Arendals Tidende Magasin Helg uke 6 - nr 10

Arendals Tidende magasin

HELG MERKE­ VAREN ØIF:

Bygger samhold kamp for kamp

Pris: 20 kr

Uke 6 2019 Nr. 10 | 14. årgang

Vi lager AT-Helg til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Grete Helgebø | Mob: 466 97 805 gah@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Dyrholm | Mob: 974 39 024 ldy@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen | Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Frilansjournalister Journalist | Helene Walle | hwa@arendalstidende.no Journalist | Renate Andersen | ran@arendalstidende.no Journalist | Mona Hauglid | mha@arendalstidende.no

Produksjon Grafisk designer / Layout Maria Åsheim | Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Annonser |

annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2019

Innhold

Vinteren nyt

tes best ute 18-23 Historien om Tromøy kirke Faste spalter Heljeprat

Kulturbokstaver Heljemat

Side 6-7

Side 31 Side 26-27

24-25 Forsidefoto: Linda Dyrholm

Kryssord og sudoku Side 28-29

Trykk: Synkron Media AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Abonnement:

40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

3

Leder

Nytt og gammelt Velkommen til Arendals Tidendes tredje magasin på nytt papir, og en tidsreise i ny og gammel historie. Vi håper du liker det nye formatet vi har valgt å trykke AT HELG på og at du blir med oss videre i vår egen magasinhistorie.

Historien om Arendal skapes hver dag, av deg, meg, oss og dere. Avisa du nå holder i hånda er en del av historien. Barna som koser seg på Hisøy i snøen er en del av historien. ØIF som vinner markedsføringspris for måten de står på og brøyter seg vei inn i arendalittenes hjerter,

fast bestemt på å vekke lokalpatrioten i oss alle er en del av historien. Hver dag jobbes det i Sør Amfi for å sørge for at Arendal i fremtida skal assosieres med en by som løfter opp lokale idrettshelter og fostrer opp stødige talenter. Også Tromøy kirke med sine satsinger og utfordringer er en del av historien.

Som lokalavis er vårt mål å dokumentere historien for dere, det som skjer nå og det som allerede har skjedd. Vi vil speile dette på best mulig vis, og fortelle deg hva som skjer sånn at

du kan danne dine egne meninger om lokalsamfunnet du er en del av.

Så med ny lokal samtidshistorie, moderne historie og litt eldre historie ønsker vi deg en strålende og velinformert helg.

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2019

F agerli TTerr erras asse se B Byy gge ggetrinn trinn II, Nedenes B yg g e t r i n n I I - 1 2 h u s b a n k fi n a n s i e r te a n d e l s l e i l i g h e te r m e d u n i ke fe l l e s a re a l ve d Vi p p a p å S ka r p n e s .

4 ledige- førstemann til mølla!

Byggetrinn II består av 12 flotte, husbankfinansierte moderne leiligheter, med tilgang til unike fellesarealer som trimrom og fellesrom. Fagerli Terrasse er plassert i et etablert boligfelt, i umiddelbar nærhet til både tur- og bademuligheter. Kort vei til kollektivtransport. Velkommen til visning!

V isning: TTirsdag irsdag 12. ffebruar ebruar kl. 1616-17 17

Prisant.: Fra kr kr.. 6 6773 000 000,,Fellesgjeld: Fra kr kr.. 1 5533 33 00 000,Omkostn.: ca. kr 10 680 680,,P-rom/BRA: 61/6 1/699 m2 Tomt: felles ellesttom omtt Soverom: 2 Eierform: Bor Boreettslag Boligtype: Leilighe eilighett

FINN-k FINN-kode: ode: 1146 11469844 984455

HELGA SVERDRUP HVASS Eiendomsmegler MNEF / Avd. leder 40 40 80 25 helga@sormegleren.no 31189005

5

Heljeprat Faste ansatte og frilansere i ­Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukas skribent: Grete Helgebø

Når livmora svikter «Lag flere barn», sier Erna. «Men kun i guds bilde», sier Kjell Ingolf.

Det er så kvalmt at noe så personlig gjøres til en politisk kasteball, tenker jeg. Og her kommer en personlig beretning om hvor vondt det kan gjøre for noen som har stått midt i det.

Vi begynte med godt mot. Kanskje var vi klare, kanskje ikke helt. Uansett hadde vi jo ni måneder å forberede oss på. Så gikk månedene. Klumpen i magen vokste hver gang noen var freidige nok til å spørre. «Skal ikke dere sette i gang snart», «nå begynner det å bli på tide», «er det noe som vokser inni der?». Nei, ikke noe annet enn en følelse av at kroppen svikter på et helt grunnleggende biologisk nivå, og du pirker i det.

Sex på resept

Da vi hadde prøvd å bli gravide i åtte måneder gikk vi til legen. Jeg var livredd for at jeg aldri skulle få lov å bli mamma, men vi ble sendt på dør med sex på resept, og uten noen form for trøst eller omsorg.

Dette måtte vi bare stå i.

Da det hadde gått ett år ble vi henvist til utredning.

«Hva slags utredning blir det?» spurte jeg, med et soleklart behov for forsikring og trøst, og en ­journalists behov for å kartlegge situasjonen. Hvor lenge måtte vi vente, hva skulle utredes, hvem var problemet? Kunne vi bli gravide?

«Nei, det blir jo en utredning for å finne ut hvorfor dere er ufrivillig barnløse.»

Jo takk, da har jeg full kontroll på situasjonen.

Sårbar

Omsider kom vi inn på sykehuset. Jeg har aldri i hele mitt liv vært så knekt. Etter 18 måneders prøving,

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2019

knust håp og negative graviditetstester kjente jeg på at jeg ikke dugde. At jeg ikke fungerte til å gjøre det eneste biologien egentlig krever av meg. Legen snakka dårlig norsk og var blotta for følelser. Han henviste oss videre uten å svare på mine mange spørsmål.

Hadde han noen mistanke om hva som var feil? Var det noe som kunne fikses? Kom vi noen gang til å bli gravide? Jeg spurte igjen og igjen. Og en dag dumpa en innkalling til kikhullsoperasjon ned i postkassa.

De skulle inn og grave i meg, men hadde ikke tid til å fortelle hvorfor. Etter narkosen spydde jeg i et døgn, og det gikk timevis fra jeg fikk høre hva diagnosen var til jeg faktisk kunne ta det innover meg. Hadde legen svart på spørsmålene mine i forkant ville jeg visst at endometriose kan gi barnløshet. At man egentlig ikke vet hvorfor, men at det i noen tilfeller kan hindre graviditet. Jeg hadde visst at alt håp ikke var ute.

Når drømmen om barn uteblir er du ufattelig sårbar.

Så sårbar at det kan være vondt å se statsministeren stå på TV og fortelle kvinner over det ganske land at de må produsere flere barn. For det første er jeg ikke en fødselsmaskin, for det andre klarer jeg ikke å være det. Dette er heller ikke en marginal sak, så mange som en av ti opplever å prøve i over ett år uten å bli gravide, og kan dermed få status ufrivillig barnløs.

Kvalm

Blant alle som har det vanskelig i Norge, alt som ikke

fungerer optimalt og alt man kan bruke makt til har Kristelig folkeparti valgt å sette veto mot eggdonasjon helt oppe på prioriteringslista. At kun kvinner og menn som er bra nok biologisk laga, og som passer inn i en A4-ramme skal få barn. Det er viktigere enn kontant­støtte, barnetrygd og den store barnereformen partiet drømmer om. Det er så viktig at de er nødt til å kreve veto i behandlingen av bioteknologiloven.

Jeg blir ikke bare forbanna, men kvalm. Det velter seg faktisk inni meg med tanken på at jeg kunne vært en av dem som defineres som utenfor det gode selskap. At et parti som balanserer på sperregrensa

Illustrasjonsfoto: colourbox

skal hindre vilja til flertallet i befolkninga. Med kun halvparten av sitt eget parti bak seg forhandler den spirende partilederen Kjell Ingolf Ropstad at den følelsen jeg og min mann gikk med i nesten to år før drømmen gikk i oppfyllelse, den følelsen skal andre kvinner gå med hele livet. Fordi kroppen din ikke fungerer optimalt er du ikke god nok til å bli mor. Det har Gud bestemt, og det spiller ingen rolle om du er kristen eller ikke.

Varme

Hvis vi skal bli flere barn i Norge er det mange

forhold som kan legges til rette. Man kan forsøke å få flere inn i varmen, fremfor å sette opp ett gjerde hvor kun de som passer får slippe inn porten. Man kan jobbe for at helsepersonell skal få tid til å vise omsorg for m ­ ennesker som står i ufrivillig barnløshet.

Man kan forske på hvorfor kvinnesykdommer som ­endometriose fører til barnløshet, det er det nemlig ingen som vet.

Fertilitetsbehandling kan gjøres gratis. Fritt for egenandeler i konsultasjoner sånn som når man er blitt gravide, og fritt for store kostnader forbundet

med medisiner og prøverørsforsøk. Og man kan si at selv om du mangler egg, stokker eller svømmere, og om du liker damer eller menn, kan du ha mer enn nok omsorg og godhet i hjertet til å bli en fantastisk forelder.

Hvis politikerne som skal være forbilder for resten av oss begynner å vise i handling at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hvor de kommer fra og hvordan de er produsert, så får nok Erna Solberg oppfylt nyttårsønsket sitt. Det er bare synd hun ønsker seg en firepartiregjering enda litt mer enn flere barn.

7

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2019

FAMILIEFEST: Håndballaget ønsker at kampene skal være en arena hvor det er naturlig å ta med hele familien. Foto: Linda Dyrholm

Identitets­ byggeren Flagg, folkeliv og lasershow. Det er bare noen av 30 punkt i hånd­ ballagets ambisiøse strategi. Europas beste hjemmekamp er målet, og en pris viste nylig at de er på rett vei.

GRETE HELGEBØ | gah@arendalstidende.no

HÅNDBALLGENERALEN: Bjørn Gunnar Bruun Hansen er daglig leder i ØIF Arendal. Foto: Grete Helgebø

9

SERVERING: ØIF serverer varme pølser på aktivitetsdagen før søndagens kamp.

Foto: Linda Dyrholm

HEST ER BEST: Øystein Fredriksen fra Tromøy stilte med sine to fjordinger og tilbød alle som hadde lyst en runde rundt på området. Foto: Linda Dyrholm

Det er søndag ettermiddag, men utenfor Sør Amfi holdes hviledagen alt annet enn fredelig. Barn i tykke vinterdresser løper og ler, aker i den flyttbare akebakken som har funnet veien for anledningen, varmer seg på bålpanna, spiser pølser og «bånner» kakao.

To fjordringer kommer etter hvert dragende på en kjerre for å toppe stemninga.

Lite vet alle disse mennesker som koser seg på kamp om at de er en del av en sirlig planlagt løype som til slutt skal føre til stappfulle, feststemte hjemmekamper for ØIF Arendal.

Vinnere

To dager tidligere var stemningen like god på Markedsforums arrangement Suksess smitter. For

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2019

sitt målretta, strategiske arbeid med å bygge merkevare stakk ØIF av med prisen «Årets markedsfører i Aust-Agder». Å si at daglig leder Bjørn-Gunnar Bruun Hansen er glad for det er en grov underdrivelse.

– En sånn pris opplever vi som hele Aust-Agders måte, selv om juryen er liten i det perspektivet, å heie på oss. Da blir vi stolte, sier Larvik-mannen som er hentet til Sør Amfi for å skape suksess.

Håndball er livet for Bjørn-Gunnar. På tampen av 2016 ble han ansatt for å snu sørlandsk, ydmyk bedagelig­­het om til fremoverlent utvikling. Målet var å nå frem til alle arendalitters hjerter. Først og fremst gjennom mobilskjermen, men også gjennom omfattende folkefester.

Tre år senere er ØIF blitt synlige så det holder. Og de har en pris som beviser det. Det gir motivasjon til både dugnadsmedarbeidere, suppoertere, spillerne og administrasjonen.

Markedsmøte

Det er tirsdag ettermiddag og klokka tikker mot ett.

Markedsmøtet skulle startet 12.30, men Bjørn Gunnar er forsinket etter et møte med Øystein Djupedal.

– Beklager! Jeg har vært opptatt med inntektsbringelnde arbeid, unnskylder han seg før han tar plass rundt møtebordet sammen med resten av administrasjonen i laget.

Før hver hjemmekamp har ØIF en tiltaksliste på intet mindre enn 30 punkt som skal klaffe.

GODT OG VARMT: Det var godt å varme seg rundt bålpanna etter flere timer i snøen.

Foto: Linda Dyrholm LEK OG MORO: Små og store koste seg i snøen med ski og akebrett før søndagens kamp mot Runar. Foto: Linda Dyrholm

– Jeg er så stolt av totalen, alt vi gjør i svarte og røde farger, så heldige å ha så fine farger å leke med, avtrykket blir så klart, skryter Bjørn Gunnar.

Det er imidlertid lite tid til å klappe seg på skuldra.

I helga møter de russerne. Nye hjemmekamper kommer. Oppgavene skal fordeles, følges opp og forbedres. Gulvet skal legges sammen, arenareklamen skal settes opp, flagg skal pryde hele kommunen og vise at det er kampdag.

Historiene

– På sosiale medier er vi blitt veldig tydelige, og vi har sett hva som fungerer, sier Bjørn Gunnar.

En kort historie om Eirik Heia Pedersen som har spilt 299 elitekamper og poserer sammen med sine to

små sjarmtroll, en video som viser André Bergsholm Kristensen som redder tre av fire straffer og spillere som på video oppfordrer publikum til å møte opp er blant det Bjørn Gunnar sier slår godt an. At spillerne utfordrer ham selv til å ta en seiersdans på parketten sklir også rett inn i strategien. Det skal være personlig og lett tilgjengelig, for å nå flest mulig.

– Målet er at folk skal føle at de kjenner dem på banen når de kommer inn, sier han.

Inkludere

Et ubestridelig faktum har den daglige lederen kommet frem til i arbeidet med å gjøre ØIF til laget med de beste hjemmekampene og den sterkeste merkevaren.

11

TAP: Det gikk ikke som det skulle gå da ØIF tapte mot Runar med gamletrener Leif Gautestad i spissen.

– Vi kan ikke forvente at andre bryr seg om oss hvis ikke vi bryr oss om dem. Vi må ut og være synlige og invitere inn, sier han.

Han er engasjert, snakker i raskt tempo og koker nesten over når han beskriver de forskjellige tiltakene ØIF har satt i gang. 30 stolte onkler, tanter og besteforeldre når barna spiller i pausen. Svarte og røde farger over alt. At spillerne drar ut til håndballag, hjelper til og inspirerer. At små gutter får mulighet til å spille i Sør Amfi i pausen. At artister inviteres inn til å være pauseunderholdning.

– Så nesten litt som superbowl?

– Hehe, vi har kanskje litt problemer med å få artister av det kalibret, men ja! Det er jo også en måte å skape liv på, og gi lokale stemmer muligheten til å stå på en arena som blir veldig godt besøkt.

Noen tiltak slår an fra første stund, mens andre faller gjennom.

– Det vil alltid være noe som ikke slår an. Vi gjør så mye, men vi lærer etter hvert hva folk er opptatte av og hvilke typer saker som bærer lengst. Jo tettere på spillerne vi er, jo bedre er det. Når vi bryr oss om

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2019

GLEDE: Store og små gleder seg over at det er kampdag. Foto: Linda Dyrholm

VAKT: De frivilige som jobber på ØIF-kampene har masse godt humør. Foto: Linda Dyrholm

Foto: Linda Dyrholm

SVERMEN: Supporterklubben er på plass.

Foto: Linda Dyrholm

lagene rundt og heier frem andre så går det veldig bra, sier håndbllgeneralen.

Og begrensninger, det ser han helst bort ifra.

– Vi er blitt veldig gode, vi har arrangement som står seg mot stort sett alt i håndballeuropa untatt Final Four, EM og VM. Vi er på ingen måte ferdig, men har vyer for å ta dette videre. Vi planlegger og kartlegger, men ikke helt fullstendig. Da hadde vi nok bare funnet ut at vi ikke fikk det til, sier han med et stort glis.

Fra minus til pluss

Påskjønnelse fra en jury er ikke det eneste som tilsier at ØIF-planen fungerer. Uten pluss i boka måtte satsningen til slutt gitt tapt. Siden eliteseriesatsningen startet i 2008 har negativ egenkapital vært realiteten. I januar lovte imidlertid Bruun-Hansen overskudd for andre år på rad. Litt færre hjemmekamper i fjor gjorde at bilettinntektene sank noe, men omsetningen økte.

Omtrent 15 millioner i 2018 mot 13,9 millioner i 2017.

SPENT: ØIF-fansen heier på håndballgutta, noen er litt mer spent enn andre. Foto:Linda Dyrholm

13

STRATEGI: Å la spillerne dokumentere, fortelle og by

I år regner klubben med større inntekter fra både billetter og sponsorer.

Evig jobb

Tilbake til den lite salige, men svært levende søndags ettermiddagen utenfor Sør Amfi. ØIF har valgt å kalle dette en vinterfestival. De har skapt yrende liv og glede. De aller fleste av de oppmøtte blir med videre inn på kampen. Det er ikke noe tvil om at ­arrangementet er en suksess, men skal den daglige MØTEVIRKSOMHET: ØIF-Arendal jobber målbevisst for å markedsføre kampene på Sparebanekn Sør Amfi.

Foto: Grete Helgebø

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2019

på seg selv har hele tiden vært en bevisst strategi for ØIF. Her fra satsningens spede start i september 2017.

lederen være helt ærlig, så må han innrømme at han helst skulle ønske han slapp å lage sånne søndagsfester.

– Det hadde vært deilig å si at det er kamp til helga, så var hallen full, men sånn er det ikke. Vi vil gjøre arrangementet i hallen til et familiearrangement. Vi har innsett at vi er et underholdningsprodukt og alle elementer som gir bedre underholdning er bra for oss.

Vi gjør masse forskjellige ting og blir kjempestolte når det fungerer. Stolthet er det vi vil ha. Dugnadsgjengen,

spillere, tilskuere og sponsorer skal være stolte av å være en del av dette. Til syvende og sist prøver vi egentlig bare å bygge en identitet rundt samhørighet og samhold, sier han.

Lasershow

Prisen fra Markedsforum var et godt påskudd til å ta seg en pust i bakken og klappe seg selv på skuldra.

– Vårt største problem er at vi er hele tida på jakt etter å bli bedre, og noen ganger glemmer vi litt hvor

Arkivfoto

langt vi har kommet. Vi må minne oss selv på at vi er egentlig kommet langt og er veldig gode, sier Hansen.

Skal han nå drømmen sin har han egentlig ikke tid til å hvile. Han blir ivrig igjen og begynner å ramse opp på nytt. Fullstendig lasershow i taket. Underholdning som gjør at når folk går fra kampen tenker de kun på neste kamp. Lojalitet. Samhold. Identitet.

Han har mye å gjøre.

15

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2019

17

LØVER: Tromøy kirke skal ha vært den første kirken langs sørlandskysten som i tillegg til kongemonogrammet, fikk ­flankerende løver på korbjelken.

Foto: Anne Marie Falck

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2019

Tromøyforfatter med ny bok:

Skriver om tusen års kirkehistorie Tromøy kirke er en av de eldste bevarte kirkene i Norge. Nå har Anne Marie Falck gitt ut boka «Tromøy kirke– en gammel kirke i kirken». Den forteller om tusen års byggeskikk, håndverk, kunsthistorie, mentalitetshistorie, sosialhistorie og kirkehistorie.

LINDA DYRHOLM | ldy@arendalstidende.no

– Uansett tro, det er vår felles kulturarv det handler om, dette er en viktig historie å få fram. Det har ikke noe å si om man tror eller ikke tror, sier forfatteren til avisa.

Historisk symbolikk

Falck forklarer at til tross for at kirka på Tromøy har en lang og ærverdig historie, er det mye som ikke er dokumentert. Til forskjell fra de fleste middel­ alderkirker her i landet, er det skrevet forbausende lite om Tromøy kirke. Det finnes kortversjoner om kirkas historie i diverse brosjyrer og på blant annet Wikipedia, samt kunsthistoriske sider og nett­­s­teder oppretta av Universitetet i Agder med støtte av Arendal kommune.

– Men mange av disse opplysningene er uriktige, og i beste fall mangelfulle. Flere av feila gjentar seg og kan gi mistanke om utstrakt lånevirksomhet av tekst, sier hun.

Når vi blar oss gjennom boka finner vi flere historiske beretninger om alt fra utsmykkinger, alterpodiet, døpefont, kirkeklokker, malerier og tallsymbolikk fra gotisk tid til landskapet i området, plasseringer på Raet og gamle gravfelt. Boka er illustrert med bilder, gamle kart og tegninger. Det er forfatteren selv som har stått for layout og illustrasjoner i boka. Du kan lese om et kart som er sendt via himmelrommet, et førkristent gravfelt og arkeologiske undersøkelser rundt kirka. Vi får vite at døpefonten er fra høy­ middelalderen, og om hvilken symbolikk dåpsfatet

har. Boka opplyser at kirka har en typisk altertavle fra 1700-tallet og at prekestolen antakelig er fra 1725.

Kulturarv

På de fleste opplysningssteder om Tromøy kirke står det at den ble bygget i perioden 1100 til 1150, det mener forfatteren er feil. Hun sier at de eldste delene av kirkebygningen er cirka tusen år gamle, noe som tyder på at kirka kan ha blitt bygget noe tidligere enn det folk tror. Det eldste inventarstykket har vært i kirkas eie i over 700 år, og interiøret har stått noen­ lunde intakt i over 250 år.

– Dette kulturminnet kan vi i dag glede oss over, takket være generasjonene før oss og deres arbeid med å forvalte og ivareta vår felles kulturarv, under­ streker Falck.

Kirka har mest sannsynlig vært gjennom tre fors­ kjellige byggestadier siden opprinnelsen.

– Det er sjeldent at en så gammel kirke står slik den ble bygget. Mye tyder på at den første kirka kan ha vært en rundkirke bygget i kvaderstein. Den andre middelalderkirka var en murt langkirke, denne steinkirka er i store deler bevart og står i dag som kirkas tverr­armer. Ved kirkas tredje og siste utvidelse ble den ombygd til korskirke. Utvidelse ble utført med tømmer, slik at kirka har hovedaksen i tømmer og korsarmer i middelalders murverk, forklarer Falck.

Kirkeklang

De fleste av oss har hørt kirkeklokkene søndags morgen, i jula, i påska eller i brylluper og begravelser.

19

PROSJEKTKORT: Utsnitt fra prospektkort fra 1956/57 som viser kirkegården omkranset av lønnetrær.

I dag har vi moderne elektronisk klokkeklang i mange kirker, men fortsatt er det noen som bruker de gamle klokkene. I Tromøy kirke ivaretas den eldste av alle liturgiske tradisjoner ved manuell ringing.

På grunn av kirkeklokkenes store betydning for kirkas ­liturgiske liv, mener forfatteren at det er grunn til å tro at kirka på Tromøy, som enhver kirke, var utstyrt med minst to kirkeklokker fra første stund. Ringingen

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2019

gjøres på forskjellige måter alt etter hva klokkene skal fortelle, og klokkas lyd utover i landskapet har alltid vært viktig for bønnelivet. I boka kan vi lese at kirkeklokkenes liturgiske funksjon har som formål å forkynne Guds ære, å peke oppover på samme måte som kirketårnet og kirkespiret, å samle Guds folk til gudstjeneste, å kalle Guds barn til bønn og forbønn, å minne om det evige livs mål hos gud i himmelen.

– Med en slik målsetting er det underlig at det ikke

er påbudt med manuell ringing, mener forfatteren.

Ved bruk av klokkene er det en forskjell mellom ringing, kiming og klemting. Ringing er det v­ anligste.

Ved kiming og klemting er det kolben som beveges mot klokkens slagring, med hurtige slag når det kimes og langsom takt når det klemtes. Kiming blir ofte brukt sammen med ringing, men klemting brukes ved avslutningen på gudstjenesten eller ved for eksempel begravelser.

FORFATTER: Anne Marie Falck har nylig gitt ut boka TROMØY KIRKE – en gammel kirke i kirken.

Foto: Privat

TO HODER: I dette brevet, datert 27. januar 1925, fremkommer det at det at det er funnet en dør, der det på hver side av døren er uthugget to ansikter i sten ved døråpningen. Historien om hodene kan du lese i boka. Foto: KUBEN, Aust-Agder Museum og Arkiv

flytta til Kongshavn kapell for å gi plass til kirkas tredje orgel, i 1965.

Gammelt og nytt

Fra Jan Fredrik Gundersens samling (Widerøes Flyverselskap & Polarfly A/S)

Ifølge Falck er det i dag registrert 267 klokker fra middelalderen i Norge, og Tromøy kirke har ganske sikkert vært eier av en eller flere klokker gjennom flere hundre år.

orgelet høytidelig innvia i kirka. Forfatteren tror at det første orgelet var på plass allerede i første halvdel av 1700-tallet, på en tid da orgelet var i ferd med å akkompagnere salmesangen.

Orgelmusikk

Det nye instrumentet er nummer fire i rekken, og forfatteren har funnet ut at det første orgelet mest sannsynlig ble utvida en gang på 1800-tallet, men det er ikke kjent noe skifte før i 1903. Det ble senere

Kirkegjengere på Tromøy kan i dag glede seg over nytt orgel med flere muligheter for friske orgeltoner utover kirkerommet. 11. desember 2016 ble det nye

Noe lånt, noe gammelt og noe nytt. Nei det er ikke bruden som følger tradisjonen med at hun skal bære noe nytt, noe gammelt, noe lånt og noe blått.

Vi snakker om utsmykkingen i Tromøy kirke, der særlig døpefonten skiller seg ut som en av de eldste gjenstandene i kirkerommet. Døpefatet er fra 1660 og har sin opprinnelige form. Gjennom mer enn 700 år har barn som har sognet til Tromøy kirke blitt døpt i denne døpefonten. Det gammelnorske ordet for dåp, skirn, betyr renselse, og da som nå, var dåpssakramentet en reselsesprosess. Fonten har gjennomgående sentralt avløpshull slik at det hellige vannet kunne renne direkte til jord. På den måten skulle en unngå at det hellige vannet ble misbrukt i magisk eller medisinsk hensikt.

21

GRAVENE: Gravplassen dekket med snø. Foto: Anne Marie Falck

Også to par lysestaker er mest sannsynlig fra 1600tallet. Falck forteller at alt av kalker og disker som er oppført i de eldste inventarielistene fra 1618 og 1663, er bytta ut, og den eldste kalken i dag er fra 1831. Fra 1700-tallet finner vi blant annet kirkeskipet, timeglass, lesebrett og to tavler til innsamling av penger. Noen av gjenstandene fyller fremdeles samme funksjon som da det ble anskaffet, og noe er ikke lenger i bruk slik det var tiltenkt, som for eksempel en tinnkanne, antakeligvis også fra 1700-tallet, som er korrodert og tatt ut av bruk. Av nyere gjenstander i kirkerommet finner vi blant annet nytt liturgisk utstyr som lesepult, prosesjonskors og lysglobe. Falck forteller at i den siste perioden har det vært samlet inn pengegaver for at kirka skal få nye paramenter.

– Det omfatter tekstiler som messehagel, stola og klede for lesepult. Arbeidet er påbegynt, og tekstil­ kunstneren Kirsten Irgens er valgt ut til å veve disse tekstilene, sier hun.

begynner å sprekke i veggene noen steder. Vi må ta vare på vår arv, sier hun bestemt.

Hun har hovedfag i kunsthistorie med etterfølgende studier i arkeologi, og hun har også utdannelse som ergoterapeut fra yngre år, hvor hun har fått med seg både praktiske og teoretiske kunnskaper innen kunstog håndverksfag.

– Et par år senere, som lærerskolehospitant, tok jeg eksamen i samtlige fag i en tid da kristendomsfaget hadde stor plass i pensum. Etter videre studier og mange års arbeid som spesialpedagog har jeg erfart hvor viktig selve formidlingsprosessen kan være.

En noe spesiell fagkombinasjon, men alt har vært nyttig bagasje for meg i mitt arbeid med Tromøy kirke, sier hun.

Forfatteren

Anne Marie Falck har bodd på Tromøy i 45 år. Hun er levende opptatt av kunsthistorie, og hun hun har tidligere utgitt boka «Skulptur i Arendal», i 2004. De siste ti åra har hun særlig engasjert seg i kirkehistorien, og spesielt Tromøy kirke har fanga interessen hennes.

– Den er det eldste kulturminnet vi har i kommunen vår, og deler av av den er det eldste i landet. Det er utrolig viktig å ta vare på kirka, og nå ser jeg at det

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2019

DØPEFONTEN: Gjennom mer enn 700 år har barn som har sognet til Tromøy kirke blitt døpt i denne døpefonten. Foto: Anne Marie Falck

Hun har brukt mye tid og mange år på å ferdig stille boka, og hun har jobba målbevisst for å sette seg inn i de historiske tidsepokene og tilegna seg mye kunnskap for å kunne sette ting inn i en historisk riktig tid. Resultatet er hun godt fornøyd med. Boka om Tromøy kirke er på 224 sider, og inneholder omfattende tekst og forklaringer. Boka er foreløpig i salg hos Høyer i Arendal og hos Tanum på Karl Johan i Oslo. Tanken bak boka er at bedre kunnskap vil gi bedre bevaring.

– Og bedre vern er hva denne kirka trenger, sier hun.

KIRKEKLOKKER: Kirketjener Bengt Hansen ringer i klokka som ble omstøpt på Pusnæs Støberi og mek. verkstad Arendal.

Foto: Anne Marie Falck

Ski- og ake­dag i tradisjonell stil På Helsviga Naturbarnehage arrangeres det ski- og akedag for barnehagebarna.

Dette er en tradisjon de har hatt i mange år.

Marita Dæhlin | mad@arendalstidende.no

I FARTA: Aking i bakken er gøy for både barn og voksne.

Foto: Marita Dæhlin

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2019

LEDER VEI: Pedagog Stefan Bergan leder vei i løypa.

Foto: Marita Dæhlin

FORSIKTIG: «Hold deg fast, vi må være forsiktige!» roper en av jentene på vei ned bakken. Foto: Marita Dæhlin

Daglig leder, Rønnaug Vågslid Heggelund, forteller at det er stor stas når dager som i dag arrangeres. Selv om det er væravhengig og de ofte må kaste seg rundt for å få det til så fort snøen har kommet, er det alltid like gøy å gjennomføre.

– Barna går på ski og aker før de får boller og kakao etterpå. Da er det også premie- og diplomutdeling på slutten. Det faller alltid i god smak, sier hun.

Uteaktiviteter

Ungene er svært vant med å være ute, uansett årstid.

Enten de aker på vinterstid eller går turer i skogen når sommeren nærmer seg. Barnehagen har et stort fokus på å være ute og i aktivitet og mener det er viktig for ungene. Tusser, Troll, småtroll og vetter, som de blir kalt, er raske ut når vinterklærne har kommet på. Det er stor fart på akebrettene ned bakken mot gjerdet og smilet om munnen går fra øret til øre.

– Tut tut, her kommer jeg, roper en av ungene.

SKIKLARE: Ungene ved Helsviga Naturbarnehage går på rad og rekke opp til skiløypa.

Foto: Marita Dæhlin

Fotogene barn

Selv om det er litt krasj og fall i bakken, er stemningen fortsatt like god. Flere av pedagogene i barnehagen kaster seg med og aker ned bakken sammen med barna. Ettersom avisa ikke er på besøk hver dag, ble interessen stor for flere.

– Hvem er du, hvor kommer du fra, hvorfor er du her og skal du ta bilde av oss? Spør de engasjert.

De følger nøye med på om de blir tatt bilde av, og senker gjerne farten litt i det de aker forbi kameraet.

Bare vinnere

Etter litt tid med aking er det på tide å ta på seg skiene og gå løypen som blir laget.

Stefan Bergan, som er pedagog ved barnehagen, for­ klarer at alle heier på alle og alle er vinnere.

– Det er ikke noe sånn «haha, jeg vant, du tapte» her. Fokuser på deg selv, så blir det bra, sier han.

Mens noen går på ski står andre å heier og roper.

Stemningen er på topp og for hver som går over målstreken ropes det «jeg vant!» før de tar løypen på nytt igjen. Noen går på toppen av bakken og står ned for å se hvor langt de kommer før de faller.

Albert falt et par ganger, men det var ingen sure miner av den grunn. Tvert imot.

– Jeg elsker å falle, det er favoritten med å gå på ski, ler han før han reiser seg opp og prøver på nytt.

Da avisa spør ungene om de synes det er gøy med ski- og akedag, er svaret uten tvil ja. De viser stolt fram skiene og akebrettene sine. En har ett rosa brett med Elsa og Anna fra «Frozen» på, noe hun liker svært godt.

Barna går på ski uten staver for å lære seg å bli enda mer stabile og stø på beina, forteller en av pedagogene. De blir spurt om de vil prøve seg et par runder uten staver først, så kan de få lov til å prøve seg med etterhvert hvis de vil det. Ingen av ungene protesterer, men tar utfordringen på strak arm. Noen har på ski som er glattere enn de andre sine og sliter derfor med å komme seg opp bakken hvor løypen starter og bruker staver som hjelp for å komme opp, men så setter de fra seg på toppen og går løypen uten stavene.

Tannløs

Da avisa står og prater med noen av barnehage­ ungene, bryter plutselig en gutt som heter Scott ut med ­informasjon om tennene sine.

– Jeg har en løs tann og en som vokser ut, vil du se? Spør han gira.

Flere av ungene begynner å fortelle at de har mistet tenner, noen som er løse og andre som vokser ut.

«Har du noen løse tenner?» kommer fort ut fra flere, før de aker videre.

FORNØYD: «Endelig i mål, jeg vant!» ropes det.

Foto: Marita Dæhlin

Etter to timer med lek og moro merkes det at flere av barna begynner å bli slitne og mer gira på boller, kakao og premieutdeling enn lek i snøen. Akedagen er over for denne gang.

25

HeljeMat

HUMMUS OG PITA: Lager du pitabrødene selv, løftes hummus-opplevelsen mange hakk.

FOTO: Tore Meek / NTB scanpix

Midtøstens magiske puré

Småretter som skal deles, skaper god stemning. Når man sitter rundt bordet og stadig forsyner seg fra skåler og tallerkener, blir det mer fokus på maten.

Land i og rundt Midtøsten troner øverst på ønskelisten min over gastronomiske reisemål. Typiske meze-retter er grillet aubergine, gode oster, salater med bulgur, lam på spyd, yoghurtbaserte sauser og friske grønnsaker i mange variasjoner.

Hummus har flere bruksområder enn til meze. Jeg

Hummus passer til nesten alt, avhengig er nok hummus. Retten stammer fra området som har ved flere anledninger brukt hummus som en varm puré, servert under en bit med grillet kjøtt eller historisk var kjent som Levanten. av hvilke smaker du tilsetter.

Even Ramsvik / NTB

Smakene fra Midtøsten er blitt svært populære. Den mest kjente klassikeren fra denne delen av verden

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2019

Hummus serveres gjerne som en del av en mezemeny. Meze er små og ofte kalde retter som settes på bordet samtidig. Selv er jeg veldig glad i denne måten å spise på – enten det er hjemme eller på restaurant.

en stekt torskefilet. Ved å bruke litt kreativitet og utfordre tradisjonene kan lage et utall varianter av hummus som passer til mye forskjellig. Hvis man for eksempel koker en rødbete i terninger sammen med kikertene, og så blender det hele sammen, får man en

Hummus med smørstekt pitabrød

fløyelsmyk og delikat rosa hummus med jordlig smak av rødbeter. Man kan også gjerne lage en urtepuré, av alt fra ramsløk til basilikum eller persille, og så vende denne inn i hummusen rett før servering. Resultatet blir grønt og friskt.

Da jeg en periode jobbet på Gastronomisk Institutt i Oslo, fikk jeg til skrekk og advarsel høre om en hendelse på personalfest noen år tidligere. Det hadde blitt servert kikertpuré, som altså er utgangspunktet for hummus. Kokken hadde bløtlagt kikertene og deretter kokt dem i bløtleggingsvannet. Dette hadde ført til en massiv og luftig magereaksjon hos samtlige, og personalfesten hadde blitt høylytt på helt feil måte.

De involverte vil nok for alltid huske regel nummer én ved kikert-tilberedning: Kast bløtleggingsvannet.

Ingredienser (2 personer)

konsistensen. Den blir ofte litt for fast om den blir nedkjølt i kjøleskapet.

2 dl tørkede kikerter 2 fedd hvitløk 4 ss tahini (sesampasta) 1 sitron olivenolje 1 rødløk kajennepulver paprikapulver 25 g gjær 3 dl skummet melk 1 ts salt 1 ss smør 450 g hvetemel

Slik lager du pitabrødene: Ha melk, gjær, smør og halvparten av melet i en kjøkkenmaskin med eltekrok. La maskinen gå på medium hastighet til ingrediensene har blandet seg godt, tilsett så resten av melet og salt, og la massen blandes hurtig i 10–15 minutter.

Fremgangsmåte Start en dag i forveien med å legge kikertene i bløt i kaldt vann. Når kikertene har fått svelle i ca. 20 timer, kan du slå av vannet og koke dem møre i vann. Man kan også bruke ferdigkokte kikerter på boks, bare skyll dem godt i vann i et dørslag.

Legg kikertene over i en blender sammen med hvitløksfedd, tahini og sitronsaft, og spe med litt av kokevannet og olivenolje til du får en myk og luftig krem. Smakes til med salt til slutt. Jeg synes det er best å lage pureen rett før servering og kun la den stå i romtemperatur, da holder den best på

Ta deigen ut av bollen og la den enten få heve seg i romtemperatur under et klede i to timer, eller lag den en dag i forveien og la den heve seg kaldt i kjøleskapet.

Kutt deigen i små deler og kjevle ut runde, flate emner. Pitaene kan enten bakes i ovn på 250 grader til de er luftige og gylne, og pensles etterpå med smeltet smør tilsmakt litt hvitløk. Eller du kan steke emnene rett i stekepannen med smør og hvitløk. det er min favorittmetode. Husk å snu pitaene ofte!

Server hummus i en skål eller på en tallerken, og lag en fordypning i midten av pureen med baksiden av en skje. Fyll fordypningen med olivenolje, og dryss på kajenne, paprika og finsnittet rødløk.

Stjernekokken Even Ramsvik (34) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn.

Even Ramsviks bok «Ny Norsk Mat» ble kåret til Årets beste kokebok i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

27

SPILL Tabloid OG MORO kryssord 06 2019

KRYSSORD

PLUTSELIGE

KLARE

FARGE

GENI

KV.NAVN

ART.

PENGESPILL

LUKKER OPP

FORPÅKJÆR- NEMME STAND LIGHET GLATT

ADV.

YRKESUTØVER LIDELSE FIKSER ILDSTED

BESITTE

DREN DYRET

MUR

KAN STEMME VÆRE

PLEIE

RIKTIGE

LØP

HER OG RADON LEVNET KEISERNAVN ???

SNOK

SLEKTNINGER "ETIKETT"

SKRIVEREDSKAP GIS PÅ BUTIKKEN

DRIKK

TONE

ROKKET

KORT

VISE

KRANSER

SAK TIL BÅTEN

TRÅD HAST

SALEN

ELV EN BEHN

DRIKKEN

PLANTE

HULE

UTSIKT

DRAMA

LETE

FLATEMÅL

LIDELSE (fork.)

VESEN

DRETTE

KONJ.

NEVNTE SMYKKE

JORDBRUKEREN

TIDL. POLITIKER

AMBOLT

AMBULERENDE SAK

VALBJØRKEN

CAMPIONEN

BETENE LEDD

PLATE

DOVEN

LANDET

SKRIKER KAN STAT

MANNSNAVN

TAPPER

HA

VAR

HAUGER

FUGL

LEVER

EN HARALD

GUDSFORNEKTELSEN

DANS

ABER

NR. 20

ENER

NYN. PRON.

PLAGE

STIKKE UT

SNUTER

RATT

PREP.

SPURTE

TRYKKE

DRIKK FENOMEN

TONE

BLI ENIGE

BØNN

FATTIG UNDER-

TEGNESERIE-

DELVIS

STIGENDE

KV.NAVN

PLAGG

GJØN

HANNDYR

MELLOM O OG Q

KVINNE

BØNN

ARISTOKRATEN

BIB.NAVN

PREP.

JORDART

VARSEL

GARN

IRLAND

SLIT TRAU

BUTIKKKJEDE

PLAGE

HISSE

BOKS

TALLORD SNÅL

KOSS

= SPANIA

VITAL ANTI FORTRINN

ART.

SY

GRAFSE AVTAR

ROMSTASJON

VENE DELTA

SLITE

NORSK STANDARD

IDRETTSSTEVNENE

SAK

PERIODE FUGLENE

MAMMA

STOFF

OVERFALL

SVIMMEL

PÅ MOTEN

Løsning Kryssord Se side 30

TALLORD

PRAT ENKELTE

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2019

INTERESSEN

PÅLEGG

VEKST

UKE 6 - 2019 Mandag 4. februar

#mittarendal

DAGENS KRYSSORD

DAGENS KRYSSORD

10.12.2018

Vannrett: 1. Utnytter sterkt 7. Stoff

Se 8. side Lære 30 9. Metall 10. Kost 12. Fylke

15. Usiktbar 16. Fransk øy 18. Pålegg 19. Bekymre Loddrett: 1. Dille 2. Vesen 3. Dødelig 4. Premiesau 5. Lukt 6. Noe å spise 7. Niste 11. Blande 13. Hilsen 14. Inert 17. Melding

#mittarendal

5 3 8

3 5 1 2 7 4 8 3 8 5 1

7 1

5

4 2 9 5 3 1 6 8

4

5 8 2

2

3

6 1 9 8

6

6 9 1 8 2

2

3 7 6 4 9

4 2 1 8 4 9 1 7 2 3 VANSKELIG 8 5 4 2 8 9 7 1 5 2

8

2 1 5 3 7

3 4

8. Anatomi 9. Titan 10. Lime 12. Amt 518. Kremost 15. Dim 16. Korsika 19. Engste 7 9 2 3 Loddrett: 1. Mani 2. Etat 3. Letal 4. 6 Kronidiot 1 5.7Eim46. Reisemat 3 5 7. Matpakke 11. Mikse 13. Morn 8 9 2 6 14.7Treg317. SMS

1 5 4 2 3

LØSNING Dagens Kryssord Middels Vannrett: 1. Melker 7. Materie MIDDELS

8 6 9 1 5

SUDOKU

9 5 3 6 8 5 1

1 6

4

2

29

4 3 7 6 8

Løsning Dagens Kryssord

3 5 2 6 8 5 4 3 1

7 4 8 9 6

1. Dille 2. Vesen 3. Dødelig 4. Premiesau 5. Lukt 6. Noe å spise 7. Niste 11. Blande 13. Hilsen 14. Inert 17. Melding

8

5 2 3 7 1

Loddrett

1. Utnytter sterkt 7. Stoff 8. Lære 9. Metall 10. Kost 12. Fylke 15. Usiktbar 16. Fransk øy 18. Pålegg 10.12.2018 19. Bekymre

MIDDELS 3 5 4 7 9 2 m y n e i g h b o u r h o o d #mittarendal Vinterdag på Strengereid #mittarendal 6 1 7 4 3 @foxylibrarian85 @bentegerd 7 3 8 9 2 2 1 4 5 3 8 4 3 9 1 2 7 1 8 Sudoku7 - PrintGenerator 2 3 8 5 MIDDELS VANSKELIG 3 5 8 8 5 4 4 7 9 2 3 2 4 6 1 7 4 3 5 2 8 7 2 7 3 8 9 2 6 9 7 1 2 1 4 5 3 8 1 5 8 4 3 5 5 2 1 @timmyboey This is what I call winter wonderland #mittarendal 9 1 2 7 4 6 2 1 8 3 8 6 7 Tagg ditt bilde med 2 3 8 5 1 4 5 9 8 6 Sudoku7 - PrintGenerator Vanskelig Nådløs VANSKELIG NÅDELØS 8 5 4 6 1 7 9 2 4 4 2 6 8 7 2 9 5 9 8 1 3 9 7 5 5 1 3 8 2 1 6 8 5 2 8 6 2 5 9 8 6 7 1 5 3 4 5 9 8 6 NÅDELØS 6 Løsning 1sudoku Se side 30 7 9

9 8 2 5 4

Vannrett

Sudoku - PrintGenerator

LØSNING SUDOKU MIDDELS 3 9 2 1 4 5 7 9 8 6 1 7 5 7 3 8 2 1 9 4 6 8 4 2 9 3 8 5 1 4 5 6 7 2 6 3

5 2 4 9 6 3 1 7 8

6 8 3 1 5 7 2 9 4

4 6 9 2 3 1 7 8 5

7 3 5 6 8 9 4 2 1

8 1 2 4 7 5 6 3 9

VANSKELIG 8 5 9 4 2 2 7 3 1 5 1 6 4 8 7 9 8 7 6 1 6 4 1 3 8 5 3 2 9 4 7 9 6 2 3 3 2 8 5 6 4 1 5 7 9

6 9 3 2 5 7 1 4 8

3 4 2 5 9 1 8 7 6

7 8 9 4 2 6 5 1 3

1 6 5 3 7 8 4 9 2

NÅDELØS 6 9 2 1 7 8 1 5 3 4 5 9 1 6 3 2 9 5 7 4 8 2 4 3 2 3 8 7 5 7 9 6 4 1 6 8

7 6 8 9 1 5 4 2 3

4 9 6 8 2 1 5 3 7

8 2 1 5 3 7 6 4 9

5 3 7 4 6 9 1 8 2

3 4 2 7 8 6 9 1 5

4 4 6 6 9 9 2 2 3 3 1 1 7 7 8 8 5 5

7 7 3 3 5 5 6 6 8 8 9 9 4 4 2 2 1 1

8 8 1 1 2 2 4 4 7 7 5 5 6 6 3 3 9 9

6 6 9 9 3 3 2 2 5 5 7 7 1 1 4 4 8 8

3 3 4 4 2 2 5 5 9 9 1 1 8 8 7 7 6 6

7 7 8 8 9 9 4 4 2 2 6 6 5 5 1 1 3 3

1 1 6 6 5 5 3 3 7 7 8 8 4 4 9 9 2 2

7 7 6 6 8 8 9 9 1 1 5 5 4 4 2 2 3 3

4 4 9 9 6 6 8 8 2 2 1 1 5 5 3 3 7 7

8 8 2 2 1 1 5 5 3 3 7 7 6 6 4 4 9 9

5 5 3 3 7 7 4 4 6 6 9 9 1 1 8 8 2 2

Bilredning Sør AS

9 9 2 6 1 2 6 1 9 8 9 8

7 2 9 5 7 2 9 5 4 6 1 1 32 1 3 9 8 5 5 5 6 1 6 8 6 38 8 21 5 5 6 7 81 6 7 1 4 9 8 69 9 8 6 5 3 2

37 03 39 00 30 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2019

8 8

B O B L U T E T J A S K E K I V E

6 6 8 8 3 3 1 1 5 5 7 7 2 2 9 9 4 4

2 2

A L T S A N G E R I N N E

5 5 2 2 4 4 9 9 6 6 3 6 4 2 9 8 3 8 5 3 1 9 1 3 4 8 5 5 6 1 7 1 2 4 6 5 3 6 8 7 7 7 2 6 3 8 VANSKELIG VANSKELIG 8 5 9 4 2 8 5 3 9 1 4 5 2 2 7 2 7 3 1 5 1 6 4 8 7 1 6 4 8 7 9 8 7 6 1 9 8 7 6 1 6 4 1 3 8 6 3 4 2 1 9 3 4 8 5 5 9 3 6 2 2 9 3 4 7 7 2 9 8 6 5 2 6 3 3 3 1 2 5 8 7 5 9 6 4 4 1 5 7 9 NÅDELØS NÅDELØS 6 9 2 1 3 6 7 9 8 2 1 1 5 3 4 7 8 1 5 3 4 5 9 4 2 3 1 4 6 5 3 9 2 2 7 1 9 6 5 3 7 2 4 7 8 9 8 5 2 7 4 4 3 8 6 8 2 2 3 4 8 3 7 6 9 2 5 3 7 8 9 7 6 9 1 5 4 7 1 9 6 6 8 1 5 4 1 6 8 5

S S 1 1

Å R E

A R

A L E

Vannrett: 1. Melker 7. Materie 8. Anatomi 9. Titan 10. Lime 12. Amt 15. Dim 16. Korsika 18. KremostMIDDELS MIDDELS 3 9 2 1 19. Engste 3 9 2 1 Loddrett: 1. Mani 2. Etat 3. Letal4 5 7 9 4 8 5 6 7 1 9 7 4. Kronidiot 5. Eim 6. Reisemat 8 6 1 7 5 7 3 8 7. Matpakke 11. Mikse 13. Morn52 71 39 84 2 14. Treg 17. SMS 6 1 8 9 4 4 2

6 6

E R T E

N

L E O

LØSNING DAGENS KRYSSORD LØSNING Dagens Kryssord

3 3

B R A Ø K E T A T F M O R O S V A P R

L M P A G I V Y S V R Ø V E I K E T L E R E D E N D E E N E E S S I S M E A E G I S S T U P R E R R A E N E K N O

T E S E

A E I N L S E S E K T E I D R E E N R S S A R E N I N G N E G A E D B L E A L L A S N M U L A E N R I N A R E R E N

4 4

1/6 1/6

C H A K N

V A R E P R Ø V E R

Å A P N N E R R Ø R E T O T M E G R I L R O T P E B R

2 2

LØSNING KRYSSORD

M Ø O R K H E B L P Å H E I N O N D R E Å R E P S E I S S K T Y E E R M O N E R S S T O I S N T

E R I N E K E B E T E N E R N E N K O V S T E F O T A G R E N G S M L Å L A E A E U T S T L A T L A T E R E A S N A K K T R U E U M M E L T E N N O E N E M R A S E I N G E N N E E R S Ø T R E

5 3 5 3

B A R D U S E

ew/client/sudoku-printer/

Tabloid kryssord 06 2019

Vannrett: 1. Utnytter sterkt 7. Stoff Dagens Kryssord 8. Lære 9. Metall 10. Kost 12.LØSNING Fylke 15. Usiktbar 16. Fransk øy 18.Vannrett: Pålegg 1. Melker 7. Materie 8. Anatomi 9. Titan 10. Lime 12. Amt 19. Bekymre 15. Dim 16. Korsika 18. Kremost Loddrett: 1. Dille 2. Vesen 3. Dødelig Engste 4. Premiesau 5. Lukt 6. Noe å19. spise 7. Niste 11. Blande 13. HilsenLoddrett: 1. Mani 2. Etat 3. Letal 4. Kronidiot 5. Eim 6. Reisemat 14. Inert 17. Melding 7. Matpakke 11. Mikse 13. Morn 14. Treg 17. SMS

1/6

KULTURBOKSTAVER Hva skjer i Arendal denne helga?

H

G

akkebakkeskogen

i drømmen en sjanse

ekstraforestilling Arkivfoto.

- Vi setter opp ekstraforestilling til fredag klokka 18 på grunn av stor pågang, melder kulturhuset i e-post til redaksjonen.

Med denne forestillingen spilles stykket i kulturhuset hele 13 ganger.

Det er Fredrik Schulze-Krogh, i samarbeid med Arendal kulturhus, som setter opp forestillingen. Han er både arrangør og regissør i tillegg til å ha rollen som reven i forestillingen. Med seg som produsent har han Wenche Jacobsen Liberg. De aller fleste kjenner dyra i Hakkebakkeskogen, skapt av tegneren og visedikteren Thorbjørn Egner, som for snart 70 år siden presenterte visen «Bamsens fødselsdag» på Barnetimen for de minste på radio for første gang i 1952. Det var denne sangen som inspirerte forfattere til å dikte videre om Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen, som ble utgitt som bok i 1953. I forestillingene på Arendal kulturhus får vi selvsagt høre bakerguttens pepperkakebakesang og vi får møte både Brumlemann, den sultne reven, Morten skogmus og alle de andre dyra, der lokale barn, unge og voksne innehar rollene på scenen.

Tiden er inne for å dele ut fag- og svennebrev for 2018-kullet. Det gjøres i Arendals kulturhus, Store Torungen, fredag kveld. Utdelingen skjer ved fylkesordfører, Gro Bråten.

Utdelingen gjøres i høytidelige former og publikum oppfordres til å stille i pent antrekk. Det blir servert alkoholfri velkomstdrink og fingermat. På programmet står tradisjonell svennepromosjon, hilsningstaler og underholdning ved elever fra Dahlske videregående skole.

H

umorshow

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Kinoguiden Sør

Natalie guider oss gjennom de største og mest spennende kinofilmene som går på kino i februar.

Sam på gården - 5/10

I denne episoden skal kuene flyttes til et nytt beite og det er ikke alltid like lett.

Sørlandsk Jukebox – 3/11

Vi presenterer sørlandske artister som byr på sin siste musikkvideo. Møt artisten Robert Vendetta fra Mandal.

Pressefoto.

F

ag- og svenne­brevutdeling

Lørdag kveld arrangerer Nedenes Rotaryklubb, for tredje år på rad, en kulturell festaften i Arendal kulturhus til inntekt for gatebarna på Zanzibar. Årets festkveld byr på konsert med jazzartist Inger Marie Gundersen (presse­ foto) fra Arendal, og den etter hvert så kjente hypokonderlegen Ingvar Wilhelmsen, som gjennom humor utfordrer holdningene våre i samfunnet.

Arrangøren ønsker å kombinere en musikalsk opplevelse med, humor og et nyttig foredrag som settes inn i en ramme som skal gjøre en forskjell for noen et annet sted i verden. Overskuddet fra arrangementet går uavkortet til prosjekter som hjelper barn og familier ut av fattigdom.

– Nedenes Rotary ønsker å gi drømmen en sjanse for brødre og søstre i et land der 44 prosent av befolkningen lever i fattigdom, heter det i beskrivelsen av arrangementet.

Snekkerverkstedet - 3/6

Her gir vi tips til enkle ting du kan snekre eller fikse opp selv.

Nytt renseanlegg hos Henning-Olsen Is

De har investert 350 millioner kroner i et nytt toppmoderne renseanlegg, som gjør vannet så rent at det kan slippes rett ut i havet.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Søndag kveld kan du få med deg forestillingen «Nils Vogt møter Karl», i Arendal kulturhus. Forestillingen er basert på figuren Karl, fra «Mot i brøstet» som i år feirer 25-årsjubileum. Fortsatt er det mange, selv etter så mange år, som synes denne serien er morsom. Med sine 142 episoder ble Mot i børstet et fenomen og den første situasjonskomedien på k­ ommersielt fjernsyn i Norge.

Skuespilleren er noe gråere i håret, men er fortsatt i full sving. Han skal blant annet bidra i innspillingen til Arendals filmskaper, Stephan Hergel, senere denne måneden. I humorshowt søndag inntar igjen rollen som hissig­proppen Karl, som i denne forestillingen skal ta publikum med på et muntert tilbakeblikk på hvordan det hele starta.

31