Skip to main content

Arendals Tidende Magasin uke 8 - nr 14

Page 1

Arendals Tidende magasin

HELG SIVILFORSVARET:

Hedret for kampen mot flammene

Pris: 20 kr

Uke 8 2019 | Nr. 13 | 14. årgang


2 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019


15 ST O AV EI EN 1. M AR S VI ÅP N ER

GRATIS BENKEPLATE I LAMINAT VED KJØP AV KJØKKEN Kampanjen varer til og med 15. mars

KORTREIST KVALITETSKJØKKEN SOM LØNNER SEG www.sorlandskjokken.no / Telefon 47 60 40 00 Tilbudet gjelder laminatbenkeplater fra vår lokale leverandør

3


Vi lager AT-Helg til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Grete Helgebø | Mob: 466 97 805 gah@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Dyrholm | Mob: 974 39 024 ldy@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen | Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Frilansjournalister Journalist | Helene Walle | hwa@arendalstidende.no Journalist | Renate Andersen | ran@arendalstidende.no Journalist | Mona Hauglid | mha@arendalstidende.no

Produksjon Grafisk designer / Layout Maria Åsheim | Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019

Innhold

I yrkesfage


enes tjeneste 26-31 Harry potter i vinterferien Faste spalter Heljeprat

Side 8-9

Kulturbokstaver

Side 39

Heljemat

Side 32-33

10-17 Forsidefoto: Kim Haugen/Sivilforsvaret

Kryssord og sudoku Side 34-35 Trykk: Synkron Media AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no 5


Leder

Noen er oppe og nikker De aller fleste av oss går på jobb om morgenen og kommer hjem om ettermiddagen. Vi slenger sammen middag, tilbringer litt tid med familien og slukner som lys om kvelden.Andre jobber skift, dag, natt, morgen, og kveld. Noen andre rykker ut når det trengs, uansett hva de holder på med. I helgas magasin kan du lese om noen av disse. Kjetil Faye Lund fra Sivilforsvaret måtte sette alt annet på vent i fjor sommer da flammer plusset seg sammen med ekstremt tørt vær og resulterte i skogbrann. Han er med rette stolt av jobben han gjorde med slanger, vann og pågangsmot da flammene herjet.

Tidligere i år mottok han Samfunns­sikkerhets­ prisen som deles ut av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Lund var en av dem som tok imot prisen på vegne av Sivilforsvaret. 22. juli-kommisjonen er blant de som tidligere har mottatt den, og prestisjenivået er høyt. I helgas magasin kan du også lese journalist Aina Ludvigsens takk til brøytemannskapene. De som er tidlig oppe, og sent våkne, for å sørge for at veiene er klare når vi andre skal på jobb. Enda viktigere er det at brøytemannskapene holder veiene åpne for nødetatene som rykker ut for å hjelpe folk i krise.

Helgas magasin byr også på historien bak den høyidelige fag- og svennepromosjonen som hvert år foregår i Arendal kultur- og rådhus. Den tar deg helt tilbake til laugstida, oppløsninga av dette og opp og nedturer i arbeidet mot svarte penger og useriøst arbeidskraft.

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019


7


Heljeprat Faste ansatte og frilansere i ­Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukas skribent: Aina Ludvigsen

En stor takk til brøyte­ mannskapet Dette kan absolutt ikke bli sagt ofte nok.

De siste ukene har vært preget av snø, is og enda mer snø. Selv om mye i skrivende stund er smeltet vekk, så vil jeg likevel sende en stor takk til noen mennesker som den siste tiden har jobbet dag og natt. Nemlig dere som brøyter, strør og salter veiene våre.

På en gang

Som opprinnelig telemarking burde jeg være vel vant til en skikkelig vinter. Etter flere vintre med stivfrosne tær i 20 blå grader burde det ikke komme som en overraskelse på meg at det kommer snø og kulde hvert år. «Hjemme» i Telemark kom gjerne den første snøen i oktober og så var gresset vekk frem til slutten av mars en gang. Sånn for å sette det skikkelig på spissen. Etter en del år i Arendal sitter jeg igjen med følelsen av at all snøen gjemmer seg en plass og så venter den på det rette øyeblikket. Når dette kommer – så kommer alt. På en gang. Samtidig.

Vinterføre

I år var intet unntak og når snøen først kom så kom det metervis. Minst. Det føltes i det minste sånn.

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019

Samboeren min var så klart bortreist, så jeg måtte flytte på all denne snøen som plutselig hadde falt ned i løpet av natten alene. Bilen min fant jeg knapt under snømengdene og innkjørsla måtte en traktor ta seg av. Jeg forbannet alt det hvite og lurte på hvorfor i alle dager jeg ikke emigrerte til Spania i november. Chihuahuaen min var helt enig. Han ble faktisk snødd ned han også. Når jeg endelig etter noe som føltes som hundre år og tre måneder fikk bilen ned på veien, så kunne jeg cruise av gårde på fint snøføre.

Trygge veier

All frustrasjon over snøen var plutselig glemt. Det finnes jo ikke noe bedre enn å rusle nedover en norsk landevei på perfekt vinterføre! God hukommelse skal jeg i det minste ikke skryte på meg å ha. At jeg satte meg fast på en umåket parkeringsplass i Froland litt senere samme dag snakker vi ikke om. Hele årsaken til at jeg har dette elsk/hat forholdet til snøen må rettes til noen spesielle personer. Noen som jobber dag og natt under forhold hvor de fleste av oss klokelig kryper under et teppe på sofaen. Noen

som ikke gir seg før både du og jeg har trygge veier og komme oss fra A til B på. De som står opp gry­ tidlig på morgenen og jobber til all snøen er flyttet. Nemlig brøytemannskapene våre. Jeg har bare lyst til å si tusen takk.

Tusen takk

For at dere holder veiene åpne. Tusen takk for at dere gjør det på ugunstige tidspunkt slik at vi andre kan


Illustrasjonsfoto: colourbox

komme oss dit vi skal i tide. Tusen takk for at dere setter alt annet til side disse dagene. Tusen takk for at dere sørger for at ikke Norge stopper opp. Tusen takk for at dere holder ut selv om vi kanskje klager på at «vår» vei ikke sto øverst på listen, eller de mener at de kunne utført jobben bedre enn dere. Det er en grunn til at det er dere som gjør den og ikke dem. Vi andre er veldig takknemlige. Når all snøen er flyttet så er det ikke til å stikke under

en stol at det stort sett kommer regn. Det som den ene dagen er et fantastisk vinterlandskap er et holkemareritt dagen etter. Igjen er dere ute og salter og gruser for oss. Enda en gang – tusen takk.

Vakker utsikt

Noen vil kanskje si at denne heljepraten kom litt for sent. Jeg vil si at den kom akkurat i tide. Kjenner jeg Kong Vinter rett har vi enda ikke sett det siste til

den trofaste sørlandsskuffa. Jeg venter bare på at jeg nok en gang skal våkne opp til hvit utsikt og mer snø som må flyttes. Nye gloser skal hviskes når vi med iskalde hender når vi stolper oss gjennom et vakkert, norsk vinterlandskap. Når vi kommer oss ut til veien derimot har det allerede vært noen der for å gjøre dagen litt lettere for oss. Jeg vil bare få lov til å si: På forhand tusen takk.

9


HUSER HISTORIE: Håndverkforeningens hus i Bendixklev huser en forening med lang historie. Foto: Grete Helgebø

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019


UTDELING: Knut Guttormsgaard i rollen som formann deler ut et av fag- og svennebrevene. Foto: Linda Dyrholm

100 år med pomp og prakt i håndverkets tjeneste Men promosjonens fremtid kan ingen spå. GRETE HELGEBØ | gah@arendalstidende.no

Det er fredag 8. februar. Knut Guttormsgaard tar på seg en lang svart kappe, en flosshatt, et rødt kjede med en hammer i metall, et kjede med Håndverkerforeningens emblem og en liten mikrofon. Deretter går han ut på scenen i store Torungen for å ta imot 220 ferdig utdannede svenner som skal få sitt fagbrev eller svennebrev. Det er 100 år siden denne høytidelige utdelingen ble gjort i Arendal for første gang, og om det skal skje for 101. gang er det ingen som vet.

Formann

En ukes tid senere er Knut langt mindre høytidelig antrukket, i en finstrikket svart og hvit genser ønsker han velkommen inn i huset til Arendal Håndverk- og Industribedrifters Forening, AHIF, i Bendiksklev. Høyt på veggen henger foreningens logo, og i festsalen

i andre etasje henger bilder av alle formennene, og en kvinne. – Her kommer snart jeg opp, sier Knut. Til våren gir nemlig han seg som formann i foreningen, men før han takkes av fikk han oppleve å være med på jubileumsutdelingen, og muligens den siste i sitt slag. – Jeg hadde ikke tenkt så mye over at det var hundre år siden første utdeling. Så kom jeg over det før årets promosjon og tenkte at det var et artig sammentreff, sier Knut. Samtidig som årets promosjon blir den siste i rekken sammen med Aust Agder Fylkeskommune, var den altså også en 100 års-jubilant! Fylkeskommunen samarbeider med Arendal Håndverk- og Industri­ forening om å arrangere fag- og svennepromosjonen.

11


REGALIENE: Kjedene promosjonen har på under seremonien er pyntet med tradisjonelle håndverksverktøy. Foto: Grete Helgebø

Dag Roland i fylkeskommunens utdanningsavdeling forteller til Arendals Tidende at de ikke har klarhet i hva som skal skje med seremonien neste år, når Aust- og Vest-Agder er slått sammen. I Vest-Agder har de også markeringer, men ikke med samme pomp og prakt som Aust-Agder. Bak den høytidelige ­markeringen i Arendal ligger nemlig en unik historie og et stort engasjement fra håndverksforeningen.

Laug

For å fortelle historien om det vi kaller: «svenne­ promosjonen» må vi langt tilbake i tid. Helt tilbake til «laugstida» som oppstod en i middelalderen. Da var alt håndverksarbeid organisert i en form for forening de kalte laug. Laugene var under konge, adel og handelsmenn på rangstigen, men over alle andre. De hadde makt til å bestemme hvor mange og hvem som skulle få lov å bli lærlinger og dermed få mulighet til å få seg et håndverksyrke. Sosial mobilitet var verken en realitet eller et begrep. – Det var veldig regulert og veldig urettferdig. De bestemte kanskje at det var rom for tre s­ kreddere i byen, og ingen andre fikk lov å drive. For eksempel folk fra bygdene fikk ikke komme til byen og selge t­jenester, og det var kun laugene som hadde ­privilegiene til det. Det var liksom lauga og adelen som styrte samfunnet, det var ikke en sånn sentralmakt som vi har nå. Knut leser høyt fra en bok foreninga har gitt ut med hjelp av forfatter Nils Petter Vigerstøl: – Den første svennepromosjon i Arendal ble holdt i 1919. Det var foreningens daværende formann, slaktermester Junker, som i mange år arbeidet for å markere utdelingen av svennebrevene på en verdig måte, og som tok initiativet. – Så står det videre her at den første svennepromosjonen var en meget høytidelig tilstelning, byens autoriteter var møtt fram. Det var musikk og bevertning foruten taler av byens magistrat, sier Knut og ler.

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019

ARVEGODS: Flosshatten Guttormsgaard bruker er sammenleggbar og arvet etter hans oldefar. Før i tida fant han den kun frem på nyttårsaften og i festlig lag, de siste fire åra har den fått ett nytt bruksområde. Foto: Grete Helgebø


LADEN: Kassa med alle fag- og svennebrevene i tilsvarer den de brukte i den gamle laugstida. Da var alle laugets penger og viktige dokumenter i laden, og den skulle ikke åpnes uten en sekretær til stede. Foto: Grete Helgebø /Linda Dyrholm

PÅKLEDNING: Guttormsgaard gjør seg klar for seremoni. Foto: Linda Dyrholm

INNSAMLING: Håndverkerforeningen tok mye av ansvaret velferdsstaten i dag har, aldershjem og underholdning til enker var blant det de gjorde. Foto: Grete Helgebø

For å fortelle historien om det vi kaller: «svenne­ promosjonen» må vi langt tilbake i tid. Helt tilbake til «laugstida» som oppstod en i middelalderen.

I FULL PRAKT: Formannen klar for seremoni. Foto: Linda Dyrholm

TRADISJON: Tinnpokalen ble brukt til å drikke øl av, men den tradisjonen er ikke lenger med. Bildet er hentet fra boka Håndverk i fortid og nåtid, som er gitt ut av Arendal håndverk- og industribedrifters forening.

13


STOLTE SVENNER: Fagbrev mottas under årets fag- og svennepromosjon. Foto: Linda Dyrholm

– Jeg lurte på hva en magistrat er for noe, så tok jeg noen telefoner og slo opp i en ordbok. Og magistraten det var den offentlige embetsmannen i byene, og det kan sammenlignes litt med en rådmann. Han var en av sjefene i byene. Så det at magistraten var med viser virkelig at det var offentlig, og derfor regner vi det som svennebrevsutdelingens start.

Av og på

Siden 1919 har det vært flere opphold i utdelingen.

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019

Noen år har det vært for få påmeldte. Like under og rett etter krigen var det selvfølgelig ett opphold. I starten av 70-tallet tok interessen seg opp, og i 1973 tok en rørleggermester som het Bredesen et spesielt ansvar. Han var historieinteressert, leste seg opp på den gamle laugstida fra før 1839. Basert på det lagde han manuset for det høytidelige tablået vi har kunnet se hvert år siden, og som utspilte seg i rådhuset 8. februar. – Den høytidelige lille forestillingen som spilles ut

under fag- og svennepromosjonen er laget ut fra gamle laugsskikker, sier Knut og fortsetter: – De hadde møter, også hadde de en kiste, eller «laden» som vi kaller den. Der hadde de laugspapirene og pengene. Så var det noen regler om at når den kista var åpen så var det en sekretær som måtte passe nøye på. Når kista var åpen kunne folk tale fritt, men når den var lukka kan de ikke. Det høres nesten ut som sånn frimuerergreier, ler han. Da som nå ble svennepapirene oppbevart i laden.


dere alle velkommen til fag- og svennepromosjonen for år 2019. Når Arendal Håndverks- og industribedrifters forening innførte denne form for utdeling av fag- og svennebrev var ikke grunnen at en ønsket et maskerade­ball. Nei grunnen var, og er, å vise våre nye svenner og fagarbeidere at deres fag bygger på lange tradisjoner og å gi dem en verdig avslutning på sin utdanning. Vi som har gått gjennom en læretid og utdanning vet hva det kreves av tålmodighet og slit. Vi er stolte over den ungdom som fortsatt vil holde våre fag- og tradisjoner høyt, og vil derfor gi dem denne høytidsstund å tenke tilbake på og for deres etterkommere å se fram til. Kort pause Sekretær, har de kontrollert at alle som her sitter har avlagt sine prøver ifølge gjeldende bestemmelser?» Sånn er manuset for oldermannens åpning av seremonien. «Jeg har så oldermann» svarer sekretæren, og ­promosjonen fortsetter i samme stil. Knut flirer litt av det høytidelig manuset og viser frem flosshatten han hvert år tar på seg. Den er sammenleggbar og er arvet ned i familien hans gjennom flere generasjoner. – Det er helt sånn tre nøtter til askepott her vet du. Manuset er helt likt som det som ble laget i 1973, og rollene også. Seremonimester er Roy Paulsen, han er fast hvert år. Oldermannen varierer hvem som er formann i foreningen til enhver tid. Knut sammenligner seremonimesteren med den stakkars læreren som løper rundt med en stav i julefilmen Tre nøtter til askepott. – Han har sånn «skaffestokk», han går jo rundt med det under ballet også. Den stokken har seremoni­mester, også har vi sånne kjeder alle sammen med symboler fra de forskjellige håndverkene.

Møbelsnekker

Knut har passende nok en hammer på sitt kjede. Han har i 28 år vært produksjonssjef på Henriksens snekkeri, og i dag har han solgt seg ut for å jobbe i arbeidsmarkedsbedriften Mølla Vekst i Froland.

Foreningen har også en velkomstpokal som de før i tida drakk øl fra under seremonien. Denne vi bruker nå er laga på 70-tallet av Ludvig Svendsen som drev Arendal metallvarefabrikk. Selv om pokalen er med videre, har øldrikkinga blitt fasa ut.

Pomp og pamp?

«Ærede gjester og medlemmer. Som Oldermann i Arendal Håndverks- og industri­ bedrifters forening har jeg med dette gleden av å ønske FORMELT: Oldermann Knut Guttormsgaard leser fra manuset under den høytidelige svennepromosjonen. Foto: Linda Dyrholm

15


Han tror det er viktig at folk som jobber med håndverk er med i håndverksforeninga. Foreninga jobber med å bygge opp stolthet rundt håndverksfagene, jobbe mot useriøse aktører og for å skape sosialisering med likesinnede som kan dele oppturer og nedturer.

Svarte penger

Det siste tiåret har svart arbeid innen håndverksforeningen bredt om seg. Både folk som jobber i håndverksbransjen, og oss andre som ser en nyhetssending i ny og ne, kan nærmest få inntrykk av at det er full unntakstilstand. Her i Arendal er imidlertid forholdene relativt husrene, sier Knut. – Det er ikke på det mest heftige nå. En periode var det veldig fremme, men det er på ingen måte like ille som i Oslo. Det som er trasig er når du oppdager at folk driver stort svart. Noen firmaer kommer med noen priser som er helt urealistisk lave. Du skal egentlig la det gå noen alarmer hvis en snekker har timespris på 300, da har du knapt dekka lønna, og hvor skal da penger til bil, administrasjon, sitte og regne på anbud, verktøy og alt det andre komme fra? Da har folk altfor lite betalt, eller noe annet. Bemanningsbyrå som sender ansatte fra ett stort oppdrag til ett annet kan også skape problemer. – De knuser seriøse bedrifters muligheter med å ta mye av markedet, uten at de bidrar ellers, for eksempel med å ta inn lærlinger. Han minner imidlertid om at det er stor vilje til å jobbe imot useriøse aktører. En egen A-krim gruppe i Kristiansand jobber aktivt med nettopp det, blant annet ved å samarbeide med myndighetene i øst-­ europeiske land. – Det er jo viktig å huske på at for eksempel Polen også er interessert i å bli kvitt svart arbeid. Hvis vi for eksempel samarbeider med myndighetene i Polen kan sakene følges videre ut av landet, sier Knut

Historiske boomer

Og selv om svart arbeid er veldig omfattende i dag, er det langt fra en ny situasjon. Faktisk var nettopp sånne arbeidsforhold en av faktorene bak at Arendal fikk sin egen håndverksforening. – Da de starta håndverkerforeninga i 1847 så var det som en direkte reaksjon på at laugsvesenet ble opphevai 1839. Det var jo vel og bra for da forsvant det urettferdige systemet som hadde vært, men de erstatta det ikke med noe. De bare slapp alt fritt. Du trengte ikke være mester for å drive firma, du trengte ikke være svenn for å få snekkerjobb. Det ble en eksplosjon, for på den tida var det veldig allemannseie å kunne for eksempel snekre. Prisene gikk ned, og kvaliteten. De bedriftene som hadde hatt mye rettigheter og hatt det fett før gikk sammen med andre seriøse firmaer og lagde håndverkerforeningen for å organisere seg. De første åra jobba de veldig politisk. De sendte brev om å skjerpe lovene til departementet og sånt. Da var det en periode hvor det var helt fritt frem for å ta håndverksjobb. 20-30 år etter det begynte myndig­ hetene å stramme inn litt igjen, for eksempel ble det krav til at du skulle ha svennebrev for å drive. En minimumsstandard. Så kom det flere og flere lover, og det har håndverkerforeninga jobba med hele tida, forteller Knut. Også da Gerhardsen skulle bygge landet kom en bygge­boom, og med den også useriøse aktører. – For eksempel etter krigen da det ble fart på markedet så var det helt ville tilstander. Man tror liksom at det har blitt så ille med EØS og sånt i dag, men når jeg leser protokoller som ble skrevet og sakspapirer fra den gangen skulle man nesten tro det var noen som hadde skrevet det i dag. Det har vært sånne boomer mange ganger før, og hver gang har håndverkerforeningen engasjert seg- og det skal vi fortsette med.

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019

FORMANN: Etter fire år som formann i Arendal Håndverkog Industribedriftforening gir Knut Guttormsgaard seg i år. Foto: Grete Helgebø


17


For båtfolket. For fiskerne. For barn og unges sjøvettopplæring.

For alle. Fordi ingen skal drukne.

Av alle. For alle.

Redningsselskapet er en frivillig, humanitær organisasjon som redder liv, berger verdier, og gjør sjøvett til allemannseie. Organisasjonen utfører ca. 80% av alle sjøredningsoppdrag som kanaliseres gjennom landets to hovedredningssentraler.

Redningsselskapet er deg og meg.

I 127 år har vi vært et spleiselag mellom givere, medlemmer og støttespillere. Når det står om sekunder er din hjelp avgjørende. Gi et bidrag til det livreddende arbeidet i dag, og les mer på www.rs.no.

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019


19


20 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019


Foto: Aril Ødegaard

Med hjertet til folkets beskyttelse Sivilforsvarets tjenestepliktige støtter opp under enhver krise for å hjelpe de som virkelig trenger det. MARITA DÆHLIN | mad@arendalstidende.no

Jeg møter Kjetil Faye Lund og noen av kollegene hans på Sivilforsvaret sin base på Stoa. Kjetil går for å skifte til uniform, mens jeg går med kollegaen opp og blir tilbudt kaffe eller te. Jeg blir spurt om jeg vet hva Sivilforsvaret gjør og hvem de er. – Ikke egentlig, annet enn at dere hjelper andre nødetater og har store oransje telt. En av kollegene forteller at Sivilforsvaret er her for å beskytte befolkningen. De skal bidra med ekstra mannskap til politi, helse og brann under kriser og naturkatastrofer. Jobben består av å evakuere ­mennesker i nød, informere, bistå med medisinsk hjelp og alle kvinner og menn mellom 18 og 55 år kan bli innkalt til å bli tjenestepliktig. VELKJENT TELT: De oransje teltene, er for mange, kjennetegnet til Sivilforsvaret. Foto: Marita Dæhlin

Sommeren 2018 kjempet Kjetil Faye Lund mot skogbrannene i Agder sammen med resten av mannskapet i Sivilforsvaret. Et halvt år etter tok han imot samfunnssikkerhetsprisen 2018 på vegne av Sivilforsvarets tjenestepliktige. – Det føltes veldig stort å kunne gå opp på den scenen å ta imot en pris for arbeidet alle de

tjeneste­pliktige i Sivilforsvaret gjør, sier Kjetil med et smil om munnen og rak i ryggen.

Bemerkelse

For ekstraordinær og uselvisk innsats i forbindelse med slukkingen av de mange skogbrannene i fjor sommer, mottok Sivilforsvarets tjenestepliktige Samfunnssikkerhetsprisen for 2018. For syvende gang deler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ut en pris som går til den, eller de, som bidrar til å sette samfunnssikkerhet på dagsorden. Kjetil føler det er fortjent at de skal få en bemerkelse for det harde arbeidet de la ned i fjor sommer, etter utallig mange timer med jobb og slit for å få kontroll på de brannene som oppstod i Agder. Hos Sivilforsvarets lokale på Stoa er garasjene fullt opp til randen med utstyr som de bruker i aksjon. Liggerunderlag, ullpledd, bårer til å frakte mennesker på, slanger og pumper. I fjor sommer fikk Sivilforsvaret virkelig se hvor mye utstyr de har.

21


– I sommer ble det brukt mye av alt vi har her, men vi fikk også slanger, pumper og pledd fra andre steder i landet, forteller Lund.

– Ja, de veier rundt 17 kilo, så tenk deg at du skal ha en i hver hånd og løpe oppover i fjellet. Det blir tungt, sier han.

om dagen for å fly inn en person med informasjon og hva som skjedde, oppdatere og om det trengtes noe med utstyr.

Under en så stor aksjon som Kjetil og kollegene deltok på i sommer, er det svært mye som må tas med. Heldigvis bruker de ATV og en såkalt jernhest, som er en liten oransje beltevogn som brukes til å frakte utstyr i vanskelig terreng, som de kan fylle opp og kjøre med for å ikke måtte bære alt utstyret selv. Det er mye hardt arbeid i Sivilforsvaret, derfor handler det om å tenke smart og gjøre det best mulig for seg selv og de andre.

Alltid en ny utfordring

Det var mange sektorer med brann og et veldig ujevnt terreng. Bratte fjell både opp og ned som det brant i, ga utfordringer for å få vann hele veien opp. – Vi måtte bruke trykkforsterkning. Vi hadde kanskje en bekk eller en elv i bunnen, så la vi slanger oppover og måtte sette opp flere pumper på ­strekningen for å få vann på toppene, sier han.

Kjetil tar fram en av slangene de ofte bruker og strekker over til meg for å kjenne på. Med et lite «oi, dette var tunge greier» fra journalisten, blir slangen fort satt ned igjen. Kjetil ler.

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019

Kjetil forteller at det var ekstremt krevende å kjempe mot brannene i fjor sommer. 14 branner som holder på samtidig, krever mye logistikk og kommunikasjon. Alt ble ledet fra et kommandosenter på Bykle brannstasjon. Jeg blir fortalt at tre av disse 14 stedene det var brann var utenfor allfarvei og uten dekning på nødnett eller mobilnett. Kommandosenteret på Bykle måtte derfor fly inn mannskap, slanger, pumper, mat og drikke. Dette mannskapet ble flydd inn klokken ni på morgningen og fikk beskjed om at her skulle de jobbe fram til de ble hentet med helikopter på kvelden, men måtte jobbe som en selvstendig enhet fram til da. Sivilforsvaret måtte bruke helikopter to ganger

I sommer var det utrolig fint vær, men dette førte til en liten utfordring. Nemlig varmen. Mannskapet fra sivilforsvaret har en fast uniform de jobber med ute i felten, men i tillegg til den fikk de utdelt en oransje drakt. Drakten var gjennomvåt etter endt økt, ler Kjetil.


1

2

4

– Aksjonen var veldig krevende fysisk, og mange slet med det. Den ene utfordringen førte til den andre: Dehydrering. Svært viktig var det at mannskapet fikk i seg mer enn nok vann, og de inntok fort seks til syv liter i løpet av en økt. En konstant utfordring var å skaffe drivstoff til alle pumpene som lå oppover, det var mye å holde styr på i tillegg til at mannskapet ble slitne. Se for deg å gå i en uniform som er så tykk og god at den holder i minus 20 grader, løfte slanger som veier 17 kilo oppover i fjell midt på sommeren med varme fra brannen, time etter time, dag etter dag. Det er vel ikke vanskelig å tenke seg til hvorfor de tjenestepliktige i Sivilforsvaret fikk den prisen de fikk. Sivilforsvaret fikk inn ressurser fra Bergen, Gjøvik, Rogaland og Finnmark. Kjetil forteller oss at det kom en tropp fra Trøndelag, men disse så han ikke noe til. – Troppen landet på Kjevik, tok buss opp til sektor

5

seks og jobbet der i to døgn før de reiste igjen. Vi snakket med de hele tiden, men så de ikke.

«Back to basic»

Brannene som var lengst unna hverandre hadde en avstand på syv mil fra ytterkant til ytterkant, sa da Kjetil og mannskapet skulle sende lastebiler med slanger tok det to timer bort og to timer tilbake. Fire timer borte ga noen utfordringer. Da måtte de begynne å tenke på hva mer de skulle ha med seg av utstyr, mat og drikke og drivstoff. Når mannskapet var i aksjon var det mye lynnedslag, noe som var årsaken til brannene, som slo ned i nærheten av mannskapet og i nødnettet de brukte, som så klart ga en ny utfordring, men dette var noe de nærmest hadde blitt mestere på å håndtere. – Når alt ikke virker må vi ned på det «basic» igjen. Man må bare være løsningsorientert, smiler Lund.

3

1. SLANGE PÅ SLANGE: Dette er slangene som ble brukt til å slukke de store brannene i fjor sommer. 2. MYE BRUKT: Den oransje jernhesten kommer godt til under tyngre oppdrag. 3. KLAR TIL BRUK: Hengerne som brukes er alltid ferdig pakket, slik at mannskapet kan hive seg rundt med en gang noe skjer. 4. ENGASJERT: Kjetil Faye Lund er ­engasjert når han prater om jobben sin. 5. MER ENN NOK: Bårer til å bære ­mennesker med er det ikke mangel på.

Kjetil syntes det var ganske kult å se åtte helikoptre sveve rundt samtidig. Det stod tankbil på tankbil for å gi flybensin til helikoptrene. De tok av, kom ned og hentet vann i bøttene sine for så å slippe det over brannområdene. Og alt dette ble til enhver tid koordinert fra Bykle.

Uvitende om ha som skjer

Den største utfordringen Sivilforsvaret møter når de skal ut i feltet, ifølge Kjetil, er at de aldri vet hva som møter de, at de egentlig er totalt uvitende. De vet at det har oppstått en hendelse og vet kanskje grovt hvordan situasjonen er, men detaljene vet de ingenting om før de faktisk er på stedet. Dette gjør at de er nødt til å forberede seg på det absolutt verste og kunne takle det. – Alt mulig kan møte oss hvis et stort smell skjer, sier han.

23


Etter leteaksjoner, skogbranner og evakuering som de har deltatt på, prater de alltid godt sammen når de kommer tilbake på basen. Det er viktig for dem at de får luftet tankene og meningene sine seg imellom ettersom alle opplever de ulike hendelsene forskjellig. Noen har vært tett på og kanskje båret ut noen døde, andre har vært med de som er skadet mens noen håndterer noe helt annet, uansett hva så setter det sine spor. – Alle skal føle og kjenne på at de blir ivaretatt hvis de har vært med på noe sterkt, og det er det ofte. Sterk i hodet Sivilforsvarets mannskap blir fortalt at de må være

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019

utrolig mentalt sterke for å klare å komme gjennom de krevende situasjonene Kjetil og kollegene er ute på. Dette er noe som bare er forventet at de takler og at de har en profesjonell holdning til jobben. – Når vi får på oss uniformen, representerer vi en ressurs, sier Kjetil med en stram stemme mens han retter på uniformsjakken. Tjenestepliktige i Sivilforsvaret har dårlige og gode dager som alle andre og har sine ting med i ryggsekken. De som kjenner hverandre ivaretar hverandre veldig. Hvis det er noen som bør skjermes, så gjør de det de kan for å få det til.

– Hvis man er mentalt forberedt, så står man sterkere.

Evakuere, informere og bidra

En stor del av Sivilforsvaret sin oppgave er å bidra med å evakuere befolkningen til en trygg plass hvis det må til og komme med nødvendig informasjon. De støtter også opp de andre nødetatene der det trengs en ekstra ressurs. Litt tilbake i tid, nærmere bestemt 2010, var det snøkaos og rundt tusen biler stod fast på E18 og Sivilforsvaret måtte kjøre med beltevogn og snøscooter. – Hjemmehjelpen ringte oss og fortalte at de trengte hjelp til å få ut medisiner til mennesker. Så da måtte


Foto: Aril Ødegaard

Det gir en veldig god følelse å vite at det jeg bidrar med, når jeg våkner midt på natten og blir kalt ut på skogbrann, leteaksjon eller noe annet, er viktig.

Foto: Aril Ødegaard

vi bare kjøre ut medisiner til de som trengte det, sier han ivrig. I 2007 ble Kjetil Faye Lund leder i FIG, som er en sivilforsvarsavdeling lokalisert i Arendal. Han sier at det er mye å holde styr på som leder og at det er ingen enkel oppgave og ting går veldig løpende. Som regel når kollegene til Lund kommer på stedet, er det fullt kaos. Hele situasjonen er i en etableringsfase hvor nødetatene prøver å få overtaket på situasjonen. Hver og en person skal være selvgående og fungerer som en egen enhet. Alle skal passe på at de selv har med førstegangsutstyr i egen lomme, hodelykter, hansker, mat og drikke så de kan jobbe i seks timer uten å få support ute på oppdrag.

– Det som er unikt med Sivilforsvaret, er at vi kommer ut som en organisert enhet med et ledelsesapparat.

Stolthet i arbeidet

Lund har vært en del av sivilforsvaret helt siden 1987. Når han prater om jobben han gjør, prater han med en engasjement som smitter, et smil om munnen og en kroppsholdning som tilsier at dette betyr mye for han. – Vi som blir kalt inn på dette her, det viktigste for oss er at vi kjenner sterkt på det at vi betyr noe når vi blir kalt ut. Det er en veldig verdi i det vi jobber med. Vi ser at det vi utfører, betyr mye hele veien. Det gir en veldig god følelse å vite at det jeg bidrar

med, når jeg våkner midt på natten og blir kalt ut på skogbrann, leteaksjon eller noe annet, er viktig. Vi møter de som er midt oppi dette, de som er livredd, vi er veldig tett på befolkningen, vi får den redselen som alle har når det skjer store ting, den får vi rett på oss. Så vi må være mentalt forberedt på at dette her kan bli sterkt, konstaterer han. Kjetil understreker at det viktigste er at Sivilforsvaret er viktig og at det er veldig interessant å være med på. I tillegg er kollegene og Kjetil en svært god gjeng som jobber sammen, noe som gjør det gøy å holde på. – Nå ble det utrolig varmt, så jeg må hive av meg jakken, ler Kjetil Faye Lund.

25


Hokus pokus på biblioteket Med Harry Potter som tema inviterte Arendal bibliotek til magiske dager i vinterferien. LINDA DYRHOLM | ldy@arendalstidende.no

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019


27


GUTTA BOYS: De tre kameratene, Scott Øverland Knudsen (11), Kristian Heggtvedt Andersen (10) og Vetle André Grindheim (10) synes det er gøy med vinterferie.

Tenk deg at det første du gjør hver dag er å finne fram popcorn og benke deg foran skjermen med yndlingsfilmen din.

Film og popcorn

I vinterferien inviterer Arendal bibliotek til Harry Potter-dager med et fire dagers program med magi og trolldom i fokus. Hver dag, fra mandag til torsdag, starter deltakerne med å se en Harry Potter-film i auditoriet, og da hører også popcorn med som en naturlig del av kinoopplevelsen, selv om det er tidig på dagen. Det er ikke alltid så enkelt for foreldre i full jobb å vite hvordan de skal aktivisere barna i vinterferie og høstferie. Det finnes flere tilbud i Arendal. For de som liker vinterlige aktiviteter arrangeres det blant annet skidager, skøytedager og snøhuletur i regi av Marka Fritidsklubb og Filuftsrådet Sør. Men det er slettes ikke alle som har lyst til å bli med på vinteraktiviteter. Spilluka, som har vært et kjærkomment tilbud for barn og unge i mange år, arrangeres ikke i år på grunn av ombygging av Kilden.

Harry Potter-eksperter

Inne på biblioteket, mandag ettermiddag, er barn fra ni år og oppover i full gang med å lage tryllestaver, kapper og svevende lys. Etter å ha starta dagen med å se den aller første Harry Potter-filmen, etterfulgt av lunsj, er kreativiteten på topp. I bibliotekområdet i andre etasje er en gruppe i gang med skattejakt. De leter etter hint som til slutt skal føre dem til den store skattekista, og barna samarbeider ivrig om å løse oppgavene. De leter mellom bøker, under hyller og bak møbler. Når de til slutt finner kista er gleden stor, og jubelen kan slippes løs, men oppgaven er imidlertid

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019

DORULLER: Anna Lucia Nygård, ni og et halvt år, viser hvordan hun lager magiske lys.

ikke fullført. Nå må de finne den riktige nøkkelen for å få åpna kista, og de går løs på utfordringen med stort pågangsmot. Ned fra taket henger det en «uro», full av ulike nøkler. Kun en av dem passer. De finner til slutt den riktige nøkkelen og under lokket på den brune kista åpenbarer det seg skinnende blanke gullmynter og godteri, og oppdraget er utført. Gruppa samles rundt et langt bord ved scenen for å svare på spørsmål

fra Harry Potter-historien. Her er tydeligvis ekspertene samla på ett sted, for når bibliotekar Tove J. Kittelsen stiller spørsmål, kommer svara på løpende bånd.

God ferie

Inne på kafeen, sitter en annen gruppe rundt et bord. Bordet bugner av tomme dorullhylser, som til slutt skal bli til svevende, magiske lys. Ni-åringene Norah


SYJENTER: Flere av barna sydde sine egne trollmannskapper.

TROLLMENN: Barna sydde sine egne trollmennskapper på Harry Potter-dagene på biblioteket i vinterferien.

TROLLMANNSJENTE: Alexandra Sofie Åsmundshavn, ti år, er stor fan av Harry Potter.

Sofie Pedersen og Anne Lucia Nygård forteller til avisa at de har hatt det veldig gøy hele dagen på biblioteket, og at de gleder seg til resten av uka, som avsluttes med stor trollmannsfest i Galtvorts festsal.

– Hvis vi ikke hadde vært her, så hadde vi sikkert bare vært hjemme. Vinterferie er kjempegøy, sier gjengen rundt bordet.

– I dag har vi sett film, vi har vært med på skattejakt der vi fikk både godteri og gullpenger, og så har vi laga en grønn frosk. Etterpå skal vi lage trollmannskapper og

i morgen skal vi lage tryllestaver, sier de to jentene ivrig. På den andre siden av bordet sitter kameratene Scott Øverland Knutsen (11), Kristian Heggtvedt Andersen (10) og Vetle André Grindheim (10). De går i samme klasse, og synes det er helt greit tilbringe vinterferien på biblioteket. Resten av barna rundt bordet er enige i at det er fint med vinterferie, og at det er lurt å gjøre noe annet enn å bare sitte inne og se på TV hele dagen.

Trollmannskapper

Mens gruppa fortsetter å lage svevende lys, tar vi turen opp i tredje etasje.

29


30 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019


Her skal barna selv sy sine egne trollmannskapper, som de kan bruke på trollmannsfesten senere i uka. I gangen møter vi på trollmannsjenta Alexandra Sofie Åsmundshavn, ti år. Hun er stor Harry Potter-fan og har lagt mye flid i dagens antrekk med kappe, skjorte, slips og tryllestav. – Jeg hadde både kappe og tryllestav fra før, sier hun og stiller seg opp og gjør noen dramatiske bevegelser med tryllestaven, før hun løper videre så den lange kappa flagrer etter henne. Inne på syrommet jobbes det iherdig med sorte stoffer og symaskiner for å få kappene ferdig. Noen av barna er veldig ivrige og har knekt koden på hvordan sy, mens andre synes det både er vanskelig og litt kjedelig. Barna hjelper hverandre, de prøver kappene på, setter i knappenåler og tilpasser mønstre. Ingen oppgave er for stor for disse trollmennene. Ifølge biblioteket har det vært stor pågang til Harry Potter-dagene i vinterferien. Barna treffes hver dag til nye aktiviteter, og gjennom fire dager får de oppleve en magisk verden, samtidig som de knytter nye vennskapsbånd. – Det har vært en fantastisk respons, og vi ble nødt til å sette en stopp for flere påmeldinger, sier Tove Jeanette Kittelsen. SKATTEKISTE: Skattekista måtte åpnes med en spesiell nøkkel som barna måtte finne. DEN SOM LETER…: Barna deltok i skattejakt der de måtte finne forskjellige hint for å løse oppgaver.

GULL: Barna fant skattekista full av gullmynter.

31


HeljeMat

Risotto på norsk Vil du lage noe som både er veldig godt, veldig anvendelig og veldig enkelt? Med byggotto kan du hake av for alle punktene. Even Ramsvik / NTB

Byggryn er en flott kilde til kostfiber og vitaminer. De smaker ikke så mye i seg selv, men er kjedelige og

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019

trauste som gryn flest. Det er når du koker dem, de spennende tingene skjer. Byggryn som kokes møre, får nemlig en fin konsistens, samt evnen til å trekke til seg smaken av kraften de er kokt i. Da kan de bli skikkelig gode! Jeg koker iblant byggryn i en eller annen form for kjøttsuppe. Men det jeg lager oftest, er risotto-versjonen – som ofte kalles byggotto. Da ender jeg opp med en varm grøt som får en rik, god smak når den monteres med litt smør og parmesan eller en lignende ost.

Det er mye enklere å lykkes med byggotto enn risotto. Det er nærmest umulig å overkokte grynene så det blir mindre stress og lavere fallhøyde. Byggotto er utpreget anvendelig. Det kan være en rett i seg selv, som i ukas oppskrift, eller tilbehør til fugl, stekt fisk, skalldyr, storfe, viltkjøtt eller vegetariske hoved­ retter. Smaksvariantene er også mange. Prøv med grønne asparges og ramsløksmør, eller med tørkede tomater og basilikum, med biter av mozzarella på toppen. En annen nydelig variant lager du med biter


Varm byggrynsgrøt med sopp, løk, urtesmør og pinjekjerner

Ingredienser (2 personer)

BYGGOTTO: Middag som gjør deg mett på en sunn måte. FOTO: Heiko Junge/NTB scanpix

2 dl bløtlagte byggryn 2 dl soppkraft eller grønnsakskraft 0,5 rødløk 1 boks sjampinjong, aromasopp eller annen skogsopp 1 bunt estragon 100 g smør 50 g parmesan 2 fedd hvitløk 2 sjalottløk 1 bunt timian 4 ss pinjekjerner solsikkeolje 1 sitron 1 laurbærblad

Fremgangsmåte: Estragonsmør: Plukk av bladene på estragonen, og knus dem i en morter sammen med 1 fedd hvitløk. Tilsett temperert smør, og bland dette godt sammen av karamellisert søtpotet, bakt fløyelsmyke i ovnen, som vendes inn rett før servering. Topp søtpotet-byggottoen med ristede hasselnøtter og små biter av fersk ricotta, og du har fått en ny favorittrett på repertoaret. Jeg har også en annen favoritteknikk jeg gjerne utsetter byggrynene for – særlig på søndager, da det er fint med retter i kasseroller eller ildfaste former som kan stå lenge i ovnen og «lage seg selv». Med en slik rett på gang kan man bruke formiddagen ute på tur og likevel invitere folk hjem til søndagsmiddag. Start i så fall søndagsmorgenen med å legge byggryn i bløt i et par timer. Sil så av vannet, og legg grynene i bunnen av kjelen eller formen. Tilsett grønnsaker, hvitløk og urter, og legg et kjøttstykke eller en hel kylling på toppen. Bak dette i flere timer med lokk eller dekket med aluminiumsfolie. Da slipper kjøttet og grønnsakene masse gode saft som grynene ser sitt snitt til å absorbere. Slik blir byggrynene så gode at kjøttet ender opp med å spille andrefiolin.

Syltet sopp og løk: Del halvparten av soppen i store biter og kutt rødløken i skiver. Dette legges over i en kjele sammen med 1 dl solsikkeolje. Kok forsiktig opp sammen med litt salt, laurbær og timian til soppen slipper væsken. Tilsett saften av 1 sitron, og kok til soppen og løken er mør. Dette kan eventuelt oppbevares i flere uker på norgesglass i kjøleskapet. Pinjedryss: Rist pinjekjerner i en tørr panne. Rør hele tiden så kjernene ikke brenner seg, men blir jevnt ristet. Smak til med salt.

Byggotto: Fres finhakket sjalottløk, halvparten av soppen i skiver og 1 fedd hvitløk i litt olje til det er blankt. Tilsett byggryn og passelig med kraft, og kok til grynene er møre. Tilsett heller mer kraft underveis om det koker for tørt. Når grynene er møre, tilsettes revet parmesan. Rør det sammen til en god konsistens med god mengde væske i forhold til gryn. Smak til med salt, og legg byggottoen på et serveringsfat. Topp med syltet løk og sopp, små smørøyer med det grønne estragonsmøret, pinjekjerner og litt ekstra revet parmesan til slutt.

Stjernekokken Even Ramsvik (34) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn. Even Ramsviks bok «Ny Norsk Mat» ble kåret til Årets beste kokebok i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

33


SPILL OG MORO

Tabloid kryssord 08 2019

KRYSSORD

REDSKAPET

MUR

VITAL

PARTNEREN

EDEL

YRKESUTØVER

FARGESTOFF

MANNSNAVN

TONE

VAREMERKE

HJØRNE

DIGER

FORBILLEDLIG

HADDE MANGE FØR

EN JULIE

KLISSETE

ELV DEN LÆRER MAN I MATTE

GJENSTAND VIL MAN HA VED JOBBING

NYE

TIDL. POLITIKER

NAUT

SELGER ATOM

VEKST

FUGL

PLAGGDELEN

?? BAKER (sang)

PLUSS

FALLITT

KALLES OGSÅ USA

UNDERTRYKKE PROVE

MALER

REGISTER

DYR

= SVERIGE

FLATEMÅL

RUND KOLLE

YRKESUTØVER

GIFT

DANSK NAVN

SKIVE BYGE NEST SIST

ORDKLASSE

TRAU

KALIUM

ART.

ENER

EN SANDEL

KV.NAVN

KOMM. I LUXEMBOURG

BRÅK

KONJ.

BULDER

DELTA

LÆRSTROPP

GUD

BILDE

NATUR

EKSTRA JOBB

HVILTE

VASSE

SNIKER

SPAKNE

KAN LEGE DRIVE

MANNSNAVN

ADV.

BLØYTE

LEIR

DIPLOMATISK STASJON

DATOEN

PERIODE

LYMFEKNUTE

KAN VANE VÆRE

BELEGG

Æ

FUGL

NORGES STATSBANER

FATTIG

VERDENSDEL

ART. MYNTER

BY I USA

TO

INNPÅSLITEN

FRUKT

UGJENNOMSIKTIG

DYR

ALTSÅ

VARSEL PERIODE

OFRE

FASE

LINJER

SLETTER

KRAFTIG

KLOKKE

DYR (flert.) FISK

PRON.

F.EKS. BARON

NATRIUM ARVESTOFF

DRIKK

ÅRSTID RETNING

VEKST

FYLKE

SKUE

KV.NAVN

ENERVERE

ESKEN BØNN

SENAT

PREP.

NEST SIST

FLYSELSKAP

KLARE GIKK TIL BUNNS

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019

PÅ DØR

RETNING MESTERSKAP FORFATTER

PÅSTANDEN

TRIO

EN GYNT

MAURBOLIGER

FERSK

OFRET

BRØDMASSE

LOPPEKASSA

EN KENNEDY

PENGER KAN VÆRE I ???

TRESLAG

SJARM

AFRIKANER

MAGASINENE

NEVNTE

POL

RYGGEN STAKKAR

GUDINNE

REKKE

ELVENE

IDENTISK

OST

FUKTIG

UKJENT

PLANTE

SPANSK ELV

TILSKUREMIDDEL FREDSSTILLE

FUGLEN

POL. PARTI

KONGE

NEDBØR

Løsning Kryssord Se side 37


UKE 8 - 2019 Mandag 18. februar

DAGENS KRYSSORD

DAGENS KRYSSORD

#mittarendal

10.12.2018

Sudoku - PrintGenerator

7 8 2 6 9 3 5

9

5 1 7 4 2 8 6 6

#mittarendal

7

5

3

6 1

35

1 3 8 4 2

MIDDELS 5 3 8 1 9 1 4 3 9 Slipp meg inn #mittarendal 8Mot lysere tider #raet 7 #mittarendal @hegeuhr @bentegerd 2 9 1 Loddrett Vannrett 1. Bevertningssted 1. Tidligere 4 7 6 5 1 7. Mykt tøy kommune 8. Benkesliter 2. Skavank 2 6 7 8 9. Nær 3. Stump 10. Bergpipehare 4. Avslutte 9 8 7 4 6 5 12. Tonetrinn 5. Rovdyr 15. Fjelltopp 6. Heis 1 8 7 6 16. Stillhet 7. Jobbe som 18. Gjør bergenserne uavhengig 10.12.2018 Sudoku6 - PrintGenerator 2 3 7 19. Sektmedlem 11. Bud MIDDELS VANSKELIG 13. Hoppteknikk 14. Pynt 5 3 8 1 9 7 2 1 8 17. Alder 1 4 3 9 8 2 6 2 3 8 Vannrett: 1. Bevertningssted 8 7 6 8 7. Mykt tøy 8. Benkesliter 9. Nær Løsning Dagens Kryssord 10. Bergpipehare 12. Tonetrinn 2 9 1 8 1 Se 37 16. Stillhet 18. Gjør 15.side Fjelltopp 4 7 6 5 1 9 2 9 bergenserne 19. Sektmedlem Loddrett: 1. Tidligere kommune 2 6 7 8 3 1 4 5 2. Skavank 3. Stump 4. Avslutte Lag deg en god dag #mittarendal @hildeeikel 5. Rovdyr 6. Heis 7. Jobbe som 9 8 7 4 6 5 6 3 4 9 uavhengig 11. Bud 13. Hoppteknikk 1 8 7 6 5 4 14. Pynt 17. Alder Tagg ditt bilde med 5 SUDOKU 2 3 7 9 2 6 1 3 LØSNING Dagens Kryssord Sudoku6 - PrintGenerator Vannrett: 1. Ølstue 7. Flanell Middels Vanskelig Nådløs VANSKELIG NÅDELØS MIDDELS 8. Reserve 9. Intim 10. Pika 12. Ass 2 1 8 5 3 2 5 15. Nut 316. Nattero 8 118. Skarrer 9 7 19. Esseer 1 6 2 3 8 1 7 1 4 3 9 8 2 Loddrett: 1. Ølen 2. Last 3. Sneip 6 8 4 8 4. Terminere 75. Ulv 6. Elevator 6 7. Frilanse 11. Kurer 13. Saks 14. Stas 7 1 8 1 2 2 9 1 17. Tre 1 5 2 9 8 1 9 4 7 6 5 7 2 9 5 4 5 6 1 6 7 8 3 2 8 6 3 4 9 9 8 7 4 6 5 7 3 1 8 7 6 5 5 4 6 9 6 2 3 7 9 2 6 1 3 VANSKELIG NÅDELØS 2 1 8 5 3Løsning 2 sudoku Se side 37 7 6 2 3 8 1 7 1 5 8 4 6 8 1 2 7 1 3 2 9 8 1 5 1 4 5 6 7 2 9 5

2 8 5 7 6

5 7 9 1 3

3 2 4 6 8

6 9 1 3 5

4 5 7 2 9

8 6 3 9 7

7 4 6 8 1

9 1 2 5 4


Bilredning Sør AS 37 03 39 00

Ulven og geitekillingene (Rockeulven)

Tor 4. april - kl 19.30 Fre 5. april - kl 19.30 Lør 5. april - kl 18.00 Billetter: www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

ARENDAL

MUSIKKTEATER


Tabloid kryssord 08 2019

UKE 8 - 2019 Mandag 18. februar DAGENS KRYSSORD

Etter korrekt prosedyre, faller snøen i lette dryss. Vinteren takker for seg med et kaldt avskjedskyss.

Kong vinter forlater sin trone, det er på tide å dra. Han har jobbet mye og lenge, nå skal våren få overta.

Vannrett Våren Loddrett er klar til å blomstre, Vakre roser av iskrystaller, 1. Bevertningssted 1. Tidligere puste med varme, milde drag. har han med til sin venn. 7. Mykt tøy kommune Han gleder seg til å møte, 8. Benkesliter I en overgangsperiode, 2. Skavank jobber3.deStump annenhver dag. den vakre våren igjen.9. Nær 10. Bergpipehare 4. Avslutte 12. Tonetrinn Elin Hemnes 5. Rovdyr 15. Fjelltopp 6. Heis 16. Stillhet 7. Jobbe som 18. Gjør bergenserne uavhengig 19. Sektmedlem 11. Bud 13. Hoppteknikk 14. Pynt 17. Alder

Vannrett: 1. Ølstue 7. Flanell 8. Reserve 9. Intim 10. Pika 12. Ass 15. Nut 16. Nattero 18. Skarrer 19. Esseer Loddrett: 1. Ølen 2. Last 3. Sneip 4. Terminere 5. Ulv 6. Elevator 7. Frilanse 11. Kurer 13. Saks 14. Stas 17. Tre

1. Bevertningssted 7. Mykt tøy 8. Benkesliter 9. Nær 10. Bergpipehare 12. Tonetrinn 15. Fjelltopp 16. Stillhet 18. Gjør bergenserne 19. Sektmedlem

LØSNING Dagens Kryssord

Loddrett

1. Tidligere kommune 2. Skavank 3. Stump 4. Avslutte 5. Rovdyr 6. Heis 7. Jobbe som uavhengig 11. Bud 13. Hoppteknikk 14. Pynt 17. Alder

Vannrett

P R I V A T P R A K S I S

Vannrett: 1. Bevertningssted 7. Mykt tøy 8. Benkesliter 9. Nær 10. Bergpipehare 12. Tonetrinn 15. Fjelltopp 16. Stillhet 18. Gjør bergenserne 19. Sektmedlem Loddrett: 1. Tidligere kommune 2. Skavank 3. Stump 4. Avslutte 5. Rovdyr 6. Heis 7. Jobbe som uavhengig 11. Bud 13. Hoppteknikk 14. Pynt 17. Alder

B E V I S E

Kald avskjed

LØSNING DAGENS Vannrett: 1. Bevertningssted 7. Mykt tøy 8. Benkesliter 9. Nær KRYSSORD 10. Bergpipehare 12. Tonetrinn

15. Fjelltopp 16. Stillhet 18. Gjør bergenserne 19. Sektmedlem Loddrett: 1. Tidligere kommune MIDDELS2. Skavank 3. Stump 4. Avslutte 5. Rovdyr 5 6 3 8 1 2 96.7Heis 4 7. Jobbe som uavhengig 7 1 4 3 9 6 5 11. 8 Bud 2 13. Hoppteknikk 8 9 2 7 4 17. 3 1Alder 6 14.5Pynt 3 4 1 9 2 6

5 7 2 8 3 4

8 2 4 9 1 6 7 Kryssord 6 LØSNING 5 3 1 8 2Dagens 9 9 Vannrett: 6 7 8 41.5Ølstue 3 7. Flanell 7 8. 4 Reserve 6 5 2 9.3 Intim 1 10. Pika 12. Ass 1 15. 9 8Nut 7 16. 6 Nattero 4 5 18. Skarrer 5 19. 1 2Esseer 3 7 9 8

inter/

M U B R U K T Ø N U K C E C B E C H O R A O R M V A E P L E U R Ø R E N Y T T S E I T A B D N D S A E A A A L T E R E S A B L M E I N A R S I S N Å D E E N D E

Dikt

o/sudokuNew/client/sudoku-printer/

LØSNING KRYSSORD

Ø V S M F S E K S E M P L A R I S K P O S T G I R O K O N T O S E I G E G E O G T I N G K O N K U R S N O B A R A F E O M S E T T E R A M E R I K A A I B G R A M M O F O N P L A T E E R B G E N I U R O E I L I E A T N V E G A R D S I N N A K T S M E D A G E N O K T O B E R L I S T E R I R R P A R Å T R E N G E N D E A S I A L O O N E A K S E R G E P Å M A N G E A M I V Å R O R R M D G Ø M E B R O Å E N E I S F I S E R E V Å T A D T I N E N I T S E N G A E N N S U D A N E R E M D E N E T E S E N T R E O M L Ø P T E D T U E R S A S E G R E N E A N K Y R

VANSKELIG Loddrett: 1. Ølen 2. MIDDELS Last 3. Sneip 6 3 8 1 2 9 7 2 1 4. 4 Terminere 9 8 6 3 5.5Ulv 6.5 Elevator 7 1 4 3 9 6 5 9 6 4 2 5 3 8 1 7 7. Frilanse 11. Kurer 813.9Saks 14. Stas 2 7 5 4 3 8 5 3 7 1 6 2 4 9 17. Tre 3 5 8 2 4 9 1 4 8 5 3 6 7 1 9 2 4 7 6 5 3 1 8 3 7 6 1 2 9 5 8 4 1 2 9 6 7 8 4 1 9 2 8 4 5 7 6 3 9 8 7 4 6 5 2 6 3 7 5 8 4 9 2 1 2 3 1 9 8 7 6 5 1 8 9 3 2 4 7 6 6 4 5 1 2 3 7 2 4 9 6 7 1 3 5 8

7 8 1 6 2 5 3 4 9

4 2 6 7 9 3 1 5 8

NÅDELØS 6 3 2 5 4 7 9 8 1 2 5 1 4 9 7 9 4 6 7 8 1 2 5 3 6 3 8 7 2 9 8 5 9 4 1 4 7 1 6 3 2 6 3 8 5

1/6

1/6

ps://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

LØSNING SUDOKU

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019

MIDDELS 5 6 3 8 7 1 4 3 8 9 2 7 3 5 8 2 4 7 6 5 1 2 9 6 9 8 7 4 2 3 1 9 6 4 5 1

1 9 5 4 3 7 6 8 2

2 6 4 9 1 8 5 7 3

9 5 3 1 8 4 2 6 7

7 8 1 6 2 5 3 4 9

4 2 6 7 9 3 1 5 8

VANSKELIG 7 2 1 4 9 9 6 4 2 5 8 5 3 7 1 4 8 5 3 6 3 7 6 1 2 1 9 2 8 4 6 3 7 5 8

8 3 6 7 9 5 4

6 8 2 1 5 7 9

3 1 4 9 8 6 2

5 7 9 2 4 3 1

8 3 6 1 4 5 7 2 9

1 4 2 5 8 6 3 9 7

9 5 3 2 7 4 6 8 1

7 6 8 3 9 1 2 5 4

VANSKELIG 7 2 1 4 9 9 6 4 2 5 8 5 3 7 1 4 8 5 3 6 3 7 6 1 2 1 9 2 8 4 6 3 7 5 8 5 1 8 9 3 2 4 9 6 7

8 3 6 7 9 5 4 2 1

6 8 2 1 5 7 9 4 3

3 1 4 9 8 6 2 7 5

5 7 9 2 4 3 1 6 8

NÅDELØS 6 3 2 5 4 7 9 8 1 2 5 1 4 9 7 9 4 6 7 8 1 2 5 3 6 3 8 7 2 9 8 5 9 4 1 4 7 1 6 3

8 3 6 1 4 5 7 2

1 4 2 5 8 6 3 9

9 5 3 2 7 4 6 8

7 6 8 3 9 1 2 5


#Throwback Tilgjengelig i vår webshop

depend.no

Vi blar bakover i fotoalbumet og minnes både det glade 50-tallet og det ungdommelige 90-tallet.En tidløs, enkel look med Winona Ryders guttejentestil som forbilde blandet med den mer lekne retrolooken med mønster og farge – Let’s play oldies!

Følg oss på 38 Arendals Tidende helgeutgave uke 8 2019

@dependcosmeticno

@dependno


KULTURBOKSTAVER Hva skjer i Arendal? Pressefoto.

Pressefoto.

E

L

dit Piaf og Marlene Dietrich

Onsdag 27. februar byr Arendal kulturhus på forestillingen «En spurv og en Diva», med BrittSynnøve Johansen i rollen som Edit Piaf og Eva Bjerga Haugen i rollen som Marlene Dietrich. - Det er en forestilling om levd liv, kjærlighet og vennskap. Et vennskap mellom to artister der forutsetningene er totalt forskjellige, men en ting er felles: De lever begge i offentligheten, heter det i en pressemelding fra kulturhuset.

Utestedet Lille Andevinge inviterer hver lørdag til livemusikk midt i beste handletid, fra klokka 14 til 16. Lørdagsjazzkonseptet ble godt forankra i Arendal på slutten av 90-tallet og inn i 2000-tallet, den gang på Phileas Fogg. Det var avdøde Sven Lillegaard som var primus motor for konseptet, og Lillegaard Tradband ble i stor grad assosiert med lørdagsjazzen på den tida. Til lørdag inntar igjen Lillegaard Tradband jazzscenen i Arendal. Bandet beskriver den gamle jazztradisjonen som et spennende møtested for byens musikere. Helt fra begynnelsen har besetningen i bandet vært stort sett den samme. I løpet av de siste åra har bandet imidlertid mista tre viktige medlemmer. Pianist Knut Hegland døde i 2012, Odd Mollestad på banjo døde i 2014 og bandets stifter, frontfigur og faste saksofonist og klarinettist, Sven Lillegaard, døde i 2018. Bandets navn føres imidlertid videre med Ole Johan Lillegaard på bass, som har vært medlem siden midten av 80-tallet.

ørdagsjazz

De to verdensstjernene var begge sterkt knyttet til andre verdenskrig. De var totalt forskjellige i uttrykk og bakgrunn, men utviklet likevel et nært vennskap som varte livet ut. Forestillingen gir et innblikk i deres liv, tiden de levde i og musikken de ble kjent for. På scenen finner vi Britt-Synnøve Johansen og Eva Bjerga Haugen på vokal, Svein Ragnar Myklebust på tangenter og Theodor Barsnes Onarheim på bass.

olkemøte om kultur og bærekraft Er du opptatt av kulturlivet i Arendal kommune kan du komme med innspill til ny kommuneplan på et åpent møte med tema kultur og kulturens bidrag, onsdag 27. februar på Arendal bibliotek klokka 18. Møtet er i regi av komité for kultur, miljø og næring. Kommuneplanen skal si noe om hva vi ønsker for framtida i Arendal, og komiteen har valgt ut noen av FNs bærekraftsmål som skal være grunnlaget for planen.

S

luk en bok

Foto: Juritzen jr

F

Til lørdag inntar Lillegaard Tradband lørdagsjazzscenen med Dag Jonssen på trombone og vokal, Tor Flaa på trompet og vokal, Jostein Hetland på piano, Ole Johan Lillegaard på bass og Marek Derdowski på trommer.

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Den siste gjeteren (2008)

Money back, please

Torleiv Lye er sauegjeter på heltid i Sirdal. En tradisjon han har arvet etter sin far - men han er usikker på framtida.

Sørnorsk Filmmagasin presenterer prisbelønnet Sørlandsk kortfilm. Folks fordommer blir satt på prøve i et kjøpesenter.

Lightshadow Live Sessions

En intimkonsert med Anne Marie Almedal fra Kristiansand i et samarbeid med filmregissør Iain Forbes fra Lillesand

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Arendal bibliotek inviterer til leseklubb for barn fra ni år, torsdag 28. februar klokka 15. Fredrik Schulze-Krogh leser fra boka «Zombieutbruddet» av Robert Næss, som er den første boka i serien «Byrået for ikke-hendelser – et superhemmelig byrå som overvåker og slåss mot alle over­ naturlige krefter». Leseklubben er gratis og åpen for alle.

39


Garda-sjøen Garda-sjøen & Lago & Lago Maggiore Maggiore kun kun kr kr 15.880,15.880,-

Versilia-kysten Versilia-kysten & & øya øya Elba Elba kun kun kr kr 15.990,15.990,-

Roma, Roma, Vatikanet Vatikanet & Toscana & Toscana kun kun kr kr 16.880,16.880,-

Italia, Italia, Slovenia Slovenia & Kroatia & Kroatia

Fulltegnet venteliste Fulltegnet -- venteliste

Charterturen Charterturen har har påstigningsruter påstigningsruter med med buss buss fra fra Hovden Hovden // Setesdal Setesdal // Evje Evje // Stavanger Stavanger // Flekkefjord Flekkefjord // Lista Lista // Farsund / Vanse / Lyngdal / Nissedal / Åmli / Birkeland og fra Grenland / Kragerø til og fra Farsund / Vanse / Lyngdal / Nissedal / Åmli / Birkeland og fra Grenland / Kragerø til og fra

Kristiansand Lufthavn Lufthavn Kjevik! Kjevik! Vi Vi gjør gjør det det enkelt enkelt for for deg deg å å reise! reise! Kristiansand

Göteborg Göteborg -- med med utflukt utflukt til til Ullared Ullared

Påsketur Påsketur til til populære populære Stockholm Stockholm

4 dager dager 13. 13. -- 16. 16. april april 4 kun kr 3.550,kun kr 3.550,-

6 dager dager 16. 16. -- 21. 21. april april 6 kun kr 7.990,kun kr 7.990,-

Stralsund Stralsund & & påskemarked påskemarked ii Rostock Rostock

Vårtur Vårtur til til vakre vakre Vodice Vodice ii Kroatia Kroatia

6 dager dager 16. 16. -- 21. 21. april april 6 kun kr 7.880,kun kr 7.880,-

Fly Gardermoen Gardermoen til til Split Split Fly 9 8. mai mai 9 dager dager 30. 30. april april -- 8. kun kun kr kr 10.990,10.990,-


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Arendals Tidende Magasin uke 8 - nr 14 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende - Issuu