Arendalstidende 20160513 000 00 00

Arendals Tidende magasin

HELG

Fossilet

fra Roligheden Har undervist over 800 elever

Pris: 20 kr

Uke 19 - 2016 - Nr. 35 - 11. 책rgang

LEDER / INNHOLD

LEDER Ukas navn:

55 år i 17.mai-toget

Tenk at nå er dagen her!

Nasjonaldagen nærmer seg med stormskritt. Og i år er ruta for toget snudd på hodet. I spaltene Ukas navn og Heljepraten kan du lese om hva to tradisjonsbundne mennesker mener om dette. Og om hvilke muligheter vi kan gå i møte dersom vi våger å se på ting litt baklengs.

I helgens utgave av Arendals Tidende byr vi imidlertid på mer enn nasjonaldsagsstoff. I Historiske Arendal kan du lese om historien bak grunnleggingen av et barnehjem på Hisøy og hvordan frivillige sjeler i lokalmiljøet var først ute med å tenke nytt om hvordan «vanrøktede børn» kunne ivaretas.

AT HELG tar deg også med på en reise i tiden og h ­ istorien til norsk skole. Sett gjennom øynene til to lærere som har undervist på Roligheden skole i nesten 40 år forteller vi hvordan undervisningen har forandret seg. Hvordan fordypningsfagene forsvant fra timeplanen. Hvordan EDBkunnskapene etter hvert ble mer og mer nødvendige, og spredte seg til flere og flere plattformer. Hvordan «pøbelungene» ble faset ut. Hvordan lærerne gikk over fra å ha ansvar for fag til å ha ansvar for hele eleven. Og hvordan psykisk helse nærmest krasjet inn i læreryrket med full styrke.

Med det skal du ha mer enn nok å lese på, på vei inn i pinsehelga. Vi i Arendals Tidende ønsker alle våre lesere en fortreffelig pinse og en feiende flott nasjonaldag.

SIDE 4-5

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

gah@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Selger Robin Johansson Mob. 41 66 04 53

lch@arendalstidende.no

roj@tvende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

ehe@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Trykk: Lasertrykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Linda Christensen/Fotomontasje Arendals Tidende

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

Historiske Arendal:

Pionervirksomhet p책 barnehjem

Heljeprat: SIDE 6-13

Nasjonaldag bak frem med nye muligheter SIDE 34-35

3

UKAS NAVN

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

Hver fredag tar Arendals Tidende en prat med en aktuell person.

Har du en idé om noen vi bør snakke med? Tips oss på post@arendalstidende.no

Lettskremt

Tradisjonsbundet

NAVN: BASSE ANDERSEN 60-åringen spiller i Arendal ungdomskorps, han er korpsgutt på sin hals og har marsjert i barnetoget på 17. mai hele 55 ganger.

Tekst og foto LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

– Hva betyr 17. mai for deg?

– Veldig mye! Det er kanskje den dagen i året jeg gleder meg aller mest til Det er noe jeg har levd med siden jeg var guttunge. Jeg elsker å gå i uniform, og jeg er veldig stolt av korpset og korpsbevegelsen. Det er da folk ser oss. 17. mai er uansett en stor dag, og jeg elsker hele pakka med flagg, pynta unger og voksne og marsjer og alt. Det er så koselig!

– Hvor gammel var du da du marsjerte med korps i barnetoget første gang?

– Første gang jeg gikk i korps var jeg bare tre år. Jeg har gått med Speidermusikken, Guttemusikken, Øyestad skolekorps og Arendal ungdomskorps. Siden jeg var tre år har jeg kun hatt to avbrudd. Den ene var da jeg brakk armen og den andre var da vi hentet sønnen våres Daniel i Colombia.

– Nå er du 60 år. Har du noen gang vurdert å gi deg som korpsmusikant?

– Nei, ikke før de ikke har bruk for meg mer. Det er mange som spiller, men samtidig er det altfor mage som slutter.

Rekrutteringen til korpset er vanskelig ennå, selv om det er ganske bra i Arendal med mye aktivitet i korps fordi det er mange som gjør en kjempejobb. Jeg kan uansett ikke tenke meg en 17. mai uten å spille. Da hadde jeg heller blitt hjemme.

– Hvordan er tidsplanen din på nasjonaldagen?

– Det er litt forskjellig fra år til år. I år starter vi med å spille på sykehjemmet

Dagen avsluttes med borgertog klokka fem, og så er det «game over» klokka seks. Før i tiden spilte vi jo gjerne til dans etterpå til langt på natt. Selv om jeg har blitt eldre, så syns jeg ikke at jeg er mer sliten nå enn før. Jeg blir jo trøtt i rygg og hue, men har funnet en teknikk. Hele dagen er bare gøy. Det er en flott gjeng med godt humør og mye spilleglede.

– Du har blitt kjent over hele verden som «Norges mest lettskremte mann». Hvordan opplever du det?

– Det er helt sykt, men nå har jeg blitt så vant til det. Det er både ålreit og ikke ålreit, men det som er gøy er at jeg har fått oppleve veldig mye moro. Jeg har truffet mange jille mennesker og vært i TV-studio og radio, og jeg elsker jo sånt. Det negative er at jeg har blitt mer kjent enn jeg ante. Jeg kan gå i hvilken som helst by der folk gjenkjenner meg og skal skremme meg. Jeg har faktisk litt problemer med å gå til byen en lørdags kveld. Folk skal hele tiden skremme meg.

Det er greit nok med et BØ, men når folk virkelige går inn for det kan det bli litt ekkelt. For eksempel hvis jeg spiser på en restaurant og folk kommer bort og skal skremme meg, da blir det negativt.

Ellers er det bare moro.

– Hva syns du om at årets togrute er snudd?

– Jeg er veldig tradisjonsbundet, og liker ikke endringer så veldig godt så jeg ble nesten litt deppa da jeg hørte det. Det er noe «drid» når noe blir endra på, og hvis noen for eksempel tar lunsjstolen min på jobb, blir jeg forbanna. For meg er det vanskelig å gå bort fra den ruta vi har hatt i alle år. Jeg skjønner jo at de må gjøre noe, men jeg liker det ikke, og det har med at det er en endring i noe som for meg er tradisjonelt. Hvis de først skal endre ruta kunne jeg heller ønsket at de hadde startet fra Barbu, og gå rundt byen i sløyfe.

– Blir du mindre skremt nå, eller er du fortsatt like skrekkslagen?

– Det blir heller verre og verre. Jeg blir skremt hver dag i mer eller mindre planlagt form, særlig på jobb, selv om de ikke mener å skremme meg. Hvis jeg sitter opptatt med noe så kan folk kan bare komme bort til meg så går jeg rett i bakken, det skjer nesten hver dag. Folk tror jeg kødder, men det gjør jeg ikke.

Jeg har vært sånn så lenge jeg kan huske, men det har aldri vært så ille som nå, jeg kvekker mer enn noen gang. Det kan jeg takke en liten «jævelunge» på jobb for.

Det er han som har kjørt dette fullt ut, og stort sett er det bare morsomt.

om morgenen klokka sju, så er det frokost på Steinhuset klokka åtte, og det er alltid veldig koselig. Der inviterer vi æresmedlemmer og andre som har tilknytning til korpset slik at vi har et godt samhold. Så er det barnetoget som jo er høydepunktet.

For selv om det er kaos så er det god stemning og fantastisk moro. Deretter skal jeg spille på Hisøy skole før jeg skal være speaker på drilloppvisningen til Arendal guttemusikkorps på «rutebilen».

5

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

HISTORISKE ARENDAL

Hjem for «vanrøktede børn»

Historien om et barnehjem

7

HISTORISKE ARENDAL

BARNEHJEM: Driften av barnehjem i misjonens regi bar preg av å være privat og beskrives i fortellinger som et godt og trygt sted å være.

Etter 87 års drift i to bygninger ble kroken satt på døren for barnehjemmet på Hisøy i 1963.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Hisøy Historielag har en lang utgivelses­ historikk. Laget for de historieinteresserte øyboerne ble stiftet i 1979, og siden 1980 har fjorten bokutgivelser blitt lansert.

Denne teksten er basert på artikkelen «Hisøy barnehjem» av Ulrik S. Kirkedam

i den nyeste boken «His – smakebiter fra et tettsted», som ble gitt ut i fjor.

Misjonen la grunnen

Historien om barnehjemmet på Hisøy startet like før jul i 1868. Da ble

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

indremisjonen på Hisøy stiftet etter at Stian Bowman Herlofsen (1815 – 1904), som var fra Kolbjørnsvik, skapte inter­ esse for misjonsarbeid i nærmiljøet på øya. Han var på plass i Stavanger da Det Norske Misjonsselskap ble grunnlagt i 1842.

På nyåret 1869 startet misjonen søndagsskole i Kolbjørnsvik. Et hus ble leid inn til formålet og i det samme huset ble det startet opp en

FØR: Indremisjonen på Hisøy startet sitt sosialarbeid med å starte barnehjem i Kolbjørnsvik.

Foto: Dannevig Foto

Foto: Dannevig Foto

såkalt «haandgjerningsskole», en håndarbeids­ skole for jenter. Hvor denne virksomheten lå i starten har ikke historie­laget sikre kilder til, men i februar 1872 ble virksomheten satt mer i system. Da ble innbyggerne i Kolbjørnsvik invitert med på spleiselag for å få opp et nytt bygg til søndags- og håndarbeidsskolen.

Bakgrunnen var at det leide huset skulle selges. Om det ble samlet inn nok penger

NÅ: I andre etasje i denne boligen startet barnehjemdriften i Kolbjørnsvik opp. I dag er boligen et vanlig bolighus.

Foto: Esben Holm Eskelund

skulle misjonsfolket som hadde tatt initiativet drive frem arbeidet med å bygge nytt.

Fattigdomstiltak

Ifølge et skriv artikkelforfatteren viser til, var det tolv kvinner som sto bak søndagsskolen på Hisøy. Den hadde vært i drift i tre år og hatt over 50 elever da planene om nybygget kom på bordet. 16 kvinner sto bak håndarbeidsskolen for jenter. Skolen hadde vært i virksomhet i

to år på tidspunktet innsamlingsaksjonen ble satt i gang og målet var å lære opp fattige pikebarn i kvinnelig håndarbeid, for å motarbeide årsakene og de negative effektene av fattigdom for kvinner.

9

HISTORISKE ARENDAL Eller som det heter i artikkelen «at oplære de fattige Pigebørn i de almindelige ­kvindelige haandarbeider, derved haabes modarbeidet en af Fattigdommens ­fornemste Aarsager og Onder, nemlig fattige Kvinderes Udyktighed i industriel Henseende».

Spesidaler

HUSFAR: Ole Knudsen ble sett på som svært viktig for barnehjemvirksomheten på Hisøy.

Foto: Dannevig Foto

Flere personer sto bak skrivet om innsamlingen, som trolig ble lagt ut i kramboden i Kolbjørnsvik, slik at innbyggerne kunne notere navn og beløp de ville gi. N.B. Herlofsen, Søren P. Nielsen, O. Johnsen, J.W. Busch, S. Tallaksen, S. Erichsen og Jørgen Mørland, var personer som sannsynligvis hadde betydelig innflytelse i lokalmiljøet. Søren P. Nilsen ble også i 1881 den aller første ordføreren på Hisøy. Det var mange som åpnet lommebøkene for nybygget, navn som nevnes er Petronelle Nielsem Søren P. Nielsen, N.B. Herlofsen, Agnes Gerner, Julius M. Smith d.e., P. Josephsen og Stian Bowman Herlofsen. Alle disse bidro med hundre datidens valuta, 100 spesidaler hver. Det var en betydelig sum mot slutten av 1800-tallet og viser at rikfolk i Kolbjørnsvik hadde giverglede.

Nær en halv million

MOR: Aasta Knudsen var bestyrerinne på barnehjemmet i over 40 år og mye ble vanskelig etter hennes død. Foto: Dannevig Foto

Totalt var det et trettitall personer som bidro med beløp etter evne, fra to til 25 spesidaler. Samlet fikk prosjektet inn 1 184 spesidaler. Beløpet den gang tilsvarer rundt 300 000 norske kroner i dag. Dermed kunne arbeidene på hustomten i Snappekleiv-området starte umiddelbart samme vår. Det ble oppført et 115 kvadratmeter stort hus med ti rom, kjøkken, bryggerhus og utedo i Prestegårdsveien 2. Huset sto ferdig og ble innviet på årsmøtet i Hisøy Indremisjon i slutten av desember 1873. Likevel, de innsamlede pengene var ikke nok til å fullfinansiere byggevirksomheten. Indremisjonen på Hisøy tok opp lån på 466 spesidaler, i dagens verdi litt over 120 000 kroner, for å dekke inn de totale byggekostnadene på 1 650 spesidaler, rundt 420 000 i dagens kroneverdi. Tomten ble gitt i gave i romjulen fem år senere av Isaac Kallevig, som da eide Gimle Gård, med klausul om tilbakeføring til gården om virksomheten

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

BUNADSFEST: Marit Tveit-Pettersen var nærmeste av et tøystykke som var gitt i gave til barnehjemmet. forteller at både hun og barnehjemsbarna var svært

med søndagsskole, håndarbeidsskole og barnehjem skulle opphøre.

Sosialarbeidspionérer

Tomtegaven fra den giverglade Kallevig kom ett år etter at barnehjemdriften var kommet i gang. Det bestemte indre­ misjonen seg for å gjøre i 1876. Formålet var å skape et hjem for «fortrinnsvis Vanrøktede Børn, særlig i aandelig henseende». Fire kvinner ble valgt inn i det første styret for barnehjemmet.

Dorthea Herlofsen (Stian Bowman Herlofsens kone), Petrine Erichsen, Oline Nylund og Karen Josephsen ble valgt inn til styret. Opprettelsen av

nabo til barnehjemmet og fikk mange gode venner der. Hun forteller i boken at etter krigen da alt var vanskelig klarte Mor Aasta å sy åtte bunader Til 17. mai ble det laget hjemmesydde, fritt komponerte bunader i frihetsåret. Tveit-Pettersens mor fikk også sydd bunad til sin datter og hun stolte.

Foto: Fra boken

barnehjem viser at indremisjonen på øya ikke bare var opptatt av forkynnelse, men også gjorde sosiale tiltak i lokal­ miljøet. Artikkelforfatteren skriver at det er svært uvanlig, bemerkelses­ verdig og endog oppsiktsvekkende at indre­misjonen på øya var tidlig ute med denne typen sosialarbeid, som først fikk oppsving i resten av landet noen tiår senere. Den første tiden holdt barne­ hjemmet i Prestegårdsveien til i andre etasje og den første til å lede arbeidet på barnehjemmet var Katrine Grefsing, som startet i jobben som bestyrerinne i oktober 1876. Hun hadde en omfattende arbeidsoppgave og stor myndighet over

institusjonen som var barnehjem for åtte til ti jenter i ulik alder i et halvt århundre.

Skjønt, en anonym historieskriver, som leverte en kort fortelling til historielaget på 1990-tallet, avviser at barnehjemmet var en institusjon under Mor Aasta: «Nei, Hisøy barnehjem var ingen institusjon, det var et hjem med stor H. (…) Det var trykt og det var godt, så godt at det var et av nabobarna som hadde spurt hjemme om å få flytte bort på barnehjemmet.», skriver vedkommende.

Det ble lagt til Nye Lunden, ved Trommestadveien, like ved nåværende Hisøy skole. Indremisjonen sto fortsatt bak, men artikkelforfatteren skriver at mange på øya støttet opp ideen om nytt barnehjem og engasjerte seg i arbeidet med å realisere det. Store pengegaver fra enkefru Birgitte Thommesen ga grunnlag for å bygge nytt og driften ble sikret gjennom legater som var blitt opprettet av flere mot slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet.

Nytt barnehjem

På 1920-tallet startet arbeidet med å bygge nytt barnehjem på Hisøy.

11

HISTORISKE ARENDAL

UNGE JENTER: Dette bildet er tatt rundt 1935, ti år etter at barnehjemmet var på plass i Trommestadveien. Noen gutter, mens flest jenter har bodd på barnehjemmene på Hisøy.

Foto: fra boken

Gårdbruker Ole Knudsen på His hadde lagt ned stort arbeid i ledelsen for barnehjemmet fra 1907 til 1940, han la ned mye arbeid både i det gamle og det nye hjemmet som ble tatt i bruk i 1925.

Knudsen omtales som den reneste husfar, som også fikk en festsang komponert av E. Rummelhoff, til sin ære da 50-årsjubileet for opprettelsen av barnehjemvirksomheten ble feiret i desember 1926.

Mor Aasta

I over 40 år var Aasta Knudsen ansatt som bestyrerinne for barnehjemmet og var virksom både på det gamle hjemmet i Kolbjørnsvik og det den gang nye i Trommestadveien, som hadde plasser til 16 unger. Ifølge artikkelforfatteren blir hun av kilder beskrevet som en dyktig mor, med stor M, for barneflokken og at hun skapte at godt og trygt hjem for alle barna på barnehjemmet. Et tidligere barnehjemsbarn skildrer henne slik etter hennes død: «Du, var MOR for oss alle, og du glemte oss ikke». Ifølge praksisen på barnehjemmet var det slik at barna kunne bo der til ett år etter konfirmasjon, men enkelte fikk bo lenger. I 1940 var det en gutt på 17 og en på nær 20 år som bodde på barnehjemmet, det skal ha ført til krav om at de måtte flytte av hensynet

Det er svært uvanlig, bemerkelsesverdig og endog oppsikts­vekkende at indremisjonen på øya var tidlig ute med denne typen sosialarbeid til barnehjemmets rykte. Året etter ga styret instruks til Mor Aasta om å følge regelen om at etter konfirmasjonen måtte barna ut.

Døde på post

Barnehjemstyret fikk en stor oppgave med å erstatte bestyrerinnen da hun døde om på jobb i 1954. I all hast måtte de finne en ny, men det ble aldri det samme.

Ifølge rapportene artikkelforfatteren har lest ble det tilsatt dyktigere ledere, men kontakten mellom mor og barnehjemsbarna var ikke som det en gang hadde vært. I 1955 skal situasjonen ha vært

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

slik at flere av barna unnlot å oppholde seg på barnehjemmet på fritiden og at flere fikk vanskeligheter med disiplinen.

Det året bodde det i alt tretten jenter i alderen mellom to og 15 år på barne­ hjemmet og etter hvert ble det styr på dem. Sannsynligvis kom det aldri på nivå med den karikerte fremstillingen av et barnehjem, som i den verdenskjente musikalen om barnehjemsjenta «Annie».

Grunnlaget forsvant

Egentlig hadde indremisjonen på Hisøy planer om ytterligere modernisering og oppussing tidlig på 1960-tallet. I flere møter ble det diskutert, men i mai 1963 kom prioriteringslisten på bordet og viste reparasjonskostnader på over 40 000 kroner. Sommeren gikk og da september kom, var det bare fire barn boende på barnehjemmet. Situasjonen var med ett helt annerledes og styret bestemte seg for å legge ned driften fra 1. januar 1964.

Styret protokollførte nedleggelsen som vemodig, samtidig som det ble uttrykt glede over at behovet for barnehjem generelt var nedadgående. I 1964 ble huset solgt til kjøpmann Olav Beisland for 100 000 kroner. Eiendommen som en gang var barnehjem eies i dag av daglig leder i Arendals Tidende AS og Tvende Media AS, Odd Bjørn Jensen.

13

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

15

80-tallet

90-tallet

FIRE TIÅR MED BAMSE OG BRYNJULF:

Har undervist over 800 elever Året er 1952. Roligheden skole blir bygget.

Det samme året blir Jan Vidar «Bamse» Frivolld født. I dag, 64 år senere, har han jobbet som lærer på tromøyskolen i 38 år.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

«Bamse» begynte som lærer på Roligheten i 1978. Før det jobbet han i en periode på Nordmøre. Kollega Brynjulf Tjentland (60) fikk sin første lærerjobb på skolen i 1980 som 24-åring, og siden har han blitt værende. I dag er han avdelingsleder på ungdomsskoletrinnet.

Nå forteller de to «tidsvitnene» hvordan de har opplevd utviklingen i norsk skole, gjennom fire tiår som lærere på Roligheden.

Hederlig omtale

Skolen fikk nylig en hederlig omtale i Holmboerprisen som deles ut av norsk matematikkråd, og har dermed utmerket seg blant landets beste matematikkskoler.

Omtalen ble gitt kollegiet ved Roligheden barne- og ungdomsskole for matematikklærernes satsning på

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

egen undervisning i matematikkfaget.

– De var veldig moro å få denne hederlige omtalen, men vi må nok innrømme at det er barneskolens fortjeneste.

Det er de som har jobbet dette fram på barneskolenivået, mens vi på ungdomsskolen fortsatt er mer opphengt i pensum og alt vi må rekke, forklarer Brynjulf idet vi møter ham i resepsjonen på skolen.

Fossil og dinosaur

Vi blir geleidet opp trappen og inn på et møterom på «loftet». Rommet har skråtak og store vinduer ut mot skolegården. «Bamse» serverer rykende varm kaffe mens han forteller at denne delen av skolen er forholdsvis ny etter at den ble påbygd på begynnelsen av 80-tallet. Han klør seg i de viltre krøllene og ser tankefullt ut i rommet.

Det er som det overraskende går opp for ham at han har vært ved denne skolen i snart 40 år, en hel mannsalder.

– Jeg er jo nærmest som et fossil og regne, sier han med et sjokkert uttrykk i ansiktet.

– Ja, vi er jo gamle som dinosaurer, parerer Brynjulf og ler hjertelig.

Som kontaktlærere for en klasse på hvert trinn gjennom årene hatt de undervist cirka 800 egne elver hver.

– Det er ganske mange folk det, og det er vanskelig å huske alle, sier «Bamse».

2000-tallet

2010-2016

LÆRERE I SNART 40 ÅR: Lærer Jan Vidar «Bamse» Frivold (f.v) og avdelingsleder Brynjulf Tjentland har jobbet på Roligheden skole i snart 40 år. Her står de sammen med elev Christian Lauvdal Bie som sier at han er veldig fornøyd med den jobben de gjør som lærere.

17

1980-1989

80-tallets dybde

80-­ tallet

De to lærerne har begge matematikk som hovedfag. Tankene knaker nesten like høyt som stolene når de tenker på hvordan det var å jobbe med elevene på 80-tallet kontra dagens standard.

På bakgrunn av den hederlige omtalen skolen har fått når det kommer til mate­ matikkundervisning, stiller vi spørsmål om lærerne er flinkere og mer pedagog­ iske i dag enn de var før? Begge er skjønt enige om at tidene har forandret seg, det gjelder både lærernes og elevenes fokus.

– For tredve år siden hadde vi mange flere valgfagmuligheter med elleve valg­ fagtimer i uka. De elevene som ønsket å fordype seg i for eksempel mate­matikk, fikk muligheten til det. Det var flere elever den gang som var interessert i matte og som hadde lyst og interesse for å lære faget. Det var et mer «statusfag» før, forklarer «Bamse».

Brynjulf nikker enig og legger til at han tror det var minst like bra før som nå.

– De fikk større muligheter til å gå i dybden på fagene, og vi hadde elevene litt mer hver for seg. De kunne velge det faget som interesserte dem mest, uansett om det var matte, engelsk eller teknisk lego.

Jeg tror at 80-tallet var den perioden de lærte mest ut fra den forutsetningen de hadde, og de hadde dessuten mye større tålmodighet. Nå skal det helst komme kjapt, greit og billig, konkluderer han.

Fremtidsrettet EDB

Roligheden skole var blant de første skolene i Aust-Agder som begynte med data som valgfag, tidlig på 80-tallet. Brynjulf nærmest spretter opp av stolen og løper ut av rommet. Han kommer tilbake med et gulnet avisoppslag fra 1982 og viser stolt fram oppslaget som handler om at skolen i regi av akkurat disse to lærerne

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

hadde tatt i bruk noen bitte små maskiner som ble kalt for ZX i faget «EDB».

– Vi brukte de kun til dataprogram-

mering i noe som den gang het «basic», og de hadde ingen lagringskapasitet, flirer han. På slutten av 80-tallet begynte de så smått å bruke tekstbehandling og reg-

neark på data, men det er først i nyere tid at PC har kommet inn som et daglig verktøy i klasserommet.

19

1990-1999

90-tallets dibbe­dutter

90tallet

Fra 80- til 90-tallet skjedde det noe på den elektroniske fronten. Mobiltelefonen meldte sin ankomst blant noen av elevene og skriveprogrammer på PC ble mer og mer vanlig å bruke som en del av skolens fag. I 1994 kom «reform 94» som ifølge de to betydde mer teori og mindre praksis i skolen.

– Det er positive og negative ting med alt. Før så kunne du få deg en praktisk jobb selv om du ikke var skoleflink eller hadde fullført videregående. Data var ikke ordentlig implementert i skole og jobb, og det var ikke så mange knapper og trykke på. Samfunnet var slik at om du for eksempel sleit med skrive- og lese­ vansker eller andre utfordringer, kunne du likevel bli snekker. Det var mer praktisk yrkesrettede fag. «Reform 94» resulterte i veldig mye mer teori, utdyper «Bamse».

Han tror at også i dag er det mange som kunne hatt behov for mer praksis fremfor teori.

– Det er mange som er lei av teorien og ikke har motivasjon, men som er veldig glade i å jobbe med hender, være kreative eller mekke på biler. Jeg tror at for en del elever kunne det vært greit med litt mer praksis før de tok teorien, mener han.

Kontrollsamfunn

90-tallet brakte med seg mer fokus på at lærere var faglærere. I dag har de ansvar for så mye mer enn bare fag.

– Var du naturfaglærer så var du naturfaglærer, og vi hadde ikke ansvar for helheten for at elevene skulle ha det bra.

Det handlet om fag. I dag bryr vi oss mer om hvordan elevene har det, og ivaretar dem på en helt annen måte. Det er helt

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

andre krav til lærere i dag, sier Brynjulf.

«Bamse» legger til at de også hadde mer faglig frihet på den tiden.

– Det er mange som henger ut mønster­planen og sier at den ikke var all verdens. Men den passet meg veldig godt. Vi hadde litt mer frihet da. I dag er det mer tvang eller pålegg om hvordan og hvorledes ting skal formidles. Det er blitt mye strengere, men det betyr ikke at det er dårligere, sier han og klør seg litt i skjegget før han fortsetter: – Tidene endrer seg, og vi må henge

med. Jeg sier ikke at det var bedre før, men det var likevel mye som var like bra før tror jeg, men det betyr ikke at jeg vil ha det slik nå, fastslår han.

Både den selvtitulerte dinosauren og det selvtitulerte fossilet er tydelige på at de ikke savner «gamle dager».

– Det blir bare tullete å tenke slik. Vi lever i 2016 og det må vi forholde oss til.

Selv om vi kan kalle oss for både fossiler og dinosaurer henger vi jo med i tiden og må oppdatere oss til enhver tid, sier de.

«Bamse» stiller likevel spørsmål om dagens samfunn er mer rasjonelt, og mener at til tross for at vi lever i en elektronisk verden, så går det nødvendigvis ikke kjappere.

– Jeg føler at de senere årene har jeg hatt mindre tid til å planlegge timene i forhold til for femten år siden. Alt skal dokumenteres elektronisk og det er blitt et helt annet kontrollsamfunn, og det er ikke alltid jeg ser helt nødvendigheten av det, sier han bastant.

21

MILENNIUM

2000tallet Milennium og ensomhet Ifølge de to engasjerte lærerne er det mange flere forstyrrende elementer i dag, enn før. Internett har blitt en naturlig del av hverdagen, både på skolen og privat.

Store deler av skolearbeidet foregår via PC og tilknyttet nett.

– Det påstås at gutter i 16-årsalderen

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

bruker cirka 35 timer i uka med en eller annen form for skjermaktivitet. Det er jo nesten en hel arbeidsuke, og forteller litt om hva som blir prioritert, sier Brynjulf.

– På 80-tallet satt ikke ungdommene inne. Et godt eksempel er at alle brøyte­ stikkene står der jo ennå, og ingen gatelykter er knust, de er ikke ute og gjør rampestreker. Tidene har forandret seg og ungdommene sitter mye inne på gutteeller jenteværelset, og det fører også til mer ensomhet, sier «Bamse».

De mener at dagens ungdom er mer kompleks.

– Det er mange fler som sliter mer med psykisk helse i dag. De har andre problemer enn før, det merker vi på hvordan de sitter på stolen i klasserommet og på hele

holdningen deres. Før var det pøbelunger og de snille, i dag har ungdommene mye mer press og forventninger de skal fylle, og det må vi som lærere ta hensyn til, sier «Bamse».

Psykisk helsevern

Det er ikke til å stikke under stol at det har skjedd store endringer i løpet av 2000-tallet når det kommer til psykisk helse blant ungdom.

– Alle har en psykisk helse, og det har skjedd veldig mye fra 80-tallet og fram til i dag. Jeg vet ikke om det var like mye utbredt før. Kanskje det ble holdt mer skjult, eller om det er noe som har skjedd de siste åra, men vi har i hvert fall mye fokus på det her på skolen, sier avdelings­ lederen alvorlig.

At ungdommer sliter med psykisk helse mener de kan henge sammen med at de er mer inne. De blir mer ensomme og at store deler av det sosiale livet skjer på nettet.

– Vi har nok fått noen drivhusplanter.

Vi ser at mange sliter og at det er mye press. Vi som lærere bruker mye tid på utenomaktiviteter før vi får elevene i modus til å lære, og vi må ofte ta elever til side bare for å prate litt med dem. Vi bruker mye tid på det, og det ligger også i planen at vi skal få et helhetlig syn på elevene. Vi tar dette på alvor, og vi bryr oss om hvordan de har det. Vår målsetting her på skolen er å ville hverandre vel. Vi ser helheten i elevene, ikke bare det faglige, understreker Brynjulf.

23

2010-2016 2010 - Tilbake til røttene?

Nå!

I skolegården vrimler det av våryre tenåringer. Det er «langfri». Noen sitter lent inntil betongveggen og spiser nista, mens andre er mer aktive i lek med ball på skoleområdet. Ifølge «Bamse og Brynjulf er det godt miljø på skolen, og de mener at alle elvene både er flinke, snille og pliktoppfyllende. De opplever ikke at det er noen «rampunger» eller «verstinger» blant elevene nå, men de er samtidig klar over at det kan gå i bølgedaler. Etter at de innførte mobilfri skole i fjor, opplever de at ungdommene snakker mer med hverandre.

– Før i tiden hadde vi jo ikke mobil­telefoner, nettbrett eller andre elektroniske duppedingser, og det er absolutt noe av det vi ser har endret seg mest av alt, forteller «Bamse», og fortsetter: – Vi innførte mobilfri skole fordi vi så at mange ble opphengt i telefonen, noe som igjen fører til mer ensomhet.

De har mange venner på facebook og andre sosiale medeier, men kanskje ikke så mange i virkeligheten. Vi har en mobilfri skole fordi vi ikke vil at elevene skal være ensomme, men heller være sammen i friminuttene, sier han.

Godt trent hukommelsesmuskel

– Dere er 60 og 64 år nå. Har dere klart å henge med i utviklingen?

– Vi ser jo at ungdommene er mye bedre i data enn det vi er. De er jo omtrent født med nettbrett i handa i stedet for ski på beina, og vi er på en måte innvandrere i det elektroniske landskapet. Men jeg syns likevel at vi henger godt med, og når det kommer til tekstbehandling og Excel vil jeg påstå at vi er ligger et hakk foran dem, sier «Bamse».

Han drar på smilebåndet, trekker pusten godt og sier spøkefullt at når det kommer

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

til hukommelsen, stiller hans generasjon i en helt annen liga en dagens ungdom.

– Jeg er svinaktig god på å huske, og det er ikke de unge i dag. De husker ikke engang sitt eget bankkontonummer, mens vi gamlinger kan alt sånn utenat.

Alle mine planer sitter i hodet, og jeg har nok trent opp hukommelsesmuskelen godt, for jeg trenger ikke å skrive ned noe, sier han bestemt.

Godt arbeidsmiljø

Brynjulf ser på klokka. Det er kun få minutter til skoleklokka ringer inn til neste time, og samtalen nærmer seg en slutt. Før vi avslutter intervjuet passer

avdelingslederen på å skryte litt av kollegaene sine.

– Vi har et utrolig godt arbeidsmiljø både blant elever og lærere her. Gode kollegaer er viktig, og det har vært lite utskiftninger, men heldigvis får vi jo inn yngre og nyutdannede kollegaer også. Vi er en god gjeng fra 20 til godt over 60 år, og akkurat nå er den eldste 75 år. Vi har nemlig hyret inn våres gamle gymlærer, Turid Sørsdal, som vikar en periode, smiler han.

Også «Bamse» er fornøyd med arbeidsforholdene på skolen, og særlig er han fornøyd med ungdommene.

– Jeg syns vi har en veldig givende jobb, det er flott å få jobbe med ungdom.

Hadde det ikke vært trivelig hadde jeg jo ikke gjort dette i snart femti år. Av og til om morgenen før jeg går kan det jo være litt traurig, men når jeg først kommer hit og møter ungdommene så er alt fint, sier han.

På vei ut av skolens område hører vi klokka ringe. Skoledagen er halvveis, og elevene løper ivrig inn hoveddøra for å finne sine restriktive klasserom, uten mobiler, uten facebook og uten å være ensomme, men i ivrig prat, akkurat slik som det var på 80-tallet.

25

MENING Folkeavstemming om K4 POLITIKK: Under Bystyret i Arendal torsdag 28. april var det spørsmålet om folkeavstemming eller ei som fikk den store oppmerksomheten. Intensjonsavtalen om en eventuell kommunesammenslåing ble bare så vidt diskutert.

Lokale folkeavstemminger er sjelden vare i Norge. Det skjer stort sett bare ved spørsmål om sammenslåinger. Det var derfor riktig at dette ble diskutert nå. Vi synes også at det var naturlig at Arbeiderpartiet ut fra sitt program foreslo dette for bystyret. Samtidig vet vi at det ofte er meget lav oppslutning om slike avstemminger og at de kan bli lite representative!

Som kjent ble dette forslaget nedstemt.

Spørsmålet om kommunesammenslåing inneholder mange momenter. Prosess, forhandlinger og betingelser vil være i bevegelse en tid enda. Derfor mener Arendal Høyre at en folkeavstemming ikke vil gi det beste beslutningsgrunnlaget! Og vi tror innbyggerne i Arendal har stor forståelse for det!

I disse dager skal det gjennomføres en innbyggerundersøkelse rundt spørsmålet.

Fagpersoner sier at denne vil gi best representativ tilbakemelding fra innbyggerne i Arendal. Arbeiderpartiet foreslo at Bystyret skulle binde seg til å legge avgjørende vekt på denne undersøkelsen. Arendal Høyre støttet ikke dette forslaget!

Det blir vanskelig å binde seg til en avgjørelse i noe som er i en pågående prosess.

Kommune-Norge er i endring, de andre K4 kommunene har egne prosesser, inntektsgrunnlaget for kommunene er i endring osv. Derfor skal vi bruke resultatene av undersøkelsen sammen med andre viktige momenter frem mot den endelige avgjørelsen i Bystyret.

Utfallet av lokale folkeavstemminger blir ofte preget av dagens situasjon sett i et patriotisk perspektiv. Kommunereformen baserer seg på fremtidens utfordringer!

Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Dette krever at politikerne har mulighet til å vurdere dette grundig og ikke være bundet av en ja/nei-folkeavstemming.

Veldig mange innbyggere har gitt tilbakemeldinger på at de forstår at bystyret ikke ønsket at dette spørsmålet skulle avgjøres gjennom en folkeavstemming. Da Buvik-utvalget foreslo at Hisøy, Øyestad, Moland, Øyestad og Arendal skulle slås sammen, oppstod det en meget stor lokal motstand mot dette. Vi tror de fleste innbyggerne nå er enige i at nærmiljøet deres ikke er blitt noe preget av dette. De endringer som har skjedd ville ha fulgt med tiden uansett.

I forbindelse med sammenslåingen i 1992 ble det holdt folkeavstemming i Tromøy, Øyestad og Moland. I Øyestad stemte 5,5% ja, i Moland 11% og på Tromøy 13%. På Hisøy var det underskriftskampanje som ga omtrent samme resultat. Allikevel vedtok Stortinget sammenslåingen. Dette selvfølgelig ut fra hva de så på som best for kommuner og innbyggere. Den gangen var det AP og Gro Harlem Brundtland som satt i regjering.

Vi politikere sier ikke nei til folkeavstemming fordi vi er redde for å høre på folk, slik noen påstår. Vi tar ansvaret for gode og brede beslutningsprosesser til beste for Arendals innbyggere!

Roar Gundersen Geir F. Sissener Bystyret Høyre

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

En kort orientering om

TISA, TTIP ... udemokratiske avtaler!

Regjeringen forhandler om TISA, Stortinget får ikke svar. Hva betyr disse forkortelsene?

TISA: Trade in Services Agreement. TTIP: Transatlantic Trade and ­Investment Partnership. Og hva innebærer så disse ordene, da? Du vil nesten ikke tro det. Egentlig dreier det seg om våre demokratiske rettigheter.

Retten til å kunne bestemme over matsikkerheten, miljølovgivning, arbeids­ livsreglene. Det vårt selvstyre dreier seg om – i praksis altså vår n ­ asjonale selvstendighet. Du har sikkert hørt om Panamapapirene og skatteparadis. Dette er i samme gaten.

Forhandlingene er ikke ferdige, sies det.

Men vi ser hvilken vei det bærer – ut i ekstrem liberalisme. Dette er dessverre ingen dramatisering eller overdrivelse.

Dersom politikere sier noe annet, ikke tro et øyeblikk på det! Det er egentlig enda verre, om man tar for seg en del detaljer. Der er som kjent Djevelen skjuler seg.

TISA: Alle tjenester skal være til salgs, ut på anbud og helst til amerikanske betingelser. Globalisering, skatteparadis, fri flyt, hemningsløs konkurranse. «Rovdyrkapitalisme» sier tidligere statsminister Kåre Willoch. Det er vel ikke slik vi vil ha det her i landet?

Jeg kommer med en grundigere forklaring i en kronikk. Les den om du har interesse av saken. Det bør alle ha.

Olaf Bakke Senterpartiet

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Mandag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Fraværsgrense i skolen løser ingen problemer!

UTDANNING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen innfører en fraværsgrense på 10 prosent for elever i den videregående skolen fra 1. august 2016. Elever som er borte mer enn 10 prosent av undervisningen stryker i faget. Elevene kan likevel få halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, hvis han eller hun kan dokumentere at fraværet utover 10 prosent kommer av for eksempel helseog velferdsgrunner, hjelpearbeid og politisk arbeid.

Kunnskapsministeren ønsker å få ned fraværet i videregående skole. Fraværs­ grense vil løse problemet, mener han.

Jeg mener at det ikke løser problemet. Tor­ bjørn Røe Isaksen glemmer å ta hensyn til en del gruppe mennesker.

Hva med ungdommene som sliter psykisk, er utsatt for mobbing eller har motivasjons­ problemer? Hva med de som har det tøft hjemme eller på andre private plan? Dette er ikke problemer som lett kan dokumen­ teres.

Ved å innføre en fraværsgrense gir ikke regjeringen og kunnskapsministeren elev­ ene en sjanse en gang. Mange står i fare for å miste karakterene før de har fått mulighet til å ordne opp i problemene sine. Samti­ dig ser vi at den nye fraværsregelen slak­ tes av blant annet kjøreskoler, fordi elever som tar kjøretime i skoletiden får fravær.

Kunnskapsministeren synes tydeligvis ikke at trafikkopplæring er et godt nok tiltak til at elevene skal få gyldig fravær. I slike tilfeller, bør det i større grad brukes mer skjønn enn å sette grenser.

Det riktige er å gi tillit til elevene, og ikke sette rigide rammer og grenser for hvor mye de kan være borte eller ikke. Dette

Enstemmig vedtatt POLITIKK: Jippi! I bystyret i april ble det enstemmig vedtak på å samle Ellengårds fem avdelinger på ett sted.

Både i komite for helse, omsorg og levekår og i bystyret var det ingen tvil hos noen om at dette var en flott løsning for både ansatte og brukere. Vi var flere både fra posisjon og opposisjon som kommenterte dette i bystyremøtet før det ble vedtatt. Her kunne vi glede oss sammen og stemme ja til et tiltak vi visste ville gjøre hverdagen bedre for mange i kommunen vår.

Politikk handler mye om å prioritere, og i budsjettet før jul fant vi dessverre ikke rom

for å bygge et nytt samlokaliseringsbygg til Ellengård. Representanter for bruker­ gruppa informerte på forhånd om hvor inderlig de trengte et nytt bygg, så det var derfor med tungt hjerte at vi ikke fikk det med – det ble Roligheden skole som ble det store byggeprosjektet denne perioden.

11. februar var vi en gruppe fra helse, op­ pvekst og levekårskomiteen som var på besøk på Ellengårds avdeling i Industri­ veien på Stoa. Her møtte vi et dedikert per­ sonale som fortalte om tilbudet ved denne og de andre avdelingene. De sto med tårer i øynene da de viste oss pauserom, toaletter og arbeidsrom. Lokalene var på langt nær gode og heller ikke verdige for verken de ansatte eller brukerne. De fortalte at de nesten ikke klarte å tenke seg en vinter til

blir et vagt tiltak for å tro at man skal løse fraværskrisen.

Det som er mer riktig, er å få skolen til å bruke pedagogiske og sosialpedagogiske virkemidler i arbeidet med de elevene som står i fare for å droppe ut. Det må legges mer vekt på oppfølging av elever som har for mye fravær, og heller bruke skjønn når årsaken til en elevs fravær vurderes. For å få ned fraværet i videregående skole, bør kunnskapsministeren gi skolene nødven­ dige ressurser og de stillingene som trengs – i stedet for å innføre en mye omstridt fraværsgrense.

Kunnskapsministeren ser at den norske skolen har sine utfordringer og han ønsker å fikse opp i det. Det er bra. Men noen gang­ er virker det mer som at han prøver «å peke en finger opp i lufta og følge vinden» og satse på at alt går bra, enn å komme med de rette tiltakene. Innføring av fraværsgrense er et slikt tiltak. Dette avslører manglende tillit til landets skoleelever.

Gjermund Orrego Bjørndahl Fylkesleder Skolenes Landsforbund Aust-Agder i disse lokalene, blant annet på grunn av råte, is og snø inne. Derfor er det fantastisk flott at administrasjonen allerede nå har funnet egnede lokaler til en samlokaliser­ ing. De fikk mandat fra bystyret før jul til å lete etter et sted å leie, og nå ser det ut til at Ellengård allerede før vinteren kan flytte inn på Krøgenes. Bra jobba! I tillegg har vi fått informasjon om at man på grunn av samlokaliseringen også får opprettet 3 ekstra plasser. Selv om denne brukergruppa fortsatt krever tett oppfølging, så vil per­ sonalet samles på et sted og dermed kan kapasiteten øke noe.

Tusen hjertelig takk til brukerne og de an­ satte som har holdt ut i de 5 ulike avdelin­ gene så lenge. Det er ingen tvil om at dere nå går lysere tider i møte. Vi gleder oss til innflytningsfesten!

Cathrine Krogstad Hansen Bystyrerepresentant Ap

27

Illustrasjonsfoto: colourbox

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

ØKONOMI

Slik unngår du utleiefellene Cecilie Thorbjørnsen i Huseiernes landsforbund gir deg tipsene for å unngå skattesmell dersom du skal leie ut huset ditt i sommer.

INNSENDT AV: CECILIE THORBJØRNSEN Fylkesleder i Aust-Agder Huseiernes Landsforbund

Sommeren henger i luften over Sørlandet og sørlendingene har så smått begynt å tenke på hvordan de skal og bør innrette seg i sommerferien. Kanskje har noen en hytte som i år skal benyttes to uker i juli, men som vil stå ledig resten av sommeren?

Kanskje kan et alternativ være å tilbringe hele fellesferien på hytta, mens boligen leies ut til solhungrige østlendinger som gladelig betaler for å tilbringe ferien ved Norges riviera? Hvorfor ikke leie ut og skaffe seg en kjærkommen ekstrainntekt?

Hvor mye kan man faktisk leie ut bolig og fritidsbolig før inntekten beskattes?

Strenge regler

Mange kjenner ikke til skattereglene ved utleie av bolig og fritidsbolig, og en liten repetisjon av disse kan være klokt før sommeren innhenter oss med smeige­ dager og ispinner.

I utgangspunktet er inntekt ved utleie skattepliktig. Både ved utleie av bolig og fritidsbolig, men det er unntak. Det er disse unntakene som er interessante for folk flest, og som jeg vil repetere: Hvis du har en fritidsbolig som helt eller delvis brukes selv i rimelig omfang over tid, vil utleieinntekter inntil 10 000 kro­ ner være skattefrie. Av det overskytende beløp regnes 85 prosent som skattepliktig inntekt. Dersom fritidsboligen anses som utleiehytte blir det beskatning fra første krone, men da får du til gjengjeld fradrag for utgifter. Er du i den heldige situasjon å ha flere fritidsboliger, altså både hytte på fjellet og hytte ved sjøen vil grensen på kr. 10.000 gjelde per fritidsbolig.

Hjem til leie

Hva om du har tenkt å leie ut boligen når du selv ferierer på hytta?

Utgangspunktet er som nevnt ovenfor; inntekt ved utleie er skattepliktig. Hvis du bruker minst halvparten av boligen du eier til eget bruk (beregnet etter utle­ ieverdi), er det skattefritt å leie ut resten.

Leier du ut mer enn halvparten av egen bolig, men for under 20 000 kroner i året er det også skattefritt. Overstiger leiein­ ntekten dette beløpet vil alle leieinntek­ tene for hele året være skattepliktige.

Dersom man holder seg innenfor reglene for skattefri utleie, plikter man ikke å opp­lyse om inntektene på selvangivelsen.

Så da gjenstår det bare å vurdere om man er klar for å rydde, vaske og klargjøre hytte eller hus for utleie. Erfaringsmessig går det som regel veldig fint, men husk å ha ryddige leieavtaler.

29

KULTURKALENDER Faste helgeaktiviteter:

Hva skjer denne helga?

Fredag 13. mai

Trim «Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering.

Bjørnebo Gård med KFUK-KFUM er åpen hver søndag kl. 11.00-15.00.

Salg av vafler og kaffe.

Kreative aktiviteter Vitensenteret Sørlandet inviterer store og små til en spennende og lærerik opplevelse.

Utforsk utstillingen med mange gøye eksperimenter og utfordringer.

Bli med på en spektakulær 3D-reise ut i verdensrommet kl 13 (inkludert i billetten) Åpent kl 11-16 lørdag og søndag

Kunst

Atelier S.G. på Hisøy er åpent hver fredag kl.

12.00–16.30.

Kafé Campingstua på Hove camping har åpent hver lørdag og søndag fram til 18. juni.

Trim Hjertetrim med LHL Arendal og omegn hver fredag på Myra Grendehus fra kl. 16.30 frem til 17. juni.

Treff Morgenkafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver morgen mandag - fredag kl.

09.00-10.00.

Fredagskafé på Tromøya Frivilligsentral hver fredag kl.

11.00-13.00.

Servering av risgrøt og hjemmelaget karbonadesmørbrød på Tyholmen Frivilligsentral hver fredag fra kl. 11.30-13.00.

Fredagskafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00.

Konsert Kaffe- og platebaren No9 på Tyholmen inviterer til intimkonsert med Shaun Bartlett, kl. 20.00.

Uteliv Joakim «Jokke» Stiansen spiller og synger live på Castelle hver fredag fra kl. 23.00.

TAKSTMANN

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

Søndag 15. mai Kunst Eydehavn Museet viser en utstilling om skittentøyets kulturhistorie. Museet er åpent hver søndag kl. 15.00-17.00.

Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent søndag kl. 12.00-16.00.

Religiøst Normisjon inviterer til søndagsskole for barn i Norkirken på Nedenes hver søndag kl.11.00-12.00, uavhengig av om det er gudstjeneste.

Har du et arrangement som du vil ha i Kulturkalenderen?

Send mail til: kultur@arendalstidende.no

Uteliv Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag.

Livemusikk på Fiskebrygga Pub og Vinstue kl. 22.0002.00. Fredag og lørdag.

Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 18.00-24.00.

Fredag og lørdag.

Religiøst Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, fredag og lørdag.

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

Arendal Elektro AS Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.

Tlf: 98 89 89 70

post@arendalelektro.no

VÅRUTSTILLING! Frank Brunner Kristian Finborud Rolf Nerli Grafikk

BONDENS MARKED PÅ TORVET I ARENDAL LØRDAG 14.MAI KL. 10-14 EN SMAK AV AGDER OG TELEMARK!

Kokkenes Mesterlaug i Aust-Agder har 50 kvm telt med salg av mat fra Agder og Telemark. Kokkekurs for barn (kr. 100,- inkl kokkehatt og forkle) Kl. 12. Pål Koren Pedersen, leder i komite for Næring, miljø og kultur holder tale. Erik Fløystad, leder i Norges Bondelag for Agderfylkene holder tale.

Mandag-Fredag 09.00-16.00 (Torsdag 18.00) Lørdag 10.00-13.00 & Søndag STENGT

His Galleri AS

Kirkeveien 182, 4817 His - Telefon 370 11 611 www.hisgalleri.no info@hisgalleri.no

Austlid frilandsgartneri, Løddesøl tomatplanter, grønnsaksplanter, urter, sylta produkter og egg Barlind bruk, Brekkestø nystekte munker, bakervarer, syltetøy, geleer, ramsløkpesto Beito ysteri, Beitostølen ost av ku- og geitemjølk, ulike kryddersmaker og ulik lagring Bekkereinan, Kvinesdal spekemat, stykningsdeler, grillprodukter av gris og storfe Godt og hjemmelaget, Holmestrand tynnlefser fra Nordland, Krinalefse og økologiske potetlefser Hjembu gård, Risør spekemat, leverpostei, viltkarbonader, sylta produkter m.m.

Hødnebø gård, Søndeled honning, ringblomstsalve, bivokslys, pollen, egg Hørte gård, Grimstad bratwürst, viltpølser, kraft, supper Løvjomås bigård, Froland lynghonning, blomsterhonning Mias Kube, Vegårshei brød og bakervarer fra steinovn Magrete, Arendal smørerier og vaskegreier for hud og hår Nordre Lindheim, Gvarv ferskpresset eplejuice Osteverkstedet, Lillesand Italienske oster fra Sørlandet Setane ysteri, Treungen faste hvite oster fra geit, ferskost, brun geitost Skogly gård, Rykene spekepølser, karbonader, spekeskinke, stykningsdeler m.m.

Tjamsland gård, Birkeland Veslekollen, Brekkestø Vår Gård, Ulefos

økologiske oster av ku, økologisk yoghurt økologiske produkter fra Norges eneste lavendelgård

økologisk norsk shii-take sopp (tørket)

Øvre Tønnesøl gård, Grimstad leverpostei, fenalår, grillpølser, karbonader, kalvekjøtt m.m.

Se min kjole, Tønsberg hjemmesydde skjoler til store og små Tresmed Fiskvatn & Prop, Arendal treprodukter av rått tre, fotstoler

BONDENS MARKED AGDER Kontaktperson: Hege M. Baugstø Lier Sjådamvn. 8 B • 3770 Kragerø Mobil: 99 24 14 16 Bondens marked Agder

agder@bondensmarked.no www.bondensmarked.no

31

Ko k k e n G ei r

Svinefilet med honningsaus og småtrollpoteter Her kommer en rett med honning fra lokal produsent. Hødnebø gård, drevet av Dag og Målfrid Hødnebø. De produserer honning, bivokslys og salver. Har utsalg fra gårdsbutikk i Søndeled. Honning brukt i denne retten: Ellers er småtrollpoteter fra Tågevoll på Tromøy.

Slik gjør du: 2 personer: 300 gr. svin indrefilet 2 ss honning 4 buketter brokkoli 6 småpoteter i båter 10 sjampinjonger i båter 1 rødløk i båter 1 ss hakket persille 1 dl fløte 2 ss creme fraiche Salt og pepper

Ingredienser Start med å vaske og kutte poteter i båter. Kok poteter i ca 10 min. Stekes videre i panne med smør og olje til de er møre.

Sopp og løk freses i smør. Tilsettes så honning, fløte og creme fraiche. Kokes lett inn. Salt og pepper. Svinefilet deles i seks biffer. Stekes til lett rosa kjerne. Ca 2 min på hver side. Salt og pepper. Brokkoli dampes ca 3 min. Herlige smaker, salt og søtt. Passet fint med Barista Pinotage nr: 5989601, vin fra Sør Afrika.

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for stor­kantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

33

Heljeprat Faste ansatte og freelancere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukens skribent: Grete A. Husebø

Nasjonaldag i bakvendtland 17. mai skal feires på bakvendt vis i Arendal.

Den urnorske 17. mai-feiringen er egentlig ganske unorsk. Når vi likevel går i bakvendttog kan vi oppføre oss litt som om vi er i bakvendtland og ønske ukjente mennesker fra ukjente kulturer velkommen til feiring. Hvis vi er tøffe nok.

fra badeplattformen og opp til fastlandet for å kjøpe dagens første is mens korpset spiller under flaggheisingen. Man skal kjøpe fem is før klokka er tolv, og bunadsskjorta skal ha flekker etter jordbær, blåbær, cava, kaffe, shave-is, soft-is og solo-is.

Tradisjoner

Bakvendtland

Barnetoget skal helst betraktes fra dekk på en båt godt fortøyd i Pollen. På Sørlandet skal det være sånn at stakken på bunaden kommer til sin fulle rett når man tar skrevet

Personlig håper jeg noen går i surr med den nye ruta som går fra kirka, til Pollen, ut Langbryggen, opp Nesbakken, og bort Kastellveien og Hylleveien før den ender på Sam Eydes plass. Den nye ruta, eller bakvendtruta er laget for å unngå togkaos,

Undertegnede er tradisjonsbunden. Svært tradisjonsbunden. Det gjør vondt i hjertet hvis noen har tatt en bit av delfiakaka før lille juleaften, for det er da den skal sprettes.

To norske flagg skal absolutt settes i kryss i blomsterpotta med en sånn rar 17. maivind-leke imellom seg, selv om ingen i huset er i målgruppa for den typen leker og selv om vi så vidt er hjemme hele dagen.

Så hvordan skal det gå når 17. mai-toget går motsatt vei av det det pleier? Skal de som står i Pollen bare se ryggene på ­musikantene og elevene som går opp Nesbakken? Skal vi ikke ende toget på Torvet i et salig kaos hvor det å finne nåla i høystakken er enklere enn å finne dine nærmeste?

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

men blir det egentlig 17. mai i Arendal uten litt togkaos? Tradisjonstilhengeren er betenkt.

Nye tradisjoner

Den norske nasjonaldagen er unik i hvor sterkt den markeres. Og den er ultranorsk.

Likevel omfavnes den av en overraskende stor del av innvandrere. «Undersøkelsen Grunnloven som nasjonalt symbol» forteller oss at ni av ti nordmenn feirer nasjonaldagen på ett eller annet vis, og et flertall av innvandrere er med på feiringen.

Flyktningkrisen har brakt et stort antall nye nordmenn til Arendal. Kanskje er årets nasjonaldag med toget fra bakvendtland en mulighet til å legge bort den polari­ serende flaggdebatten og invitere våre nye inn­byggere med på feiringen?

Ut av skallet

17. mai er urnorsk og unorsk på en og

Arkivfoto

samme tid. Vi ikler oss nærmest i-landsdrakter til mellom tyve og tretti tusen kroner, som mange av oss kun bruker en gang i året. Nordmenn har til sammen over 2,5 millioner bunader verdt over 30 milliarder kroner hengende i skapet. Og den urnorske dugnadsånden kommer til sin fulle rett med tombola, loddsalg og langpannekaker.

fremmede mennesker for å levere fra seg en blomsterbukett de har plukket fra hagen på morgenkvisten.

For mange av dem som har flyktet hit og er vant til andre tradisjoner og væremåter kan 17. mai virke varmt og velkomment. Olaf Aagedal og Pål Kjetil Botvar ved s­ tiftelsen for kirkeforskning trakk på denne tiden for to år siden frem et tre år gammelt sitat Samtidig er tradisjonen unorsk. 16. mai, fra Morgenbladet. I sitatet som fortsatt 18. mai og alle andre dager i året er vi et er like relevant forteller styreleder i stillferdig folkeslag. Vi hilser ikke på ukjente foreningen Minotenk Navjot K. Sandhu på gata. Vi pruter ikke i butikken. Og vi ser hvorfor mange innvandrere omfavner skjevt på alle som trosser janteloven. På nasjonaldagsfeiringen. nasjonaldagen går vi ut av dette skallet. Vi «Denne dagen kan nordmenn snakke gratulerer hverandre med dagen. Vi lager med fremmede, det er litt sydenstemning folkefest i gatene med sang og hurra-­ i landet. Mamma har savnet «mela-­ ­rop. Små barn i barnetoget går bort til kulturen» hjemmefra, men for henne er

17. mai en av dagene der Oslos gater gjøres om til gater i Punjab. 17. mai er en dag de virkelig føler seg hjemme».

Vil du bli med?

De fleste dagene i året er det vanskelig for nordmenn å strekke ut en hånd til fremmede mennesker fra fremmede kulturer. Vi er vant til å holde oss for oss selv, og vi blir skeptiske hvis fremmede hilser på oss på gata. Sånn er vi og sånn blir vi, undertegnede inkludert.

På 17. mai er det litt enklere. Og når Arendal likevel snus om til bakvendtland under nasjonaldagsfeiringen kan kanskje noen av oss snu om på egne tradisjoner, ved å invitere nye mennesker inn til is-spising, tombola og hurra-rop.

35

SPILL OG MORO

Kviss Spørsmålene er hentet fra Quiz-showet Øyvinds Pub som er hver onsdag kl. 20.00. Laget av Marian Reigstad.

1. 26.april var det akkurat 30 år siden hvilken stor katastrofe?

2. Hvilket suppeboksmerke har Andy Warhol udødeliggjort?

3. Hvor mange år har man vært gift for å kunne feire tinnbryllup?

4. Hvis du tar toget vestover fra Geilo, hva heter fjellområdet du har på venstre side?

5. Er en grønn paprika en umoden rød paprika?

6. Har Norge noen gang hatt en konge som het Hans?

7. Hvilket år kom Norges første avis ut? a) 1763 b) 1773 c) 1783 8. Hva heter makkeren til Yan Friis i radioprog­ rammet Herreavdelingen?

9. Hvilket «sesongpreget» radioprogram forbindes med Viggo Valle?

14. Hvilket tiår begynte BBC regulære fjernsynssendinger? a) 1930-tallet b) 1940-tallet c) 1950-tallet

16. Hvilket land var koloniherre i Øst-Timor? a) Nederland b) Portugal c) Spania 17. Hvilken stat kjøpte USA av Spania i 1819?

18. Hvilken bok begynner slik: «Dere kjenner nok ikke meg hvis dere ikke har lest en bok som heter Tom Sawyer»?

19. Hvor mange master har en bark? a) 2 b) 3 c) 4 20. De to rivalene til Donald Trump fra Det republikanske partiet har nå inngått en avtale for å hindre Trump i å bli republikanernes presidentkandidat. Den ene av disse er Ted Cruz, hva heter han andre?

2. Hvem er dette?

21. Hvilken tysk forfatter skrev Faust?

22. Hvilken kjent musiker medvirket i filmen Kamilla og tyven?

11. Hva heter yoghurtsausen/dippen krydret med koriander, spisskummen og mynte som man kan få på indiske restauranter?

23. Hva het høvdingen som ledet indianerne i slaget ved Little Big Horn?

13. Hvilket land kommer panamahatten fra?

1. Hvem er dette?

15. I hvilken by ligger fornøyelsesparken Prater? a) Berlin b) Hamburg c) Wien

10. Hvilken biffgryterett antas å ha navn etter en russisk kjøpmannsslekt?

12. Hvilken konge i en kortstokk er den eneste uten bart?

Bildequiz

24. Hvor høy er Frihetsstatuen i New York med sokkel? +/- 2 meter 25. Når ble Sportsklubben Brann sist seriemester?

Løsning Mør Biffus Kviss 1. Tsjernobylulykken 2. Campbell`s 3. 10 år 4. Hardangervidda 5. Ja 6. Ja (1483-1513) 7. a) 1763 8. Finn Bjelke 9. Påskelabyrinten 10. Biff Stroganoff 11. Raita 12. Hjerterkongen 13. Ecuador 14. a) 1930-tallet (1936) 15. c) Wien 16. b) Portugal 17. Florida 18.

Huckleberry Finn (Mark Twain) 19. b) 3 20. John Kasich 21. Johann Wolfgang von Goethe 22. Morten Harket 23. Sitting Bull 24. 93 meter 25. 2007 BILDEQUIZ: 1. Adam Lallana 2. Daniel Braaten 3. Umbro

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

3. Hvilken logo?

#mittarendal

Bursdag

#arendal

#hometown

@annelangnes

@fru.varga

Hipp Hurra!! -for Nora Åsheim som fyller 8 år i dag. Vi er så stolt av deg og vi gleder oss til å se deg marsjere med korpset på 17.mai.

Klem fra farmor og hele familien

Plop

@bakosen

#bikerbabe #vårslepp

@gabriellamwhb Ut på tur i Åsbieskogen

@ellena59

God helg

Drømmer om sommer og sand mellom tærne

@ainntjore

@elinmika

Tagg ditt bilde med

God helg

@ainntjore

#mittarendal

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 37

:-)

«Vi vil tiltrekke oss kunder og øke omsetningen»

Lokalavisene er en svært god og nyttig mediekanal for lokale kremmere og andre som ønsker oppmerksomhet i nærmiljøet.

Da TNS Gallup og Landslaget for lokalaviser nylig spurte et utvalg annonsekunder om hvorfor de har annonsert i avisa det siste året, fikk vi heldigvis bekreftet det vi har visst lenge: Å få flere kunder og øke omsetningen er den viktigste grunnen til å annonsere i lokalavisa. Så enkelt. Derfor smiler vi.

Ta kontakt med lokalavisa di i dag for å planlegge markedsføring som virker godt i lokalsamfunnet.

Denne annonsen er et samarbeid mellom lokalavisa di og Landslaget for lokalaviser (LLA).

Du kan lese mer om utvalgsundersøkelsen til LLA og TNS Gallup på www.lla.no.

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 19 2016

39