Issuu

Arendals Tidende magasin

HELG

Uke 33 2018 Nr. 60 | 13. årgang

Bård Torstensen:

Arendals rocke stjerne

Pris: 20 kr

Vi lager AT-Helg til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør (Permisjon) Grete Helgebø gah@arendalstidende.no

Innhold

Åpent hus

Fungerende ansvarlig redaktør Linda Dyrholm | Mob: 974 39 024 ldy@arendalstidende.no

Journalist Helene Walle | Mob: 916 06 201 hwa@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen | Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Frilansjournalister Journalist | Renate Andersen | ran@arendalstidende.no Journalist | Aase J. Kvanneid | ajk@arendalstidende.no

Produksjon Grafisk designer / Layout Maria Åsheim | Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Annonser |

annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 33 2018

Turist i sør 34-35

Faste spalter

på Hisøy

Sommerprat Side 6-7

God sommer!

Kulturkalender

Side 28-29

Kokken Geir Side 32-33

8-13 Fornøyd festival sjef

30-31

Forsidefoto: Aase Jeanette Kvanneid

Trykk: Synkron Media AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Abonnement:

40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Leder

Myk kultur i hard innpakning I dette magasinet lar vi deg bli kjent med en av Arendals store rockere, Bård Torstensen, som etter 40 år i byens kulturliv har blitt hedret med konsert på hjemmebane og kommunens kulturpirs. Byens rocker, ble hedre med kulturprisen, da han gikk på scenen med Clawfinger på årets Canal Street. Ordfører Robert C. Nordli, sto fram foran drøye 3000 publikummere for å kunngjøre den store nyheten, som brakte fram et brøl av begeistring, kanskje mer for publikum enn for mottakeren selv. At Bård Torstensen blir hedret for den jobben han har gjort for ungdommen og kulturlivet i sentrum gjennom en mannsalder, er på sin plass. For når mennesker gir så mye av seg selv og engasjerer seg så langt utover det som er forventet, på dugnad i flere sammenhenger som

en ekte ildsjel, da er ingen belønning stor nok. Arbeid for og med ungdom er en av de viktigste rollene i samfunnet vårt, både når det gjelder forebygging og sunn aktivisering, og når en person både fremstår som faglig flink i tillegg til å være en god rollemodell, har vi vunnet. En mann med et så stort engasjement har gjort seg svært synlig i bybildet gjennom åra. I tillegg til å engasjere seg i arbeid for ungdom har han også engasjert seg kraftig mot utbygging i Barbu. Han har stått på barrikadene og har ikke vært redd for å rope høyt og tydelig når det er noe han synes er urettferdig. Ikke minst har han blitt verdenskjent gjennom bandet metallrockebandet Clawfinger, som har spilt på scener foran hundretusener av publikummere på noen av verdens største scener, og han er en av frontfigurene av

skøytebandet «Melkesyra», som spiller på skøytearrangementer i hele landet. Vi gir deg også et innblikk i det gamle samvirkelaget på Hisøy, som i dag drives ut mot kundene med åpne dører og full tillit. Festivalleder for Canal Street gir oss et innblikk i hvordan årets musikkfestival har vært og vi har blitt med malerikonservator, Christine Løvdal fra Kilsund, på sommerjobb. Kokken Geir har som alltid en god oppskrift på lager, og leder for Arendal By AS, Hanne Gulbrandsen, avslutter sommerens sommerprat-serie med noen tanker om byen vår. God helg!

Linda Dyrholm Fungerende ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 33 2018

JULEMARKEDSTUR TIL HANNOVER Musikk og dans med OLE IVARS Countryrock-bandet EMISSION spiller opp til dans utover kvelden! 12. - 17. desember

Det beste av det beste! Årets førjulstur tar oss med på en unik underholdningsreise til de tradisjonelle julemarkedene i Tyskland. Vi har invitert med oss et av Norges mest populære danseband - Ole Ivars. Turen går ut med MS Color Magic fra Oslo til Kiel. Her blir det ettermiddags show og kvelds show til langt på natt.

6 dager kun kr 6.990,- pr person før 1/9

KORTCRUISE FRA OSLO TIL KIEL med OLE IVARS 12. - 14. desember

BLI MED TIL GRAN CANARIA med Lindesnes Trekkspillklubb 18. - 30. oktober

Glade solfylte dager under sydens sol! Vi bor på det velfungerende og gode Hotel Dunas Mirador. Tilslutningsbusser fra Bergen, Haugesund, Telemark og Sørlandet, og med fly fra Stavanger lufthavn Sola.

Vi reiser med MS Color Magic, en av de flotte cruiseferjene til Color Line Cruises. Og om bord i Show Lounge kan vi la oss underholde hele ettermiddagen og kvelden. Countryrock-bandet EMISSION avslutter kvelden med dans utover kvelden!

13 dager kun kr 16.880,- pr person

3 dager kun kr 3.770,- pr person før 1/9

Topp stemning ved hotellets basseng når Lindesnes Trekkspillklubb spiller opp!

Vi skal på julemarked i Celle, Wernigerode, Hildesheim og Hannover og det blir Glüwein & brente mandler, duften av tyske julemarkeder. Vi bor på 4 - stjerners hotell i 3 netter på H4 Hotel Hannover Messe. Du får også tilbud om å bli med på utflukt til Quedlinburg og Wernigerode.

 5

sommerprat Hver uke i sommer vil vi invitere en person fra A rendal til en sommerprat. Denne ukas skribent: Hanne Gulbrandsen, leder av Arendal By AS

Med medvind i seilene surfer vi sammen på tidenes sommerbølge mot høstlige tider Lokale skatter, kjente kjeder, herlige smaker, eget «gelateria», egen sjokoladefabrikk, ny stor bypark, Norge best gjestehavn, nordens største gatekunstverk og barnas lekeplass. Sentrum har regionen største utvalg når vi surfer inn i høsten på tidenes sommerbølgen i Sørlandets fineste by. Våkne til lyden av fuglenes morgensang, lukten av sommer – fuktig sand, sjø og svak aroma av tang, morgentur med herlige dufter av roser, sjasmin og blomstrende frukttrær, morgenbad i friskt sjøvann – slik lades batteriene før en god arbeidsøkt i sommervarmen, eller før en skikkelig herlig ekte sørlandske smeigedager med byliv og gode opplevelser.

Medvind

Med tidenes sommer i sekken med Arendalsuka og skolestart denne uka, ruster vi oss sakte men sikkert mot høstlige tider. Det varmer å se fornøyde bygjester i byen hverdager, helger, sent og tidlig. Det blåser medvind i byseilene når flere års samarbeid har gitt mange nye, spennende etableringer og tilført byen et fint mangfold til glede for de fleste. I sentrumsselskapet Arendal By «jakter» vi stadig nye prosjekter for å bidra til at byen vår fornyer seg. Vi er pådriver for

en positiv utvikling av sentrum og folkets innspill på hva som er bra med sentrum og hva som skal til for å styrke sentrum som by for folket.

FNDR – «Byen i lomma»

Arendal har et unikt utgangspunkt med over 150 flotte butikker og serveringssteder, Norges beste innendørs parkeringsdekning og en rekke gode opplevelser. Ikke mange byer kan skilte med egen iskremfabrikk, egen sjokoladefabrikk, Sørlandets eneste zero waste butikk, vegankafé og bygartneri i herlig samspill med et shoppingutvalg fra kjente internasjonale merker til lokale spesialiteter, unike restaurantopplevelser og varierte arrangementsopplevelser. Handel har vært, og er, primærformål med bybesøk. Netthandel og digitale kanaler har gjort at vi orienterer oss på en annen måte enn tidligere. I løpet av høsten ønsker vi å gjøre det enklere

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 33 2018

for deg som bygjest å orientere derom utvalg og merker om finnes i byen. Derfor lanserer vi i høst FNDR-appen som enkelt gir deg oversikt over byens mangfoldige utvalg og mulighet til å handle rett fra appen.

Byen må bli «kulere»

Vi er mer bereist og får via det digitale samfunn impulser som gjør at våre forventninger til bysentrum endres. Flere vi være urbane, de vil bo og bruke fritiden sin i byen. Det gir utfordringer og muligheter. Co-works, start-ups, gründere, Urban Living – moteord? Kanskje, men viktig for at byen oppfattes attraktiv også for de yngre. Siste års fremvekst av nye Co-workshus i Torvkvartalet er positivt for byen. I kulissene jobber sentrumsselskapet for fornying av byrom, og flere typer arbeidsplasser og boliger i sentrum. «Det må være kult å bo i byen», sier unge urbanister. De ønskes

God sommer!

velkommen på laget for å definere hva som ligger i «kult» og «urbant». Sentrum trenger flere attraktive bo- og utemiljø også for de unge, småbarnsfamilier, og nyetablerte.

Mer å by på

Kanaler og skøytebane gir «urban touch». «Urban Living» skaper forventninger til fremtidsbyen som rekreasjons- og opplevelsessted. Arendals urbane touch er på vei til å realiseres. Vi har Nordens største gatekunstverk der Cool Art flirter med kanaldrømmen, vi har Barbu moderne urbane Park. Vi ønsker mer urban touch i byens uterom. Dette kan realiseres ved

piazzaer og byrom som inviterer mer til opphold og aktivitet. Lekeplassen gjorde noe med Torvet. Sam Eydes plass – byens origo – kan bli en attraktiv helårs aktivitetsplass og samtidig være dansegulv for eksempelvis Arendalsuka, Canal Street og 17. mai. Skøytebane om vinteren og interaktiv vannpark sommerstid gir ny puls og bidrar til mer urban byfeeling. Kanal som opplevelsesrik vannvei fra Kittelsbukt til Pollen tar byens historie med inn i fremtiden, gir folket nye rekreasjonsmuligheter og vil være en flott. Gave til byjubileet.

Med tidenes sommer i ryggen, og utleide første etasjer blåser det en positiv vind i seilene når byskuta setter ut på høstseilasen. Med utallige opplevelser innen- og utendørs er det ingen grunn til at vi – folket – ikke skal møtes til gode stunder og trivelige opplevelser i byen hele året. God sensommer.

Åpne dører på Samvirkelaget Du har sikkert lagt merke til huset når du kjører forbi i retning Kolbjørnsvik, den gamle kolonialen på Guldsmedenga. Men hva er det egentlig som foregår her? AASE JEANETTE KVANNEID | ajk@arendalstidende.no

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 33 2018

Utenfor det hvite huset langs veien står pallekarmer og bugner av salat. Det er vindruer, rips og stikkelsbær i hagen, og enorme solsikker foran entréen vitner om en solrik sommer. Det ryktes på Hisøy om at man bare kan komme å plukke i kassene, uten å spørre, og at man bare kan låse seg inn og trakte seg en kopp kaffe om man vil. Langs husveggen står Jonny Ingebrigtsen og pirker litt i treet med to solbrune arbeidsnever og flirer. – Se her, hva som er under her. Lag på lag vettu, her er det lafta tømmer under. Det har blitt bygd på i flere omganger, dette huset her. Det er Jonny som har ordna det til slik, med nøkkel til utlån i postkassa, og et åpent grendehus for rusfrie arrangementer på Guldsmedenga. Jonny kjenner dette huset ganske godt, både som nåværende huseier, og fra tiden før han kjøpte det for tre år siden, da han flyttet inn i det røde nabohuset i 1985 og ble kjent med Gunnar og Kete Tveiten. – Jeg husker godt når butikken var åpen her, og Gunnar drev den. Gunnar og Kete, de var som bonusbesteforeldre for barna mine, minnes Jonny. Det kan virke som om det er kjærligheten og nærheten butikken og dens eiere gav ham og hans egen lille familie, som gjenspeiles i det Jonny ønsker den gamle kolonialen skal brukes til i dag. – Et grendehus, et som er åpent for alle, forteller Jonny, og tar oss med inn.

Mangfoldig lokale

Inn døren ser vi først en liten kjøkkenkrok, og et stort bord å møtes rundt. Siden 2015 har det da også blitt en del møter her på Samvirkelaget. TILLITSBASERT: Jonny Ingebrigtsen har åpnet et grendehus for alle på Hisøy.

MANGFOLD: Grendehuset er ment å være for alle, og det gjenspeiles i interiøret.

– Det første vi hadde var vel i forbin delse med valgkampen som pågikk. Da var Med Hjerte for Arendal her, blant annet, også hadde vi temakvelder og filmkvelder, forteller Jonny. Ellers pleier Naturvernforbundet å møtes her, men det er ikke bare møte virksomhet og politikk som skjer her, kan Jonny fortelle. – Neida, noen arabiske damer har

arrangert magedans, også har vi har hatt en foreldregruppe som har møttes etter barnehagen. Vi har også hatt forfatteren av «Arbeidsnever» her, Jan Kristoffer Dale, for å fortelle om boka si før den kom ut, forteller Jonny engasjert. Det er også tydelig av rommets ut smykning at dette er ment å være et sted for alle. Teksten på veggen leser «velkommen» på mange språk, og

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 33 2018

leken gatekunst fra Grimstad, utlånt på ubestemt tid av Andreas Näumann, fanger umiddelbart blikket. Bak møtebordet står et bordtennis bord, en bokhylle og en lekekrok med et stort rosa prinsesseslott, blant annet. Mangfoldet illustrerer litt hva Jonny mener med et hus for alle, som kan brukes når folk vil møtes, uansett anledning.

LEK OG ALVOR: På møtebordet står det gamle kassaapparatet, men nå er det ungene som har mest glede av det, forteller Jonny.

TØMMER: At ytterveggen var opprinnelig i lafta tømmer, ser vi der Jonny har begynt å pirke i kledningen.

– Bøkene har blitt donert, og de er det bare å låne med seg, her står det jo masse spennende, sier Jonny. – Også leker jeg litt med tanken om å ha lekebytte her, altså at ungene kan komme med leker de er lei av, og bytte i det som står her, funderer han.

samvirkelag, er en soleklar referanse til kolonialens glansdager, da folk samlet seg i lokalforeningen for å skravle, handle og få fulgt litt med på hva som foregikk i bygda. – Det har vært kolonial her siden 1876 og frem til 1991, forteller han.

115 år som samlingspunkt

Gunnar Tveitens far tok over butikken på tidlig nittenhundretallet, også tok

At huset skulle få gjenoppstå som

Gunnar selv over etter sin far på nitten femtitallet. Jonny forteller at det var Gunnar som bygde på andreetasjen. Fra 1991 frem til 2014 rommet huset flere initiativer. – Det var galleri, hundematbutikk, også har en lokal snekker hatt kontoret sitt her, sier Jonny.

GRØNT: Her bugner det av vindruer, det er bare å komme å smake når de står modne, inviterer Jonny.

Når Gunnar Tveiten så dør i 2014, får Jonny kjøpe huset fra arvingene til takst året etter. Da ville Jonny at dørene skulle åpnes med en gang, så folk kunne få seg et sted å drikke kaffe ilag. Det var også en videreføring av en drøm Jonny hadde med Gunnar.

– Vi drømte litt om en café her, Gunnar og jeg, smiler Jonny. Pallekarmene utenfor er et nytt tilskudd til samvirkelagets tillitsbaserte policy. – De er i Gunnars ånd, kan du si, smiler Jonny. Gunnar var utdannet agronom, og ville nok gjerne fortsatt med markens grøde

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 33 2018

om ikke butikkjobben kallet. Da er det godt Jonny har litt grønne fingre, han også.

Plikt til å dele

Jonny viser oss den bugnende vinranken, og vi får smake på modne rips og stikkelsbær i hagen. I et tre henger en liten huske, og venter på en svingom.

Jonny forteller at han tar det meste av vedlikehold og oppgradering sjøl, og det blir det naturligvis en del av på gamle hus. Man kunne kanskje tenke seg at det ville være fristende å ta betalt for leie av lokalet, men Jonny er ikke enig i det. – Nei, jeg mener at har man et overskudd, så har man en plikt til å dele det overskuddet, sier en litt alvorligere Jonny,

og det sosiale engasjementet formelig lyser av ham. For Jonny er det en drivkraft i seg selv å tilrettelegge for at folk skal bli kjent med hverandre der de bor. – At folk skal ha gode relasjoner til folk rundt seg er så viktig. Jeg vil gjerne samle de jeg har rundt meg, og selv om jeg har de blåeste naboene i Arendal kommune, så er det de jeg har! ler Jonny.

Om det er noen som vil låne lokalet, er det bare å kontakte Jonny på Guldsmedengen Samvirkelag sine Facebooksider. Allerede 20. august har han invitert alle velforeningene på Hisøy til å diskutere bymarkplanene, infrastruktur og fortetting på øya. I tillegg kommer representanter fra bystyret for å delta, og Jonny håper du kommer også!

Tlf 4777 0778 9443 7858

Vi tilbyr gjestene utsøkte middelhavsretter og ekte tapas. Hos oss kan du nyte og oppleve Arendal på sitt beste. Vårt konsept er Social Sharing &Eating. Det smaker best når det deles. Vi har catering til ditt selskap også (gjennom hele året). Om det er bryllup, konfirmasjon, dåp, bursdag eller bare vennetreff, vi leverer mat til dere.

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 33 2018

Vi tilbyr gjestene utsøkte middelhav kan du nyte og oppleve Arendal p Social Sharing &Eating. Det smake

Restaurante Le Monde Arendal

R책dhusgata 18 Gjestehavna

vsretter og ekte tapas. Hos oss p책 sitt beste. V책rt konsept er er best n책r det deles. Vi har

SAMSTEMTE: Mette og Bård foran Nils Bellands litografi ”Skogskatedral. Kveld II.”, som Bård fikk som en del av Arendal Kommunes kulturpris.

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 33 2018

Portrettet: Bård Torstensen

Kulturprisvinner og Arendals rockestjerne Under årets Canal Street ble Arendal kommunes kulturpris utdelt til en mann med store leggmuskler, langt svart hår, og et sterkt engasjement i samfunnet han bor i. Bli med hjem til Arendals største rockestjerne, Bård Torstensen. AASE JEANETTE KVANNEID | ajk@arendalstidende.no

La oss først ta årsakene til at Bård Torstensen vant Arendal kommunes kulturpris. Komitéen har vektlagt Bårds rolle som inspirator, produsent og mentor for andre musikere, og for sitt store engasjement i Arendals musikk-og kulturliv gjennom 40 år. Mye av dette engasjementet ser vi gjennom Bårds rolle som kulturarbeider på Kilden, Arendals all-aktivitetshus for barn og unge, og hans deltagelse i talentutviklingsprosjektet «Rytmisk Fabrikk». Det er forresten dit prispengene går, om noen lurte.

Ydmyk

Med ett øre rettet mot de unge i samfunnet, og ett til alt som er annerledes, fett og alvorlig, fremstår Bård Torstensen både som en verdig og rørt vinner av kulturprisen, når Arendals Tidende kommer for å prate om prisen, musikken og ungdommen. Ydmykheten kan kanskje overraske de som bare kjenner ham fra scenen

som en svartkledd og langhåra gitarist i Clawfinger. Men for alle som kjenner Bård på privaten, overrasker det nok ikke i det hele tatt.

Bård og Mettes kråkeslott

Bård ønsker velkommen til det han kaller «kråkeslottet». Han smiler lett, kledd i svart, det er han visstnok nesten alltid. Han er akkurat kommet hjem fra en miniturné hvor bandet på en liten uke har spilt på tre scener i Europa. Nå er han hjemme igjen sammen med sin Mette Rode, i huset som ligger i det vi på Sørlandet kaller for «smau». Gamle trehus, trykket sammen tett i tett, langs en slik smal liten brosteinsbelagt gate som kommer litt overraskende på etter sykkelturen gjennom den ultramoderne nybebyggelsen langs Barbu Brygge. Når man kommer inn, ligner det ikke så veldig på et sted for en kråke, ikke en gang om kråka hadde et slott. Det ligner mye mer på et sted hvor noen har sans for

interiør; det er elegant, litt annerledes og gjennomført. Litt som Bård og Mette selv. Bård viser meg inn i stua. Det er veldig ryddig, nesten litt mistenksomt ryddig. Han vifter det lange håret litt bak på ryggen og virker litt utilpass, vi har aldri møtt hverandre før. Vil jeg ha kaffe? – Har dere rydda før jeg kom? – Haha, hva tror du? gliser Bård, og setter på kaffen på det lille kjøkkenet. Interiøret er nytt, men huset er gammelt, og gulvene har flere nivåer. I gulvet foran kjøkkenbenken er det en lem, er det jordkjeller tro? – Nei nei, det er studioet mitt det, sier han og bøyer seg ned og drar opp lemmen. Det er klart jeg skal få se, han er nesten på tur ned før han brått ombestemmer seg og dukker opp igjen. – Jeg har inngangsdør til rommet fra utsiden også, men jeg pleier å stikke ned her, du kan heller få se etterpå, sier Bård. Jeg må jo hilse på Mette først!

GODLYD: – Denne liker jeg veldig godt. Den låter liksom bedre enn de andre, forklarer Bård, og lar fingrene stryke over strengene på sin Gibson Les Paul.

Vi setter oss rundt det lille bordet i stua. Hver sin sofa på meg og Mette, Bård drar bort en stol og skjenker i kaffe. Bård og Mette er et litt annerledes par, og det tar omtrent to minutter før samtalen penses over på hvordan de møttes. Det var ikke gjennom felles musikkinteresse, det er helt sikkert. Mette liker faktisk ikke så godt den typen musikk Bård stort sett spiller, og hun definerer sitt møte med Clawfinger live på Kalvøya som «ulyd». Ikke deler hun hans brennende engasjement for skøyter heller. I tillegg er Mette ganske mye eldre enn Bård. Nitten og et halvt år eldre, faktisk. Så da han var 28 og ville til Stockholm for å satse på musikken, var hun 47 år og rimelig skeptisk. – Det var aldersforskjellen, og at han

flytta gærne veien… jeg hadde vel ikke helt trua, sier Mette, og lener seg tilbake i sofaen og tar et drag av e-sigaretten. – Den sjenerer deg ikke håper jeg? Hun ser sofistikert ut, elegant. Lyse, lette klær, lys og lett i håret. Lang sigarettføring, tilbakelent eleganse. En kontrast til Bård, som rett og slett ser ut som en godt voksen rocker. Ikke en sånn tynn og innrøkt en, men en av de som sikkert kan gi mer bank enn han får, litt skarp i blikket, sorte klær. Når han lener seg frem slik, spenner kjevemusklene, ser det ut som alvor. Boksen med kremfløte, interiøret og kaffen med sjokoladesmak passer liksom ikke inn. Det gjør ikke de stramme leggmusklene heller. Bård løper to til tre

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 33 2018

mil hver uke, også er han en ihuga skøyter, noe han begynte med da han følte kroppen begynte å forfalle. Han hadde aldri stått på skøyter før, men han syntes det virka så kult at han bare måtte prøve. – E tenkte, detta får e sikkert te! Bård ler, han lener seg fremover i stolen nå, han er på hjemmebane. Kroppen til Bård er litt urolig, men han fremstår likevel ikke slik når han prater. Stemmen er rolig, han tar seg god tid med ordene, han stresser ikke.

En politisk oppvåkning

Når jeg spør om han ikke merker all løpinga på knærne, spretter femtisjuåringen opp og demonstrer engasjert løpeteknikk på fem kvadrat stuegulv. Det lange håret flakser opp og ned, og jeg tror ham virkelig

Portrettet: Bård Torstensen når han sier at det funker å lande fremme på foten, og ikke bak på helen. Jeg lurer på om den unge pønke-Bård hadde sett for seg dette? Det var midt i selvstendighetsalderen at Bård ble musiker. Han var femten da pønken kom til Arendal og endret alt. – Det var litt sånn, du vett, når alt bare sviver? Sånn var det for me. Sex Pistols, vettu, de bare viste finger’n til alt det etablerte. Det blei en politisk oppvåkning, e blei engasjert i samfunnet rundt meg, og e begynte å tenke sjøl, sier Bård på ekte «ændalsdialekt». Og når Bård tenkte sjøl, var det gitarist han ville bli. – Du vett åssen det e i den alderen. Noen har moped, noen har båt, noen røyker. Man skal liksom vise seg litt, vise hvem man e. For me var det lett, e skulle spille gitar, spille i band. E fikk tak på ein gitar, og tre uker seinere var e solgt, da var e i boblam, sier han. Vi skal komme tilbake til den bobla, og hvorfor Bård synes den er like viktig for ungdom i dag, som det den var da. Men først må vi nesten innom Bårds karriere, og hva som har gitt ham muligheten til å gjøre en forskjell for arendalsungdommen førti år senere. Godt kjent for de som har vokst opp i musikkens verden på nitti og tidlig totusentallet, var Clawfinger ett av de første bandene som solgte plater som hakka møkk i den nye hybridsjangeren rapmetall (nymettal), rett før Korn og senere Linkin Park skulle herje salgslistene verden over. I dag omtales de som Europas svar på Rage Against the Machine, med sin kritiske stemme mot hvor samfunnet vårt er på vei. Sammen med daværende bandmedlemmer Erlend Ottem, Zak Tell, Jocke Skog, A ndré og Morten Skaug, turnerte de, først som supportband for Alice in Chains og Anthrax, som et friskt pust i Europa etter de slapp sin første plate «Deaf, Dumb, Blind» i 1993. Bandets popularitet vokste eksplosivt, og snart var Clawfinger store nok til selv å dra i land fete platekontrakter, egne supportband, store festivaler og konsert-

HÅNDFAST: Bård viser frem Clawfinger-LPen “Clawfinger” fra 1997, og forteller at han gjerne skulle solgt LPer på bandets neste konserter også.

KLAR FOR VERDEN: Bård Torstensen med Hultsfred festivaltrøye, 1993. Foto: Privat

HJEMKOMSTEN: André Skaug og Bård Torstensen på hovedscenen på Canal Street 2018. Foto: Bjørg Fossli

GIRA: Bård på scenen året alt eksploderte for Clawfinger (1993). Foto: Privat.

er med hundre tusenvis av hoppende publikummere. Bård husker spesielt da han skulle på scenen foran 70.000 publikummere på Rock am Ring, nye som de var, ble han sykt nervøs av folkehavet som møtte ham. – E va heilt stiv. Og så klart spilte e feil. Men det e vittig, i den settingen der, så e det ingen som merker det, smiler Bård. Stiv er Bård absolutt ikke i dag. Han setter henda bakken med strake bein når han skal vise hvor man blir støl i beina etter å skifte løpeteknikk, han går trapper som han ikke skulle gjort annet, og han er rimelig spretten der han svinger sin Fender Stratocaster i elegant rockepositur i stua. Wham! Bård kaster på håret og knikser seg ned mot fotografen, gitarhalsen mot linsa, og øynene rett i kameraet, holder blikket, vet hva han gjør. Fjeset sprekker opp i smil, øynene glitrer, dette er lek, dette er morro, dette kan han så innmari godt. Men hvordan kom egentlig en liten pønker fra Arendal seg på scenen foran fulle stadioner på de veletablerte musikkfestivalene Wacken Open Air og Rock Am Ring i Tyskland, eller Ozzy Osbourne’s Monsters of Rock Festival i Sør-Amerika? Og hvordan kan det bety så mye for Bård å spille på, i denne sammenhengen, bittelille Canal Street hjemme i Arendal?

Portrettet: Bård Torstensen

SKØYTEFAN: På denne flasken med hjemmebrygg er Bård avbildet i en blå Russisk skøytetrikot. – Det russiske laget hadde lite å rutte med det året, så de solgte draktene etter verdenscupen i Vikingeskipet. En kompis som var speaker der, kjøpte med en til meg, sier Bård fornøyd.

På det første spørsmålet svarer Bård; – Flaks, og super i seg litt av kaffen med en dæsj kremfløte i. – Litt mer enn flaks, var det kanskje, insinuerer Mette. – Jo jo, sier Bård, og begynner å fortelle om den intense perioden hvor bandet gikk fra å være ingen, til å bli virkelig store på en to tre.

Der jobba de lange dager, fem dager i uka, og øvde og spilte så fort de hadde fri. Det var tungt arbeid, men de ga ikke opp. Det gjorde ikke Mette hjemme i Arendal heller. – E kunne jo ikkje bare reise hjem! E hadde vært så dum e hadde sagt det til alle samma, e kunne jo ikkje komme hjem med halen mellom beina, flirer Bård.

Ut i verden og hjem igjen

Der møter de Zak Tell og Jocke Skog. Særlig Zak gjør inntrykk på gutta fra Arendal der han spretter rundt i sykehuskorridorene og karatesparker i taket. De begynner å prate litt, gutta driver med rap, hva om de skulle slå seg sammen? – Ein jekla god idé mente Erlend, forteller Bård. Også ble det sånn.

28 år gammel reiser Bård og kompis Erlend til Stockholm for å satse på musikken. Hjemme i Arendal sitter Mette fra Rodeløkka i Oslo, med jobb i Arendal og et annet liv å tenke på. I starten ser det litt mørkt ut. Bård og Erlend bruker fort opp pengene de har spart opp hjemme, og tar seg jobb på Rosenlund Sykehus.

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 33 2018

Hendene går, de er aldri i ro. Rytmisk på låret, gestikulerende, Bård er fremoverlent og forteller videre. Ikke så lenge etter kommer en demo. Musikken er annerledes, ny, original. Rap og metall, energisk, opprørsk. På demoen er låta «Nigger». Bare navnet i seg selv skaper PR, bandet får mye negativ oppmerksomhet, men også spilletid på radioen. Hører man etter på hva Zak synger, skjønner man likevel fort at låta bringer et sterkt antirasistisk budskap, og bandets posisjon som venstresideraddiser er satt. Bandet blir signert på plateselskapet MVG, og begynner å jobbe med førstealbumet. Så eksploderer det.

– I april 1993 visste ingen hvem vi var. I juni, to måneder etterpå, spiller vi på Roskilde. E husker e tenkte, herregud, vi har solgt 11.000 plater! E syntes det var så stort! Vi endte opp med å selge 750.000, gliser Bård. Det gnistrer i de skarpe øynene, og smilet hans lysner hele ansiktet opp i et lekent uttrykk. Mannen virker plutselig ikke en dag over toogtredve, men det var i 1993, nå er mannen femtisju. – Du var i grunnen godt voksen ved gjennombruddet, hva tenker du om det i dag? – Takk og lov! Bård ser bort på Mette. Han har nevnt det noen ganger, at hun ikke vet helt hvordan musikkindustrien kan være, og hun har nikket, det der er Bårds verden, ikke hennes. Jeg undres på om hun vet hvor heldig hun har vært, at Bård klarte å stå med beina godt planta i jorda. – Det var viktig å prøve å kjenne på det, om du skjønner hva e meiner. Ta steget tilbake, ikkje bare burne på uten å tenke. Han ser bort på Mette. Hun nikker. – Bård blei aldri høy på seg selv, sier hun. – Kanskje ikkje, men det var faen meg nære på noen ganger, det var jo spaca!, supplerer han. Bård lener seg litt bakover, feier det lange håret bak på ryggen igjen. Han forteller, med et lite snev av stolthet i munnviken, om hvordan de har reist verden rundt, både som supportband og som headlinere selv, hvor innmari «jille de e», gutta i dét og dét verdenskjente bandet. Han forteller om band han synes trenger litt ekstra oppmerksomhet fra Arendal, som blant annet Vorbid og Underwing! – De må du sjekke ut, sier han og spretter opp av stolen, bort i platehylla, tilbake med en LP fra Vorbid på et blunk. Han forteller om elver av folk som stagediver fra scenen, om publikum som tar helt av på konsertene. Kaoset, sirkuset. Fra sidelinja nikker Mette, hun var kanskje litt tilbakeholden i starten, men helt utenfor har hun ikke holdt seg. Selv om musikken og skøytene er mest

LØPETEKNIKK: Bård jogger et par-tre mil i uka før frokost, og da er det viktig å ha riktig løpeteknikk. – Man må bli vant til det, i starten blir man sykt støl foran på leggen, viser Bård.

Bårds arena, har de andre ting, en felles bunnline, et sett med verdier. At det var noe å ta vare på skjønte de tidlig, og det kunne tydeligvis all verdens med rock’n roll-tilværelse og pendling gjøre lite med. Så må vi få se på kjellerstudioet. Bård svinser ned trappen gjennom kjøkkenlemmen, Mette og jeg huker oss inn den lave døra. Nede i kjellerstudioet må vi bøye nakken, her har lydisoleringen i taket virkelig gjort sitt. Det er rett og slett så lavt under taket, så lavt at de tøffe metalvokalistene som skal brøle så fælt når de legger på vokal, de må sitte å skrike, kan Bård fortelle. – Akkurat det skulle e kanskje hatt på film altså, sier han og ler hjertelig. Det må unektelig se komisk ut, sitte der på den lille kontorstolen i det lille, trange studioet og skrike så tøft og hardt man bare makter. Men Bård ser ikke komisk ut, der

han har plassert seg på stolen i hjørnet. Han ser proff ut, sitter mer henslengt, og ruller stadig litt frem og tilbake, svinger på stolen. Han viser frem gitarer han liker, og taster seg inn på PCen for å finne noen snutter fra Wacken Open Air. Det var en opplevelse, Mette skulle vært der, innrømmer hun gjerne. Men det ble litt mye reising denne gangen. – Jeg reiser gjerne på konsert innimellom, musikken har jo begynt å vokse på meg etterhvert, smiler hun varmt til Bård. – Også har vi fått oss en sånn kjekk facebookgruppe, de andre Clawfingerfruene og jeg. Det er jo litt kjekkere å reise på festival med bandet om de er med, det er det jo, sier Mette. – Du er ikke fristet til å bli med da, kore litt og sånt?

RETRO: Mette er den som står for det meste av interiørdesign hjemme, men denne LP hylla bygd inn i veggen var hun ikke så gira på. Det var Bård.

Dette skaper spontan latter hos Mette. – Nei, jeg synger så falskt!! – Ikkje falskt, e pleier heller å si at du skifter toneart heile tida, fniser Bård bak oss.

Møte annerledesheten

– Hvorfor er det viktig for deg at vi har et musikkmiljø i byen, Bård? – Det er lett å svare på! At ungdom får trekke seg tilbake i sin egen boble å spille, la tid og sted fare… det e verdens beste følelse. Å få snø inne i den bobla e så viktig, der kan du trekke deg bort fra alle inn trykka, bearbeide de i underbevisstheten. Det e godt for sjela, rett og slett. – Det er kanskje like så viktig nå, som det var da du var ungdom i Arendal selv? – Ja, det vil e si. Men det e mye som e annerledes for de som vokser opp nå au. Musikken var så knytta opp til person ligheten din på den tida, slik e det ikkje nå. Også spiller ungdommen meir dataspill

enn de spiller musikk, men e trur det kan skje gir de den samme bobla. Å gi ungdom rom til å gå inn i sin egen boble, det mener Bård er viktig. For han har sett mye ungdom i sin tid som musiker og kulturarbeider, mange talent fulle, men også mye uro, mye trøbbel. Ikke på Kilden, der han jobber deltid. Ung dommene der får bare skryt av Bård, de er kjekke, tolerante, skryter Bård. Slik sett har Arendal beveget seg med sjumilssteg fra der ungdomsmiljøet var gjennom Bårds ungdomstid, da man risikerte bank for å være pønker på åpen gate. Vi snakker litt om ungdom i opposisjon i dag i forhold til før, hvilke skanser de har igjen å bryte i et såpass tolerant samfunn, og om viktigheten av å ha noe eget, borte fra de voksne, hvor egenarten kan vokse frem. Den ser Bård klarest i hip-hopen,

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 33 2018

og i tendensen ungdommen har til å dig ge russebussmusikk, full av seksualisert provokasjon. Og han ser det, forstår det, han vender seg mot dem. Lytter. Også vil han gjerne ha flere førstegen erasjons innvandrere ned på Kilden og inn i studio. Høre hva de har å si. Bård er en type som omfavner annerledesheten. I samfunnet ellers, ser nemlig Bård godt at noe rører på seg. Mye fremmedfrykt. Lite toleranse for det som ikke er politisk korrekt. Når jeg da litt senere spør Bård om han kunne tenke seg en ting han ville gjort for Arendal, om han kunne velge hva som helst, tar han spørsmålet såpass seriøst, at jeg begynner å lure på om jeg spurte om noe galt. Så kommer det, presist: – Et universitet. Eller ein høgskole. Da får de ein by de ikkje trenger å reise fra. Arendal e ein bra by å bo i. Det e et bra sted å være, et fint sted å være. Det e klart

Portrettet: Bård Torstensen de unge må ut, reise litt å lære raushet og toleranse for alt som e annerledes, men de må komme hjem igjen au, sier Bård alvorlig. Det siste er viktig for Bård. Han liker ikke hvor enspora samfunnet har blitt, med folk som Donald Trump og Benjamin Netanjahu, som styrer diskursen som polariserer oss ut i ytterpunktene. Men hva gjør vi med det? Bård tenker litt. – Bli venn med ein du trur e på ein heilt anna planet! Møt annerledesheten, om det e FRP eller å det e, vi må møte hverandre. Vende oss mot hverandre i stedet for å vende oss bort. Blir man forstått, trekker man gjerne piggene inn, i stedet for ut, reflekterer Bård. Man kan lett tenke at slike holdninger skulle flere hatt, eller en som Bård, en kul voksen fyr med masse kredibilitet, til å fortelle dagens barn, den dagen de kanskje vandrer innom Kilden. Det er vel kanskje nettopp derfor det funker så bra, både for Bård og for ungdommen, at han er der.

Størst å spille hjemme

Bård viser meg noen klipp av bandet live på PCen nede i kjellerstudioet sitt. Et opptak er fra konserten de nettopp holdt på Wacken Open Air. Det er vanskelig for meg, som ikke var der, å beskrive hvordan det må ha vært å stå på scenen, men det svenske musikkmagasinet «Rockbladet» skriver følgende under tittelen «Clawfinger var høydepunktet»; «Clawfinger går ut og fullstendig river Wacken i stykker med sin funkrockrapgroove. Publikum har inget annet valg enn å fullstendig kapitulere (….). Allsangen i publikum ville aldri slutte (…) Publikum skrek for full hals og ble helt vill. Jeg tror aldri jeg har sett et publikum bli så totalt henført som under Clawfingers konsert. Allsangen i “When I grow up there will be a day when everybody have to do what I say” resonerte ute blant publikum lenge etter at bandet hadde gått av scenen». – Det er klart det er fett med en slik mottagelse, sier Bård. Han er helt ute på kanten av stolen nå.

– Du ser jo åssen folk digger det du har laga, det e den ultimate bekreftelsen på at du har fått te noe bra, nikker han glad. Han forteller gjerne hvordan det føles å surfe på feedbacken fra publikum, føle energien der ute foran scenen. Da sier det litt når det for Bård likevel var større å headline under årets Canal Street, enn å headline muligens verdens største metallfestival. Ikke minst fikk han pris. Det var også stort, ikke for ham selv, men fordi andre ble så glade på hans vegne. – Det var så stort for me… de første tre ukene før mi skulle på var det det første e tenkte på om morran. Det å skulle få vist fram: Sånn e mi! E var nervøs, e! Men det største… når e fikk prisen.. det var hvor glade folk blei på mine vegne lissom.. det var spesielt. Bård er kjent for å være flink til å skryte av andre, men ikke så veldig av seg selv. - Stemmer dette? spør jeg Mette. – Ja, slik er Bård, sier Mette oppriktig. Jeg tviler ikke. – Med all denne turneringen, blir det noen nye utgivelser nå da, Bård? – Nei, mi e så jevli’ gamle nå, det går så forbanna treigt! I tillegg har jo alle jobber ved sia av nå da vettu. – Det kom vel noen nye låter da dere spilte på Wacken? Spør Mette. – Joda…også skal mi jo på turne i høst, «Deafer, Dumber, Blinder» heter den, det e litt sånn 25 årsjubileumsturne, bekrefter Bård. Men Bård har lyst til å fremheve noe vel så gøy, og veldig annerledes. – 29. september skal Bohemian Symphony Orchestra spille sammen med Clawfinger i Praha, med våre låter! Det er once in a lifetime altså, det spiller vi bare én gang live! – Hvordan kom dette i stand, da? – Du, det var faktisk dirigenten som kontaktet oss. Han sa det var «payback time» fra da han gikk på skolen, for da hadde Clawfinger redda livet hans, sa han. Så nå ville han betale tilbake med denne konserten. Dette er noe som rører ved Bård, det er lett

å se, og han gleder seg på en slik måte, at man ikke kan la være å bli revet med selv. Det er flere ting som engasjerer Bård, og det kan synes som om når Bård blir engasjert, så setter han i gang en liten virvelvind av engasjement rundt seg også. I diskusjonen for park i Barbu, og mot blokkutbygging, for eksempel. Vi snakker ikke noe videre om det under intervjuet, vi glemmer det i alt det andre som er spennende å snakke om, men noen dager etterpå får jeg en SMS fra Bård. Kunne jeg nevnt det, at dette er noe som engasjerer dem begge sterkt? Vi tar en kjapp dialog via e-post. Jeg kan se ham for meg, foran PCen, fremoverlent igjen, intens i blikket, med sånne spente kjevemuskler og et litt stramt ansikt. Bård litt på den strenge siden. For arendalitter har det vært vanskelig å unngå å legge merke til Bård og Mettes engasjement i saken. I avisene, gjennom konsertene og demonstrasjonene som ble arrangert av aksjonsgruppa Kreative Krefter, har Bård sammen med Mette og flere andre fra Arendals kulturmiljø ledet an i en ti år lang kamp mot høyblokkene. Denne kampen tapte de, og det er lett å forstå at det ergrer dem. Det ble blokker, men de tapte ikke helt uten en liten seier, skal vi tro Mette og Bård. – Vi velger likevel å tro at det hadde vært mye verre hvis vi ikke hadde plantet park-tanken i hjertet på politikere og utbyggere. Folkeopinionen var såpass sterk at de måtte ta hensyn til den og kompromisse med mildere bygningsmasse og mer park, sier Bård. Vi lar dette bli siste ord fra Bård og Mette, i denne omgang. Om du gikk glipp av å se Bård spille med Clawfinger, kan du se ham spille med skøytecountrybandet Melkesyra på Dølemo 24. august. Kanskje han møter i den russiske skøytedrakta? Kanskje Johan Olav Koss kommer for å høre skøytelåta Bård skrev til ham? – E sendte den te ham, han sa han likte den godt, ler Bård.

Sommer under vintersolen Malerikonservatoren Christine Løvdal (34) fra Kilsund har byttet ut sørlandssommer med innendørs arbeid under kunstig sol i hele sommer. AASE JEANETTE KVANNEID | ajk@arendalstidende.no

Utendørs får solvarmen i tigerstadens asfalt luften til å dirre. Det er ikke egentlig sommeren å arbeide innendørs i, egentlig er det vel strengt tatt ikke sommeren å ha sommerjobb på i det hele tatt. Løvdal skulle ha vært hjemme på Staubø i Arendal nå, på brygga med venner og familie. Likevel, i hele juli og godt ut i august, leder hun et kunst konservatorteam på fem mann inne i Oslo Universitetets mest kjente bygg, Universitetsaulaen i Karl Johans Gate.

Priviligert og glad

– Det er klart det er litt kjipt å jobbe innendørs når vi har en så fin sommer som i år. Sommeren hjemme i Kilsund er jo det som er sommer for meg; båt, sjø, og ikke minst roen, innrømmer Løvdal. – Men tross været, er dette en f antastisk jobb, sier hun blidt i et telefonintervju med avisa. Det er nemlig ikke en hvilken som helst sommerjobb arendalsjenta har fått, og det unike ved den gjør at hun ville a bsolutt ikke vært uten. Arendalsjenta føler seg både priviligert og glad for å få lede laget som skal tilstandsvurdere syv av de elleve maleriene malt av den norske kunstneren, Edvard Munch, i 1911. 107 år og to verdenskriger senere henger

TRADISJONSRIKT: Slik fremsto universitetaulaen i Oslo i 1948. Foto: Nasjonalbiblioteket.

de der enda, i samme rom som Munch tiltenkte dem å henge i. – Aulaen er det eneste stedet hvor Munchs serie av originale seriemalerier henger i samme, intakte rom, forteller Løvdal, som mener samspillet mellom maleriene og rommet i seg selv er noe av grunnen til at arbeidet føles så unikt. – Bare det å være her i Aulaen, ett av Oslos vakreste rom, og få arbeide med disse maleriene, det er veldig spesielt. Vi har lært om disse maleriene siden jeg begynte på konservatorstudiet i 2011, så det å få stå her nå i dag, og få lov å være med å arbeide med dem, det betyr mye, sier hun.

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 33 2018

– Hvordan kan det å reparere gamle malerier bety så mye? – Det er et godt spørsmål, men for meg oppleves det som et privilegium å få arbeide så tett med Norges kulturarv som dette. Man kommer så tett på både kunstneren og samtiden hans, og det gir et innblikk i norgeshistorien som er helt unik, forteller Løvdal engasjert.

Øye for detaljer

Malerikonservatorene har en spesiell utfordring med disse maleriene som Munch malte til Universitetet i Oslos hundreårsjubileum.

UNGT TALENT: Christine Løvdal er strålende fornøyd med årets sommerjobb. Foto: Privat

STORE VERKER: Av Munchs Aula-malerier er kanskje «Solen», ett av de mest kjente. Det skimtes her tildekket av stillas.

Ikke bare er maleriene Munch malte like kontroversielle som ham selv, det tok faktisk fem år å få overtalt ledelsen til å henge dem opp på veggen i det hele tatt. Maleriene er preget av mange forskjellige maleteknikker, og mye eksperimentering fra Munchs side. Blikkfanget blant de elleve er «Solen», et stort oljemaleri på 4,5 ganger 7,9 meter av soloppgangen i vinterkalde Kragerø. Løvdal og teamet hennes startet konserveringen denne dagen, og hun forteller engasjert om de utallige teknikkene Munch har prøvd seg på i ett av hans mest eksperimen telle bilder. – De har jo funnet både sand og hår

blandet i malingen, trekker Løvdal frem. I tillegg har behandlingen maleriene fikk under andre verdenskrig gjort jobben tøff for konservatorene. Da andre verdens krig brøt ut i 1940, ble Munch-maleriene evakuert til gruvene i Kongsberg i hui og hast, i frykt for at universitetsbygget skulle bli bombet, noe det også ble i 1943. – De kuttet bildene rett ned fra veggen og rullet dem sammen, og uten lerret eller ramme ble de lagret slik til krigen var over. Da de ble hengt opp igjen i 1946, limte de bildene på noen trefiberplater. Mye av jobben vår nå går rett og slett ut på sjekke om vedheften fortsatt er god, og om oljemalingen har begynt å skalle av,

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 33 2018

forklarer Løvdal, som kan betrygge oss med at tilstanden på disse verdenskjente verkene fortsatt er relativt god. – Det vi ser mest av er støv og skitt, det merkes jo at maleriene står i en storby. Støvet kan nemlig bryte ned maleriet over tid, i tillegg til at det demper fargene, sier Løvdal, som i sommer går løs på over flaten med støvkost og støvsuger. «Gå løs på» er kanskje ikke et dekkende ord, for det er et intrikat arbeide Løvdal må mestre som malerikonservator. Og i denne jobben handler det om å dekke millimeter for millimeter med pinlig nøyaktighet, og en forståelse av kjemiske prosesser.

NØYAKTIG: Man må ha trente øyne og en sans for presisjon i denne jobben.

Foto: Privat

– Det er mye realfag i denne jobben, vi analyserer jo kjemiske prosesser for å forstå bedre nedbrytningsmekanismene, forteller Løvdal, som i tillegg til kunst nå har fått øynene opp for molekylenes verden. – Men jeg tror det man kanskje har mest bruk for i en slik jobb er et øye for detaljer, og evnen til å fokusere. Andre vil si tålmodighet er viktigst, men det mener ikke jeg, for jeg er egentlig ikke en tålmodig person. Men det burde du kanskje ikke skrive? Ler Løvdal.

Som en verden under vann

Løvdal innehar likevel tydeligvis de

kvalitetene som trengs for å lykkes som malerikonservator i Norge. Nåløyet er trangt, både for å komme inn på den yrkesrettede mastergradsutdanningen i Oslo som kun tar opp seks master studenter annethvert år, og for å få jobbe som konservator i det hele tatt. Det er knapt med jobber generelt, både i Norge og utenlands, og tøff k onkurranse om de beste blant dem. Da kan det hjelpe å ha følelsen av at man har funnet drømmeyrket. – Jeg har alltid likt å tegne og male, og hadde stor glede av tiden jeg brukte på Kunstskolen på Kilden da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen, forteller Løvdal, som aldri har vært i tvil om at hun ville arbeide med kunst. Likevel visste hun ikke at man kunne bli malerikonservator da hun gikk ut fra videregående skole, så hun satset først på å ta en bachelorgrad i kunsthistorie ved Universitetet i Stavanger, og deretter ett år med design ved Designskolen i Danmark. Da hun tok rede på det nyoppstartede masterprogrammet ved Universitetet i Oslo i 2011, og hun i tillegg var en av de få som ble tatt opp, var kursen satt. Nå kan hun stå i timevis i kinkige arbeids positurer, for eksempel balanserende på et stillas seks meter over bakken, som er tilfelle denne sommeren.

ALDRI I TVIL: Christine var hele tiden sikker på at hun ville jobbe med kunst. Foto: Privat

Hjemme på Staubø går sommeren sin gang. Det soles, bades, og nytes. Da er det kanskje godt at Munchs malerier kan stanse tiden. – Hver gang jeg står så nærme et kunstverk, og begynner å arbeide på det, så glemmer jeg tid og sted. Det høres kanskje merkelig ut, men det blir som å gå inn i en annen verden, nesten som å komme under vann, forklarer Løvdal, før hun atter trer tilbake inn under lyset av Munch’s mektige «Solen».

KULTURKALENDER Hva skjer i Arendal denne helga? Fredag 17. august Arendalsuka: Det er mange arrangementer i sentrum under hele uka. For full oversikt, se www.Arendalsuka.no. «Skamløse jenter» i regi av Arendalsuka. Nancy Herz, Sofia Nesrine Srour og Amina Bile møter Anne Grosvold på Kanalplassen fra kl. 12.00 – 13.00. Konsert med Erlend Ropstad og Erlend Viken i regi av Arendalsuka i Bakgården fra kl. 13.30 – 14.30. Teater- Anne Franks søsken vises i Store Torungen fra kl. 19.30 – 21.30. Konsert med Arendal Big Band på Kanalplassen fra kl. 20.00-21.00. Shake It dansesenter inviterer til gratis prøveuke fra 13. – 17.august i lokalene deres i Gamle Songevei 119. Filosofi- og visekveld med Egil Ødegård og Harald Olsen på AKA Folkeakademiet. Dørene åpner kl. 19.30. Inngang: 100 kroner. Agder Sommerteater viser gratis teater i Windy Boats på Skarpnes kl. 11.30 og 19.00. Forestillingen heter «Psychomindhuntingsqad».

Møteplassen fredagskafé arrangeres av og på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00 fram til 14.desember. Møteplassen Morgenkafe i regi av Eydehavn Kuben Frivilligsentral møtes hver ukedag kl. 09.00 på Frivilligsentralen for en sosial sammenkomst. Omvisning i utstillingen «Slavegjort» på KUBEN hver tirsdag til søndag kl. 13. Fotballgolf kan spilles hos Arendal & Omegn Golfklubb. Samme prinsipper som vanlig golf, det er om å gjøre å få ballen i hullet på færrest mulig spark. Fotballgolf kan spilles hver dag fra kl. 09.00. Campingstua på Hove er åpen hver dag fra klokka 11.00-22.00. Dagens middag, pizza og mye annet. Merdøgaard er åpent for omvisning hver dag i skolens sommerferie. Omvisningen starter hver hele time fra klokka 12.00, siste omvisning klokka 16.00.

melagede karbonadesmørbrød, kaffe og kake hver fredag kl. 11.30. Tyholmen Frivilligsentral Nedre Tyholmsvei 7.

Lørdag 18. august Skagerak Cup 2018 arrangeres av ØIF Fotball på Skarpnes Arena lørdag og søndag. Klokkeslett kommer etter hvert på Facebook-arrangementet Skagerak Cup 2018. Fotokafé hver lørdag på Pusterom fotogalleri, inngang via No9 kaffe- og platebar. Klokka 11.00-13.00 Campingstua på Hove er åpen hver dag fra klokka 11.0022.00. Dagens middag, pizza og mye annet. Merdøgaard er åpent for omvisning hver dag i skolens sommerferie. Omvisningen starter hver hele time fra klokka 12.00, siste omvisning klokka 16.00.

Søndag 19. august

Morgenkafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver mandag til fredag fra kl. 09.00.

Cruiseanløp til Arendal sentrum, helt ytterst ved Langbryggen. Skipet Astor kommer fra Stavanger og legger til i Arendal kl. 08.00. Kl. 18.00 kjører cruiseskipet videre til Oslo.

Fredagskafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag fra kl. 11.00. Grøtservering og hjem-

Campingstua på Hove er åpen hver dag fra klokka 11.0022.00. Dagens middag, pizza og mye annet.

Turkafeen på Tromøy, Studio Spornes, har åpent fra klokken 12.00-16.00. Merdøgaard er åpent for omvisning hver dag i skolens sommerferie. Omvisningen starter hver hele time fra klokka 12.00, siste omvisning klokka 16.00. Søndagsbuffet på Arendal Herregård fra klokka 14.00.

Mandag 20. august Seniortrim med Kare Plus Agder hver mandag fram til 1.oktober. Kurset holdes i Barbu menighetshus kl. 11. 45, og koster 600 kroner for åtte uker. Barselstrening med fysioterapeut i Kare Plus Agder. Arrangeres i Barbu menighetshus fra kl. 10.30 hver mandag fram til 1. oktober. Campingstua på Hove er åpen hver dag fra klokka 11.0022.00. Dagens middag, pizza og mye annet. Møteplassen Trening Elrobic for damer arrangeres av og på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver mandag kl. 10.30 fram til 10.desember. Møteplassen Eydehavn Line dance for nybegynnere. Arrangeres av og på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver mandag kl. 17.30 fram til 3.desember.

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 28 Arendals Tidende helgeutgave uke 33 2018

Møteplassen Linedance for de som har danset før. Arrangeres av og på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver mandag kl. 19.00 fram til 10.desember. Frokostkafeen med Arendal Røde Kors holdes i Røde Kors – huset på Langbryggen kl. 10.00 hver mandag fram til 17.desember. Seniorkafe arrangeres av og på Elim. Det serveres kaffe, smørbrød og vafler hver mandag kl. 10.30 fram til 10.desember. Linedans arrangeres av og på Elim på Hisøy. Kl. 19 hver mandag fram til 10.desember. Bridge-spilling med Tyholmen Frivilligsentral kl. 10.30 i deres lokaler på Tyholmen. Hver mandag fram til 17.desember. Dansekveld på Swingklubben hver mandag fra klokka 19.30, i swingklubbens lokaler på Munkehaugen kultursenter. Middagsservering på Tyholmen frivilligsentral hver mandag kl. 13.30. Merdøgaard er åpent for omvisning hver dag i skolens sommerferie. Omvisningen starter hver hele time fra klokka 12.00, siste omvisning klokka 16.00. Selvhjelpsgruppe for pårørende til alkoholikere hos Arendal Al-Anon hver mandag. Dørene åpnes kl. 19.30, 30 minutter før møtet starter. For mer informasjon se alanon.no.

Utstillinger/ Atelier

KUBEN

Galleri Fløistad

Hove Atelier

Utstilling med arbeider av bildekunstnere, glasskunstnere og skulptører på Galleri Fløistad mandag til torsdag kl. 11.00-19.00.

Hove Atelier viser utstillingen «Kysten og Lyset. Raet Nasjonalpark» av Roderic Graeme Read og Janne Rebecca Read. Åpent hver søndag fra kl. 12.00 – 16.00, med salgsutstilling fra atelier.

Eydehavn Museet Eydehavn Museet, et industriog arbeidermuseum, holder til i Nesgata på Eydehavn. Museet har åpent hver onsdag til søndag fra kl. 12.00 – 16.00.

Ellers er det åpent når skiltet står ute, eller du kan ringe tlf. 915 18 211 eller 472 90 969 for å avtale en tid som passer.

Dette feltet er for headinger Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for Samtlige videregående skoler i Aust-Agder brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er begynner mandag 20. august – med ett unntak: Dette feltet for brødtekst Dette feltetvideregående er for brødtekst noen elever ved Arendal skole begynner Dette feltet er for brødtekst Dette erfredag for brødtekst 17. august. feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Nærmere om tidspunkt og sted Dette feltetopplysninger er for brødtekst Dette feltet er for for frammøte er lagt ut på forsiden på brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er www.austagderfk.no for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet erElever for brødtekst som ikke kan møte første skoledag, må melde fra til skolen dersom de vil beholde plassen sin.

Skolestart – videregående skoler

Velkommen som elev ved videregående skole i Aust-Agder.

Postboks 788 Stoa Telefon: 37 01 73 00 postmottak@austagderfk.no 4809 Arendal Telefaks: 37 01 73 03 www.austagderfk.no

GOD SOMMER TIL ALLE VÅRE SEERE!

Se sommersendingen vår, 5 timer med rikt utvalg av lokale godbiter fra Sørlandet, 24 timer i døgnet.

Få med dere Ront Elva - minutt for minutt, Lista Trekkspillklubb, dokumentaren ”Med rett til å kapre”, hvordan lage god hjortefilet, flotte bilder fra Lindesnes og masse god musikk!

Kuben viser utstillingene Barndom, Krakket i Arendal 1886, Slavegjort, Arne Vinje Gunnerud Skulptur, Sjømannsminner og En stilhistorisk kavalkade med stoler. Utstillingene på KUBEN er åpne tirsdag -fredag kl. 09-15 og lørdag og søndag kl. 12-16.

Staubø kultursenter Sommerutstilling med Ellinor Classon Holst i annen etasje på Staubø kultursenter. Torsdag, fredag, lørdag og søndag fram til 25. august.

Bomuldsfabriken Kortfilmer vises hos Bomuldsfabriken i sommer. Bomuldsfabriken samarbeider med Kortfilmfestivalen i Grimstad og vil vise fem utvalgte kortfilmer derfra. Filmene vises kontinuerlig i blackboxen i 2.etasje fra 20.juni til 19.august.

Arendal bibliotek Smakebiter av «Slavegjort» kan sees i inngangspartiet på Arendal bibliotek. Historien om slaveskipet Fredensborg står sentralt.

Bomuldsfabriken

«Eklipse» viser verk fra Nicolai Tanges kunstsamling på Bomuldsfabriken Kunsthall. Utstillingen kan sees mellom kl. 12.00 og 16.00 hver tirsdag til søndag fram til 19. august.

Bomuldsfabriken Kunstarena Torbjørnsbu gruver ved Bomuldsfabriken er åpen tirsdag til søndag fra kl. 12.0016.00. Gratis inngang.

KUBEN KUBEN viser utstillingen «Reiser i gråtoner» med sort/hvitbilder tatt i perioden 1900 til 1960 fra Arendal, Froland, Grimstad, Tvedestrand med mer. Åpent tirsdag -fredag kl. 09-15.

Pusterom Fotogalleri

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #15, Get #32, Homebase #9, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

«Art & Nature» er en utstilling av Dan Eckholdt og Paul Jostein Kolbu. Utstillingen kan sees hos Pusterom Fotogalleri ved fergekaia på Tyholmen, hver mandag til lørdag fra kl. 10 - 16.

– Tett med store opp levelser! Festivalsjef Mats Aronsen ser seg godt fornøyd med årets Canal Street, og er allerede godt i gang med neste års bookinger. AASE JEANETTE KVANNEID | ajk@arendalstidende.no

– I år var det så tett med store opplevelser at det blir veldig vanskelig å velge ut noen favoritter. Det er umulig å si. Jeg prøver jo å få med litt av alle konsertene, sier Aronsen over telefon fra hytta på fjellet. Der kobler han av etter årets festival, og kan ta seg litt tid til å la høydepunktene synke inn. – Ingen konserter du ble stående litt ekstra lenge på da? – Hehe, jo. Det var spesielt stas med Clawfinger i år, med Bård på scenen, det var det. Tønes på Merdø var også en veldig kul opplevelse, han er er skikkelig raring han der altså! Ellers var det utrolig mye bra på jazzprogrammet i år, Camilla Susann Haug fra Arendal og Ellen Andrea Wang på Lørdagen, blant annet. Det var utrolig mye bra, sier Aronsen.

Ikke bekymret

På spørsmål om Canal Street har blitt en mer generell musikkfestival for alle, og mindre en jazz og blues-festival, er Aronsen helt enig.

– Det er minst ti år siden vi kunne kalle oss en ren jazz-og bluesfestival. Det er viktig for oss med en relevant festival, med forskjellig musikk, som favner både ungdom og voksne, forteller Aronsen. For de yngre, er Barnestreet og Pollenkonsertene viktige satsningsområder for festivalen også fremover, ifølge festivalsjefen. – Det å beholde jazzprofilen er også viktig for oss. Vi har alltid hatt en sterk jazzscene, og den vil vi fortsette å ha, forteller Aronsen. At det kan komme en ny Hovefestival til byen har ikke så mye å si for hvordan Aronsen planlegger neste års festival. – Vi har det bra og gjør det bra, og det har vi gjort i 22 år. Vi vet så lite om hvordan en eventuell ny Hovefestival blir, så den tenker vi ikke så mye på nå, sier Aronsen.

Takker de frivillige

Alt i alt ble årets festival en stor suksess.

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 33 2018

Publikum var fornøyde, arrangører var fornøyde, økonomisk ser det bra ut, og i tillegg smilte været. Bare en konsert fikk bade seg litt i regn, men det la ingen demper på stemningen, ifølge Aronsen. – Da det regnet på Madcon ble det egentlig bare morsomt, folk danset i regnet og så ut til å kose seg. Om det er noe Aronsen synes har gjort spesielt inntrykk, fremhever han de fri villige som bidrar til festivalen. – De frivillige, de gjør et spesielt inntrykk på meg. De står på og gjør en kjempejobb! Samholdet i festivalgjengen er helt utrolig, sier Aronsen fornøyd. Vi takker for praten og lar festivalsjefen nyte pausen på fjellet. Helt fri, tar han seg likevel ikke. – Nei, her skjer det ting, selv på fjellet! Det blir nok ikke så alt for lenge før vi slipper den første artisten, sier Aronsen lurt.

Foto: Miree Abrahamsen

Kokken Geir Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for storkantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Blåskjell og gulrotsuppe Her lager jeg en suppe på gulrot, blåskjell, rømme og balsamico. Dill, sitron og gode krydderier er også med å løfte smak.

Ingredienser | 4 personer • 2 kg blåskjell • 1/2 kg gulrot - og 250 gr søtpotet • 4 dl fløte • 8 ss rømme • 8 ss balsamico

• Salt, peppermiks, sitronsaft - skall • Kraften fra damping av blåskjell • 1 ts grønnsaksbuljong • 2 ss Kvitseidsmør.

Slik gjør du: Skrell og kutt opp gulrot og søtpotet i terninger. Ha varmt vann til toppen av gulrot og søtpotet. Kokes mørt. Hell av litt av vannet i en skål. Dampe blåskjell til de åpner seg. Ca 3-4 min under lokk. Sil kraften over gulrot og søtpotet. Ha så i salt, peppermiks, raspet sitronskall, sitronsaft av 1 sitron. Ha også i grønnsaksbuljong. Kjør med en stavmikser til suppen er jevn

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 33 2018

og smooth. Om den blir for tykk, har du i litt av vannet du silte fra. Skal være kremet. Rør inn Kvitseidsmøret. Blåskjell renses fra skallet. Ha noen igjen til pynt. Øs opp suppen i skåler med 2 ss rømme, 2 ss balsamico i hver skål. Dill som pynt. Sunn og god suppe. Serveres med godt brød.

Turist i Sør Norsk Hagebruksmuseum – Dømmesmoen Når man trenger en pause fra sol og strandliv kan en tur for å lukte på blomstene være et godt alternativ. AINA LUDVIGSEN| post@arendalstidende.no

Arendals Tidende tester ut nære, kjente og kjære opplevelser for til reisende og arendalitter. Denne gangen gikk turen til Dømmesmoen og Norsk Hagebruksmuseum i Grimstad.

Skygge

Jeg er personlig ikke velsignet fra naturens side med en hud som trives veldig godt med for mye sol. Etter å ha fullstendig overvurdert min egen tole ransegrense i bikini et par dager på rad fant jeg denne formiddagen ut at kanskje ikke stranden var den rette plassen og oppholde seg. Jeg kledde derfor på meg nok klær for å dekke de mest brente partiene på kroppen og satt den gamle Mercedesen i gir i retning Grimstad. Med aircondition på full styrke og en gradestokk som tippet 30 varme

svingte jeg av E18 på avkjøringen mot Herefoss. Deretter fulgte jeg skilter mot Dømmesmoen og Norsk Hagebruksmuseum. Etter noen korte minutter kunne jeg lykkelig plassere bilen i skyggen på en stor parkeringsplass. Alle som har skinnseter i bilen på sommeren vet hva jeg snakker om.

Stor park

Jeg startet turen med å svinge innom kaféen hvor det luktet godt av vafler og kaffe. En rekke andre mennesker hadde tenkt samme tanke som meg denne for middagen. Norsk Hagebruksmuseum ble opprinnelig startet opp på Berge Gård i 1992, men ble i 2000 flyttet til plante skolebua på Dømmesmoen. Her er det utstillinger og utendørs er det anlagt blant annet rosehage og «Ibsens urtehage». Det blir også arrangert forskjellige

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 33 2018

arrangementer. I sommerferien er det åpent hver dag og inngangen er gratis. Etter en stund beveget jeg meg ut igjen i solen og over veien til parkanlegget. Dømmesmoen var på 1700-tallet en offisergård som senere ble kjøpt opp av Grimstad Kommune. I 1923 startet Statens hagebruksskole opp og startet en systematisk utvikling av det 70 dekar store området. Det er Grimstad kommune som i dag drifter og vedlike holder parken som består av trær, busker, roser, stauder, sommerblomster og forskjellige demonstrasjonsfelt med planter. Du kan også finne et gammelt kulturlandskap med gravhauger og steinsettinger.

Mestertyv

Jeg har vært i parken flere ganger tidligere

RIKTIG: Det var ganske fint når jeg til slutt fant riktig sti.

ANDEDAM: Parkanlegget er driftet av Grimstad kommune.

AND: Endene holdt meg med selskap.

og registrerte raskt at også denne parken dessverre er påvirket av den heftige tørken. Den fremsto ikke fullt så grønn og frodig som den bruker å gjøre. Dette er jo så klart ingen sin skyld og jeg tenkte raskt at jeg må ta en tur tilbake så fort været har stabilisert seg og parken igjen kan vise seg fra sin beste side. På vei ned mot andedammen passerte jeg den berømte Dømmesmo-eika som sies å være rundt 500 år gammel! Det enorme treet har en stammeomkrets på hele syv meter og er innhul. Et sagn forteller at mestertyven Gjest Bårdsen unnslapp lensmannen ved en anledning ved å gjemme seg inne i eika. Om ikke annet er det en veldig spennende historie.

Dukkert

Etter å ha sittet en stund på en av

ROLIG: Det er noe eget ved å besøke en slik park.

de mange hvitmalte benkene var planen egentlig å ta meg en rundtur i lysløypa som ligger på den andre siden av parkeringsplassen ved museet. Jeg skal ærlig innrømme at varmen var så intens at jeg feiget ut og heller kjørte til Roresanden for å ta en dukkert sammen med en millionmilliard andre mennesker som hadde fått samme idé som meg. Jeg har derimot gått i denne lysløypa flere ganger tidligere og vet derfor at den godt kan anbefales for både store og små. Tradisjonen tro skal jeg nok en gang bestemme meg for om dette er en tur jeg ønsker å anbefale videre til andre arendalitter og turister. Svaret er definitivt ja! Både museet, parken og lysløypa er absolutt verdt et besøk. Jeg kommer definitivt tilbake!

STOR: Den 500 år gamle digre eika er hul.

Depends nye øyeserie inneholder alt du trenger for å fremheve dine øynes naturlige skjønnhet. Få et våkent og fresht utseende med produkter som Eyebrow Trimmer, Eyebrow Cutter og Facial Cleansing Kit. Gi øynene dine et helt nytt løft med våre fantastiske falske øyevipper og la dine egne vipper vokse seg fyldige med Fortifying Serum. Nå kan du tegne brynene som en proff med øyenbrynsblyantene Slim&Thin og Triangular, eller fikse farge og form på dem med produktene Beauty Eyebrow Kit og Eyebrow Pomade. Gå ikke glipp av vår splitter nye vippeapplikator eller noen av våre andre spennende nyheter i Perfect Eye serien. Se alle produktene på vår nettside: