Arendals Tidende uke 19 - nr 33

Arendals Tidende magasin

HELG Uke 19 2019 | Nr. 33 | 14. ĂĽrgang

Saltrød boog omsorgssenter:

Livsviktig livsglede for eldre

Pris: 20 kr

Vi lager AT-Helg til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Innhold

Elever kårer

Ansvarlig redaktør Grete Helgebø | Mob: 466 97 805 gah@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Dyrholm | Mob: 974 39 024 ldy@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen | Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Frilansjournalister Journalist | Helene Walle

| hwa@arendalstidende.no

Journalist | Olav Svaland | post@arendalstidende.no

Produksjon Grafisk designer / Layout Maria Åsheim | Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Annonser |

annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2019

Hoppetaukonkurranse

Skolebarn på Hisøy skole hopper tau i timesvis for bedre helse

22-25

Leder

miljøvinnere

Livsglede i alle aldre I dette magasinet tar vi deg med ut til Saltrød boog omsorgssenter der de hver dag feirer livet med livsgledeaktiviteter.

I møte med babyer og dyr, god mat og en rekke aktivitetstilbud, både i gruppe og individuelt, skal de eldre som bor på «Livsgledehjem» få kjenne litt ekstra på hverdagsgleden. Det blir satt inn ekstra ressurser, både i form av livsgledeansatte og frivillige privatpersoner og foreninger, som skal bidra til at alle beboerne får oppleve noe som de har en interesse. Det handler om glede. Det handler om respekt. Det handler om å bry seg. Det handler om å kunne gi våre eldre en verdifull hverdag med mening.

Det er folkehelse på sitt beste. For å kunne gjennomføre dette på best mulig måte, må alle institusjonene sertifiseres gjennom en omfattende prosess. Sju av ti institusjoner i Arendal er nå godkjente sertifiserte livsgledehjem, og snart er de tre siste også på plass. Her går Arendal kommune foran som et godt eksempel, og vi heier på livsglede for mennesker i alle aldre. Neste steg er kanskje livsglede­ sertifisering både i skolen og i andre institusjoner?

8-13 Faste spalter Heljeprat

Side 4-5

Kulturbokstaver Heljemat

At barn og unge i dag er opptatt av klima og miljø, har de bevist mang en gang. I møte med en gruppe elever fra Arendal videregående skole blir vi med når de skal kåre hvilke av byens hoteller, restauranter og kaféer som er best på miljøtiltak. Les reportasjen i dette magasinet og sjekk hvem som fikk høyest skår på terningen av elevene.

Vi har også tatt turen ut til Hisøy skole som deltar i den nasjonale hoppetaukonkurransen «Hopp for hjertet». Her får vi møte en rekke skolebarn som gir alt for å vinne konkurransen, i regi av Nasjonalforeningen for folkehelse.

Om elevene klarer å hoppe lenge nok i tau, er de med i kampen om å vinne ti-tusen kroner.

I denne ukas Heljeprat tar skribenten et oppgjør med hundeeiere som ikke tar hensyn til båndtvangen som er i perioden fra 1. april til 20. august, og i vår faste matspalte får du tips til helgens søte dessertoppskrift, og har du en ledig stund, kan du bruke den til å løse ukas kryssord.

God helg!

Side 31

Linda Dyrholm Fungerende ­ansvarlig redaktør

Side 26-27

Kryssord/sudoku Side 28-29

Forsidefoto: Linda Dyrholm

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-­ plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige U ­ tvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Synkron Media AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Abonnement:

40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

3

Heljeprat Faste ansatte og frilansere i ­Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukas skribent: Aina Ludvigsen

Båndtvang – Følger du den?

Finn frem kobbelet – nå skal Fido være i bånd.

Som lykkelig hundeeier til to nydelige hunder så er det få ting som gjør meg gladere enn å leke med hundene mine. En av favorittaktivitetene våre er å gå lange turer i skogen hvor glefsene får vimse fritt. 1. april ble det derimot nok en gang innført båndtvang. Nå er kobbelet funnet frem og «Diva» og «Hermann» må bare finne seg i og gå i bånd frem til 20. august.

Superkondis

Når det bober over av energi og hundene kikker opp på meg med bedende øyne så skal jeg være den første til å innrømme at det er veldig fristende å koble av båndet. Bare litt. La dem få løpe og utforske og leke uten meg heseblesende på slep. For god kondis skal jeg ikke skryte på at jeg har – der jeg tramper på slep etter dem i litt for trange joggesko.

På turene våre treffer vi ofte på andre hunder med eiere heseblesende etter. De aller fleste virker til å være flinke til å respektere båndtvangen, men stadig vekk opplever vi at det kommer en hund mot oss i full galopp med en eier løpende etter som roper på hunden av full hals etterfulgt av «Han er veldig snill altså! Vil bare leke!».

Dyrevelferd

Jeg har innimellom diskusjoner med andre hunde­ eiere om hvorvidt de holder sine «hjertebarn» i bånd denne perioden eller ikke. Et av argumentene som ofte

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2019

går igjen for hvorfor man til tross for båndtvangen slipper den firbeinte løs er dyrevelferdsloven. Ifølge denne er dyreholder ansvarlig for å la dyret utøve naturlig atferd. For hundens del betyr dette blant annet at hunden skal få tid til å gjøre hundeting som å løpe fritt, utforske og strekke på pelsen i fri fart.

Når hunden er dømt til å være i bånd, forsvarlig inne­ sperret eller innestengt i flere måneder så hindrer dette et ansvarlig hundehold.

Jeg ser argumentet. Spesielt når hundene mine kikker opp på meg med de store øynene sine. «Kan vi ikke løpe litt? Bare litt?» sier de og trekker litt i båndet på hundemåten sin. Så kommer jeg på at det ikke er for moroskyld at vi nok en gang har gått inn i en periode med «Fido» under kontroll. Båndtvangen er først og fremst for å forhindre at kjæledeggene våre forstyrrer eller skader dyr ute i naturen. Vi har jo alle sett de stygge bildene av hunder som har tatt rådyr, sauer og andre dyr. Vi leser historiene om hundene som har jaktet føll på beitet, jaget lam og skadet fugler og annet vilt. Dessverre.

Hundeting

«Dette ville aldri min hund gjort, jeg har kontroll» sier du. Vel, det samme sier jeg. Helt til den dagen jeg ikke har kontroll lenger. I mine øyne har jeg stål­ kontroll på mine «pelsbarn». De er også verdens snilleste og ville ikke engang tatt en flue. Så kommer

jeg på hvor lett det er å se seg blind på sine egne. Jeg aner faktisk ikke hvordan mine hunder vil reagere om de ­plutselig treffer på en rådyrkalv. Selv om de kommer på ­innkalling til vanlig, vil de komme på innkalling den dagen de har fått teften på noe mye mer ­spennende enn meg?

Hunden styres av instinkter og den vet ikke alltid ­forskjellen på rett og galt. Et av argumentene for å

Illustrasjonsfoto: colourbox

ha dem løse er jo nettopp for å la den få gjøre hunde­ tingene sine. Vel, en av hundetingene for mange hunder er å jakte. I rest my case.

Hundepark

Det er heller ikke til å stikke under en stol at det finnes mange der ute som ikke setter like pris på hundene våre som det vi gjør. Jeg treffer innimellom på noen av dem når jeg er ute på tur og de forteller

at de setter enormt pris på båndtvangen. Noen er redde, noen er allergiske, mens andre er bare ikke veldig glad i få ufrivillig selskap av en fremmed, løs hund på turen sin. Jeg skal innrømme at det kommer noen gloser fra meg også der jeg prøver å balansere mine to hunder som gledesstrålende prøver å leke med den nye «vennen» som plutselig kom rasende ut av skogen uten en eier på slep. Jeg merker jeg gruer meg til den dagen den muligens ikke er en «venn».

Selv om båndtvangen er slitsom både for meg og hundene mine så beholder jeg kobbelet på. Det ville vært forferdelig trist om mine hunder plutselig sto ansvarlig for å ha skadet eller drept en dyrebaby. Det finnes nok av andre måter å aktivisere hundene på, man må bare være litt mer kreativ. Heldigvis finnes det hundeparker hvor hundene mine kan få løpe fritt hele året. Tror jeg skal putte hundene mine i bilen og ta meg en tur til en av dem i morgen.

5

MENING

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Kommunen setter hinder for arbeids­lysten ungdom

Illustrasjonsfoto: colourbox

Nok et år uten søndagsåpent i sommerferien, nok et år vi sender turister til våre litt mer liberale nabobyer for å handle. Kommunestyret har nå tatt valget for innbyggerne og de næringsdrivende, i stedet for å la de ta valget selv.

Er du imot søndagshandling, så handler du ikke søndager. Er du imot å ha butikken åpen på søndager, så stenger du butikken på søndager. Vi i Liberalistene er imot tvang så fremt man ikke utgjør en trussel for andre, noe som neppe kan sies å gjelde i dette tilfellet.

Hva er det som gjør at retten til en «rolig» by er viktigere enn retten til å handle frivillig med hverandre?

Reaksjonene er garantert blandet, men alt for mange trekker bare på skuldrene mens de fortsetter med sine daglige gjøremål, slik de alltid har gjort. Mange

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2019

er også bekymret for at ansatte må jobbe 7 dager i uken gjennom hele sommeren, slik som Atle Svendal i AP sier: «Vi støtter arbeidsfolk, og arbeidsfolk skal også få ha fri. Det går an å være en næringsvennlig kommune uten å ha søndagsåpent om sommeren».

Allikevel vet vi at dette ikke er en realitet. Hvor mange ungdommer hadde stått klare til å få sommerjobb, som nå allikevel ikke får jobb?

En slik politikk er ikke bare næringsfiendtlig men også frastøtende for turister, selv om Arendal er en flott by på sommeren. Vi må ikke glemme at det er andre sørlandsbyer som tilbyr det samme som oss, men som nå også kan tilby mer enn hva Arendal klarer. Det er ikke så mange år siden butikkene stengte kl. 14 på lørdager, og forslaget om å kunne kjøpe

melk og brød etter klokken kl. 17 på hverdager ble møtt med avsky. Ei heller er det lenge siden det var ulovlig å servere sprit eller å danse på søndager og andre helligdager.

Det er på tide med et skifte i Arendal, et skifte som ønsker næringsdrivende og gründere velkommen og som ikke hindrer frihandel mellom fredelige mennesker.

Stem Liberalistene ved Fylkes- og kommunevalget til høsten, og vi skal kjempe for mer frihet her i Sørlandets juvel.

Daniel Fosseli 1. kandidat og leder for Liberalistene Arendal

Bli abonnent og vinn Arendalssløyfa Marcussen ur og smykker har fått laget en lokal 17. mai-sløyfe for Arendal som er for salg for aller første gang i år. Bli abonnent på Arendals Tidende før søndag 12.mai og vær med i trekningen av din egen sløyfe.

Den lokale urmakeren kom fram til ideen om å lage en lokal versjon av den tradisjonsrike sløyfa i rødt hvitt og blått gjennom en onkel i Ålesund.

– Han er gullsmed og lagde en sunnmørs­ sløyfe. Vi kom på ideen om å ha en i Arendal og da vi sjekka fant vi ut at ingen har laget det, forteller Magnus Marcussen som har hatt hoved­ ansvar for å sette sløyfa i produksjon.

Hva motivet på det lille smykket skulle være ga seg i nokså høy grad selv, men klarer du å se hva det er?

Marcussen har et lite hint til deg: – Det sa seg litt selv at det måtte være det. Å få torungenfyrene på en sløyfe er ikke så lett, og da er det ikke noe særlig annet som kjen­ netegner Arendal så godt som dette, sier han.

For å vinne sløyfa må du finne ut hva som er motivet på den.

Bli abonnent på www.arendalstidende.no eller ring oss på tlf. 40 69 22 22. Send svaret til post@arendalstidende eller kommenter på Facebook­posten hvor vi har publisert dette innlegget for å være med i trekningen av en Arendalssløyfe.

Vi trekker en heldig vinner søndag 12. mai, som kunngjøres i Arendals Tidende tirsdag 14. mai. Premien kan hentes hos Marcussen Ur og smykker.

Arendals Tidende - Vi bryr oss om Arendal

7

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2019

STOLT GJENG: Første rad fra venstre: Thea Celine Dingsøyr, Cornelia ­Pettersen Nordbø, Malin Langva Pedersen, ­Henriette Aanonsen, andre rad f.v.: ­Lisbeth Eik Andersen, Lea Walvik Johnsen, Simone Skree, Magdalena Rødssæteren og Dana Marie Sveinungsen, tredje rad f.v.:Kjersti Helene Pedersen, Miriam Godø Elgvin og Guro Dobbe Helgesen, øverst f.v.: Beri Mohammed, Shamso Mahammud Sheik, Ida Amalie Fugletveit, Hanne Mo ­Lønnhaug, Mari Skeimo Vedal, Elina ­Pettersen, Pål Saxlund Gjeruldsen, ­Thomas Henriksen Fossnes, Nikolai Brinch Frydenlund, Max Nordahl Lillejord, Navid Rafi, Markus Larsen og Ali Safari.

Foto: Helene Walle

Utfordrer­ sentrums­bedrifter med klima­spørsmål Elever ved Arendal videregående skole har besøkt 34 ­restauranter, kafeer og hoteller i sentrum med spørsmål om hva de gjør for miljøet.

HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

9

ENGASJERT: Lærer for reiselivsfaget, Kristin Bae Mysen, er tydelig stolt over hvordan elevene har håndtert oppgaven. Foto: Helene Walle

Det var ikke alle bedriftene som ønsket å delta i undersøkelsen, noe både lærerne og elevene er litt skuffet over. De lot seg derimot imponere av innsatsen til de som deltok, og elevne ga terningkast én til seks til alle de 34 næringingen som ble besøkt.

Bevisst

Reiselivslinja på Arendal videregående skole, avdeling Barbu, jobber målrettet mot klima og miljø i faget, og da de skulle lære om bærekraftig utvikling fant lærerne Kristin Bae Mysen og Trine Bogenes ut at de ville gjøre noe litt annerledes for å gi elevene en gøy læring de kan kjenne på kroppen. Sammen med elevene fant de ut at de skulle sette sammen en liste med spørsmål, som de skulle stille til alle restauranter, hoteller og kafeer i sentrum.

– Vi skrev opp de stedene vi visste om på tavlen, og lista bare økte og økte. Det var elevene som stort sett kom med forslag til hvem de skulle stille sprøsmål.

Etter noen Google-søk ble lista enda lengre, smiler Kristin, tydelig stolt av elevene sine.

Møte

Avisa møter de 30 elevene på skolen i Barbu. De er tydelig spente, for snart skal noen av dem ut til de stedene de allerede har vært på, og dele ut blomsterbuketter og gode ord til de som har gjort det aller best i undersøkelsen.

– Vi fikk i oppgave å besøke restauranter, kafeer og hoteller, og stille dem spørsmål. Ett av dem var om de brukte kortreiste matvarer, og andre spørsmål om klima. Noen av spørsmålene har vi funnet på selv, og noen fikk vi utdelt, sier Markus Larsen.

Elevene forteller at de stort sett ble møtt av ­entusiastiske drivere i sentrum, som gladelig åpnet dørene for å fortelle om deres forhold til klima og miljø. Noen fortalte åpenhjertet at de ikke hadde et så veldig sterkt miljøfokus i dag, men at de hadde planer om å bli bedre. Noen har hatt det på dagsorden ganske lenge, men et par bedrifter skuffet elevene.

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2019

– Det var noen som ikke ville delta i undersøkelsen i det hele tatt, det var litt dumt. Jeg tror kanskje de ikke ville være med fordi de er redde for å få et dårlig rykte, men det er jo god læring for oss, sier Beri Mohammed.

Hun får full støtte fra lærer Kristin, som har en klar oppfordring til bedriftene om at de må skjerpe seg.

– Jeg synes det er dumt. Det er viktig at man tar imot generasjonen som skal føre verden videre når de ønsker å stille spørsmål. Det er syttenåringer som ruler verden når det kommer til klima, og de synes jeg man skal ta imot, sier hun.

Vinnerbesøk

Elevene besøkte totalt 34 steder som fikk terningkast etter hvor godt de svarte på spørsmålene, og hvor miljøbevisste de var. Det første spørsmålet elevene stilte var om bedriften hadde en bevisst miljøpolitikk i bedriften, deretter om de benyttet kortreist mat, økologisk mat, hvordan de forholdt seg til matsvinn, om de var med på matsvinn-applikasjonen Too Good To Go, om emballasje, bruk av servise, bruk av vaskemidler og avfallssortering.

Elevene trakk ut en vinner i hver av kategoriene «restauranter», «kafeer» og «hoteller». Lisbeth Eik Andersen hadde ansvar for å ordne med premier.

– Jeg ønsker å gi en stor takk til Nyli Blomsterhjørnet. De har gjort en kjempebra jobb med buketter for pengene vi samlet inn, og det var et veldig godt samarbeid. De åpner til og med dørene litt før åpningstid i dag for å gi oss blomstene vi skal levere, smiler hun.

Elevene har gitt 25 kroner av egen lommebok til de tre bukettene, og i tillegg har de elevene som besøkte bedriftene første gang, skrevet en liten hedring som ble lagt i en konvolutt til driverne. Ingen av dem visste at det skulle kåres en vinner da spørsmålene ble stilt. Først ut er Tyholmen Hotell, som ble den beste i sin kategori. Lisbeth, Ali Safari og Julie Noraberg, som intervjuet hotellet et par uker i forveien, kom

FLINKE: Elevene synes bedriftene i stor grad var flinke, kommer til klima og miljø i bedriftene i sentrum.

tilbake igjen for å overrekke buketten og annonsere dem som vinnere.

Tyholmen Hotell var det eneste hotellet i sentrum som ønsket å delta i undersøkelsen. Noen begrunnet det med at de ikke hadde tid, og andre svarte ikke på henvendelsene. Elevene begrunner premieringen til Tyholmen Hotell med at de ble godt tatt imot da de kom, og fikk en omvisning på hele hotellet der de registrerte en rekke gode miljøtiltak.

– Det er gøy at våre miljøtiltak blir lagt merke til, det samsvarer med våre kjerneverdier; «people, planet, profit». Vi er et miljøsertifisert hotell, og det er viktig for oss å ha en god miljøprofil, sier hotelldirektør Atle Woxholt, og legger til at han synes det er veldig gøy at ungdom i dag er så engasjerte i klimaet.

Vegansk

Neste besøk er Prana Kafé i Torvgata 7. På vei bort forklarer elevene Thea Celine Dingsøyr og Elina Pettersen hvorfor nettopp de ble valgt, og det kommer frem at det var et jevnt løp mellom dem og Tyholmen Kolonial.

– På Prana har de et veldig sterkt miljøfokus. De serverer vegansk mat, og har en ordning med at det

men at det likevel er et forbedringspotensial når det Foto: Helene Walle

gis rabatt hvis man tar med egen kaffekopp. De har også mye lokal mat, bruker lite plast, og alle møblene er gjenbruk. I tillegg var de veldig gode på å gi informasjon når vi stilte dem spørsmål, forteller Thea ivrig.

De er litt spente på å møte daglig leder Ida Aalvik med den gledelige nyheten, men det går raskt over når Ida kommer småløpende ut av kafeen med et stort smil om munnen. Hun takker og bukker for den flotte buketten, og også hun synes det er flott at ungdommen engasjerer seg.

– Jeg tenker at alle bør gjøre det beste de kan, uansett om de er i en bedrift eller som privatperson.

Dette her syntes jeg er veldig kult. Når jeg ser ungdom som dere ser jeg at det er håp for ­fremtiden, og jeg merket det når dere var her og stilte spørsmål at dere er genuint interesserte i hvordan vi håndterer klimaet i bedriften. Det er imponerende rett og slett.

BRA: F.v.: Cornelia Pettersen Nordbø og Malin Langva Pedersen gleder seg til å overrekke buketten til driverne på Steenshuset.

Foto: Helene Walle

11

PRANA: Daglig leder på Prana Kafé, Ida Aalvik, ble veldig glad for å møte så engasjert ungdom.

Elina Pettersen til venstre og Thea Celina Dingsøyr var imponert over miljøsatsningen til kafeen. Foto: Helene Walle

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2019

STOLT: Medeier og kjøkkensjef Herman Fredrikson og hovmester Miriam Raen Thomassen følte at de fikk besøk av Michelin- inspektørene. Foto: Helene Walle

Vi mennesker har en lang vei å gå, men dette er en veldig god begynnelse, sier Ida mens hun smiler fra øre til øre.

Lokalt

Etter at Ida, Thea og Elina har fått snakket fra seg, går turen videre til den siste vinneren i kategorien «restauranter». Her var det mange steder på lista, men Steenshuset stakk seg fram, og fikk terningkast seks. Medeier og kjøkkensjef Herman Fredrikson ble veldig overrasket og stolt over å havne på førsteplass.

Malin Langva Pedersen og Cornelia Pettersen Nordbø overrekker gladelig buketten og den lille konvolutten med hedersord. Herman takker og bukker.

– Vi har spurt alle restauranter, kafeer og hoteller i sentrum, og dere ble kåret som best av alle ­restaurantene, smiler jentene fornøyd.

– Dette var veldig gøy. Vi har jo alltid vært opptatt av å bruke de lokale, det handler litt om at alle må gjøre litt for miljøet. Vi syntes det var veldig hyggelig med besøk fra dere, og ikke minst synes vi det er hyggelig å fortelle hva vi holder på med. Nei, nå føler jeg nesten at jeg har fått besøk av Michelin-inspektørene altså! jubler medeieren.

Hovmester Miriam Raen Thomassen leser kortet høyt og takker og bukker nok en gang. Kollegene begynner

KORT: Alle de tre stedene fikk håndskrevne kort fra elevene, med en begrunnelse på hvorfor de vant.

Foto: Helene Walle

allerede å snakke om at de må få tatt et bilde av både blomster og kort og legge ut på sosiale medier, for å skryte av førsteplassen, men ikke minst for å skryte av den engasjerte ungdommen.

– Jeg synes det er godt at vår generasjon kan piskes litt på det med miljø, det trengs. Vi har hatt en intensjon fra start om at vi ikke ønsker å legge igjen så mange spor etter oss, og den tanken alene tror jeg har gjort at vi er kommet dit vi er i dag, sier Herman.

Potensiale

I en oppsummering av den store klimaunder­søkelsen er elevene stort sett fornøyde med svarene og velviljen de har møtt, men likevel mener de at matnæringen har et stort forbedringspotensial når det kommer til miljø.

– Mange har ikke gjort helt «basic» ting som å resirkulere og kutte ut take-away bokser, og det er enkle grep som kan gjøre en stor forskjell, sier Guro Dobbe Helgesen.

TAKK: Hotelldirektør på Tyholmen Hotell Atle Woxholt, til venstre, ble veldig glad for utmerkelsen. Her sammen med elevene Julie Nora Berg, Ali Safari, Lisbeth Eik Andersen og Preben Kristoffersen, teknisk sjef på hotellet. Foto: Linda Dyrholm

Alle elevene er enige i at de fleste kunne ha gjort mer enn de gjør i dag, og at prosjektet var en spennende måte å arbeide med bærekraftig utvikling som fag på. De to lærerne har allerede begynt å planlegge prosjektet for neste år, og lurer på om de kanskje skal ta for seg skolekantinene.

– Selv om vi har kåra tre vinnere, var det veldig mange flinke altså. Ofte fikk vi mer informasjon enn det vi spurte om. Jeg synes det er verdt å nevne at andre steder som utpekte seg var Mønsj og Loren’s, avslutter Lisbeth.

13

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2019

15

GLEDE: Det vises mye glede når både dyr og mennesker kommer på besøk til Livsgledehjemmet. Foto: Linda Dyrholm

Livsglede­ hjem med høy trivsels­ faktor Katten «Bella» og babyene Sofie og Axel er en del av livsgledefaktorene på Saltrød bo- og omsorgssenter, som ble sertifisert som «Livsgledehjem» for ett år siden.

LINDA DYRHOLM | ldy@arendalstidende.no

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2019

FRIVILLIGHET: Bjørg Fransholmen (t.v) og Magnhild Hesthag har begge er tidligere ansatte ved senteret. Nå jobber de som frivillige.

Foto: Linda Dyrholm

BESØKSKATT: Rasekatten “Bella” går fra fang til fang på Saltrød bo- og omsorgssenter.

Foto: Linda Dyrholm

Lukten av nystekte sveler, nykokt kaffe og lyden av latter og glede fra både barn og eldre er hverdagskost på bo- og omsorgssenteret på Saltrød.

Åpent hus

Det er stor aktivitet på omsorgssenteret idet avisa tar turen innom. De eldre synger og ler. De koser med babyene og klapper på dyra. Lia Barnehage, som har et tett samarbeid med Saltrød bo- og omsorgssenter, besøker institusjonen tre dager i uka. Denne dagen skal de holde en liten konsert, og de stiller seg opp i knall gule livsgledegensere og synger av hjertens lyst foran de eldre, som applauderer og skryter av hvor flinke barna er. Akkurat denne dagen er det ekstra mange aktiviteter og samarbeidspartnere til stede.

Planen var nemlig at de skulle få besøk av nylig avgått eldre- og folkehelseministier Åse Michaelsen (FrP) og NRK, som skulle lage en reportasje om aktivitetene på Saltrød. Slik ble det ikke. Eldreministeren meldte avbud, og bare et par dager senere kom nyheten om at Sylvi Listhaug blir ny eldre- og folkehelseminister, så da var det kanskje ikke så merkelig at Michaelsen avlyste besøket i Arendal dagen før kunngjøringa.

Ansatte og beboere valgte likevel å gjennomføre festen. Ifølge avdelingsleder, Vigdis Langemyr, er det ikke uvanlig at det er så stor aktivitet.

17

BABY: Axel er bare åtte måneder og er en av senterets faste besøksbabyer. Foto: Linda Dyrholm

– Vi har mye aktiviteter her, hver dag, men det er ikke hver dag vi har alle samla på en gang i ett og samme rom, sier hun og ser smilende utover rommet som myldrer av glade folk og summende stemmer, før hun fortsetter: – Barnehagen kommer hver uke, det gjør også besøksvenner og andre samarbeidspartnere som vi har knytta til oss. Det kommer også mange folk utenifra, som bor i boligene i området. De spiser her, og deltar på aktivitetene. Vi har et åpent hus med aktiviteter tilrettelagt for våre beboere og omgivelsene rundt, for de som er på dagsenter, bor på Liatunet, naboer og pårørende. Her er alle velkommen, sier den blide avdelingslederen.

Null svinn

Kokken Joakim Reiersølmoen kommer inn i rommet og serverer nylaga frisk smoothie.

– Versågod å smak, du kan velge mellom jordbær eller blåbær, sier han inviterende.

Han forteller at det ikke bare er i dag at det serveres smoothie, det er noe de gjør daglig.

– Det er godt og sunt. Vi bruker økologiske råvrer, og vi lager nesten all mat selv fra bunnen av. Når vi baker brød, så bruker vi rester av grøten, og har vi hatt poteter til middag så steker vi de opp til kvelds. Vi er faktisk det sykehjemmet i kommunen med minst svinn ifølge en test gjort av kommunen, sier den blide kokken med stolthet i stemmen.

De eldre kan ikke få skrytt nok av maten på huset.

Kommentarene hagler mot den blide kokken:

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2019

«Nydelig mat», «alltid noe godt», «den beste maten jeg har fått servert» og så videre og så videre. Det er helt tydelig at både de som bor der og besøkende er fornøyd med maten. De fargerike smoothiene nytes med høylytte sukk av velvære, og etter en liten smaks­ prøve kan også undertegnede bekrefte at det smaker både friskt og godt.

Besøksvenner

I den andre enden av rommet har en gruppe samla seg rundt en av pleierne som bærer på en stor grå katt av rasen «Scottish Fold», med det klingende navnet «Bella». Hun er blank i pelsen og har store gule øyner.

Hun maler og koser seg og har slettes ikke noe imot å bli løfta og klappa på av fremmede hender. Rasen er kjent som en av de mest kosete katterasene, og da er det kanskje ikke så rart at hun virker som å nyte all oppmerksomheten hun får. Hun må imid­ lertid dele den med to små babyer, på seks og åtte måneder, som høylytt erklærer at de har kommet for å få o ­ ppmerksomhet. De eldre gjør alt de kan får å få babyene til å le, og de er ikke vanskelige å be.

Babylatter blander seg med latter fra de eldre som nyter både synet og lukta av de små miniatyrmen­ neskene, og det er helt tydelig at de har stor glede av hverandre.

– Babyene er her jevnlig, mammaene jobber her og vet hvor glade beboerne blir når det kommer små barn på besøk. Vi har også en besøkshund, også har vi et stort fuglebur i gangen som skaper mye liv og glede, sier avdelingslederen. Livsgledesykehjemmet

har knytta til seg en rekke samarbeidspartnere gjennom frivillige organisasjoner og grupper i dis­ triktet. De har samarbeid med Lions, Røde Kors, Lia Barnehage, Stuenes skole, Sam Eyde videregående skole, Dahlske videregående skole, Møglestø, Voksenopplæringa, NAV, Durapart, menn i helse og Filadelfia på Eydehavn for å nevne noen. Det er

MØTE: Barn og eldre i møte skaper en god synergi. Her hiler Marit Trondal på babyen Axel. Foto: Linda Dyrholm BABYPRAT: De heter Axel begge to, og både junior og senior trives godt i hverandres selskap.

Pleier May-Britt Kismul deltar i samtalen. Foto: Privat

omsorgsboliger i nabolaget og kommer hit for å spise middag, og andre bor på Liatunet. Gunnhilde Borås bor på Liatunet. Hun er snart 83 år, og har stor glede av å være med på aktivitetene på huset.

– Dette er en veldig koselig plass, og jeg kommer og går som jeg vil. De er flinke med pasientene her, det er et godt sykhjem, skryter hun.

72-år gamle Roald Johnsen nikker enig i det Gunnhilde sier. Han bor også på Liatunet og er en av dem som er fast inventar på omsorgssenteret.

– Jeg kommer hit flere ganger i uka, og da driver jeg en del med sykling på de syklene som står ute i gangen der for å trene opp en skade i beinet, sier han og peker ut i korridoren.

– Dessuten har de veldig god mat her. Kokken er kjempeflink, han må vi beholde lenge, legger han til.

Edel Dahlen er 86 år og bor fortsatt hjemme, men hun kommer hit to ganger i uka for å være sosial.

– Det er så mye jillt her, jeg liker å være med på bingo og holde på med håndarbeid, sier hun fornøyd. også flere privat­personer som stiller opp som frivillige. To av dem er Bjørg Fransholmen og Magnhild Hesthag. De har begge vært ansatt på sykehjemmet før, nå kommer de flere ganger i uka for å spre glede til beboerne.

– Det er så godt å se at folk bli glade. Vi to er veldig samstemte og vi pleier alltid å gå sammen hit, forteller

de to blide damene som sørger for at det blir nok nystekte sveler til alle som vil ha.

Fornøyde brukere

En gruppe godt voksne kvinner og menn sitter rundt langbordet og småprater. De bor ikke her, men de er her likevel flere ganger i uka. Noen av dem bor i

Livsglede

Vigdis er stolt over jobben sin, og hun er stolt over at de er sertifisert som «Livsgledehjem» gjennom organisasjonen «Livsglede for Eldre». For selv om de ansatte alltid har hatt fokus på livsglede, så er det først nå de har fått satt det i et system, hvor hver enkelt beboer får en individuell plan basert på livshistorie, interesse og behov.

19

TEAM: Avdelingsleder Vigdis Langemyr og enhetsleder Svein Elgvin samarbeider om å skape livsglede på omsorgssenteret.

Foto: Linda Dyrholm

Enhetsleder for alle institusjonene, Svein Elgvin, sier at i Arendal er det bestemt at alle avdelingene med langtidsplasser skal sertifiseres.

– Det har bystyret vedtatt. Vi har ti langtidsplasser, nå mangler vi bare Plankemyra, Elim og Tromøy bokollektiv før alle er sertifisert, forteller Svein fornøyd.

Han forklarer at pilotprosjektet Livsgledesykehjem ble starta i 2008 i Trøndelag, og at det senere har blitt en nasjonal ordning.

– Nå er det over 130 sykehjem som er sertifisert, og det blir bare flere, sier han.

Sertifiseringsordningen Livsgledehjem er en standard som eies og drives av stiftelsen Livsglede for Eldre og er et supplement til den offentlige eldreomsorgen.

For å bli sertifisert må institusjonen lage et system for å oppfylle ni kriterier. De må skrive en kontrakt, og de må gjennom en omfattende prosess som går over ett år før de kan bli godkjent.

– Det er veldig omfattende. Vi må skriftliggjøre og dokumentere alt, vi lager et dokument på hver enkelt beboer, og alle får hver sin egen kalender, kalt «Min historie». Alle planer skal dokumenteres, og på denne måten blir vi også kjent med personen på en annen måte, vi kaller det for personsentrert omsorg, forklarer Vigdis.

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2019

SOSIALT: Det er livlig rundt bordet på omsorgssenteret.

Foto: Linda Dyrholm

BARNEHAGESANG: Lia Barnehage besøker omsorgssenteret flere ganger i uka i forbindelse med livsglede­prosjektet.

Foto: Privat

i hverdagen, sørge for en hyggelig ramme rundt måltider, god kommunikasjon med pårørende, trekke årstidene inn som en naturlig del av hverdagen og spre glede, trygghet, engasjement og lagspill.

– Alt dette må vi kunne dokumentere at vi har en plan for. Vi skal kartlegge, utføre, dokumentere, evaluere og oppdatere, understreker Vigdis.

Hønsegård

Foto: Privat

Når planene er lagt skal senteret kunne d ­ okumentere at de blir fulgt opp, hvis de ikke gjør det, kan de risikere å miste sertifiseringen som Livsgledehjem.

Hvert år får de nemlig en kontroll som må godkjennes.

Kriteriene som legges til grunn for å bli et Livsgledehjem er at alle ansatte skal vite hva sertifiserings­ordningen er, og hva det innebærer.

Virksomheten skal legge til rette for at beboerne får komme ut i frisk luft hver uke, at de skal få mulighet til å opprett­holde sine hobbyer og fritidssysler, legge til rette for kontakt med dyr, sang, musikk og kultur

Idet vi skal forlate bo- og omsorgssenteret byr Svein og Vigdis på en liten omvisning på utsiden.

– Det er jo så fint her, vi har flotte turstier, også har vi fått oss høner, sier Svein, og viser vei ut i den grønne hagen.

På turen rundt senteret finner vi nyplanta krydderog urteplanter som de eldre kan småspise av, det er små rasteplasser med benker og stoler, en dam omringet av hvite marmorstatuer, en utedo med den klassiske hjertedøra og senterets nyankomne beboere som klukker fornøyd bak hønsegjerdet.

– De eldre koser seg med å se på hønene, og barnehagen kommer for å plukke egg, det er ganske flott, ikke sant?, det er jo dette som er livsglede, er Svein og Vigdis skjønt enige om, før de går tilbake til livsgledefesten på innsiden av dørene.

FAKTA: Livsglede for eldre: • Livsglede for Eldre (LFE) ble opprettet i 2006 i Kristiansand av engasjerte sykepleierstudenter.

• Ideen med å lage en sertifiseringsordning for sykehjem oppsto i Trondhjem i 2007.

• LFE starta pilotprosjektet Livsgledesykehjem i samarbeid med fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Trondhjem kommune i 2008 • Livsgledehjem er et systemverktøy som øker kvaliteten i tjenesten og setter psykososial omsorg i system ved sykehjem og andre institusjoner med heldøgns eldreomsorg.

• Livsgledehjem er et styringsverktøy ledelsen kan bruke for å oppfylle lovpålagte krav fra myndighe­tene.

• Ansatte skal jobbe etter livsgledesirkelen som består av kartlegging av livshistorie, individuell livgledekalender, utføre individuell aktivitet, dokumentere, evaluere og oppdatere.

GODE VENNER: F.v: Gunnhild Borås, miljøvert Linda Krosshøl og Roald Johnsen har blitt gode venner.

Foto: Linda Dyrholm

• Det skal lages prosedyrer og rollebeskrivelser for livsgledearbeidet i virksomhetens internkontroll. Disse skal være et oppslagsverk for alle ansatte, nytilsatte og vikarer.

KILDE: LFE

21

FULL SATS: Leah har likt ĂĽ hoppe hoppetau lenge, og hopper alt hun kan for ĂĽ samle masse poeng.

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2019

BRA: Trivselsleder Celina i sjette klasse synes det er bra og viktig med hoppetaukonkurransen, fordi den skaper samhold.

Hopper time etter time for bedre helse Elevene på Hisøy skole synes det er bra at barna beveger seg i friminuttene, fremfor å sitte stille.

HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

Fjerde- til sjuende trinn på Hisøy skole deltar i hoppetau-­ aksjonen «Hopp for hjertet» til Nasjonalforeningen for folkehelsen. Mens trivselslederne holder oversikt over minutter og poeng, hopper de de andre for full vigør.

Stort

På landsbasis deltar over 90.000 barn fra fjerde til syvende klasse i hoppetaukonkurransen, og over 1.900 av dem er fra Aust-Agder. Hisøy skole er en av dem som deltar i konkurransen, som arrangeres for fjortende år på rad, med den hensikt å sette økt fokus på fysisk aktivitet. Alle elever som deltar har fått i oppdrag å hoppe i slengtau i løpet av skoledagen og samle mest mulig poeng. Det er maksimalt lov til å hoppe 60 minutter hver dag, hvor ett minutt gir ett poeng. I to uker, fra 30. april til 10. mai, opp­ fordrer Nasjonalforeningen elever over hele landet til å hoppe sammen med andre. Agnes og Rikke går

i fjerde klasse på Hisøy skole, og er veldig glade for å delta i hoppetaukonkurransen. De elsker å hoppe, og har hoppetau hjemme.

– I dag har vi hoppet 13 minutter, men vi er ikke ferdig enda, smiler Rikke.

De to venninnene står med hvert sitt hoppetau og hopper alt de klarer idet avisa besøker skolegården.

Det er friminutt, og uteplassen er full av elever. De aller fleste hopper hoppetau, enten i et eget, eller i et stort tau som to trivelsledere svinger mens en etter en hopper. Køene er lange, de fleste ønsker å hoppe så mange minutter som mulig før deres tur er over.

Når de bommer på tauet, må de stille seg bakerst i køen igjen.

Med Hopp for hjertet ønsker Nasjonalforeningen for folkehelsen å inspirere til økt fysisk aktivitet, men også å vise lærere at fysisk aktivitet henger sammen med god læring og økt trivsel i skolen.

23

LOGG: Trivselsleder Martine viser frem boka hun skriver ned antall minutter for hver elev i. Rundt henne står elever som har sett kameraet.

Alle skoler som melder seg på konkurranser får tilsendt slengtau så det ikke skal stå på midler.

Fører opp poeng

Martine er en av trivselslederne, og har blant annet ansvar for å føre opp antall minutter på hver elev, og holde hoppetauet gående inntil en annen trivselsleder tar over. Det er viktig at hun også får hoppet litt.

– Jeg synes det er veldig gøy å delta. Det er mange som bare sitter i friminuttene, og det er ikke bra. Det er bedre for hjertet at vi beveger oss mer, sier hun.

Martine synes det er gøy å være trivselsleder, fordi hovedoppgaven hennes gjennom året er å se til at de andre elevene på skolen har det bra i friminuttene.

Leah er også veldig glad i å hoppe, og hopper hoppetau hjemme av og til. Hun forteller at hun ikke har fått hoppet så mye i dag, men at hun har hoppet en del de andre dagene.

– Jeg hoppet hvert fall lenge på torsdag eller fredag, og jeg skal hoppe litt mer i dag også, smiler hun.

Agnes kommer løpende tilbake igjen og forteller at Leah er hennes klassevenninne. Hun kommer bort for å fortelle at hun nesten har nådd dagens mål allerede.

– Nå har jeg hoppet 17 minutter, jeg har hoppet så mye i dag! Jeg vil hoppe i hvert fall over 20 minutter, roper hun ivrig med hoppetauet på slep før hun løper av gårde igjen, antakelig for å få inn de siste minuttene. Trivelsleder Celina i sjetteklasse har et inntrykk av at elevene er flinke til å hoppe, og at de synes ­konkurransen er gøy.

– Jeg synes det viktigste er at det er noe alle kan delta på, og at alle kan ha det gøy sammen, smiler hun.

Konkurransen avsluttes 10.mai, og vinnerne trekkes av Nasjonalforeningen for folkehelsen blant de klassene som har hoppet mest. Det blir kåret en nasjonal vinner som premieres med 10.000 kroner, i tillegg blir det kåret fylkesvinnere i hvert fylke, som premieres med 2.000 kroner.

HOPPE HOPPE HOPPE: Det gjelder å hoppe lengs mulig for å samle minutter.

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2019

KØ: På noen av stasjonene

GLEDE: F.v.: Rikke og Agnes i fjerde klasse elsker å være med i konkurransen. Alle foto: Helene Walle

måtte elevene pent vente på tur.

JIPPI: Denne guttegjengen ville gjerne bli tatt bildet av mens de hoppet. F.v.: Herman, Magnus, Even, Johan, Jakob, Notto, Kristoffer, Andreas og Olai.

25

HeljeMat

NOSTAGISK PÆRE: Krydderkokte pærer er godt og gammeldags. Her med vaniljesaus og karamellsaus.

FOTO: Tore Meek / NTB scanpix

Retropærer med karamell ble jeg kjent med “tytingtrekte pærer” da jeg som 13-åring hadde arbeidsuke hos mitt største forbilde, Arne Brimi. De tytingtrekte pæren er en av Arnes genistreker. Gråpærer trekkes forsiktig i en lake av tyttebær, sukker og aromater. Man må passe på at pærene ikke blir altfor bløte, og at de ikke ligger så lenge at den røde saften gjennomsyrer pæren fullstendig. Dette er et perfekt tilbehør til viltkjøtt, og kanskje spesielt perfekt til Arnes ryper.

Liker du 80-tallsretro? Da er posjerte pærer desserten for deg.

Even Ramsvik / NTB

Når det kommer til mat, er jeg en håpløs romantiker.

Som mange andre assosierer jeg mat med minner – på godt og vondt. En av klassikerne i min minnebok er posjerte pærer. Jeg må ha laget tonnevis av den retten opp igjennom årene. Selv om variantene har vært forskjellige, er følelsen av nostalgi gjennomgående.

I utgangspunktet er dette en dessert av konserverte pærer. Derfor består de tradisjonelle oppskriftene ofte av ganske mye sukker, pluss eddik eller vin. Pærene er ganske søte i seg selv, så jeg foretrekker å lage en noe lettere lake, godt balansert med sødme og syre, men med masse gode krydder. Laken med pærene lar jeg helst stå en hel uke i kjøleskapet før jeg bruker dem – og minimum 24 timer. De posjerte pærene er aller best når de serveres kalde, da oppleves de mye som friskere. Det saftige pærekjøttet fullspekket med

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2019

KANELSTANG: Nydelig smak til pære.

FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

gode kryddersmaker er en fest i seg selv, som ikke krever noe komplisert tilbehør. Å posjere betyr å trekke en råvare i varm væske rett under kokepunktet. Å bruke denne teknikken på pærer, er nyttig også i det «salte» kjøkkenet. Selv

Teknikken åpner for mange spennende smaker. Prøv for eksempel pærer trukket i bringebær og lakris, som et fargerikt desserttilbehør. Eller trekk pærene i rødvin med svart pepper og stjerneanis, og bruk dem for eksempel til en biff av hjort eller lam. Her vil jeg gjerne oppfordre alle til å bruke sin egen kreativitet og subjektive smak!

Ukas dessert kan også lages samme dag, men da vil jeg anbefale å servere den varm, mens pærene fortsatt er lune. Til varme desserten er det godt med iskrem og et dryss nøttekrokan.

Søt glede LAKE: Laken kan varieres i det uendelige. Stjerneanis og kanelstang er klassiske krydder til krydderkokt pære.

FOTO: Tore Meek / NTB scanpix

Knut-Espen Misje underviser vinkelnere ved Kulinarisk Akademi, og holder også vinkurs for folk flest. Han er medforfatter på flere kokebøker. Viner importert gjennom Terroir Wines, som han er medeier i, vil ikke bli omtalt i denne spalten.

FOTO: Kent Skibstad / NTB scanpix

KLARGJØRING: Pærene skrelles, og kjernehuset fjernes, før pærene trekkes i krydderlake.

FOTO: Tore Meek / NTB scanpix

TO SAUSER: Først has vaniljesausen på tallerkenen, deretter spørytes den tykkere karamellsausen vakkert ned på midten. FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Krydderkokt pære med karamellsaus, vaniljesaus og sitrontimian Ingredienser (2 personer) 2 pærer 1 liter vann 3 dl sukker 3 dl halvtørr hvitvin 6 stjerneanis 3 kanelstang 1 ss sort pepper 1 bunt sitrontimian 1 sitron, skall og saft 8 grønn kardemomme – 2 dl sukker 3 ss saltet smør 2 dl fløte --2 dl helmelk 1 dl fløte 1 dl sukker 2 vaniljestenger 2 eggeplommer 1 ss maisenna Fremgangsmåte Kok opp vann, vin, sukker og krydder sammen med skallet og saften av en sitron. Skrell pærene

og bruk et parisiennejern, eventuelt en liten teskje, til å fjerne kjernehuset fra pærene. Legge pærene i den kokende laken så laken får kjølt seg ned, og la pærene få trekke på medium/svak varme i ca. 20 minutter. Legg så pærene over på et norgesglass eller lignende. Det er viktig at laken dekker pærene helt. Nå skal pærene stå kjølig i ca. en uke.

For å lage karamellsaus smelter du sukker til mørk karamell, og tilsetter smøret og fløten. La sukkeret få løse seg helt opp. Juster eventuelt med litt vann om karamellsausen blir for tykk når den kjølner.

Smak til med ekstra salt (i tillegg til det salte smøret) om ønskelig.

Til vaniljesausen koker du opp melk, fløte, sukker og vaniljestang. I en annen bolle blandes eggeplommene med maisenna, og den varme fløtemelken slås over. Pisk godt, og hell alt tilbake i kjelen. Varm opp forsiktig til sausen tykner. Sil så sauen gjennom en finmasket sil, og avkjøl.

Server pærene kalde sammen med de to sausene.

Dryss over litt sitrontimian og gjerne noen sprø nøtter.

Stjernekokken Even Ramsvik (34) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn.

Even Ramsviks bok «Ny Norsk Mat» ble kåret til Årets beste kokebok i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Få viner har så mye historisk kred som ungarske Tokaji Aszu.

Knut-Espen Misje / NTB

Til en klassisk dessert som posjert pære passer det perfekt med en like klassisk dessertvin. Da er en tokaier tingen!

Det er uvisst hvor lenge vinranker har blitt dyrket ved breddene av elvene Bodrog og Hernad, i den nordvestlige delen av Ungarn. Den første skriftlige nedtegnelsen man kjenner til om søt Aszu-vin, er fra 1571. Og man vet at en mann ved navn Laczkó Máté Szepsi laget slike viner på 1630-tallet.

Den vulkanske jorden i området er meget velegnet for vindruer. Furmint, Harzlevelu og Muscat er perfekte druer for produksjon av søte viner, der en del av druene skal angripes av soppen Botrytis Cinera, eller edelråte som det også kalles.

Som de første i verden ble vinene fra Tokaji i 1757 beskyttet mot kopier ved lov. Klassifisering av vinmarkene på bakgrunn av jordsmonn, soleksponering og potensial for edelråte ble påbegynt så tidlig som i 1730. Dette var før klassifiseringen av både portvin og de berømte vinene fra Bordeaux.

Begrepet Aszu refererer til druer angrepet av edelråte, og puttonyos – en måleenhet som går fra 3 til 6 – angir hvor stor andel det er brukt av denne ekstremt søte Aszu-druemosten.

Ch. Megyer Tokaji Aszú 5 Puttonyos 2013 (varenr. 5451302, kr 284, butikkategori 5) er en erketypisk Tokaji, der høy konsentrasjon av Aszu-druer kombineres med finesse og friskhet.

Den høye sødmenivået i vinen treffer dessertens sukkernivå perfekt, mens den friske syren rensker godt opp og løfter kombinasjonen. Vinen har en kompleks duft som harmonerer godt med både pære, pistasj og karamell. Er du et dessertmenneske, treffer denne ­kombinasjonen blink.

27

SPILL OG MORO

Tabloid kryssord 19 2019

KRYSSORD

FLUKT

JEVN

IRLAND

SAFE

KV.NAVN

CAMP

EKSISTERE

KJEMPE

SJATTERE VOKSER

MARMELADE SAGNKONGE

GRUVEUTTR.

MANNSNAVN

FORLIS

DEN ER GAMMEL HÆR

BILMERKE GRØNN

FOLDET HENDENE

EU FØR STILLE

GOPLER

LUFT

DYRET

VÆSKE

ANFALL

IDET

SØT VÆSKE

ROMERTALL (50)

GRESK BOKSTAV

MAT

KUNST

DANSK TETTSTED

MAT

KONGE

MAT FORBUND

STILE

TONE

LYTTER

USTELT

???

DHABI

RETNING

SINTE

PREP.

KULDE

MELODI

DRETT

REKKE MERKET HOLDE MUNN

KOMMUNE 3,14

KONJ.

SLEM

KRIGER

GJENKLANG

TO LIKE

FOTTØY

I ORDEN

KVINNER

LEGGE MERKE TIL

HEDRE

FORFATTER

SKIFTE GIR VETO

MIKKEL KANT LEGGE STEIN

HELLE LÆRESTED

ALTSÅ

ANSE

FISKER

EN ABID

TALENT

REGLER

RYDDER

PÅ MOTEN

TALLORD

PLAGG- AVTAR DELER

EIE SENIOR

STEMNINGSFULL

MANNSNAVN = SVERIGE

IRRIPLANTE TABLE

EN GYNT

TRADISJON

RØRTE

UNITED KINGDOM FYR

SKJELVE SPESIALISTEN

BYGE

ART.

STAT TALLORD

KILDE

ARISTOKRATI UNDER TAK

FLOKK

HØYTIDEN

TRIVIAL PURSUIT

SPØRRE

SKRINET FORTÆRE

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2019

KONJ.

GRESK BOKSTAV

HAN ER UTDANNET

KV.NAVN

URO

SKIKK

STYRE

FLATEMÅL

ELENDIGHET

KAN BILER VÆRE

FUGLEN

MUSIKKPROSJEKT

KRANGLEFANT

FUGL

NETTBRETT

FUGLEN

STAMME

HUNNDYR

TIDL. FAGNAVN

PLATEPRATER

MANNSNAVN

LÆRSTROPP

ØYBOER

KRØLLER I HÅRET

KROPPSDELEN

OLJE PÅ ENGELSK

FRITID

TIDL. POLITIKER

RASERER

LEGGER TIL SIDE PENGER

MO

VILLELSE

ARVE

ROMAN- BY I FIGUR NORGE

PRON.

SANGEN

PLATE LEVER

DRAMA

SANGERE EGO

METALL

Løsning Kryssord Se side 30

LEDD

6 9 2

5 1 7 4 6 7 5 8 4 2 1 4 9 6 Middels MIDDELS VANSKELIG 5 1 3 1 3 7 5 7 6 1 7 4 1 7 3 8 6 3 6 5 1 7 4 2 9 4 2 5 6 2 6 7 3 8 4 5 8 4 2 6 7 1 4 9 6 9 5 VANSKELIG Nådløs NÅDELØS 1 3 5 7 7 5 1 7 4 4 8 6 3 4 2 6 2 5 6 7 3 8 4 6 7 9 5 1 9 3 NÅDELØS 3 5 7 1 4

7 9 1 8 4 6 2 8

1

Tirsdag 7. mai DAGENS KRYSSORD DAGENS KRYSSORD

Bilredning Sør AS

6 4 9 6 4 6 8 2 5 7 4 1 5 2 4 4 9 7 6 5

37 03 39 00

Løsning Sudoku og Dagens Kryssord

1

4 8 2

9 3

2 30 Se side

9 4 6 8

6 8 2 4 9 7 5 3 1 9 7 4 8 2 6 1 3 5

MIDDELS 5 6 1 2 4 2 3 8 8 7 9 6 1 4 7 3 6 8 5 1 9 3 2 5 2 9 6 7 7 5 8 4 3 1 4 9

3 5 1 9 7 4 8 2 6

4 1 8 5 6 9 7 2 3 8 6 5 2 4 1 3 9 7

1 6 5 8 4 9 7 3 2 7 6 5 2 3 8 9 1 4 4 9 2 6 3 7 5 1 8

2 8 3 1 7 5 9 6 4 2 3 9 7 1 4 6 5 8 7 1 3 5 9 8 4 6 2

LØSNING

VANSKELIG 5 1 8 3 9 2 9 4 7 5 6 7 3 4 1 8 6 9 1 3 7 4 5 2 8 1 3 2 5 6 3 2 1 8 4 4 8 6 9 7 9 5 7 6 2

9 4 7 3 2 6 5 1 8

NÅDELØS 3 6 5 4 2 7 9 5 8 4 1 2 5 2 6 7 9 1 3 6 7 8 4 3 6 3 8 1 4 9 2 8 1 5 7 9

8 3 9 4 5 1 2 7 6

7 1 6 9 8 2 4 5 3

6 8 2 4 9 7 5 3 1

VANSKELIG 5 1 8 3 9 2 9 4 7 5 6 7 3 4 1 8 6 9 1 3 7 4 5 2 8 1 3 2 5 6 3 2 1 8 4 4 8 6 9 7 9 5 7 6 2

8 9 3 7 9 4 4 8 5 2 1 6 2 1 7 3 6 5

7 3 1 5 6 1 9 9 8 7 2 4 4 8 5 2 3 6

NÅDELØS MIDDELS 3 6 5 4 5 2 6 7 1 9 2 5 4 8 2 4 3 1 8 2 8 5 7 2 9 6 6 7 1 9 4 1 7 3 3 6 6 7 8 8 5 4 1 3 9 6 3 3 2 8 5 1 2 4 9 9 6 2 7 8 7 1 5 5 8 7 4 9 3 1 4 9

6 8 2 4 9 7 5 3 1

VANSKELIG 5 1 8 3 9 2 9 4 7 5 6 7 3 4 1 8 6 9 1 3 7 4 5 2 8 1 3 2 5 6 3 2 1 8 4 4 8 6 9 7 9 5 7 6 2

2

8 3 9 4 5 1 2 7 6

4 5 2 4 9 5

7 1 6 9 8 2 4 5 3

9 4 7 3 2 6 5 1 8 4 1 8 5 6 9 7 2 3

9 8 4 6 7 5 3 2 2 4 6 1 5 3 1 9 8 7 4 1 8 5 6 9 7 2 3

1 6 5 8 4 9 7 3 2 7 6 5 2 3 8 9 1 4

1 4 6 9 5 2 8 6 4 3 9 7 7 5 3 1 2 8 7 6 5 2 3 8 9 1 4

2 8 3 1 7 5 9 6 4 2 3 9 7 1 4 6 5 8 2 7 8 1 3 3 1 5 7 9 5 8 9 4 6 6 4 2 2 3 9 7 1 4 6 5 8

2 9 6 7 8 1 3 5 4 7 5 8 4 2 3 9 1 6 3 1 4 9 6 5 7 8 2

9 3

7 1

NÅDELØS 3 6 5 4 2 7 9 5 8 4 1 2 5 2 6 7 9 1 3 6 7 8 4 3 6 3 8 1 4 9 2 8 1 5 7 9

1

8 4 6 4 7 6 4 2 5 8 2 6 3 1 7 3 7 1 7 1 4

UKE 19 - 2019

LØSNING

7

5 1 7 3 9 4 1 7 8 6 7 3 5 8 4 2 1 1 4 9 6 7 2 Vanskelig VANSKELIG 1 6 4 7 5 6 7 4 2 5 8 6 3 7 2 1 4 4 2 5 6 3 8 4 7 6 6 7 9 5 1 4 8 NÅDELØS 3 5 7 9 1 4 6 8 4 4 6 5 2 4 7 9 5

LØSNING

6

6 9 2

3 9 1 7 8 3 1 7 2

Vannrett

Loddrett

1. Uhygge 7. Prydplante 8. Fordypning 9. Bergart 10. Sjødyr 12. Tett 15. Kroppsdel 16. Huske 18. Velter 19. Kladder

1. Konkurranse 2. Kommune 3. Antall 4. Flerårig urt 5. Løvtre 6. Yrke 7. Bilutstyr 11. Skader 13. Fjellrekke 14. Uttrykk 17. Nyhetsformidler

Vannrett: 1. Uhygge 7. Prydplante 8. Fordypning 9. Bergart 10. Sjødyr 12. Tett 15. Kroppsdel 16. Huske 18. Velter 19. Kladder Loddrett: 1. Konkurranse 2. Kommune 3. Antall 4. Flerårig urt 5. Løvtre 6. Yrke 7. Bilutstyr 11. Skader 13. Fjellrekke 14. Uttrykk 17. Nyhetsformidler

LØSNING Dagens Kryssord Vannrett: 1. Redsel 7. Petunia 8. Innsøkk 9. Gneis 10. Nise 12. Dum 15. Lår 16. Erindre 18. Kantrer 19. Kleber Loddrett: 1. Renn 2. Etne 3. Dusin 4. Snøsildre 5. Eik 6. Lakkerer 7. Piggdekk 11. Sårer 13. Ural 14. Mine 17. NTB

29

5 2 6 8 4

1 5 7 4 9

LØSNING SUDOKU MIDDELS 5 6 1 2 4 2 3 8 8 7 9 6 1 4 7 3 6 8 5 1 9 3 2 5 2 9 6 7 7 5 8 4 3 1 4 9

7 4 8 2 6

2 6 1 3 5

5 9 8 4 6 2

7 6 5 2 3 8 9 1 4

2 3 9 7 1 4 6 5 8

NÅDELØS 3 6 5 4 2 7 9 5 8 4 1 2 5 2 6 7 9 1 3 6 7 8 4 3 6 3 8 1 4 9 2 8 1 5 7 9

8 3 9 4 5 1 2 7 6

9 4 7 3 2 6 5 1 8

1 6 5 8 4 9 7 3 2

2 8 3 1 7 5 9 6 4

4 9 2 6 3 7 5 1 8

7 1 3 5 9 8 4 6 2

VANSKELIG 5 1 8 3 9 2 9 4 7 5 6 7 3 4 1 8 6 9 1 3 7 4 5 2 8 1 3 2 5 6 3 2 1 8 4 4 8 6 9 7 9 5 7 6 2

6 8 2 4 9 7 5 3 1

4 1 8 5 6 9 7 2 3

7 6 5 2 3 8 9 1 4

2 3 9 7 1 4 6 5 8

VANSKELIG 5 1 8 3 9 2 9 4 7 5 6 7 3 4 1 8 6 9 1 3 7 4 5 2 8 1 3 2 5 6 3 2 1 8 4 4 8 6 9 7 9 5 7 6 2

6 8 2 4 9 7 5 3 1

4 1 8 5 6 9 7 2 3

7 6 5 2 3 8 9 1 4

2 3 9 7 1 4 6 5 8

NÅDELØS 3 6 5 4 2 7 9 5 8 4 1 2 5 2 6 7 9 1 3 6 7 8 4 3 6 3 8 1 4 9 2 8 1 5 7 9

8 3 9 4 5 1 2 7 6

9 4 7 3 2 6 5 1 8

1 6 5 8 4 9 7 3 2

2 8 3 1 7 5 9 6 4

NÅDELØS 3 6 5 4 2 7 9 5 8 4 1 2 5 2 6 7 9 1 3 6 7 8 4 3 6 3 8 1 4 9 2 8 1 5 7 9

8 3 9 4 5 1 2 7 6

9 4 7 3 2 6 5 1 8

1 6 5 8 4 9 7 3 2

2 8 3 1 7 5 9 6 4

5

4 8 4 1 9 3 5 2 4 9 6 9 4 6 8

8 6 4 2 5 5 6 3 8 2 5 6 2 3 9 5 NÅDELØS 63 5 4 7 7 4 7 1 4 1

8

2 5 4 5 2 4 9

6 4 4 7 6 7 7 1 4 8 1 47 9 61 4 6 8

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2019

6 3 7 5 1 8

4 1 8 5 6 9 7 2 3

8 6 5 2 4 1 3 9 7

2 annonse?

annonser@arendalstidende.no

4 1 3 9 7

6 8 2 4 9 7 5 3 1

9 7 4 8 2 6 1 3 5

7 1 6 9 8 2 4 5 3

2 6 1 3 5

VANSKELIG 5 1 8 3 9 2 9 4 7 5 6 7 3 4 1 8 6 9 1 3 7 4 5 2 8 1 3 2 5 6 3 2 1 8 4 4 8 6 9 7 9 5 7 6 2

3 5 1 9 7 4 8 2 6

7 1 6 9 8 2 4 5 3

7 4 8 2 6

7 1 3 5 9 8 4 6 2

LØSNING

LØSNING

U K

8 3 9 5 1

1 5 7 4 9

4 9 2 6 3 7 5 1 8

LØSNING

R

6 9 2 7 3

8 6 5 2 4 1 3 9 7

47 617

E N

N O R M E R

Vannrett: 1. Redsel 7. Petunia 8. Innsøkk 9. Gneis 10. Nise 12. Dum 15. Lår 16. Erindre 18. Kantrer 19. Kleber MIDDELS 5 6 3.1 Dusin 2 3 9 Loddrett: 1. Renn 2. Etne 4 2 3 8 5 7 4. Snøsildre 5. Eik 6. Lakkerer 9 6 1 4 7. Piggdekk 11. Sårer813.7 Ural 1 4 7 3 9 8 14. Mine 17. NTB

5 2 6 8 4

7 1 6 9 8 2 4 5 3

4 1 1 7 3 7 2 7 14 68 6 7 4 2 6 4 2 5 5 6 3 8 2 5 6 3 9 5 NÅDELØS 63 5 4 7 7 4 1

E R K L A Y V R I I R S I E K S

S K O

T S E J G

LØSNING Dagens Kryssord

8 3 9 5 1

6 9 4 6 8

A R R E T

S E N T R A L O R G A N I S A S J O N

N O

6 9 2 7 3

7 7 1

A E R O

M A N E T E R

LØSNING DAGENS KRYSSORD 1 4 7 3 9 8 2

4 1 9 3 5 2 4 9

S K J H Ø T A T M F E I Ø S E I N

E F L L D Y R G A R I E R I N E N A T O G T T S P I E O I E O L K J Æ O N E R R E R E R A E G J E R N A R A M O M P E I P E R T R E B P E R T E

L N L T E T Ø Y E I V K A I T E T E N R A A R S N P E S G E R I S U P P E R L A U F L I D D P Å E F A L L A M U R A I L E G G E R R L E I I R E T U P B R E M A U R E R D R E V N E E T E L T I E I K E R E N L S T A N D E I K N E

5

U

S Y L V I A

2

LØSNING KRYSSORD

F E P L E S L E A R A N T I K N G N E F B P S I L A K A R O L A T K P H D A B U E F R O S O N D E R Ø D K A D K A R O M M E N M E N E B E N S I E R E G H S A K A D E V A D E L I N L E N S E N E T E

3

Tabloid kryssord 19 2019

8. Fordypning 9. Bergart 10. SjødyrVannrett: 1. Redsel 7. Petunia 12. Tett 15. Kroppsdel 16. Huske 8. Innsøkk 9. Gneis 10. Nise 12. Dum 15. Lår 16. Erindre 18. Kantrer 18. Velter 19. Kladder Loddrett: 1. Konkurranse 19. Kleber 2. Kommune 3. Antall 4. Flerårig urtLoddrett: 1. Renn 2. Etne 3. Dusin MIDDELS 5. Løvtre 6. Yrke 7. Bilutstyr 4. Snøsildre 5.5Eik66.1Lakkerer 2 3 9 8 4 7 11. Skader 13. Fjellrekke 14. Uttrykk 7. Piggdekk 11.4 Sårer 2 3 13.

8 Ural 5 7 6 9 1 17. Nyhetsformidler 8 7 9 6 1 4 5 2 3 14. Mine 17. NTB

KULTURBOKSTAVER Foto: Bjørg Fossli

årkonsert

Kommende søndag inviteres det til vårkonsert i Barbu kirke med Arendalskoret og Frikirkens Menighetskor.

– Siden begge kora har Trygve Moe som dirigent, synes vi det er naturlig å gå sammen om denne konserten, opplyser konsertarrangøren i en pressemelding.

Konsertprogrammet er ifølge de to korene en salig blanding av alt fra salmer og gospel til viser, soul og musikal, og per­ sonene bak musikken strekker seg fra Bach og Mozart til Tove Karoline Knutsen og Göran Fristorp. Sangene fremføres på latin, svensk, engelsk og norsk. De har

Pressefoto.

V

Hva skjer i Arendal?

med seg Jens Barland på kirkeorgel som akkompagnatør og solist.

– De som ønsker å gi fra sen en hundre­ lapp for å få med seg denne konserten ønskes hjertelig velkommen, sier pressetalskvinne for korene, Ragni Maria Hafsten.

C

lassic Rock Tribute

Til lørdag dekkes det opp til helftens rocke­ konsert med hylles til Classic Rock, i Bankgården. De to arendalsbanda «Still Messin’» og «Undiscovered» skal sørge for å bringe fram rockefoten hos publikum med kjente rockelåter i en variert servering. Still Messin’ skal ta for seg Uriah Heep-låter fra starten av 1970-tallet til langt inn på 2000-tallet. Arendalsbandet har holdt det gående siden 1999, og har spilt Uriah Heep-tribute hvert år i Arendal, for fulle hus, ifølge bandet selv. Nå gleder de seg til å rocke løs i Bankgården. Bandet består av Geir Brobakken på vokal, Heidi Langeland på vokal, Yngve Steen Nilsen på bass og vokal, Frode Normann Olsen på trommer, Olaf Brovoll på Keyboard og Øyvind Øyen på gitar.

Undiscovered er et coverband, også fra Arendal, som har spilt for fulle hus på hele Sørlandet. De er kjent for mye trøkk og stort publikumsfrieri med en gjeng erfarne musikere på scenen. Bandets frontfigur, Kim Isaksen, har erfaring fra live-opptredener på store og små arenaer.

Bjørn Andreassen trakterer gitar, Arvid Engrav spiller synth, Michael S. Olsen spiller bass og Thorstein Wall trakterer trommesettet.

Pressefoto.

S

ølve Fiskesprett

Forfatter Margareth Anker, invi­ terer til lansering av barneboka «Sølve Fiskesprett» med bokpresentasjon og familieforestilling fredag kveld i Arendal kulturhus, Lille Torungen.

«Sølve sykler fortere enn nordavinden og svømmer om kapp med fiskene selv om han er et hjertebarn. Naturen er den gøyeste lekeplassen som finnes, synes Sølve. Der kan han være aktiv når ingen ser han, men en dag skjer det noe fryktelig, og Sølve må på sykehuset.»

Anker lar barn og voksne bli kjent med hovedpersonen i boka, Sølve Fiskespret. Gjennom forestillingen bruker hun fortellerstemmen, sce­ nekunst, musikk og sang, sammen med dialog og høytlesing. Solveig Andersen og Regine Skeid Venås står for de musikalske innslaga.

31