Arendalstidende 20160212 000 00 00

Arendals Tidende magasin

HELG

70-책ringene gikk sju mil p책 ski i Italia:

Verden rundt med ski p책 beina

Uke 6 - 2016 - Nr. 11 - 11. 책rgang Pris: 20 kr

LEDER / INNHOLD

LEDER

SAMFUNN: Forholds­ tabben

Språk, kultur og verdier Som seg hør og bør i en avisredaksjon er Arendals Tidende opptatt av noe så tørt og kjedelig som språk. Språk og grammatikk er viktig og engasjerende hos oss, og ingen detalj er for liten til å tas opp til diskusjon. I dagens utgave av Arendals Tidende kan du lese om begrepet «i forhold til». I forhold til det kan vi nevne at «i forhold til» gjerne brukes ved forhold hvor det blir helt feil i forhold til godt norsk språk og i forhold til at ordet egentlig er en preposisjon. I tillegg blir det i forhold til det begrepet oftest et passivt og dårlig språk.

Tørre saker som orddeling, setningsoppbygging, bruk av stor bokstav i egennavn, da/når, overfor/ovenfor og naturligvis «i forhold til» opptar nok ikke de fleste av oss i nevneverdig grad i hverdagen. Likevel er måten vi bruker det norske språket på helt sentral for hvordan vi kommer til å snakke i fremtiden, og det bør engasjere like mye som debatten om innvandring.

I 2015 bredte ett nytt begrep i innvandringsdebatten om seg her i vårt lille land. Vi begynte å snakke om de viktige norske verdiene, de er visstnok blant annet likestilling og demokrati.

I dette begrepet som i innvandringskritisk sammenheng så ofte trekkes frem bør imidlertid også godt gammeldags språk og grammatikk fremheves, med mindre vi i fremtiden vil ha et utvannet norsk språk hvor «I går jeg gikk på skolen» er en legitim setning. For skal vi nordmenn klare å lære opp de nye nordmennene til å bruke et godt norsk språk må vi starte med oss selv.

I forhold til det kan et første steg på veien være å lese AT-helg.

SIDE 19-25

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

gah@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

lch@arendalstidende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

ehe@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 abonnement@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Trykk: Lasertrykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Linda Christensen

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

HELJEPRAT: En mor, ett barn, og en far p책 siden

UKAS NAVN: Vil ha verdenseliten til Arendal SIDE 30-31

SIDE 4-5

3

UKAS NAVN

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

Hver fredag tar Arendals Tidende en prat med en aktuell person.

Har du en idé om noen vi bør snakke med? Tips oss på post@arendalstidende.no

Semi-proff

Arrangør

Syklist

NAVN: GEIR BISGÅRD 50-åringen er en ihuga sykkelentusiast. Han satset stort i en alder av 35 år, og har flere pallplasseringer i norgestoppen. Han sto bak sykkelrittet TS Grand Prix som ble avviklet fire ganger i Arendal sentrum. Nå vil han gjenoppta publikumssuksessen som på det meste trakk 17 000 publikummere til byen.

Tekst og foto LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

– Det er sju år siden «gaterittet» som det populært ble kalt, ble avviklet for siste gang. Hvorfor vil du ta det opp igjen nå?

– Det er for at vi vil lage positive ting i byen vår der vi kan få til et arrangement som alle kan være med på, både barn, mosjonister og proff-syklister.

Det er miljøvennlig og sykling er veldig i skuddet. Målet er å skape en folkefest i byen siden det er begrenset med store arrangementer her nå.

– Hvilke sykkeltopper ønsker du å få til Arendal?

– Først og fremst en av verdens beste syklister, Alexander Kristoff. Han har allerede bekreftet at han kan komme.

Ellers så tenker jeg i hovedsak på den norske eliten pluss noen andre proffer, men det spørs på økonomien. De er jo rockestjerner og tar seg godt betalt.

– Du gikk tidligere denne uka ut med et frieri til næringslivet for og skaffe til veie finansiering. Har du fått noe respons?

– Vi har fått god respons, og alle som var med sist kommer til å være med igjen tror jeg. I tillegg har jeg vært i kontakt med et event-byrå i Oslo. Foreløpig har vi ikke noen konkrete avtaler, men vi har flere interesserte på gang.

– Hvem står bak arrangementet?

– Det er meg!

Jeg var i norges­ toppen i ti år

– Er gaterittet tilknyttet en idrettsklubb?

– Jeg har fridd til Trauma der jeg selv er tilknyttet, og jeg håper at de vil være med på en avtale. Målet er at de skal gå inn som teknisk arrangør. Foreløpig er ikke noe avtalt, det må først behandles i styret. Det er uansett en stor mulighet for klubben å tjene penger.

– Hvordan ser du for det at arrangementet skal gjennomføres?

– Det blir å kopiere arrangementen t fra 2009 med liv og røre hele dagen.

Jeg ser for meg at sponsorene har stand i hele byen, og at hundrevis av barn og mosjonister får mulighet til å konkurrere i den samme løypa som proffene.

Hele dagen skal være en folkefest, og på kvelden blir det en stor bankett med opp til tusen mennesker.

– Hvor stor sjanse er det for at rittet kan bli en realitet?

– Utfordringen er å få inn nok midler og sponsorer, men hvis det ikke blir for mye kjepper i hjulene har jeg tro på at vi skal få det til.

Det er viktig at alle bedrifter som er med og sponser skal ha et positivt resultat, og kunne bruke arrangementet til kunder og ansatte. Vi tar en evaluering etter februar, og da blir den endelige avgjørelsen tatt.

Byen trenger et sånt arrangement.

– Du har selv syklet i toppklassen som semi-proff. Er du fortsatt aktiv syklist?

– Nå er jeg en glad mosjonist og trimmer for helsas skyld, men jeg skal nok fortsatt bite fra meg på lokale tur-ritt.

– Hva er det største du har vært med på som syklist?

– Jeg var i norgestoppen i ti år. Den største opplevelsen var nok å sykle Tour de Maroc der vi var seks personer som representerte Norge i 2004. Jeg var med som hjelperytter og gjennomførte med stil med plassering midt på treet. Jeg har klatretrøye i etapperitt i Irland, har vunnet Oslo Sykkelfestival og hatt flere pallplasseringer i Norges-cupen. Jeg er dessuten den eneste i Norge noensinne over 40 år som har blitt topp ti i NM-senior, og det er kult.

5

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

AKTUELT 70 år og topp helse:

Gubber i ski­sporet 70-åringene Kåre Terjesen og Edvind Kristiansen er ikke som alle andre 70-åringer.

Med ski på beina går de mil etter mil i skisporet og deltar i konkurranser over hele verden.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

Bestefar i rutete pysjamas og filttøfler er en saga blott. De to mennene vi nå skal møte er 70 år, men har bedre helse enn de fleste.

Mil etter mil

Sist helg kom de hjem fra Italia der de deltok i det sju mil lange skirennet Marcialonga. Til helgen går turen til Vindfjellløpet i Telemark som går over fire mil, og senere i vår er det Vasaloppet i Sverige på hele ni mil og Birkebeinerrennet i Lillehammer på litt over fem mil som står for tur. Hva er det som driver de to 70-åringene til dette?

«Knoll og Tott»

JUBLER: Edvind og Kåre kan juble over gode res­ultater i Italia. Her er de på Kringla i Froland, klare for ny treningstur.

Italiaturen ble arrangert av trimgruppa KRIK Arendal 25+. KRIK er en forkortelse for Kristen idrettskontakt. Prest Rino Rudsli er leder, litt spøkefullt kaller han de to herrene for Knoll og Tott.

Kåre, Edvind og Rino er snart klare for en treningstur. Det er dagen etter at de kom hjem fra Italia. De har kjørt over hundre mil, men om du skulle tro de trengte en hviledag, da tar du feil.

De er ferdig utstyrt i treningstøy og med ski på beina. De er gode kamerater, og

de reiser alltid sammen når de skal delta på nye eventyr.

– De er en stor inspirasjon for hele gruppa, og det er godt å se at selv om man blir 70 så kan man være like sprek.

De skulker aldri en trening og de deltar på alt av konkurranser og turer som vi arrangerer, forteller Rino og viser tydelig at han er imponert over de to karene.

Folkehelse

Det er en fin vinterdag, sola skinner høyt på himmelen og gradestokken viser noen få minusgrader. Selv om snøen for lengst har smeltet bort de fleste steder, er det fortsatt noen skiløyper som er greie å gå.

Ikledd like jakker, luer og skibukser kunne de sklidd rett inn i stallen til Petter Northug, på landslaget eller i hvilken som helst nasjonal skiklubb. Fulle av godt humør og treningsglede planlegges strategien for helgens skirenn.

– Da skal vi bare gå litt over fire mil, og etter å ha gått sju mil i Italia er det ikke noe å snakke om, forteller de blide herrene.God helse og sosialt samvær er det som driver dem til å bruke så mye tid på trening.

Fortsetter

7

AKTUELT

MEDALJE: Kåre ble nummer ti i det sju mil lange skirennet i Italia. Foto: Rino Rudsli

SMØRING: Riktig smøring er viktig foran et skirenn.

Foto: Rino Rudsli

KLAR: Her er det rett før Edvind er klar for å gå til start.

Foto: Rino Rudsli.

– Det er viktig å holde seg i form, og få følelsen av å kunne noe. Trening og konkurranse har blitt en livstil. Det er god folkehelse, sier Kåre og får støtte fra kameraten.

– Vi har det veldig moro sammen på turene, og vi er en fin gjeng som trener fast flere dager i uka. Det er like mye sosialt som det er trening, supplerer Edvind.

du vil, er beskjedne karer, og Rino må hjelpe til med å skryte av innsatsen og resultatene.

– De hevdet seg stort i helgens renn der Kåre ble nummer ti og Edvind nummer 21. Det er ikke alle som går i mål med seks tusen deltakere bak seg, sier han og ser stolt bort de to kameratene.

I klassen mellom 70 og 80 år deltok 180 skiløpere, og begge er fornøyde med resultatene.

– Jeg lå egentlig an til en bedre plass­ ering, men i den siste bakken som er

Gode plasseringer

Kåre og Edvind, eller Knoll og Tott om

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

I SPORET: Full fart i løypa på Marcialonga i Italia.

ganske bratt ble jeg hengende litt etter.

Jeg er likevel strålende fornøyd med 10. plass, sier Kåre.

Skirennet går fra Moena til Cavalese.

Distansen er 70 kilometer i klassisk stil.

Rundt 2 000 nordmenn stillte til start i det populære rennet som ble avviklet for 43. gang. Kåre og Edvind har deltatt fem ganger på rad, og de har ikke tenkt å gi seg med det.

Foto: Rino Rudsli

– Det har blitt en tradisjon at vi reiser til Italia, og så lenge helsa holder så gir vi oss ikke, sier Edvind.

Ble overrasket

De glade skiløperne har begge to jubileum i år. De fyller 70 år og begge har deltatt på Marcialonga fem ganger.

Derfor var det på sin plass å feire 75-års dag sammen med trimgruppa på turen.

Det de ikke visste var at Rino hadde

organisert en markering med en gedigen bursdagskake som ble servert sammen med en tale.

– De er limet i gruppa vår og er en stor inspirasjon for oss som er litt yngre.

Det er ikke ofte en prest reiser seg for å utbringe en skål, men det gjorde jeg da, smiler Rino.

Trimgruppa 25+ ble etablert for fem år siden, og består av menn mellom 40 og

70 år. Det hele startet med en gruppe som begynte å gå på rulleski.

– Kåre og Edvind var to av dem, og vi trener fortsatt mye på rulleski sammen.

Sist sommer reiste vi blant annet til Sverige der vi gikk fem mil på rulleski, forteller Rino, og legger til at i gruppa har de ett motto: «Bevar ditt hjerte for alt det bevarer».

Fortsetter

9

AKTUELT

Bevar ditt hjerte for alt det bevarer

– Det handler om å få påfyll både menneskelig og helsemessig, utdyper han.

Sprekere enn de fleste

Når vi ser på de to 70-åringene kan vi fort fastslå at til tross for alderen, er de sprekere enn de fleste. Med en form selv en 40-åring kan misunne og en fysikk som slettes ikke vitner om godt aldrende menn, ser de uforskammet godt ut.

Denne formen har imidlertid ikke kommet gratis. Begge har trent jevnlig siden de var unge menn, og her snakker vi om regelmessig fysisk aktivitet på høyt nivå i nærmere 55 år. Mens andre holder seg til en tur i lysløypa eller i beste fall en tur på Øynaheia løper disse to den reneste maraton flere ganger i uka.

– Vi trener tre til fem dager i uka. Om vinteren går vi på ski, og resten av året bruker vi rulleski og sykkel, forteller de aktive herremennene.

Mange på samme alder sliter med helse­ problemer og ender ofte opp i godstolen foran TV’n med et kryssord godt plassert i fanget.

– Det er nettopp dette vi vil unngå.

Derfor trener vi jevnlig så lenge det er mulig. Vi er kanskje ikke som alle andre 70-åringer men vi er ikke alene om å løpe rundt heller. Det er ganske mange der ute som holder seg i god form, påpeker de.

«Jenter» ingen adgang

Trimgruppa KRIK 25+ har cirka 25 aktive medlemmer i Arendal som trener og reiser på tur sammen.

– I denne gjengen er vi bare menn, det er vi nøye med. Vi vil ikke ha med damene, sier Rino med et lurt glimt i øyet.

Han sier i samme åndedrag at kona driver en turgruppe for damene, slik at vi ikke skal tro at de blir holdt helt utenfor.

– Det hender at noen av damene blir med på en tur til Oslo, men i utgangspunktet holder vi oss til en ren gutteklubb.

Til neste år har gruppa planer om å reise til Svalbard for å delta på skimaraton.

– Det blir en helt ny opplevelse for oss, og de første som sa ja til å melde seg på var selvfølgelig Kåre og Edvind.

De kommer aldri til å gi seg, humrer trimlederen.

God forebygging

Trimgruppa fokuserer på folkehelse­ arbeid, det er de helt bevisste på. Tanken er at de som holder seg i bevegelse har det bedre.

– Det handler om å forebygge både psykisk og somatisk sykdom. Vi sprenger noen grenser og bidrar til å motivere til aktivitet. Vi har lav terskel, det er uformelt og alle er velkomne. Alt dette handler om folkehelse og forebygging, noe Kåre og Edvind er et levende godt bevis på, sier Rino.

Som prest har han god erfaring med å snakke med mennesker som sliter, og også i denne gruppa hender det at han kommer med noen gode råd.

– Det blir lett litt terapi når vi er på treningsturer. Vi er flinke til å huske på hverandre, og om noen er syke kommer vi alltid hjem til dem med en blomst. Det kan noen ganger få den stauteste mann til å bli rørt, sier Rino.

Ingen søndagstur

Kåre og Edvind er klare for å sette i gang dagens treningstur. Med erfarne bevegelser spenner de på seg ski og staver, retter på lua og peker nesa mot det snødekte landskapet. De vinker lystig idet de sklir bortover den harde skaren på snøen. Med kraftige armtak staker de seg opp i fart. Søndagstur? Nei, her er det fart og teknikk som gjelder.

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

11

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

Skreddersøm lokalt fra Sørlandet Enkelt og raskt!

Ved prosjektleveranser tar vi all oppmåling, og kvalitetssikrer hele leveransen. Vi leverer til avtalt tid.

Vi har gratis og uforpliktende befaring på din arbeidsplass, og kvalitetssikrer hele leveransen for deg.

Visste du at Amiga garderoben produserer lokalt på Hisøy? Vi produserer våre egne dører, og kan dermed tilby rask levering, gunstige priser og den beste kvaliteten.

Vi har egne montører som raskt og effektivt monterer til fast avtalt pris.

Skråtak, hjørneløsninger og andre utfordringer tar vi på oss.

Vi tilpasser dine mål.

13

MENING

Innspill til Utdannings­d gang av Yrkesfagut­dann YRKESFAG: Undertegnede arbeider som produksjons­leder i en mindre møbel og innredningsbedrift på Sørlandet. Vi er åtte faglærte møbelsnekkere, en lærling og en teknisk tegner samt en daglig leder som også er industri-designer.

Jeg har mye kontakt med fylket og fag­ opplæringsavdelingen der som tidligere medlem av svennenemd og har også samarbeidet med dem om svennebrev­ utdeling som formann i arendal håndverk og industribedrifters forening . De siste 25 år har jeg hat ansvar for opplæringen av våre interne lærlinger og har ført over ti kandidater frem til bestått svenneprøve i møbelsnekkerfaget. Min utdanning er bestått møbelsnekkersvennebrev fra Lunde vg.skole i 1980. Teknisk fagskole med mesterprøve i 1983. Mesterbrev siden 1987.Jeg har arbeidet som formann, daglig leder og nå som produksjonsans­ varlig i håndverksbedriften: Henriksen Snekkeri AS. Mitt hovedfokus i fagopplæringen er hvor mye praktisk erfaring den aktuelle kandidat får før tidspunktet for svenne-/ fagprøve. Min overbevisning og erfaring med mange unge og voksne lærlinger er at det er gjennom praktisk virke og arbeid at teorien blir forstått.

Dette er jo naturlig all den tid den enkelte nettopp har valgt et praktisk yrke for å få utfolde side interesser og evner. Fagopplæring er etter min mening ikke et «kurs» i faglige ferdigheter, men en prosess der innøvde og gjentagende

praktiske øvelser er gjennomført over et relativt langt tidsrom.

Alle deler av fagets mål må gjennomgås og teorien knyttes til oppgavene underveis , men lærlingen må få tid og rom for å få kunnskapene i hendene.

Faglig trygghet er det beste utgang­ spunkt for å kunne jobbe raskt , sikkert og levere god kvalitet. En kan ikke bli trygg faglig uten nok timer i praktisk arbeid uansett hvor mye en vet om faget teoretisk.

Det er kjent i dag at allmen-kunnskapen knyttet til praktisk arbeid er lavere blant unge en det var for la oss si 30 år siden.

Videre er det ikke bare mitt inntrykk , men vel også et faktum at teori med klasseromsundervisning har en relativt stor plass i videregående skole også på yrkesfaglinjene.

Helt siden starten av 1980 tallet da man innførte: Felles Grunnopplæring har man i skolesammenheng hat den oppfatning at man må undervise i en rekke fag det første året før eleven kan gå til det faget han eller henne egentlig vil inn på.

Dette har ført til at de kandidater som kommer ut i bedrift og skal fullføre sine 2 år som lærling før fagprøven har lite praktisk erfaring og er derfor ofte usikre og lite trent til å møte den virkelighet de møter.

En positiv faktor med dagens unge lærlinger er deres naturlige og selvføl­ gelige kunnskap om digitale hjelpemidler.

Dette ligger inne som en resurs som ny almen-kunnskap som styrker fag­ miljøene i bedriftene. Det brukes mye digitalt styrt verktøy i dag og lærlingene tar dette raskt i bruk i yrkeshverdagen.

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Skulle jeg driste meg til å foreslå noe som kan styrke utdanningen er det som følger: ( Etter prioritert rekkefølge.)

1: Det første som bør møte eleven på V.g skolen er verkstedet, arbeidstøyet og verktøyet.

Dyktige faglærere med solid erfaring og kunnskap tar eleven raskest mulig inn i praktisk arbeid med faglige utfor­ dringer. Oppgavene bør være lagt opp

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Mandag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

direktoratets gjennom­ ningen i Norge 4: Teorien er viktig, men bør fases inn relativt seint i skoleløpet og være basert på å knyttes opp mot praktisk undervisning i verkstedene.

5: Teknisk tegning er dessverre tatt ut av kravet til fagprøve. Man må ikke lenger tegne svenneprøven først. Dette er svert feilslått etter min mening. Tegningen er den viktigste teoretiske tenke- og planleggings-prosessen før en skal lage noe og bør ha en naturlig plass i fagopplæringen.

Tegning er viktigere enn noen gang fordi den foregår på data i dag og er en helt nødvendig del av det å kunne programmere en cnc styrt maskin bl.a. Uten en god og logisk riktig tegning kan en ikke lage et riktig produkt. Dette er kanskje det fagområdet som de fleste unge i dag tar lettest selv om mange trur det ikke er så viktig ,- og styrer unna på skolen! ( Min erfaring.)

ut fra at elever ikke har mye verktøy og materialerfaring. Å lage til et pedagogisk riktig opplegg for hvert fag med modell-oppgaver med riktig progresjon hva kompleksitet angår er essensielt.

2: Orientering om andre fag bør ikke være et stort fokus særlig ikke i starten.

Dette bare forvirrer eleven og tar fra dem muligheten til å få prøve det de har lyst til å satse på. Opplevelsen av å gå på «allmen-skole» blir forsterket og demotiverer eleven etter mitt syn.

Selv om noen ikke har helt ut bestemt seg og ønsker å prøve ulike fag må ikke den tiden gå på bekostning av en læretid som allerede er kort. Man får heller ombestemme seg og gå inn på et annet fag med liv og lyst dersom man har trådt feil ved første forsøk.

3: Utplassering av elever i bedrift underveis i skoleløpet kan være en god ide. Særlig i fag der skolen har begrenset mulighet til å gi fullgod praktisk trening i faget.

Konklusjon: Verdien av timer med praktisk fagtrening må ikke undervurderes. Mer praktisk rettet skolegang med dertil gode faglærere og relevant utstyrte verksteder vil øke kvaliteten på lærlingen som skal ut i bedrift. Dette vil gjøre dem mer attraktive. Eleven vil være mer motivert under skole gangen og sikrere når han eller hun møter læretidens realiteter.

En fagmann er en som kan mye om faget, men først og fremst en som kan utføre et godt praktisk arbeid. Og utføre det riktig med rett tidsbruk.

Knut Guttormsgaard Møbelsnekkermester

15

HISTORISKE ARENDAL

D/S Hanseat 1

Bilde ukjent opphav.

Denne lille damperen kom til Arendal i 1912, innkjøpt av Hanseatselskapet A/S ved rederiet Grefstad & Herlofson og gitt navnet «Hanseat 1».

av ytterligere en tilsvarende liten damper samtidig, som fikk navnet «Hanseat 2», men så langt «lite nytt å melde».

fjernet man ettallet og hun ble hetende Hanseat.

Bygd helt tilbake i 1887, var hun allerede 25 år gammel da hun kom til Arendal, men til Norge kom hun i 1907. Hun ble bygd i Rostock som «Dr. Friedrich Witte» for tysk reder, før hun ble solgt til Bergen og fikk navnet Hanseat.

To dampere

Tilbake til Hanseat 1. Grefstad og Herlofson må ha hatt helt klare tanker om driften siden de kjøpte disse to små, gamle damperne. Men dette er noe som tydeligvis ikke har gitt den ønskelige uttelling, for allerede i 1914 ble begge solgt til Kristiania. Gjennom krigsårene ble Hanseat 1 solgt flere ganger, først til Langesund, så tilbake til Kristiania for så i 1920 til Carl Fiskaaen i Haugesund. Og navnet beholdt hun, vedlagte bilde viser henne mens hun var eid av Fiskaaen. I 1928 ble hun solgt til Stavanger, og da

Allerede i 1930 ble hun solgt til Kopervik, og nå fikk hun navnet «Nyvingen». I 1934 ble hun omdøpt «Nyving» i forbindelse med et eierskifte i Kopervik, men i 1936 ble hun solgt til Stavanger igjen, og nå ble hun omdøpt til «Varnes». Ytterligere to år fikk hun under norsk flagg.

Nå ble hun solgt til Litauen, gitt navnet «Darbas» og registrert i Kaunas. Siste rapport om hennes eksistens stammer fra 1941. Da ble hun observert liggende i Libau, men i løpet av krigen forsvinner alle spor, selv om hun står oppført i Lloyds Register fram til 1946.

Kystfart

Med sine 330 tdw kan jeg ikke se for meg at denne lille tassen har hatt noe særlig større utfordringer enn kysten. Jeg har prøvd å finne noe om eventuell rutefart, i og med at Grefstad og Herlofson gikk til innkjøp

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

Sporløst

Fra arkivet

Postkort

Her har vi et oversiktsbilde av “Gryda” sett fra Skibberhei. Bildet er tatt i mellomkrigstiden, og hele vannspeilet på bildet er nå gjenfylt og bebygd. Til venstre ser vi Strømsbuveien som var en av de gamle hovedinnfartsårene til Arendal. Midt på bildet ser vi Friholmsgaten inn til Tollbodgaten.Vi ser Barbu kirke i bakkant, foran den ser vi Feierheia, til venstre for den Mølleheia med Barbu skole. Vi skimter også den gamle Frikirken, nå Kjærka kulturverksted. Kortets eier er Christian Jensen, Arendal.

Detaljer: Levert 1887 fra Rostocker AG, Rostock, ukjent byggenummer Brt: 254 - net: 133 - tdw: 330 L: 124’2 B: 22’0 D: 8’4 Hovedmaskin: 2 syl. Compound Dampmaskin, 25 nhk, levert av byggeverft Speed rundt 7 knop Kilder: Steinar Norheim, Lloyds Register, egne notater

Lokale skip gjennom tidene Av Jan Tore Knudsen

På dette postkortet ser vi Peder Thomassens gate og Kirkegaten. Til venstre i bildet kan vi se en flik av Kittelsbukt. I dag står råd- og kulturhuset akkurat der. I bakgrunnen ser man Fløyheia ubebygd, bortsett fra vakttårnet. Det var dette tårnet som gjorde at mange arendalitter i dag kaller Fløyheia for Vakttårnheia.

Bildet er antagelig tatt i slutten av 1930-årene. Kortet eies av Christian Jensen, Arendal.

17

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

SAMFUNN

I forhold til det norske spr책ket Fortsetter

19

SAMFUNN

Vet du når det er lov å si «i forhold til»?

GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

det være bedre å ganske enkelt si «enn» enn «i forhold til». For å bruke språk­ forskerens eksempel: I forhold til Per er Ola liten, eller Ola er mindre enn Per. Mange bryter imidlertid med reglene for uttrykket, både skiftlig og muntlig.

Dårlig språk er resultatet.

– I dag blir det brukt som en allmenn­ preposisjon, når det er ett eller annet slags forhold mellom to ting, men det er ikke nødvendigvis noen sammenligning.

Som regel kan du erstatte «i forhold til» med «om» eller «når det gjelder». Det er alternative uttrykk som vi brukte før, før vi oppdaget denne komplekse sammen­ stillingen som kan sette så mye i forhold til hverandre, sier Torp.

Illustrasjon: Arendals Tidende

Syndeflod Som seksåringer setter vi i Norge oss på skolebenken for første gang. Allerede her lærer vi å lese og skrive. Siden venter ti års pugging av verb og grammatikk grunnskolen gjennom. Hva er grunnen til at feil i setningsoppbygning, orddeling og feilbrukte uttrykk likevel sniker seg inn i både tekst og tale?

lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, men for de fleste er han kanskje bedre kjent som radios­ temmen som avgjør hvor dialekter har sitt opphav i dagligvarekjeden Jokers radioreklamer. Nå er han klar for å drive litt allmennopplysning i forhold til «i forhold til».

Vi ser nærmere på en av de vanligste blemmene i det norske språket, nemlig «i forhold til» og avdekker en brokete historie hvor byråkrater og dansker trekkes frem som syndebukker.

Sammenligninger

Baklengs

– De som bruker «i forhold til» i alle mulige sammenhenger har ikke akkurat gjort noe fremsteg, sier Arne Torp på en litt skurrete telefonlinje.

Han er pensjonert professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for

Språkprofessorens forklaring på når utt­ rykket «i forhold til» skal brukes er så enkel at en kan begynne å lure på hvorfor de tre små ordene trekkes frem der de overhodet ikke hører hjemme.

– Det er ved sammenligninger. Ola er liten i forhold til Per, sier Torp kontant.

Så for å slå det fast først som sist. «I forhold til» er en preposisjon. Den skal kun brukes i de sammenhengene hvor man egentlig kunne byttet hele uttrykket ut med «sammenlignet med». Og ofte vil

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

Språket i det offentlige skal være klart og korrekt, og Språkrådet er blant dem som slår fast at feilbruken av «i forhold til» kan gjøre språket mindre konkret og mer utydelig. Likevel er syndene mange.

En tur til Arendals mest lokale represen­ tant for «det offentlige», nemlig Arendal kommune viser at kommunen kunne hatt godt av et språklig skriftemål.

En gjennomgang av saksdokumentene til bystyret i januar som til sammen har et volum på 95 sider viser at begrepet «i forhold til», eller «ifht» som må være ment som en forkortelse, er brukt 26 ganger. Vi har laget en oversikt over hvor mange ganger uttrykket brukes rett, og hvor mange ganger det er riv ruskende galt.

Fortsetter

ENKELT: Språkprofessor Arne Torp sier det er enkle regler for når man skal bruke uttrykket «I forhold til».

Foto: UIO

21

SAMFUNN

ForholdsBINGO Arendal bystyre viser til tidligere vedtak om kommunedelplan og reguleringsplan for tilførselsvei Krøgenes – Longum, og ser ikke grunnlag for å iverksette tiltak som kan medføre endringer i forhold til vedtatte planer.

Fylkesmannen har myndighet i forhold til forurensning, herunder støv og støy og det er fylkesmannen som gir ut­ slippstillatelse.

Dette gjelder både innenfor og plan­ området og i forhold til omkringliggende område

I forhold til naturmangfoldloven (nml) § 8 om kunnskapsgrunnlaget må dette kunne sies å være godt.

I så måte har Klodeborg en sen­ tral lokali­sering i forhold til E18 og kommunene Arendal, Grimstad og ­ Froland.

For eksisterende steinbrudd vil tilt­ aket medføre nye kvaliteter selv om utformingen og dimensjoner ikke står i forhold til omgivelsenes skala.

Høyden på vollen er også økt med ca.

3,5 meter i forhold til tidligere planer.

Bystyret har imidlertid som overordnet organ myndighet til å legge føringer i forhold til dette.

En forutsetning for at driften skal vurde­ res etter grenseverdier uten impulsstøy er at pigghammeren plasseres i posis­ joner der den er godt skjermet i forhold til boliger.

Spørsmålet er hvor store de negative konsekvensene er og om de samlet sett vurderes som akseptable sett i forhold til prosjektets positive sider.

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

Basert på en gjennomgang av den 95 sider lange møteinkallingen for Arendal bystyre til møte 28. januar 2016. Høringsuttalelser fra privatpersoner er ikke tatt med i beregningen.

Ved lovlighetskontroll skal vedtaket prøves i forhold til om det innholdsmessig er lovlig.

TOPÅRADFEIL: Full dekning i forhold til kommuneplanens normer er ikke aktuelt, da det kan vises til byens offentlige plasser.

I dette ligger det også at selskapet finansierer prosjektene mens disse pågår, for senere å fakturere eierkommunene i forhold til eierandel og avtalte fordelingsnøkler.

Form- og materialverdien er vurdert til å være lav i forhold til opprinnelig byggeår 1870-75, men middels i forhold til dagens uttrykk fra 1930- 40 tallet.

Det er teknisk mulig å gjøre avbøtende tiltak i forhold til dette Flere av de involverte partene mener at den øverste, inntrukne etasjen vil være uheldig i forhold til bevaringsverdien i området.

Statens vegvesen ble forelagt klagen, og har svart at møtet den 28.08.15 var et drøftingsmøte i forhold til erstatningsspørsmål.

Veien er hevet i forhold til reguleringsplan for Marisberg fra 2011

I bestemmelsene foreslås et tillegg i forhold til at det legges til rette for knapt med areal til uteopphold.

Høyder er blitt viet stor oppmerksomhet, spesielt i forhold til bakenforliggende bebyggelse, men også sett i sammenheng med nabobygg og gatenivå.

Dette vil i sin karakter være midlertidig, og de som oppholder seg i mottak har i utgangspunktet ingen rettigheter i forhold til å forbli i Arendal.

23

SAMFUNN I fem av tilfellene er det privatpersoner som har brukt uttrykket, de har vi ikke tatt med i oversikten. Dermed gjenstår 21 tilfeller, hvorav 15 ville fått rødt kryss av norsklæreren.

«Flere av de involverte partene mener at den øverste, inntrukne etasjen vil være uheldig i forhold til bevaringsverdien i området», «Det er teknisk mulig å gjøre avbøtende tiltak i forhold til dette» og «I

forhold til naturmangfoldloven (nml) § 8 om kunnskapsgrunnlaget må dette kunne sies å være godt» er bare noen eksempler.

Ansvar

Daniel Ims i Språkrådet mener det offentlige må være mer bevisst på sin rettskrivning enn andre.

– Det er et ansvar som en har gjennom alt som gjelder av føringer av språk, det ansvaret har særlig det offentlige, sier han.

Illustrasjon: Colourbox

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

Sverige vedtok i 2009 en ny språklov.

Loven slår fast at svensk skal være hoved­språket i landet, og at språket i det offentlige skal være klart og korrekt. Norge har ikke en lignende lov, men det finnes flere føringer om at det offentlige skal bruke korrekt språk i sin kommunikasjon.

– Med «i forhold til» blir det ofte ­upresist. Hvis en bruker det som en universal­preposisjon, istedenfor alle andre

preposisjoner. Da blir det mer uspesifikt.

Da er det graden av det som avgjør om det er feil, sier Ims.

– Skjerpe oss

– Her må vi bare skjerpe oss, ­kommenterer rådmann Harald ­Danielsen når han får høre om antallet blemmer kommune­ administrasjonen går på i sine sakspapirer.

Han forteller at han og resten av admini­ strasjonen i kommunen til nå ikke har

vært bevisst på hvor mye de bruker formuleringen, men at de vil se på det fremover.

– Det er sikkert en formulering som vi bruker temmelig ubevisst. Akkurat den har vi ikke tenkt på. Så jeg må bare takke for tipset, sier han.

bruker istedenfor bare «i forhold til». Det inviterer til en slags intellektuell doven­ skap, eller språklig dovenskap. Du blir ikke så opptatt av å finne gode uttrykk, det er nok resultatet av en slags språklig likegyldighet.

Byråkrater og dansker

Om bruken av «i forhold til» etter hvert skulle avta, har imidlertid Torp nok en språklig kampsak å gå på. Og den har både en muntlig og en skriftlig variant.

– Fyllord som altså og liksom uttrykker ikke noe, det tilfører ikke noe innhold. Så har du noe med holdningen, du føler at du ikke har truffet akkurat det du skulle si, men så sier du «liksom» og da har du «liksom», ja! Der sa jeg det selv, humrer han.

Etter at Torp har fått summet seg litt over at han selv gikk i «liksom-fella» fortsetter han. Det er nemlig ikke begrepet «liksom» han har mest imot. Det blir hovedsakelig brukt i muntlige sammenhenger, og der må det tross alt stilles noe lavere krav.

– «På en måte», det er en akademisk variant av «liksom» som betyr akkurat det samme. Den er det noen som slenger inn ustanselig, og den irriterer meg litt mer. Også tar det så lang tid å si. Så vet vi også at uttrykk som blir brukt mye gjerne blir forkortet, liksom er jo en forkortet variant av like som. Så jeg har antatt at «på en måte» kanskje forkortes «pmte» i fremtiden, sier språkprofessoren før han våger å komme med et vagt håp: – Hvis ikke folk slutter å si det da.

Hvorfor uttrykket de siste ti årene i har bredt sånn om seg har språkforsker Torp noen tanker om. Først og fremst tror han det er byråkratene som må ta støyten for den språklige folkeblemma. Han tror det blir en hvilepute som de ofte tyr til når de ikke har tid eller ork til å konkretisere hva de egentlig vil frem til.

– Det blir oppfattet som noe byråkrataktig, men byråkratene slipper å tenke når de formulerer seg på denne måten, sier han.

Danskene får også litt av skylda for å ha inspirert til forholdstabben.

– Litt interessant er det at når danskene skulle oversette den gramatiske termi­ nologien, ville de oversette ordklassen preposisjoner med forholdsord, for «i forhold til» kan erstatte alle preposis­ joner. Så det er langt fra noen ny idé at «i forhold til» kan brukes til alt mellom himmel og jord.

At inspirasjonen kanskje kommer fra danskene gjør den imidlertid ikke noe bedre, skal man tro Torp.

– Jeg synes ikke det er noe fremsteg, for språket blir ikke mer presist. Altså du kan erstatte «han lå under bordet» med «i forhold til bordet lå han under det».

Språket blir ikke enklere, du bruker ikke færre ord og i mange tilfeller kan man klare seg med en enkelt preposisjon.

Neste stopp: «Pmte»

Forbigående?

Er du blant dem som allerede lenge har irritert deg over den enorme bruken av «i forhold til»? Språkprofessoren kan kanskje lette byrden. Dagene hvor uttrykket «i forhold til» ukritisk spres for alle vinder kan nemlig snart være talte.

– Det har seg vel kanskje slik at de fleste språklige moter har en tendens til å dabbe av når det har gått en viss tid, sier Torp og fortsetter.

– Det vi kan mistenke er at denne moten er litt seiglivet, for det er så lettvint å ty til. Du slipper å tenke på uttrykksmåte og

Rådmann Harald Danielsen. Arkivfoto.

25

Få MAGASINET i Fåpostkassen!

MAGASINET i postkassen!

HELG-magasin har en flott VårtVårt HELG-magasin harfått fått en flott mottakelse blant leserne,og ogaldri aldrifør førhar har mottakelse blant leserne, sakene våre blittfulgt fulgtav av flere flere og sakene våre blitt og skapt skapt større oppmerksomhet i Arendal. større oppmerksomhet i Arendal.

kanbenytte benyttevedlagte vedlagte giro, giro, evt kan DuDu kan kandu du sende SMSmed med «JA» «JA»til til40 40 40 40 42 sende enenSMS 4250.

50.

Faktura/Tilbud

Nye Arendals Tidende AS Postboks 383 4804 Arendal Telefon: 40 69 22 22 NyeE-post: Arendals Tidende AS Postboks 383 abonnement@arendalstidende.no 4804 Arendal Faktura/Tilbud Telefon: 40 Arendals 69NO 22 22 Org.nr: 898 Tidende 426 432 AS MVA Nye E-post: Postboks 383 abonnement@arendalstidende.no r 4804 Arendal opp om lokalavisa vå Org.nr: NO 898 426du 432 MVA r te øt st at r fo en takk 40 69 22 22 usTelefon: haterdeopgp momedlokvialadevisare!vår E-post: ne er gj l vi vi øt st du at for usen takkabonnement@arendalstidende.no med videre! gjerne ha deg NO - vi vil Org.nr: 898 426 432 MVA

Få MAGASINET Faktura/Tilbud Send JAitilpostkassen!

40404250 – og du vil motta Send JA til 40404250 – og du vil motta

magasinet allerede fra neste uke! fra neste Du kanallerede benytte vedlagte giro, evt uke! kan du Vårt HELG-magasin har fått en flott magasinet Vi FRIR nå til alle Arendalsborgere sende en SMS med «JA» til 40 40 42 50. mottakelse blant leserne, og-aldri før har Vi FRIR nå til alle Arendalsborgere ALLE som ønsker det, kan fåavHELG i skaptEr du allerede abonnent hos oss? sakene våre blittnå fulgt flere og ALLE som ønsker det, kan nå få HELG Er Så dulenge allerede abonnent hos oss? postkassen hver HELG! duJAbor i området fradu Kilsund Send til 40404250 – og vil mottatil større oppmerksomhet i Arendal. fra neste uke! i postkassen hver HELG! SåNedenes, lengemagasinet duskal borviallerede i klare området fra Kilsund tiltil å levere magasinet nå til alle Arendalsborgere skal vi klare å levere magasinet Som abonnent Vi på FRIR Arendals Tidende koster Nedenes, deg! Ved å betale kr 600,utvider du ditt Er du allerede abonnent hos oss?

ALLE som ønsker det, kan nå få HELG i helt år dapå kun kr 600,-.

Du får avis hver Sometabonnent Arendals Tidende koster til deg!

Ved å betale kr 600,utvider abonnement med ytterligere ett år. postkassen hver HELG! Så lenge du bor i området fra Kilsunddu til ditt mandag/tirsdag, fri tilgang skal vi klare å levereett magasinet Du vil Nedenes, da få levert MAGASINET hjem et helt år da kun kr 600,-.

Du til fårvåre avisnettsider hver abonnement med ytterligere år. til tildeg i Som abonnent pådu Arendals Tidende koster Ved å betale kr 600,- utvider du ditt www.arendalstidende.no, får HELGabonnementsperiode uten mandag/tirsdag, friettilgang til og våre nettsider Duresterende vil dadeg! få levert MAGASINET hjem til deg helt år da kun kr 600,-. Du får avis hver abonnement med ytterligere ett år. magasinet hjem i postkassen hver HELG. tilleggDu i prisen du allerede har betalt. www.arendalstidende.no, og dufrifår HELGi resterende abonnementsperiode uten mandag/tirsdag, tilgang til våre nettsider vil da få levert MAGASINET hjem til deg i www.arendalstidende.no, og du får tillegg HELG- i prisen resterende uten magasinet hjem i postkassen hver HELG. duabonnementsperiode allerede har betalt.

hjem i postkassen På nettavisa vårmagasinet finner du i tillegg til hver HELG. i prisen du Tidende allerede har betalt.

I 10 årtillegg har Arendals vært Arendals e-avisene, egne unike lokale saker som lokalavis. Vi satser knallhardt på å være den På nettavisa vår, som oppdateres Arendals Tidende vært På nettavisa vår finner daglig, du i tillegg tilI ti år harI 10 år har Arendals Tidende værtArendals Arendals oppdateres flere gangeregne daglig. avisa som «bryr seg om Arendal». unike lokale saker som lokalavis.

Vioss satser knallhardt på åog være den finner du i tillegg tile-avisene, e-avisene egne unike lokalavis.

Vi bryr om Arendal satser Din respons på«bryr tilbudet med på å oppdateres flere ganger daglig. avisa som seg omerArendal». knallhardt. lokale saker.

Vi er avhengige av god oppslutning for Din respons på tilbudet er med på et å godt opprettholde dette ønsket, og er Vi ergod avhengige av og godhåper oppslutning for respons dette er et godt på tilbudet erogmed på å Vi erdenne avhengige av oppslutning forflestDin «eksklusive tjenesten», bidragopprettholde til å ivareta denønsket, lokale denne «eksklusive tjenesten», og håper flest bidrag til å ivareta den lokale opprett holde dette ønsket, og er et godt denne «eksklusive tjenesten», og håper mulig hiver segmulig medhiver på tilbudet. ytringsfriheten. seg med på tilbudet. ytringsfriheten.

flest mulig hiver seg med på tilbudet.

T

T

Tusen takk for at du støtter opp om lokal­ avisa vår ­ vi vil gjerne ha deg med videre

bidrag til å ivareta den lokale ytringsfriheten.

Ny abonnent: allerede abonnent: abonnent: Er du allerede abonnent: • NYNy ABONNENT: • Er ERdu DU ALLEREDE ABONNENT: Ved innbetalig av 600,- blir du årsabonnent. Betal 600,- og forleng abonnementet ditt

Ved innbetalig av 600,blir du årsabonnent.

Betal ogforleng forleng abonnementet ditt Ved innbetalig av får 600,blir du årsabonnent.

600,og abonnementet Du avisen hver man/tirsdag, nett-tilgangBetal med ett600,år i tillegg til tiden du allerede har ditt Du fårDu avisen hver man/tirsdag, nett-tilgang ettett årår i tillegg tillevert tiden du du allerede harhar får avisen hver man/tirsdag, med iviltillegg til tiden allerede på arendalstidende.no, og dunett-tilgang får vårt flotte med betalt for.

Du da få magasinet i helgemagasin levert i postkassen din hver postkassen din fra registrert innbetaling. på arendalstidende.no, og duogfår for.for.

DuDu vil vil da da få levert magasinet i i på arendalstidende.no, duvårt får flotte vårt flotte betalt betalt få levert magasinet HELG fra registrert innbetaling. helgemagasin levertlevert i postkassen din hver din frafra registrert innbetaling. helgemagasin i postkassen din hver postkassen postkassen din registrert innbetaling.

HELGHELG fra registrert innbetaling. fra registrert innbetaling.

Send JA til 40404250 - du vil da motta magasinet allerede fra neste uke!

Da kan du se bort fra denne fakturaen - vi sender deg en ny i ditt navn.

Send Send JA tilJA40404250 - du- du vilvil dada motta allerede neste til 40404250 mottamagasinet magasinet allerede frafra neste uke!uke!

Da se kan dufra se denne bort frafakturaen denne fakturaen - videg sender ennavn. ny i ditt navn.

Da kan du bort - vi sender en nydeg i ditt 6311 05 72974

6311 05

600,00 ved oppstart

NB! 72974 600,00 Merk innbetaling med navn.

Bruk BLOKKBOKSTAVER ved giroinnbetaling.

ved oppstart

NB! Merk innbetaling med navn.

Bruk BLOKKBOKSTAVER ved giroinnbetaling.

600

600

Nye Arendals Tidende Postboks 383 4804 Arendal

00

00

Nye Arendals Tidende 6311383 05 72974 Postboks 4804 Arendal

6311 05 72974

27

KULTURKALENDER Faste helgeaktiviteter: Trim «Øyestad 5 på topp» er et tur­opplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbb­ åsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering.

Bjørnebo Gård med KFUKKFUM er åpen hver søndag kl. 11.00-15.00. Salg av vafler og kaffe.

Kreative aktiviteter Arendal Fotoklubb sine kvinne­ lige medlemmer inviterer til utstillingen «Fokuserte kvinner» på scenen i 2. etg. hos Arendal Bibliotek. Utstillingen kan ­ besøkes i bibliotekets åpningstider fra 27. januar til 13. februar.

Vitensenteret inviterer til energiske dager med Energiverkstedet, hvor en kan lære om strøm, el-sikkerhet og fornybarenergi ut januar. I helgen kan du også bli med på en 3D reise ut i verdensrommet. Åpningstider fredag kl.

09.00-15.00, lørdag og søndag kl.

11.00-16.00.

Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin». Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl. 12.00-16.00.

Utstilling Atelier S.G. på Hisøy er åpent hver fredag kl. 12.00–16.30.

Religiøst Messe i Den Katolske Kirke kl.

18.30, fredag og lørdag.

Uteliv Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.0002.00. Fredag og lørdag.

Livemusikk på Fiskebrygga Pub og Vinstue kl. 22.00-02.00.

Fredag og lørdag.

Livemusikk på Sisters på ­Tyholmen kl. 18.00-24.00.

Fredag og lørdag.

Hva skjer denne helga?

Fredag 12. februar

Utdeling Aust-Agder fylkeskommune inviterer til fag- og svennebrevutdeling. Underholdning ved standup-komiker Jonna Støme og Dahlske videregående skole.

Servering av fingermat. Pent antrekk. Kl. 18.30 i Arendal kulturhus, Store Torungen.

Treff Morgenkafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver morgen mandag - fredag kl. 09.00-10.00.

Fredagskafé på Tromøya Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00.

Servering av risgrøt og hjemmelaget karbonadesmørbrød på Tyholmen Frivilligsentral hver fredag fra kl.

11.30-13.00.

Fredagskafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00.

Trim Hjertetrim med LHL Arendal og omegn hver fredag på Myra Grendehus fra kl. 16.30 frem til 17. juni.

Bassengtrim med LHL Arendal og omegn tilrettelagt for slagrammede

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

på Bjorbekktunet hver fredag fra kl. 11.00-12.00.

Underholdning

ARENDAL BLIKKENSLAGERMESTER AS

Joakim «Jokke» Stiansen spiller og synger live på Castelle hver fredag fra kl. 23.00.

Pipebeslag, takrenner, snøfanger og div. beslag.

Lørdag 13. februar

Jonny Kjos, tlf.952 34 083

Treff Arendal bibliotek inviterer til Kunnskapstorget på Scenen kl.

11.30. Tema er: Ungdom møter ungdom ved Ida Goksøyr, leder av Youth4Youth i Aust-Agder.

Tanken er at ungdom kommer sammen og lager arrangementer, som igjen fører til at enda flere ungdommer møtes - uavhengig av bakgrunn.

Konsert Munkehaugen scene inviterer til konsert med Mark Olson (US).

Dørene åpner kl. 21:00.

Arendal kulturhus inviterer til konserten «Klassisk møter jazz» med Beata Hlavenková og Anders Aarum. Lille Torungen kl. 13.00.

Søndag 14. februar

Utstilling

TAKSTMANN

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

Eydehavn Museet viser en ut­ stilling om skittentøyets kultur­ historie. Museet er åpent hver søndag kl. 15.00-17.00.

Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent søndag kl. 12.00-16.00.

Religiøst Normisjon inviterer til søndagsskole for barn i Norkirken på Nedenes hver søndag kl.11.0012.00, uavhengig av om det er gudstjeneste.

Arendal Elektro AS Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.

Tlf: 98 89 89 70

post@arendalelektro.no

INNKJØPSSENTRALEN OFFENTLIGE FELLESINNKJØP PÅ AGDER

Informasjonsmøte

Offentlige innkjøp på Agder 2016 Tidspunkt: Mandag 15. februar kl. 09.00–11.00 Sted: Fylkestingssalen, fylkeshuset, Arendal Det holdes informasjonsmøte om planlagte anskaffelser i det offentlige på Agder. Møtet retter seg til alle som ønsker å levere varer og tjenester og/eller bygg- og anleggsoppdrag til kommuner og fylkeskommuner på Agder.

Se fullstendig program og annonse her: www.ofanett.no Merk: Parkeringsbevis utleveres i fylkeshusets resepsjon.

Arrangører: Offentlig Fellesinnkjøp på Agder, Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune

VitenKlubb

FOR UNGDOM

Går du i 8.-10. trinn og har lyst til å være med på kule aktiviteter i vinterferien? Bli med på VitenKlubb!

Det blir blant annet: Koding Eksperimenter på lab`en Robot battle

www.vitensor.no Tlf: 37 00 67 67

post@vitensor.no

Alder: 8.-10. trinn Pris: Kr. 1000.Sted: Vitensenteret Sørlandet Dato: 22., 23. og 24. februar Tid: Kl. 10.00-15.00 Påmelding: Innen 12. februar Påmeldingsskjema og mer info: www.vitensor.no/hva skjer

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 29

Heljeprat Faste ansatte og freelancere i Arendals Tidende gir deg noen små tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukens skribent: Esben Holm Eskelund

På benken

Det var bare to stoler. En til barn og en til mor.

Følelsen av å falle mellom to stoler. Den har sjelden vært så tydelig som da jeg forleden var med på helsestasjonen da datteren skulle godkjennes og klareres for skolegang. For meg og barnets mor er det en selvfølge at far er med når det ene av familiens midtpunkt kalles inn til møte med lokale helsemyndigheter. Det handler om å vise barnet vårt at vi begge to bryr oss og er interesserte i det. På helse­ stasjonen i Arendal kom det tydeligvis som en overraskelse. Det er ikke ofte jeg føler meg som en kuriositet. Jeg følte meg helt spesiell. I starten nesten som om jeg kom fra en annen planet, til tross for at jeg bare kommer fra Tromøy.

Jeg hadde planlagt formiddagen godt, flyttet på avtaler og ryddet i hodet for å følge opp dette viktige møtet. Det skulle sikkert både veies, måles og testes på ulike vis, akkurat slik det var for et par år siden da datteren forsto at hun mestret noe helt spesielt fordi hun tegnet øyenbryn på strek­ menneskene sine. Med god tid i lomma dro jeg fra sentrum for å hente helsestjernen.

Med svært dårlig tid hastet vi tilbake til byen i kamp mot tidsklemma. Jeg ergret meg over at den rullende gaten i tunnelen mellom parkeringshuset og senteret gikk

oppover når det helst burde ha gitt oss ek­ stra sekunder nedover. Vi rakk heldigvis frem til resepsjonsluken i tredje etasje til avtalt tid. Det gikk! På sekundet, bare for å hyggelig bli henvist til å sitte borte ved bleiebøttene og vente.

blir det sagt. Naturligvis og selvfølgelig, tenker jeg. Kuriøs og uvanlig. I et øye­ blikk av forfjamselse beklages og unn­ skyldes at det ikke er en stol å oppdrive til far. Jeg blir henvist til innbytterplass.

Slett ikke verst, den.

Det var viktig å komme frem i tide. Presis­ jon er lærdom de minste bør ha med seg.

Vi skal ikke la andre vente på oss. For meg er det den største selvfølgelighet at også pappa er med til helsestasjonen, tannlegen, legen eller hvem det nå måtte være. Det er like selvfølgelig at både mor og far er med. På helsestasjonen fikk jeg inntrykk av at denne tankegangen på en måte er noe unikt. Noe som ikke er vanlig. Til og med ganske uvanlig. Svært uvanlig. Kanskje han­ dler det om at det er mange alenemødre i byen vår og at fedre er en k­ uriositet? Svaret er jeg jammen ikke sikker på.

Det er en sofa plassert på trygg avstand på den andre siden av rommet. Ikke plassen å ha dårlig hørsel på når man er engasjert og interessert, tenker jeg og er lykkelig for at ørebetennelsen fra april ikke sitter fullt så hardt i denne formiddagen.

Da det etter noe høyst ordinær venting endelig ble vår tur kom det. Det som opplevdes som det pinlige øyeblikket.

Helsesøster hilste oss alle tre høflig vel­ kommen i døråpningen. Vi gikk inn, mor og barn satte kursen mot stolene. De to sitteplassene til barn og mor. Ingen til far.

Det er veldig flott at begge to kommer,

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

Jeg følger greit med i samtalen helsesøster fører med henne som skal lære hvordan verden med hennes innsats kan bli et bedre sted. Likevel føler jeg meg litt som fotballspilleren som blir satt på benken og må fortsette med det når neste klubb går til kjøp av spilleren. Det gikk nemlig ikke stort bedre hos legen etter at datteren hadde passert helsesøsterposten. Der var det to stoler, men da gjorde vi stille og umerkelig et opprør etter at hvor-er-enekstra-stol-blikket til doktoren hadde flakket ferdig.

En stol til far. En stol til mor og ett fang til barn.

31

Ko k k e n G ei r Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for stor­kantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Sashimisalat Her kommer en frisk salat med rå fisk, laksefilet.

Retten inneholder ca 4,4 gram karbohydrater og passer godt i en lavkarbodiett.

Sashimi er en japansk rett i små biter eller skiver, laget på kjøtt eller fisk. Her brukes laks. Ansett som den beste laksen i verden blant anerkjente kokker. Salma vant pris for årets sjømatoppdrett under årets Det Norske Måltid. Passer like bra til forrett som middag.

Kald eller varm.

Ingredienser: 2 personer: 200 gr. sashimi laksefilet, type Salma eller lignende 100 gr. isbergsalat. Snittet 30 gr. rød paprika i terninger 6 skiver agurk. Strimlet 1 ss. sesamfrø uten skall 2 ss. sitronsaft 4 ss olivenolje 1 ss. lavkarbo soyasaus Salt, pepper og litt hvitløk pulver

Slik gjør du: Laksefilet skjæres i tynne skiver. S­ trimles.

Salat snittes. Blandes med agurk og ­paprika.

Tilføres olje, soyasaus og sitron­saft.

Krydres med salt og pepper, og vendes godt sammen.

Laksen toppes på salaten, og sesamfrø drysses på.

Kan også anvende syltet inge­fær her.

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

33

ØKONOMI

Nedbemanning og skatt Vi er inne i en periode med usikkerhet i den økonomiske utviklingen, og en del kan risikere å miste jobben eller få nye arbeidsoppgaver i tiden som kommer.

CHRISTINA ANDERSSON Senior | Assurance Ernst & Young AS

Som ledd i dette kan arbeidsgiver og arbeids­taker avtale såkalte sluttpakker. I den forbindelse bør en være oppmerksom på tiltak som kan være gunstig skatte­ messig sett, særlig innenfor utdanning og kortere kurs.

I utgangspunktet er alle vederlag fra arbeidsgiver i forbindelse med opphør av arbeidsforhold ved oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver skattepliktige.

Det foreligger likevel noen unntak fra denne hovedregelen.

Kompetanse

Et praktisk viktig unntak er muligheten til skattefritak for dekning av utgifter til utdanning og kurs i forbindelse med opphør av arbeidsforhold som gir kompe­ tanse som kan nyttiggjøres ved søking av ny jobb hos annen arbeidsgiver.

Skattefritaket er begrenset til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp altså 135 102 kroner Innenfor denne beløpsgrensen vil en kunne få dekket utgifter til under­ visning, eksamensavgifter, skolebøker og annet materiell til utdanningen. Også reiseutgifter til undervisningsstedet samt merkostnader ved å bo utenfor hjemmet og besøksreiser til hjemmet kan dekkes skattefritt dersom en må bo utenfor sitt egentlige hjem på grunn av utdanningen.

Alternativt kan arbeidsgiver utbetale en godtgjørelse innenfor beløpsgrensen på 1,5G til arbeidstaker til dekning av slike kostnader. For at en slik kontantgodt­ gjørelse skal være skattefri må arbeidstaker levere en signert oppgave til arbeidsgiver over hva slags kostnader som er pådratt med angivelse av beløp. Dessuten må ikke arbeidsgiver ha grunn til å betvile at oppgaven er korrekt.

Kurs

En slik kontantgodtgjørelse kan også utbetales skattefritt før utdanningen har påbegynt. Da må arbeidstaker i tillegg levere et spesifisert anslag på størrelsen og arten av de forventede kostnadene. Når de er pådratt må dessuten ovennevnte oppgave utarbeides.

Et eksempel på tiltak som kan dekkes er ulike kurs av kortvarig art. Også karriere­ rådgivning og annen hjelp og støtte for å få arbeidstaker over i nytt arbeid kan falle innunder skattefritaket. Ved lengre ut­dannelse er det en betingelse at utdan­ nelsen er normert til inntil fire semestre, maksimalt 20 måneder, ved fulltids­ studium. Dersom utdannelsen er av lengre varighet er det kun utgifter for de 20 første månedene som faller innunder skattefritaket. For kurs etc. av varighet over to måneder må arbeidstaker dessuten

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

ha hatt heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av utdanningen.

Ved deltidsstilling forlenges kravet til slik arbeidsperiode forholdsmessig.

Etterskudd

Ellers er det anledning til å avtale at

I samarbeid med:

Ernst & Young AS inngår i det globale EY-nettverket og er den mest globale o ­ rganisasjonen innen revisjon, skatt og avgift, forretningsjus, transaksjoner og rådgivning.

I Arendals Tidende skriver Ernst & Young om økonomi og næringsliv som berører folk flest.

Illustrasjon: colourbox.

forfallstidspunktet for etterlønn eller skatte­pliktige naturalytelser skal utbetales på et senere tidspunkt etter arbeidsforholdets opphør.

faktisk utbetales. Det kan være gunstig dersom skattepliktige ytelser antas å bli lavere i fremtiden slik at en reduserer eventuelt grunnlag for bruttobeskatning.

Dermed kan arbeidstaker utsette beskatningen til det eller de år godtgjørelsen

Skattefritaket for tariffestet sluttvederlag etter Sluttvederlagsordningen mellom

LO og NHO ble opphevet fra 2016. Det samme gjelder adgangen til å avtale tilleggssluttvederlag mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstakere. Dersom vilkårene var oppfylt før 01.01.2016 kan imidlertid slike godtgjørelser likevel utbetales skattefritt etter dette tidspunktet.

35

LESERNES HISTORIER VINTERFESTIVAL

«Tour pub til pub» «Og snøen lavet dagen lang, vi trodde vi hadde sett sol en gang, vi husket ikke når, men vi husket skyggen» INNSENDT AV ANITA PETTERSEN

Vi stolpet oss til jobb, til butikker, til diverse gjøremål. Vi hutret og vi frøs, vi bannet og vi svor og vi gledet oss til våren, men aller mest gledet vi oss til Arendal Vinterfestival. Iallefall sånn i første omgang.

Truger eller ikke truger

Med så mye snø, lurte vi på om det var best med mini-ski eller langrenn eller truger for den saks skyld. Undertegnede hellet til sistnevnte. Så kom regnet, så kom sola og lik snømannen Kalle, ble snøen til en våt flekk. Men festgeneral Hans Birger Nilsen visste råd. Han importerte snø. Var det ikke fra «haugen» på Stoa? Det ble i alle fall snø i byen, slik at ihuga vinterfestivalfans kunne spenne på seg ski, trugene kunne bli hjemme.

Her skal nevnes at vinterfestivalen er så mye mer enn «Tour pub til pub», men det var den jeg var med på, og det er den jeg kan forholde meg til, for noe annet kan ikke jeg forholde meg til, da jeg ikke var med på andre arrangementer under årets vinterfestival. Bare for å understreke dette (smilefjes).

Rebusløp

For de av dere som kjenner til vinterfestivalens konsept, så vet dere jo hva denne dagen går ut på. For de av dere som ikke kjenner til det kan jeg kort fortelle

at vi får diverse oppgaver vi må løse på restaurantene rundt om i byen. En slags rebus om dere vil. Vår første oppgave var på Barrique. Der fikk vi utlevert quiz. På Barrique er det som alltid god stemning.

Vi løste oppgaven som best vi kunne, og etter noen hjelpetelefoner vandret vi videre bort på Tyholmen hotel. Der skulle vi re opp en hotellseng på kortest mulig tid.

Ludvig synes oppgaven var fin, men betakket seg. Han hadde ikke lyst til å re opp noen verdens ting. Han vandret bort til «far» selv, Reodor, som satt i baren.

Sammen skålte de i litt sprudlevin og var SÅ fornøyd med de andres innsats.

Om de var SÅ fornøyd med bargjestenes innsats skal være usagt. «Men jo flere kokker jo mere søl» mumlet Reodor.

Kjærringa med staven

Videre gikk vi bort til Prana, der skulle vi drive med noe Yoga, vi grudde oss litt til det. Heldigvis var det så lang kø, at vi lot denne øvelsen ligge på «vent». Veien gikk da videre til Madam Reiersen hvor vi skulle fremføre en egenskrevet sang.

Ludvig grep mikrofonen. Ludvig er så glad i mikrofoner at denne lot han ikke dele med noen, til de andres lettelse.

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

Fortsetter

KLAR FOR START: Utkledd som figurene i Flåklypa de og Janne Helene Gusfre.

eltok Anita og arbeidskollegaene i 책rets vinterfestival. F.v. Ester Marie Johnsen, Anita Pettersen, Tanja Berkholt, Nina Johansen, Sarah Alcantare Alle foto: privat

37

Full fart i skiløypa

Anita Pettersen som figuren Ludvig.

Vi sang av full hals på melodien «Kjerringa med staven» for norsk skulle det være. Så skulle vi bli tatt bilde av, det synes Solan og Soline var STOR stas. Ludvig synes også det, men han regnet med at disse to «S`ne» ville stjele all glansen fra han så han hang litt med piggene. Emanuel stilte seg nokså likegyldig til det hele. Ben Reddik hoverte mye syns Ludvig og satte seg bomsiteis ned på fua. Reodor stod bak ham, og det var trygt nok for`n Ludvig.

Betutta

Videre vandret vi bortover til Strand cafe.

På veien dit traff vi mange klovner. De var så fargerike og så flotte at vi ble helt betutta. Vi følte oss hverken flotte eller fargerike akkurat da. Noe som delvis skyldes at Solan måtte ha nebbet i panna for og få puste littegranne. Soline hadde mistet den ene øyevippen og hadde delvis mistet taket på Solan. Der hun forgjeves prøvde å blunke til ham, for hun klarte bare å blunke på akkurat det øyet hvor vippen var borte. Solan synes at hun mer eller mindre skar grimaser til ham og mistet interessen. Emanuel Desperados gikk hele tiden og brummet bak han, så det var kanskje like greit.

Vel inne på Strand tok Ben styringen, der skulle vi skyte med pil og bue. Grunnet oljekrisen var Ben litt på hugget og fikk to blink. Grunnet dårlig pinnsvinsyn og engstelse fikk Ludvig tre bom. Men Reodor trøstet Ludvig så godt han kunne, med ord som at det er deltagelse som gjelder og ikke seier. Ludvig smilte fåret, for akkurat det der, veit han ikke er sant.

Bestikkelser

Full av pågangsmot etter Ben sine to blink gikk de inn på Fiskebryggen og fikk utlevert quiz. Der var det dampende hett.

Ludvig mister buksa i kampens hete

Jeg er ikke så ofte på Fiskebrygga, men hver gang jeg er der, så er det dampende hett der inne. Noe som skyldes alle vinterfestivaldeltagerne. Det var ikke verre enn at vi gikk ut og satte oss og vi hadde det så koselig atte. Der traff vi kostymedommerne. Ludvig hadde hatt med seg lakrisbåter som han ville bestikke dem med. Men de hadde han glemt i baren på Tyholmen og kunne ikke tilby annet enn fortvilelse og engstelse over sitt «tap» og var sikker på at han hadde ødelagt for hele laget. Noe slukøret gikk de videre.

Bukseløs

Neste oppgave var skistaffet på Kanalplassen. Ludvig fikk representere laget, fordi det var « så sønd på`n» sammen med Soline og Solan. I ren iver og glede blåste Ludvig seg så opp at bukseknappen spratt ut av buksen. Men det affiserte ikke Ludvig der og da. Klar på målstreken satte de i gang på 1-2-3. Solan

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 6 2016

og Soline føyk avgårde. Ludvig føyk ikke så mye, men ruslet litt til å begynne med, det var noe med denne buksa hasses som hadde blitt så altfor stor. Men da han så at de to «S`ne» lå et godt stykke foran han, lot han bukse være bukse og spurtet av sted. Han snublet og mistet den ene skien, opp igjen… De foran snublet de også! Han kunne ta de igjen!

Han spurtet videre og dro forbi Soline.

Solan lå laaangt foran og Ludvig skjønte fort at han ikke kunne slå denne skjæra.

Nå var buksen hans faretruende nær knærne, men det var et så kort stykke igjen og Soline pustet han i nakken.

Med det nebbet hun bar, kunne han bli slått på målstreken hvis det det ble fotofinish og nebbet lå foran. Videre Ludvig, videre! Og der, med buksen ned på ankelen vant han foran Soline og han var så glad, så glad at de glemte lakrisbåtene var glemt.

Lesernes bilder #mittarendal

Off to work!

Skogstur

Total regnbue!

@mettebeni66

@ingunn_hanssen

@gabbi71

Fin dag!

By by winther

@gabbi71

@fruvarga

Det beste ved ĂĽ gĂĽ til jobb er fargene

@elinmika

Picture taken in #spornes

@olejdevibe

#onsdag #sol #mittarendal

@raudpoet

Tagg ditt bilde med

Torungen sett fra Merdø

@karine4

#mittarendal 39