Arendals Tidende Magasin uke 47 - nr 87

Arendals Tidende magasin

HELG

Uke 47 2019 | Nr. 87 | 14. årgang

ARENDAL FÅR NYTT INNVANDRERRÅD:

Skal høre alle og sørge for å bli hørt Pris: 20 kr

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 47 2019

3

Vi lager AT-Helg til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Innhold

Julenissens verksted på Krøgenes?

Ansvarlig redaktør Grete Helgebø | Mob: 466 97 805 gah@arendalstidende.no

Kulturredaktør (Permisjon) Linda Dyrholm | Mob: 974 39 024 ldy@arendalstidende.no

16-21

Journalist Helene Walle | Mob: 916 06 201 hwa@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen | Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Inspirasjon til juleforberedelsene

Frilansjournalister Journalist | Olav Svaland | post@arendalstidende.no

Produksjon

24-25

Grafisk designer / Layout Maria Åsheim | Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Annonser |

annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

Forsidefoto: Grete Helgebø

Faste spalter

Sjuke mannfolk Heljeprat Side 6-7

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 47 2019

Abonnement:

40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Leder

Fra arkivet Fem år siden

Vi er ikke like I Arendal har vi en rekke grupper med ulike behov, og når travle hverdager med jobb, middag og fritidsaktiviteter skal gå ihop er det lett å glemme hvor mange forskjellige personer vi har rundt oss og hvordan litt ekstra hjelp kan bidra til å la dem leve ut sitt fulle potensiale.

Helgas magasin lar deg blant annet bli kjent med kommunens hjelpemiddellager på Krøgenes som for noen er rene julenissens verksted. Her har de løsninger for alt fra barn som ikke kan gå, men vil drive med idrett, til eldre som gjerne vil rydde ut av oppvaskmaskinen alene til tross for at kroppen ikke samarbeider like godt som før. Mindre alvorlige handicap kan naturlig nok også pønskes ut løsninger for, både for dem som er satt ut av midlertidig sykdom og dem som trenger hjelp hele livet gjennom.

Et annet verktøy for å hjelpe dem som trenger litt drahjelp for å komme seg inn i majoritetssamfunnet er innvandrerrådet. Det er 13 år siden dette rådet ble etablert for å sørge for at innvandrere til Arendal skal bli hørt i saker som berører dem, og derfor bygge bånd mellom kommunens politikere og innvandrere. Forrige uke ble de fem ikke-politiske medlemmene som skal sitte i rådet valgt, og i dette magasinet kan du bli kjent med hver enkelt av dem og lese om hva slags engasjement de har for å gjøre det lettere å være innvandrer i Arendal.

Få også med deg ukas heljeprat som fortviler over kombinasjonen av man-flu og influensasesong, våre tips til juleforberedelsene hvor du denne uka får kakeoppskrifter, vårt lokale kryssord og vår lokale kviss.

God helg og god lesing!

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

Forrige uke kom nyheten om at sykehusbassenget i Arendal ble stengt på grunn av bakterier, og det er lite trolig at det vil åpnes igjen. Slike saker om sykehuset er langt fra nytt, og for ganske nøyaktig ti år siden var det sykehuset som herjet f­ orsidene i Arendals Tidende. Den gang var det ett år siden Frp-politiker Ingrid Skårmo hadde trukket seg fra sykehusstyret i protest, og i Arendals Tidende fortalte hun om det hun mente var et terrorvelde, om munnkurv og om hvordan sakene var kløktig lagt frem sånn at de nærmest var ferdig behandlet innen de kom til styrets bord.

Ti år siden

Potet i front Heljemat Side 26-27

Lokalt kryssord og kviss Side 28-29

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

For fem år siden skrev Arendals Tidende om slakter Høgeli som for aller siste gang forberedte kjøtt til byens innbyggere til jul. Høgeli drev mange år som slakter i Blødekjær, og etter at han kastet inn årene for å gå av med pensjon har også slakterforretningen på Myrene lagt ned. Nå er det ikke lenger noen form for slakteri i Arendal.

5

Heljeprat Faste ansatte og frilansere i ­Arendals ­Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukas skribent: Grete Helgebø

Høysesong for man-flu November er lang, kjip, mørk og vanskelig nok i seg selv å holde ut. Med syke mannfolk på toppen av det hele blir det fristende å tyvstarte på julekalenderen.

Det begynner å bli et alvorlig problem. Du vet hvordan man etter å ha levd sammen med ektefellen en del år, kjenner de fleste reaksjonsmønstre og merker på hele din egen kropp hva som snart skal komme ut av den andre? Vel, sånn er det for meg: Et host og jeg eksploderer innvendig som et lemmen. Kan noen finne opp en kur mot man-flu? Vær så snill.

Stakkars meg

Jeg tror de fleste kommer til et punkt i forholdet hvor man har kranglet de fleste krangler ferdig. Allerede før krangelen har starta vet du hvem som går seirende ut av det ene og andre temaet. Og du er smertelig klar over at livet sammen er et slags minesveiper-spill hvor utkrangla bombefelt er om å gjøre å unngå. Sånn har jeg det når ektefellen nyser eller hoster. Da vet jeg hva som er i ferd med å skje. At skuldrene snart skal heise seg stakkarslig opp samtidig som hendene og bena blir helt fullstendig blytunge og slepes mot gulvet. At det blir umulig å kikke opp eller gi noen respons når jeg prøver å få kontakt. At hvert host skal leves ut og kjennes på til det fulle. At hverdagslogistikken blir en fullstendig enmannsjobb. Og ikke minst: At ferdig utsnytede snytepapirer skal ligge på kjøkkenbenken, mellom sofaputene, i bukselommene og på stuebordet.

Jeg vurderer å slutte i jobben for å forske på en kur mot manflu, og jeg mener det oppriktig ville gjort verden til et bedre sted å leve.

Ikke alene

En fattig trøst er at jeg vet jeg ikke er alene. Jeg kan knapt si sykt mannfolk til mine kvinnelige venner og

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 47 2019

kolleger uten at en drøss lignende historier øser ut av munnene deres. Ei jeg kjenner har slitt med scenebetennelse i mange år, men da mannen fikk vondt i skuldra en gang erklærte han at det var en særdeles alvorlig scenebetennelse. Det var angivelig omtrent som om han ble innlagt på akuttavdelingen. En lege fortalte meg en gang om en mann som kom inn i ambulanse, og ble sendt hjem etter grundige undersøkelser med instruks om å drikke varm te. Her om dagen var en kollega syk, men da hun nevnte for mannen at hun hadde måttet gå hjem fra jobb, kjente han at han faktisk var så syk at han måtte gå og legge seg. Igjen sto hun med ansvar for barn, middag og legging.

Ei anna holder på å eksplodere hver gang mannen hoster. Han hoster nemlig så stille og forsiktig at ingenting kommer opp, for ikke å trigge hodepinen eller raspe i halsen. Resultatet er pinglete og lavmælt hosting i ett sett og en familie som ikke fungerer. Jeg kjenner meg igjen her også.

«HOST ORDENTLIG OG BLI FERDIG DA MANN!»

Ombud

Her på kontoret har vi en ivrig ildsjel som er veldig opptatt av å støtte opp om menn med man-flu. Et slags man-flu-ombud. Han har lest noe forskning som tilsier at menn har lavere smerteterskel enn kvinner, og hver gang noen kommer på jobb og forteller om syke mannfolk tilbyr han seg å rykke ut med våt klut, spybøtte, hårholding og skuldermasasje.

Den forskningen han viser til finnes absolutt. Noen har forska seg frem til at kvinner og menn har ulik

smerteterskel. Noen har også forska seg frem til at terskelen er lik. De lærde strides.

Paradoks

Jeg innser, og kan for all del ta litt selvkritikk på, at denne heljepraten så langt ikke er skrevet i like­ stillingens tegn, men når det kommer til kjønn og helse er ikke det så farlig. Omfanget av forskning på

Illustrasjonsfoto: colourbox

kvinnesykdommer satt opp mot for eksempel potensmidler for menn er et soleklart eksempel på at noen utspill i kvinners favør er helt nødvendig. Forskning på kvinnesykdommer er ekstremt nedprioritert sammenlignet med forskning på mannsproblemer som impotens. En rapport fra Kilden kjønnsforskning som kom ut i fjor viser for eksempel at kvinnesykdommer og kvinners helse blir lavere prioritert i forskningen

enn typiske sykdommer og helseproblemer menn støter på.

Noen trøstende ord?

Denne heljepraten burde kanskje vært avsluttet med en rekke fine ord til min utkårede. Rett og slett for å veie opp for at jeg har hengt ham ut på det groveste når han selv mener han er på sitt mest sårbare, men ærlig talt:

Jeg orker ikke. Med barnehagebakterier og en sykdom som avløser en annen har november blitt så lang at jeg i et svakt øyeblikk har tyvstarta på ett-­åringens julekalender. Det finnes for all del noen smilefelt i vårt minesveiper-spill, ikke bare bombefelt, men det får bli tema en annen gang. Kanskje tålmodigheten er opparbeida til å klare det etter to hostefrie uker. Utpå vårparten med andre ord. Kanskje.

7

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 47 2019

Fem stemmer for alle verdens land En stemme fra Polen, en fra Iran, en fra Syria, en fra Tyrkia og en fra Palestina skal de neste fire årene gjøre så godt de kan for at alle innvandrere i Arendal skal bli bedre hørt og bedre integrert.

GRETE HELGEBØ | gah@arendalstidende.no

ARENDALS NYE INNVANDRERRÅD: F.v.

Eman, Dorota, Ahmad, Engin og Shahla skal få selskap av to politikere i innvandrerrådet for de neste fire årene.

Foto: Grete Helgebø

9

Ahmad Faiz Zahrawi Alder: 33 år

– Hvor kommer du opprinnelig fra?

– Syria – Hva har du gjort, og engasjert deg i, siden du kom til Norge?

– Sammenlignet med andre byer er Arendal ikke en veldig stor by og selvom det er noe som man kan engasjere seg i, er det ikke så mye å velge av. Siden jeg kom hit har jeg prøvd å engasjere meg i nesten alle aktivitetene som jeg kunne finne. En del av aktivitetene får man vite om på skolen (Arendal voksen­ opplæring), og den andre delen handler om å finne selv som for eksempel frivillig arbeid.

– Hvorfor mener du innvandrerrådet er viktig?

– Det er som å spørre hvorfor trenger vi politikk? Og svaret på begge er at hver person trenger å ha en stemme som alle andre slik at folk som brenner for samme sak kan samles og utveksle meninger om denne saken. Da er demokrati i gang for å si det enkelt. Hovedpoenget er å se etter løsninger til utfordringene innvandrere har.

– Opplever du at det er mye rasisme i Arendal, og hvordan kan vi jobbe mot det?

– I Arendal er det ikke så mye rasisme som jeg vet om. Etter min mening er rasisme bare et produkt av uvitenhet derfor hvis folk vet mere om hverandre og prøver å forestille den andre personens situasjonen, ville rasisme gått ned veldig fort.

– Hvorfor stilte du til valg i innvandrerrådet?

– Grunnen til at jeg stilte til valg er at jeg har lyst til å forme framtiden og endre en del ting som jeg mener kan forberedes. Med andre ord gjøre en forskjell – Hvordan var det for deg å komme til Arendal fra et annet land?

– Å flytte fra Syria til Arendal og Norge generelt var utfordrende. Utfordringene inneholder at man må lære et nytt språk fra begynnelsen. Man må lære den nye kulturen, og man må finne venner og finne sin plass i samfunnet og det er kanskje det som er mest utfordrende.

– Hvilke kommunale saker mener du innvandrer­rådet kan bidra positivt til?

– Det er vanskelig å si eksakt hva innvan­ drerrådet kan hjelpe med, men det som jeg kan si med 100% sikkerhet er at innvandrere er en ekstra energi som Arendal by kan dra nytte av.

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 47 2019

NYVALGT: De fem innvandrerne får selskap av to bystyrerepresentanter i innvandrerrådet for Arendal i 2020

Den mørke og regnfulle høstkvelden utenfor står i sterk kontrast til det yrende livet inne i bystyresalen en mandags kveld i november. Over hundre mennesker er møtt opp, og 16 personer har meldt sin interesse for kveldens hovedmål. Nemlig å velge fem flerkulturelle innbyggere i Arendal som sammen med to bystyre­ representanter skal danne innvandrerrådet. Og hva er egentlig et innvandrerråd?

Jo, det er ganske enkelt en gruppe mennesker som skal diskutere og finne løsninger på problemer innvandrere i Arendal møter, og komme med innspill til politikerne, sånn at innvandreres perspektiv på sakene ikke blir glemt. Innvandrerrådet i Arendal ble stiftet i 2006 og siden da har de tatt stilling til saker som kantiner i skolene, psykososialt miljø i skoler og barnehager, organisering av spesialundervisning, tiltak i barne­ vernet, fritidstilbud og leksehjelpsordninger.

Rekordengasjement

Denne mørke høstkvelden er det flere som møter opp for å stemme på representanter til innvandrerrådet enn det noen gang tidligere har vært. De blir o­ ppfordret til å stemme på tre damer og to menn, og å sørge for at flest mulig forskjellige nasjonaliteter blir med i utvalget. Ved kveldens slutt er Dorota Krogsrud fra Polen, Ahmad Zahrawi fra Syria, Engin Acar fra Tyrkia, Shahla A. Bahrami fra Iran og Eman Adel fra Palestina valgt

til rådet. Ingen av dem kjenner hverandre fra før, og Arendals Tidende inviterer dem til å møtes et par dager senere for å fortelle hva nettopp de kan bidra med når det gjelder å gjøre hverdagen som innvandrer i Arendal bedre.

Første møte

En etter en dukker de opp til møtet i Arendals Tidendes lokaler. Regnet som har vært så altfor tilstedeværende i Arendal de siste ukene har tatt en bitteliten ferie, og de hutrer og hilser på hverandre samtidig som de stiller seg pent opp for å bli tatt bilde av. De har aldri møtt hverandre før rådsvalget et par kvelder tidligere, og er like opptatte av å bli kjent med hverandre som å fortelle avisas lesere om seg selv.

– Hvor lenge har du bodd i Norge, spør Dorota til Engin.

Når han på overraskende godt norsk svarer litt over ett år, høster han skryt fra sine nye rådskollegaer. Skryten som kommer fra Shahla varmer nok ekstra godt, hun har nemlig bodd i Norge i over 40 år, og kjenner det samfunnet Engin jobber for å bli en del av.

Praten går engasjert mellom de fem, og Ahmad tar raskt ordet. For ham er det veldig viktig å snakke om at innvandrere som kommer til Norge skal komme raskt ut i jobb.

– Voksne som kommer hit fra andre land har ikke

Eman Shweki Alder: 35 år

– Hvor kommer du opprinnelig fra?

– Jeg er fra Palestina.

– Hva har du gjort, og engasjert deg i, siden du kom til Norge?

– Jeg lærte språket de tre første årene etter at jeg kom inn i Norge. Jeg har deltatt i mange aktiviteter som f.eks Røde Kors.

Jeg meldte meg frivillig i moskeen for å gjøre aktiviteter for barn, og nå er jeg en del av moskeutvalget. Jeg jobbet som assistent på skole og barnehage. Nå studerer jeg på videregående som barne- og ungdomsarbeider.

og 2021.

alltid mot til å begynne på nytt og studere. Det er van­ skelig for noen, og lett for noen. Når de kommer inn i et arbeidssamfunn kan de bruke språk og få kontakt med nordmenn. Mange har mye erfaring hjemmefra, og de mister mye tid hvis de skal ta hele utdanningen sin på nytt. Jeg kjenner mange som går på skolen og tar fagbrev uten å være motiverte for det, det må vi være ærlige på. Kommunen mister mye penger på at folk studerer noe de ikke egentlig har lyst til å studere. Det hadde vært bedre å komme rett ut i arbeid, sier han.

Shahla sier seg enig i at det er trist at folk studerer noe de ikke er motiverte for, men med 44 år på baken som såkalt «utlending» i Norge har hun noen råd.

– Mitt råd er å ikke miste tiden. Det beste er å bare ta et fagbrev, for da har du noe å vise til når du kommer til Norge. Ikke gå for en doktorgrad for det tar en evighet, tro meg, det er hardt arbeid å studere i Norge.

Hun ser på Engin som har jobbet som data­ administrator og lærer i Tyrkia.

– Hvis du for eksempel har vært lærer kan du kanskje ta noe pedagogikk, så kan du komme inn på en skole og kanskje studere videre mens du jobber. NAV kan ikke dra jobber opp av lomma til oss som kommer hit, det er lille Arendal vi er i og mulighetene er begrenset.

Startstreken

Dorota fra Polen vil også korrigere utspillet litt. Hun

Foto: Valentina Osmanaj Hoxhaj

mener nemlig de som kommer til Norge må være innstilt på å rykke tilbake til start.

– Vi må vite at når vi kommer til Norge starter vi på nytt, da må vi beherske norsk godt for å være en god arbeidstaker for de som skal gi oss jobb. Det er en lang prosess, vi må bare akseptere det, jobbe, jobbe, jobbe og stå på. Det er mange gode arrangementer for innvandrere, som for eksempel folk møter folk.

Voksenopplæringen gjør en god jobb med for eksempel introduksjonsprogrammet. Vi må gå ut og snakke med mennesker, det er veldig vanskelig i begynnelsen. Jeg har vært der, men vi må komme oss ut for å bli inte­ grert, sier hun.

Engin svarer at han er helt enig i at innvandrere selv må ta ansvar for å bli integrert, men han tror også at NAV må sette krav til dem som kommer hit. Engin er selv, i likhet med Ahmad og Eman, flyktning, og han poengterer at når man kommer som flyktning til Norge er det lett å bli både nedstemt og ufokusert. Han sier man gjerne har familie i hjemlandet og bekymrer seg for deres sikkerhet, at man har venner og familie som er på flukt, at man skal prøve å lære seg et helt nytt språk og at alt dette skal skje mens man ofte er helt alene og uten nettverk i det landet man kommer til. Da sier han det er lett å havne i en situasjon hvor man blir sittende hjemme, fremfor å gå ut og gjøre seg kjent i sitt nye land, og derfor mener han det må stilles krav til dem som kommer hit.

– Hvorfor mener du innvandrerrådet er viktig?

– Først fordi vi har mange innvandrere og innvandrer­ organisasjoner, ingen «majoritets­politikere» kan kjenne eller se hvilke saker som treffer disse grupper.

Vi trenger det ­ perspektivet, i alle saker.

Og innvandrerrådet hjelper til, tar dialog, politiske saker ut til innvandrere. Forklarer på en annen måte, kanskje grundigere, og kan komme med tilbakemelding til bystyret direkte. Innvandrerrådet kan være en positiv og effektiv måte å sikre bedre integrering av innvandrere. Også gjennom samarbeids­ partner og ulike dialogtiltak og arenaer.

– Opplever du at det er mye rasisme i Arendal, og hvordan kan vi jobbe mot det?

– Generelt kan jeg ikke si det norske folk er rasistiske. Men det er noen mennesker som representerer seg selv, men veldig få.

– Hvorfor stilte du til valg i innvandrerrådet?

– Jeg har interesse av å integrere ­utlendinger i det norske samfunnet og gjøre det mer effektivt – Hvordan var det for deg å komme til Arendal fra et annet land?

– Familiegjenforening – Hvilke kommunale saker mener du innvandrer­rådet kan bidra positivt til?

– Alle saker. Min hjertesak i forrige periode var at vi skårer lavt på levekårsundersøkelser.

Og av de fattige, er det innvandrere som har minst i vår kommune. Derfor ville jeg at innvandrer­rådet skulle skrive en uttalelse til bystyret.

11

– Jeg synes ikke det må være opp til oss selv. NAV eller voksenopplæringen må bestemme at vi skal møte opp et sted, sier han.

For lang tid

Engin har kun bodd i Norge i omtrent ett år, han forteller at han begynte å lære norsk for seg selv da han kom til Norge. Han bodde på asylmottak og fikk beskjed av UDI om at han ikke hadde rett på norskkurs.

Han er fortvilet over at ting ikke settes i gang raskere for dem som kommer til Norge og bruker seg selv som eksempel.

– I Tyrkia har jeg jobbet som nettverksadmini­ strator, dataadministrator og lærer. Jeg vet hvordan det fungerer der, men jeg vet ikke hvordan det fungerer i Norge. Derfor vil jeg ut på en arbeidsplass. Jeg vil ikke ha penger for det, men jeg må se hvordan det gjøres i Norge. Jeg har bedt NAV om dette for fire måneder siden, men ingenting har skjedd. Da jeg kom til Norge ville jeg lære norsk, men jeg fikk ikke norskkurs. Jeg vil ikke sitte hjemme og ta penger fra NAV, men jeg kunne ha gjort det i fire-fem-seks år hvis jeg ville. Derfor må vi komme i gang, og NAV må sette krav.

Engin mener dessuten at innvandrerrådet kan jobbe med å lage en plass der innvandrere og nordmenn kan møtes. Han sier det er mange tilbud man kan gå på som innvandrer i Arendal, men at man ofte bare møter andre folk som også snakker dårlig norsk, og da blir det vanskelig å lære.

– Jeg går for eksempel på Kirkens bymisjon, men jeg snakker bare med innvandrere. Jeg snakker med Eman, eller Ahmad. Hun har ikke erfaring til å rette på meg, og jeg har ikke erfaring til å rette på henne.

Så vi går bare og snakker dårlig norsk med hverandre, og tror vi snakker veldig godt norsk. Vi gjør mange feil, men skjønner det ikke. Vi trenger noen som kan si at hvis du snakker sånn er det feil, eller at hvis du sier det kan det oppfattes feil, ler han.

Knivsegg

Eman er fra Palestina og går på skole for å bli helseog omsorgsarbeider. Hun har to barn og forteller om en evig overveiing mellom norsk og arabisk kultur.

– Vi har filmkveld hjemme, og da pleier vi å se norske filmer. Her om dagen satte vi oss ned for å se film, og jeg trodde vi skulle sette på en norsk film. Da sa barna mine: «Nei, mamma. Vi snakker norsk på skolen. På gata. Og når vi er hjemme hos andre. Når vi er her

Dorota Krogsrud Alder: 41

– Hvor kommer du opprinnelig fra?

– Polen

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 47 2019

16 VILLE: Uvanlig mange stilte til valg når innvandrerrådet for de neste to årene skulle velges i Arendal.

hjemme kan vi snakke arabisk og se arabisk film».

Hun forteller historien for å illustrere at det å være innvandrer er en evig overveining mellom kulturen fra hjemlandet og kulturen i Norge. En måte å bygge bro mellom innvandrergrupper og det norske sam­ funnet tror hun kan være å sørge for informasjon om hva offentlige instanser som familiekontor, barnevern, politi, NAV og skattekontoret egentlig gjør. Da kan

tilbudene bli lettere å bruke, og å henvende seg til.

– Jeg er bestyrer i moské, og jeg vet at alle som hører om barnevern blir veldig redde. Kanskje vi kan invitere for eksempel til treff med barnevern. Vi har gjort det i moskeen, og det hjelper at vi snakker sammen, sier hun.

– En bro

Etter en times tid med ivrig prat over bordet kjenner

– Hva har du gjort, og engasjert deg i, siden du kom til Norge?

– Jeg gikk på Voksenopplæring der jeg lærte språk og samfunnskunnskap. Voksenopplæring gjør veldig bra jobb for innvandrere. Jeg tok også MOT-klassene hvor det var mer avansert språk­ opplæring og de fokuserte mye på å argumentere og være kritiske til det vi leser eller hører. Fra Polen har jeg en mastergrad i statsvitenskap så jeg har alltid hatt interesse for politikk og samfunn.

– Hvorfor mener du innvandrerrådet er viktig?

– Jeg er glad at Arendal har innvandrerrådet. Det er et viktig verv. De kan være en viktig brobygger mellom innvandrere, politikerne, voksenopplæringen, Nav og andre instanser og organisasjoner. Innvandrerrådets sin rolle er å øke graden av inkludering i begge retninger, informere politikere og innvandrere, spre budskap og drøfte problemer som innvandrere møter på veien til integrering og prøve å finne hjelpemidler som kan gjøre dette lettere for alle parter.

Voksenopplæringen var med på å raskt øke min forståelse og interesse for norsk politikk og samfunnsspørsmål, hvordan systemet fungerer her med regler og lover. Jeg forsto tidlig at jeg må lete etter anledninger til å gå ut av huset, engasjere meg og være sosial for å møte andre nordmenn. Så jeg jobbet som frivillig sosial kontakt på Margretestiftelsen der jeg øvde norsk språk med beboerne, jeg gikk på kveldsskole på Folkeuniversitetet, hadde språkpraksis i Arendal kommune ved Eurekasenteret og politisk sekretariat, var med på demokratisk kafe på biblioteket, og var heldig som ble tatt opp i mentorprogrammet til Soroptimistene.

– Opplever du at det er mye rasisme i Arendal, og hvordan kan vi jobbe mot det?

– Jeg har ikke opplevd så mye rasisme her i Norge personlig, men jeg får av og til informasjon om at det kan forekomme. Her må vi lytte til varslere og ha en lav terskel for å snakke om slike ting. Informasjon og god kunnskap er alltid ett godt verktøy for å bryte ned barrierer og forebygge misforståelser som kan lede til konflikter.

– Hvorfor stilte du til valg i innvandrerrådet?

– Jeg er samfunnsengasjert. Jeg vil være med å påvirke positivt til at alle innbyggere skal ha det bra i Arendal og samfunnet generelt. Jeg her selv opplevd

Engin Acar

Alder: 40

– Hvor kommer du opprinnelig fra?

– Tyrkia – Hva har du gjort, og engasjert deg i, siden du kom til Norge?

– Jeg har dessverre reist fra mottak til mottak de første 10 månedene. I løpet av denne tiden har jeg studert å lære språk meg selv. Etter jeg fikk opphold kom jeg til Arendal. Nå prøver jeg å være i samfunnet gjennom frivillige organisasjoner, for eksempel natteravn er en av dem og natteravn er en fantastisk opplevelse for meg. I tillegg prøver jeg å finne en bedrift for språk og jobbpraksis. Jeg ønsker å finne en jobb og stå på egne beina mine.

Foto: Valentina Osmanaj Hoxhaj

Eman, Dorota, Ahmad, Engin og Shahla hverandre litt bedre. I løpet de de neste fire årene skal de bli enda bedre kjent, når de diskuterer sak for sak hvordan de kan gjøre det enklere å være innvandrer i Arendal og hvordan de kan knytte innvandrere, politikere og nordmenn tettere sammen.

mellom innvandrere og politikere. Vi må bidra og prøve å påvirke. Jeg synes det er viktig å vise innvandrere at de har stemmerett, at de kan bidra og at de blir hørt. Jeg håper det skal hjelpe til å gi bedre inkludering, sier Dorota til slutt.

– Noen må gjøre denne jobben med å være ei bro

en periode med tilpasning og integrering med det norske samfunnet og det har gitt meg mange erfaringer. Jeg er sterk i troen på at dette har gitt meg kunnskap om barrierer og utfordringer som innvandrere kan møte på veien til integrering og hvordan de kan takle dette. I innvandrerrådet vil jeg få enda mer kunnskap fra innvandrere av alle nasjonaliteter og kunnskap fra norske politikere og samfunn slik at min kompetanse og positive påvirkningskraft kan bli enda bedre.

– Hvordan var det for deg å komme til Arendal fra et annet land?

– Det er ikke så lett. Man møter mange barrierer og må begynne nesten på nytt. Selv om jeg også snakker engelsk så er den største barrieren språket. Man kan ikke oppnå mye hvis man kan ikke kommunisere ordentlig med andre. For å kunne få en grei jobb så er det utrolig viktig å kunne snakke bra norsk! Ellers så er det jo en stor utfordring sosialt med å skaffe seg nye venner og nettverk. Også her er det viktig med en jobb hvor en må prate med andre mennesker i løpet av dagen slik at norsk språk og sosial kontakt utvikles. Jeg har vært heldig å bli kjent

med mange hyggelige mennesker her, men jobbsituasjonen er fremdeles vanskelig.

– Hvilke kommunale saker mener du innvandrerrådet kan bidra positivt til?

– Min største bekymring er arbeidslivet og arbeidsmarkedet her i Arendal. Arendal Voksenopplæring gjør en fantastisk jobb ved å passe på nyankomne til vår by i det første og viktigste steget som er å beherske norsk språk og grunnleggende samfunnsforståelse. Men de største utfordringene begynner ofte etter skolen da det er vanskelig for oss innvandrere å finne en jobb. Jeg håper vi kan finne nye og gode løsninger sammen med politikerne som gjør det lettere å oppnå god integrering og økte muligheter på arbeidsmarkedet. Vi må se på hvilke tiltak som virker og hvilke som ikke gjør det og kanskje mulighetene for å øke jobb samarbeidet med både offentlig og privat sektor. Å skape arenaer hvor folk fra med forskjellig ­nasjonalitet og kulturell bakgrunn kan møtes er også viktig for å bryte ned barrierer og oppnå forståelse og integrering.

– Hvorfor mener du innvandrerrådet er viktig?

– Dette er en flott mulighet som ikke alle innvandrere har i Norge. Innvandrere kan representere interessene sine på den mest direkte måten til bystyret. Den norske staten og regjeringen gjør mye jobb for å integrere innvandrerne i det norske samfunnet. Men på grunn av kulturelle og tradisjonelle forskjeller er det noen problemer som ikke ligger tydelig for «ekte nordmenn». Innvandrerrådet kan være «talerøret» for flere som er nye i Arendal.

– Opplever du at det er mye rasisme i Arendal, og hvordan kan vi jobbe mot det?

– Jeg har snakket med mange venner om rasisme i Arendal, men veldig få av dem mente at det er litt rasisme her og det er helt normalt tror jeg. Noen venner er litt bekymret for at de tenker at de skal oppleve litt rasisme i jobbsøknader.

– Hvorfor stilte du til valg i innvandrerrådet?

– Hvorfor ikke? Jeg kunne ikke la være å ta denne muligheten. Det er mange problemer og utfordringer for innvandrere. Jeg ønsket ikke å være en del av problemet, men en del av løsning. Det er bedre å være i Innvandrerrådet enn å være hjemme og å være sofavelger.

– Hvordan var det for deg å komme til Arendal fra et annet land?

– Jeg har bodd i Istanbul for 12 år. Omtrent 20 millioner mennesker bor der og det var helt kaos for meg. Arendal er ikke så stor ikke så liten. Du kan finne det meste du ønsker. Jeg likte det mye. Folk i Arendal er veldig hyggelige og hjelpsom. Mange takk.

– Hvilke kommunale saker mener du innvandrerrådet kan bidra positivt til?

– Kommune vil at innvandrere blir integrert veldig fort. Pga forksjellige utfordringer er det ikke så lett å bli integrert for alle. Innvandrerrådet bør være forbildet og veileder for dem som opplever de utfordringene. Dessuten er narkotika felles problem for barn og barn er felles poeng for hele samfunnet.

Vi kan jobbe sammen med kommune og sivile samfunnet for å finne løsninger som inkluderer alle(!) barn.

13

ved Utlendingsdirektoratet. Etter fire år her i Norge, brøt revolusjonen ut i Iran. Jeg er bahá’í, og på grunn av intensivering av forfølgelsen av bahá’íene i Iran, var det verken mulig eller trygt for meg og min mann å dra tilbake. Dermed etablerte vår lille familie på to seg her i Norge.

Shahla A. Bahrami Alder: 65 – Hvor kommer du opprinnelig fra?

– Iran – Hva har du gjort, og engasjert deg i, siden du kom til Norge?

– Jeg kom til Norge 1975. Etter å ha lært norsk og tok eksamen filosofikum ved Blindern begynte jeg å studere: engelsk litteratur, fagoversette norsk/engelsk, etter et opphold med å gifte meg og få barn tok jeg bedriftsøkonomi og sist tok jeg master i erfaringsbasert ledelse. Jeg har i disse 44 årene vært selvstendig næringsdrivende, jobbet som tolk både for innvandrerkontoret i Kristiansand og Nidarkretsen/Arendal flyktningekontor, etablerte tolketjenesten i Arendal flyktningkontor, har jobbet frilans som tolk og har vært oversettelseskonsulent

Vi har bodd mange steder i Norge, de siste 31 årene i Arendal. Jeg har vært engasjert i: innvandrerrådet i Kristiansand, Samarbeidsrådet for Tro og Livssyn for Agder i Kristiansand, FN sambandet i Kristiansand, Soroptimistklubben både i Oslo og i Arendal og iransk kvinnegruppe i regi av Røde Kors i Arendal. I alle disse årene har jeg vært meget engasjert i bahá’í samfunnet i Norge både nasjonalt og lokalt, blant annet jobbet jeg frivillig i 16 år for Norsk Bahá’í Institutt hvor det ble tilbudt kurs for barn, juniorungdom, ungdom og voksne, åpent for alle.

– Hvorfor mener du innvandrerrådet er viktig?

– Dette rådet kan spille en viktig rolle i å skape arenaer hvor både innvandrere og nordmenn kan møtes for å lære og kjenne hverandre. Hvor man kan ta opp kulturelle og samfunnsmessige spørsmål i tillegg til å smake mat fra mange land.

– Opplever du at det er mye rasisme i Arendal, og hvordan kan vi jobbe mot det?

– Hovedårsaken til hvilke som helst av fordommer, det være seg, religiøse, rasemessige, politiske eller nasjonale er mangel på informasjon og feilinformasjon. Disse fordommer må gis avkall på og Innvandrerrådet kan ha et godt bidrag. Det kan skape fora for dialog både blant innvandrergrupper og innvandrergrupper og nordmenn for å eliminere misforståelser og tegn på fordommer.

IKKE UNISONT: De nyvalgte medlemmene til Arendal innvandrerråd er langt fra enige i alt de snakker om, og diskuterer ivrig.

Foto: Grete Helgebø

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 47 2019

– Hvorfor stilte du til valg i innvandrerrådet?

– Da jeg leste første ledd i mandatet for dette rådet som sier: «Innvandrerrådet skal fremme forståelse og kontakt mellom minoritetsspråklige og det offentlige ved å være et forum for diskusjon av problemstillinger som etniske minoriteter møter.

På den måten kan rådet forebygge diskriminering og fremme etnisk likestilling.», tenkte jeg at jeg kan bidra noe her.

– Hvordan var det for deg å komme til Arendal fra et annet land?

– Som sagt har jeg bodd mange steder her i Norge. Jeg kom faktisk først til Oslo hvor jeg bodde i fire år. Som en 21 åring er, var jeg nysgjerrig og søkende. Siden mitt kjennskap til Norge og til det norske samfunnet var nærmest null, alt var nytt.

Etter hvert det jeg erfarte til og med kulturelle sjokk som jeg opplevde ga meg en viktig lærepenge.

Man bør se på ting med fordomsfrie briller og vurdere selv om det passer i det «sømmelige» adferdsmønster eller ikke.

– Hvilke kommunale saker mener du innvandrerrådet kan bidra positivt til?

– Jeg synes innvandrerrådet kan fortsatt bidra positivt til følgende punkter i mandatet: 1. Gi kommunen råd i saker som angår befolkningen med minoritetsbakgrunn 2. Være et samarbeidsorgan og bindeledd mellom minoritetsbefolkningen, kommuneadministra­sjonen og politikerne 3. Ha funksjon som brobygger og fremme mangfold og integrering 4. Rådet skal være pådriver for å få innvandrere til å delta aktivt i lokalsamfunnet

15

Spesialtilpasset ned til hver ­minste detalj Lageret på Krøgenes er fylt opp av hjelpemidler. Alt fra rullestoler til minicrossere, krykker og leseluper. Sammen skal hjelpemidlene bidra til at folk med utfordringer får leve så normale liv som mulig.

HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

I et grått lager på Krøgenes tilbringer Jan Øyvind Evensen dagene sine. Han og kollegene sørger for at blinde, døve og lamme mennesker fortsatt kan bo og leve hjemme. Jan Øyvind er avdelingsleder på Kommunalt hjelpemiddellager på Krøgenes.

Til sammen er de tretten ansatte som jobber for å dekke hjelpemiddelbehovene til alle i Arendal, og det er en stor jobb. Det siste året har de lånt ut 30.000 hjelpemidler, og med eldrebølgen i vente er det ingen grunn til at antallet ikke skal fortsette å øke. Avisa blir med inn på lageret for å se på alt det et hjelpemiddel kan være.

Spesial

– Mye av det vi deler ut er spesialtilpasset. En rullestol er ikke bare en rullestol. Den er tilpasset på lengde, etter ryggsøyler og etter hvilken side man lener seg mest mot når man sitter. Vi bygger om hele stolen og spesialtilpasser der det er nødvendig, sier lederen.

Vi sitter inne på hans kontor. Det er mandag og en travel dag. De aller fleste er ute på oppdrag. Mannen med det korte, lyse håret og skjeggstubbene begynner raskt å fortelle om alt de driver med på Krøgenes. Den største gleden er å vite at de hjelper andre.

Korttid

På Krøgenes låner de ut hjelpemidler til de som trenger det i mindre enn to år. Er det brukere som trenger hjelpemidler på mer langvarig basis og over to år, er det NAV Hjelpemiddelsentral som tar seg av det.

– Det er stor forskjell på oss og hjelpemiddel­ sentralen, men det er mange som blander. Vi hjelper dem som for eksempel har falt på glattisen og trenger rullestol eller krykker i noen uker eller måneder. Det er likevel vi som leverer ut alle hjelpemidler, også de som kommer fra sentralen, sier Evensen.

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 47 2019

MYE: Fordelt på tretten ansatte leverer hjelpemiddellageret ut cirka 30.000 hjelpemidler i året, og antallet er stadig økende. I løpet av de siste tre årene har forespørselen etter hjelpemidler økt med hele 30 prosent, ifølge avdelingsleder Jan Øyvind Evensen.

17

SJEKK: Asbjørn Svensen, som til daglig jobber med velferdsteknologi, stikker innom for å sjekke at hjulene på minicrosseren sitter greit på.

Han retter seg litt opp i ryggen, og spør om vi skal gå ut på lageret og se. Det gjør vi. Ut av kontoret, bort en liten gang og gjennom en dør kommer vi til det store lageret. Hyller på hyller, stappfulle av hjelpemidler som krykker, doseter, rullatorer og rullestoler som står på rad og rekke mellom hyllene.

Jan Øyvind beklager rotet, og forklarer at de akkurat nå holder på å bygge om og gjøre plass slik at en større lastebil kan komme inn porten, så den skal kunne ta

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 47 2019

med seg flere hjelpemidler om gangen. Jan Øyvind viser med armene hvor stor plass de har behov for slik at lastebilen kan komme inn, og slik at de kan lukke porten mens de laster den så de holder kulda ute.

Verksted

Grunnen til at de nå bytter til en større lastebil er et mye større behov enn for få år siden, på tre år har antall utleverte hjelpemidler økt med hele 30 prosent,

ifølge avdelingslederen. Vi rusler litt tilbake igjen.

Mens vi går bortover peker Jan Øyvind til hver side.

– På denne siden står det ting som kommer fra sentralen, på den andre siden er det ting vi eier, og som vi låner ut. Her inne er verkstedet, sier han og peker inn på et lite rom.

Her henger det alt mulig slags verktøy på en av veggene. Hammere, skrutrekkere og skiftenøkler i alle slags størrelser. På en annen vegg henger det

ORDTAK: «Sammen kan vi» er ordtaket til hjelpemiddellageret, noe Jan Øyvind synes passer utrolig bra til deres bedrift. Både med tanke på alle brukerne de møter, og alle de har inne på arbeidspraksis.

DELER: Et lite knippe av alle smådelene som finnes inne på lageret.

reparasjoner som skal til. På minicrosseren er blant annet bytting av dekk en av tingene de bistår med.

Er det snakk om større reparasjoner eller noe som haster, anmoder Arendal kommune på nettsidene sine om å ta kontakt med hjelpemiddelsentralen i NAV.

Nesten gratis hyller, fulle av allslags småting de kan behøve når de skal reparere noe. På midten står det en liten rampe, og på den en mørkeblå minicrosser med armlener, handlekurv og beinstøtter.

Asbjørn Svensen, som til daglig jobber med velferds­ teknologi, stikker innom for å dobbeltsjekke at alt er som det skal med det store hjelpemiddelet. På Krøgenes reparerer de nemlig også, hvis det er enkle

Dårlig syn, hørsel, bevegelseshemming, ulykker eller andre ting kan gjøre at du trenger et hjelpemiddel for å fungere optimalt. Kanskje trenger du en stol som kan heises opp for å rekke opp til overskapene på kjøkkenet, eller kanskje du trenger leselupe for å kunne lese en bok. Da hjelper de ansatte så godt de kan, og tilrettelegger så langt det går. Prisen for å låne midlertidige hjelpemidler er en egenandel på rundt 125 kroner hver tredje måned. Og grunnen til at det koster litt, er for å sørge for at hjelpemiddellageret får tingene sine tilbake igjen.

– Vi slet litt med at folk ikke leverte tilbake utstyret, men nå har det blitt mye bedre. Det er ikke mange kronene det er snakk om, men det er likevel nok til at folk heller leverer tilbake enn å måtte betale for en ny leieperiode. Før måtte vi purre mye. Det hender vi må gjøre det nå også altså, men ikke så ofte som før, smiler han.

– Kjører dere mest ut med hjelpemidlene, eller er det mange som kommer hit og henter?

– Mange henter, faktisk. Etter at vi innførte et gebyr på utkjøring på 125 kroner, ville mange komme hit i stedet, smiler han.

Jan Øyvind har sett mye når han har vært ute og levert produkter. Når et hus skal tilrettelegges for et handicap dukker utfordringer man aldri før har tenkt på opp, små ting som dørterskler det kan være vanskelig å komme over eller en dør det kan være litt vanskelig å komme gjennom med rullestol.

19

TILPASSET: – En rullestol er ikke bare en rullestol, sier avdelingslederen. Ofte tilpasses de til kundens behov, basert på ryggsøylen og hvordan de normalt sitter.

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 47 2019

TUNGVINT: Jan Øyvind forteller at en av utfordringene når de kjører ut hjelpemidler er alle bakkene i Arendal kommune.

Hvis det passer seg, gir han og de andre ansatte gjerne beboerne noen tips og råd til hvordan de enkelt kan fjerne noen av fallgruvene.

– De fleste ønsker jo å bo i eget hjem, men de trenger en trygghet for å klare det. Utfordringen er at mange boliger i Arendal ikke er tilrettelagt for at eldre kan bo der. Det er viktig å minne voksne mennesker på at de må tenke fremover før de er for gamle til å gjøre noe med det. Å fjerne dørterskler er en veldig enkel måte å minske snublefarene på. Vi som jobber her får jo litt røntgensyn på hva som kan gjøres, sier han og ler så godt av sine egen nerdefaktor at det rister i hele kroppen.

Men det er ikke bare boligene som er litt krøkkete.

Eldre kan godt fikse og ordne så mye de vil inne i huset, men på utsiden er det også en utfordring.

Jan Øyvind ler igjen og viser med armene hvordan utkjøringene deres arter seg.

– Opp og ned, opp og ned, opp og ned. Det er så ufattelig mange bakker i Arendal kommune.

Han retter seg litt opp i ryggen og får en mer alvorlig mine. Det er tross alt ikke så morsomt at noen eldre er redde for å gå på utsiden av sitt eget hjem.

– Det aller viktigste er å skape en bevisstgjøring rundt hvordan voksne mennesker vil ha det i alderdommen sin. Vil de leve i en gate med mange bratte bakker, eller i et hus hvor det ikke er mulig å komme seg rundt med rullestol?

Teknologi

Utdeling, utkjøring og reparering av hjelpemidler er ikke det eneste de ansatte har å henge fingrene i. Det er også disse menneskene som har ansvar for alt av velferdsteknologi til hjemmeboende i kommunen, blant annet er det folka på hjelpemiddellageret som drifter alle de 750 trygghetsalarmene som er plassert ut. I tillegg driver de transporttjeneste, hvor

de frakter funksjonshemmede til og fra alle kommunale dagsentere.

Jan Øyvind smiler og lyser opp da han blir spurt om arbeidskraften de får fra Ellengård Aktivitetssenter, som er et tilbud til mennesker med funksjonshemminger. Han har selv jobbet på aktivitetssenteret tidligere, og er glad for at han fortsatt får ha noe med de og gjøre. Lageret får også hjelp fra folk som gjennom Proflex eller Durapart ønsker å være utplassert hos dem i kortere perioder.

– Den hjelpen er veldig fruktbar for oss. Brukerne fra Ellengård er hos oss to dager i uka. De vasker hjelpemidler, presser papp og hjelper til med å hente inn hjelpemidler. Det gir en ekstra dimensjon i lunsjen å ha de her, det er så mye godt humør, smiler han før han legger til: – Jo flere vi kan samarbeide med, jo mer beriker det arbeidsplassen vår.

Det er mye som beriker arbeidsplassen på Krøgenes.

Jan Øyvind er glad for at alle ansatte har en klar intuisjon om at de skal gjøre hverdagen bedre for befolkningen i kommunen, ikke bare med å dele ut hjelpemidler, men også ved å være et medmenneske.

Den siste fasen i livet er noe de ansatte er ekstra opptatt av. Da er det viktig at brukerne har det godt, og de strekker seg langt for å få det til. Er det noen som vil reise hjem fra sykehjem eller sykehus og oppholde seg hjemme de siste dagene sine, skal de ansatte hjelpe så godt de kan.

– Er det noen som ringer og ber om noen hjelpemidler klokken tre en fredag ettermiddag, sier vi ikke nei. Da hiver vi oss rundt og ordner det så fort vi klarer, smiler han.

– Jeg håper og tror at vi på hjelpemiddellageret har et godt rykte. Jeg er så utrolig stolt av mine ansatte, som gjør så godt de kan for at alle skal ha det godt, sier avdelingslederen.

21

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 47 2019

Bilferie med

Bak lukkede dører med

Granerevyen

•

Som leser av Arendals Tidende får du dette helt spesielle lesertilbudet. Du kan få mer informasjon og bestille alle reisene på www.happydays.nu ved å inntaste reisekoden «TMNORGE». OBS! Hjemmesidens tekst er på dansk, men prisene er norske!

Vinterferie i Himmerige 8 dage på 4-stjernet hotel i Lam, Bayerischer Wald Pris pr. person i dobbeltværelse Opholdet inkluderer: • 7 overnatninger • 7 x champagnebrunch NOK • 7 x 4-retters middag/buffet • Kaffe og -kage Pris uten reisekode NOK 4.749,• Velkomstcocktail • Adgang til tennis, badminton m.m.

• Aktivitetsprogram for voksne med guidede vandreture, vandgymnastik m.m.

4.449,-

5 nætter 3.199,-

Børnerabat 1 barn 0-2 år gratis 3 børn 3-15 år ½ pris

Hotel Sonnenhof HHHH fekte Den per

en j u l e gi lagv lede

som v har alt den som

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Fredag 17. januar Lørdag 18. januar Fredag 24. januar Lørdag 25. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Lyder det tillokkende med vinterferieforkælelse i luksuriøse rammer – så er det 4-stjernede hotel et oplagt bud på årets skiferie for hele familien. Her bor I kun 20 km fra World Cup-området Großer Arber i sydtyske Bayern, hvor det alpine skiføre godt kan måle sig med Østrigs, men hvor prisniveauet og afstanden hertil gør det til et fornuftigt alternativ. Samtidig har I base i noget nær himmerige: Jeres hotel ligger på adressen Himmelreich, og det kan meget vel symbolisere den eksklusive standard: Værelser med balkon, badekåber

til både børn og voksne, skøn wellnessafdeling og indendørs såvel som udendørs opvarmet poolområde: Her kan I godt glæde jer til at lune jer med næsetippen oven vande i den frostklare luft, mens I nyder panoramaet over de uendelige skov- og bjerglandskaber.

Ankomst Søndage 12.1.-22.3.2020.

Kurafgift maks. EUR 1,50,- pr. person pr. døgn.

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Barnerabatt v. 2 voksne. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr NOK 99,-.

Ring

800 61 005

Åbent hverdage kl. 9-17.

Weekend & helligdage kl. 10-14.

www.happydays.nu

Husk reisekoden: «TMNORGE» ved bestilling

Teknisk arrangør:

23

Frem mot jul gir vi deg forskjellige tips til juleforberedelsene her i Arendals Tidende, og denne uka står julekaker for tur.

Enkle oppskrifter på julebakst Her får du tre enkle oppskrifter på julekaker du kan lage sammen med barna.

HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

Bergenske kakemenn En kjempeenkel og veldig god oppskrift. Lag deigen gjerne dagen i forveien, og la den stå kaldt i kjøleskapet frem til den skal brukes. Disse kakemennene blir myke inni og sprø utenpå. Oppskriften gir cirka 50 hvite kakemenn.

Ingredienser 175 g margarin 350 g sukker 2 dl vann 3 ts hornsalt 800 g siktet hvetemel Slik gjør du: Smelt margarin i en kjele og avkjøl. Bland margarin, sukker og vann i en bolle, sikt oppi hvetemel og hornsalt og rør deigen jevn. Dekk bollen med plast og la den hvilke i kjøleskap i minst to timer. Kjevle ut deigen til cirka en halv centimeters tykkelse og stikk ut figurer. Stekes på 180 grader i åtte til ti minutter. Avkjøles på rist.

Oppskrift er hentet fra Mills.no

Sjakkruter En type julebakst som er både gøy og lett å lage. Den krever litt presisjon og tid for å få sjakkrutene fine og firkantete, men vel verdt det når de kommer ut av ovnen. Smaken av kakao og vanilje gjør sjakkrutene til en slager. Oppskriften gir cirka 50 sjakkruter, alt etter hvor store du lager dem.

Oppskriften er hentet fra Det søte liv, men fremgangsmåten er annerledes.

Det søte liv sin er enklere, men med denne holder rutene seg bedre sammen.

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 47 2019

Pepperkaker Disse pepperkakene er myke og saftige, og fulle av smak. Pynt gjerne pepperkakene med en blanding av melis og eggehvite, og konditorfarger om barna ønsker det. Pepperkakene holder seg lenge i tett kakeboks. Oppskriften gir cirka 50 pepperkaker.

Slik gjør du: 300 g smør 300 g sukker 3 dl sirup ½ ts malt nellik 2 ts malt ingefær 2 ts pepper 2 ts malt kanel 2 egg 4 ts natron 900 g hvetemel

Slik gjør du: Bland smør, sirup og sukker i en kjele. Varm til sukkeret er smeltet, og bland inn nellik, ingefær, pepper og kanel. Avkjøl blandingen og rør inn egg. Ha i natron og sikt nesten alt hvetemelet oppi, og rør alt sammen til en deig. Den skal være ganske klissete. Hell røra over i en bolle, strø resten av hvetemelet over og sett den i kjøleskap. La den stå minst to timer, gjerne over natten. Kjevle deigen til cirka 3 mm tykkelse og stikk ut figurer. Stekes på 175 grader i cirka ti minutter. Avkjøles på rist.

Oppskrift er hentet fra matprat.no

Ingredienser 250 g hvetemel 100 g melis 180 g smør 2 ts vaniljesukker 1 ss bakekakao Slik gjør du: Bland mel og melis. Smuldre inn mykt smør til det blir

en jevn deig. Del deigen i to, og kna inn vaniljesukker i den ene og bakekakao i den andre. Trill så ut de to deigene til pølser. Når du har en brun og en hvit pølse, like lange, skjærer du pølsene i fire på langs, slik at du har åtte lange remser. Så begynner presisjonsarbeidet.

Ta en hvit remse og legg på et bakepapir, pensle den ene siden med vann og legg inntil en brun. Så pensler du på toppen av disse, og legger oppå en hvit og en brun

remse, så det blir et sjakkmønster. Pensle vann mellom disse to også. Legg bakepapiret over og form pølsen til en firkant. Sørg for at den er firkantet og cirka lik på alle fire sidene. Gjør det samme med de fire siste remsene.

Legg så pølsene i kjøleskapet i minst en halvtime, da er de lettere å kutte. Skjær firkanter på cirka en halv centimeters tykkelse, og stek på 175 grader i cirka ti minutter.

Avkjøles på rist.

25

HeljeMat

Endelig i hovedrollen

Sprø hasselback-poteter med eggeplomme, pepperrotrømme, rogn og gressløk Ingredienser (2 personer) 6 mellomstore matpoteter (Asterix fungerer godt) 4 dl andefett eller nøytral olje 6 spiseskjeer rømme 1 bit pepperrot 1 liten bunt gressløk 100 g sikrogn, løyrom eller annen rogn 2 eggeplommer 1 sitron salt Fremgangsmåte Skrell potetene, og kutt dem i tynne skiver med kutt

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 47 2019

som ikke går tvers igjennom. Bunnen skal holde potetene de sammen. Legg dem så over i en bolle, og la dem få skylle seg under rennende, kaldt vann i 20 minutter. Kok opp en kjele med godt saltet vann, og la potetene forvelles i 5–8 minutter. Løft dem forsiktig ut, og sett dem på et brett med kjøkkenhåndkle eller tørkepapir. La alt vannet renne av og potetene bli avkjølt.

Løft potetene ut av det varme fettet. La dem få renne av seg overflødig olje på tørkepapir. Salt dem lett med fingersalt.

Sett potetene i en brødform eller annet egnet form, og slå over varm olje eller andefett. Bak dem i ovnen på 180 grader til de er gylne og sprø, eventuelt kan du fritere dem i en liten kjele i fettet.

Topp potetene med rømme, rogn og finkuttet gressløk.

Pisk sammen rømme med revet pepperrot til en luftig krem, som smakes til med salt og sitronsaft.

Skill eggeplommer og knus dem lett sammen.

Drypp på eggeplomme som saus.

Hasselbackpoteter er ofte tilbehør, men trives like godt med å spille førstefiolin.

Even Ramsvik / NTB

Hasselbackpoteter kunne de fleste av oss gjerne spist mye oftere! Ved å gi dem hovedrollen øker kanskje sjansen for at de dukker opp i tankene når vi pønsker på forretter, fingermat og snacks?

Opprinnelig ble altså hasselbackpoteter skapt som garnityr, av den svenske kokken Leif Elisson fra Värmland. Han jobbet som kokkeelev på «Hasselbacken» i Stockholm. Potetene ble skåret på den gjenkjennbare måten – som er selve genistreken ved det hele – og deretter toppet med smør, brødrasp og mandelflak. I ukas rett så fyller potetene en større rolle, som selvstendig fingermat, forrett eller snacks. Oppskriften kan selvsagt også brukes som «i gamle dager» – altså som tilbehør som følger et stykke fisk eller kjøtt.

Visuelt sett er hasselbackpotetene både unike og vakre – med de finsnittede skivene, som er gylne og sprø og kun holdt sammen av en samlet bunn. Tilberedt på denne måten forteller poteten deg at den er smaksrik, knasende sprø og har en myk, mør kjerne. Med andre ord, den er alt man vil en potet skal være.

Som garnityr er hasselbackpoteter godt til det meste.

Bruker du dem som forrett, snack eller fingermat, kan de toppes med stort sett alt du liker. Husk at det er en fordel å tilføre noe fedme, i form av majones eller rømme. La gjerne smakene på toppingen sparke litt fra seg med tanke på intensitet, salt og syre – det har potetene bare godt av.

Det er noe vakkert over håndverket også. Det kan være lurt å bruke en god, skarp kokkekniv og helst et par spisepinner eller lignende. Plasserer du en spisepinne på hver side av poteten før du begynner å kutte, slipper du uhellet med at kniven sklir helt igjennom bunnen og deler poteten.

POTETRETTENES KONGE: De sprø, gylne hasselbackpotetene fortjener mer oppmerksomhet.

FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

FRA HVERDAG TIL FEST: Helt vanlige poteter kan bli til festmat med enkle grep.

FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Jeg blir alltid besatt av at potetskivene skal sprike mest mulig, ettersom de blir ekstra sprø hvis det kommer luft imellom dem. Men siden poteter inneholder så mye stivelse, vil skivene gjerne lime seg sammen igjen idet du setter dem i ovnen. Mitt triks er å la potetene ligge i en bolle først, der de skylles i rennende kaldt vann.

Deretter forveller jeg dem i godt saltet, kokende vann.

Slik får man trukket ut en del av stivelsen, samtidig som saltet trenger helt inn i poteten – og herligheten er helt klar til å stekes gyllen og sprø.

Stjernekokken Even Ramsvik (34) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri.

Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn.

Even Ramsviks bok «Ny Norsk Mat» ble kåret til Årets beste kokebok i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Knut-Espen Misje underviser vinkelnere ved Kulinarisk Akademi, og holder også vinkurs for folk flest. Han er medforfatter på flere kokebøker. Viner importert gjennom Terroir Wines, som han er medeier i, vil ikke bli omtalt i denne spalten.

FOTO: Kent Skibstad / NTB scanpix

Swartland svinger opp Sør-Afrika er et vinland som virkelig er i vinden. Et godt kjøp derfra er Mother Rock Force Celeste 2019.

Knut-Espen Misje / NTB

Bakte poteter med rømme og sikrogn trenger en lys og frisk drikkepartner i form av hvitvin, musserende vin eller et leskende øl. Potetene i seg selv har en rund og lett jordlig smak som løftes av feit, syrlig rømme og salt, mild sikrogn.

Jeg lander på en vellaget hvitvin, og tenker umiddelbart på et vinland som FOTO: Produsenten har imponert meg en stund nå, nemlig Sør-Afrika. Siden avviklingen av Apartheid har dette landet vært gjennom en kvalitetsrevolusjon utenom det vanlige. Landet her mange meget gode vindistrikter langs kysten i sør, og vinene derfra har blitt veldig godt mottatt av vindrikkere og kritikere den siste tiden.

Et av områdene som leverer høy kvalitet til fordelaktig pris, er Swartland. Swartland er et stort område som strekker seg 20 mil nord for Cape Town. I nord er jordsmonnet sandholdig, i sør består det hovedsakelig av granitt eller skifer.

Swartland har også mange vinmarker med gamle vinstokker. Mother Rock Force Celeste Chenin Blanc 2019 (varenr. 3694501, kr 179,90, bestillingsutvalg) er et av prosjektene til den etter hvert meget anerkjente vinmakeren Johan Mayer. For ordens skyld skal det nevnes at denne vinen før het Force Majeure. Vinen er laget av druer fra en vinmark som ble plantet i 1980 ved Paardeberg.

Chenin Blanc trives godt i det granittholdige jordsmonnet her. Druene høstes når de har frisk syre og moderat sukkermodning, og vinen produseres med minimal intervensjon. Kun en liten mengde sulfitt tilsettes ved flasketapping.

Denne vinen hører hjemme i den gode delen av naturvinskategorien. Den er tidsriktig uklar i fargen og har et duft- og smaksbilde av ungdommelig fruktighet med en lett urtete og jordlig undertone. Dette er i samme register som retten, noe som legger grunnlaget for harmoni mellom mat og vin.

Vi nyter ren frukt, flott balanse, god intensitet og lang ettersmak, og det er ingen tvil om at vi her har fått høy kvalitet til en moderat pris.

Flasken bør ikke lagres for lenge, så her er det bare å kjenne sin besøkelsestid.

27

SPILL OG MORO KRYSSORD Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no HAR STAR TET OPP

MERK

INVI TERER

RØKT SIDE FLESK FERD

PIKE NAVN

ER ANI MANGA

TRE

MIDJE

Tore Jørgensen

HJELPEBÅT ALV OKSY GEN

URETT

UNION BLANDE UT

MUKKE

ELV GUTTE NAVN

TRAL LET

INSTRU MENT

ORDNER

NEON LEDER

TRÅKK

TIDSROM SVIMMEL

KLINE MAMMA

DYP

GLI

SNÅL BLUS SET ÅP NINGEN

ELV

UTLØP KEIS ERNE PREPO SISJON

MERKE

TONE

TRUE STAT I ASIA SLEKT NINGENE

AULA STRIKS

PIKE NAVN

LUKE

VINNE UTROP MO DERNE SOLO

STO FERD

MÅLTID

CAMP HOLDE MUNN

GARN

TRYGLE

DUNST MERKE

HAVN

YTRE SIKT

UTROP

ELV DRIKK

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 47 2019

OM SLAG REIR DANSK NAVN

HOL LAND

FLOTT

STJERT

LIDELSE

KJENT MANN

HUMRER

TØRR TONE

STIRRE

LIK SYNGE SPILL

GLANS

GUTTE NAVN

MOBBE

MUNN TAK

SLØSES SNUTER

TEN DENS

TEVLING

DEMPE

LEDD

PSYKE

SALGS STEDER PLAGG

TILBUD

KOSELIG

FARGE

SALGS STEDER

DUMME

HESTE HÅR

LABBE FASE

FISKER PIKE NAVN

ARTIK KEL

ALDER

PLANTE

LIKE

UNG HEST

ORGA NISA SJON

UJEVN FISK

TALL BEVE GER

FUGL

TREV

RE SPEKT

KOM MUNE

SMÅ SLEDER

SLEKT

BETY

ASTAT

EKSI STERER

FOR ENER TALL

VAR PRE STERER

ARTIK KEL

TRENER

BLÅ ØYDE

VITAL LØSE MIDDEL

SPILLER

SKIKKE LIGE

LIKE

FEIRER 40 ÅR

STRØM

SIDE

FRUKT

FIKK PALLPLASS I SIDDIS BRASS FESTIVAL I STAVANGER

LURE

GUTT KAR TONGEN

DRIKKE SKRED

TRÅD

KRIBLE

REPTIL

MINNE

4 2

15. Lån

Midtøsten

LØSNING 17. Forsyne Dagens 11. kryssord Fest 18. Skrin

13. Hund 14. Partall 8. Alskens 9. Innat 10. Apne 12. Sau 16. På fornavn med

13. Båt 15. Kreditt 17. Utruste 18.

Syeske 1. Føderåd 7. Gir Vannrett: Loddrett: 1.9.LolMedfødt 2. Insinuere 8. All mulig 10. Stans i Husdyr 13. Appelsindel 3.åndingen Vekne 4.12. Øren 5. Rena 6. Erstatte 15.

Lån 17.

Forsyne 18.

Skrin 7. Damaskus 11. Party 13. Bisk Loddrett: Haha 2. Antyde 14. Åtte 16.1.Dus

16. På fornavn med

til hva den en gang var. Hvilken idrett?

2. En lokal gård fikk forrige uke en nasjonal utmerkelse for å skape en vellyket LØSNING Dagens kryssord bedrift på bygda. Hvem delte ut prisen?

3. Hvor mange medlemmer sitter i kommunens Vannrett: 1.innvandrerråd?

Livøre 7. Donerer 4. De har et stort lager på Krøgenes, som har blitt mye mer synlig med den 8. Alskens 9. Innat 10. Apne 12. Sau nye veien. Hvem hjelper de?

13. Båt 15. Kreditt 17. Utruste 5. Hvilket lokalt band feirer 50 år i disse dager?

6 2 4 3 8 1 5 7 9

3 5 8 7 2 9 6 4 1

2 8 3 1 7 5 9 6 4

9 4 5 2 6 8 3 1 7

7 6 1 9 3 4 8 2 5

8 7 3 4 2 9 6 5 1

4 8 6 7 9 5 1 2 3

7 5 3 6 1 4 9 2 8 7 2 9 1 3 6 5 4 8

4 2 8 7 5 9 6 3 1 3 5 1 8 4 2 7 6 9

1 3 4 5 2 8 5 7 8 2 7 9 3 6 9 4 6 1

NÅDELØS MIDDELS 3 5 2 6 8 9 4 1 5 7 1 8 3 7 1 4 9 5 7 6 7 6 2 9 9 2 4 3 5 6 8 7 6 3 4 9 1 9 4 2 5 1 8 5 2 2 3 8 7 1 6 4 4 7 1 8 2 7 1 6 9 3 5 9 8 4 3 5 6 2 3 8

4 5 6 1 7 3 8 2

9 7 2 5 4 8 3 6

8 6 3 2 9 4 1 3 4 8 6 1 7 5 5 7 2 9

9 2 6 8 1 3 8 1 2 7 3 5 5 9 4 6 7 4

7 9 5 4 3 5 6 2 1 6 4 8 9 3 2 1 8 7

4 7 2 6 8 1 7 9 5 3 9 4 6 8 3 2 1 5

Løsninger finner du på side 31

MIDDELS 8 4 5 1 3 1 9 7 7 6 2 9 5 8 6 4 1 9 4 5 2 3 7 6 4 7 1 2 9 5 8 3 6 2 3 8

LØSNING

Bildet er tatt et sted i Arendal. Ser du hvor det er?

18. Syeske

Kan du dette?

Loddrett: Insinuere 1. Hvilken norsk sanger synger på engelsk om1.å Lol dra2. hjem til jul?

2. En monark som har slått en enorm3.tidsrekord er aktuell på strømmetjenesten Vekne 4. Øren 5. Rena 6. Erstatte Netflix om dagen. Hvem handler serien om?

7. Damaskus 3. På mandag ble nye læreplaner lansert med en11. storParty følge13. for Bisk nynorsk som skriftspråk. Hva skjedde?

14. Åtte 16. Dus 4. Morten Hegseth fra VG har satt et til nå ganske ukjent tema på dagsorden, som Stortinget skal ta stilling til i desember. Hva? 5. Hvem ble sett av 900.000 tv-seere og stakk av med seieren i Skal vi danse forrige helg?

LØSNING

VANSKELIG 1 2 5 6 9 9 6 3 1 4 7 8 4 2 5 2 3 9 5 6 5 7 6 8 1 4 1 8 3 7 8 4 2 9 3 3 9 1 7 8 6 5 7 4 2

2 7 8

3 5 1 8 4 2 7 6 9

9 6 1 8 2 3 5 4 7

6

8 3 9 1 4 6 7 5 2

1

1 4 2 5 8 7 3 9 6

4

5

NÅDELØS 3 5 2 6 8 9 1 7 6 7 4 5 2 4 3 9 9 6 7 3 1 8 5 2 4 2 8 1 7 1 6 8 5 3 9 4

8

1 4

7 2 9 1 3 6 5 4 8

9

15.

Lån 17. Forsyne 18.

Skrin Loddrett Vannrett Loddrett: 1. Føderåd1. Haha 2. Antyde 1. Haha 3. 7.BliGirsvakere 4. Susete2. Antyde mulig 3. Bli svakere 5. 8.ElvAllpå Østlandet 6. Rembursere 9. Medfødt 4. Susete 7. Hovedstad i Midtøsten 11. Fest 10. Stans i åndingen 5. Elv på Østlandet 13.

12.Hund Husdyr14. Partall 6. Rembursere 13.På Appelsindel 16. fornavn med 7. Hovedstad i

Vannrett: 1. Livøre 7. Donerer 8. Alskens 9. Innat 10. Apne 12. Sau 13. Båt 15. Kreditt 17. Utruste 18. Syeske 3. Bli svakere 4. Susete Loddrett: 1. Lol 2. Insinuere 5. Elv på Østlandet 6. Rembursere 3. Vekne 4. Øren 5. Rena 6. Erstatte 7. Hovedstad i Midtøsten 11. Fest 7. Damaskus 11. Party 13. Bisk Har du fulgt med i avisa?

13. Hund 14. Partall 14. Åtte 16.

Dus 1. To idrettslag gjør om dagen en iherdig innsats for å bygge opp igjen en idrett

4 8 6 7 9 5 1 2 3

4 2 8 8

DAGENS KRYSSORD Loddrett Vannrett

Vannrett: 1. Livøre 7. Donerer Arendals Tidendes heljekviss

2 9 7 3

9

5 2

DAGENS KRYSSORD

7 NÅDELØS 3 Vannrett: 1. Føderåd 9 7. Gir 4 8. All mulig 9. Medfødt 10. Stans 3 2i åndingen 12. Husdyr 13. Appelsindel 7 2 15. Lån 17. Forsyne 18. Skrin 9 1. Haha12. Antyde Loddrett: 9 3. Bli 7 svakere 3 4. Susete 4 5 5. Elv på Østlandet 6. Rembursere 87. Hovedstad i Midtøsten 11. Fest 4 13. Hund 14. Partall 116. På fornavn med 2 LØSNING6Dagens7 kryssord 8

4 2 8 7 5 9 6 3 1

7

3

5

8 7 3 4 2 9 6 5 1

Hvor er dette?

3

3 4 5 2

3

13. Appelsindel 15. Lån Forsyne 917. 1 7 8 18. Skrin

Tirsdag 19. november

2 5

VANSKELIG 1 2 5 6 9 9 6 3 1 4 7 8 4 2 5 2 3 9 5 6 5 7 6 8 1 4 1 8 3 7 8 4 2 9 3 3 9 1 7 8 6 5 7 4 2

4 9 7 8 3 5 6 2 6 1 1 4 7 9 5 1 8 5 2 3 6 7

4

5 8. All mulig 6 9. Medfødt 1 10. Stans8i åndingen 12. 8 Husdyr 7 9

7 5 3 6 1 4 9 2 8

5 6 2 7 3 1 3 9 1 4 7 9 5 2 6 5 1 7 6 2 8 5 2 4 9 4 5 3 8

7

9 6 1 8 2 3 5 4 7

7

8 3 9 1 4 6 7 5 2

3

UKE 47 - 2019

3 4

1. Føderåd 1. Haha 7. Gir 2. Antyde 4 3 8. All mulig 3. Bli svakere 9. Medfødt 4. Susete 8Loddrett5 10. Stans i åndingen 5. Elv på Østlandet 1. Haha 12. Husdyr 6. Rembursere 62. Antyde 13. Appelsindel 7. Hovedstad i 3. Bli svakere 15. Lån Midtøsten 4. Susete 11. Fest 3 på Østlandet17. Forsyne 5. Elv 18. Skrin 13. Hund 56. Rembursere 2 14. Partall 7. Hovedstad i 16. På fornavn med 1 Midtøsten 211. Fest 4 Vannrett: 1. Føderåd 7. Gir 13. Hund 8. All mulig 9. Medfødt 10. Stans i 314. Partall 8 16. På fornavn medåndingen 12. Husdyr 13. Appelsindel

1 4 2 5 8 7 3 9 6

2 9 1 6 5 7 9

2 7 9 1 6 5 7 6 9 4

NÅDELØS 3 5 2 6 8 9 1 7 6 7 4 5 2 4 3 9 9 6 7 3 1 8 5 2 4 2 8 1 7 1 6 8 5 3 9 4

1 9 4 5 3 4 7 1 9 5 SUDOKU 6 2 3 8 Middels MIDDELS VANSKELIG 5 1 3 9 6 7 6 2 9 8 4 5 6 1 9 4 5 8 3 4 8 4 7 1 9 5 3 9 1 7 6 2 3 8 7 VANSKELIG Nådløs NÅDELØS 3 9 6 8 4 7 9 8 9 7 3 4 8 8 4 3 9 1 7 1 7 NÅDELØS 3

1 9 4 5 7 3 3 4 4 7 1 9 5 6 2 Sudoku 6 - PrintGenerator 2 3 8 4 5 Vanskelig VANSKELIG 2 7 4 3 8 4 6 9 6Vannrett 8 5 Føderåd 5 1 8 1.

4 7. Gir 6

For de minste 1. Hvilket tvillingpar synger disse strofene fra en julesang: “Jeg blir varm når jeg ser at gatene glitrer mer og mer, jeg fylles av ro og vet her er det godt å bo”?

2. Og hvilken by kommer disse guttene fra?

3. Hva kalles et hus for hester?

4. Hva heter søstrene i Frost-filmene?

5. Hva er den største øya i Arendal?

29

LØSNING

6 8 3 7 1 4 9 5

3 4 9 6 8 2 1 7

1 2 5 8 3 9 7 4

7 3 4 2 9 6 5 1

8 6 7 9 5 1 2 3

2 9 1 3 6 5 4 8

5 1 8 4 2 7 6 9

https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/ New/client/sudoku-printer/

2/6

koselige jule- og nyttårsturer med god stemning og flotte opplevelser

julemarked i krakow julemarkedscruise kiel 1.-4.desember Kr. 4690,- 2.-4.desember Kr. 2390,julemarked flensburg & lübeck julemarked vilnius

8.-11.desember Kr. 5190,- 8.-11.desember Kr. 4290,-

nyttår i gdansk nyttårscruise københavn 29.des.-1.jan Kr. 4890,-

29.des-1.jan. Kr. 3890,-

spennende påsketur

opplev en anderledes påske med nye turvenner

påsketur langs donau påskecruise i middelhavet 2.-13.april Kr. 16990,3.-11.april Kr. 10990,påsketur gardasjøen med verona påsketur gdansk 5.-13.april Kr. 10790,-

6.-10.april Kr. 5590,-

påsketur til krakow & warszawa påsketur historiske berlin 8.-14.april Kr. 8190,7.-11.april Kr. 6390,vintervarme og vårturer turer med buss, fly & cruise

langtidsferie thailand langtidsferie sør-spania

19.jan.-10.feb. Kr. 21990,- 22.jan.-13.feb. Kr. 13990,-

karibia-jamaica-belize 25.jan-6.feb Kr. 12990,-

eksotiskcruise fra dubai 26.jan.-7.feb. Kr. 12990,-

øy malta mandelblomstring albir livsnyternes 6.-16.februar Kr. 10590,11.-18.mars Kr. 8290,-

NATURSKJØNNE MADEIRA barcelona 24.-30.mars Kr. 8990,22.-26.mars Kr. 6590,-

deilige mallorca cruise -albania & santorini 13.-21.april Kr. 8790,-

17.-25.april Kr. 9990,-

italias blomsterriviera vårtur til unike krakow 20.-25.april Kr. 6890,21.-25.april Kr. 5890,-

amalfi & capri blomstringstur holland sorrento, 21.-27.april Kr. 8890,24.april-1.mai Kr. 9390,costa calida -spanias varme kyst kroatiske juveler 24.april-1.mai Kr. 7990,- 25.april-2.mai Kr. 8390,praha toscana med elba praktfulle 5.-12.mai Kr. 9290,6.-12.mai Kr. 7990,hansabyenKr.riga ukjente8.-15.mai skatter makedoni a & albania 10.mai-13.mai 5290,Kr. 8990,kaliningrad bratislava & wien 18.-22.mai Kr. 5990,22.-27.mai Kr. 7190,-

www.dagaasbo.no - 37 15 70 31

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 30 Arendals Tidende helgeutgave uke 47 2019

Foredrag ved Jan Ove Aslaksen

“POSTKORTHISTORIE FRA TVEDESTRAND OG OMEGN” Tirsdag 26. november kl. 19.00 Kr 50,- inkl. kafe og munke

LØSNING ­ARENDALS ­TIDENDES HELJEKVISS

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no MERK

R

RØKT SIDE FLESK FERD

B E R

N

ER ANI MANGA

D O R Y

HJELPEBÅT ALV

N E F A S

DRIKKE SKRED

D

E

GUTT KAR TONGEN

Tore Jørgensen

P O D E

STRØM

E L

L E

TRAL LET

S A N G

UNION BLANDE UT

A U S T ELV GUTTE NAVN

P O

FRUKT

LIKE

R

ASTAT

A T

UJEVN FISK

R U

ORGA NISA SJON

L O

I

V E

EKSI STERER

E R

RE SPEKT

R E

TRÅKK

PLANTE

Har du lest avisa?

1. Innebandy 2. Innovasjon Norge 3. Fem innvandrere og to bystyrerepresentanter 4. Hjelpemiddellageret hjelper personer med behov for tilrettelegging for å fungere godt i hverdagen 5. Fatal

N D R E

A G D E R KOM MUNE

R E R

FOR ENER TALL

I

TRÅD

Ø V E R

N A

BLÅ ØYDE

UKES 47 K Y- 2019 L I E VAR PRE STERER

MUKKE

TRENER

LURE

R A S SIDE

FIKK PALLPLASS I SIDDIS BRASS FESTIVAL I STAVANGER

OKSY GEN

FEIRER 40 ÅR

L

MIDJE

B A C O N

URETT

I

TRE

SKIKKE LIGE

ALDER

S Å

Kan du dette?

1. Maria Mena – Home for Christmas, 2. The Crown, om britiske dronning Elisabeth 3. Karakteren i sidemål fjernes 4. Forbud mot homoterapi 5. Aleksander Hetland

U

HESTE HÅR

M A N

FARGE

U

For de minste 1. Marcus og Martinus 2. Trofors i Nordland 3. Stall 4. Elsa og Anna 5. Tromøy

G

LEDD

K N Y A K T I V E E T R A S K E Tirsdag 19. november Æ T T O R G E L P N I S I N N VITAL LØSE MIDDEL

SMÅ SLEDER

TALL BEVE GER

INSTRU MENT

KRYSSORD R EDAGENS R N E R NEON LEDER

LIKE

UNG HEST

DUMME

L O F T R O E

DEMPE

MERKE

TEVLING

AULA STRIKS

PIKE NAVN

E L

I

GARN

N E T T

I

E R

A R R N M S A L

S E

LUKE

MÅLTID

L E

CAMP HOLDE MUNN

I

E R

PREPO SISJON

N

TEN DENS

T

I

S

TRUE

S

STAT I ASIA SLEKT NINGENE

N E P A

N O N I

R

MIDDELS I E R T E 8 4 E5 1D E N E I M 3 1 S9 7I 7 6 2 9 GVannrett L A N E Loddrett 5S 8 E6 4C 1. Føderåd 1. Haha 1 I 9 N4 5 7. Gir 2.FAntyde U N G 2 3 7 6 8. All mulig 3. Bli svakere G A9. Medfødt N E H 4.ASusete 4L 7 E1 2 10. Stans i åndingen 5. Elv 9 på Østlandet 5 8 3 12.

Husdyr 6.

Rembursere LØSNING SUDOKU 6 2 3 8 ARTIK KEL

GUTTE NAVN

MOBBE

KOSELIG

YTRE SIKT

DUNST MERKE

TØRR TONE

STIRRE

MUNN TAK

FLOTT

TRYGLE

2I 8 L 3 T 1 7 U 5 R 9 6 4 4 8 6 7 9 5 1 2 3 9 6 1 8 2 3 5 4 7

HUMRER

UTROP

KRIBLE

7. Hovedstad i Midtøsten VANSKELIG 11.

Fest 1 2 5 6 9 7 13. Hund 9 6 3 1 4 6 14. Partall 7 8 4 1 16. På fornavn med2 5

5 8 3 9 7 4

6 1 7 3 8 2

NÅDELØS VANSKELIG 5. Elv på Østlandet 6. Rembursere 5 2 6 1 2 7.5 Hovedstad 6 9 8 i Midtøsten 4 7 3 11.3 Fest 8 9 1 7 9 6 13.

3 Hund 1 4 14.

7 Partall 8 2 5 LØSNING DAGENS 6 7 4 5 7 8 16.

4 På 2 fornavn 5 3 6 med9 1 2 4 3 9 2 3 KRYSSORD 9 5 6 4 7 1 8 LØSNING Dagens kryssord 9 6 7 3 5 7 6 8 1 2 9 3 4 Vannrett: 1. Livøre 7. Donerer 1 8 5 2 4 1 8 3 7 9 5 6 2 8. Alskens 9. Innat 10. Apne 12. Sau 4 2 8 1 8 4 2 9 3 6 1 5 7 13. Båt 15. Kreditt 17. Utruste 7 1 6 8 3 9 1 7 8 5 2 4 6 18. Syeske 5 3 9 4 6 5 7 4 2 1 3 8 9

1 4 2 5 8 7 3 9 6

8 3 9 1 4 6 7 5 2

R

GLANS

9N7 4E6 5 1 2 9 6T 3 8 4 3E8 1 2 7 5 ELV DRIKK

I

R

LIK SYNGE SPILL

VANSKELIG 1 D2 5 6O9 R 9 6 3 1P4 7 8 4 2 5 E 2 L3 B 9 5E6 5 7 6 8R1 D O O 4 1 8 3 7 8 S4 L 2 9A3 3 9 1 7 8 6 5 7 4 2

HAVN

LIDELSE

KJENT MANN

Å6 2K 9 A7 D2 8E 4 S6

4 3 8 M 1 I5 7 9

TONE

3 5 1 1 2 S9 7E 6 3 5 8 4 9R 3 E8 6I 1 N2 4 7 5 MINNE

OM SLAG REIR

MO DERNE SOLO

E N S

N8 4D 7 E3

E7 8R 2 M5

3 4 2 9 N6 5 1

DANSK NAVN

HOL LAND

6 9 1 7I 1 B8 9N 3 L4 5 6 2 1G 5 E7 2 4 6 3 8 9

3. Bli svakere 4. Susete

Loddrett: 1. Lol 2. Insinuere

3. Vekne 4. Øren 5. Rena 6. Erstatte NÅDELØS 3 5 7.2 Damaskus 6 1 8 11.

9 Party 7 413. Bisk 8 9 14.

1 Åtte 7 416.3Dus6 5 2 6 7 4 5 2 9 1 3 8 2 4 3 9 5 1 8 6 7 9 6 7 3 8 4 2 1 5 1 8 5 2 7 6 3 4 9 4 Løsning 2 8 1 3 Hvor 7 5 9er6dette?

7 1 6 8 9 5 4 2 3 5 3 9 4 6 2 7 8 1

NÅDELØS 3 5 2 6 8 9 1 7 6 7 4 5 2 4 3 9 9 6 7 3 1 8 5 2 4 2 8 1 7 1 6 8 5 3 9 4

3 5 1 8 4 2 7 6 9

1 4 2 5 8 7 3 9 6

8 3 9 1 4 6 7 5 2

9 6 1 8 2 3 5 4 7

7 5 3 6 1 4 9 2 8

4 2 8 7 5 9 6 3 1

7 4 5 2 3 8 Vi6 sender 24 timer i døgnet!

7 1 5 Antikk Takk - 4/8 4 9 Bli med Gordon og Tore på skattejakt i bruktbutikker, på loppemarked, hos antikvitetshandlere og ekstreme 9 6 samlere. Denne gangen skal de prøve å gjøre et 2 3 kunstkupp!

8 1

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Kort og godt (matprogram) - 5/12

Våre to kokker legger ut på nye eventyr på jakt etter høstmat. Denne gangen skal de lage paté med fenalår og bacon.

Paul padler Oslofjorden - 11/13

Paul har padlet over hele verden og er kjent for sine friske og folkelige reportasjer. Nå møter han en osteteknolog.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Søstrene Kjevik

2 7 8

LØSNING

2 9 9 7 5 2 8 4 2 9 8 4 3 5 2 3 9 6 4 7 3 1 2 9 Vannrett: 4 5 2 1.8Føderåd 7 6 7.

3 Gir 5 7 6 8.7 All6mulig 4 1i 8 9 19. Medfødt 5 8 4 10. Stans åndingen 12.

Husdyr 13.

Appelsindel 8 4 2 1 2 6 5 9 3 8 15.

Forsyne 8 Lån 3 17.

4 7 6 118.2 Skrin3 9 1 Loddrett: 6 5 7 3 8 1 1.9Haha 4 2.

7 Antyde 5

7 2 9 1 3 6 5 4 8

REPTIL

2 7 8

1 6 8 9 3 7 5 2

SLØSES SNUTER

VINNE UTROP

B E

3 V6 5 2 8 4 7 3 2 O8 9 1 6 I5 4 7 1 9 8 7 3 4 2 9 6 5 1

3 7 5 1 2 4 9 6

STO FERD

ELV

R A R

https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

STJERT

13. Appelsindel 15. Lån MIDDELS 8 4 17.

5 Forsyne 1 3 6 18. Skrin

UTLØP KEIS ERNE

ÅP NINGEN

2

F

F R

D O R G E R

MIDDELS 8 S4 5 1R3 O 3 S1 9 7Ø5 7 6 2 9 8 R 5 E8 N 6 4D7 4 5M2 K 1 R9 E 2 3 7 6 9 L4 7 S 1 2E6 8 3T 4 A 9 G5 E 6 2 3 8 1

B

3

TREV

FISKER PIKE NAVN

SNÅL BLUS SET

GLI

4 2

TILBUD

M Ø R K

DYP

6 5

I

S Ø L E

LØSNING

A G E R E R S

KLINE MAMMA

J U L E M A R K E D E R

SALGS STEDER

BETY

L

1 1 4

ARTIK KEL

S K

9 7 3

N

I

8

SPILLER

R

U K E

4

I

TIDSROM SVIMMEL

1

FUGL

J U L E

SALGS STEDER PLAGG

6

ORDNER

PSYKE

https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

SLEKT

LABBE FASE

7

INVI TERER

A

PIKE NAVN

9

HAR STAR TET OPP

https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

LØSNING

LØSNING KRYSSORD

31

JULEGAVETIPS

BILLETTER OG GAVEKORT > arendalkulturhus.no > 37 00 60 60 (man–fre kl. 11–16)

FOTO Jarle I. Kvam

Gi bort en opplevelse!