Arendalstidende 20160311 000 00 00redusert

Arendals Tidende magasin

HELG N책r tyfonen uler Pris: 20 kr

Uke 10 - 2016 - Nr. 19 - 11. 책rgang

LEDER / INNHOLD

LEDER

HELJEPRAT: Drømmen om en bybane

Dersom atte, hvis om atte En gang imellom uler alarmer over Arendal, en by hvor vi er så trygge at pulsen knapt stiger når alarmen går. Undertegnede husker godt hvordan lærerne på barneskolen forberedte de unge og håpefulle på flyalarmer i sin tid. Noe sånt som: «Dere trenger ikke å være redde, det er bare en test». Lærerne hadde for en gangs skyld helt rett, vi trenger ikke å være redde, men vi trenger likevel beredskap. Hva skal vi gjøre hvis vi rammes av et angrep? I dagens utgave av Arendals Tidende kan du lese om kapasiteten på bomberom i vår kommune.

Syv offentlige tilfluktsrom i Arendal kan romme fem tusen personer. På landsbasis er det plass til 2,5 millioner personer i bomberom, altså langt fra alle. For å sikre beredskap plikter offentlige og private som bygger bygg over tusen kvadratmeter å sørge for et tilfluktsrom. De siste 20 årene har regelen mer enn unntaket imidlertid vært dispensasjon fra dette kravet.

«Norge trenger et forsvar for å ivareta det grunnleggende og tidløse ansvar for å skape sikkerhet for staten, b­ efolkningen og samfunnet, og beskytte og fremme våre verdier og interesser» ble det skrevet i en norsk offentlig utredning om forsvaret fra 2007. Det norske forsvaret har en symbolsk effekt i inter­ nasjonal politikk, det sender et symbol om at vi kan forsvare oss og våre interesser. Den symbolske effekten er viktigere enn at forsvaret i praksis kan forsvare landet i en krigssituasjon av den enkle årsak at vi ikke kan se for oss en krig på norsk jord.

Samme argumentasjon kan brukes om bomberommene. Vi kommer neppe til å trenge dem, men vi trenger å vite at vi kan søke beskyttelse dersom krisen rammer.

For å sette i stand bomberommene i Arendal kommune trengs 72 timers forberedelse, logikken bak er at vi må vite om risikoen for et angrep for å ruste oss. Der stopper ­imidlertid også logikken, for i løpet av de 72 timene det tar å sette i stand bomberommet vil alle som ser behovet ha funnet frem til tryggheten. Det er bare ikke alle som vil få plass.

Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

SIDE 32-33

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

gah@arendalstidende.no

tab@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

lch@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

ehe@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 abonnement@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Trykk: Lasertrykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Esben Holm Eskelund

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2016

3

UKAS NAVN

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2016

Hver fredag tar Arendals Tidende en prat med en aktuell person.

Har du en idé om noen vi bør snakke med? Tips oss på post@arendalstidende.no

NAVN: MARIEL DÆHLIN JOHNSSON 17-åringen elsker å tegne. Lørdag viser hun fram arbeidene sine gjennom sin egen utstilling på Ungdommens kulturmønstring i Arendal kulturhus.

Tekst og foto LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

–­ Hvorfor har du meldt deg på årets UKM – Egentlig så meldte jeg meg på fordi en venn av meg skulle melde seg på, og hun hadde ikke lyst til å gjøre det alene.

Det er jo veldig gøy, så jeg tenkte hvorfor ikke.

– Har du vært med før?

– Ja det er tredje gang jeg er med.

Første gang var for tre år siden, av samme grunn som jeg meldte meg på nå. Det som er så bra med UKM er at du kan være med uansett hva du er flink i. Det er ingen konkurranse, noe som passer meg bra siden jeg ikke er noe konkurransemenneske.

– Hvilket mål har du med å delta i UKM? – Det er jo gøy å få tilbakemeldinger, og jeg har selvfølgelig lyst til å komme videre til fylkesmønstringen og den ­nasjonale mønstringen, men det er ikke slik at jeg må, det er moro å bare være med. Det første året kom jeg ikke videre, men i fjor kom jeg til fylkesmønstringen.

– Hvor lenge har du drevet med tegning?

– Cirka fire år. Jeg tegnet ikke så mye i begynnelsen, men så har det blitt mer og mer etter hvert.

– Hva liker du best å tegne?

– Jeg tegner realistiske portretter av mennesker og bruker helst blyant. Noen ganger prøver jeg med farger og andre motiver, men det er portretter jeg liker best.

Mamma og pappa elsker jo å bestille tegninger av meg, men jeg får oppdrag fra andre også.

– Får du mange oppdrag?

– Ja, jeg har fått flere oppdrag. Mamma og pappa elsker jo å bestille tegninger av meg, men jeg får oppdrag fra andre også, og det er veldig gøy syns jeg.

– Hvordan er det å ha egen utstilling som skal bli vurdert av en fagjury?

– Det er jo litt kult, at folk som kan

det kan si hva de syns. Jeg har ikke fått så mange tilbakemeldinger fra juryen egentlig, men siden jeg kom videre i fjor så tror jeg de var fornøyde med det de så.

– Du er 17 år og går på Sam Eyde ­videregående skole på medialinja. Hva skal du bli når du bli stor?

– Jeg vet ikke helt hva jeg skal bli ennå.

Jeg har tenkt på alt innen grafisk design eller noe annet innen kunst. Jeg går andre året nå, og neste år skal jeg ta påbygg.

Deretter tror jeg at jeg vil ha et friår før jeg bestemmer meg for hva jeg skal gjøre.

Jeg er veldig lei av skole nå, og trenger en pause etter videregående.

– Har du andre hobbyer?

– Jeg er veldig glad i fotografering og tar en del bilder. Jeg hadde egentlig tenkt å melde meg på til UKM med foto­utstilling, men så valgte jeg tegning i stedet.

– Hvor ser du deg selv om ti år?

– Jeg håper at jobber med noe jeg er interessert i, helst innen media, grafisk design eller kunst. Drømmejobben er å være kunstner, men det er veldig ­vanskelig å leve av.

5

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2016

SAMFUNN

Alarmen g책r I Arendal finnes sju offentlige tilfluktsrom, med plass til knapt fem tusen mennesker.

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

7

SAMFUNN

BYGGE FLERE: Hadde det vært opp til Jon Dørmenen hadde det fortsatt blitt bygget tilfluktsrom.

Begge foto: Esben Holm Eskelund

Om bord i danskebåten blir reisende minnet om å sjekke evakueringsplanen.

Inne i et fly er instruksene klare for hvordan passasjerene skal forholde seg i en nødsituasjon. Av hensyn til egen sikkerhet er nordmenn flasket opp med informasjon om at det er lurt å bruke refleks ute i mørket og at det kan være en god investering å bruke redningsvest på båttur. Om Sivilforsvarets tyfoner uler utenom de to årlige fastsatte varslings­ øvelsene i januar og juni – hvor i Arendal bør innbyggerne befinne seg for å finne trygghet da?

– Jeg ville ha vært en helt annen plass.

Spredning er et godt prinsipp. Risikoen for stor skade er mindre hvis det er få samlet, i alle fall hvis de er ubeskyttet.

Det er sivilforsvarsinspektør Jon Dørmenen i Aust-Agder Sivilforsvars­ distrikts klare råd dersom sentrum av byen skulle utsettes for eksempelvis flyangrep.

Lurt å tenke beredskap

Han mener det slett ikke er en dum tanke at innbyggerne orienterer seg om hvordan man skal ta vare på egen sikkerhet i hverdagen. Ikke bare i en krigssituasjon, men også i en s­ ituasjon med eksempelvis bortfall over tid

av elektrisitet, vannforsyning, tele­ kommunikasjon eller andre ting vi i dag tar for gitt, og hvordan innbyggerne forholder seg til det. Å ha litt ekstra mat, vann og en reserve varmekilde på lager til en uforutsett situasjon mener han er både klokt og smart.

– Det er lurt å ha tenkt tanken «hva hvis», sier han.

De senere årene har norske myndigheter blitt flinkere til å informere nordmenn om potensielle kriser, og kriser mens det utspiller seg. Nettstedet kriseinfo. no er en kilde til informasjon om pågående ­situasjoner, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har lansert nett­stedet sikkerhverdag.no, som om­­handler alt fra uhell i hjemmet til nasjonale kriser. Franske myndigheter har gitt ut en instruksjonsvideo om hvordan befolkningen bør forholde seg ved et eventuelt terrorangrep med enkle råd som hold hodet lavt, søk dekning, hjelp andre og forsøk om mulig å rømme området.

Økt sikkerhetsrisiko

Forsvarets etterretningssjef, general­ løytnant Morten Haga Lunde la i slutten av februar frem e-tjenestens

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2016

trusselvurdering for 2016. Her legges det ikke skjul på at landets nabo i øst, Russland, kan bli en betydelig risiko for Norge, men det understrekes at landet ikke utgjør en militær trussel i dag. Det er muligheten for sosial uro i nabolandet, som følge av Russlands politikk, som gjør at myndig­ hetene mener landet kan utgjøre en fare for Norge. Det trekkes frem at landet har modernisert og fornyet militæret og viser vilje til å bruke et vidt spekter av virkemidler for å nå politiske mål. Det har landet vist gjennom annekteringen av Krimhalvøya fra Ukraina og ved aktivt å gå inn i borgerkrigen i Syria, som har utløst den største flyktningstrømmen siden andre verdenskrig. Russlands statsminister Dmitrij Medvedjev uttalte i forbindelse med en sikkerhets­konferanse i tyske München for en tid tilbake at den vestlige verden og Russland er i en ny kald krig på grunn av spenningene rundt Ukraina og Russlands støtte til Assad-regimet i Syria.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fra Høyre pekte på at virkeligheten er mer sammensatt og at stabiliteten vi har hatt her i landet ikke lenger kan tas for gitt da e-­­tjenestens trusselvurdering ble lagt frem. I rapporten «Fokus 2016» er Russland trukket frem som et av hoved­ punktene i trusselvurderingen, sammen med internasjonal terrorisme og digitale sikkerhetsutfordringer.

Tilbakeholden

Sivilforsvarets inspektør vrir seg litt i stolen på kontoret i «beredskaps­senteret» på Stoa der distriktskontoret for sivil­ forsvaret i Aust-Agder nå er lokalisert sammen med brannvesenet og snart også politiet. Her jobber et lite kollegium på fem personer i fredstid, med å forberede forsterkningsoppgaver for å kunne bistå brannvesen, politiet og ambulanse­ tjenesten – og i tillegg ha kontroll på alt som har med tilfluktsrom å gjøre. 200 tjenestepliktige i Aust-Agder kan kalles inn dersom det er behov, men disse er mest trent i å hjelpe nødetatene.

SAMLET: Sivilforsvarets inspektør er fornøyd med at administrasjon og lager i Arendal er samlet i ett og samme bygg på Stoa i umiddelbar nærhet til både brannvesenet og snart også politi.

9

SAMFUNN

DØRENE LUKKES: Det er ikke gjort i en håndvendig, men tar noen timer å få lukket igjen betongdørene i tilfluktsrommet mellom jernbanen rommet testet.

Dørmenen har fundert, vurdert og konkludert med at han ikke vil dele ut kart, koordinater eller adresser til hvor de offentlige tilfluktsrommene i Arendal

befinner seg. Arendals Tidende hadde planer om å lage en digital kartoversikt, som nyttig og praktisk folkeopplysning.

Dørmenen er i tvil om det i disse dager

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2016

er lurt å offentliggjøre hvor de offentlige tilfluktsrommene er plassert til tross for at de ikke er hemmeligstemplede.

– Jeg tenker at hvert enkelt tilfluktsrom

TYKKE DØRER: Betongdørene på hver side skal være solide, og tilfluktsrommet i parkerings­tunnelen er i forskriftsmessig stand. Inn til parkeringshusdelen er det satt opp kraftige stålporter.

Foto: Esben Holm Eskelund

n og Torvet i Arendal. For tre år siden ble rutinene og Foto: Sivilforsvaret

på ingen måte er hemmelig. Samtidig tenker jeg om sikkerhetssituasjonen vi har nå at ting begynner å bli litt mer vagt og ullent, sier han.

VARME TEPPER: Pallevis med ulltepper ligger klare på lageret til bruk i krise­ situasjoner. Foto: Esben Holm Eskelund

VARSLINGSANLEGG: Fra denne data­ maskinen settes Sivilforsvarets tyfonanlegg i gang.

Foto: Esben Holm Eskelund

Han stiller spørsmål ved om det rett og slett vil være naivt å slippe informasjonen i lys av at det kan være noen der ute som kan bruke den på en måte som ikke er ønskelig.

– De kan tenke at det er jo en grei opplysning å ha. Da vet de i alle fall hvor folk har sprunget når de har raslet med sablene og hvor de finner dem, forklarer han.

Sivilforsvarets betyr kan en ikke lenger slå opp på ei side i telefonkatalogen. I Stortingsmelding nr. 17 2001-2002 slås det fast at dekningen av tilfluktsrom i landet som helhet er god nok, bygging av nye blir ikke gjenopptatt mens de som allerede finnes skal holdes ved like. Allerede på slutten av 1990-tallet tok sentrale myndigheter til orde for at byggingen av nye tilfluktsrom skulle nedskaleres.

I telefonkatalogens tid på papir ble det trykket evakueringsplaner like selvfølgelig som telefonnummeret til naboen, men etter at sikkerheten i Norge utover 1990-tallet stadig ble bedre, ble informasjon og bevisstheten rundt tilfluktsrom nedskalert til et minimum.

For å finne ut hva varslingssignalene fra

Tilbake til flyet, til danskebåten og det å ferdes i mørket. I mange sammenhenger oppfordres publikum til å orientere seg om nødutganger, fluktveier og praktisk sørge for egen sikkerhet. På Arendal kommunes nettsted er det store mengder informasjon.

11

SAMFUNN tilfluktsrommene gjøres av Sivilforsvaret, mens eiere av private skal gjøres ­oppmerksomme på at de disponerer et tilfluktsrom og må sørge for at alt av utstyr er på plass.

Ikke plass til alle

IKKE TILFLUKTSROM: Hadde Pollen P-hus blitt bygget for å tilfredsstille forskriften om tilfluktsrom kunne nær to ganger befolkningen i Arendal kommune søkt tilflukt her.

Foto: Esben Holm Eskelund

Faktisk er listen over informasjon som aldri har blitt brukt på over 1 300 sider.

Ikke ett eneste treff returneres på nettsøk etter tilflukts- eller bomberom.

– Jeg reflekter over om det er ­informasjon vi skal presentere ferdig på bordet med en komplett oversikt, sier Dørmenen.

Varslingstid

Tankegangen i norsk sikkerhetspolitikk er at landet vil få varsel om at noe er i ferd med å skje. Dørmenen omtaler det som forspenningstid og at dette vil være sannsynlig om det går mot krigstilstand.

Et statskupp eller en terrorhandling er plutselige hendelser som kan komme som lyn fra klar himmel og kan være opptakten til en sikkerhetspolitisk krise.

– Tilfluktsrom er ikke terror- eller kuppberedskap. Kravet i dag er en klar­ gjøringstid på tilfluktsrom på 72 timer, sier Dørmenen.

I dag kan tilfluktsrom brukes til et hvilket som helst formål i fredstid.

Det gjøres også. Det største offentlige tilfluktsrommet i Arendal, tunnelen mellom jernbanestasjonen og Torvet, brukes som en del av parkeringshuset Torvet P-hus. I løpet av 72 timer skal det kunne settes i stand som tilfluktsrom.

Ved et varslet krigsutbrudd skal i teorien tunnelen kunne omgjøres til et trygt oppholdssted for 3 000 personer.

På skoler brukes «bomberom» i flere sammen­henger som undervisningsrom.

Noen steder holder ungdomsklubber til i slike rom. I løpet av tre døgn skal tilfluktsrommene kunne settes i stand til å beskytte sivil­ befolkningen mot fiendtlige krigshandlinger. Derfor har Sivilforsvaret inspeksjoner for å sikre at ingen finner på å gjøre noen bygnings­ tekniske ­konstruksjoner som gjør at tilflukts­rommene mister sitt opprinnelige formål. Det er klare retningslinjer for hvordan hvert eneste ett av rommene skal kunne settes i stand som et fullgodt tilfluktsrom. Eiere og forvaltere av både offentlige og private tilfluktsrom som allerede ­ eksisterer har ansvar for at alt er i orden. I løpet av varslingstiden ­myndighetene ser for seg dersom det går mot krigstilstand, mener Dørmenen at innbyggerne skal få vite hvor de kan finne sikkerhet i tilfluktsrom.

– Da vil det være en informasjonsstrategi rundt dette, slik som oversikt over varslingssignaler hvis vi skulle få et flyangrep og hvor man kan gå om de skulle bli utløst, sier inspektøren.

Om et tilfluktsrom skal ha den beskyttelses­ evnen det er satt til å håndtere, mener Dørmenen det er en forutsetning at en krigstilstand varsles i tide.

– Snakker vi om kupp, terror eller en akutt hendelse er ikke tilfluktsrom et beskyttelsestiltak ut fra at det forutsetter en klargjøringstid på 72 timer, sier han.

I en sikkerhetssituasjon der tilflukts­­ rommene blir tatt i bruk skal opplæring og bemanning av de offentlige

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2016

I Arendal har de sju offentlige tilfluktsrommene en kapasitet på i underkant av 5 000 personer. Innbyggertallet i kommunen var 1. januar 44 219, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Det største er parkerings­tunnelen i sentrum. I 2013 testet Sivilforsvaret, kommunen, DSB og andre samarbeidspartnere kvaliteten på dette tilfluktsrommet ved å gjennomføre en lukking av de store betongdørene på hver side. En øvelse som gjøres svært sjelden. Asfalten måtte graves opp for å få dørene igjen. Målet med testingen var å finne ut om tilfluktsrommet vil gi ­beskyttelsen som planverket legger opp til.

– Uten å innrede det, men lukke dørene, starte ventilasjon og få overtrykk i rommet brukte vi en liten natt.

Vi begynte rundt klokken sju på kvelden og i to-tretiden på natten hadde vi overtrykk, sier Dørmenen.

At det ble oppnådd høyere trykk inne i tunnelen enn utenfor bekreftet at parkerings­tunnelen når den bygges om til tilfluktsrom skal motstå gassangrep.

– Der skal det være trygt og godt?

– Det fungerer teknisk sett, svarer sivilforsvarsinspektøren.

De andre offentlige tilfluktsrommene er mer spredt i kommunen. Ifølge Dørmenen er det et fjellanlegg litt øst for sentrum, som har relativt stor kapasitet.

Etter det Arendals Tidende har grunn til å tro er dette hallen ved Birkenlund skole, en rundt 2 300 kvadratmeters fjellhall.

Ellers er det mindre tilfluktsrom rundt om i kommunen, noen i kombinasjonen offentlige og private. I forskriften om tilfluktsrom fra 1995 er det krav til at alle som setter opp et bygg på mer enn 1 000 kvadratmeter har plikt til å bygge tilfluktsrom. Alternativt kan utbyggere spytte i penger til bygging av offentlige.

Bør bygge flere

Siden slutten av 1990-tallet har regelen vært at det gis dispensasjon fra plikten til å bygge tilfluktsrom ut fra den

KOMMUNENS MANN: Thor Tveit Aanonsen (t.v.) er ansatt i Arendal kommune og er kommunal materialforvalter i Sivilforsvaret.

Han sørger for at alt utstyr til enhver tid fungerer. Nå forberedes skogbrannsesongen.

Foto: Esben Holm Eskelund

sikkerhets­politiske situasjonen, selv om forskriften fortsatt gjelder. I Arendal i dag er det godt og vel ett hundre private tilfluktsrom, som skal tjene som tilfluktssted for dem som normalt oppholder seg i bygget.

Dørmenen forteller at det er svært enkelt å slippe å bygge tilfluktsrom i dag etter søknad. Han kaller det en ren proforma­ ­sak sett ut fra at det er bestemt at det for tiden ikke skal bygges denne typen sikkerhetsrom. Dørmenen mener likevel at det bør bygges flere.

– Ut fra tanken om å tilby sivil­ befolkningen tilfluktsromplass, hadde jeg gjerne sett at vi fortsatte å bygge. Det er jo en nasjonalstrategisk sak, som ikke kan avgjøres lokalt, sier han.

Dørmenen forteller at han har vært ute på inspeksjoner der det har vært søkt om å få slettet eksisterende tilfluktsrom.

Han har anbefalt for DSB å ikke etter­ komme søkeres ønske om sletting ut fra Sivilforsvarets tanker om beskyttelse for sivilbefolkningen, men direktoratet har gitt grønt lys for å avvikle tilfluktsrommet.

Per i dag er det ifølge opplysningene fra Sivilforsvarets inspektør kapasitet på knappe 17 000 personer i Arendal samlet i offentlige og private tilfluktsrom. Det er under halvparten av innbyggertallet. På

landsbasis er det 2,7 millioner tilflukts­ romplasser. De fleste i kategorien private, tilhørende bygget de ligger i.

forhold til hva vi er vant med i dag er det nok en spesiell opplevelse, sier han.

Trangt om plassen

De siste årene har det ene fjellet etter det andre rundt sentrum av Arendal blitt sprengt ut og blitt til parkeringshus. Både i fjellet bak Amfi Arena, under Nesheia og på Tyholmen er det sprengt ut store fjell­ haller. Verken P-Hus Vest, P-Hus Tyholmen eller Pollen P-hus er bygget med tanke på kravene til et tilfluktsroms beskyttelsesevne til tross for et stort antall kvadratmeter.

– Nei, de er ikke det. De er kommet etter den at generelle dispensasjonen ble innført.

Dessverre, sett med tilfluktsromsøyne, sier Dørmenen.

Ved å ha fulgt retningslinjen med 0,6 kvadratmeter for hver person ville det eksempelvis i det 52 000 kvadratmeter store Pollen P-hus være plass til i overkant av 86 500 personer om parkeringshuset hadde blitt bygget med tilfluktsrom­standard. Det er nesten dobbelt av antallet inn­byggere i Arendal. Det er ikke enkelt å gjøre noe med dette i ettertid for å bygge om disse parkerings­anleggene til å oppfylle forskriftens krav til beskyttelsesevne i tilfluktsrom.

– En annen sak er at parkerings­ tunellene kan fungere som provisoriske dekningsrom, fjell gir en god splint­ beskyttelse, sier Dørmenen.

Et offentlig tilfluktsrom i dag har krav til at det skal være 0,6 kvadratmeter gulvplass til hver person i oppholdsrommet. Det er ikke vanskelig å se for seg at det med 3 000 mennesker inne i parkerings­tunnelen mellom Torvet og jernbanestasjonen vil være en mildt sagt presset opplevelse.

Ifølge Dørmenen er kravet at tilflukts­ rommet skal ha en dimensjonerende oppholdstid på seks timer. I tidligere tider har kravet vært langt høyere.

– Vi må ha noe å dimensjonere ut fra.

Blant annet hvor mye drikkevann skal være tilgjengelig og oppbevares, og hvor stor kapasitet vi skal ha på sanitærsiden.

For en del år siden hadde vi en øvelse der en hygienesykepleier fra sykehuset var og snakket om mulige utfordringer. Da spurte hun om vi var klar over hvor mye dette antallet personer vil legge fra seg i løpet av seks timer, beskriver han.

Dørmenen mener likevel at det ikke nødvendig­­vis trenger å være en hygienisk skrekkopp­levelse å måtte oppholde seg i et tilfluktsrom i denne tiden.

– En luksustilværelse er det nok ikke.

Det er litt under en kvadratmeter plass. I

Hull i hvert fjell

13

15

HISTORISKE ARENDAL

Denne gangen bringer vi et kort fra Eydehavn. Bildet er tatt fra Helle og vi ser indre del av Neskilen og over til Eydehavn Torv. Bak 책sen skimsannsynligvis tatt en gang i midten av forrige 책rhundre. Kortet eies av Christian Jensen, Arendal.

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2016

Fra arkivet

D/S Felix

Nok et dampskip innkjøpt av Grefstad og Herlofson. Skipet ble bygd i ­Newcastle helt tilbake i 1907 for P. A. Grønn i Sandefjord og døpt «Felix», et navn hun beholdt hele sitt «liv».

Noe annerledes konstruksjon enn det som var standard på denne tiden fikk hun, n ­ emlig med maskin og innredning akter, altså en tidlig utgave av en bak­lader.

Størrelsen tatt i betraktning, ca 3 500 tdw, regner jeg med hun opererte i både Nord­ sjøfart og transatlantisk fart.

Arendalsflåten

Til Arendal kom hun i 1912. Rederiet var nå på sitt desidert største. I 1912 disponerte de i alt 17 fartøyer, fra «Hanseat 1» på 330 tdw til «Polstad» på 4 700 tdw, forøvrig det største skipet rederiet disponerte. Grefstad overtok riktignok «Ullstad» på vel 7 000 tdw i 1920, men da opererte han alene. Felix fikk ikke mer enn fire år i Arendals-flåten.

I 1916 ble hun solgt til Porsgrunn, dette i et ledd av avviklingen, eller splittelsen, av rederiet Grefstad og Herlofson. Sigurd Herlofson flyttet til Oslo, og Bendix Grefstad fortsatte i Arendal.

Omflakkende liv

tes røyken fra Smelteverket og Nitriden. Bildet er

Under 1. verdenskrig galopperte skips­ prisene, og Felix ble samme år s­ olgt til ­Haugesund, sikkert med kraftig ­fortjeneste.

Nå fikk skuta et omflakkende liv på ­Haugalandet. Flere ganger ble hun solgt internt i Haugesundsdistriktet, før hun i 1934 ble solgt til Bergen. Kjøper nå var Jacob Kjøde, og da vil jeg anta at hun ble satt inn i Svalbard-farta. Kjøde hadde store befraktningsavtaler med Kullkompaniet og fraktet koks og kull fra Svalbard til Norge og kontinentet i mange år. Da Norge ble invadert i 1940, ser jeg at mine kilder spriker litt. En kilde vil ha at Felix kom til å

seile for Nortraship, mens en annen setter henne i hjemmeflåten under tysk kontroll.

Og dette er nok meget sannsynlig.

Endte i Belgia

Den 11. februar 1944 ble hun torpedert av en britisk ubåt på Folla, dessverre med tap av tre menneskeliv. Skipet ble etter hvert slept til Bergen og reparert der. Jeg kan ikke se for meg at et skip, d ­ isponert av Nortra­ ship, ville rote seg opp langs norskekysten og bli torpedert av en britisk ubåt, så skuta seilte nok helt sikkert under tysk kontroll. I 1945 ble hun funnet igjen i Namsos, og ble etter hvert tilbakelevert til Kjøde. Felix fikk nok en litt mer variert fart nå i den første tida etter krigen, men hun hadde nok sine turer på Svalbard også. I 1952 begynte klokka å tikke for skuta, nå var hun 45 år gammel, og hadde klart seg gjennom to verdenskriger. Hun ble solgt til Belgia for hogging, og siste reis endte i Antwerpen den 2. januar 1953 Detaljer: Levert 1907 fra W. Dobson & Co, Newcastle med byggenummer 152 Brt: 1837 - net: 1123 - tdw: 3500 L: 183’7 B: 42’ D: 19’2 Hovedmaskin: 3 syl. Triple Exp. Damp­ maskin, 248 nhk, levert fra N.E. Mar. Eng & Co, Wallsend Speed rundt 9,5 knop Kilder: Lardex.net, warsailors.com, sjøhis­ torisk database, Lloyds register, Steinar Norheim. Bilde via Sjøhistorisk database og Steinar Norheim

Lokale skip gjennom tidene Av Jan Tore Knudsen

17

PEUGEOT PARTNER KÅRET TIL YRKESBILMESTER. PARTNER MESTER fra kr 191.500,- eks mva PARTNER fra kr 156.500,- eks mva • Lastelengde inntil 3,25 meter • EURO 6-motorer • 3 seter KAMPANJETILBUD! Parkeringsvarmer med tidsur til kun kr

4.900,- eks mva

PARTNER MESTER har følgende utstyr: Manuelt klimaanlegg • 3 seter • DAB+ med Touchscreen og Bluetooth • ESP • Lakkerte fangere, lister og speil Innfellbare speil • LED-lys • Skinnratt • Ryggesensor • Cruise control • LED-lys og matte i varerom, m.m.

GARANTI 5 ÅR/200.000 KM. Forbruk blandet kjøring fra 0,41 l/mil.CO2-utslipp fra 108 g/km. Kampanjetilbud gjelder til og med 30/04-2016.

Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto, utstyr kan avvike. Importør Bertel O. Steen AS.

Agder Bil A/S, Frolandsveien 14, 4847 Arendal, Telefon: 37005120, www.agderbil.no

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2016

19

KJĂ˜PTE: Victoria og Vivi kjøpte hesten Flippan i juni 2015.

Foto: Aina Ludvigsen

22 Arendals Tidende helgeutgave uke xx 2016

SPORT Ridedrøm i to generasjoner I de tre årene Celine Eigeland har eid ponnien Marks ­Alcapone har drømmen vært i ri på Norges største hesteshow. I år ble drømmen virkelighet.

AINA LUDVIGSEN alu@arendalstidende.no

Solstrålene som er på vei opp over ­ås­kammen blander seg med støvet som ­virvler rundt de galopperende ­hovene i oppvarmings­ teltet på Oslofjord Convention Center. Hestene blåser ­ frostrøyk i vinterkulden og de blank­ polerte ride­støvlene til rytterne skinner om kapp med de hvite buksene. For ­Celine Eigeland og hennes mor Tone Merete ­Eigeland er en drøm på vei til å gå i opp­ fyllelse. Sammen med p ­ onnien Marks Alcapone, eller Allan som han kalles til daglig har de kvalifisert seg til å ri på A ­ rtic Equestrian Games i Stokke. Norges aller største innendørs ­arrangement for heste­ sport er populært kalt AEG.

Spesialisert

Ikke bare har begge kvalifisert seg, de har kvalifisert seg på samme ponni i hver sin gren. Celine i sprangridning og Tone i dressurridning. Celine har kvalifisert seg gjennom Promotion Cup og Tone i Comeback cup. Arendal og Grimstad Rideklubb som holder til på Fevik fikk i år mulighet til å sende to ryttere gjennom Promotion Cup. Celine og stallvenninnen Victoria Thommasen Kjerland som skal

ri klassen for hest. I tillegg har moren til Victoria kvalifisert seg til å ri Comeback Cup sammen med Tone – på datterens hest.

– Hester er som regel spesialisert innen­for hver sin gren. Det at vi har klart å ­kvalifisere Allan ikke bare i en gren, men i to er ganske gøy. At Vivi og Victoria har gjort det samme er jo helt vanvittig ­morsomt, stråler Tone rett før det er Celine sin tur til å inn på arenaen.

Celine trekker pusten dypt og kikker litt nervøst bort på Tone som viser «tommel opp». Startsignalet blir gitt og 15 åringen rir for første gang inn på en inter­nasjonal arena. Dessverre river Allan ned en bom og med det får ekvipasjen fire feil på konkurransens første dag.

– Det gjør ingenting, smiler Celine fornøyd når hun kommer ut igjen. Smilet går nesten rundt. Hun slenger det lange, blonde håret bak på ryggen og klapper ponnien takknemlig på halsen.

21

SPORT

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2016

FORNØYDE: F.v: Victoria Thommasen Kjerland, Iron Butterfly (Flippan), Alexander Thommasen Kjerland, Vivi Thommasen, Tone Eigeland, Marks Alcapone (Allan) og Celine Eigeland var alle veldig fornøyde med å tilbringe vinterferien i Vestfold.

Foto: Aina Ludvigsen

– Jeg har alltid drømt om å få ri her på AEG. Jeg har vært publikum en r­ ekke ganger og arrangementet har en helt spesiell stemning. Jeg har trent mot dette i alle de tre årene jeg og mamma har hatt Allan, og i år klaffet det endelig, gliser hun fra øre til øre.

Glede av hesten

Dagen etter er også Victoria og Vivi på plass i Stokke. Familien er opprinnelig fra Bergen men flyttet i fjor vår til ­Arendal. Vivi kan nesten ikke få skrytt nok av hvordan familien med seks hester har blitt tatt imot i lokalmiljøet.

– I Arendal er hestemiljøet åpent for alle.

Du trenger ikke å ha en hel masse penger for å kunne ha hest som ­hobby. Miljøet er åpent for barn og voksne på alle nivåer, helt fra nybegynnerne som trenger leier og opp til de som k­ onkurrerer på profesjonelt nivå, ­skryter hun.

Rett før comebackcupen starter for Tone og Vivi arrangeres det et foredrag og ­ coachingkurs med trener Anny Hilde Linden som blant annet har vært rideskolesjef på Oslo Ridehus i over 15 år. Treneren har en merittliste lenger enn halen til hesten Vivi som snart skal ut å ri.

Linden sier noen ord som mødrene legger i bakhodet.

– Det er ikke alle som skal bli verdensmestere, men man skal trives på det nivået man er på og utvikle seg på sine egne ­premisser. Vi skal alle ha glede av hesten på vår egen måte, sier treneren.

Å skolere

Lørdag har Celine ridd på arenaen for siste gang. Hun klapper Allan fornøyd etter at siste runde er vel overstått.

– Det er litt rart å tenke på at dette er mitt siste år som ponnirytter. Når jeg fyller 16 år må jeg over på hest. Allan må selges og jeg og mamma kommer til å leite etter en ny hest sammen. Jeg syntes det er veldig greit å dele hest slik at det blir litt mindre ansvar, smiler hun.

Mamma Tone sier seg enig og forteller at hun begynte å ri datterens ponni for å skolere den og gjøre den enklere å håndtere for den unge jenta.

23

SPORT DETTE ER AEG AEG er et hesteshow på ­internasjonalt nivå som går over elleve dager. Arrangementet inne­ holder sprangridning, dressur, ­islandshest, mounted games og en rekke andre hestesporter og clinics.

AEG gjennomføres på Oslofjord ­Convention Center hvor det er plass til 4000 publikumere hver eneste dag.

Stedet har også en rekke spise­ plasser og tilbyr overnatting i ­leilig­heter og hytter. Arrangemen­ tet så dagens lys i 2006 og var en nyskapning innen norsk ryttersport.

AEG har blitt en årlig tradisjon for hesteentusiaster fra både inn og utland.

SEIRET: Vivi og Flippan dro hjem seieren i B-finalen i Comebackcupen.

Foto: Aina Ludvigsen

ANDRE: Victoria og Flippan tok med seg en gul sløyfe andre dagen i Horze Cupen.

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2016

Foto: Rikke H. Dahl

DRØM: For Celine gikk en drøm i oppfyllelse når hun fikk ri på AEG.

Foto: Aina Ludvigsen

FERD Comebackcup FERD Comebackcup er en landsdekkende dressurcup for ryttere over 40 år. Formålet med cupen er å oppfordre pensjonerte ryttere, foreldre og andre «gamle travere» til å børste støv av stevnejakka og komme seg opp i salen. Deltagerne i cupen kan ikke ha startet på LA-nivå eller høyere de siste ti årene. Kvalifiseringen foregår i egne klasser ute i klubbene hvor de beste ekvipasjene får invitasjon til å ri på AEG. Aust-Agder Rytterkrets sendte to deltagere, Tone Merete Eigeland og Vivi Thommasen som du kan lese om i denne artikkelen.

FINALE: Tone og Allan kvalifiserte seg til A-finalen i Comebackcupen. Foto: Aina Ludvigsen

PROMOTION CUP Promotion Cup er en konkurranse som går ut på at rideklubber over hele landet promoterer AEG ved at medlemmene forhåndskjøper billetter til arrangementet og registrerer disse

på sin klubb. De 20 beste klubbene blir premiert med invitasjoner til å ri enkelte klasser inne på Oslofjord Convention Center. Når det er klart hvor mange invitasjoner en klubb får

holdes det egne uttak innad i klubben.

Celine Eigeland og Victoria Thommasen Kjerland som du kan lese om i denne artikkelen vant uttaket for Arendal og Grimstad Rideklubb.

25

SPORT

TRIVES: Bergenserne stortrives med å ha flyttet til Arendal.

­ – Målet mitt er å gjøre ponnien så god som mulig. Jeg må innrømme at jeg er bitt av basillen og skulle ønske Celine ville låne Allan bort til meg oftere. Jeg føler at vi samarbeider godt og at vi hjelper hver­ andre. Det er ikke alle som har mulighet til å dele interesse og tilbringe så mye tid med tenåringsdøtrene sine og jeg er veldig takknemlig for at jeg har denne muligheten, sier Tone.

En gul rosett

Vivi og Victoria har stått på sidelinjen med hesten Iron Butterfly, til daglig kaldt Flippan. Hesten som ble kjøpt inn i juni står og følger våkent med på alt som skjer.

– Jeg sier det samme som Tone. Jeg er veldig glad for at jeg får dele denne interessen med Victoria. Jeg virkelig nyter å få låne denne hesten. Om det er stevne eller trening så er det en glede å sette seg opp hver gang man får lov. Hester kjenner ingen aldersgrense og det å få tilbringe så mye tid med familien mens vi gjør noe vi alle trives med er virkelig gull verdt, forteller Vivi og kikker opp på Flippan.

På tross av at Celine har ridd sin siste klasse har stevnet knapt startet for ­resten av gjengen. Arrangementet går over elleve dager og på Victorias andre dag tar hun med seg en gul rosett hjem i bagasjen.

– Jeg har gruet meg ganske siden dette er så stort. Flippan er en våken hest og

Foto: Aina Ludvigsen

jeg har ikke hatt henne så lenge. Jeg er veldig glad for å ha mamma til å hjelpe meg. Det var veldig morsomt å få premie i dag og føle at ting fungerer, stråler den unge jenta.

Heldige

Start for comebackcupen nærmer seg faretruende og Tone forteller at hun begynner å kjenne på nervene.

– Dette er stort. Når jeg sitter på rytter­ tribunen og kikker ned på arenaen så går alvoret opp for meg. Vi er på AEG, dette har vært målet så lenge, sukker hun litt bekymret.

– Slapp av, dette kommer til å gå helt greit mamma. Allan har oppført seg pent, beroliger Celine.

– Vi må bare være optimister, skyter Vivi inn.

Etter at alle rundene i cupen er vel over­ stått tar Arendals Tidende en ny prat med gjengen. Vivi kan smykke seg med en førsteplass i B-finalen og Tone med en fin kvalifisering til A-finalen.

– Vi er storfornøyde med resultatene alle fire. Bare det å klare og komme oss inn hit er en seier i seg selv. En rekke andre lokale ryttere fra Arendal og Grimstad rideklubb har også gjort en helt super figur med flotte resultater. Vi er storfornøyde med å kunne dele denne opplevelsen både med gode venner og familie, avslutter Vivi.

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2016

TRE: Tone og Celine har hatt Allan i tre 책r.

Foto: Aina Ludvigsen

29

Annonsørinnhold

TRADISJONSRIK BEDRIFT: Espen og Majken Bjørklund Hjelmaas er femte generasjon som driver på Fevik Steinindustri.

Tradisjon nedskrevet i stein Fra familiens samlested på kjøkkenet med utsikt til den hyggelige uteplassen utenfor og til ens siste hvilested, naturstein fra Fevik Steinindustri hører med, både til de minnerike øyeblikkene og til de tunge stundene.

Steinindustrihistorien på Fevik strekker seg tilbake til 1870-tallet og har en rik historie, mye grunnet den særegne Fjæregranitten. Den rødaktige granitten egner seg godt til bautaer, gravsteiner og som byggemateriale, og har blant annet blitt brukt til dekorative innslag i Trefoldighetskirken i Arendal.

Tradisjonsrik historie

Folketellingen fra 1900 viser at det var syv steinhuggere i Fjære, hvor samtlige var tilflyttere fra Sverige, deriblant steinhugger Axel Bjørklund. Nå driver oldebarnet, Majken Bjørklund Hjelmaas, steinhuggeriet videre sammen med ektemannen Espen Hjelmaas.

– Fevik Steinindustri ble dannet i

1954 av bestefaren til min kone. Før det hadde han jobbet for broren sin, så dette har pågått i mange generasjoner, forteller Espen som er bedriftens daglige leder.

– De aller fleste vet at det er en grunn til at det er steinindustri på Fevik og det er at det er rødt fjell på så å si hele Fevik.

Derfor var det også mye steinindustri her, særlig etter andre verdenskrig.

Folk kom fra mange steder og slo seg ned her, men nå er det bare oss igjen, sier han.

Hjelmaas forteller at tidligere holdt steinhuggeriet til vis a vis Strand Hotel, men at bedriften i 1980 flyttet til Moy Moner.

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2016

– Tidligere hadde vi butikken i samme bygning som verkstedet, men det ble litt trangt når vi holdt på med gravsteinskunder og det kom murere som ikke hadde tålmodighet til å vente.

Da trengte vi mer plass og flere folk, smiler han mens han viser oss rundt i den nye butikken.

Ikke bare gravsteiner

Bedriften er kanskje mest kjent for gravmonumentene sine, men tilbyr også andre natursteinprodukter.

– Da vi ble vi med i Skifer & Granitt kjeden for seks til syv år siden ekspanderte vi sortimentet. Nå har vi alt av natursteinprodukter, eksempelvis

Annonsørinnhold

STEINHUGGERI: Fevik Steinindustri har eksistert siden 1954. Tidligere holdt de til på Strandtoppen, men i 1980 flyttet de til Moy Moner. Her et bilde av den nye butikken.

kantstein, skifer og benkeplater til kjøkken, forteller Hjelmaas.

Før sortimentekspansjonen sto gravstein for 95 prosent av salgsinntektene. Nå har det balansert seg ut slik at gravestøttesalget utgjør en mindre del av totalsalget.

– Det er ikke dermed sagt at vi selger færre gravsteiner, men det har blitt mye mer salg av andre ting, presiserer han.

Spesialdesignede gravsteiner

Totalt er ti personer i sving for å få hjulene til å gå rundt på steinhuggeriet.

Mange jobber på verksted hvor alt finarbeidet foregår. Her hogges, eller klippes, steinene for å få den riktige fasongen før de poleres og får påskrevet tekst.

– Det er fullt mulig for kunden å designe gravstøtten. Vi lager gravsteinen slik som kunden ønsker, med visse forbehold om at det er praktisk mulig, sier steinhuggeren.

Inne på verkstedet har bedriften også mulighet til å utføre arbeid som for eksempel påføring av flere navn på en eksisterende gravstein.

Arrangerer fagkvelder

Tidligere var det hovedsakelig begravelsesbyråer som benyttet seg av familiebedriften på Fevik, men nå strømmer nye kundegrupper til.

– Vi selger en del til anleggsgartnere og murere. I tillegg har vi spesielt interesserte private, som er en kundegruppe vi nå prøver å konsentrere oss om og arrangere litt fagkvelder for, sier Hjelmaas.

Første fagkveld arrangeres 15. mars. Da kommer skiferlim-produsenten Adda på besøk og skal fortelle om sine produkter.

– Det er veldig stor usikkerhet rundt mange av skiferlim-produktene og mange meninger om hvordan man skal

GRANITTCOLA: Butikken selger blant annet granitt­figurer, slik som denne Coca-Cola flasken. Hjelmaas forteller at de kan få laget det aller meste i granitt.

lime skifer på grunn av utfordringen med det norske klimaet med frost og store temperatursvingninger. Man vil jo helst ikke at skiferlimet løsner eller får salt- og kalkutslag.

29

Annonsørinnhold

STEINHUGGER: Espen Hjelmaas har arbeidet ved Fevik Steinhuggeri siden 1988.

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2016

Annonsørinnhold

OVER: Steinene hogges, eller klippes, steinene for å få den riktige fasongen før de poleres og får påskrevet tekst. ØVERST TIL HØYRE: Butikken har et stort utvalg av produkter til skifer.

NEDERST TIL HØYRE: Liverpool-benken er et av de mest populære steinbenkene i sortimentet.

Det er blant annet det som det skal snakkes om på slike fagkvelder.

Granittcola og dyrefigurer

Steinhuggeriet har også andre produkter til gravstedet, eksempelvis selvvanningskasser, gravlykter, bronsefigurer og vaskemiddel for gravstein.

I butikken er det også granittfigurer å få kjøpt. Disse kan også spesialbestilles etter kundens fantasi.

– For ett par år siden kom det en kunde som var for gammel til å ha hund selv. Hun hadde sett en granitthund og lurte på om vi kunne lage en hund i full størrelse som hun kunne sette i hagen, forteller Hjelmaas.

– Alt er mulig. Du kan sende ned et bilde av deg selv og komme opp igjen i granitt, legger han til.

Steinhuggeriet påtar seg også arbeid med utforming av bautaer og minnesmerker.

«You’ll never walk alone»

– Det blir ikke så mange av disse jobbene i året, men det kan være store jobber likevel. Akkurat nå jobber vi med en bauta på to meter som skal avdukes i Birkeland i juli. I fjor leverte vi minnesmerkene til parken ved Trefoldighetskirken til minne for arendalittene som døde under andre verdenskrig, forteller Hjelmaas og legger til at på arbeidsblokka står også et kunstverk som skal lages i kombinasjonen bronse og fjæregranitt til Stine Sofie Stiftelsen i Grimstad.

Fevikbedriften produserer også steinbenker og andre natursteinmøbler. Den siste tiden har især Liverpool-benken med påskriften «you’ll never walk alone» vært populær.

– Det er så mange Liverpoolfans her på Fevik at jeg ikke har sett på maken, ler Hjelmaas.

– Folk er ofte rådville når de skal i en 40-, 50-årsdag eller i et bryllup. Alle har alt, så vi har den siste tiden laget en del bryllupsbenker, legger han til.

31

Heljeprat Faste ansatte og frilansere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukas skribent: Esben Holm Eskelund

«Dørene lukkes» Glem vei. Det er vogner vi trenger.

Det handler mye om vei i Arendal.

Politikerne har veid for og imot og landet på ja til asfalt og høy fart i tilførsel gjennom naturen. Andre har veid den samme naturen langt mer for enn imot og landet på nei til vei. I alle fall ikke der, og helst ikke akkurat der. Til og med Miljøpartiet De Grønne, som sikret seg maktplass på bakerste benk i bystyresalen ved sist valg, er for vei, bare ikke gjennom bymarka. Partiet talte tidligere i vinter for en fremtidig diagonal veiforbindelse i jordens indre mellom Krøgenes og Stoa, en idé som har vært skrinlagt i noen år. Det er en kjørbar politisk tanke i en arendalspakke, altså bompengefinansiering for en vei på tvers under bakken. Det er da det er så innmari deilig å sette seg på dresinen på sidesporet og innta visjonærstillingen.

I andre byer ønsker Miljøpartiet at folk

skal sneipe bilen og har høstet massiv kritikk for å gjøre livet surt for folk som kjører bil. Oss er det mange av. Sosiolog Knut Schreiner fremstiller kjøretøyet i en kronikk på NRK.no som vår tids røyk.

Skal vi fristes til å si at vi har slutta, må vi få en annen erstatning enn bussbilletter til åtti kroner én vei.

I Bergen har de klart det. Byen som skryter av å være omringet av fjell. Hele sju, faktisk. Vestlandets hovedstad har fått bybane. Det har sikkert ikke gått på skinner å få det verken finansiert eller gjennomført, men bergenserne har klart det. Når banen er ferdig utbygget går den mellom Fyllingsdalen og Flesland.

Attpåtil er det etablert gang- og sykkelveier ved siden av. Det kan vel ikke bli grønnere enn det. I Oslo har de også klart det, sist med å fullføre t-baneringen, som

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2016

sørger for at reisende kan kjøre rundt og rundt så lenge de vil og komme tett på dit de skal i sentrumsområdet. Det er noe helt eget med å ta plass i setet og høre høyttalerstemmen fortelle at dørene lukkes. Til og med i Kardemomme By har de klart å lage et skinnegående transportmiddel, selv om vogna trolig er dimensjonert litt for snau til å holde unna i sommersesongen.

Forleden kom nyheten om at toget til Nelaug, kan bli erstattet med buss eller drosje fordi det er langt mer lønnsomt å frakte togpassasjerer med andre kollektiv­kjøretøy. Folk flest kjører ikke tog til Stoa. Det er dyrt, det er vanskelig tilgjengelig og det går oftere buss. I frem­ tiden kan det imidlertid legges til rette for at folk kan kjøre t-bane i Arendal. Det ville løst mye frustrasjon. Bare tenk så

ARENDALSBANE: En sentrumsfokusert bybane i Arendal kan løse mange trafikale utfordringer. Illustrasjon: Esben Holm Eskelund

praktisk å kunne levere bilen på verksted på Stoa og sette seg på banen ned til jobb i sentrum, i stedet for å bale med å skaffe seg transport eller plage verkstedet for å rekke jobben. Ikke minst kan en t-baneløsning føre til at alle de gratisparkerende på Stoa faktisk vil ta en tur og legge igjen noen kroner i sentrum fordi de praktiske utfordringene som kostbare parkeringsminutter blir mindre.

Opprinnelig tenkte visjonæren en t-banetunnel fra parkeringstunnelen mellom Jernbanestasjonen og Torvet, direkte til Stoa med et spor i hver retning. Da Arendalsbanen ble satt i spill gjennom grunnlagsdokumentet i forslaget til ny nasjonal transportplan, som nylig ble lagt frem ble visjonen ytterligere utvidet. En trasé kan eksempelvis gå fra en hovedstasjon i fjell i parkeringstunnelen midt i sentrum, derfra videre til jernbane­ stasjonen og følge det vante togsporet til

Stoa, men med en ekstra tunnel for plass til skinner i hver retning. Et stopp kan legges i tilknytning til sykehuset, enten oppe i dagen eller heis opp fra arendals indre. Videre kan et stopp etableres på Myrene, tett på et område som kan få byens neste ungdomsskole eller kanskje et stort bo- og omsorgstilbud i tillegg til rivende næringsutvikling. På vei ned mot parkeringstunnelen igjen kan et stopp legges i tilknytning til Strømsbusletta, der det også planlegges å bygge ut stort med leiligheter og næring. Dermed er ringen sluttet og sentrum har lagt et grunnlag for et fungerende kollektivsystem. Kanskje kan det bli en realitet om staten, fylket, kommunen og næringsdrivende i felles­ skap setter gode kluter til. Det trenger naturligvis ikke stoppe der. Fra Stoa kan banen fortsette til Sam Eyde videregående skole, og sørge for transport av flere hundre elever, som sikkert har glede av en bysleng, og fortsette derfra

til Harebakken. Da ville senterkongen Ottersland bli lykkelig, og prosjektet kanskje få noen finanser. Videre kan banen herfra ture nedover langs fylkes­ veien over Langsæ-krysset frem til sentrumsstoppet inne i parkerings­ tunnelen. En løsning som kan erstatte den diagonale veien som mange har et ønske om, kan være en t-banetunnel helt fra den kollektive oppsamlingsplassen for biler på Krøgenes til Jerbanestasjonen.

Et strategisk stopp kan legges inn på eksempelvis Birkenlund. Trekkes sporene enda lenger, kan både sentrale bydeler på Hisøy, Tromøy og Bjorbekk kobles på. Det koster sikkert noen kroner, men det hadde vært spennende å se noen av de toneangivende arkitektkontorene ­visualisere hvordan det kan løses og gjøre en beregning av hva prislappen kan være.

Det er ikke sikkert at det er veier som er fremtiden i Arendal.

33

Ko k k e n G ei r

Biff med tre sopper

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2016

Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for stor­kantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Storfe indrefilet kommer til tider på tilbud. Her fikk jeg tak i godt mørnet biff, nesten utgått dato, da er den best. Dere kan selvsagt bruke annen filet her.

Det er egentlig en lavkarborett, men tilsett poteter om du vil.

Sopper som sjampinjong, aromasopp og østerssopp er med i retten.

Ingredienser: 2 personer: 300 - 360 gr. storfe indrefilet 30 gr. østers sopp 50 gr. sjampinjong 50 gr. aromasopp 100 gr. brokkoli 6 stk. asparges 1 stor tomat. Ca. 90 gr.

2 ss. rømme 1 dl fløte Salt og peppermiks Uten poteter inneholder denne retten ca 10,0 gr. kbh. (63,0 % fett, 33 % protein, 4 % kbh.)

Slik gjør du: Klargjør grønnsaker for damping. T ­ omat deles og er klar for steking. Soppen deles i biter.

Biffen er delt i 2 stk. biffer. Stek biffen til blodet pipler på toppen. Snu biffen, og det samme skjer. Vendes så raskt. Krydres med salt og pepper underveis i stekingen.

Settes til hviling.

Tomater stekes i skyen etter biffen. ­Soppen stekes i smør. Ikke salt før den er ferdig stekt. Litt pepper her også. Kok opp vann og damp asparges og brokkoli i ca 3 min. Ha fløte i soppen, og la det koke raskt inn.

Anrettes med rømme på toppen. Poteter etter ønske til retten om du vil.

35

KULTURKALENDER Faste helgeaktiviteter:

Hva skjer denne helga?

Fredag 11. mars

Trim

«Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av T ­ jenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, ­Valberget og Tjennaåsen.

På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering.

Bjørnebo Gård med KFUK-KFUM er åpen hver søndag kl. 11.00-15.00.

Salg av vafler og kaffe.

Krative aktiviteter Vitensenteret Sørlandet inviterer store og små til en spennende og lærerik opplevelse.

Utforsk utstillingen med mange gøye eksperimenter og utfordringer.

Bli med på en spektakulær 3D-reise ut i verdens­ rommet kl 13 (inkludert i billetten) Åpent kl 11-16 lørdag og søndag

Uteliv

Trim

Livemusikk og under­ holdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag.

Hjertetrim med LHL Arendal og omegn hver fredag på Myra Grendehus fra kl. 16.30 frem til 17. juni.

Livemusikk på Fiskebrygga Pub og Vinstue kl. 22.0002.00. Fredag og lørdag.

Bassengtrim med LHL ­Arendal og omegn tilrettelagt for slagrammede på Bjorbekktunet hver fredag fra kl. 11.0012.00.

Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 18.00-24.00.

Fredag og lørdag.

Religiøst Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, fredag og lørdag.

Utstilling Galleri ARTendal, Torvet 5 i Arendal presenterer den vakre og stillferdige ut­ stillingen MUHYEONG med keramikk av John Skognes. Utstillingen er åpen fredag–søndag kl.

12–16 til og med 10. april.

Atelier S.G. på Hisøy er åpent hver fredag kl.

12.00–16.30.

Arendal bibliotek inviterer til utstillingen ­ «Sørlands­kysten» i utstillingsrommet 2. etasje der elever ved ­visuell kunst på kultur­skolen stiller ut sine ­ arbeider. Perioden 2.-14. mars.

Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin». Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl. 12.00-16.00.

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2016

Treff Morgenkafe på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver morgen mandag - fredag kl.

09.00-10.00.

Fredagskafé på Tromøya Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00.

Servering av risgrøt og hjemme­laget karbonade­ smørbrød på Tyholmen Frivillig­sentral hver fredag fra kl. 11.30-13.00.

Fredagskafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00.

Underholdning Honningsvågrevyen inviterer til revyen «Ja takk, edle deler».

Kl. 19.00 i Store Torungen, Arendal kulturhus.

Uteliv Joakim «Jokke» Stiansen s­piller og synger live på ­Castelle hver fredag fra kl.

23.00.

Lørdag 12. mars Kunnskap Arendal bibliotek inviterer til Kunnskapstorget på Scenen kl.11.30. Tema er: Kultursatsninger for fremtiden ved kultursjef Linda Sætra.

Underholdning

gratisbilletter fra kl. 11.00 på grunn av begrensede plasser.

Passer for barn fra null til sju år. Det blir lagerverksted fra kl. 11.00 til 13.00.

Søndag 13. mars Kunst

Cirkus Arnardo inviterer til sirkusshow på Høgedal grusbane med forestilling kl. 18.00.

Ungdommens kultur­ mønstring (UKM) inviterer til lokalmønstring i Arendal kulturhus, Store Torungen, kl. 17.00.

Eydehavn Museet viser en utstilling om skittentøyets kultur­ historie. Museet er åpent hver søndag kl. 15.0017.00.

Arendal bibliotek inviterer til familielørdag med sang­ forestillingen «Dovendyrboogie» kl. 13.00. Det deles ut

Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent søndag kl. 12.00-16.00.

NORGES STØRSTE STØRSTE CIRKUS CIRKUS NORGES

Religiøst Normisjon inviterer til søndagsskole for barn i Norkirken på Nedenes hver søndag kl.11.00-12.00, uavhengig av om det er guds­ tjeneste.

Underholdning Cirkus Arnardo inviterer til sirkusshow på Høgedal grusbane med forestillinger kl. 15.00 og 18.00.

Familien Fjalseth inviterer til årets familieshow «Kidz festival» med Mathias & Pernille, Oslo Soul Children, rappegruppa «Kløver og Skarre

BESTILL NETT OGPÅ 80 KR I R FÅ ABA PR. BILLE TT TT

R» og et lokalt barnekor med 100 barn. Kl. 17.00 i Arendal kulturhus, Store Torungen.

RABATTKO

DE:

CA80

TAKSTMANN

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør

NORGESPREMIERE!

ARENDAL

Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

HØGEDAL GRUSBANE LØRDAG 12. MARS KL 18 SØNDAG 13. MARS KL 15 OG 18

tlf. 915 85 038

NB: TELTET ER OPPVARMET

www.roypaulsen.no

BILLETTSALG PÅ: WWW.ARNARDO.NO ELLER I CIRKUS DAGLIG FRA KL 12

VELKOMMEN TIL ÅRETS CIRKUSOPPLEVELSE

Har du et arrangement som du vil ha i Kulturkalenderen?

Send mail til: kultur@arendalstidende.no

Arendal Elektro AS Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.

Tlf: 98 89 89 70

post@arendalelektro.no

ARENDAL BLIKKENSLAGERMESTER AS Pipebeslag, takrenner, snøfanger og div. beslag.

Jonny Kjos, tlf.952 34 083

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 37

SPILL OG MORO

Quiz Spørsmålene er hentet fra Quiz-showet på Øyvinds Pub som er hver onsdag kl. 20.00. Laget av Fredrik Larsen.

2. Hva heter fjorden som deler Jylland i to?

3. Hvor mange tær har de aller fleste fuglearter? a) 3 b) 4 c) 5 4. Hva er en hind?

5. Hva kalles den ”dristige” dansen med høye benspark som var spesielt populær i Paris midt på 1800 tallet?

6. Hvem fikk i 1996 Amandaprisen for sin innsats i filmen ”Søndagsengler” 7. The Boston tea party var opptøyer som fant sted grunnet krangel om importrestriksjoner.

Når skjedde dette? a) 1753 b) 1773 c) 1783 8. Hvem var øverstkommanderende for de allierte styrkene ved invasjonen av Normandie i 1944?

9. I alkoholens verden. Hva er Zinfandel?

10. Hva inneholder matretten Jansons fristelse foruten poteter, løk og fløte? a) Ansjos b) Makrell c) Laks

11. Hvem skrev diktet om Terje Vigen?

12. Hvilken forfatter har skrevet ”Vredens druer og ”Om mus og menn” 13. Hva kalles buddhismens frelsesmål?

14. Hva kalles læren om faste legemers bevegelse i/gjennom luft?

15. Hva kaltes kirkeskatten som ble innført i flere europeiske land i middelalderen? a) Tiende b) Avlat c) Almissen 16. Islams fem søyler er de sentrale ritene for islamsk trosutøvelse. Trosbekjennelsen, bønn og fasten er tre. Hva er de to siste?

17. I et samfunn som betegnes som agrarsamfunn. Hva er den dominerende næringen?

18. Hvor i verden finnes det stammer /grupper av ville kameler? a) Sahara b) Gobi ørkenen c) Australia 19. I 1919 var det folkeavstemning i Norge.

Hvorfor?

20. Hva er det mer hverdagslige navnet på vann som har et høyt innehold av mineralsalter?

21. Hvilket grunnstoff har det kjemiske symbolet Ar og brukes blant annet til tørrdraktgass ved dykking?

Bildequiz 1. Hvem er dette?

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 10 2016

22. Hva kalles personifikasjonen av rettferdighet?

23. Hva kalles jødisk mystisk-teosofisk religionsfilosofi? Blant annet gjort kjent av en superstjerne som Madonna.

24. Hva kalles punktet der aksene i et koordinatsystem krysser hverandre? (utested i Arendal het dette) 25. Hvilken norsk forfatter har skrevet ” Mannen som elsket Yngve” og ”Kompani Orheim”?

26. Hva heter storfamilien i filmen ”Sound of music” fra 1965?

27. Hvilken oppfinnelse fra 1958 beviste i følge den sovjetiske avisen Pravda tomheten i den amerikanske kulturen? a) Rulleskøyter b) Hula Hoop-ringen c) Surfebrettet 28. Hva het den grønne krokodillen fra Tyskland som ble en landeplage i 2005?

29. Hva er det egentlige navnet til ”Idol Ali”?

30. Bugatti Veyron må sies å være en rask bil med sine 434km/t. Men hvilket bilkonsern er eier av Bugatti? a) Volkswagen b) BMW c) Fiat

Løsning Pollen Quiz

2. Hvem er dette?

1. New York 2. Limfjorden 3. b) 4 4. Hunnhjort 5. Ballett 6. Bjørn Sundquist 7. 16. desember 1773 8. Dwight D. Eisenhower 9. En blå vindrue 10. a) Ansjos 11. Hensrik Ibsen 12. John Steinbeck 13. Nirvana 14. Fysikk 15. b) Tiende 16. Almisse og Pilegrimsreisen 17. Landbruk 18.

Australia 19. Brennevinsforbud 20. Hardt vann 21. Argon 22.

Fru Justitia 23. Kabbalah 24.

Origo 25. Tore Renberg 26. von Trapp 27. b) Hula Hoop-ringen 28. Schnappi, das kleine Krokodil 29. Alejandro Fuentes 30. a) Volkswagen BILDEQUIZ: 1. Candace Cameron Bure 2. BJ Penn

1. Gjennom hvilken millionby renner elven Hudson?

#mittarendal

For en nydelig helg pü det blide sørland

Oh no, thought the little wooden skiff, snow is back

Do you have food????

@loennhaug

@mettebeni66

@mettebeni66

Last night by the sea

Early evening at the pebble beach

@karine4

@mettebeni66

@elinmika

Beautiful at the beach today

Litt av alt det pene i naturen

Pebbles and sunrise

@storm_interior

@elinmika

Tagg ditt bilde med

@mettebeni66

#mittarendal 39