Arendals Tidende uke 34 - nr 60

Sport

KULTUR

Tror Elverum har trukket det lengste strået

Demokratifeiring i byen

Side 28-29

Side 32-33

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 34 2019 - Tirsdag 20. august - Torsdag 22. august - Nr. 60 - 14. årgang

Pris kr 20,-

TEMA

Slik står det til med skolebyggene

Temasider 8-13

Elever og lærere har tatt i bruk det flunkende nye skolebygget på Tromøy

Seks skoler i ­Arendal har store behov for vedlikehold og nytt utstyr

Dette sier politikerne om nedleggelse av Eydehavn skole

ARENDALSUKA:

Brukte Arendalsuka til å fortelle nærings­misiteren om tungvint forbud Side 5

2

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

POLITIKK ­Mener råd­ mannen har for mye makt Anders Kylland, Frem­ skritts­­­partiet, mener det er uheldig at det stort sett er rådmannens forslag som stemmes frem i bystyret.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Utspillet skapte reaksjoner under ordførerdebatten på Arendal kino lørdag.

Valgt

Det var debattleder Jon P. Knudsen sitt spørsmål om for­ holdet mellom administrasjonen og politikerne som satte griller i hodet på ordførerkandidatene lørdag. Kylland var raskt ute med å konkludere med at adminis­ trasjonen i Arendal kommune har for mye makt, og fikk støtte, blant annet fra Pensjonistpartiets Ingebjørg Godskesen.

Terje Eikin, Kristelig Folkeparti, brukte arenaen til å berømme administrasjonen, for at de til sta­ dighet gjør det som bystyret ber dem om. Ifølge han er det ingen tvil om at det er politikerne som har styringen. Det mente også Venstres Pål Koren Pedersen, som la til at rådmannen i Arendal kommune er utrolig lojal.

– Vi er faktisk helt avhengige av hjelpen vi får fra administra­ sjonen. Det kan være mange ting vi har lyst til å gjøre, men ikke alt er lovlig. Da er det godt å ha noen å rådføre seg med, sa Milly Grundesen, Senterpartiet.

Bompenger

Bompengering rundt Arendal ble fort et hett debattema. Selv om Arbeiderpartiordfører Robert Cornels Nordli og Geir Fredrik Sissener i Høyre fort gjorde det klart at de ikke støttet bompenger, stilte andre kandidater seg kritiske til at de ikke hadde uttalt seg noe om veiprising.

– I stedet for å spørre om bompenger bør man heller diskutere andre løsninger for å sikre at vi når klimamålene, sa Koren Pedersen, og henviste til veiprising som et alternativ til bompenger.

VALG: Anders Kylland, Fremskrittspartiet (i midten), mener helt klart at rådmannens stab i Arendal Einar Christensen, Partiet De Kristne, Geir Fredrik Sissener, Høyre og Terje Eikin, Kristelig Folkeparti.

Bompengediskusjonen beveget seg raskt over i busstilbudet i kommunen. Eikin la frem at han kommer til å fortsette å kjempe for bussbilletter til ti kroner, noe han fikk bred støtte for.

Duell

I ordførerduellen deltok Nordli, Sissener og Eikin. Nordli benyttet anledningen til å trekke frem

FEIL FOKUS: Venstrepolitiker Pål Koren Pedersen mente man bør slutte å stille spørsmål om bompenger, og heller om hvordan man har tenkt til å håndtere klimamålene.

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

Arendalsuka 2019 1 2 - 1 7 . a u g u st

FYLKESDEBATT: Kandidater til tinget til Agder fylke fra venstre: Gro Bråten, Arbeiderpartiet, Einar Christensen, Partiet De Kristne, Vidar Kleppe, Demokratene, Steinar Bergstøl Andersen, Fremskrittspartiet, Arne Thomassen, Høyre, Bjørn Ropstad, Kristelig Folkeparti, Harald Dreier, Liberalistene, Ingebjørg Godskesen, Pensjonistpartiet, Svein Mork Dahl, Piratpartiet, Knut Henning Thygesen, Rødt, Oddbjørn Kylland, Senterpartiet, Mirell HøyerBerntsen, Sosialistisk Venstreparti, Jacob Handegard, Venstre, Birte Simonsen, Miljøpartiet De Grønne, Egil Hagen, Helsepartiet og debattleder Jon P. Knudsen.

Foto: Helene Walle

– Vi må bruke potensialet i alle deler av fylket Lørdag og siste dag av Arendaluka ble brukt på lokal partidebatt, både på fylkesnivå og på kommunalt nivå. Fylkes­ ordfører­kandidatene ble spurt om hva som blir viktig i det nye Agder, og svarene var mange.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no kommune styrer for mye. F.v.: Ordfører Robert Cornels Nordli, Arbeiderpartiet, Alle foto: Helene Walle

det løftet kommunen har hatt den siste perioden, blant annet satsingen på økt næringsareal og flere lærlinger.

– Vi må fortsette å bygge flere eneboliger slik at flere kan og vil etablere seg i Arendal, men da må vi ha nok jobber, sa han.

Sissener pekte på at Arendal de siste fire årene har hatt en befolkningsvekst på 1,3 prosent, i motsetning til nabokommunene som har hatt rundt fem prosent.

– Vi må bygge flere eneboliger, senke eiendomsskatten og ha utvikling i kommunen hele tiden.

Slik blir vi attraktive, sa han.

Inger Brokka de Ruiter, Sosialistisk Venstreparti avsluttet debatten med å angripe både Høyre og Liberalistene. Høyre fordi hun mente de opererer med fantasipenger, siden de verken vil ha bompengefinansiering eller eiendomsskatt, og Liberalistene fordi de ønsker flere private skoler hjertelig velkommen.

– Forskjellene blir stadig større i Norge, det ser vi faktisk i Arendal også. Det skal ikke være størrelsen på lommeboka, hvor du bor eller ditt funksjonsnivå som skal avgjøre hvordan du har det og hvilke valg du kan ta i Arendal kommune, sa hun.

I fylkesordfører-debatten var alle kandidatene enige om at de ønsker et godt samarbeid om det nye Agder, og at utkantene ikke må glemmes. Noen ville ha sykehusdrift tilbake på fylkes­nivå, mens andre mente bærekraftsmål må være førende for fylkets vedtak fremover.

Næringsliv

Da kandidatene fikk innledningspørsmål om hva som ble viktig i det nye Agder, svarte Gro Bråten i Arbeiderpartiet og Einar Christensen i Partiet De Kristne at de vil legge til rette for mer næringsliv i regionen.

Vidar Kleppe fra demokratene

bemerket at det måtte gjelde hele regionen, også utkantene.

– Det er to fylker som har gjort mye bra hver for seg som nå slår seg sammen. Vi må bruke potensiale som ligger i alle deler av fylket, sa Arne Thomassen, Høyre.

Flere av kandidatene var enige i at utkantene ikke må glemmes, og at det er viktig at de hele tiden har et fokus på dette slik at det nye fylket ikke kun dreier seg om Arendal og Kristiansand.

– Det er viktig at vi, både fra Aust-Agder og Vest-Agder, legger uenighetene bak oss. Når vi er sammen er vi sterkere. Vi kan bli et foregangsfylke nasjonalt, la Thomassen til.

Sykehusdrift

Flere av kandidatene snakket om at de ville ta sykehusdriften inn i fylkeskommunale hender, for å få bedre styring og kontroll, og for å spille mer på lag med fagfolkene.

– Vi har ikke programfestet noe om sykehusdriften, men vi kunne godt ha sett på det. Jeg er ikke fornøyd med slik det er i dag, i hvert fall, sa Ingebjørg

Godskesen, Pensjonistpartiet.

Det var ikke Jacob Handegard i Venstre helt enig i.

– Jeg er ikke helt sikker på om det er det beste at Agder alene tar sykehuset tilbake til fylkesnivå. Jeg tror at det beste vil være om våre nasjonale politikere tar den vurderingen, sa han.

Egil Hagen i Helsepartiet jobber til daglig på forskeravdelingen på sykehuset i Arendal, og mener det er på høy tid å få mer kontroll over sykehusdriften.

– Slik det er i dag, er det aksje­ loven som styrer. I realiteten har ikke fagfolk, politikere eller vanlige folk noe de skulle ha sagt, sa han.

Handegard pekte på to sentrale problemer han ønsker å jobbe for på fylkestinget: Klima og utenforskap.

Han fikk bred støtte fra Mirell Høyer- Berntsen i Sosalistisk Venstreparti og Birte Simonsen i Miljøpartiet De Grønne.

Sistnevnte mente at FNs bærekraftsmål bør ligge som et underlag i alle avgjørelser som blir tatt av fylkespolitikerne.

3

4

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

politikk Derfor ble hun organdonor:

Fikk seks ekstra år med broren sin Ida Goksøyr takker donorforeningen hver dag for at de ga broren en sjanse i livet og flere år som frisk. Å være frivillig i Stiftelsen Organdonasjon har gitt henne livsglede.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

– Jeg hadde en storebror, Andreas, som på det tidspunktet var 19 år.

Han var en frisk og rask mann som spilte på A-laget for Øyestad og i det hele tatt hadde mange jern i ilden. En dag stoppet hjertet hans, forteller Ida. Hun står utenfor Stiftelsen Organdonasjon sin stand.

Det er onsdag og tredje dag i Arendalsuka. Ida er glad for at hun kan være med å bidra til at flere velger å donere vekk organene sine, og ikke minst til at folk er flinkere til å gjøre de rundt oppmerksomme på deres ønsker.

Det å være frivillig for stiftelsen ble noe som fikk Ida til å tenke på andre ting enn brorens tilstand.

Andreas, som spilte i håndballtoppen og var trener for de yngste partiene, begynte etter hvert å føle seg dårlig, og han gikk til legen med det han trodde kunne være lungebetennelse. Legene sjekket han for både lunge­betennelse og kyssesyke, men alle prøvene var negative. Andreas var heldig.

Legene oppdaget etter hvert en feil med hjertet hans, og kalte han inn til sykehuset i Arendal. Dagen etter han ble innlagt stoppet hjertet hans.

Nytt hjerte

I all hast ble Andreas fraktet til Rikshospitalet hvor de satte inn en hjertepumpe i titan slik at han kunne overleve mens han stod på venteliste. Etter to lange måneder kom gladmeldingen om at de hadde funnet et hjerte som passet.

– Allerede et par timer etter operasjonen kom den samme gamle broren min tilbake igjen, frisk og rask og klar til å gå med en gang. Han hoppet i strikk seks måneder etterpå, ler Ida.

STUNT: På veggen henger det 450 lapper, som representerer alle de 450 som står på venteliste for å få nye organer. Ida håper tavlen kan skape oppmerksomhet rundt hvor mange som faktisk sitter og venter.

Jeg får mye energi av å bidra i Stiftelsen organdonasjon. Jeg vet hvordan det er å sitte der som pårørende og vente å vente, og det unner jeg ingen mennesker i verden Både hun og resten av familien følte en enorm lettelse i at operasjonen var så vellykket, og at kroppen hans hadde tatt imot hjertet. De så en livsglede hos broren som smittet over på dem.

– Etter fem år med et godt ­fungerende hjerte skjedde det noe som av og til skjer med menneske­ kroppen. Den begynte å støte ut organet som egentlig ikke var hans. Han måtte ha et nytt hjerte, og ble fort bare sykere og sykere, forteller Ida. På grunn av regler for å stå på vente­ liste, ble han etter hvert fjernet fra listene, ifølge Ida som forteller at pasientene må være syke nok til å dø innen et år, men friske nok til å overleve en

operasjon. Det var dessverre ikke tilfelle for Andreas, som opplevde at flere organer begynte å svikte, fordi kroppen så iherdig jobbet for å holde hjertet hans gående.

– Det ble mye dialyse­ behandlinger og venting på Arendal sykehus. I desember 2013, rett før jul, gikk han bort.

Jeg fikk seks år ekstra med min storebror, og for det takker jeg donorforeningen hvert eneste år, smiler hun sørgmodig.

Dessverre var ikke organene til broren gode nok til å doneres vekk, men hvis ikke hadde også han hjulpet andre mennesker, på samme måte som noen hjalp han. Historien til broren har hatt så stor påvirkning på lillesøster, at hun jobber på spreng for å få flere

ENGASJERT: Allerede da broren ble syk, ble Ida organdonor og begynte å engasjere seg som frivillig i Stiftelsen Organdonasjon. Broren fikk et nytt hjerte som passet, men etter fem år begynte kroppen å støte ut hjertet igjen.

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

Arendalsuka 2019

5

12-17. august

til å bli organdonor. Allerede da broren ble syk, ble Ida både donor og frivillig for stiftelsen.

– Jeg får mye energi av å bidra i Stiftelsen Organdonasjon. Jeg vet hvordan det er å sitte der som pårørende og vente å vente, og det unner jeg ingen mennesker i verden. Min bror var heldig første gangen som fikk et nytt hjerte etter bare to måneder, noen må vente i flere år, sier hun.

Ventetid

Ida viser frem den ene veggen de har satt opp under Arendalsuka.

450 små lapper henger på en vegg, noen grønne, og noen er byttet ut med små ansiktsbilder.

Ida forklarer at de 450 plassene representerer alle de som står på venteliste, og de nye ansiktene som er blitt hengt opp representerer de som støtter dem og venter med dem. Inne i teltet har de en typisk ventestol, hvor folk som kommer forbi kan se en liten filmsnutt om det å vente sammen med noen som står på venteliste.

– Vi er helt avhengige av fri­ villige som Ida, hun har et unikt engasjement i det å prate med nye mennesker og formidle viktig­ heten av organdonasjon. Vi er seks medarbeidere i organisasjonen, foruten det er det frivillige som bistår. Vi har blant annet cirka 20 undervisningskonsulenter som alle bidrar på frivilligbasis, og som er berørt av det å være organdonor i en eller annen form. Vi håper at vårt lille stunt under Arendalsuka har ført til at flere velger å bli organdonor.

Det trengs, avslutter Hege Kuhle i Stiftelsen Organdonasjon.

Organtrans­ plantasjon: • Fra 1.januar til 30.juni 2019 ble det transplantert 255 organer til 238 pasienter • Det ble i samme tidsperiode meldt inn 167 mulige donorer, 61 av dem ble realisert • 17 prosent av enten avdøde eller pårørende ville ikke donere vekk organene • 83 prosent av 99 spurte av avdøde eller pårørende har sagt ja til donasjon • Ventelisten er lengre enn noen gang de siste ti årene, 473 mennesker står på venteliste for nytt organ • De fleste av de som står på venteliste venter på nyretransplantasjon, der ventetiden og antall ventende har økt markant de siste årene. Fra 1.januar til 30. juni fikk 146 nordmenn en ny nyre.

Kilde: Stiftelsen Organdonasjon

FARE: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er redd mange barnehager kommer til å sette båten på land hvis ikke Sjøfartsdirektoratet gjør om på regelverket. Her besøker han båten til Tyholmen barnehage sammen med Matias til venstre, Elias og Helle. Alle foto: Helene Walle

– Vi kan ikke risikere masse båter på land En regelendring for hvem som kan frakte barn i båt har stukket kjepper i hjulene for barnehagen på Tyholmen.

Under Arendalsuka benyttet de anledningen til å snakke sin sak til næringsministeren.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

I dag sier regelverket at barnehager, skoler og leirskoler må ta fritidsbåtskippersertifikatet, et dyrt og omfattende sertifikat for de fleste å ta. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har bedt Sjøfartsdirektoratet om en endring, og frem til Sjøfartsdirektoratet har sett på saken på ny, har de fått dispensasjon fra forbudet.

Fornuft

Isaksen mener at regelverket i dag er altfor strengt, og synes det er for dårlig at båtkjøring kun deles i to bolker; fritid eller næringsvirksomhet. Han synes ikke barnehager hører hjemme i noen av dem.

– Vi må ha et regelverk som

kan kombinere sunn fornuft og sikkerhet, slik at vi ikke risikerer masse båter på land, sier han.

Tyholmen barnehage har lite uteplass, og bruker Arendal sentrum og sjøen mye på turer.

Pedagogisk leder Hanne Randby forteller at barna er på tur hver dag, og med sjøen fem meter utenfor barnehagen, er det naturlig at de ønsker å benytte seg av den store uteplassen.

– Vi har el-sykler, lokalbusser og bein som vi bruker på tur, men ønsket om å fortsatt kunne bruke båt er stort, sier hun.

Regelverket som kom i 2009 har ikke vært godt nok kommunisert ut, så mange barnehager, skoler og leirskoler har ikke vært klar over at de ikke har fulgt regelverket. Slik var det også for Tyholmen barnehage.

– Vi fant ut av det i mai i fjor, og da satte vi båten på land med en gang. Vi synes lovverket er veldig strengt. Det er kostbart å ta selve kurset, og det går over lang tid. Så i tillegg til å dekke utgifter til kurset, kommer også utgifter til vikarer, forklarer hun.

Imponert

Tirsdag ble Matias, Helle og Elias, alle fem år, med ut i båt sammen med

næringsministeren. De gledet seg over å fortelle hvor mye de kunne, noe som resulterte i en svært imponert minister. Barna snakket om sikkerheten på sjøen og om livet i havet.

Også Isaksen bekrefter at et slikt sertifikat er dyrt og tidkrevende, som har gjort at mange barnehager har satt båten sin på land.

Sjøfartsdirektoratet har åpnet for å gi dispensasjon fra kravet frem til saken blir gjennomgått på nytt.

– Det er utrolig viktig læring i det å tilbringe noen timer på sjøen. Det som var greia, var at barnehager, skoler og leirskoler trodde at de fulgte regelverket, så da de fant ut at de ikke gjorde det, måtte de tilpasse seg over natta til helt nye regler. Nå har vi laget en løsning på kort sikt med dispensasjon, så planlegger vi å finne en løsning på mellomlang sikt hvor vi skaper et regelverk for båter med inntil 12 passasjer, og deretter på lang sikt, hvor vi går gjennom hele regelverket.

At vi kun har to kategorier i dag er ikke godt nok, sier han, og legger til: – Jeg er selvsagt opptatt av båtsikkerhet, men det må være regler som er laget med sunn fornuft. Denne sunne læringen

tror jeg alle er positive til, sier han.

Læring

Det forteller også Rundby. Fra barna er to år blir de tatt med ut i båt, hvor de først og fremst får opplæring i båtsikkerhet. Etter hvert lærer de om alt som finnes i havet.

– Vårt ønske er at det skal være et realistisk krav, eventuelt at det er båtførersertifikatet som blir kravet. Ulykkes- og dødstallene på sjøen øker jo hele tiden, så det at vi tar våre to-åringer ut på sjøen og at de begynner å lære allerede da, er en forebygging for fremtiden, sier hun.

Isaksen håper Sjøfarts­ direktoratets vurderinger kommer allerede i oktober.

– Vi vil ha et regelverk som gjør at barnehager fortsatt skal ha båter. Hvis det kommer noen andre regler etter hvert må barnehagene få god tid til å tilpasse seg de reglene, og vi må ta utgangspunkt i at barnehager ikke kjører båtene som næringsvirksomhet. Vi forventer at vi får et forslag fra Sjøfartsdirektoratet i løpet av høsten, og vi kommer til å fortsette å ha en dialog med barnehager, skoler og leirskoler, avslutter han.

6

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

AKTUELT Tatt med 800 gram metaamfetain

Fra retten:

En mann i slutten av 20-årene må i retten etter å ha blitt pågrepet med litt over 800 gram meta­ amfetamin. Han kan vente seg en streng straff.

OLAV SVALAND post@arendalstidende.no

Mannen, som har adresse i Grimstad, ble pågrepet i Amerikakleiva i Arendal i november 2017. Først nå kommer saken opp i retten. Straffen vil bli streng siden mengden er såpass stor, hva slags stoff det er snakk om og overtredelsens

karakter, heter det i tiltalen, som er skrevet av statsadvokat Beate Rullestad-Jansen.

Den tiltalte må også svare for fem andre tiltalepunkter og en haug med overtredelser når saken kommer opp i retten.

De fleste overtredelsene handler om besittelse av narkotika og kjøring i ruspåvirket tilstand, samt fartsovertredelser. Mannen har heller ikke sertifikat. Ved et beslag fant politiet hasj, heroin, GHB og 144 tabletter med Rivotril, som inneholder det narkotiske stoffet klonazepam, heter det i tiltalen.

BOMBETRUSSEL: En mann i slutten av 50-årene ringte inn en bombetrussel mot legevakten i Arendal.

Nå er han tiltalt.

Foto: Arkiv

Tiltalt for bombe­ trussel mot legevakten En arendalsmann, i slutten av 50-årene, er tiltalt for blant annet å ha ringt inn en bombetrussel mot legevakten i byen.

OLAV SVALAND post@arendalstidende.no

Trusselen ble rettet gjennom en samtale med politiet da han

ringte deres nødnummer. Han skal ha sagt «Bombe på legevakten i Arendal». Politiadvokat Per Ørnulv Thorbjørnsen mente at trusselen var egnet til å frem­ kalle alvorlig frykt og tiltalte mannen. Saken kommer opp i retten i høst. Det er ikke den eneste gangen arendalitten skal ha rettet drapstrusler.

I et annet tilfelle skal han, ifølge tiltalen, ha rettet drapstrusler mot to personer, en mann og en kvinne, i Arendal sentrum.

Den tiltalte skal ha gått utenfor arbeidsplassen til den som ble truet og ropt ut truslene om drap.

Han skal også gjennom andre ha rettet drapstrusler mot de to personene.

Truet kommuneansatt OLAV SVALAND post@arendalstidende.no

Ved et tilfelle, i november i fjor, truet han med å oppsøke en kommuneansatt på hennes hjemme­adresse da han ikke fikk det som han ville. Først skal han ha ringt henne så mange ganger, at hun valgte å blokkere mannens telefonnummer. Etterpå ringte den tiltalte mannen i 50-årene til sentralbordet i kommunen og truet med å oppsøke henne

om kvelden, da han visste hvor hun bodde.

det i tiltalen som er skrevet av politiinspektør Unni Guldberg.

Nå er han tiltalt for å ha vist en skremmende eller plagsom opptreden og å ha forfulgt en person eller på annen måte ha krenket hennes fred, heter det i tiltalen.

Sparket i dør på en taxi

Truet på livet

I et annet tilfelle skal han ha oppsøkt en mann på bussen mellom Eydehavn og Arendal.

Der skal han ha gått opp foran ansiktet på han og sagt: – Du skal dø, du skal dø. Jeg skal komme og skyte deg. Jeg skal ta deg i mørket. Uttalelsene var egnet til å fremkalle frykt, heter

I en annen sak er han tiltalt for å ha truet ei dame og ved å si at han skulle brenne alle tingene.

– Jeg er ikke redd for politiet, så det er bare å anmelde meg, skal han ha sagt. Kvinnen gjorde slik han oppfordret henne å gjøre.

På en adresse i Arendal forsøkte han å bryte seg inn i en bolig ved å stikke en ståltråd inn i låsen, som ble ødelagt. Han sparket også inn døra på en taxi i begynnelsen av året. Mannen i 50-årene må også vare for å ha stjålet varer fra en butikk på Arenasenteret. Saken kommer opp i retten i høst.

Her er noen av sakene fra politiets arbeid i uka som har gått.

Lørdag 17. august

Torsdag 15. august

Savnet mann funnet i god behold

Nødetatene rykket ut til bilbrann

Klokka 02.30 natt til lørdag meldte politiet om at de var i ferd med å igangsette søk etter en person som var savnet etter å ha dykket etter krabber ved østre del av Tromøy.

Søket pågikk for fullt i flere timer frem til personen ble funnet på land i god behold.

Men «brannen» viste seg å være kun røyk. Politi og brannvesen rykket ut til Harebakken, etter at de klokka 18.33 fikk melding om at en bil brant i østgående retning. Det viste seg at ingen brann hadde oppstått i bilen, kun røyk. Politiet gjør ikke noe mer med saken, og bilen blir håndtert av bilberger.

Arkivfoto.

En gjenganger i retts­ vesenet er på gang igjen.

Nå står han tiltalt for drapstrusler innbrudd og hærverk.

Blålysrapport

Fredag 16. august

Til sykehus med for­ brenninger i ansiktet Klokka 20.16 fredag kveld rykket politi, brannvesen og ambulanse ut til en adresse på Kystveien etter melding om at en person hadde brannskader i ansiktet. Skadene skal ha oppstått i forbindelse med at en beholder ble antent. Personen er kjørt til sykehus.

Kjørte 34 km/t over fartsgrensa En bilfører fikk førerkort beslaglagt i Arendal torsdag ettermiddag. Personen skal ha kjørt i 94 km/t i 60-sone på Riksvei 42 mot Froland mens politiet hadde farts­ kontroll. Politiet har beslaglagt førerkortet til personen.

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

Arendal Møbelringen Arendal - Åsbieveien 7 - 4848 ARENDAL - 10-19 (16)

7

8

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

T E M A : S k o l e sta rt Nye Roligheden skole:

Nytt, u ­ kjent og ­spennende i nytt skole­bygg Skolestart er unnagjort, og for aller første gang er et nytt skoleår i gang på nye Roligheden skole.

GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

Klokka er 8.30. Lærerne på Roligheden har hatt premiere på å samle seg på det nye lærerværelset som er felles for barne- og ungdomstrinnet, og de gjør seg klare til å ta imot elevene som er i ferd med å samles utenfor. En av dem som har ankommet sin helt nye arbeidsplass er Bodil Dåreid Christensen. Hun er leder for lærerne på 9. trinn og kontakt­ lærer for en egen klasse.

– Det er jo et fantastisk flott bygg, det var så deilig da jeg kom inn her i morges og så sjøen, smiler hun og går gjennom planen for de neste timene.

Alt er nytt for både henne og elevene, og det er mye logistikk som skal klaffe. Hun skal samle sammen sin klasse utenfor.

De skal vente på tur og gå opp i den nye garderoben. Her har de for første gang egne skap til sakene sine, og for første gang blir de nødt til å bytte til innesko når de kommer inn. Så skal de gå sammen til amfisalen hvor klassen har tilholdssted denne dagen. Der skal de få litt ­in­­formasjon før de går i samlet flokk ned til storsalen hvor rundt 500 elever skal finne sine plasser for å høre rektor ønske velkommen. Og til slutt skal de tilbake i amfisalen hvor de skal få utdelt oppgaver som de skal jobbe med i fellesområdet.

Ny modell

Alt er nytt for både store og små.

Verken lærerne eller elevene er vant med å jobbe på en såkalt baseskole hvor ingen har faste klasserom og man jobber side

om side i store åpne lokaler. I tillegg er hele bygget ukjent. Bare å finne veien til nærmeste toalett kan være en utfordring.

– Det du er kjent med er jo trygt og godt. Så det er klart at dette blir en utfordring. Nå står skolen her og den er som den er, så nå må vi bare hoppe i det! smiler Bodil.

Basemodellen får både ris og ros.

Ros fordi det gir muligheter for samarbeid og nye måter å jobbe på, og ris fordi det fort kan bli mye støy og vanskelig for elevene å konsentrere seg.

– Jeg hadde ikke valgt klasseromsmodellen. Det samarbeidet vi får mellom elever og voksne nå er så viktig. Så må vi nok regne med litt utfordringer nå i innkjøringa, sier Bodil før hun går gjennom garderoben og ned trappene til inngangen hvor elevene står spent og venter.

Spenning

«Hvordan mat kommer det til å bli i kantina egentlig? Hvilken vei skal vi gå? Å, vi skal ned trappa» spørsmålene og forventningene summer blant elevene før Bodil får ønsket velkommen.

– Nå er vi på den skolen vi drømte om i fjor. Velkommen til 9. trinn, nå er vi ikke minst lenger. Og velkommen til ny skole, sier læreren før elevene skal videre til den store åpne samlingssalen.

De får streng beskjed om å huske på at nå er de sammen med de aller minste barna på skolen, og de må vise hensyn for at alle skal ha det bra.

Den nye skolen er 9500 kvadratmeter stor, og kan huse opp til 80 ansatte og 630 elever. Den er bygget som et nullhus, og er også det første prosjektet der Arendal Eiendom kommunale foretak har satt krav til leverandørene om å unngå sosial dumping. Det ble vedtatt å bygge skolen i 2015 og fire år senere står den altså klar.

Rektor Hans Georg Toreskaas ønsker også elevene hjertelig velkommen og får gledesrop og applaus tilbake når han forteller om den nye skolen som står klar som det mest miljø­ vennlige bygget i hele kommunen og med det flotteste uteområdet han kan tenke seg.

– Dette skal være vår

arbeids­plass, for alle sammen, sier rektoren og ber elevene huske å ta godt vare på den nye skolen så de kan ha den sammen i mange år.

«Chill med skap»

Fire av elevene som begynner i 9. klasse denne dagen er Tatjana, Lucas, Markus og Pernille. De

har så smått fått testet ut de nye lokalene og sitter i trinnets store åpne felles arbeidsområde. Her har de fått i oppgave å skrive ned hvorfor det er viktig å ta vare på den nye skolen, og hva det betyr.

– Egentlig var det ganske koselig på den gamle skolen, men det var mye herverk. Det

NY SKOLE: Roligheden skole ble tatt i bruk idet skolen startet opp høsten 2019.

Foto: Grete Helgebø

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

9

I forkant av valget gir vi i Arendals Tidende deg temautgaver med bakgrunns­ informasjon om viktige arbeidsoppgaver og utfordringer for Arendal kommune.

Denne uka er tema UNGT Engasjement.

BRA, MEN UKJENT: F.v. Tatjana, Lucas, Markus og Pernille syne det nye skolebygget virker bra, men de er spente på hvordan det blir å ikke ha et fast klasserom. Foto: Grete Helgebø

UBRUKT: Naturfagssalen er splitter ny når skolen starter opp.

Foto: Grete Helgebø

INNSAMLING: Roligheden skole er mobilfri, og første skoledag er ikke noe unntak fra resten av året.

Foto: Grete Helgebø

var doer uten doring eller såpe og sånt, sier Tatjana.

– Og det lukta mugg, legger Lucas til.

– På sommeren var det utrolig varmt og på vinteren måtte vi sitte med boblejakke på inne, sier Markus.

– Det føles mye bedre her, det var litt ekkelt å lage mat på det

gamle kjøkkenet for eksempel.

Her har vi helt nye kjøkken, sier Pernille.

De er veldig glade for å ha fått ny skole, men er alle sammen enige om at de trenger litt tid på å bli kjent og finne ut hvordan saker og ting fungerer. At alle elevene nå skal få PC og at de har en egen plass å henge fra seg

KLAR: Idet kalenderen bikket skolestart 2019 sto endelig den nye skolen klar for tromøybarn.

Foto: Grete Helgenø

er de strålende fornøyde med.

Selv om den nye måten å jobbe på med felles lokaler og ingen faste klasse­rom er litt ukjent og fremmed.

– Det er uvant at vi ikke har et fast klasserom og virker som litt mye styr, sier Tatjana.

– Men egne skap er ganske chill, konkluderer Marcus.

NYTT: Både oppvaskmaskin og to kjøkken ved siden av hverandre gleder hjertet til Christensen som er lærer i Mat og helse. Foto: Grete Helgebø

SAMLING: I mylderet av ungdomsskoleelever er det ikke gjort i et pennestrøk å samle sin gjeng.

Foto: Grete Helgebø

10

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

T E M A : S k o l e sta rt

Skolebyggene trenger sårt vedlikehold og utstyr Det viser tilstandsrapporten for grunnskolene i Arendal. Rektor ved Nesheim skole forteller at drømmen er nytt ventilasjonsanlegg, nytt naturfagsrom og nytt kjøkken. Hva vil politikerne gjøre?

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Tilstandsrapporten som ble lagt frem for bystyret i mai, viser at seks av kommunens 16 grunnskoler har et stort behov for ­opprustning. Torild Hegland Engen, rektor på Nesheim skole, er glad for at politikerne og råd­ mannen endelig trekker frem Nesheim skole som en skole med behov, og håper de priori­ terer midler til det i kommende periode.

Slitt

I rapporten forklarer rådmannen at Nesheim skole bærer preg av å være en eldre skole, spesielt ­innvendig, og at det er mye slitasje. Skolen trenger også bedre uteområder for de minste barna.

– Det er en gammel skole, den er jo fra 1947 eller noe sånn. Så vidt jeg vet, ble bygget totalrenovert på 1980-tallet og så vedlikeholdt etter det. Vi fikk blant annet en oppgra­ dering i kjelleren til nye flotte SFO-lokaler, men så ble skolen nedleggingstrua i sin tid, og det stoppet opp, forteller rektoren.

Hun anslår at Nesheim skole er den skolen som har fått minst midler til oppgradering, og ønsker at kommunen får på plass en totalvurdering for å skaffe seg en oversikt over alt det er behov for.

– Og så må Arendal Eiendom klare å holde det ved like i frem­ tiden også, da må det k­ ontinuerlig vedlikehold til, sier hun.

På Nesheim skole trenger de aller mest at taket på gymsalen rustes opp. Og får de nytt ventilasjons­ anlegg, er det en drøm som går i oppfyllelse for rektoren.

– Anlegget i dag er forsvarlig ifølge Arendal Eiendom, men ikke moderne. Vi har fått nye garde­rober, men det er nok litt trangt om plassen. Vi er som sagt en gammel skole, og vi har ikke de moderne fasilitetene som andre skoler gjerne har, som amfi, ordentlige spesialrom og moderne bibliotek, sier Engen.

De har gammeldagse spesial­­rom, dårlig naturfagsrom og skole­ kjøkkenet er altfor lite. Grupperom er mangelvare på skolen, som huser 125 elever fra første til syvende klasse.

– Klasserommene er for så vidt greie, vi tar jo litt til etterretning at vi er i en gammel bygning, også kompenserer vi skolen med at vi ligger i naturskjønne omgivelser med egen badestrand og skogen i umiddelbar nærhet. Det er klart at da skolen var nedleggingstruet ble den holdt litt tilbake fordi man ikke visste fremtiden. Dessuten ble Stuenes skole bygd på den tiden. Nå har politikerne bestemt at Nesheim skal bli, så nå må den frem på pri­ oriteringslista igjen, sier hun.

Prioriteringer

Allerede i 2016 ble bystyret presentert for en rapport ­ «Barnehage- og skolebruks­ planen», som pekte på at det trengs vesentlige behov for utredninger på mange av skole­ byggene, men siden har det blitt nedprioritert.

– Rådmannen plukket opp tydelige politiske signaler på hva som skal prioriteres først, og det er ikke skole, utover Roligheden skole. Dermed har det ikke kommet noen tydelige signaler eller planer knyttet til skole­byggene våre, heter det i dokumentet.

Rådmannen ba bystyret i mai i år om å prioritere og legge en plan for hvordan skolebyggene skal opprustes. Det mest kritiske i rapporten er gymlokalene til Moltemyr og Asdal skole, som ifølge rådmannen er langt fra tilfredsstillende, verken for de ansatte eller for elevene. Kvaliteten på utstyr og utforming i spesial­ rommene ved Moltemyr skole er også kritiske, fordi rommene ikke er bygget eller utformet for å drive undervisning på ungdomstrinnet.

Rådmannen har i rapporten konkludert med at det innen en kort periode blir helt nødvendig å gjøre større utbedringer av bygningsmassene ved følgende skoler: Moltemyr, Asdal, Nedenes, Nesheim, Sandnes og Birkenlund.

Moltemyr har vokst ut av seg selv, og har stor slitasje på bygget.

Ungdomstrinnet på Asdal har også mye slitasje, Nedenes er særlig nedslitt på barnetrinnet, og det bør vurderes om skolen skal utvides på grunn av plassmangel.

På Sandnes skole trenger det eldste bygget en del vedlikehold, og på Birkenlund er bygget til barne­ trinnet slitt.

I rapporten understreker råd­ mannen at det gjøres fortløpende vedlikehold på skolebyggene av Arendal Eiendom, men at de ikke har satt av midler i sine buds­ jetter til de større løftene som blir trukket frem i denne saken.

Det Arendal Eiendom gjør, er helt nødvendig vedlikehold som maling, ventilasjonsoppgrade­ ringer og fortløpende reparasjoner av hærverk.

Arendal kommune bruker en tredjedel av summen som resten av landet bruker per elev på inventar og utstyr. De skolene som er nevnt har stått i kø for å overta gamle pulter, stoler og bord fra gamle Roligheden skole, og det sier litt om behovet de har.

I tillegg har skolene Asdal

OPPGRADERING: Nesheim skole er et gammelt bygg, og har sto INNFELT: MYE: Rektor ved Nesheim skole, Torild Hegland Engen, håper politikern

ungdomsskole, Birkenlund, Nedenes, Myra, Stinta og Nesheim behov for å oppgradere uteom­ rådene sine. Det er en målsetting for Arendal kommune at skolene og tilhørende uteområde også skal kunnes brukes utenfor skoletid av befolkningen ellers. Så hvordan har politikerne tenkt å prioritere alle grepene som må til for å få tilfredsstillende og gode skolebygg i Arendal kommune?

Pål Koren Pedersen, Venstre: – Arendal eiendom KF har ansvaret for vedlikehold.

Generelt gjør ­foretaket en god jobb, men vi sliter med mange års etterslep på flere områder. Det første som må gjøres er at bystyret må få en oversikt over tilstanden for kommunale eiendommer, slik at det kan gis prioriteringssignaler.

Dette er så viktig at rapporten må leveres bystyret, ikke bare styret, slik at vi som eier kan gi tydelige signaler til styret og adminis­ trasjonen. Før en slik rapport

foreligger, vil det være feil å gå inn på spesifikke bygg, men generelt må vedlikehold av bygg til barn på skole og eldre på sykehjem ha prioritet.

Daniel Fosseli, Liberal­ istene: – Vi vil sikre vedlikehold ved å prioritere det som er viktig, og redusere og avhende det som er mindre viktig.

Terje Eikin, Kristelig Folkeparti: – I Arendal har det de 16 siste årene vært gjort store og viktige ­innvesteringer på skole.

Likevel er det en del igjen både på vedlike­hold og ­investering.

Vi har bedt rådmannen komme med en prioritert liste i ­forbindelse med budsjettet for 2020. Jeg vil anta at Rykene, Moltemyr, Asdal, Nesheim og Nedenes er de skolene som står øverst på listen. Det blir helt nødvendig å sette av penger

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

en mobbefri skole og like muligheter til utdanning en av våre aller viktigste saker. Derfor vil vi prioritere nok ressurser til skolene, gode skolebygg, gratis skolemat, flere lærere og miljø­ faglige team. For å sikre et godt vedlikehold av skolebyggene trengs det både nok ressurser og en systematikk rundt dette.

Vi trenger å se på mulighetene til å styrke det daglige vedlike­ holdet gjennom ubyråkratiske vaktmesterordninger/ vedlike­holdsteam.

Geir Fredrik Sissener, Høyre: – Høyre vil mer enn doble det ytre og indre vedlike­holdet av skolebygg i fire års­perioden fra 18,5 millioner kroner til 40 ­millioner kroner. Det blir 10 ­millioner kroner i snitt pr år.

Det er særlig skolene Nesheim, Sandnes, Moltemyr, Asdal og Moltemyr som må ­prioriteres i denne perioden.

Vedlikeholdsetterslepet i Arendal kommune er betydelig, mer enn 100 millioner alene knyttet til ytre vedlikehold.

Vedlikeholdsetterslep for indre vedlikehold kommer i tillegg. Vi må bruke mer midler for å ta vare på våre bygg og eiendommer.

ore behov for oppgraderinger. Det samme gjelder e prioriterer det som trengs av vedlikehold på Nesheim.

til dette i investerings­budsjettene fremover, selv om de blir trange siden vi må prioritere nytt sykehjem på Saltrød for å møte eldre bølgen og nytt svømme­ basseng på Myra for å kunne gi lovpålagt svømmeundervisning til alle kommunens elever.

Einar Christensen, Partiet De Kristne: – Vedlike­holdet av skolene i Arendal har en god trend, etterslepet på vedlikehold er redusert fra 125 millioner kroner til 103 millioner kroner. PDK vil jobbe for at denne gode trenden kan fortsette og har som mål at etterslepet skal være null innen 2030.

Jens Aldo Carrizo Nilsen, Miljøpartiet De Grønne: – Det er viktig å forstå at godt vedlikehold er en investering, der vi kan

fem

andre

grunnskoler

unngå større utgifter i fremtiden.

Arendal Eiendom KF bør utar­ beide en vedlikeholdsplan for alle sine bygg, herunder skolebygg, slik at ikke skolene blir stående til de forfaller og nye må bygges igjen. Det bør settes krav om lokal­produsert energi i alle kom­ munens skoler, såfremt det lar seg gjøre. Alle nybygde skoler må ha mål om å være nullenergibygg, ved blant annet solcellepaneler.

Robert Cornels Nordli, Arbeider­ partiet: – Vi må sikre et godt fysisk og psykososialt miljø i barnehager, skoler og SFO i kommunen. Et av valgløftene vi hadde ved sist valg var at vi skulle prioritere å bygge ny skole på Roligheden. Det leverer vi nå i august som lovet. Og så vil vi styrke det generelle vedlike­ holdet av barnehager, skoler og SFO. Arendal kommune har i dag Arendal Eiendom KF. De skal forvalte og drifte de kommunale

i

kommunen. Arkivfoto Foto: privat

byggene. Vi skal fortsatt sørge for at de har ressurser til å gjøre den jobben de skal. Vi skal be om en grundig rapport knyttet til alle bygg i kommunen slik at vi kan få en prioritert liste over behov, og slik at vi kan starte med å vedlike­ holde/ renovere/ pusse opp der det er størst behov. Deretter må vi vurdere om det skal avskaffes bygg og/eller bygges nytt utfra de tjenestene vi ønsker å gi innbyg­ gerne i kommunen vår.

Milly Grundesen, Senter­ partiet: – Arendal kommune har etter hvert fått mange oppgraderte og nye skole­ bygninger, nå sist Roligheden.

Likevel må vi hele tiden holde fokus på vedlikehold og oppgra­ dering. Skoler er bygninger med stor slitasje. Det er vanskelig å få nok ressurser til vedlikehold så det er viktig å ha god oversikt slik at en kan prioritere riktig.

Anders Kylland, Fremskritts­ partiet: – Vi må sørge for at Arendal Eiendom får gjennom­ ført sine ved­ likeholdsplaner, et godt vedlike­ holdsprogram er en ­investering for fremtiden.

Det er også viktig at skolene med lærere, elever og foreldre har fokus på å passe på skolen sin. Å legge til rette for at frivillige kan være med å bidra til dette enten jevnlig eller på oppdrag blir viktig. Senterpartiet ser skolene som et samlingssted i nærmil­ jøet og tror at folks engasjement for skolen sin kan være med på å hindre ødeleggelse og slitasje.

Inger Brokka de Ruiter, Sosialistisk Venstreparti: – For SV er en god oppvekst,

Harrieth Møller Lindset, Pensjonist­ partiet: – Vi må ha vaktmester på skolene.

11

Thore K. Karlsen, Hovelista: – I følge Multi­ consult på oppdrag av KS var det i 2008 et etterslep i vedlikehold for kommunalt eide bygninger på mellom 100 og 160 milliarder kroner. Dette gjelder både skoler og andre kommunalt eide bygg og skyldes generelt slunkne kom­ munekasser. Fra 2008 til 2009 økte driftskostnadene for kommunale eiendommer fra 16.846 milliarder til kr 19.669 milliarder. Vi har ikke funnet nyere tall, men vil tro at etterslepet i dag er enda større.

Når man sparer på vedlikeholdet forfaller bygningene, driftskost­ nadene øker og det går ut over brukernes trivsel og velferd. Årsakene til etterslepet er at ved­ likehold i budsjetterings­prosessen hvert år blir utsatt eller taper i forhold til primær­funksjonene helse, omsorg og drift av skoler.

Når vedlikeholdet utsettes, øker først driftskostnadene, men også etter hvert vedlikeholdskost­ nadene. I følge SSB hadde Arendal i 2018 en vedlikeholdskostnad per m2 på 122 kroner, mens kostnaden for landet lå på 99 kroner. Arendal hadde en drifts­ kostnad på 479 kroner per m2, mens landet hadde en kostnad på 562 kroner. Vi tror disse for­ skjellene skyldes at mange andre kommuner har mer forebyggende vedlikehold i driften. Derfor får de lavere vedlikeholdskostnader enn Arendal. For eksempel har Arendal gjennom mange år latt Roligheden skole forfalle og ble til slutt nødt til å bygge nytt og sette kommunens innbyggere i enda større gjeld. Hovelista vil ta initiativ til at Arendal lager en pri­ oritert vedlikeholdsplan for sine bygg. Den må være forankret i et målbevisst, aktivt eierskap, få riktige organisatoriske og økon­ omiske rammebetingelser og få en organisasjon med klare roller og ansvar, kompetanse, og god kommunikasjon og ledelse.

Jonny Ingebrigtsen, Rødt: – Vakt­mesterne må tilbake til skolene, og re-kommunalisering av vakt­ mester- og renholdstjenesten er viktig. Det vil si: Bort med fore­ taksmodellen og målstyringa. Det er noe som heter å spare seg til fant. En heldig bieffekt av dette er relasjonen som oppstår mellom brukerne og de som tar vare på byggene i det daglige. Dernest er det viktig å ta med brukernes og de ansattes behov når bygnings­ massen skal tilrettelegges.

12

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

T E M A : S k o l e sta rt

Partiene vil frede Eydehavn Nesten alle partiene l­ over at Eydehavn skole er ­fredet, i hvert fall ut neste bystyre­ periode. Det eneste ­partiet som ikke vil love noe, men som kun svarer at det antagelig ikke kommer ­ til å bli tatt opp igjen, er Høyres ordførerkandidat, Geir Fredrik Sissener.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Eydehavnsfolk har flere ganger måtte uroe seg for at skolen blir lagt ned, og at elevene som bor på Eydehavn må starte på Stuenes skole i stedet. Arendals Tidende har spurt de lokale partiene om de kan frede Eydehavn skole nå, eller om de ansatte, foreldre og rektor har grunn til å bekymre seg for nok et spørsmål om nedleggelse. Se politikernes ­ svar her.

Pål Koren Pedersen, Venstre: – Arendal Venstre vil ikke legge ned Eydehavn skole (eller andre skoler). Dette skyldes behovet for ro rundt skolestrukturspørsmålet, etter at dette har vært en sak som har hengt som et uromoment over de aktuelle skolene i mange år. Arendal Venstre mener prinsipielt at for små skoler ikke er heldig. Dette skyldes først og fremst at små skoler ikke har mulighet til å bygge den brede pedagogiske kompetansen som større skoler kan.

Dette handler ikke om den enkelte pedagog, men på større skoler har man større budsjetter og kan slik ansette personell med større bredde i pedagogisk ­kompetanse. Dermed sikrer man at flere barn får den kvalifiserte hjelpen de trenger. For å bøte på at det ikke er politisk realistisk å gjøre noe med skole­strukturen, vil Venstre i neste periode be om å få en sak hvor man belyser hvordan den samlede pedagogiske kompetansen i ­ kommunen kan brukes bedre.

Det betyr at vi må se på om det i større grad er hensiktsmessig at personell med spesialpedagogisk kompetanse jobber på tvers av skolene.

selvbestemmelse til hver enkelt skole, og på sikt omgjøre dem til friskoler. Det vil gi skoler selv, og lokalsamfunnet rundt dem mulighet til å overprøve kommunal sentraliseringsiver på eget initiativ. Vi vil legge til rette for ordninger der barn, ungdom og foreldre sammen kan velge skoler selv, basert på de kriteriene de mener er mest viktig.

Daniel Fosseli, Liberalistene: – Vi vil overføre mest mulig

Terje Eikin, Kristelig Folkeparti: – Vi ønsker å beholde Eydehavn

skole. Arendal KrFs valgprogram for 2019-2023 sier at vi ønsker å beholde dagens skolestruktur.

De som blir valgt inn i bystyret for KrF er selvfølgelig forpliktet på vårt valgprogram.

Einar Christensen, Partiet De Kristne: – Vi mener at Eydehavn skole bør bestå. Den er et godt og naturlig samlingspunkt på Eydehavn og elvene får en god lokal forankring da de går på skole sammen vennene sine som bor på Eydehavn.

Jens Aldo Carrizo Nilsen, Miljøpartiet De Grønne: – MDG ønsker ikke å legge ned noen lokale skoler, vi vil styrke skolen ved å gi muligheten at småbarnsfamilier kan flytte til områder med små og mellomstore skoler. En løsning er for eksempel å gi gode kollektiv­transportløsninger til folk som bor utenfor sentrums-kjernen. Om bystyret tar opp ned­leggelse av Eydehavn skole igjen, vil Arendal MDG stemme imot dette. Vi vil frede alle skoler, inkludert Eydehavn. Vi ser at det er mange fordeler med små skoler.

Elever vil få tettere oppfølging, og lærere vil ha bedre muligheter til å veilede hver enkelt elev gjennom skolegangen. Elever lærer best i små grupper og lærere vil ha bedre muligheter for oppfølging og sikre at elever ikke faller fra. Det er viktig at små lokale skoler får lov å fortsette drift, selv med få elever.

Robert Cornels Nordli, Arbeiderpartiet: – For Arbeiderpartiet er det uaktuelt å legge ned Eydehavn skole. Vi ønsker å styrke nærskolene og nærmiljøene i hele

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

13

n skole, alle utenom Høyre kommunen. Ikke svekke de. Vi er tydelige på at det er viktig å opprettholde dagens barneskolestruktur. Samtidig er vi åpne for å vurdere endringer i ungdomsskolestrukturen.

Anders Kylland, Fremskrittspartiet: – FrP vil beholde Eydehavn skole, nærskolen på barnetrinnet er viktig for et godt og trygt læringsmiljø.

Inger Brokka de Ruiter, Sosialistisk Venstreparti: – Arendal SV har vært, og er tilhenger av et trygt og desentralisert skoletilbud. Vi vil derfor beholde og videreutvikle skolene i hele kommunen, også Eydehavn skole.

Geir Fredrik Sissener, Høyre: – Det er i dag lite som tyder på at Eydehavn skole blir nedlagt i kommende periode. Vi i Høyre har i denne perioden foreslått flere ganger å legge ned skolen uten å få flertall for det. Her er det

cirka fem millioner kroner som kan frigjøres til bruk i resten av arendalsskolen. Skolebygget vil også da bli frigjort. Som kjent

er det bygget en moderne skole på Stuenes som har god plass til å ta imot elevene fra Eydehavn.

I vårt program 2019-2023 står

det nå at Høyre er villige til å se på skolestrukturen i kommende periode. Det står da ikke at vi skal legge ned Eydehavn skole.

Harrieth Møller Lindset, Pensjonistpartiet: – Vi går for at nærskolene, småskolene, skal beholdes.

Milly Grundesen, Senterpartiet: – Senterpartiet har programfestet at en vil beholde de nåværende barneskolene.

Jonny Ingebrigtsen, Rødt: – Rødt er ikke for nedleggelse av noen skoler for å spare penger så lenge det går unger på skolene.

Rødt vil ikke inngå noen hestehandel om Eydehavn skole.

Thore K. Karlsen, Hovelista: – Dette spørsmålet er enkelt for Hovelista å besvare: Barneskolene bør ligge i barnas nærmiljø.

Eydehavn skole bør derfor ikke legges ned.

Knut Tveiten, Helsepartiet: – Vi beholder Eydehavn skole.

Hellvik Hus – totalleverandør av hus og hytter

Vi har små og store hus og hytter til kyst, fjell, by og land. Stilarter fra tradisjonelle til moderne.

Alle kan tilpasses dine behov og ønsker. Kontakt oss for mer informasjon og bestill vår nye husbok her: www.hellvikhus.no.

Se hyttekatalogen vår her: www.hellvikhytte.no.

HELLVIK HUS ARENDAL, v/Agnar Jordåen, tlf. 90 65 12 15, agnar.jordaen@hellvikhus.no

14

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

Mening Viktig kulturarv står på spill!

Arendal, og da er ikke interessen den samme.

HISTORIE:

Jeg mener det nå er på tide at alle som har en interesse av at dette bygget bevares setter seg sammen og ser på løsninger.

Fagbevegelsen, Arbeiderpartiet, regionale og nasjonale kultur­ vernmyndigheter, politisk ledelse i Arendal kommune og Kuben (Aust-Agder museum og arkiv) bør ha en felles interesse i at bygget blir ivaretatt. Dette kan bli et senter for formidling av arbeiderbevegelsens historie i Norge, og et viktig supplement til Kubens utstilling og ­formidling av historien rundt krakket i Arendal.

Utenfor Arendal sentrum, på et sted kalt Ormetjern, står et gammel hus av nasjonal kultur­ historisk verdi.

I dette huset ble det i kjølvannet av det store bankkrakket i Arendal i 1886 dannet et nytt norsk politisk parti. I 1887 tok ulike fagforeninger initiativ til et møte i nettopp dette huset, og dette møtet resulterte i dannelsen av Det norske Arbeiderparti.

Dette partiet har ikke vært et hvilket som helst parti, men et parti som har vært med å forme det samfunnet vi i dag lever i.

Møtet i Arendal i 1887 var starten på arbeiderbevegelsens søken etter politisk makt, for å endre på de elendige forholdene for vanlige arbeidsfolk.

Dette viktige kulturhistoriske bygget står nå i fare for å bli revet. Ikke fordi det er i dårlig stand, men fordi Kiwanis som eier bygget, ønsker å selge det.

Det finnes interesserte kjøpere som har til hensikt å rive bygget for å bygge leiligheter der. Dette mener jeg at vi som nasjon ikke kan tillate at skjer.

Arbeiderbevegelsen har spilt og

spiller en svært stor rolle i norsk samfunnsliv, og stedet der det organiserte politiske arbeidet startet, må bevares.

Over lengre tid har det fra lokale historiske foreninger blitt gjort

Arkivfoto/Mona Hauglid

forsøk på å få dialog med fag­ bevegelsen og Arbeiderpartiet for å sikre bygget. Men hverken fag­ bevegelsen eller Arbeiderpartiet synes å være særlig opptatt av sin historiske bakgrunn. Det er fryktelig leit, men først av alt

historieløst. Jeg vil anta at hvis dette bygget hadde stått et sted på det sentrale Østlandet så hadde det vært bevart for lengst og sikret for formidling av historie og kunnskap om arbeider­ bevegelsen. Men det ligger i lille

Jeg inviterer herved LO-leder Hans Gabrielsen, Ap-leder Jonas Gahr Støre, Kulturminister Trine Skei Grande, ordfører Robert C Nordli og direktør ved Kuben Jan Ledang til å snarest sette seg sammen for å finne en løsning som kan sørge for at den politiske arbeiderbevegelsen sitt arnested ikke går tapt, men kan bli et senter for formidling av ­bevegelsens viktige historie. Vi har ingen tid å tape.

Gjermund Orrego Bjørndahl Historiker Leder Arendal by- og regionhistorie 2023

Politikerne er ikke dumme POLITIKK: Jeg fulgte med på debatten på TV fra Barbu i Arendalsuka.

I dag tok jeg meg en tur til Arendal. Det ble en fin opplev­ else. Det at jeg nå hevder det jeg gjør er at politikerne må følge partienes politikk på beste måte, noen gjør dette på en bedre måte enn andre. Jeg har en del viktige spørsmål og tanker: Hva med bomavgiften. FRP gikk til valg på å bygge veier uten bomavgift, og noen jublet.

Regjeringen har til dags dato ikke funnet ut hvordan FRP vil dekke utgiftene. Finansministeren har heller ingen løsning. Vi vet alle at bygging av veier koster penger.

Vil FRP velgerne begynne å betale mer skatt for å dekke utgiftene?

Eller vil de bare ta av fellesskapets penger, som de har protestert på i alle år? Jeg bare spør!

Så er det eiendomsskatten.

Reduksjon av eiendomsskatten med 2 promille, for senere å ta den helt bort. Og noen jublet igjen. Igjen ett lurt politisk trekk for å gjøre kommunene fattige og lettere å slå sammen. Regjeringen reduserer kommunens inntekter uten å erstatte disse og finans­ ministeren hennes anbefaler omtaksering av eiendommene for å erstatte tapet. Det skaper det miljøet denne regjeringen vil ha.

Videre ­konkurranseutsetter ­regjeringen offentlige ­virksom­heter. NSB heter ikke

lenger NSB men ett navnskifte som kostet felles­skapet kr 200 millioner kroner tar jeg ikke feil.

Dette ble til overmål tatt av våre skattepenger som Høyre og FRP har kritisert i alle år.

Utdanning. Det satses visst på utdanning i denne regjeringen, men hva hjelper vel det når de fleste bedriftene er styrt fra utlandet. Vi bør vel heller bruke tiden og utdanne våre egne til å bli så dyktige at vi selv kan drive bedriftene som vi har gjort til nå. Men regjeringen har en annen politikk. Jeg bare spør: Er regjeringen så fornøyd med NAV at det skal bli regjeringens satsningsbedrift?

Hva så med kommune og fylkes­ sammenslåing! Har regjering

Solberg oversikt over hvor mye dette prosjektet har kostet?

Her vil jeg gjerne se en oversikt over regjeringens reisebudsjett for å gjennomføre prosjektet – nyansettelser i kommuner og fylker-nybygg i kommuner og fylke og diverse andre utgifter.

jeg ikke. Det kan da ikke være en politikk som hører hjemme hos kristenfolket.

Jeg vil også minne om det jeg har forstått at vi skal få en bedre skole, en bedre eldreomsorg , en mer robust helsepolitikk og ellers bedre offentlige tjenester.

Jeg har også fulgt med i barnehage utviklingen hvor utenlandske firmaer kjøper opp private barnehager og driver disse på sin måte og tar ut stort utbytte.

Dette støtter også regjeringen.

Dette er mine pensjonist NÅ tanker også som gammel sosialdemokrat. Det å ta bort 0 konsesjonen er også som ­regjeringens politikk. Rike kjøper opp strandeiendommer hvor de er en mnd i året, mens de som ikke har all verdens med penger presses opp i skogkanten.- Om sommeren er kysten opptatt. Min plass er i midlertidig ikke til salgs.

Jeg prøver å få noe til i vannkant­ en.I går hoppet en sjøaure opp på brygga og vi hadde middag den dagen. Jeg håper mine tanker kan brukes positivt.

Jeg er sjokkert. Denne politikken støttes også av KRF og det forstår

Eldrup Andreas Hansen, Staubø

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

15

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Helsesykepleiere – en L E D E R viktig person for ungdom Skolehusets fire vegger HELSE I SKOLEN:

Kommunen har gjennom flere år forsømt helsesykepleiere, eller helsesøstre i skolen.

Helsepartiet ønsker en helsesyke­ pleier pr 300 elever på alle skolene i Arendal. Det vil bety at barn og unge alltid vil ha en helsesyke­ pleier å snakke med om kropp og pubertet, selvfølelse, psykisk helse, sex og samliv, venner og familie. I dag er det jo slik at

ungdommen som regel kommer til en låst dør fordi helsesyke­ pleieren har altfor mange skoler å betjene.

Kommunen må også få en ski­ kkelig satsing på helsestasjon for ungdom på kveldstid med åpningstid hele uka, Der kan ungdommer gå anonymt og vite at taushetsplikten reelt fungerer.

Det er vanskelig å gå fra timen til helsesykepleier når venner og andre elever ser deg.

Helsepartiet vil styrke selvmords­-

forebyggingen og arbeidet mot rusmidler blant ungdom og eldre.

Dette kan gjøres ved å ha flere fagfolk i nærkontakt med barn og unge, og tillit til fagfolkene.

Helsepartiet i Arendal vil at kommunen skal møte folk med verdighet og omsorg, penger skal brukes på skoler, barnehager og omsorg.

Renate Johansen 2. kandidat Helsepartiet Knut Tveiten 1. kandidat Helsepartiet

Kan Høyre ­samarbeide med FrP? POLITIKK: En 16 åring har vett til å reagere, men får Arendal Fremskrittpartis holdninger til Sian og dets like konsekvenser for det borgerlige samarbeidet etter valget?

En 16 årig leder av FpU trekker seg fra Arendal Fremskrittsparti.

Hun begrunner det med at hun ikke orker mer styr i sosiale medier. Fremskrittspartiet skriver på sin Facebookside at det er Arbeiderpartiet som har påvirket henne. Nå tror jeg Arnesen, som denne unge kvinnen heter, er fullt i stand til å gjøre sine egne vurderinger. Men det er fint hvis det politiske ordskiftet kan ha påvirket henne. Kontakt har imidlertid ikke Arbeiderpartiet hatt med henne.

Det som står på Fremskrittspartiets offisielle Facebookside må vi andre kunne forstå som partiets politikk. Da hjelper

det lite at Kylland og Bruun Gundersen går ut å sier at de ikke støtter Sian, når forfatterne på deres offisielle side tydeligvis gjør det. Velgerne og aktuelle samarbeidspartnere etter valget må kunne forholde seg til det som står på den offisielle nettsiden til Fremskrittspartiet.

Kylland (FrP) uttaler i opps­ laget i Agderposten: «SIAN og Poppe skaper bølger» 23.07.19 at innvandringsspørsmål ikke er et stort tema i lokalpolitikken.

Han mener derfor denne saken ikke bør skygge for andre lokal­ politiske saker og, jeg tilføyer, samarbeidsspørsmålet.

Jeg forstår godt at Kylland forsøker å tildekke den utvikling som skjer i hans eget parti, men innvandring er da virkelig et tema med store lokalpolitiske virkninger, hva gjelder mottaks­ skoler, integrering, barnevern, frivillig arbeid, kriminalitet for å nevne noe.

Høyre som største parti på borgerlig side bør derfor

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

avklare overfor velgerne om de vil kunne samarbeide med Fremskrittspartiet.

Dette unnlater Høyres ordfører­ kandidat Sissener elegant å kommentere i nevnte oppslag 23.7.19 og håper sikkert at dette spørsmålet skal forsvinne i mengden av andre valgkamp­ saker. Men kjedelige ting gjør sjeldent det. Sissener viser heller til at Poppe skriver som kronikør (les: ikke Høyre-politiker) og at han uansett ikke er kandidat til bystyret, men fylkestinget. Det som han skriver trenger altså ikke høyres bystyregruppe å bry seg helt om. Det er en syltynn og vaklende unnamanøver Sissener prøver seg på. Haagen Poppe er ikke først og fremst kronikør, men en folkevalgt fra Høyre.

En avklaring fra Høyre og Sissener gjenstår altså, men jeg regner med at den må komme i god tid før valget.

Nina Jentoft, Listekandidat Ap, Bystyret og fylkeslista

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Skolene er en av de viktigste institusjonene vi har i kommunen vår. Det er her våre unge håpefulle skal få hjelp til å brette ut det potensialet de har inni seg. Så da er det kanskje ikke så rart at skole til stadighet er gjenstand for politisk diskusjon om hvordan de kan utformes best mulig. I denne ukas utgave av Arendals Tidende setter vi fokus på tilstanden på skole­ byggene i kommunen over seks temasider. Det gjør vi for å opplyse om ett av temaene som er nyttig for innbyggerne å vite mer om før de går til urnene og avgjør hvem som skal styre kommunen vår de neste fire årene.

Skolebyggene er langt fra det eneste som avgjør hvor godt utbytte arendalselevene får av skolehverdagen. Det finnes heldigvis lærere som kan trylle frem gull i klasserom som minner om gråstein. En enorm utvikling i læringsmateriell har åpnet for å tenke utenfor boksen, og lærebøkene er bare ett av mange alternativ. Størrelsen på skolene kan også være avgjørende. Store og robuste enheter med muligheter god sterk faglig utvikling gir noen muligheter, mens små enheter hvor alle kjenner hverandre kan være fordelaktig for andre.

I denne utgaven har vi valgt å fokusere på lokalene aren­ dalselevene lærer i, for der er det store kontraster innenfor skolen vår. Mens noen elever går på nye skoler med fasiliteter som gir fantastiske muligheter, går andre på nedslitte skole­ bygg uten ordentlig ventilasjon. I denne avisa kan du lese om den nyåpnede Roligheden skole med alle dens fasiliteter. Det er vel fortjent, og en stor verdi for Tromøy. Samtidig som det står i sterk kontrast til Nesheim skole hvor de drømmer om nytt ventilasjonsanlegg, naturfagsrom og kjøkken.

Skolebyggene trenger både jevnlig vedlikehold og hyppige oppgraderinger om man skal unngå at elever må sitte i boblejakka inne om vinteren, eller fortelle at de synes det er vanskelig å puste inne om sommeren, sånn fire elever fra Roligheden skole forteller om den gamle skolen i dagens avis. Det krever en vilje til å prioritere vedlikehold jevnt og trutt, ikke bare når behovet har nådd en prislapp i hundre millionersklassen.

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

16

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

MENING

OMSORG: Ved valget i 2015 lanserte Arbeider­partiet slag­ordet «Knus stoppe­klokka!». Foranledningen var at flere hjemme­ boende inn­byggere opplevde omsorgs­ tjenestene som lite hel­hetlige og styrt av strikte tids­angivelser.

Noen innbyggere stod fram i lokal­ avisene med sine frustrasjoner.

Hvordan har tjenesteytingen og systemet for tildeling av tjenester utviklet seg de siste årene? Har vi fortsatt et system med stoppe­ klokke? Eller har fagfolkene våre fått et større armslag slik at de lettere kan finne gode løsninger for den enkelte innbygger? Ser vi konturene av et mer tillitsbasert system, slik bydeler i Oslo kommune prøver ut?

Arendal bystyre vedtok i 2016 at dagens modell for tjeneste­tildeling innen helse og omsorgstjenester justeres slik at vedtakene blir

mindre detaljert, slik at handlingsrommet for medarbeiderne og pasientene økes. Det skal legges vekt på samhandling og kommunikasjon mellom tjenestekontor og utøvende tjenester. Bystyret har senere bedt rådmannen utrede tillitsmodellen. Til bystyremøtet nå i august har rådmannen laget en oversiktlig oppsummering av hva som er gjort så langt.

Vi har flere tjenester som jeg vil si arbeider tillitsbasert.

Medarbeidere som arbeider med hverdagsrehabilitering og medarbeidere med psykisk helse­tjenester er gode eksempler. Spørsmålet «Hva er viktig for deg?» har ved etablering av innsatsteam hverdagsrehabilitering vært stilt i møte med våre innbyggere som har eller skal ha tjenester fra sektoren. Innsatsteam hverdagsrehabilitering ble opprettet i 2012. Siden 2012 er det etablert flere innsatsteam, f. eks. innen psykisk helse og rus og for mennesker med utviklingshemming.

Stadig flere tjenester har tatt i bruk systematisk tilbakemelding fra

innbyggere. Tjenestene utvikles i tråd med disse tilbakemeldingene. Alle disse tjenestene leverer gode tjenester og det arbeides tillitsbasert.

Leder og medarbeidere på Margarethestiftelsen har kon­ kretisert hvordan man kan erstatte en arbeidsform med arbeidslister styrt av tids­estimat for hver aktivitet. Margarethestiftelsen er en omsorgsbolig med heldøgns bemanning fra hjemmesykepleien. Tildeling av tjenester i blokker/kategorier vil gi de ansatte et større rom for faglig skjønn.

En slik helhetlig tilnærming forventes det bedre kvalitet på tjenestene. Arbeidsmåten vil også være tidsbesparende både for ansatte i omsorgsboligen og

Illustrasjonsfoto: colourbox

Fra stoppe­ klokke til tillit

ved tjenestekontoret, fordi det brukes mindre tid til nøyaktig tidsestimering av enkelttiltak.

Det blir spennende å følge med på deres erfaringer. Det samme synes Fylkesmannen i Agder, som har varslet at de vil komme tilbake til omsorgsboligen til høsten for å se på den nye organiseringen som nå igangsettes. Erfaringene som høstes på Margarethestiftelen kan komme til nytte for de tre andre omsorgsboligene med base. Jeg håper at forbedringene på Margarethestiftelsen vil forplante seg til omsorgsboligene på Bjorbekktunet, Flosta og Plankemyra.

I hjemmesykepleien arbeides det godt med gode pasientforløp, livsglede og økt fokus

på brukermedvirkning og pårørende­samarbeid. Det samme gjelder kommunikasjon og oppfølging av spørsmålet «hva er viktig for deg». Det er lagt sterkere vekt på at ansatte skal utøve faglig skjønn for å sikre at brukerne får forsvarlige og riktige tjenester.

På omsorgskomiteens om­­fattende besøksrunde erfarte vi at hjemmesykepleien opplever at det i perioder er utfordrende å løse oppgavene med de til­gjengelige ressurser. Stress og press i tjenesten øker når det oppstår uforutsatte hendelser, f. eks. ved alarmer eller utskriving fra sykehuset. Ansatte er likevel opptatte av å skape ro og gode tjenester og medvirker selv til å definere hvor lang tid en trenger på arbeids­ oppgavene. Omsorgskomiteen registrerte at det fantes et godt rom for selvstendighet. Og det er god kontakt mellom med­ arbeiderne i hjemmesykepleien og Tjenestekontoret. Medarbeidere som arbeider pasientrettet gir innspill til Tjenestekontoret, som endrer vedtakene slik at de blir mest mulig tilpasset den enkeltes behov.

Administrasjonen har utarbeidet tjenestekatalog og tildelings­ kriterier, som inngår som beslutningsstøtte for saksbe­ handlere i arbeidsprosesser knyttet til saksbehandling. Dette er en viktig forutsetning for at

Jeg er rådvill. Jeg er motløs. Jeg er redd.

KLIMA: Mediene peprer oss daglig med oppslag om at planeten vår er på vei til å gå til helvete.

Menneskeskapte klima­endringer.

Enorm, global plast- og avfalls­ problematikk. Massivt tap av artsmangfold på grunn av menneskelig aktivitet. Overproduksjon.

Overkonsum. FN har kommet med flere rapporter om nettopp disse sakene det siste året. Den aller siste rapporten som handler om verdens matproduksjon, kom 8. august. Denne viser som de andre, en nesten unison enighet blant forskere og andre fagfolk om at tiltakene som må til for å stoppe de en global klima- og miljøkatastrofe må intensiveres enda mye mer enn det som først var anslått.

Vi har også sett i sommer at hetebølger har slått temperatur­-

rekorder gang på gang både i Norge, Europa og på verdensbasis. Ekstremvær – og nedbør.

Jordskred. Massiv nedsmelting av is i polarområdene. Enorme arealer med plast (kalt «gyros») som sirkulerer med havstrømmene i de største havene våre.

Meg selv og flere med meg, vi som er «den vanlige mannen/kvinnen i gata», føler oss nettopp rådville, motløse og redde når det kommer til alle utfordringene som ligger foran oss for å få kloden vår på rett kjøl igjen. Vi alene som enkeltpersoner og enkeltgrupper kan ikke gjøre alt som skal til. Vi må ha med oss i enda større grad også stater, kontinenter, de store konsernene og industrien i alle sine fasetter, for å få til en endring som monner.

Oss som enkeltpersoner kan selvfølgelig også gjøre vårt: Vi kan kjøre elbil, vi kan sykle istedenfor å ta bilen, vi kan spise mindre

kjøtt, vi kan kaste mindre mat, vi kan sortere søpla vår, og mye mer. Men alt dette hjelper ikke alene. Statsledere, ledere i konsern og industri, må også være med på å gjøre den store omstillingen.

Det er alltid enkelt å pålegge enkeltpersoner som har mindre kapital og påvirkningskraft enn større konsern og industri forbud og lover. Det er vanskeligere å stille industri og store konsern til veggs med lover og forbud. Det er nettopp her de store pengene er, og derfor er det her det vil koste mer å omstille seg.

De aller fleste av oss enkeltmennesker vil gjerne omstille seg å være med å påvirke til at miljø og klima skal bli bedre. Men når systemene rundt oss ikke er tilrettelagt for det, så blir det vanskelig. Det går rett og slett for sakte slik det er nå, derfor er det mange som føler seg rådville, motløse og maktesløse i det store bildet. Vi sitter og leser medier og ser på TV og

dokumentarer om de store, menneskeskapte ødeleggelsene som rir kloden vår som en mare.

Det vi trenger fremover er ledere og folkevalgte som tør å ta frykt­ l­­øse og djerve valg. Valg som er bærekraftige for framtiden.

Ledere som tør å investere i bedriftene sine, slik at løsningene deres gagner miljø og klima, selv om det vil koste mye helt først i investeringsfasen. Vi trenger folkevalgte som tør å vedta lover og retningslinjer som vil gagne natur og miljø, selv om de får kjeft og pepper av folk rundt dem. De må tørre å stå i stormen. Har vi disse lederne og folkevalgte i dag?

Jeg vil si til en viss grad. Det er mange som prøver i det små, men dette er ikke godt nok. Det er for lite! Det går for sent! Vi trenger en mobilisering av ledere og folkevalgte som tør å ta tøffe valg og bestemmelser og vi trenger en mobilisering hos befolkningen til å stemme inn nettopp slike mennesker!

Jeg er rådvill. Jeg er motløs. Jeg er redd. Og jeg vet at jeg ikke er alene. Det er mange av oss der ute.

Kjære ledere og folkevalgte, lokalt, nasjonalt og internasjonalt: Dere som styrer konserner, leder industri og dere folkevalgte som er valgt inn i både lokale, nasjonale og internasjonale organer.

Jeg utfordrer dere til å ta valg og gjøre bestemmelser som er frykt­ løse og djerve. Nå er det slutt på flisespikking og prat. Hva kloden vår trenger er fryktløse vedtak og massiv handling. Og ikke minst: Vi må alle som èn stå sammen.

Tiden for prat er over. Tiden for handling var helst i går!

Anniken Solfjeld Pedersen Rådvill, motløs og redd medborger Avtroppende bystyrerepresentant for Arendal Arbeiderparti Leder for Flosta og Strengereid Arbeiderlag

Arendals Tidende

tillitsmodellen skal fungere godt i Arendal kommune.

Ledere og medarbeider i kommunen har innledet samarbeid med noen bydeler i Oslo som arbeider tillitsbasert. Jeg håper og tror at erfaringene fra Oslo kan hjelpe oss til å ta flere gode steg framover, særlig knyttet til videreutvikling av hjemmesykepleien.

Rådmannen peker på det samme i saken som skal behandles nå i august.

Kommunen trenger et system med tildeling av tjenester. Vi må ha rutiner som bidra til rettssikkerhet, god planlegging og effektiv organisering av tjenestene. Det må formelt fattes vedtak om hvilken hjelp den enkelte skal ha. Dette er lovbestemt. Samtidig er det viktig at fagfolk som steller pasienter kan utøve et selvstendig faglig skjønn, vurdere hva som er viktig for den enkelte pasient og finne gode løsninger der og da. Slik skaper vi en spennende arbeidsplass og rekrutteringen blir enklere. Samtidig må det skapes rom for at den enkelte pasient kan få fram hva som er viktig for vedkommende, slik at tjenestene oppleves som tilpasset den enkelte. Slik skapes tillit til tjenestene.

Jeg mener at vi har tatt steg i riktig retning. Tjenestene i Arendal har blitt mer tillitsbaserte. De hjemme­ baserte tjenestene i Arendal har fått styrket bemanningen de siste årene. Kommunen bruker en mye større andel av budsjettet til omsorg i år enn vi gjorde for fire år siden. Spørsmålet «Hva er viktig for deg» forteller om en holdning som nå er godt innarbeidet i omsorgstjenesten.

Spørsmålet stilles hver dag av mange medarbeidere i Arendal kommune, og bidrar til at pasientene får mer treffsikker bistand.

Kanskje det er på tide å knuse stoppeklokka, fordi begrepet ikke lenger beskriver hvordan det nå arbeides. Men samtidig må vi vite at vi er ikke i mål, det er viktig å utvikle omsorgstjenestene videre.

Jeg håper folkevalgte, fotfolk og ledere kan samarbeide om veien videre. Det som er gledelig er at omsorgsmedarbeiderne i Arendal er veldig innovative og utviklingsorienterte. Det kom tydelig fram i komiteens besøksrunde i første halvår. Det skaper et godt grunnlag for å ta nye gode steg sammen i den fireårs­perioden som begynner etter valget.

Atle Svendal (Ap) Leder av bystyrets helse og omsorgskomite

Redaksjon post@arendals­tidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Frilansjournalist Olav Svaland post@arendals­tidende.no

Tirsdag 20. august 2019

17

Hvis klima hadde vært en bank, hadde det vært reddet for lengst!

KLIMAKRISEN: Disse ordene kommer fra SVs partileder Audun Lysbakken.

Han er, som mange av oss andre, provosert av hvor lite verdenssamfunnet og dagens regjering tar klimakrisen på alvor.

Under finanskrisen så vi hvordan statene mobiliserte alle ressurser og store pengebeløp for å stoppe krisen. Men under denne eksistensielle krisen som rammer både oss som lever her nå og de kommende generasjoner, ser vi handlingslammede politikere som ikke tar inn over seg at verden er i krise.

Mens vi venter på å få byttet

ut dagens regjering ved Stortingsvalget i 2021, får lokale krefter ta saken i egne hender.

Bygd etter bygd, kommune etter kommune og fylke etter fylke må vi velge inn politikere og partier som vil innføre og gjennomføre lokale klimatiltak. For mye av jobben kan gjøres lokalt, men da trenger vi politikere som våger å ta grep. Det kan velgerne hjelpe til med.

Arendal SV tar klima og miljø på alvor og vil stille strenge krav til Arendal kommune, bedrifter og private. Naturen skal ikke forurenses av verken kloakkutslipp, plast eller andre giftstoffer. Arendal SV ønsker at Arendal kommune innskjerper krav til, og kontroll med, alle

forurensningskilder i kommunen.

SV vil arbeide for klimanøytralitet samt verne sårbare natur- og jordbruksarealer. SV vil arbeide for en streng, bærekraftig og forutsigbar arealforvaltning. Vi må sette krav til utbyggere i forhold til støy, utslipp, bokvalitet, kollektiv­ muligheter, gang/sykkelstier og god terrengtilpasning. Det betyr blant annet mindre flatsprenging og ødelagte naturlandskap. Vi må kreve tilgang til nærnatur ved utbygging av boliger og sikre allemannsretten.

Vi har blant annet programfestet følgende: * Å gjøre det mer attraktivt og lettere å gå, sykle og reise kollektivt. * Vi vil jobbe for å få et utvidet fergetilbud koplet med busstilbudet.

* At Arendal kommune skal gå inn som medeier i Agder Kollektivtrafikk (AKT). * Sikre en renere byfjord og badesteder ved at kloakkutslipp direkte i sjøen stanses. * Ha fokus på naturvern ved planlegging av veier og andre naturinngrep. * Fase ut bruken av gummigranulat på kunstgressbaner, og sørge for en forsvarlig håndtering av det som allerede er i bruk. * Legge til rette for bruk av egenprodusert, miljøvennlig energi. * Jobbe målrettet for å redusere plastforbruket i kommunen gjennom samarbeid med næringslivet og andre.

Inger Brokka de Ruiter Ordførerkandidat, Arendal SV

Vil Arendal Senter­parti bygge et sterkt rød/grønt alternativ?

LOKALVALG: Dagens posisjon i Arendal består av AP, SP, SV, Krf og Venstre. Denne konstellasjonen har styrt Arendal på en god måte i denne perioden, og posisjonen har hatt fokus på at kommuneøkonomien må være på plass for å kunne finansiere alle de oppgaver kommunen er ansvarlige for!

Fra LO i Østre Agder sin side hører vi lite til hva Arendal Senterparti ønsker etter valget.

Det vil derfor være i­nteressant for både innbyggere og arbeids­ takere å vite hvordan Senterpartiet (SP) i Arendal stiller seg til å velge blokk samt avklare enkelte politiske punkter.

Hvordan stiller Arendal SP seg til følgende: Vil Arendal SP sikre at offentlige oppgaver/tjenester eies og drives av det offentlige? Eller vil SP være med på det privatiseringspresset som ligger i Høyres og Frps ideologier?

Vil Arendal SP sikre at det innføres tiltakspakker som sikrer arbeidstakere tariffmessige lønn/ vilkår i alle næringer?

Vil Arendal SP sikre at det fortsatt blir søndagsstengte butikker i Arendal?

Vil Arendal SP sikre en varmere og mere inkluderende kommune som motarbeider hat og hatytringer som stigmatiserer enkeltgrupper?

Vil Arendal SP sikre kommunens inntekter gjennom å benytte de inntektsmuligheter kommunen har for å kunne finansiere velferdsgoder?

Kommune- og fylkestingsvalget nærmer seg raskt, og det er snart tid for å velge parti. Det grunn­ leggende må være at vi får en politisk styring som sikrer folk flest dvs. en politikk til fordel for de mange og ikke kun for de få! Et politisk parti må ha en politikk som ser sammenhengen innenfor flere politiske områder.

Blant annet må det være samsvar mellom inntekter og utgifter.

Og politikken må ikke svekke inntektsgrunnlaget for å kunne sikre gode velferdstjenester for innbyggerne!

Selv om dette valget er et lokalvalg så vil ethvert partis ideologi være viktig når lokal­ partiene skal velge politikk for neste periode. SP sentralt har vært klare på hvor de står for ideologisk innenfor enkelte punkter. Partileder Vedum har sagt at SP er det tydeligste alternativet til Høyre- og Frp regjeringens politikk angående forskjeller mellom folk. Han har også vært tydelig på at SP ikke vil akseptere økte forskjeller og at sentralisering og privatisering rammer vanlige arbeidsfolk. Så har han vært tydelig på at det har vært tilbakeskritt i velferdsstaten under Høyre og Frp. Om Arendal SP velger side sammen med Høyre vil det være stor sannsynlighet for at de får med seg Frp også. Da bør det nevnes hva Arendal Frps ledelse står for i forhold å skape et varmere og mere inkluderende samfunn/ kommune. Den siste tiden har det vært debatt om Arendal Frps holdninger til SIANs (stans islamisering av Norge) hatbudskap. Flere sentrale tillitsvalgte i Arendal Frp støtter opp om

SIANs budskap, noe som bør bekymre mange! Høyres ordførerkandidat (Geir Fredrik Sissener) forsøker på en dårlig måte å unnskylde med at det er forskjell mellom lokalpolitikk og sentral politikk hva gjelder innvandring. Sisseners utsagn er farlig og bekymringsfullt, og som faktisk er med på å rettferdig­ gjøre lokalpolitikere som støtter hatbudskap som noen av sine viktige politiske saker.

Det er viktig å få avklart følgende fra Arendal SP: Vil Arendal SP gå i posisjon med Arendal Frp, ett lokal­ parti fra Frp som støtter opp om orga­nisasjoner som sprer hatytringer?

Vil Arendal SP ha fokus på et rød/grønt alternativ for neste valgperiode, og som kan sikre en stø kurs videre?

Fra LO i Østre Agder så oppfordrer vi Arendal SP til å stå for den politikken som det sentrale SP forfekter og være med lokalt for å bygge et sterkt rød/grønt samarbeid. Vi trenger en politikk for de mange, ikke kun for de få!

Steinar Rasmussen leder LO i Østre Agder

Annonseavdeling

Produksjon

Ansvarlig redaktør Grete A. Helgebø Mob: 466 97 805

Kulturredaktør Linda Dyrholm Mob: 974 39 024

gah@arendalstidende.no

ldy@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

Journalist Helene Walle Mob: 916 06 201

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

tab@arendalstidende.no

hwa@arendalstidende.no

tli@tvende.no

wme@tvende.no

annonser@arendalstidende.no Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

18

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

MENING Ta ­barnehager tilbake til ­kommunal drift!

BARNEHAGE: I Arendal er 75 % av barne­ hagene privatdrevne, enten som enkeltstående barne­ hager, ideelle barnehager, eller barnehager eid av store kommersielle kjeder.

Finansieringen kommer fra offentlige tilskudd og forel­ drebetaling. Men det er ingen grunn til at noen skal tjene store penger på den offentlige innsatsen.

En risiko ved utviklingen vi ser er at mindre, ideelle organisa­ sjoner som driver barnehager kan bli presset ut fordi høy­ residen ønsker å innføre fri etableringsrett for barnehager.

Denne retten betyr fri adgang til offentlige tilskudd.

Forsvarerne (les Høyre-siden) av ytterligere utbygging av private barnehager viser til høy score på brukertilfredshet og tilgjengelighet.

SSB har tall som viser at det er liten forskjell på privateide og offentlig eide barnehager. Både når det gjelder antall voksne og pedagoger i barnehagene, hvor de offentlige ligger noe høyere. De viser til at de private serverer mat, ja riktig og som foreldrene betaler ekstra for, og som ­pedagoger og andre i barnehagen må bruke tid på å tilberede, servere og rydde av.

Tid som skulle ha vært brukt aktivt med barn.

Arbeiderpartiet har mange og gode erfaringer med private barnehager og vi skal fortsatt ha disse, for å ha et fullgodt tilbud til alle. Vi erkjenner at uten private barnehager hadde det ikke blitt full barnehage­ dekning. Men vi kan ikke godta at det skal tas ut store over­ skudd fra virksomheter som driftes av offentlige tilskudd og foreldreinnbetalinger.

Eiere skal selvfølgelig kunne tjene penger, men innenfor rimelighetens grenser.

I Arendal har vi flere av de

store aktørene på plass, bl.a.

Læringsverkstedet, Espira og FUS. Nå selges noen barnehagekjeder videre til internasjonale oppkjøpsfond som vil presse enda mer på, for å bedre lønnsomheten og øke verdien i selskapet, for deretter å selge med gevinst.

Et eksempel er barnehage­ kjeden Gnist som nylig ble solgt til oppkjøpsfondet Altor, hjemmehørende i skattepara­ diset Jersey, med en gevinst på 356 millioner. En gevinst finan­ siert av offentlige tilskudd og foreldreinnbetalinger.

Penger som skulle kommet barnehagebarna tilgode.

Arbeiderpartiet ønsker innstramming, og en mer ideell barnehagevirksomhet enn det vi ser i en del av de store aktørene i dag. Dagens regelverk er tilpasset en periode hvor barnehage­sektoren skulle bygges ut.

Med full barnehagedekning er situasjonen en annen, og vi ønsker at midlene som over­ føres til de private barnehagene brukes til barnas beste og til tarifflønn og gode pensjoner for de ansatte.

Vårt mål er 50 % kommu­ nale barnehageplasser, gjerne med oppkjøp av privat, der muligheten byr seg, for da vil kommunen i større grad, enn i dag ha styring på økonomi og kvalitet i alle barnehager.

I dag får de private barne­ hagene driftstilskudd lik kommunale driftsutgifter + tilskudd til pensjon (13 %) og administrasjon (4,3%). Det har vist seg at spesielt tilskuddet til pensjon ikke kommer de ansatte til gode, men beriker eierne av barnehagen.

Arbeiderpartiet er ikke imot private barnehager, men vi er imot måten de store kommer­ sielle barnehagekjedene drives på bekostning av tilbudet som gis våre barn og rettigheter for ansatte. Dette er ikke ideolo­ giske skylapper, det er rein skjær fornuft.

Petter Vinje Svendsen Listekandidat Arbeiderpartiet Asbjørn K. Olsen Listekandidat Arbeiderpartiet

SI DIN MENING!

mening@arendalstidende.no

Uriktig om barnehager BARNEHAGE: I et innlegg i Arendals Tidende 14. august hevder Petter Vinje Svendsen og Asbjørn K. Olsen, begge listekandidater for Arbeiderpartiet, at «de store kommersielle barnehage­ kjedene drives på bekostning av tilbudet som gis til våre barn og rettigheter for ansatte». Blant de store kjedene brukes FUS, som vi eier og driver, som et av eksemplene.

Vi driver selvsagt ikke barne­ hagene våre på bekostning av tilbudet til barna eller de ansattes rettigheter. Når det gjelder selve driften av barnehagene, er alle barnehager underlagt en bemanningsnorm som regul­ erer antall ansatte per barn og en pedagognorm som ivaretar fagkompetanse. Dermed vil ikke private barnehager – enkelt­ stående eller kjeder – ha for lav bemanning eller for få kvalifiserte ansatte. I 2018 hadde begge våre FUS barnehager i Arendal en bemanning over kravet som er på 6. Våre to barnehager hadde henholdsvis 5,8 og 5,9 barn per ansatt. Barna er med andre ord i trygge og kompetente hender.

Også på utdanningsnivå for de ansatte lå begge våre barnehager over kravet i loven.

Det er dokumentert at 97 prosent av alle ansatte i private barnehager har tariffavtale med ansattes organisasjoner. I våre FUS-barnehager har vi tariffer

og pensjonsavtaler helt på høyde med de kommunale.

Alle private barnehager må ha barn for å få foreldrebetaling og tilskudd, det er kommunen sin plikt å sørge for at det ikke skjer overetableringer. Det er ingen fri adgang.

Hvilken mat og kostnader til mat som skal serveres i barne­ hagen er foresatte involvert i å bestemme sammen med ansatte.

Det er regulert i nåværende barnehagelov.

Det er heller ikke riktig at vi som eiere har store gevinster som stammer fra offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Når vi kri­ tiseres for det, blander kritikerne sammen to ulike virksomheter.

Vi eier og driver entreprenør­ selskapet Trygge Barnehager, som bygger barnehager for private og kommunale aktører. Vi må ha overskudd i entreprenørvirk­ somheten, hvis ikke får vi ikke delta i konkurranser. Vi må dokumentere minst AA-rating, noe en ikke klarer uten positivt resultat. Kommunale tilskudd til barnehageplassene eller forel­ drebetaling har ikke noe med entreprenørvirksomheten og overskuddet herfra å gjøre.

Gjennom Trygge Barnehager eier og driver vi 180 FUS-barnehager.

Disse får kommunale tilskudd og har foreldrebetaling. Hver barnehage må ha positivt resultat hvis ikke driver en på kreditors regning. Alle våre barnehager har likevel ikke positivt resultat

og trenger da ekstra økonomisk hjelp fra eier. Vi har jobbet hardt for å skape dyktig ledelse og gode forutsigbare retningslinjer for ansatte. Vi har ikke tatt utbytte fra barnehagedriften.

Alle undersøkelser viser for øvrig at foreldrene er svært fornøyde med barnehage-Norge. Og de private skårer faktisk gjennom­ gående et lite hakk bedre enn de kommunale barnehagene.

Betydningen av private barne­ hager og barnehagekjeder handler dessuten ikke bare om likeverdig og full barnehage­ dekning, men også om fornuftig bruk av fellesskapets midler. En rapport fra Agenda Kaupang viser at barnehager som drives av private aktører har spart fell­ esskapet for om lag 20 milliarder kroner over de siste 10 år.

Partier som SV og Rødt og deler av fagbevegelsen har gjennom flere år kjørt en voldsom kampanje mot private selskap som bidrar innen offentlig helse, omsorg og andre velferdstje­ nester. Argumentet er at man vil bli kvitt «velferdsprofitører», målet er offentlig overtakelse.

Dette handler verken om hensynet til barna eller om de ansattes rettigheter, men om et ideologisk drevet angrep.

Jeg håper virkelig at Arbeider­ partiet ikke kaster seg inn i denne kampanjen.

Eli Sævareid, Daglig leder Trygge Barnehager og eier FUS-barnehagene

Interpellasjon til ordfører i bystyret 29. august INTERPELLASJON: Den grunnleggende ideen bak universell utforming (fremkom­ melighet for alle) er å utforme samfunnet slik at så mange som mulig kan delta aktivt uavhengig av funksjonsevne.

Målet er at universelt utformede løsninger skal kunne brukes av alle, slik at spesialløsninger unngås. Plan og bygningsloven sier at universell utforming skal

ivaretas i planleggingen og det enkelte byggetiltak (pbl §1-1) Dette er bra og man ser jo at nye bygg tar dette på alvor. Imidlertid er vi langt fra mål. Mange utfor­ dringer møter rullestolbrukere også i vår kommune.

Under Arendalsuka i fjor ble jeg fortalt at mange av arrangementene utelukket rullestolbrukerne på grunn av at de ble avholdt i lokaler som de ikke hadde anledning til å ta seg frem til. Det samme skjer i årets Arendalsuke. Av 1220 arrangementer er 760 utilgjengelige for rullestolbrukere.

Slik kan vi ikke ha det.

Ble også gjort oppmerksom på at et av våre omsorgssentre inviterte til båttur for beboerne, men ikke for rullestolbrukere.

Gjestehavna og andre badeplasser i vår kommune er ikke tilrettelagt for rullestolbrukere. Det samme gjelder våre ferjeleier.

Ordfører, slik kan vi ikke ha det i Arendal kommune. Hva vil ord­ føreren gjøre for at vår kommune skal bli fremkommelig også for rullestolbrukere.

Ingrid Skårmo Bystyremedlem FrP

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

19

20

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

21

22

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

23

24

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

25

26

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

27

sport

HIT: Christoffer Jacobsen fra Tromøy drar til Zambia 30. august, som en del av Idrettens fredskorps.

Mønstrer på Idrettens fredskorps:

– Det blir mildt sagt en ny og annerledes hverdag Om en uke drar tromøymannen Christoffer Jacobsen til Zambia for å være en del av Idrettens freds­korps. Det blir en opp­levelse for livet, tror han.

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Utrolig moro å få ­bekreftelsen på at jeg er en av åtte som skal nedover i nær ett år, smiler 28-åringen som i flere år har vært et kjent instruktør-fjes på idrettsleiren på Hove.

Modnet

Første gang Jacobsen ble introdusert for tanken om å være en del av Idrettens fredskorps kom under oppholdet på folkehøys-

kolen etter videregående skole.

Siden modnet ideen om å tilbringe ett år som frivillig. En tidligere med­elev fra tiden på folkehøyskole, som i sommer kom fra nettopp Zambia i sommer, har sørget for at Jacobsen tok mot til seg og søkte seg sørover.

– Spennende, gøy, lærerikt, interessant og ikke minst få muligheten til å hjelpe barn og unge til å få en bedre og mer aktiv hverdag, svarer han på spørsmålet om hva som venter og han ­forventer av oppholdet i landet som ligger sør for DR Kongo.

Denne uka forbereder han og de syv andre frivillige nord­mennene seg i Oslo til året som venter i Zambia. 28-åringen fra Tromøy innrømmer glatt at han ikke visste mye om Zambia da det ble klart at han ble valgt ut.

– Jeg har ikke tidligere vært i Afrika, men det er kanskje greit å slå til med ett helt år når jeg først skal til dette fantastiske ­kontinentet, smiler han og sier videre at han har lest seg kraftig opp på landet de siste månedene.

– At ting går litt tregere enn vi er vante med her hjemme har jeg forstått er en opplevelse i seg selv, sier han videre.

Frivillig

Idrettens fredskorps dekker reise og opphold, mens Jacobsens kommende vertsfamilie dekker kost det neste året.

– Å bo hos en vertsfamilie betyr at jeg må leve som en zambisk mann det neste året. Det blir utvilsomt en opplevelse å bare bo der. Du kan trygt skrive at jeg gleder meg, smiler den joviale tromøykaren.

Ifølge Norges Idrettsforbunds (NIF) er Idrettens fredskorps et utvekslingsprogram, der ­frivillige bidrar med sin idrettsfaglige ­kompetanse på skoler, i idrettslag og i lokalsamfunn i det sørlige Afrika. De norske frivillige fordeles på nevnte Zambia og Malawi.

– Selv om Zambia i a­ frikansk sammenheng er relativt ­vel­stående, er det likevel mange som er hjem­løse og som lever i dyp fattig­ dom. Det blir en opp­levelse for både liv og egen personlighet, sier han ærlig om opp­holdet hvis base er Livingstone – som har fått sitt navn etter den sagnomsuste britiske ­misjonæren og opp­dageren ­David Livingstone, kjent for mottaker av det ­legendariske sitatet: «Dr. ­Livingstone, I ­presume?», sagt av Henry Morton Stanley som da hadde vært på søk etter

nettopp Livingstone i nær 250 dager.

Heller ikke Jacobsen har planer om å komme hjem til jul: – Nei, det blir nok ikke jule­ feiring her hjemme. Det blir det rett og slett ikke tid til, fortsetter han.

Jacobsen har tidligere vært fotball­trener og er også utdannet personlig trener.

– Erfaringen blir god å ha med seg i arbeidet som venter. Det blir mildt sagt en ny og annerledes hverdag som venter, avslutter en mer enn reiseklar Christoffer Jacobsen overfor Arendals Tidende.

30. august går flyet fra ­Garder­moen. Retur blir i juni neste sommer. Zambia er for øvrig mest kjent for Victoria­ fallene, de mange nasjonalparkene og kobberindustrien.

28

Tirsdag 20. august 2019

s p o rt

Arendals Tidende

Seriestart 7. september:

– Elverum har styrket se

VINNERE: Elverum og trener Michael Apelgen utpekes som overgangsvinnerne foran Drammen og ØIF Arendal av TV2-ekspert Bent Svele (lite bilde) før årets eliteseriesesong for herrer. En rekke spillere, som de tre på bildet; Alexander Børressen, Orri T. Jonsson og Håkon B. Ekren er alle borte og erstattet.

Drøye tre uker før seriestart mener TV2-ekspert Bent Svele at Elverum igjen har trukket det ­ lengste stråene i overgangsmarkedet.

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Helt naturlig at det er slik, men det betyr ikke at seriemester­ skapet handler om ett lag, snarere tvert om, mener han.

– De skal spille i den gjeveste pulja i Champions League, og de har større økonomiske muskler.

Derfor får de også spillere som allerede holder et høyt nivå. De har gull-loddet om dagen og derfor også hatt en greiere jobb med å få gode spillere, mener den mangeårige TV2-eksperten som

også denne sesongen vil følge den norske serien tett.

Muligheter

Det betyr ikke at han avskriver hverken regjerende seriemester ØIF Arendal eller Drammen som potensielle vinnere av serie­ mester­skapet.

– Elverum skal nesten spille to kamper i uka frem til jul, og da vet man at de høyst sannsynlig vil gå på noen blemmer i serie­ spillet. Får ØIF Arendal eller Drammen et lite forsprang i høst, er det stor sannsynlighet for at forrige s­ esong vil gå i reprise med enten ØIF eller Drammen som seriemestere, tror han. ØIF-trener Marinko Kurtovic sa omtrent det samme som TV2-­ eksperten om seriespillet den kommende sesongen til Arendals Tidende forrige uke.

– Jeg er helt enig med ham om høstens seriespill, men når sluttspillet kommer blir Elverum det beste laget. Det var nok en del som ble skuffet over at det ble med tre finalekamper i sluttspillet i vår. Selv om det er vanskelig å spå, kommer man ikke utenom at for Elverum er det sluttspill og Champions League som gjelder, sier han videre.

Styrker seg

Svele har notert seg at ØIF Arendal har hentet inn en ­ ny høyreback i Richard M. Lindstrøm og Mario Matic, ­ som betyr at bredden – tross de mange skadeutfordringene som tærer på Marinko Kurtovic sine muligheter i oppkjøringen, er sterkere og nærmer seg dobbel dekning på samtlige posisjoner. I vårens sluttspill var det tydelig at

Nivået på eliteserien øker, helt u ­ tvilsomt.

At Elverum har fått opp en spiller fra Danmark som Sebastian H ­ enneberg på en ett-årskontrakt, sier mye om endringen som har skjedd i norsk herrehåndball ØIF Arendal ikke hadde samme bredde å stille opp med over en lang sesong.

– At Lindstrøm kommer fra spill i 1.divisjon betyr nødvendig­ vis ikke så mye. Spillerne rundt ham er bedre, han er i en topp­ klubb og fortsatt ung. Mario vet vel alle hva er kapable til.

Selv om Elverum har hentet inn flere spillere, så er de også blitt ­ hentet som erstattere til de som har gitt seg. ØIF Aren­ dal har fått nye spillere i tillegg til de som ­kjemper om spillet­ id fra før. Man skal heller ikke glemme at ­Herman Vildalen får en hel opp­kjøring sammen med

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

eg aller mest laget. Det begynner å tette seg til mellom ØIF, Drammen og Elverum. Det er disse tre ­klubbene alt vil handle om også i år. Jeg kan ikke se noen andre lag som kan blande seg i deres kamp om gull­medaljene i cup, serie og sluttspill, ­mener han bestemt.

Samme

Forrige sesong ble ØIF Arendal som nevnt seriemester, mens Elverum tok cupgull og seier i sluttspillet. Drammen tok bronse i seriespillet.

– Nivået på eliteserien øker, helt ­utvilsomt. At Elverum har fått opp en spiller fra Danmark som Sebastian ­Henneberg på en ett-årskontrakt, sier mye om endringen som har skjedd i norsk herrehåndball, sier han videre.

Henneberg har for øvrig skrevet ­under for danske Aalborg fra og med 2020/2021-sesongen.

– At norske spillere som holder landslags­nivå eller ligger like under drar

til Danmark har det nesten vært kultur for i en årrekke. Det er ikke motsatt i dag, men at en spiller som Henneberg reiser nordover er en erkjennelse av godt arbeid i mange år. Den norske serien begynner å bli interessant, fastslår han.

Selv om mye av sesongen, sett fra et nasjonalt perspektiv, vil handle om ­ ­Elverums gruppespillkamper mot håndballens Real Madrid og Bayern Munchen: Paris SG, Flensburg og B ­ arcelona, er ikke Svele i tvil om hvem han mener blir den største ­profilen i norsk eliteserie den kommende ­sesongen.

– Uten tvil Espen Lie Hansen, en spiller i sin beste alder med et sterkt navn. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg stort til sesongen, avslutter TV2-ekspert Bent Svele.

I seriespillet er ØIF Arendal vert­ skap for Elverum 27. november. Fire dager ­senere står Drammen klare i Drammens­hallen.

Velkomen til

DØLEMOMARKNADEN 24. og 25. august

• Marknadscamping • Gratis parkering • Helikoptertaxi • Ca. 130 stands • Tivoli

PROGRAM Laurdag 24. august:

09.00: Dølemomarknaden opnar 09.00 – 14.00: Veteranbilutstilling, premieutdeling ca. kl. 14.00 12.00: Brannmann Sam-show 13.00 - 13.30: Møt og hels på Brannmann Sam 14.00 - 14.30: Møt og hels på Brannmann Sam Ca. 13.00 – 17.30: STIHL TIMBERSPORTS: Nordisk Mesterskap, Individuell 18.00: Dølemomarknaden stenger Sundag 25. august: 10.00: Dølemomarknaden opnar Ca. 10.00 – 14.00: NM Øksekast: Kvalifisering Ca. 11.00 – 15.00: STIHL TIMBERSPORTS: Nordisk Mesterskap, Lag Ca. 15.00: NM Øksekast: Finale 16.00: Benny Borg: Cornelis, Elvis, Cash & Co 17.00: Dølemomarknaden stenger

ÅMLI KOMMUNE

Følg oss på facebook • www.dolemomarknaden.no

29

30

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

31

32

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

kultur

STORT: Det var mange barn og foreldre som deltok i toget for å feire demokratiet.

Alle foto: Helene Walle

Barna feiret demokratiet

ÅPNET: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad erklærte ­Arendalsuka Ung for åpnet.

TOG: Stinta skolemusikkorps deltok også.

Tradisjon tro ble Arendals­­ uka Ung åpnet med demokrati-tog for å feire stemmerett og at barnas stemme skal bli hørt.

­antorangen fra NRK og et F lite hav av barn og foreldre, som gikk fra Nesbakken, forbi ­Langbryggen og bort til ­Torvet, hvor Arendalsuka Ung ble erklært åpnet.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Røst

Stinta skolemusikkorps stilte også opp i toget og fylte ­gatene med musikk, sammen med

Sabrina fra NRK Super gikk først opp på scenen på Torvet og ­takket for at så mange barn deltok i demokrati-toget og ville få med

seg den offisielle åpningen. Hun pratet om hvorfor demokratiet er så viktig i Norge.

– Det er kjempeviktig at dere bryr dere, for hvis ikke skjer det ingenting i samfunnet vårt, sa hun, og ønsket barne- og familie­ minister Kjell Ingolf Ropstad på scenen.

Stemmerett

For Ropstad brakte demokrati-­

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

33

Herb Alpert & Tijuana Brass hedres i Bakgården

GREEN PEPPERS: Torstein Ellingsen på trompet, Ola Lømo Ellingsen på trompet, Sigurd Skogdal på trombone, Eyvind Ellingsen på gitar, fløyte, og vokal, Einar Thorbjørnsen på tangenter, Øivind Madsen på elektrisk bass og Erik Jøkling på trommer. Foto: Lars Opstad

Fredag kveld er det på ny duket for konsert på den intime scenen.

GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

LÅT: Stina Talling sang årets BlimE-låt.

BARNE-TV: Sabrina fra NRK Super snakket om viktigheten av å leve i et demokrati.

toget frem minner om 17.mai ­feiringen, og han fortalte barna at før i tiden var det kun gutter og menn som fikk gå. Da han spurte barna hva de syntes om det, ble han noe skuffet da mange av ­guttene som satt og så på uttrykte at det gjerne hadde vært bedre.

– Vi må ha en liten opplæring

Synes dere noe er urettferdig, bruk stemmen og si ifra, sa han før han klippet snora og erklærte Arendalsuka Ung for åpnet.

Like etter åpningen gikk årets BlimE-artist, Stina Talling, opp på scenen og sang låta, til stor glede for de mange barna som tydeligvis hadde hørt sangen før.

her, lo han før han fortalte at det samme gjaldt stemmeretten.

– Arendalsuka er for oss ­politikere en ferie eller sommerleir hvor vi skal diskutere og være uenige, og det er litt fint. For det er ikke slik at en person har rett hele tiden. Min oppfordring til alle barn er å bruke stemmen.

Det er bandet Green Peppers som skal hedre trompet­ musikken til Herb Alpert. Bandet består av Torstein E ­ llingsen på trompet, Ola Lømo ­Ellingsen på trompet, Sigurd Skogdal på trombone, Eyvind Ellingsen på gitar, fløyte, og vokal, ­Einar ­Thorbjørnsen på tangenter, Øivind Madsen på ­elektrisk bass og Erik Jøkling på ­trommer.

Ifølge arrangør Frank Kvarstein er Green Peppers Skandinavias fremste tributeband innen

denne sjangeren, og han lover både konsert- og feststemning.

– Ved siden av The Beatles, Elvis og Frank Sinatra, så var Herb Alpert en av 1960-tallets største stjerner. Megahits som A Taste Of Honey, Spanish Flea og Tijuana Taxi, samt en rekke kjenningsmelodier til amerikanske TV-shows, gjorde at Herb Alpert toppet listene, solgte millioner av LP-plater og fylte store konsertlokaler. Med sin spesielle mariachi-sound, sine snertne arrangementer og sitt morsomme sceneshow, er Herb Albert sannsynligvis den mestselgende trompetisten noensinne.

Kvarstein lover både maracas, hawaiiskjorter og null gravalvor når tributebandet entrer scenen.

34

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

k u lt u r

LØP: Mens ordføreren pratet om viktigheten av å betale skatt, løp tyvene vekk med skattekista.

– Vi vil jo ikke stjele fra oss selv!

Først stjal tyvene skatten fra ordføreren, men da de fant ut at skattepengene egentlig gikk tilbake til dem selv, ble de litt usikre på om det egentlig var så lurt.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

I mellomtiden gikk barna i ­sentrum på «Den store skattejakten».

De tok den!

Mens Torvet florerte av barn både på sitteplassene foran scenen, i standene rundt omkring og på lekeplassen, kom det to tyver gående og pratet høylytt. De satte

seg i hver sin stol på scenen på Torvet og lurte på hvordan de kunne få tak i mer penger til is. De spurte kokken, men han ­hadde ikke noe særlig til overs, og de spurte brannkonstabelen, men hun fortalte at hun ikke hadde så mye til overs etter at hun hadde betalt skatt til ordføreren.

– Sa du skatt?? brølte røverne i kor på hverandre, og da det gikk opp for dem at ordføreren satt på en skatteskiste, som ble fylt opp av innbyggerne, var det selvsagt noe de ville ha fatt i.

Ordføreren kom opp på scenen med skattekista i hånda, og spurte pent om de to røverne kunne passe på den mens han fortalte barna hva skatt var og hvorfor det var viktig.

FULLT: På Torvet foran scenen var det nesten helt fullt av ivrige skattejegere.

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

Visste du at...

HJELP: Sykepleiere fortalte at hun trengte at folk betalte skatt slik at hun kunne kjøpe medisiner til pasientene sine.

VANSKELIG: Det var ikke så lett å velge hva barna syntes skatten skulle brukes på, og hvor mye skatt de skulle gi til hver enkelt.

– Ordfører, de tar skatten, de tok den! ropte barna i kor, men ordføreren hørte ingenting før det var for sent.

Jakt

Så bar det ut på skattejakt, da. Først ­innom ordføreren som sa at han så sårt trengte skatten for å gi gode tjenester til innbyggerne sine, så til sykepleieren som trengte medisiner til pasientene sine, og så til bakeren, politimannen, russen og brannkonstabelen. Alle var de veldig lei seg for at skatten var blitt borte. ­ Heldigvis var det mange glupe barn som, ved hjelp av skattekartet, fant alle ­stasjonene de skulle finne for å komme seg til mål. Der fikk de utdelt ti gull­mynter i en liten skattekiste, men tre av dem måtte gis vekk i skatt. Det var ikke lett å velge om

skatten skulle gå til skoler, tyver, sykehus eller andre ting. Samtidig som de fleste barna kom i mål, kom de to tyvene tilbake på scenen. De syntes plutselig det ble litt dumt å stjele noe som gikk tilbake til dem selv, og den ene tyven begynte å lure på om det ikke var greit å få seg en jobb så de kunne bidra de også. Det syntes ikke den andre tyven noe om.

– Ja men, tenkt da, så kan vi få venner og si at vi har vært på jobb. Og så får vi ferie, sa han.

– Ja, vi vil jo ikke stjele fra oss selv!

Så ble de enige, etter at alle barna hadde ropt et høyt ja på om de burde gi skatten tilbake igjen, om å gi den tilbake til skatte­direktøren, som samtidig tilbød dem jobb, siden de var så flinke å telle penger.

Bli nettabonnent i dag!

Sånn blir du abonnent: 1. Gå inn på www.arendalstidende.no 2. Trykk på knappen «Bli abonnent -Klikk her!»

3. Velg abonnementstype 4. Fyll inn informasjon i skjema 5. Betal med kort eller Vipps

Abonner på Arendals Tidende for under 50 kroner i måneden!

Arendals Tidende

- Vi bryr oss om Arendal - gjør du?

Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

35

36

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

Vi sender 24 timer i døgnet!

Siste dans - Kaizers Orchestra sin historie (23 min) TV Agder har fått en unik mulighet til å vise TV serien om Kaizers Orchestra sin historie frem til oppløsningen. Følg med! Første episode forteller om starten.

Skøytekøntribandet MELKESYRA Melkesyra fyller 10 år. Et musikalsk mesterskap!

Samtale med Kupper’n og flere skøytepersonligheter

3. juni kl. 20.00 Dørene åpner kl. 19.00 Sjekk www.ibakgaarden.no

BILLETTER PÅ ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS V/SERVICESENTERET ELLER I DØRA

Norway Cup - dokumentar 2019 (35 min)

Bli med 13 åringene Mia og Julia på en spennende uke på Norway Cup, der de blant annet jakter på Ole Gunnar Solskjær! Det blir gråt, glede, musikk og fotball.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

BILLETTER PÅ ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS V/SERVICESENTERET ELLER I DØRA

Slaattene Begravelsesbyrå a.s Etablert 1927

Kystveien 151 - 4842 Arendal

Demens i familien?

Snakk med våre fagfolk

Telefon 37 05 91 65 Døgnvakt

Verdighet og enkeltmennesket i sentrum.

Chat med oss på nasjonalforeningen.no/demens

Vi støtter de som gjør Norge tryggere, sunnere og mer aktivt Søknadsfrist 15. september

| 0072

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

37

| 0072

Arendals Tidende

38

Tirsdag 20. august 2019

Arendals Tidende

Tvende Medias

20

års Jubileum 1999 2019

Jubileums

Vi inviterer i år alle leserne våre med på vår STORE Jubileumskonkurranse.

Tidenes største premiedryss vil hagle over våre trofaste lesere dette året, her vil det være lønnsomt å følge med i avisene, og delta i konkurransen så ofte som mulig. Jo flere svar man avgir, jo større er vinnersjansene!

Bli med og vinn premier for hundretusenvis av kroner!

Finn totalsummen ved å legge sammen sidetallene hvor utsnittene er hentet fra.

Denne ukens konkurranse: Utsnitt 1

Utsnitt 2

Utsnitt 3

Utsnitt 4 Utsnitt 1 er fra side

+

Utsnitt 2 er fra side

+ TOT A

UM LS

Utsnitt 5

Utsnitt 3 er fra side

+ Utsnitt 4 er fra side

+ Utsnitt 5 er fra side

= SVAR

Slik deltar du: Svarskjema finner du lett på:

www.arendalstidende.no www.sorlandsavisen.no

Du kan alternativt sende svaret ditt i posten.

TS Sørlandsavisen uke: Navn: Adresse: Postnr./ -sted: Tlf.

Tvende Media: TS Sørlandsavisen - Sørlandsavisen Kristiansand - Arendals Tidende Postadresse: Tvende Media, Postboks 383, 4804 Arendal

E-post:

SVAR:

Arendals Tidende

Tirsdag 20. august 2019

skonkurranse Vinn Palermo sofa!

VERDI

29.810, -

Neste trekning i ­jubileumskonkurransen kommer 25. september Følg med i alle våre aviser for flere vinnersjanser i hver utgivelse!

HOVEDPREMIEN LEVERES AV

VERDI

VINN EN GULL-SUZUKI IGNIS I 6 MND

10.000,-

Levert av:

VINN GARASJEPORT INKL. PORTÅPNER

Arendal

Levert av:

VERDI

1.500,GAVEKORT PÅ BARNEKLÆR Levert av:

BARNETØY ØVERST I MARKENS TLF

Dette er bare noen av premiene du kan vinne i løpet av året www.arendalstidende.no - www.sorlandsavisen.no

. 38 02 43 94

39

MIDDELS 5 8 1 7 2 9 4 2 4 6 3 8 4 6 1 7 9 4 5 9 3 7 3 5 8 6 7 8 3 9 1 3 2 5 8 VANSKELIG 1 7 4 54 14 5 6 9 1 5 4 8 9 2 6 2leserne 4 89 Bildeglimt fra VANSKELIG 3 5 9 1 7 4 5 7 6 9 1 3 7 9 4 5 4 8 9 7 3 5 6 2 2 1 7 3 5 NÅDELØS 7 3 7 1 9 72 6 3 22 1 7 NÅDELØS 5 6 1 8 9 7 9 6 1 7 9 3 4 6 2 5 5 6 1 8 9 Sudoku - PrintGenerator 

Torsdag 15. august august Torsdag 15.

Cornys hjørne

37 03 39 00

TIPS OSS: 40 69 22 22

DAGENS KRYSSORD KRYSSORD

Dagens kryssord

Loddrett Vannrett Loddrett Vannrett 1. Jobber man ikke på 1. Spire

1.

1. Varselsignal Spire 7. Jobber Fillete man ikke på 2.

7.

2. Kald Varselsignal 9.5.2019 8. Fillete Behandling 3. periode 8.

Behandling 3.

Kald periode MIDDELS 9. Raseri 4. Klokker  9. Raseri 4. Hovedstad Klokker 10.

Oppstemt 5.

2 10.

Oppstemt 5.

Hovedstad 12. Hesteutstyr 6. Skape 8 4 6 12.

6. Kommune Skape 13. Hesteutstyr Innhegning 7.

9 3 7 13.

7. Utviklingsstadium Kommune 11.

15. Innhegning Synger 7 8 3 15.

11. Aldeles Utviklingsstadium 13.

17. Synger Oppbrudd 5 8 17.

13. Bridgespiller Aldeles 14.

18. Oppbrudd Sløv 4 18. Sløv 14. Rikke Bridgespiller 16.

16. Rikke 1

4 5 2 4 8 9 5 7 9 4 3 5 7

9 2 6 7

2 9

6 7 9 6 2 5

NÅDELØS 1 7 8 6 2 5 6 1 9 3 4 7 4 8 3 5 5 6 1 8 7 2 9 3 6 1 5 2 8 4 7 9 3 9 2 4

3 4 5 2 9 1 8 6 7

2 9 8 6 7 4 3 5 1

8 7 3 4 1 5 9 2 6

VANSKELIG 1 7 2 4 5 6 3 9 1 2 5 4 8 9 6 7 1 6 2 9 3 8 5 6 7 2 9 4 3 8 8 5 3 7 1 4 6 7 8 3 9 2 1 5 4

3 1 6 4 7 9 2 5 8

MIDDELS 1 7 2 4 8 4 6 2 9 5 3 7 7 8 9 3 6 3 5 8 4 2 1 5 3 1 8 6 2 9 4 1 5 6 7 9

9 5 8 2 1 6 7 3 4

4 8 1 9 3 6 7 2 5

6 4 1 3 9 7 2 5 8

6 3 4 5 2 7 9 8 1

5 7 2 1 4 8 9 3 6

9 3 6 7 2 5 4 1 8

3 5 2 8 4 1 6 9 7

5 7 2 1 9 8 4 6 3

9 8 7 5 2 6 4 1 3

8 9 1 6 4 3 5 7 2

3 4 5 2 9 1 8 6 7

2 9 8 6 7 4 3 5 1

8 7 3 4 1 5 9 2 6

VANSKELIG 1 7 2 4 5 6 3 9 1 2 5 4 8 9 6 7 1 6 2 9 3 8 5 6 7 2 9 4 3 8 8 5 3 7 1 4 6 7 8 3 9 2 1 5 4 MIDDELS 1 7 2 4 8 4 6 2 9 5 3 7 7 8 9 3 6 3 5 8 4 2 1 5 3 1 8 6 2 9 4 1 5 6 7 9

9 5 8 2 1 6 7 3 4

3 1 6 4 7 9 2 5 8

4 8 1 9 3 6 7 2 5 6 4 1 3 9 7 2 5 8

6 3 4 5 2 7 9 8 1

5 7 2 1 4 8 9 3 6 3 5 2 8 4 1 6 9 7

5 7 2 1 9 8 4 6 3

9 3 6 7 2 5 4 1 8 9 8 7 5 2 6 4 1 3

8 9 1 6 4 3 5 7 2

Vannrett: 1. Fridag 7. Trasete 8. Røntgen 9. Sinne 10. Glad 12. Sal 13. Kve 15. Traller 17. Avreise 18. Dement Loddrett: 1. Frø 2. Ransalarm 3. Istid 4. Degn 5. Aten 6. Generere 7. Trøgstad 11. Larve 13. Klin 14. Vest 16. Lee

LØSNING Dagens kryssord Vannrett: 1. Jobber man ikke på 7. Fillete 8. Behandling 9. Raseri 10. Oppstemt 12. Hesteutstyr 13. Innhegning 15. Synger 17. Oppbrudd 18. Sløv Loddrett: 1. Spire 2. Varselsignal 3. Kald periode 4. Klokker 5. Hovedstad 6. Skape 7. Kommune 11. Utviklingsstadium 13. Aldeles 14. Bridgespiller 16. Rikke

1. Spire 2. Varselsignal 3. Kald periode 4. Klokker 5. Hovedstad 6. Skape 7. Kommune 11. Utviklingsstadium 13. Aldeles 14. Bridgespiller 16. Rikke

1. Jobber man ikke på 7. Fillete 8. Behandling 9. Raseri 10. Oppstemt 12. Hesteutstyr 13. Innhegning 15. Synger 17. Oppbrudd 18. Sløv

Loddrett

Vannrett

16º

19º

0 mm

20º

0 mm

LØSNING

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

18º

LØSNING

Været

7 2 1 1 9 4 3 4 5 6 3 2

5

9 3 8 4 5 1 7 8 4 2 1 4 1 1 7 2 9 4 6 3 7 9 4 5 3 5 8 6 Sudoku - PrintGenerator Vannrett: 1. Jobber man ikke på 9 1 3 2 MIDDELS Vannrett: Jobber man på VANSKELIG 7. Fillete 8.1.Behandling 9. ikke Raseri Tagg ditt bilde med #mittarendal 28. Behandling 9 3 8 10.Fillete Oppstemt 12.

Hesteutstyr 7.

9. Raseri 1 7 4 5 8 Oppstemt 4 6 515.1Hesteutstyr 13.

Innhegning Synger7 6 9 1 4 5 10.

12.

Løsning Dagens kryssord Løsning Sudoku 9 Innhegning 3 7 818.

4 2 1 17.

Oppbrudd 5 4 8 9 2 13.

15.Sløv Synger Loddrett: 1.3 Spire Varselsignal 1 7 Oppbrudd 8 6 2 4 8 17.

18.42.

Sløv 3. Kald periode 5 1.8 Spire 14. Klokker 72. Varselsignal 2 9 4 3 5 9 Loddrett: 5.

Hovedstad 6.64.

Skape 7. Kommune 4Kald 3 5 7 3. periode Klokker 11.

Utviklingsstadium 13.

Aldeles 1 4 5 3 7 9 4 5. Hovedstad 6.7Skape97. Kommune 14.Utviklingsstadium Bridgespiller 3 16.

5 Rikke 813.6Aldeles 7 3 5 11.

9 Dagens 1 kryssord 3 2 2 1 7 14.

Bridgespiller 16. Rikke LØSNING VANSKELIG NÅDELØS https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/ Vannrett: 1. Fridag 7. Trasete LØSNING kryssord 7 1 7 4 Dagens 5 8. Røntgen 9. Sinne 10. Glad 12. Sal Vannrett: 6 9 1.

1 Fridag 7.4Trasete 5 1 9 Onsdag Tirsdag 13. Kve 15. Traller 17. Avreise 8.5 Røntgen 12. Sal 3 4 8 99. Sinne 10. Glad 2 2 6 18. Dement 13. Kve 615.2Traller417. Avreise 8 2 7 Loddrett: 1. Frø 2.Hva Ransalarm kan vi hjelpe deg med?

18.

Dement 3 5 9 5 6 1 8 9 https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/ 3. Istid 4. Degn 5. Aten 6. Generere Sanering / forebyggende Loddrett: 1. Frø 2.5 Ransalarm 7 9 6 4 m/s 6 m/s 0 mm • Husbukk • Biller • Stokkmaur 7. Trøgstad 11. Larve 13. Klin 3. Istid 4.

Degn 5.9Aten 6. •Generere 3 7 4 • Duer Veps • Maur 7 9 14. Vest• 16.

Lee • Fluer • Mus Borebiller 7. Trøgstad 11.

Larve 13.

Klin Fredag 7 3 5 Torsdag 4 6 råte 2 • Sopp og • Rotter • Kakerlakker 14. Vest 2 116. Lee Ellers alt 7 innen skadedyrkontroll 5 NÅDELØS Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring 7 1 9 5 m/s 7 m/s 2,5 mm 3 2 6 2 7 5 6 1 8 9

Sudoku

8

NÅDELØS 1 7 8 6 2 5 6 1 9 3 4 7 4 8 3 5 5 6 1 8 7 2 9 3 6 1 5 2 8 4 7 9 3 9 2 4

Bilredning AS UKE 33 - Sør 2019 2019

9 3 5 1 8 4 4 1 7 2 6 7 9 3 5 8 1

8 4 7 9 5 6 2 3 1 3 9 2 4 1 7 5 6 8