Arendalstidende 20160617 000 00 00

Arendals Tidende magasin

HELG BERG-

tatt

SIDE 8-17

Uke 24 - 2016 - Nr. 44 - 11. årgang Pris: 20 kr

LEDER / INNHOLD

Helse og velvære

Hvilke type fett er bra for deg?

LEDER

Klatring og integrering I denne utgaven av AT-helg tar vi turen opp i høyden. Vi blir med medlemmer fra Grimstad Arendal klatreklubb til Frolands skoger på klatretur. Klatring har spredt seg som ild i tørt gress i Norge siden midten av 90-tallet og sporten blir stadig mer populær som hobby for nordmenn.

Nå ønsker lokale krefter i klatreklubben å etablere et klatre­ senter som kan gjøre at Arendal klatrer seg helt til topps i internasjonal sammenheng og i så måte etablerer seg som et senter for klatresporten med muligheter for internasjonale mesterskap som EM og VM. At gode idrettsarenaer fostrer gode idrettsmiljø med høye prestasjoner er Sør Amfi allerede et godt eksempel på.

Les om planene og om hva som gjør at lokale klatreentusiaster har valgt å bruk både tid og penger på å svinge seg i toppen av klatrevegger og fjellknauser i helgens magasin.

Her blir du også kjent med Rolf Josephsen som den siste tiden har stått bak flere initiativ for integrering av flyktninger gjennom idrett. Josephsen og hans samarbeidspartnere har sett at det i Arendal ikke er mangel på tilbud til unge ­flyktninger, men at problemet gjerne er at de sliter med å komme seg til og fra aktivitetstilbudene. Derfor er de nå i full gang med å etablere en telefon-app som skal koble sjåfører med ­passasjerer. Håpet er at appen kan bli brukt til samme formål over hele landet.

SIDE 28-29

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

gah@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Selger Robin Johansson Mob. 41 66 04 53

lch@arendalstidende.no

roj@tvende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

ehe@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Enten du tilbringer den som sjåfør, i toppen av en klatrevegg eller ganske enkelt i sommerens solskinn ønsker Arendals Tidende alle våre lesere en god helg.

maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Trykk: Lasertrykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Foto: Privat

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

Ukas navn:

Skaper app for integrering Økonomi

Lønnsoppgjør og frynsegoder

SIDE 6-7

SIDE 24-25

sommer velvære ALOE VERA KJØLER OG LINDRER

KUN NATURLIGE INGREDIENSER

Life aloe vera gel gir en svalende og beroligende følelse på huden. Økologisk dyrket uten parabener og mineraloljer. En førsteklasses ”after sun”.

GYLLENBRUN Nå 79,-

20%

CoVera Bodylotion og krem er en pleiende og fuktighetsgivende med økologiske og naturlige ingredienser – uten parabener og parfyme.

CoVera passer alle hudtyper og har en mild og nøytral duft. De pleiende og naturlige ingrediensene virker sammen og gjør CoVera til en ideell universalkrem.

Life solbrun kan bidra til en fin og gyllenbrun hud. Inneholder naturlig betakaroten, lykopen, vitaminer og mineraler.

Nå 119,-

Nå 249,SPAR

20%

NYHET Nå får du Life aloe vera også som spray

40,-

SPAR

29,Nå 149,-

Life Arendal Helsekost Tlf. 37 02 25 20 www.life.no

Byens nye utested

Vær oppdatert - følg oss på facebook Nedre Tyholmsvei 10, 4836 Arendal

3

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

5

UKAS NAVN

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

Hver fredag tar Arendals Tidende en prat med en aktuell person.

Har du en idé om noen vi bør snakke med? Tips oss på post@arendalstidende.no

Integrering

Frivillighet

Hisøymann

NAVN: ROLF JOSEPHSEN Han har mottatt Arendal kommunes frivillighetspris, han tok initiativ til å ruste opp ­Sandvigen fort, han startet opp Hisøy Håndballcamp og mye mer. Nylig har han be­merket seg med å starte opp integrerings­prosjektet Fortet SMS og nå skal han sørge for at innvandrer­ungdom kommer seg til og fra fritidsaktiviteter.

GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

– Hvordan så du behovet for å opprette en app som kan sørge for at mindreårige flyktninger får skyss frem og tilbake til fritidsaktiviteter?

– Det henger veldig tett sammen med fortet SMS. Gjennom arrangement der ute har vi sett hva som kreves. Vi oppdaget at den store flaskehalsen innen integrering ikke er at de må ha tilbud, men de må komme seg frem og tilbake til tilbudene.

– For de uinnvidde, hva er fortet SMS? – Det har utgangspunkt i Sandvigen fort. Det er kanskje ikke alle som kjenner til fortets historie, men på 1700-tallet var fortet med i den store nordiske krig, på 1800-tallet var det med i napoleons­ krigene og under annen verdenskrig var tyskerne de beste byggmestrene fortet har hatt. Etter krigen ble det NATO-anlegg.

Det som er veldig fint er at fortet har blitt brukt i krig, men nå skal det brukes i ­integrering. SMS står for samhold, mestring og styrke.

– Hvordan fikk du denne ideen?

– I mitt daglige virke i reisebyrå var jeg for femten år siden med å utvikle en webløsning som sørger for at sjømenn hentes og bringes til båtene de skal på.

Den løsningen brukes fortsatt. Den har mye til felles med det som skjer nå. Her er det flyktningene som trengs å hentes og bringes til båt.

Vi oppdaget at den store flaskehalsen innen integrering ikke er at de må ha tilbud, men de må komme seg frem og tilbake til tilbudene – Appen skal lanseres under Arendalsuka, hvordan vil den fungere?

– Med appen legger idrettslagene inn sine aktiviteter. Flyktningene har da et aktivitetstorv hvor de kan velge aktiviteter og melde seg på. Når de har meldt seg på får idrettslaget b­ ekreftelsen og reisers transportbehov meldes inn.

Flyktningen får melding om hvem som kommer og henter, og to timer før ­aktiviteten går det en push-melding ut til alle involverte, for det skjer fortsatt at folk glemmer ting.

– Hvordan går dere frem for å få nok ­frivillige og idrettslag med på dette?

– Det som blir kjempekritisk er møtet med idrettsråd rundt omkring. Vi er avhengige av å favne bredt for at dette skal bli noe som kan vare. Så har vi knyttet til oss Lions, Rotary og frivilligsentralene.

De har mye pensjonister og vi trenger en pool av godt voksne mennesker som skal være sjåfører for oss. Sjåførene får i rolle å hente flyktningene og kjøre til og fra aktiviteter, men de skal også knytte bånd.

– Du har vært med å starte opp utrolig mange lokale initiativ, har du noe fritid?

– Jeg er i den heldige situasjon at jeg har to barn som skjøter seg veldig bra.

De krever ikke meg på samme måte som tidligere. Jeg kom etter hvert i den ­situasjonen at jeg fikk mer fritid enn jeg noensinne hadde hatt. Den ville jeg fylle med noe nyttig.

Det er ikke meg å sitte å se på TV-serier.

Jeg elsker å fylle tiden med utfordringer og møte andre m ­ ennesker. Jeg liker å være med i oppstarten av noe som kan drives videre uten meg. Det er viktig å bygge opp ting andre kan videreutvikle, du må ikke få så sterkt eierskap til ­prosjektet at det blir bare ditt.

7

AKTUELT

På stigende kurs Klatring er i raskt vekst som hobby i Norge.

Nå vil Børre Bergshaven etablere kommunen som Nord-Europas viktigste sentrum for klatring.

GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

Teskt

9

AKTUELT

Sola steker mot fjellveggen ved Mjåvatn i Froland. Fem klatrere har slått seg ned ved fotenden av berget. Rundt dem ligger tau, karabinkroker og klatresko. I veggen er flere forskjellige ruter markert med kroker.

Første skudd

– Å begynne å klatre er litt som en narkoman som setter sitt første skudd, smiler Simen Bjornes.

Ole Johnny Sandvik, Marianne Henriksen, Nils Krämer og Kristian Verdich nikker seg enige.

– Det er noe med fokuset, idrettsgleden, klatre ute, klatre inne, alle folka, det sosiale, det å kunne bare forsvinne i noe. Alt, sier Marianne.

Imens har Nils Krämer skiftet til klatresko og fått på seg en sele rundt livet. Selen er festet til et sikringstau som en person på bakken holder trygt tak i. Simen og Nils begynte å klatre sammen for rundt to år siden. Marianne har klatret i snart fem år, mens Ole Johnny og Kristian er for veteraner å regne. De begynte å klatre for rundt 15 år siden.

Nils beveger seg sakte, men sikkert oppover fjellveggen. Armene og føttene veksler på å finne trygge punkt, og underveis sikrer han seg med å feste sikringstauet i krokene som er festet til fjellet med karabinkroker.

I vekst

Siden Norges klatreforbund ble startet i 1992 har det blitt et av de raskest voksede forbundene i Norges idrettsforbund.

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

11

AKTUELT

FAKTA: Slik har klatring utviklet seg i Norge siden 2001: 2001: 5158 medlemmer og 67 klubber 2002: 5670 medlemmer og 83 klubber 2003: 7022 medlemmer og 92 klubber 2004: 8942 medlemmer og 104 klubber 2005: 9654 medlemmer og 113 klubber 2006: 10 680 medlemmer og 123 klubber 2007: 11 258 medlemmer og 134 klubber 2008: 11 520 medlemmer og 146 klubber 2009: 12 051 medlemmer og 156 klubber 2010: 12 632 medlemmer og 163 klubber 2011: 15 642 medlemmer og 173 klubber 2012: 17 815 medlemmer og 189 klubber 2013: 19 314 medlemmer og 189 klubber 2014: 19 819 medlemmer og 195 klubber • 25 millioner mennesker klatrer på verdensbasis • 3000 mennesker introduseres for klatresporten daglig • Blant idrettsgrener med høyest andel kvinnelige deltakere

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

Dette er planene for klatresenteret: Ute: • 22/25 meter høy klatrevegg • Isklatring • Buldresopper • Zipwire Inne: • 14 til 23 m høyde

• Speedklatring • Buldring • Led- og topptausklatring.

• Vegger med riss og mulighet for naturlige sikringsmidler • Kunstig isfall KILDE: Norges klatreforbund og Børre Bergshaven

Antall medlemmer har vokst fra 5 158 i 2001 til 19 819 i 2014. Antall lokalklubber er nesten tredoblet.

Lokalt er det Grimstad Arendal klatre­ klubb som styrer med den stigende hobbyen. Klubben har to klatreanlegg, ett i Grimstad og ett i Birkenlundhallen.

Nå ønsker klubbleder Børre Bergshaven å satse enda større med et 6000 kvadrat­ meter stort klatreanlegg på Sør Amfi.

Det blir i så fall Nord-Europas største med muligheter for tradisjonell klatring, klatring uten sikring som også kalles buldring og isklatrerkurs på vinterstid.

Den høyeste klatreveggen blir mellom 22 og 25 meter. Børre forteller at i­ nteressen for klatring er stor i Arendal i norsk målestokk, og med et nytt anlegg mener han den kan bli enda større.

– Vi har mellom 250 og 300 ­medlemmer og i løpet av et år har vi mellom 8 000 og 9 000 økter. Det er derfor jeg har sagt i møte med kommunen at nå er det tiden til å gjøre noe, vi må gjøre noe stort. Jeg er gira og har lyst til å få Arendal satt på verdenskartet. Du finner ingen plass i Norge som er som Myra med alle idretter på en plass og Arendal ligger perfekt plassert med kort vei til Kjevik og Hove hvor det kan være klatrecamp.

Prislappen på anlegget vil ifølge lokal­ lederen ligge på mellom 30 og 35 millioner kroner, noe Bergshaven mener er et lavt beløp sammenlignet med anlegg for andre sportsgrener.

– En fotballbane koster kanskje 100 millioner kroner og elleve kan bruke den samtidig. Vi vil ha plass til 300-400 klatrere samtidig på en time, så dette vil være raskt betalt ned, sier Bergshaven.

Store muligheter

Mange kjenner nok igjen Bergshaven fra da han arrangerte klatre­konkurranse i Pollen i 2011. Dersom planene om en ny hall realiseres er han ikke i tvil om at det er mer enn småtteri som blir mulig­gjort.

Den internasjonale f­øderasjonen for sportsklatring har fått nyss i Bergshavens planer og er svært positive. I et brev til Bergshaven forteller sportslig leder Jérôme Meyer at føderasjonen kan bidra på flere måter.

– IFSF(red. amn. International feder­ ation of sports climbing) og NKR (red. amn. Norges klatreforbund) vil støtte en struktur som kan ønske internasjonale arrangementer velkommen og gi flere mulighet til å trene.

Illustrasjoner: Grimstad Arendal klatreklubb

13

AKTUELT Det er noe med natur­ opplevelsen, fokuset, stillheten og den ­progresjonen du får når du er ute Det er veldig viktig for oss å imøte­ komme disse to behovene, fordi større ­arrangement ofte skaper en dynamikk som mater lokal utvikling i ettertid. I samarbeid med NKF kan IFSC assistere seg i å definere prosjektet før utvikling av internasjonale arrangement for ungdom og voksne. Vi tror en slik integrert til­ nærming vil bære frukter for alle parter, skriver den internasjonale lederen, oversatt til norsk, i et brev til Bergshaven.

Utkalkulert

Tilbake ved fjellveggen i Froland prøver Ole Johnny og Kristian seg på en tøffere rute. Ole Johnny klatrer nokså lett opp og fester sikringstauet, men rundt fem meter over bakken stopper det. Bak på ryggen har han festet en pose med kalk, han tar litt på hendene for å få bedre tak, men det nytter likevel ikke å komme seg opp til neste bolt i løypa. Kristian prøver like etterpå. Han prøver å finne en fornuftig måte å løse ruta løypa på, men må gi tapt etter noen forsøk.

Adrenalinet og mestringsfølelsen de fem hobbyklatrerne forteller om fikk ikke helt gjennomslag i denne omgang, men skal vi tro Kristian gjør ikke det så mye. Det er nok av andre ting som gjør at han trives med klatreskoa på.

– Det er det med naturopplevelsen, fokuset, stillheten og den progresjonen du får når du er ute. Helheten i det.

Og det at du reiser. Vi har reist rundt i Europa og vært andre steder i verden og klatret, du er med i et miljø som er stort og veldig inkluderende når du kommer til nye steder, sier Kristian.

At miljøet er inkluderende var særlig viktig for Nils da han kom flyttende fra Tyskland. Han fant seg raskt til rette blant lokale klatrere.

– Det var avgjørende for meg, at det

var rett og slett veldig inkluderende.

Hvordan du ble tatt imot og introdusert, det var aldri noe problem, sier han.

Allemannalle

Inkluderende miljø har vært viktig for Børre helt siden han var med å starte klatreklubben i 1993. En god dose selv­ ironi og lav terskel for å melde seg på til arrangement tror Børre kan ha bidratt til den gode fellesskapsfølelsen klatrerne i Frolands-veggen beskriver.

– Jeg begynte bare å invitere folk med i klubben og jeg har alltid vært engasjert i å lage små cuper eller konkurranser og bedt folk om å bli med hvis de ønsker det.

Så har jeg også hatt i mange år noe jeg kaller for Børre-samlinga. Det er rett og

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

slett en langhelg hvor vi har plassen min som utgangspunkt. Det er ikke så mange andre som holder på med sånt, sier han og ler litt før han fortsetter: – Da jeg startet i 1993 satte jeg opp påsketur til Frankrike i regi av klubben.

Jeg ba alle som hadde lyst pakke bilen og kjøre til Frankrike. På alle de turene er det ikke bare selve turen, men det vi har rundt. Det er en god gjeng, den gjengen blir enda mye større etter hvert som vi blir større. Derfor må vi lage noe på Myra som kan være såpass bra at det ikke blir utdatert etter et par år. Jeg har sett helt siden vi startet at vi kom til å trenge det.

Bolte-Børre

Børre har selv klatret siden 1990. I løpet

av den tiden har han gjort en innsats for klatringen i området som neppe er mulig å sette en pris på. Ifølge ham selv har han boltet 1 600 ruter i Arendals nærområde.

Rutene er boltet opp med Børres egen bolt, Børrebolten som er håndlaget. Frem til nå har han laget 40 000 av boltene som festes med to hull og lim. Grimstad Arendal klatreklubb har full oversikt over rutene i nærområdet i sin klatrebok.

Klatring ble mer og mer populært, så kom folk og ble mer og mer gira. Vi stifta klubben i 1993, de første årene var det bare Grimstad klatreklubb, så flytta jeg til Tromøy og i 2006 fikk vi muligheten til å ekspandere til stor vegg på Birkenlund.

Nå har vi holdt på der i ti år. I fjor var vi så heldige at klatreforbundet hadde en stor klatrevegg å gi bort, den skal stå nede i Birkenlund men er ikke montert enda.

Også utviklingen av haller i Grimstad og Arendal har Børre hatt mange fingre med i spillet på.

– Da jeg startet var vi tre stykker, også hadde vi flere venner i Kristiansand som holdt på. Vi fikk låne lokalene i Grimstad og begynte å bygge for egen hånd.

Muligheter

Nå håper Bergshaven både politikere og næringsliv i Arendal får øynene opp for mulighetene et klatreanlegg på Myra kan bære med seg.

15

AKTUELT

– Får vi en sånn vegg så får Arendal verdensmesterskap i klatring. Et kjempestort arrangement. Tolv dager. Alle grener fra handicapklatring til speedklatring, ledklatring og buldring. Vi har hatt VM i offshore, så hvorfor ikke i klatring som er den raskest voksende sporten? Spør han.

I mai presenterte han planene for formannskapspolitikerne i Arendal.

Han håper klatreveggene i Arendal og Grimstad, tidligere mesterskap, planer om et nytt mesterskap i september og de mange rutene som er satt opp i Arendal og omegn taler tydelig nok for hva han kan få til når han er gira – Istedenfor å ha mange små vegger prøver jeg å samle noe, få alt på en plass, det er det jeg brenner for, men det må komme nå, nå er jeg fortsatt gira.

– Hvordan ligger det an med ­finansiering, har dere noe på plass?

– Nå vet jeg ikke om kommunen synes det er så positivt at de sier ja enda. Gjør de det må jeg gjøre som jeg pleier og kaste meg rundt og se. Så gal er jeg at jeg hadde brukt det av min egen lomme hadde jeg hatt pengene. Hadde kommunen sagt at du får lov, så hadde jeg starta i morra.

Løft

– Litt til venstre har du en god mulighet.

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

Guttene på bunnen av fjellveggen i Froland gir Marianne noen velmenende råd mens hun er på vei opp en av rutene som er boltet opp med Børrebolter.

Når sola skinner på sitt sterkeste er de fem nokså enige om at klatring smaker aller best utendørs, likevel håper de planene om en klatrehall på Myra realiseres slik at klatresporten kan fortsette å vokse rundt Arendal.

17

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

19

MENING

Snart kommer Pesta, POLITIKK: Det var i grunnen biografien om Th. Kittelsen fra i fjor som satte meg på tanken. Hva om vi erstattet ordet pest med ordet Krig, for uansett blir og ble vi skremt når vi får stirre faenskapet inn i hvitøyet. I hvert fall på kloss hold.

Få, om noen har vel som Kittelsen maktet å illustrere Svartedauden eller legemlig­ gjøre den som vi sier her sørpå. Pesta, der hun sett bakfra kommer gjennom den mørke dalen, opp kjerreveien til vånings­huset med rake og lime, for ikke å si like opp loftstrappa med daudingens blikk klar til å feie i hver krok. Død og for­råtnelse ligger tilbake der hun har vært og stanken er ikke til å ta feil av.

Det lukter av Krig også. Og det skulle jo blott mangle. Krig og Pesta er nære venner og har fulgt hverandre siden vi kom ned fra trærne. Ja, ikke bare likene, men ideologien som ligger bak ­ideologisk funderte ­likvidasjoner kan tidvis også kjennes igjen på lukten. Det var som Stavanger Aftenblad skrev i kjølvannet av Hadelandsdrapene i sin tid; det var en umiskjennelig stank som preget ugjerningene. Vi leser om den slags hver dag nå. Men, ikke alle tegn på at noe slikt er underveis er like tydelige.

Store overskrifter er daglig kost uansett emne. Likeledes repeterende og politisk korrekte vinklinger, jeg hadde nær sagt iht. til instruksen, både i NRK og i likesinnede media.

Noen ganger er det imidlertid like meningsgivende å spørre seg om hvorfor noe tas opp som å lytte til selve innholdet i budskapet. La meg nevne et par eksempler.

At en Ingeborg Breines, president i International Peace Bureau, får slippe til på fremtredende kommentarplass i

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Dag og Tid (13.05.2016) og oppfordre til nedlegging av NATO og satse på FN i stedet er et slikt tegn. I mangel av noe annet tilbys vi ren idealisme.

Det var ikke tilfeldig heller. En fast skribent i samme ukeavis, professor Jan Inge Sørbø, kunne samme dag i en bredt anlagt kommentarartikkel om

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

«Vondskapstyranniet» gi utløp for kraftig frustrasjon overfor de krefter som direkte og indirekte fyrer opp under konfliktene i den arabiske verden og manet til sivil ulydighet hos etisk reflekterte aktører i utenrikstjeneste og militærstell.

Har du lagt merke til at ordet over­ befolkning nesten aldri er fremme i media? Mens vi derimot opplyses om

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Mandag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

, eller gjør hun det…? vilje der og manglende infrastruktur for resten. Da strekker det ikke til i mobil­ telefonens tidsalder med stengte grenser, våpenopprustning og å bygge høyt og tett. Like lite som idealisme, nedrustning, moralske appeller, leserbrev i alle former og enstavelsesord i kommentarfeltene.

Spørsmålet i en løsningssammenheng er bl.a. om hva som kan oppnås gjennom politisk deltakelse i et samfunn som vårt.

Da må realistiske mål og ­premisser inn i politiske programmer og i den ­dokumentasjon forvaltningen selv legger til grunn for sitt internasjonalt rettede arbeid. Med medynksjournalistikk kommer vi ingen vei, like lite som med medynkspolitikere.

De tider vi står oppe i og de utfordringer vår del av verden møter fremover tilsier politikere av en støpning som setter dem i stand til å utvise selvstendig vurderings­ evne og en handlekraft hvor en tør å bryte grenser. Den slags kalles mot og må ikke forveksles med illojalitet. Uforstand her er å ikke se forskjellen. Dette må partier og nominasjonsutvalg ta inn over seg og slutte å utstede klippekort til folk som bare ønsker gjenvalg for egen vinnings skyld eller enda verre, som vil falle igjennom i vanlig arbeidsliv. Eller for å hente en liten formulering fra det lokale revyliv; som ikke tjener til annet enn som garnityr på systemets rumpe. I et system hvor partiene lever sitt eget liv.

flyktninger i alle mulige sammenheng, mest pga krig, sult, vold, vanstyre og klimabetingede hendelser. Samtidig med at politiske vakuum fylles med kriminalitet. Men, saken er jo at vi er for mange. Og det er ikke bare de som er for mange – vi er for mange. I forhold til dette kan i dag det meste forklares. Det er manglende ressurser her, manglende

Forslag nedenifra om økt pengebruk koker bort i kålen i snart enhver sammen­ heng. Men, om bevilgende myndigheter vil treffe folk hjemme, om det kunne være av interesse, så er Heimevernet inkludert Kystheimevernet noe vi «forstår». Det har funksjon i flere henseender, ikke bare i krig, men er vel så relevant i vår sivile katastrofeberedskap, det oppleves som nært, kan snu seg i vendingen og det har ikke minst en bevisstgjørende

effekt på folk flest. Og så kan det i skarpe ­situasjoner nyttiggjøre seg lokalkunnskap om det er utstyrt med adekvat ildkraft.

Ikke se bort fra at de også kan gi grense­ politiet en hjelpende hånd om alt skulle skjære seg. Jeg bare nevner det.

Det skulle være gildt å se at parti­ vesenet både generelt og spesielt i dette henseende igjen kunne fungere som noe mer enn bare et vedheng til offentlig forvaltning. Om ikke politisk klokskap og handlekraft blir synlig lokalt kan vi også her i Norden fort oppleve at gatas ­parlament begynner å ta seg til rette.

Derfor er synlige, selvgående og myndig­ gjorte politikere en grunn­ leggende forutsetning for å sikre legitimitet og oppslutning. Særlig når de tør å vise nødvendigheten av samarbeid – også av det utradisjonelle slaget.

En tradisjonell departemental og politisk ryggmargsrefleks om ikke å skape frykt i befolkningen er etter hvert blitt like mye en bør som et gode. Kombinert med enorme bevilgninger til et stadig mer strippet forsvar og hvor beredskaps­ messig debatt og omtale stort sett er fraværende fra den politiske dagsorden, skapes det flere spørsmål enn svar.

Den «forsikringspremien» vi og våre allierte betaler for å sikre fred er i seg selv ikke tilstrekkelig til å sikre at vi ikke kan nå et vendepunkt hvor konflikt og maktbruk bryter løs, endog i stor skala. Men, mye står og faller med den beredskapsmessige bevissthet som vi selv besitter og som vi må gjøre synlig for andre.

Randolph Chr. Endresen

21

Heljeprat Faste ansatte og freelancere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukens skribent: Birte Hegerlund Runde

Stopp kjeften Jeg ble kjeftet på. Regelrett skjellet ut. Før jeg hadde gjort noe. Av en voksen mann. En sint voksen mann. Det var i forrige uke. Jeg tenker på det ennå. Hvordan det føles å bli kjeftet på.

Hvorfor noen gjør det. Uten å tenke noe mer over det. Uten at de har vurdert en annen mulighet å henvende seg til en ­annen på.

det kommer opp spennende tilbud langs veien. Men jeg kjefter ikke på folk. Eller gjør jeg det? Er barn folk?

å lage middag. Jeg kjefter på sånne som meg selv...

Litt på siden

Klikker i vinkel

Når femåringen har forestilt seg å bli hentet i bil i barnehagen, og mamma kommer med sykkel, som innebærer at den lille, trøtte kroppen må gå opp den lange oppoverbakken på vei hjem, og han svarer med å nekte. Når han klikker i vinkel og prøver å velte sykkelen med alle handleposene på styret, og holder bakhjulet igjen med all makt når vi passerer Amfi, fordi han vil inn og kjøpe en Legofigur. Da renner det over.

Jeg burde telle til ti, men i stedet skjeller og smeller jeg og truer med å la både han og sykkelen bli igjen i byen.

Ok, jeg kjefter på han som ville ta en ­spontan omvei på vei hjem. Han som ville gjøre noe annet enn å dra rett hjem for

Noen psykologer hevder at å kjefte på barn er det samme som å slå dem. At det gjør like mye skade. Noen kaller det å slå med tungen. At barnet krymper seg under kjeften. At å bli skjellet ut, gjør at de blir mindre glade i seg selv. Det er ingen god følelse å bli kjeftet på. Enten du er voksen eller barn. Når jeg leser i synonymordboka, finner jeg syv andre ord for å skjelle ut: fornærming, forutmykelse, hån, krenke, krenkning, skam, ærekrenking. Ikke særlig oppløftende ord. Ord som krymper deg.

Ord som får deg til å føle deg liten. Hvordan kjefter man på en god måte?

Det er ikke første gangen. Jeg tror ikke jeg opptrer på en provoserende måte heller.

Kanskje av og til. Når jeg ikke opptrer på en forventet måte. Det kan vel hende at jeg fra tid til annen balanserer litt på siden av regelverket. For at ting skal gli litt lettere uten altfor mange byråkratiske omveier.

Jeg liker å planlegge veien mens jeg går. De som må planlegge veien først, før de går den, blir ofte irriterte på sånne som meg.

Sånne kreative folk som plutselig krysser veien, eller tar en u-sving fordi de kom på noe annet de heller ville gjøre, gjør dem stresset. Det hender jeg blir irritert over de som ikke viker fra kursen sin også. Selv om

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

Slår med tungen

Som en sint gorilla

Denne sinte voksne mannen som møtte

Illustrasjonsfoto: colourbox

oss denne utetimen, la oss kalle ham en gymlærer fra en mindre by på Sør­landet, han mente tydeligvis at jeg opptrådte provoserende. Det provoserte ham at en lærer og 10 elever fra Voksenopplæringen gikk inn porten til kunstgressbanen for å spørre ham om vi kunne bruke et lite hjørne av banen til en ordlek med ball som vi spontant bestemte oss for å ha ute

i varmen siden vi trengte en pause fra det lille klasserommet. Han brølte til oss før vi hadde åpnet munnen for å spørre om dette.

Han sa han var så lei av folk som bare tok seg til rette. Om han hadde opplevd det før? Nei, det hadde han ikke. Men hvorfor så fiendtlig tone da, spurte jeg ham, men fikk bare et snøft til svar. Han var nok redd for at det kom til å bli et problem og ville ta

det onde ved roten. Sånn at vi i fremtiden skulle skjønne at vi måtte holde oss langt unna banen. Som en sint gorilla fortsatte han å kjefte på elevene sine som løp rundt på gressbanen.

Jeg spurte dem ikke om de likte gymtimen.

Det var det vel heller ikke meningen at de skulle.

23

ØKONOMI

Lønnsforhandlinger og frynsegoder Mange er i disse dager i lønnsforhandlinger. I den forbindelse kan det vurderes om skattefrie naturalytelser (frynsegoder) skal bli en del av lønnsoppgjøret.

CHRISTINA ANDERSSON Senior | Assurance Ernst & Young AS

Både arbeidsgiver og arbeidstaker vil tjene skattemessig på dette fremfor å utbetale en tilsvarende verdi i penger.

Når en natural­ytelse er skattefri slipper den ansatte å betale skatt av verdien.

Skattebesparelsen vil ligge innenfor intervallet 33,2 – 46,9 prosent avhengig av den ansattes marginalskatt i forhold til utbetaling i penger. I tillegg slipper arbeidsgiver å betale arbeidsgiveravgift og feriepenger av naturalytelsen.

Større naturalytelser

Eksempler på skattefrie større natural­ ytelser beløpsmessig sett er kjøp av eierandel i eller tilskudd til barne­ hage med plasser for ansattes barn, firmabil, telefon, bredbånd og data­ utstyr samt bedriftshytte. Også dekning av utdannelses­utgifter som kan nyttes i nåværende eller fremtidig stilling hos arbeidsgiver eller ved søking av arbeid hos ny arbeidsgiver i forbindelse med opphør av arbeidsforholdet er skattefritt

på visse vilkår. Men det finnes også en del mindre ­omfattende naturalytelser (frynsegoder):

Helse og trening

Arbeidsgivers dekning av personlige medlemskort på helsestudio og trenings­ senter er en skattepliktig fordel. Også fellestiltak for de ansatte vil kunne bli skattefritt som et rimelig velferdstiltak.

Eksempler på dette er at bedriften har felles treningsopplegg for de ansatte gjennom gruppetimer på et trenings­ senter eller leier tid for bestemte tidsrom.

Andre skattefrie tiltak kan være å leie inn en instruktør for treningsopplegg eller innrede et trimrom i bedriftens lokale. Videre vil arbeidsgivers dekning av ansattes røykeavvenningskurs være skattefritt. Det samme er arbeidsgivers tilskudd til bedriftsidrettslaget.

Bedriftskantine

Også rimelig mat i bedriftskantine er

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

skattefritt. Arbeidsgiver kan dekke ­kostnader til frukt, juice, melk, kaffe, te o.l. uten skattemessige konsekvenser for de ansatte.

Dersom arbeidsgiver også dekker utgifter til oppskåret brød og pålegg må imidlertid de ansatte dekke en del av kostprisen for å unngå beskatning.

I en dom ble det akseptert at dersom de ansatte dekker opp mot 50 prosent av råvarekostnadene vil arbeidsgivers dekning av kostnadene være skattefritt.

Dersom arbeidsgiver subsidierer kantine utover dette må de ansatte dekke arbeids­ givers kostpris for råvarene dersom dette skal bli ansett som et skattefritt velferdstiltak.

Avis

Dersom den ansatte holder en dagsavis selv, kan avisabonnement som dekkes av arbeidsgiver utover dette bli skattefritt.

Forutsetningen er at en har et spesielt informasjonsbehov.

I samarbeid med:

Ernst & Young AS inngår i det globale EY-nettverket og er den mest globale o ­ rganisasjonen innen revisjon, skatt og avgift, forretningsjus, transaksjoner og rådgivning.

I Arendals Tidende skriver Ernst & Young om økonomi og næringsliv som berører folk flest.

Illustrasjon: colourbox.

25

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

27

HELSE og velvære

Hvilken type fett skal jeg velge ?

Det er ingen tvil om at vi trenger fett i kostholdet vårt - men hva skal vi velge og hvorfor?

Fett sine sentrale funksjoner: • Fett er med å danne hormoner i kroppen

• Fett er en del av celleveggen i alle celler i kroppen vår • Fett gir mye energi per gram mat • Fett regulerer blodsukker

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

• Fett gir mye smak og ofte god konsistens på maten • Fett inneholder fettløselige vitaminer (A, D, E og K)

I samarbeid med:

Christina har bachelorgrad i Ernæring, og er daglig leder av din Hud og Kroppspleie. Christina var ferdig utdannet hudterapeut og makeup-­ artist ved Steinkjær videre­gående skole i 1998.

Fakta om fett: Fett deles inn i to hovedtyper: Mettet fett, her er transfett en under­ gruppe. Produkter som inneholder mettet fett blir harde når de oppbevares i kjøleskap. Mettet fett øker kolesterolet i blodet, og mengden mettet fett bør derfor begrenses til så lavt inntak som mulig.

Umettet fett, her er enumettet og ­fler­umettet fett ­undergrupper. ­Enumettet fett kan redusere k­ roppens

L­DL-kolesterol, og ­ produkter som ­inneholder enumettet fett bør velges fremfor produkter som er rike på mettet fett. I flerumettet fett inngår fettsyre­ gruppene omega-3 og omega-6. Disse er essensielle, det vil si at kroppen må få dem tilført gjennom maten fordi ­kroppen ikke kan danne disse fettsyrene selv.

Mengden og fordeling mellom disse har betydning for helsen.

Enumettet fett betyr at en av ­bindingene mellom karbonatomene i fettsyren er en dobbeltbinding.

Hvis det er flere dobbeltbindinger kalles det flerumettet fett.

Flerumettede fettsyrer kan senke LDL- og øke HDL-kolesterolet. Dette er gunstig for hjertehelsen vår. Marint fett har et høyere innehold av de lang­ kjedete fettsyrene EPA og DHA, som er betennelses­dempende.

Transfettsyrer er en bestanddel i fettet og finnes naturlig i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og lam. Transfett betegnes ofte som «delvis herdet fett» i varedeklarasjoner.

fra svin, storfe og sau. Velg magert kjøtt som kylling, svinefilet, indrefilet og karbonadedeig. Har du tilgang til vilt som f.eks: rein, elg og rype er det gode kjøttalternativer.

mandler og peanøtter. Det er en for­ del for helsen vår å øke inntaket av plante­basert fett og redusere inntaket av animalsk fett.

Kilder til: Mettet fett: Fete meieri­ produkter som smør, helfete ­oster, helmelk, fløte og rømme, fete kjøttprodukter som pølser, farsemat, og kjøttpålegg, kjeks, kaker, iskrem, sjokolade, chips, kokosolje og palmeolje.

Enumettet fett: Olivenolje, raps­ olje, avokado, ­nøtter, kylling og kalkun. En skiller mellom marint (laks, ørret, makrell, kveite, alger med mer) og vegetabilsk ­omega-3 (linfrø, nøtter, rapsolje).

Omega 6: Kommer fra korn­produkter, ­soyaolje, ­majones, myke ­margariner.

Animalsk fett: Når det gjelder kjøtt velg fortrinns­ vis hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt.

Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller ­nitritt. Begrens mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke. Det til­ svarer ca. to middager i uken og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er kjøtt

Pålegg kan være: Skinke, roastbiff, hamburgerrygg og mager leverpostei.

Melk anbefales å velge e ­ kstra lett fordi den er tilsatt vitamin D. Melk er også en kilde til kalsium. Over halvparten av mettet fett kommer i dag fra meieri- og kjøttprodukter.

Derfor anbefaler Helsedirektoratet at forbruket av mager melk økes på be­ kostning av fetere melketyper, og at de lettere ostevariantene velges fremfor de fete. Innholdet av fett varierer mye mellom de ulike melketypene og meieri­ produktene. Helfet ost ca. 28 g fett per 100 g ost, halvfet ost ca. 16 g og mager ost ca. 9 g. Velg gjerne oster med 16 % fett eller mindre.

Plantefett Nøtter, olje, ­avokado, frø og kjerner er ­supre kilder til vegetabilsk fett. Nøtter inne­ holder mye energi.

Derfor er det en begrensning på en neve per dag. Det tilsvarer ca 30 gram.

Man må da velge naturelle og ikke varme­behandle nøtter. Fra nøtter får vi umettet fett, omega 3, mineraler og sporstoffer en del fiber og protein, samt vitamin E. Nøtter kommer i tillegg til de anbefalte 5 porsjoner med grønnsaker, frukt og bær.

I anbefalingene om nøtter inngår både

For meieriprodukter finnes det nå veldig mange gode alternativer som f.eks Oatly eller Alpro soya sine plante­drikker og planteoster. De har også alternativ når det kommer til is, fløte og yoghurt.

For kjøtt finnes det også gode al­ ternativer. Her finner du «kjøttdeig, pølser, kjøttboller» og annet som er plantebasert foran kjøttbasert. Disse produktene er ofte i alternativ/fri for avdelingen i butikken.

OMEGA3 Omega 3 er noe de fleste kjenner til.

Omega3 finnes f.eks i rapsolje, alger, linfrøolje, grønne bladgrønnsaker og i fet fisk (f.eks: makrell, laks, ørret og kveite). Omega 3 er veldig viktig fordi den inneholder langkjedede fettsyrer EPA og DHA. Disse kan hindre beten­ nelse i kroppen og har også har vist seg å ha en god funksjon i utvikling av hjernen.

De fleste har ett lavt inntak av O ­ mega3 kontra Omega6. Det ­anbefales også å bytte ut en del av inntaket av det mettede fettet med flerumettede fettsyrer, fullkornsprodukter, frukt og grønnsaker. Velg oftere umettet fett og sjeldnere mettet fett.

Kilder: melk.no, nhi.no, heldir.no, hepla.no

29

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

Ko k k e n G ei r Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for stor­kantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Røkt og fylt sommerkotelet Sommeren nærmer seg med stormskritt. Grill­ sesongen startet offisielt den andre lørdagen i mai.

Her kommer en smakfull sommerkotelett. Har brukt røkt svinekam, som er beinet ut og skåret koteletter av. Til denne retten, skjæres der 2 stk 2 cm tykke koteletter. Håper det faller i smak.

Ingredienser 2 personer.

450 gr beinfrie koteletter, ca 2 cm tykke 200 gr nykål 1 stilk selleri 50 gr purreløk 250 gr søtpotet 2 fedd hvitløk 10 fennikelfrø, støtes 2 ss smør 3 ss økologisk yoghurt 4 ss mykost med chili 1 ss lavendelsirup Salt og peper, samt litt pizzakrydder

Slik gjør du: Start med å kutte søtpotet i terninger, som så settes til kok. Når søtpotet er myk, skal der lages mos sammen med 2 ss smør, salt, ­pepper og litt pizzakrydder.

Koketid ca. 20 minutter.

Snitt kålen fint. Bland inn økologisk yoghurt, litt salt, pepper, sitronsaft, lavendelsirup, og til slutt støtet fennikel­frø. La stå kjølig og trekke smaker. Skjær lomme i koteletter, fyll disse med mykost tilsatt chili.

Grilles til koteletter er passe stekt, og osten har fått smeltet.

Serveres med høvlet smør, og toppes med ramsløksalt. Saltet lages ved å tilsette kvernsalt en del ramsløk. Kjøres så i foodprosessor.

Legges på et bakepapir før det tørkes i ovnen på lav varme. Kjøres på nytt i foodprosessor når det er godt tørket.

Deilig på fisk, grønnsaker, i sauser, og slik som i denne retten.

31

KULTURKALENDER Hva skjer denne helga?

Fredag 17. juni «Øyestad 5 på topp» er et tur­ opplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem t­oppene; ­Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen.

På hver topp henger det en postkasse med en bok for ­registrering.

Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud S­­kulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent ­ magasin». ­Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl. 12.00-16.00.

Atelier S.G. på Hisøy er åpent hver fredag kl. 12.00–16.30.

Morgenkafe på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver morgen mandag - fredag kl.

09.00-10.00.

Fredagskafé på Tromøya Frivilligsentral hver fredag kl.

11.00-13.00.

Servering av risgrøt og hjem­ melaget karbonadesmørbrød på Tyholmen Frivilligsentral hver fredag fra kl. 11.30-13.00.

Fredagskafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver ­ fredag kl. 11.00-13.00.

Joakim «Jokke» Stiansen spiller og synger live på Castelle hver fredag fra kl. 23.00.

Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.0002.00. Fredag og lørdag.

Livemusikk på Fiskebrygga Pub og Vinstue kl. 22.00-02.00.

Fredag og lørdag.

Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 18.00-24.00. ­ Fredag og lørdag.

HELE HELGEN: Bomuldsfabrikken Kunsthall viser utstillingen «M/S Siddarth Enterprises». Foto: Bomuldsfabrikken

Messe i Den Katolske Kirke kl.

18.30, fredag og lørdag.

Bomuldsfabriken Kunsthall på Langsæ i Arendal viser utstillingen ”M/S Siddharth ­ Enterprises” med en av S­ veriges største samtids­kunstnere, maleren og skulptøren Jan Håfström. Utstillingen er åpen tirsdag–søndag kl. 12–16 frem til 21. august, og passer for alle aldre. Gratis inngang, ­velkommen!

Utstilling i ARTendal, Torvet 5, Arendal. Vi ønsker v­ elkommen til åpningen av utstillingen EXPLORER med malerier av den svenske kunstneren Olle Schmidt. Utstillingen er åpen tirsdag–søndag kl. 12–16 t.o.m.

17. juli.

Ny utstilling på ­Vitensenteret!

Next level er en utstilling om ret­ ro-spill fra 70- 80- og 90-­tallet.

Husker du ­Commodore 64, Sega Mega og Super Nintendo? Eller hva med Pac-Man og Super ­Mario? I utstillingen kan du spille disse og mange andre klassikere utover sommeren/ høsten 2016! Bli med på en

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

spektakulær 3D-reise ut i verd­ ensrommet kl 13 (inkludert i billetten). Åpent kl 11-16 lørdag og søndag.

Sommerfest! Rockebandet Ændal og Black Debbath som entrer scenen på en og samme kveld! Grillen stås på klokken 20, og det vil være utendørs på Munkehaugen denne gangen. Som oppvarmings­ band kommer Rockebandet Ændal. Dette er en gjeng fraflyt­ tede Arendalitter bosatt i Oslo, som med harde riff og ironiske tekster om arendalslivet, alltid skaper kjempesteming blant publikum.

Medlemmene er ellers svært dyktige musikere i andre band, og kaller sjangeren Tungrock og sin helt egne sjanger: Ændals-core. På Spotify er den klart mest hørte låta Merdøs Pris, og vi vil garan­ tert få et gjenhør med sangene «Krabba», «Trihondre» og «D.O.M».

Lørdag 18. juni Messe i Den Katolske Kirke kl.

18.30, fredag og lørdag.

«Øyestad 5 på topp» er et ­turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem t­oppene; ­Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjenna­ åsen.

På hver topp henger det en postkasse med en bok for ­registrering.

Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent ­ magasin». Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl. 12.00-16.00.

Campingstua på Hove camping har åpent hver lørdag og søndag fram til 18. juni.

Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.0002.00. Fredag og lørdag.

Livemusikk på Fiskebrygga Pub og Vinstue kl. 22.00-02.00.

Fredag og lørdag.

Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 18.00-24.00. ­ Fredag og lørdag.

Bomuldsfabriken Kunsthall på Langsæ i Arendal viser utstillingen ”M/S Siddharth ­Enterprises” med en av S­ veriges største samtids­kunstnere, maleren og skulptøren Jan Håfström. Utstillingen er åpen tirsdag–søndag kl. 12–16 frem til 21. august, og passer for alle aldre. Gratis inngang, ­velkommen!

Utstilling i ARTendal, Torvet 5, Arendal. Vi ønsker v­ elkommen til åpningen av utstillingen EXPLORER med malerier av den svenske kunstneren Olle Schmidt. Utstillingen er åpen tirsdag–søndag kl. 12–16 t.o.m.

17. juli.

Ny utstilling på ­Vitensenteret!

Next level er en utstilling om retro-spill fra 70- 80- og 90-­ tallet. Husker du C ­ ommodore 64, Sega Mega og Super Nintendo? Eller hva med ­ Pac-Man og Super M ­ ario?

I utstillingen kan du spille disse og mange andre klassikere utover sommeren/høsten 2016!

Bli med på en spektakulær

3D-reise ut i verdensrommet kl 13 (inkludert i billetten). Åpent kl 11-16 lørdag og søndag.

Søndag 11. juni Normisjon inviterer til søndagsskole for barn i Norkirken på Nedenes hver søndag kl.11.00-12.00, uavhengig av om det er gudstjeneste. «Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem ­toppene; ­Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjenna­ åsen.

På hver topp henger det en postkasse med en bok for ­registrering.

Campingstua på Hove camping har åpent hver lørdag og søndag fram til 18. juni.

Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving U ­ nderVEIs» og «Åpent magasin». Utstillingene

er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl. 12.00-16.00.

Eydehavn Museet viser en utstilling om skittentøyets kulturhistorie. Museet er åpent hver søndag kl. 15.00-17.00.

Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent søndag kl. 12.00-16.00.

Bomuldsfabriken Kunsthall på Langsæ i Arendal viser utstillingen ”M/S Siddharth Enterprises” med en av Sveriges største samtidskunstnere, maleren og skulptøren Jan Håfström. Utstillingen er åpen tirsdag–søndag kl. 12–16 frem til 21. august, og passer for alle aldre. Gratis inngang, velkommen!

Utstilling i ARTendal, Torvet 5, Arendal. Vi ønsker velkommen til åpningen av utstillingen EXPLORER med malerier av den svenske kunstneren Olle Schmidt. Utstillingen er åpen tirsdag–søndag kl. 12–16 t.o.m.

17. juli.

Ny utstilling på ­Vitensenteret!

Next level er en utstilling om retro-spill fra 70- 80- og 90-­ tallet. Husker du C ­ ommodore 64, Sega Mega og Super Nintendo? Eller hva med Pac-Man og Super M ­ ario? I utstillingen kan du spille disse og mange andre klassikere utover sommeren/høsten 2016!

Bli med på en spektakulær 3D-reise ut i verdensrommet kl 13 (inkludert i billetten). Åpent kl 11-16 lørdag og søndag.

TAKSTMANN

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

33

Vinduet

Mahiye Abdinur Yusuf

Rawad Ajameah

Etter seks år flyktninger Jobb­ut­ er fortsatt uten jobb fordringer Maryan mohamed Hassan bor i Arendal. Hassan Har fire barn og bor i Norge for seks år. Hun vill fortelle oss om arbeidet og utenlandsk i Norge . ``Flyktninger vil aldri være samme sysselsetting som resten av samfunnet``; sa Maryan. Også hvor lang tid flyktninger bruker på å komme seg ut i arbeidsmarkedet. Det er de første seks årene i landet at der utenlandske søker etter en sysselsettingsgrad.

Veldig få utenlandske er på jobb i løpet av de første to årene. Det skyldes at de går i obligatorisk introduksjonsprogram. ``Etter noen få år stiger sysselsettinga ganske fort opp til 50 prosent og flater deretterut``; sier Maryan. Maryan bodde i Norge for seks år og er fortsett uten jobb.

Maryan Forklarte om det er vanskelig for utenlandske å få jobb. Mange av utenlandske har ikke mer erfaring og noe har erfaring men har ikke papir som viser at han eller hun jobbet før. Maryam søkte mange ganger for jobb, men uheldigvis hadde hun ikke sysselsetting i Norge. ”Hassan sier at hun har ikke mer utdanninger, men hun jobbet da hun var i Somalia. Det er stor forskjellig mellom Norge og Somalia når det gjelder jobb. ``I landet mitt var det veldig lett å få en plass til å bli ansette mens man har ikke mer utdanningen. I Norge er vanskelig selv om vaskeri og renhold og koker. Hvis man søker disse jobbene, må man har papir som er lurta på Somalisk samfunnet fordi somalia hadde krig mer 25 åren og har ikke sosialutvikling”; forklarte Maryam.

Det er noe som sier man må studere norsk før man få jobb, men hun mener at det er ikke riktig fordi det er mange flyktninger som studerte norsk språket

I Arendal bor det mange folk som kommer fra forskjellige land, Denne byen har velkommet disse menneskene og flere som fortjener at vi kan si; ``Arendal for alle``!

Abdullahi Ahmed Aden er en mann som kommer fra Somalia og bor i Arendal. Han har bod i Arendal bare et år og seks måneder, men kan snakke godt norsk. Han flyttet fra Somalia for 26 år siden, på grunn av krig i 1991 da han var 6 år.

og har nok utdanning mens har ikke fått jobb.

Maryan gir prosessfullmektig til alle utenlandske som kommer Norge at det må gå på skole og studere minst videregående skolen, fordi studering er ikke feil uansett. Livet er ikke bare i dag hvis du mister jobb i dag kanskje du kan få i fremtida.

Likevel det er mange utenlandske som har samme idé som Maryan, men det er mange man kilder man kah finne jobb på.

Som for eksampel Integrering, netverk og åpenhet. Det er også mangel kommunkasjon av nordmenn. Nordmann er ikke åpen samfunne. Utenlandske trenger ``enhet`` mellom dem og nordmenn sånn at sammen kan de gjøre mange påvirkninger. Arbeidsledighet kunne har gått på lav nivå!

Habibo Abdi Ali

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

Abdullahi bodde i Kenya 22 år og han studerte der. Da Aden var i Kenya, møtte han ulike situasjoner.

Da han kom til norge var det fordi han tenkte at han ville få en jobb og et godt liv. ``Det er annerledes enn jeg trodde og at det er vanskelig å få jobb her i Norge, men trenges men mann må anstrengelse seg og ha godt språk.

Viktigheten for alle flyktninger er å få sikkerhet`` sa Aden.

Aden prøvde å søke en jobb på asylmottak, men uheldigvis fikk han ikke det. Ikke bare denne jobben, men også andre jobber som endte opp det samme. Nå jobber han som frivillig i Rødekors som hjelper ham til å få god jobb og erfaring.

Likevel klager mange utenlandske på mangel av jobb som økte mange arbeid søkere og uheldigvis ble ikke akseptert etter de ventet lenge tid!

Det som opptar utenlandske er at nordmenn ikke er åpent et samfunn og dermed ikke er lett å få jobb av dem plutselig!

Mahiye Abdinur Yusuf

Habibo Abdi Ali

Pablo Luaces

I spalten Vinduet får flyktninger og innvandrere til Arendal mulighet til å skrive om det som opptar dem i deres nye hverdag i Arendal.

Hva kan du?

Røde Kors og mange organisasjoner i Arendal fokuserer nå på hva flyktningene kan, og prøver å invitere folk i samfunnet å bytte spørsmål fra ”Hvem er du?” til “Hva kan du?”.

aktivitetene trenger hard jobbing som er utfordrende. Voksenopplæring er det første stedet hvor flyktningene har kontakt med samfunnet, og sammen med introduksjonsprogrammet (NAV) prøver de å finne gode veier til kontakt mellom student og arbeidsmarkedet, og de tenker på språkpraksis eller arbeidepraksis.

I 2015, kom mer inn 180 asylsøkere til Arendal av 30 000 som kom til hele Norge. Og snart kan du lese og høre mer enn før, om programmene som har som integrering som mål.

Generelt aksepterer alle den idéen, spesielt hvis du diskuterer med de som jobber i organisasjoner eller rundt det som frivillige.

Nå har skolen et prosjekt, ”Folk møter folk”, og det er et eksempel på prosjekter som tenker på frivillige som første steg som hjelper studenter til å få nettverk og bli kjent med samfunn for å integreres.

I tillegg, har voksenopplæring planer om også å bli en sentral for frivillige fra neste høst.

Etter 2015, har det blitt mange nye steder og aktiviteter i Arendal. Og kanskje disse

«Det kan hjelpe organisasjoner å ha frivillige studenter» sier Hilde Mjøs leder for ”Folk møter folk” prosjektet.

Hilde forteller at denne sentralen skal hjelpe mer for integrering og for at folk blir kjent, og det skal hjelpe ”å motvirke fremmedfrykt”, som Hilde snakker om.

Kilden som kulturhus, åpner sine dører for alle og gir muligheter for nye aktiviteter to dager i uka, og det er ikke bare for ungdom slik det var før, men for alle. “Kom og lag gruppe, bruk stedet, lag aktiviteter og det er gratis”, sier Bård Torstensen lederen på Kilden.

Mange organisasjoner går i samme retning som Røde Kors. De står opp ikke utenfor og de kommer snart og hjelper nye mennesker. Janneke fra Røde Kors i Arendal, fokuserer i alle møtene på hva folk kan ikke hvem de er, og hun synes at det er en kjempeviktig vei for integrering.

Rawad Ajameah

35

SPILL OG MORO Bildequiz

Kviss

1. Hvilken by?

Spørsmålene er hentet fra Quiz-showet Øyvinds Pub som er hver onsdag kl. 20.00. Laget av Marian Reigstad.

1. Bernhard Borge står som forfatter av «De dødes tjern». Hvem skjulte seg bak psevdonymet Bernhard Borge?

a) P.D James b) Agatha Christie c) John Dickson Carr

2. I hvilket år ble Tone Damli Aaberge nummer to i Idol-finalen?

13. «Hard Headed Woman» ble i 1958 den første av 108 sanger fra denne artisten til å komme inn på Billboard Top 100. Hvilken artist?

3. Hvilke to lag deler rekorden for antall sølv i norsk fotballs øverste divisjon?

4. Litt matte: Antall sjakkbrikker ved partiets start pluss antall spillere som maksimalt kan være i aksjon under en tippeligakamp i fotball?

5. Meterlengden på et olympisk svømmebasseng minus meterlengden på en håndballbane?

6. Hvor mange norske fylker har større areal enn Danmark? a) 2 b) 1 c) 0 7. Et av de mest kjente landemerkene i Los Angeles er Hollywoodskiltet i åssiden over byen.

Hvor høye er bokstavene? a) 14 meter b) 18 meter c) 25 meter 8. I 1996 ble filmen «Fargo» lansert og i 2014 kom tv-serien med samme navn. I hvilken amerikansk delstat ligger byen Fargo?

9. På hvilken dato i 1905 vedtok det norske Stortinget å gå ut av unionen med Sverige?

10. I hvilket tiår fikk vi farger på ordinære norske tv-sendinger?

11. Under krigen ble det beryktet som Grini fangeleir. Hvilket navn kjenner vi stedet under i dag?

12. «Sort messe» er en av verdenshistoriens mest leste kriminalbøker. Hvem skrev den?

14. Bynavn i tittelen: Både Matthew McConaughey og Jared Leto fikk Oscar for denne filmen fra 2013. Hva er tittelen?

3. Hvilken grønnsak?

15. En asiatisk hovedstad står sentralt i en stor hit fra musikalen «Chess» (1984).

Hva er tittelen?

16. Hvilken norsk mynt var preget med en bie i årene 1958-1973?

17. Hva heter retningen innen malerkunsten som ble grunnlagt av Pablo Picasso og Georges Braque?

4. Hvilken grønnsak?

18. I hvilket år er Yaoundé hovedstad? a) Kamerun b) Guinea c) Togo 19. Hvilken av Gudfaren-filmene innkasserte flest Oscar-statuetter?

20. Fem norske filmer er blitt nominert til Oscar for beste utenlandsspråklige film. Nevn tre av dem.

21. Hvem bokset mot hverandre i tittelkampen som er blitt kjent som «Rumble in the Jungle»?

22. For hvilket fotballandslag spilte George Best i årene 1964-1977?

23. Hvem var et par både på og utenfor filmlerretet da de spilte sammen i «Seven» i 1995?

24. I hvilket år ble The Rolling Stones stiftet?

25. I hvilket år deltok Norge første gang i fotball-VM?

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

Løsning Pollen Quiz 1. André Bjerke 2. b) 2005 3. Molde og Lillestrøm 4. 60 (32+28) 5. 10 (50-40) 6. b) 1 7. a) 14 meter 8. North-Dakota 9.

7. juni 10. 1970-tallet (1975) 11. Ila fengsel og forvaringsanstalt 12. c) John Dickson Carr 13. Elvis Presley 14. Dallas Buyers Club 15.

One Night in Bangkok 16. Tiøringen 17.

Kubismen 18. a) Kamerun 19. Gudfaren 2 20. Ni liv, Veiviseren, Søndagsengler, Elling og Kon-Tiki 21. Muhammad Ali og George Foreman 22. Nord-Irland 23. Gwyneth Paltrow og Brad Pitt 24. 1962 25. 1938 BILDEQUIZ: 1. Boston 2. Sortland 3.

Jordskokk 4. Sikori/ Endive

a) 2004 b) 2005 c) 2006

2. Hvem er dette?

CANAL STREET

Foto/Illustrasjon: Espen Hegland

LARS WINNERBÄCK(SE) SUSANNE SUNDFØR GILBERT O’SULLIVAN (IRL/UK) CC COWBOYS ASTRID S JAA9 & ONKL P SONDRE JUSTAD INGEBJØRG BRATLAND JONAS ALASKA ELEPHANT 9 & TERJE RYPDAL ESPEN LARSEN ”HOPE” IDA JENSHUS TORD GUSTAVSEN MEGALODON COLLECTIVE (NO/SE) MOSKUS & NILS ØKLAND LIVE FOYN FRIIS (NO/DK) ONKEL TUKA KRISSY MATTHEWS (UK) MK’S MARVELLOUS MEDICINE MANANA MANGO MESSING WITH VOICE DIRTY MOUNTAIN (LIT/DK/NO) FRI:OMS CHRISTINE SANDTORV & STJERNETELLERBANDET ERIK KIMESTAD YOUTH BIG DADDY KARSTEN SANDRA POINT TRADJAZZ INDRE TORUNGEN BRASS BARE BARN BAND VALERIE FINN ANDERSEN HUSBANDET CLUTTERBILLIES

Billetter: www.ticketmaster.no

konsertsted Narvesen / 7-Eleven +1 dørsalg Info: canalstreet.no time før konsert

37

Arendal Elektro AS Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.

Tlf: 98 89 89 70

post@arendalelektro.no

KJØKKENFORNYELSE GRA BEN TI

Vi bytter dører, skuffer, benkeplater og vask - uansett type og alder på ditt kjøkken.

√ Montert på en dag √ Miljøvennlig

S

KEP LAT ELL ER ER F R O TIL BAD NTER ET VE K D KEN HEL FOR NYE L

Kontakt vår lokale representant for avtale

9056 5649 eller vårt hovedkontor: 9515 7585 Kurt Egil Åmodt:

JØK

SE

Gratis befaring og kostnadsoverslag

GJØR ET TRYGT KJØP!

SMART www.smartkjokken.no

Med 18 års erfaring kan vi tilby løsninger som kombinerer høy kvalitet og en konkurransedyktig pris fra serviceinnstilte medarbeidere!

Kjøkken Kjøkken - Garderobe - Bad

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 38 Arendals Tidende helgeutgave uke 24 2016

39