Issuu

HELG

Uke 12 2019 | Nr. 22 | 14. årgang

Arendals Tidende magasin

Ida og Isabell skulker skolen for klimaet:

Vil tvinge voksne til å ta klima på alvor Pris: 20 kr

“Det er ingen som skal være i tvil om at Jovann er et flott sted å bo” - Arne Aniksdal -

ANNONSØRINNHOLD:

Jovann – en perle vi ikke visste fantes

Imponerende boliger under oppføring, rekkehus og firemannsboliger ligger i skjønn forening i direkte tilknytning til strand og turløyper. MÅ SEES! Er anbefalingen til alle som ønsker et trivelig sted å bo.

Egenboliger i rekke fra kr 3.290.000. Innflyttingsklare fra 1. april.

Lekre leiligheter i firemannsboliger fra kr kr 2.250.000

idyllisk og innbydende for boligetablerere i alle aldre. Jovann er faktisk en perle – et sjeldent byggefelt, med alternativer for å etablere seg for de fleste behov og i de fleste priskategorier. Man kan bo i tilknytning til strand bare et steinkast unna, turløyper, nærhet til skole, butikk og ikke minst byen vår. Man kan bo i tilknytning til strand bare et steinkast unna.

Arne Aniksdal er en engasjert og positiv mann. – Ta deg en tur opp hit å se med egne øyne hva vi holder på med. Jeg skal ha kaffen klar! Jeg setter meg i bilen, og og firemannsboliger ligger konkluderer med at en i skjønn forening i direkte halvtimes tid er nok for å tilknytning til strand og se på byggefeltet Arne er turløyper. Jeg må sette så hengiven til. Veien inn meg inn i hvor jeg egentlig er i tråd med forventnin befinner meg, det er nesten gene, helt til jeg oppdager for godt til å være sant. Dette nærheten til vannet. Utsynet er jo virkelig et perfekt sted fra presentasjonsbua som å vokse opp, tenker jeg, Arne har laget til et hyggelig med mine barnebarn i showrom for sine videre tankene. Dette er for meg planer. Imponerende boliger bak all kjent bebyggelse under oppføring, nøkkelfer jeg tidligere har visst om, en dige rekkehus, eneboliger godt bevart Tidende helgeutgave uke 12 2019hemmelighet, 2 Arendals

Nøkkelferdige, lekre leilig heter i firemannsboliger står klare for overtakelse, og flere er under oppføring. Gunstig husbankfinansiering tilsier at området kan bli svært attrak tivt for småbarnsfamilier. Nøkkelferdige rekkehus helt i vannkanten, flotte større boliger med utlei edel, turområdene og de fine fellesarealene gjør området imponerende som en bosted i nær fremtid for beboere i alle faser av livet. I samtale med Arne, finner jeg raskt ut at han er noe mer enn en tradisjonell utbygger. Arne har hjerte for Jovann, og alt det han ønsker å realisere på dette området, er nøye gjennomtenkt og

Gunstig husbankfinansiering tilsier at området kan bli svært attraktivt for småbarnsfamilier.

planlagt. Her vil folk trives – det skal Arne sørge for. – Du kan flytte inn om noen få uker her, jeg skal bare gjøre plenen og hekken ferdig på utsiden først. Arne smiler mens han viser meg rekka av innflytningsklare rekkehus, helt nede ved vannkanten. – Er alle for salg, her og nå? spør jeg, ganske forundret. – Jada, jeg har jo en del interesserte på lista da, men jeg har sagt at de ikke trenger å bestemme seg, før de ser dem helt ferdige, svarer Arne mens han slår ut med armene. Det er jo ingen som kan være i tvil

om at dette er et flott sted å bo? Han ler godt mens vi spaserer gjennom bygge feltet som er helt utenom det vanlige. Min konklusjon etter mitt besøk på Jovann, er at området MÅ besøkes av dem som vurderer å etablere bolig i de nærmeste årene. Stedet kan vanskelig defi neres godt nok med bilder, man må fysisk gjøre et besøk for å få det korrekte inntrykket av mulighetene som finnes der. MÅ SEES! Er altså min anbefaling til alle som ønsker et trivelig sted å bo.

“Det er ingen som skal være i tvil om at Jovann er et flott sted å bo” - Arne Aniksdal -

Husbankfinansierte boliger ved vannet Arendals bynære boligfelt ENEBOLIG I REKKE Godkjent for husbankfinansiering

BRA 164 3 SOV 2 BAD Carport

Nøkkelferdige boliger og ferdigstilt uteområde

Pris kr 3.290.000,-

Nøkkelferdige boliger klar for levering Bynært Badeplass Bymark Barnevennlig

Gangavstand til: • Barnehage • Skole • Dagligvare

Visning etter avtale: Arne Aniksdal / 94 84 81 41 / arne@multibyggagder.no www.jovann.no

Vi lager AT-Helg til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Grete Helgebø | Mob: 466 97 805 gah@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Dyrholm | Mob: 974 39 024 ldy@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen | Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Frilansjournalister Journalist | Helene Walle | hwa@arendalstidende.no Journalist | Olav Svaland | post@arendalstidende.no

Produksjon Grafisk designer / Layout Maria Åsheim | Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019

Innhold

Gjemmer g

giftene i sjøen Skryt fra 26-27 naturvernerne Faste spalter Heljeprat

Side 8-9

Kulturbokstaver

Side 37

Heljemat

Side 32-33

20-25 Forsidefoto: Grete Helgebø / Fotomanipulasjon: Maria Åsheim

Kryssord og sudoku Side 34-35 Trykk: Synkron Media AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no 5

Leder

Klima, klima, klima Ungdommen streiker. De har fått nok av at vi voksne gambler med framtida til jorda. Idet dette magasinet kommer ut samler de seg på Sam Eydes plass for å rope høyt om hvor lei de er av gamle folk som blåser av hva slags klode de og barnebarna deres skal vokse opp på. I helgas magasin kan du bli bedre kjent med Ida og Isabell som lar fravær være fravær, og står på for klimasaken. Les saken hvor de får rom til å forklare hvorfor de streiker, og gjør som de krever, ta meningene deres på alvor. Deretter må du gjerne

danne deg en egen mening om ungdommenes klimastreik. Les også om jobben som gjøres med å sanere sjøbunnen i Pollen i disse dager. Sjøbunnen i byens basseng er et tydelig vitnesbyrd om at ungdommene har rett. Vi har gjemt gifter i bunnen, og nå må vi rydde opp etter eget rot. I det arbeidet dukker alle mulige fysiske bevis på at folk driter i forurensning opp til overflaten. Til og med en rullator ble funnet på havets bunn.

Les også om Arendal kommune som får skryt fra Naturvernforbundet for jobben de gjorde da de støttet arbeidet med å rydde opp i Barbuelva. God helg og god lesning!

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019

Heljeprat Faste ansatte og frilansere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukas skribent: Aina Ludvigsen

Ta vare på minnene Har du også minner som bare støver ned i digitalt format? Jeg kan fremdeles huske kriblingen i magen hver gang mamma tok frem kameraet. Vi rettet oss litt ekstra opp i ryggen og smilte enda litt bredere. Jeg husker enda spenningen hver gang filmrullen var tom og de fulle rullene ble sendt i posten til fremkalling. Etter noen ukers ventetid samlet hele familien seg i spenning for å se resultatet.

Nøye valgt

Samlet i sofaen gikk bildene på rundgang mens vi både pratet og lo. Hvem var det som hadde blunket denne gangen? Hvor mange nye grimaser hadde min lillebror klart å lage til min mors store frustrasjon? Deretter bestemte vi hvilke bilder som fikk lov til å inn i albumet. Var bildene ekstra fine ble en bilderamme nøye valgt ut og hedersplassen på veggen fikk enda et nytt minne i samlingen. Slik er det dessverre ikke lenger. I dag har digitalkameraet overtatt for fotorullen og nøye planlegging er byttet ut med Snapchat. Istedet for å henge opp bildene i stua så poster vi det på facebookveggen eller Instagram. Vi høster inn noen likes før bildet drukner i statusoppdateringer og halvkleine visdomsord. De som ikke er fine nok blir brutalt slettet.

Rett sted

Personlig er jeg nok over gjennomsnittet glad i fotografering og du ser meg sjeldent uten en eller annet form for kamera. Med årene har jeg skaffet meg profesjonelt utstyr og jeg har ikke lenger tall på hvor mange ganger jeg har knipset – og slettet et bilde. Jeg elsker magien i å fange et øyeblikk og etterbehandlingen i Photoshop.

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019

Noen av bildene jeg tar er nøye planlagt. Andre er et resultat av å være på rett sted til rett tid. Det er langt fra alle som er teknisk gode, men de forteller alle en historie, et minne og en opplevelse.

Arvet

Uansett hvor fornøyd jeg har blitt med et bilde de siste årene så har alle dessverre havnet på en ekstern hardisk. Noen få av dem er delt på sosiale medier, men de fleste er knipset og gjemt vekk. Når jeg tenker på det så er det egentlig en ganske skummel tanke. Forsvinner Facebook – eller hardisken – da forsvinner også alle bildene. Alle minnene. Grunnen til at denne tanken slo meg er at jeg for kort tid siden arvet noen album fra min kjære bestemor. For noen dager siden satt jeg meg ned for å bla gjennom disse, og minner fra en svunnet tid dukket opp umiddelbart. Jeg hadde virkelig glemt hvordan et fotoalbum kan trigge minner, og det ble noen fine timer der i sofaen.

Gjem dem

Denne opplevelsen fikk meg til å innse at mine egne bilder, alle minnene jeg har av familien min, av dyrene mine, av opplevelser med venner, også fortjener noe mer enn å ligge gjemt vekk i digitalt format i en gjemt mappe. Et ordtak av ukjent opphav sier: «Noen ganger vet du ikke verdien av et øyeblikk – før øyeblikket blir et minne». Et kamera kan hjelpe deg med å fange det øyeblikket slik at du ved en senere anledning kan hente det frem igjen. Ta vare på øyeblikket – fang det, men ikke gjem det bort. Nå skal jeg fremkalle bilder.

Illustrasjonsfoto: colourbox

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019

GJØR NOE: Ida Olsen og Isabell Tellefsen er med på streiken hvor ungdom dropper skoler. Hvorfar skal de bry seg om framtida si, når ikke voksne og politikere gjør det? Foto: Grete Helgebø

Framtidsfredag:

«Å shit, hva skjer hvis miljøet går helt i dass når vi blir eldre» Ungdom i Arendal er lei av at voksne forbruker opp jorda de skal leve på. GRETE HELGEBØ | gah@arendalstidende.no

Ida Olsen og Isabell Tellefsen er begge 15 år og går i 9. klasse på Hisøy ungdomsskole. Idet Arendals Tidendes helgemagasin daler ned i arendalittenes postkasser inntar de to, og ungdom fra skoler i hele kommunen plassen foran Arendal kulturog rådhus. De skipper skolen for å få politikerne til å skjønne at vi ikke kan fortsette som før om menneskene skal ha en god framtid på jordkloden.

Massiv bevegelse

De to jentene, ungdommene de streiker med i Arendal og ungdommene i resten av Norge er langt fra alene. Over hele verden har unge mennesker latt seg inspirere av den svenske 16-åringen Greta Thunberg som streiket foran den svenske riksdagen helt fra 20. august til det svenske valget. Inspirert av henne har ungdom over hele verden gått til streik under kampanjenavnet «Fridays for future» som kan oversettes til framtidsfredag. I denne saken kan du se et kart med oversikt over den massive bevegelsen som Arendal nå blir en del av.

Ida og Isabell er stolte av å være en del av historien om ungdom som spør hvorfor de skal bry seg om sin utdanning og sin egen framtid når de voksne driter i den. De setter seg ned i møte avisa og bøyer seg engasjert over bordet for å fortelle hva de brenner for. Med 90-tallsinspirert tøy og alvorlige miner i fjeset forteller de hvordan de ser på politikerne og foreldregenerasjonen. – Når politikerne snakker så mye om det de gjør for klima, også åpner de nye oljeplattformer i både Arktis og Australia samtidig blir det helt absurd. Så skyver de problemene over på vår generasjon. De dør jo lenge før oss, for de er eldre enn oss ikke sant. Da er det vi og våre barn som sitter igjen med problemene. Hvis de driter i vår fremtid kan vi gjøre det også, og det er derfor vi streiker fra skolen, sier Isabell og fortsetter med å gi generasjonene over henne refs. – Sånn som besteforeldrene mine, de synes det er helt absurd når jeg snakker om miljøet. Mange tenker som dem at det ikke er deres problem.

PLAKATMAKERE: Elever fra Stuenes søker ly fra regnet inne på arenasenteret for å få ro til å lage plakater når de tyvstarter på demonstrasjonen 15. mars.

Hvis alle hadde tenkt at de faktisk kan gjøre noe, så ville det gjort en forskjell, sier hun, før Ida stemmer i: – Ja, mine besteforeldre tror at klimakrisen er en oppdikta historie, de tror at ikke det er sant. Jeg tror at mange voksne kanskje ikke bryr seg så mye, men at det blir en kortvarig popularitet. Det blir nesten

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019

populært å si at du bryr deg om miljøet, men så bryr du deg egentlig ikke så mye.

«Vil bare slippe skolen»

Bortskjemte. Uvitende. De kan ikke forvente å bli kjørt til trening hvis de skal streike for klima. Og

de ønsker seg bare en fridag og en tur til byen. Det er noen av argumentene fra en uformell og rask spørrerunde i redaksjonslokalene om den streikende ungdomsbevegelsen. I tillegg kommer selvfølgelig dem som mener det er flott at ungdommen engasjerer seg og som synes det

Foto: Grete Helgebø

er nydelig at de viser det på andre vis enn gjennom mobiltelefonen. De to 15-åringene er lei av at voksne folk danner seg en mening om hva de driver med uten å snakke skikkelig med dem først. – De mener at vi ikke er seriøse nok, at denne

streiken i Arendal ikke har noe å si. At alle må gjøre alt riktig, hvis ikke blir det dobbeltmoralsk. Det stemmer ikke, alle kan gjøre noe og det hjelper. Det er ikke alle som kan kutte alt som er dårlig for klima, sier Ida før bestevenninna fortsetter på hennes tankerekke. – Også tror de at man gjør det bare for å slippe

skolen, men det stemmer jo ikke. Hvis man ikke vil gå på skolen er det bare å bli hjemme, men det gjør de ikke, de dukker opp, sier Isabell. De to har mange ganger blitt konfrontert med at ungdommen er for bortskjemt og at de ikke vet nok til å engasjere seg. Det er de lei av.

– Jeg føler mange voksne mener at barn ikke engasjerer seg, men det virker ikke som de hører så mye på oss heller. Vi har kanskje mer å si enn de hører på. Det er jo vår fremtid det er snakk om. Vi kjenner på at: «Å shit, hva skjer hvis miljøet går helt i dass når vi blir eldre», sier Ida. – Jeg vil vise at jeg bryr meg og få med politikerne. Vi vil få med hele Norge og at alle skal se oss, sier Isabell som også synes de har fått lite støtte fra rektor og lærere på skolen. – Lærerne sier at enkeltpersoner burde gjøre en handling selv før de streiker, men det er jo ikke det streiken handler om. Den handler om at vi vil få politikerne engasjert i vår framtid.

Fravær

GLOBALT: Over hele verden har ungdom protestert mot forbruk og klimasvineri. Foto: Skjermdump fra Fridays for future

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019

Det store temaet i forkant av streiken har vært hvorvidt elevene som streiker skal få fravær. Et sidespor, mener de to jentene, selv om de synes det er teit at de får fravær når de streiker for en god sak. Tore Frøyshol som er rektor på Hisøy skole berømmer elevene som streiker, men sier han synes de må lære at det får konsekvenser når du dropper skolen. Selv om det er for en god sak. – Vi tillater ikke at de drar, da får de ugyldig fravær.

det er litt tull å streike, og de får jo med seg noen av elevene når de sier det, sier hun.. – Mange har lyst til å streike hvis vi ikke får ugyldig fravær og anmerkninger, men folk er veldig redd for det. Spesielt siden vi går i tiende og det kan gå utover søknaden til videregående skole, men vi skal vertfall streike da, sier Isabell.

Forskjellsbehandling

Da Arendals Tidende kontaktet skolesjef Øystein Neergaard om denne saken sa han at dersom elever deltar i en politisk streik så kvalifiserer ikke det til gyldig fravær. Han vil imidlertid ikke gripe inn når enkelte skoler fører fravær for dette, mens andre ikke gjør det. Resultatet er at elever som går på skole i samme kommune, får forskjellig grunnlag for fravær, til tross for at de oppfører seg helt likt. I praksis kan to elever med samme oppførsel og samme elev grunnlag ha forskjellig grunnlag når de søker seg til videregående utdanning. – Vi ønsker ikke å overprøve rektorene i denne saken, de har muligheter til å styre skolen sånn de synes er riktig og de prioriterer selv. Jeg mener at rektorene må tenke seg godt om når det gjelder hvordan de skal håndtere en søknad om fravær. Jeg synes det er uheldig at det blir forskjellig for elevene, men det ligger skjønn i dette reglementet, sa han om muligheten for at elever forskjellsbehandles. Senere samme dag sendte skolesjefens sjef, kommunalsjef for oppvekst Roar Aaserud ut en beskjed til alle skolene om at de må være restriktive med å gi godkjent fravær.

Foto: Grete Helgebø

Vi synes det er en vanvittig god sak å streike for, men så er det som ellers i samfunnet at med mindre partene i arbeidslivet stiller seg bak så er streiken ulovlig, også er det trekk i lønn. For meg blir det noe med å oppdra elevene i at når man streiker så får det konsekvenser. Vi har også sagt at hvis samfunnsfags lærere og naturfagslærere har anledning er det flott hvis de setter fokus på saken. Det vi ikke gjør er å legge til rette for at de skal kunne tegne bannere eller streike i skoletida. Det er et dilemma for oss i ledelsen, elevrådet har drøfta dette og tatt det opp med meg. Vi har landa på å se litt oppdragende på dette, men samtidig vil det jo ikke være noen sanksjoner på dette i etterkant, sier han.

PROTESTER: Kartet med oversikt over demonstrasjoner er så fullt at kartet knapt synes. Skjermdump fra Fridays for future

De to 15-åringene som gjør seg klar for streik synes rektoren og lærerne på skolen bryr seg for lite. – Miljøet betyr mye mer for oss enn om det blir gyldig eller ugyldig fravær. Det har ikke så mye å si, men det betyr litt med tanke på at noen ungdommer lar være å streike fordi de er redde for fravær, sier Ida. Hun mener lærerne har satt seg for lite inn i hva de egentlig prøver å få fram, og er skuffa over at lærerne har påvirka elevene. – Vertfall på Hisøy er det noen lærere som synes

Han understreker at det kan komme til å bli flere sånne streiker og at elevene ikke kan få gyldig fravær hver gang.

Klima er fett!

Bla ei uke tilbake i kalenderen, til fredag 15. mars. Da demonstrerte elever fra Stuenes utenfor rådhuset. «Klima er fett, bruk handlenett» ropte de med velsignelse fra sin rektor. Rektor Hans Georg Toreskaas på Roligheden skole har en annen tilnærming enn rektoren på naboøya. Han vil legge til rette når ungdommene han jobber med faktisk viser et sterkt engasjement. De har han drøftet med skolens foreldrearbeidsutvalg, og også de stiller seg bak. – Når jeg opplever at ungdom engasjerer seg i viktige samfunnsspørsmål heier jeg på det. Det er ikke så ofte vi opplever det. De er oftest opptatt av seg og sitt, og når foreldrene vil at de skal få engasjere seg synes jeg de skal få lov til det.

Uengasjerte

Ungdom i Norge er ikke blitt superengasjerte over natta. Ida og Isabell tilhører fortsatt mindretallet. Det har de fått merke når de har forsøkt å dra med medelevene sine på protesten. – Spesielt guttene. Vi skrev masse ting på tavlene om at folk skulle komme på streik og sånt, og de bare viska det vekk med en gang. De synes det er teit og mobber oss for det, sier Isabell. – Og hvis de ser at noen har noe plastikk som skal være med på streiken så sier de at vi ikke mener det på ordentlig fordi vi har plast, sier Ida. Gjør noe selv? Mens Isabell har gått i kvinnedag-tog i Arendal og gått i pride-tog i Oslo er det første gang Ida demonstrerer sine meninger offentlig. De to er opptatte av at folk ikke skal tro at de må snu om på hele livet for å bli fullstendig klimavennlige. Litt er bedre enn ingenting, understreker de. – Jeg har slutta å drikke med plastsugerør. Jeg gjorde det hele tida før. Nå bruker jeg metallsugerør. I butikken prøver jeg å velge frukt og grønt som jeg kan ha i handlenett. Jeg kjøper for eksempel ikke avocado som er pakka i dobbel plast, sier Ida. Isabell forteller at hun kommer fra en ekstremt klimabevisst familie, og at hun er vant til å ta hensyn til klima i alle valg hun gjør. – Familien min er veldig, hva skal jeg kalle det? Hipstere nesten. De er veldig miljøvennlige. Jeg har vokst opp med de holdningene og derfor har jeg veldig mye av de holdningene selv. Jeg har vært vegetarianer i syv år, men jeg måtte slutte med det for jeg fikk helseproblemer. Jeg spiste altfor lite mat. Jeg spiser ikke så mye kjøtt heller, men av og til. Hjemme har vi null plast, alt er pakka inn i sånne glass vet du. De står over alt. Vi kjøper ikke ting som er pakka i plast og mamma og pappa har alltid lært oss til at vi må ta vare på miljøet, sier hun.

Ord og handling

Ida og Isabell har begge lært om velferdsstaten på skolen. De vet at mange av godene vi nordmenn har, som helsehjelp og utdanning er takket være olja og rikdommen den har gitt oss. Likevel synes de det er feil når politikere sier at vi må åpne nye oljefelt for å sikre økonomien til framtidas nordmenn. – Jeg tror vi ville levd bedre om vi hadde hatt litt mindre penger i framtida, enn om vi ødelegger miljøet fordi vi vil ha masse penger, sier Ida.

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019

Isabell mener det nå er på tide for voksne og politikere å sette handling foran ord, og tilbyr avslutningsvis en liten leksjon i nettopp det. – Ord teller ikke, du kan ikke bare si ting, du må vise det med handling. Hvis jeg sier til Ida at: «Åja, ja, vi er bestevenner», men så går jeg sammen med andre hver gang så er vi jo ikke det. Så ord sier noe helt annet enn handling .

HVA GJØRES: Line Jensen og Ane Birgitte Tveite konfronterer ordføreren som tilfeldigvis går forbi når Stuenes skole arrangerer sin egen streik 15. mars. Foto: Grete Helgebø

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019

DEKKES: Pollen dekkes med steinmasser for å hindre miljøgifter i å komme opp fra havbunnen. Foto: Grete Helgebø

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019

Fjerner miljøgifter i byens havner Kittelsbukt er dekket med stein og sand, snart Pollen også. Massene legges på for å dekke over gamle miljøsynder. HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

I flere tiår har rapporter og prøver vist at miljøtilstanden i Arendal havn har vært problematisk. Innen påske håper overingeniør i Arendal kommune, Hilde Aasheim, at Pollen skal være friskmeldt.

Miljøsynder

Vi møter henne i inngangspartiet til Arendal kulturog rådhus. Hun kommer småløpende med mobilen i den ene hånden, og uten å se opp gir hun meg et bredt smil. – Hei, det er Hilde. Beklager, men jeg er bare nødt til å svare på denne i full fart, det har gått i ett i dag, smiler hun. Hilde bistår i prosjekter fra bymarker til miljø opprydning, både som prosjektleder og som prosjektmedarbeider. Det er mye å henge fingrene i. Så snart hun er ferdig setter vi oss ned i en av de mørkeblå sofaene i Buen Café. Hilde smiler, og forteller kort om hvor hektisk dagen har vært, men at hun tross alt er glad for at hun har nok å gjøre. Hun er glad for at hun gjennom jobben får muligheten til å møte så mange flotte mennesker. – Dette her, miljøopprydningen i Pollen, handler egentlig om å tildekke miljøsyndene våre med sand, smiler hun. Miljøundersøkelser utført med jevne mellomrom siden 1993 har vist at miljøtilstanden i Arendal havn har vært uakseptabel. Selv om de aller første undersøkelsene pekte på alle havnene rundt Arendal som et problem, ble likevel fokuspunktet flyttet til Pollen og Kittelsbukt, både fordi de er godt besøkte steder, og fordi de er bynære. Begge områdene er også ganske grunne, som gjør at forurensede partikler kan spre seg lettere. – Det er mye miljøgifter der, men nå er vi snart ferdige. Vi er ferdig med Kittelsbukt og nå er det Pollen som står for tur, smiler Hilde stolt. Det er tydelig at hun er engasjert i temaet. Og miljø, det er noe hun alltid har vært opptatt av.

Ferdig til påske

Selve opprydningen i Pollen har holdt på siden november, men både prøvetaking og søppelfjerning startet lenge før det. I 2017 utførte Arendal undervannsklubb en frivillig ryddeaksjon, hvor de hentet opp 1,6 tonn metall- og plastskrot, bare innerst i Pollen. Det som gjøres, er at det strøs sand og stein i ulike størrelser utover sjøbunnen. Tanken er at det skal legge seg som et lag over, slik at de giftige miljøstoffene ikke kommer opp. – Helt innerst i Pollen har vi ganske små stein og mest sand, mens lengre ute har vi tyngre og større steiner. Kan du tenke deg hvorfor? Spør Hilde. – Innerst i Pollen er det ganske grunt, og kun småbåter kjører der. Mens lengre ute kjører det store båter med mye større propeller. Derfor er det viktig at steinene har nok tyngde så de ikke flytter seg med strømmene som kommer, svarer hun.

Tilstand

Nå er de ifølge overingeniøren snart ferdig med å tildekke havbunnen, hun anslår at de er ferdig om omtrent ei uke. Etter det skal det tas nye prøver og dykkere skal ned og sjekke tilstanden. Hvis alt ser greit ut vil arbeidet forhåpentligvis stå helt ferdig innen påske. Når vi spør Hilde hvor stort arbeid som ligger bak, og hvor mye masse som har blitt brukt til å tildekke bunnen, får vi til svar at størrelsen tilsvarer mer enn en fotballbane.

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019

SYNDER: Hilde forklarer at miljøgiftene i Pollen stammer fra gamle industrier, og at avløp gikk rett ut i Pollen. Foto: Helene Walle

MYE RART: Når det ble ryddet for søppel, både i Pollen og Kittelsbukt, ble det hentet opp mye rart. Hilde synes det er synd at folk hiver så mye rart i havet. Foto: Helene Walle

MANGE ÅR: Saneringen skal ifølge Hilde holde i

SNART KLART: Hilde anslår at alt saneringsarbeidet i Pollen står klart innen påske. Foto: Grete Helgebø

OPPFORDRING: Hilde oppfordrer alle til å tenke havet.

– En vanlig fotballbane er på 7.100 kvadratmeter, mens Pollen er på 7.500 kvadratmeter. Også legger vi cirka et 30 centimeter tykt lag med masse. Det er ganske mye. Pollen er større, men det er en del bratte skråninger under vann som gjør at vi ikke kan tildekke disse områdene, samt at det er dypere enn kote-20. Det er vurdert at det ikke er behov for å tildekke her når det er dypere enn det, sier hun. – Hvor kommer alle disse miljøgiftene fra? – De kommer fra gammel industri, småbedrifter som var her før, og ikke minst at de hadde dårlige avløpssystem. Bare sånn som sjampo og andre velværeprodukter kan ha mye stoffer i seg. Enkelte plasser i dag er det fremdeles slik at avløpet går ut i fellesledninger og rett uti havet. Kommunen jobber kontinuerlig for å redusere antallet av denne type

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019

utslipp. For tiden jobber vi blant annet med sanering i området rundt Høyveien, Centralgata og gamle Strømsbuveien, sier hun.

Langt frem

Å gjennomføre en miljøopprydning, altså tildekking av havbunnen, er regnet at skal holde i mange år, men akkurat hvor mange, er ikke Hilde sikker på. – Tanken er jo at det skal holde. Men om det holder i tjue år eller femti, det vet vi ikke, sier hun. – Helt ytterst i Pollen, der ved Grandgården, måtte vi ta vekk løse masser fulle av miljøgiftige stoffer. For en lukt, det var helt grusomt, forteller hun. Så blir Hilde litt mer alvorlig i ansiktet enn hun har vært tidligere i samtalen. Hilde er utdannet sivilingeniør med mange miljøfag, og bryr seg om miljøet.

– Det ligger alt mulig slags søppel i Pollen, og det er rett og slett trist. Da vi ryddet i Kittelsbukt, vet du hva vi fant? Gamle datamaskiner. Bildekk. Sykler. Handlevogner. Til og med en rullator. Hvis jeg kan få komme med en oppfordring, så er det at alle tenker seg om før de hiver ting ut i havet. Det nytter ikke å være bevisst på å skape et bedre miljø, man må gjøre noe, sier hun. Når opprydningen i Pollen er overstått, skal det tas prøver i Barbubukt også, for å se om det trengs å gjøre miljøtiltak der. Hilde har sine tvil, men legger til at det får risikovurderingen vise. Miljøopprydningen i Kittelsbukt, Pollen og prøvetaking i Barbubukt har en prislapp på mellom tolv og 13 millioner kroner, selve kontrakten med entreprenøren er på ti millioner kroner, men prøvetaking, dykking og søppelplukking

mange år, men akkurat hvor mange vet hun ikke. Foto: Grete Helgebø

seg om en gang til hvis de vurderer å hive ting ut i Foto: Helene Walle

kommer i tillegg. Miljødirektoratet står for 60 prosent av regninga. Arendalsområdet er en av de 17 prioriterte områdene i regjeringens handlingsplan for forurenset sjøbunn, og flere større havner som Kristiansand, Trondheim og Honningsvåg er helt eller delvis ryddet opp i. – Bare det å plukke opp søppel kostet fort en million kroner. Det er jo noe å tenke på, sier hun. Telefonen ringer igjen. Når samtalen er over takker vi for oss, men Hilde har en ting til hun ønsker å si: – Du vet den pølsa som ligger der ute, det er det sikkert mange som lurer på hva er. Det er en siltgardin vi har trukket helt til bunnen. Det kan egentlig sammenlignes med en rullgardin. Den holder alle finpartiklene på innsiden, og vi satser på at den er fjernet til påske, sier hun før vi begge haster avgårde i det harde regnværet.

Arendal kommune fikk natur vernpris Forrige uke holdt naturvernforbundet årsmøte på Clarion HotelTyholmen. Der mottok Arendal kommune mye skryt og naturvernpris for sitt arbeid i Barbuelva. KRISTINE FLØHOLM HØYUM | post@arendalstidende.no

Ragnhild Rolfsdatter Trønnes stilte som representant og mottok prisen på vegne av Arendal kommune.

Stolt

Trønnes er ingeniør i kommunalteknikk, hun var stolt og fornøyd over prisen Arendal kommune mottok. – Vi synes det er veldig stas å få en pris som skryter av oss. At vi for en gangs skyld får positiv tilbakemelding på det vi gjør. Vi har tross alt et felles mål. Vi ønsker å ta vare på miljøet vårt, sa Trønnes. Hun ønsket også å skryte av Naturvernforbundet for deres engasjement og for alt det viktige arbeidet de gjør for miljøet.

Massedød

Oktober 2018 ble naturvernforbundet i Arendal tipset om døde fisker i Barbuelva. De rykket raskt ut for å undersøke saken og fant 35 døde fisker med en gang. Over en periode på 14 dager fant de nesten 100 døde fisker som fløt i elven. Det ble tatt vannprøver, og prøvene viste en urovekkende høy aluminium- og metallverdi. Opptil 20 ganger så høy verdi som noen meter unna i samme elv, ifølge Naturvernforbundet. Veterinærinstituttet i Bergen obduserte seks av de døde fiskene fra elven og de mener det ikke er usannsynlig at metallverdien har spilt en faktor i massedøden. – Påvisning av aluminium- og jernholdige utfellinger i gjelleprøvene indikerer at det mest sannsynlig er metallutfellinger som har ført til dødelighet. Det er påfallende at det er store verdier på flere metaller og aluminium der 75 sjøørreter har dødd, skrev Naturvernforbundet i Arendal på sin facebook-side

om saken i november 2018. Samtidig med disse funnene ble det oppdaget en lekkasje i en septiktank. Denne ble raskt byttet ut. Det ble i tillegg funnet en jordingskabel som lå i vannet med strøm i seg. Om kombinasjonen av metallverdien og strøm i vann er grunnen til massedøden er ikke helt sikkert, men det har vært en teori fra starten. Forholdene ble dokumentert og rapport til politiet. Foreløpig har etterforskningen ikke konkludert med hvem eller hva som har skyld, men Naturvernforbundet håper at de skal komme til bunns i saken og at de som eventuelt har skylden skal stå til rette.

Naturverntiltak

– Kommunen har mye å gå på med tanke på natur og miljø. De har ikke tatt alle henvendelser på alvor, og har ikke alltid gjort nok i andre saker, men dette er en positiv forsterkning i en enkeltsak, og vi ser en endring av fokus i kommunen, sa leder i Naturvernforbundet i Arendal, Morten Wegner Tveit, til avisa etter årsmøtet. Naturvernforbundet synes det arbeidet Arendal kommune har gjort er fint, og de håper at diplomet og skryten vil virke stimulerende sånn at de motiveres til å fortsette det gode arbeidet fremover. – Jeg ønsker å ha en konstruktiv og god dialog med kommunen videre. Det er den beste måten å oppnå de gode resultatene på, sa Tveit som er spent på å se utviklingen videre. Arendal kommune skal overvåke elva fra mai til oktober for å kartlegge endringer. Det har ikke blitt observert flere døde fisker etter oppryddingen. ÅRSMØTE: Arendal kommune ble hedret for sin innsats

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019

for miljøet i Barbuelva.

Foto: Kristine Fløholm Høyum

MENING

Foto: Canvas Hove

Mistillit på Hove HOVE: Vi ønsker at Hove skal beholdes som et friområde med verdier som har blitt satt pris på i mange tiår. Det som har skjedd de seinere månedene har skapt mistillit til de som forvalter disse interessene. HDU må vurdere sin rolle og planer for området må styres gjennom en åpen demokratisk prosess. HDU har vært et organ som I løpet av mange år har gjort en god forvaltning

forkant av dette, fordi personen hadde interesser i det som siden ble vinner utkastet. Han hadde altså vært med på å legge premissene for konkurransen som han senere deltok i. Dette er etter vårt syn ikke tilfredsstillende!

av Hove leir og som har vært aktivt fulgt opp av Arendals bystyre. Det seineste året har det skjedd en dreining til også gjelde Hove Camping. Dette har ikke vært presentert for det politiske miljø på en tilfredsstillende og åpen måte.

Etter at HDU hadde valgt vinner utkast, gikk deltagere i HDU ut med presentasjoner og argumenterte for vinnerforslaget. Samtidig la selskapet Canvas fram sine planer. Dette vekket en forståelig reaksjon fra sterke interesse grupper og brukere av Hoveodden. Dette skapte en sterk svekkelse av tillit både til HDU, selskapet Canvas og prosessen.

På høsten 2018 ble det presentert planer for Hove som HDU hadde framfor handlet. Det hadde skjedd innenfor et lukket miljø av styret i HDU og enkelte representanter fra det politiske miljø. Resultatet ble offentliggjort etter en konkurranse mellom noen, rundt 30 interessegrupper eller selskaper. En av disse gruppene ble valgt ut. En av representantene i styret trakk seg i

Dette ga SV straks svært misfornøyde signaler på både I presse og politiske organer. Vi vil som følge av dette stille et mistillitsforslag overfor styret i HDU. Det grunner seg i prosessen som er gjort og ført av styret. Dessuten har dette resultert i et forslag om priva tisering, nedbygging og urealistiske planer for Hoveodden. Vi mener at det må omorganiseres og opprettes

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019

et kommunalt, åpent demokratisk organ som skal styre det videre arbeidet på Hove, rundt den etablerte nasjonalparken. Som en del av et åpent politisk miljø krever SV at det skal være en demokratisk prosess på hva som skal skje på Hoveodden. Den planprosessen som vi krever skal følges i slike saker, vil vi holde åpen og engasjerende. Det prosjektet HDU har framforhandlet skal ikke gis noen mulighet for å føre til erstatningskrav mot enkeltpersoner i styret. Eventuelle erstatningskrav må HDU som selskap og eventuelt kommunen som eier håndtere. Den demokratiske åpne prosessen skal avgjøre hvem og hvordan Hoveodden skal forvaltes for ettertida. Dette er et område med så store naturkvaliteter og friluftsinteresser at det må fortsett prege forvaltningen av området. Rune Sævre Einar Krafft Myhren Bystyregruppa SV

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Agder SV Sier NEI til vindkraftanlegg i Agder! Vindkraft kan være et reelt alternativ i land hvor den erstatter Co2 fra kull eller oljefyrte kraftverk. SV mener derfor at behov, de stedlige forhold og langsiktighet er momenter som må vektes tungt i diskusjonen omkring vindkraftutbygging.

MILJØ: Det pågår en bred og engasjert debatt om vindkraft. Flere partier gir nok både avventende og forsiktige svar i denne debatten. Agder SV har et tydelig standpunkt. Vi vil ha full stans av tildeling av konsesjoner for vindkraftanlegg i Agder.

SV har alltid ønsket at det skal være nasjonal kontroll over viktige ressurser og infrastruktur. En vindkraftutbygging på kommersielle hender, strider mot dette prinsippet. SV vil derfor kjempe for at utbygging av nye grønne energikilder skal foregå i offentlig regi.

Vi har et felles ansvar for å redusere klima utslipp og ta vare på naturmangfold og dyrebar jord for framtidige generasjoner. Sør-Norge er den landsdelen som har minst areal med inngrepsfri natur igjen. Derfor har Agder SV en offensiv miljøpolitikk.

Sør- norge har minst areal med inngrepsfri natur igjen

Utbygginger av blant annet veier og energianlegg gjør at det blir stadig mindre inngrepsfri natur igjen. I perioden 2008-2012 gikk det tapt i underkant av 900 km2 inngrepsfri natur. Reduksjonen og oppstykk ingen er størst i Sør-Norge. Det er også Sør-Norge som har minst areal med inngrepsfri natur igjen. Samtidig er landsdelen svært dårlig representert når det gjelder vern av større områder og har ingen nasjonalpark på land.

Anleggene vil utgjøre knappe 1% av strømproduksjonen

Agder har to etablerte vindkraft anlegg, ett er under oppføring og det er gitt konsesjon til 5 andre. Det er i all hovedsak i villmarkspreget natur i kommunene Farsund, Flekkefjord, Sirdal, Kvinesdal og Birkenes. Installert effekt er oppgitt i søknadene til å utgjøre 542 megawatt, noe som er 1,048 % av Norges totale strømproduksjon.

Tap av enorme naturområder

Disse 8 vindkraftverkene vil i konsesjonsareal forbruke nær 80 km2, til sammenlikning er Agders største øy, Tromøya 28,6 km2. Miljødirektoratet opererer med et influensområde utenfor selve konsesjonsområdet på 20 km hvor synlighet, lyd og stor fare for kast av is fra rotorbladene påvirker naturen og bruken av den. Det vil for de 8 anleggene utgjøre 1500 km2. Agders største kommune er Sirdal med 1554 km2. For friluftsliv, artsmangfold, verne områder, vilt- og fugleliv, kulturmiljø og reiseliv, vil dette være svært ødeleggende.

Stadig flere områder vurderes

Olje- og energidepartementet har gitt NVE i oppdrag å lage Nasjonal ramme

for vindkraft på land. Det forutsettes at planen oversendes i april i år til Stortinget for behandling der. NVE har pekt ut 43 områder fra nr. 1 – SørVaranger til nr. 9,10/11/12/ 13 som berører Agder, hvor nye vindkraftanlegg kan være aktuelle. Vindkraftindustrien arbeider alt nå med å sikre seg opsjon på villmark i et belte fra Sirdal til inn i Bygland for 12 nye kraftverk gjennom å oppsøke grunneiere og gjøre avtaler med dem om utbygging. Denne fremgangsmåten forskutterer hva Stortinget vil konkludere med og

Illustrasjonsfoto: colourbox

bidrar alt nå til omfattende konflikt og uro i lokalsamfunn.

Norge har i dag overskudd på ren og miljøvennlig elkraft

Norge har de siste årene hatt et overskudd på elkraft på ca. 12 – 15 twh årlig, samtidig er det et potensial på mellom 30 og 40 twh med ulike energieffektiviseringstiltak. I Norge har vi i praksis 100% ren, fornybar vannkraft. Den er regulerbar, rimeligere enn vindkraft og vil møte økningen i kraftforbruket frem mot 2050.

Agder har allerede avgitt mye villmark til vassdragsregulering, krafttiltak, bebyggelse, og står nå midt i store veiutbyggingsprosjekter. Agder SV går derfor inn for stans i tildeling av konsesjoner for vind kraftanlegg i Agder, og for at det gjennomføres en omfattende konsekvensanalyse før det eventuelt vurderes nye konsesjoner. Det er lokalvalg til høsten, og vi opp fordrer alle velgere til å kreve klare svar fra sine politikere og partier i viktige arealspørsmål der du bor. Mirell Høyer-Berntsen Fylkesordførerkandidat Agder SV Rune Sævre Leder miljøpolitiskutvalg Agder SV Mali Steiro Tronsmoen Leder Agder SV

“Pappa puster ikke!”

Da faren plutselig fikk hjertestans visste Thomas akkurat hva han skulle gjøre. Han hadde lært hjertelungeredning i RS Ung. Kunnskapen reddet farens liv.

Bli livredder du også.

Send LIV til 2366 og gi kr 200,- til den livreddende dugnaden.

Som giver til Redningsselskapet sørger du for at våre redningsmenn og kvinner er best mulig forberedt til det som måtte møte dem når de går inn i høysesong. Støtten du gir blir til redningsmannskurs, til treningstimer og til nødvendig vedlikehold av redningsskøyter og utstyr. Du sørger for at de kan reagere raskt og riktig når noen trenger dem. Redningsselskapet er deg og meg. I 128 år har vi vært et spleiselag mellom givere, medlemmer og støttespillere. Når det står om sekunder er din hjelp avgjørende. Gi et bidrag til det livreddende arbeidet i dag. Les mer på www.rs.no

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019

HeljeMat

Sveitsisk på svensk

kjerne. Lager du en stor kake som må bakes ferdig i ovn, blir den myk på stekeflaten også. Røsti har mange slektninger, – «hash brown» i England, «råraka» og «raggmunkar» i Sverige. I Sveits er «rösti» en uoffisiell nasjonalrett. Grenseområdene som skiller det tysktalende og fransktalende området i Sveits, kalles røstigrøften. Men oppskriften er den samme de fleste steder: revne poteter, salt og smør.

Når jeg skal finne på noe å lage til middag, sjeldne gangene røstipotet likevel materialiserer seg Potetkaken lages oftest som tilbehør, men den gjør seg som en plan, begynner jeg umiddelbart å glede meg. også godt som hovedrolleinnehaver på tallerkenen. I tenker jeg nesten aldri på røstipotet. Even Ramsvik / NTB

Kanskje fordi jeg er innforstått med smørmengden? Og derfor fortrenger tanken på denne gode retten? De

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019

Først steker jeg en liten og skikkelig sprø testkake, som jeg spiser rett fra panna. En delikatesse! For røsti er best når de stekes i små porsjonsstørrelser. Da får de en knasende deilig utside og en mør, myk

ukas oppskriften har den selskap av svenskinspirert skagenrøre. En annen av mine favorittkombinasjoner er røsti med stekt flesk og tyttebærsyltetøy. Om høsten topper jeg gjerne røstien med kantareller og litt timian. Prøv også varianten med ost. Mange legger

STEKT GODBIT: Den sprø potetrøstien er en herlig knasende bunn for mange typer tilbehør, her skagensalat og løyrom. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

bare revet ost oppå røstien og steke den i ovn med overvarme etter den har vært i panna. Jeg vil heller anbefale å vende inn revet parmesan eller en annen smaksrik, fast ost rett i potetrøren, steke kakene sprø i panna og spise dem fortløpende. Det er ikke alle potettyper som egner seg like godt. Jeg anbefaler de røde potetsortene. De har passelig med stivelse og holder seg saftige gjennom stekeprosessen. En sort som mandelpotet, derimot, vil ikke lime seg like godt sammen når røstien stekes. Den vil også bli for tørr. Bakepoteter er mye brukt, der er hendige siden det blir mindre skrellejobb, men smaker litt for lite. Et råd til slutt: Ikke vær gjerrig på smøret!

POTETVALG: Velg helst en rød potetsort når du skal lage røsti. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

PANNESTEKT: Røsti kan stekes i ovn, men blir best og sprøest i stekepanne. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

SMELTET SMØR: Blandes med raspet potet. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

SKAGENRØRE: Deilig tilbehør med reker og løyrom. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Sprø røstipotet med skagenrøre, løyrom og pepperrot Ingredienser (2 personer)

rødløk, gressløk, halvparten av løyromkaviaren og rekene. Smak til med salt og nypresset sitronsaft.

4 matpoteter (Asterix eller Beate) 3 ss meierismør 200 g ferske pillede reker 1/4 rødløk 2 ss finhakket gressløk 50 g Kalix-løyrom 2 ss majones 2 ss rømme 1 tommel pepperrot 1–2 sitroner salt pepper

Skrell potetene, og riv dem på rivjern rett i en bolle. Smelt smøret, og bland det inn. Smak til med salt og pepper. Bruk teflonpanne, og stek en liten prøvekake for å sjekke saltinnholdet. I panna stekes små porsjonskaker på medium varme. Kakene skal være skikkelig gylne og sprø på utsiden og møre i midten. Server potetrøstien toppet med skagenrøre, løyrom og en sitronbåt. Ha raust med revet pepperrot på toppen.

Fremgangsmåte Lag skagenrøre ved å piske sammen rømme og majones til en jevn, tykk saus. Bland inn finhakket

Stjernekokken Even Ramsvik (34) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn. Even Ramsviks bok «Ny Norsk Mat» ble kåret til Årets beste kokebok i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

SPILL OG MORO

Tabloid kryssord 12 2019

KRYSSORD

UHEDERLIG

SELVLÆRT PERSON

DYR

FORTELLINGEN

PORSJON

OPPDRAGELSEN

MANNS- TALENNAVN TENE

GARDE

VERTER

MERKELIGE NETTVERK

KLAGE FIN VOGN

MØTES

LEKETØYSMERKE

DRIKK

BETE

KAN KJENDIS HA PLATE

MÅNE

ORG.

EGGFORMET

SUNN VÆSKE DYR LEDD

DYR

PLUSS

SØKE

VITENSKAP

VANDRER

VASSE

SLEND- MÅTEN RIAN TITTE

VASKEMIDDEL

RENNE

BIB.NAVN

TINN

EN PICASSO

ILE

VITEN RATT SPISTE

NEDBØR

OPPMERKSOMHET

ALLE STEDER

ARTE

NATRIUM

SMERTE VEKST

VÅPEN SJØDYRET

FRANSK ELV

MATTELDUKKE

BRA

FRANSK UTROP ELV AVGIFT

MYK

SPRÅK

ENER

SJARM TILTREKKENDE

LÆRESTED

UTROP STØTTE

TURNÉ

ADV.

OSEAN

ATOM

HAST

HELLIGDOM

SYRE

NAUT

ANTA

MAN POLITIKER (død)

BLE HARDERE

ELDRE PERSON

GRUSRYGG

MENNESKEVENN

UKOKT

DANNER BALEGG

ØGLE FORTELLING

TALLORD

MÅLTID

FLATEMÅL

PLAGG

GLI! VASKES

SLIT

UTROP

FISK MYNTER

MEN

TIDL. POLITIKER

ASIATER

TALLORD

KAN HYTTE HA

FYR

SKRIKET

VEDDELØPSBANE

KONGE VENER

MANNSNAVN

STATER

BESITTE

DIKT

HJØRNE

BRUKER HEST

INNSJØ

SLEDER UJEVNE

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019

GJØRE URETT

SENIOR

FASE

IDET LAT

GRUVEUTTR. ANFALL

GLOR

FISKEN

IKKE PÅ DIALEKT

SVENSK KOMMUNE

FRYSE

LUFT

KULERAMME

ORG.

ODDEN

MOTSTYKKE

GLIDNING

PLANTE

BRUKES TIL RENGJØRING

ENKEL

JUKS

PLANTE

AULAEN

DAGSAVIS

OSTEBY

VITENSKAP

LUFT

FØDE

KV.NAVN

BRINGE

BEDRAGERI

FARGESTOFF DYREHAGE

INTERJ. NEVNE

HYL

EKSISTENS

Løsning Kryssord Se side 36

ALENE

UKE 12 - 2019 Mandag 18. mars

#mittarendal

10.12.2018 10.12.2018

Sudoku - PrintGenerator

MIDDELS MIDDELS 6 1 8 2 6 1 8 2

Sudoku - PrintGenerator

5 5

3 3

3 4 5 3 4 5 3 9 7 6 8 3 9 7 6 8 3 7 4 8 2 9 Loddrett Vannrett Besøk på morgenkvisten #rådyr #mittarendal 3 7 4 8 2 9 1. Fugleavkom 1. Gudeslekt 2@bruviksvein 4 5 6 3 7. Lite omgjengelig 2. Spade 2 4 5 6 3 5 9 3 7 8 8. Transportbeholder 3. Falsk 5 9 3 7 8 9. Fasade 4. Noe å ha mat i 7 1 6 5 4 10. Grønnsak 5. Tynt tøy 7 1 6 5 4 12. Tau 6. Hever 8 9 4 7 1 15. Omgang 7. Granske 8 9 4 7 1 16. Kvinne 11. Kartager 4 7 1 8 6 18. Offisersgrad 13. Gass 4 7 1 8 6 Vanskelig VANSKELIG 19. Omarbeider 14. Myntenhet VANSKELIG 17. Stålbolt 2 6 2 6 7 4 7 4 Løsning Dagens Kryssord 3 9 Vannrett: 1. Fugleavkom 7. Lite 3 9 Se side 36 8. Transportbeholder omgjengelig 7 9 1 2 9. Fasade 10. Grønnsak 12. Tau 7 9 1 2 5 3 9 15. Omgang 16. Kvinne 3 9 5 18. Offisersgrad 19. Omarbeider 6 2 1 4 Loddrett: 1. Gudeslekt 2. Spade 6 2 1 4 3. Falsk 4. Noe å ha mat i 5. Tynt tøy 1 9 7 1 9 7 6. Hever 7. Granske 11. Kartager 7 8 6 9 3 5 4 13. Gass 14. Myntenhet 17. Stålbolt 7 8 6 9 3 5 4 SUDOKU 5 1 7 4 2 6 5 1 7 4 2 6 Sudoku PrintGenerator LØSNING Dagens Kryssord NÅDELØS Middels Nådløs NÅDELØS MIDDELS Vannrett: 1. Ærunge, 7. Usosial, 8. 2 Tekasse, 9. Front, 10. Nepe, 12. Rep, 2 6 1 8 2 5 3 15. Tur, 16. Studine, 18. Kanoner, 19. 7 5 7 5 Endrer 3 4 5 8 6 Loddrett: 1. Æser, 2. Roko, 3. Usann, 8 6 3 9 7 6 8 4. Nistetine, 5. Gas, 6. Eleverer, 7. 5 5 3 Utforske, 7 11. 4Puner,8 13. Etan, 14. 2 9 2 Pund, 17. Dor 2 6 3 2 4 5 4 2 9 5 1 9 5 1 4 2 7 8 5 9 3 8 2 3 8 2 3 7 1 6 5 4 9 6 9 6 8 9 4 7 1 7 4 9 2 7 4 9 2 4 7 1 8 6 VANSKELIG Løsning sudoku Se side 36 2 6 7 4 3 9 7 9 1 2 3 9 5 6 2 1 4

Spornesstranda #mittarendal

@bentegerd

Tagg ditt bilde med #mittarendal

BRUK GJENNOMSIKTIGE SEKKER 50% av avfall som leveres i sorte sekker til avfallsmottak, kan gjenvinnes. Hjelp oss å forvandle mer avfall til verdi. Sorter ut det som kan gjenbrukes og gjenvinnes, og lever resten i gjennomsiktige sekker til avfallsmottak. Tusen takk!

Sekker selges i de fleste butikker!

Se hva som er restavfall og les mer om ordningen her:

agderrenovasjon.no

innoventi.no

DAGENS KRYSSORD DAGENS KRYSSORD

58 31 69 14 87 26 93 42 75 84 17 92 43 79 65 38 21 56 41 75 24 38 92 59 86 17 63 12 59 43 87 26 94 61 75 38 27 96 38 75 61 43 14 59 82 7 6 8 5 1 3 4 9 2

Vannrett

Tabloid kryssord 12 2019

Loddrett

1. Fugleavkom 1. Gudeslekt 7. Lite omgjengelig 2. Spade 8. 3. K Transportbeholder A D Falsk L 9. Fasade 4. matEi F O R U N D E R Noe L åIha G K A 10. R Grønnsak E T O I 5. E Tynt tøy V E V 12. Tau 6. Hever B R I O S E S V I N 15. Omgang 7. Granske B E U N D R E R S K A R E 16. Kvinne 11. Kartager L 18. P Offisersgrad I O E 13. U GassK N M E 19. T Omarbeider O D E N R O T T 14. Myntenhet E Loddrett Vannrett O L O N V A A K 17. E Stålbolt R 1. Fugleavkom 1. Gudeslekt L A G G E R M U S S A K K U N N S K A P 7. Lite omgjengelig 2. Spade Y 8. R Å T O3. VFalsk E R A L T T E N I N A Transportbeholder K 9. KFasade A R E N 4. ENoe å ha O mat R i V L L B K 10.E Grønnsak N A S 5. STyntUtøyR Vannrett: A N S 1. E Fugleavkom S V I N7.DLiteE L E 12.OTauS I N V6. EHever L A I V E D O omgjengelig 8.T Transportbeholder 15.L Omgang GranskeS O S A L E 7.N M S E G I 9. Fasade 10. Grønnsak 12. TauA 16. Kvinne 11. Kartager O O E T E R N E M B A 16. D Kvinne E S T A M P 15. Omgang V18.GOffisersgrad R U N D13.RGass E I 18. S E L E N E T E Offisersgrad 19. Omarbeider 14.I Myntenhet E 19.I Omarbeider R E R O N Loddrett: H A 1. V Gudeslekt I L 2. Spade T R O 17. Stålbolt R Å H A R D N E T I E V A R A N 3. FalskL4. Noe å ha mat i 5. Tynt tøy Å F I N N E A F T E N S A 6. Hever 7. Granske 11. Kartager T O E S A S A B E R A B A K U S 13. Gass 14. Myntenhet 17. Stålbolt A T T I K O K E M U L I G H E T E R 7. Lite R HVannrett: I P P 1.OFugleavkom D R O M I A T A R I R omgjengelig 8. Transportbeholder LØSNING Dagens Kryssord Å R E R O L A N E S E T D O V E N 9. Fasade 10. Grønnsak 12. Tau U R E R I P E N D Vannrett: A N T 1. Ærunge, E D A7. Usosial, E N 8.E 15. Omgang 16. Kvinne S I G E I E E K A Tekasse, 9. Front, 10. Nepe, 12. Rep, A18. N Offisersgrad E R S19.TOmarbeider I R R 15. E R Tur, 16. Studine, 18. Kanoner, 19. Loddrett: G R O1.VGudeslekt E F2. ESpade I Endrer L E

LØSNING KRYSSORD

F A

L K

3. Falsk 4. Noe å ha mat i 5. TyntLoddrett: tøy 1. Æser, 2. Roko, 3. Usann, 6. Hever 7. Granske 11. Kartager4. Nistetine, 5. Gas, 6. Eleverer, 7. MIDDELS 13. Gass 14. Myntenhet 17. Stålbolt Utforske, 11. Puner, 13. Etan, 14.

1/6

6 1 8 2 4 5 9 3 7 LØSNING DAGENS Pund,KRYSSORD 17. Dor9 2 7 6 3 8 4 1 5

LØSNING Dagens Kryssord

4 3 2 1 7 8 5

3 7 8 5 9 6 4

5 6 4 9 1 3 2

1 4 5 3 8 9 7

9 8 7 6 2 5 1

7 1 9 2 6 4 3

5 3 8 4 2 9

7 9 2 6 8 1

3 2 1 5 6 7

6 5 1 7 3 2 8

8 2 6 4 5 7 9

2 9 3 8 4 1 6

Vannrett: 1. Ærunge, 7. Usosial, 8. Tekasse, 9. Front, 10. Nepe, 12. Rep, 15. Tur, 16. Studine, 18. Kanoner, 19. Endrer Loddrett: 1. Æser, 2. Roko, 3. Usann, VANSKELIG MIDDELS 4. Nistetine, 5. Gas, 66. 1Eleverer, 8 2 4 7.5 9 3 7 2 6 3 9 1 5 4 7 8 Utforske, 11. Puner,913.2 Etan, 7 6 14. 3 8 4 1 5 9 7 4 8 2 6 1 3 5 4 3 5 1 9 7 6 8 2 8 1 5 4 3 7 9 2 6 Pund, 17. Dor 2 6 4 5 7 9

9 3 8 4 1 6

4 1 6 3 7 5

6 5 7 8 9 4

9 8 4 1 3 2

8 7 3 2 5 6

1 6 5 9 4 8

2 4 9 7 1 3

NÅDELØS 9 2 5 6 4 6 4 1 2 3 3 8 7 9 5 5 3 6 1 8 8 1 9 4 7 4 7 2 3 9 1 5 4 8 2 2 9 3 7 6 7 6 8 5 1

8 7 1 2 6 5 9 4 3

7 5 2 9 3 8 6 1 4

3 8 6 4 2 1 7 5 9

1 9 4 7 5 6 3 8 2

4 3 9 8 7 6 2 5 1

5 8 7 1 9 2 6 4 3

9 4 6 5 1 7 3 2 8

3 1 8 2 6 4 5 7 9

7 5 2 9 3 8 4 1 6

VANSKELIG 2 6 3 9 1 9 7 4 8 2 8 1 5 4 3 4 5 7 3 6 1 3 9 2 5 6 8 2 1 7 3 4 6 5 8 7 2 8 6 9 5 9 1 7 4

5 6 7 9 8 4 1 3 2

4 1 9 8 7 3 2 5 6

7 3 2 1 6 5 9 4 8

8 5 6 2 4 9 7 1 3

VANSKELIG 2 6 3 9 1 9 7 4 8 2 8 1 5 4 3 4 5 7 3 6 1 3 9 2 5 6 8 2 1 7 3 4 6 5 8 7 2 8 6 9 5 9 1 7 4

5 6 7 9 8 4 1 3 2

4 1 9 8 7 3 2 5 6

7 3 2 1 6 5 9 4 8

8 5 6 2 4 9 7 1 3

NÅDELØS 9 2 5 6 4 6 4 1 2 3 3 8 7 9 5 5 3 6 1 8 8 1 9 4 7 4 7 2 3 9 1 5 4 8 2 2 9 3 7 6 7 6 8 5 1

8 7 1 2 6 5 9 4 3

7 5 2 9 3 8 6 1 4

3 8 6 4 2 1 7 5 9

1 9 4 7 5 6 3 8 2

NÅDELØS 9 2 5 6 4 6 4 1 2 3 3 8 7 9 5 5 3 6 1 8 8 1 9 4 7 4 7 2 3 9 1 5 4 8 2 2 9 3 7 6 7 6 8 5 1

8 7 1 2 6 5 9 4 3

7 5 2 9 3 8 6 1 4

3 8 6 4 2 1 7 5 9

1 9 4 7 5 6 3 8 2

4 9 2 3 6

4 9 2

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019

5 1 7 3 2 8

MIDDELS 6 1 8 2 9 2 7 6 4 3 5 1 3 7 6 4 2 8 4 5 1 5 9 3 7 9 1 8 8 6 3 9 5 4 2 7

1 9 2 6 4 3

2 1

1/6

LØSNING SUDOKU

8 7 6 2 5 1

4 5 3 8 9 7

9 5 2 6

6 4 9 1 3 2

kk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

7 8 5 9 6 4

nt/sudoku-printer/

3 2 1 7 8 5

KULTURBOKSTAVER Hva skjer i Arendal? Pressefoto.

Pressefoto.

elt hekta

Fredag kveld kommer Riksteatret til byen med teaterforestillingen «Helt hekta», om oppvekst, lidenskap og ekte kjærlighet, av Aslak Moe og Ole Christian Gullvåg. Skuespiller Gullvåg er lidenskapelig opptatt av fotball, og ingen av skuespillervennene hans kan forstå hvorfor han «kaster bort» så mye tid på den runde ballen. «Helt hekta!» er Gullvågs egen historie, en teaterforestilling om å sette fotball foran alt annet. Men som de fleste historier om lidenskap, handler ikke «Helt hekta!» bare om fotball. Gullvåg forteller om oppveksten, å finne seg selv, søskenkjærlighet, dårlig stemning mellom foreldre og drømmen om å høre til i en flokk. Men først og fremst er dette en fotballhistorie. En ekte kjærlighetshistorie.

Til tirsdag kan du få med deg forestillingen «Operahistorien på 60 minutter – hvis vi rekker det», i Arendal kulturhus, Lille Torungen. Høydepunkter fra hele operahistorien serveres i en uformell og humoristisk ramme. - Forestillingen tar publikum med på en reise fra Monteverdi på 1600-tallet til kjente komponister som Mozart, Verdi, Puccini, Wagner og vår egen Henning Sommero, skriver kulturhuset i en pressemelding. Publikum veiledes gjennom 60 minutter ved hjelp av en fortellerstemme som setter det hele i et historisk perspektiv. På scenen finner vi sopran Hanne Korsbrekke Askeland, tenor Knut Kristian Mohn, sopran Sara Aasen, baryton Dagfinn Andersen og Stefan Ibsen Zlatanos på klaver.

Munkehaugen scene inviterer til konsert med Tove Bøygard med band, fredag kveld. Artisten har gitt ut seks album med eget materiale, og hun er kjent for sine sceneopptredener med sterke melodier og tekster på hallingdialekt. Hun er nå på turné i forbindelse med hennes siste album, «Jord», der hun har med seg Freddy Holm som strengemester og produsent, Jørun Bøgeberg på bass og Eivind Kløverød på trommer. Til fredag inntar altså Tove Bøygård og hennes trio den intime scenen på Munkehaugen.

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Havet binder sammen

Livets ensomme dans - 6/11

I denne programserien møter vi mennesker som snakker om alle livsaldre, fra barndom til alderdom.

Helt siden steinalderen har de nordiske land vært bundet sammen sjøfart og Skagerrak. Programleder Jo van der Eyden.

Snekkerverkstedet - 5/14

Her gir vi tips til enkle ting du kan snekre selv. Lær å lage en fuglekasse og serveringsbrett.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Pressefoto.

onsert på Munkehaugen

Pressefoto.

pera på 60 minutter

n times tid med…

Til søndag går årets første konsert i konsertserien «En times tid med…» i Barbu kirke av stabelen, denne gang med artisten Liv Stoveland på scenen sammen med organist og arrangør, Leif Rino Müller. Sangartisten fra Lillesand er kjent som en allsidig sanger som spenner fra klassisk til jazz. – Til søndag byr hun på alt fra Grieg til Prøysen og Billy Hollyday, sier arrangøren i en pressemelding.

ARENDAL

MUSIKKTEATER

0 0 . 5 1 . l k l i r p a e 7.

presenterer

n i t a m s g a d n ø s a

Ekstr

Ulven

og geitekillingene

(Rockeulven)

Billetter: www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Tor 4. april - kl 19.30 Billetter: Fre 5. april - kl 19.30 www.arendalkulturhus.no Lør 6. april - kl 18.00 eller tlf: 37 00 60 60

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 12 2019