Arendalstidende 20160408 000 00 00

Arendals Tidende magasin

HELG

Fulgte gründer-­­­ drømmen Pris: 20 kr

Uke 14 - 2016 - Nr. 25 - 11. årgang

LEDER / INNHOLD

LEDER

Du store ­alpakka

HISTORISKE ARENDAL:

Den forhatte landslederen

SSBs undersøkelse av arbeidskraften viser en gradvis økning i arbeidsledighet. Mens ledigheten var 3,2 prosent i mai i fjor, var den 4,8 prosent i januar i år. På landsbasis tilsvarer 4,8 prosent 134 00 ledige.

Arbeidsledigheten i Arendal er også høy, 4,5 prosent i mars. Det er en nedgang fra 5,2 prosent i februar.

På samme tid i fjor var det registrert at 4,3 prosent av arbeidsstyrken var uten arbeid. I Arendal arbeidsdistrikt, som omfatter Froland og Åmli kommuner var ledigheten på 4,6 prosent i mars, mot 5,3 prosent i februar.

Utfordrende tider i arbeidsmarkedet presser mange ut i arbeidsledighet, og for enkelte blir realisering av en gründerdrøm måten å takle ledigheten på.

I dagens utgave av Arendals Tidende kan du lese om tre damer som startet sin virksomhet for tre år siden.

I dag er de godt etablert og opplever stor suksess.

Fortellingen om salg av plagg, garnpakker og garn av alpakka viser at det er mulig å bygge seg opp en virksomhet som dekker hele landet, fra Arendal. Og at lokalisering ikke nødvendigvis er noen begrensning så lenge man har en god idé.

I helgens utgave av AT-helg forteller også lokal­ historiker Geir Thorsdal en spennende historie fra krigen i anledning at det 9. april er 76 år siden Tyskland angrep Norge.

Og du får et par tips til hva du bør være oppmerksom på når du skal levere selvangivelsen.

Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

SIDE 13-18

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

gah@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Selger Robin Johansson Mob. 41 66 04 53

lch@arendalstidende.no

roj@tvende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

ehe@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Trykk: Lasertrykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Elin Gjeruldsen

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

ØKONOMI:

Sjekk selv­ angivelsen nøye HELJEPRAT:

«Kan du se til å sortere søpla di!»

SIDE 30-31 SIDE 34-35

3

UKAS NAVN

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

Hver fredag tar Arendals Tidende en prat med en aktuell person.

Har du en idé om noen vi bør snakke med? Tips oss på post@arendalstidende.no

NAVN: MARIANNE HEISTEIN Innehaveren av butikken «Trigger» fulgte drømmen og startet sin egen vintagebutikk i sentrum i fjor. Nå slenger hun seg på bølgen av økende vekst i sentrum, og satser på god omsetning i 2016.

Tekst og foto LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

– Det er en kjent sak at det ikke er lett å drive butikk i sentrum. Hvorfor turte du likevel å gjøre det?

– Det var egentlig fordi jeg føler at dette er noe nytt i Arendal. Jeg er genuint opptatt av gjenbruk og vintage, og det og drive butikk er både spennende og gøy. Det er flere bruktbutikker i Arendal, men ikke slik som dette. I og med at det er nytt, vil jeg være med på karusellen fra starten. Folk får mer og mer øynene opp for gjenbruk, og jeg tror det vil slå an.

– Hvordan har det første året som butikkinnehaver vært?

– Det har vært veldig spennende og gøy. Samtidig har det også vært nervepirrende og man må ha tunga rett i munnen.

Det tar tid å bygge seg opp, og det krever mye tålmodighet, og det er jeg ikke så god på. Jeg får mye god feedback av folk når de kommer inn i butikken, og spesielt de håndsydde kjolene er populære.

– Det har vært mye snakk om økning av sentrumshandelen, hvilke tanker gjør du om det?

– Jeg syns det er veldig bra. Det er tøft å drive butikk i Arendal, men jeg føler at sentrum er inne i en positiv endring.

Folk begynner å bli litt lei av sentere og søker mer til sentrumkjernen. Der hvor jeg ligger er kanskje ikke den beste beliggenheten, og jeg merker ikke så mye til økning. Derimot så merker jeg at folk blir mer bevisst på butikken. Jeg tror nøkkelen er bare å bli kjent slik at folk

vet om meg og butikken. Når det gjelder omsetningen så tar det nok litt tid før jeg kan leve 100 prosent av det, og jeg har en landsdekkende nettbutikk i tillegg.

Jeg har stor tro på at 2016 blir et godt år.

Det krever mye tålmodighet, og det er jeg ikke så god på – Hva gjør du for å trekke kundene til butikken?

– Jeg prøver å ha litt happenings som kundekvelder og åpninger av gallerivegg.

Senere i april skal vi ha et brudeshow som blir ganske annerledes med mye vintage, og det kommer til å bli knalltøft. Det er viktig at det skjer noe gøy i butikken der folk kan komme og være sammen med andre mennesker. Jeg har også planer om å ha kurs med å sy om klær du har i skapet hjemme. Jeg tilbyr også utleie av kjoler og antrekk. Du kan komme hit, nydusjet i slåbrok og bli kledd opp fra topp til tå med full sminke og stell av hår om du vil, eller du kan komme og bare leie en kjole for en helg. For noen er det veldig deilig å bli stæsja helt opp og gå ut herfra som en prinsesse.

– Hvor viktig er mote for deg?

– Hva er mote? Å gå i dagens mote er ikke viktig for meg, jeg er mer opptatt av mote fra alle tidsepoker. Jeg liker å sette sammen gammelt og nytt og leke med

farger og stiler. Klær har alltid vært viktig for meg, og jeg har alltid kledd meg litt rart. Jeg er glad i det visuelle, og det er derfor jeg har laget butikken slik jeg har gjort. Dette er min stil.

– Er trenden med secondhand og vintage kommet for å bli?

– Ja, det tror jeg, fordi det har noe med miljø å gjøre samt og være mer bevisst på hva man går med. Du trenger ikke å ha masse penger for å være en fin dame.

– Har du bakgrunn fra butikkdrift tidligere?

– Nei, men jeg har jobbet mye med salg. Jeg har salg og terapeututdannelse som bakgrunn, og jeg liker å jobbe og snakke med mennesker. Fram til nå har klær vært en hobby, som nå har blitt levebrød.

– Hva driver du med på fritiden?

– Da er jeg hjemme og koser meg med sønnen min. Jeg er veldig glad i kunst, og er glad i å gå tur, men får ikke tid til så mye av det nå. Jeg skulle gjerne vært mer på gallerier og kunstutstillinger, men mesteparten av tiden går til butikken akkurat nå.

– Om du kunne få bestemme i Arendal i en uke, hva ville du gjort?

– Da ville jeg laget kanaler og flere grøntområder og parker. I tillegg ville jeg ville jeg gått litt i manesjen for de kreative unge personene i Arendal.

5

SATSET: Arkitekt Charlotte Holen, fotograf Tove Fossnes og grafisk designer Anna Kristina Loven. Foto: Elin Gjeruldsen

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

AKTUELT Lokalt næringsliv:

Fra Peru til New York – via His En fotograf, en grafisk designer og en arkitekt hadde en felles lidenskap. For tre år siden ble hobbyen levebrød.

GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

4,5 prosent av arbeidsstokken i Arendal var registrert arbeidsledige i mars måned, i februar var prosenten 5,2. Et presset arbeidsmarked gjør at mange velger å ta steget ut og prøve en lenge ruget forretningside i den virkelige verden. Snart fem år er gått siden fotografen Tove Fossnes, den grafiske designeren Anna Kristina Loven og arkitekten Charlotte Holen bestemte seg for å kaste seg utpå med sitt gründerprosjekt.

Kasser og garn

Store banankasser som skal pakkes og sendes, og hyllevis av garn preger lokalene til «A knit story» på Hisøy.

Noen kvadratmeter er satt av til å fortelle besøkende om hva man kan trylle frem med litt garn. Kofter, skjerf, gensere, poncoer og luer.

– Det er egentlig ikke noen butikk her, men vi holder det åpent så folk kan komme innom og kjøpe et nøste eller det de trenger. Vi har ikke noen forhandlere i nærheten, sier Anna Kristina idet hun ønsker velkommen og viser rundt i lokalet.

Innenfor er damenes kontorområde, en salig blanding av PC-er, strikkepinner og kaffe.

Selskapet fikk startstipend fra innovasjon Norge på tampen av 2011. 2012 gikk med til å etablere seg og finne forhandlere. I

FRA PERU: Anna Kristina viser frem en av garntypene de importerer.

Foto: Elin Gjeruldsen

2013 var de i gang for fullt. Fra 2013 til 2014 økte driftsinntektene fra en drøy million til 2 488 000. Nå har «A knit story» forhandlere over hele Norge, noen i Danmark og til og med et utsalgssted i New York.

Ideen om å starte noe sammen kom

først da damene delte et kontorlokale i Villaveien på His. De hadde hvert sitt foretak, men gjorde enkelte oppdrag sammen.

– Vi begynte veldig forsiktig i det små, vi hadde andre jobber ved siden av. Så vokste det egentlig ganske raskt, forteller Charlotte.

7

AKTUELT

Strikking er en del av kulturen i Peru og unge menn så vel som gamle damer må kunne håndtere pinnene. Trolig er det ulla fra alpakkaen som har gjort strikking til en så sentral del av kulturen i Peru, og det er nettopp denne kulturen som danner grunnlaget for de tre damenes virksomhet på His. De selger kun ull fra alpakka.

av alpakkagarn på den andre siden av kloden.

Kopper med nytraktet kaffe har funnet en ledig plass ved et rødt bord midt mellom kasser, nøster og plagg. Gründerdamene forteller gjerne om hvordan de har opplevd den peruianske strikkekulturen, og forteller at strikk som importeres fra Peru til Norge trolig er langt fra nytt.

– Det er morsomt når du reiser til Peru, da ser du mange av de gamle norske strikke­mønstrene. Vi er nok litt inspirert her oppe, og det er ikke sikkert den åttebladsrosa akkurat er urnorsk, sier Anna Kristina.

– Det er nok mer sannsynlig at vi har fått den derfra enn at de har fått den fra oss, supplerer Charlotte.

Strikkekultur

4817 His

INSPIRASJON: Fra kontorlokalene på His designer damene oppskrifter som skal sendes ut til hele Norge.

Foto: Elin Gjeruldsen

Ideen om å importere garn og varer fra Peru kom fra Tove som hadde et fadderbarn som hun hadde besøkt i fjellbyen Cuzco i Peru.

I dag er fadderbarnet Vildor passert 20 år og bistår damene med å finne forhandlere

«Den mannen som ikke kan strikke, han er ingen mann.» Ordtaket er ifølge VG velkjent på den peruianske øya Taquile.

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

His er sentralen for hele virksomheten til «A knit Story». Alle produkter sendes inn dit, pakkes og sendes ut derfra igjen.

BISTAND: Den lokale attføringsbedriften Proflex bistår damene i pakking av garn og knapper til strikkepakker. Her viser Anna Kristina frem noen av de ferdige pakkene.

Omtrent 90 prosent av varene er garn og garn­pakker tilrettelagt for at mottakeren kan strikke selv. Rundt ti prosent av produktene som selges er ferdigstrikkede plagg. Av disse kommer ikke bare garnet fra Peru, de er også strikket der råvaren kommer fra.

– I Peru har vi strikkere som strikker for hånd, i tillegg til at noe strikkes på manuelle maskiner. Strikkerne kommer til vår kontaktperson i Arequipa. Der henter de ut garn, lærer oppskriften og drar hjem til der de kommer fra. Så strikker de og leverer til vår kontakt­ person igjen. Hun godkjenner, pakker og leverer til oss, forteller Charlotte.

– Vi ønsker at de som har råvaren skal tjene mest mulig på den, så vi produserer garnet der og strikker mest mulig der, legger Anna Kristina til.

Kostbart

Når råvaren skal være god, produsert på rettferdig vis og fraktes over halve jord­ kloden løper kronene raskt. Damene har imidlertid ikke inntrykk av at det spiller en stor rolle for kundene som handler hos dem. De tror rettferdig produksjon

og god kvalitet stadig blir viktigere for norske forbrukere.

– Det er noe med den trenden at folk er blitt mye mer opptatte av etisk handel og kvalitet. De vil mye heller ha ett kvalitetsplagg enn mange andre. Det er ikke nødvendigvis sånn at det er billigere å strikke selv enn å kjøpe lenger, men du får et helt annet forhold til plagget når du strikker selv, sier Anna Kristina.

Design

damene også fått friheten til å forme sin egen hverdag. De har ikke tid til å strikke særlig mye selv, de designer, lager oppskrifter og tar seg av driften.

To ganger i året slipper de nye produkter.

– Vi setter oss ned når vi har idédager.

Vi kommer kanskje ikke på så mye i plenum så vi går litt for oss selv, jeg bruker mye nettet og for eksempel Pinterest for å finne inspirasjon, sier Anna Kristina.

Ved å skape sin egen virksomhet, har

9

AKTUELT – Vi kan ikke strikke hele det produktet vi har tegnet selv, så vi prøver å lage en strik­ keoppskrift, så har vi en hjelpe­strikker som prøver oppskriften, forklarer Anna Kristina.

– Vi strikker mye prøvelapper da, sier Charlotte og finner frem en genser med raglanfelling for å illustrere.

– Sånn som her har jeg strikket denne fellingen. Så når vi finner ut hvordan det kan gjøres sender vi det til en prøve­ strikker som tester oppskriftene.

Ny tid

De kamellignende dyrene med den etter­ traktede pelsen har i årevis vært mer aktuelle på sirkus enn på norske kropper.

De siste ti-tyve årene har imidlertid alpakkaull blitt stadig mer populært i Norge, særlig babyalpakka som kommer fra den myke pelsen innerst mot kroppen til dyret.

De har skapt en ny ­generasjon strikkere, det er vertfall helt sikkert Nye myke garnvarianter kan også være en av grunnene til at strikking har bredt om seg og blitt knallpopulært hos flere de siste årene. Tove, Anna Kristina og Charlotte reiser stadig rundt på strikke­ cafeer hos sine forhandlere, her forteller de at de møter en helt ny generasjon strik­ kere og interessen er stor.

– Det har vært en strikkeboom. Dorthe Skappel og skappelgenseren har fått mye kritikk, men de har skapt en ny gener­ asjon strikkere, det er vertfall helt sikkert, sier Charlotte.

Ukjent i egen by

PAKKER: Strikkepakkene fra «A knit story» er produktet som selges aller mest av. Her pakker Anna Kristina klar en av dem.

Foto: Elin Gjeruldsen

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

I likhet med mange andre lokale virk­ somheter forteller damene på His at de er mindre kjent i sin egen by enn andre steder. Bevisstheten rundt hva slags lokal næring som finnes i Arendal er lav blant mange.

– Vi har vært med på markeder både her og andre steder. Vi har inntrykk av at vi er minst kjent her. Når vi kommer til andre byer har vi mye større dekning av forhandlere og mange flere som har hørt om oss. Så vi har inntrykk av at vi er minst kjent i egen by, sier Charlotte.

FAKTA OM ALPAKKA • Alpakkaen tilhører den Sør-Amerikanske kamelfamilien • Det er to typer alpakka, Suri og Huacaya. Sistnevnte er vanligst.

• Levealder på mellom 20 og 25 år.

• Alpakkaen går drektig i 335-340 dagar og føder som regel bare ett barn.

• Alpakkaen er oppdrettet for ulla (fiber). Årlig mengde er ca. 3-5 kilo.

• Alpakkaen spytter, men sjelden på mennesker.

• Alpakkaens pels er hul inni, noe som skaper mye varme.

Kilde: Alpakka Norge

11

HISTORISKE ARENDAL

Danmarks forhatte statsminister 9. april 1940 ble Norge angrepet og trukket inn i annen verdenskrig.Den norske historien rundt okkupasjonen er velkjent. Her forteller historiker Geir Thorsdal hvordan­ ­okkupasjonen artet seg i vårt naboland i sør.

Utenriksminister Erik Scavenius hadde liten respekt for sine kollegaer. I et møte med redaktørene for København-avisene i april 1941 ble de oppfordret av Scavenius til å skrive fødselsdagsartikler til Hitler.

Det nektet de å gjøre.

De spurte deretter om han hadde støtte i regjeringen. Scavenius uttalte da at det ikke kunne falle han inn å ta opp et slikt spørsmål i den «vrøvleklubben». Det var klar tale. De fleste regjeringskollegene la for øvrig ikke skjul på sin forakt for Scavenius. Han ble tålt fordi han ikke kunne unnværes, var forklaringen.

Primitiv tenkning

Erik Scavenius (1872-1962) var utenriks­ minister fra juli 1940 til august 1943, stats- og utenriksminister fra november 1942 til august 1943. Han opprettholdt en tro på at utenrikspolitikken var utenriksministerens og diplomatiets særlige ansvarsområde.

Alminnelige mennesker tenkte primitivt og de manglet kvalifikasjoner for å delta i debatten. Slike saker egnet seg heller ikke til å diskuteres i Folketinget og knapt nok i regjeringen. Scavenius mente Danmark forut for okkupasjonen ikke skulle treffe militære motforholdsregler. Det ville bare

føre til unødig menneske­­tap. Dansk utenrikspolitikk måtte utformes i ly av landets geografiske beliggenhet. Danmark måtte aldri alliere seg med Tysklands fiender.

Avhengighetsforhold

Anti-kominternpakten var en avtale inngått mellom Japan og Tyskland høsten 1936 om å bekjempe den internasjonale kommunismen. Italia sluttet seg til pakten året etter. Flere stater som stod i et avhengighetsforhold til de tre maktene, undertegnet avtalen under andre verdens­krig, blant annet Finland og Danmark. Pakten ble undertegnet av Erik Scavenius 24. november 1941. Avtalen forpliktet partene til å holde hverandre underrettet om Kominterns virksomhet og til å d ­ iskutere felles forholdsregler i kampen mot kommunistene. Danskene fikk presset inn en tilleggsprotokoll som skulle gjøre tilslutningen symbolsk. Det aksepterte tyskerne, men de fikk ikke lov av tyskerne til å offentliggjøre den.

Okkupasjon

Danskene opplevde en svært «skånsom» okkupasjon under krigen. I drøye tre år beholdt de en parlamentarisk regjering som hadde solid støtte i Folketinget.

Det ble avholdt valg så sent som i mars

SAMATALE: Eric Scavenius i samtale med den tyske

1943. Mer enn 90 prosent av danskene ga ved valget støtte til regjeringens støttepartier; Sosial-demokratene, Det konservative Folkepartiet, Det radikale

e riksfullmektige, dr. Werner Best.

Venstre, Venstre og Rettsforbundet. Det danske nazistpartiet oppnådde kun to prosent velgeroppslutning og gikk deretter i oppløsning. Tyskerne hevdet

Bildet er hentet fra Det Kongelige Bibliotek.

at de ­okkuperte Danmark militært for å forhindre at de allierte kom dem i forkjøpet. Det strategiske målet for å okkupere Danmark var Norge. Tyskerne

garanterte at danskene skulle beholde suvereniteten, indre selvstyre og forbli nøytrale.

13

HISTORISKE ARENDAL

SAMARBEID: Stats- og utenriksminister Erik Scavenius (f. v.) og SS-general, Riksfullmektig Werner von Best (1903-1989) utenfor Christiansborg 6. februar 1943.

Foto: Scanpix

Det gikk ikke mange dagene før de gjorde det motsatte av hva de lovet. Man kan snakke om at danskene opprettholdt en slags nøytralitets- og suverenitetsfiksjon.

Folkerettslig sett ble besettelsen definert som en «fredsbesættelse». Det ble aldri erklært krigstilstand mellom landene.

Allerede ved regjeringsomdannelsen i juli 1940 innledet danskene en mer aktivistisk kurs mot tyskerne. Denne samarbeidspolitikken havarerte 29. august 1943. Tyskerne stilte da ufravikelige krav som ble oppfattet som utålelige selv for de samarbeidsvillige politikerne.

Det ble ikke aktuelt å innføre unntakstilstand og dødsstraff for sabotasje­aksjoner.

Tyskerne avsatte ­ regjeringen og avvæpnet forsvaret. I praksis ble landets innenriksaffærer heretter ivaretatt av departements­sjefene. Den danske motstandsbevegelsen lot seg ikke stanse til tross for hårdhendte r­ epresalier, iverksatt av tyskerne og danske nazister.

Doktrinen — en mer aktivistisk politikk Scavenius tiltrådte regjeringen 8. juli 1940. I regjeringserklæringen fikk han skutt inn en velvillig uttalelse om Tyskland. Saken hadde han på forhånd drøftet med statsministeren. Slik lød den mest omstridte delen av teksten: «Ved de store tyske seire, der har slået verden med forbavselse og beundring er en ny tid oprundet i Europa, der vil medføre en nyordning i politisk og økonomisk henseende under Tysklands førerskab.

Det vil være Danmarks opgave herunder at finde sin Plads i et ­nødvendigt og gensidigt aktivt samarbejde med Stortyskland….»

Det var lite diskusjon om disse ­formuleringene i regjeringen. Kanskje var det ikke så rart når en tenker på den sjokkartede opplevelsen det var at Frankrike nylig hadde kapitulert. I Norge gikk stortingspolitikere samtidig svært langt i forhandlingene om et fremtidig

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

Riksråd med tyskerne. Det var flertall for å avsette både konge og regjering.

For mange så det ut som om Tyskland allerede hadde vunnet krigen.

Som utenriksminister under 1. verdens­ krig hadde Scavenius fått mye av æren for at Danmark kom helskinnet gjennom krigen. Scavenius utformet nå en doktrine som mildest talt ble omstridt.

Kort fortalt gikk den ut på at hvis man på forhånd var klar over at man måtte gi en innrømmelse til tyskerne, kunne man like så godt gi den før den ble forlangt for dermed å framstå som mer samarbeids­villig. De refererte s­ etningene i regjeringserklæringen var det første tegnet på den nye utenrikspolitiske doktrinen.

Ganske tidlig ble det klart at tyskerne ønsket å fjerne særlig tyskfiendtlige politikere. Den første som måtte ut, var handelsminister og leder av Det

ANTIKOMINTERNPAKTEN: Eric Scavenius skimtes i bakgrunnen. Bildet tatt under seremonien for undertegnelse av antikomintern­ pakten.

Foto: Scanpix.

k­onservative Folkepartiet, Christmas Møller. Han kom seg senere over til London. Ved sine radiotaler oppfordret han til nasjonal motstand og sabotasje.

Han ble et samlingspunkt for motstandsviljen i befolkningen.

Anti-kominternpakten

Pakten ble undertegnet i Berlin i november 1941. Utenriksminister Erik Scavenius var der og undertegnet for Danmark. Mussolinis svigersønn, utenriksminister Galeazzo Ciano (1902-1944), har i sine dagboknotater kommentert sin danske kollega slik: «Dansken var som fisken på landjorden; jeg har aldri sett noen mer ute av sitt rette element; en gammel liten herre i morgen­ antrekk, som spurte seg selv hvordan i all verden han var kommet dit, men ved nærere ettertanke var lykkelig over å være der og ikke på et enda meget verre sted».

Det spørs om ikke Ciano traff spikeren på hodet i omtalen av Scavenius. Han følte seg helt sikkert uvel i dette selskapet.

Til tross for at han var arkitekten bak den samarbeidsvillige politikken med tyskerne, var han ikke nasjonalsosialist.

Hjemme i København hadde studentene løpt ut i gatene og demonstrert mot det

de anså som et forræderi. Dansker flest var bestyrtet. Det var for så vidt også de fleste regjeringsmedlemmene. Kongen hadde bøyd av da Scavenius truet med å fratre hvis han ikke fikk tilslutning til dansk deltakelse i pakten. Scavenius malte fanden på veggen hvis en unnlot å melde seg inn. Tyskerne ville da innføre et okkupasjonsstyre.

I forkant av undertegnelse av pakten hadde regjeringen fattet flere ­kontroversielle vedtak. Etter tyskernes overfall på Sovjetunionen i juni 1941, ble Kommunistpartiet forbudt og mer enn 300 kommunister internert. Dette var et eklatant brudd på grunnloven. I juli ble offiserer og soldater gitt ­permisjon til å gå inn i Frikorps Danmark innen rammen av Waffen SS. Den danske kommanderende general, Ebbe Gørtz, inspiserte troppene før de drog til østfronten. En kan si at det i hvert fall kom en halvoffisiell statlig godkjennelse av frontkjemperavdelingen «Frikorps Danmark». De ble alle dømt som landsforrædere etter krigen.

Nærmere om kong Kristian 10

Kong Kristian 10. hadde ikke ristet av seg forestillingen om den selvstendige

kongemakten da han overtok tronen i 1912. Det var bestefaren, Kristian 9. og «hele Europas svigerfar», som var hans forbilde. Kristian 10. trådde mange ganger feil. Den mest alvorlige krisen oppstod i påsken 1920. Det var da avholdt folkeavstemning i nord- og mellom-Slesvig. Det var stort flertall for tilslutning til Danmark i nord, men ­tilsvarende flertall for Tyskland i mellom-Slesvig. Også Flensburg hadde stemt massivt i mot tilslutning til Danmark.

Regjeringen Zahle (Radikale Venstre) ville følge folkenes selvbestemmelsesrett og gikk inn for den grensen som foreligger i dag.

I Venstre og Det ­konservative folkeparti var det stor stemning for i hvert fall å innlemme Flensburg i Danmark. Kongen ønsket seg egentlig hele det eldgamle hertugdømmet Slesvig tilbake, kanskje i en helstatsløsning der Slesvig og Danmark hadde felles konge. Han så nå en mulighet i å etablere et forretnings­ministerium som kunne utskrive nyvalg. Kongen avsatte dermed ­regjeringen Zahle uten at det var konstatert et ­parlamentarisk flertall mot regjeringen.

15

HISTORISKE ARENDAL

HILSER: Kristian 10. under sin daglige ridetur.

Det ble nærmest oppfattet som et stats­kupp. Fagforeningene truet med general­ streik. Sosialdemokrater og ­Radikale Venstre krevde en r­ epublikansk ­forfatning. Hele kongemakten vaklet noen dager før kongen gjorde retrett.

Lederen for Sosialdemokratene, ­Thorvald Stauning, har fått en del av æren for at en konstitusjonell krise ble unngått.

Noen måneder senere red kongen på

«den hvite hest» over den gamle grensen ved Kongeåen. Nær halvparten av det gamle danske hertugdømmet S­ lesvig var vunnet tilbake.

Carl Th. Zahle (1866-1944) og kong Kristian kunne ikke utstå hverandre.

Det bunnet i ulike personligheter og ulik politisk ståsted. Zahle delte fullt ut sitt partis synspunkt om at Danmark

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

skulle ha et så lite forsvar som mulig. I utenrikspolitikken skulle Danmark ikke komme på kant med den store naboen i sør. Kongen var dypt uenig i begge disse politiske posisjonene.

Kongen og Thorvald Stauning

Kongen hadde tilsynelatende lært av feiltrinnene og måtte motvillig akseptere at Danmark var blitt et konstitusjonelt

Kongen ville ha inn tidligere utenriks­ minister Eric Scavenius. Det var en mann som tyskerne ganske sikkert ville lytte til.

Høyst motvillig lot Scavenius seg overtale til å ta stillingen. I dette valget skulle konge og de fleste regjerings­ medlemmer ofte angre seg. De hadde nå fått en selvbevisst minister som alene visste hvordan danskene lettest mulig skulle komme seg gjennom krigen med minst mulig oppofringer. Det beviste han ikke minst da han utformet den nye tysk­ vennlige regjerings­erklæringen. Den bar preg av tilpasning til tyskernes ønsker og behov. Ved flere anledninger valgte ­kongen å gå i strupen på okkupasjons­ makten. Til tross for at han var 70 år, hadde han atskillig mot og kampvilje i ­ behold. Like etter at det danske Frikorpset ble dannet i 1941, ble han oppsøkt av den tyske sendemannen Hencke. Han hadde da nettopp inspisert Frontkjemperkorpset og var imponert.

Han var nå spent på hvordan kongen stilte seg til de danske frivillige. Kongen svarte da at det stod enhver fritt å delta i krigen på østfronten. Han anbefalte tyskerne å anvende de danske frivillige i første linje slik at de kunne spare sine egne tropper.

Da tyskerne beslagla danske torpedo­ båter, beordret kongen at det ved marinebasene skulle flagges på halv stang. S­ cavenius var hoderystende uenig da han ble kjent med tiltaket i etterkant.

Kongen mente nå at det måtte gjøres ­forberedelser til å senke marinefartøyer, men det ble blankt avvist av Scavenius.

Kongen skal angivelig ha sagt at han om nødvendig selv skulle utføre oppdraget selv.

Foto: Ukjent

monarki. Politikerne klarte allikevel a­ ldri å lukke munnen hans. Han f­ ortsatte med å uttrykke sine meninger og forble tro mot sin nasjonalkonservative i­ nnstilling.

Han var fortsatt like negativ til Radikale Venstre som ble regjerings­partner med Sosialdemokratene i 1929. Kongen utviklet derimot et fortrolig og godt samarbeid med landsfaderen, sosial­ demokraten Thorvald Stauning i hans

lange statsministerperiode (1924-1926 og 1929-1942). Den kongelojale ­Stauning klarte, i motsetning til Zahle, å takle ­kongen når han opptrådte for politisk.

Kongen agerer igjen

Under okkupasjonen trådte Kristian 10. igjen fram som en mer aktivt agerende konge. Han la press på Stauning om at utenriksminister Munch måtte fratre.

Det danske dilemmaet

Den danske samarbeidspolitikken kan betegnes som vellykket hvis målet var å skåne befolkningen for overgrep. De danske nazistene kom aldri til ­makten.

Jødene ble ikke forfulgt så lenge samarbeids­politikken rådet. De fleste jødene kom seg over til Sverige på etter­ sommeren 1943.

17

HISTORISKE ARENDAL

HISTORISKE MØTER: Fra et møte i Dansk-Tysk Forening. Fra venstre: Den tyske øverstbefalende general von Hanneken, den danske stats- og utenrigsminister Erik Scavenius og den tyske rigsbefuldmægtigede Werner Best. Fra Frihedsmuseets fotoarkiv

Arbeidsledigheten var lav og industrien opprettholdt produksjonsvolumet. Ved krigens slutt var produksjonsapparatet stort sett intakt. 13 danske soldater falt i kampene 9. april. I løpet av krigen kunne danskene telle i overkant av 1000 falne i kampen mot tyskerne. De fleste om­ kom etter 29. august 1943. Ingen andre okkuperte land kunne vise til et så lavt antall omkomne.

Samarbeidspolitikken hadde også en dyster side. Tyskerne tjente utvilsomt på ordningen. Den danske besettelsen ble oppnådd med få militære ressurser. Det

gikk en jevn strøm av førsteklasses mat­ varer til Tyskland og bøndene fikk gode priser. De første årene kunne tyskerne fremstille Danmark som et mønster­ protektorat. De danske aksjene stod lenge lavt på alliert side. Politikken var omstridt blant danskene. I løpet av 1943 økte motstanden og sabotasje­aksjonene betraktelig. Tyskerne valgte til slutt å avslutte samarbeidspolitikken i august 1943. Det ble vanskelig for mange poli­ tikere å fortolke samarbeidspolitikken i ettertid. Mange valgte å distansere seg og omfavnet motstandsbevegelsen de selv hadde advart mot under krigen. Scav­

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

enius ­distanserte seg ikke. Han mente til sin død at samarbeids­politikken var både riktig og nødvendig. Han ble gjort til syndebukken for k­ ollaborasjonen med tyskerne.

Scavenius står tilbake som den mest forhatte statsminister i Danmark på 1900-tallet.

Kilder: Søren Mørch. 24 Statsministre. Gyldendal.

Danmark. 2000.

Rytterkongen — Et portræt af Christian 10. Knud J. V. Jespersen, København, Gyldendal 2007

HISTORISK QUIZ Lett blanding, dansk historie 4. Omtrent 7000 danske jøder kom seg over til Sverige høsten 1943. Hvor mange danske jøder klarte tyskerne å arrestere?

5. Den danske utenriksministeren ved krigsutbruddet var egentlig pasifist.

Han hadde endog vært forsvarsminister (1913-1920). Han mente at et sterkt dansk forsvar var farlig og militærallianser nytteløse. Hva het mannen og hvilket parti representerte han?

1. Europas svigerfar, ble han kalt. Hvem var han og hvorfor fikk han dette tilnavnet?

8. Hva het lederen av det danske nazistpartiet og hvilken yrkesbakgrunn hadde han?

2. Dagmar (1847 – 1928) var datter av denne kongen. Hvem giftet hun seg med?

3. Lillebroren til Kristian 10. ble også konge, men i et annet land. Hvilket land og hva het denne kongen?

9. Denne mannen meldte seg frivillig på østfronten. Hvilken skjebne fikk han der?

6. SS-generalen Werner Best (1903-1989) var riksfullmektig i Danmark 1942-1945.

Han ble øyeblikkelig fengslet ved krigens slutt. Hva slags straff fikk han?

10. Som i Norge, dannet danskene en samlingsregjering etter krigen. Hva het utenriksministeren og hvilket parti ­representerte han?

7. Da tyskerne besatte Danmark i 1940, trodde mange i det tyske mindretallet i Sønderjylland at landsdelen skulle tilbakeføres Tyskland. Hvordan stilte det danske nazistpartiet seg til dette spørsmålet?

Fasit Historisk Quiz Svar: 1. Kristian 9, dansk konge 18631906. 4 av hans barn giftet seg senere inn i fremtredene europeiske kongehus. 2.

Dagmar giftet seg med tsar Alexander 3. av Russland (1845-1894). Dagmar ble tsarina i 1881. Hun var mor til Russlands siste tsar (henrettet av bolsjevikene i 1918). 3.

Kong Haakon 7. av Norge. 4. Tyskerne klarte kun å arrestere 450 jøder. Av disse omkom

19

51 under fangenskap (i Theresienstadt).

5. Peter Rochegune Munch (1870-1940).

Han representerte Radikale Venstre og var utenriksminister i perioden 1929-1940. 6.

Han ble stilt for retten i Danmark og dømt til døden i 1948. Straffen ble senere omgjort til 12 års fengsel. Han ble sluppet fri allerede i 1951. 7. Det danske nazistpartiet stilte seg avvisende til at Sønderjylland skulle til-

bakeføres Tyskland. Nazipartiets leder mente tvert i mot at den danske grensen skulle legges lenger syd enn der den ligger i dag. 8.

Fritz Clausen (1893-1947) het mannen og var utdannet lege. 9. Han ble tvangsinnlagt på et SS-hospital til alkoholavvenning. 10.

Christmas Møller. Konservativt Folkeparti.

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

21

en kan

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

23

Annonsørinnhold

STOR TRO: Den unike koden registreres i en forsikringsgodkjent database som er til­gjengelig for politiet, tollvesenet eller andre instanser.

Forebygger tyveri ved ­ hjelp av DNA-merking Mikromerkingsproduktet Selecta DNA har vært ­benyttet i mange land, 47 totalt, i en årrekke.

Nå har det også kommet til Norge.

Hvert år får politiet inn mye tyvegods, som de ofte har vanskeligheter med å tilbakeføre til sine rettmessige eiere.

– Ved denne typen merking kan politiet finne ut hvor tyvegodset kommer fra og løse sakene mye raskere.

Kanskje har det vært flere innbrudd i samme område hvor noen har merket gjenstandene og da kan gjenstandene, også de som ikke er merket, knyttes til området, sier Aaserud.

Han understreker at selv om en bruker Selecta DNA må en fremdeles sikre boligen for innbrudd.

Syntetisk fremstilt

Selecta DNA er syntetisk fremstilt og

væsken inneholder små mikroprikker.

Det er disse mikroprikkene som danner den unike DNA som er synlig i ultrafiolett lys, og som gjør det mulig å spore eiendelen tilbake til eieren.

– Man påfører væsken i et enkelt og tynt lag ved hjelp av applikatoren som en får med i merkesettet. Væsken blir hvit når den påføres, men blir klar når den har tørket, forklarer Aaserud.

– Væsken kan bli litt synlig på lyse overflater i form av de sorte mikroprikkene så det kan være lurt å anvende den på litt skjulte steder, eksempelvis under på produktene, på sidene, i sprekker og strukturerte overflater eller andre vanskelige tilgjengelige

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

DNA-MERKING: – ­Bruk av Selecta DNA merkeset eieren av tyvegods, forteller låsesmed Kjetil Aaser

steder på gjenstanden som ikke vil bli slitt ved bruk.

Merk flere områder

Aaserud anbefaler å merke flere områder på objektet.

– Hvis en skal bruke produktet på ting som skal stå ute er det best å påføre væsken under på gjenstanden eller på beskyttede områder slik at det er beskyttet for sollys, sier han.

Etter at en har merket produktene registrerer en produktene i en

Annonsørinnhold

tt kan bistå politiet i å finne frem til den rettmessige ud.

forsikringsgodkjent database, som er tilgjengelig for politiet, tollvesenet eller andre instanser.

– Det er også mulig å omregistrere og endre status på gjenstander i databasen dersom en selger en av sine registrerte gjenstander, legger Aaserud til.

For utenom applikator og DNA-væske, inneholder merkesettet også sikringsmerker til vindu, dør og eiendeler, noe som har en forebyggende effekt ved å la kriminelle vite at eiendelene er merket.

SKJULTE STEDER: Det kan være lurt å påføre produktet på litt skjulte steder slik at det ikke vil bli slitt ved bruk.

25

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

27

KULTURKALENDER Faste helgeaktiviteter:

Hva skjer denne helga?

Fredag 8. april

Trim

«Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering.

Bjørnebo Gård med KFUK-KFUM er åpen hver søndag kl. 11.00-15.00. Salg av vafler og kaffe.

Kreativ aktivitet Vitensenteret Sørlandet inviterer store og små til en spennende og lærerik opplevelse. Utforsk utstillingen med mange gøye eksperimenter og utfordringer.

Bli med på en spektakulær 3D-reise ut i verdensrommet kl 13 (inkludert i billetten) Åpent kl 11-16 lørdag og søndag

Utstilling Galleri ARTendal, Torvet 5 i Arendal presenterer den vakre og stillferdige utstillingen MUHYEONG med keramikk av John Skognes.

Utstillingen er åpen fredag– søndag kl. 12–16 til og med 10. april.

Atelier S.G. på Hisøy er

åpent hver fredag kl. 12.00– 16.30.

Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin». Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl. 12.00-16.00.

Arendal bibliotek inviterer til utstillingene «Fyrtårn» og «Sjømann med pensel og palett». Margrethe Øiestad stiller ut plakater og Ants Lepson stiller ut egne malerier på Arendal bibliotek. Salgsutstilling 2. etasje, 4.- 16. april.

Bomuldsfabriken Kunst­ hall inviterer til utstillingen «SVART HVITT» med verk av av fem skandinaviske kunstnere; Hannaleena Heiska (FIN), Vanna Bowles (S/N), Ragnar Persson (S), Märit Runsten (S/N) og Rina Charlott Lindgren (N).

Visningsperiode 19.03. 30.04.2016. Åpent tirsdag - søndag kl. 12 – 16.

Uteliv Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag.

Livemusikk på Fiskebrygga Pub og Vinstue kl. 22.0002.00. Fredag og lørdag.

Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 18.00-24.00.

Fredag og lørdag.

Religiøst Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, fredag og lørdag.

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

Trim Hjertetrim med LHL Arendal og omegn hver fredag på Myra Grendehus fra kl. 16.30 frem til 17. juni.

Treff Morgenkafe på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver morgen mandag - fredag kl.

09.00-10.00.

Fredagskafé på Tromøya Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00.

Smith Krumins som instruktør. Han har master i utøvende musikk ved UiA og underviser i samspill, komponering, arrangering og gitar. Påmelding.

Underholdning Arendal Musikkteater presenterer «Trollmannen fra OZ» i Arendal kulturhus, Store Torungen kl. 18.00.

Søndag 10. april Utstilling

Servering av risgrøt og hjemmelaget karbonadesmørbrød på Tyholmen Frivilligsentral hver fredag fra kl. 11.30-13.00.

Fredagskafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00.

Underholdning Arendal Musikkteater presenterer «Trollmannen fra OZ» i Arendal kulturhus, Store Torungen kl. 19.30.

Uteliv Joakim «Jokke» Stiansen spiller og synger live på Castelle hver fredag fra kl. 23.00.

Lørdag 9. april Musikkundervisning Rytmisk fabrikk Munkehaugen inviterer til dagskurs i el-gitar med gitarist Michael

Eydehavn Museet viser en utstilling om skittentøyets kulturhistorie. Museet er åpent hver søndag kl. 15.00-17.00.

Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent søndag kl. 12.00-16.00.

Underholdning Arendal Musikkteater presenterer «Trollmannen fra OZ» i Arendal kulturhus, Store Torungen kl. 15.00.

Religiøst Normisjon inviterer til søndagsskole for barn i Norkirken på Nedenes hver søndag kl.11.00-12.00, uavhengig av om det er guds­ tjeneste.

Har du et arrangement som du vil ha i Kultur­kalenderen?

Send mail til: kultur@arendalstidende.no

Deilig å stå i sola på Kanalplassen

@raudpoet

p res e n t erer musikalen

T ro l l Fmraa n n e n

OZ

EKSTRAFORESTILLING Another skiff, another sunset

S ø n d a g s m at i n é 1 0 . a p r i l k l. 1 5 . 0 0

@mettebeni66

Tagg ditt bilde med #mittarendal

To r s d a g 7 . a p r i l k l. 1 9 . 3 0 Fre d a g 8 . a p r i l k l. 1 9 . 3 0 Lø rd a g 9 . a p r i l k l. 1 8 . 0 0

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

29

Heljeprat Faste ansatte og freelancere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukens skribent: Linda Christensen

Uvitenhet eller unna­ sluntring?

Hvorfor kaster folk matsøppel i papir­ søppeldunkene? Jeg undres om det er uviten­ het eller ren og skjær «gi faen»-mentalitet?

Man er seg sjøl nærmest, og jeg tar nok en gang praten innom Strømsbuveien der jeg bor. Jeg irriterer meg grenseløst for tiden over alle de som kaster all mulig søppel i papirdunkene, og når det er fullt, så setter de den samme «almuligesøppla» på ­bakken slik at rotter og åtselsfugler får seg et forråtnet gourmetmåltid.

Hva er problemet?

Jeg undres… har vi ikke kommet lengre i dagens miljøsamfunn? Vi snakker så v­ armt om gjenvinning, renovering, ozonlaget, el-biler og ikke minst sortering av vanlig husholdningssøppel. I mitt nabolag er det egentlig veldig greit. Vi har egne dunker for restsøppel, matsøppel, metall, glass og papirsøppel. Plast legger vi i egne poser.

Så hva er problemet? I en perfekt verden hadde det ikke vært noe som helst problem

i dette. Alle må bare legge riktig søppel i riktig dunk.

Sett seg lei…

Så enkelt er det dog ikke, og her kommer mitt lille hjertesukk, som antakeligvis har gjort meg til nabolagets søppelpoliti når jeg står og lusker for å se hvem som er ­synderen. Papirsøppeldunkene står plassert på rekke og rad strategisk i området. De er godt merket med «papir», du kan ikke ta feil. Jeg opplever likevel at når jeg skal kaste mitt papirsøppel, så er dunkene fulle med poser, stinkende poser, plast, glass og alt mulig annet, slik at det faktisk ikke er plass til papiret som jeg skal kaste.

Dette har tydeligvis også Agder Renova­ sjon sett seg lei på, og for noen uker siden ble dunkene låst med hengelås. Nå er det kun den lille sprekken i m ­ idten på dunken

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

du kan p ­ resse ned reklame og sammenbrettede melkekartonger, en og en.

Et kjent problem

I fremtiden slipper vi mest sannsynlig denne problemstillingen. Innen 1. april neste år skal alle i Arendal, Grimstad og Froland ha fått egne miljøstasjoner, hver søppelabonnent får fire egne søppel­ dunker for søppelsortering. Selv om renovasjons­firmaet mener at de fleste er flinke til å sortere avfall, ser de likevel at dagens dunk­system ikke fungerer. Hilde Hvoslef fra Agder Renovasjon uttalte i et intervju med Arendals Tidendene i mandagens avis at papp-og papirdunkene som i dag står plassert i boligområdene ofte fører til p ­ roblemer fordi de enten flyter over av avfall eller snør ned. Med den nye

søppel­håndteringen blir papirdunkene, dog i mindre volum, plassert hos abonnentene.

Undringenes tid

Tilbake til Strømsbuveien, som har fått hengelåser på dunkene. Nå slutter vel folk å kaste restsøppelet der, det er jo helt umulig å få stappet fulle bæreposer ned i den lille sprekken, tenkte jeg fornøyd. Men hva skjer? Jo, etter et par dager er om­rådet

med sortering og papirsøppel­ dunker? Eller er det noen som rett og slett bare «gir faen»? rundt papirsøppeldunkene overfylt med poser med «altmuligsøppel», som for sikkerhetsskyld blir stablet i høyden slik at de ikke skal skli ut i veien. Veldig hensynfullt altså! Og det er da jeg undres: Er det noen som ikke har skjønt konseptet

Inntil de nye miljøstasjonene kommer smører jeg meg med en god dose tål­ modighet og fortsetter jobben som sø­ppel­ politi i nabolaget, så får jeg heller være den sure, litt rare søppelkjærringa som kommer med pekefingeren i ny og ne.

31

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

Trollmannen presenterer musikalen

Trollmannen Fra Oz

Fra

OZ

EKSTRAFORESTILLING S øndagsmatiné 10. april k l. 15.00

Torsdag 7. april Fredag 8. april Lørdag 9. april Billetter kjøp er du på Arendal Kulturhus w w w.arendalkulturhus.no eller tlf : 37 00 60 60

33

ØKONOMI

Sett av tid til å sjekke selv­ angivelsen!

31. mars startet utsendelsen av den forhåndsutfylte selvangivelsen. Det er viktig å bruke litt tid på å sjekke at de utfylte beløpene er korrekte og at opplysningene er fullstendige slik at en ikke risikerer tilleggsskatt.

CHRISTINA ANDERSSON Senior | Assurance Ernst & Young AS

Selvangivelsen kommer med mange ferdig utfylte poster. Skattyterne har ansvar for å kontrollere at de oppførte beløpene er riktige. Dessuten må en påse at alle forhold er kommet med, dvs. at ingen inntektsog formuesposter er uteglemt. Dersom det ikke er behov for å gjøre endringer trenger en ikke å foreta seg noe. Da anses selvangivelsen for levert med de ferdig utfylte opplysningene.

Dersom en derimot må gjøre endringer eller tilføyelser må en levere en korrigert selvangivelse innenfor selvangivelsesfristen, som er 30. april for privatpersoner.

Det er imidlertid mulig å søke om utsettelse med inntil en måned.

Erfaringsmessig er det ofte feil i aksjonærregisterskjemaer som sendes inn av

selskapet til skattekontoret. Opplysninger i disse skjemaene overføres til den enkelte aksjonærs selvangivelse. Dette gjelder både utbytte og ikke minst det såkalte skjermingsgrunnlaget som har stor betydning når gevinst eller tap skal beregnes ved salg av aksjer.

Dessuten bør en sørge for å få med alle fradrag, slik at en ikke betaler mer skatt enn nødvending. Mange fradragsposter er ikke forhåndsutfylt i selvangivelsen.

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

På «skatteetaten.no» ligger det en elektronisk rettledning til alle postene. En kan søke både på post og emne. Da vil en få opplysninger om posten er relevant, hvordan forholdet skal føres i selv­ angivelsen samt dokumentasjonskrav.

Eksempler på forhold som skattekontoret ikke har opplysninger om og som en derfor selv må sørge for å oppgi i selv­angivelsen er private lån og fordringer, skattepliktige leieinntekter, formue eller inntekt fra utlandet, endring av skatteklasse, privat

I samarbeid med:

Ernst & Young AS inngår i det globale EY-nettverket og er den mest globale o ­ rganisasjonen innen revisjon, skatt og avgift, forretningsjus, transaksjoner og rådgivning.

I Arendals Tidende skriver Ernst & Young om økonomi og næringsliv som berører folk flest.

Skjermdump: Skatteetaten.no

dagmamma, sykdomsfradrag og kjøp og salg av bolig. For 2015 vil det være særlig viktig for private aksjonærer å huske på å føre opp lån i selskapet da lån før 7. ­oktober 2015 skal behandles som ordinære lån mens nye lån, økning av saldo eller forlengelse av lån fra dette tidspunktet skal beskattes som utbytte.

Dersom det likevel skulle vise seg at ferdig­ utfylte poster er feil eller inntekts- eller formuesposter uteglemt kan en risikere tilleggsskatt på den skatten som kunne

vært unndratt. Av den grunn bør en altså foreta en gjennomgang av selvangivelsen før innleveringsfristen 30. april og foreta eventuelle rettinger. Dersom en er i tvil om en inntekt er skatte­pliktig, om den skal skattlegges som kapitalinntekt eller næringsinntekt, om et beløp er fradrags­ berettiget eller til­svarende kan forholdet behandles slik en tror er riktig. Da er det imidlertid viktig å gi korrekte og fulls­ tendige opplysninger om faktum enten direkte i selvangivelsen eller i et vedlegg til

den, slik at skattekontoret får tilstrekkelig grunnlag til å vurdere forholdet. Dersom skattekontoret skulle være uenig vil det ikke bli ilagt tilleggsskatt så lenge skattyter har gitt korrekte opplysninger om faktum.

Dessuten blir skattekontorets adgang til å endre ligningen bakover i tid redusert fra 10 år til 2 år.

Fristen for å betale evt. restskatt er 31. mai dersom en vil unngå at det blir beregnet renter av beløpet.

35

Ko k k e n G ei r

Fersk skrei, rogn og sprøtt bacon

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for stor­kantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Skreien er nå på full fart ut av butikkene. Her kommer en rett med følgende fersk rogn, sprøtt bacon, eggehakk og mos av blomkål og brokkoli. Potet om du vil.

Ingredienser: 2 personer.

2 skiver skrei/kysttorsk 150 gr fersk rogn 100 gr bacon. Strimlet 70 gr aubergine. Grove biter 2 egg. Hardkokte 120 gr blomkål 50 gr brokkoli 50 gr gulrot i tynne skiver 1 ss persille, hakket 0,5 dl fløte 75 gr smør (4-6 poteter om du vil) Retten inneholder 10,0 gr kbh uten ­poteter.

Slik gjør du: (Poteter settes til koking. Ca 35 min.)

Vann med salt kokes opp til posjering av torsken og rognen. Rognen trenger minst 20 min. Om du ønsker, sort p­ epper i v­ annet. Blomkål og brokkoli kokes mørt. Moses sammen med salt, pepper og smør etter koking. Bacon stekes sprøtt.

Tas ut av stekepannen.

Aubergine og gulrot stekes i fettet etter bacon. Egg kokes ca 10 min. Hakkes og tilsettes fløte, smør, pepper, salt og hakket persille. Torskeskiver trekkes ca 7-10 min.

Tykkelse ca 2,5 cm tykke. Mulig lenger om tykkere. Pass på, ikke koke.

37

SPILL OG MORO

Quiz Spørsmålene er hentet fra Quiz-showet Øyvinds Pub som er hver o ­ nsdag kl. 20.00. Laget av Marian Reigstad.

1. Hvilken fugl regnes som Norges nasjonal­fugl?

15. Hvilken by kalles Danzig på tysk?

2. Fra hvilket land kommer olje­selskapet Total? a) Frankrike b) Tyskland c) Storbritannia

16. Hvem eller hva er det Sveitsergarden beskytter?

3. Hugh Grant, Marilyn Monroe, Richard Gere eller Sharon Stone…Bare en av disse har blitt nominert til Oscar. Hvem?

17. I hvilket hav ligger Krimhalvøya?

4. Om hvilken tidligere idrettsmann handler filmen «The Program» (2015)? En tagline til filmen er «Winning was in his blood»

18. Hvilket engelsk uttrykk på to ord brukte Ronald Reagan om Sovjetunionen under den kalde krigen?

Uttrykket er også navnet på et album av bandet Rage Against the Machine.

5. Hvilken av de fire Grand Slam-turneringene i tennis spilles sist på året?

19. Hvilket land ble av Mao Zedong beskrevet som «sosialismens fyrtårn i Europa»?

6. Hvilken innsjø er Sveriges største? a) Vättern b) Mälaren c) Vänern

20. Hvor mange år satt dronning Victoria på tronen? a) 61 år b) 63 år c) 65 år

8. Den 9min 38sek lange ”All Around the World” fra 1998 er den lengste singelen som har toppet den britiske singellisten. Hvilket band hadde låten? a) Oasis b) Blur c) Pulp 9. Hvilke to sorter bær brukes for å lage såkalt dronningsyltetøy?

10. For første gang på 88 år møttes disse statslederne fra hvilke to land?

11. Hvilken er den innerste av planetene i vårt solsystem?

12. Hvilken pop-kunstner etablerte studioet The Factory i New York?

21. Hvilket land ble Adolf Hitler født?

22. Samuel Langhorne Clemens skrev bøker under pseudonymet….?

23. Hvilken animasjonsfilmskarakter fra 2008 forbinder du med navnet Waste Allocation Load Lifter Earth Class?

24. Hva betyr de to ordene i harmonilæren feng shui? a) Luft og ild b) Vind og vann c) Jord og vann 25. Hvem vant slaget ved Alamo i 1836, meksikanerne eller texanerne?

26. Hva heter frukten som er svært lik en fersken, men som har glatt skall?

deles

27. Hvilket tiår ble klementinen introdusert til det norske markedet? a) 50-tallet b) 60-tallet c) 70-tallet

14. Hva er mest verdt av en flush og en straight i poker?

28. Ranger disse etter C-vitamininnhold fra mest til minst: Appelsin, solbær og kiwi

13. I hvilken litterær Rivertonprisen ut?

sjanger

Looking for grass in the #river #nidelva

@mettebeni66

Tagg ditt bilde med #mittarendal Løsning Pollen Quiz

Bildequiz 1. Hvilket land?

@raudpoet

2. Hvilket land?

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 14 2016

1. Fossekallen 2. a) Frankrike 3. Sharon Stone 4. Lance Armstrong 5. US Open 6. c) Vänern 7. En pingvin 8. a) Oasis 9. Bringebær og blåbær 10. USA og Cuba 11. Merkur 12. Andy Warhol 13. Krimlitteratur 14. Flush 15. Gdansk 16. Paven 17. Svartehavet 18.

Evil empire 19. Albania 20. b) 63 år 21. Østerrike 22. Mark Twain 23. WALL-E 24. b) Vind og vann 25. Meksikanerne 26. Nektarin 27. b) 60-tallet 28. Solbær, kiwi, appelsin BILDEQUIZ: 1. Myanmar (Burma) 2. Mali

7. Hvilket dyr kan vi se i logoen til malings­ produsenten Jotun?

Skiftende skydekke

Arendal Elektro AS Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.

Tlf: 98 89 89 70

post@arendalelektro.no

TAKSTMANN

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

BOLIG Aust-Agders største boligmarked - Hver uke i Arendals Tidende

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 39