Arendals Tidende uke 11 - nr 20

Arendals Tidende magasin

HELG Møttes for å lytte til hverandre:

Veganer i melkefjøset

Pris: 20 kr

Uke 11 2019 | Nr. 20 | 14. årgang

Vi lager AT-Helg til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Grete Helgebø | Mob: 466 97 805 gah@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Dyrholm | Mob: 974 39 024 ldy@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen | Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Frilansjournalister Journalist | Helene Walle | hwa@arendalstidende.no Journalist | Renate Andersen | ran@arendalstidende.no Journalist | Mona Hauglid | mha@arendalstidende.no

Produksjon Grafisk designer / Layout Maria Åsheim | Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Annonser |

annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2019

Innhold

Tromøygutte ungdomstilvæ

en skriver om ærelsen på øya 24-25

Ungdommen møtes gjennom kunst Faste spalter Heljeprat

Kulturbokstaver Heljemat

Side 6-7

Side 31 Side 26-27

16-21 Forsidefoto: Grete Helgebø

Kryssord og sudoku Side 28-29 Trykk: Synkron Media AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Abonnement:

40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

3

Leder

En god samtale I-landsproblem, en moteting, en hype, sinte. Det er noen av de første kommentarene som dukker opp når du ytrer ordet veganisme i en liten folkemengde. Sutrete, for mye subsidiert, folk må betale det kjøttet koster. De kommentarene dukker opp når bondeyrket løftes til debatt. Så hva skjer når man kobler de sutrete, motefikserte hypa veganerne med sinte subsidierte bønder i ett fjøs?

Det bestemte vi i Arendals Tidende oss for å finne ut av, og derfor inviterte vi arendalitten Rebekka Lundstrøm til å bli med i fjøset til Lars Woie på Austre-Moland. Vi var spente på om stereotypene mange sitter inne med ville gjøre seg gjeldende, og dermed hindre en god konsktuktiv samtale, men som vi har sett så mange ganger før: Når mennesker møtes ansikt til ansikt kan gjensidig respekt og forståelse få plass.

Som Heljepraten i ukas magasin viser er det

konstruktive offentlige ordskiftet under press.

De lett tilgjengelige tastaturene har nok mye av skylda for hvor ofte folk lirer av seg kommentarer som verken viser innsikt i sak eller respekt for person i kommentarfelt på nett.

Når to personer møtes ansikt til ansikt oppstår gjerne en annen forståelse. Du må ta andre hensyn.

Det blir lettere å lytte heller enn å ruste opp til å lire av seg neste argument. Den gode samtalen oppsto da vi inviterte en veganer og en melkebonde til å møtes.

det er å være en helt vanlig gutt. Tjentland brenner for at vi ikke bare skal se superelevene eller de svake, men også de som ikke utmerker seg på noe vis.

Les og se også kunstverkene fra de lokale ungdommene som har tatt mot til seg og meldt seg på arrangementet Ung kultur møtes.

God lesning og god helg!

Vi oppfordrer flere til å gjøre dette fremfor å sitte bak en dataskjerm og hamre inn sinte gloser.

I dagens magasin råder vi deg også til å få med deg historien om Øystein Samson Tjentland som har gitt ut bok om oppveksten på Tromøy og hvordan

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2019

7

Heljeprat Faste ansatte og frilansere i ­Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukas skribent: Grete Helgebø

Skal vi ikke bare ta det et par hakk ned?

Hva i alle dager er du så sint for?

Det får jeg lyst å spørre om når jeg leser kommentarfeltene på Arendals Tidendes saker.

Som redaktør er det tross alt mitt ansvar å sørge for at de som blir intervjuet i våre saker eller kommenterer på dem når vi deler dem på nett ikke blir utsatt for grove personangrep eller trusler. Og i den jobben ser jeg mye rart.

Hvorfor sier du dette?

Jeg ser deg for eksempel. Du unge fremadstormende lokalpolitiker fra FrP som kommenterer om vei og innvandring til tross for at sakene handler om noe helt annet. Du som forteller oss hvor dårlige sakene vi skriver er, uten å ha lest dem. Jeg ser at du ­kommenterer og har en mening, men hva den meningen er tufta på vet jeg ikke. For du er jo ikke abonnent, så sakene våre har du ikke lest. Fordommer kanskje? Frykt? Jeg ser vertfall at kommentarene du lirer av deg ikke tar noen form for hensyn til folka som er intervjua eller de andre som har kommentert.

Det er ikke bare deg jeg ser. Jeg ser mange flere også.

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2019

Det er ikke noe særlig godt klima i internettsamfunnet om dagen, så det er mye å se.

Ble flau

For en liten stund siden var jeg på Høyres åpne møte om planene på Hove. Tidligere på dagen hadde jeg lagt ut en sak om at det i innkallingen til generalforsamlingen tirsdagen etter var lagt inn et punkt om hvorvidt møtet skulle stenges. Jeg hadde intervjuet styreleder i Hove Drifts- og Utviklingsselskap som sa at dette kun var en formalitet, og at hun ikke hadde planer om å be om at møte skulle stenges. Hun så kun for seg å gjøre det dersom det ble snakk om de andre som hadde gitt tilbud til å utvikle Hove, disse ønsker hun å holde anonymisert. Tittelen var kanskje litt tabloid, men full dekning for i stoffet: «Åpner for å lukke Hove-møte». Min overraskelse var derfor stor da noen reiste seg opp på Høyres åpne møte samme kveld og proklamerte at det sto i media at generalforsamlingen skulle lukkes? Min sak? Den

sier jo ikke det! Jeg ble faktisk litt flau av å sitte i den salen og høre at det jeg hadde skrevet, mitt åndsverk, ble brukt for å fremme spekulasjon og fiendebilder på den måten.

Hva skjer egentlig når man misforstår en sak så grovt?

Hvorfor gjør du deg opp en mening om hva som står i en artikkel etter kun å ha lest overskriften? Hvordan

Illustrasjonsfoto: colourbox

klarer du å lese den overskriften så feil? Kontakt meg gjerne, for dette vil jeg lære mer om!

Kaldt valgklima

Jeg ønsker virkelig at vi tar det hele et par hakk ned.

Engasjement er i utgangspunktet flott, men ikke når man angriper person fremfor sak eller skaper sine egne halvsannheter. Vi i pressen har et ansvar for

å skape en opplyst debatt, men det er ikke mulig å få til når egne sannheter skapes på bakgrunn av en facebook-post man har bladd forbi eller en forside man har skult bort på.

Mitt ønske for våren og sommeren 2019 er at flere setter seg inn i de lokale sakene, at flere stiller spørsmål for å få gode svar og at flere kjøper abonnement på

de lokale mediene for å lese, lære og bli kloke. Til høsten skal vi nemlig velge hvem som skal styre Arendal kommune og Agder fylkeskommune. Og er debattklimaet like dårlig som nå får jeg lyst til å rømme til et varmere strøk. Når en lokalavisredaktør sier det om valget 2019 trenger du verken kaffegrut eller krystallkule for å forstå at fremtiden for lokal­ demokratiet ser uinformert ut.

7

HVIS JEG BARE: Om Rebekka hadde hatt penger nok ville hun helst kjøpt en gård hvor dyra kunne gå rundt akkurat som de ville.

Foto: Grete Helgebø

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2019

SE DER: Lars peker og forteller om hvordan fjøset fungerer.

Foto: Grete Helgebø

En veganer og en melkebonde møtes Går det an å skape en konstruktiv samtale mellom to personer med vidt forskjellige standpunkt?

GRETE HELGEBØ | gah@arendalstidende.no

Veganere som stikker seg frem i pressen stemples gjerne som sinte, misfornøyde og belærende. Når det er tid for de årlige landbruksforhandlingene og store grønne traktorer med gul skrift rulles opp foran Stortinget fremstår heller ikke bønder som Norges sindigste yrkesgruppe. Så hvordan vil det gå når vi inviterer veganer Rebekka Lundstrøm med på besøk i melke- og kjøttbonde Lars Woies fjøs hvor 65 kuer lever livet sitt? Blir det et møte med fienden eller en lærerik samtale?

En av pressens viktigste oppgaver er å skape dialog mellom forskjellige grupper, så folk kan ta vel­ informerte valg. I denne saken viser vi deg dialogen som oppstår når en mann som lever av å lage kjøtt

og melk møter en som mener det er uetisk å spise dyr og produkter som kommer fra dyr.

Hjerteklapp

– Jeg merker at jeg har litt hjerteklapp. Jeg er litt spent på hva jeg skal møte. I utgangspunktet synes jeg hele denne industrien er feil. Det har med det synet jeg har å gjøre. Ikke at jeg ikke tror du behandler dyra dine bra Lars, men dette er ikke en situasjon som er naturlig. Hvis disse kuene kunne snakke hadde de nok ikke sagt at de ønska å stå her, sier Rebekka Lundstrøm til bonden Lars Woie som akkurat har vist oss rundt i inngangspartiet til fjøset.

Leirefarga fliser på gulvet, veterinærsluse, garderober

og naturlig nok en liten kaffetrakter. Et kjølingsanlegg som hvert tredje døgn tømmes for 4500 liter melk.

Omtrent 30 liter fra hver ku hver dag. Opp et lite platå er et kontor med store vinduer hvor man kan se ut mot kyra. Øverst i det ene hjørnet er kalver, noen så unge som ei uke, i andre enden står svære okser, resten er kuer. De går fritt rundt i fjøset og får mat som belønning når de er innom melkemaskinen.

Lars forklarer at alt er datastyrt, hvor ofte de skal melkes, hvor mye mat de skal ha og hvor mye melk kalvene skal ha. Det gir ham som bonde mer tid til å gi omsorg til dyra og følge med på hvordan de har det.

– Ville 30 liter om dagen vært en naturlig mengde å melke hvis bare kalven skulle ha melk, hvis ikke vi tok det fra dem? spør Rebekka.

9

MØØØØØ: De unge oksene vil gjerne hilse på gjestene i fjøset. Foto: Grete Helgebø

– Ikke hvis ikke de var avla opp til det. All kommersiell produksjon på melk retter seg inn mot god ytelse.

Norge har valgt å holde det litt moderat. Danmark, USA og Tyskland for eksempel har rendyrka melkeraser. Norge har ei kombinasjonsku som vi kaller for NRF, altså Norsk rødt fe, den er litt god på melk og litt god på kjøtt. Vi mener den rasen er fantastisk god, for den har så god helse. Vi har avla på helseaspektet hele tida, svarer Lars.

SKEPSIS: Rebekka er skeptisk til Lars’ levebrød, men innrømmer samtidig at det virker som han virkelig har et godt forhold til dyra sine.

Foto: Grete Helgebø

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2019

Rebekka får spørsmål om hun ikke synes det virker som Lars og kona Live er glade i dyra sine og sørger for at de har det bra.

– Absolutt, dere får nok et forhold og dere er nok glade i hverandre. Jeg reagerer på det at jeg aldri kunne gjort dette mot mitt dyr. Når man er gla i noen vil man ikke utnytte de, ha de så lenge det er økonomisk gunstig også kvitte seg med dem, man har dyra uavhengig av om de kan gi noe tilbake, sier Rebekka før Lars svarer.

– Her blir vi veldig prinsipielt uenige. Du har et etisk syn på at dette er feil å drive med, jeg har ikke det samme synet, jeg mener menneskene må ha rett til å utnytte dyra på en fornuftig måte. Ikke pine eller plage de, men når vi har en forsvarlig produksjon sånn jeg mener vi har, så tror jeg kanskje disse dyra

har det bedre enn ville dyr. De er under kontrollerte forhold. De får mat, behandling hvis de trenger det, de får tilsyn. Det gjør ikke ville dyr. Jeg mener de har det veldig godt, vertfall hos meg. Mennesker har utnytta dyr alltid, dette er ikke noe vi har funnet på i dag, sier han.

Samdriftsanlegg

Fjøset hvor Lars og Rebekka møtes minner lite om sånne låvefjøs man leser om i barnebøker. Det store røde bygget ble reist for 13 år siden av Lars i samarbeid med to andre bønder. De to andre bøndene er nå gått av med pensjon uten at noen har overtatt drifta, så Lars har kjøpt dem ut og driver videre alene.

– I norsk målestokk er dette relativt stor drift, vertfall i Aust-Agder, men i Europeisk målestokk er det småtteri. Vi har 55 kyr som melker nå, også er det omtrent 65 totalt. De får en kalv i året og har cirka to måneder pause mellom hvert svangerskap. Så lenge de har, etter vår mening, et godt liv så klarer de det godt. Både på grunn av økonomi og kuas trivsel må vi ikke presse de for hardt, sier Lars som tydelig er stolt over fjøset sitt og dyra sine.

Rebekka på sin side er naturligvis skeptisk. Hun ble veganer for tre år siden.

KJEMI: Rebekka vil nesten ikke forlate den lille kalven i bingen.

Foto: Grete Helgebø

11

Hun vil ikke fremstå som en av de sinte veganerne som fremstilles i media. Hun har større tro på å snakke med folk om hvorfor hun har tatt sitt valg enn å prøve å tre livsførselen hvor man ikke spiser dyr eller noen produkter som kommer fra dyr nedover hodet på folk. For ordens skyld: Hun gjør det tydelig at hun ikke synes vi skal endre teksten på sangen «Kua mi jeg takker deg».

– Nei, jeg synes ikke vi skal endre teksten. Vi må kunne ha sanger som ligger i tradisjonen og historien vår. Men jeg synes vi kan gjøre barna våre oppmerksomme på at Dagros går ikke på enga med bjelle og har det kjempefint. Vi ville kanskje ikke vist barna mye av det som skjer i produksjonen. Da jeg tok valget om å ta denne retningen for tre år siden begynte jeg å sette meg inn i ting. Jeg kan ikke være sinna på noen for at de gjør det jeg gjorde for tre år siden.

Min samvittighet tilsier at jeg ikke kan gjøre det, jeg har begynt å tenke på om jeg synes det er riktig og har samvittighet til å støtte industrien. Jeg spiste mye kjøtt før, jeg elsker biff, men om jeg får lyst på biff har jeg på en måte ikke det likevel lenger. Jeg vet hva som ligger bak og da mister jeg lysten. For min del er dette det eneste riktige. Jeg håper jeg kan inspirere andre til å tenke annerledes. Hvis jeg får lyst på en burger så spiser jeg heller en bønneburger, sier hun.

– Blir du mett?

Lars lytter nøye når Rebekka snakker om veganisme og er tydelig nysgjerrig.

– Det er så rart at dere skal etterligne kjøttprodukter.

Nøttebiff, bønneburger, hvorfor gjør dere det heller enn å kalle det noe eget egentlig?

– De fleste som er veganere har ikke slutta å spise kjøtt fordi de ikke liker det. Man kaller jo en burger for en burger selv om den er laga av fisk. Så hvorfor kan man ikke kalle det burger fordi det er laga av bønner? Vi prøver å etterligne kjøttsmaken for vi liker kjøtt vi også, men selv om jeg synes bacon er godt så er ikke smaksløkene mine grunn nok til at jeg skal spise en gris. Også kaller vi det jo noen ganger facon da! svarer Rebekka før Lars spør videre: – Men sånn ernæringsmessig, klarer du deg på kun grønnsaker eller må du ta noe tilskudd?

– Jeg klarer meg ganske godt, jeg må ta B12 også tar jeg d-vitamin, men det er jo ikke på grunn av kosten.

Det burde alle i Norge ta fordi vi har så lite sol her.

– Jern da?

– Det får jeg gjennom kosten. Jeg går regelmessig til legen for å ta blodprøver og de er fine hver gang, jeg har høye verdier på det meste.

– Men B12 er jo vanskelig å få tak i uten animalske produkter? Det finnes ikke i planteprodukter før det har vært gjennom et dyr, sier Lars.

– Jo, du får veganmerka b12 også. Det er i foret dyr spiser, så det er jo egentlig bare en omvei, svarer hun.

Lars lufter en skepsis som nok mange kjenner på når de spiser kjøttfrie middager: – Men for folk som har krevende fysiske yrker, håndverkere og bønder for eksempel. Jeg tror ikke jeg hadde klart meg uten kjøtt.

– Det kommer jo an på hvordan du setter sammen måtidet. Du må ha proteiner, og mer enn to ting på tallerkenen. Kjøtt skal i utgangspunktet ikke være det som metter deg. ¼ skal i utgangspunktet være animalsk. Når man kutter den animalske delen må man erstatte den med andre ting som metter like mye, bønner, linser eller belgfrukter for eksempel. I begynnelsen så spiste jeg mer, men likevel gikk jeg ned i vekt. Du trenger ikke den stappmette kula på

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2019

magen som du får av kjøtt. Nå blir jeg kvikk, ikke døsig, av å spise meg mett, sier hun ivrig.

300 år

Gården til Lars ligger på Austre Moland, kun et par jorder og steinkast fra E18. Han har funnet kilder helt tilbake til 1526 som viser at gården har vært i familiens eie uten avbrudd.

– Lenger tilbake i historien kommer jeg ikke, for

det finnes ikke skriftlig dokumentasjon. Det har vært rett nedadgående familie hele veien, bortsett fra en som var barnløs. Han tok til seg en fra broren sin, forteller Lars.

Undertegnede spør Rebekka om det ikke gjør inntrykk på henne å høre om historien til Lars’ familie og se hvor stolt han er av drifta.

– Jo, kulturarv er viktig, og jeg tror jo ikke at dette er den verste plassen på jord. Jeg tror ikke du driver

MORSMELK: Synes dere ikke det er forferdelig at vi tar en annen rase sin morsmelk? spør Rebekka. Lars har et annet syn på det. Foto: Grete Helgebø

et torturhus her hvor dyra ikke har det godt. Sånn man har det i Norge kan man kanskje ikke gå og si at her er det så grusomt. Noen steder er det nok det, men i det store og det hele er nok Norge et av de bedre landene å være produksjonsdyr i. Selvfølgelig gjør det inntrykk at familien din har drevet så lenge, og man kan ikke bare sette kroken på døra og si at nå skal dere dyrke gulrøtter. Så er det jo også sånn at i fremtida vil det kanskje ikke være noen økonomi

å hente i dette. Jeg reagerer jo også veldig på at folk ikke vil betale mer enn 19,90 for svinekolelettene, for mer enn det ikke verdt liksom. Og jeg vil jo tro du jobber ganske mye mer enn en fulltidsstilling.

– Jeg har en årsinntekt omtrent som en industri­arbeider, men jeg vil ikke gi det opp av den grunn.

Det er kanskje litt populistisk å si, men vi bønder føler jo litt på det at vi skal fø befolkningen. Vi mener at melk og kjøtt er en viktig del av det. Selv

om selvforsyningsgraden er lav i Norge, så er den jo ikke det på melk og kjøtt. Det er importen av grønnsaker som gjør det, svarer Lars.

Urbant

Han sier at for han virker veganisme som et ganske urbant fenomen. At flere og flere bor så langt unna både tamme og ville dyr at det han ser som naturens samspill blir fjernt og ukjent for dem.

13

– For mange ender det opp med teoretiske ­betraktninger om hva som er rett og galt i forhold til dyr, planter, liv og død. Som bønder har vi lært oss å leve i og med naturen. Vi spiller på lag med foto­ syntesen og produserer mat og nyttige bi­­produkter. Å hevde at dette er forkastelig blir for meg helt absurd, sier han.

Rebekka peker på at landbruket har stor skyld i klima­ krisa og at folk blir stadig mer bevisste på hvor maten kommer fra og hva slags avtrykk den har gjort på jorda før den puttes i munnen. Lars svarer med at det må være vanskelig å være veganer i Norge. Vekstsesongen er så kort, og selv om man kan fryse ned mye er man

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2019

nødt til å handle importert mat i butikken. Rebekka har allerede tenkt på dette.

– Det er så mange ting som er i grenseland.

Avokado, mandler og plutselig kan du ikke spise banan engang. Så du må bare sette en grense et sted.

Jeg kan ha grønnsakshage hjemme, og har vært med i andelslandbruk, men jeg får ikke nok, noe må jeg kjøpe på butikken. Liv går tapt i den prosessen også, men jeg kan ikke leve uten at det skal gå utover noen.

Du kan gå så langt som å si at da kan du ikke leve.

Jeg tråkker på insekter når jeg går, og svelger ei og anna flue. Man må finne sin egen grense, sier hun.

Og nettopp der er de begge enige. Man må være bevisste på hva man spiser og hvor det kommer fra,

og man må sette sin egen grense for hva som kjennes greit og ikke.

Brutalt?

Ute i fjøset går Rebekka rett bort til dyra, klapper dem på hodet, tar seg god tid, snakker med dem og lar de ukes­ gamle kalvene glasere fingrene hennes med seigt spytt.

– Hvor lenge får kuene dine gå sammen med kalven? spør hun.

– To døgn.

– Synes du ikke det er litt brutalt?

– Nei, fordi de melker så mye at hadde de ikke fått melking ville de blitt syke.

– Mor og barn-bånd da? Noen kuer reagerer jo veldig,

SPASERTUR: For Rebekka er det både hyggelig og vondt å være i fjøset. Lars har aldri hatt en veganer på besøk før.

Foto: Grete Helgebø

skriker og hyler etter barnet sitt. Opplever du det her?

– Det er veldig forskjellig, noen reagerer veldig, men jo lenger de går sammen med barnet sitt jo mer knytta blir de. Så det blir jo bare verre.

– Synes du ikke det er vondt?

– Nei, jeg synes vi har en veldig god dyreomsorg.

Hvis vi måtte brukt tid på å melke hver ku hadde tida gått med til det, men når det går automatisk har vi mer tid til å kontrollere og vise omsorg for dyra.

Forståelse

Mens Rebekka går rundt og koser med kyra forteller hun at det føles både bra og dårlig. Hun synes det er fælt at de står innesperra, særlig kalvene som står i hver

sin lille bås. Samtidig synes hun det er fint å få hilse på dyra og hun ser at Lars gjør mye for at de skal ha det bra.

– Jeg var veldig forsiktig med å tenke på hvordan dette skulle bli, men nå synes jeg det er spennende å treffe Lars. Jeg forstår hvorfor du driver med dette, men jeg står på valget mitt, jeg skal ikke hjem og spise burger selv om det kommer herfra hvor dyra har det ganske greit. Jeg tenker at disse kyra ikke ville valgt å gå rundt med en merkelapp i øret. Du kan ikke bare slippe ut disse dyra og forvente at de skal klare seg selv, men vi kan gradvis kutte ned og fase ut det å avle opp dyr til produksjon, sier hun.

Lars på sin side har aldri før hatt besøk av en veganer i fjøset, han sier han visste en del om veganisme fra

før, men at det likevel er spennende å møtes. Heller ikke hans standpunkt har endret seg noe.

– Menneskene er skapt til å ta selvstendige valg. Vi har en hjerne som er helt unik i forhold til dyra. Vi blir vel kanskje enige om å være uenige. Standpunktene er for forskjellige til at vi kan dra diskusjonen altfor langt, konkluderer han.

At melkebonden og veganeren skulle bli enige om hvorvidt melkeproduksjon og slakt av kyr er greit eller ikke forventet verken undertegnede, Lars eller Rebekka.

De to har imidlertid hatt en timeslang samtale uten at stemmene har blitt hevet og uten drittslenging. Så da er det kanskje håp for en ­konstruktiv samtale i resten av offentligheten også?

15

LÆRERPLASS: – Dette klasserommet har jeg vært i før, sier Øysten.

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2019

Roman­debutant på hjemme­bane Øystein Samson Tjentland fra Tromøy har skrevet en ungdomsbok der store deler av handlingen er lagt til hjem-øya.

LINDA DYRHOLM | ldy@arendalstidende.no

En drøm har gått i oppfyllelse for 40-åringen. Etter mange år med en gryende forfatter i magen, har han endelig gitt ut sin første roman.

I farens fotspor

Boka «Utegym i minusgrader» er retta mot ungdom.

Mye av handlingen foregår i klasserommet, der 16-åringen Paul må tilpasse seg på ny skole i ny by. Foreldrene er skilt, og faren har flytta hjem til Tromøy. Forfatteren tar leseren med inn i Pauls verden, tanker og følelser med mye usikkerhet, forelskelse, sjekking, fester og jevnlige besøk til den eksentriske faren på øya.

Vi møter den nybakte forfatteren på Roligheden skole. En skole han er godt kjent med, som tidligere elev. Faren hans, Brynjulf, har jobba som lærer på skolen siden 1980, i dag er han avdelingsleder for ungdomstrinnet, og tromøyskolen har lang historie i familien Tjentland.

Klokka er ni på morgenen. Det er stille i skolegården, elevene er godt i gang med første time. Vi har fått låne et klasserom. Han føler seg hjemme der, for selv om han hadde bestemt seg for at han aldri skulle

bli lærer, slik som faren, så er det likevel det han har blitt.

Bortsett fra en kort tur innom som sivilarbeider, har han ikke vært på Roligheden siden han selv gikk på skolen. Han ser rundt seg på skoleplassen og nikker gjenkjennende. Det er akkurat slik han husker det.

Idet vi går inn i klasserommet får han automatisk en autoritær holdning, og han setter seg på stolen ved kateteret med den største selvfølge. Journalisten setter seg pliktoppfyllende på første rad. Han flirer litt idet det går opp for ham at han automatisk har inntatt lærerrollen, men han blir likevel sittende, på lærerplassen. Han lar blikket gå rundt i rommet, og konstaterer raskt at ikke mye er forandra siden han selv var elev på skolen. Slitte vegger, gamle kart og pulter fulle av skriblerier fra utallige elever gjennom åras løp, bringer fram minner.

– Her er alt likt, og jeg tror faktisk at jeg har vært i dette klasserommet før, sier han med et smil.

Fra finans til skolebenken

Han finner fram boka «Utegym i minusgrader» og legger den foran seg på kateteret.

17

BOKA: Utegym i minusgrader beskriver en 16-årings hverdag, på godt og vondt.

Det er hans første bok, og han får et stolt uttrykk i ansiktet idet han viser fram omslaget, tegnet av kona til en god venn. Omslaget illustrerer radiobølger forma som London, og et headset.

– Egentlig var det avistegner Morten Mørland som skulle tegne bokomslaget, men så endte det opp med at det var kona, illustratør Jane Webster, som hadde det beste forslaget. Da ble det sånn, forteller forfatteren.

Det er lenge siden Øystein har bodd på Tromøy. Han flytta til storbyen for å studere etter videregående skole, og han har bodd periodevis i London og i Oslo før han flytta til Fredrikstad i 2012 sammen med kona og to barn. Nå er han bare hjemme på besøk i ferier. Han jobber som lektor i videregående skole og underviser i engelsk og historie, en jobb han trives veldig godt med. Før han begynte som lærer, for cirka sju år siden, jobba han i flere år med lederrekruttering i Oslo og i London.

– Min jobb var å «headhunte» folk til stillinger innen finans, en bransje som jeg egentlig vet svært lite om, sier han og ler hjertelig.

– På tide

Skrivegleden har han alltid hatt, men det skulle likevel gå mange år før han til slutt bestemte seg for å skrive bok.

– Det var på høy tid. Det har lagt og murra lenge, nesten som en plage. Jeg elsker å skrive og har hatt ambisjoner om å gi ut noe lenge, forteller han med stort engasjement.

Da han var «ung» skrev han litt for Agderposten, det ga mersmak. Han gikk journalisthøgskolen, og tok master i journalistikk i London.

– Jeg går aldri et sted uten å ha med meg blokka, skriving har vært, og er, en stor del av livet mitt, det er min lidenskap, sier han.

Debutromanen handler om en ung gutt i starten av sitt voksne liv. Og for å gjøre den så troverdig som mulig, har han brukt mye tid på å sette seg inn i ungdommens språk og sjargonger. I en alder av 40 år oppdaga han fort at det ikke var så lett.

– Det har vær ganske utfordrende, de har ganske mange sjargonger som jeg ikke kjente til. Selv om jeg jobber med ungdom, så er det mye jeg ikke vet, og det er mye som har forandra seg siden jeg var ung.

De festene vi gikk på kan ikke sammenlignes med festene i dag, smiler han.

Generasjon prestasjon

Grunnen til at han valgte å skrive en ungdomsbok

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2019

er de utfordringene han ser at dagens unge møter, med mye press på prestasjoner.

– Opprinnelsen til ideen handler om førsteklas­ singen på videregående skole som lurer på hva han er god på i verden. Jeg ser dette hver dag i min jobb, det er generasjon prestasjon. Jeg vil slå et slag for det vanlige liv også, at det er helt ok å ikke våre best i alt, sier han bestemt.

Paul skal begynne i ny klasse, på ny skole i ny by, og

forfatteren skildrer 16-åringens innerste tanker om hvordan han skal klare å passe inn, og hvordan han skal klare å skaffe seg nye venner, finne sin plass og få nye venner. Vi blir med Paul på hans ferd gjennom første klasse, og han veksler handlingen mellom den nye byen, og når han er på Tromøy sammen med faren. Paul er en gutt midt på treet, som ikke skiller seg ut, verken den ene eller andre veien, en gutt uten «special skills».

Utdrag: «Jeg er ingenting utenom det vanlige, jeg er midt på treet, midt i hovedfeltet, der er jeg. Jeg er normalt høy, normalt tung, har sikkert de mest gjennomsnittlige karakterene på hele skolen. Jeg er ikke flink i noe, men suger ikke i noen verdens ting. Special skills er litt random. Det kan til og med være å være dritgod i Fortnite. Eller Fifa eller folkedans. Eller bare være kjekk eller skikkelig stygg eller høy. Jeg ser ut som fetteren til en kar du har møtt en gang i et bryllup».

Det er lett å tenke at forfatteren skriver om seg selv og hvordan han selv hadde det som ung, men når vi spør ham, så benekter han det på det sterkeste. Han understreker at det er ren fiksjon. Det eneste som er i nærheten av sannhet er beskrivelsene fra Tromøy, noen kjente steder og navn.

– Det er ingen selvbiografi, det er en roman med oppdiktede personer, sier han.

19

LÆREREN: Øystein jobber til daglig som lærer i videregående skole i Fredrikstad. Her er han med elever fra Roligheden skole.

I boka tar han oss med til Dybdal. Til Ospestø. Han trekker fram personligheter som Ragnar Hovland, Karl Ove Knausgård, Gabriel Scott, Frode Grytten og Birger Emanuelsen fra den litterære verdenen. Han skriver om Einar B. Vågsnes, som er den eneste mannen som har stilt til valg til Tromøy kommunestyre uten å få en eneste stemme. Det er imidlertid ikke Tormod Vågsnes fra Kristelig Folkeparti det handler om, om noen skulle tro det.

– Nei nei, det har ingen ting med ham å gjøre, bedyrer forfatteren lattermildt.

Relasjonen mellom Paul og faren er en stor del av boka.

Faren er en drikkfeldig professor som aldri har tid til å hente sønnen når han kommer til byen. De to har et anstrengt forhold, men i løpet av året kommer de nærmere hverandre.

Paul forelsker seg, i jenta med initialene CIA. Han opplever å bli avvist. Han går på fest, og han melder seg på en helt spesiell sjekkekonkurranse. I prologen i boka sitter han på et hotellrom i London kvelden før finalen i konkurransen.

Utdrag: «På skolen behandlet hun meg som en bekjent. Eller kanskje mer som en venn, da. Men aldri et klapp eller en klem eller et ord om dagen før, hvor vi kanskje hadde vært sammen i fem timer og brukte fire av dem på å kline i en skinnsofa og hviske lavt. Jeg føler meg uavklart.

Uavklart og kåt».

Rette element

Gjennom hovedpersonen i boka beskrives de ulike typene fra klasserommet. Han som sitter bakerst,

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2019

jenter med nyutsprungne pupper, den sjenerte, nerden, de som for alt i verden ville bli lagt merke til og de som helst vil synke ned i gulvet.

– Hvem var du da du gikk på videregående?

– Jeg var i grunnen ganske glad i skolen. Jeg var han litt nerdete gutten, men så kompenserte jeg med å spille fotball. Jeg skilte meg ikke så veldig ut, sier han.

Idet klokka passerer halv ti ringer det inn til ny time.

Klasserommet vi har fått låne, fylles plutselig opp med elever, som blir overraska over å se fremmede folk i rommet. Øystein kommer imidlertid fort i prat med ungdommene. Her er han i sitt rette element.

Han forteller at han er forfatter, og at han har gått på skolen her, og at han jobber som lærer, og både

Øystein og de overraskede elevene stiller villig opp til fotografering.

– Dere må be skolen om å kjøpe inn boka så dere kan lese den, sier han spøkefullt til elevene idet vi forlater klasserommet til fordel for ekte undervisning.

På vei fra skoleområdet forteller han at han har lansert boka overfor elevene sine på skolen der han jobber, som har gitt ham ståkarakter.

– Men om de mener det, eller ikke tør å si noe annet, det kan jeg jo ikke vite, ler han.

– Blir det en bok nummer to?

– Det blir en bok til, men det blir ikke en nummer to om Paul, jeg kommer ikke til å skrive flere ungdoms­ bøker. Jeg holder imidlertid på med en novellesamling, men tid den kommer, det vet jeg ikke ennå, sier den blide tromøyforfatteren til slutt.

21

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2019

27

GITARSOLO: Gorm Stenhaug viste fram sine gitarkunster lørdag.

Foto: Helene Walle

ROCK: Bandet Fake News, bestående av Andreas Langemyr, Gustav Thorstensen Helltveit, Laila Hirte, Nino Vigsnes, Rinaldo Eide Bulien og Simen Elder Arneberg fremførte låta «Learn to fly» av Foo Fighters.

Foto: Andrea Tomine Dybendal

Kulturell ­ungdom fylte kultur­huset Lørdag presenterte 52 ungdommer sine verk for dommer­panelet i UKM. Spenningen var til å ta og føle på.

HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

PRESENTASJON: Konferansierene Ingrid Helene Gårum og Alexander Andersen Karlsen var konferansierer for kvelden.

Spent ungdom tok motet til seg og entret scenen lørdag ettermiddag. Noen hadde fremført før og deltatt i UKM tidligere, andre viste fram sine kunster for aller første gang.

Stolt

Ung Kultur Møtes, UKM, er et ungdomsarrangement for ungdom mellom 13 og 20 år, med den hensikt å få kulturell ungdom til å møte andre likesinnede i samme aldersgruppe. Det var et stolt og iherdig heiende publikum som satt i salen da den ene ungdommen

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2019

etter den andre entret scenen og viste frem det de har øvd på. De fleste fremførte sanger, mens noen viste frem sine gitarkunster, spilling på saksofon, piano, keyboard og cello.

Variasjonen var stor. Det gikk fra gamle kjente låter til mer moderne sanger, og et par egenskrevne låter.

Noen sang eller spilte alene, andre kom i par eller var med i et band. Konferansierene Alexander Andersen Karlsen og Ingrid Helene Gårum loste publikum gjennom hele programmet, bestående av 20 artister og band. I kulturhusets inngang kunne man se kunstverk

Foto: Andrea Tomine Dybendal

i form av tegninger, dikt og materiell kunst, også dette sendt inn av ungdom.

Avstemning

De som kommer videre fra UKM Arendal kommer til fylkesfinalen, som holdes i Valle kommune femte til syvende april 2019. De deltakerne som utmerker seg her kommer videre til landsfinalen.

Av de som fremførte musikk kom bandet Fake News, bestående av Andreas Langemyr, Gustav Thorstensen Helltveit, Laila Hirte, Nino Vigsnes, Rinaldo Eide

NYTT SAMARBEID: Da Dan Ruben Neuber skulle fremføre låte «I wish you liked boys» i Store Torungen lørdag, hadde han med seg Solveig Andersen som gitarist. De hadde aldri spilt sammen før.

Foto: Andrea Tomine Dybendal

SAKSOFON: Edwind Grosvold spilte saksofon for forsamlingen.

Foto: Helene Walle

NATURAL WOMAN: Lea Kulland Solfjeld kom videre til fylkesfinalen.

Foto: Helene Walle

FANS: Det var tydelig at Jacob Tørå Hæier hadde mange fans i salen.

Foto: Helene Walle

KUNST: Tyra Ravn sin tegning Tranquil gjorde at også hun kom videre til fylkesfinalen.

Foto: Helene Walle

MATERIELL: Ida Christine Garcia De Presno med verket «I en annen verden».

Foto: Helene Walle

Bulien og Simen Elder Arneberg videre. Det samme gjorte Dan Ruben Neuber, Edwind Grosvold, Lea Kulland Solfjeld, Jacob Tørå Hæier og Heidi Omholt Johansen.

Malin Valborgland kom videre i kategorien dans, og Thea Thomassen kom videre med diktet «Lai Raison Est Moi». I kunstutstillingene var det Tyra Ravn, Tamalin Gray, Miriam Ehlena Ekrem og Ida Charlotte Garcia De Presno som kom videre, og som nok en gang skal vise fram sine kunster i april.

KOR: Heidi Omholt Johansen syntes at UKM var en så flott opplevelse at hun ville bli med i år også. Foto: Helene Walle

VIDERE: Malin Valborgland danset seg videre til fylkes­ finalen. Foto: Andrea Tomine Dybendal

MYE KUNST: Mange unge kunstnere hadde hengt ut sine verk i kulturhuset lørdag. Disse er laget av Miriam Ehlena Eikrem. Foto: Helene Walle

25

HeljeMat

IMPONERENDE: En superenkel rett kan gi et imponerende inntrykk.

FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Bønner for en fisk Vil du imponere uten å overanstrenge deg på kjøkkenet? Feit fisk kan være et godt utgangspunkt.

Even Ramsvik / NTB

Feite fisketyper er de morsomste å lage mat med. De tåler nemlig mye røffere behandling enn sine magrere slektninger.

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2019

Takket være det intramuskulære fettet har de feite fiskene kraftig smak og solid tekstur. De er saftige også etter varmebehandling, og det beste av alt: De er så tøffe at de tåler karamellisering på grill eller i panne. Karamelliseringen løfter smaken og gjør at vi kan tillate oss mer trøkk i tilbehøret. La oss for eksempel si at du griller en feit makrell på beinet til skinnet er mørkt og sprøtt. Den makrellen kan tåle omtrent hva som helst! Det gjør spekteret av muligheter stort, slik at kreativiteten kan få skinne!

En mager kveitefilet, derimot, ville mistet smaken

og egenarten sammen med kraftfullt tilbehør. Kveita og andre magre fiskeslag trenger lette, milde kompanjonger på tallerkenen.

Røde fisketyper pleier jeg ofte å sukkersalte. Det fører til en kjapp «graving», slik at saltet trenger helt igjennom fiskekjøttet og alt blir jevnt saltet. I tillegg så vil fisken blø litt væske, noe som gjør at den blir fastere og mer spenstig i konsistensen. En mager fisketype ville ikke tålt å miste like mye væske.

I denne oppskriften har jeg laget en krydder­blanding som er temmelig hissig. Krydderne får bli med fisken i pannen. Denne krydderblandingen kan også brukes til kryddergravet ørret, for eksempel til kalde forretter.

Da blander du bare krydderne med salt-/sukker­ blandingen, og lar fisken ligge i ti til 36 timer avhengig av størrelsen og hvor kraftig du ønsker den gravet.

Bønneretter er som regel ikke min greie. For selv om bønnene kokes i noe godt, absorberer de ikke så mye

Panne­ stekt ­ørret med varme krydder, hvit bønnekrem og grønn salsa Ingredienser (2 personer) 300 g ørretfilet 2 ss salt 2 ss sukker 4 ss svart pepper 2 ss sichuanpepper 2 ss korianderfrø 2 ss fennikelfrø 1 ss anisfrø 100 g tørkede hvite bønner 3 dl kyllingkraft 1 fennikel 0,5 kepaløk 1 bunt koriander 1 bunt bladpersille 1 fedd hvitløk zest og saft av en lime meierismør 0,5 dl melk eller fløte olivenolje

smak, og konsistensen blir tørr og melete. Det er i hvert fall min subjektive og kanskje sære oppfatning.

Men at bønnene i seg selv har en god egenart i smaken. det skal jeg medgi. Derfor foretrekker jeg å lage en puré av bønner – helst de hvite, slik at fargen blir innbydende. For å lage en bønnepuré kan man koke bønnene møre sammen med hvilken som helst smaks­ tilsetning, eller bare med vann for den del. Sammen med litt fløte eller melk, og relativt rause mengder smør, kjøres bønnene til en glatt, fløyelsmyk krem.

På denne måten blir bønner faktisk skikkelig godt!

Et generelt råd: Bruk mer morter! Her serverer jeg fisken med en «salsa verde», altså en grønn saus. Det kan jo være så mangt, men en grunnleggende for­ skjell er om salsaen lages med en stavmikser/blender, eller om ingrediensene knuses for hånd i en orden­ tlig steinmorter. Sistnevnte salsa blir mer rustikk og kanskje ikke så elegant, men selve smaken blir mer direkte, med en sterkere energi og tilstedeværelse.

Filosofisk vås? Tja, du får prøve selv.

Fremgangsmåte Legg de tørkede bønnene i bløt i 24 timer. Hell av vannet og legg dem over i en kjele med kyllingkraft og grove biter av fennikel og løk. Kok dette til alt er skikkelig mørt, og la væsken til sist koke ned til halvparten.

Tilsett en skvett melk eller fløte og en raus bit med smør, minimum 3 spiseskjeer. Kok dette litt sammen i ett minutt, og kjør blandingen glatt og fløyelsmyk i en blender. Tilsett vann om den blir for tørr. Smak til med salt helt til sist.

en tørr panne til det begynner å ryke og krydderne «popper». Legg dem da umiddelbart over på en kald tallerken, så varmeprosessen stopper opp.

Knus krydderne i en morter eller en krydderkvern.

Bland sammen sukker og salt, og dryss et tynt lag på alle sider av ørretfileten. La den ligge til graving i cirka 20 minutter. Skyll så av saltet, og tørk fisken med et kjøkkenpapir.

Kutt fisken i ønskede serveringsstykker, og dypp den ene siden i krydderblandingen. Ha et tynt lag nøytral olje i pannen, og stek fisken på kryddersiden på medium varme. Følg godt med så varmen ikke blir for intens, da kan krydderne brenne seg for hardt. La varmen sakte stige opp mot oversiden.

Når oversiden kun har et centimeter tykt lag der fisken fortsatt er rå, kan du ta fisken ut av pannen.

Knus hvitløksfedd, koriander og persille i en morter sammen med en klype fingersalt og 3–4 spiseskjeer olivenolje til du har en jevn salsa. Tilsett limesaft og limezest helt til slutt, og server med en gang.

Lag krydderblandingen ved å riste alle krydderne i

Stjernekokken Even Ramsvik (34) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn.

Even Ramsviks bok «Ny Norsk Mat» ble kåret til Årets beste kokebok i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

27

SPILL Tabloid OG MORO kryssord 11 2019

KRYSSORD

PERIODEN

NOEN TIL

PLANTE

ANTALL AV TJUE

DIKTERNE

OMTALE

GLISE

PC-TAST

KJEMPE KLOKKESLETT

AVIS ENEBOER ENER ENHVER

SE FLAGGET

PRON. GUD

FIOLINEN

TRYKK

VESENET

FORFEDRENE

ENG

PLAGGET

MUSTASJEN LEGGER SAMMEN

FORSTAND

ETTER REGLENE

MYRDET

VOND

PLANTE

KROPPSDEL FJERNER

STAT

ALENE

SLANGE HAR DUSK- MULIGENS REGN KONGEN STILNE

SPISE

FORNEMME

SKOGNAG

INSTRUMENT

DELTA

SKIVE

PLAGET

SNOK

RETNING

DYR

SKRYT

KOMMUNE

GUD KONSERN

SØKER

KORKER

FILLE

VARM

DYRET BLI ENIGE

LARM

NR. 20

FUGL

SLEDER OFRET

DAMEBLAD

FYRSTE POSTSENDINGEN

FRAMSIDEN

INTERJ.

GRESK BOKSTAV

MYNT

KONGE

SKRED

SJØDYR (flert.)

STIVBEINT

PERIODE VERDI- SNÅLE FULL DANSK KLOSS NAVN

RØYKSTUE

?? OG OFF

DOVEN

OPPDRETT

KUNSTRETNINGEN

MANNSNAVN

BY I NORGE LYKKELIG

KLOKKEN

BIB.NAVN

OVER

SVØMMER

PREST FORAN PÅ TOG

HAS PÅ RYGGEN

SETTES I KONKURRANSER

KJÆRLIG

MOTSTAND

APPARATENE

KONJ.

DYR LINJERE PIGGEN

KLAR

MÅNE

HEL

TØYBOLIG

JENTE

BAK

HAGEFLEKK

KÅRING FASE

VAKKER

FRYSE

PLATE EGGFORMEDE

HAST

BØNN

3,14

UTROP

DEN ER FOR BARN

YRKESUTØVEREN

DALSIDEN

TANKE EMILS SØSTER

HENGE OG SLENGE

SAMS

OPPMERKSOMHET

DRIFT

PLUSS

FISK LANDFORBINDELSENE TYVERI

LÆRSTROPPENE KORNBAND

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2019

SESS

VERT

BYGE

PRON.

URO

AMBOLT

VEGGPAPIR

MUNTLIG

PRAT KARIKATUR

STORSINNET

LURE

ARVE

UTSTYRES MED SKO

NEW ??? (by i USA)

= SPANIA

JØKEL

VAR GJERNE SIDER FØR

MAN MESTERSKAP

Løsning Kryssord Se side 30

ART.

UKE 11 - 2019 Tirsdag 12. mars

DAGENS KRYSSORD

DAGENS KRYSSORD

#mittarendal

10.12.2018

Sudoku - PrintGenerator

MIDDELS 1 4 9 6 5 3 7 3 av7«Livets 5 dans» er å finne innenfor 8 En variant Raet Nasjonalpark ved Hove på Tromøya i Arendal.

Happy Thursday #mittarendal 6 8 @linka1502 @rogerstaale Loddrett Vannrett 6 1 5 8 1. Dempe 1. Naturformasjon 7. Feil 2. Bløtt mineral 8 2 6 7 4 8. Prås 3. Ytet 9. Naturfenomen 4. Vilter jente 2 4 1 5 10. Betydning 5. Larm 12. Gresk bokstav 6. Fremmedartet 9 7 5 6 2 3 15. Rop 7. Tomannsredskap 3 8 6 9 4 16. Alltid 11. Ferdighet 18. Gammeldags 13. Laksefisk 10.12.2018 Sudoku1 - PrintGenerator 6 2 7 3 4 9 5 19. Rørt 14. Karakter 17. Skade MIDDELS VANSKELIG 1 4 9 6 5 3 7 6 7 3 7 5 8 7 9 1 4 2 8 Løsning Vannrett: Dagens 1. Dempe 7.Kryssord Feil 8. Prås 9. side Naturfenomen 10. Betydning 6 8 3 2 7 Se 30 12. Gresk bokstav 15. Rop 16. Alltid 6 1 5 8 8 18. Gammeldags 19. Rørt Loddrett: 1. Naturformasjon 8 2 6 7 4 1 2 9 3 2. Bløtt mineral 3. Ytet 4. Vilter jente 2 4 1 5 2 3 5 6 5. Larm 6. Fremmedartet elseliv52 Tromøya Bjellandstrand en nydelig søndag #mittarendal 7. Tomannsredskap 11. Ferdighet 9 7 5 6 2 3 7 4 2 13. Laksefisk 14. Karakter 17. Skade 3 8 6 9 4 5 9 1 3 Tagg ditt bilde med SUDOKU LØSNING Dagens Kryssord 6 2 7 3 4 9 5 4 8 3 5 6 9 Sudoku1 - PrintGenerator Vannrett: 1. Stagge 7. Skavank Middels Vanskelig Nådløs VANSKELIG NÅDELØS MIDDELS 8. Talglys 9. Orkan 10. Vekt 12. Khi 15.1Hui, 16. Saktens 6 7 9 3 4 4 9 18.6Arkaisk 5 3 7 19. Grepet 1 8 7 9 1 4 2 8 3 7 1. Skar, 5 2. Talk 3. Avgav 8 Loddrett: 4. Galneheie 5. Gny 6. Eksotisk 6 4 3 2 7 6 8

#mittarendal

8 1 2 9 3 5 6 2 3 7 4 2 5 9 1 3 4 8 3 5 6 9 NÅDELØS 9 3Løsning 4sudoku Se side 30 1 8 6 4

6 5 7 5

1 8

6

29

5 4 7 1 2

8 7 6 5 4

9 6 1 7 5

7 3 8 2 9

1 8 4 3 6

1

2 1 9 8 3

3

9

1

3

6 5 3 9 8

2 9

5 8

2 9

5 8

4 9 2 6 1

8 2 6 7 4 4 1 5 2 9 7 5 6 2 3 3 8 6 9 4 1 6 2 7 3 4 9 5 VANSKELIG 6 7 7 9 1 4 2 8 3 2 7 8 1 2 9 3 2 3 5 6

3 2 5 4 7

6 8

7. Stokksag 11. Kunst 13. Harr 14. Ikke117. Tap 5

12. Gresk bokstav 15. Rop 16. Alltid Vannrett: 1. Stagge 7. Skavank 18. Gammeldags 19. Rørt 8. Talglys 9. Orkan 10. Vekt 12. Khi Loddrett: 1. Naturformasjon 15. Hui, 16. Saktens 18. Arkaisk 2. Bløtt mineral 3. Ytet 4. Vilter jente 19. Grepet 5. Larm 6. Fremmedartet Loddrett: 1. Skar, 2. Talk 3. Avgav 7. Tomannsredskap 11. Ferdighet 4. Galneheie 5. Gny 6. Eksotisk 13. Laksefisk 14. Karakter 17. Skade 7. Stokksag 11. Kunst 13. Harr

Tabloid kryssord 11 2019 1/6

5 6 8 7 9 3 1

5 8 3 2 9 1 6 7

1 7 5 6 4 8 2 3

2 3 7 1 8 5 9 4

1 4 6 3 7 5 8

3 5 7 8 1 9 2

9 4 2 3 1 6 7 8

3 6 1 8 7 5 2 4 9

7 8 2 9 4 6 3 1 5

6 1 9 3 4 5 2

8 3 2 9 1 6 7

7 5 6 4 8 2 3

3 7 1 8 5 9 4

MIDDELS 2 1 8 4 4 3 7 5 5 9 6 8 6 4 1 3 8 5 9 2 7 2 3 9 9 7 4 1 3 8 5 6 1 6 2 7

9 1 7 5 6 4 8 2 3

6 2 3 7 1 8 5 9 4

5 9 4 2 3 1 6 7 8

3 6 1 8 7 5 2 4 9

7 8 2 9 4 6 3 1 5

VANSKELIG 5 2 4 6 8 7 9 6 1 3 8 1 3 5 2 9 4 5 8 6 1 6 7 2 9 2 3 8 4 7 3 7 1 9 4 6 5 9 7 1 4 8 2 3 5

9 4 7 1 3 5 8 2 6

VANSKELIG 5 2 4 6 8 7 9 6 1 3 8 1 3 5 2 9 4 5 8 6 1 6 7 2 9 2 3 8 4 7 3 7 1 9 4 6 5 9 7 1 4 8 2 3 5

9 4 7 1 3 5 8 2 6

1 2 4 7 8 6 5 3 9

7 8 6 3 5 9 2 4 1

3 5 9 2 4 1 6 8 7

NÅDELØS 9 3 7 4 8 1 1 5 2 7 6 3 6 8 4 5 9 2 8 7 1 6 3 9 3 4 6 2 5 8 2 9 5 1 4 7 5 2 3 9 7 6 4 6 9 8 1 5 7 1 8 Billetter: 3 2 4

2 8 3 4 9 6 1 7 5

6 4 1 5 7 3 8 2 9

5 9 7 2 1 8 4 3 6

4 2 3 1 6 7 8

1 8 7 5 2 4 9

2 9 4 6 3 1 5

8 9 1 2 3 6 4

5 8 2 4 9 7 3

2 6 9 7 4 1 5

7 1 3 5 8 2 6

4 7 8 6 5 3 9

6 3 5 9 2 4 1

9 2 4 1 6 8 7

1 2 4 7 8 6 5 3 9

7 8 6 3 5 9 2 4 1

3 5 9 2 4 1 6 8 7

NÅDELØS 9 3 7 4 1 5 2 7 6 8 4 5 8 7 1 6 3 4 6 2 2 9 5 1 5 2 3 9 4 6 9 8 7 1 8 3

8 6 9 3 5 4 7 1 2

1 3 2 9 8 7 6 5 4

2 8 3 4 9 6 1 7 5

6 4 1 5 7 3 8 2 9

5 9 7 2 1 8 4 3 6

NÅDELØS 9 3 7 4 8 1 2 6 5 1 5 2 7 6 3 8 4 9 6 (Rockeulven) 8 4 5 9 2 3 1 7 8 7 1 6 3 9 4 5 2 3 4 6 2 5 8 9 7 1 2 9 5 1 4 7 6 3 8 5 2 3 9 7 6 1 8 4 4 6 9 8 1 5 7 2 3 7 1 8 3 2 4 5 9 6

Ulven og geitekillingene april kl. .

7 e n ti a m s g a d n kstra sø

ARENDAL

MUSIKKTEATER

3 4 98 1 2 7 2 3 4 2 8 7 2 7 5 9 4 8 3 9 3 NÅDELØS 9 53 6 4 41 2 16 34 5 6 9

Tor 4. april - kl 19.30 Fre 5. april - kl 19.30 Lør 6. april - kl 18.00

1 8 5 8 2 9

8

3

9

1

E

15.00

2 9

6 5 7 5

5 8

6 3

1

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 5 9 1 3 5 4 8 3 5 6 9 9 3 NÅDELØS 9 53 6 4 41 2 8 16 34 5 6 9

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 11 2019

9 4 5 2 7 8 6

LØSNING SUDOKU

www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

v/ KIWI STOA ØST LØRDAG 16. MARS KL 18.00 SØNDAG 17. MARS KL 15.00 OG 18.00

7 6 1 9 3 4 5 2

9

ARE NDAL

3 9 4 5 2 7 8 6

8

I S E

4 5 6 8 7 9 3 1

Vannrett: 1. Stagge 7. Skavank 8. Talglys 9. Orkan 10. Vekt 12. Khi 15. Hui, 16. Saktens 18. Arkaisk 19. Grepet Loddrett: 1. Skar, 2. Talk 3. Avgav 4. Galneheie 5. GnyMIDDELS 6. Eksotisk VANSKELIG 7. Stokksag 11. Kunst 2 13.

1 8Harr 4 9 6 5 3 7 5 2 4 6 8 9 1 7 3 4 3 7 5 1 2 9 6 8 7 9 6 1 3 4 2 8 5 14. Ikke 17. Tap

6

O R A L T

LØSNING Dagens Kryssord

6 5 7 5

R E L E E N E

R A D E R E R

MIDDELS LØSNING DAGENS KRYSSORD 14. Ikke 17. Tap 2 1 8 4 9 6 5

1

B R E V E T

A M O S R E S A R U I E A N L I U R T E P I E K E R E K

E E N T T T E R E T Å A K T E E R N M G A A S K D I E N S O K E R N E V E N T E

1 8 5 8

B R A O R E T E E N M I R L A S T T A T V A L N G L E I R E N

T I T A N

3

Y E R G T B U E R L O L L A S A D R S O A R E E O S M E N L A D U D E L E L Ø M E O V P E D E D I N A G N E O S L A G

P P O S R E M T I F E L A N E N E E I N P L I L R A A N E O M R F Å P A R R L E S R K K E T V R A A L A S G S

6

V A D D E R E R T E T E T T P T H E T F R E K E R R I G I D K U B I K L G T E L T B A R A P E S T R E K O R T O B R E R N I D E I D E U N D E R

S E N E E S S S A E N F O Ø R Y A K K K K E N S K A O S E L P I L E P N I

6 5 7 5

P

T E R O S E

kk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

A

F L E R E

nt/sudoku-printer/

LØSNING KRYSSORD

A L D E R D O M M E N

1/6

KULTURBOKSTAVER Hva skjer i Arendal denne helga?

Foto: Thomas Sjøen

Pressefoto.

er en del av Aust-Agder musikkråd, og har holdt konserter siden onsdag. Lørdag er det duket for årets store finale, med hele 14 finalister tatt ut etter audition i januar. Finalistene er May-Lin Doung Hansen, Maeve Vetvik, Kitty Ayshiah Theobald, Catherine Michael Grosvold, Eirik Rødal, Nora Strømme, Katrine Lislevand Pavljuk, Filip Bråthen Hansen, Mathias Scwaiger Pearson, Inger Margrethe Furre Thommesen, Tomas Laukvik Nannestad, Reidun Pauline Aase og Defrim Mala.

Finalen holdes i Store Torungen i Arendal kulturhus kl. 18.00 lørdag.

underland

er et band fra Tønsberg som i disse dager gir ut plate og reiser på turné. Til lørdag kommer bandet til Barrique og spiller fra kl. 22.30- 01.30. Musikken deres beskrives som en blanding av Motorpsycho, Pink Floyd, Neil Young og Kaeisers Orchestra, og består av Sverre A. Stenersen på vokal og gitar, Jonas Bergh på bass og Marius Dille Tufte på trommer.

S

usanne Lundeng Trio

holder konsert i Arendal kulturhus søndag kl. 17.00.

Susanne Lundeng kom med sitt tiende album forrige vår, som høstet inn et terningkast fem fra norsk pressekorps. Artisten er kjent for å være en særpreget komponist og musikalsk fritenker, og har tidligere fått en Spellemannspris i folkemusikk. Lørdag synger hun for første gang sine egne tekster. Med seg har hun Nils- Olav Johansen på gitar og vokal, Erik Nylander på tromer og Tor Breivik på lyd.

Pressefoto.

U D

ng klassisk

C

Foto: Cirkus Arnardo

irkus Arnardo

fyller 70 år og feirer dette ved å holde en jubileumsforestilling over det lange land.

Premieren går av stabelen på Stoa til lørdag kl.

18.00, med to påfølgende forestillinger søndag, en kl. 15.00 og en kl. 18.00. Jubileumsforestillingen er ifølge arrangørene tenkt å være en hyllest til publikummerne.

31

#Throwback Tilgjengelig i vår webshop

depend.no

Vi blar bakover i fotoalbumet og minnes både det glade 50-tallet og det ungdommelige 90-tallet.En tidløs, enkel look med Winona Ryders guttejentestil som forbilde blandet med den mer lekne retrolooken med mønster og farge – Let’s play oldies!

Følg oss på

@dependcosmeticno

@dependno