Arendalstidende 20160129 000 00 00

Arendals Tidende magasin

HELG TEMA: Mobbing

Jeg begynte 책 gi juling tilbake Pris: 20 kr

Uke 4 - 2016 - Nr. 7 - 11. 책rgang

LEDER / INNHOLD

LEDER Heljeprat: «Generasjon perfekt kan raskt bli til generasjon sykt lykkelig»

Aldri fred Helgas utgave av Arendals Tidende er viet mobbe­ problematikk. Her har 24 år gamle Marita valgt å fortelle deg sin historie. Hun har hatt den oppveksten ingen skal ha, hun har hatt det vanskelig hjemme, på skolen og inni seg selv. Det har ødelagt henne. For å advare mot at barn og unge med problemer ikke får den hjelpa de trenger forteller hun nå om sine erfaringer.

Den 13 år gamle jenta som mistet livet på ei hytte i Valdres etter langvarig mobbing og spiseforstyrrelser har rystet hele Norge. Hennes viktige historie viser hvor galt det kan gå når unge mennesker ikke får den hjelpen de trenger. I begge disse tilfellene har det sviktet i de leddene som kun eksisterer for å sørge for at barn har det bra.

På Birkenlund skole arbeider alle de ansatte med en felles politikk mot mobbing, og skolen har tatt viktige grep nettopp for å unngå at unge mennesker skal fortelle den typen historier som Marita forteller. På skolen er en egen barnevernspedagog ansatt i full stilling, han har ingen undervisningstimer, hans eneste jobb er å sørge for at elevene har det bra og ta tak i mobbesituasjoner som oppstår. Skolen har også en tydelig handlingsplan for hva som skal gjøres når en eller flere elever blir mobbet og både foreldre, ansatte og elevene selv er med på arbeidet mot mobbing.

Mobbing, misbruk og mishandling har gjort Marita så psykisk skadet at hun aldri fikk muligheten til å ta en utdanning og gjøre nettopp det hun ville i livet. I dag er hun ufør og er fortsatt tilknyttet psykiatrien. Ved å snakke om hvordan mobbing kan ødelegge et menneskes liv kan vi bidra til at færre barn får den oppveksten Marita har hatt.

SIDE 24-25

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

gah@arendalstidende.no

tab@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

lch@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

ehe@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 abonnement@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Trykk: Lasertrykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Linda Christensen/Foto­ manipulasjon Arendals Tidende

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

Historiske Arendal: Da “Fram“ kom til Arendal Kokken Geir: Gjør kyllingen spennende

SIDE 26-27 SIDE 30-31

3

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

TEMA: Mobbing

De sa at jeg ikke kom til å klare meg Marita Fossnes har blitt mobbet gjennom hele barne- og ungdomsskolen. Moren har vært psykisk syk i hele oppveksten, og hun har blitt banket av faren. Hun har vært inn og ut av fosterhjem, bodd på institusjon og vært innlagt på psykiatrisk flere ganger. Nå er hun uføretrygdet.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

Fortsetter

5

TEMA: Mobbing

SELVSKADING: I en lang periode kuttet hun seg selv. For å skjule arrene har hun tatovert begge armene.

Ei lita jente prøver å montere en lås på innsiden av døra på rommet sitt, hun er livredd for at faren skal komme inn og banke henne. På skolen er det ikke bedre. Hun går alene i skolegården, de andre roper «brunost» og «neger» etter henne. I dag er hun 24 år og ser endelig et lys i tunellen.

Klar for å fortelle

Temperaturmåleren i bilen viser ti minus idet vi er på vei til Bjorbekk for å besøke Marita. Det snødekte landskapet skaper en magisk stemning i ettermiddagssola, og iskrystallene blinker som diamanter på veien. Etter et par feilkjøringer finner vi det riktige huset og parkerer bilen sånn passe ulovlig foran en dobbel garasje før vi banker på døra. Ei ung kvinne åpner, hun smiler forsiktig og ønsker velkommen. Hun forteller umiddelbart at hun er klar for å fortelle sin historie, og advarer samtidig om at den ikke er pen.

– Jeg har lyst til å gi noe av meg selv, og samtidig få fram noen viktige poeng.

Jeg tror det er viktig at folk får innblikk i hvordan det er å være annerledes, og hva mobbing kan gjøre med livet ditt, sier hun stille idet hun forsiktig setter seg ned i en grå sofa i stua.

Arr for livet

De store brune øynene er triste, og det

mørke halvlange håret rammer inn det usminkede ansiktet. Hun er stille, usikkerheten ligger tykt utpå henne som en tung grå kappe. Hun drar den litt for store genseren godt nedover en vid bukse, og fikler med armbåndene på de tatoverings­dekte armene.

– Jeg drev med selvskading før og har mange arr. Jeg kuttet over pulsåren og måtte sy, og nå har jeg tatovert armene for å skjule arrene, forteller hun og legger begge armene ned i fanget for å vise fram skadene under tatoveringene.

Arrene er nesten usynlige, takket være en laseroperasjon hun fikk dekket av helse­vesenet. Arrene hun har i sjelen kan derimot ikke slipes bort. Dem må hun leve med, resten av livet.

Halvt marokkansk

Marita er halvt marokkansk og oppvokst i Grimstad der hun bodde alene med moren fram til faren kom inn i livet deres da hun var seks år. Allerede da hun var liten og gikk i barnehagen merket hun at hun var annerledes, uten at hun kunne sette fingeren på hva det var.

– Mamma var syk. Hun sleit psykisk, hadde fibromyalgi og lavt stoffskifte. Hun var veldig dårlig og lå mye og sov, og jeg måtte klare meg mye selv. Jeg måtte blant annet gå alene hjem fra barnehagen da jeg var tre år, og jeg husker at jeg misunte de

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

BARN: Problemene begynte tidlig for Marita, dette bi

andre barna som ble hentet, spesielt når de gledesstrålende ropte «mamma» og kastet seg i armene deres, forteller hun.

Marita måtte smøre sin egen niste og var mye alene, og hun forsto ikke hvorfor mamma ikke kunne bidra slik som andre mødre.

– Jeg trodde jo at det var noe galt med meg som gjorde mamma syk, og jeg tenkte sånn fra jeg var veldig liten, og det er ikke godt for et lite barn. Jeg var alltid lei meg, og var ikke et lykkelig barn, sier hun.

Barnevernet var inne i bildet, og da hun var to år bestemte de at hun skulle

ildet er tatt før hennes far flyttet inn sammen med henne og moren.

i besøkshjem en gang i måneden slik at mor fikk avlastning.

Møtte sin far

Da hun var seks flyttet faren inn hos dem.

Han var muslim, og hadde bodd i Italia i mange år.

– Jeg hadde aldri møtt faren min, og gledet meg veldig. Da han og mamma møttes var det bare en kort affære, og hun kjente ham ikke godt. Alle hadde jo en pappa, og endelig skulle jeg også få en.

Hun tar noen sekunders pause før hun fortsetter: – Mamma trodde han var godt integrert i Italia, og hun visste ikke at han praktiserte islam i den grad han etter hvert gjorde.

Hun var veldig forelsket, forklarer hun.

Det første faren gjorde var å ta henne ut av besøkshjemmet.

– Han mente jeg ikke trengte å være der. Nå skulle han være pappa på fulltid.

Han forsto ikke at mamma var dårlig og trengte denne avlastningen.

Den første tiden var alt bra. Faren var snill og morsom. Han spiste svin, feiret jul og bursdager, og det var ikke noe som tydet på at det skulle endre seg.

– Han var et snikende ullteppe, sier hun bittert, og referer til filmen «Ikke uten min datter».

Starten på helvete

Marita var seks år og skulle begynne på

Foto: Privat

skolen. Hun elsket å pynte seg, gå i skjørt og ta på seg neglelakk. Det ble det brått slutt på. Muslimen i faren ble mer og mer tydelig, og den lille jenta ble stilt krav til.

– Jeg måtte dekke meg til og fikk ikke lov til å gå med neglelakk eller bare bein.

Mens de andre gikk i shorts og skjørt, gikk jeg heldekkende kledd, bortsett fra ansikt og hår. På skolen var jeg annerledes, og de andre elevene begynte å mobbe meg. Jeg passet ikke inn, og jeg var så liten at jeg forsto ikke hvorfor, forteller hun med et smertefullt uttrykk i ansiktet.

Fortsetter

7

TEMA: Mobbing og det var alltid meg som fikk kjeft, og jeg hadde ingen venner, sier hun.

Ble aggressiv

Hun fikk ikke snakket med noen om hvordan hun hadde det, og reaksjonen ble sinne og utagering. Hun var utrygg og redd.

– Jeg begynte å gi juling tilbake når de mobba meg på skolen. Jeg tenkte at siden pappa gjør sånn med meg, da er det greit at jeg gjør slik også. Jeg tok igjen med å slå, men de var flere og hoppa på meg med spark og slag. Jeg husker spesielt en gang. Det var ei jente i parallellklassen som alltid mobba meg, og til slutt fikk jeg nok. Jeg gikk ut av klasserommet og inn i hennes klasse. Jeg hang henne opp på en knagg og slo og slo og slo, helt til en lærer kom og fjerna meg, forteller hun.

Smart mobbing VIL DELE SIN HISTORIE: Marita mener det er viktig å sette fokus på mobbing og håper hennes erfaringer kan hjelpe andre.

Det var da det som skulle bli et rent helvete startet.

Innestengt

– Jeg var den eneste som hadde litt mørkere hudfarge på barneskolen. Jeg hadde brune øyne og mørkt hår og ble kalt for neger og brunost. Jeg ble utestengt, og det var veldig vondt, sier hun sårt.

Marita forteller om dager som ble gjort om til nattens mareritt, både hjemme og på skolen. Faren stilte høye krav til hvordan hun skulle kle seg, hva hun kunne spise og ikke spise. Hvis hun ikke adlød ble hun straffet.

– Jeg fikk grisebank. Første gang han slo meg var jeg sju år. Jeg husker ikke hva jeg gjorde, men tror egentlig ikke jeg hadde gjort noe spesielt. Jeg fikk juling for alt, og kunne aldri føle meg trygg. Jeg hadde en skyvedør på rommet med en hengelås, og der ble jeg innestengt. Der kunne jeg sitte hele dagen uten en gang å få lov til å gå på do, så jeg tisset på meg.

Meitemarker i pennalet

Idet Marita fortsetter å fortelle er det tydelig å høre at hun sliter med minnene, stemmen brister og hun har fått et hardt blikk i øynene.

– Det var da jeg begynte å bli syk.

Jeg snakket med meg selv og laget min egen fantasiverden og utviklet en personlighets­forstyrrelse som etter hvert skulle ta rotta på meg, sier hun.

Hun tar et par slurker av energidrikken som står på bordet og samler seg, før hun fortsetter: – Hvis noen hadde fanget meg opp da, så tror jeg at livet mitt ville sett helt annerledes ut. Jeg husker at jeg prøvde å lage en lås fra innsiden på rommet mitt, slik at han ikke kunne komme inn. Jeg hørte at foreldrene mine kranglet, på engelsk, slik at jeg ikke skulle forstå hva de sa. Mamma prøvde å hjelpe, men han var sjefen, sier hun.

Marita ble mobbet gjennom hele barneskolen, og da hun begynte på ungdomsskolen gjorde gjenger og grup­ peringer det hele enda værre. Hun ble dyttet i gangene og mobberne la meite­ marker og edderkopper i pennalet for å skremme henne.

– Hvordan reagerte lærerne på dette?

– Lærerne sa bare at «nå må dere slutte», de så ikke hva som skjedde, eller valgte å overse det. Jeg var veldig høylytt,

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

– Jeg ville bare vekk, ville ikke være tilstede. De som mobba meg de bare fort­ satte, og jeg ble kalt for en «jævla hore».

Selv om jeg tok igjen, ja jeg knuste til og med nesa på en gutt, så ble jeg mer og mer ødelagt innvendig, sier hun. Hun ble banka i skolegården uten at lærerne så det.

– De var smarte og slo ikke sånn at jeg fikk blåmerker i ansiktet. De kasta korker og svampebiter på meg. En gutt tok kvelertak på meg, la meg i bakken og klemte og klemte. Jeg tror ikke han hadde stoppa hvis ikke en annen gutt stoppa ham. En gang ble jeg beskylt for å ha sølt maling på en jakke, og hun som eide den kom og dro til meg. Jeg sa i fra til lærerne, men de gjorde ingenting.

Tvangsslanket

Heller ikke hjemme fikk Marita av­­ lastning fra problemene. En sommer bestemte faren seg for å sende henne ned til familien i Marokko. Hun trodde hun skulle på ferie, og gledet seg.

– Det ble en helt annen tur enn det jeg trodde. Fetterne mine skulle omskjæres, og jeg ble tvunget til å se på, og det er det mest grusomme jeg har sett. Jeg ble tvunget til å lese koranen, side for side, ord for ord. Jeg var der i fem uker, men var ikke ute av huset en eneste gang. Jeg var innesperret og måtte lese og be. I tillegg fikk jeg høre at jeg var tykk, og ble

Det var den første av flere innleggelser.

– Jeg var innlagt lenge, og jeg husker at jeg hadde to kosedyr som jeg prata veldig barnslig med. Jeg gjemte meg i små rom, både på skolen og andre steder. De tok masse tester på meg, både for ADHD og epilepsi. Jeg fikk masse medisiner som ikke virka. Lille julaften fant barnevernet ut at jeg skulle plasseres i fosterhjem, mamma var innlagt på psykiatrisk.

Jeg husker den dagen jeg fikk lov til å besøke henne på Byglandsfjord. Jeg løp alt jeg kunne inn i armene hennes. Det øye­blikket der kommer jeg aldri til å glemme, sier hun trist.

REAKSJONER: Marita har fått mye respons etter at hun delte sin historie på Facebook.

Foto: Skjermdump

slanket med slankemiddelet Herbalife, og ble veldig tynn. Da jeg kom tilbake til Norge merket jeg at jeg ble mer akseptert fordi jeg var så tynn, og da begynte jeg og spise mindre. Til slutt nektet jeg å spise, forteller hun.

Seksuelt misbrukt

Da Marita gikk i sjuende klasse opplevde hun enda et nytt overgrep. En dag hun var på vei hjem fra skolen møtte hun en mann. Hun visste godt hvem han var, og selv om hun ikke kjente ham godt, var det en voksenperson et barn automatisk får tillit til.

– Han kom etter meg, og jeg var så dum. Han sa han skulle vise meg noe, og hvis jeg ble med skulle jeg få penger.

Han tok meg inn i skauen og misbrukte meg seksuelt. Jeg løp hjem til mamma og fortalte hva som hadde skjedd. Fordi jeg var så vant til å bli slått, var det ikke noen stor greie for meg, men da pappa

fikk vite det, fikk jeg grisejuling, og det ble politianmeldelse og full pakke, uten at det hjalp noe særlig, forteller hun.

Da Marita ble gammel nok til å forstå at det som skjedde med henne hjemme ikke var akseptabelt tok hun selv kontakt med barnevernet. På Eydehavn fikk hun sitt første fosterhjem. Det var starten på en runde som skulle ende opp med fire forskjellige fosterhjem før hun endte på institusjon som 16-åring.

Fant aldri et hjem

– Var det ingen voksne som reagerte?

– Skolen visste at jeg ikke hadde det lett, og i åttende klasse ordnet lærerne med en psykolog fra Abup. Han kom en gang i uka til skolen, i ett år, uten at hun ble noe bedre. Jeg sa ikke ett ord, men ble heller dårligere. Jeg begynte å se syner og fikk veldig vondt i hodet. Til slutt ble jeg lagt inn på ungdomspsykiatrisk avdeling i Arendal, forklarer hun.

Til slutt ble det bestemt at Marita skulle bo på institusjon. Hun fungerte verken i fosterhjem, eller hjemme hos moren.

En kvinnelig ansatt som hentet henne ut av problemene skulle bli et vendepunkt for den unge jenta.

– Fra første gang jeg møtte henne var det et bånd mellom oss, sier hun og får et mykt drag i ansiktet for første gang under dette intervjuet.

– Hun var min primærkontakt og vi fikk et helt spesielt bånd. Da jeg skulle flytte inn husker jeg at hun ba meg velge farge på veggen på rommet mitt, og jeg var himmelfallen for å få lov å velge noe sånt. Hun ble min omsorgsperson, og den mammaen jeg alltid hadde ønsket meg.

Utestengt

Å begynne å se på en institusjon som sitt nye hjem var langt fra enkelt.

– Jeg var annerledes og rar, og ble holdt utenfor. De som bodde der ruset seg, og jeg hadde egentlig ingenting der å gjøre.

Det har jeg også sagt til dem i ettertid, forteller hun.

Den første natten ble hun truet på livet med pistol.

– De trodde jeg hadde tysta og trua med å skyte meg. Jeg ønsket jo bare å dø, så jeg sa de bare kunne skyte, jeg var ikke redd, forklarer hun.

Hun mener at hun fikk ekstra oppmerksom­­het på grunn av hennes historie og bakgrunn.

Fortsetter

9

TEMA: Mobbing og holdt seg gående på Burn og Redbull.

Moren hadde skilt seg fra faren, og Marita flyttet etter hvert hjem igjen. Hun spiste ikke på et halvt år, og raste fra 68 kilo til 40 kilo.

– Det endte med at jeg overspiste og kastet opp alt og mere til. Det resulterte i at kaliumverdien min gikk ned, og jeg måtte legges inn på sykehuset. Der sto de klare med hjertestarter, forteller hun.

Hun ble sengeliggende, og måtte bruke en pute når hun skulle på toalettet eller sitte på en stol.

– Jeg var et levende skjelett, og jeg burde blitt lagt inn på tvang.

Til slutt ble hun lagt inn på psykiatrisk avdeling på Bjorbekk, men heller ikke her fikk den unge jenta den hjelpen hun trengte. Hun ble sendt hjem igjen, to ganger.

– Jeg ville bare dø, og til slutt ringte jeg til sykehuset og sa at jeg skulle ta livet mitt. Da la de meg inn på tvang, forteller hun.

Møtte kjærligheten

SULTET SEG: Marita utviklet spiseforstyrrelser i forbindelse med behov for kontroll.

Bildet er tatt da hun kun veide 39 kilo og trengte pute for å klare å sitte på en stol eller på toalettet.

Foto: Privat

– De andre ble sure på meg fordi det ble forskjellsbehandling. Det er så mye feil i det systemet der, det er rett og slett skammelig hvordan det fungerer. De ansatte har ingen fagutdanning, det var dørvakter eller nordsjøarbeidere som jobbet der, og det var ingen psykologer som ivaretok vår mentale helse. Jeg fikk aldri snakka med noen, og måtte fortsatt gå med alt inni meg.

Primærkontakten var redningen hennes, av henne fikk hun den kjærligheten hun så sårt trengte.

Det største sviket

Marita bodde på institusjonen til hun var 19 år. Hun skulle egentlig flyttet da hun ble myndig, men på grunn av syk­ dommen hennes, fikk hun være der et år ekstra.

– De prøvde å finne ut av hva som var galt med meg, men de skjønte det ikke.

Jeg visste ikke hva jeg skulle snakke om, og innså ikke selv at jeg var syk, forteller hun.

Hun var redd for menn, og valgte derfor å bli sammen med ei jente. Hun flyttet i leilighet og fikk etter hvert jobb på en matbutikk. Da hun fylte 20 år skjedde det verste som kunne skje henne.

– Jeg var på besøk hos mamma da jeg fikk følelsen at noe hadde skjedd, akkurat som en kniv i hjertet, og da institusjonen ringte, visste jeg det var noe galt. De ville imidlertid ikke si noe da, de ville treffe meg personlig. På vei hjem stoppet vi ved Maxis, og jeg ringte til institusjonen og forlangte at de fortalte meg hva det gjaldt.

Da fikk jeg vite at primærkontakten min var død. Jeg la meg ned i veien og kjente at hodet fysisk sprakk. Jeg var totalt knust.

Sultet seg

Hun sluttet å spise og begynte å trene,

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

På Bjorbekk traff hun en psykiater som ifølge henne selv reddet livet hennes.

– Hun er grunnen til at jeg fortsatt lever i dag, og jeg er henne evig takk­ nemlig. Jeg fikk endelig hjelp, sier hun.

Med omsorgssvikt, grov vold og mobbing i bagasjen er hun svært skadet, og er i dag uføretrygdet. Etter flere år med innleg­ gelse, begynner hun så smått og se et lys i enden av tunellen. For to og et halvt år siden møtte hun den store kjærligheten i Andreas Grannes, som hun i dag er gift med.

– Det er han som ser meg hver dag og plukker meg opp. Hadde jeg ikke møtt han hadde jeg ikke levd tror jeg. Han er grunnen til at jeg endelig kan smile, sier hun.

Og hun smiler også for første gang siden hun ønsket velkommen inn.

Etter et år på Bjorbek begynte hun å spise igjen, takket være psykiateren.

– Det første året levde jeg på Litago før jeg så smått begynte å spise. Jeg hadde ikke lyst, men jeg måtte, og jeg skylder henne en stor takk.

Fortsetter

DEN STORE KJÆRLIGHETEN: Marita møtte Andreas for snart tre år siden. To måneder etter var de gift. – Han er grunnen til at jeg lever. Det var kjærlighet ved første blikk, sier Marita.

11

Et motto som jeg har hatt med meg i mange år er: «Går det ikke bra så går det over» 24-åringen har lang vei igjen å gå før hun er frisk, og er fortsatt tilknyttet psykiatrisk avdeling på Bjorbekk. Hun sliter med angst og depresjoner, og hver dag er en utfordring. Hun er likevel mye bedre enn hun har vært på lenge, og hun har ikke mistet håpet.

– Nå er jeg innlagt tre dager og hjemme i fjorten dager, og når jeg er hjemme er det mannen min som hjelper meg, og på dårlige dager minner meg på å spise, sier hun.

Viktig tema

Marita deler sin historie for å bevisstgjøre skoler, barnehager, barnevern og hjelpeapparatene rundt unge mennesker.

– De har sviktet totalt i min sak, og det er jeg bitter for. Hadde noen grepet inn da jeg var liten hadde jeg kanskje vært frisk og hatt en utdannelse i dag, sier hun hardt.

– Barnevernet sviktet meg. De sa at jeg ikke kom til å klare meg. Lærerne på skolen sviktet også. De så gjennom fingrene med det som skjedde med meg.

Hun mener også at det offentlige barne­ vernet ikke har gode nok rutiner når de sender barn i fosterhjem.

– Når de først tar et barn ut av hjemmet bør det være en psykolog til stede, og det må gis tilbud om samtaler. Jeg fikk ingen tilbud og ingen oppfølging etter at jeg ble tatt ut av hjemmet, og det er veldig kritikkverdig.

Et samfunnsproblem

Hun får vondt langt inn i sjela når hun leser og hører om alle som blir mobbet i dag, og hun mener at foreldre må sterkere på banen for å forebygge.

– Helt fra barn er veldig små handler det om hvordan foreldre snakker seg imellom og om andre. Vi må lære gode verdier, og forklare dem at noen er annerledes, og at det er greit. Det er viktig å forklare hvorfor noen bruker briller, har en annen hudfarge eller kler seg annerledes.

På skolene mener hun det er for få tiltak mot mobbing.

– De har et stort ansvar, men lærerne

er altfor sløve. Hadde de gjort noe da jeg gikk på barneskolen er det ikke sikkert at jeg hadde blitt syk. Problemet er at helsesøster ikke har tid nok til å ivareta og snakke med dem som trenger det.

Jeg syns det burde være flere inne i bildet. Alle skoler burde ha en psykolog tilstede, eller noen som har som jobb å snakke med elevene og passe på at ingen blir mobbet. Lærerne ser ikke, de har ikke kapasitet. Dette er et stort samfunnsproblem i dag, understreker hun alvorlig.

Urettferdig

Hun syns det er urettferdig at det er de

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

som blir mobbet som må bytte skole.

– Vi må ta de som mobber, det er jo de som hele tiden går fri. De mobber for gøy, og tenker ikke over at de faktisk kan ødelegge et liv og en barndom.

Mobbeofrene blir ofte usosiale, fulle av angst og redde for å være i forsamlinger, noe som kan følge en hele livet, forklarer hun.

– Kan du beskrive følelsen når du ble mobba?

– Jeg følte meg lite verdt, mista troa på meg selv og skammet meg. Jeg grudde meg til å gå på skolen, og ble paranoid.

Jeg trodde at alle så på meg, at jeg så rar

ut eller var skitten. De fleste griner veldig mye når ingen ser, og gjerne på kvelden fordi da gruer en seg til neste skoledag.

Jeg forstår at mange tar livet sitt, det er ikke lett å tro på at det kommer til å bli bedre, sier hun.

Lys i tunellen

For første gang på mange år ser hun lyst på fremtiden.

– Det er på grunn av Andreas, sier hun og smiler varmt til ektemannen som nettopp har kommet inn i stua.

Kjærligheten skinner tydelig mellom de to. Fingrene fletter seg i hverandre,

blikkene dem imellom forteller om forståelse og tillit.

– Hva slags forhold har du til moren din i dag?

– Jeg hatet henne da jeg var liten, men nå elsker jeg henne over alt på jord. Jeg skjønner mer av hva som har foregått.

Hun har vært veldig syk og har virkelig kjempet og stått på i alle år, og jeg vil hedre henne. Hun er nesten frisk nå, og i dag har vi verdens beste kontakt, smiler hun.

– Har du et råd å gi til andre som opplever å bli mobbet?

– Vær sterk og aldri mist troa på deg selv. Hold ut, snakk med noen om det og aldri gi opp. Jeg har dessuten et motto som jeg har hatt med meg i mange år: «Går det ikke bra så går det over», sier hun og tar et godt tak i ektemannen.

NB: Maritas far er informert om at hun nå går ut med sin historie og han har fått rett til samtidig imøtegåelse. Til avisa avviser han at han har mishandlet dattera. Han forteller at hun en gang fikk ris på rumpa.

At Marita skal ha blitt låst inne på rommet sitt kommenterer han ikke.

13

TEMA: Mobbing

– Vi kan godt kalle offentlig omsorgs­­sv Øyvind Henriksen fra barne­ vernstjenesten i Arendal mener at saken om Marita kan klassifiseres som offentlig omsorgssvikt.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

Fagleder og fungerende barnevernssjef i Arendal Øyvind Henriksen mener omsorgen sviktet i alle ledd i Maritas sak.

En viktig stemme

– Dette er en vond historie, og jeg blir veldig lei meg på Maritas vegne. Det er klart man begynner å analysere og tenke på hvilke andre lignende saker vi har hatt, og hvilket

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

ansvar vi har for å se barn på de forskjellige arenaene. Her har systemet helt klart sviktet, og det er viktig at vi bekrefter og anerkjenner hennes historie. Hun har en viktig stemme, understreker han.

Ifølge Henriksen er det sjelden barne­vernet får mobbesaker inn på bordet.

– Når det kommer til mobbing møter vi

å ta det innover oss. Marita beskriver blant annet at hun ikke fikk noe form for oppfølging eller samtaler da hun ble tatt ut av hjemmet.

– Hva skjer når et barn blir hentet ut og plassert i fosterhjem?

– Vi tilstreber jo å komme inn så tidlig som mulig, men det er det ikke alltid vi gjør. Når det gjelder små barn mellom null og fem år er det fast rutine å henvise videre til sykehuset, avdeling barn og unges psykiske helse (Red anm: Abup), men når det gjelder de barna som er eldre så ser vi at det mangler noe når det kommer til oppfølging av psykisk helse, forklarer han.

Henriksen opplever også at mandatet på Abup har blitt mye smalere med årene.

– De skal avklare, eller avkrefte, utrede eller redegjøre og det er lite terapeutisk.

En akutt-tjeneste er ikke en forutsigbar tjeneste, og jeg forstår godt hennes kritikk.

Han forteller videre at de i en periode hadde en psykolog ansatt i barnevernet.

– Det var et stort pluss. Han jobbet med oppfølging og veiledningen ved plassering.

Dessverre har han sluttet.

RYSTET: – Dette er en vond historie, og jeg blir veldig lei meg på Maritas vegne. Hun har blitt sviktet på alle plan, sa fagleder i barnevernstjenesten i Arendal, Øyvind Henriksen. Foto: Jarle Kavli Jørgensen

det for vikt det forunderlig sjeldent. Vi hører om det, men det er lite dokumentert. Her må det være store mørketall. Senest i dag var jeg i kontakt med noen som kjenner barn som var hjemme fra skolen, nettopp i dag, på grunn av mobbing.

Tar selvkritikk

Historien til Marita forteller om

mishandling i hjemmet og mobbing på skolen. Hun kritiserer både barnevernet og skolen for manglende oppfølging, og for at ingen reagerte og tok ansvar. Hun ble plassert i fire forskjellige fosterhjem før hun endte opp på institusjon og til slutt innleggelse på psykiatrisk på sykehuset med store psykiske skader som et resultat av opplevelsene. I dag er hun 24 år og uføretrygdet. Henriksen tar selvkritikk på vegne av barnevernet, og poengterer viktigheten av tidlig innsats.

– I denne konkrete saken er det er tydelig at vi har vært for lite offensive når det gjelder tidlig innsats for å avdekke vold, sier han bestemt.

Tidlig innsats

Han understreker at han ikke kjenner til den konkrete saken, og ikke kan uttale seg om enkeltsaker. Han er likevel dypt rystet over det han har lest, og mener vi må tørre

– Hvorfor har dere ikke ansatt en ny psykolog?

– Det er ikke lett å få psykologer til å jobbe hos oss. Det er en ensom og krevende jobb.

Gjør feil

Barnevernet får ofte kritikk for å gjøre grove feil i jobben sin. Henriksen mener imidlertid at det er viktig å huske på at de også gjør mye riktig.

– Det er ikke tvil om at det offentlige av og til feiler, men det skal sies at det gjøres mye bra også, understreket han.

Han avviser imidlertid at barnevernstjenesten har dårlig rutiner for oppfølging.

– Vi har ikke nødvendigvis dårlig rutiner, men det kan skorte på å få de rette folka til å følge opp. Det handler mye om kapasitet.

Dessuten har vi mange god fosterhjem som er godt kvalifiserte gjennom godkjenning og kurs­programmet «PRIDE» som er et grunnkurs i opplæring for fosterforeldre, poengterer han.

– Marita ble sviktet på alle hold. Hvordan kunne dette skje?

– Jeg kan ikke skjønne hva som har skjedd i denne saken. For Marita kunne det ha endt enda mer katastrofalt, men mot alle odds har hun klart seg. Det er viktig å høre Maritas stemme, bekrefte og anerkjenne.

Det er en alvorlig sak, og vi kan godt kalle det for offentlig omsorgssvikt.

15

TEMA: Mobbing Slik definerer Birkenlund skole mobbing: «Gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker med å forsvare seg selv. Gjentatt erting på en sårende og ubehagelig måte er også mobbing (Utdanningsdirektoratet). Mobbingen kan være fysisk og psykisk og den skjer ikke mellom likeverdige parter. Det er den som blir mobbet som har rett til å si når det oppleves som mobbing.»

Mobbing i tall fra Elevundersøkelsen

4,5% 454

oppgir at de mobbes to til tre ganger i uka eller oftere i Aust-Agder.

elever elever oppgav i elevundersøkelsen 2015 at de hadde blitt mobbet to-tre ganger i måneden eller oftere de siste månedene.

På landsbasis oppgir eller oftere.

3,8%

at de blir mobbet to-tre ganger i måneden

Blir gjort narr av slik at de blir lei seg: Aldri:

61,5%

Omtrent en gang i uka:

2,2%

Flere ganger i uka:

2,4%

En sjelden gang:

30,1%

To eller flere ganger i måneden:

3,9%

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

10 TIPS OM HVORDAN VOKSNE KAN BEKJEMPE DIGITAL MOBBING

1. Øk din kompetanse om mobbing og digital mobbing.

Ta ansvar og stopp all type mobbing.

2. Vær selv et godt eksempel – ha en anstendig atferd på nettet og si fra til voksne som ikke har det.

3. Sett deg godt inn i den kunnskapen som finnes om

personvern og etiske spilleregler og formidle dette til barn og ungdom du arbeider med eller er sammen med.

4. Lær barn og unge nettverksreglene og forklar dem

hvorfor det er viktig at de tar ansvar for egne handlinger.

5. Nettet er ikke farlig når det brukes riktig. Bidra til å øke barn og unges digitale kompetanse.

6. Arbeid forebyggende og bygg inkluderende miljøer med gode relasjoner mellom alle aktørene.

7. Les antimobbeveilederne for din aldersgruppe/­ aktivitet og bruk de anbefalte framgangsmåtene for aldersgruppen.

8. Ha høy mobbeberedskap når du ber barn og unge om

å si fra om nettmobbing, og sørg for at din arbeidsplass har en handlingsplan mot digital mobbing som er oppdatert.

9. Spill på lag med foreldrene. Norske foreldre er ­opptatte av å beskytte egne barn på nettet.

10. For skoler er det viktig å ha digital ­mobbing med klare konsekvenser som en del av ordensreglementet.

Kilde: Manifest mot mobbing, Utdanningsdirektoratet.

17

TEMA: Mobbing

Tar nye yrkesgrupper inn i skolen Lærere arbeider på skolen og barnevernspedagoger jobber i barnevernet. Eller?

GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

Flere skoler i Arendal kommune velger å ta nye yrkesgrupper inn i skolen for å arbeide mot mobbing.

Tydelige tiltak

En tidlig morgen på Birkenlund skole har det nettopp ringt inn til første time og gangene er tomme. I et av møte­rommene ved lærerværelset sitter rektor, eller enhetsleder, Guttorm Fevang og Sjur Skaar Teien som er barnevernspedagog.

Skoleåret som allerede er godt i gang er det fjerde hvor Sjur arbeider på skolen i full stilling uten å undervise i noen fag.

– Jeg har enkeltelever jeg følger opp og noen timer som er bundet hver dag, utenom det er stillingen min veldig fristilt. Jeg fokuserer på å forebygge, fange opp situasjoner tidlig og jobbe med det sosiale og bygge relasjoner mellom elevene, forteller han på spørsmål om hva en slik stilling egentlig går ut på.

Rektor Guttorm er klar på at skoleledelsen tok et litt uvanlig valg da de gjorde plass til en barnevernspedagog, som ikke skulle jobbe med undervisning, i budsjettet. Han forteller imidlertid om et langvarig arbeid som gir gode ­resultater, og synes ikke å angre på valget.

– Vi så at lærere og ledelsen brukte mye tid på å jobbe i intriger. Fordelen med

Sjur er at han alltid er til stede der eleven er, da kan han fange opp problemene i startfasen og han kan også samarbeide med læreren.

– Fremtiden

Psykisk helse blant unge er i fokus i alle kanaler. I høst fortalte Ida Storm fra Tvedestrand hvordan hun i mange år har slitt psykisk, hvordan hun begynte å skade seg selv allerede da hun var ti år gammel, og om hvordan hun har kjempet både med og imot helsevesenet. Saken om den 13 år gamle jenta som mistet livet etter sulting, spiseforstyrrelser og mobbing rystet hele Norge. TV2 hadde nylig premiere på dokumentarserien «Sykt perfekt» hvor unge jenter forteller hvordan de slites ut psykisk av alt presset om å prestere både sosialt, på skolen og på trening. I dette helgemagasinet kan du lese om hvordan 24 år gamle Marita ble mobbet, mishandlet, oversett og misbrukt så kraftig at hun i dag ikke er i stand til å arbeide, og er blitt varig ufør.

Større kapasitet for helsesøstrene i skolen er et av tiltakene som trekkes frem som en løsning. På Birkenlund skole er de imidlertid ikke sikre på om det er fasiten.

– Jeg tror dette er fremtiden, vi trenger andre yrkesgrupper inn i skolen. Ære være alle helsesøstre, de gjør helt sikkert

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

LANGSIKTIG: F.v.: Barnevernspedagog Sjur Skaar

en kjempejobb. Her handler det om å komme inn i det vante miljøet, vi må inn tidlig og fikse opp, det nytter ikke å komme utenfra. Og det er ikke så enkelt for en lærer å skulle ta seg av fire elever som har kranglet etter friminuttet mens de andre elevene også skal ivaretas, sier Sjur.

Ikke bare å hive ut

Han er oppgitt over debatten som går i nyhetene om psykisk helse i skolen.

– Jeg synes det er en frustrerende de-

Teien og rektor Guttorm Fevang forteller om et langsiktig arbeid mot mobbing.

batt som har vært om mobbing i media nå. Politikere reiser rundt med manifester, men jeg har ikke inntrykk av at de er oppdaterte på hva som gjøres. I mobbesakene begynner man ofte i feil ende og snakker om å straffe mobberne, mens i arbeidet jeg gjør er det mobberne som gjerne følges mest opp, sier han og understreker i neste vending at selvf­ølgelig også mobbing skal få konsekvenser.

– De som plager andre får konsekvenser her også, men det blir for lettvindt å

si at de som plager andre skal flyttes, det er ikke bare å hive ut noen.

50 års utvikling

Flere skoler i Arendal kommune har ansatt vernepleiere som jobber imot mobbing. Moltemyr skole har ansatt en psykiatrisk sykepleier. Roar Aaserud som er sjef for pedagogiske tjenester i Arendal kommune har forståelse for vurderingen rektorer i kommunen gjør når de ansetter andre enn pedagoger på skolene.

– Det er viktig at forankringen av sånne

Foto: Jarle Kavli Jørgensen

viktige avgjørelser ligger i at man bruker budsjettet best mulig. I utviklingen en har sett over 50 år er det klart at det er større fokus nå og større utfordringer når det gjelder læringsmiljø, atferdsproblematikk og helseproblematikk. Det er en naturlig utvikling at det nå tilsettes andre i skolene, sier han.

Stor bevissthet

På Birkenlund er mye skjedd de siste fire årene.

Fortsetter

19

KREVENDE: Barnevernspedagogen og rektoren forteller om en krevende overveing mellom hva som er mobbing og hva som ikke er det.

Sjur har igangsatt en ordning hvor elevene selv er aktivitetsledere i friminuttene. Aktivitetslederne har ansvar for å sette i gang organiserte leker som alle skal få lov å være med på.

– Når vi setter i gang aktiviteter har elevene mindre tid og energi til å finne på sprell, og for dem som synes det er litt vanskelig å kaste seg inn i den ­uorganiserte leken har vi strukturerte leker, forklarer rektor Guttorm.

I tillegg har skolen et årlig foreldremøte for alle på skolen. De er med i kjernegrupper hvor fagpersonell på tvers av etater møtes og foreldrene har satt i gang

egne foreldrenettverk hvor de jobber med felles spørsmål dem imellom og samarbeid med skolen.

Åpen dør

I høst ble et helt nytt tiltak igangsatt.

Barnevernspedagogen har nå faste tider som skolen har kalt «Åpen dør». Her får alle elever lov å komme, og det skal være anonymt. Rektor Fevang forteller at de jobber med å få barn og ungdom som setter høye krav til seg selv til å si ifra dersom de sliter.

– I og med at mobbing skjer så mye

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

i det skjulte tenker vi mye på hvordan vi skal senke terskelen for å si ifra. Alle ønsker å være perfekte, og vi må klare å få dem til å si ifra til oss.

– Tilbudet brukes ganske mye, og jeg har elever som kommer flere ganger om dagen, forteller Sjur.

Smerteterskel

Samtidig er det en utfordring at debatten om mobbing og psykisk helse blir stadig mer tilstedeværende, både blant barn og voksne. Skolen skal vurdere hvor det er nødvendig å sette inn tiltak mot­ mobbing, og hvor det faktisk ikke har

skjedd mobbing. At en feilvurdering kan få fatale følger vet de godt.

I skolens egen handlingsplan mot mobbing defineres det som følger: ­ «Gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg selv. Gjentatt erting på en sårende og ubehagelig måte er også mobbing.» Definisjonen er hentet fra Utdanningsdirektoratet. Skolen vek­ tlegger også at mobbingen både kan være psykisk og fysisk, og at den ikke skjer mellom likeverdige parter.

– Sånn det er i dag eier mobbeofferet

definisjonen av mobbing, men av og til er sånne ting berodd på misforståelser, sier Guttorm.

Fevang følger opp med å forklare at et skjevt blikk eller en lite gjennomtenkt kommentar gjerne kan oppklares ved at personene møtes ansikt til ansikt.

– Det er blitt litt sånn at en ikke kan si eller gjøre noe lenger, det er gått litt inflasjon i ordet mobbing. Det vi ofte gjør er at vi henter inn den som har mobbet, da munner det ofte ut i at den ene ikke mente det sånn og situasjonen kan opp­ klares. Det bruker vi ofte, forteller Sjur.

For like viktig som det er å gripe tak i alvorlige mobbetilfeller, er det å forberede elevene på livet etter skolen.

– Det skal være skeive maktforhold når man snakker om mobbing, og vi forsøker å forberede elevene på at de alltid vil møte på folk som sier eller gjør dumme ting. I en slik sammenheng forsøker vi å lære dem strategier for hvordan håndtere det.

Det dreier seg om å si ifra til voksne, under­søke hvorfor ting ble sagt eller gjort og ta det opp på konstruktive måter, konkluderer rektor Fevang.

21

LAGERSALG NISSAN X-TRAIL 4X4

ALLE LAGERMODELLER - 25 000 KR

TOPPMODELLEN TEKNA

med bl.a. el. skinnseter, bi-led lys, AVMmonitor, 19” hjul og Nissan Safety Shield

KR 449 000 Inkl. v.hjul, hengerfeste, metallic lakk

KAMPANJERENTE

1,99 %* · Leie pr. mnd. kr 3 550

STORT UTVALG AV BILER PÅ LAGER FOR OMGÅENDE LEVERING! *Rentekampanjen gjelder fra 01.01.-31.03.2016 både lån og leasing. Egenkapital v/lån 35 %. Forskuddsleie 48.000,- + mva. Kjørelengde 45 000 km / 3 år. Etableringsgebyr kr 5 200.

Flytende rente i 3 år for så å justere seg til vanlig markedsrente.

STØRRE BATTERI MED 250 KM REKKEVIDDE*.

CHECK!

Bestill verdens mest solgte el-bil i dag og få med vinterhjul og hurtiglading for 2 000 kr

SPAR 14 000 KR! NISSAN LEAF KAMPANJEPRIS FRA 198 200 KR

30kWt batteri fra 255 000 KR

Se nissan.no eller søk på Nissan LEAF. 100% ELEKTRISKE NISSAN LEAF. CHECK!

GJØR VERDEN ELEKTRISK. KAMPANJEPAKKE VERDI 14 000 KR: • Komplette vinterhjul • Hurtiglading for 2 000 kr fra Fortum Charge & Drive

1,99 % KAMPANJERENTE** *Basert på New European Driving Cycle (NEDC) typegodkjenning. Gjennomsnittlig faktisk kjørelengde for 30kWt batteri er 125-200 km under normale forhold. Kjørestil, underlag, temperatur, air conditioning og en rekke andre faktorer påvirker rekkevidden. **Priseksempel: 1,99 % nom./4,58 % eff. Egenkapital 35 % Lånebeløp kr 153 025 o/3 år. Etableringsgebyr kr 2 767 Totalkostnad kr 239 415.

GROMSTAD STOA Vi er ikke nybegynnere når det MOTOR gjelder elbiler.

Det harAS Stoaveien 39, 4858 Arendal

gitt oss muligheten til å10forbedre ting underveis. En av Tlf: 37 40 50 www.gromstad-motor-stoa.no forbedringene er et nytt batteri på 30 kWt som gir deg

MOMSFRI LEASING PÅ EL-BIL - BE OM TILBUD! Åpent: Mandag-fredag: 08-16, torsdag: 08-19, lørdag: 10-14

klasseledende kjørelengde på opptil 250 km*.

NISSAN LEAF KAMPANJEPRIS FRA 198 KR Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016 22 200 30kWt batteri fra 250 000 KR

KAMPANJEPAKKE VERDI 14 000 KR:

23

Heljeprat Faste ansatte og freelancere i Arendals Tidende gir deg noen små tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukens skribent: Birthe Hegerlund Runde

Prosjekt perfekt!

Vi lo litt av oss selv der vi satt inne i den varme bilen, med dobbelt lag ull innerst på kroppen og to par blå swix plusssmurte langrennski i baksetet.

Det var torsdag kveld, en av tre unger var i seng, og vi benyttet den snødekte muligheten til å ta en svett kveldstur i lys­ løypa. I 9,5 minusgrader og snøføyke.

– Dette er i vel overkant overambisiøs innsats. Tipper at vi er de eneste her i kveld, kommenterte mannen, da vi kjørte inn på parkeringsplassen der lysløypa begynner.

Der tok vi feil.

Prosjekt perfekt er i full gang. Noen har allerede gitt seg. De fleste av oss legger bort treningsklærne og nyttårsløftene innen januar er omme. Når minnet om et vagt nyttårsforsett er like svakt som minnet om den siste røyken du tok mens nyttårsraket­ tene lyste opp himmelen over deg, er det lett å gli tilbake til gamle vaner og sjokolade foran en god TV-serie på en kald torsdag­ skveld. For andre sitter minnet bedre risset inn i hukommelsen. Justerings­prosjektet er en årlig aktivitet. Jeg kjenner en som er sulten støtt, sover nesten ikke om natta og må ta heisen opp fra kantina med salat­ bollen i hånda fordi hun ikke har krefter til å ta trappene. Hun lever på Aloe Veradrikker, frukt og grønt for å komme inn i

brudekjolen til sommeren. Hun har aldri hatt så lyst på sjokolade som nå. Bare fem måneder igjen nå, så er drømme­kroppen der. Forhåpentligvis mannen også.

Prosjekt perfekt koster. Mange studenter har igrunn ikke tid til kjæreste fordi all annen tid utover studier og ekstrajobben de må ta for å betale den dyre spesialkosten, går med til trening. Idealet er å trene som en olympiamester. Vi lærer skøyteteknikk på ski, og ser mer på pulsklokka enn naturen der vi svetter oss gjennom skisporene.

Kakaotermos og sitteunderlag er det bare barnefamilier som har med. Når tok det av? Når gikk skitur over til å være trening?

Var det da vi skiftet fra foret skibukse til tynne tights?

Generasjon perfekt kalles generasjonen som vokser opp nå. Blogger Sophie Elise, som reklamerer for brystforstørrelse og leppefyll, er en av Norges mest omtalte og populære blogger. Hun innrømmer å være avhengig av kroppsfiksing. Hun om det. Men jeg kjenner på avhengigheten av å justere på kroppen. Når lårene begynner å

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

henge. Og når kjolen buler mer over magen enn puppene. Og rynkene mellom øynene fortsatt er der selv når jeg ikke konsentrerer meg. Men en stemme inni meg sier likevel at det skal være sånn. Samtidig som prosjekt perfekt sier at det må bort.

Kroppen trenes ikke – den shapes. Formes og justeres. Vil du ha synlige muskler eller lange pilatesmuskler som gir en slank ­kropp? Søk på treningsblogg og du vil få svar. Musklene skal være passe store.

Under­hudsfettet er nøyaktig prosentbereg­ ning. Vi løper, hopper, power-walker og utfordrer grenser på cross-fit.

Vi skal lykkes i alt. Generasjon perfekt skal ha A i samtlige eksamener, jobb ved siden av for å komme inn i arbeidsmarkedet, lage mat med riktig porsjonert prosent kalorier og proteiner og de skal være 150 prosent sosiale på kafé og i sosiale medier. Det kan sette en bråstopp for enhver sunn, ung sjel.

Prosjekt perfekt er prosjekt umulig.

Generasjon perfekt kan fort bli til ­generasjon sykt lykkelig.

Illustrasjonsfoto: colourbox

25

Ko k k e n G ei r Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for stor­kantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Kyllingbiff med mango og karrisaus Mange er kanskje skremt til ikke å spise kyllingprodukter.

Media skremmer folk til å tro at kylling nå er mye farligere enn før. Tull. Der er større fare forbundet med hvordan du håndterer produktet hjemme, på samme måte som all annen mat som behandles hjemme. Godt renhold, og kontroll på hvordan ikke å kryssforurense, er utslagsgivende for et godt resultat. Vi spiser like mye kylling som før.

Ingredienser: 2 personer: 1) 2 stk store lår, benes ut 2) 1/2 løk i terninger 3) 1/2 søtpotet i terninger 4) 1 god skive sellerirot i terninger 5) 2 selleristenger i grove strimler 6) 1/3 squash i grove strimler 7) 1/2 pk sukker erter i strimler 8) Salt, pepper og sitron som smaks forsterkere

Slik gjør du: Begynn med å steke søtpotet, løk og selleri­rot. Deretter stekes kyllinglåret som en biff, først med skinnsiden ned. Ca 3 min på hver side. Resten av grønnsaker stekes ca 2-3 min før servering.

Sausen består av: 10) 1/4 mango i terninger 11) 1/2 løk i terninger 12) 1 lite eple i terninger 13) 1 dl fløte 14) 1 dl. vann 15) Karri, salt, pepper, litt buljong og smør

Fres mango, løk og eple i litt olje.Tilsett karri 2-3 ts, eller etter så sterkt du vil ha retten og la det frese ca 1/2 min. Fløte og vann tilsettes. Alt kokes ned slik at sausen tykner av seg selv. Smak til med

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

salt, pepper og litt grønnsaksbuljong.

Sausen skal være lett sødme i. Rør inn litt smør før servering. Fremmer smaker.

Illustrasjonsfoto: colourbox

27

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

29

HISTORISKE ARENDAL

Polarskuta «Fram»

Postkortet er en godbit fra begynnelsen av 1900-tallet. Det er polarskuta «Fram» som besøker Arendal. Som man ser kryr det av nysgjer-

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

Fra arkivet

på besøk i Arendal

rige som vil ta en nærmere titt på den berømte båten. Kortet er fra samlingen til Christian Jensen, Arendal.

31

KULTURKALENDER Faste helgeaktiviteter: Trim «Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen.

På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering.

Bjørnebo Gård med KFUK-KFUM er åpen hver søndag kl. 11.00-15.00. Salg av vafler og kaffe.

Kreativ akt.

Uteliv Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag.

Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 18.00-24.00.

Fredag og lørdag.

Hva skjer denne helga?

Fredag 29. januar

Vitensenteret inviterer til energiske dager med Energiverkstedet, hvor en kan lære om strøm, el-sikkerhet og fornybarenergi ut januar. I helgen kan du også bli med på en 3D reise ut i verdensrommet. Åpningstider fredag kl.

09.00-15.00, lørdag og søndag kl. 11.00-16.00.

Fredagskafé på Tromøya Frivilligsentral hver fredag kl.

11.00-13.00.

Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin».

Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl.

12.00-16.00.

Joakim «Jokke» Stiansen spiller og synger live på Castelle hver fredag fra kl. 23.00.

Underholdning

Livemusikk på Fiskebrygga Pub og Vinstue kl. 22.0002.00. Fredag og lørdag.

Arendal Fotoklubb sine kvinnelige medlemmer inviterer til utstillingen «Fokuserte kvinner» på scenen i 2. etg. hos Arendal Bibliotek.

Utstillingen kan besøkes i bibliotekets åpningstider fra 27. januar til 13. februar.

Utstilling

Uteliv

Treff Morgenkafe på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver morgen mandag - fredag kl.

09.00-10.00.

Servering av risgrøt og hjemmelaget karbonadesmørbrød på Tyholmen Frivilligsentral hver fredag fra kl. 11.30-13.00.

Fredagskafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00.

Trim Hjertetrim med LHL Arendal og omegn hver fredag på Myra Grendehus fra kl. 16.30 frem til 17. juni.

Bassengtrim med LHL Arendal og omegn tilrettelagt for slagrammede på Bjorbekktunet hver fredag fra kl. 11.00-12.00.

32 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

OL-ilden kommer til Arendal utenfor Arendal Kulturhus kl.

16.30-19.00.

No9 Social Club inviterer til treff på No9 kaffe og platebar fra kl. 20.00.

Forestillingen «Snø» inviterer publikum med på et vinterhvitt eventyr med rim og regler, vinterleker og snømannsvals i Arendal bibliotek kl. 13.00.

Musikkens Venner inviterer til cafékonsert med «Gjertruds Sigøynerorkester» i Arendal Kulturhus kl. 13.00.

The Alders inviterer til konsert på No9 kaffe og platebar kl.

14.00.

Tor Endresen inviterer til konsert hvor han hyller «Lennon» i Arendal Kulturhus kl. 19.00.

Søndag 31. januar Religiøst

Munkebusiness ­presenterer progbandet MEER på Munkahaugen scene kl. 21.00.

Lørdag 30. januar Treff

Arendal bibliotek inviterer til kunnskapstorget i auditoriet kl.

11.30. Tema er Stisykling ved Karen Landmark og Jan Fasting fra Arendal Singletrack.

Arendal Vinterfestival ­inviterer til «Tour pub til pub 2016» med oppstart på Poppes Plass kl. 14.00.

Underholdning Drageverksted med Sveinung Dybvig scenen i 2. etg. på Arendal bibliotek med starttidspunkt kl. 11.00, 12.00 og 13.00.

Normisjon inviterer til søndagsskole for barn i Norkirken på Nedenes hver søndag kl.11.00-12.00, uavhengig av om det er gudstjeneste.

Utstilling

Eydehavn Museet viser en utstilling om skittentøyets kulturhistorie.

Museet er åpent hver søndag kl.

15.00-17.00.

Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent søndag kl. 12.00-16.00.

33

Kunngjøringer

Roy Paulsen Uavhengig kontrollør Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal

tlf. 915 85 038 www.roypaulsen.no

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

TAKSTMANN

• • • •

Hva kan vi hjelpe deg med?

Sanering / forebyggende

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

TV Agder – Sørlandets lokal-TV sender mandag til søndag fra 17 til 23 på kabel og Riks-TV. For mer info se tvagder.no.

VINDUER OG DØRER arb. etter spesialmål Ring 75 17 04 66 Lav pris.

Fraktfritt etter avtale www.heimstadbygg.no

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 34 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

Få MAGASINET i Fåpostkassen!

MAGASINET i postkassen!

HELG-magasin har en flott VårtVårt HELG-magasin harfått fått en flott mottakelse blant leserne,og ogaldri aldrifør førhar har mottakelse blant leserne, sakene våre blittfulgt fulgtav av flere flere og sakene våre blitt og skapt skapt større oppmerksomhet i Arendal. større oppmerksomhet i Arendal.

kanbenytte benyttevedlagte vedlagte giro, giro, evt kan DuDu kan kandu du sende SMSmed med «JA» «JA»til til40 40 40 40 42 sende enenSMS 4250.

50.

Faktura/Tilbud

Nye Arendals Tidende AS Postboks 383 4804 Arendal Telefon: 40 69 22 22 NyeE-post: Arendals Tidende AS Postboks 383 abonnement@arendalstidende.no 4804 Arendal Faktura/Tilbud Telefon: 40 Arendals 69NO 22 22 Org.nr: 898 Tidende 426 432 AS MVA Nye E-post: Postboks 383 abonnement@arendalstidende.no vår 4804 Arendal Org.nr: NO 898 426du 432 MVA r opp om lokalavisa te øt st at r fo kk en ta usTelefon: 40 69 22 22 haterdeopgp momedlokvialadevisare!vår E-post: ne er gj l vi vi øt st du at for usen takkabonnement@arendalstidende.no med videre! gjerne ha deg NO - vi vil Org.nr: 898 426 432 MVA

Få MAGASINET Faktura/Tilbud Send JAitilpostkassen!

40404250 – og du vil motta Send JA til 40404250 – og du vil motta

magasinet allerede fra neste uke! fra neste Du kanallerede benytte vedlagte giro, evt uke! kan du Vårt HELG-magasin har fått en flott magasinet Vi FRIR nå til alle Arendalsborgere sende en SMS med «JA» til 40 40 42 50. mottakelse blant leserne, og-aldri før har Vi FRIR nå til alle Arendalsborgere ALLE som ønsker det, kan fåavHELG i skaptEr du allerede abonnent hos oss? sakene våre blittnå fulgt flere og ALLE som ønsker det, kan nå få HELG Er Så dulenge allerede abonnent hos oss? postkassen hver HELG! duJAbor i området fradu Kilsund Send til 40404250 – og vil mottatil større oppmerksomhet i Arendal. fra neste uke! i postkassen hver HELG! SåNedenes, lengemagasinet duskal borviallerede i klare området fra Kilsund tiltil å levere magasinet nå til alle Arendalsborgere skal vi klare å levere magasinet Som abonnent Vi på FRIR Arendals Tidende koster Nedenes, deg! Ved å betale kr 600,utvider du ditt Er du allerede abonnent hos oss?

ALLE som ønsker det, kan nå få HELG i helt år dapå kun kr 600,-.Tidende Du får avis hver til deg!

Sometabonnent Arendals koster Ved å betale kr 600,utvider abonnement med ytterligere ett år. postkassen hver HELG! Så lenge du bor i området fra Kilsunddu til ditt mandag/tirsdag, fri tilgang skal vi klare å levereett magasinet Du vil Nedenes, da få levert MAGASINET hjem et helt år da kun kr 600,-.

Du til fårvåre avisnettsider hver abonnement med ytterligere år. til tildeg i Som abonnent pådu Arendals Tidende koster Ved å betale kr 600,- utvider du ditt www.arendalstidende.no, får HELGabonnementsperiode uten mandag/tirsdag, friettilgang til og våre nettsider Duresterende vil dadeg! få levert MAGASINET hjem til deg helt år da kun kr 600,-. Du får avis hver abonnement med ytterligere ett år. magasinet hjem i postkassen hver HELG. tillegg i prisen du allerede har betalt. www.arendalstidende.no, og dufrifår HELGi resterende mandag/tirsdag, tilgang til våre nettsider Du vil daabonnementsperiode få levert MAGASINET hjem tiluten deg i www.arendalstidende.no, og du får tillegg HELG- i prisen resterende uten magasinet hjem i postkassen hver HELG. duabonnementsperiode allerede har betalt.

hjem i postkassen På nettavisa vårmagasinet finner du i tillegg til hver HELG. i prisen du Tidende allerede har betalt.

I 10 årtillegg har Arendals vært Arendals e-avisene, egne unike lokale saker som lokalavis. Vi satser knallhardt på å være den På nettavisa vår, som oppdateres Arendals Tidende vært På nettavisa vår finner daglig, du i tillegg tilI ti år harI 10 år har Arendals Tidende værtArendals Arendals oppdateres flere gangeregne daglig. avisa som «bryr seg om Arendal». unike lokale saker som lokalavis.

Vioss satser knallhardt på åog være den finner du i tillegg tile-avisene, e-avisene egne unike lokalavis.

Vi bryr om Arendal satser Din respons på«bryr tilbudet med på å oppdateres flere ganger daglig. avisa som seg omerArendal». lokale saker. knallhardt.

Vi er avhengige av god oppslutning for Din respons på tilbudet er med på et å godt opprettholde dette ønsket, og er Vi er avhengige av god oppslutning for respons dette er et godt Vi erdenne avhengige av god oppslutning for på tilbudet erogmed på å «eksklusive tjenesten», og håper flestDin bidragopprettholde til å ivareta denønsket, lokale denne «eksklusive tjenesten», og håper flest bidrag til å ivareta den lokale denne «eksklusive tjenesten», og håper opprett holde dette ønsket, og er et godt mulig hiver segmulig med på tilbudet. ytringsfriheten. hiver seg med på tilbudet. ytringsfriheten.

flest mulig hiver seg med på tilbudet.

T

T

Tusen takk for at du støtter opp om lokal­ avisa vår ­ vi vil gjerne ha deg med videre

bidrag til å ivareta den lokale ytringsfriheten.

Ny abonnent: allerede abonnent: abonnent: Er du allerede abonnent: • NYNy ABONNENT: • Er ERdu DU ALLEREDE ABONNENT: Ved innbetalig av 600,- blir du årsabonnent. Betal 600,- og forleng abonnementet ditt

Ved innbetalig av 600,blir du årsabonnent.

Betal ogforleng forleng abonnementet ditt Ved innbetalig av får 600,blir du årsabonnent.

600,og abonnementet Du avisen hver man/tirsdag, nett-tilgangBetal med ett600,år i tillegg til tiden du allerede har ditt Du fårDu avisen hver man/tirsdag, nett-tilgang ettett årår i tillegg tillevert tiden du du allerede harhar får avisen hver man/tirsdag, med iviltillegg til tiden allerede på arendalstidende.no, og dunett-tilgang får vårt flotte med betalt for.

Du da få magasinet i helgemagasin levert i postkassen din hver postkassen din fra registrert innbetaling. på arendalstidende.no, og du får vårt flotte betalt for.

Du vil da få levert magasinet i i på arendalstidende.no, og du får vårt flotte betalt for. Du vil da få levert magasinet HELG fra registrert innbetaling. helgemagasin levertlevert i postkassen din hver din frafra registrert innbetaling. helgemagasin i postkassen din hver postkassen postkassen din registrert innbetaling.

HELGHELG fra registrert innbetaling. fra registrert innbetaling.

Send JA til 40404250 - du vil da motta magasinet allerede fra neste uke!

Da kan du se bort fra denne fakturaen - vi sender deg en ny i ditt navn.

Send Send JA tilJA40404250 - du- du vilvil dada motta allerede neste til 40404250 mottamagasinet magasinet allerede frafra neste uke!uke!

Da se kan dufra se denne bort frafakturaen denne fakturaen - videg sender ennavn. ny i ditt navn.

Da kan du bort - vi sender en nydeg i ditt 6311 05 72974

NB! 6311 05 72974

600,00 ved oppstart

600,00

Merk innbetaling med navn.

Bruk BLOKKBOKSTAVER ved giroinnbetaling.

ved oppstart

NB! Merk innbetaling med navn.

Bruk BLOKKBOKSTAVER ved giroinnbetaling.

600

600

Nye Arendals Tidende Postboks 383 4804 Arendal

00

00

Nye Arendals Tidende 6311383 05 72974 Postboks 4804 Arendal

6311 05 72974

Aust-Agders største boligmarked - Hver mandag i Arendals Tidende

BOLIG se også avisen på www.arendalstidende.no

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

Ansvarlig utgiver: Tvende Media AS

37

SPILL OG MORO Quiz Spørsmålene er hentet fra Quiz-showet til Pollen bar på Tyholmen som er hver onsdag kl. 20.00. Laget av Marian Reigstad.

1. Hvilken artist ble født i 1986 under navnet Stefanie Joanne Angelina Germanotta?

2. Hvilket fylke i Norge har flest kommuner?

3. Hvem var avbildet på den blå 5-kroneseddelen og seinere på den blå 10-kroneseddelen? a) Fridjof Nansen b) Bjørnstjerne Bjørnson c) Niels Henrik Abel 4. Hvilken dans ga navn til ballen som ble brukt under fotball-VM i 1978? a) Rumba b) Tango c) Samba 5. Hva for noe spiselig er McIntosh Red? 6. Hva heter den russiske innsjøen som har størst overflate i Europa?

7. Hvilken øynasjon er det minste landet i Asia og har en hovedstad som heter Malé?

8. Hvilket afrikansk dyr heter wildebeest på engelsk?

9. I hvilken by ligger fylkesadministrasjonen i Østfold?

10. Hvilket sykkelritt ble arrangert for første gang i 1896 og kalles blant annet for “Helvete I nord” Det regnes som en brosteinsklassiker og målgangen finner I en velodrom.

11. Hvilken by er hovedstaden i regionen Catalonia?

12. Hvilket afrikansk land het Dahomey frem til 1975? a) Liberia b) Togo c) Benin 13. I hvilken James Bond-film kjører James Bond en Aston Martin som kan bli usynlig? a) Casino Royale b) Die Another Day c) Quantum of Solace 14. I hvilken by har den europeiske sentral­banken sitt hovedkvarter?

15. Hvilket dyr heter lodjur på svensk? a) Sobel b) Mår c) Gaupe 16. Hva het den store matematikeren som ble drept av romerne på Sicilia i år 212 f.Kr? a) Pytagoras b) Arkimedes c) Pytagoras 17. Hvilket grunnstoff har kjemisk symbol Zn? 18. Hvilken norrøn gud er far til Fenrisulven og Midgardsormen og mor til Sleipner?

19. Hvilket land het tidligere Britisk Honduras?

20. Hva heter tv-programmet der Olaf Tufte treffer andre kjente idrettsutøvere for å finne ut hvordan han selv kan bli enda bedre i roing frem til OL i Rio?

Bildequiz 1. Hvilket flagg?

Hjelp til slektsforskning Er det noen som kan hjelpe med informasjon?

Min tippoldefar ”utvandret” til Aust Agder i midten av 1800 tallet fra Mo I Telemark. Hans navn var Tjøstol(f) Olsen (1830-1894) og han var gift med Anne Gurine Andersdatter (1829-1879 begravet i Barbu).

De giftet seg 22.05.1855 i Kristiansand. De flyttet fra Kristiansand til Tromøya mellom 1855 og 1860.

De fikk 8 barn. Den eldste var min oldefar sjømann Ole Andreas (1855-1937).Videre fikk de 3 sønner og en datter som alle døde tidlig. Sønnen Aanon født 1865 og konfirmert 1880, bosted Havstad og datter Olevine(Oline) Amalie født 1862 , bosted Løkebergskaret vet jeg ikke noe mer om. Søstera Kristine (gift Dahl) flyttet til Oslo og fikk familie der som jeg kjenner til. Hun levde fra 1869 til 1965.

Da Tjøstolf ble enkemann flyttet han til Holt og giftet seg med Asjer Halvorsdatter fra Kviteseid den 11.01.1884.

De fikk 6 barn mens de bodde i Holt og Tvedestrand: Andreas Gunerius Emil født 30.07.1883, Gunhild født 24.11.1885, Aanon August født 09.02.1888, Arthur Killin født 26.02.1890, Obert Selmer født 12.03.1892 og Tjostolf født 21.06.1895. Faren døde 28.12.1894 et halvt år før siste barn ble født, bosted Holt. Enka og barna flyttet tilbake til Barbu der familien var i folketellingen i 1900. De eneste i neste ledd som jeg har funnet er Aanon August Olsen som giftet seg med Gusta født 19.02.1888 fødested Øiestad.

I folktellinga 1910 for Arendal har de fått 2 barn: Astrid født 08.10.1908 og Gotfred Emil Olsen født 16.04.1910. Jeg håper noen som leser dette kjenner til slekta eller kanskje er sønn/datter eller barnebarn til Astrid og Gotfred. Mest sannsynlig fikk Aanon og Gusta flere barn.

Med hilsen Tore Djuve Er det noen som kjenner til det Tore lurer på, gi beskjed til redaksjonen og vi kan gi ­informasjon videre.

2. Hvem er dette?

Løsning Pollen Quiz 1. Lady Gaga 2. Nordland 3. a) Fridjof Nansen 4. c) Samba 5. Eple 6. Ladoga 7. Maldivene 8. Gnuer 9. Sarpsborg 10. Paris-Roubaix 11. Barcelona 12. c) Benin 13. b) Die Another Day 14. Frankfurt am Main, Tyskland 15. c) Gaupe 16. b) Arkimedes 17.

Sink 18. Loke 19. Belize 20. «I hodet på Tufte» BILDEQUIZ: 1. Barbados 2. Charles Dickens

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 4 2016

#mittarendal

@elinmika

@ingunn_hanssen

@ingunn_hanssen

@arendalvandrer

@jarlekvam

@loennhaug

@mettebeni66

@mettebeni66

@mettebeni66

Tagg ditt bilde med

#mittarendal 39