Arendalstidende 20160404 000 00 00

Arendals Tidende Denne kan bli et fredet objekt Side 6

KulTUR

AKTUELT

Uke 14 2016 - Mandag 4. april - Torsdag 7. april - Nr. 24 - 11. årgang

Pris kr 20,-

Russen NORGESPREMIERE! kupper BMW 225XE Hybrid ­kulturhuset 224hk - automat - firehjulsdrift Pris kr 374.400,-

Side 14-15

Prøvekjør i dag!

Bavaria Arendal www.bavaria.no Tlf. 3700 6900 – Stoaveien 2, Arendal

Dropper skolen for solidaritetsarbeid

INTERNASJONAL DAG: Elever på Sam Eyde videregående skole arrangerer sin egen solidaritetsdag for å samle inn penger til YMEs utdanningsprosjekt i Mosambik. Her viser Wenche Eimhjellen fra YME og elev Christine Krumm frem en innsamlingsbøsse til aksjonen.

Foto: Linda Christensen

Side 16-17

– Norges første interaktive boligavis!

BOLIG Se egenavis på: arendalstidende.no

2

Mandag 4. april 2016

Arendals Tidende

PULSEN på Arendal Hver uke tar vi pulsen på det politiske liv og hvordan hverdagen som politiker i Arendal ser ut.

Faste deltakere:

Robert Cornels Nordli Ordfører, Ap

Terje Eikin Vara­ ordfører, Krf

Anders Kylland Opposi­ sjons­leder, Frp

Geir Fredrik Sissener Gruppe­ leder, Høyre Harald Danielsen Rådmann

Nina Jentoft Leder kommune­ plan­ut­ valget, Ap

Rune Sævre SV

Redaksjon

post@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Den nest yngste bystyrepolitikeren takket nei til å lede Arbeiderpartiet i Arendal, men ja til å lede alle kvinnene i partiet.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Værmeldingen satte en stopper for snø, sol og påskefjell for Arbeiderpartiets Jelena Høegh-Omdal. I stedet for ski under beina, ble påsken tilbrakt med sjø under dørken på båtturer i skjærgården i hjemlige trakter.

Til Tjuvholmen og til Hjerken.

– Påska har vært rolig og fin den. Jeg skulle ha vært på hytta, men det ble ikke noe av. Jeg har fått slappet av og vært en tur på sjøen og det er deilig, sier hun.

Bortsett fra å spise påskefrokost og finne påskeegg har ikke den unge nedeneskvinnen så mange påskeritualer. Egget fant hun ­imidlertid, proppet med godteri.

– Fikk du det du ønsket deg i påskeegget i år da?

– Ja, jo, det var jo som i tradisjonen godteri. Et enormt egg med masse godteri, ler hun.

Fortsatt er det nok av godis å kose seg med, for egget er slett ikke tomt.

– Nei, det er nesten ikke begynt på, sier hun.

Kvinnekontakt

Like før påske fikk Høegh-Omdal oppgaven som kvinnekontakt i Arbeiderpartiet i Arendal. Det er nok å henge fingrene i opptakten mot sommeren. Høegh-Omdal legger ikke skjul på at hun ser frem mot sol og varme.

– Jeg er kvinnekontakt for Arendal Arbeiderparti, og så har vi en kvinnekontakt igjen på fylkesnivå. Vi har jo flere lag innen Arendal igjen, men der er det jo ikke valgt ut noen. Jeg vet at de har ei på Eydehavn, men det er ikke noen faste og jeg har ansvar for lagene under meg, sier hun.

Høegh-Omdal synes oppdraget hun har fått er spennende.

– Jeg har ikke fått kommet i gang så godt, men vi har allerede hatt et møte der vi pratet litt om hva damene ønsker av meg som kvinne­kontakt, hva de ønsker å lære og høre om, foredragsholdere og litt av hvert, forteller hun.

Det første møtet var lærerikt og samling nummer to er allerede planlagt.

– Hva går det ut på?

– Jeg prøver å finne det ut litt selv akkurat nå. I mitt hode er det i hvert fall at jeg skal

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

gah@arendalstidende.no

lch@arendalstidende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

ehe@arendalstidende.no

tab@arendalstidende.no

være en kontaktperson for kvinnene i Arbeiderpartiet i Arendal, jeg skal være ansvarlig for å arrangere kurs og møter så kvinnene skal føle seg inkludert og at vi kan lære sammen, sier hun og legger til at hun ser på seg selv som en tilrettelegger.

– Jeg er en leder og vil at de andre skal gjøre det sammen med meg. Jeg vil ikke være en person som sender info ned, men gjøre det sammen, sier hun.

Ingen mannskontakt

I et likestillingsperspektiv skulle en tro at det også fantes en mannskontakt i Arbeiderpartiet. Det gjør det ikke.

– Jeg tror ikke det finnes noen, sier hun.

Hun sier både ja og nei til om det hadde vært fordelaktig med en mannskontakt i partiet for å engasjere mannfolkene.

– Mannfolk generelt er flinke til å ­engasjere seg og til å tenke at dette er jeg flink til og kan bli med. Kvinner er litt ekstra tilbakeholdne og trenger et puff og jeg tror det er derfor vi trenger en posisjon som kvinnekontakt, sier hun.

Hun mener kontaktoppgaven er ment for å jobbe med likestillingen. Hun peker på at det har vært færre engasjerte kvinner og færre i politiske verv og at det er derfor initiativet er tatt i partiet.

– Det er for å prøve å dra med kvinner og få de ut. Ofte er det de som sliter med å ta på seg mer ansvar i det politiske, fordi de har mange andre baller i luften, sier hun.

Høegh-Omdal er valgt til kvinnekontakt trolig for to år, men tar et lite forbehold om at hun slett ikke er helt sikker på hvor lenge.

Kunne blitt Ap-leder

I Arbeiderpartiet i Arendal skjedde store endringer før påske, da tidligere leder Karl Mork trakk seg fra oppgaven, fordi han hadde fått jobb i kommunen som kommunal­sjef. Nestleder Vanja Grut sa ja til å rykke opp som ny leder. Høegh-Omdal mener hun vil gjøre en god jobb.

– Det tror jeg vil gå kjempebra. Jeg satt jo blant annet i valgkomitéen da vi innstilte henne som nestleder. Jeg sikker på at hun vil gjøre en veldig, veldig god jobb. Jeg bare gleder meg til styremøtene fremover, sier hun.

Høegh-Omdal forteller at rollen også sto åpen for henne. Hun kunne selv ha blitt ny Arbeiderparti-leder i Arendal.

– Jeg ble faktisk spurt, men jeg ønsker meg ikke det. Jeg har såpass mange verv fra før og vil ikke ta på meg et slikt verv. Når

jeg da ser hvordan det gikk for Vanja, som var nestleder og allerede er leder, ville det blitt for mye for meg, sier hun.

Hun utelukker ikke at det i fremtiden er henne selv som leder partiet i Arendal.

– Det er en mulighet for det en gang når jeg har fastere rutiner, begynt på skole og har litt mer peiling på hva som skjer på dagene mine, sier hun.

Ressurskrevende elever

Forleden behandlet oppvekstkomiteen en sak om skoleelever med store funksjons­ hemminger, og om hva som skal gjøres for å sikre dem et godt opplæringstilbud i lys av at det begynner å bli knapt med plass på Ressurssenteret ved Asdal skole.

Der fremmet Høegh-Omdal et punktforslag om at rådmannen skal jobbe for å utrede muligheten for å etablere en egen enhet for barn med store sammensatte funksjonsnedsettelser.

Annonseavdeling

Produksjon

annonser@arendalstidende.no Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

torbjorn.lillebo@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Mandag 4. april 2016

Denne uken:

Jeg ble faktisk spurt, men jeg ønsker meg ikke det Jelena Høegh-Omdal, Bystyre­medlem Ap

3

LEDER

Dunk, dunk, dunk, dunk Nesten 100 000 søppeldunker skal erstatte Agder ­renovasjons «skap-søppel-system» innen neste vår.

Dermed tas mange problemer rotta på, men hvorfor tenker vi ikke kreativt rundt estetikken?

Da nye løsninger for renovasjonsdunker i Arendal og kommunene rundt ble fastsatt, ble flere aspekter vurdert. At de nåværende søppeldunkene er dårlig isolert og nærmest inviterer skadedyr som rotter og mus på matavfallsfest ble nok til slutt vurdert som det aller viktigste. At de 16 år gamle søppelskapene begynner å bli nokså slitt var et nesten like viktig aspekt.

Estetikken blir nummer tre på lista. For 100 000 søppel­ dunker er mange dunker, som tar mye plass og blir godt synlige i tette boligstrøk.

«Bergensbosset» har nylig gått fra å kastes i vanlige plastdunker til å legges i søppeldunker under bakken.

Byen har et av verdens største rørbaserte søppelsystem og kostnaden har vært på over 300 millioner kroner.

Bergen kommune har imidlertid et helt annet forhold til det kommuneøkonomiske spøkelset Robek-lista enn Arendal kommune. Mens trusselen om å settes under statlig styring truer i sør, kom Bergen seg av lista og fikk tilbake full styring over egen økonomi for flere år siden. Arbeidet med å grave ned søppeldunker i Arendal er allerede i gang, men det vil skje sakte, klattevis og delt og med helt andre løsninger enn i Bergen.

– Dette er en utrolig viktig sak.

Jeg jobbet også med å få inn at de barna som har begynt på Asdal ressurssenter skal få fortsette der og gjøre ferdig skoleløpet.

De barna har et sterkere behov for trygge rammer rundt seg. Når de allerede sliter med diverse ting trenger de trygge mennesker og et fast sted å forholde seg til, sier hun.

I administrasjonsutvalget og fra rådmannen var forslaget å flytte eksisterende eller nye elever til eksempelvis Birkenlund skole, som en avdeling av ressurssenteret.

– Det er viktig at de elevene som har begynt et sted skal få lov til å bli, men vi er nødt til å se på tilbudet slik det er fordi det er

altfor mange elever som trenger tilbudet, sier hun.

Ingen nedlegging

Hun forteller at det ikke er mer plass til elever på ressurssenteret i dag og at muligheten om å starte andre steder eller utvide på Asdal må sees på. Hun er ganske sikker på at en ny enhet for denne elevgruppen kan bety nedlegging og flytting fra Bjorbekk.

– Alternativet kan jo være å starte på Birkenlund. Asdal skal forbli og de elevene som går der skal få gå der. Det kan være at tilbudet blir utvidet så vi kan få plass til flere elever, sier hun.

Høegh-Omdal har god tro på en bedre skolehverdag om det kommer på plass en enhet for elever med store sammensatte

funksjonsnedsettelser innen neste skoleår.

– Jeg tror det er veldig positivt at flere elever med funksjons­ nedsettelser får dette tilbudet.

Det er flere elever i dag som går på ordinær skole, som kanskje kunne trengt ekstra veiledning og tryggere rammer rundt seg og lærere som er flinke og ­spesialiserte på feltet, så jeg tror det er veldig positivt, sier hun.

Gå inn på arendalstidende.no for å høre hele intervjuet.

Rotter, slitasje og estetikk vurderes under økonomien som må styre alt. Da er de fire store plastdunkene som skal deles ut til alle husstander det beste alternativet som gjenstår. Når det er sagt kan imidlertid dunkene deles ut med langt flere alternativer og med helt andre føringer enn det som er lagt opp til nå. Både i bynære strøk uten nedgravde søppeldunker og tette boligfelt vil dunkene ta mye plass og bli et øyesår. Alle husstander får tilbud om å dele dunker. Arendals Tidende mener imidlertid Agder renovasjon kunne tatt en langt tydeligere rolle her, og dermed også fått muligheten til å spare mye penger i fremtiden.

Ved å oppfordre velforeninger og nabolag til å gå sammen om å etablere fellesstasjoner for søppel­ tømming ville renovatørene fått færre tømmeposter på sine ruter. Søppelboder hvor dunkene står vernet fra velting og vær er postitivt for både synssansen og luktesansen.

Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

4

Mandag 4. april 2016

Arendals Tidende

SAMFUNN Klappet og klart for lån til kai

FORNØYD STYRELEDER: Jarl Steinar Odinsen fra Arbeiderpartiet kan notere seg at havnestyret han leder får ta opp inntil 13 millioner i lån til fiskerikai i Barbu, til tross for at partikollega Morten Kraft (nr to fra venstre) rettet en advarende pekefinger om å fravike prinsipper.

Foto: Esben Holm Eskelund

Et enstemmig bystyre vedtok å gi lov til å ta opp millionlån til ny fiskerikai i Barbu, selv om det strider mot den selvpålagte moderasjonen.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

I budsjettbehandlingen i desember i fjor ble pengene til å ruste opp kaia i Barbu tatt ut fordi det varte og rakk med svar fra staten om det ville komme statstilskudd for å sette i gang opprustningen.

Etter at Kystverket i februar ga løfter om 6,5 millioner kroner åpnet muligheten seg igjen for å få satt i gang prosjektet, men havne­ styret måtte ha bystyret med seg

på om det er greit å ta opp inntil 13 millioner kroner i lån for å få finansieringen på plass.

Sjeldent hodebry

Leder av havnestyret, Jarl Steinar Odinsen fra Arbeiderpartiet sa til sine politikerkolleger at det er sjeldent at det gir hodebry å få 6,5 millioner kroner, men det gjorde det fordi politikerne har vedtatt en låneramme som sier at det ikke skal tas opp lån mer enn det som betales i avdrag hvert år.

Det prinsippet falt i bystyret torsdag, da politikerne enstemmig gikk inn for låneopptaket for å sikre at statstilskuddet ikke ville bli borte etter 1. mai, som Kystverket har satt som frist for å handle.

– Får vi avslag da er det greit nok, men å sende pengene tilbake er veldig rart, sa han og ga honnør til et enstemmig formannskap,

FISKERIKAI: Kystverket bidrar med 6,5 av 18,7 millioner kroner til ny fiskerikai i Barbu. Innen 1. mai må kommunen gi beskjed om prosjektet skal gjennomføres om pengene ikke skal bli borte.

Arkivfoto/Esben Holm Eskelund

som i forkant hadde innstilt på et ja til opptak av lån.

Festbrems

Det var likevel et par politikere som strødde litt salt i fiskelaken.

Arbeiderpartiets Morten Kraft bedyret at han ikke hadde tenkt å stemme imot, selv om han følte seg litt som en festbrems.

– Jeg er nesten mer katolsk enn paven når det gjelder økonomi og låneopptak. Vi har satt veldige strenge krav til oss selv når det gjelder låneopptak, sa Kraft.

Han sa politikerne er litt «catch22», som kan oversettes til

bondefanget, når det kommer 6,5 millioner kroner rekende på ei fjøl.

–Jeg liker ikke helt at vi tar opp lån sånn helt uten videre. Ethvert prosjekt har en risiko og jeg vil anmode om å holde på regelen om låneopptak. Jeg hilser dette velkommen, men det er en liten pekefinger også, sa Kraft.

Selv om Odinsen pekte på at mye av fiskeriflåten i Arendal på 50 båter kan benytte og betale leie i det nye anlegget, mente Rune Sævre fra Sosialistisk Venstreparti at ikke alle båtene leverer fisk til kaia, men forsyner tankbåter med leppefisk ute på havet, som

deretter fraktes til oppdrettsanlegg for å spise alger.

Veldig stolt

Høyres Kristoffer A. Lyngvi sprudlet nesten over av stolthet over det havnestyret steller med.

Han sa han håpet at den tidligere bankmannen Kraft skal bryte ­prinsipper flere ganger.

– Vi skaper arbeidsplasser og vi har skapt ufattelige mange arbeids­ plasser på Eydehavn. Det skal vi være utrolig stolte av! skrøt Lyngvi og fikk ordfører Robert C. Nordli fra Arbeiderpartiets ord på at også bystyret stiller seg bak det gode arbeidet han mener havnestyret gjør.

Politikerne fikk omstridt bok i gave Islamkritiker Hege kjøper har kjøpt opp bøker frem selv om en ikke nødvendigvis Storhaugs bok lagt på for å dele ut vederlagsfritt til er enig i det som sies eller skrives. samfunns­topper i hele landet. ­politikernes bord.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

I kommuneplanutvalget onsdag fikk politikerne utdelt hisøy­ kvinnens omstridte bok «Islam – den 11. landeplage» på bordet i en pause.

Hege Storhaug, som kan regnes som stemmen som roper høyest i kritikk av islam, har solgt ut flere opplag av boken og en anonym

Helt greit

Høyres Benedikte Nilsen, kommune­planutvalgsmedlem, er til daglig leder for Hove mottak for enslige, mindreårige asylsøkere på Tromøy. Hun mener det er helt greit at boken gjøres tilgjengelig i et politisk møte. På spørsmål om hvorfor hun ønsker å ta imot boken stiller hun spørsmålet tilbake.

–Hvorfor skal vi ikke det?

Hun mener det er helt akseptabelt at alle meninger skal få komme

Raste i Kristiansand

Da boken ble delt ut i bystyre­ møtet i Kristansand før påske fikk det begeret til å renne over for Arbeiderpartiets Trond Blattmann.

Utdelingen av bokgaven til bystyre­ representantene i vest ble stoppet.

Ifølge Fædrelandsvennen skal Blattmann ha sagt at å få boken fra en anonym giver er ­uakseptabelt og kalte bokverket et sammen­surium av feilsitater og historieforfalskning.

HELT GREIT: Benedikte Nilsen fra Høyre mener det er helt greit å ta imot bokgaven til politikerne, som er gitt av en anonym giver til samfunns­ topper i hele landet.

Foto: Esben Holm Eskelund

Arendals Tidende

Mandag 4. april 2016

5

÷40% UER PÅ VIND

GDØRER

ON OG BALK

Montér Fevik Blom-Bakke

Randulf Hansens vei 18, 4870 Fevik.

Tlf. 37 25 64 44. 8 –17 9 –14

monter.no

Enstemmig nei til asylmottak

ARENDAL HERREGAARD: Politikerne i kommuneplanutvalget sier nei til søknaden om midlertidig bruks­endring til asylmottak.

Foto: Esben Holm Eskelund DRITTSAK: Det er aldri veldig populært å øke kostnadene til innbyggerne, men det gjorde bystyret for eiendommer som pålegges å koble seg til offentlig avløp.

Foto: Esben Holm Eskelund

Vedtok prishopp for kloakk-tilkobling Nå blir det dyrere for bolig­eiere som blir pålagt å koble seg på offentlig avløp i Arendal.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Bystyret har vedtatt økning i kostnadsrammen for saker som gjelder der kommunen pålegger boligeiere å koble seg til det offentlig avløpsnettet. Gjeldende praksis har vært en kostnads­ ramme på én gang folketrygdens grunnbeløp, i dag 90 000 kroner, mens arendals­politikerne med et flertall på 23 mot 16 har vedtatt å øke beløpet til 2,5 ganger grunn­beløpet, tilsvarende rundt 225 000 kroner.

Justert noe ned

Rådmannen foreslo at rammen skulle settes til tre ganger folke­ trygdens grunnbeløp, totalt 270 000 kroner i slike saker. I komitébehandlingen i forkant av bystyret gikk flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre inn for et endrings­ forslag fra Venstres Pål Koren Pedersen om å sette beløpet til 2,5 ganger grunnbeløpet.

Høyres Kristoffer A. Lyngvi mente togangeren var bedre, men hans forslag på vegne av Høyre,

Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet falt og slik endte det også i bystyret.

– Vi synes 50 000 kroner, en halv g, er fryktelig mye penger.

Prisen øker med 150 prosent. Jeg regner med at de fleste i salen vil få en utfordring med 50 000 kroner mer, sa Lyngvi.

– Miljø koster

Også Anders Kylland fra Fremskrittspartiet argumenterte for å senke kostnadsrammen, mens både Venstres Pål Koren Pedersen og Arbeiderpartiets Morten Kraft var for å øke til 2,5 ganger grunnbeløpet.

– Det er et kjent fenomen at vi har flere ikke-løste saker rundt dette, som vi nå har mulighet til å ta fatt i. Alle er inneforstått med at det kan være en økonomisk utfor­ dring for de som blir berørt, men det ble et slags verdensmesterskap i komitéen om det skulle være to og en halv eller to g, sa Kraft og viste til at ­administrasjonen opplyste at en nedre smertegrense er på nettopp to og en halv ganger grunnbeløpet.

Han stilte også spørsmål ved at Miljøpartiet hadde stilt seg på mindretallets side i komitéen og gikk inn for et lavere beløp.

– Jeg undrer meg over at Miljøpartiet De Grønne la seg på mindretallets innstilling.

Jeg trodde de hadde tråkket til

skikkelig, men det var altså ikke tilfelle, kommenterte Kraft.

Pedersen mente at for de fleste det gjelder bør det være mulig å få finansiert opp kostnaden og han minnet om at miljø koster.

– Enten vi snakker klima eller miljøspørsmål har det en kostnad. Vi må våge å ta avgjørelsene selv om det er upopu­lært, sa venstrepolitikeren.

Kan pålegge

Kommunen kan med plan- og bygningsloven i hånd kreve at boliger, som har offentlig avløps­ ledning over eiendommen, i nærliggende vei eller areal, skal kobles til avløpsnettet. Bystyret gikk imidlertid inn for et forslag fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget sier at eiendommer som ligger innenfor kostnadsrammen kan få fritak om det finnes et separat avløpsanlegg som oppfyller dagens rensekrav og har godkjent utslipps­ tillatelse for anlegget.

Sosialistisk Venstrepartis Einar Krafft Myhren fikk bystyret enstemmig med seg på at det skal behandles en sak om regler for fritak på grunnlag av søkers økonomiske situasjon før vedtaket settes i verk og at det kan bety endring av regler for fritak av eiendomsskatt eller utarbeidelse av et eget regelverk for pålegg om tilkobling til offentlig avløp.

Politikerne i Arendal vender tommelen ned til søknaden fra Arendal Herregaard om bruks­ endring til asylmottak.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

I en søknad til kommunen har Sørlandet Resort Drift AS bedt om å få midlertidig bruksendring av feriestedet Arendal Herregaard på Tromøy til asylmottak i to år.

Da saken var til behandling i kommuneplanutvalget var det et enstemmig utvalg som støttet rådmannens anbefaling om å si nei. Utvalgsleder Nina Jentoft fra Arbeiderpartiet, viste til vedtaket i desember i fjor da bystyret behandlet kommunens strategi for bosetting av flyktninger. Da ble det vedtatt at kommunen sier nei takk til at det opprettes flere asylmottak i privat regi. Jentoft sa at Arbeiderpartiet fortsatt står på den linjen.

– Vi har store utfordringer med å integrere og bosette de vi har vedtatt å ta imot. Arbeiderpartiet ønsker heller fremstøt på det, sa utvalgslederen.

Hun fikk støtte fra Fremskritts­ partiets Torbjørn Nilsen, som sa at han kunne skrive under på inn­ legget fra Jentoft.

– Vi har gått inn for akkurat det samme, sa han.

– UDI oppfordret

I søknaden om bruksendring vises det til at Utlendings­direktoratet (UDI) anbefalte eierselskapet Sørlandet Resort Drift AS om å søke midlertidig bruksendring til asylmottak for å etablere flyktning­ mottak i et to års perspektiv med inntil 250 plasser. Selskapet, med

Ove Trøen i spissen, har siden i fjor høst hatt leieavtale med UDI.

Godt fornøyd

Ifølge søknaden skal UDI være godt fornøyd med arbeidet som gjøres på herregården, som i dag fungerer som akuttmottak for ­flyktninger og driften skal ha gått så godt som uproblematisk og uten alvorlige hendelser. Det ­argumenteres med at anleggets tilstand er god og godt tilpasset drift av flyktningmottak. Et annet argument er at en midlertidig endring vil gi arbeid til rundt 40 personer fordelt på 25 til 30 årsverk.

Et av motargumentene rådmannen trekker frem er at det pågår plan­ arbeid for eiendommen i form av en ny områdeplan og at søknaden om bruksendring strider mot denne, samtidig som at begrensningen på to år vil ha liten betydning på formålet for den nye planen. Det er, ifølge rådmannen, grunnlag for å gi dispensasjon, men samtidig pekes det på at kommunen slett ikke må gi d­ ispensasjon selv om kommunen kan.

Skeptiske naboer

Mens noen av naboene i området ønsker et midlertidig mottak velkommen, er andre langt mer skeptiske. I en av uttalelsene til kommunen pekes det på at det allerede er stort press på Hoveområdet med helgeutfart og leirvirksomhet i sommerhalvåret.

Det vises også til at det i en radius på én kilometer bor under hundre fast­ boende og at en befolkningsvekst med 250 asylsøkere i området vil påvirke naboene i stor grad.

– Vi er bekymret for at bruks­ endringen blir varig, og vi kan ikke anbefale kommunen å gi Herregården midlertidig tillatelse for bruksendring, heter det i en av nabomerknadene.

6

Mandag 4. april 2016

Arendals Tidende

SAMFUNN

Ønsker å frede fyrlykter og loshytte Tre fyrlykter på Tromøy, fyrlykta på Merdø og loshytta blir trolig fredet.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Det kommer frem i et høringsforslag Arendal kommune har mottatt fra Riksantikvaren. I forslaget ønsker Riksantikvaren og Kystverket å frede Gitmertangen fyrlykter på Øyna, helt øst på Tromøy, Merdø fyrlykt og som eneste i landet – loshytta i den gamle uthavnen.

Ikke politisk

Kommuneplanutvalget fikk presentert høringsforslaget i sist møte, der rådmannen stilte spørsmål ved om det er nødvendig å presentere høringsforslaget som en egen sak i et senere utvalgsmøte.

Høringsfristen er 26. april.

Politikerne mente det ikke var nødvendig med en egen sak om fredningsforslagene, men uttrykte glede over at fyrlykter og loshytta foreslås fredet.

Pensjonistpartiets Knut Tveiten benyttet anledningen til å be administrasjonen om å gjøre Riksantikvaren oppmerksom på den gamle kanonen som ligger i umiddelbar nærhet til loshytta på Merdø og foreslå også den fredet.

Historiske objekter

Gitmertangen fyrlykter helt øst på Tromøy ble oppført i 1897 og det foreslås å frede samtlige i tillegg til oljeboden ved nedre lykt. Formålet er å bevare Gitmertangen som et viktig kultur- og navigasjonshistorisk anlegg og lyktene vurderes som vel bevart og typiske for perioden de er oppført i.

– De tre lyktene understreker betydningen av god merking i dette området. Kystverket og Riksantikvaren har etter gjennom­gangen av verneplanen vurdert lyktene til verneklasse 1, heter det i forslaget.

Merdø fyr

Et langt yngre lykt er fyrlykten som står på Merdø ved

YTRE FYR: Ytterst på Tromøy helt i øst står Ytre Gitmertangen fyr og oljebod som foreslått fredet. Foto: Nora Moberg Lillegaard/Arendal kommune

innseilingen mot Arendal i vest.

Begrunnelsen for vern av lykten, som ifølge landsverneplanen fra Kystverket, ble oppført i 1984 er at lykten er et tidlig eksempel på lyktehus i støpejern og at det er et navigasjonshistorisk kulturminne.

Det trekkes også frem nærheten til Lille og Store Torungen fyr, Sandvigodden fyr og at lykten har opplevelsesverdi og høy grad av ektehet.

– I planen fremheves Merdø fyrlykt som et godt eksempel på den første typen av fyrlykter i støpejern, heter det.

Loshytta

Et annet objekt som trolig blir fredet er loshytta på Merdø fra 1962. Her foreslås det også å frede kompassrosen fra 1654 som er hugget i fjell og spor etter ­tidligere losvirksomhet på stedet.

Formålet er å bevare historien om losvirksomheten på øya, som en gang var en travel og bebodd øy.

– Loshytta er den eneste loshytta som er med i planen.

Kystverket og Riksantikvaren har etter gjennomgangen av

verneplanen vurdert los­stasjonen i verneklasse 1, heter det i forslaget. Samtlige av objektene som foreslås fredet i verneklasse 1, var opprinnelige foreslått ­kategorisert i klasse 2, som er mer et selvpålagt internt vern og som da bør bli hensynssoner etter plan- og bygningsloven.

Langvarig arbeid

Det har gått over ti år siden Kystverket og Riksantikvaren startet opp arbeidet med å lage en landsverneplan for ­eiendommer tilhørende Kystverket i hele landet. Kartleggingen pågikk frem til 2009 for å finne frem til og velge ut et utvalg av objekter og anlegg verdt å ta vare på for fremtiden, og Kystverkets regionkontorer har bidratt i kartleggingen. I etterkant har det vært flere runder mellom Kystverket, Riksantikvaren og Kystverksmuseeene for å få en forståelse av anleggene som foreslås fredet. I fjor sommer stod prosessen i innspurten med befaringer til noen av anleggene for å gjøre ytterligere vernevurderinger og avklare og presisere endelig omfang.

KANONEN: – Hvem har ikke sittet på den og skutt mot danskene, sa Knut Tveiten fra Pensjonistpartiet og mente Merdø-kanonen ved Loshytta også bør fredes.

Foto: Esben Holm Eskelund

LOSHYTTA: Den velkjente hytta på Merdø er med i verneforslaget.

Foto: Nora Moberg Lillegaard/Arendal kommune

Arendals Tidende

Mandag 4. april 2016

7

HØYDEFORSKJELLER: Kommuneplanutvalget fikk se heiområdet opp mot Marisberg der et par av boligene er planlagt. Høydeforskjellen fra det laveste til høyeste punkt i bygge­ området er på rundt 35 meter.

Foto: Esben Holm Eskelund

–Brattere enn Bendixkleiv Høyres Robert Myhren sier ja takk til flere boliger på Færvik på Tromøy, men mener veiløsningen ligger an til å konkurrere med den kjente sentrumsgaten.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Kommuneplanutvalget returnerte onsdag forslaget om utbygging på Færvik, like bak det gamle kommune­huset på Tromøy og rett nedenfor Marisberg, tilbake til tiltaks­ haveren. Beskjeden et enstemmig utvalg sendte i retur er at planen om seks eneboliger må bearbeides kraftig for å få godkjentstempel av politikerne i Arendal.

Store mangler

Før politikerne i utvalget dro på befaring i det aktuelle området et steinkast fra Shell-stasjonen på Færvik, hadde de fått en klar anbefaling fra rådmannen om å avvise planen. Det Oslo-baserte selskapet Trifolia AS har ut­­arbeidet og fremmet planforslaget på vegne tiltakshaver Frank Raymond Nilsen, som igjen har dratt i gang prosjektet på vegne av grunneier Turid Cathrine Nilsen. Et planforslag som har fått hard medfart i saksbehandlingen i kommune­ administrasjonen. Blant annet peker rådmannen på en rekke mangler ved det innsendte planforslaget, i tillegg til at det i flere spørsmål ikke har vært mulig for administrasjonen å gjøre grundige nok vurderinger mot de kravene lovverket og kommunens regelverk

setter. Siktsoner, lekeplass­tematikk, bygg tegnet inn utenfor bygge­ grenser og tilrettelegging for større kjøretøy, som brannbiler, er eksempler på det rådmannen mener er helt umulig å vurdere ut fra dokumentene som er sendt inn. Det pekes på at store deler av det fremlagte forslaget strider med gjeldende arealføringer, og at mye av det er friområder.

Kraftig stigning

Rådmannen mener utbygging av seks frittliggende eneboliger vil føre til massive terreng­inngrep i området og poengterer at stigningen fra adkomstveien til høyeste tomt er på 16 prosent.

– Det er brattere enn Bendixkleiv og jeg stiller spørsmål ved det etter dagens standard, kommenterte Robert Myhren fra Høyre.

Han var likevel åpen for bygging i området, men gjerne med enda flere boliger, slik også rådmannen går inn for når en først går inn i et ubebygget område nært kollektiv­ tilbud og lokalsenter. Overingeniør Roy Vindvik i kommune­ adminstrasjonen minnet politikerne om at det er vedtatt at nye veier i Arendal m ­ aksimalt skal ha åtte prosent stigning.

– Her er det oppe i 16 til 18 prosent. Gåsåsbakken er i snitt ti prosent. Den er også helt feil­ konstruert og biler sklir ut om vinteren. Vi ønsker ikke veier i nye felt som går så drastisk ut over normene, sa han.

Stor skepsis

Einar Krafft Myhren fra Sosialistisk

Venstreparti ga uttrykk for at han heller ikke synes veien er en god løsning i tillegg til at han reagerte på lav utnytting hvis det først bygges ut.

– Færvik ligger an til å bli et knutepunkt. Det burde ha vært noe som var bedre utnyttet og planen ser heller ikke ut til å være helt godt gjennomarbeidet etter det som kreves, sa han.

Pensjonistpartiets Knut Tveiten sa han tror det er bra med boliger nær skolen, men ønsket seg en bedre plan på prosjektet. Det samme ga Venstres Cathrine Høyesen Hall uttrykk for. Tone Worren-Kløcker, som er barnas representant i saker som angår barn og unge, lot seg heller ikke imponere over lekeplassplanene.

– Det er ikke lekeplasser, og friområder må komme i tillegg til lekeplasser, sa hun til utvalget.

Under befaringen var også lekeplasser, eller mangel på sådan, et tema. Tiltakshaver Frank Raymond Nilsen kommenterte da at lekeplassene som er planlagt ikke skal opparbeides, men være natur­områder og at det er godt med plass rundt boligene til lek. I saksfremlegget fra rådmannen slås det fast at ingen av de to tiltenkte oppfyller kommuneplanens krav til tilgjengelighet og at den ene plassen har åtte meter høyde­forskjell fra høyeste til laveste punkt.

Ville ikke avvise

Høyres Benedikte Nilsen var eneste politiker som mente planforslaget ikke burde avvises, men få en ny sak fordi politikerne egentlig

ENEBOLIGER: Seks eneboliger er i minste laget, mener politikerne om planforslaget rådmannen mener er svært mangelfullt.

Kart: Arendal kommune

er positive til utbygging i dette området. Kommunalsjef Geir Skjævesland mente at politikerne ville gjøre lurt i å avvise planen og at utbyggingen bør være på en annen måte. Einar Krafft Myhren advarte om å vedta noe om signaler, og minnet på feiltråkk på dette området i andre saker der utbygger har kommet tilbake med planer tilpasset signaler, for deretter å bli avvist. Torbjørn Nilsen fra Fremskrittspartiet mente at det er så mange spørsmål administra­sjonen ikke har fått svar på at det i en slik sak blir synsing fra

politikerne. Han mente imidlertid at det var lurt å sende signaler om at det er ønskelig med utbygging og fortetting. Utvalgsleder Nina Jentoft fra Arbeiderpartiet mente utvalget var godt på linje i akkurat det spørsmålet, men at det er mest ryddig å avvise forslaget og med det sende et signal til utbygger om å komme opp med noe nytt.

– Det er for mye sprik i det administrasjonen kommenterer i saken til at Arbeiderpartiet kan gå for den, konkluderte hun og fikk enstemmig vedtak på å avvise planforslaget.

8

Mandag 4. april 2016

Arendals Tidende

AKTUELT

Ruller ut nær 100 000 nye søp Alle husholdningene i Arendal, Froland og Grimstad skal innen 1. april neste år ha fått egne miljøstasjoner.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Hver eneste avfallsabonnent hos Agder Renovasjon IKS, som har ansvaret for avfallshåndteringen i Arendal, Grimstad og Froland kommuner, skal få nye avfallsdunker. Den første utrullingen starter i løpet av august og på Agder Renovasjons nettsider er kampanjen «Nye dunker» rullet ut, med informasjon om den nye avfallshåndteringen. I kampanjen trekkes det frem at det er et 18 år gammelt avfallssystem som nå er klart for å skrotes og skal erstattes med en nytt og fleksibelt system, som gjør at alle abonnenter får sine egne miljøstasjoner.

Froland først ut

Ifølge Agder Renovasjon er det innbyggerne i Froland som først skal få den nye løsningen med fire plastdunker. En til restavfall, en til mat- og hageavfall, en til pappog papiravfall og en til glass- og metallemballasje. Den velkjente posen for plastavfall vil fortsette, men hver abonnent vil få en krok til å henge posen på en av de andre dunkene. Om det blir innbyggerne i Grimstad eller Arendal som står for tur etter Froland er foreløpig ikke bestemt.

– Vi regner med å begynne i Froland, og innen 1. april 2017 håper vi å være ferdige. Det kan gå fortere og det kan ta litt lenger tid, sier avdelingsleder for husholdnings­avfall, Hilde Hvoslef, i Agder Renovasjon.

Hun forteller at organisasjonen er optimistisk med tanke på ut­­ rullingen av det nye avfalls­ systemet, selv om det er kalkulert inn merarbeid.

– Vi gleder oss veldig, selv om det blir masse jobb for oss. Alle skal få informasjon når de får dunkene også, men vi svarer selvsagt på spørsmål folk måtte ha, sier hun.

300 lastebillass

For tiden holder avfallsselskapet på å hente inn anbud på leveranser av de nye plastdunkene. Ifølge Hvoslef er det ikke rent få dunker

STØRRE VOLUM: Hver husholdning vil få større kapasitet på avfallsdunkene. I tillegg skal papp- og papiravfall få egne dunker på abonnentenes eiendom.

det er snakk om. Et sted mellom 90- og 95 000 dunker skal ut til ­abonnentene, til sammen rundt 300 lastebillass med plastdunker, som først skal leveres til avfalls­ anlegget i Heftingdalen, for deretter å leveres ut til hus­holdningene.

De utrangerte søppelskapene og dunkene skal også samles inn igjen.

Men når jobben er gjort, mener renovasjonsselskapet at en god løsning er på plass og at det ikke minst vil bedre arbeidshverdagen for renovatørene.

– Abonnentene får mye bedre kapasitet, blant annet på matavfall.

I tillegg betyr det bedre arbeids­ miljø for renovatørene, mener Hvoslef.

Hun forteller om at det ikke er sjeldent at renovatørene pådrar seg kutt i beina fordi de sleper tunge sekker med dårlig innpakket avfall, som kan gjøre skade.

Gode til å sortere

Hvoslef mener husholdningene i de tre kommunene generelt sett er

flinke til å sortere avfall, og mener den nye dunkløsningen vil gjøre jobben lettere. Ikke minst skal det være skadedyrsikkert og lett å holde rent.

En annen stor fordel hun trekker frem er at papp- og papirdunkene, som i dag ofte er et problem i bolig­ områdene fordi de enten flyter over av avfall eller snør fullstendig ned, skal plasseres hos a­ bonnentene, dog i litt mindre volum enn de eksisterende. Bredden på de

fire avfallsdunkene ved siden av hverandre blir litt i overkant av to meter, og for tettere nabolag oppfordrer renovasjonsselskapet naboer til å gå sammen og dele på kostnaden. Det vil gi større dunker, men færre dunker.

I garasjen

Renovasjonsselskapet er i gang med å få produsert stativer som skal sørge for at plastdunkene holder seg på plass. Prislappen på systemet er ikke endelig

Arendals Tidende

Mandag 4. april 2016

9

ppeldunker

MULIGE NEDGRAVINGER: Munkegaten i Arendal sentrum har allerede underjordisk avfallsanlegg. Slik ser kommunen for seg hvor ytterligere anlegg kan bygges i sentrum. Illustrasjon: Arendal kommune/Arendals Tidende

Her kan søppel­ dunkene bli gravd ned Den nye avfalls­ordningen skaper ­utfordringer i Arendal sentrum.

Kommune­­planutvalget ønsker flere nedgravde søppeldunker.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no Foto: Esben Holm Eskelund

fastsatt, men det vil komme for salg. Hvoslef har også råd til folk som bekymrer seg for lokk som kan blåse opp, og tipser om at et pakkebærerstrikk til sykkel festet på dunken, vil hindre lokk som løfter seg og dunker som velter.

I mange områder i dag står avfallsdunkene plassert synlig og tilgjengelig for renovatørene på eiendommen. Med det nye systemet skal det være anledning til å sette dem vekk, eksempelvis

i garasjen eller i en bod og rulles ut til minimum fem meter fra stoppestedet ved veien kvelden før hentedagen for den aktuelle dunken.

Hver uke skal to og to avfallstyper hentes på rundgang. Glass- og metallemballasje skal hentes hver åttende uke. Om folk skulle glemme hele søppelhentingen, mener Hvoslef at det ikke vil bli problematisk.

– Det gjør du nok ikke mer enn en gang, sier hun.

Kommuneplanutvalget vedtok onsdag at det må etableres flere nedgravde avfallsanlegg i sentrumskjernen av Arendal, i tillegg til i områder der det er blandet bebyggelse av hytter og helårsboliger og i det rådmannen kaller problemområder med mye forsøpling. Det bør også enten kreves eller anbefales til ut­­ byggere av nye boligfelt å benytte nedgravde avfallsløsninger i områder med tett bebyggelse, mener politikerne.

Krever plass

Ifølge saksfremlegget rådmannen

serverte politikerne er det allerede problematisk å få plass til to avfallsbeholdere på bakke­nivå, og det blir ikke bedre når antallet innen neste år har økt til fire.

Rådmannen mener nedgravde løsninger, slik som allerede er tatt i bruk i blant annet Munkegaten i sentrum, Hauglandsheia, Holmen og ved Margareta Stiftelsen, er et godt alternativ til at hver abonnent har egne dunker på hver eiendom, fordi det er fordelaktig blant annet med tanke på brannfaren.

Dersom bystyret skulle sette seg på bakbeina og ikke gå inn for å bygge flere nedgravde anlegg, mener rådmannen at renovasjonen i fremtiden må ­ løses som i dag med blanding av storabonnement, og enkeltabonnenter med sorteringsskap og restavfallsstativ rett og slett på grunn av at det ikke er plass til de

nye dunkene som kommer i løpet av det kommende året.

Ett i året

I dag har kommunen en halv million kroner å benytte til nedgravde anlegg. Det holder til ett anlegg med fem avfalls­konteinere.

Summen holder i dag til å håndtere avfallet fra 60 husstander med dagens tømmefrekvens og erstatter rundt 160 restavfallsog sorteringsskap. Ved å tømme de nedgravde anleggene oftere, mener rådmannen at ett slikt anlegg kan ta unna avfall fra enda flere husstander enn i dag. Det ­argumenteres også med at når flere anlegg er på plass kan reglene om hvem som kan kaste søppel hvor fjernes, og at brukerne kan bruke det anlegget som er nærmest eller mest praktisk. For å få til å etablere flere nedgravde anlegg skal det tas opp selvkostlån til finansiering i tillegg til at utgifter skal dekkes gjennom renovasjonsgebyrene.

10

Mandag 4. april 2016

Arendals Tidende

Mening Kommunene på Sørlandet må øke det årlige inntaket av lærlinger fra 250 til 400 UTDANNING: Kommunene i Agder har for tiden 483 lærlinger og lære­ kandidater under opplæring i kommunale virksomheter.

Målet er tre slike læreplasser per 1000 innbyggere i kommunene.

Det vil si at antall læreplasser i kommunene må økes til 895 i løpet av få år. For å nå dette målet må kommunene øke det årlige inntaket av lærlinger fra 250 til 450.

Ifølge oversikter fra fylkes­ kommunene i Agder tar privat sektor ansvar for 77 prosent av totalt 2 843 lærlinger/lære­ kandidater på Sørlandet. Det

vil si at offentlig sektor i lands­ delen har 667 læreplasser. Av disse er 483 i kommunene, 87 i fylkeskommunene og 90 i statlige virksomheter.

Samlet har kommunene i lands­ delen 1,62 lærlinger per 1 000 innbyggere. Fjorårets tall var 1,50. Flere av kommunene på Sørlandet er blant de aller beste i landet på inntak av lærlinger.

Med dagens situasjon i arbeids­ markedet hvor mange med ulik bakgrunn, både unge og voksne ønsker en læreplass, er det viktig at enda flere kommuner tar dette fra planstadiet til faktisk å ta inn flere lærlinger og lærekandidater.

Og husk at det går an å opprette læreplasser i flere fag enn helseog oppvekstfag.

Her er oversikten over antall læreplasser i kommunene:

Læreplasser per Læreplasser 1 000 innbyggere (januar 2016)

Sum kommuner i Agder Audnedal Marnardal Evje og Hornnes Iveland Åseral Bykle Vegårshei Åmli Kvinesdal Songdalen Hægebostad Vennesla Sirdal Risør Birkenes Froland Gjerstad Farsund Bygland Valle Søgne Grimstad Tvedestrand Lindesnes Mandal Arendal Kristiansand Lyngdal Lillesand Flekkefjord

Fred Skagestad Utdanningsrådgiver NHO Agder

Illustrasjon: Arendals Tidende

1,62

4,00 3,93 3,91

3,80

3,18

3,17 2,95

2,71 2,51 2,49 2,35

2,31

2,18

2,17

2,14 2,14

2,02

1,96

1,66

1,61

1,60 1,51 1,50 1,42

1,42

1,31 1,30

1,29 1,04 0,88

483 7 9 14 5 3 3 6 5 15 16 4 33 4 15 11 12 5 19 2 2 18 34 9 7 22 58 115 11 11 8

Et håpløst prosjekt KOMMUNEREFORM: Lokalavisene bringer nesten daglig rapport fra den pågående prosess hvis formål er å etablere en ny stor kommune i østre del av Aust-Agder.

En selsom forestilling hvis man skal tro det som blir servert i avis­ spaltene. Entusiasmen synes å stige blant aktørene etter hvert som

en eventuell kritisk tilnærming uteblir. Men det kan tenkes at dette er farget av ­rapportørens iver for storkommune.

Når man leser utkast til intensjons­ avtale, blir man slått av hvor intetsigende ordlyden er. Man ber nærmest om laglig vær og lykke på reisen. Her er det fromme ønsker som f.eks. «ikke øke det samlede skatte- og avgiftsnivået». Hva vet dagens forhandlere om det?

“Forsterke den direkte folkevalgte

styringen” er et annet postulat. Og det skal da skje ved at antallet folke­ valgte nærmest blir halvert?

Kostnadseffektivisering skal angivelig gi midler til steds­ ­ utvikling og utvikling av tjenester.

Finnes det overhodet erfaring som viser at det ved etablering av større enheter blir reduksjon i antallet sysselsatte eller tjeneste­steder ?

Det som vil bli av størst b­ etydning for innbyggerne, er hvordan ­prosessen skal forløpe. Foreløpig

Fjern formueskatten på ar POLITIKK: I 2006 var det et bredt skatte­ forlik på Stortinget.

Der ble man enig om å innføre en utbytteskatt mot at formueskatten skulle trappes ned kraftig og på sikt fjernes. Selv med et bredt forlik på Stortinget klarte man ikke å gjennomføre dette når

det kom til stykke. I dag har vi en utbytteskatt som i 2016 henter inn 8 milliarder kroner i inntekter til staten, og en formuesskatt som henter inn 12 milliarder kroner.

Skatteforliket i 2006 endte med et stort løftebrudd.

I 2016 skal Stortinget bli enige om et nytt skatte­ forlik. Bedriftsforbundet har vært tydelig i våre innspill til

Statsbudsjettet i 2017 hvor vi krever at formueskatten på nærings­investeringer, eller såkalt arbeidende kapital, fjernes. Fjerner vi denne skatten vil de aller rikeste fortsatt betale skatt, men mange av bedriftene som i dag møter motgang og dårligere tider vil bli betydelig styrket.

Formuesskatt på ­arbeidende kapital medfører en uheldig reduksjon av bedriftenes

Arendals Tidende

Mandag 4. april 2016

11

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Mandag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Manipulerende Trump POLITIKK: Det finnes to type løgnere. Den ene formen for løgnere er tryllekunstnere. Den andre formen for løgnere er politikere.

Hovedforskjellen mellom disse er at tryllekunstneren er den eneste som folk, uten tvil, vet lyver. Likheten mellom disse to profesjonene er dog at begge, bokstavelig talt, lever av å lyve, av å lage illusjoner for sitt publikum.

Har er vi ved kjernen av et sentralt spørsmål vedrørende den amerikanske politikkens nåværende situasjon: det store Trump-spørsmålet.

er det kommet lite frem om det blir folkeavstemning i samtlige fem kommuner. Dette vil være helt avgjørende om prosjektet skal få folkelig forankring. Men da kan det oppstå et problem som så langt ikke har vært luftet, nemlig hvordan geografien er innrettet i dette område. Ser man for seg en kommune bestående av f.eks. Vegårshei og Arendal?

Eller Tvedestrand og Gjerstad?

I motsetning til hva som skjer i Kristiansand-regionen, hvor Kristiansand grenser til de øvrige fire aktuelle kommunene, vil det ikke være noe problem geografisk om en av de øvrige ikke vil bli med. Er dette problemet drøftet

her? Problemet kan selvsagt løses med tvang, men da bør det ­kommuniseres snarest.

Så langt er det ikke referert noe som forteller om det er et ønske fra innbyggerne med stor­kommune og hva den skal tjene til. Ordbruken fra regjeringen om robuste, fremtidsrettede, eller velferdskommuner er for lengst gått ut på dato ettersom r­egjeringen ikke har kunnet definere hva som menes. At ­kommunereformen er Høyres delplan for å få bort fylkes­ kommunen, omgis med taushet.

Johnny Hermansen Arendal

rbeidende kapital egenkapital. Norge trenger en motvekt til statlig kapital som kan bygge opp private arbeidsplasser og sikre innovasjon og nyskaping fremover. Mer privat eierskap gir en styrke til å foreta investeringer og trygge arbeidsplasser i en tid preget av omstilling og usikkerhet.

I dag er arbeidsledigheten 4,6 prosent. Hvis ledigheten øker til 5 prosent i 2016 blir det den høyeste ledigheten som er målt i Norge på

20 år. For at arbeids­ledigheten skal holdes nede er vi avhengig av de små og mellomstore bedriftene utenfor oljeklyngen blir mer lønnsomme. Å fjerne formueskatten på ­arbeidende kapital er et stort steg i riktig retning.

Atle Thorstensen Regionleder Bedriftsforbundet Region SØR

Fascistiske tendenser Mange vil hevde Trump er farlig.

Mange vil mene, basert på hva han selv sier i debattene og andre offentlige uttalelser, at det er mye ved hans retorikk og politiske selvmotstrid som minner om en form for fascisme iblandet den store røren med kapitalistisk og nasjonalistisk tankegods. En av begrunnelsene for dette er at han uttalt har en svært ­nasjonalistisk side, i ­ kombinasjon med at han ønsker å isolere utvalgte minoriteter i samfunnet.

Likheter med Hitler?

Jeg er dog opptatt av at veldig mye av det han sier er motstridende.

Derfor mener jeg vi egentlig ikke vet hvem vi har med å gjøre...

For å ta en sammenligning med Hitler, så sa også han svært mye selvmotstridende og usammenhengende. For eksempel hevdet Hitler at hans politiske retning var anti-kapitalistisk, samtidig som hans eget parti ble sponset av rike kapitalister. Da Trumps uklare ideologi, til likhet med den nasjonal­sosialistiske ideologi, videre bygger på slike indre motstridelser , er det vanskelig å vite hvem man i praksis har med å gjøre. Derfor er populisme i praksis skummelt, fordi det er en inkonsekvent ideologi som kan føre med seg uforutsigbare følger.

Selvmotstridende Samtidig som Trump uttaler at han ønsker å skape et mye bredere, allsidig og f­ undamentalt sterkere, internasjonalt samarbeid med Kina og Russland gjennom frihandelsavtaler, så uttaler han også at han ønsker

at tollen for varer som skal inn i USA skal stige drastisk. Her kan det fort oppstå en logisk brist.

Hvordan kan man si A uten å måtte si B? Media-tekke?

Mange tolker Trump som en med ikke særlig høy intelligens.

Det mener jeg derimot det ikke er god grunn til å tro. Trump er en salgsmann, en markedsfører. Han vet hvordan han skal få opp­merksomhet, selv om det innebærer å uttale at han ikke vet hva Ku Klux Klan er for noe.

Han vet, som markedsfører, at all reklame er god reklame. Han vet hvordan han skal få opp­ merksomhet, på godt og vondt.

Man kan i dette tilfelle lure på hva han egentlig ønsker å gjennomføre som president? Sier han ting bare for å få oppmerksomhet, eller er det en form for seriøsitet i disse sakene han tar opp? Med andre ord: hva er valgflesk og hva er ikke?

Påvirkning på velgerne: Hans folkelige måte å snakke på, som blant annet viser seg i form av de uttalelser vi til s­ tadighet ser Trump komme med, er noe som fenger de store velgermassene.

Selv om Trump er storkapitalist, snakker han på en måte som gjør at folket føler en nærhet til ham. Hans uhøy­tidelige fremtoning i form av ­hverdags­lige formuleringer og vulgære ­ uttalelser er noe de brede masser liker og kan identifisere seg med.

De synes han er kul fordi han fremstår som en av dem. Dette er ­populistens styrke.

Mediakrigen For noen måneder tilbake, da Clinton stod mye høyere på

Illustrasjonsfoto: colourbox

meningsmålingene enn Trump, kom det frem at på tross av dette hadde Trump 81 ganger så mye mediaoppslag som Clinton.

Mange av disse mediaoppslagene har, uten tvil, handlet om kritikk til Trump og hans, mer eller mindre vulgære, uttalelser.

Det viktige her er allikevel ikke hva media­oppslagene har handlet om, men at man, også gjennom sin kritikk av ham, har bidratt med å profilere ham.

Vi har næret media-mongulen Trump med oppmerksomhet gitt ham akkurat det han var ute etter. Kanskje støtter selv dette innlegget, på en indirekte måte, å fremme Trumps dominans i media? Vi må være forsiktige med hva vi gir oppmerksomhet.

Populisme + Mediadekning = Bred oppslutning Hva som er sant og hva som er løgn er et av de ­fundamentale spørsmålene vedrørende Trumps politiske ideologi. Men som med alt annet , kan vi ikke si noe sikkert... Det eneste forutsigbare ved Trump er nettopp det uforutsigbare. Det er kanskje ­ nettopp det som er det skumleste med Trump? På grunnlag av de sider ved saken jeg her har presentert mener jeg verdenssituasjonen vil komme til å bli mer uforutsigbar enn på lenge, om Trump blir valgt som USA sin neste president - verden kommer aldri til å bli den samme. om han blir USAs neste president.

Kristoffer Andersen Leder Rødt Arendal

12

Mandag 4. april 2016

Arendals Tidende

sport Håper å vinne publikums gunst med god start Lørdag sesongåpner Arendal Fotball borte mot Knut Tørums gamle­ klubb Moss. Det skal bli startskuddet for å vinne publikum denne sesongen.

TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Mye avhenger av om vi kommer godt i gang, vinner kamper og spiller god fotball. Da tror jeg enda flere ­ publikummere finner veien til Bjønnes gjennom sesongen, sier Knut Tørum som for øvrig er fornøyd med publikumsfremmøtet på hjemme­ kampene i hans ­regjeringstid på Bjønnes.

Sist sesong var optimismen blant publikum – målt i antall fremmøte – størst i ­begynnelsen av sesongen. Utover i sesongen ble det mer og mer klart at kampen om opprykk ikke var reell. Naturlig, påpeker Arendal-treneren.

– Samtidig er publikums­ fremmøte noe klubben jobber med i et langsiktig perspektiv. Ny stadion vil selvsagt hjelpe oss med å få flere tilskuere, men i bunn og grunn tror jeg det handler om resultater. Vi skal gjøre alt for å overbevise innbyggerne om at vi er verd noen timer annenhver lørdag. Den kulturen må vi også gjøre oss fortjent til, uavhengig om klubben lykkes med å bygge ny stadion, svarer han en uke før det braker løs.

Føler presset

Bergenseren, som er bosatt i Kristiansand, overtok jobben som hovedtrener i Arendal Fotball etter Torstein Oland midtveis i 2014-sesongen. Forrige sesong var hans første av totalt tre sesonger som fulltids­trener i klubben, som har tatt mål av seg som å klatre opp et steg i fotball­ systemet. I 2014 var Tørum ansvarlig for at klubben

KLAR: Arendal-trener Knut Tørum er fornøyd med tingenes tilstand før seriepremieren borte mot Moss kommende helg. Han tror klubben løfter seg resultatmessig denne sesongen.

reddet plassen i 2.divisjon, etter den gangs miserable sesongstart. I 2015 havnet klubben på en skuffende 7.plass. Tørum innrømmer at han kjenner på presset.

– Det eksterne presset forstyrrer ikke dagsrytmen vår, men vi liker godt og lever vel med forventningene omgivelsene har til oss, sier Tørum som tidligere har sagt at målet om å klatre opp en divisjon har en treårsramme.

Skal man tro oddsen og tabelltipsene de største betting­ selskapene har satt før seriestart, vil Arendal havne under midten av tabellen – som betyr nedrykk til 3.divisjon etter sesongen.

Fotballtinget vedtok som kjent i vinter at norsk toppfotball skal spisses kraftig. En av endringene

er at fire 2.divisjonsavdelinger skal bli til to neste sesong. For ikke å ta det tunge steget ned i 3.divisjon, må Tørums gutter bli blant de syv beste lagene i sin avdeling. Dagbladet har i sitt tradisjonsrike tabelltips plassert Arendal på 12.plass, som også ville medført nedrykk i det gamle systemet.

Fnyser

– Mange av de såkalte ekspertene som tipper på tabellplasseringer har ofte for lite grunnlag. Vi får heller satse på å overraske dem skikkelig. For å være ærlig tar jeg ikke disse tabelltipsene veldig seriøst. På vårt beste kan vi kjempe om topplasseringer og det er det vi har arbeidet med i lang tid, sier han videre.

Han erkjenner likevel at et eventuelt nedrykk vil være en voldsom nedtur for klubben, som også har nye stadionplaner på gang.

– Om vi ikke havner blant de syv beste i avdelingen, vil det være veldig vondt for alle som jobber og bryr seg om klubben. Det er mange sterke lag i avdelingen, derfor vil det være tette og tøffe kamper hele veien. Samtidig tror jeg det blir jevnt i toppen av tabellen, noe som tilsier at topplagene vil avgi poeng mot hverandre gjennom sesongen.

Derfor er det ikke sikkert at man behøver like mange poeng for å rykke opp i år som i fjor.

Jeg er optimist, selv om det blir

en sesong med utfordringer på rekke og rad. Troppen er sterkere enn tidligere og det er en faktor som gjør meg optimist. Vi har dobbel dekning på alle plassene, fortsetter han.

Forstå rett

Han mener hele klubben har løftet seg flere hakk de siste årene.

Rammen rundt satsingen styrker seg med små skritt, mener han.

– Bare det faktum at underlaget på Myra er nytt, gjør at vi har hatt færre skader gjennom vinteren. En konsekvens av dette er bedre kvalitet på hver eneste trening. Gjennom vinteren har vi også hatt en fysioterapeut til stede under hver trening.

Fysioterapeutene har hatt ansvar for oppvarmingsøvelsene, noe

Arendals Tidende

Mandag 4. april 2016

13

– Norges første interaktive boligavis!

BOLIG Se egenavis på: arendalstidende.no som gjør at helheten har styrket seg. Retningen er positiv, mener han.

Han trekker spesielt nykommer Viktor Løvgrens inntreden i laget.

Svensken har vist vei i trenings­ arbeidet, både med holdninger og treningsdisiplin. Løvgren er en av ni nye spillere foran årets sesong, flere av dem lokale talenter.

– Det er vanskelig å trekke frem enkeltspillere som må lykkes om vi skal kjempe helt i toppen. Det er heller summen av forsterkninger og arbeidet disse spillerne har bidratt med i oppkjøringen, som løfter hele gruppa. Som nevnt er kvaliteten på treningene høyere nå enn tidligere, og det er nettopp forbedringer i det daglige trenings­ arbeidet vi jakter på, sier Tørum.

Defensive utfordringer

Noe som må forbedres før Moss

venter lørdag, er det defensive spillet. Tre baklengsmål mot Ørn-Horten i den siste trenings­ kampen vitner om at det må arbeides hardt på treningsfeltet denne uken. Det defensive volder Tørum en viss bekymring. Han betrakter en del av feilene og baklengs­målene som har kommet i vinter for barnesykdommer.

– Evnen til å forsvare oss blir den viktigste faktoren som rettes opp i. Jeg mener at vi har utviklet oss i det defensive spillet siden forrige sesong, men det er her vi har mest å arbeide med. Vi slipper inn for mange mål til at vi er et topplagg, sier han.

– Men, det kan rettes på og det skal arbeide hardt med fremover.

Jeg er mest spent på den ­defensive biten når alvoret begynner, ­erkjenner 45-åringen som har hentet inn tre forsvarsspillere som alle er ventet å gå rett inn i første­elleveren fra seriestart av.

De tre er Viktor Løvgren og

backduoen Marius Andersen og Anders Hella.

Etter seriepremieren borte mot opprykksfavoritt Moss, venter Fløy (hjemme), Notodden (borte), Bærum (hjemme) og FK Tønsberg (hjemme). Fløy og FK Tønsberg er ventet å kjempe i bunnen, resten i toppen.

– Får vi tre seire på de fem første kampene skal vi være godt fornøyd. Da har vi satt oss en posisjon som gjør alt er mulig, tror Tørum som også trekker frem Kvik/Halden, Notodden og Fram Larvik som mulige topplag.

– Fellesnevneren er at alle lagene har gode staller og sterke navn. Det er likevel fullt mulig å hamle opp med disse gjennom en hel sesong. Jeg blir skuffet om vi ikke får en god start. Det er på tide at vi kommer godt i gang.

En god åpning betyr mye for en prestasjonsgruppe, avslutter Knut Tørum.

Arendal Fotball 2016 Målvakter: Anders H. Larsen Jostein Aaland (ny) Andreas Hoppestad (ny) Forsvar: Viktor Løvgren (ny) Matias Fjeldal Olsen Kai Risholt Sven Fredrik Stray Jeremie Elepo (ny) Marius Andersen (ny) Anders Hella (ny) Petar Rnkovic Midtbane: Tobias Henager Ylldren Ibrahimaj Jakob Rasmussen Tasso Dwe Nicolai Aas Alexandar Corovic

Ole Marius Håbestad Tobias Olsvik (ny) Mathias E. Trondal (ny) Angrep: Steinar Berås (ny) Wilhem Pepa Julio Espinoza (ny) Hakeem Wilkinson Christian Tveit Støtteapparat: Knut Tørum (hovedtrener) Frank Bredal (assistenttrener) Arve Seland (spillerutvikler) Youcef Johansen (adm.leder) Jonas Johansen (oppmann) Torbjørn Selås (manuellterapeut) Håkon Sandvik (manuellterapeut)

14

Mandag 4. april 2016

Arendals Tidende

kultur

KLAR!: Revygjengen er klar for å underholde publikum i kulturhuset 20. april.

Klar, ferdig, gå!

60 ungdommer, full musikk, sang av fulle halser iblandet mye latter og leven. Der det er russ er det fest.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

Årets russerevy har fått det klingende navnet «Klar» og ­ handler om å være klar i hodet etter 13 år på skolebenken. Skal vi tro entusiasmen til årets revyruss, er de garantert klare for å lage liv og røre når de går på scenen i Store Torungen onsdag 20. april.

Dans og sang

Det øves iherdig på koreografi,

sang og tekster i den gamle gymsalen på Arendal videre­ gående skole avdeling Tyholmen.

Til fengende rytmer skal de bevege seg i takt, synge og ­koordinere dansetrinn og hopp, noe som kan være en utfordring for noen. Revysjef Ole Unger Weierholt sniker seg til en pause og forteller at de er godt i rute og superklare for å gå på scenen i byens storstue for å vise publikum at russen er mer enn bare fest.

– Alt har en sammenheng

Revyen «Klar» skal oppsummere hvordan det er å være russ, på godt og vondt. Årets russ stiller spørsmålstegn ved om de for

eksempel alltid trenger å være klare når de ikke vet hva de skal være klare for? Og er de forberedt på livet som kommer etter vid­ eregående skole?

fester, stevnemøter, jobbintervju, førstegangstjeneste, oppkjøring, sommerjobber, videre studier og en gang farvel til de du er glad i, forklarer Weierholt.

Ifølge den engasjerte revysjefen skal de presentere en lett blanding av hva som er klinkende klart og hva som er uklart, og de skal sette et humoristisk lys på temaer som ingen visste var et tema.

Felles mål

– Det handler mye om alt vi har å gjøre og hvordan vi vi møter utfordringer. Alt har en sammen­ heng og hele livet lærer vi å gjøre oss klare til å takle selv de største og mest krevende utfordringer. Vi gjør oss klare for skole, eksamen,

Arendal videregående skole har spilt revyer i Arendal nesten 40 år, inntil valgfaget «revy» ble tatt av skolens program. Da fjorårets revy ble satt opp var det fire år siden sist russen laget show.

Weierholt og resten av revy­ gjengen har imidlertid store ambisjoner og ønsker om å opprettholde denne tradisjonen og håper at årets oppsetning kan bidra til at fremtidige russ også

har mulighet til å gjennomføre russerevyer.

– Revyen er viktig både for å skape et godt elevmiljø, men også med tanke på skolens renommé.

Dette er et sosialt arbeid og det bygger relasjoner på tvers av både klasser og studieretninger.

Det å jobbe mot et felles mål for å oppnå et godt resultat, som alle er stolte av, er den største motivasjons­ faktoren og det som får hjulene på revyen til å gå rundt, sier han.

Revygjengen er hundre prosent selvgående. De har valgt å ikke hente inn noen som helst form for ekstern hjelp, verken til instruksjon, økonomi eller organisering.

– Vi får ingen hjelp utenfra. Vi gjør alt fra å skrive tekster, lage koreografi og drive markeds­ føring selv. Det viktigste er at vi skal ha det gøy, og at revyen blir morsom med et ­ordentlig innhold, og det mener jeg

Arendals Tidende

Mandag 4. april 2016

15

BOLIG - Hver uke i Arendals Tidende

KLAR FOR MILITÆRET: F.v: Kristoffer Lillevåje, Viktor Aasbø og Johannes Worren Kløcker.

Foto: Russerevyen.

Alle foto: Linda Christensen

FRA ARENDAL TIL OSLO: Runar Paulsen Fersnes og Julie Sofie Berntsen illustrerer flytting fra Arendal til Oslo. Foto: Russerevyen.

SELVGJORT ER VELGJORT: Elevene gjør fra instruksjon, koreografi og skriving av tekster selv.

vi har klart, sier Weierholt overbevisende.

Støtter kreftforeningen

Russerevyen har et budsjett på 110 000 kroner, og store deler av dette blir realisert gjennom elevenes arbeid i tillegg til støtte fra eksterne samarbeidspartnere.

Om det blir overskudd etter fore­ stillingen har russen bestemt seg for å gi store deler av overskuddet til kreftforeningen.

Ifølge Weierholt har de god styring på økonomien, og han har tro på at det skal drysse penger både på veldedig formål og til sosiale arrangementer i russetiden.

– Heldigvis har vi god kontroll på økonomien, og vi har fått noen gode sponsorer med på laget som gjør det mulig for oss å gjennom­ føre dette, sier revysjefen før han elegant hopper inn i gruppen igjen for å øve på hoftevrikkende «moves» og sprelske sprell.

SPREKE HOPP: Det er mye koreografi i årets revy, og det er ikke alltid like lett å hoppe i takt.

16

Mandag 4. april 2016

Arendals Tidende

K U LT U R

Skoleelever engas Norsk ungdom har alle muligheter til å få en utdannelse og jobb, men slik er det ikke for alle.

Nå skal elevene ved Sam Eyde videregående skole bidra til at ungdommene i landsbyen Vilanculos i Mosambik får yrkesrettet utdannelse.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

28. april er det internasjonale dager på Sam Eyde videregående skole der elvene skal tilby egen arbeidskraft til inntekt for å hjelpe ungdommer i Mosambik til å få seg en utdannelse. Hvis de klarer å nå målet med å tjene inn 200 000 kroner, kan to av elevene på skolen bli trukket ut til å være med på en reise til den sør­ afrikanske landsbyen Vilanculos, i juni.

Fullfinansieres

Den vanlige norskeelev tenker sjeldent over hvor heldig han er. Han står opp hver dag og går på skolen, og spørsmålet er ikke «hvordan» komme seg videre, men «hvor» og hvilket universitet. Ikke alle er så ­ heldige. I andre verdensdeler er det slett ikke en selvfølge med videreutdanning.

Det har elevene ved Sam Eyde bestemt seg for å gjøre noe med. 28. april arrangerer skolen «internasjonal dag» i forbindelse med at de i 2014 startet et treårig samarbeid med den humanitære ­organisasjonen «Yme» om utbygging av hotellog restaurant­ utdanning på yrkesskolen i Vilanculos.

Prosjektet fullfinansieres av elevene som bruker en dag i året på å samle inn penger ved å tilby arbeidskraft til bedrifter eller familie.

Minsteprisen for å ha en elev i arbeid er 300 kroner.

– Det er ingen øvre grense, så hvis eleven tjener mer på et dags arbeid er det et kjærkomment tilskudd. Vi kan ikke kreve at eleven leverer inn penger over minstebeløpet hvis de tjener mer, men vi oppfordrer alle til å gi til en god sak, påpeker Anne-Elisabeth

BØSSEBÆRERE: 28. april vil det komme elver fra Sam Eyde videregående skole med bøss for å samle inn penger til utdanningsprosjektet. Her viser YME

Næs, rådgiver ved Sam Eyde videregående skole.

Utfordrende

Bakgrunnen for utbygging av yrkesskolen er at landsbyen har hatt en stor vekst innen turisme.

Ifølge Wenche Eimhjellen og Geir Ommundsen fra Yme har ikke lokalbefolkningen fått ta del i denne veksten på grunn av manglende faglig utdannelse og språkkunnskaper.

– Dette prosjektet har bidratt til at vi har opprettet hotell- og restaurantfag i tillegg til engelsk­ undervisning slik at de kan heve den faglige kompetansen og få

jobb i det lokale næringslivet, forteller Ommundsen.

Prosjektet har en målsetting om å få inn 200 000 kroner i året gjennom elvenes innsats. I fjor manglet de 30 000 kroner på å nå målet, og Yme måtte selv gå inn og dekke de resterende 30 000 kronene.

– Utfordringen er å få alle elvene til å bli engasjert i ­prosjektet slik at de går ut og skaffe seg en jobb den 28. april, sier Ommundsen.

Tredjeårselev Sanne Boye er en av elevene som sitter i den internasjonale komiteen. Hun har blant annet holdt flere

informasjonsmøter for de om lag 1 200 elevene på skolen for å få opp interessen for å bidra.

– Noen blir kjempegira og går rett ut for å finne seg en jobb, mens andre ikke bryr seg så mye.

Det er utfordrende å få alle til å engasjere seg, sier hun.

Valgfritt

Hvis alle elevene ved skolen klarer å tjene 300 kroner hver er de langt over budsjett. Dette er imidlertid nesten en umulig oppgave, ifølge studierektor Liv Bjørnson.

– Vi kan ikke belage oss på at drøye 1 200 elever skal ut og

jobbe. Det er ingen tvang, og noen elever velger å bli værende på skolen og følge et tilrettelagt undervisningsopplegg. Noen er allerede utplassert i barnehager, skoler eller andre kommunale institusjoner og har ikke anledning til å jobbe inn penger. I tillegg er det alltid noen som er syke, forklarer hun.

– Det er ikke alle som ønsker å finne seg en jobb denne dagen.

Noen velger å selge vafler, eller rett og slett betale 300 kroner av egen lomme for å få seg en fridag, sier Bjørnson.

For at flest mulig skal velge å jobbe har komiteen innført gode

Arendals Tidende

Mandag 4. april 2016

17

sjerer seg i bistand

ENGELSKUNDERVISNING: Studentene har to timer engelsk hver morgen. De har skjønt at de ikke får jobb hvis de ikke kan engelsk, og de jobber hardt for å lære. Rommet er som en bakerovn, selv tidlig på morgenen.

Mange har ikke spist frokost og de har gått en mil i sand for å komme på skolen. Neste investering må bli takvifter.

Foto: Wenche Eimhjellen.

Es Wenche Eimhjellen og Christine Krumm bøssene.

premier både til enkeltpersoner og til klassene.

– Det blir flotte premier til den klassen som samler inn mest penger i snitt per elev. I tillegg deler vi ut til hver hundrelapp over minstepris der de også kan vinne fine premier, forteller Næs.

Motivasjonsfaktor

For å øke motivasjonen kommer Yme med et spontant tilbud. Hvis de klarer å nå målet på 200 000 kroner vil de spandere en tur på to elever som får bli med å besøke studentene i juni når de skal uteksamineres.

– Dette er helt fantastisk og

Foto: Linda Christensen

kjempemoro. Nå blir det mye lettere å motivere våre medelever til å engasjere seg, alle har jo lyst til å reise til Afrika, sier elev­ representant Christine Krumm gledestrålende.

Stor feiring

På den nystartede hotellinjen i Vilanculos går det per i dag 20 studenter, takket være bidraget fra Sam Eyde-elevene.

– Dette er deres eneste store sjanse i livet og betyr at de kan klare å forsørge seg selv og familien, poengterer Ommundsen.

Det første kullet er ferdig i juni.

ENGASJERT KOMITE: Internasjonal komite på Sam Eyde videregående skole satser på å nå målet på 200 000 kroner til prosjektet. Foran f.v: Wenche Eimhjellen fra Yme og elev Christine Krumm. Bak f.v: Thore Andre Thorsen, Geir Ommundsen fra Yme, Jonas Fossen, Per Dose, Adrian Bjorvatn, Rebekka M. Stranå, Sanne Boye, Anne-Elisabeth Næs og Liv Bjørnson. Foto: Linda Christensen

– Det skal feires i stor stil, og vi kommer til å være tilstede for å dokumentere begivenheten, og da har vi forhåpentligvis med oss to elever fra Sam Eyde også, sier Wenche Eimkjellen som også besøkte yrkesskolen tidligere i år.

Den internasjonale komiteen på Sam Eyde videregående skole oppfordrer alle bedrifter til å være imøtekommende og positive når elevene kommer rundt for å spørre om jobb.

– Pengene går til en god og viktig sak og vi håper at de fleste vil være positive til å betale minste­ prisen på 300 kroner, sier Næs.

FAKTA OM YME: • Yme er en norsk humanitær organisasjon som har spesialisert seg innenfor fagområdene vann, sanitær og yrkesutdanning.

•Yme ønsker å skape en møteplass for bistandsinteresserte i regionen og arbeider for å knytte bånd til næringsliv og kulturinstitusjoner i fylket.

•Yme ønsker å knytte til seg innvandrermiljøer i fylket.

• Organisasjonens verdier hviler på tanken om at vi bør – og kan – gjøre verden mer rettferdig.

• Yme forankrer sitt arbeid i fem verdier: 1. Rettferdighet 2. Åpenhet og ansvarlighet 3. Praktiske løsninger som varer 4. Myndiggjøring gjennom deltakelse 5. Merverdi ute og hjemme

18

Mandag 4. april 2016

Arendals Tidende

K U LT U R Gitar- bass- og trommekurs

TROMMESLAGER: Erik Smith har besøkt Arendal en rekke ganger. Lørdag 16. april stiller han som instruktør når Rytmisk fabrik arrangerer dagskurs på Munkehaugen. Pressefoto

Rytmisk fabrikk slår på stortromma og byr på eksklusive dagskurs for distriktets musikere.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

– Vi har fått noen av de beste instruktørene på gitar, bass og trommer til å komme til Munkehaugen for å holde kurs. Vi kjører førstemann til mølla prinsippet, så her gjelder det å melde seg på, sier driftsleder ved Munkehaugen, Ole Johan Lillegaard.

– Etterspurte instruktører Arrangørene er svært fornøyde

GITARIST: El-gitarist Michael Krumins skal inspirere distriktets gitarister på lørdagens dagskurs på Munkehaugen.

Pressefoto

med å ha fått el-gitarist Michael Smith Krumins, bassist Per Elias Drabløs og Erik Smith som er en av Skandinavias mest etterspurte trommeslagere og pedagoger som hovedinstruktører på dagskursene.

– Det første kurset starter allerede førstkommende lørdag der du kan delta på el-gitarkurs med Krumins, men det er kun få plasser igjen, så det gjelder melde seg på nå, sier driftslederen.

– Stor inspirasjon

På helgens kurs får deltakerne en historisk oversikt over viktige el-gitarister, hvilke effekter som finnes og hvordan de bruker det.

– De får blant annet lære om

eq, klang, fuzz og compressor i tillegg til transistor versus rørforsterker, lyd i forhold til sjanger, hvor man plasserer seg i lydbildet, lydbehandling solo kontra tilpasning i band, forklarer han.

Michael Smith Krumins har master i utøvende musikk ved Universitetet i Agder. Han underviser i samspill, komponering, arrangering og i gitarspill på Vågsbygd musikklinje. Selv spiller han i sjangre som rock, metal og verdensmusikk. Ifølge Lillegaard er han en stor inspirasjon for gitarister landet over, og han er svært stolt over å få han til Munkehaugen. Nå håper han at distriktets gitarister benytter

BASSIST: Per Elias Drabløs er instruktør på el-bass lørdag 16. april.

Pressefoto

seg av muligheten og fyller opp kurslokalet.

Fokus på samspill

Lørdag 16. april er det trommer og bass på agendaen på Munkehaugen. Det blir et felles opplegg med fokus på samspill hvor genrekunnskap og stilforståelse står i sentrum. Instruktørene jobber både sammen og hver for seg der de går gjennom ulike teknikker og utstyr.

Begge instruktørene er kjente navn i musikkmiljøet. Bassist Per Elias Drabløs er tilknyttet Institutt UiA for Rytmisk musikk der han er koordinator for det

utøvende masterstudiet og underviser i el-bass. Han har også gitt ut boken «Quest for the Melodic Electric Bass». Trommeslager Erik Smith har besøkt Arendal en rekke ganger i ulike sammenheng. Han er etterspurt både som trommeslager og pedagog, og jobber mest innen jazz via storband til fusion, pop og rock.

Han er også timelærer på trommesett hos Norges Musikk­ høgskole og trommeskribent hos Musikkpraksis som er fagbladet for musikere i live- og studio­ bransjen, forteller Lillegaard.

Stor givervilje til sykehusklovner Innsamlingsaksjonen til sykehusklovnene i Arendal har fått både privatpersoner og bedrifter til å åpne pengepungen.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

Nina Roland er en av foreldrene som har engasjert seg i aksjonen for å samle inn penger til de populære klovnene på barneavdelingen. Nå opplyser hun at de har oppnådd målet på 200 000 kroner og vel så det.

Flere prosjekter

– Vi har likevel ikke tenkt å gi oss.

Pengene er kjærkomne for å sikre at barna på sykehuset kan fortsette å få besøk av klovnene, forteller hun til Arendals Tidende.

Fredag møtte hun leder for sykehus­klovnene på barnesenteret sammen med LOS og Damedilten, som begge har bidratt til innsamlingen.

– Vi har fått en stor gave av LOS på 60 000 kroner som vi er veldig glade for. I tillegg får vi overskuddet av årets Damedilt som arrangeres 4. juni, så nå håper vi at mange kvinner melder seg på der. Dette er en fin måte som alle kvinner kan bidra på, i tillegg til å bli litt sprekere underveis, mener den engasjerte mammaen som selv har hatt barn ved avdelingen og sett viktigheten av jobben sykehusklovnene gjør.

Aksjonsgruppa satt et mål om å samle inn 200 000 kroner, et mål som skulle vise seg å være mulig å nå.

– Det har vært mange generøse givere, både private og bedrifter. Vi har fått inn cirka 276 000 kroner, så vi har nådd målet. Vi har fortsatt noen prosjekter på gang så vi gir oss ikke med dette, sier hun.

Vil ha legene som vakt

Roland syns det er spesielt moro at de i år får overskuddet fra Damedilten, og hun lover at det ikke skal gå upåaktet hen.

– Vi håper at overlegene ved barnesenteret skal stå vakter i løypa. Vi har også en plan om at en av overlegene skal være «hare» for alle damene og at alle sykepleierne som ikke er på jobb blir med og lager blest sammen med et par av sykehusklovnene. Vi kommer garantert til å vekke litt oppsikt, sier hun.

Disse har bidratt med pengegaver til sykehusklovnene ved sykehuset i Arendal: (Oppgitt i kroner) • Sparebanken Sør: 50 000 • Avior Offshore: 10 000 • SR Bank Grimstad: 10 000 • LNT Aust og Vest Agder: 5000 • Arendal og Omegn Sp.kasse: 10 000 • Roresanden Sanitetsforening: 20 000 • Grandehagen Barnehage: 5100 • Blindeforbundet i Aust Agder: 1000 • Norilco Aust Agder: 3000 • Private givere via betterorg.no:

KLOVNESTREKER: Innsamlingsaksjonen for sykehusklovne ved SSA har bidratt til at klovnene fortsatt kan besøke barna på avdelingen.

Arkivfoto: Linda Christensen.

13350 • Odd Fellow losjen nr 51 Fortuna: 10000 • Auste Moland helselag: 2000 • Markedskraft: 10000 • Fagforbundet i Aust Agder: 10 000 • Fibroforeningen i Aust Agder: 1500 • Achilles: 13 000 • Los Fondet: 60 000 • Arendal Sanitetsforening: 14000

• O.G Ottersland Eiendom AS: 20 000 Private givere: • Wenche M Ziesler Krogsrud: 1000 • Tore Bjørn Andersen: 1000 • Berit Fresvik Vågsnes: 500 •Eva Kjelstadli Moseid: 5000 • Kirsti D. Ellefsen: 500 Til sammen: 275 950

Arendals Tidende

Mandag 4. april 2016

19

20

Mandag 4. april 2016

Arendals Tidende

kulturkalendeR Faste aktiviteter: Trim

«Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering.

Treff

Morgenkafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral mandag fredag kl. 09.00-10.00 frem til 30. juni.

Kafé Katedral i Kirkebasaren inviterer til åpen kafé hver tirsdag, onsdag og torsdag kl.

11.00-15.00.

Utstilling

Utstilling med arbeider av bildekunstnere, glasskunstnere og skulptører på Galleri Fløistad mandag til torsdag kl. 11.0019.00.

Atelier Gjennom­ skjæringa er åpent mandag til torsdag kl.

12.00-18.00.

Atelier S.G. er åpent mandag til torsdag kl.

12.00-16.30.

Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent onsdag kl. 12.00-16.00, torsdag kl. 12.00-17.00 og søndag kl. 12.0016.00.

Arendal bibliotek inviterer til utstillingene «Fyrtårn» og «Sjømann med pensel og palett».

Margrethe Øiestad stiller ut plakater og Ants Lepson stiller ut egne malerier på Arendal bibliotek. Salgsutstilling 2. etasje, 4.- 16. april.

Bomuldsfabriken Kunsthall inviterer til utstillingen «SVART HVITT» med verk av av fem skandinaviske kunstnere; Hannaleena Heiska (FIN), Vanna Bowles (S/N), Ragnar Persson (S), Märit Runsten (S/N) og Rina Charlott Lindgren (N).

Visningsperiode 19.03.

- 30.04.2016. Åpent tirsdag - søndag kl. 12 – 16.

Kreativ aktivitet Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin». Utstillingene er åpne tirsdag – torsdag kl. 09.00-15.00.

Vitensenteret inviterer til energiske dager med Energiverkstedet, hvor en kan lære om strøm, el-sikkerhet og fornybarenergi ut januar. Åpningstider tirsdag – fredag kl. 09.00-15.00.

Religiøst Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, tirsdag til torsdag.

Hva skjer denne uka?

Mandag 4. april Treff Temakafé i regi av Kreftforeningen i bibliotekkafeen til Arendal bibliotek hver mandag kl. 12.00-14.00.

Middagsservering på Tyholmen Frivilligsentral hver mandag kl. 12.30-14.00.

Frokostkafé på Røde Korshuset i kafe Henri hver mandag kl. 10.00.

KIA norsktreningskafé i Kirkekjelleren under Trefoldighetskirken hver mandag kl. 18.00.

Knivklubb på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver mandag kl. 18.00-20.00 frem til 25. april.

Bridge på Tyholmen Frivilligsental hver mandag kl.

10.30-15.00 i 2. etg.

Aust-Agder Parkinsonforening inviterer til bowling på Arendal bowling hver mandag kl. 12.00 - 14.30.

Selvhjelpsgruppe for dem som er berørt av en annens drikking i Nedre Tyholmsvei 6, inngang i smuget mellom Poppes Plass og Thon Hotell, hver mandag kl. 19.30-21.00.

Seniorkafé på Hisøy Frivilligsentral hver mandag fra kl. 10.30.

Bridge på Tromøy Frivilligsentral hver mandag kl.

11.00-13.00.

Datagruppe for seniorer på Tromøy Frivilligsentral hver mandag kl. 10.30-12.00.

Trim Arendal Swingklubb inviterer til åpen dansekveld i 2. etasje på Munkehaugen kultursenter, hver mandag kl. 19.30-22.00.

Lungetrim med LHL Arendal og omegn på Myratunet hver mandag kl. 15.00-16.00.

Elrobic for damer i alle aldre

på Eydehavn Frivilligsentral kl. 10.30 frem til 20. juni.

Linjedans på Hisøy Frivilligsentral hver mandag kl.

19.00-21.00.

Linjedans på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver mandag kl. 17.30-19.30 frem til 20. juni.

Religiøst Strikkeklubb «Etter skole­ tid» på Øyestad menighetssenter på Nedenes hver mandag kl. 14.30-16.30 frem til utgangen av mai.

Tirsdag 5. april Treff Lesetreff for flerspråklige kvinner i kaféen på Arendal bibliotek hver tirsdag kl. 15.00-16.00 frem til 15. desember.

Kveldsåpent «bibliotek» på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl.

18.00-20.00 frem til 28.juni.

Bakedag på Hisøy Frivilligsentral hver tirsdag i vedfyrt bakerovn kl.10.00.

Strikkekafé på Tromøy Frivilligsentral hver tirsdag kl. 11.00-14.00.

Hobbykveld på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl. 18.00-21.00 frem til 28.juni.

Håndarbeidsgruppe på Tyholmen Frivilligsentral fra kl. 14.30 annenhver tirsdag.

Seniortreff på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl. 10.00-13.00 frem til 28. juni.

Barneklubb Studio 38 i Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl.

17.30-19.30. Her møtes barn fra 2. til 7. klasse.

Uteliv Shuffleboard-turnering på No. 1 Sportsbar hver tirsdag fra kl. 20.00.

Trim Elrobic for herrer på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl. 10.3011.30.

Hjertetrim med LHL Arendal og omegn på Myra grendehus hver tirsdag og fredag fra kl. 16.30 frem til 17. juni.

Seniorbowling med Tyholmen Frivilligsentral hver tirsdag med oppmøte i bowlinghallen kl. 12.00.

Helsesportslaget inviterer til vedlikeholdstrening, svømming og boccia i gymsalen på Moltemyr skole hver tirsdag kl. 18.00-20.00 frem til 3. mai.

Trim Barnas svømmeskole «Trygg i vann» på Birkenlund skole.

Arendal Tangoklubb inviterer til practica/øvingskveld i klubbens lokaler på Malmbryggen (inngang fra Torvgaten), hver onsdag kl.

19.30-22.00.

Turgruppe i regi av Eydehavn Kuben Frivilligsentral med gåturer i nærområdet med start fra Torvet på Eydehavn hver onsdag kl. 10.00 frem til 22. juni.

Gåturer med Tromøy Frivilligsentral med fremmøte på sentralen hver onsdag kl. 10.00.

Seniordans på Hisøy Frivilligsentral hver tirsdag kl.

18.00.

Rusletur med LHL Arendal og omegn på Hove hver onsdag kl. 12.00 hele året.

Formiddagstrim med Tromøy Helselag og Tromøy Frivilligsentral på Tromøy menighetshus på Tybakken hver tirsdag kl. 11.00-12.00.

LHL Arendal og omegn inviterer til Bowling hver onsdag kl.13.00. Sted, City bowling, Friergangen 4.

Uteliv

Bassengtrim med LHL Arendal og omegn hver tirsdag på Bjorbekktunet kl. 15.0016.00.

Quiz Show på Castelle Bar med livemusikk etter quizen hver onsdag fra kl. 20.30.

Klubbtrening for alle fra Birkenlund skole med Grane orientering kl. 17.30-19.00.

Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl.

22.00-02.00.

Onsdag 6. april Treff Kafé med «Hjemmelaget» bakverk hver onsdag på Arendal bibliotek kl. 11.0015.00 Norskundervisning Eyde­ havn Kuben Frivilligsentral hver onsdag kl. 18.00-20.00 frem til 15. juni.

Hjemmelaget middag serveres på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver onsdag kl. 12.30-14.00 frem.

Bridge på Hisøy Frivilligsentral hver onsdag kl. 11.00.

Kvinnemøte på Strømsbu bedehus i Arendal. kl. 17.00.

Religiøst Babysang i Arendal frikirke i Fredens vei hver onsdag kl. 11.30.

Torsdag 7. april Treff Italiensk språkkurs med italiensk lærer på St. Franciskus skole på Tyholmen hver torsdag kl. 19.00.

Vaffelhjertene steker vafler eller serverer kake i stua på Færvik bo- og omsorgssenter kl. 14.30.

Hjemmelaget mat på Tyholmen Frivilligsentral fra kl. 11.00 – 1300.

Hold deg oppdatert på hva som skjer i Arendal! Har du et arrangement som du vil ha i Kulturkalenderen?

Send mail til: kultur@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Mandag 4. april 2016

21

SPILL OG MORO

Bursdag

Quiz Spørsmålene er hentet fra Quiz-showet Øyvinds Pub som er hver onsdag kl. 20.00. Laget av Marian Reigstad.

Jan-Erik Stien fyller 25 år i dag 4. april. Stor klem fra Arild og Lissbeth!

Strikkekafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver torsdag kl. 10.00-14.00 frem til 30. juni.

Kafé hver torsdag på Arendal bibliotek kl. 11.0015.00. Variert meny av europeiske og asiatiske retter.

Strikkekafé på Tromøy Frivilligsentral hver torsdag kl. 16.00-19.00.

Angstringens selvhjelpsgruppe inviterer til treff der alle som sliter med angst kan møte andre med angst i Røde Kors-huset hver torsdag kl. 18.00-20.00.

Tyholmen frivilligsentral inviterer til strikke kafe hver torsdag kl. 14.00.

Er du glad i å strikke ? Eller har du lyst til å lære? Vi samles hver torsdag, uhøytidelig og inspirerende. Ta med strikketøy og kom.

Trim Gjerstadvannets Venner ved Tromøy Frivilligsentral inviterer til dugnad ved Gjerstadvannet på Tromøy hver torsdag med fremmøte ved vannet kl.

09.00-12.00.

Turgruppe samles på Hisøy Frivilligsentral for å gå samlet tur hver torsdag kl. 11.00.

Elrobic-trim i regi av Tyholmen Frivilligsentral for alle 60+ på Kilden med Eldrup Hansen kl. 10.30.

Hjertetrim med fysioterapeut i Hisøyhallen kl.

15.00-16.00.

Uteliv

Tyholmen frivilligsentral inviterer til pensjonist-russemøte med russepresident Eldrup Hansen torsdag kl. 12.00. Presentasjon av opplegg og utstyr. Velkommen.

Kulturnettverket inviterer til kulturlunsj på Kløckers hus, Tyholme kl. 11.30. .

Tema er Hollendertida i Norge 1550-1750.

Underholdning Arendal Musikkteater inviterer til premiereforestilling på «Trollmannen fra OZ» i Arendal kulturhus, Store Torungen kl. 19.30.

Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00.

Shuffleboard-turnering på No 1 Sportsbar hver torsdag fra kl. 20.00.

Religiøst Morgensang i Barbu kirke hver torsdag kl. 09.00 frem til 16. juni.

Løsning Pollen Quiz

1. Hva heter USAs nasjonalforsamling, som består av Representantenes Hus og Senatet?

b) Fiolin c) Cello

2. Hvilken filmserie forbindes med undertitler som Dead Man`s Chest, At Worlds End og On Stranger Tides?

13. Hvilken hunderase regnes som den flinkeste til å gjete sauer?

3. Hvilken skuespillerinne har fått 19 Oscar-­ 14. Hva slags avlsdyr er yorkshire og duroc? nominasjoner til sammen, noe som er rekord? Hun a) Storfe har vunnet tre. b) Sau c) Gris 4. Hvilken farge regnes tradisjonelt som islams farge? a) Gul 15. Hvilken katterase forkortes til CRX på katte­ b) Blå utstillinger? c) Grønn 16. Hva heter jazzfestivalen i Haugesund?

5. I hvilket århundre ble religionen Baháí grunnlagt? a) 1700-tallet 17. I hvilken by arrangeres Den Norske Matfestivalen? b) 1800-tallet a) Stavanger c) 1900-tallet b) Ålesund c) Bodø 6. Hva sier en japaner når han sier ”arigato”?

18. Hva var tilnavnet til den italienske lederen Benito 7. Hva heter Australias mest folkerike delstat? Sydney Mussolini? ligger i denne delstaten? a) New South Wales 19. Hvilke tre statsledere møttes under Jalta-­ b) Queensland konferansen i februar 1945? c) Western Australia 20. Hvem spilte rollen som Carrie Bradshaw i Sex og 8. Hvilken te har navn etter en britisk jarl som var singelliv? statsminister på 1830-tallet, og er kjent for å være smaksatt med bergamott?

21. I hvilken variant av CSI spiller Gary Sinise rollen som Mac Taylor?

9. Hvilken hovedstad i et selvstendig land kommer sist i alfabetet?

22. Under hvilket navn kjenner vi bedre Carlos Irwin Estevez?

10. I hvilken europeisk hovedstad kan du spasere på Karlsbroen?

23. Hvilken ukedag kalles samedi på fransk? a) Mandag 11. Hvor mange plater må et album selge for at det b) Onsdag skal bli tildelt en gullplate i Norge? c) Lørdag a) 20000 b) 25000 24, Hvilken frukt, som har grønt fruktkjøtt og er meget c) 30000 rik på C-vitamin, er New Zealand en stor eksportør av?

12. Hvilket instrument spiller Yo-Yo Ma? a) Piano

25. Finnes det en frukt som heter Adamseple?

Bildequiz 1. Hvilket band?

2. Hvilket band?

1. Kongressen 2. Pirates of the Caribbean 3. Meryl Streep 4. c) Grønn 5. b) 1800-tallet 6. Takk 7. a) New South Wales 8. Earl Grey 9. Zagreb 10. Praha 11. a) 20000 12. c) Cello 13. Border Collie 14. c) Gris 15. Cornish rex 16. Sildajazz 17. b) Ålesund 18. Il Duce 19. Franklin D. Roosevelt, Winston Chrurchill og Josef Stalin 20. Sarah Jessica Parker 21. CSI New York 22. Charlie Sheen 23. c) Lørdag 24. Kiwi 25. Ja BILDEQUIZ: 1. My Chemical Romance 2. Massive Attack

22

Mandag 4. april 2016

Arendals Tidende

p res e n t erer musikalen

T ro l l Fmraa n n e n

OZ

EKSTRAFORESTILLING S ø n d a g s m at i n é 1 0 . a p r i l k l. 1 5 . 0 0

To r s d a g 7 . a p r i l k l. 1 9 . 3 0 Fre d a g 8 . a p r i l k l. 1 9 . 3 0 Lø rd a g 9 . a p r i l k l. 1 8 . 0 0

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Arendals Tidende

Mandag 4. april 2016

23

Dødsfall Kjell Eddi Egholm-Evensen, 20.10.196020.03.2016, Rykene/Plankemyra Else-Marie, Thomas, Ann Malén, Pia, Noa, Emeli, Emilo, Bodil, Marthe, Werner, Helge, Sølvi, Therese, Tell David, Noomi, Aron, svigrinner, svogre og øvrig familie.

Begravelsen har funnet sted.

Petra Gustavson, 23.06.192721.03.2016, Flosta bo og omsorgssenter Vigdis, Arild, Øivind, Stine, oldebarn, og øvrig familie.

Begravelsen har funnet sted.

Tor Sørvåg, 06.03.194521.03.2016, Skjeviga/SSA Sonja, Lise, Bjørn, Inge, Ruth, Tore, Karin, Kenneth, Signe, Kristin, Vidar, Helene, Ida, Kristine, Marita, Mathias, Thomas, Ralph Tore, Stine Helene, Mathilde, Martin, Kristoffer, Daniel, Trine, Asbjørn, Heidi, Malene, Magnus, Noah, Leander, Matheo, Alvilde, Martinius, Olai og øvrig familie.

Begravelsen har funnet sted.

TIL LEIE

Leilighet sentralt på Hisøy. 55m2 . 1 sov, hvitevarer, ikke røyk.

Kr. 5500,- Dep. For info ring 91373100

TAKSTMANN

Olav Ufsvatn, 24.10.193120.03.2016, Løddesøl/SSA Søskenbarn og gode naboer.

Begravelsen har funnet sted.

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

tlf. 915 85 038

Grete Gundersen Skalvik, 09.06.193923.03.2016 Ingebret, Tor, Solfrid, Ingeborg, Silje, Kristine, Margrethe og øvrig famile.

Begravelsen har funnet sted.

Rigmor Haagensen, 11.06.193622.03.2016, Bjorbekktunet Siri, Petter, Thor, Gunhild, Preben, Steffen, Charlotte, Catharina, Christian, Andrea, Alexandra, Michael, Hans Petter, Elise, Mari, Ronja, Elena, Amelia, Annabelle og øvrig familie.

Bisettelsen har funnet sted.

«Lillemor» Aud ­Margot Egestad Helgesen, 25.03.193024.03.2016, Røed bo- og omsorgssenter Tove, Tor, Tom Vebjørn, Liv Inger, Bjørnar, barnebarn, oldebarn, søsken og øvrig familie.

Begraves fra Bjorbekk kirke fredag 8.april kl.12.30.

Per Mathias Abrahamsen, 15.06.193626.03.2016, Solheim Britt MiRee og øvrig ­familie.

Begraves fra Tromøy kirke tirsdag 5.april kl.12.30 Jens Tore Jensen, 18.06.194729.03.2016, Sandøya Monica, Stine, C ­ hristoffer, Lisbeth, Netta, Tor Inge, Atle.

Begraves fra Dypvåg kirke tirsdag 5.april kl.10.30

www.roypaulsen.no

Slaattene Begravelsesbyrå a.s Etablert 1927

Kystveien 151 - 4842 Arendal

Telefon 37 05 91 65 Døgnvakt

Verdighet og enkeltmennesket i sentrum.

Arendal Elektro AS Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.

Tlf: 98 89 89 70

post@arendalelektro.no

Arendal Begravelsesbyrå

Byglands Begravelsesbyråer Tlf. 37 01 02 51

ARENDAL BLIKKENSLAGERMESTER AS

Et rimelig og verdig alternativ.

Pipebeslag, takrenner, snøfanger og div. beslag.

Randi og Knut R Bygland

www.byglands.no

Jonny Kjos, tlf.952 34 083

www

arendalstidende.no

Bilredning Sør AS

Cornys hjørne TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00

Leserbilder

På forsiden for 10 år siden: Onsdag 5. april 2006

Småbåter god butikk Den 15/3 krysset Minken sundet. Den kom fra Pusnes, og ble oppsavert midtfjords, p.g.a. Stille sjø. Den landet ved pynten ved Havstad Brygge, og manurerte seg langs bryggene og inn i steinura. Stedets katt oppsaverte og...

Foto innsendt av Hans N. Terjesen.

Været Mandag

7º

6 m/s

0 mm

Tirsdag

7º SKAMMELIG: - Prisen på småbåtplasser er altfor høye, og det er skammelig at småbåteiere skal subsidiere skipshavna, sier Frank Liltved.

Gammel fururot. Av frø er du kommet, til jord skal du igjen bli.

Foto innsendt av Hans N. Terjesen.

#mittarendal

Småbåteierne og brukere av gjestehavna i Arendal subsidierer skipshavna med en kvart million kroner. - Dette er skammelig, båtplassene i Arendal er altfor dyre, sier styre­medlem Frank Liltved i interesseforeningen for båtplassbrukerne. Arendal Havnevesen hadde i fjor et overskudd på over en million kroner fra småbåtfolket.

- Pengene går tilbake til dem i form av vedlikehold, reparasjon og nyanlegg, sier ­havnefogd ­Jürgen Hans Sievers.

Det skjedde på denne dag:

5 m/s

0 mm

Onsdag

8º

år siden På forsiden for 5 for år50siden:

for 5 år siden 5 ÅR SIDEN

Lørdag 2. april 2011

Babyboom på aldershjem I løpet av 2009 og 2010 ble hele 25 prosent av de ansatte på Saltrød bo-og omsorgssenter gravide.

Babyboomen ble brukt til å skape et nytt og fast samlingspunkt mellom de eldste og de minste.

The little wonders of nature @mettebeni66

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

• • • •

Hva kan vi hjelpe deg med?

Sanering / forebyggende

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

MØTE: Da de små kom til verden arrangerte småbarnsmødrene babytreff sammen med beboerne på Saltrød.

Her beboer Astrid Olsen og en liten tass i et magisk øyeblikk.

Foto: Magnhild Hesthag.

5 m/s

0 mm

Torsdag

7º

5 m/s

0 mm

BOLIG Aust-Agders største boligmarked - Hver uke i Arendals Tidende

SIDER - ANNONSER Annonsebilag

N책 kommer v책ren

2

Uke 14 2016

uke 14 2016

3

4

Uke 14 2016

uke 14 2016

5

6

Uke 14 2016

uke 14 2016

7

8

Uke 14 2016

uke 14 2016

9

10

Uke 14 2016

uke 14 2016

11

12

Uke 14 2016

uke 14 2016

13

14

Uke 14 2016

uke 14 2016

15

16

Uke 14 2016

uke 14 2016

17

18

Uke 14 2016

uke 14 2016

19

20

Uke 14 2016

uke 14 2016

21

TEMA: Hus og hjem

Slik er baderoms­ trendene nå

Serien Opal fra Golvabia, som finnes i flere vakre toner, gir et luksuriøst uttrykk på badet. Fliser på vegg blir mer og mer populært.

Vi vil ha store fliser, marmor og naturnære toner på badet. Vi vil også ha fliser på veggene, og funksjonalitet settes høyt. Dette er de største baderomstrendene for øyeblikket.

Tekst: Mari Andersen Rosenberg/ifi.no, Foto: Golvabia, Geberit

Når vi først pusser opp badet, legger vi mye penger i det. Derfor er det viktig at vi blir fornøyde.

– Det viktigste å tenke på når du pusser opp badet, er at du gjør det i henhold til din egen stil og smak. Tenk også på at det skal tåle øyets slitasje i mange år, sier Emelie Andersson hos Golvabia.

Marmor

Baderommet er ikke like utsatt for hyppige trendskifter som andre rom, noe som er en fordel for lommeboken. Men hva vi

synes er fint forandres likevel med tiden. Andersson ser noen klare tendenser når det kommer til baderomstrendene.

– Den største flistrenden nå er de vakre marmorimitasjonene, særlig i store størrelser. Nå kan du leke med formatet og fargetonene i marmor, for å skape unike effekter, sier hun.

Veggfliser

Vi har hatt fliser på baderomsgulvet i alle år. Våtrom stiller strenge krav til gulv, og flisene

Rene, enkle flater kan gi et elegant og luksuriøst uttrykk, samtidig som det bidrar til bedre hygieniske forhold på badet. (Foto: Geberit)

er og forblir løsningen de fleste av oss velger. På veggene har vi variert litt mer, og det kommer stadig nye løsninger som skal passe på veggene i våtrom. Men ifølge Andersson velger flere og flere fliser også her.

– En annen trend som bare blir større og større er å også legge fliser på veggene. Enten kler man hele baderommet i det samme materialet, eller så våger man å skape effekter med en fondvegg. I disse tilfellene er det de naturnære tonene som ligger på førsteplass, forteller hun.

Ut med fliskolonner

Mange bad med flis på veggene har opp gjennom årene blitt pyntet med kolonner av mindre fliser eller mosaikk. Dette er nå på vei ut.

– Ja, kolonner med mindre

fliser og mosaikk forsvinner mer og mer, bekrefter Andersson.

Farger på badet

Det er ikke bare i stua og på soverommet vi prøver oss mer med farger for tiden. Også på baderommet begynner en del å tenke utenfor den hvite boksen.

– Farger er på vei inn på baderommet også. Det er vi selvfølgelig veldig fornøyde med, sier Andersson.

Funksjon og teknikk er trendy

Smarte spyleløsninger, praktiske overflater, berøringsfrie betjeningsplater, downlights og løsninger som bidrar til bedre hygiene blir mer og mer aktuelt.

– Vi blir stadig mer opptatt av at ting skal ha en nyttefunksjon, og ikke bare være pent å se på.

Mange ønsker seg nye og bedre løsninger, og setter funksjonalitet, ny teknikk og smarte sanitærløsninger øverst på ønskelisten, sier Wenche Sydhagen hos Geberit. Samtidig skal løsningene tilfredsstille våre estetiske krav.

– Rene, elegante flater er det de fleste ønsker seg nå. Det er både smakfullt og bidrar til bedre hygieniske forhold, forteller Sydhagen.

Løsninger som varer

Både når det gjelder baderomsgulv og -vegger og sanitærprodukter er vi alt i alt svært opptatt av å velge løsninger som varer. Her velger vi kvalitet framfor kvantitet.

– På badet investerer vi gjerne litt mer i kvalitetsprodukter, fordi vi vet at det skal holde i mange år framover, sier Sydhagen.

22

Uke 14 2016

p res e n t erer

musikalen

T ro l l Fmraa n n e n

OZ

EKSTRAFORESTILLING S ø n d a g s m at i n é 1 0 . a p r i l k l. 1 5 . 0 0

Torsdag 7. april kl. 19.30 Fredag 8. april kl. 19.30 Lørdag 9. april kl. 18.00

B i l l e t te r k j ø p e r d u p å Are n d a l Ku l t u rh u s w w w. a re n d a l k u l t u rh u s. n o eller tlf: 37 00 60 60

Biosoft_SoftFlexi_Norway_original.pdf

9/30/08

3:09:20 PM

uke 14 2016

Sliter du med stramme sokker?

Problemet er løst!

Nyutviklet helsesokk som alle bør prøve!

t! e h y N uten ign

des t t y N

opp! t m stram for 0, v ø r P

Mange sokker strammer alt for mye, og gir ofte dype merker. Dette blir mer og mer plagsomt for mange jo eldre vi blir. Sokker som strammer hindrer blodsirkulasjonen og kan i mange tilfeller være direkte skadelig. Årsaken til at tradisjonelle sokker strammer, skyldes at gummi benyttes i strikken. Den nye sokken har ikke strikk i toppen.

Den nye helsesokken strammer ikke det minste, og glir ikke ned.

Helsesokken sitter godt på foten og er myk og behagelig å gå med.

Det er ikke sunt for noen å gå med stramme ”butikksokker”. Dette gjelder spesielt alle som har diabetes, hjerteproblemer, migrene eller vondt i kroppen. For at flest mulig skal få anledning til å prøve denne enestående sokken, forærer vi deg to par helsesokker helt gratis.

Du binder deg ikke til senere kjøp.

Helsesokkene er av god kvalitet og passer til både hverdag og fest!

Tilfredse brukere uttaler: ” Takk for gode sokker. De holder fasongen vask etter vask. Jeg har aldri hatt så gode sokker før” - May Christensen

Soft Flexi • Helt ny strikketeknikk • Beste kvalitet • Setter ikke merker • Hindrer ikke blodsirkulasjonen • Myke og behagelige å gå med • Faller ikke ned • Fåes ingen andre steder • Sokker som passer for alle - kvinner som menn

” Soft Flexi sokken er de beste jeg noensinne har hatt, og de passer perfekt til mine føtter. Mine legger blir helt ødelagt av de stramme sokkene jeg kan kjøpe i alminnelige klesforretninger” - Lars Dahlberg

Navn Navn .................................................................................... ....................................................................................

Adr Adr ........................................................................................ ........................................................................................

Postnr Postnr .................Sted .................Sted ......................................................... .........................................................

Underskrift Underskrift .......................................................................... ..........................................................................

(Du (Du må må være være min. min. 18 18 år år for for åå bestille.) bestille.)

www.softflexi.com

133833 Soft Flexi annonse Soft Flexi annonse 204x277204x277.indd 1803.indd 1 1

www.softflexi.com www.softflexi.com

Brun Brun Beige Beige

(Du må må være være min. min. 18 18 år år for for åå bestille.) bestille.)

(Du www.softflexi.com www.softflexi.com

Herre Herre

(Du må må være være min. min. 18 18 år år for for åå bestille.) bestille.)

(Du

Bruk Bruk store store BLOKKBOKSTAVER, BLOKKBOKSTAVER, takk: takk:

Underskrift .......................................................................... ..........................................................................

Underskrift Postnr ................. .................Sted Sted......................................................... .........................................................

Postnr

Hvit Hvit Burgunder Burgunder

Postnr ................. .................Sted Sted......................................................... .........................................................

Postnr Adr ........................................................................................ ........................................................................................

Adr

Brun Brun Herre Herre Beige Beige Brun Brun Beige Beige

Marine Marine Koks Koks

Navn .................................................................................... ....................................................................................

Navn Bruk store store BLOKKBOKSTAVER, BLOKKBOKSTAVER, takk: takk: Bruk Adr ........................................................................................ ........................................................................................

Adr Navn .................................................................................... ....................................................................................

Navn

Sort Sort Grå Grå

Dame Dame eller eller

Hvit Hvit Dame eller eller Dame Burgunder Burgunder Sort Marine Hvit Sort Marine Hvit Grå BLOKKBOKSTAVER, Koks Burgunder Grå Koks Burgunder Bruk store store BLOKKBOKSTAVER, takk: Bruk takk:

To To par par sokker sokker Farve Farve

Farve Sort Marine Marine ToSort par sokker sokker To par Grå Koks Grå Koks Farve Farve

eller eller send send bestilling bestilling av av velkomstvelkomstgaven gaven til til post@biosoft.no post@biosoft.no eller eller ring ring oss oss på på telefon telefon 37 37 28 28 10 10 40 40 Ønsker Ønsker jeg jeg ikke ikke abonnement abonnement etter etter velkomstgaven, velkomstgaven, gir gir jeg jeg bare bare beskjed beskjed innen innen 2 2 uker uker etter etter mottagelsen mottagelsen

jeg å benytte meg abonnementstilbudet jeg ønsker ønsker benyttevære meg av av abonnementstilbudet Jeg prøvemedlem og Jeg vil vilågjerne gjerne være prøvemedlem og og og vil vil teste teste 22 par par Soft Soft Flexi Flexi sokker. sokker. Jeg Jeg betaler betaler kun kun kr. kr. 39,39,teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. ii gebyr.

Som medlem mottar jeg faste forsendelser av 4 par gebyr. Som medlem mottar jeg faste forsendelser av 4 par Du bare beskjed 14 dager, du sokker hver 4. for kun 166,fritt levert.

Du gir gir bare beskjed innen 14 dager, hvis du ikke ikke vil vil sokker hver 4. måned måned forinnen kun kr. kr.

223,fritt hvis levert.

Første gang ca. en måned efter velkomstgaven.

Første gang ca. en måned efter velkomstgaven. ha flere sokker tilsendt. ha flere sokker tilsendt.

teste Soft Soft Flexi Flexi sokkene sokkene HELT HELT GRATIS. GRATIS. teste Du gir bare beskjed innen 14 dager, hvis du du ikke ikke vil vil DuJA girTAKK! bare beskjed 14 dager, hvis Jeginnen vil gjerne gjerne være prøvemedlem prøvemedlem og JA TAKK! Jeg vil være og ha flereSoft sokker tilsendt. ha flere sokker tilsendt. teste Soft Flexi sokkene HELT HELT GRATIS. GRATIS. teste Flexi sokkene Du girsokker bare beskjed beskjed innen innen 14 14 dager, dager, hvis hvis du du ikke ikke vil vil gir bare ToDu par To par sokker Herre Dame eller eller Herre Dame ha flere sokker tilsendt. ha flere sokker tilsendt.

Farve

eller fax fax den den på på 37 37 28 28 10 10 41 41 eller

Fyll ut svarkupongen og send den til oss I DAG,

eller fax fax den den på på 37 37 28 28 10 10 41 41 eller Jeg vil vil gjerne gjerne være være prøvemedlem prøvemedlem og og JA TAKK! Jeg JA TAKK!

Prøv helt GRATIS!*

JaJAtakk, TAKK!

”Å få kvalitetssokker direkte i postkassen er en behagelig og enkel måte å handle på. Jeg er veldig fornøyd ” .

- Roy Thorud

* Det eneste du betaler er porto/ekspedisjonsgebyr pr kr. 39,-!

Svarkupongen sendes ufrankert –Soft Flexi betaler portoen.

Underskrift .......................................................................... ..........................................................................

Underskrift

eller eller fax fax den den på på 37 37 28 28 10 10 41 41

”Jeg takker for fantastisk gode sokker.

De er så gode at jeg vil forære noen til min familie og venner. Jeg er selv sykepleier og jordmor og går og står mye – så jeg har bruk for gode sokker, Tusen takk” - Karin J. Vegdahl

Kan Kan sendes sendes Kan ufrankert ii Norge.

Kan sendes sendes ufrankert Norge. ufrankert i Norge.

Soft Flexi AS ufrankert i Norge.

Soft Flexi AS Soft AS betaler portoen som Soft Flexi Flexi AS betaler portoen som betaler som belastes ved betaler portoen portoen som belastes ved belastes ved belastesutsendelse. ved utsendelse. utsendelse. utsendelse.

Distribueres Distribueres Distribueres Distribueres av av Posten Posten Norge Norge av av Posten Posten Norge Norge

Soft Soft FlexiFlexi AS AS Svarsending 7075 Svarsending 7075 0096 OSLO 0096 OSLO

11.12.2015 18.03.2016 12:16:32 12:13:12

23

Soft Flexi Flexi A Soft Svarsendin Svarsendin 0096 OSL OSL 0096