Arendals Tidende Magasin uke 14 - nr 26

Arendals Tidende magasin

HELG

Eirin Kvade Rannekleiv

Hun lærer skolebarn å lese uten lærebøker Eirin Kvade Rannekleiv:

Pris: 20 kr

Uke 14 2019 | Nr. 26 | 14. årgang

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

3

Vi lager AT-Helg til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Grete Helgebø | Mob: 466 97 805 gah@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Dyrholm | Mob: 974 39 024 ldy@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen | Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Frilansjournalister Journalist | Helene Walle

| hwa@arendalstidende.no

Journalist | Olav Svaland | post@arendalstidende.no

Produksjon Grafisk designer / Layout Maria Åsheim | Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Annonser |

annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

Innhold

Sånn kan du bo på Canvas Hove

Den moderne båthistorien:

28-33

Dannevig Båtbyggeri Faste spalter Heljeprat

Kulturbokstaver Heljemat

Side 8-9

Side 39 Side 34-35

20-27 Forsidefoto: Grete Helgebø

Kryssord og sudoku Side 36-37 Trykk: Synkron Media AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Abonnement:

40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

5

Leder

Varm, stolt og utadvent, hvis du pugger læreboka da I helgas magasin fra Arendals Tidende tar vi deg med inn i en barnevennlig læringsverden.

En verden der ord læres med små plansjer med tegninger på, spill og gåter. Regnestykker læres på kreative vis med en rebus du ikke kommer videre i uten å ha løst hvert enkelt trinn. Og dette gjelder hvert eneste fag. Eirin Kvade Rannekleiv driver firmaet Teaching FUNtastic. Her selger hun lisenser til skoler og enkeltpakker til privatper­ soner som ønsker å gi barn mer kreative måter å lære på. Utgangspunktet for dette kan ingen være uenig i, nemlig at forskjellige barn lærer på forskjellige måter.

Saken forteller også at kun seks av 18 skoler, altså 1/3, i Arendal oppfyller kravene til hvor mange lærere som skal være i skolen per elev.

Dette er uholdbart. Små barn skal ikke lide under

kommunale prioriteringer, og det er urettferdig overfor de små vesenene å ikke gi dem det utgangs­ punktet de har rett på i skolen.

I april 2017 brukte komiker Harald Eia sin stemme til å påpeke hvor tunge lærebøker kan være.

– Disse tekstene får elever til å føle seg dumme, det gjør at de begynner å tenke at skolen ikke er noe for dem. De mister troen på seg selv. Med tekster som var lettere å forstå, som var bedre skrevet, ville flere ha fått en mestringsfølelse. Aha, jeg forstår evolusjon! Jeg forstår hvorfor 2. verdenskrig brøt ut! Nå skjønner jeg hva et uregelmessig verb er, svarte Eia da Dagbladet spurte om han trodde tungskrevne lærebøker var en av grunnene til at ungdom dropper ut av skolen.

Vi skylder barna våre å skape en skolehverdag hvor

de får utfordringer, men samtidig verktøyene som trengs for å løse dem. Da må lærerne ha tid nok til hver elev, sånn at alle blir sett og får mulighet til å lære på den måten som passer dem best. Om dette koster litt ekstra er vel ikke noen stor sak når man vet at alternative er langt mer kostbar hjelp senere i livet. Og en såpass helhetlig tankegang må en kommune som skryter av å være varm, stolt og utadvendt ha.

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

7

Heljeprat Faste ansatte og frilansere i ­Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukas skribent: Birte Hegerlund Runde

Håndverkere – vi trenger dere!

Jeg har blitt båteier. Jeg har alltid hatt båt, men aldri helt alene.

Som skipper på egen skute, eller mer riktig en gammel Skilsø 25-foter fra 1986, kan jeg være med på lunsj­ diskusjonen om hvilken polish som funker best, hvordan type motor som er mest stillegående og jeg har også fått et godt innblikk i en verden jeg til vanlig ikke ferdes så mye i – håndverker-verden.

er spennende og ikke som det bildet mange har av bransjen fra før. Moderne og automatiske løsninger, robotisering, VR og AR er virkeligheten i dagens industribedrift. Langt fra den jobben farfaren min hadde på smelteverket på Eydehavn på 50-60-tallet.

Her møter jeg alle de som fikser og ordner. De som redder deg når du kløner det til. De som kan fikse motorer, kjøre store kranbiler, sette en båt på vannet, og kort og greit gjøre en oppgave uten noe mer plunder og filosofering. Enten går det eller så går det ikke. Ingen visjoner og idémyldring i tre timer lange workshops for å gjøre jobben. Deilig praktisk.

Av og til skulle jeg ønske jeg var en håndverker.

Det var en bransje som var fjernt fra mitt ønske da jeg søkte meg til allmennfaglig videregående som 16-åring. Jeg tror heller ikke verden har gått glipp av noe ved at jeg ikke valgte å bli en håndverker eller industriarbeider. Jeg innser det. Jeg er verdens verste håndverker. Jeg vil bli fort ferdig. Og jeg gjør mange ting samtidig. Jeg eier verken tålmodighet eller teft for nøyaktighet når det kommer til håndverk. Heller ikke tar jeg HMS-hensyn, og er en direkte fare for meg selv når jeg slurver med både hansker og maske.

Yrkesfag mer pop

Hoster støv og muggsopp

Deilig praksis

De praktiske yrkesfagene er på vei opp nå. Yrkesfagene på videregående er mest populære i 15 av de 18 fylkene viser en fersk oversikt. Kanskje er det fordi disse fagene har fått mer fokus i media den siste tiden.

Det er disse fagene som skal redde Norge når vi må satse på noe annet enn olje. Når vi må skape noe nytt. TIP-fagene – teknikk og industriell p ­ roduksjon, har fått et oppsving. Stadig flere unge velger ­industrielle fag. Ungdom som er praktisk anlagt og interesserer seg for teknologi, søker seg hit. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det i år er 700 flere søkere til teknikk og industriell produksjon på Vg1 sammenliknet med i fjor. Flere jenter enn før velger seg også inn her.

Roboter og AR

Kanskje skyldes det kampanjen til Norsk Industri som ligger ute på Youtube. Filmene viser at industrien

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

Som resultat av slurving med HMS, har jeg hostet stygt i dagevis. Bare fordi jeg ikke prioriterte å bruke tre ekstra minutter på å hente meg en støvmaske da jeg skulle rive bort det gamle teddyfôret fra 1986 inne i båten – et belegg heldekket med støv og muggsopp.

Ivrigheten står det ikke på. Dagen før sprayet jeg impregnering på kalesjen inne i gangen hjemme, og gikk resten av dagen og sløvet i løsemiddelpåvirket tilstand. Jeg tror jeg hadde hatt et kort liv hadde jeg vært håndverker.

Det er derfor det er så fint at det har blitt en økning til de praktiske fagene. Jeg heier på alle unge som skal redde oss praktiske kløner fra både motorstopp og farlig støvinnånding. Så kan vi andre som ikke er født med en skrutrekker i hånda heller gjøre det vi er best på. Er det én ting jeg kan klare selv med båten min, så er det å tenke ut et navn. Og jeg skal nok klare å male det på båten også. Kanskje…

Illustrasjonsfoto: colourbox

9

UTEN LÆREBOK: Eirin skulle ønske flere lærere kasta lærebøkene på gangen.

Foto: Grete Helgebø

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

Hun vil gjøre skolen gøy for alle barn Hadde Eirin Kvade Rannekleiv fått det som hun ville, så hadde ingen små barn brukt lærebøker på skolen. Sånn er det ikke for alle, men med firmaet Teaching FUNtastic har hun endra skolehverdagen for mange barn.

GRETE HELGEBØ | gha@arendalstidende.no

Hun ønsker velkommen til det store hvite sørlands­ huset med utsikt over Nidelva og et stort arbeidsrom i andre etasje. Her henger plansjer med oppgaver for å lære klokka, for å regne mattestykker, for å lære om diftonger, om lesing og om skriving.

Ildprøve

Eirin er utdanna lærer og har jobba på skoler i Arendal, på Fevik og i Grimstad siden før hun tok lærerutdanninga. Hun har alltid vært kreativ og brukt annet materiell enn bare bøker, men det var da hun begynte som lærer på Arendal internasjonale skole at hun la lærebøkene på hylla for godt.

– Jeg skal aldri undervise med lærebøker igjen, sier hun med et stort smil, og forteller samtidig at hun følte bakkekontakten ble røska bort under henne da hun for første gang skulle undervise helt uten bøker.

På Arendal internasjonale skole er det nemlig ingen skolebøker, barna jobber mye kreativt og i prosjekter og lærerne lager materiell selv. All undervisninga skjer på engelsk.

– Jeg hadde første til sjette klasse. Så var vi en fådelt skole, som betyr at jeg hadde første og andre klasse sammen i ett klasserom. Barna hadde så forskjellig utgangspunkt. Noen hadde to norske foreldre og var ikke så gode på engelsk, noen hadde to engelske foreldre og var mindre stødige i norsk, mens noen verken snakka norsk eller engelsk, forklarer hun.

– Det var en stor bøyg der og da, da jeg kom inn på skolen og fant ut at, wæh, ingen bøker! Jeg kom fra Hisøy skole hvor vi hadde bøker i absolutt alt, leksebøker og lesebøker, forteller hun.

Det gikk seg imidlertid raskt til, Eirins erfaringer er kun positive, og gjennom firmaet sitt oppfordrer hun andre lærere til å gjøre som henne: kaste lærebøkene på gangen.

– Flere og flere går vekk fra lærebøker, spesielt når det kommer til første og andre klasse. Jeg kommer aldri til å jobbe med en lærebok igjen.

Godt etablert

Det er rundt fem år siden Eirin starta opp Teaching FUNtastic. Hun gikk i permisjon med sin eldste sønn og måtte ha noe å gjøre. Nå har hun et massivt bib­ liotek med læringsmateriell og tjener mer på firmaet enn hun gjør som lærer. Eirin har også fått oversatt alt materiellet og selger til Norge, Sverige og Danmark.

– Ja, jeg er blitt internasjonal, ler hun, og fortsetter med å fortelle: – Jeg produserer materiell opp til fjerde klasse, men jeg kunne fint laget til de neste trinna også.

Fordi hun har permisjon med en sønn som er syk har hun ikke kapasitet til å lage læringsmateriell til de neste klassetrinnene.

Enkelte skoler har kjøpt lisenser til alle lærerne på hele skolen, mens andre tester ut til noen. En skolelisens gir alt materiellet Eirin har laget, og koster 12.000 kroner inkludert moms. En sånn lisens kan brukes av fire lærere.

– Jeg har bygget dette opp gjennom seks år, og jeg har brukt det meste selv. Jeg legger aldri ut noe som ikke er testa, men jeg har lærere rundt i Norge som jeg kjenner godt og som gir meg tilbakemeldinger, forklarer Eirin.

Dårlige tradisjoner

Hun synes det er synd at de aller fleste skoler fortsatt er fastlåst i gamle undervisningsmetoder. Hun mener det er mye billigere å betale for en lisens på materiell, enn å kjøpe lærebøker til alle elevene, men en sånn prioritering må godkjennes av ledelsen, og det er det ikke alle lærere som får.

11

ORDFENGSEL: Leser du ordet feil må det i fengsel, det er ett av spilla Eirin bruker for å gjøre læring gøy.

Foto: Grete Helgebø

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

Hun forteller om lærere som punger ut fra sin egen lomme fordi skoleledelsen ikke godtar ressursbruken og hun synes det er synd om det gjør at elever faller fra i skolen.

– Du kan differensiere mye mer utifra elevenes behov med materiell. Hvis du kun underviser i lærebok har du et emne som boka kanskje bruker fire-fem-seks sider på. Når du er gjennom det skal alle kunne det etter å ha jobba på akkurat samme måte og løst oppgavene på akkurat samme måte.

Sånn fungerer ikke barn, eller vi mennesker i det hele tatt. Da må man ha noe annet, og det må veldig ofte lærere uansett. Lærebøker er ikke lov å kopiere fra, kremt kremt, det gjøres jo likevel, men det er klart at når de bestiller inn bøker i mai til alle førsteklassingene som skal begynne i august. Da passer ikke de bøkene til alle elevene. For du har de som kan det fra før av, også har du de som lærer det og de som heller ikke kan det etter disse sidene. Hva gjør du da? Du må ha supplement, noe som er lettere og noe som er vanskeligere. Hvis du har et materiale med forskjellige nivåer kan du løse det med at klassen jobber i forskjellige grupper, sier hun engasjert.

– Akkurat som elever er forskjellige, er jo lærere det også. Passer det for alle lærere å jobbe så kreativt?

– Jeg tror lærere må være ganske kreative når de skal undervise så mange barn uansett. En lærer og en måte å lære på vil jo aldri passe for alle barn. De kan ha det som et supplement, men de kan også helt fint klare seg uten lærebøker. Lærerne har læreplanmåla sine, og de bør lærerne kunne. Det er egentlig alt de trenger.

– Synes skolene det er for dyrt?

– Så mye penger som skoler bruker på lærebøker, det er helt vanvittig. Jeg får ofte forespørsler fra skoler som lurer på å kjøpe skolelisens og om de har råd til det. Da sier jeg at jeg gir dere en uke til å finne ut hvor mye penger dere bruker på skolebøker på ett år. Det er mye.

Arbeidet på den internasjonale skolen satte Eirin i kontakt med elever som inspirerte henne. Barn kom med forskjellig bakgrunn og de var vant til forskjellige måter å lære på. Særlig de amerikanske barna hjalp henne å forstå at lærebøker ikke er nødvendig.

– De har en litt annen tilnærming med mye

MATERIELL: Eirin viser stolt frem noen av verktøyene hun bruker for å gjøre læring gøy for barn.

Foto: Grete Helgebø

­ ateriell istedenfor bøker, jeg elsker den måten å m lære på, sier hun.

Differensiert

Eirin er opptatt av at elever skal få oppgaver tilpasset deres eget nivå, sånn at de kan lære best mulig.

Klassens flinkeste skal få utfordringer og de som henger litt etter skal føle at de mestrer, ikke bare kommer til kort. For å forklare hvordan hun mener lærere kan jobbe med undervisningsmateriell drar

hun frem klokka som eksempel. Hun går bort til den ene tavla hun har hengende, peker og forklarer.

– Klokka har jeg et helhetlig opplegg fra første til fjerde klasse. Når du underviser i andre klasse har du noen som ikke kan klokka i det hele tatt, så har du noen som kan den til fem-minuttere allerede, og det skal de jo ikke kunne før fjerde klasse.

Kun seks av 18 skoler har høy nok lærertetthet Skoleåret 2018/2019 ble en ny lærernorm innført på skolene i Norge. Utdanningsdirektoratet har en oversikt over hvilke skoler som har nok lærere, og hvilke som ikke har det. Her er tallene for skolene i Arendal fra første til fjerde klasse. Tallene tar utgangspunkt i det som lærerne kaller gruppestørrelse 2. Kravene for å få riktig lærertetthet varierer, fordi det er beregnet ut ifra antall elevtimer minus timetall for spesialundervisning og særskilt norsk. Hovedregelen er at det skal være 16 elever per lærer.

Arendal International School (privat) Oppfyller ikke kravene Antall elever per lærer: 18,8 Behov for ekstra undervisningsårsverk for å oppfylle normen: 0,8 Asdal skole Oppfyller ikke kravene Antall elever per lærer: 15,8 Behov for ekstra undervisningsårsverk for å oppfylle normen: 0,5 Birkenlund skole Oppfyller kravene Antall elever per lærer: 14,7 Eydehavn skole Oppfyller kravene Antall elever per lærer: 14,9 Flosta skole Oppfyller kravene Antall elever per lærer: 14,5 Hisøy skole Oppfyller ikke kravene

Antall elever per lærer: 18,7 Behov for ekstra undervisningsårsverk for å oppfylle normen: 2,2 Moltemyr skole Oppfyller kravene Antall elever per lærer: 14,1 Myra skole Oppfyller ikke kravene Antall elever per lærer: 18,2 Behov for ekstra undervisningsårsverk for å oppfylle normen: 1,8 Nedenes skole Oppfyller ikke kravene Antall elever per lærer: 16,4 Behov for ekstra undervisningsårsverk for å oppfylle normen: 1,1 Nesheim skole Oppfyller ikke kravene Antall elever per lærer: 16,7 Behov for ekstra undervisningsårsverk for å oppfylle normen: 0,5

Roligheden skole Oppfyller ikke kravene Antall elever per lærer: 15,8 Behov for ekstra undervisningsårsverk for å oppfylle normen: 0,5 Rykene oppvekstsenter Oppfyller ikke kravene Antall elever per lærer: 16,2 Behov for ekstra undervisningsårsverk for å oppfylle normen: 0,4 Sandnes skole Oppfyller ikke kravene Antall elever per lærer: 15,3 Behov for ekstra undervisningsårsverk for å oppfylle normen: 0,2 Sandum skole Oppfyller kravene Antall elever per lærer: 13 St. Franciskus skole (privat) Ligger ikke inne i oversikt

Steinerskolen i Arendal (privat) Oppfyller kravene Antall elever per lærer: 10,6 Stinta skole Oppfyller ikke kravene Antall elever per lærer: 17 Behov for ekstra undervisningsårsverk for å oppfylle normen: 1,2 Strømmen oppvekstsenter Oppfyller ikke kravene Antall elever per lærer: 16,9 Behov for ekstra undervisningsårsverk for å oppfylle normen: 0,7 Stuenes skole Oppfyller ikke kravene Antall elever per lærer: 19 Behov for ekstra undervisningsårsverk for å oppfylle normen: 1,9

13

Da kan alle elevene jobbe med samme oppgave, men innholdet er differensiert. Jeg og du kan jobbe med noe som ser likt ut, mens min er lettere, men jeg opplever ikke at jeg sliter på skolen for ingen ser at de er forskjellige.

er viktig at læreren kjenner godt til eleven, og kan gi oppgaver rettet nøyaktig inn mot det barnet trenger.

Alternativet kan være en vond og sår skolestart for veldig mange barn.

– Mange av de som kommer på skolestart er veldig små, det første året var ment å være mye lek, men sånn er det ikke blitt. Så kommer de inn og skal lære og memorere alle disse bokstavlydene. Det er det første de kan falle av på, og det er en sår ting. Barn vet at de skal lære å lese når de begynner på skolen. Hvis det ikke går etter planen kan det bli veldig vondt. Da får de ofte en knekk, og vi skal unngå at de får den knekken så tidlig. Jeg jobber med at de ikke bare skal sitte med en bok, små barn er ikke laga for å sitte stille og lese i en bok tenker jeg. Så det handler om å motivere dem så mye som mulig, at de vil komme, vil lære og vil utføre aktivitetene. Da har du gjort halve jobben.

Så er det å gi dem oppgaver som gjør at de øver på den samme tingen på forskjellige måter, sier Eirin.

Hun peker på fire laminerte puslespillbiter som henger sammen. På en bit er det ei analog klokke, på en annen står klokkeslettet skrevet med bokstaver. Alle fire bitene viser til samme klokkeslett, men forklarer det på forskjellige måter. Oppgaven er å koble bitene som hører til samme puslespill sammen.

– Hvis vi skulle hatt forskjellig vanskelighetsgrad her ville klokkeslettene vært ulike. Noen elever skulle funnet riktige halvtimer å koble sammen, mens andre skulle funnet riktige fem-minuttere.

Hun forteller om en skoletime som er lagt opp ved at elevene jobber i stasjoner med tolv minutter på hver stasjon. På ett sted skal de koble digitale og analoge klokkeslett sammen, på en annen skal de spille et klokkespill mot hverandre, på en stasjon skal de sette klyper på kortene som viser aktiviteter de gjør på forskjellige tidspunkt av dagen.

– Jeg bruker lite skriveoppgaver, men det kan det være, så er det kanskje noen oppgavekort plassert rundt i klasserommet som de får beveget seg ved å løpe og hente, sier hun.

Eirin forklarer at når elevene løser oppgavene får læreren tid til å gå rundt og observere. På den måten ser læreren barna som trenger ekstra hjelp.

– På en stasjon kan man kanskje også ha lærerveiledning, og den kan jeg velge å bruke på å forberede noen av de elevene som trenger en ekstra gjennomgang på det som skal skje neste time for eksempel.

HØYFREKVENTE ORD: Orda som brukes mest i språket er noe av det Eirin bruker mest for å hjelpe barn å knekke lesekoden. Foto: Grete Helgebø

tegninger, slott, frosk og en pote er noen av dem.

– Her skal eleven lese ordet og koble det til riktig tegning. Hvis de ikke klarer å lese ordet riktig klarer de heller ikke å løse oppgaven. Da kommer de ikke videre. Pote for eksempel kan jo leses som potte, men de finner ingen potte på plansjen. Da må de tilbake og sjekke om de har lest ordet riktig, sier Eirin.

– Og dette klarer du å gjøre uten at noen av elevene føler seg dumme?

– Du skal kunne gjøre det, jeg tror jeg klarer det ganske greit. Hvis elevene har en bok fra et lavere trinn, eller må ut på gruppe, da merker de det veldig tydelig og det kan være veldig sårt. Hvis man jobber med så mye forskjellig som jeg beskriver her, da klarer de ikke holde oversikt over at en annen elev har en oppgave som ser lik ut, men hvor innholdet er litt ulikt. Det blir ikke like utpekt at du er flink, mens du er ikke så god, sier hun.

Hun mener det er viktig at elevene skjønner underveis at de har lest ordet feil, i motsetning til om de sitter og jobber en hel skoletime med feil utgangspunkt og at læreren må gå inn og fortelle at det er feil når timen er over.

– Hvis de ikke kommer videre uten å ha løst oppgaven, da er de nødt til å lese ordet riktig. Denne oppgaven kunne jeg jo brukt i engelsk også, eller i matte. Oppgaven er kjent, men innholdet er nytt.

Da vet elevene hvordan de skal løse oppgavene, og de trenger ikke like mye hjelp til det, da kan læreren bruke tida til å gå rundt og observere elevene, sier hun.

Alle fag

Å knekke lesekoden

Eirin forteller at elevene etter hvert blir vant til de forskjellige oppgavene, og forklarer at de kan bruke dem i ulike fag. Hun peker på en plansje med forskjellige

Den såkalte lesekoden er det mye fokus på de første åra på skolen. Og godt er det, for kan elevene ikke lese godt er det vanskelig å mestre alle fag. Eirin mener det

Og med forskjellige måter mener hun ikke bare å lese og skrive ett ord.

– Du kan henge opp mange forskjellige ord på lapper rundt omkring. De er på det nivået barnet akkurat mestrer, da kan barnet øve på å lese korte ord raskt.

Skal de øve på det lesetekniske trenger de lengre og vanskeligere ord. Hvis barnet liker konkurranse kan du si at nå skal vi gjøre det en gang til, men vi skal prøve å gjøre det enda raskere. Også kan du variere på oppgaven når barnet kjenner den, ord med diftonger i neste omgang for eksempel, sier hun.

Det høres enkelt ut, og nærmest selvsagt at barn skal få utfordringer på skolen. De fleste lærere har imidlertid flere elever å ta vare på enn anbefalt, og hver elev har sine behov. I et sånt lærelandskap blir mange hengende etter. Eirin får masser av henvendelser om å fungere som privatlærerer for barn som ikke får den hjelpa de trenger på skolen.

– Det er vondt å si nei, det er ille når du hører om de små skjebnene. Så ringer foreldrene fortvila og sier de må ha hjelp. Det ringte en i går som hadde tatt barnet ut av skolen og trengte hjelp. Barna sier at de heller vil dø enn å gå på skolen, og det gjelder ganske mange. Jeg har to små selv og kan ikke ta så mye på ettermiddag og kveld, sier Eirin.

Dessuten mener hun skolene må bli bedre på å ta vare på alle barn. For å sette opp ekstra undervisning for en elev som allerede er sliten etter en lang skoledag, er heller ikke enkelt.

– De er slitne når de har vært på skolen hele dagen, det er ikke alltid løsninga. Løsninga ligger på skolen, slår hun fast til slutt.

Høyfrekvente ord Mye av Eirins undervisningsopplegg tar utgangspunkt i såkalte høyfrekvente ord. Det er ordene som brukes mest i det norske språket. Skal man bli god på å lese må man kunne disse ordene så godt at man forstår hva som står uten å lese bokstav for bokstav. Her er de 100 første av dem.

1i 2 og 3 det 4 som 5 er 6 til 7 en 8 av 9 på 10 for

11 at 12 å 13 med 14 de 15 har 16 den 17 ikke 18 et 19 om 20 fra

21 var 22 han 23 men 24 seg 25 vil 26 jeg 27 kan 28 ble 29 vil 30 skal

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

31 sier 32 etter 33 så 34 år 35 også 36 hun 37 dette 38 ved 39 da 40 blir

41 nå 42 ut 43 være 44 hadde 45 over 46 mot 47 eller 48 to 49 må 50 går

51 få 52 andre 53 opp 54 sin 55 når 56 du 57 bare 58 alle 59 ha 60 enn

61 mer 62 denne 63 selv 64 noe 65 mange 66 inn 67 bli 68 noen 69 vært 70 får

71 før 72 der 73 man 74 kroner 75 nye 76 dag 77 Norge 78 flere 79 fikk 80 første

81 under 82 slik 83 siden 84 mye 85 norske 86 kommer 87 både 88 kunne 89 meg 90 mellom

91 hva 92 tre 93 her 94 store 95 mener 96 ingen 97 dem 98 oss 99 hele 100 sine

LÆRER: Eirin Kvade Rannekleiv er i utgangs­ punktet faglærer.

Foto: Grete Helgebø

15

MENING

Svar på Linda Øygardens debatt­­inn­legg i Agder­posten 27.3.19 Linda Øygarden, H, spør hvordan det står til i Arendalsskolen på noen områder. Først spør Øygarden hvordan det står til m.h.t. spesialundervisning med henvisning til Thore K. Karlsen sin artikkel i høst.

Arendal har en høyere andel elever som får spesialundervisning enn gjennomsnittet for landet. Noen vil hevde at hvis mange får spesialundervisning, er ikke den ordinære undervisningen god nok. Jeg vil være forsiktig med å hevde dette. Det at mange får spesialundervisning, bør i alle fall gi trygghet for at de elevene som mottar spesialundervisning, får en god oppfølging. Bystyret har bedt rådmannen arbeide for å få ned prosentandelen som mottar spesialundervisning ved de kommunale skolene i Arendal. I oktober 2016 mottok 9,63% av elevene ved de kommunale skolene spesialundervisning. Andelen gikk ned til 9,18% i oktober 2017 og i oktober 2018 var andelen 8,59%.

Når det gjelder mobbing i skolen som Karlsen var opptatt av sist høst, så har dette hatt et stort fokus hos ordføreren og bystyret. Tall fra skoleporten.no der tall for Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn finnes, viser for de kommunale skolene på 7. trinn at 11,7% ble mobbet av elever, voksne på skolen eller digitalt høsten 2016, 9,8% i 2017 og 7,7% i 2018. Tallet for landet var 6,9% høsten 2018.

På 10.trinn var andel elever som ble mobbet 12,2% høsten 2016, 10,9% i 2017 og 6,9% i 2018. Tallet for landet var i 2018 7,0% altså over de kommunale skolene i Arendal på dette trinnet.

Når det gjelder friskolene samlet i Arendal, ble 10,4% mobbet på skolen på 7. trinn og 10,0% på 10.trinn, altså betydelig høyere enn ved de kommunale skolene.

Så ordføreren mener at det fokuset ordfører, bystyret, rådmannen og skolene, og ikke minst den enkelte lærer i klasserommet, har hatt på mobbing på skolen,

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

har hatt en positiv virkning. Men vi er ikke i mål! En som blir mobbet er en for mye.

Når der gjelder tidlig innsats, er det et stort område.

Ordføreren vil i alle fall mene at Arendal kommune

har satset mye på våre barnehager. Vi har i mange år hatt en høy voksentetthet i våre kommunale barnehager. Vi har lagt på bemanningsnormen som nå er vedtatt for landet. Det har kostet, og gitt muligheten for også de private barnehagene å ha en høy voksentetthet. Få kommuner i landet har hatt tilsvarende voksentetthet i barnehagene, men ordføreren mener at dette har vært en riktig investering i tidlig innsats.

Vi har hatt svært gode barnehager i Arendal over tid.

Arendal kommune har fokus på å se alle barn hver dag. Dette er et av hovedmålene til kommunen og noe vi jobber med hver dag. I forhold til regjeringen sin satsing på rettigheter til barn som strever med å regne, lese og skrive og som har rett til ekstra oppfølging, er dette kommunisert tydelig som en forventning til skolene. Og skolene jobber med dette hver dag.

Arendal kommune er midt inne i en satsing på BTI (Bedre tverrfaglig innsats), og med det så har vi vel egentlig sagt at vi som kommune ikke i stor nok grad lykkes med å tilrettelegge for alle punktene ovenfor som Øygarden poengterer. Når vi evaluerte barneverntjenesten fremkom det et behov for å se på alle tjenester som er i kontakt med barn og unge i kommunen, så derfor tok flertallet i bystyret et slikt initiativ. Dette fordi at det holder ikke at skolene tilrettelegger for dette alene eller at barnevernet jobber

Illustrasjonsfoto: colourbox

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

alene. Vi må jobbe samlet om for eksempel familie­ situasjonen. Det er dette BTI skal gjøre, nemlig sørge for at alle barn får den hjelpen de trenger når de trenger den slik at vi når målet vårt om at alle barn skal ha det bra i barnehagen, på skolen, hjemme og på fritiden. Ikke minst at en har ansvaret for å følge opp den enkelte barn og unge slik at de får den hjelpen de skal få. Vi har også i denne perioden styrket jordmortjenesten, helsesykepleietjenesten og andre tjenester, men det vil ikke hjelpe om de ikke koordinerer seg for å kunne hjelpe den enkelte som har behov for hjelp. Det tar vi tak i nå. Jeg har høye forventinger til BTI- modellen. Modellen i seg selv løser ingenting. Det er de som skal utføre modellen som er løsningen. Øygarden spør også hvordan ordføreren følger opp kravene til ekstra tiltak rundt elever som sliter og tidlig innsats. Ordføreren viser til Arendalsskolen sine kjennetegn på gode læringsmiljø som skal gjelde alle skoler/barnehager og på SFO. • Alle opplever å bli sett og verdsatt for den en er – hver dag Vi ser glade og fornøyde barn Vi ser barn som tør å spørre, si ifra og viser følelser Vi hører barn som bruker begrepene «vi» og «oss» Vi ser barn som har blikkontakt når de kommuniserer

Vi ser barn som verdsetter annerledeshet • Alle opplever vennskap – hver dag Vi ser og hører barn som hjelper hverandre uoppfordret Vi ser at alle har noen å være sammen med Vi ser barn som har gode relasjoner over tid Vi ser barn som er trygge i møte med andre • Alle opplever mestring og tydelige forventninger – hver dag Vi ser faglig framgang hos alle barn Vi ser og hører aktive, deltakende og engasjerte barn som viser læringsglede Vi hører barn som setter ord på sin egen læring Vi ser barn som tør å gjøre feil Vi ser barn som takler motgang Vi ser barn som tør å prøve igjen • Alle opplever glede ved å leke og ved å lære – hver dag Vi hører latter Vi ser barn som er engasjerte Vi ser undring, utforskertrang og skaperglede Vi ser barn som gir plass i leken, men som også kan si nei Vi ser barn som kan bytte mellom egne og andres behov Dette skal alle ansatte hver dag følge opp. Ordfører og varaordfører har nå i januar, februar og mars besøkt alle skolene og etterspurt hvordan skolene jobber med læringsmiljø og BTI. Vi har også snakket med alle elevrådene og hatt møter med alle ledere på skolene.

Vi har formidlet våre tydelige forventninger og har også fått tilbakemeldinger på hvordan skolene jobber, og på den måten mener jeg at jeg har fulgt dette opp og vært tett på. Noe jeg vil gjøre i framtiden også.

Jeg vil skryte av skolene og engasjementet og jobben som gjøres, men erkjenner også at vi enda ikke er i mål med dette arbeidet enda og at det må fortsette å jobbes for å forebygge mobbing, forebygge uten­ forskap og se hvert barn hver dag med mestring og tydelige forventninger. Jeg er imponert over hvordan elevene blir tatt med i sin skolehverdag, og jeg er imponert over den enkelte lærer som utfører klas­ seromsledelse. Takk for den gode jobben som blir gjort i barnehagen, på SFO og i det enkelte klasserom.

Arendal Arbeiderparti har i sitt program for neste bystyreperiode at vi skal innføre sosiallæreren igjen.

Dette vil være et godt bidrag i skolehverdagen til å arbeide med de av elevene som har behov for det.

Noe som flere av skolene har gitt tilbakemeldinger på at de ønsker tilbake.

Jeg vil også i nær framtid arbeide som ordfører videre med dette temaet. Jeg og varaordføreren skal nå også rundt på de kommunale barnehagene, og vi har et ønske å besøke de tre private skolene i kommunen, men gjerne også noen av de private barnehagene.

Vennlig hilsen Robert Cornels Nordli Ordfører

Den tverr­ faglige skolen Vel vitende om at den tverrfaglige skolen er i vinden feirer FOs skolekonferanse jubileum.

Politikere og skoleledere har fått øynene opp for oss! Å satse på våre yrkesgrupper i skolen gir resultater. Det formidles i fagpresse og av skoleledere, og gjenspeiles i økende politisk begeistring for vårt skolebidrag Skolekonferansen 2019 samler for 10. år på rad barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere som jobber i skole til faglig påfyll og fellesskap. Vi fyller flere roller i skole, barnehage og PPT. I dag snakker de fleste om oss som «miljøterapeuter i skolen». Ingenting vokser inn i himmelen, i alle fall ikke av seg selv. Vi vil peke på noen helt sentrale faktorer som er med på å gjøre ansettelser av mil­ jøterapeuter i skole til en suksess.

Ledelsen må ønske tverrfaglig samarbeid Miljøterapeutene må få jobbe med miljøterapi, ikke brukes til å fylle skolens vikarbehov. Den generelle delen av læreplanverket, snart ny overordnet del, må framsnakkes. Skoleelever skal «..utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i sam­ funnet…», sier opplæringslovens formålsparagraf.

Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har kunnskap skreddersydd til å oppfylle disse kravene.

Faglig fellesskap Det bør helst være flere enn en miljøterapeut på hver skole. I det minste må det tilrettelegges for kontakt med andre miljøterapeuter i skole, gjerne i faglige nettverk. Vi må ha mulighet til faglig utvikling ved deltakelse på kurs og konferanser som FOs skole­ konferanse. Systematisk veiledning fra godkjent veileder tilhørende egen profesjon vil helt klart gi et løft til vårt arbeid i skolen.

Arbeidsforhold Kontinuitet og kvalitet i arbeid henger sammen med betingelser i eget arbeidsforhold. For mange miljøter­ apeuter knyttes det utfordringer til arbeidsavtaler og organiseringen av arbeidstiden, herunder tid til forberedelser og etterarbeid. Skoleledere bør gå i dialog med oss og våre tillitsvalgte for å finne gode løsninger til beste for elevene. I en undersøkelse fra Oxford Research slås det fast at “quickfixen” for levekårsutfordringer på Sørlandet er mer sosialfaglig innsats. Sosialfaglig innsats i skole og barnehage kan fange opp barns utfordringer tidligere på en helt annen måte enn i dag.

Uttalelse fra FO region Sørs skolekonferansen 26.-27. mars 2019

17

“Pappa puster ikke!”

Da faren plutselig fikk hjertestans visste Thomas akkurat hva han skulle gjøre. Han hadde lært hjertelungeredning i RS Ung. Kunnskapen reddet farens liv.

Bli livredder du også.

Send LIV til 2366 og gi kr 200,- til den livreddende dugnaden.

Som giver til Redningsselskapet sørger du for at våre redningsmenn og kvinner er best mulig forberedt til det som måtte møte dem når de går inn i høysesong. Støtten du gir blir til redningsmannskurs, til treningstimer og til nødvendig vedlikehold av redningsskøyter og utstyr. Du sørger for at de kan reagere raskt og riktig når noen trenger dem.

Redningsselskapet er deg og meg.

I 128 år har vi vært et spleiselag mellom givere, medlemmer og støttespillere.

Når det står om sekunder er din hjelp avgjørende. Gi et bidrag til det livreddende arbeidet i dag. Les mer på www.rs.no

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

19

Canvas Hove:

Et eventyr for noen,

LUKSUSTELT: F.v: Vebjørn Haugerud og Jan Fasting testa sengene i det nye büt-teltet. Foto: Linda Dyrholm

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

et ­mareritt for andre Etter lang tid med usikkerhet rundt prosjektet som har fått stor motstand fra deler av befolkninga og det politiske miljø, kan Jan Fasting og Vebjørn Haugerud, som står bak Canvas Hove AS og Lowcamp AS, senke skuldrene og få arbeidsro.

LINDA DYRHOLM | ldy@arendalstidende.no

21

Noen ser på de nye planene på Hove med glamping og hytteutleie som det reneste mareritt og nekter å sette sin fot på området hvis planene realiseres. Andre applauderer og mener det er på tide å modernisere området og heier på prosjektet til Canvas Hove.

Vedtok canvasavtaler

I mandagens ekstraordinære general­ forsamling, der bystyret utgjør generalforsamlinga, ble avtalene mellom Lowcamp AS og Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS (HDU) vedtatt med klart flertall.

Kun ti av de 37 medlemmene med stemmerett stemte for forslaget om å forkaste alle avtaler, og folka bak Canvas Hove kan omsider få arbeidsro fram mot den planlagte åpningen av ny camping og restaurant, 1. juni.

Resymé

De aller fleste i Arendal har nok fått med seg oppstyret rundt Canvas Hove-prosjektet etter at bomba om de nye planene ble sluppet 16. oktober 2018, hvor også alle de faste campinggjestene som har hatt vognene sine stående hele året, ble bedt om å flytte FORNØYDE: F.v: Espen Bierud og Vebjørn Haugerud fra Canvas sammen med høyrepolitiker Kristoffer Lyngvi Østerhus, som ble erklært for inhabil på generalforsamlinga på grunn av at han er god venn med eierne av Canvas Hove.

Foto: Helene Walle

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

AKSJON: Motstanderne aksjonerte ved å slå ring rundt Hove etter at Canvas-planene ble kjent i høst.

Arkivfoto SPLITTA: Politikerne i Arendal bystyre, som også er generalsforsamlinga til HDU, er splittet. Her fra ­mandagens ekstraordinære generalforsamling.

Foto: Helene Walle

fra campingen innen utgangen av mars i år. Planer om hytter i tretoppene og luksuscamping falt ikke i god jord, og det tok ikke lang tid før motstanderne kom på banen. Mange var redde for at området skulle stenges for allmennheten, og at Arendals paradis, selve «indrefileten», skulle raseres og privatiseres.

Motstandsgruppa «Bevar Hoveodden», ble oppretta og mobiliserte seg kraftig mot HDU og Canvas Hove, og det har ikke mangla på skarpe skudd mot pro­ sjektet. Det har rent mye forurensa vann i bekken på det halve året som har gått. Sjeldent har vi sett at et prosjekt har fått så mye skjellsord og hatefulle kommentarer mot seg.

Politikerne har også vært splitta, særlig etter at det skulle vise seg at flere hadde deltatt på såkalte «hemmelige» møter. Motstandsgruppa klarte å samle inn nok penger til å hyre et advokatfirma til å gjennomgå avtalene, og Hove-lista ble etablert med 500 underskrifter på kort tid. I den ekstraordinære generalforsamlinga ble det fremma forslag om å kaste styret i HDU og forkaste alle avtaler som var inngått mellom HDU og Canvas Hove.

23

OVNSKOS: Jan Fasting sørger for å holde varme på grillen ved å fyre opp i ovnen.

BÅT-TELT: I dette teltet er kan det overnatte fire personer.

Etter sju timer med diskusjoner falt alle forslag, og motstanderne måtte se saken tapt, i denne omgang.

Neste store slag står når reguleringsplanen av området skal behandles til neste år, og det er først da vi får se hvordan prosjektet vil bli i sin helhet. Om det blir hytter i tretopphøyder eller andre installasjoner, det må vi vente i spenning for å se.

UTEKJØKKEN: Jan Fasting (t.v) og Espen Bierud slapper av med en kopp kaffe, laget i utekjøkkenet.

Ferdigstilles

Parallelt med at det har storma som verst rundt prosjektet, har Vebjørn Haugerud, Jan Fasting og Espen Bierud fra Canvas jobba jevnt og trutt med å ferdigstille det planlagte campingprosjektet som skal åpne allerede i juni. De overtar offisielt området 1. mai, og selv om de ikke har lov til å bygge noe, før en reguleringsplan av området er behandla, har de full rett til å drive camping, kafédrift og aktiviteter.

Onsdag i forrige uke ble de første telta og et mobilt utekjøkken montert, og vi tok turen ut for å sjekke stemninga på glamingcampen.

Eget design

De sitter rundt kjøkkenbordet med hver sin kaffe­ kopp. Vedkubbene brenner friskt i ovnen under kjøkkengrillen. Espen og Jan viser stolt fram telta og

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

FOLKSOMT: En gruppe damer tok turen innom for å se på de nye telta.

LEIRPLASS: Testcampen sett ovenfra, bildet tatt med drone. Foto: Espen Bierud

det mobile utekjøkkenet som er produsert i England.

På spørsmål om hvorfor de ikke har valgt å produsere det hjemme i Norge, er Jan klokkeklar.

– Det handler om pris. I England tar de 80 kroner i timen mens her hjemme tar de 600, da sier det seg selv, slår han fast.

Selv om de ikke overtar området før 1. mai, har de montert opp de nyankomne telta for å teste dem.

Fire mann og en formiddag var det som skulle til for å få de opp.

– Vi starta klokka åtte i dag, og klokka ett sto begge telta ferdig. Telta kan lett flyttes uten at vi trenger å ta de ned. Dette er de to første, nå venter vi bare på de åtte andre av denne typen, forteller Jan med stolt mine.

Og han har grunn til å være stolt. Det er nemlig han som har designa både telt og utekjøkken.

– Fint ikke sant? sier han og viser ivrig fram hva kjøkkenet inneholder.

– Her er det både vedfyrt ovn, grill, kjøleskap, bord og stoler. Du kan sitte under tak, og du kan ta ned den ene veggen. Også kan du bare pakke det sammen og trille det bort når du er ferdig, sier han og peker bort på et skaft med håndtak som du kan trekke kjøkkenet med.

– Det er ikke veldig tungt heller. Espen trilla det lett fra veien og bort hit tidligere i dag, sier han.

Barnebursdag i naturen

På campingområdet skal de ha fem mobile utekjøkken tilgjengelige for utleie, både til gjestene på stedet og andre. De ser for seg at de som bor i telt vil gå sammen om å bruke det, både med tanke på sosialt samvær og matlaging. De tror også at det kan være et godt alternativ til barnebursdager.

– Det må jo være mye morsommere å lage mat ute i naturen enn for eksempel å feire bursdag på Mc. Donalds, her går det an å finne på masse for­ skjellige aktiviteter i tillegg. Du kan bestille «kokkens matkasse», gjøre en avtale med oss eller ta med mat selv som du kan tilberede i kjøkkenet. Det er god plass til å kokkelere, og det er god plass rundt bordet, sier Jan og slår armene ut mot kjøkkenet med en stolt mine.

Varierte botilbud

KVELDSKOS: Espen og Jan sitter rundt kjøkkenbordet utover kvelden.

Inne i hvert telt står to nyoppredde senger, hver på 1,20 meter i bredde. Det mener Jan er bredt nok for to personer. Telta er pynta med lykter med levende lys, og tregulvet er dekka med myke tepper og skinnfeller.

Prisen på å overnatte i et sånt telt er 1.195 kroner.

25

STOLT: Espen foran nytt båt-telt.

– Vi har mange overnattingstilbud fra 350 kroner natta til 1.395 kroner. Du kan ta med ditt eget telt, leie telt med god komfort og ferdig oppredde senger, eller leie hytte. Vi har de samme prisene på utleie av hytter som det alltid har vært, understreker styreleder Vebjørn Haugerud.

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

På området skal det være ti slike båt-telt i tillegg til fem yurts med badekar, toalett og store senger.

Yurt er betegnelse på et telt av filt som tradisjonelt har blitt brukt av nomader i Sibir blant annet. De skal også sette opp tre cocoon-telt, som er runde telt som henger med feste i trærne. I tillegg skal det være 100 teltplasser for folk som vil campe i egne telt.

– Det er plass til mange flere telt, men vi har foreløpig satt av 50 store og 50 små teltplasser, sier Jan.

Hundedritt på døra

En gruppe damer som er ute på tur tar turen innom for å se på de nye fasilitetene.

– Hei hei, er det ikke Canvas, kvitrer de idet de

Så mye koster det å bo på Canvas Hove: • Luksus Yurts med badekar, toalett og oppredde senger 1295 kroner • Luksus båt-telt med to senger 1195 kroner • Cocoon hengetelt med oppredd seng 1395 kroner • Leie av hytte fra 450 kroner • Teltplasser fra 350 kroner

kommer inn på leirplassen. De synes telta ser fine ut, og de er imponerte over kjøkkenet, men de ytrer samtidig bekymring for om de må begynne å betale for å gå tur på Hove i framtida.

vil bli stengt. De blir beroliga av Jan og Espen som forsikrer at de verken må betale for å gå på tur, for å parkere eller noe annet, og at de er hjertelig velkommen til å bruke stedet så mye de vil.

– Vi liker ikke privatisering, sier de, og spør samtidig om det er sant at store deler av området

De tre canvasgutta forteller at det er mange som er nysgjerrige, og som kommer innom for en prat.

– Får dere mye kjeft?

– De fleste er hyggelige og positive, men det er jo ikke alle som liker at vi er her. Det er én person som hver dag henger en pose med hundedritt på døra på kafeen. Vi vet ikke hvem det er, og vi må nesten bare le litt av det, sier Jan med et overgitt blikk.

27

Den moderne bĂĽthistorien

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

NÅ: Dannevigs Båtbyggeri

ARV: Dannevigs båtbyggeri har en lang historie bak seg. Wilhelm Dannevig, som driver båt­byggeriet i dag, er glad for at han tok det noen steg videre. Alle foto: Helene Walle

En historisk arbeidsplass Båtbygger Wilhelm Dannevig har ført arven og båtbyggeriet videre.

I dag jobber han og sønnen sammen for å sikre den kulturhistoriske trebåtkunnskapen.

HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

Det har vært en lang reise for båtbygger Wilhelm, som driver Dannevigs Båtbyggeri i dag. Vi møter ham nede langs sjøkanten utenfor båtbyggeriet på His, der han og sønnen Axel ivrig står og løfter og sliper planker som skal brukes i deres neste prosjekt.

Vi blir med inn, gjennom byggeriet og inn på et lite kontor helt innerst.

har hørt at han reiste alene, men hvor sann den historien er, det vet jeg ikke. Det ble påstått at han gikk omtrent på beina opp hit, sier Wilhelm og peker på kartet igjen.

Det er tydelig at bestefarens historie har satt seg hos Wilhelm, og kanskje det er det som har gjort at nettopp han skulle drive båtbyggeriet videre?

En lang reise

Konkurs

Så snart vi kommer inn på kontoret og får satt oss ned, begynner Wilhelm å fortelle om sin kjære bestefar.

Bestefaren som var både skipsbygger, båtbygger og sjømann, og som i fullt raseri gikk av et skip etter en krangel i Buenos Aires, og tok seg helt opp til Boston kun ved hjelp av beina.

– Han gikk delvis til beins og sånn det gikk an å ta seg frem, fra Argentina og helt opp til Boston. Han bare gikk i land, sinna og fæl.

Wilhelm flytter armene sine vekk fra verdenskartet som ligger fint på skrivepulten hans.

– Det er langt, han gikk helt opp her. Jeg vet ikke hvilken vei, men han gikk opp gjennom MellomAmerika og New Mexico, og helt opp til Boston. Det er ingen som vet hvordan det der har foregått. Jeg

Bestefaren endte til slutt opp på Hisøy, 30 år gammel, lykkelig gift og med en helt egen tomt. På den samme tomten som Dannevigs Båtbyggeri ligger på i dag, bygde han et hus og et lite båtbyggeri. Det var i 1915.

– Da hadde de kjøpt denne eiendommen her, det gamle huset der oppe og båtbyggeriet som lå nede ved sjøen. Det var ikke noe stort båtbyggeri, og der holdt han på, forteller Wilhelm ivrig.

Men en fra Oslo skulle tippe hele lasset. Han kjøpte båter som tilsvarte verdien til hele årsomsetninga til båtbyggeriet, men da varene ble levert, ble regningen aldri betalt.

29

VIL IKKE GI SEG: Selv om Wilhelm har fylt 67 år, kommer han ikke til å gi seg med båtbygging med det første. Han ser ikke noe poeng i å gå arbeidsløs.

Det skulle vise seg at vedkommende hadde gått konkurs, og det samme gjorde Dannevigs båtbyggeri.

– Da gikk det over ende her alt sammen, og det ble aldri noe særlig båtbygging her etter det. Han drev litt med fisketeiner og sånt no. Firmaet gikk i dvale, og det var derfor jeg syntes det var greit å ta det opp igjen også, etter det greiene der, forteller han.

Båtinteresse

Wilhelm har alltid vært interessert i båt, og så snart han var ferdig på gymnaset reiste han nordover for å studere på båtbyggerlinja. Han ble der i ett år før han flyttet til Oslo og fikk jobb på et gammelt båtbyggeri i Asker. Der var han i tre år.

– Så tenkte jeg at nei, jeg må bare komme meg hjem. Så da gjorde jeg det, og fikk leid noen lokaler på Hisøya, gamle Hisøens Båtbyggeri, sier han.

Der leide han lokaler i et par år, før han begynte å jobbe for Steffen Tengelsen på Jomfruholmen. Ved siden av begynte han å sprenge ut bestefaren sin tomt på Hisøy for å få plass til et nytt og større båtbyggeri.

– Så fikk jeg spørsmål fra rektor på ungdomsskolen DAMEN: Den flotteste damen på båtbyggeriet, er ifølge Wilhelm mahognibåten til venstre.

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

MOLO: Moloen helt ytterst var bestefarens store drøm.

gangen, utviklet båtbyggeriet seg litt etter litt, og Wilhelm er stolt over hvor langt de har kommet i dag. Spesielt en ting er han sikker på at bestefaren hadde vært glad for; en molo.

– Det var hans store drøm, men han fikk aldri råd.

Jeg tror han sparte opp litt penger i USA, men det ble aldri til det. Det er litt gøy, det er jo som å slutte en ring, sier han.

Wilhelm anslår at han og sønnen har bygget mellom 60 og 70 båter på Hisøy, men at det har begynt å stagnere på antall bestillinger. Det har ikke vært etterspørsel på nybygde båter på lenge.

– Hos oss er det mest reparasjoner, vedlikehold og restaureringer, forteller han.

Båtbyggeren forklarer at det er ikke bare å være trebåtbygger og slå seg til ro med det. I dag må man stå på så mange bein man kan for å få det til å gå rundt, og det nytter ikke å være tresk. Siden de ikke har anledning til å være kresen, får de noen morsomme oppdrag innimellom. Ting som kanskje ikke så mange andre kan.

– Det er jo særlig ting og tang som skal lages og bøyes, steaming kalles det, og det er jo en teknikk for å bøye materialer, en teknikk som hører båtbygging til.

Vi som er båtbyggere og har de kunnskapene, tror jeg kan løse de fleste tretekniske problemer, forteller han.

på Hisøya om jeg ville være med på et ungdomsprosjekt. Da hadde jeg begynt å rigge meg til her ute. Jeg hadde fått sprengt ut og holdt på å rydde vekk stein.

Han sa «Vi driver og samler opp alle de ungdommene som bare går og lager kvalm på Kolbjørnsvik om kveldene, og få satt de i arbeid så de er litt trøtte og går og legger seg i stedet for å være oppe og bråke».

Da jeg spurte hva vi kunne gjøre, foreslo han at vi bygget båtbyggeri sammen. Så gikk det slag i slag, forteller han.

De holdt på sånn en stund, han og ungdommen.

De fikk satt opp båtbyggeriet, og bygde flere båter sammen. Det første prosjektet var ombygging av en gavlbåt kalt «Lillespray», deretter fulgte bygging av «Immanuel» og flere sjekter.

Etter å holdt på med ungdomsprosjektet i elleve år ble det nedlagt rundt 1990. Wilhelm mener det var fordi både han og alle andre var gått lei av hele ­prosjektet.

Dermed gikk båtbyggeriet tilbake til vanlig kommersiell drift.

Vanskelig

Selv om det ble jobbet i litt enklere forhold den

SAMARBEID: Det er både positive og negative sider når far og sønn jobber sammen hver dag, mener Wilhelm. Her sammen med sønnen Axel.

31

MINNEBOK: Mye av historien til byttbyggeriet er godt dokumentert, og Wilhelm koser seg med et ­tilbakeblikk i gamle minner.

– Så plastbåter er ikke noe for deg?

– Plastbåter blir en jo sjuk av. Jeg kjenner flere båtbyggere som drev med trebåtbygging og gikk over til plastbåtbygging. Det var liksom der pengene lå, og da er det ikke alle som synes det er så farlig å skifte mening, sier han, og legger til at de fleste han prater med faktisk sier at det er trebåter som er det opprinnelige og egentlig det fineste, men at mange ikke vil ha trebåter på grunn av vedlikeholdet.

– Men gud hjelpe meg. Jeg har da sett når de skal begynne å pusse de plastbåtene der, nei, den jobben der ville ikke jeg ha hatt, å polere på det greiene der.

Pensjonist

Axel begynte å jobbe hos sin far allerede som 16-åring, og har blitt værende siden. Det har sine sider, det å jobbe side om side som far og sønn, forteller Wilhelm, men legger til at de tross alt har det ganske greit

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

sammen. Det er kun de to, Axel og Wilhelm, på Dannevig båtbyggeri.

– Nei, så da har vi holdt på her ute med disse tingene våre i årene, og det går jo sin gang. Nå har vi masse som skal være ferdig til sommeren.

– Så du har nok å gjøre?

– Årh. Jeg blir litt matt av og til når jeg hører folk reiser på cruise og tur. Cruise har jeg vært på og det skal jeg ikke på igjen, men likevel.

Wilhelm har akkurat fylt 67 år, og skal egentlig være pensjonist nå. Det er ikke noe for han.

– Det er bare på liksom det pensjonistgreiene. De som blir pensjonister på ordentlig har jo så mye å gjøre, de kjører så mye rundt på barnebarn og det hele, så de sier jo at de er travlere enn noen gang.

Nei, å være pensjonist tror jeg ikke er sunt for hodet, sier han.

33

HeljeMat

Alt kan friteres Med den asiatiske tempurateknikken blir krabbekjøttet har en myk tekstur som står i perfekt kontrast til den sprø skorpen. Dypp godbiten i en grønnsaker ekte snacks.

Even Ramsvik / NTB

Å dyppe råvarer i en tempurarøre er en mye brukt teknikk i det asiatiske kjøkkenet. Tempuraen er en tynn frityrdeig som danner et beskyttende, sprøtt og gyllent lag utenpå råvaren. Som regel dypper man spede spede grønnsaker, fisk eller skalldyr. Er man så heldig å få tak i rå kongekrabbe, er det noe av det beste man kan fritere i tempura. Det søte, saftige

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

soyabasert ponzusaus med masse finrevet ingefær, og du er hektet for livet.

Jeg har hovedsakelig brukt brokkolini i denne ­versjonen, men her kan det meste passe, kanskje bortsett fra rotgrønnsaker. Det ideelle er grønnsakene som er litt spedere, som aspargesbønner, asparges, fennikel, blomkål, småløk og gjerne bunter med urter som thaibasilikum eller vårens første ramsløkskudd.

Dipper er viktig til fritert mat. Ofte er det syndig godt med fedme fra en majones- eller rømmebasert dipp.

Men frityroljen har jo strengt talt allerede bidratt med mye kalorier i regnskapet, så vi kan gjerne velge en lettere variant. En tynnere dipp med mye syre er vårlig og friskt, gjerne sammen med noe matchende friskt i glasset. Husk at en tynn dipp må ha høyere smaksintensitet enn fyldig dipp, som legger seg i tykkere lag.

Det er lett å ty til soyasaus når vi lager tynne dipper.

Et godt og mindre kjent alternativ er vietnamesisk nuoc cham. Ikke bli bekymret av lukten, som skyldes at hovedingrediensen er fiskesaus, eller garum som det kalles.

Garum er laget av fiskeavskjær tilsatt litt salt. Dette får ligge og ulme og fermentere på over 40 varmegrader i månedsvis, til man sitter igjen med en umami-essens med ekstremt hissig lukt, på grensen til det uappetittlige. Men i kombinasjon med frisk lime, urter og krydder er nuoc cham ikke bare veldig velsmakende i seg selv, sausen er også en fantastisk smaksforsterker som løfter mange slags retter – fra råkostsalater til grillet fisk. Så ikke vær redd for lukten! Jeg lover at dette blir skikkelig bra.

SNACKS: Fritert i tempura blir brokkoliniene uimotståelige.

FOTO: Tore Meek / NTB scanpix

DIPP: Fiskesaus er den magiske ingrediensen i denne smaksrike dippen. FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

LIME: En nødvendig frukt i mange asiatiske retter.

FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Grønnsaker i tempura med vietnamesisk dipp Ingredienser (2 personer) 1 pakke brokkolini --6 ss fish sauce 2 lime 1 ss soyasaus 1 ss sesamolje 4 ss vann 1 rød chili 1 sjalottløk 2 ts revet ingefær 1 ss grovhakket koriander --70 g hvetemel 25 g maisenna 0,5 ts bakepulver 1 dl isvann 0,5 eggeplomme – Olje til fritering – 2 ark nori-tang, knust 1 bunt thaibasilikum

FERDIG: Når grønnsakene er ferdig fritert, strøs tørket og knust nori-tang over.

FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Fremgangsmåte Trim bunnene på brokkoliniene. Skyll dem i kaldt vann og tørk dem godt med et kjøkkenhåndkle.

Til dippen finkutter du sjalottløk og chili, og blander dette sammen med koriander, fish sauce, revet ingefær, vann, soyasaus og sesamolje. Smak til med frisk, presset limesaft.

For å lage tempura rører du sammen de tørre ­ingrediensene, og pisker inn iskaldt vann til røren er jevn og fin. Pisk inn eggeplomme til slutt.

Varm opp oljen til 180 grader. Bruk en mat­pinsett når du dypper grønnsakene i tempurarøren.

URTER: Blader av thaibasilikum fullender verket. Her brukes de friske, men de kan også friteres.

FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Deretter legges de tempura-dekkede grønnsakene forsiktig ned i den varme oljen. Pass på at de ikke limer seg til hverandre. La dem friteres i to-tre minutter, til de er skikkelig gylne og sprø, men fortsatt møre i midten.

Løft de friterte grønnsakene ut, legg dem på et brett med kjøkkenpapir og dryss over salt og knust nori-tang. Serveres med dipp og friske blader med thaibasilikum.

Stjernekokken Even Ramsvik (34) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn.

Even Ramsviks bok «Ny Norsk Mat» ble kåret til Årets beste kokebok i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

35

SPILL OG MORO

Tabloid kryssord 14 2019

KRYSSORD

KV.-

ELV

NAVN ANMODE VELSTÅEN

ADEL

VAKTENKLE STYRKE

FRITID

DE

NATTMØBELET

TILSAGN

KNAPP

FORKORTELSE MANNSNAVN

VISER

ORG.

KV.NAVN

SLEDE

FLYSELSKAP

FORFATTER

1000

BLÅ FIGUR

KRATT EU FØR

FORTRINN

SKIP

ÅNDELIG LEDER

FUGL

LØNN MANNSNAVN

FÅS MED ÅRENE

EN CRAIG

USAMS

FORSKERSTED

AVKASTNING

SAK

PLUSS

ÅRHUNDRE FJELL-

TITT

KOST- KLØFT BARE KAN KIRKE

DYREDEL

HERME

VÆRE

NÆRINGEN

ORG.

HJØRNE

REDSKAP

TE

GAMMEL HEST

NORSK STANDARD

VANNKILDE

BIB.DEL

FORAN KART (bil)

MORENEN

KV.NAVN

FØ OPP DYR

KOMMUNE

KV.NAVN

LAKKE ÅTEN

INNBO SÅNN

TITTE

GRUVEUTTR. DAMEBLAD

FUGLEN TRESLAG

ENSE SVENSK SKUESPILLER

OFRE

DASK

NEVNTE

KRYDDER

BESTEMMELSER

OLDTIDSBY

DYRET TRYLLE

DUK SLITE

BETEN

EN BILL

GRUNNFLATENE

= TYSKLAND

SENG

KOMFYR

ANKE

SNÅL

FÅR TIL

INSEKT

NØDSIGNAL

MAS

DEPOT

AVSVIDD MARK

EN

LEE

SPISER

VÆRKARTLINJE MAS

BAR

FUNGERE

STATER

LINJENE EN SIMPSON

SVØMMER

SPISE

VILL

ROM

VETO

RAUS

NESTER

SKREDET

PLANTE

TRESLAG

POLITIKER

DIKT

MAT

TYNGDE

REDE

IDRETTSUTØVER

FISK

EGGER

KORT

FLIRE

MAKTE

STAT KONJ.

TSE-??FLUE

HAT

BØNN

DRIKK

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

VASSE

BEIN (flert.)

DALSIDER

HÅND

REKKE

JUNIOR

FORNEMME

PRON.

BEDRIFTENE

PARTNER

LOVTALE

JEVN

ØRE PÅ ENGELSK

FISKEN

RØRE

ROMMET

TRYLLEFORMULAR

SVIMMEL

TRESLAG

VAKKER

ASIAT

KROPPSDELEN

RISE

Løsning Kryssord Se side 38

5 4

1 8 9 5 8 3 4 9 9 5 1 3 7 2 4 6 Vanskelig VANSKELIG 2 1 4 8 6 8 6 1 7 2 7 5 9 8 5 3 6 1 6 NÅDELØS

SUDOKU

8 8 5 5 3 3 6 6 9 9

3 6 4 3 6 4 1

9 9 7 7 1 1 5 5 9 1 8 1 9 8 5 2 5 2 6 6 3 6 3 6 8 8 1 6 4 1 6 4 8 8 NÅDELØS NÅDELØS

7

Vannrett

Loddrett

1. Drikk 7. Person av oldtidsfolk 8. Er børstefoten 9. Minne 10. Betraktet 12. Pigg 15. Fuglefjell 16. Uklar 18. Gymnaselev 19. Liebhaber

1. Slå 2. Sluttord 3. Godkjenne 4. Fjellplatå i Vest-Europa 5. Sportsutstyr 6. Dyrket mark 7. Rovfugl 11. Klager 13. Skål 14. Mot 17. Hunndyr

Vannrett: 1. Drikk 7. Person av oldtidsfolk 8. Er børstefoten 9. Minne 10. Betraktet 12. Pigg 15. Fuglefjell 16. Uklar 18. Gymnaselev 19. Liebhaber Loddrett: 1. Slå 2. Sluttord 3. Godkjenne 4. Fjellplatå i Vest-Europa 5. Sportsutstyr 6. Dyrket Stort kommisjons­ mark 7. Rovfugl 11. Klager 13. Skål lager av grafikk Utstillinger 14. Mot 17. Hunndyr og malerier og salg av

Sørlandets største utvalg i kunstmateriell

6 7 3 4 9 1 5 2 8

1 4 9 5 2 8 7 6 3

LØSNING LØSNING

8 2 5 7 6 3 1 4 9

9 5 1 3 7 7 2 4 5 6 7 2 4 5 6 VANSKELIG VANSKELIG 9 7 2 1 4 9 7 2 1 4 5 1 3 9 8 5 1 3 9 8 6 8 4 3 2 6 8 4 3 2 4 6 1 2 5 4 6 1 2 5 2 3 8 6 7 2 3 8 6 7 7 5 9 8 3 7 5 9 8 3 8 9 5 4 1 8 9 5 4 1 3 4 7 5 6 3 4 7 5 6 1 2 6 7 9 1 2 6 7 9 NÅDELØS NÅDELØS 3 6 7 4 2 3 6 7 4 2 8 9 4 3 6 8 9 4 3 6 2 5 1 7 8 2 5 1 7 8 5 8 3 6 4 5 8 3 6 4 6 4 9 8 1 6 4 9 8 1 7 1 2 5 9 7 1 2 5 9 9 2 8 1 7 9 2 8 1 7 4 7 5 9 3 4 7 5 9 3 1 3 6 2 5 1 3 6 2 5

7 7

2 2

3 6 9 8 4 2 7 1 5

6 6 8 8

8 8

2

6

5 4 1 7 9 6 3 2 8

8 8 1 1 3 3 9 9 2 2 4 4 5 5 6 6 7 7

1 1 5 5 9 9 2 2 7 7 3 3 6 6 8 8 4 4

8 8 2 2 7 7 3 3 5 5 1 1 6 6 9 9 4 4

6 6 7 7 5 5 9 9 1 1 4 4 2 2 8 8 3 3

5 5 2 2 6 6 7 7 3 3 8 8 4 4 1 1 9 9 5 5 4 4 1 1 7 7 9 9 6 6 3 3 2 2 8 8

9 9 7 7 4 4 1 1 5 5 6 6 3 3 2 2 8 8 3 3 6 6 9 9 8 8 4 4 2 2 7 7 1 1 5 5

8 4 2 6 1 9 8 3 1 9 8 3

6 6

2 2

9 9

8

LØSNING

1 1

7 7

1

7 side 389 Se

3 3 6 6 4 4

3 3 6 6 4 4 1 1

8

Løsning Sudoku og 6 Dagens Kryssord

7 5 6 9 3 4 2 8 1

5 5

2

9 7 4 1 5 6 3 2 8

8 8 9 9 4 4

5

4 3 1 2 8 5 9 7 6

1 1

8 9 4

MIDDELS 3 9 5 2 6 1 8 9 4 7 2 8 1 8 3 6 5 4 7 1 2 6 9 7 8 3 6 4 9 5 1 3 7 2 4 5

4 4 8 8

3 3

8 2 7 3 5 1 6 9 4

6 6

6 7 5 9 1 4 2 8 3

8 8 4 4

5 5

2 2 8 8

DAGENS KRYSSORD

9 1 5 1 2 6 8 4 8

5 2 6 7 3 8 4 1 9

8 8 5 5 9 9

9 9

DAGENS KRYSSORD

8 5 3 6 9

VANSKELIG 9 7 2 1 4 5 1 3 9 8 6 8 4 3 2 4 6 1 2 5 2 3 8 6 7 7 5 9 8 3 8 9 5 4 1 3 4 7 5 6 1 2 6 7 9

6 6 9 9 7 7 6 6 3 3

3

8 1 3 9 2 4 5 6 7

2 2 7 7

Mandag 1. april

8 4

1 5 9 2 7 3 6 8 4

6 6 8 8 6 6 2 2 7 7 5 5

4 4 7 7

UKE 14 - 2019

5

2 6 8 4 1 9 7 3 5

MIDDELS 3 2 3 9 9 2 1 1 8 8 4 2 4 2 8 8 1 3 1 3 6 6 1 5 5 4 4 1 9 9 8 4 8 3 3 4 9 9 5 5 1 1 3 3 7 7 2 2 4 4 VANSKELIG Nådløs VANSKELIG 2 2 1 1

2 8

NÅDELØS 3 6 7 4 8 9 4 3 2 5 1 7 5 8 3 6 6 4 9 8 7 1 2 5 9 2 8 1 4 7 5 9 1 3 6 2

Middels MIDDELS

6 3

samtidskunst

LØSNING Dagens Kryssord Vannrett: 1. Javate 7. Sumerer 8. Uleddet 9. Mente 10. Anså 12. Ugg 15. Nyk 16. Grutete 18. Latiner 19. Elsker Loddrett: 1. Jule 2. Amen 3. Vedta 4. Ardennene 5. Tee 6. Erteåker 7. Sumpugle 11. Syter 13. Gral 14. Guts 17. Tik

Eget profesjonelt rammeverksted

Kirkeveien 182, 4817 His - Telefon 370 11 611 www.hisgalleri.no info@hisgalleri.no

37

Vannrett: 1. Javate 7. Sumerer oldtidsfolk 8. Er børstefoten 9. Minne 10. Betraktet 12. Pigg 15. Fuglefjell8. Uleddet 9. Mente 10. Anså 12. Ugg 15. Nyk 16. Grutete 18. Latiner 16. Uklar 18. Gymnaselev 19. Liebhaber 19. Elsker MIDDELS Loddrett: 1. Slå 2. Sluttord Loddrett: 1. Jule Vedta 3 92. Amen 5 2 43. 7 8 6 1 3. Godkjenne 4. Fjellplatå i 4. Ardennene65. 1Tee86.9Erteåker 3 5 2 7 4 4 7Syter 2 8 6 5 3 9 Vest-Europa 5. Sportsutstyr 6. Dyrket 7. Sumpugle 11.

13.1Gral 1 8 3 6 2 9 7 4 5 mark 7. Rovfugl 11. Klager 13. Skål 14. Guts 17. Tik 5 4 7 1 8 3 6 9 2 14. Mot 17. Hunndyr

Tabloid kryssord 14 2019

6 7 5 9 1 4 2 8 3

8 2 7 3 5 1 6 9 4

9 6 1 4

7 4 3 5

LØSNING SUDOKU MIDDELS 3 9 5 2 6 1 8 9 4 7 2 8 1 8 3 6 5 4 7 1 2 6 9 7 8 3 6 4 9 5 1 3 7 2 4 5

4 3 1 2 8 5 9 7 6

7 5 6 9 3 4 2 8 1

8 2 5 7 6 3 1 4 9

6 7 3 4 9 1 5 2 8

1 4 9 5 2 8 7 6 3

5 9 7 6

4 2 8 1

3 1 4 9

1 5 2 8

8 7 6 3

6 7 3 4 9 1 5 2 8

1 4 9 5 2 8 7 6 3

VANSKELIG 9 7 2 1 4 5 1 3 9 8 6 8 4 3 2 4 6 1 2 5 2 3 8 6 7 7 5 9 8 3 8 9 5 4 1 3 4 7 5 6 1 2 6 7 9

6 7 5 9 1 4 2 8 3

8 2 7 3 5 1 6 9 4

5 4 1 7 9 6 3 2 8

3 6 9 8 4 2 7 1 5

5 4 1 7 9 6 3 2 8

3 6 9 8 4 2 7 1 5

NÅDELØS 3 6 7 4 8 9 4 3 2 5 1 7 5 8 3 6 6 4 9 8 7 1 2 5 9 2 8 1 4 7 5 9 1 3 6 2

1 5 9 2 7 3 6 8 4

8 1 3 9 2 4 5 6 7

5 2 6 7 3 8 4 1 9

9 7 4 1 5 6 3 2 8

LØSNING

VANSKELIG 9 7 2 1 4 5 1 3 9 8 6 8 4 3 2 4 6 1 2 5 2 3 8 6 7 7 5 9 8 3 8 9 5 4 1 3 4 7 5 6 1 2 6 7 9

6 3 5 2

2 6 8 4 1 9 7 3 5

NÅDELØS

VANSKELIG 9 7 2 1 4 6 8 5 1 3 9 8 7 2 6 8 4 3 2 5 7 4 6 1 2 5 9 3 2 3 8 6 7 1 5 7 5 9 8 3 4 1 8 9 5 4 1 2 6 3 4 7 5 6 8 9 1 2 6 7Skilsø 9 3 4-

1 9 2 5 1 7 7 8 5 8 3 6 9 4 6 4 9 8 6 2 7 1 2 5 3 7 9 2 8 1 2 1 4 7 5 9 4818 3 6 2 8 5 1Færvik

NÅDELØS 3 6 7 4 8 9 4 3 2 5 1 7 5 8 3 6 6 4 9 8 7 1 2 5 9 2 8 1 4 7 5 9 1 3 6 2

5 2 6 7 3 8 4 1 9

5 3 3 6 7 4 2 1 8 5 9 GODE TILBUD PÅ RESTLAGER AV VINTERDEKK! 4 6 8 9 4 3 6 5 1 2 7

LØSNING

8 4 1 9 7 3 5

9 2 7 3 6 8 4

3 9 2 4 5 6 7

6 7 3 8 4 1 9

4 1 5 6 3 2 8

d u b l i t r o f s s Kontakt o Å!

N k k e d r e m m på so 2 6 8 4 1 9 7 3 5

Det

1 5 9 2 7 3 6 8 4

8 1 3 9 2 4 5 6 7

9 7 4 1 5 6 3 2 8

t!

ar kveldsåpen

! Husk! Vi h kan lønne seg

7

3 6 4 9

Vi fører toppdekk bl.a.

6 8

2

8

2 1 4 8 5 3 7 5 9 8 9 5 8 6 5 8 4 6 8 9 6 6 33 9 6 1 1 6 7 1 5 2 4 8 5 3NÅDELØS 1 7 5 9 8 8 6 5 2 6 98 9 4 3 6 8 9 1 6 43 86 4 7 1 5 NÅDELØS 1 1 8 29 64 5 6 8 3 6 4 7 9 4 8 6 4 3 1 6 1 2

7

Ring for tilbud/avtale.

6 8

Tlf. 37 03 20 21

2

8

Bilredning Sør AS 2

3 6 4 5 4 8

37 03 39 00

1 2 6 8

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2019

Ill. bilde

LØSNING

M

4 2 8 1

2 8 9 7

7 4 3 5

5

V

5 9 7 6

8 2 5 7 6 3 1 4 9

9 6 1 4

7

P

Vannrett: 1. Javate 7. Sumerer 8. Uleddet 9. Mente 10. Anså 12. Ugg 15. Nyk 16. Grutete MIDDELS 18. Latiner 3 9 5 2 4 7 19. Elsker 6 1 3.

8 Vedta 9 3 5 Loddrett: 1. Jule 2. Amen 4 7 2 8 1 6 4. Ardennene 5. Tee 6. Erteåker 1 8 3 6 2 9 7. Sumpugle 11. Syter 13. Gral 5 4 7 1 8 3 14. Guts 17. Tik

6 3 5 2

6 2

B

G U Ø R U R U E E R T E E K N E T L E I F A N E S L E I L N E E N T A R K Ø V E R A N E

2 8 9 7

LØSNING Dagens Kryssord

4 1 1

A

R I S

LØSNING DAGENS KRYSSORD

N A U

8

A

J A

2

Ø

D S Y N K E R A K E T T E O L G A L O S S E K K I E R R E R A K A K T S R O E G O D T O J L A K K V L A E M A N N A G E N E

A S I M P A L R E E F L A O G A G S E E R M A U S O V E I N N G J E R

P O T T E N

6 8

S

M U M I L E R I R A N E K A B I N K G T E A R E L B A T R R E V A T V S K P I L A V S A D V E G A T E S B E D A R A T K A K E R S K A E N S T R N E V E E I E R I

P

V P R E V I I R I K K A N E T T E B E T F R O F T A G E R P R O E S I L E L A L L I K E R O S Y R A P S K A S E O N E D V S A I O B A R S E K L I E

7

LØSNING KRYSSORD

O A B B R E I L S A S T I M O L U K A R R F A N T T I N E S K N S A K T H A I L R R I Å N N D U I S T G E R N I A V E G I N

KULTURBOKSTAVER lesbyttedag i sentrum

Arkivfoto

K

Hva skjer i Arendal?

Framtiden i våre hender og Miljøagentene inviterer til «Den store klesbyttedagen i Arendal» i Torvgaten til lørdag. Her kan du gi andre gleden av dine gamle klær og samtidig fornye din egen garderobe.

- Her har du en fin anledning til våropprydding i klesskapet.

Har du klær, sko eller tilbehør som du ikke trenger lenger kan du ta det med og levere til oss. Det som blir igjen gir vi til Kirkens Bymisjon i Arendal, opplyser arrangøren.

Den store klesbyttedagen er landsomfattende og arrangeres for fjerde gang av frivillige over hele landet.

Pressefoto.

F

oajekonsert med Arendal Veterankorps

Lørdag ettermiddag, midt i beste handletid, kan du ta turen innom foajeen i Arendal kulturhus og få med deg konsert med veterankorpset som skal underholde med lystig musikk og vårlige toner. Her kan du få høre kjente slagere som blant annet Halleluja, My Way, Grease, Concerto D’Amore og mange andre kjente sanger.

Arendal musikkteater setter opp forestillingen om Ulven og Geitekillingene torsdag, fredag, lørdag og søndag i Arendal kulturhus.

Mange voksne og barn kjenner nok historien fra NRK som Grimm og Gru, og mange har nok et nostalgisk til Grimms eventyr. I forestillingen møter vi en snill og varm geitemamma som drømmer om fest og moro, og en ensom, rocka og veldig, veldig sulten ulv. Rockeulven er fortellingen om Geita som er alenemor til tre killinger, men som lengter etter litt spenning i livet. Ulven på sin side er lei av å ha så dårlig rykte at ingen vil ha noe med ham å gjøre, og når de to møtes, oppstår søt musikk. Med lokale skuespillere, sangere og musikere på scenen, lover musikkteateret en forestilling full av musikk, spenning, humor og kjærlighet.

uke Ellingtons Sacred Concert Storegabet blandakor og Agder vokalensemble arrangerer i samarbeid med Arendal jazzklubb konsert i Trefoldighetskirken i Arendal, kommende søndag. To kor skal sammen med Christianssand Stor Band og vokalist Elise Sløgedal Duke fremføre et av Ellingtons største verk, Sacred Concert. Duke Ellington omtales som en av 1900-tallets største musikkpersonlighet og jazzmester. Konserten er ledet av dirigentene Rolf Magne Asser, Tor Livar Grude og Tore Bråthen.

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Norge på langs- før synet forsvinner

Kinoguiden Sør

Mekaniker Jan Bang Henningsen realiserer sin drøm om å gå Norge på langs før han blir blind. Godt hjulpet av sine kolleger hos Hennig-Olsen Is.

Natalie guider oss gjennom de største og mest spennende kinofilmene som går på kino i april.

Livets ensomme dans - 8/11

Arly Karlsen & sons - Robert og Ramona

I denne programserien møter vi mennesker som snakker om alle livsaldre, fra barndom til alderdom.

Musikkvideo av countrybandet fra Sørlandet.

Låten handler om to fortapte sjelers dramatiske historie.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

E

Pressefoto.

D

F

amiliemusikal Rockeulven

ggjakt på Kuben Til søndag inviterer Kuben barnefamilier i Arendal til påskeaktiviteter og eggjakt. Det blir tradisjonen tro påskeverksted der barna kan male egg og lage påskepynt i papir. w– Barna må ta med seg ferdig utblåste egg.

Vi har maling i alle regnbuens farger som står klar til alle sammen samt maleforklær til å beskytte klærne. Det blir også mulighet for å lage din egen påskehøne av papir, sier arrangøren i en pressemelding. Mens eggene tørker kan barna gå på jakt etter eggene som påskeharen har gjemt inne i utstillingen, og når alle eggene er funnet vanker det en liten premie.

39

Garda-sjøen & Lago Maggiore kun kr 15.880,- 13/4

Versilia-kysten & øya Elba kun kr 15.990,- 13/4

Roma, Vatikanet & Toscana kun kr 16.880,- 13/4

Kjevik-Verona Kun flybilletter 13/4 tur/retur kun kr 3.990,-

Charterturen har påstigningsruter med buss fra Hovden / Setesdal / Evje / Stavanger / Flekkefjord / Lista / Farsund / Vanse / Lyngdal / Nissedal / Åmli / Birkeland og fra Grenland / Kragerø til og fra

Kristiansand Lufthavn Kjevik! Vi gjør det enkelt for deg å reise!

Göteborg - med utflukt til Ullared

Påsketur til populære Stockholm

4 dager 13. - 16. april kun kr 3.550,-

6 dager 16. - 21. april kun kr 7.990,-

Stralsund & påskemarked i Rostock

Vårtur til Flensburg & Kolding

6 dager 16. - 21. april kun kr 7.880,-

4 dager 9. - 12. mai kun kr 3.990,-