Arendals Tidende Uke 10 - nr 18

Arendals Tidende magasin

HELG

Ny MC-klubb for damer:

71-år gamle Inger har kjørt sykkel i 25 år.

– Alder er ingen hindring, sier hun

Pris: 20 kr

Uke 10 2019 | Nr. 18 | 14. årgang

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

#Throwback Tilgjengelig i vår webshop

depend.no

Vi blar bakover i fotoalbumet og minnes både det glade 50-tallet og det ungdommelige 90-tallet.En tidløs, enkel look med Winona Ryders guttejentestil som forbilde blandet med den mer lekne retrolooken med mønster og farge – Let’s play oldies!

Følg oss på

@dependcosmeticno

@dependno

3

Vi lager AT-Helg til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Grete Helgebø | Mob: 466 97 805 gah@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Dyrholm | Mob: 974 39 024 ldy@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen | Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Frilansjournalister Journalist | Helene Walle | hwa@arendalstidende.no Journalist | Renate Andersen | ran@arendalstidende.no Journalist | Mona Hauglid | mha@arendalstidende.no

Produksjon Grafisk designer / Layout Maria Åsheim | Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Annonser |

annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

Innhold

Ett bitte lite

grendehus Den moderne bĂĽthistorien:

28-31

Ibiza boats Faste spalter Heljeprat

Kulturbokstaver Heljemat

Side 8-9

Side 37 Side 32-33

24-27 Forsidefoto: Linda Dyrholm/Fotomanipulasjon: Maria Ă…sheim

Kryssord og sudoku Side 34-35 Trykk: Synkron Media AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Abonnement:

40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

5

Leder

Fordi kvinners rettigheter ­fortsatt er under press Det er svaret på spørsmålet så mange stiller i forbindelse med kvinnedagen hvert eneste år. Nemlig: Hvorfor trenger vi egentlig denne dagen?

Svaret er jo helt enkelt solidaritet. De aller fleste kvinner har all den frihet de ønsker i Norge i dag. De opplever ingen begrensninger. Noen får imidlertid fortsatt både fordommer og politikk rettet mot seg. De som ikke har eggceller, men likevel ønsker å få barn for eksempel. De som ønsker å bestemme over sin egen kropp i høy nok grad til å velge hvor mange barn de skal bære frem uten innblanding fra andre. Gravide og ammende kvinner som kun kan bruke et fåtall ­medisiner fordi det ikke er forsket på hvordan legemidler påvirker fosteret eller babyen er et annet eksempel når vi først er på fruktbarhetssporet.

På verdensbasis handler kvinnedagen om større og mer inngripende spørsmål. Arbeidet for å sikre flere kvinner mulighet til å ha toalett i sitt eget hjem, da dette minsker faren for voldtekt. Arbeidet for å sikre kvinner rett til utdanning.

Kvinners rett til å gifte seg med hvem de vil. Kvinners rett til å ta lønnet arbeid. Kvinners rett til å kjøre bil. Kvinners rett til å bestemme over sitt eget liv.

I både Norge og verden forøvrig handler denne dagen om at rettighetene kvinner har er nokså ferske, og at om man ikke forsetter å snakke om viktigheten av dem risikerer man at de angripes. I år er det regjeringens abortpolitikk som setter sinn i kok, men hvert eneste år trenger man denne dagen for å beskytte og utvikle de rettighetene som sikrer at menn og kvinner behandles likt.

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

Foto: J. Howard Miller/wikipedia

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

7

Heljeprat Faste ansatte og frilansere i ­Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukas skribent: Tore Abrahamsen

Det va’kke min skyld Mens de miljøvennlige tuter seg frem i kollektivfeltet i sin fjonge el-bil på vei til flyplassen til enda en storbyferie med god mat og drue i glass, streiker ungdommen hver fredag på vegne av oss alle.

Vi lever i paradoksets tidsalder – uten skam.

God togtur!

I høst var jeg på kurs i Kristiansand, og som alle vet betyr det at bilen må lufte seg litt på E18. Dieselbilen snirklet seg frem og tilbake i to-felten. På vei tilbake la jeg merke til – som når bønder viser seg i byen og blir overrasket – interessante ting i den urbane sfære.

I kollektivfeltet suset en haug med Teslaer og Leaf forbi meg i retning Kjevik og flystripa. Det er for så vidt greit nok at de miljøvennlige bilene har fordeler, men det er en ting jeg aldri har forstått og eller kan forstå: Hvordan kan eiere av el-biler påberope seg å være miljøvennlige når de kjører bilen sin til en flyplass, for deretter å fly til en storby for å nyte livet?

Jeg kan ikke tenke meg en mer idiotisk kombinasjon, men hele konseptet sorterer neppe under konseptet «grønnar og rausar», som Trine Skei Grande og hennes partifeller dytter ut i det offentlige ordskiftet til det kjedsommelige.

Det er mulig det bare er meg som har tenkt på dette, men vi redder neppe verden av den jevne strøm av el-biler på vei til alskens storbyer. Det er i alle fall verdt en liten tanke på en helt vanlig fredag.

Så til dagens høydepunkt, kvinnedagen. De som går i tog – som faktisk ikke nøyer seg med å ytre et eller annet på Facebook for nettopp bare å ha ment noe, fortjener respekt. Man kan være enig eller uenig i paroler og budskap som løftes frem i togene land og strand rundt i dag, men folk som går i tog fortjener en respekt vi andre kanskje ikke fortjener. Å gå i tog er symbolsk, men det er likevel et aktivt engasjement som krever et valg.

En respekt fortjener også den etter hvert så mye

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

omtalte svenske skoleeleven Greta Thunberg. For de uinformerte startet 16-åringen en bevegelse – uten at hun kunne forutse konsekvenser og engasjement – der hun skulket skolen helt frem til det svenske valget var over. Hun har inspirtert skoleelever over hele verden med sitt enkle budskap: «Vi barn gjør som oftest ikke det dere forteller oss at vi skal gjøre.

Vi gjør som dere gjør. Og ettersom dere voksne blåser i min fremtid, gjør jeg det også. Jeg heter Greta og går i 9.klasse, og jeg skolestreiker for klimaet frem til valgdagen». Så det er kanskje feil å si at dette er å ha baller – på kvinnedagen. La gå. For det er kanskje klar tale som er eneste farbare vei. Det viste hun på FNs talerstol og blant finanseliten i Davos.

Rundt jul skulle også jeg slå et slag for både klima og miljø. Jeg klasket til og kjøpte en iskrem fra Kolonihagen i isdisken på Rema. Det lyste økologi og klimavennlighet av innpakningen, den nærmest ropte «save the world» av full hals. Jeg skulle gjøre et godt valg for mine barn og kloden ved å velge denne. Økologisk mat er jo bra, er jeg blitt fortalt. Da jeg kom så jeg at kumelka var fra en fisefin bondegård i Nederland (!). Ikke noe galt med nederlandske kuer, men hvis økologiske matvarer må flys fra Schipol til Krøgenes, kan det være jeg har misforstått kraftig om hva klima- og miljøkampen skal eller kan være. Den regningen får jeg ta.

Greta kan i alle fall si når hun ligger på dødsleiet: Det va’kke min skyld. Det er det ikke særlig mange av oss andre som kan gjøre, mens vi traller fornøyd på vei til flyplassen i en el-bil, med mål om franske spesialiteter og kvalitetstid om to små timer.

God helg – med eller uten biff, el-bil eller økologisk is fra Nederland.

Illustrasjonsfoto: colourbox

9

Agder Babe MC:

– Vi er ikke avhengig av manne­bein for å drive en MC-klubb 10 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

Seks damer i alderen 42 til 71 ür har starta Aust-Agders første MC-klubb for kvinner.

LINDA DYRHOLM | ldy@arendalstidende.no

11

De har sett seg lei på at kvinner ikke blir prioritert i det de kaller for mannsdominerte klubber, og at jenter ofte blir sett på som sex-symboler i miljøet.

Babes

Seks motorsykler står linet opp på rad og rekke å utsiden av MC-butikken til «Lille-Rolf» i Blødekjær.

Syklene har nettop kommet ut for våren, og MC-damene står samla rundt syklene og kommenterer detaljer. De er ikke som alle andre damer på deres alder. Ikledd skinndresser med sin egen logo på ryggen og rosa hjemmestrikkede luer med påskriften «Agder Babe MC», skiller de seg ut fra andre 40-, 50-, 60- og 70-åringer. De kaller seg for «babes», men det er ikke mye som vitner om det vi forbinder med den typiske «baben». Det er også hensikten, ifølge damene.

– Vi vil bort fra det typiske blondine-sexy-babe-­ imaget som MC-kvinner ofte blir forbundet med, og vi vil løsne opp i mannemiljøet og vise at vi ikke er avhengig av mannebein for å drive en klubb, sier damene bestemt idet de setter seg ned rundt et bord inne i butikken, med hver sin pappkopp med varm kaffe.

Mannsdominert miljø

Latteren sitter løst blant damene. De føler seg hjemme hos «Lille-Rolf» som innehaveren av butikken kalles på folkemunne. Hver onsdag i kjøresesongen treffes de her før de kjører i samla flokk på tur. Det var også her ideen om å lage en ren dameklubb ble til.

Weronica Jacobsen begynte å leke med tanken i fjor vår. Hun tok kontakt med noen av sine venninner som også kjører sykkel, og i juni ble jenteklubben «Agder Babe MC» etablert. Hun er leder av klubben, og kan smykke seg med tittelen «Sjefsbabe».

– I de andre klubbene heter lederen ofte president, men siden vi er en ren jenteklubb har vi litt andre titler. Vår økonomiansvarlig har for eksempel tittelen «Pengebabe», sier den blide sjefsbaben.

På spørsmål om hvorfor de ville starte en ren jenteklubb, når det er så mange andre MC-klubber med både kvinnelige og mannlige medlemmer, er de ikke i tvil om hva de skal svare.

– De fleste klubbene er veldig mannsdominerte, hvor det er mannfolka som råder og bestemmer.

Kvinner blir ikke prioritert inn i styre og stell, og det har vi sett oss lei på. Det er viktig for oss å vise at vi kan organisere oss og drive en god MC-klubb uten å være avhengig av mannfolka. Vi både organiserer oss og skrur på syklene våre selv, forklarer Weronica og får bekreftende hodenikk fra de andre medlemmene.

Weronica Jacobsen (46), Elisabeth Angell (42), Anne Mette Larsen (48), Inger K. Lunden (71), Rita Re Skogen (59) og Astri Haaheim (58) betegner seg selv som sterke selvstendige kvinner, men det betyr ikke at de ikke vil ha med seg mannfolka på tur, tvert om.

Flere av damene har menn som selv kjører sykkel.

– Det handler ikke om at vi ikke liker menn altså, sier de med latter i stemmen, og de forsikrer at mann­ folka også får være med på turer.

Damene mener det er forskjell på hvilket grunnlag menn og kvinner er med i en klubb, det er også en av årsakene til at de vil ha en egen klubb for kvinner.

– Vi damer er mer opptatt av kjøreglede, turer, opplæring og fellesskap, mens det er mer fest og fjas i de mannsdominerte miljøene, påstår de.

SOSIALT: Damene møtes fast hos “Lille-Rolf” i Blødekjær over en kopp kaffe og en prat før de freser av gårde på tu

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

ur.

13

SJEFSBABE: Weronica er leder av klubben med den klingende tittelen “sjefsbabe”. Hun har kjørt sykkel i 22 år.

LUEFIN: I tillegg til å kjøre sykkel er Rita glad i å strikke, og hun har strikka rosa luer til alle damene i klubben.

Hun har kjørt sykkel i 20 år.

– Vi ønsker ikke å bli betegna med festing, vi vil ha en kjøreklubb, ikke en festeklubb, understreker de, og legger til at selv om det er et mannsdominert miljø, har de aldri følt seg uønska.

– Damer blir alltid ønska velkommen, og menn synes jo at det flott av vi kjører selv. Det handler mer om at damer ikke blir likestilt i en klubb, det er alltid menn som blir valgt inn i styret, mens damene blir sett på som eksosryper, og det er vi ikke, sier damene og får nesten et trassig uttrykk i ansiktene.

Regel

Etter at de starta klubben i fjor sommer har de kjørt utallige turer sammen. De er opptatt av å kose seg sammen, og ha det gøy sammen. Når de ikke kjører, treffes de jevnlig også om vinteren på styremøter, gruppemøter og sosiale sammen­komster.

I tillegg til å være kjørevenner, har de blitt gode venninner.

– Vi har det veldig gøy sammen, og vi ler veldig mye. Vi blir jo veldig godt kjent, sier Weronica med varm stemme samtidig som slår armene utover SNART LAPPEN: Elisabeth kjøpte sykkel på impuls i fjor, og har øvelseskjørt jevnt siden.

Nå skal hun snart ha oppkjøring.

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

MC-RYPE: Astri har kjørt i 14 år og stortrives på landeveien når hun suser av gårde på sin Suzuki.

Illustrasjonsfoto: colourbox

HEADHUNTA: Anne Mette har kjørt sykkel i åtte år, og hun ble “headhunta” til klubben i fjor.

bordet for å demonstrere hvor mye hun setter pris på ­venninnene sine.

Alderen betyr ikke noe for damene, om du er ung eller gammel spiller ingen rolle. Elisabeth er 42 år, og er den yngste i klubben. Inger blir 72 år, og er den eldste av de seks medlemmene.

– Jeg har kjørt motorsykkel siden 1994, og har ikke tenkt å slutte med det nå. Det gir en enorm frihetsfølelse å kunne sette seg på sykkelen, sier den spreke 71-åringen med et smil.

De ønsker flere medlemmer velkommen til klubben, men det er én regel alle må følge for å få lov til å være med: – Vi har ikke lov til å snakke dritt om hverandre.

Hvis det oppstår uenigheter har vi en regel om å ta det direkte med en gang, og ikke baksnakke, det er veldig viktig for oss, forklarer Weronica.

De har satt et tak på 20 medlemmer i klubben, de er redd for at hvis det blir flere, kan det blir for mange kokker og for mye søl.

ERFAREN: Inger blir 72 år, og hun har kjørt motorsykkel jevnt i 25 år.

– Alder er ingen hindring, mener hun.

15

– Vi ønsker flere medlemmer, men vi er ganske sære på hvem vi vil ha inn. Vi ønsker ikke splid og intriger, og de som vil bli medlemmer hos oss må dele vår visjon om å ha kjøreglede i fokus. De må passe sammen med oss, og vi vil derfor ha ett års prøvetid for å se om vi passer sammen, forklarer Weronica.

Lite tilrettelagt for kvinner

Kvinnene forteller at det er mye som ikke er tilrette­lagt for damer. Blant annet finnes det svært lite kvinne­ kjøretøy, de fleste må kjøpe klær som er tilpassa menn.

Det er heller ikke alle type sykler som er tilpassa damer,

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

noe som kan få konsekvenser for trafikksikkerheten.

– Alt handler om sikkerhet. Mange rekker ikke ned med beina, og det er direkte farlig. Det var ei som velta på oppkjøringa med sensor bakpå, i lyskrysset, fordi hun ikke rakk ordentlig ned med beina. Hun besto likevel, det var jo ikke hennes skyld, og biltil­ synet fikk pålegg om å sørge for tilpassa kjøretøy på opp­kjøring. Det er direkte farlig hvis du ikke kan plante beina godt i bakken, understreker Weronica.

Som klubber flest, har også «Agder Babe MC» sin egen logo, og de viser stolt fram ryggmerkene som de nettopp har fått påsydd vestene. Logoen bærer

tydelig preg av at de er en jenteklubb. Et stort rosa kjønnsymbol, med en kvinnelig motorsyklist og teksten “Agder Babe MC”, er et tydelig bevis på at det er kvinner som styrer.

– Vi fikk merkene nå i februar, og vi er veldig fornøyd sier de, og snur ryggen til for å vise fram mesterverket.

Kvinnestafett

Damene har planlagt store deler av sesongen allerede. De skal på en rekke treff i løpet sommeren.

I slutten av april skal de til Evje og 1. mai bidrar de i

arrangementskomiteen til årets vårslipp i sentrum.

– Det er et tradisjonsrikt arrangement hvor pengene går til et godt formål. I år går pengene til Livsglede på sykehjemmene, forteller de.

Til sommeren reiser de til Danmark for å være med på kvinnetreffet Heals on Weals i Tøreby, noe de gleder seg veldig til. Det er likevel en ting de gleder seg aller mest til å være med på. De skal delta på kvinnestafetten WRWR, som står for «Woman riders World Riders», en stafett som går gjennom 90 land hvor 15.000 kvinner deltar, deriblant 750 norske kvinner.

De engasjerte damene forklarer at formålet med den

verdensomspennende turen er å sette fokus på det store antallet damer som kjører egen MC eller er passasjer.

– Gjennom denne stafetten ønsker vi blant annet å få kles- og utstyrsindustrien til å lage løsninger som er bedre tilrettelagt for damer. Stafetten starta 27. februar i Scotland og ender opp i Australia januar 2020. Det er ekstra gøy at to fra vår klubb skal kjøre stafettpinnen her i Norge. Jeg overtar stafettpinnen i Sannidal 5. mai og kjører til Arendal, og Rita kjører fra Arendal til Kristiansand, forteller Weronica, og legger til at dagen selvsagt skal markeres.

– Vi lager fest her i Blødekjær, Solveig Andersen og koret Divas skal opptre, og det blir salg av mat og mye moro før stafettpinnen går videre, sier hun.

Det er tydelig at de er engasjerte, praten går livlig mens de gjør seg klare for å kjøre en tur sammen. Det er sent på ettermiddagen, men sola er fortsatt framme.

– Det gjør ikke noe om det er litt kaldt å kjøre, vi bare kler oss godt. Jeg satt sykkelen inn i desember og tok den ut igjen nå i februar, så det er ikke mange månedene den har stått inne, smiler sjefsbaben før hun suser av gåre på sykkelen sammen med resten av damene i Agder Babe MC.

17

Mening

Kjære valgte ombud i A ­ rendal bystyre!

HOVE: Siden «bomba smalt» 16. oktober 2018, har mange ytret seg og hatt en mening vedrørende Hove og bruken av friområdet og campingen.

Som dere kjenner til så ble det spontant opprettet en interessegruppe og facebookgruppe, Bevar Hoveodden.

Det har vært sagt og skrevet mangt om intensjonen med denne gruppen og hensikten med aksjonen.

Vedrørende fb-gruppen Bevar Hoveodden så ble det stor pågang om å bli med. Det er reist en del kritikk fra personer som mener de ble lagt til i gruppen av venner uten at de var blitt spurt. Da vi (administratorene) ble klar over det ba vi alle som ikke ønsket å være med forlate gruppen, og vi beklaget og tok grep slik at hver enkelt måtte rette henvendelse selv. Det var veldig få som forlot gruppa, men det ble desto større pågang om å bli med, og i skrivende stund så er der 4564 medlemmer.

Alt som har vært skrevet og sagt har dreid seg om Hove camping og friområdets fremtid, og mange har hatt ganske sterke meninger og beskrivelser av campingområdet. Alle sider er like viktige, og det som er blitt belyst er høyst relevant. Campinggjestene er også medlemmer av Bevar Hoveodden, og vi har jobbet skulder ved skulder hele tiden for felles interesser.

Hvordan vi som er og har vært faste gjester på Hove Camping i mange år, fra noen mnd. til 45 år, opplever denne prosessen og behandlingen fra daglig leder og styret i HDU har kommet litt i skyggen av alt det andre.

Som dere vel er kjent med så har det vært drevet camping på Hove i nærmere 60 år. Policyen har hele tiden vært at «du er velkommen, og har vi plass så skal du få det, og vi ønsker du blir lenge», samme budskapet har også HDU formidlet frem til 16.okt.2018.

Jeg er blitt bedt om på vegne av alle faste gjester å formidle noe av det som har vært vår «hverdag» på campingen frem til september 2018. Hove camping er et unikt, familievennlig og trivelig sted å være for gjester fra både inn- og utland. De aller fleste har en relasjon til stedet enten familiært eller på andre

måter. Eksempel: Foreldre/besteforeldre fra Grimstad, Arendal Tvedestrand, Drammen, Gudbrandsdalen, Tyskland, Nederland for å nevne noen, har vært og er på Hove camping for på en enkel og hyggelig måte å holde kontakt med barn, familie og venner som bor i nærområdet i sommer måneder og ferietid.

Det er kommet mye kritikk fra forskjellige hold om hvordan Hove Camping fremstår pr nå. Denne kritikken er de fleste gjester på Hove Camping helt enig i, vi samlet oss før 2018 sesongen fordi vi mente at tilbudet og standarden på plassen på ingen måte sto i stil til prisen, som igjen var blitt økt fra 2017 sesongen.

(Fra 2008 har prisøkningen vært mer enn 100 %) Det var i denne forbindelse jeg ble valgt til talsmann for gruppen «faste gjester». Jeg innledet da en skriftlig dialog med daglig leder i HDU Terje Stalleland, hvor jeg fremførte vår motstand mot nok en prisøkning uten at de på noen som helst måte holdt Hove Camping ordentlig vedlike, langt mindre oppgraderte slik de gjennom flere år hadde lovet. Denne kritikken som vi mener var på et absolutt saklig nivå ble tilslutt møtt med beskjed fra Terje Stalleland sitat: «at hvis vi ikke var fornøyde, kunne vi bare reise». Stalleland begrunnet prisøkning med at de måtte ligge på samme pris som ellers i markedet, henviste til nærliggende campingplasser med mye høyere standard enn Hove Camping. Hvis det er ønskelig kan alle dokumenter i denne dialogen selvsagt oversendes. Men det er viktig for oss å si at det ikke er vår skyld at Hove Camping fremstår som lurvete slik det er nå. Vi har bare forholdt oss til pålegg og skriv fra de som til en hver tid har stått for driften av Hove Camping.

Det er også kommet kritikk fra flere hold om at de faste gjestene båndlegger plassen så ikke andre får slippe til. Denne kritikken føler vi som svært urettferdig og ikke minst stilet til feil adressat. Det har i alle år vært en naturlig gjennomtrekk av campere som har kommet og gått. De senere årene har det blitt utvidet med flere drop-inn plasser for bobiler, campingvogner og telt.

Minner også om alle campinghyttene som blir leid ut på døgnbasis gjennom hele sesongen.

Som valgt talsmann for camperne så har jeg fått mange henvendelser fra fortvilte personer, som sier de har fått drømmen om en god ferietid knust. Så sent som i 2018 ble det tatt inn nye med lovnad om fast plass, og

Send inn ditt innlegg 18 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

uten å ha fått den informasjonen vi fikk før sesongen startet. Vedkommende investerte over kr. 300.000, pluss platting uten at det ble sagt et ord fra HDU, for så få måneder etter få oppsigelse. Det har vært svært belastende for oss når vi fra flere hold blir beskyldt for å ha privatisert campen slik den er i dag. Det er også belastende å bli beskyldt for å stenge allmennheten ute ved at det står et gjerde langs veien, som nå er stengt for trafikk. Gjerdet ble i sin tid satt opp for å bedre sikkerheten langs veien inn til campingplassen.

I markedsføringen av det nye konseptet Canvas Hove er det valgt ut noen glamorøse ord og vendinger som:« å åpne opp, bedre tilgjengelighet for allmennheten, mindre fotavtrykk » osv. Disse ord og vendinger blir flittig brukt mot dagens virkelighet på campen, som blir påstått lukket og privatisert. Dette er direkte feil.

Det som skjer når Canvas Hove overtar er vel snarere det motsatte av å åpne opp for allmennheten, det er i dag ikke et menneske som bor på plassen mellom september og april, nå blir det helårsdrift og folk som bor på plassen hele året. Det skal bygges 100 privateide hytter, i tillegg skal det bygges hytter og telt som skal benyttes til helårs hotelldrift, dette vil på ingen måte båndlegge plassen mindre enn dagens 140 vogner.

meninger@arendalstidende.no

at vi har fått informasjon om en pågående prosess vedrørende utviklingen av campingen. Vi har foran hver sesong de siste åra fått info om at de jobber med oppgradering av campingplassen. Disse signalene har vi sett på som gode for det vi har registrert er en nedprioritering av investeringer, og at campen har forfalt for hvert år. Vi har også måttet være med på dugnad hver vår for å rydde etter vinterens herjinger. Etter at oppsigelsen ble kjent og etter at det ble redegjort fra Roy Vindvik om hvor lenge en reguleringsprosess ville ta, sendte jeg et brev på vegne av camperne den 7. des.

2018 til daglig leder Terje Stalleland om muligheten for å få bli ut 2019 sesongen frem til 15. september.

Dette for å kunne få bedre mulighet til å forberede både flytting og salg.

Det er jo ikke marked for salg av campingvogner til en fornuftig pris utenom sesong. Vi fikk svar at vi kunne bli ut april, men da måtte hver og en skrive kontrakt med HDU om å være borte til 1.mai, hvis ikke så kom vognene til å bli fjernet på vår bekostning.

Imøtekommende??

Fra morgenen 16. oktober 2018 har vi levd under et umenneskelig press da vi uten forvarsel fikk oppsigelse av plassene etter at sesongen var over, og alt var pakket ned, vognene var klargjort for vinteren, og alle hadde reist hver til sitt. Vann og strøm var heller ikke tilgjengelig da. Å få den beskjeden uten noen forvarsel var en vond opplevelse, og for flere så fikk psyken en knekk, med tanke på den hjelpeløsheten som hver og en følte der og da, og mange føler på enda. Alle hadde hatt en god sommer med venner og familie, pakket ned for vinteren, reist heim, og for mange veldig langt, for så å glede seg til en ny fin sommer, og når alle er vel hjemme kommer oppsigelsen på en umenneskelig og kynisk måte fra HDU. Begrunnelsen fra HDU kjenner dere alle til, og trenger ingen omtale.

Jeg har fått mange henvendelser fra fortvilte personer, som sier de har fått drømmen om en god ferietid knust.

Eks: Eldre, bor i blokk, liten sosial omgang, ferien på Hove, er en vitamininnsprøytning med venner rund seg hele tiden. Barnefamilier stortrives på Hove. Økonomiske situasjoner som tilsier en mulighet for ferie var til stede ved å være på Hove osv. Selv om kontrakten som de fleste har, inneholder datoer og

gjensidige 1 måneds oppsigelse, så er denne måten oppsigelsen er gjennomført på så barbarisk og tilkjennegir så stor grad av kynisme at jeg blir målløs.

Med den store geografiske spredningen av familier så er tidspunkt som er satt (31. mars) for å være vekk fra campen for de fleste helt umenneskelig tidspunkt.

Reisevei, jobb og avhengig av hjelp, tilsier at det blir vanskelig.

Må også nevne at i forkant av utsendelsen av oppsigelse hadde Stalleland vært i kontakt med leder for campingplassene på Sørlandet (Camping Sørlandet) og fått oversendt en oversikt på andre campingplasser, som vi fikk som vedlegg, for riktig å forsure det hele. Vi kunne jo bare flytte til en av de plassene og begynne med å få en ny sosial omgangskrets. Ved henvendelse til flere plasser så var det ikke plass og de hadde restriksjoner på størrelse og bruk. Etter at oppsigelsen var sendt ut fikk vi en mail fra daglig leder Terje Stalleland, der han tilbyr mellomlagring i Hove leir. For de fleste pga. lange avstander så må de leie hjelp for nedrig og en mellomlagring ville påført enda større flytteutgifter.

Utsagn fra Stalleland om forståelse, være behjelpelig osv. oppfatter vi som en hån overfor oss.

Fra HDU og daglig leder Terje Stalleland så er det sagt

Slik situasjonen er for de fleste med lang reise og andre hensyn så blir det vanskelig å etterkomme pålegget fra HDU. Vi har registrert at det har vært signalisert fra noen politikere om mulighet for å bli ut 2019 sesongen i påvente av reguleringsprosessens utfall. Hvis dette kunne latt seg gjøre så hadde det vært ett lite pusterom og mulighet til å forberede en avvikling i en årstid som tilsier at det er lettere å få solgt til minst mulig tap av både vogn, telt og annet inventar. For de aller fleste og spesielt for de som har investert i nytt de senere åra, blir tapet stort, anslagsvis fra 30-40.000,- til over 100.000,og noen må gi avkall på drømmen om fortsatt å ha et ferietilbud. Opp i alt tallmateriale som blir slengt ut i forskjellige sammenhenger og påstander om liten eller ingen inntjening på campen fra HDU og andre, vil jeg minne om at bruttoinntekt på campen for 2018 var på godt og vel 5 millioner, og ikke minst alt turistene tilfører næringslivet i form av økt omsetning og inntekter.

Har med dette prøvd på en kortfattet måte å få frem budskapet om hvordan vi som har vært en trofast «melkeku» for HDU føler denne situasjonen, selv om det ble noen sider å lese.

Håper dere vil ta med vår beskrivelse om hvordan vi har det opp i alt som blir produsert både skriftlig og muntlig for og mot Hoveodden og campen, når dere skal avholde ekstraordinær generalforsamling og forhåpentligvis ta en fornuftig avgjørelse til beste for innbyggerne i Arendal og omegn. Husk slagordene for Arendal: «Varm og inkluderende, alle innenfor ingen utenfor» og Hove leirsenters motto:« Hove, et sted for alle» Haslestad 1.mars 2019 Mvh for alle berørte familier Anders Haslestad

Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22 19

Mening

Informasjon fra Canvas Hove HOVE: Debatten rundt Canvas Hove sine planer på campingtomta på Hove har vært preget av mange misforståelser og en god del direkte feilinformasjon.

Vi kan ikke annet enn å prøve å informere ytterligere om våre planer.

Alt som er utenfor campingtomta, der vognene har stått, er nasjonalpark på alle sider. Her har vi ingen myndighet, mulighet eller ønske om å bestemme hva som skal skje der. Alle stier og gangveier som finnes der i dag blir bevart og selvfølgelig gratis. Og strendene blir nøyaktig like tilgjengelig for alle som i dag.

Mange har også bitt seg merke i at kontrakten også omhandler brygga og «Såta» som ligger i nasjonalparken. Dagens utriggere på brygga fjernes og vil gi mye større plass til besøkende allerede i 2019. Vi jobber også for å legge til rette for fergekai og gjestebrygge for overnattingsgjester også. Dette virker det som om det er stor enighet om.

Hvis “Såta” skal pusses opp, er det avgjørelser som er underlagt strenge regler fra vernemyndighetene. Men det skjer rundt om i Norge at bygninger inne i nasjonalparker tilrettelegges for gode offentlige formål. Dette ligger eventuelt langt fremme i tid og er ikke prioritert.

Det folk kommer til å merke fra dag en med Canvas

Hove er at campingtomta blir betydelig mer tilgjengelig og spennende for alle som ønsker ferdes der. Det ligger solid forankret i vår kontrakt med HDU. Dette skal vi få til ved at gjerdene rives, tusenvis av kvadratmeter med platting fjernes, bilene skal i stor grad ut og det blir anlagt innbydende turveier gjennom campen. De som ikke vil ferdes der kan benytte turveiene rundt tomta, akkurat som før. VI har allerede startet jobben med å oppgradere restauranten/kaféen.

Mange har omtalt campingtomta som et friareal i det siste. Det er det ikke. Området har vært avsatt i kommune­plan til camping- og turisme-drift. Det vil det forbli inntil reguleringsplanen er ferdig.

Hva gjelder hytter så jobber vi videre med flere mulige konsepter. Felles for disse er at hyttene skal kunne fjernes uten spor i naturen. Det innebærer enten at hyttene står på pæler og kan fjernes med en trailer eller at de rett og slett kan ha hjul og understell som dagens campingvogner.

Eventuell tilkobling til offentlig vann og avløp faller inn under reguleringsplanarbeidet, men vi ønsker ikke at gråvann slippes rett ut i bakken slik det gjøres fra campingvognene i dag.

For at hyttene skal kunne leies ut vil man ikke kunne ha private eiendeler i og rundt hytta. regulerings­ planen vil tydelig vise i hvilke områder man tillater hytter. Kjøperne må leie ut størstedelen av året slik at mange kan få oppleve Hove året rundt. Eieren av

Send inn ditt innlegg 20 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

meninger@arendalstidende.no

hytta tjener da penger på videreleien, samtidig som selskapet får økonomi til å utvikle en destinasjon til manges glede. Hyttene kan flyttes når leieperioden utløper uten av naturen tar skade av dette.

Vi mener det er plass til 100 slike hytter på et mye mindre areal enn dagens vogner. Kanskje er det for mange, men det vil reguleringsprosessen bestemme.

I dag er det 130-40 vogner samt 21 utleiehytter med til sammen ca 600 senger, og vi tok utgangspunkt i samme antall når vi la våre planer.

Hvorfor hytter? Fordi det er helt nødvendig for å få til helårsdrift, som har mye å si for arbeidsplasser og hele konseptet med å bygge en destinasjon – og ikke bare nok et reisemål som lever om sommeren. Det er vanskelig å få tak i gode kokker hvis vi kun kan tilby fire måneders kontrakt.

Sørlandet er fullt av små selskaper som driver helt greit noen få måneder av året. Mange av disse sliter med å få til lønnsomhet og å tilby faste jobber. Vi har forsøkt å løfte blikket og tenke nytt. Vi håper også at vi kan tiltrekke turister utenom sommeren som også legger igjen penger hos andre bedrifter i nærområdet, og at andre overnattingsbedrifter drar nytte av at vi har aktiviteter å tilby deres gjester.

Vi har tro på at arendalitter, tilflyttere, turister og utlendinger trenger noe som gjør det verdt å feriere i eller flytte til Arendal. Eller bare en litt bedre grunn til å ta søndagsturen sin i den vakre naturen vår. Vi tror vi kan være det stedet.

Arendal kommune kjører nå en reguleringsplan for området, der de skal bestemme hva vi får lov til å gjøre – utover vanlig camping-drift. Vi trenger støtte

for å få til våre planer. Over 3000 mennesker har i løpet av kort tid likt Canvas Hove på Facebook (der ingen blir lagt til mot sin vilje). Over 2000 deltar i en konkurranse om å få overnatte i en yurt. Det viser et bredt folkekrav om at svært mange ønsker utvikling.

Det virker som Arendal er klar for masse aktivitet, god mat, innovative løsninger og et tilbud å være stolt av på Hoveodden. Og hensynet til naturen rundt forventer vi at skal tas på største alvor av en grundig reguleringsprosess.

Espen Bierud Vebjørn Haugerud Jan Fasting Canvas Hove

Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22 21

For båtfolket.

For fiskerne.

For barn og unges sjøvettopplæring.

For alle.

Fordi ingen skal drukne.

Av alle. For alle.

Redningsselskapet er en frivillig, humanitær organisasjon som redder liv, berger verdier, og gjør sjøvett til allemannseie.

Organisasjonen utfører ca. 80% av alle sjøredningsoppdrag som kanaliseres gjennom landets to hovedredningssentraler.

Redningsselskapet er deg og meg.

I 127 år har vi vært et spleiselag mellom givere, medlemmer og støttespillere. Når det står om sekunder er din hjelp avgjørende. Gi et bidrag til det livreddende arbeidet i dag, og les mer på www.rs.no.

22 Arendals Tidende helgeutgave uke xx 2019

23

Har du lurt på hva dette lille huset er til?

Vi i Arendals Tidende har også det, og her er svaret.

GRETE HELGEBØ | gah@arendalstidende.no

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

25

ANSVARLIG: Kristina Jørgensen har ansvar for byens store og lille grendehus.

Mandag formiddag begynner en liten jakt. Spørsmålet er stilt på redaksjonsmøtet og vi er blitt enige om at når alle vi lurer på dette, så er det nok noen andre også som gjør det. Telefonen plukkes opp og telefon­nummeret til Arendal bibliotek finnes frem i kontaktlista.

«Hei ja, det er Grete Helgebø i Arendals Tidende som ringer. Jeg lurer på om dere vet noe om den lille bua som står rett utenfor biblioteket. Er det dere som har ansvar for den? Ikke det nei, dere vet ingenting om den altså? Nei, da får jeg lete videre.»

Arendal kommunes servicesenter er neste på ringelista.

«Nei dere har ikke noe kjennskap til den, nei. Arendal by? Ja, kanskje. Neida. Det går fint. Jeg kan lete videre!»

Det går opp for meg at jeg kanskje kan bruke vanlige skritt på å gå bort til bua, istedenfor telefonens tellerskritt. Det er jo bare noen hundre meter fra

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

kontoret. Den lille bua, som jeg vet heter Det lille urbane grende­huset er beisa i en lys farge. Har skrått tak. Den hvite døra er låst og har tre små vinduer på seg, men inni det lille rommet står det to bord, en haug med stoler, et bitte lite kamerastativ og noen reklamebrosjyrer. På et skilt på veggen står det jeg leter etter. Du kan registere rommet på en mobilapp som heter Ledi, og inni den appen finner jeg kontakt­ informasjonen jeg trenger.

Kristina Jørgensen er prosjektleder for Det urbane grendehuset, som den gamle Lilandgården er blitt døpt. Det har sett dagens lys gjennom prosjektet Levende lokaler hvor Arendal er en av prøvekom­ munene hvor Norsk design- og arkitektursenter jobber for å komme opp med og sette ut i livet ideer for å skape liv fremfor tomme lokaler i bysentra i hele Norge. Det lille bygget vi har begitt oss ut på en jakt etter har fått navnet Det lille urbane grendehuset fordi Arendal kommune fikk det etter at Doga hadde brukt det på en utstilling.

Omsider er vi blitt litt klokere på den lille buas historie, men hva brukes den til? Foreløpig ikke så mye, skal vi tro Kristina Jørgensen. Hun jobber for Levende lokaler-prosjektet og har ansvar for både det store og det lille grendehuset.

– Det ble brukt mye under Arendalsuka i fjor, men ikke så mye etter det, forteller Jørgensen og legger raskt til: – Det har vært noe brukt altså, men den helt store pågangen har det ikke vært.

SMÅ LØSNINGER: På dagtid er det ingen problem at huset verken har innlagt strøm eller vann, taket er jo gjennomsiktig så dagslys skal slippe inn.

Hun forklarer at hvem som vil kan leie huset. De må logge seg inn på den nevnte mobilappen og velge tids­ punkt, deretter møter hun dem for å levere nøkkelen.

Drømmen er at det bitte lille huset skal bugne av liv og lek hele sommeren gjennom. Gjerne om vinteren også, men der kommer Kristina med en liten advarsel: – Det er verken strøm eller vann innlagt, og huset er ikke isolert, så det er ikke akkurat høysesong nå!

INNHOLD: Inni det lille rommet står det to bord, en haug med stoler, et bitte lite kamerastativ og noen reklamebrosjyrer.

27

Den moderne bĂĽthistorien

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

NÅ: Ibiza Boats

TESTER: Helge forteller at han tester denne båten ved å kjøre den til og fra jobb.

Med hjerte for lokal produksjon Fra oppstart har produksjon og salg for Ibiza Boats bare gått i en kurve oppover, og de vil fortsette å satse på norske fagfolk med lang tradisjon og erfaring.

Marita Dæhlin | mad@arendalstidende.no

29

FORNØYD: Helge Duus er fornøyd med at Ibiza Boats har gått så bra. Foto: Marita Dæhlin

I den nye spalten til Arendals Tidene, hvor vi tar for oss de lokale båtbyggeriene, skal vi se nærmere på Ibiza Boats.

På slutten av 1970-tallet startet Helge Duus Master Boats og drev firmaet helt fram til 1990. Etter mange gode og tøffe år, begynte han å bli lei og var klar for å gjøre noe helt annet. Firmaet og en del av modellene til Master Boats ble solgt videre til Nidelv Boats, som på den tid var eid av Bergshav Shipping.

– Da jeg begynte med Master Boats var det cirka

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

52 båtbyggerier rundt om i Arendal og Grimstad, med smått og stort. På denne tiden var vi myggen, og Nidelv og Windy var de store kongene, og vi var fulle av misunnelse, ler Duus.

Helge forteller at han synes det er synd at produsenter som Nidelv er borte, og at Windy har flagget ut, fordi de hadde store navn, spesielt ute i Europa.

På slutten av 80-tallet fikk de fleste produsentene en kraftig smell og båtindustrien lå nede for telling i flere år. Da var det flere byggerier som takket for

seg, mens noen klarte å komme godt i gang igjen.

Deriblant det nye firmaet til Helge.

Båt i blodet

Han forteller at det var vanskelig å brenne alle broer til båtindustrien når bransjen allerede var godt plantet i blodet hans, derfor etablerte han Ibiza Boats bare ett år etter at han solgte sitt første firma.

På denne tiden så han behovet for mindre daycruisere og landstedsbåter. En undersøkelse blant «landsted­ eiere med strandtomt» ble gjennomført og resultatet

endte det opp med at Erling Sande AS skulle fortsette som distributør av Ibiza-båtene med sine Suzukimotorer, mens Helge igjen overtok alt ansvar for utvikling, produksjon og markedsføring sammen med daglig leder Evy Minde.

I 2013 var alt av rettigheter, former og produksjons­ utstyret kjøpt tilbake av Helge Duus.

Helge forteller at han nærmest var født med båt­ interesse, med en far som var sjømann.

– Vi bygde min første ti-foter i kjelleren sammen. På denne tiden måtte man være 14 år for å kjøre båtrace, så jeg løy på alderen min for å komme i gang, ler han.

Etter å ha bygget båt og deltatt på race i ung alder, økte interessen for båtbransjen. Han begynte å jobbe for en lokal båtforhandler som på denne tiden var Europas største båtforhandler, Båt og Motor. I ett par år jobbet han også hos Alicraft AS, før han satt seg noen år på skolebenken for å lære mer om økonomi og markedsføring. Da han var ferdig med skolen i 1977, jobbet han hos Alicraft AS igjen for noe år før drømmen om Master Boat ble realisert.

Konkurranse

I mange år slet flere av byggeriene fordi de ikke fornyet seg og fikk konkurranse utenifra. Derfor valgte flere av dem å flytte produksjonen til utlandet, i god tro om at det ville gå fint, noe det ikke gjorde for alle, forteller Helge. Det var kun Marex som fikk sving på produksjonen ute fordi de gjennom­førte utflaggingen over mange år, mens de drev med opplag og service i det tidligere produksjons­anlegget i Grimstad.

Helge føler ikke det var så mye konkurranse når det var mange lokale båtbyggerier. De aller fleste byggeriene var små, mens bare et fåtall faktisk var store.

Helge forteller at etter hvert ble konkurransen slik at produsentene måtte ha en viss størrelse for å klare seg.

– På denne tiden så begynte vi jo å bli ganske store og har gjort det bra siden, påpeker han.

Merker dere noe til at folk kjøper båter fra utlandet, og ikke fra lokale båtprodusenter?

– Jeg tror ikke folk foretrekker å kjøpe fra utlandet, de blir mer bevisste på hvor varen kommer fra. Vi lager båter som er egnet for norsk bruk og det norske farvann. Mange steder i utlandet blir båt brukt på en helt annen måte, så kjøper du båt fra Frankrike så vil ikke den være best egnet til bruk hjemme i Norge fordi logistikken i båten er lagt opp på en helt annen måte, svarer han.

Dette tror Helge er grunnen til at de fortsatt klarer å drive så godt som de gjør.

Fem båter i uka

av dette ble til at Duus tegnet og utviklet Ibiza 20 Touring. Denne modellen var i produksjon i 20 år.

– Dette sier litt om hvor godt vi traff trenden, sier Helge.

Fra 1991 og helt fram til nå har det kommet mange nye modeller og Ibiza Boats har produsert cirka 5.500 båter til det norske markedet.

Ny satsing

I 1999 ønsket Helge Duus å bruke tiden sin på noe

helt annet, nemlig eiendom, og han kjøpte Arendal Maritime Hotell. Han solgte aksjene i Ibiza til Erling Sande AS, som er importøren av motorene til Suzuki.

Etter hvert trakk han ser mer og mer bort fra den daglige driften og aktivitetene og var kun aktivt styremedlem.

Da 2012 kom, ønsket Duus å trekke seg helt ut av firmaet. Som tilfellet i 1990, skjedde ikke dette denne gangen heller.

Helge forteller at etter en lang prosess mellom eierne,

Den siste tiden har Ibiza jobbet med å utvikle to nye modeller, Ibiza Explorer og Ibiza 450. Han forteller at det er premierevisning på disse på båtmessa «Sjøen for alle» i Oslo senere denne måneden.

– Hvis man ikke utvikler, så stagnerer man. Det handler om å treffe riktig, fordi det koster veldig mye å utvikle. Så langt har det vært gjennomgående bra, selv om ikke alt er like suksessfullt, smiler han.

Per dags dato selger Ibiza Boats båter mellom svenske­grensa og Bodø og har et samarbeid med ni forskjellige forhandlere rundt om i Norge, deriblant Arendal Bådsenter AS. Det produseres en båt av hver modell i uken.

– Hver fredag kommer det ut en ny båt.

I dag har vi fire-fem modeller i p ­ roduksjon, noe som vil si at hver eneste uke ­produserer vi fem båter, sier han stolt.

31

HeljeMat

Etterpågodsak De mest klassiske dessertene er genistreker, med få råvarer og enkel framgangsmåte.

Even Ramsvik / NTB

Crème brûlée, sjokolademousse, pannacotta, riskrem – det er ikke tilfeldig at disse dessertene har blitt klassikere. For det første smaker de fantastisk, og for det andre er de så enkle at de fortjener å kalles genistreker.

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

sabayonne-saus. Det er når den passelig søte sabayonnen ikke bare piskes luftig, men i tillegg gratineres, vi er framme ved dessertens clue: Den forførende marengseffekten på toppen.

Crème brûlée er jo bare en eggestand, altså en pudding, med et karamellisert lokk – det er alt. Likevel har denne desserten alt man kan ønske seg: god smak, silkemyk tekstur, behagelig temperatur og en tydelig kontrast – i dette tilfellet i form av karamell-lokket.

Virkelig god matlaging innebærer å få fram slike kvaliteter ved hjelp av få råvarer og få teknikker. Det er da det virkelig sitter, og vi kan begynne å snakke om klassikere.

Sabayonne omtales også som «zabaglione» – og det er i sistnevnte betegnelse vi antakelig finner urhistorien om den gule sausen. Det sies nemlig at en italiensk militærkokk ved navn Zvan Bajoun dagen før et viktig slag ikke hadde mat å servere til troppene.

Soldater ble sendt ut for å samle det de kunne av råvarer, og kom tilbake med villhonning, vin, egg og urter. Kokken vispet godsakene sammen og serverte retten til kompaniet. Soldatene gikk mette til sengs, kjempet med nyvunnet energi og vant det store slaget.

Da spørsmålet kom om hvor de hadde funnet styrken, ga de Zvan Bajoun æren. Senere ble retten bare kalt «zabaglione».

Denne uka skal vi lage en annen dessert som har disse kvalitetene, nemlig friske bær gratinert med

I denne oppskriften bruker jeg en kremblåser, eller espuma-flaske som det også kalles. Dette er et svært

Friske bær gratinert med sabayonne-saus ENKELT OG PERFEKT: Bær med sabayonne er en av de klassiske dessertene alle kan lage.

nyttig verktøy når man vil tilføre viskositet (seighet) og luft til sauser som sabayonne. Kremblåseren er også god å ha når man skal lage til mange, og når man vil forberede sausen i forkant. Sausen holder konsistensen lenge på flasken, så du trenger ikke bekymre deg om at den vil falle sammen.

Om man ikke har dette utstyret, så går det helt fint uten også. Zvan Bajoun, som lagde mat til et helt kompani, hadde ingen kremblåser i leiren sin.

Sabayonne lages oftest på tørr hvitvin, som skaper en god balanse siden den inneholder syre. Syren gjør at sausen ikke blir for tung og søt. Mer flere vintyper kan brukes. I Sør-Italia er det vanlig med den søte hetvinen marsala, mens en nordisk versjon for eksempel kan komponeres med honningmjød.

Eller hva med noen dråper akevitt sammen med tørr hvitvin? Eller champagne, om man vil være skikkelig fjong? Dette er uansett detaljer. Den grunnleggende og geniale ideen er for lengst funnet.

Ingredienser (2 personer) 2 eggeplommer 50 g sukker 1/4 vaniljestang 1 dl tørr hvitvin 200 g assorterte bær eller frukter (velg etter sesong) Valgfri iskrem

med to patroner før den settes kaldt, eller så has den over i en kjøkkenmaskin med visp og vispes helt til den er kald. Da er den klar til bruk.

Kutt opp bær eller frukt, og legg dette i bunnen av en tallerken. Krydre gjerne frukten eller bærene med noe for å gi smaken en ekstra spiss. Her bruker jeg jordbær i tynne skiver som jeg krydrer med litt svart pepper, men mulighetene er mange. Har du for eksempel appelsinfileter, kan du krydre dem litt malt kanel. Du kan også smakssette bær og frukt med limesukker som du lager av limezest fra skallet, blandet med litt sukker.

Topp bærene/frukten raust med sabayonne, og gratiner retten i ovn på 200 grader med grillfunksjon – eller bruk en skibrenner.

Fremgangsmåte Pisk sammen eggeplommer, vaniljestang, sukker og vin i en bolle og sett den over et vannbad. Pisk godt til massen er skikkelig luftig. Og pisk deretter enda litt til – helt til luften går litt ut, og du kjenner at sausen begynner å bli noe «seigere». Når du har fått denne viskositeten, som det kalles, tar du sausen av varmen. Enten has den over i en kremblåser

Server gjerne med en kule is. Bruk gjerne vaniljeis, som går til det meste, eller velg en is basert på hvilke bær eller frukter du har brukt.

Stjernekokken Even Ramsvik (34) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn.

Even Ramsviks bok «Ny Norsk Mat» ble kåret til Årets beste kokebok i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

33

SPILL Tabloid OG MORO kryssord 10 2019

KRYSSORD

GÅR UT FRA

YRKESUTØVER

LEDER UHYRET

PRYD

GIFT

TEGNINGEN GASS

LESERNE DIKTET BYGE

HALVT SNES

STIGER

AGGRESJONEN

NORDLIG FENOMEN SJØDYR

BIB.DEL

ORDNER SENGEN

KV.NAVN

MIKKEL

GJØR HANEN

FUGLERESIDENS

FORENER

NEDBØR

AVIS

MAT KV.NAVN MELODI

ØYEDRÅPER

LITT FORGAPT

YRKESUTØVER

ERTE

OMRÅDE

OMKVEDET

VOKSER

BUSK

TOM APPARAT

ART. SANGERNE

SPISE ???

KALVØ

DANNER BELEGG

EN HARALD

KONJ.

BYGD I STRANDA

STÅLTAU

UJEVN

= SVERIGE

FLYKTIG

UTMERKEDE

POSESUPPEMERKE

TALLORD

ROMAN

INDISK DELSTAT

LUFT

PÅ NORSKE FLY

FOTTØY MANNSNAVN LÆRESTEDET

VAKKER

BIB.DEL

HYGGELIG

IDRETTSUTØVEREN

DRIKK GLI!

POSE

KOSS

ØRE PÅ ENGELSK

MAT

TAU

REP

SPISE PÅ ENGELSK

FLATEMÅL

SV. SKUESPILLER

INSEKTET

SPISEPLASS

LETTERE

ILDSTED

SKRIVER UT

KJENT KLOVNEFISK

NASJONALPARK

KAN TRE VÆRE

KONGELIG

NØRT

FLOKK

DYR

YRKESUTØVER

MÅLER VEKT MAT

EN GORE

SLIT DRIKK

KNIKSE

VARSLE

KV.NAVN SPRÅK

NEDBØR BOKSEN

DRETTE

DELTA

TALLORD

NESTE

VEKST

AGNET

SIERRA ???

VASKEMIDDEL

DYR KOMMUNE

DYR

DE FLYR KAN KREFTER VÆRE

ADV.

UNIKUM

LITEN KULE

RØRER

RENNE

VENDE

OMSLAG KATTENE

MORENE

URO ?? BAKER (sang)

RESPEKT ELV I NORGE

ANTA

LANDTEGNINGEN

I ORDEN

NEVNE

POSTSKRIPTUM

ØYBOERE DALSIDEN

LYDPINNE

MUNN SKIP

DYR

GUD

FØRE

ILDSTED

TILSAGN

INSEKT

VASK

FEIL

RAGET

DISNEYFIGUR

EN PÅ ENGELSK FLIRER

KAKE

VÅPEN

STUDERTE

AVTA

ELITE

ANFALL

UTROP OPPSTØT

FROST

BESITTE

DYR

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

Løsning Kryssord Se side 36

UKE 10 - 2019 Tirsdag 5. mars

#mittarendal

DAGENS KRYSSORD

DAGENS KRYSSORD

10.12.2018

Løsning Dagens Kryssord Vannrett: 1.

Partikkel 7.

Italisk gudinne 8. side Tydelig 9. Stiftelse 10. Diger kar Se 36

12. Armod 15. Våger 16. Avfallsprodukt 18. Sjelemesse 19. Lett Loddrett: 1. Direkte 2. Samrådd 3. Sykkeldel 4. Redskap 5. Varmekilde 6. Salve 7. Papaya 11. Kan fisk være 13. Fortumlet 14. Gulv 17. Bønn

6

7 1 4

5 2

3 8 9 8 1

4

1

4 9 6

7 1 4 6 8

7

35

3 2

1 4 7 9 3

3

2

6 5

5 2 1 8 6

5

6 4

6 7 4 5 2

4 2 9 2 3 4 9 3 2 6

2 5 9 3 7

8 7

1 3

9 1 8 2 4

2 8 6 7 4 3 7 8 5 9 1 VANSKELIG 1 7 7 4 8 6 4 2 2 5

2

8 3 5 6 1

Vannrett: 1. Lepton 7. Minerva Middels MIDDELS 8. Evident 9. Legat 10. Lurk 12. Nød 3 15.8Tør 16.

4 Treaske 6 18. Rekviem 5 1 19. Enkelt 2 Loddrett: 1. Live 4 2. Enig33. Pedal 6 Tretutsil 5. Ovn 6. Nattkrem 5 4.

6 2 1 9 4 3 7. Melontre 11. Røket 13. Øren 14.6Dekk517. Ave

1 3

#mittarendal

SUDOKU LØSNING Dagens Kryssord

3 9 6 7 8

1. Direkte 2. Samrådd 3. Sykkeldel 4. Redskap 5. Varmekilde 6. Salve 7. Papaya 11. Kan fisk være 13. Fortumlet 14. Gulv 17. Bønn

2

7 8 3 4 5

Loddrett

1. Partikkel 7. Italisk gudinne 8. Tydelig 9. Stiftelse 10. Diger kar 12. Armod 15. Våger 16. Avfallsprodukt 18. Sjelemesse 10.12.2018 19. Lett

MIDDELS 3 8 4 6 5 1 2 4 3 6 Stølsvika #vårfornemmelse #mittarendal Knopp i går, nesten blomst i dag. #blåveis 5 6 2 1 9 4 3 @bentegerd @jarlekvam 6 5 2 8 7 8 4 2 6 7 9 2 3 4 3 7 Sudoku8 - PrintGenerator 5 9 1 3 2 MIDDELS VANSKELIG 3 8 4 6 5 1 2 1 6 4 2 4 3 6 7 5 6 5 6 2 1 9 4 3 7 4 2 5 6 5 1 8 6 3 2 8 7 3 4 2 8 4 2 2 5 6 @anne_t.a Sjele ro #mittarendal 6 7 9 2 3 4 3 8 4 7 4 3 7 9 6 7 Tagg ditt bilde med 5 9 1 3 2 6 9 5 1 4 Sudoku8 - PrintGenerator Vanskelig Nådløs VANSKELIG NÅDELØS 1 6 4 8 8 6 2 7 5 6 1 7 4 2 5 5 2 4 3 8 6 3 7 3 8 9 2 1 4 8 1 2 4 2 5 6 5 3 8 4 7 6 1 4 6 7 9 8 9 5 1 4 8 NÅDELØS Løsning sudoku Se side 8 36 8 6 2

4 6 2 1 9

Vannrett

Sudoku - PrintGenerator

8. Tydelig 9. Stiftelse 10. Diger kar LØSNING Dagens Kryssord 12. Armod 15. Våger Vannrett: 1. Lepton 7. Minerva 16. Avfallsprodukt 18. Sjelemesse 8. Evident 9. Legat 10. Lurk 12. Nød 19. Lett 15. Tør 16. Treaske 18. Rekviem Loddrett: 1. Direkte 2. Samrådd 19. Enkelt 3. Sykkeldel 4. Redskap 5. Varmekilde Loddrett: 1. Live 2. Enig 3. Pedal 6. Salve 7. Papaya 11. Kan fisk være 4. Tretutsil 5. Ovn 6. Nattkrem 13. Fortumlet 14. Gulv 17. Bønn7. Melontre 11. Røket 13. Øren

Tabloid kryssord 10 2019 1/6

T A B

N E A A I

E T E V E I E R

A N K L E R

LØSNING Dagens Kryssord

9 7 6 4 3 1 2 5

1 6 5 2 8 7 3 9

4 2 3 5 9 8 7 1

8 1 2 6 4 9 5 3

3 9 7 8 1 2 6 4

7 6 4 3 2 8 5

3 9 5 2 1 6 7

5 4 8 7 6 3 1 2

1 6 3 4 9 2 5 8 7

2 7 8 1 3 5 4 9 6

Vannrett: 1. Lepton 7. Minerva 8. Evident 9. Legat 10. Lurk 12. Nød 15. Tør 16. Treaske 18. Rekviem 19. Enkelt Loddrett: 1. Live 2. Enig 3. Pedal 4. Tretutsil 5. Ovn 6.MIDDELS Nattkrem VANSKELIG 7. Melontre 11. Røket 3 13.

8 4Øren 6 7 5 9 1 2 5 1 8 3 9 6 4 7 2 14. Dekk 17. Ave 2 9 1 4 8 3 5 6 7 2 9 4 7 5 8 1 6 3 5 9 1 7 6 4 8

7 6 4 3 1 2 5

6 5 2 8 7 3 9

2 3 5 9 8 7 1

LØSNING SUDOKU MIDDELS 3 8 4 6 2 9 1 4 5 7 6 2 9 6 5 3 1 4 2 5 7 3 8 9 6 1 7 8 4 2 3 7 8 5 9 1

1 2 6 4 9 5 3

9 7 8 1 2 6 4

4 8 7 6 3 1 2

3 4 9 2 5 8 7

8 1 3 5 4 9 6

6 8 7 1 3 4 9

4 1 2 5 8 9 6

1 3 8 6 4 7 2

2 4 9 7 5 3 1

8 5 6 9 7 2 3

5 2 3 8 9 1 4

9 7 1 4 6 5 8

NÅDELØS 7 1 5 9 8 6 4 2 3 9 2 4 5 2 1 7 4 7 3 8 6 8 9 3 2 3 6 5 1 4 7 6 9 5 8 1

3 7 5 6 9 1 8 2 4

6 1 8 4 2 5 9 3 7

8 3 1 9 6 7 4 5 2

4 9 7 3 5 2 1 8 6

2 5 6 8 1 4 7 9 3

7 8 1 2 6 4 9 5 3

5 3 9 7 8 1 2 6 4

9 5 4 8 7 6 3 1 2

1 6 3 4 9 2 5 8 7

2 7 8 1 3 5 4 9 6

VANSKELIG 5 1 8 3 9 2 9 4 7 5 6 7 3 4 1 8 6 9 1 3 7 4 5 2 8 1 3 2 5 6 3 2 1 8 4 4 8 6 9 7 9 5 7 6 2

6 8 2 4 9 7 5 3 1

4 1 8 5 6 9 7 2 3

7 6 5 2 3 8 9 1 4

2 3 9 7 1 4 6 5 8

VANSKELIG 5 1 8 3 9 2 9 4 7 5 6 7 3 4 1 8 6 9 1 3 7 4 5 2 8 1 3 2 5 6 3 2 1 8 4 4 8 6 9 7 9 5 7 6 2

6 8 2 4 9 7 5 3 1

4 1 8 5 6 9 7 2 3

7 6 5 2 3 8 9 1 4

2 3 9 7 1 4 6 5 8

NÅDELØS 7 1 5 9 8 6 4 2 3 9 2 4 5 2 1 7 4 7 3 8 6 8 9 3 2 3 6 5 1 4 7 6 9 5 8 1

6 1 8 4 2 5 9 3 7

8 3 1 9 6 7 4 5 2

4 9 7 3 5 2 1 8 6

2 5 6 8 1 4 7 9 3

NÅDELØS 7 1 5 9 8 6 4 2 3 9 2 4 5 2 1 7 4 7 3 8 6 8 9 3 2 3 6 5 1 4 7 6 9 5 8 1

6 1 8 4 2 5 9 3 7

8 3 1 9 6 7 4 5 2

4 9 7 3 5 2 1 8 6

2 5 6 8 1 4 7 9 3

3 7 5 6 9 1 8 2 4

7

9 1

2

7

3 7 5 6 9 1 8 2 4

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 8

7 1 4 6

4

1

3

8

1

4 8

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

2 5 9 1 7 6 4 8

3 2 6 8 6 3 9 5 4 2 NÅDELØS 6 4 2 5 6 5 6 3 8 4 7 2 2 5 8 6 6 7 3 7 9 5 1 4 15 2 NÅDELØS 3 8 6 4 8 4 7 6 8 8 6 2 5 7 1 4 81 4 5 12 4 3 9 8 3 8 9 8 8 1 2 5 1 1 4 4 3 9 8 9 1 2

E I N E R

P Ø L S K A E G E R E R T O B S O G K O S A K T A O R R M A P A G E T O S J U R P I S P T E O

MIDDELS LØSNING DAGENS KRYSSORD 14. Dekk 17. Ave 3 8 4 6 7 5 9

7

S M A G W I S S K O M O S Y R E K A E R S E S P K U L O S L E R E N N E

A F O R E E I R A E L R U A L Å N E T T O T E N I E F E I K A R L E R A A R E M S T E S R E E

B E I S T E T

kk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

T Å R E R

A O D M N I N L I S E T I R A Å T R O E R N E L N R E N P E M K O A R T O E L T E

S H T E N E A E L S S O L I N E G N R A N D I L E N S E T T R A N S K I S K E N N I G Ø L S E P E N G A L D G E D E R N E I E K S I L I E N E R E R E T T E R T E

t/sudoku-printer/

LØSNING KRYSSORD

B A O N N E N N T I D N A T T E R E R R R E R E R R E V E T I K O R R E N E E S E L T A E R A L E E L A T P E T E R G R E T T I S U T S T A R A K S N U O E P T R A S T R E M U O N E T

1/6

KULTURBOKSTAVER Hva skjer i Arendal denne helga?

Pressefoto.

Pressefoto.

S

orgmunter komedie

Grenland Fritater serverer forestillingen «Reisen til Venezia» i Arendal kulturhus, søndag kveld.

Forestillingen er en vemodig komedie om et eldre ektepar som reiser verden rundt, i sin egen stue.

– Det er en sorgmunter hyllest til fantasien, og til kjærligheten, heter det i en pressemelding fra Arendal kulturhus.

Opprinnelsen til forestillingen er slik: Ved siden av Bjørg Viks bolig i Furustadvegen i Porsgrunn, bodde det elskelig par; en pianolærer og en apoteker, Oddlaug og Sverre Winther Pedersen. En gang Bjørg Vik banket på hos dem ble hun møtt av en fullt påkledd Sverre i døren og da Bjørg spurte hvor de skulle reise så svarte han at – Nei, de var på farten de, akkurat nå var de langt oppe i Rondane.

– Forestillingen er satt opp i forbindelse med Grenland Friteaters 40-års­ markering i 2016, og har blitt spilt for fulle hus til stor glede for både publikum og presse, skriver arrangøren.

U

L

epson

Kunstner Arnt Lepson skal ferdigstille det tredje maleriet på veggene på Strand Café i løpet av de første ukene av mars.

– Denne gang har han valgt Merdø som motiv. Han mener Merdø er Arendals andre hjerte, mens Pollen er selve hjerte til Arendal, står det i en pressemelding fra Åse Thomassen.

De to første maleriene på Strand Café henter motivene fra Galtesund og kaien på Grandhjørnet.

– Det er derfor interessant at Merdø og Merdøfjorden er motivet i det tredje maleriet. Ants Lepson mener bebyggelsen på Merdø på mange måter er symbolet på Sørlandet, beskriver Thomassen.

Lepson kommer senere til å male et fjerde maleri, slik at fire malerier vil danne en «vannkant» på kafeen.

tstilling

Arendal bibliotek presenterer salgs­utstillingen «Vår og sommer» i perioden 1. til 20. mars. der Munke­haugen-kunstner Trond Emanuelsen stiller ut malerier og fotografier.

Utstillingen presenteres i andre etasje, Scenen.

– Emanuelsen har tidligere stilt ut på Clarion Hotel Tyholmen, Munkehaugen og på Staubø kultursenter, opplyser biblioteket.

R

ock på Munke­ haugen

Arendal Rockklubb byr på konsert med «SKAAR» på Munkehaugen scene, fredag kveld.

Supportband er «Jejune».

Rockklubben beskriver konserten som en gripende og oversanselig reise i alternativ poprock. SKAAR kommer for første gang til Arendal. Bergensbandet spilte inn sitt debutalbum med Tone Doogan i Glasgow, og plata ble sluppet 15. februar. Konserten er en del av en større Norges-turné i forbindelse med plateslippet, og nå er turen kommet til Arendal.

37

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2019

ARENDAL

MUSIKKTEATER presenterer

Ulven

og geitekillingene

(Rockeulven)

Billetter: www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Tor 4. april - kl 19.30 Fre 5. april - kl 19.30 Lør 5. april - kl 18.00

Billetter: www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60 39