Issuu

Arendals Tidende magasin

HELG

2019:

– Dere har en rett til å bestemme

Pris: 20 kr

Uke 36 2019 | Nr. 65 | 14. årgang

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

Vi lager AT-Helg til deg:

Innhold

Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Grete Helgebø | Mob: 466 97 805 gah@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Dyrholm | Mob: 974 39 024 ldy@arendalstidende.no

Journalist Helene Walle | Mob: 916 06 201 hwa@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen | Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Frilansjournalister Journalist | Olav Svaland | post@arendalstidende.no

Skal jobbe for mobbestopp

Side 10-15

Faste spalter

Prokrasti nerings Heljeprat dronning Side 8-9

Produksjon

Lakse drøm

Grafisk designer / Layout Maria Åsheim | Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Heljemat Side 34-35

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

Klarer du de lokale spørsmålene?

Kryssord og sudoku Side 36-37

Forsidefoto: Helene Walle

Trykk: Synkron Media AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Bare FORSKNING kan stoppe DEMENS

Åpent seminar om demens i Arendal - når familien får demens

Sørlandet Sykehus Arendal, auditoriet 18. september 2019 kl. 08.30-15.00 Velkommen til seminar om demens, hvor du får vite mer om sykdommen og hvordan den påvirker livet til personer som får diagnosen og deres pårørende. Vi før høre fra sykehusleger, fastleger og pårørende, og det blir mulig å stille spørsmål til fagpersoner og pårørende. Vi får høre historien til et par hvor den ene har demens, og vi får innblikk i hvordan vinneren av Demensprisen 2018, Nyskogen bo- og omsorgssenter, arbeider.

Program: 08.30: 09.00: 09.15: 10.00: 10.30: 11.00:

Registrering/kaffe/frukt Velkommen v/fylkesleder Sidsel Birkeland Skaar, Nasjonalforeningen for folkehelsen Agder Hvorfor blir det vanskelig i hverdagen når du får en demenssykdom? Lege Susanne Hernes, Sørlandet sykehus Når familien får demens, hva gjør fastlegen? Fastlege Siri Dalsmoen Berge Demens, en pårørendesykdom. Hva betyr det? Astrid Saudland, Arendal kommunes demensteam Spørrehalvtime med Susanne Hernes, Astrid Saudland, Siri Dalsmoen Berge og pårørende Berit Bulien Jørgensen

11.30: 12.00: 12.30: 13.50:

14.30: 15.00:

Lunsj Skjemt og alvor - musikalsk innslag ved Merete Haslund, Iren Matheussen og Hans Inge Fagervik Hvordan er det å leve med demens? Jannicke Granrud og Hildegunn Fredheim forteller sin historie. Den som har skoa på - om medbestemmelse. Kari-Ann Baarlid, fagavdelingen i Nasjonalforeningen for folkehelsen Erfaringer og tips i omsorgen. Nyskogen bo- og omsorgssenter forteller om sitt arbeid. Avslutning

Bindende påmelding innen 16. september til agder@nasjonalforeningen.no. Egenandel kr 150,- per person inkluderer enkel lunsj, frukt, kaffe og kake. NB! Førstemann til mølla, her blir det fullt!

Leder

Fra arkivet

En stor dag

Fem år siden

Mandag er omsider dagen kommet. Etter at spalte ned og spalte opp er skrevet om hva politikere har gjort, eller ikke gjort. Hva de vil få til, hvordan de skal klare det og hva det vil koste, så skal velgerne gå til urnene og fortelle hvem de har mest tillit til. Det er ingen god grunn til ikke å bruke stemmeretten sin, særlig ikke i kommune- og fylkestingsvalget. For alle har en mening om kommunen de bor i. Om busstilbudet, mattelæreren, eiendomsskatten, middagen på eldrehjemmet, saksbehandlerne i NAV, rådmannen og alle anbefalingene han og hans stab kommer med til politikerne, privatskoler, velferdsprofitører, arbeidsplasser, veier, bomstasjoner eller brøyting når vinteren hopper inn i kalendere på brutalt vis hvert eneste år. Undertegnede har til gode å treffe noen som faktisk kan argumentere for at de ikke stemmer ved valg fordi sakene ikke berører dem. For noen oppleves det imidlertid litt større og litt mer høytidelig å plukke opp en stemme seddel og legge den i valgurnene, enn for andre. I denne helgas utgave av AT-helg kan du lese om hvordan medlem i innvandrerrådet Josef Hæier samlet over 20 personer med innvandrerbakgrunn på biblioteket sist mandag, tirsdag stilte politikerne opp på Arendal voksenopplæring for en politisk debatt. For flere voksne mennesker var dette aller første gang de fikk benytte sin demokratiske rettighet til å si sitt om hvem som skal være politikere i samfunnet de bor i. Det betyr mye for integreringen av folk i det norske samfunnet at de forstår at de kan involvere seg i politiske partier, lag og foreninger, og at deres stemme blir hørt. Samtidig er det en av de fineste kvalitetene med samfunnet vi har i Norge, og for at vi skal lykkes med å skape et samfunn hvor alle føler seg hjemme er det viktig at de som kommer hit får en bred og godt forankret forståelse av hvordan det norske demokratiet er bygget opp. Denne uka har du også på arendalstidende.no kunnet lese om hvordan en debatt blant lokalpolitikere ble arrangert på Stuenes skole. Arendals Tidende mener det er flott at lokale politikere stiller opp på sånne initiativ, og gjør sitt beste for å formidle lokalpolitikk til ungdomsskoleelever og til innvandrere som ofte snakker dårligere norsk og vet mindre om sakene som preger lokalmiljøet, enn dem som har lest aviser i et par tiår og kjenner godt til hvordan politiske saker tas opp og behandles. God lesning, god helg og godt valg!

Røde kors og tiggerforbud

5. september 2014 kunne du i Arendals Tidende lese om det nylig vedtatte tiggerforbudet i Arendal. Forbudet ble senere reversert, men herjet avisenes spalter da det ble bestemt og satt i verk. Benedikte Nilsen i Høyre var med på å vedta forbudet, samtidig som hun var distriktsleder i Røde Kors. – Alle har forskjellige hatter, vi må bare være nøye med hvilken hatt vi har på til enhver tid, svarte hun da Arendals Tidende konfronterte henne med de to rollene på kollisjonskurs.

Ti år siden

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Frykt for nevrologisk avdeling

7. september for ti år siden var Arendals Tidendes forside preget av redselen for at den nevrologiske avdelingen på sykehuset skulle flyttes til Kristiansand. Arendals Tidende hadde fått tilgang til et skriv som også får sendt til stortingskandidatene midt i valgkampen.

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

VALGMAGASINET Under valget 9. september håper vi du vil følge den spennende utviklingen på

arendalstidende.no Vi dekker det lokale valget fortløpende, og fokuserer på å holde deg oppdatert på nett fremfor å gi ut papiravis 10. september. Husk å registrere deg med bruker på arendalstidende.no så du kan følge med på hvem som skal styre din kommune de neste fire årene.

Fredag 13. september: gir vi deg et ekstra fyldig magasin fylt av fakta om det nye bystyret, de nye politiske lederne og ambisjonene for de neste fire årene i Arendal.

Sånn blir du abonnent: 1. Gå inn på www.arendalstidende.no 2. Trykk på knappen «Bli abonnent -Klikk her!» 3. Velg abonnementstype 4. Fyll inn informasjon i skjema 5. Betal med kort eller Vipps

Godt valg, og god lesning. Hilsen alle oss i Arendals Tidende Arendals Tidende - Vi bryr oss om Arendal - gjør du? | Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Heljeprat Illustrasjon: Yvonne Vignes

Faste ansatte og frilansere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukas skribent: Aina Ludvigsen

«Jeg skal bare» Ifølge mamma var dette den mest brukte setningen min da jeg var liten.

Jeg er verdensmester i å utsette ting. Dersom noe kan gjøres i morgen – så blir det gjort i morgen. Eller dagen etter der. Kanskje. Vi snakker om alt fra å rydde ut av oppvaskmaskinen til å dra på treningssenteret. Kan ting utsettes så blir det utsatt. Ferdig snakka lissom. Det er meg og Albert Åberg.

Rydde hjemme

På grunn av at jeg alltid «skal bare» så er jeg kronisk fem minutter for sent ute av døra. Det å ha god tid er min verste fiende. Da har jeg jo tid til å gjøre alt i hele verden før jeg gjør det jeg skal. Plutselig er klokken der og jeg innser at jeg nok en gang må sette himmel og jord i bevegelse for å komme i hakk. Ikke lærer jeg heller. Sist helg hadde jeg et helt hav av planer. Etter en hektisk uke som hadde litt for få timer var det ganske mye som hadde sklidd ut. Jeg skulle være skikkelig «instagram-flink» og gå lange turer med hundene, rydde til det skinte hjemme og ikke minst lage masse god mat. Fikk jeg gjort noe som helst? Nei.

Utsettelse

Jeg kom dårlig ut av det allerede fredag ettermiddag.

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

Planen var en kort tur i stallen å gjøre det mest nødvendige med hesten før turen skulle gå hjem for å rydde. «Dessverre for meg» var det litt for mange hyggelige folk der som hadde kaffen klar og ettersom timene gikk (jeg skjønner ikke hvor de ble av) så kom det enda flere folk til. Da jeg endelig kom hjem «skulle jeg bare» sitte litt i sofaen og vipps var jeg langt inne i en serie. Sånn kan det gå. På lørdag hendte egentlig nøyaktig det samme. «Jeg skulle bare» en tur i stallen og med ett var klokken 17. Hjemme ventet en bedre middag og etterpå sto det vist en film på TV. Rart det der. Søndag derimot! Da skulle jeg få kommet i gang!

«skulle bare» både titt og ofte. På den positive siden er jeg jo faktisk skikkelig optimistisk. Jeg har klokketro på at i morgen vil bli en dag full av gylne muligheter til å få gjort alt jeg ikke fikk gjort i dag. Eller i går. Jeg er en sånn person som jobber best den siste timen før deadline eller som alltid tar et skikkelig skippertak rett før gjestene kommer inn døren.

«Skal bare»

Full av pågangsmot våknet jeg søndag morgen. Først «skulle jeg bare» drikke litt kaffe mens jeg sjekket Facebook og nettavisene. Så «skulle jeg bare» være litt ute i solen og etter det måtte jeg jo ta en dusj og slappe litt av. Jeg har fremdeles ikke ryddet ut av oppvaskmaskinen eller brettet klærne som ligger på benken og nå er klokken 20:00.

For jeg kan når jeg vil. Problemet er bare at det finnes så mye annet å drive på med enn å gjøre alle de tingene som egentlig ikke er så gøy. Jeg skal snart reise meg opp for å brette klærne på benken, men først «skal jeg bare» skrive ferdig denne Heljepraten. Deretter skal jeg mest sannsynlig sjekke Facebook og så «skal jeg bare» sjekke Instagram. Klærne løper ingen vei, kanskje «jeg bare» skal se en episode til på Netflix først.

Jeg trøster meg med at jeg er langt fra alene om å

Noen som kjenner seg igjen?

Optimist

SØRLANDSHUS: Familien på fire kjøpte huset på Tromøy for tre år siden.

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

Har gått inn skoene som mobbe ombud En fredag i januar hadde Erik SongeMøller sin siste arbeidsdag som kontaktlærer ved Roligheden skole, og mandagen etter gikk han rett til den nye jobben som mobbeombud i Aust-Agder. Erfaringen som lærer er en god ballast å ha med seg, men perspektivet på mobbing er litt forskjellig i de to jobbene. RENATE ANDERSEN post@arendalstidende.no

Erik Songe-Møller tar imot besøk av avisa i sitt hjem på Tromøy, et lite, hvitt hus med en stor hage. Huset kjøpte han og kona Johanne for tre år siden, og her bor de med sine to barn; Vilma på åtte og Kjersti på fire. Erik er utdannet lærer og har jobbet i skolen i ni og et halvt år, blant annet på Myra og Roligheden. Tanken om at han kanskje ikke skulle jobbe som lærer resten av livet hadde allerede lagt og murret i noen år, og etter at han tok en mastergrad i ledelse, ble den følelsen forsterket. Så fikk han tilfeldigvis se at det var lyst ut en stilling som mobbeombud. Erik søkte, og fikk jobben. − Det er jo en helt nyoppretta stilling, så det var ingen som egentlig visste helt hva jobben skulle gå ut på, verken jeg eller arbeidsgiver. Så dette halvåret har jeg brukt på å gå inn skoene. De første ukene følte jeg meg litt uvirksom, jeg satt liksom bare og ventet på at noen skulle ringe. Derfor begynte jeg med oppsøkende virksomhet, og har besøkt alle kommunene i fylket, forteller Erik.

Ivaretar barnets beste

Mobbeombudets rolle er å bistå elever, foreldre, lærere og andre som trenger råd i mobbesaker. Det er skolene som har ansvaret for sakene, men ombudet kan for eksempel påpeke sider ved saken som ikke er blitt håndtert godt nok eller blitt belyst skikkelig. Ombudet har taushetsplikt, men kan ta opp saker med andre ombud på generelt grunnlag.

− Jeg har en kollega som er mobbeombud i vid eregående skole, og hun har vært en god hjelp i oppstarten. Vi har hatt gode samtaler om rolle forståelsen, hva et ombud skal gjøre, og hva vi ikke skal gjøre. Det ville vært problematisk om jeg skulle gå inn i en sak, fordi mitt bilde av saken i de fleste tilfeller er det bildet foreldrene har malt for meg, jeg har deres perspektiv, og derfor ikke alltid et helt opplyst bilde av saken. Min rolle blir å sørge for at de får en god behandling av sin sak, og at barnets beste er ivaretatt.

Viktig å bli hørt

Det har vært et lærerikt halvår for Erik. Det å innta pårørendeperspektivet, å se mobbesakene fra elevens og foreldrenes ståsted, har gjort at han ser ting på en annen måte enn han gjorde som lærer. − Når det kommer varsler om mobbing har vi som lærere en tendens til å gå i selvforsvar, at vi anser det som kritikk. Jeg kunne se på det sånn, som en forstyrrelse i mitt arbeid, og avfeie det, og det er ikke bra. For de som opplever problemene er det ikke ment som kritikk av lærerne, de ønsker bare å finne en løsning. Nå ser jeg viktigheten av å anerkjenne den vanskelige situasjonen. Jeg tror at mange barn og foreldre klarer å akseptere at selve situasjonen er vanskelig, men det er vanskeligere å akseptere at de ikke blir anerkjent og hørt. Og nettopp det er en av Eriks aller viktigste oppgaver som mobbeombud; å lytte. − At barn og foreldre føler seg hørt, det er for skjellen på om det blir en konflikt eller et samarbeid. Det betyr ikke at de forventer at skolen kan løse alt, eller at foreldrene skal diktere skolen eller at de sitter på hele den riktige versjonen av hendelsene. Men jeg har aldri vært borti elever eller foreldre som overdriver bekymringen sin. Du får heller gjerne høre toppen av isfjellet, fordi mange av foreldrene føler at de har sviktet barnet sitt, og de vil ikke blottlegge det mer enn nødvendig. Det er så sårt, og mange opplever det også skamfullt.

PAPPA: Mye av lærdommen fra jobben som mobbeombud kan med hell overføres til rollen som pappa.

Elevens opplevelse avgjør

I 2017 ble det gjort endringer i opplæringsloven kapittel 9A som omhandler elevenes skolemiljø. Det er nå lovfestet et krav til nulltoleranse for mobbing og krenkelser, og skolen har plikt til å sette i gang tiltak innen én uke etter at de har blitt varslet om mobbing. Det er elevene selv som definerer om de opplever seg mobbet eller krenket. Er det problematisk at det er barnets subjektive opplevelse som avgjør om noe er mobbing eller ei? − Av og til kan det være vanskelig å avgjøre hva som er mobbing og hva som ikke er det, men den diskusjonen er ikke særlig nyttig for det enkelte barnet. Når barnet forteller eller viser at det ikke har det bra, så er det ikke opp til den enkelte voksne å avgjøre om det er rett eller galt av barnet å føle det slik. Vi skal ta det på alvor uansett, det er en rettighet som barnet har. Vi skal ikke si at «dette må du tåle». Da risikerer vi å få elever som slutter å si fra når de trenger hjelp. Noen elever føler seg veldig fort krenket og melder «alt» som mobbing, men ofte er dette et rop om oppmerksomhet fordi eleven allerede går med en følelse av å være ekskludert fra fellesskapet. Hvis vi viser disse elevene ekstra oppmerksomhet i stedet for å avfeie dem, så tar de skrittene når de selv er klare. Barn skal få være forskjellige. Mobbeombudet er opptatt av at vi ikke kan forandre barns personlighet, og at vi heller ikke skal prøve på det. Noen tåler mye, andre tåler mindre.

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

− Det er mye snakk om at vi skal skape robuste barn, men det er ikke alle barn som kan oppnå den egenskapen. Om vi forventer at et barn skal tåle mye, legger vi denne forventningen på barnets skuldre, og barnet kan kanskje ikke innfri. Vi må heller støtte og fortelle barna at de er gode nok sånn de er. Selv har jeg en datter som er sjenert, og på grunn av det kan hun gå glipp av aktiviteter jeg vet at hun synes er gøy, fordi hun ikke tør å trå over terskelen det er å tre inn i leken. Det er fristende å presse henne, fordi vi voksne ser ofte hva som skal til. Men det ble en erkjennelse for meg som far, at det er en egenskap hos henne som jeg verken bør eller skal prøve å endre. Skaden det ville gjøre om hun følte at jeg forventet noe hun ikke kan klare, er mye større enn det at hun av og til

går glipp av noe hun ville hatt glede av. Jeg støtter henne heller ved å si at jeg vet at hun er sjenert, og at kanskje hun tør neste gang, forteller Erik.

Sikter der det sårer mest

De fleste henvendelsene mobbeombudet får er fra foreldre til barn som blir mobbet eller krenket. Hvordan plagingen kommer til uttrykk kan være forskjellig fra gang til gang, det kan være fysisk, verbalt eller på nett, men det som er felles for alle er den vonde følelsen av å være ekskludert. − Den eller de som mobber finner ofte et eller annet ved individet, det er ofte noe sårt som blir krenket. Det kan være utseende, stil, eller en sykdom, en diagnose. Det er uansett de samme knappene som blir trykket

på, at man velger noe som allerede er sårt for dette barnet. Jeg tenker at det som definerer mobbing er at du setter vedkommende i en situasjon som gjør det umulig å stå oppreist i. Du avkler en annen person totalt, gjerne foran tilhørere. Og ofte på de arenaene der det sårer mest, om det er på nettet, i skolegården eller på skoleveien. Så utspekulert og brutalt er det.

Hyller de som står i kampen

Erik forteller at han i hovedsak ser to utfall av alvorlige mobbesaker; de som står kampen ut, og de som resignerer. − Noen gir opp og sender bare barna på skolen med en klump i magen som de tenker at de bare må leve med. Det er en knallhard kamp, og en voldsom

påkjenning, som ikke alle orker eller tør å møte. Mange barn og voksne lider i stillhet. Noen av sakene er så alvorlige at det blir en tapt barndom, at det blir en sorg. En veldig privat sorg som er vanskelig å dele, fordi man ofte føler at man svikter i omsorgsrollen. Det står enorm respekt av barn og foreldre som står oppreist gjennom dette, fordi dette er ikke egentlig deres jobb eller ansvar.

God klasseledelse er nøkkelen

Det kan høres dystert ut, men Erik forteller at med den riktige innsatsen er det så absolutt håp, han har sett klasser som har vært praktisk talt mobbefrie. − Det som kjennetegner disse klassene er først og fremst god klasseledelse, og at skoledagen er

strukturert og forutsigbar for elevene. Det gjør det trygt for elevene og lett for læreren å se hva som skjer. I tillegg blir det som kommer av saker i en slik klasse håndtert kjapt og effektivt med tiltak som virker. Men vi må erkjenne at arbeidet mot mobbing og utestengelse er en kamp mot naturen. Det krever kontinuerlig pleiearbeid for å minimere mobbing. Hvis vi tillater oss å trekke oss tilbake og tenke at dette løser barna selv, så har vi misforstått. Arbeidet for et godt skolemiljø er som å stelle i hagen. Hagen krever jevnlig stell og pleie, hvis ikke vil ugresset fort ta over og det blir den sterkestes rett som rår. God klasseromsledelse er det ene tiltaket som har størst innvirkning i det forebyggende arbeidet mot mobbing. Det enkle er ofte det beste.

MOBBEOMBUD: Erik Songe-Møller har vært gjennom sitt første halvår som mobbeombud i Aust- Agder.

- Men det er forskjell på kunnskap og kompetanse. Forskjell på å vite hva man skal gjøre og faktisk gjøre det. Less talk, more walk, sier Erik.

Varierte henvendelser

I tillegg til alle henvendelsene fra foreldre har Mobbeombudet fått overraskende mange henvendelser fra voksne som har blitt mobbet som barn. De forteller at mobbingen er noe de ikke klarer å legge bak seg, ofte fordi de føler at de har blitt sviktet av alle systemer som skulle tatt vare på dem, og fordi de aldri har fått noen form for oppreisning eller beklagelse. Flere av dem ønsker å bidra i arbeidet mot mobbing, som en måte å bearbeide egne opplevelser. − I tillegg får jeg henvendelser fra ansatte i skolen, og det synes jeg er spennende. For når du som skole ansatt tar den telefonen så kan det være et signal om at du er i ferd med å gjøre noe du har en viss terskel for å gjennomføre, og som sannsynligvis er det rette å gjøre. Ofte lurer skoleansatte på om tiltakene de vurderer er forsvarlige og lovlige, og det kan jeg hjelpe dem med å vurdere.

Trening og hagearbeid

Når Erik Songe-Møller ikke sitter på kontoret sitt på fylkeshuset eller besøker skoler, lever han et hektisk liv som småbarnsfar. − Jeg har måttet legge litt til side det jeg har holdt på med tidligere, og det skyldes jo selvfølgelig at tiden ikke strekker til. Men jeg trener så ofte jeg kan. Løper og sykler rundt på Hove her, det går litt i rykk og napp. Og de siste to årene har jeg fått øynene opp for hage og planteprosjekter. Nå har vi fått drivhus, så der har jeg vært mange timer, det er en deilig avkobling. Det er veldig rart, for jeg har aldri vært interessert i det før. Vi gravde ut en åkerflekk i hagen, og da det begynte å spire der merka jeg plutselig at jeg syntes det var spennende. Så nå har jeg spire-og planteprosjekter på jobb og inne og ute og over alt egentlig.

Ingen sak for liten

Mobbeombudet vil gjerne få frem et viktig budskap; det skal være lett å si fra. Han vil være et lavterskeltilbud, ingen sak er for liten. − Mange som tar kontakt lurer på om det er alvorlig nok, og jeg forteller at jeg vil høre deres historie uansett, også om det er en gladhistorie. Jeg trenger å skaffe meg et bilde av hva som fungerer og hva som ikke fungerer, så det trenger ikke å være så alvorlig. Dette skoleåret ønsker Erik å være mer synlig for barn og ansatte i skolen. – Jeg håper skolene ønsker besøk. Kanskje noen elever ønsker å snakke om noe de ikke har turt å ta opp med skolen eller hjemme. Synlighet har også en god forebyggende effekt. Jeg har snakket med kommunens nytilsatte mobbeombud, og vi ønsker å gjøre dette sammen i Arendal. Det er sikkert mange ansatte som også lurer på hvem vi er, sier Erik.

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

DRIVHUS: Etter at de flyttet til huset med den store hagen, ble Eriks interesse for dyrking av frukt og grønnsaker vekket.

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

Høyre vil redusere eiendomsskatten i Arendal Høyre vil legge til rette for attraktive arbeidsplasser Høyre vil øke kvaliteten innen helse og eldreomsorg

Stem Høyre

HØSTPRISER

Natteravn 2.0 Et enda bedre natteravnstilbud skal rulle utover lørdagsnatta i høst, men for å få det til trengs flere frivillige. GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

Cathrine Fossnes er næringslivskontakt for politiet i Arendal. Den siste tida har hun brukt på å samle krefter fra frivillige i lag og organisasjoner, næringsliv og politiet for å revitalisere ordningen hvor voksne og edru folk går på byen for å passe på dem som er ute på fest. I et drøyt år har det vært ungdomsskoleforeldre som har trått til i natteravnsrollene, men nå skal flere meldes på laget.

Få svar

– Se her, vi har til og med fått helt nye jakker, smiler Cathrine. Hun står på Kloa sammen med Jonny Ingebrigtsen som er Rødts ordførerkandidat til valget, men som i denne situasjonen representerer kommunen. Det er nemlig et bredt samarbeid som nå går inn for å bedre tilbudet som er på plass for å passe på folk som drikker seg fulle på byen en lørdags kveld. Fossnes har fått rollen som næringslivskontakt for politiet, og en del av hennes jobb er å samle flest mulig krefter til å bidra til å holde byen trygg. Det er imidlertid ikke gjort i en håndvending. Da det ble bestemt at man skulle forsøke å få inn andre krefter enn foreldre til barn på ungdomsskolen i natteravnsprosjektet, sendte Fossnes ut e-post til 400 lag og foreninger. Hun har fått syv svar. – Vi så jo etter hvert at foreldrene på ungdoms skolene ble litt feil målgruppe. Det er stort sett ikke deres barn som er på byen. Så vi ønsker å få dette litt bredere ut, derfor samler vi næringslivsfolk, politi, kommunen og frivillige, sier hun. Blant de syv som svarte var ØIF Arendal Elite. – De svarte med en gang at elitespillerne ville være med. De har et godt samfunnsengasjement, sier Fossnes. Fordi de var så tidlig ute var det dem, ordfører Robert Cornels Nordli og Rotary Arendal som gikk natteravn lørdag. Ingebrigtsen var også med. – Vi var åtte til sammen. ØIF-spillerne var veldig populære når de gikk rundt, sier han.

Inviterer bredt

Natteravner har kommet og gått i Arendal. I flere perioder har tilbudet vært nede, for så å bli blåst liv i igjen. Blant annet har foreldrearbeidsutvalgene fra

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

skolene i Arendal hatt ansvar. Fossnes mener det er en dårlig løsning, fordi foreldre til skolebarn har mer enn nok annet å tenke på i hverdagen, Dessuten er det stort sett ikke deres barn som går på byen. Sammen med Fossnes er Ingebrigtsen med i en gruppe som nå samarbeider for å bygge opp natteravnstjenesten til å bli mer robust og aktiv. Røde Kors skal ta ansvar for selve organiseringen, næringssjefen er koblet på, Med hjerte for Arendal er involvert, Ingebrigtsen representerer kommunen og tidligere sogneprest i Trefoldighet meninghet Åsta Ledaal er blandet inn

fordi hun har så god dialog med mc-miljøet. I Bergen bidrar nemlig motorsyklister i natteravnsordningen som mc-ravner. Samtidig jobbes det aktivt med næringslivet, kulturhuset og kinoen tilbyr gratis billetter til dem som skal ut å gå, den kvelden de skal være natteravner. Både McDonalds, Castelle og Madam Reiersen er blant dem som har sagt seg villige til å mate natteravnene. Og Fossnes håper også å få med taxinæringen på laget. I Kloa på Sam Eydes plass skal hele denne sammenkoblingen av beredksap, frivillighet og næringsliv være. Der skal natteravnene ha

TRYGGERE NETTER: Cathrine Fossnes og Jonny Ingebrigtsen er blant dem som jobber for en bedre og mer robust natteravns tjeneste. Foto: Grete Helgebø

tilholdssted, starte kvelden og kunne gå inn for en spisepause. – Klokka 10.30 på lørdagene vil vi at taxinæringa, McDonalds, vaktselskap og innsatsleder møtes her på Kloa, så holder de kontakten utover kvelden, sier Fossnes.

Et tilbud

Hun ønsker ikke at folk kun skal se på natteravning som en jobb, men snarere et tilbud. Særlig for dem som føler seg ensomme eller sitter mye hjemme alene.

– Det handler ikke bare om å bidra for hjelpe folk i byen, men det kan være et tilbud for noen som sitter hjemme alene. Da får de billett til kulturhuset eller kinoen før de går. Så skjer det noe hyggelig den kvelden, mange mennesker synes er veldig greit. Det betyr noe for den som bidrar også, sier Fossnes. For at natteravnene skal bli så robuste som Fossnes og Ingebrigtsen ønsker, trenger de imidlertid mange flere frivillige. Håpet er at de skal bli så mange at det kun er nødvendig for hver enkelt å stille opp en gang i året.

Ingebrigtsen anbefaler folk å teste det ut. – Jeg synes det er utrolig fint. Jeg jobber jo med ungdom til vanlig og treffer kanskje noen av dem igjen. Det skaper en trygghet at vi er i byen, og det viser dem som er ute at noen bryr seg. Når noen har drukket litt for mye kan det være greit at noen spør hvordan de har det, sier han. På natteravn.no kan du melde deg som frivillig, og du trenger ikke å være medlem at noen lag eller forening for å bidra.

NYTT: F.v.: Mohamad Kaka, Ismail Khalil, Sufyan Abu Zoanona og Sultana Abdulrahman stemte alle for første gang på mandag. Alle foto: Helene Walle

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

2019:

Brukte stemme retten for aller første gang Mandag forhåndsstemte over tjue innvandrere, mange av dem for første gang i sitt liv, og Arendal voksenopplæring følger opp med demokratisamtaler med politikerne. HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

SPENNENDE: Innvandrerne som møtte opp ventet spent på om det kom flere.

Josef Hæier og Adel Jaradat er begge medlemmer i Arendal innvandrerråd, og lurte på hvordan de kunne få flere innvandrere til å bruke stemmeretten sin. For første gang i år samlet de alle de kunne, og ga dem en hurtiginnføring i hvordan å stemme.

Spesielt

Det er mandag, klokken er fire på ettermiddagen, og på Torvet sitter det en fem-seks innvandrere og venter spent på hva som skal skje. Etter hvert som tiden går, kommer det flere og flere. De skal være med å forhåndsstemme, og har blitt invitert av Josef og Adel, og nestleder i innvandrerrådet, Elaheh Rasoul, som har lovet dem en liten guide på veien. Mohamad Kaka, Ismail Khalil, Sufyan Abu Zoanona og Sultana Abdulrahman kommer til å stemme for aller første gang, i Norge – og i hjemlandet. – Jeg er stolt. Det er første gang jeg skal stemme i hele mitt liv. Det er en spesiell følelse, sier Ismail på arabisk. Josef oversetter både spørsmål og svar. Han lener seg mot Sufyan og spør hva han tenker om at han kan stemme. – Dette er veldig spesielt for meg. I Syria har de også valg, men uansett om du går i valglokale eller ikke, blir stemmen din registrert. Valget er forhåndsbestemt uansett. Har du ikke stemt, så har du stemt likevel. Her har vi et valg, sier han.

INNFØRING: Adel ga en kjapp innføring i hvordan man bruker stemmesedlene.

Kommune og fylket

Tjue minutter har gått siden gruppen egentlig skulle møtes, så langt har 22 stykker kommet, og Adel og Josef finner ut at det er dags for å begynne hurtig opplæringen. Adel stiller seg i midten av alle sammen, og ber dem komme nærmere. Han bestemmer seg for å først ta innføringen på norsk, deretter en kort gjennomgang på arabisk. – Det er to forskjellige kort, et blått og et rosa, et for fylket og et for kommune. Du skal ha begge. Du kan bestemme hvem du vil stemme på. Er det noen navn som er viktig for deg, er det viktig at du krysser av på navnet. Gjør du det ikke betyr det at du aksepterer listen slik den står, sier han. Før inn vandrerne går inn for å forhåndsstemme, vil Josef gjøre dem oppmerksom på en siste ting.

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

STEMT: Josef Hæier, Arbeiderpartipolitiker og initiativtaker til arrangementet, stemte først.

– Det som er viktig i dag er at du bruker stemme retten din, det er din rett. Du er viktig i kommunen din, sier han, før han viser vei inn på Arendal bibliotek og opp til stemmeurnene. En lang kø formes, enda flere har kommet siden Adel begynte å prate ute på Torvet. De som står i kø har allerede forberedt seg og står klare med både førerkort, valgkort og pass. Det er en spent atmosfære, og helt stille i den lange køen. Noen følger nøye med på hva som må gjøres når det blir deres tur.

Demokratimøte

Dagen etter inviterer Arendal voksenopplæring, Arendal innvandrerråd, NAV flyktning og Med hjerte for Arendal til et demokratimøte mellom de politiske partiene, politikere med innvandrerbakgrunn og inn vandrere som er interessert i å vite hva lokalpolitikk egentlig betyr, og hvorfor de bør engasjere seg.

KØ: Det var etter hvert langt flere enn 22 stykker som dukket opp for å stemme. Køen ble lengre og lengre.

Vitenbiten, spisestedet som ligger vegg i vegg med Vitensenteret, blir raskt fylt opp. Josef anslår at det er rundt 150 mennesker til stede, i tillegg kommer alle de politiske representantene og arrangørene.

Han ønsker velkommen, og takker for at så mange ser viktigheten av å delta. – Dette er en smak på demokratiet, og med dette ønsker vi å fremme deltakelse og fellesskap. Målet vårt er at flere med innvandrerbakgrunn bruker stemmeretten sin, og kanskje, i fremtiden, går inn i politikken, sier han med stort engasjement.

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

En representant fra hvert parti som stiller til kommunevalget står på scenen og venter spent på hva Josef kommer til å spørre dem om. Han har allerede gjort det klart at dette ikke er en debattarena. Poenget er ikke at hvert parti får fortelle om programmet sitt, men om hva de vil gjøre for å inkludere flere innvandrere, og hvorfor de bør stemme og engasjere seg politisk.

– Hjertelig velkommen til arendalssamfunnet. Å delta politisk er en del av en integreringsprosess, sier Atle Svendal i Arbeiderpartiet. Politikerne forteller om hvor mange personer med innvandrerbakgrunn de har på listene sine, noen har noen, noen har ingen. Alle ønsker flere. – Vi har ikke gjort noen ting for å få innvandrere på listen, ingenting faktisk. Dere kvinner må lære

RÅD: Medlemmer i Arendal innvandrerråd, f.v.: Josef Hæier, Adel Jaradat og Elaheh Rasoul inviterte innvandrere til å stemme mandag.

dere språk, dere må kunne lese og forstå hva sønnene og døtrene deres sier og gjør, ikke minst i sosiale medier. Dere må inkludere dere i språket vårt. Vi jobber for at dere skal kunne bruke kompetansen deres fra hjemlandet. Er dere rørleggere kan dere helt sikkert sette sammen rør også i Norge, uten å måtte bestå prøver i nynorsk, sier Knut Tveiten til stor applaus fra salen.

Mange prater om hva de vil gjøre for innvandrere, og hva innvandrere kan gjøre selv for å bli mer integrert. Gratis barnehage og SFO, at barnetrygd ikke skal tas med når sosialstønad regnes ut og flere praksisplasser i arbeidslivet. Terje Eikin, Kristelig Folkeparti overtar mikrofonen og gjør det klart at alle sammen bør være flinkere til å tenke unisont. – Vi kan ikke snakke om dere, og om oss. Vi må

snakke om oss alle sammen. Vi nordmenn har en tradisjon for å være litt flaue. Sier ikke naboen hei til deg, ding på døra og gjør det selv, det blir vi bare glad for. Det er litt flaut for oss som har vært her lenge, skjønner dere. Publikummerne ler og nikker til det Eikin akkurat har sagt. Mange av nordmennene i salen kjenner seg nok litt igjen, for de nikker de også.

Svein Mork Dahl, som representerer Hovelista denne dagen, er enig, og minner innvandrerne på at selv om de kommer fra ulike nasjonaliteter og har ulik bagasje, så har de en ting til felles. De er alle nye landsmenn, og sitter antakelig med mange av de samme spørsmålene. «Stå sammen» er hans klare oppfordring. Josef inviterer salen til å komme med spørsmål. Det blir helt stille. Ikke en eneste hånd i været synes blant de 150 tilskuerne. – Bruk sjansen, nå er politikerne her! Roper Hilde Mjøs, prosjektleder i Arendal voksenopplæring.

Deres valg

Fortsatt ingen hender i været. Josef gir dem litt mer tid, og inviterer i mellomtiden opp fire politiske kandidater, som alle har innvandrerbakgrunn. Fauzia Hashi kaprer raskt publikums oppmerksomhet, og vekker et stort engasjement, både hos publikum og de øvrige politikerne. Andreas Arff, Fremskrittspartiet, var glad for å ha en på talerstolen som, i likhet med han og partiet, mener at innvandrere må integreres og komme seg ut i jobb raskere. – Alle snakker om å inkludere dere, men det er jeg imot. Det er deres rett å være med i samfunnet. Det er ikke noen skam å være annerledes. Vi skal ikke kreve mer enn nordmenn, men vi skal ha det samme, jobb for eksempel. Det er fortsatt mye arbeids ledighet, og politikerne har ikke gjort jobben sin. Derfor gikk jeg tilbake til politikken. Dere må levere problemstillingene dere har til politikere, for hvis ikke sitter de å jobber med helt andre ting. Kjemp for dine rettigheter, sier Fauzia mens hun gestikulerer en streng pekefinger mot publikum. – Ikke stem på meg fordi jeg er afghaner, Josef fordi han prater arabisk eller Amina fordi hun er

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

ANSVAR: Arbeiderpartipolitiker Fauzia Hashi vakte stort engasjement da hun pratet om viktigheten av at innvandrere integreres og kommer seg raskt ut i jobb.

fra Palestina. Stem på de som kjemper for sakene du synes er viktig, sier Lætif Akber fra partiet Rødt, og oppfordrer samtidig publikum til å tenke gjennom hva de ønsker at skattepengene deres skal brukes på, og at de aktivt må delta i beslutninger for at foran dringer skal skje. Etter en liten spørsmålsrunde fra publikum, får poli tikerne gi et siste råd før det bærer videre på veien.

De får råd om å bruke stemmeretten, engasjere seg lokalt, ha tillitt til nordmenn og å lære seg språket. – Jeg vil bare gi en stor takk til Terje Eikin for det han sa om at det ikke er vi og dem, men oss. Det setter vi stor pris på. Vi må stå sammen, sier Elaheh fra innvandrerrådet før alle går vært til sitt. Forhåpentligvis litt klokere på hvorfor et lokalt engas jement er viktig.

INGEN DEBATT: Politikerne fikk lov til å svare på spørsmål om integrering og innvandring, men fikk ikke lov til å starte en debatt.

OSS: Terje Eikin, Kristelig Folkeparti, påpekte at vi må slutte å snakke om vi og dem, vi må snakke om oss.

NOTAT: Mange noterte også.

Illustrasjonsfoto: colourbox

MENING ikke spare penger ved å bruke ukvalifiserte lærere på elevene som trenger det mest. Vi ser også at stadig flere barn og unge sliter med ulike psykososiale utfordringer. Bare på de siste fem årene har andelen elever som oppgir at de sliter med angst og stressrelaterte symptomer, femdoblet seg. Barnevernet melder om stadig mer krevende og komplekst utfordringsbilde for disse elevene og familiene. Lærerne møter disse elevene hver dag. Vi ser at det er elever som har utfordringer og problemer som vi som pedagoger hverken kan, eller skal ha, kompetanse til for å løse alene. Derfor trenger vi andre faggrupper inn i barnehagen og skolen, i tillegg til, ikke i stedet for lærere. Vi kjenner veldig godt til de økonomiske utfordringene kommunen har og mener ikke at kommunen skal bruke penger den ikke har. Men barn og unge er det viktigste vi har. Arendal kommune omsetter for over 3 milliarder i drift. Da handler dette i bunn om prioriteringer.

Alle våre barn og unge fortjener å bli sett I Arendal har vi gode barnehager og gode skoler. Vi har dyktige ledere og lærere, vi har en kompetent administrasjon, våre barnehager – kommunale som private – skårer jevnt høyt på foreldreundersøkelser, mobbetallene i skolen går ned, elevresultatene de siste årene viser stigning. Da er vel alt som det skal være i Arendalskolen? Vi i Utdanningsforbundet Arendal mener at det dessverre ikke det. Vi som er tettest på barna og elevene, erfarer hver dag at sektoren vår er underfinansiert. Vi mener den ikke blir prioritert slik den burde. Inneværende budsjettår viser at alle skolene, bortsett fra kun én skole, går med merforbruk. Dette er alarmerende. Skolene har rett og slett ikke store nok budsjetter til å utføre det oppdraget og tilbudet som de er satt til å gi. Bildet bekreftes når vi sammenligner oss med andre kommuner som det er naturlig å sammenligne oss

med. Da ser vi at Arendal er blant de kommunene som bruker aller minst ressurser på skole og barnehage. I Arendal ser vi konkrete eksempler og konsekvenser av dette når opp mot 2000 undervisningstimer hver måned blir gitt av ukvalifiserte lærere – de er billigere enn kvalifiserte lærere. En lærer har ca. 100 undervisningstimer i måneden. Man kan derav argumentere for at Arendalskolen mangler 20 lærere. Kvalifiserte lærere som heller skulle undervist disse timene enn de ukvalifiserte. Lærertettheten i kommunen vår er dårligere enn hva den lovpålagte minstenormen for lærertetthet tilsier den skal være. GSI-tall for Arendal viser videre at andelen lærere med godkjent utdanning er 85,9 %, mens andelen i andre sammenlignbare kommuner ligger på 90 %. I tillegg vet vi at annenhver elev som får spesialundervisning, får sin undervisning gitt av en ukvalifisert lærer. Halvparten. Dette er ikke akseptabelt. Vi kan

Høyre er en garantist for kvalitet i barnehage, skole og SFO Barn og unge er det kjæreste vi har. Barn og unge skal ha det trygt og godt her å nå, fordi de først og fremst er barn. Samtidig må vi tilrettelegge for at de får et best mulig grunnlag for videre liv, studier og jobb. Vi har en 0visjon for mobbing, og da er det fint at vi nå har et mobbeombud skal følge opp og jobbe forebyggende, en sak som FrP og Høyre endelig

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

har fått igjennom etter flere år med forslag. Et barn som mobbes, det er ett barn for mye! Målingene viser at resultatene stadig blir bedre og mobbingen er på vei ned. Vi ønsker å strekke oss etter at barnehagene og skolene skal være blant de beste i landet. Det fortjener våre barn og unge. Er det noen sak som er viktigere enn det? For å klare denne målsettingen må skolene og barnehagene

Mye er som sagt veldig bra i sektoren vår. Vi gleder oss stort over de gode brukerundersøkelsene barnehagene våre jevnlig får, eksamensresultatene som Hisøy skole, og andre skoler i Arendal hadde nå i vår, er intet annet enn meget imponerende. Vi gleder oss også svært mye når Stinta skole, og andre skoler, gjennom systematisk inkluderingsarbeid over tid makter å oppnå stor nedgang i sine mobbetall. Dette er gledelig og viser at jobben som gjøres i barnehagene og skolene er god. Men dette er arbeid som skal komme alle elever til gode, ikke bare de fleste. Vi må alltid huske at gode gjennomsnittstall sier lite om enkelthistoriene. Ingen barn er like. Men alle barn er like mye verdt, og lærer og har det best når de blir sett og hørt. For å gi våre barnehagebarn og elever den oppfølging og opplæring de har krav på, må politikerne i kommende fireårsperiode prioritere skole og barnehage høyere og gi sektoren de ressursene den trenger. Og gi barna og de unge den prioriteringen de fortjener. Godt valg! Odd-Helge Widding, Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Arendal Geir H. Lindgren, Lokallagsleder Utdanningsforbundet Arendal tilføres mer penger. Dette er for barn og unge uten tvil vår viktigste investering, samtidig viser tallene at for hver krone vi putter inn i barnehage og skolesektoren får samfunnet syv igjen. Det er klare forskjeller på Arbeiderpartiet, SV og Høyre sin skolepolitikk. Når man leser AP sitt program står det fint lite om kvalitet i skolen. Det eneste som nevnes er kvalitet i samarbeidet mellom barnehage, SFO og skole. Det er selvfølgelig Høyre enig i. Høyre er svært fornøyde med den innsatsen alle ansatte og pedagoger gjør hver eneste dag i barnehagen, skolen og på SFO. De oppnår mye med svært begrensede ressurser. Men skolen i særdeleshet er underfinansiert. Pr

Send inn ditt innlegg

meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Tidlig innsats for livslang læring Det har lenge vært kjent at tidlig innsats i både barnehager og skoler har vært et viktig prioritert område for å fremme læring og utvikling. I dagens samfunn er det også stort fokus på prinsippet om tilpasset undervisning i en inkluderende skole, og ikke minst respekt for mangfoldet i barn- og ung domsgrupper. Samtidig krever dette både pedagogisk kunnskap og ressurser i form av økte bevilgninger til den enkelte barnehage og skole. Tidlig innsats har lenge vært et kjent begrep i skolen og blant våre politikere. Forskning som er gjort i løpet av de siste 40 årene, understreker viktigheten av tidlig innsats både i forhold til det menneskelige aspektet og i et økonomisk perspektiv. Alle har potensial for læring. Ikke alle kan nå de samme målene, men alle skal få et mest mulig grunnlag for læring gjennom hele i livet. Dette ifølge Kunnskapsdepartementet. Barn som av en eller annen grunn kan ha behov for særskilt støtte, er ikke en homogen gruppe. Barn med ulike typer funksjonsnedsettelser vil ofte kunne trenge tiltak og støtte for å kunne utvikle seg i forhold til sitt potensiale. Men det kan også være andre grunner til at barn trenger tiltak eller ekstra oppfølging. Barn som har hatt en lite gunstig oppvekstsituasjon, som har psykisk syke foreldre eller foreldre som ruser seg, er også utsatte grupper. Likeledes barn som har vært utsatt for vold og trusler, og/eller mobbing. Forskning viser at også

juli 2019 er det et samlet underskudd på hele 15 millioner. Alle skoler unntatt en går med under skudd. I 2018 gikk skolene med nær 9 millioner i underskudd. Da er det ikke hensyntatt at Høyre under behandlingen av 1.tertial i juni fikk hele bystyret med seg på at skolen for resten av 2019 skal tildeles 5 millioner mer. Kompetanse er fersk vare og det er vanskelig å ta igjen tapt kunnskap. Likevel tror vi dette blir et meget krevende år for skolene. Det kan fort bli stopp på innkjøp og andre kostnadskutt. Høyre går til valg på at skolen skal få tilført minst 13 millioner hvert år i økt budsjettramme. Det betyr flere lærere og lærertimer. Det betyr mer penger til innkjøp av undervisningsmateriell og digitale plattformer. Det betyr at alle barn kan få hver sin PC/IPAD. Høyre vil også mer enn doble budsjettet for ytre og indre vedlikehold på 5-6 skoler som virkelig trenger det! Høyre mener følgende om kvalitet i barnehage og skole, utdrag fra vårt program:

minoritetsspråklige er en sårbar gruppe. De senere årene har det også vært et økende fokus på særlig evnerike barn og unge som en tapende gruppe elever, fordi de ofte ikke får tilpasset opplæring ut fra evner og behov. Jeg er også helt sikker på at mye av dette er godt kjent både i barnehage og skole. Utfordringen er nok hvordan man på best mulig måte kan legge til rette for det mangfoldet av barn og unge som er til enhver tid, og hvordan de best mulig kan få utbytte av tilpasset undervisning gjennom tidlig innsats. Dette vil nok kreve flere ressurser i skolen. Men på sikt tror jeg man vi ha det igjen. I dag bruker man betydelige ressurser sent i skoleløpet. Disse burde vært satt inn mye tidligere. Høyre har programfestet styrking av kvaliteten både i barnehager og skoler, med fokus på tidlig innsats samt tverrfaglig personell som skal bygge lag rundt barn og unge. Dette tror jeg er en klok vei å gå. Den ressursmessige situasjonen i skolen pr i dag, er ikke god nok for å imøtekomme alle krav som pålegges den enkelte pedagog. Vi må bygge en skole som ser den enkelte elev og gir mulighet for alle. Med dette som bakgrunn er det viktig at skolen får tildelt de ressursene som trengs for å gi et ansvarlig tilbud og innhold i den enkelte skole. Dette vil Høyre som et ansvarlig skoleparti satse på. Arne Bergersen, Arendal

Arendal skal ha gode barnehager og skoler, hvor alle barna får et likeverdig tilbud av høy kvalitet. Barn og unge skal bli møtt med respekt, ha med bestemmelse, og de skal ha rett pedagogikk og metode til rett tid, det skal jobbes aktivt for å gi alle en opplevelse av tilhørighet. Skolene skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Trygghet og mestring er avgjørende for at barn og unge skal få et godt selvbilde. Det skal være godt å vokse opp i Arendal kommune, og alle barn skal få mulighet til å lykkes ut ifra sitt potensial. Barnehage og skole skal bidra til en god barndom, hvor lek, aktivitet, skaperglede, undring, danning, læring, livsglede, samhandling og vennskap står sentralt. Ha et riktig godt valg, der Høyre er garantist for kvalitet i barnehage og skole. Linda D. Øygarden, 2 kandidat Geir Fredrik Sissener, Ordførerkandidat

Er vi gode rolle modeller? Vi som er politikere i Arendal har alle et mål om å gjøre kommunen vår til et enda bedre sted å leve livene våre. Vi vil ha gode barnehager og skoler og vi vil ta vare på de som trenger hjelp på andre måter for at hverdagen skal bli god. Vi vil ha en jobb til alle som ønsker og kan jobbe og vi vil passe på at vi ikke ødelegger kloden for våre barn. Så hvorfor krangler vi da? Inntrykket av krangel sitter igjen når vi leser avisene. Er det en uenighet slås den stort opp i avisene, mens fellesuttalelser og forsøk på å løfte i flokk gjerne forblir uten kommentarer. Vi sier at vi skal være en stemme for den lille mann, den som ikke kan føre sin sak selv. Men er det slik det oppleves? Ofte, i bystyret og på andre politiske arrange menter er det de som snakker høyest og mest som blir referert, men betyr det at det er de har de beste argumentene? Vi vil gjerne se på Norge som et likestilt land. Partiene etterstreber å ha likt antall av kvinner og menn på listene. Hvorfor er det da slik at det er menn som det refereres oftest til? Det er menn som gis eller som tar arenaen. Vi trenger å løfte levekårene i vårt område, da trenger vi gode rollemodeller. Vi trenger raushet og engasjement. Noen må gi rom for at andre skal få plass. Jeg håper at det nye bystyret som skal velges nå, er seg sitt ansvar bevisst og forstår viktigheten av den rollen de er gitt. Det er en alvorlig oppgave å være folkevalgt. Du trenger å lytte mer enn du snakker og velgerne er de vi skal jobbe for, ikke oss selv. Til slutt kan vi minne oss alle på, at til tross for at det er mye som er urettferdig og har stort forbed ringspotensiale, bor vi i et av verdens beste land. Vi bor på solkysten og i en kommune med ansatte som til enhver tid virkelig legger seg i selen for å gjøre alt de kan hver dag. Jeg vil heie på alt som funger godt – det gir meg energi til å arbeide for de som trenger det mest. Godt valg. Milly Margrethe Grundesen, Senterpartiets ordførerkandidat

MENING

Hovelista sprer frykt Arkivfoto.

Jeg er en av mange som har fulgt debatten rundt Hove og i særdeleshet Hoveodden. Jeg var så heldig å være styreleder i Hove Drift og Utviklingsselskap AS ( HDU ) fra oppstart i 2002 og frem til 2012. Vi overtok et område etter Statens Bygg og Eiendomsdirektorat som var preget av forsømt vedlikehold over mange år. Spesielt var bygningsmassen i en elendig forfatning – ubeboelig. Også utearealene var preget av mangel på vedlikehold. Oppdraget fra Generalforsamlingen – les Bystyret, var å utvikle området på en driftsmessig god måte. Selskapet kunne ikke påregne økonomisk støtte fra Arendal Kommune utover innskutt aksjekapital på 1.3 mill. På dette tidspunktet var Hove Camping utleid til en privat driver, og således ikke en del av HDU. Gjennom drift av aksjeselskapet (HDU), en stabil og dyktig stab, og ikke minst en fantastisk innsats av dugnadsgjengen i Hoves Venner, fremstår hele Hoveområdet i dag meget tiltalende. I snitt har aksjeselskapet (HDU) gått med et overskudd på i overkant av 3.0 mill, som uavkortet har

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

gått til å utvikle området, samt investering i forsømt vedlikehold i særdeleshet på bygningsmassen. Tar en i betraktning innsatsen til Hoves Venner, så har nok den en årlig verdi på ca 1.5 mill. Etter at leieavtalen med den private driveren av Hove Camping ble avviklet, ble også Hove Camping en del av HDU. I alle år var det store utfordringer knyttet til Hove Camping. Delvis på grunn av den tidligere driver, og at eiere av campingvogner hadde tatt seg mer og mer til rette. Det hendte at campingvogner måtte løftes bort pga manglende betaling eller andre forhold. Også i min tid som styreleder lette vi etter en god driftsmodell for Hove Camping uten at vi lykkes. Det var mange interessenter, men de tilfredsstilte ikke de kvaliteter vi var ute etter. Det var og er min prinsipielle holdning at Hove Camping skal brukes til aktiviteter knyttet til Camping/overnatting. Det har området vært benyttet til i generasjoner. Jeg synes at det prosjektet som er kommet opp med Canvas Hove er spennende og fremtidsrettet, og bør uomtvistelig få en sjanse. Det vil være en positiv tilvekst for hele Hove-området, uten at det går utover

eller begrenser bruken for publikum. Det er fint at noen vil bruke sin kreativitet og egne penger på dette. Det er en fin prosess som Bystyret har satt i gang med å lage en reguleringsplan. Dette innebærer en ganske omfattende utredning av alle sider ved bruken av området. Til syvende og sist tror jeg at Bystyret vil trekke noe kloke valg. I ettertid kan vi kanskje si at prosessen skulle ha startet her. Slik debatten har gått til nå, har jeg mistet all respekt for personene som representerer Hovelista, eller i avisinnlegg støtter samme mening. De har vært preget av hets mot tidligere styre, daglig leder, folkevalgte, samt angrep på personer, som har en annen mening enn Hovelista. Samtidig sprer de en fryktkultur og etter min mening klare usannheter. Dette har gjort at svært få gidder å gå i en dialog i pressen. Til syvende og sist så er det Bystyret som bestemmer utviklingen av Hoveodden. Jeg heier på Bystyret, og ikke på Hovelista. Einar Halvorsen, Tromøy, tidligere ordfører

Send inn ditt innlegg

Om ikke for deg selv – Stem for din neste “Vi har det så godt her i Norge. Vi kan ikke klage.” Sitatet går som et mantra gjennom et jantelov-samfunn som bærer preg av at i etterkrigstiden var det tøft, men så kom oljen og gjorde oss alle til de heldige nordmenn vi er i dag. Men alle har det ikke så godt, og “du skal ikke klage” – kulturen setter store deler av den norske befolkningen igjen med en skamfølelse. Uriktig – For vi har det ikke godt i Norge, før alle har det godt. Ved valget skal vi bestemme hvordan vår region skal være fremover. Her er mange utfordringer å løse – Agderfylkene scorer dessverre ikke godt på levekårsstatistikker. Vi har den høyeste andel unge under 30 år på arbeidsavklaringspenger, og høyeste andel kvinner i deltidsstillinger. Vi ligger blant fylkene med høyest andel på uføretrygd og med lavest sysselsettingsgrad. Om du opplever at du har det godt, så stem for din neste. Stem for de over 100 000 barna som vokser opp i barnefattigdom i Norge. De 134 000 unge som lider av angst og depresjon. Stem for de 150 000 barna som vokser opp i et ruspåvirket hjem, for de 400 000 som sliter med psykisk helse. De 165 000 som jobber ufrivillig deltid og de 350 000 uføretrygdete som har fått kuttet i trygden sin. Kommunepolitikken påvirker dem. Stem for de mange som kjenner forskjellsøkningen på kroppen, for eneforsørgere som ikke får endene til å møtes, og de unge som faller utenfor både skole og arbeidsliv. For de som møter et uorganisert arbeidsliv hvor bunnlinjen prioriteres fremfor deres lønns- og arbeidsvilkår, og de i usikre midlertidige stillinger. De er alle representert i Agder. Vi oppfordrer alle til å stemme på de partiene som tar innover seg de utfordringene vi har, og ikke benekter dem. Det gjør partiene på venstresiden, og de tilbyr løsninger. Et rødgrønt Agder vil jobbe aktivt for å utjevne forskjellene. De vil løse samfunnsutfordringene med tidlig og bred innsats. I Fellesskolen, ved styrking av bemanning i barnehagen og en bedre bemannet barnevernstjeneste. I tillegg får vi nye arbeidsplasser, bedre utdanningsmuligheter, god privatøkonomi for den enkelte og trygg styring i det offentlige. De ønsker et godt rustet politi, aktivt parts samarbeid, gode veier og et godt kollektivtilbud. I dag står rødgrønne kommuner som en brannmur mot høyre-regjeringens politikk nasjonalt, og denne bør og kan vi styrke sammen. Stem rettferdig – Stem for et Rødgrønt Agder. Godt valg! Kilder: Sirus, AFI, Fafo, SSB, HUNT May-Lene Noddeland Ingelin Bergvall, LO Agder

meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Høyre politikk løser deltidskrisen Forrige helg viste TV2 nyhetene et innslag der Arbeiderpartiets nestledere Hadia Tajik og Bjørnar Skjæran besøkte Røed bo og omsorgssenter i Arendal. Sykehjemmet hadde fått mer fornøyde beboere og ansatte etter at de sørget for flere hele, faste ansettelser. Dette ble applaudert av de to nestlederne. I reportasjen kom det frem at sykehjemmet hadde fått heltidskabalen til å gå opp gjennom bruk av alternative turnusordninger med langturnus på opp til 12,5 timer. Disse pilotforsøkene, som også skjer på andre bo og omsorgssentre i kommunen, som Nyskogen, har Arendal Høyre støttet fullt opp om. Vi ser også viktigheten av løpende evalueringer og individuelle tilpasninger. Slik turnus ble mulig etter at regjeringen foreslo endringer i arbeidsmiljøloven i 2015. Ikke bare stemte Arbeiderpartiet mot regjeringens forslag i Stortinget. Deres daværende arbeidspolitiske tals person, Anette Trettebergstuen, sa den gang til Dagbladet at endringene ville føre til mer deltid. Nå applauderer de altså resultatene. Ufrivillig

deltid er et problem for både samfunnet og den enkelte. Flere må jobbe mer og stå lenger i arbeid for å opprettholde bærekraften i vår felles velferd. I tillegg er det misbruk av menneskelige ressurser og kompetanse når de som vil og kan jobbe mer, ikke får det. Det går også utover handlingsrommet til den enkelte, valgmuligheter og frihet for familien. For Høyre er det viktig at et godt arbeidsliv kan kombineres med et godt familieliv. Dette gjelder særlig kvinner, som er overrepresentert i helse og omsorgsyrker, der problemet er størst. Dermed blir det også et likestillingsproblem. Derfor har regjeringen både sørget for fortrinnsrett til heltidsstillinger for ansatte som jobber deltid, og gjorde altså endringer i arbeidsmiljøloven for å gjøre det enklere med alternative turnuser og langturnuser. Det er hyggelig at Tajik og Skjæran applauderer resultatene av Høyres politikk. Også Jonas Gahr Støre måtte innrømme under partilederutspørringen til Fredrik Solvang på NRK at forskjellen mellom Høyre og AP-styrte kommuner er minimal når det kommer til antall deltidsjobber. Men mens Arbeiderpartiet snakker om deltids krisa, så løser Høyre den. Mot Arbeiderpartiets stemmer. Heidi Nordby Lunde, Stortingsrepresentant Høyre Geir Fredrik Sissener, Ordførerkandidat Arendal Høyre

Nå er det Krfs tur til å stille ultimatum! Som medlem i partiet har jeg lenge vært betenkt over retningsvalget i Krf. Nå viser det seg gang på gang hvilket selskap det kristelige partiet har havnet i da det gikk i kompaniskap med Fremskrittspartiet.

og pedagoger sier at skulle de vokse opp er det stor sjanse for at de i aggresjon og frustrasjon utvikler seg til å bli terrorister. Den norske regjering medvirker altså til å fostre terrorister for å tilfredsstille Fremskrittspartiets inhumane politikk?

Det siste er at den dødssyke norske gutten i den grufulle leiren øst i Syria skal få komme på sykehus sammen med sin mor, mens den treårige søsteren må bli igjen i helvestesleiren alene. Etter en behandling må visst gutten og mora tilbake til leiren! Hvor umenneskelig går det an for en regjering å bli? I denne regjeringen sitter Krf enda til med barnedepartementet!

Nå sier regjeringen at barna kan komme til Norge. Det kan de uten å risikere noe gjerne si, fordi de kurdiske myndighetene hevder at det ikke kommer på tale å skille mor og barn. Et stort antall tidligere statsråder med Kjell Magne Bondevik i spissen har sendt regjeringen en sterk henstilling om å la mødre og deres barn komme til Norge. De er jo norske statsborgere. Døve ører i regjeringen. I regjeringens siste kriser etter de ultimative krav fra Frp og Venstre var Krf meget passive. Mens de to partiene fikk massiv oppmerksomhet satt Krf stille i båten og håpet at det hele skulle gli over.

Det er ikke så lenge siden at Erna og regjeringen fortjenestfullt brukte millioner av kroner på å få en dødsdømt soldat på tvilsomt oppdrag hjem fra Kongo, men uskyldige norske barn går til grunne i en forferdelig leir i den syriske ørken. De har bare vært uheldige i valget av foreldre. Det er det jo flere som har vært, men i Norge er barn i den situasjon dekket av lovbestemmelser om barnevern. Alle eksperter som har besøkt leiren sier at de norske barna befinner seg i livsfare. Alle psykologer

Nå er det Krfs tur til å stille et raskt ultimatum. Ellers er det nok et medlemskap som henger i en tynn tråd. Arne Bergersen, Arendal

MENING Det er bedre å lytte til de ansatte enn nye slagord fra Oslo Foran valget i 2015 lanserte Arbeiderpartiet «knus stoppeklokka». Det var myntet på at de ansatte i hjemmesykepleien i Arendal ikke fikk hverdagen til å gå opp med stort tidspress. Jeg var blant de som lurte på hvordan AP skulle løse denne utfordringen Etter 4 år med AP i posisjon vet vi fasiten. Lite eller intet har skjedd for å bedre situasjonen. Nå lanserer de et nytt slagord etter modell fra Oslo, nemlig en tillitsmodell i hjemmebaserte tjenester. Høyre skulle ønske at denne modellen var mye mer konkret.Vårt utgangspunkt er at de ansatte har en minst like travel hverdag som for fire år siden. Høyre har tillit til de ansatte. Vi har tillitt til at de ansatte i hjemmesykepleien/hjemmebaserte tjenester bruker den kompetanse, den kunnskapen og den erfaring de har. Dette fordrer at det legges til rette for det. Høyre har fremmet en rekke konkrete forslag for at de ansatte skal få mer tid til pasientene. Vi har snakket med både ansatte og avdelingsledere som vet hvor skoen trykker. De ønsker seg færre og mer helthetlige vedtak som gjør at de kan nytte sin kompetanse. De ønsker enda bedre digitale verktøy. For eksempel et kjøreeffektiviseringsprogram som må ha grensesnitt mot pasientsystemet Gerica. Slik kan tid spares til beste for pasientene. De ansatte

Ulikhet Arbeiderpartiet tror på et samfunn med små forskjeller og store muligheter. Vi tror at vi skaper det beste samfunnet sammen. Et samfunn med små forskjeller er en framtid der alle er med, og alle blir sett. Folk i Norge gjør sitt beste hver eneste dag, mens regjeringa i dag ikke gjør sitt beste for folk i Norge. Etter 6 år med Frp og Høyre er resultatet her: de med mest får enda mer, mens de med minst får mindre. Resultatet etter 6 år med høyrepolitikk er at for skjellen mellom folk vokser fortere enn noen gang før. For første gang i historien er ikke Norge lenger et likhetssamfunn. Stadig flere må planlegge livene sine til hver minste detalj for å få endene til å møtes. Folk gjør sitt beste

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

ønsker flere kvalifiserte på jobb. Flere ansatte har også tatt til orde for å slå sammen avdelinger slik at tjenestene kan bli enda mer effektive og koordinerte. Med færre og mer helhetlige vedtak, er det da mulig at noen årsverk på tjenestekontoret kan bidra ute i praktisk pleie og omsorg? Slike spørsmål må kunne stilles. Vi trenger flere hender ute. Langturnus prøves også ut i hjemmesykepleien. Det er krevende for de ansatte, men bidrar til mindre helgearbeid og er en god løsning for pasientene. Høyre synes også at inngått avtale på drøye kr 500,- i kompensasjon for å jobbe 2 ekstra helger i året for ansatte på turnus innen helse og omsorg er altfor lite. Høyre vil heller snakke med og ha god dialog med de ansatte. Det er langt viktigere enn nye slagord hentet fra Oslo. For Høyre er gode tjenester i hjemmesykepleien avgjørende viktig. Det er bare å sette i gang, i godt samarbeid med de ansatte og tillitsvalgte, til det beste for pasientene. Ha et riktig godt valg. Geir Fredrik Sissener, Arendal Høyre, Ordførerkandidat

for å få ting til å gå rundt, men FrP og Høyre har andre fokus. Når folk sier at hverdagen er et slit og at det er vanskelig å få endene til å møtes, er svaret fra regjeringen smålige kutt. Folk som står utenfor arbeidslivet opplever å få kutt i dagpengene sine. Folk i Finnmark har fått kutt i barne trygden. Uføre, kronisk syke, gravide og brannskadde har mistet retten til gratis fysioterapi. Barna har mista skolefrukten. Og Norges aller rikeste har fått rekord høye skattekutt i gave av Frp og Høyreregjeringa. I dag eier de aller rikeste i landet en femtedel av all formue i Norge. Hvert eneste år er det 15 000 elever som dropper ut av videregående. 9000 unge yrkesfagelever står uten læreplass. 50 000 unge står utenfor arbeid og utdanning. Dette valget som vi står ovenfor nå handler om vår felles framtid! Da trenger vi politikere som bruker de store pengene på å løse utfordringene vi unge står overfor i dag, ikke politikere som lukker øynene og ikke lytter når vi sier klart ifra at nok er nok. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet vil prioritere skole,

Frivillighets millionen De frivillige i Arendal legger ned tusenvis av dugnadstimer hvert eneste år, enten de er fotballtrenere, vaffelsteikere eller er med i dugnaden til velforeningen. Arendal Høyre setter pris på den vanvittige innsatsen som legges ned for å skape en bedre hverdag for så mange barn, unge og voksne. Enten man driver med idrett, spiller i korps eller går turer i skogen ligger det en frivillig innsats bak som drar alt fremover. Vi mener derfor kommunen bør gi noe tilbake til alle kommunens lag og foreninger, derfor vil vi etablere en frivillighetsmillion. Dette skal være en pott penger som lag og foreninger hvert år kan søke på, til små og store pro sjekter og aktiviteter. Vi ønsker å kunne skape mer forutsigbarhet, samtidig som det skal bli lettere for alle små og store lag, foreninger, menigheter og trossamfunn i kommunen å få støtte. I dag har vi kulturhusmillionen som gir muligheter i kulturhuset vårt, nå vil vi gå lenger og opprettet en frivillighetsmillion som kommunens barn og unge skal nyte godt av. For etter så mye som frivilligheten har gitt til Arendal, skulle det bare mangle om ikke kommunen kunne tilby noe tilbake. Erik Johan Tellefsen Lindøe 7. kandidat Arendal Høyre

arbeid og helse fremfor skattekutt til Norges aller rikeste. Arbeiderpartiet går til valg på en lærlings garanti slik at ingen elever skal stå med lua i handa og ikke få lærlingplass etter to år på yrkesfag. Vi ønsker at helsesykepleier skal være tilstede på alle videregående skoler slik at elevene har noen å snakke med når dagen er kjip. I tillegg ønsker vi å innføre gratis skolemat på skolen for alle, slik at alle kan møte skoledagen gode og mette, for bedre konsentrasjon og motivasjon. Våre lokalsamfunn handler om våre liv, og det handler om vår felles framtid. Jeg vil ha politikere som forstår oss, og som kjemper for oss. Derfor stiller jeg til valg som ungdomskandidat, og derfor stemmer jeg Arbeiderpartiet. For å være en stemme for barn og unge i kommunen min, og for å jobbe for det partiet som fremmer de beste løsningene for vår framtid. Jelena Høegh-Omdal Ungdomskandidat, Arendal Arbeiderparti

Send inn ditt innlegg

meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Arkivfoto.

samordnet annen offentlig transport. Alle er enig at det vil styrke fergene om passasjerer kan løse billett på ferja med overgang til buss. Eller at en kan vandre om bord i ferga med bussbilletten i lomma. Flere vil da benytte fergene og fergene vil få mer inntekter. Det vil være et stort framskritt om fergene ble en del av det offentlige samferdselssystemet, som fylkeskommunen har ansvar for. Jeg vil anta at Agder fylkeskommune vil benytte en anbudskonkurranse for å velge hvem som skal drifte fergene, slik det gjøres ved busstransport. En moderne ferje vil gå på batteri, det skulle passe bra med så korte overseilinger som vi har i havnebassenget.

Fremtidens fergetransport Thore K. Karlsen i Hovelista tror det pågår en hemmelig konspirasjon mot dagens ferger. Han kommer i avisene med påstander og trekker kon klusjoner på sviktende grunnlag. Det pågår ingen konspirasjon mot Kolbjørn eller Skilsøferja. Både Fylkestinget og Arendal bystyre har gjort vedtak i åpne møter. Folkevalgte har sagt at det er

ønskelig at fergene blir tilgjengelig for alle, blant annet personer i rullestol og foreldre med barnevogner. Videre er det enighet om at ferger skal trafikkere Kolbjørnsvik, Skilsø og sentrum, slik som i dag, men at det om noen år er aktuelt å få til flere anløpssteder, for eksempel på Vindholmen og Marisberg. Bortsett fra for skoleungdom er fergene i dag ikke

Agder – Jeg er klar Etter 16 år som ordfører i Lillesand, er jeg nå klar for nye utfordringer. Jeg er derfor glad for at jeg nå stiller til valg som Agder Høyres fylkesord førerkandidat og håper å kunne bli Agders første fylkesordfører. Dette er en oppgave jeg vil ta fatt på med ydmykhet og pågangsmot. Etter at jeg ble valgt til fylkesordførerkandidat for Agder Høyre har det meste av tiden min gått med på å reise Agder rundt, på kryss og tvers. Jeg har møtt tusenvis av mennesker som har gitt meg et innblikk i deres hverdag og hva som fungerer bra og mindre bra i Agder. Det første jeg må si er at Agder har vanvittig mye positivt å by på, og det slutter aldri å overraske. De som sier sørlendinger er bedagelige og lite omstillingsdyktige bør ta seg en runde i fylket vårt og se alt det har å by på. I Sirdal møtte jeg for eksempel Norsk Ørret, som driver ørretoppdrett i Sirdalsvatnet og ligger helt i norgestoppen på innovasjon og

nyskapning. I Valle drives det håndverk på et høyt nivå når det lages bunadssølv og arbeidsmetodene både blir fornyet og hemmelighetene går videre til nye generasjoner. På Flødevigen i Arendal var jeg så heldig å få bli med ut å se på hvordan det går med utviklingen av Blått Kompetansesenter Sør som virkelig er i utvikling. Eksemplene er mange og Agder slutter aldri å imponere meg, nå er det jeg som sammen med Agder Høyre må gjøre en jobb for alle innbyggerne i Agder. Vi stiller til valg på et program som er fremtidsrettet og sørger for at Agder skal være et godt sted å bo, med kunnskapsrike skoler, attraktive arbeidsplasser og et rikt kulturliv, både nå og i fremtiden. Høyre vil at Agder skal være en landsdel hvor innbyggerne har rom til å forme sine egne liv. For å gjennomføre dette må vi tilby gode utdanningstilbud, legge til rette for arbeidsplasser i hele

Jeg håper at Kolbjørn kan være en ferje vi kan se i havnebassenget i mange år framover. Jeg er kjent med at styret for Kolbjørn III har utredet at det er mulig å drifte den med batteri. Det er altfor tidlig å fastslå hvem som vinner eller taper et anbud som vil bli arrangert om noen år. Og jeg tar det for gitt at våre folkevalgte i fylkestinget vil ha et ord med i laget når anbudsbetingelsene fastsettes. Valgkampen bør være preget av fakta, ikke spekulasjoner. Å komme med beskyldninger som det ikke er belegg for gagner ingen. Jarl Steinar Odinsen Listekandidat, Arendal arbeiderparti

regionen og ønske nye innbyggere velkommen. Et godt samfunn er et likestilt samfunn, der alle deltar. For å få til dette må flere mennesker få komme inn i arbeidslivet og flere kvinner må delta i samfunnsliv, politikk og arbeid. Alle som har arbeidsevne bør få muligheten til yrkesaktivitet, og vi må legge til rette for at alle får bruke sine ressurser på en best mulig måte. Høyre vil skape et samfunn med muligheter for alle, hvor man kan være den man vil, skape det man ønsker og oppnå det man drømmer om. Som fylkesordfører i nye Agder vil jeg jobbe for at hele Agder utvikles til den beste regionen i landet. Vi skal være ledende på teknologiutvikling og ta styringen i det grønne skiftet. Jeg bryr meg om at hver enkelt innbygger i Agder skal få muligheten til å bli akkurat det de ønsker, uavhengig av hvor de bor, hvilke ressurser de har og hvordan familie de kommer ifra. Jeg ønsker meg et Agder med muligheter for alle, og håper dere ønsker å gi meg tillit til å bli Agders første fylkesordfører. Arne Thomassen Fylkesordførerkandidat, Agder Høyre

HeljeMat RAFFINERT: Avokado, koriander og agurk er fiskens grønne medspillere. FOTO: Ole Berg-Rusten og Heiko Junge / NTB scanpix

Jo villere, desto bedre Vil du servere en imponerende forrett Mattradisjonene i Japan er imponerende, og vi er mange som beundrer den kompromissløse innstilluten å anstrenge deg? Velg sashimi.

Når vi tilbereder sushi og sashimi, vil alltid kvaliteten på fisken være avgjørende for resultatet. Men i sushityper som nigiri eller maki er det som regel en komposisjon av smaker som utgjør helheten. Ris, nori-tang, grønnsaker, sauser og toppinger bidrar til den totale smaksopplevelsen.

ingen japanske kokker har til råvarekvalitet. Samtidig skal vi være klar over at vi her i Norge har verdens beste fisk og skalldyr i våre egne kalde farvann. Det er udiskutabelt. Likevel er det ofte vanskelig for privatkunder å oppdrive fersk fisk av høy kvalitet. Mange ender opp med den vakuumpakkede laksen, ferdig porsjonert med en bleie i bunnen som absorberer væske. Denne fisken kan dessverre ikke måle seg med den man får på sushirestauranter i Japan. Der har jeg opplevd et kvalitetsnivå det er vanskelig å forestille seg på forhånd.

er nydelig. Jeg vil likevel benytte min tilmålte spalte plass til en oppfordring: Prøv å få tak i sprellfersk villfanget fisk! Det aller beste er om du selv er ute med fiskestang eller snøre, og kan dra rett hjem med fisken.

Lager vi derimot sashimi, serveres det kun en skål soya- eller ponzusaus ved siden av de tynne, rå fiske skivene. Dermed betyr fiskekjøttets tekstur, lukt, smak og utseende alt.

Ukas variant av sashimi er en forrett der komposi sjonen er skapt for den kommersielle vakuumpakkede fisken. Her er fisken med og skaper helheten, i god harmoni med de øvrige ingrediensene. Sluttproduktet

Vel hjemme er det bare å filetere fisken fri for skinn og bein, skjære lubne skiver av det faste fiskekjøttet, dyppe skivene i ponzosausen – og spise verdens beste sashimimåltid, tilberedt på ditt eget kjøkken!

Even Ramsvik / NTB

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

FRITT VILT: Velg sprellfersk, vill ørret eller laks hvis du kan. FOTO: Ole Berg-Rusten og Heiko Junge / NTB scanpix

Rå ørret med ponzu saus, avokado, sesam frø og koriander Knut-Espen Misje underviser vinkelnere ved Kulinarisk Akademi, og holder også vinkurs for folk flest. Han er medforfatter på flere kokebøker. Viner importert gjennom Terroir Wines, som han er medeier i, vil ikke bli omtalt i denne spalten. FOTO: Kent Skibstad / NTB scanpix

SKIVER: Ørreten skjæres i jevne skiver. FOTO: Ole Berg-Rusten og Heiko Junge / NTB scanpix

SMAKSRIK SAUS: Ponzusausen lager du enkelt selv. FOTO: Ole Berg-Rusten og Heiko Junge / NTB scanpix

Ingredienser (2 personer) 300 g ørretfilet eller annen villfanget fersk fisk 2 dl soya saus 1 bit ingefær 1 sitrongress 2 lime 1 rød chili 4 ss flytende blomsterhonning 1 bunt koriander 1 dl solsikkeolje 1/4 agurk 1 avokado 1/2 hvitløksfedd 1 ss sesamfrø sprø noriflak eller fritert tang (kjøpes i asiatiske markeder, kan sløyfes)

Del avokadoen i to, fjern steinen og skrap ut innmaten med en skje. Ha innmaten over i en beholder. Kjør avokadoen til en glatt puré med en stavmikser, sammen med hvitløk og limesaft. Smak til med salt og eventuelt litt kajennepulver.

Riesling er en sikker vinner til rå fisk. Knut-Espen Misje / NTB

Til ukas rett kan du med hell velge en portugisisk alvarinho, en god norsk eplemost eller et lyst og syrlig øl – eller du kan gjøre som meg: åpne en ung og stilig vin laget av Riesling. Familien Kühling-Gillot har laget vin i det tyske vindistriktet Rheinhessen i mer enn 200 år, og pro- FOTO: Produsenten duksjonen ledes i dag av den dyktige Carolin Spanier-Gillot. Familiens økologiske vinmarker er dominert av regionens berømte jordsmonn av rød skifer. Kühling-Gillot Qvinterra Riesling Trocken 2018 (varenr. 1342301, kr 149,90, butikkategori 4) er fra den meget vellykkede 2018-årgangen. Årgangen leverte ikke bare druer av meget god kvalitet, men også 20 prosent større avling enn et gjennomsnittsår. Her har vi sjansen til å dele gleden over et godt år med vinprodusentene.

Framgangsmåte Start med ponzusausen. Smelt honning i en liten kjele, og tilsett grovhakket chili, ingefær og sitrongress. La det få koke til honningen begynner å karamellisere seg lett. Tilsett så soyasaus og en kopp vann, og la det få putre til sausen begynner å tykne noe. Smak til med fersk limesaft, og sil sausen over i en ren beholder. Bruk en blender, og kjør oljen sammen med koriander til den er irrgrønn. La den kjøre helt til oljen begynner å bli varm og du kan se at den sprekker. Sil den gjennom et kaffefilter, slik at du sitter igjen med en ren, glatt, grønn korianderolje.

Rimelig riesling

AVOKADOMOS: Utgjør prikken over i-en, eller rettere sagt over ørreten. FOTO: Ole Berg-Rusten og Heiko Junge / NTB scanpix

Skjær fine, jevnstore skiver av ørret, og anrett dem på tallerkener. Fortsett med små prikker med avokadopuré og agurk i staver. Ha på ponzusaus og korianderolje, og pynt med frisk koriander og sprø tang om du har.

Stjernekokken Even Ramsvik (34) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn. Even Ramsviks bok «Ny Norsk Mat» ble kåret til Årets beste kokebok i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Navnet Qvinterra refererer til at vinen er en blanding av druer fra familiens fem viktigste «terroir». Dette franske begrepet «terroir» brukes for å betegne den spesielle karakteren et landbruksprodukt har på grunn av særegne lokale forhold som geografi, geologi, klima og jordbruksmetoder. Terroir-systemet ble opprettet i 1935 og forvaltes av Institut National des Appellations d’Origine (INAO). Vinen dufter av syrlige, friske epler og sitrusfrukter. Den er tørr, og har til tross for den varme og tørre vekstsesongen en forfriskende syrestruktur. Moderat alkohol og spenstig fruktbilde bidrar også til at denne vinen komplementerer retten på forbilledlig vis. Det som er genialt med rieslingviner som denne, er at de leverer meget god kvalitet uten at du må tømme hele sparegrisen. Vinen smaker nydelig nå, og det er ikke noe særlig poeng å spare den – selv om den åpenbart tåler fire til seks års lagring.

SPILL OG MORO KRYSSORD Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no ER NÅ SENDT UT

DELTOK 335 BARN I

TALL

GLEDESROP

PERSO NALE

JA PANSK BRYTING

RETNING NEGL

Tommy Olsen

KJERNEVED

NEDBØR

MÅL ELV

ÅBO SMÅ GRÅTER

BETRO

ER FLA TEN I GIFTER SEG MED BREKKA BLITT

REOL KORT

ILD STEDER

MERK ENE DRIKK

ORGAN HVILTE

SPISTE DELE OPP

KALK KREPS TONE

HIMMEL PUNKT

ARTER SEDAT

KARAK TER

HOL LAND LOV PRISER DEN NYE E18

DYR SMERTE BROM GUTTE NAVN

IDENTI FISERE

VINNERE NOBELT

BLANDE UT

SLITER

MÅL

BØNN KIRKE

GLITRE FETTET

SLAGER SINT

FOR TELLE

STRØM

PLATE

VER DENS DEL

TINGER

PUSSIG ORI ENTEN KJØLIG GRØNT OMRÅDE

KIKKER

KONTOR ANTA

GUD DÅRLIG

RASK FELLER HÅR

GRET TEN

GUTTE NAVN HØYTID

MAS

EVEN TYR SAMLER

PIKE NAVN

PUSTE BORDET

HAR VOKST UT AV SEG SELV

SYSTEM

TRE

FIKENE HURTIG LØP

DANS FISK

FUTTE RAL

GAM LEST KRY

ARVE ANLEGG FRIST

SVÆRE

FESTE

PINNE

DYRKE SYNTES GA BRYST ROM. DIKTER

TONEN MI

SKUE

TERGE KLEM MEN

DYR

UTROP STOFF PARTI BEVE GER

FINNES ELV

HERREN

NAFTA

PIKE NAVN

ATOM

KJØRE TØY OFRER

BERGE STRAFF LY PIKE NAVN

BUSKAS

KORN

DÅRLIG KRIGS GUD

REISER

SEIN

FUGLEN GNAG SÅR

PIKE NAVN

OVER FALL

ANTAR NORRØN GUD

PAPE GØYE

LE DELSE

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 36 2019

AGURK DATA MASKIN

HUMRE

PULVER

SVUL MET

ARGON SMYGE

GUDINNE PÅ SAMME MÅTE SOM

SMYGE

VIA TRE

FLEKK

TØRR

SPISE

LOKKE MAT

INSEKT

BIBEL NAVN

TRANG

ARTIK KEL

3 3 9 7 1

Hvor er dette? 6

1. Rubladplante 7. Ensformig tilværelse 8. Gresshoppe 9. Asiat 10. Veive 12. Brøle 13. Våpen 15. Adgangsbevis 17. Passe 18. Kraft

1. Bil 2. Oppgave 3. Bli bedre 4. Larm 5. Seremoni 6. Vrien 7. Brensel 11. Romvesen 13. Fjell 14. Editere 16. Stabler

LØSNING Dagens kryssord Har du fulgt med i avisa? 1. Hva heter Aust-Agders nye mobbeombud? Vannrett: 1. Valurt 7. Vaneliv 2. Hva har han jobbet med frem til nå? 8. på Engtyte 9. Inder Kavesist 12.mandag? Ule 3. Hvor mange innvandrere samlet seg biblioteket for å 10. stemme 4. Hvilken politiker med innvandrerbakgrunn ledet debatten? 13. Bue 15. Billett 17. Besørge 5. Hvem er utfordret til å hjelpe til med natteravnsarbeidet i Arendal?

6 1 4 2 9 3 5 7 8

4 9 8 6 3 7 9 3 2 2 1 5 6 8 5 4 7 1

NÅDELØS MIDDELS 5 6 8 9 7 1 9 3 7 5 2 8 1 4 3 2 1 7 2 4 6 3 5 5 4 9 8 6 2 3 1 8 4 1 7 5 5 4 9 8 8 9 6 6 7 3 1 7 4 4 8 2 3 6 5 6 8 9 5 2 1 1 2 7 9 7 2 3 6 8 9 1 7 4 3 8 2 6 3 1 4 5 9 3 6 4 5 9 7 2

3 1 5 2 8 4 6 9

9 5 2 1 4 7 8 6

5 1 2 6 3 7 8 9 4

2 4 8 6 1 7 3 9 5 8 4 9 1 5 2 6 3 7

1 5 7 2 3 9 4 6 8 6 7 3 4 8 9 2 5 1

3 7 6 9 9 3 5 1 4 5 8 8 7 4 2 2 1 6

2 2 4 8 8 5 6 7 1 6 7 4 3 1 9 9 5 3

1 6 5 1 7 4 2 2 3 9 9 3 4 5 6 7 8 8

Løsninger finner du på side 39

2 8 5 7 6 4 1 9 3

LØSNING

Bildet er tatt et sted i Arendal. Ser du hvor det er?

7 9 3 1 5 8 4 2 6

7 3 1 5 2 8 4 6 9

3 9

Foto: Rabén & Sjögren/ Gunilla Bergström

18. Energi Kan duLoddrett: dette? 1. Van 2. Angivelse 1. Hva er den vanligste ingrediensen å brygge øl på? 3. Letne Ulyd 5. Rite 2. Hvilket lokalt 4. landemerke skal6.viTverkete frem til i dette anagrammet? Arnt 7. Vedkubbe 11.høynivået Alien 13.snåp Berg 3. Hva14. heter det lokale Utgi 16. Lør bryggeriet på Tromøy?

LØSNING

VANSKELIG 3 4 1 2 9 9 8 2 5 6 5 7 6 4 8 2 3 8 9 7 1 9 7 6 4 4 6 5 1 3 7 1 9 3 5 8 2 4 7 1 6 5 3 8 2

3 6 9 5 4 8 7 2 1

4 1

4 8 3 9 2 1 6 5 7

7 4

8 6 5 1 2

NÅDELØS 5 6 8 9 7 3 9 7 2 1 4 1 2 6 5 8 4 1 7 3 7 5 9 8 6 2 3 6 5 4 9 8 5 1 2 1 7 4 3 8 6 2 3 4 9

1 5 7 2 3 9 4 6 8

Loddrett

Arendals Tidendes heljekviss

9 6 7 3 2 5 8 4 1

1 2

4 5 1 6 8 7 9 3 2

4 8 4 8 9 4

MIDDELS 1 3 5 8 2 7 4 3 9 8 6 2 5 4 8 9 3 1 7 4 6 9 2 1 7 2 3 6 8 6 1 5 4 5 9 7

3 8 1 4

6 7 3 4 8 9 2 5 1

1 3 5

Vannrett

Vannrett: 1. Rubladplante 7. Ensformig tilværelse 8. Gresshoppe 9. Asiat 10. Veive 12. Brøle 13. Våpen Loddrett 15.Vannrett Adgangsbevis 17. Passe 18. Kraft 1. Rubladplante 1. Bil Vannrett: 1. Rubladplante Loddrett: 1. Bil 2. Oppgave 3. Bli bedre 7. Ensformig 2. Oppgave 6 7. Ensformig tilværelse 8. Gresshoppe 4. Larm 5. Seremoni 6. Vrien Brensel tilværelse 3. Bli7. bedre 13. Fjell 14. 8. Gresshoppe 4. Editere Larm 19. Asiat 10. Veive 312. Brøle813. Våpen 11. Romvesen 9. Asiat 5. Seremoni 15. Adgangsbevis 17. Passe 18. Kraft 16. Stabler 6. Vrien Loddrett: 1. Bil 2. Oppgave 3. Bli bedre 10. Veive 12. Brøle 7. Brensel 8 Seremoni 6 4. Larm 5. 6.4Vrien17. Brensel 13. Våpen 11. Romvesen 15. Adgangsbevis Fjell 311. Romvesen 5 13. Fjell 14. Editere LØSNING Dagens13. kryssord 17. Passe 14. Editere 16. Stabler 1 2 3 Vannrett: 1. Valurt 7. Vaneliv 18. Kraft 16. Stabler 8. Engtyte 9. Inder 10. Kave 12. Ule 7 4 9 13. Bue 15. Billett 17. Besørge LØSNING Dagens kryssord 18.Vannrett: Energi 1. Rubladplante 7. Ensformig tilværelse 8. Gresshoppe Vannrett: 1. Valurt 7. Vaneliv Loddrett: 1. Van 2. Angivelse 9. Asiat 10. Veive 12. Brøle 13. Våpen 8. Engtyte 9. Inder 10. Kave 12. Ule 3. Letne 4. Ulyd 5. Rite 6. Tverkete 15. Adgangsbevis 17. Passe 18. Kraft 13. Bue 15. Billett 17. Besørge 7. Vedkubbe 11. Alien 13. Berg Loddrett: 1. Bil 2. Oppgave 3. Bli bedre 18. Energi 14.4.Utgi Lør Larm16. 5. Seremoni 6. Vrien 7. Brensel Loddrett: 1. Van 2. Angivelse 11. Romvesen 13. Fjell 14. Editere 3. Letne 4. Ulyd 5. Rite 6. Tverkete 16. Stabler 7. Vedkubbe 11. Alien 13. Berg 14. Utgi 16. Lør

8 4 9 1 5 2 6 3 7

DAGENS KRYSSORD

1. Bil 3 2. Oppgave 1 bedre 4 3. Bli 4. Larm 5. Seremoni 2 6. Vrien 87. Brensel 11. Romvesen 913. Fjell 3 14. Editere 416. Stabler 7 1

5 1 2 6 3 7 8 9 4

7 4

Loddrett

7 3 1 5 2 8 4 6 9

2 1 8 9 9 3 4 7

DAGENS KRYSSORD

VANSKELIG 3 4 1 2 9 9 8 2 5 6 5 7 6 4 8 2 3 8 9 7 1 9 7 6 4 4 6 5 1 3 7 1 9 3 5 8 2 4 7 1 6 5 3 8 2

3 1 7 1 5

2 4 8 6 1 7 3 9 5

7 1 5 2 5 8 8 4 4 1

Mandag 2. september

1 9

3 6 9 5 4 8 7 2 1

9 7 2 7 8

UKE 36 - 2019

4 8 3 9 2 1 6 5 7

2 5 5 8 1 4 9 1

NÅDELØS 5 6 8 9 7 3 9 7 2 1 4 1 2 6 5 8 4 1 7 3 7 5 9 8 6 2 3 6 5 4 9 8 5 1 2 1 7 4 3 8 6 2 3 4 9

3 1 7 6 2 1 2 3 6 3 SUDOKU 4 5 9 7 2 Middels MIDDELS VANSKELIG 3 5 8 4 3 2 9 7 3 9 5 6 1 5 5 4 8 9 2 8 3 1 7 1 9 7 6 2 1 6 2 3 7 5 6 3 2 4 5 9 7 2 6 VANSKELIG Nådløs NÅDELØS 3 2 9 5 9 7 9 5 6 5 1 2 8 1 9 7 8 6 6 5 3 7 5 1 2 2 7 4 6 6 NÅDELØS 5 9 7

3 1 7 2 9 6 2 1 5 2 3 8 6 3 4 Sudoku 4 - PrintGenerator 5 9 7 2 1 Vanskelig VANSKELIG 6 3 2 9 7 1 9 Vannrett5 6 1. Rubladplante 1 4 5 3 7. Ensformig 2 8tilværelse 5 4 9 1 9 8. 7Gresshoppe 9. Asiat 610. Veive 8 7 12. Brøle 5 4 13. Våpen 215. Adgangsbevis 17. Passe 6 18. Kraft 1 NÅDELØS 5 9 7 4

4. Hvordan fikk byen Arendal sitt navn? 4. Hva står forkortelsen WC for?

For de minste 1. Hva er Albert Åbergs mest kjente sitat? 2. Hvor mange negler har vi på kroppen? 3. Med lunger puster vi mennesker inn luft, men hva bruker fisken som lever under vann? 4. Hvor går man og trener hvis man går på turn i Arendal? 5. Hva heter idrettslaget fra Saltrød?

LØSNING

8 7 3 9 6 1 2 5

2 6 8 7 5 9 4 3

5 4 9 6 1 3 7 8

6 8 7 4 3 5 1 2

1 2 6 3 7 8 9 4

4 9 1 5 2 6 3 7

7 3 4 8 9 2 5 1

https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/ New/client/sudoku-printer/

1/6

Sørlandets største utvalg i kunstmateriell Stort kommisjons lager av grafikk og malerier

Utstillinger og salg av samtidskunst

Eget profesjonelt rammeverksted

Kirkeveien 182, 4817 His - Telefon 370 11 611 www.hisgalleri.no info@hisgalleri.no

38 Arendals Tidende helgeutgave uke xx 2019

LØSNING ARENDALS TIDENDES HELJEKVISS

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no ER NÅ SENDT UT

RETNING NEGL

U T

DELTOK 335 BARN I

GLEDESROP

K L O GRET TEN

JA PANSK BRYTING

S U M O

NEDBØR

Y R

KJERNEVED

TMandag S K2.Rseptember A P

S U R

K A L D T

A R

MÅL ELV

O B

RASK FELLER HÅR

KJØLIG GRØNT OMRÅDE

ÅBO SMÅ GRÅTER

MERK ENE DRIKK

VIA TRE

ORGAN HVILTE

PUSSIG ORI ENTEN

Ø Y E

R DAGENS Ø P E KRYSSORD A U S T R A L S K

REOL KORT

H Y L L E

G R U E R

R U T E R K N E K T S E R KIKKER

A S VER DENS DEL SLAGER SINT

ARTER SEDAT

R U R

T E R

E P

IDENTI FISERE

N A V N G

E N E R E

VINNERE NOBELT

MÅL

GLITRE FETTET

T GA BRYST ROM. DIKTER

SVÆRE

S T O R

FIKENE HURTIG LØP

T E V E

S P R

R E D D

B O T

BUSKAS

STRØM

E L

HOL LAND

BROM GUTTE NAVN

Kan du dette? 1. Bygg. 3. Vanntårnet på Hisøy 3. Drum Brew AS 4. Ifølge Store Norske leksikon kommer det fra Arnárdalr, hvor første ledd kan være avledet av elvenavnet Arná, det vil si ‘ørneelven’. Altså dalen ved ørneelven. 5. Water closet

N L LOV PRISER DEN NYE E18

For de minste: 1. Jeg skal bare 2. 20 3. Gjeller 4. Sør Amfi 5. Sørfjell

B R

S T E

FESTE

S V E R R E

K J E P P

EVEN TYR SAMLER

M O E

N D R E

PIKE NAVN

M A R

PUSTE BORDET

Å N D E

Fra avisa 1. Erik Songe Møller 2. Lærer på Roligheden skole. 3. 22. 4. Josef Hæier 5. Frivillige lag og foreninger, og næringsliv

PINNE

Løsning Hvor er dette?

FUTTE RAL

MIDDELS O D L E G E N 1 3 E5 8L 4 D9 S 7 2T 6 9 8U 1 M M E T U S 2Y 7 N4 3 5 6 K 9 8 6 2 1 7 3 5 4 E N O S P E 5R 4 T8 9E 6 3 A I 1 7 2 3E 1 R7 4 8 S2 P 5 6 9 N E R O C K 6 9 2 1 7 5 8 4 3 T G U D I O N E L I S E 7 2 3 6 9 8 4 1 5 E J E E P S E 8N 6 T1 5E 3 R4 E 2 9T 7 V E R N E A 4 5 9 7E 2 S1 T6 3E 8 ARVE ANLEGG FRIST

DYRKE SYNTES

MAS

GUTTE NAVN HØYTID

FOR TELLE

E S E L BLANDE UT

E D

BØNN KIRKE

DYR SMERTE

KARAK TER

PLATE

S T R E V E R

SLITER

B Ø S

BERGE STRAFF

Å T

SPISTE DELE OPP

GAM LEST KRY

HAR VOKST UT AV SEG SELV

SYSTEM

TONEN MI

SKUE

TERGE KLEM MEN

TRE

PARTI BEVE GER

FINNES ELV

PIKE NAVN

ATOM

KJØRE TØY OFRER

LY PIKE NAVN

KORN

MIDDELS

DYR

UTROP STOFF

DANS FISK

HERREN

Kiosken i Torvgaten

FUGLEN GNAG SÅR

PIKE NAVN

NAFTA

Bilredning Sør AS

https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

S E N

KALK KREPS TONE

TINGER

S N Å L T

ER FLA GIFTER TEN I SEG MED BREKKA BLITT ILD STEDER

E R O S

GUD DÅRLIG

BETRO

HIMMEL PUNKT

KONTOR ANTA

T O M M Y

Tommy Olsen

PERSO NALE

UKE 36 - 2019 TALL

https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

SVUL MET

VANSKELIG E I R A R 3 4 1 2 9 7 5 8 6 9D 8 2 5 6 Å3 T 1 4 7 7. Ensformig 2. 9Oppgave 8 6 2 1 7 3 5 4 2 9A 3 Atilværelse R A T R3. Bli Obedre R G A S 5 I 7 E6 4 8 L1 E 5 4 8 9 6 3 1 7 2 2 3 8 9 7 5 6 1 4 S 8.MGresshoppe E T T E 4. 3Larm M1 E7 4L 8 2 P 5 6L 9 E 1T 9 T7 6 4 E2 N 3 5G 8 9. Asiat 5. 6Seremoni 9G 2 1E 7 O5 C 8 4A 3 C 4H 6 E5 1R 3 8 E 7 2N 9 S T Y R E 10. Veive 6. 7Vrien 2 3 6 9 8 4 1 5 7 1 9 3 5 4 8 6 2 12. Brøle 7. 8Brensel 6 1 5 3 4 2 9 7 8 2 4 7 1 6 9 3 5 LØSNING 13. Våpen SUDOKU 11. Romvesen 4 5 9 7 2 1 6 3 8 6 5 3 8 2 9 4 7 1 15. Adgangsbevis 13. Fjell VANSKELIG MIDDELS NÅDELØS 17. Passe 14. Editere 3 4 1 2 9 7 5 8 6 1 3 5 8 4 9 7 2 6 5 6 8 9 7 4 3 2 1 18. Kraft 16. Stabler 9 8 2 5 6 3 1 4 7 2 7 4 3 5 6 9 8 1 3 9 7 2 1 8 6 4 5 5 7 6 4 8 1 2 9 3 9 8 6 2 1 7 3 5 4 4 1 2 6 5 3 9 8 7 2 3 8 9 7 5 6 1 4 5 4 8 9 6 3 1 7 2 8 4 1 7 3 9 5 6 2 Vannrett: 1. Rubladplante 1 9 7 6 4 2 3 5 8 3 1 7 4 8 2 5 6 9 7 5 9 8 6 2 4 1 3 6 5 1 3 8 7 2 9 6 7. 9 Ensformig 2 1 7 5tilværelse 8 4 3 8. 4Gresshoppe 2 3 6 5 4 1 8 7 9 1 Våpen 9 3 5 4 8 6 2 7 9. 2 Asiat 3 6 10. 9 Veive 8 4 12. 1 5Brøle7 13. 9 8 5 1 2 6 7 3 4 8 2 4 7 1 6 9 3 5 8 6 1 5 3 4 2 9 7 1 7 4 3 8 5 2 9 6 15. Adgangsbevis 17. Passe 18. Kraft 6 5 3 8 2 9 4 7 1 4 5 9 7 2 1 6 3 8 6 2 3 4 9 7 1 5 8

G K L E Loddrett I N R A N Vannrett 1 3 5 8 4 9 7 2 6 D 1.RRubladplante A R S E1. 2Bil N7 T4 3R 5 U6 M 9 8 1 DÅRLIG KRIGS GUD

REISER

SEIN

OVER FALL

ANTAR NORRØN GUD

PULVER

FLEKK

LE DELSE

TØRR

SPISE

LOKKE MAT

INSEKT

BIBEL NAVN

37 03 39 00

TRANG

ARTIK KEL

LØSNING

SMYGE

AGURK DATA MASKIN

HUMRE

LØSNING

PÅ SAMME MÅTE SOM

PAPE GØYE

ARGON SMYGE

GUDINNE

https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

Loddrett: 1. Bil 2. Oppgave 3. Bli bedre

1 5 7 2 3 9 4 6 8

3 39

2 4 8 6 1 7 3 9 5

6 8 6 5 1 2

3 6 9 5 4 8 7 2 1

3 9

NÅDELØS 13. Bue 15. Billett 17. Besørge 5 6 8 9 7 4 3 2 1 18. Energi 3 9 7 2 1 8 6 4 5 Loddrett: 1. Van 2. Angivelse 4 1 2 6 5 3 9 8 7 8 3. 4 Letne 1 7 4. 3 Ulyd 9 5 5.6Rite 2 6. Tverkete 7 7. 5 Vedkubbe 9 8 6 2 11. 4 Alien 1 3 13. Berg 2 14. 3 6Utgi 5 16. 4 1Lør8 7 9 9 8 5 1 2 6 7 3 4 1 7 4 3 8 5 2 9 6 6 2 3 4 9 7 1 5 8

4 8 3 9 2 1 6 5 7

7 4

NÅDELØS VANSKELIG 4. Larm 5. Seremoni 6. Vrien 7. Brensel 5 6 8 9 7 3 4 1 2 9 7 5 8 6 Fjell7 14. 3Editere 9 7 2 1 9 11. 8 2Romvesen 5 6 3 13. 1 4 4 1 2 6 5 5 16. 7 6Stabler 4 8 1 2 9 3 8 4 1 7 3 2 LØSNING 3 8 9 7 5 DAGENS 6 1 4 7 5 9 8 6 1 9 7 6 4 2 3 5 8 KRYSSORD 2 3 6 5 4 4 6 5 1 3 8 7 2 9 LØSNING Dagens kryssord 9 8 5 1 2 7 1 9 3 5 4 8 6 2 1 7 4 3 8 8 Vannrett: 2 4 7 11.6Valurt 9 3 7.5 Vaneliv 6 2 4 9 6 8. 5 Engtyte 3 8 2 9.9 Inder 4 7 10. 1 Kave 12.3Ule

6 4 1 6 1 2 3 8 7 4

3 9

LØSNING

LØSNING KRYSSORD