Arendalstidende 20161014 000 00 00

Arendals Tidende magasin

HELG Uke 41 - 2016 - Nr. 74 - 11. årgang

»

24/7 for byens løse fugler:

Pris: 20 kr

Alle mennesker er like mye verdt

LEDER / INNHOLD

HELJEPRAT:

LEDER

Hvor forsvinner varmen?

I helgens magasin fra Arendals Tidende får du muligheten til å bli bedre kjent med Laila Tjønnvåg som er et kjent ansikt for de fleste av byens narkomane. Tjønnvåg forteller om sin oppvekst hvor hun fra barnsben av lærte at alle mennesker er like mye verdt, og om hvordan det har formet henne videre i livet. Hun mener Arendal er et for kaldt samfunn hvor vi bryr oss for lite om dem som sliter.

Etter at natthjemmet i Arendal ble lagt ned finnes det ikke noe sted dem som trenger husly kan gå, dersom de ikke har et vedtak fra NAV. Dette gjør at mennesker med et akutt behov ikke får husly, og uten venner med en ledig seng eller sofa kan alternativet raskt bli å forsøke å få noen timer på øyet utendørs.

Samtidig som Tjønnvåg snakker om et for kaldt samfunn, har et nytt tilbud dukket opp for at hjemløse og narkomane skal få noe å varme seg på. Arendals Tidende skrev forrige uke om konseptet «kaffe på vent. Tyholmen kolonial er den siste cafeen i byen som har omfavnet dette. Innehaverne snakker om arendalitter som er ivrige etter å bidra og hjelpe, og forteller at de har flere kaffekopper på vent enn de klarer å dele ut.

Eksempelet fra Tyholmen kolonial viser med all tydelighet at det er stor vilje til å hjelpe å gi, mens uttalelsene fra Laila Tjønnvåg viser at hjelpen ikke kommer frem. Hvor forsvinner varmen?

Hvor kommer holdningene fra?

SIDE 20-21

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

gah@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Selger Robin Johansson Mob. 41 66 04 53

lch@arendalstidende.no

roj@tvende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

ehe@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Tlf. 40 69 22 22 Trykk: Synkron Media AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Linda Christensen

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

HJERTEVARME: Der det er hjerterom er det husrom. Laila Tjønnvåg har brukt store deler av livet til å hjelpe de som stiller svakere i samfunnet.

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

PORTRETT

Laila Tjønnvåg Laila Tjønnvåg er ikke som alle andre 67-åringer. Daglig omgås hun de hardeste narkomane i Arendal. Hun omtales som «mor» i byens tøffeste miljø.

TEKST OG FOTO: LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

Laila er ei dame med stor D. Hun har et stort hjerte, hun snakker høyt og er ikke redd for å si sin mening. Med et enormt engasjement overfor mennesker som sliter med rusmisbruk bruker hun mesteparten av fritiden sin på å hjelpe, fordi hun bryr seg.

Født til å hjelpe

Hun har nærmest viet livet sitt til de svake i samfunnet og står opp midt på natta for å hjelpe når det er nødvendig.

– Det hender at folk ringer meg klokka halv fire på natta fordi de sultne eller trenger noe. Hvis jeg kan hjelpe noen, så gjør jeg det, og det kommer jeg til å ­fortsette med. Den dagen de spar meg ned har jeg god samvittighet, og jeg har tenkt å holde på med dette til jeg stuper med skoa på, sier den frittalende 67-åringen.

Hun ble oppdratt til å hjelpe fra hun var ganske liten. Hun vokste opp i et religiøst hjem som enebarn på Skibvig på Saltrød.

– Jeg husker at vi var ute og plukka tyttebær i svære putevar, og at mamma kokte syltetøy til halve Saltrød. Jeg var ikke gamle jenta da jeg gikk rundt med små spann og delte ut til han som var blitt enkemann, til hun som måtte forsørge ungene sine alene eller andre som ikke hadde så mye. Til jul så bakte hun sju sorter som alle andre. Forskjellen var

bare at hun bakte sju slag til ti personer.

Min far sa bestandig at vi er alle født for hverandre, og der vi kan hjelpe der skal vi gjøre det, forteller hun og dveler litt ved minnene.

Vet hvor skapet skal stå

Den engasjerte dama fremstår ­ungdommelig sprek, velstelt og svært bestemt. Hun er typen som «vet hvor skapet skal stå», og det er antakeligvis de færreste som tør å argumentere mot den plasseringen. Selv om hun er en bestemt dame oser hun av godhet og omsorg, og undertegnede forstår at det er lett å få tillitt til henne.

Hun poengterer at for henne føles det helt naturlig å hjelpe andre. Etter å ha jobbet i mange år med rusmisbrukere blir hun omtalt som «mor» i gjengen.

Hun kjenner historien til de fleste, både baklengs og for lengst.

– Mange har mye med seg fra barndommen, og de har behov for at noen hører på dem. Jeg kan godt skjelle litt, og de tolererer det faktisk, for de vet at jeg er rettferdig, og at jeg alltid trer hjelpende til når det trengs, sier hun.

– Alle er like mye verdt

Hun tenner seg en røyk og tar et godt magadrag.

5

PORTRETT

ENGASJERT: 67-책ringen er full av liv og engasjement. - Jeg har tenkt 책 holde p책 til jeg stuper med skoa p책, sier hun.

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

– Det er mitt hus og min stue, og hvis jeg har lyst til å røyke inne så gjør jeg det, sier hun demonstrativt.

Hjemmet til Laila bærer preg av et langt liv. Veggene bærer bilder av barn og barnebarn, og hver en krinkel og krok er fylt med nips, minner, og små gjenstander som alle har en historie.

Jesusbilder og bibelvers er en del av arven fra foreldrene og setter et tydelig preg, en arv Laila syns er viktig å bevare. Hun er opptatt av å leve etter gudstroen som hun er oppdratt i, men tviler samtidig på at det er noen som vil kalle henne for særlig religiøs. Ansiktet sprekker opp i et stort smil og øynene får nesten et fandenivoldsk glimt når hun skal forklare hvorfor: – Jeg setter inn noen bannegloser så det holder, og det gjør jeg ganske ofte. Jeg har aldri vært redd for å si ifra, eller bruke store ord, sier hun med latter i stemmen, før hun fortsetter mer alvorlig: – Jeg har lært at alle mennesker er like mye verdt. Da jeg var liten var jeg med min far på sjømannskolen, og der så jeg en «neger». Det var ikke vanlig i Arendal den gang, så jeg snudde meg bort fra ham. Da vi kom hjem kan jeg kan love deg at jeg fikk en tiara av min far, det der måtte jeg aldri gjøre igjen. Han forklarte at grunnen til at han var svart var fordi Gud skulle beskytte ham mot den sterke sola der han kom fra, men at han kunne være hvitere enn en hvit man på innsiden.

Det har brent seg fast i mitt hode, forteller hun.

Miljøvaktmester

Laila jobber i en 40 prosent stilling som miljøvaktmester i NAV og har blant annet har ansvar for midlertidige boliger.

– Jeg tilhører et team som heter BØK (Red. anm. bolig og økonomi). Jobben min er å være behjelpelig med å skaffe boliger og ha tilsyn med dem, forklarer hun.

Flesteparten av dem som har behov for midlertidige boliger er rusmisbrukere eller mennesker som er psykisk syke.

– Vi prøver så godt vi kan og ikke blande gruppene, men det er jammen ikke lett. Rus og psykiatri følges ofte ad, forklarer hun.

I dag finnes det midlertidige boliger på Torbjørnsbu med fire brakker, og i et hus på Rise med fire store leiligheter i tillegg til noen tilpassede leiligheter.

– Vi holder på å avslutte Rise på grunn av mye rasering. De leilighetene er dessuten alt for store og ligger for langt vekk. Det er mye lettere å stikke innom og følge med hvis det er nærmere sentrum, mener hun.

Sentral

Hun har i mange år vært en sentral person for byens løse fugler. Hun har jobbet i kommunen i mangeogtjue år og har vært leder av flere boligstiftelser, blant annet for Saltrød boligstiftelse med 32 leiligheter. Der var hun ikke som andre ledere som bare gikk på noen møter i året, ifølge henne selv. Hun var der for beboerne, som er mange av de samme personene som i dag bor på Blå Kors-bygget.

– Det var der de tyngste brukerne bodde. Jeg var der hver dag, og på trygde­ dagene var jeg der omtrent hele tiden.

Da var det lommebokas gebursdag, jul, påske og 17. mai på en gang. Hvis noen hadde mista nøkkelen sin eller ikke hadde penger til å komme hjem klokka to på natta, rykket jeg ut og kjørte de hjem.

Jeg hadde jo masterkey i veska, og syns det var bedre at de kom seg trygt hjem i stedet for at de skulle reke ute på natta og havne i bråk, forteller hun.

Og det er kjernen i Lailas engasjement.

For når hun først engasjerer seg, gjør hun det med hud og hår med hele hjertet.

Telefonstorm

Hun innrømmer at hun har et helt spesielt hjerte for de som sliter med rus.

Hun er glad i dem, og syns synd på dem.

Samtidig er hun tydelig på at hun ikke snakker de etter munnen.

– Av og til så skjeller jeg litt, jeg gidder ikke å mele. De trenger noen gode råd og noen å snakke med, og de vet akkurat hvor de har meg hen.

7

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

PORTRETT For 67-åringen betyr ikke pengene så mye. Hun er delvis uføretrygdet, og kan ikke jobbe mer enn det hun gjør i dag.

Den tiden hun bruker på fritiden til å hjelpe, gjør hun med glede.

– Jeg er ikke rik på penger. Lønna jeg får for denne jobben er det brukerne som gir meg. De gir meg en klem, de gir meg tillit og de ringer meg, det er lønn nok for meg, og det mener jeg, sier hun.

– Jeg skulle ønske at samfunnet var litt varmere, jeg syns det er så kaldt.

Tenk hvis flere bare kunne snakket med dem, eller kanskje stelt i stand et måltid.

De er jo bare mennesker, og de er ikke spedalske akkurat. Alle har en historie og det er mange skjebner. De savner og lengter etter noe, og de har akkurat like mye menneskeverd som alle andre, poengterer hun.

I løpet av den tiden vi er hjemme hos Laila ringer telefonen jevnt og trutt. Både brukere, NAV og andre fra det offentlige trenger råd og hjelp fra den erfarne dama.

Det er egentlig fridagen hennes, men det bryr hun seg ikke noe om. Hun tar seg tid til alle som ringer, gir råd, avtaler møter og svarer på spørsmål.

– Sånn har jeg det hver dag fra før jeg kommer meg ut av senga, det er sjeldent stille. Noen ganger er det politiet som lurer på noe, andre ganger er det miljø­ arbeidertjenesten som trenger at jeg er med ut til en bruker, sier hun.

– Det er meg som kjenner brukerne best, jeg ligger inne på telefonen til de fleste, og de åpner alltid døra hvis de hører at det er meg. Sånn er det bare!

Savner natthjemmet

Systemet burde tatt bedre vare på misbrukerne, mener hun. Tjønnvåg savner den funksjonen natthjemmet hadde.

– Jeg er jo så gammeldags i hue at jeg tror de trenger trygghet og omsorg som alle andre. Vi mangler et viktig ledd, sånn som gamle natthjemmet. Da de kom opp dit var det alltid noen som var våkne, de fikk varm mat og en seng og sove i. De følte seg trygge der. Natthjemmet er et stort savn, og det er mange som prater om det ennå. I dag har vi ingen tilbud etter klokka halv fire, og det er trist syns jeg.

– Men hva med det nye Blå Korssenteret? Erstatter ikke det funksjonen til natthjemmet?

– Nei det gjør det ikke, sier hun med et stigende volum og intesitet i stemmen.

– Blå Kors er et leilighetskompleks, og jeg føler mer at det er en oppbevaringsboks der de som bor må klare seg selv.

De får ikke nok omsorg der.

– Hvordan mener du det skulle fungert?

– Men herregud da, det trenger jo ikke å være så vanskelig. Jeg skulle ønske at noen kunne ta de med på en kjøretur, eller på en fisketur der du har med deg niste og kaffe på termos. Eller som jeg gjorde da jeg var leder på Saltrød; Jeg laget felles middag med stekt makrell eller erter, kjøtt og flesk og dekte på langbord og hadde hele skokken på middag. Jeg skal love deg at de satte pris på det, forteller hun.

Overdoser

Hun har sterke meninger om hvordan systemet fungerer rundt de narkomane, og hun mener blant annet at det skulle vært mer bruk av tvangsinnleggelser.

– Det er ikke så mange som blir lagt inn på tvang, og det går litt i rykk og napp.

Jeg er veldig for tvang fordi de ikke selv har evnen til å tenke fornuftig og mange er ikke i stand til å avgjøre hva som er best for dem selv, når de ruser seg. Hvis de blir tvangsinnlagt og lykkes, så vil de takke deg etterpå. Jeg syns det er helt forferdelig at de skal få lov til å bestemme selv. Det burde vært enklere, og jeg tror vi hadde reddet flere da, sier hun bastant.

Gjennom åra har hun mistet mange «venner» i overdose. Hun har også selv opplevd å finne noen av dem døde i lei­ lighetene sine. Det har satt sine spor.

– Når det skjer, så ser jeg de for meg lenge etterpå. Det er helt forferdelig, men overdoser skjer, og det vil fortsatt skje.

Det er veldig vanskelig for meg å gå i begravelser. Jeg hadde nok dummet meg helt ut og gaula som en galning. Samtidig så blir jeg så sint på systemet, vi kan ikke la de holde på sånn, sier hun og får et trist drag i ansiktet.

AVHOLDS: Laila har ingen behov for å drikke alkohol. Selv om hun har ølglass i skapet, har hun aldri selv drukket et helt glass med øl.

9

PORTRETT

Hun mener det må mer hverdagslige aktiviteter på banen, i mindre format: – Det burde vært mindre enheter og mer sosialt og tid for hverandre. Jeg var i utgangspunktet imot å ha 20 leiligheter under samme tak, det blir det bråk av.

Jeg ville heller hatt fem enheter á fire leiligheter i flere baser der de ettersom de mestret å bo, kunne komme videre til neste base. Det handler om å prøve seg fram, det er jo ikke som et kokkekurs der du slår opp på side 63 fordi du skal ha ragu, buldrer hun.

Ble skremt

Selv om hun elsker jobben sin og bruker størsteparten av fritiden sin på byens nar­ komane, innrømmer hun at det ikke alltid er like trygt. De fleste er snille og greie, men hun har også blitt skremt. For halv­ annet år siden trodde en av brukerne at hun i samarbeid med politiet hadde for­ falsket papirene hans, slik at han mistet trygden sin.

– Han var egentlig en god venn som jeg hadde hjulpet mye, men han var veldig syk og paranoid. Naboene ringte meg midt på dagen og fortalte at det hadde vært noen og knust vinduer både hos meg og hos naboen, og i tillegg knust frontruta på naboens bil. Etter denne hendelsen har jeg blitt redd, og jeg liker ikke å være alene om natta. Jeg bor alene, men kjæresten min er her heldigvis mye.

Nå har jeg ikke engang verandadøra oppe hvis jeg er alene, sier hun, og fortsetter: – Hvis noen hadde fortalt meg at jeg skulle være nervøs og redd for å være alene hjemme, hadde jeg aldri trodd på dem. Jeg som kommer fra Saltrød har ikke vært vant til å låse døra engang. Men etter denne hendelsen har jeg blitt redd for å være alene hjemme, sier hun.

Ønskeliste

– Har du selv opplevd rus i nær relasjon?

– Nei. Men da jeg var gift var det mye fyll og faenskap, og jeg helte ut en del brennevin i vasken kan du tro. Jeg er bestemt der au skjønner du.

Selv har hun aldri drukket alkohol,

bortsett fra å smake på en liten baileys hvis hun er i utlandet.

– Jeg liker det ikke, og ser ikke noe poeng i å bli full. Jeg kan godt gå på fest og ha det gøy og være like gal uten å drikke.

Folk stusser når jeg setter meg i bilen og kjører hjem, sier hun og flirer.

Den aktive dama har også en fortid som politiker, og var blant annet Fremskrittspartiets vararepresentant på Stortinget i perioden 1997-2001. Hun skulle gjerne sett at det ble arrangert debatt på rådhuset en gang i måneden der politikerne kunne engasjere seg sammen med de som jobber med rus, pårørende og rusmisbrukerne selv.

– Der skulle både bystyret og for­ mannskapet sitte, og det skulle gå an å stille spørsmål fra salen, og få et svar.

Jeg kunne også tenkt meg å innkalle for eksempel FrPs Anders Amundsen og helse­minister Bent Høie, for da hadde det vært så mye lettere å komme fram med ønskene. Hvis ruserne har det bedre så har folk rundt det bedre også, påstår hun.

– Hvis du skulle kommet med et ønske i en slik debatt, hva skulle det vært?

– Haha, jeg kunne hatt en hel debatt alene, for jeg har mye jeg skulle ha sagt.

Men hvis jeg måtte trekke fram noe da ville jeg hatt flere behandlingssteder, både her lokalt og på landsbasis. Vi hører hver dag om lange ventetider og om folk som ikke får hjelp, og nå er det på tide å våkne, sier hun bestemt.

Hun stumper den siste røyken, børster bort litt innbilt aske fra buksene og reiser seg opp fra den brune skinnsofaen. På veien ut viser hun fram rosebuskene som fortsatt blomstrer i hagen. Det er her hun finner roen når hun skal senke skuldrene.

Idet hun vinker i døra hører vi igjen tele­ fonen som kimer. Før hun svarer forteller hun om sin enkle oppskrift på å gjøre livet litt bedre for dem som ruser seg.

– De er ikke så forskjellige fra alle andre, de trenger bare litt kos og omsorg.

Kanskje en kopp kakao, smiler hun.

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

11

Montasje Foto: John Andreas Andersen

Som bøssebærer bidrar du til å sikre livsviktig hjelp til mer enn to millioner mennesker fanget i krig.

Sammen får vi hjelpen helt frem.

BLI BØSSEBÆRER FOR TV-AKSJONEN NRK 23. OKTOBER

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

BLIMED.NO RING 02025

G

TIS A R

R KU

S

13

Trend/interiør

Hele verden inn i stua Ut med «shabby chic» og inn med nordisk og etnisk. Det er budskapet fra sentrums interiørforhandlere når stua skal gjøres klar for høsten.

TEKST OG FOTO: GRETE A. HUSEBØ | gah@arendalstidende.no

2

1 Det er tid for å pakke bort utemøblene og trekke inn fra altanen. Dermed kjenner mange på behovet for å opp­gradere stua, men hvilken stil skal du gå for? Vi har spurt interiørbutikkene i Arendal sentrum

hvilke interiørtrender som gjelder nå.

Ut med «billigsølv»

Den romantiske og landlige stilen «Shabby chic» med sine slitte overflater og duse

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

farger er på vei ut, det er ­budskapet hos samtlige butikker Arendals Tidende stikker innom på runden rundt i sentrum.

– Vi får stadig mindre fra leverandørene. Det blir vanskeligere å

3 MUST: Daglig leder Beate Hegland og Andrea T. Løkketangen på Kremmer­huset mener nye putetrekk er et must for å gjøre stua klar for høsten.

MINDRE: Cathrine Larsen fra La vita é Bella forteller at det leverandørene har gått litt bort fra «Shabby Chic», men at arendalittene fortsatt etterspør varene.

– «Billigsølv» er på vei ut og sort og gull er kommet tilbake, men shabby henger litt igjen. Vi er en liten by og folk her er kanskje ikke like opptatt av trendene, sier hun.

Løyning Larsen har imidlertid et tips til dem som har sett seg lei den landlige stilen, og vil legge om med enkle midler.

– Det vi kaller moderne eller nordisk har mye av det samme. Mye pasteller og lyst tre. Det er en veldig klassisk stil som skal være enkel uten for mye dill. Mange har gått over til denne etter shabby, sier hun.

Kobber få tak i, men samtidig er det mange som ønsker seg det. «Shabby chic» har blitt en livsstil for mange, forteller Cathrine Larsen hos La vita é Bella.

Stine Løyning Larsen fra Upstairs er enig.

Sølvet som preget den landlige stilen erstattes nå med mye kobber og gull.

– Gull er kommet tilbake sammen med kobber, og det er mange som kjenner igjen.

Noen har ting hjemme fra før, og man trenger ikke mye for å friske opp, sier Løyning Larsen.

VARIERT: Stine Løyning Larsen får kunder som etterspør flere forskjellige stiler til høsten.

Hun anbefaler å kjøpe inn enkle ­elementer som putetrekk, lys og servietter for å gjøre stua klar for høsten.

– Høsttoner som flaskegrønn og vinrød går fint sammen med sort og gull. Og noen fine høstblomster gjør mye, legger hun til.

Etnisk

Både på Upstairs og hos Kremmerhuset er den etniske stilen kommet for fullt.

Afrikanske vibber i stua er visstnok etterspurt hos mange av kundene som kommer innom.

– Du bare må bytte putetrekk, sier daglig leder på Kremmerhuset Beate Hegland når hun blir spurt om hvordan man kan adaptere stilen uten for mye tid og for mange kroner.

– Etniske mønstre er blitt veldig populært. Mange vil ha en buddah i stua, smiler hun.

For inspirasjon til ditt hjem, se neste side

15

Cotton Wall Hanging.

Veggteppe fra Kremmerhuset.

40x80 cm.

399,-

Gulvlampe Kremmerhuset 180 cm 19.999,Vase: Rauma sylinder eksklusiv.

200 ,Blomst: Vriesa «Intenso» 140,- Mester Grønn

Trend/interiør Inspirasjon

Nordisk Knagg fra Upstairs 227,20,-

Fylt pute fra Kremmerhuset 399,-

Småvaser og lysestaker Fra 50,-

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

Etnisk Putetrekk Darban Kremmerhuset 399,-

Maske fra Upstairs 127,-

Upstairs anbefaler å gjøre stua klar for høsten med enkle elementer: Servietter: 23,Lys: 23,Telysholder: 68,60,Fat: 197,20

Kjeramikkrukke fra Upstairs 475,-

Tempeltavle fra La vita é Bella.

Hvit og grå.

50x50: 1299,100x100: 3299,120x180: 6999,180x180: 8999,-

17

Velkommen til en hyggelig handel www.tarraldsen.no 3855 Treungen Tlf. 35 04 88 80

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 KA

M

SELGE BOLIG?

PA N

JE

!

1500,-

eks.mva

Vi har meget bra referanser på boligsalg via vår avis!

Nå flest husstander i Arendal med Arendals egen lokalavis!

Tlf.: 40 40 42 50 - obj@tvende.no

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

a Til S

lgs!

Arendals Tiden

Kun

SOLGT! På under 3 dager

Faksimile

Halvsidekampanje

de uke 21

Nå kan du annonsere egen bolig for salg i Arendals Tidende

19

Heljeprat Faste ansatte og frilansere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukas skribent: Grete A. Husebø

– De fleste gidder ikke engang å finne en søppeldunk!

Mannen som sørger for at sentrumsgatene i Arendal er rene og frie for søppel er tydelig irritert når jeg spør om jeg kan få lov til å kaste en brukt bleie i søppelposen på stativet han har med seg rundt på søppelrydderunden.

Vi befinner oss midt på parkerings­ plassen i Kittelsbukt og jeg har fått den noe utakknemlige oppgaven med å kvitte meg med bæsjebleia til det seks måneder gamle tantebarnet. Jeg får ikke øye på noen søppeldunk, men kommunens ­utsendte ryddemann er på plass. Jeg spør pent om jeg kan få lov til å kaste

bleia hos ham. Selv om tonen er litt krass er det ikke meg han er irritert på. Han forteller at han stadig finner bleier fra travle småbarnsforeldre som har skiftet på poden før de setter seg inn i bilen, men at mange ikke gidder å finne ­nærmeste søppeldunk eller ta bleia med seg i bilen. De sparker heller bare «dritten»

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

inn ­under bilen og lar den bli en annens problem. Hva som skjer når en ny bil kommer og parkerer oppå bleia er ikke vanskelig å forestille seg. Hvor kommer disse dårlige holdningene fra?

Godt oppdratt

I disse dager rulles et helt nytt

søppel­sorteringssystem ut til alle aren­ dalske husstander. Tette plastdunkenr ­erstatter de 18 år gamle søppelsorterings­ skapene som brakte kildesortering til Arendal. I en myndig mannsalder har altså vi arendalitter blitt opplært til tenke miljø i det daglige. Likevel tillater de som oppdrar fremtiden vår seg å kaste bleiene rett ned på bakken.

Trofaste lesere av Arendals Tidende vil huske at vi tidligere i høst dro ut på ­Bjellanstrand for å se hvor mye marint søppel som samler seg i skjærgården.

En rapport om søppel i sjøen fra miljø­ organisasjonen Grid anslår at omtrent 86 millioner tonn plastikk har endt opp i sjøen siden plastproduksjonen startet på 50-tallet, dette kan utgjøre en alvorlig trussel for livet i havet. Dersom mikro­ organismer, fisker og pattedyr fra sjøen føles for fjernt til å bry seg om, bør i det

minste situasjonens alvor gå opp for folk når man får vite at giftstoffer fra plast kan smittes over til oss mennesker når vi spiser fisk, musling og blåskjell.

Bleiene småbarnsforeldre slipper rett ned på bakken eller sjokoladepapiret hvermansen glipper ut av hendene og ikke gidder å plukke opp er små bidrag til den alvorlige forsøplingssituasjonen i verden.

Drittsigg

«Tenk hvis noe var galt med motoren min og jeg hadde diesel dryppende fra bilen» tenker jeg ofte når jeg ser at sjåføren i bilen foran meg kaster en sigarettstump ut av vinduet. Kanskje actionscenene fra de mange hollywoodfilmene jeg har konsumert har gjort et litt for sterkt inn­ trykk. Jeg ser nok James Bond på høylys dag. Mer alvorlig er omfanget av disse

stumpene som kastes ut i sjøen. Det er nærmest umulig å regne seg frem til hvor mange stumper som finner veien ut i naturen hver dag, men regnestykket er nok ikke hyggelig.

Bystyret i Arendal har gitt parkerings­ vaktene myndighet til å skrive ut bot dersom de ser noen kaste søppel på gata. I disse dager diskuteres det om bompenger rundt byene i fylket vårt skal innføres for å tvinge flere til å velge miljøvennlige sykler og busser heller enn privatbiler. Er vi så enkle og egoistiske at det kun er når det offentlige treffer tiltak som ­rammer oss i hverdagen at vi er villige til å endre rutinene våre? Holder det ikke å tenke på hvordan våre handlinger ­påvirker «små barn av regnbuen og en frodig jord»?

Travle småbarnsforeldre og siggende bilister får meg til å begynne å lure.

21

HELSE og velvære Karbohydrat- den store skrekken?

- men hva med fiber?

Hva er karbohydrat og hvorfor trenger vi det?

Fakta om fullkorn:

■ Viktig for å holde blodsukkeret stabilt ■ Karbohydrat blir omdannet til glukose i kroppen, dette måles som blodsukker via blodprøve ■ Cellene bruker karbohydrat som energi, det vil si drivstoff for å holde cellene våre i gang ■ Gir rask energi til cellene i kroppen ■ Gir oss fiber som metter

■ Det er en særlig sammenheng mellom inntak av fullkorn, grove kornprodukter og fiberrike matvarer og redusert risiko for: Hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og kreft i tykkog endetarm ■ Se etter merking av brød i butikkene Velg grovest mulig brød i hverdagen ■ I det norske kostholdet er brød vår viktigste kilde til kostfiber.

Jo grovere brødet er, desto mer kostfiber inneholder det

Hva er fiber og hvorfor trenger vi det?

■ Uløselig kan vi ikke fordøye, men det uløselige fibret gir metthetsfølelse og fyller magesekken vår ■ Løselig fiber blir et «gel-lag» i kontakt med væske. Dette er bra for å senke absorpsjon/oppsugningen av næringsstoffer.

Løselig fiber vil også kunne være med å holde blodsukkeret stabilt ■ Uløselig og løselig fiber forekommer ofte i samme matvare

!

Fakta om fiber:

■ Fiber kan forhindre forstoppelse, men det er viktig å drikke vann -fordi løselig fiber bruker vann i tarmen ■ Derfor vil høyt fiberinntak øke væskebehovet ■ Mye fiber i kosten gjør at tarminnholdet får stort volum og blir mykere, derfor kan det motvirke forstoppelse ■ Fiber er fint for å regulere blodsukkeret og kan også senke blodkolesterol ■ En bør innta 25-35 g fiber/dag ■ I Norge ligger vi i snitt på 16-19 g fiber/dag ■ Fiberrike matvarer inneholder mer næringsstoffer enn fiberfattige matvarer ■ Fiberrike matvarer er ofte lav i energitetthet (lite Kcal) og kan med fordel erstatte inntak av energitett mat som godteri og kaker ■ Fiberrike matvarer kan også bidra til å opprettholde vektbalansen ■ Fiber gir lite energi(Kcal), og metter godt

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

Eksempel på matvarer som totalt gir 25 gram fiber per dag: ■ Fire grove knekkebrød ■ En porsjon (40 g) havregryn ■ 200 g kokt fullkorns ris ■ En liten neve nøtter ■ En gulrot ■ Et eple ■ En kålrotskive ■ Total mengde fiber:

8g 5g 3g 3g 2,5 g 2,5 g 2g 25g

Brød skalaen: Helsedirektoratet anbefaler at man velger grovt eller ekstra grovt brød til hverdags. Ekstra grovt brød gir to til tre ganger så mye kostfiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer som fint brød.

Fint: 0-25% sammalt mel og hele korn

Mellomgrovt: 25-50% sammalt mel og hele korn

Grovt: 50-75% sammalt mel og hele korn

Ekstra grovt: 75-100% sammalt mel og hele korn

I samarbeid med:

Christina har bachelorgrad i ernæring, og er daglig leder av din Hud og Kroppspleie. Christina var ferdig utdannet hudterapeut og makeup-­ artist ved Steinkjær videre­gående skole i 1998.

Karbohydratrike matvarer er basismatvarer i kostholdet.

Korn: Fint mel inneholder lite fiber.

Velg sammalt mel og hele korn som inneholder fiberdelen (kli). Brød bør inneholde minst 50% sammalt mel, helkorn, fiber, og frø. På brødskala 3 eller 4 merker.

Oppskrifter: Frokostblanding:

Poteter: Gir energi, vitaminer og mineraler. Velg fortrinnsvis kokte, dampede eller ovnsstekte poteter med lite tilsatt fett i matlagingen eller som tilbehør.

Potet har en større næringsverdi enn tilsvarende mengde hvit ris og spagetti

■ Havreyoghurt eller yoghurt naturell ■ 4-korn ■ rosiner eller goji bær ■ frossen bringebær eller annen bær ■ kakaonibs ■ kardemomme

Ris: Natur ris/fullkorns ris inneholder fiber. Det metter bedre og inneholder mer næringsstoffer enn polert ris og poteter (unntatt vitamin C, som ikke finnes i ris).

Legges lagvis i tallerkentopp med mye bær La stå 10-15 minutter eller natten over-smaker nydelig

Pasta: Fullkornspasta inneholder ­fiber. Det metter bedre og inneholder mer næringsstoffer enn hvit pasta og poteter (unntatt vitamin C, som ikke finnes i pasta).

Daddel og banan «is»:

Belgvekster: Inneholder ofte mye ­fiber og planteproteiner! Eksempler på belgvekster er: Brune, hvite og svarte bønner. Brune, grønne og røde linser.

Kikerter og erter. Alle disse er gode kilder til fiber.

Når det gjelder karbohydrat og fiber ha fokus på: Grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær!

Spis gjerne regelmessige måltider som inneholder mye grønnsaker, frukt og bær. Proteiner og fett bidrar til stabilt blodsukker, jevn energi gjennom dagen og dermed reduseres behovet for søt mat. Skulle du merke behov for søtt kan du f.eks spise frukt, bær, grønsaker og nøtter eller grove kornvarer. Det kan også være gunstig å drikke vann, enkelte ganger er man tørst og ikke sulten.

Karbohydrat/stivelsesrike matvarer er: Poteter, pasta, brød, mais og fullkornsris.

Disse matvarene er bedre karbohydrat kilder for helsen vår, fordi innholdet av fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer er høyere enn i sukkerrike matvarer.

Kostfiberrike matvarer er: Grove kornprodukter som grovt brød, rundstykker, knekkebrød, usøtede kornblandinger og havregryn. I tillegg får vi fiber fra rotfrukter, poteter, belgvekster, grønnsaker, frukt og bær.

Sukker: Naturlig sukker finner vi i melk, det heter laktose eller melkesukker-dette smaker søtt. Har du laktoseintolleranse vil du ikke kunne innta melk

Kakao:

■ 5 dl melk eller havredrikk med kalsium ■ 2 bananer-modne ■ 1 liten ts tahin/sesampasta uten salt ■ 2 ts kakaopulver (gir medium kakao smak) Ha i mere om du liker mye kakao eller mindre om du vil ha mild smak av kakao ■ 1/8 ts Baobab eller Lucuma pulver-dette gir søt smak, men kan fint utelates Ha alt i en blender og sett deretter kaldt.

Kan gjerne toppes med kakaonibs for ekstra fiber

■ 2 modne bananer-delt i biter ■ 4 dadler uten stein delt i biter Sett i fryser-når fryst ta opp og sett på benken i ca 15 minutter.

Når bananen gir etter for lett trykkmos det sammen med en stav­mikserda har du sunn og god «is» Kan toppes med friske bær, kardemomme eller kanel. med laktose. Fruktsukker og druesukker finnes naturlig i flere matvarer som frukt, bær og noen grønnsaker. Disse matvarene er ofte gode kilder til vitaminer, mineraler, sporstoffer og fiber. Og kan med fordel være med i ditt daglige kosthold.

eller naturlig sukker. Om du ser på innholdslisten og det ikke er sukker i den- er det naturlig sukker og ikke tilsatt sukker. Matvarer med naturlig sukker har ofte et høyere fiberinnhold enn matvarer med tilsatt sukker.

Andre produkter som også smaker søtt er: Saft, brus, nektar, kaker og godteri. Disse matvarene inneholder tilsatt hvitt/raffinert sukker og svært lite eller ingen vitaminer, mineraler, sporstoff og fiber. Matvarer med tilsatt sukker bør ikke brukes daglig-men være forbeholdt en dag i uken. Når det står «sukkerarter» på varedeklarasjonen kan det være både tilsatt sukker

Vi kan med fordel øke forbruket vårt av: Grønnsaker, frukt og bær. Spiser du brød bytt til grovt eller ekstra grovt brød og gryn, fullkornspasta og fullkorns ris.

KILDER: nhi.no, heldir.no, hepla.no, brodogkorn.no

23

Ko k k e n G ei r

Lam og potetboller

med smør­stekte grønnsaker og tomatsaus

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for stor­kantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Sesongen for lam og poteter er godt i gang. Her kommer en rett der vi mikser poteter i lammedeigen før de stekes.

Saftige lammeboller får du i denne retten. Selvsagt med noe av høstens grønnsaker.

Ingredienser 3-4 porsjoner 400 gr lammedeig 3 middels poteter – deles i terninger og kokes myke 1 egg, litt salt, pepper, hvitløkspulver og frisk timian og salvie – ca 2 ss til sammen.

1 dl h-melk 1,5 dl ris – kokes i lettsaltet vann. Dobbelt så mye vann som ris 3 tomater i terninger. Gjerne høstens, fra egen hage som her 1 bx hakkede tomater 1 rød løk i terninger Salt, pepper, 1 ss frisk timian. 1 hvitløksfedd i fine terninger 2 ss balsamico 1 ss maizena som jevner til sausen.

6 middels buketter blomkål.

1 stor gulrot i skiver 100 gr. purreløk i skiver

Slik gjør du: Når poteter er kokte, siler du dem, moser dem og kjøler dem ned. Blandes så inn sammen med andre ingredienser som lammedeig, egg, salt, pepper, hvitløkspulver, timian og salvie.

Lag spiseskjestore boller av deigen. Stekes i godt smør eller olje til de får en gyllen farge.

Sausen: Fres løk, tomater og hvitløk i litt olje.

Tilsettes hakkede tomater iblandet ­ ­maizena, og kokes lett inn, før krydder tilsettes etter egen smak. Boller legges i, og trekker i ca 10 min. Grønnsaker dampes lett, før de freses i smør. Salt og pepper her. Lammeboller anrettes på grønnsaker, risen ved siden av.

En god, smakfull og saftig lammerett.

25

MENING Arendal– Kristiansand:

0-323?

REGION: Det var med stor undring vi som ansatte i Aust-Agder fylkeskommune i Arendal ble orientert om at våre arbeidsplasser er «forhandlet bort» i et felles Agder.

Med dette som utgangspunkt er det dessverre stor sannsynlighet for at fylkes­ tinget i Aust-Agder i desember ikke vil gå inn for en ny region Agder. Hvorfor det? Fordi Arendal sitter igjen med alle de usikre kortene og svarteper i anbefalin­ gen fra forhandlingsutvalgets flertall. Hva som i tilfelle skjer da er høyst usikkert.

Det er bedre med én fugl i hånda enn ti på taket» lyder et ordtak. For Arendals og Aust-Agders vedkommende har de 10 fuglene faktisk ikke rukket å lande på taket ennå.

Det kan tenkes at staten tar over, ­Agder mister kontrollen og at resultatet da i verste fall kan bli en stor region hvor den politiske og administrative ledelsen flyttes til Stavanger, Skien eller Tønsberg.

Hva kan konsekvensene bli? Sørlandet får mindre innflytelse over egen landsdel, og flere hundre kompetansearbeidsplasser kan komme til å forsvinne fra Agder, ikke bare fra Arendal. Alt dette i en landsdel med høy arbeidsledighet, store levekår­ sutfordringer og et sterkt behov for å ha hånden på rattet for egen utvikling.

Hva er så galt i forhandlingsresultatet som nå skal til behandling i fylkes­ tingene?

Forhandlingsutvalget har bestått av

fylkes­ordføreren, fylkesvaraordføreren og opposisjonslederen fra hver av de to fylkeskommunene. Forslaget fra flertal­ let i forhandlingsutvalget går i korthet ut på at sentraladministrasjonene i de to fylkeskommunene på Agder skal slås sammen og samles i Kristiansand (323 arbeidsplasser), mens Arendal og Aust-Agder skal «få» statlige arbeids­ plasser (422 arbeidsplasser?).

Resultatet blir fremstilt som raust over for Arendal. Så raust at en av Vest-Agder fylkeskommunes representanter i for­ handlingsutvalget ikke kunne støtte det.

I utgangspunktet er det selvsagt bare de fylkeskommunale arbeidsplassene som fylkeskommunene rår over. Det må der­ for regnes som nokså opportunistisk av forhandlingsutvalget å balansere buds­ jettet med statlige arbeidsplasser. Vi er i det hele tatt i stor tvil om at man vil lykkes å få 422 statlige arbeidsplasser (Fylkes­ mannen, NAV og Statens Vegvesen) og senere andre statlige arbeidsplasser til Arendal og Aust-Agder.

Vi tror at flertallet og mindretallet i for­ handlingsutvalget har de beste intens­ joner for Agder. Vi er imidlertid i sterk tvil om evnen til å få realisert flertallets intensjoner når det gjelder de statlige ar­ beidsplassene. Det er heller ikke kom­ met noen lovnader eller garantier fra ­regjeringen om dette.

I anbefalingen fra flertallet i forhandling­ sutvalgets heter det bl.a.: «Dersom staten velger å organisere seg annerledes enn det som beskrives i dette dokumentet, må de planlagte arbeidsplassene i Aust-Agder

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

kompenseres. En avklaring forventes innen 1.1.2018.»

Ordet «planlagt» er i denne sammen­ heng etter vår mening helt feil bruk av ordet plan. Det burde stått «ønskede» arbeidsplasser. Fylkeskommunene har ingen makt og myndighet til å planlegge noe som helst på vegne av staten. Det er staten alene som bestemmer hvor statlige arbeidsplasser skal lokaliseres.

Staten kan velge å legge helt andre ar­ gumenter til grunn enn det flertallet i forhandlingsutvalget tror og håper på.

Eksempelvis bygge opp og ytterligere for­ sterke Kristiansand som regionhoveds­ tad. Dagens regjering har signalisert at den ønsker en mer aktiv storbypolitikk med storbyene som motorer i regionen.

Arendal kan derfor ende opp med å bli en liten og tungpustet hjelpemotor i fremtiden. Dette er ikke innbyggerne i dagens Aust-Agder tjent med. Vi vet av erfaring at statens evne og vilje til å høre på lokale prosesser er blandet. Vi har friskt i minnet sammenslåingen av fylkes­ mannsembetene i Aust- og Vest-Agder, som ble foretatt uten noen form for lokal prosess i forkant.

Nå må Arendals politikere komme på banen. Vi minner om at fylkeshuset på Fløyheia i Arendal har rommet 200-400 kompetansearbeidsplasser i perioden fra 1977. Like viktig er det at politikerne i Østre Agder melder seg på. Lokaliser­ ing av arbeidsplasser i Arendal er minst like viktige for kommunene øst for Ar­ endal, som har byen som sitt viktigste eksterne arbeidsmarked. Vi minner om at 11 kommuner vest for Søgne i august i år gikk ut og krevde at både fylkeskom­ mune og fylkes­mann skulle plasseres i Kristiansand – ikke Arendal (Fædre­ landsvennen). Vi har ennå et håp om at Aust-Agders fylkes­tingspolitikere og kommune­politikere kjenner sin besøkels­ estid, og vet hva som kan stå på spill for Agder-regionens østre del. Vår oppfor­ dring er at Østre Agder også står samlet opp for Arendal.

Så til slutt en appell til politikere

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Mandag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Alle mennesker er en ressurs POLITIKK: FrP mener det er en selvfølge at politikere skal legge til rette slik at alle som ønsker det får ta del i arbeidslivet.

Regjeringen, med støtte fra lederen for kommunalkomiteen på Stortinget, Helge Andrè Njåstad (FrP), setter nå i gang et prøveprosjekt i noen kommuner for å få flere psykisk utviklingshemmede i jobb.

FrP og Njåstad mener ansvaret for å legge til rette for at psykisk utviklingshemmede får jobbe bør ligge lokalt, og jeg er spent på hva de kommunale prøveprosjektene resulterer i.

Tusenvis av utviklingshemmede står på venteliste for å få en tilrettelagt jobb.

Det trengs mer penger.

Målet med prosjektet er å finne ut om kommunene bør få ansvaret for at de utviklingshemmede får tilrettelagt arbeid.

Illustrasjonsfoto: Arendals Tidende i Vest-Agder. Kristiansand er den ­sterkeste regionale vekstmotoren i A ­ gder.

Det gjelder i kraft av byens størrelse, næringsstruktur og strategisk viktige infrastruktur som regional havn, fergehavn og flyplass, samt store akademiske utdanningsinstitusjoner, med mer. Byen har en vekstkraft som er selvforsterkende.

Det er bra for hele Agder. Dere har ikke det samme behovet for de sikre arbeids­ plassene i regionen som vi i Arendal har.

Som storebror vil vi oppfordre dere til å vise raushet. En raushet som om ikke annet er nødvendig for å sikre tilslutning i Aust-Agder til en region Agder. Uten at lillebror er med på laget mister vi sammen kontrollen. Da kan både storebror og lillebror ende opp med svarteper.

Tillitsvalgte i Aust-Agder fylkeskommune, Fylkeshuset Torleiv O. Momrak, Talsperson for Akademikersammenslutningene på Fylkeshuset Hilde Skjulestad Fagforbundet Agnese Bjerkholt Econa Ingvild Paulsen Samfunnsviterne Anne Kristin Lindseth Juristforbundet Hans Fløystad Naturviterne Aslaug O. Berg Utdanningsforbundet Fredrik Konow Lund Arkitektforbundet

På sikt tror FrP det er bedre at kommunene får et helhetlig ansvar, fordi kommunene er tjent med at alle får en meningsfylt hverdag der de har en jobb. Kommunene har ansvar for alle andre tjenester, så derfor kan de se hele brukeren under ett.

For FrP er dette en hjertesak. Mennesker med funksjonsnedsettelser skal ikke falle utenfor.

Dette prøveprosjektet er utelukkende positivt. Kommunene er et godt utgangspunkt for å hjelpe mennesker ut i jobb og jeg håper dette vil gi psykisk utviklingshemmede et enda bedre tilbud framover.

Silje Flaten Haugli Studieleder, Aust-Agder FrP

27

Annonsørinnhold

Råskinnet Honda Civic

15. og 16. oktober kan du prøvekjøre Honda Civic Type-R selv på Bilmessen i Sørlandshallen.

Jeg har vært nødt til og ta en avgjørelse på om jeg må bytte ut min folkelige stasjonsvogn eller kjøre den ut så lenge den varer.

Jeg har vel falt på og bytte den ut. Men med hva?

TEKST: RUNE JOBSEN

Til nå har jeg stort sett hatt biler ­produsert i Tyskland. Denne gangen ønsker jeg også å ta med Honda sine b ­ iler når jeg starter jakten på ny familie­bil. Da jeg skulle ha snøfreser var det naturlig for meg og velge Honda ettersom anbefalingene var mange. Deretter kom det en Hon-

da gressklipper som til de grader også leverer til forventningene. I velet der vi har hytte har det vært ivrige diskusjoner på hvilke aggregat som fungerer best.

Diskusjonene ­ender som regel på at Honda er det mest driftssikre og stabile.

Med disse erfaringene finner jeg det

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

naturlig og også prøve en Honda når en ny bil står for tur.

Sondering

Jeg tok turen til Sørlandsparken f­ redags formiddag for å oppdaterte meg på ­hvilke priser og muligheter som ­ville passe for

Bilen vakte stor oppsikt da vi parkerte innerst i Pollen for å ta bilder.

følger med på lasset. Etter en runde med hodet inn i diverse biler som Jazz, Civic, HR-V og C-RV merket jeg at alle ­forklaringer og tall blir forstyrret av en knallrød bil på utsiden av salgslokalet.

Jeg avbryter selgeren midt i en utgreiing om en privatleasings­kampanje.

– Hva slags bil er det som står der ute?

– Hehe, svarer han tørt, men f­ orteller gledelig om bilen.

– Det er en Honda Civic Type-R det.

Verdens raskeste serieproduserte forhjulsdrevne bil. Idet jeg går ut av lokalet i retning det røde gliset hører jeg fortsatt selgeren forklare om den nyeste kampanjen på CR-V. Jeg opplever for første gang i min bilkarriere kjærlighet ved første blikk. Civicen ser tilbake på meg med et flørtende blikk som på en måte inviterte meg på en prøvetur.

Kjærlighet på hjul

familien vår. Som sikkert m ­ ange før meg hadde jeg tatt en gjennom­gang på nettsidene d ­ eres for og ikke komme helt blank og ­uforberedt. Min kunnskap om bil er moderat men jeg har alltid satt pris på komfort og kjøreegenskaper som sjåfør.

Rød fristelse

Jeg blir godt mottatt og geleidet rundt i lokalet av en entusiastisk Honda-selger som ivrig spør meg ut om mine kriterier og behov ved valg av ny bil. Jeg f­ orklarer min familiesituasjon med kone og to små barn, samt en barne­vogn som stort sett

Det begynner nå og gå opp for selgeren at jeg faktisk er seriøst betatt av bilen på utsiden, så han forklarer litt forsiktig hva som nå står foran meg. Enden på visa er att jeg får prøvekjøre bilen. Det er sent på dagen så vi avtaler at jeg låner den hjem til Arendal over natta.

Når jeg setter meg inn i bilen føler jeg meg som Petter Solberg som glir ned i de dype sportsetene. Interiøret går i sort og rødt med en endeløs rekke lekne detaljer.

Jeg trykker på startknappen og ­forventer lyden av en blanding av en stridsvogn og ett jagerfly. Der tok jeg feil, den høres nesten bare ut som en vanlig bil. Jeg slipper clutchen forsiktig ut i frykt for å brøyte meg gjennom alle bilene på parkeringsplassen og lage det totale kaos. Igjen tok jeg feil, bilen oppfører seg som hvilken som helst ny bil jeg har kjørt, mykt og

behagelig. Jeg kjører i gjennom Sørlandsparken i retning Arendal.

Null til hundre

I akselerasjonsfeltet opp til E18 føler jeg for og være litt hardere på p ­ edalen. Den uskyldige og til nå s­ indige bilen r­ eagerer lynraskt når jeg ­trykker s­ peeden i bunn på tredje gir. Jeg blir dradd tilbake i setet idet bilen ­akselererer opp til over 100 km/t før jeg rekker og få tenkt meg om. Det begynner nå å gå opp for meg hvilken råskap som skjuler seg under panseret her. Bilen responderer lynraskt på alt jeg foretar meg bak spakene. ­Grimstad har vel aldri kommet raskere på enn i dag. Jeg har en rød knapp på venstre side av rattet som jeg erindrer selgeren sa jeg burde la være siden de innstillingene den setter i gang er ment for banekjøring. Jeg er da bare en mann, sannsynligvis med ett bein inn i førtiårskrisa. Ikke plasser da en rød knapp med +R på i dashbordet og be meg om å ikke trykke på den!

På tofelten etter Fevik tok viljestyrken slutt og venstre pekefinger søkte ­forsiktig etter den tiltalende knappen. Det var som om bilen ble en «Demon». Instumentene i dashbordet endret seg fra lyse fine farger til knall rødt. I det store displayet hvor jeg tidligere hadde radiokanaler og diverse kom det nå opp instrumenter med oljeog vann­temperaturer. Demperene må også ha en form for elektronisk justering for hele bilen ble stivere å kjøre. Den snille røde bilen hadde nå forvandlet seg til en hissig demon som virkelig var innstilt på og gi alt den har til enhver tid. Bilen ligger som støpt på veien og jeg kjører dypt konsentrert da jeg prøver meg litt frem og tilbake med raske girskift og en del opp og ned i fart.

29

Annonsørinnhold

Honda Civic Type- 3 har truffet godt på designet på det sportslige utseende.

Barna sitter behagelig i baksetet på Honda Civic Type-R.

Vi fikk også inn vår store kombivogn i det 498 l store bagasjerommet.

Plutselig nærmet jeg meg Stoa og innså at jeg måtte sette tilbake bilen i normal modus. Pulsen måtte ned igjen. Jeg må vel innse att dette må være det nærmeste jeg noen gang vil komme og fly en F-16.

til og med fester til Iso-fix i baksetene.

Da jeg til og med fikk plass til den store kombivognen i bagasjerommet så jeg for meg at det skulle bli lettere og overbevise min kone om at dette er den perfekte familie­bilen for oss.

Midtpunkt Jeg har ikke tidligere hatt en bil som skiller seg ut i trafikkbildet så jeg soler meg litt i glansen når jeg får så mange blikk som følger meg i gjennom A ­ rendal sentrum.

Idet jeg parkerer hjemme kommer min to år gamle sønn entusiastisk ­løpende da han tror att pappa har kjøpt ­Lightning Mcqueen. Jeg blir overrasket over at barnesetene kan settes inn i bakstedet uten problemer, og barna får naturligvis bli med på en tur i «­ racerbilen. Det er

Nederlag Uten å gå inn på hvem som er sjefen hjemme hos oss måtte jeg levere tilbake bilen dagen etter. Denne gangen måtte jeg høre etter på hva de lærde hadde og si så jeg endte opp med en Honda CR-V Elegance pluss som egner seg bedre for oss nå med tanke på skiboks, hengerfeste og den bratte grusveien opp til hytta.

Honda Civic Type-R er på ingen måte glemt, bare satt på vent.

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

FA K TA O M Honda Civic Ty p e - R • Pris: kr. 558 900,- eller GT-versjonen testet her til kr. 578 900,• R4 bensin turbo på 1 996 ccm.

• 310 hk ved 6 500 o/min, • 400 Nm v/2 500 o/min, 6-trinns manuell girkasse og forhjulsdrift • Uavhengig hjuloppheng i alle hjørner og elektronisk justerbare dempere • Lengde: 4 390 mm • Bredde: 1 878 mm • Høyde: 1 466 mm • Akselavstand: 2 594 mm • Bagasjerom: 498 - 1 427 liter.

• Egenvekt: 1 453 kg.

• 0-100 km/t 5,7 sekunder, • Topphastighet: 270 km/t, • Forbruk blandet kjøring 0,73 liter pr mil, • Utslipp CO2 170 g/km.

31

Hvem skal få julegaven?

Kr. 10 000,Vi tilbyr alle frivillige organisasjoner GRATIS kunngjøringsannonser hos oss!

Dette kan spare dem for mye dugnadspenger, og vil gjøre avisene våre mer aktuelle for Arendals innbyggere.

Vi vil også på vegne av våre abonnenter gi en julegave kr 10.000,- til den av byens frivillige organisasjoner som flest mener fortjener en slik gave!

Som abonnent kan du sende navnet på din favoritt-organisasjon til vår meldingsboks, på mail, SMS eller facebook.

Bli abonnent NÅ - Send JA til 40404250 - din stemme kan være avgjørende!

abonnement@arendalstidende.no | Tlf: 69 40 22 22 | SMS: 40 40 42 50 | facebook.com/arendalstidende

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

?

Arendals Tidende 33

KULTURKALENDER Hva skjer denne helga?

Uteliv

«Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering.

Fredag 14. oktober Morgenkafe på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver morgen mandag fredag kl. 09.00-10.00.

Fredagskafé på Tromøya Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00.

Sommeråpent på Tyholmen Frivilligsentral hver fredag med servering av risgrøt /karbonadesmørbrød kl.

11:30-13:00 Fredagskafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00.

Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, fredag og lørdag.

Bassengtrim LHL Arendal ønsker velkommen til bassengtrim tilrettelagt for slagrammede hver fredag kl. 11.00.

Trimmen er åpen for alle. Gratis for medlemmer.

Hjertetrim LHL Arendal og omegn ønsker velkommen til Hjertetrim/ Nivå 3

på Myra Grendehus hver tirsdag og fredag kl.16.30 Kontaktinfo tlf. 473 34 702/480 04 462. Trimmen er åpen for alle. Gratis for medlemmer.

#madamre

iersen #ga

@madam

stropub

reiersen

Lørdag 15. oktober Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, fredag og lørdag.

Konsert Lionel Loueke / Sissel Vera Pettersen Duo i Arendal Jazzklubb spiller lørdag 15. oktober kl. 14.00 på No9 Kaffe & platebar.

Søndag 16. oktober Normisjon inviterer til søndagsskole for barn i Norkirken på Nedenes hver søndag kl.11.00-12.00, uavhengig av om det er gudstjeneste.

Joakim «Jokke» Stiansen spiller og synger live på Castelle hver fredag fra kl. 23.00.

Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag.

Livemusikk på Fiskebrygga Pub og Vinstue kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag.

Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl.

18.00-24.00. Fredag og lørdag.

Konsertserien “En times tid med Hans Inge Fagervik i Barbu kirke søndag 16. oktober.

UTSTILLINGER/ATELIER Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin».

Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl. 12.00-16.00.

Atelier S.G. på Hisøy er åpent hver fredag kl. 12.00–16.30.

Utstillingen bokkunst på Bomuldsfabrikken kunsthall kl. 12.0016.00. Varer frem til 23.oktober.

Eydehavn Museet viser en utstilling om skittentøyets kulturhistorie. Museet er åpent hver søndag kl. 15.00-17.00.

Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent søndag kl. 12.00-16.00.

Galleriet ARTendal viser utstillingen “Det tapte paradis” med bilder og bokillustrasjoner av tegneren, grafikeren, maleren og forfatteren Louis Moe. Åpent fredag til søndag kl. 12.00-16.00 frem til 16. oktober.

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

Besøk Vitensenteret Sørlandet i Høstferien! Åpent hver dag 11.00-16.00 • Lag din egen LED-Lykt (Påmelding ved ankomst kr.25) • Studer insekter i lupe • Høstquiz • En 3D-reise ut i verdensrommet • Besøk NEXT LEVEL en utstilling om retro TV spill • Utforsk vår faste utstilling med mange interaktive installasjoner og aktiviteter

Har du et arrangement som du vil ha i Kulturkalenderen? Send mail til: kultur@arendalstidende.no

En times tid med...

HANS INGE FAGERVIK OG

LEIF RINO MULLER

BARBU KIRKE

SØNDAG 16. OKTOBER KL 19.30 INNGANG KR 200,-

Lørdag 15. oktober kl 21: Kahielia med spennende og utvidet husband denne datoen.

Vi lover overraskelser!

Tyholmen, Arendal - Åpent fra kl. 12.00 Booking: Tlf 901 46 839 | booking@lilleandevinge.no

Hold deg oppdatert om alt som skjer hos oss - lik oss på

35

SPILL OG MORO

Kviss

Spørsmålene er hentet fra Quizshowet Øyvinds Pub som er hver onsdag kl. 20.00.

Laget av Marian Reigstad.

1. Hva heter den nå opphevede loven som sier at øl bare kan brygges av fire ingredienser?

13. I hvilken kommune arrangeres det årlige Smalahovesleppet?

2. De største norske bryggeriene følger fortsatt denne loven. Hvilke fire ingredienser er det snakk om?

14. Sju spillere har spilt A-landskamper for Norge, men uten å ha spilt kamper i den norske toppdivisjonen. Nevn fire av dem.

3. Hvilken amerikansk by har gitt navn til en drink bestående av bananlikør, vodka, appelsin­ juice og grenadine?

15. Så er han i trøbbel igjen.. Ble tatt av politiet i Oslo da han gikk godt beruset rundt på Aker Brygge barbeint med kamuflasjebukser, bar overkropp, sort cap og en pistol på ryggen.. (viste seg å være en kopi). Dette skjedde for to uker siden, men nå er han i retten tiltalt for dette i tillegg til et par-tre andre ting, blant annet trusler mot politiet. Hvem er det snakk om?

4. Hva heter filmen fra 1995 med Nicolas Cage i Oscar-belønnet hovedrolle som alkoholisert og deprimert manusforfatter?

5. Med et stedsnavn i tittelen, hva heter den britisk-tyske komedien fra 2014 med blant andre Ralph Fiennes, Jeff Goldblum, Tilda Swinton og Bill Murray på rollelista?

6. En tidligere statsleder døde natt til onsdag, 93 år gammel. Hvem var dette og hvor var han president?

7. På hvilken av våre nåværende norske mynter finner du en fugl?

8. Hvilken fugl er den eneste som kan fly baklengs?

9. Hvilket grunnstoff består en diamant av?

10. Hvor høy er Møllehøj, Danmarks høyeste naturlige punkt? a) Ca 161 moh b) ca 171 moh c) ca 181 moh 11. Hvilken film fra 1991 vant alle de fem største kategoriene: Beste film, beste kvinnelige og beste mannlige hovedrolle, beste regissør og beste manus?

12. I hvilket land har det kreolske kjøkken sitt utspring?

16. Hva heter hesten til Lucky Luke?

Bildequiz 1. Hvilken film?

2. Hvilken film?

17. Snart skisesong igjen.. ;-) I hvilket land ligger verdenscupstedene i alpint Adelboden og Wengen?

18. Hva heter kjærlighetsgudinnen i romersk mytologi, som av grekerne ble kalt Afrodite?

19. Hvilket forballag spiller sine hjemmekamper på De Kuip? a) PSV Eindhoven b) Ajax c) Feyenoord 20. Hvilken blomst kalles også for morgenfrue?

21. I gresk mytologi, hva het han som måtte rulle en stein opp en skråning og hver gang han nærmet seg toppen, rullet steinen ned igjen?

3. Hvilken film?

22. Hva kaller vi læren om edelstener 23. På engelsk kalles den for ”bear garlic” og «wild garlic». Hva er det norske navnet på denne planten med hvite blomster som brukes mye i matlaging, for eksempel i salater og supper?

24. Hva heter hovedstaden i Tyrkia?

25. Hvilket ord kan settes etter skipper- og foran –stol, sånn at vi får to ord med mening?

Løsning Mør Kviss 1. Renhetsloven 2. Malt, humle, gjær og vann 3. San Francisco 4. Adjø Las Vegas (Leaving Las Vegas) 5. The Grand Budapest Hotel 6. Shimon Peres, Israel 7. Kronestykket 8. Kolibri 9. Karbon 10. b) ca 171 moh 11. Nattsvermeren (Silence of The Lambs) 12. USA 13. Voss 14. John Arne Riise, Hallvar Thoresen, Dan Eggen, Hans Hermann Henriksen, Espen Baardsen, Alf Inge Håland og Joshua King 15. Kristian Valen 16. Jolly Jumper 17. Sveits 18. Venus 19. c) Feyenoord 20. Ringblomst 21. Sisyfos 22. Gemmologi 23. Ramsløk 24. Ankara 25. Tak BILDEQUIZ: 1. Se7en (Seven) 2. The Hours 3. True Grit

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

Samarbeidspartnere

gi drømmen en sjanse

KULTURELL for gatebarn pA Zanzibar

Dag Otto Lauritzen ”Alt er mulig!”

KELNER

Jonas Alaska

Alle inntektene fra arrangementet går uavkortet til Rotarys prosjekt på Zanzibar, i samarbeid med Dina-Stiftelsen.

Arendal Kulturhus 18. Oktober 2016 Kl. 19:00

37

www.volkswagen-nyttekjoretoy.no

Lyspakke

990,-

eks.mva.

Du sparer kr 6.370,• Lys- og siktpakke (Regnsensor, automatisk avblendbart speil, Coming/Leaving home lysfunksjon) • Fjernlysassistent • Kurve-/Tåkelys + H7 lys

Parkeringsvarmer med fjernkontroll

2.490,Du sparer kr 7.050,-

Gjør høsten lysere i en ny Volkswagen Transporter.

Nå gjør vi Norges mest populære varebiler klare for høsten, med gode tilbud på utstyrspakker som kommer godt med når kulde og mørke melder seg. Med flere valgmuligheter både bak rattet, under panseret og i varerommet, finner du garantert en rullende arbeidsplass perfekt for ditt bruk. Se nettsidene våre for flere gode tilbud eller besøk oss for mer informasjon.

Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul.

Gjelder ved kjøp av ny Transporter frem til 30.11.2016. Transporter fra kr 293.910,- eks.mva. Prisen er veiledende levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring Transporter fra 5,8-9,4 l/100km. CO2-utslipp fra 153-220 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 41 2016

eks.mva.

BUNADSØLV Håndlaget av Frank Helle 10 års garanti

e u q i r r a B å Spiller p ag 22. oktober

. og Fredag 21

lørd

®

- 20%

13, 14 og 15 oktober

0

Kl. 23.0

ion: Percuss lsen Frode O : Trompet en e J rn ns Odd Bjø

Tilbudsdager!

Tilbudet gjelder også i vår nettbutikk:

www.hellesgullogsolv.no

f

-alle rettigheter

Følg oss på

Ny musikk-Ny besetning The Beatles-Santana-Joe Bonamassa-Creedence-The Monkees-The Kinks-Rolling Stones-Eagles-Gary Moore-m.m...

Knut redder liv

Kom innom, eller ring og bestill: Gågaten i Grimstad, Tlf. 37 04 34 00 Åpningstider: Tor. 09-19, Fre. 09-18, Lør. 10-16

TAKSTMANN

Han trenger din hjelp for å gjøre jobben sin

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør

Redningsslskapet er en humanitær organisasjon. Vi redder liv langs norskekysten i all slags vær - dag og natt. RS.NO

125 ÅR

For bare kr 6,50 per dag blir også du en livredder. Bli fast giver i dag og send REDD LIV til 2366 (200 kr).

Du kan også bli fast giver ved å kontakte oss på post@rs.no eller telefon 06757. Sammen redder vi liv.

Trygghet på sjøen

TILBUD PÅ BYTTE AV INNMAT I SIKRINGSSKAP! TA KONTAKT FOR GRATIS PRISTILBUD!

Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

Arendal Elektro AS Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.

Tlf: 98 89 89 70

post@arendalelektro.no

39

SAFETY IS NOT AN OPTION DET ER VÅRT DNA En ny bil innebærer mange spennende valg og ofte vanskelige prioriteringer. Med Volvo XC60 Limited Edition trenger du ikke å bekymre deg. Denne har alt!

Vi har fylt bilen med utstyr for at du skal få en overlegen komfort og kjøreopplevelse, uten tillegg i prisen. Volvos kjente sikkerhet får du på toppen!

VELKOMMEN TIL PRØVEKJØRING

CITY SAFETY MED AUTOBREMS (STANDARD)

BESKYTTER FOTGENGERE

BESKYTTER SYKLISTER

FRONTALARM MED KOLLISJONSVARSLING

Pris XC60 D3 Man.2WD Limited Edition inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert forhandler ved bestilling av ny 2017-modell innen 31.12 2016. Gj. sn. forbruk 4,5 l/100 km. CO2-utslipp 117 g/km. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha annet enn annonsert utstyr.

VOLVO XC60 LIMITED EDITION FULLPAKKET MED SIKKERHET- OG KOMFORTUTSTYR BL.A: • Active Dual-Xenon svingbare hovedlys • Nøkkelløs opplåsing og start • Ryggekamera og parkeringssensor bak • Navigasjon • Volvo On Call - m/park. varmer via mobil • Skinnseter med el. justering av førersetet • 18" lettmetallfelger XC60 D3 2WD LIMITED EDITION

499 000,KUNDEFORDEL KR 87 100,-

MANDAG, TIRSDAG, ONSDAG, FREDAG: 08.00-16.00 TORSDAG: 08.00-19.00 LØRDAG: 10.00-13.00 www.facebook.com/jmautoas

firmapost@jmauto.no • www.jmauto.no