Arendalstidende 20160115 000 00 00

Arendals Tidende magasin

HELG Statens mann i Aust- og Vest-Agder:

Fylkesmannen er en byr책krat med noe att책t Pris: 20 kr

Uke 2 - 2016 - Nr. 3 - 11. 책rgang

LEDER / INNHOLD

LEDER

HISTORISKE ARENDAL:

Fylkesmannen som skulle til seters for å samle Første steg på det mange kritiske røster har kalt en snikete sammenslåingsprosess mellom Aust- og Vest-Agder er tatt.

En felles fylkesmann, Stein Ytterdahl, overtok 4. januar både Vest-Agders Ann-Kristin Olsens og Aust-Agders Øystein Djupedals stillinger. Den nytiltrådte har foreløpig kontorplass i Arendal, og de to embetene som nå er blitt ett er samordnet, men ikke samlokalisert. Om det forblir på det viset er imidlertid uvisst.

Fylkesmannens jobb er enkelt og greit å være statens representant i fylket, han eller hun skal følge opp vedtak og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. For Ytterdahls del vil jobben imidlertid innebære noe mer enn det. Han skal samordne fylkesmannsembetene i to fylker som slåss om flyplasser, sykehus, anerkjennelse og balanse. I en årrekke har sykehuset i vest blitt prioritert på bekostning av sykehuset i Arendal. Vi husker alle tidligere ordfører i Kristiansand Arvid Grundekjøn fra Høyre sitt utspill til Sørlandsbenken i fjor, hvor han tok til orde for økt fokus på at Kjevik skal være en sterk regional flyplass.

– Vi må være tydelige på at det ikke er behov for to flyplasser og at man ikke skal bruke offentlige midler på Gullknapp, sa Grundekjøn til Fædrelandsvennen den gang.

At en sammenslåing av fylkesmannsembetene i Aust- og Vest-Agder uroer er ikke til å komme utenom. Endringen som trådte i kraft fra starten av 2016 kan oppfattes som første steg på veien mot ett fylke, og med et sånt resultat vil AustAgder tvinges inn i en småsøskenposisjon som vil påvirke fordelingen av alle offentlige institusjoner. I helgens utgave av Arendals Tidende kan du lese om hva den nye fylkesmannen sier om en fremtidig lokalisering av hans embete og om motsetningene som Grete A. Husebø ligger mellom Aust- og Vest-Agder.

Ansvarlig redaktør

Unge herre­ menn på vei til jakt

SIDE 18-19

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

gah@arendalstidende.no

tab@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

lch@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172

ehe@arendalstidende.no

maa@arendalstidende.no

Fotograf Jarle Kavli Jørgensen Mob. 970 01 043

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

jkj@arendalstidende.no

tli@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 abonnement@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Trykk: Lasertrykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no Forsidefoto: Grete Husebø

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 2 2016

3

UKAS NAVN NAVN: MAGNE KNUTSEN Når årets Granerevy har premiere fredag kveld får du nok en gang et gjensyn med den kjente figuren «Magne i sjekta». Rolleinnehaveren står atter en gang på scenen i Arendal kulturhus med ablegøyer, morsomheter og betraktninger om så mangt.

– Hvor lenge har du vært med i Granerevyen?

– Alle spør om det. Hvis jeg ikke tar helt feil så er det attende året jeg er med i år.

Om to år har jeg 20-årsjubileum, og jeg har ingen planer om å gi meg så lenge de vil ha meg med i revyen.

– Hvorfor er du med, år etter år?

– Jeg føler at jeg kan bidra med noe folk liker. Folk er opptatt av Granerevyen, den er en del av vår lokalkultur. Publikum er trofaste og kommer år etter år, og da er det lett å bli inspirert. Jeg syns vi har mye som dekker det lokale kulturlivet i Arendal i dag, og det er bra for byen. Vi får ofte spørsmål om hvordan vi greier oss i konkurranse med alt det andre som kommer fra andre steder i landet, men det bare skjerper oss og jeg ønsker dem velkommen. Jeg har registrert at der lokale folk opptrer, så er folk flinke til å stille opp. Jeg tror folk liker det som er kjent og nært.

– Hvordan er det med premierenervene?

– Jeg håper jeg har samme kontroll og sommerfugler i magen som jeg alltid har.

Det handler om skjerping og presisjon, og ikke minst ydmykhet. Jeg er alltid spent, men vil ikke kalle det for nervøs. Jeg sier alltid til de nye at dette må nytes. Det er gøy og det kan ikke gå så veldig galt. Litt skjerpings og urolighet er bare gode tegn.

– Hvorfor bør vi se Granerevyen i år?

– Det er mange grunner til det, og jeg vil ikke røpe for mye. Vi har blant annet vårt eget svar på hva som skal skje med Snøhetta og utredningen av den gamle sjømannskolen, så hvis de trenger noen gode ideer er det bare å komme på revyen.

Vi berører også mye av det som har skjedd i det politiske miljø i byen, og i år deler vi faktisk ut litt heder med tanke på at det er mange som har gitt seg i politikken, og de kan jo fortjene en liten sang på vei ut.

– Veldig mange kjenner deg som «Magne i sjekta» i Granerevyen. Hvordan oppsto denne figuren?

– Den oppsto i 2001 med sangen «Ront elva». Det var første gang sjekta ble bygd, men da var det ikke jeg som hadde betraktningene alene. Flere år senere ble sjekta hentet fram igjen for å se om folk likte den, og da var det meg som kom med mine betraktinger, noe som viste seg å bli en fulltreffer. Det er vel ikke noe som er mer sørlandsk enn en sjekte som tøffer inn i pollen. Ideen kommer fra gammelt av da folk kom inn i sjekta og skulle kjøpe øl hos Reimo, der som Madam Reiersen er i dag.

Noen fikk litt for mye og kom aldri ut av pollen igjen. Jeg har fritt spillerom om hva jeg vil snakke om, og i år snakker jeg blant annet mye om Miljøpartiet de Grønne. Det som er så fint med sjekta er av man kan være glad, sinna og til og med ta en skål.

Jeg har ingen umiddelbare planer om å stoppe sjekta ennå.

– Hvordan håndterer Magne de nye reglene om redningsvest i båt?

– Der har jeg noen sterke meninger. Det som skjer er at jeg kommer inn med sjekta med en liten tynn en i handa, og blir stoppet av en politibåt. Jeg tror de skal ta meg for drikking på offentlig plass, men de sier at jeg ikke har lov til å føre sjekta uten redningsvest, og da blir jeg litt oppgitt. Jeg river av meg jakka, og der har jeg to vindunker med tappekran som jeg mener fungerer utmerket som redningsvest. Resten må du gå på forstillingen for å se.

– I løpet av alle åra du har vært med, hva har vært høydepunktet?

– Jeg har mange gode minner og høydepunkter, og har vært heldig å få lov til å være sammen med mange gode skuespillere. Det har vært veldig stort å få lov til å være Magne i sjekta, og det har også vært mange gode høydepunkter å bli

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 2 2016

kjent med de nye som har kommet inn etter hvert. Nå er det bare meg og Astri og meg igjen av de gamle, og vi er inne i et generasjonsskifte, det er naturlig. Jeg syns de unge i dag er modige. Da vi holdt på hadde vi mer respekt og var nervøse for å dumme oss ut. Vi trodde alle var så gode.

Det var nok en større terskel for å bli med den gang. Nå er folk er mer utadvendte og tør mer. Det tror jeg er bra.

– Hvor mange timer i uka bruker du på å øve til revyen?

– Vi begynner jo i august med en gang i uka, i tillegg er det lesing og pugging hjemme. Min fordel er at jeg skriver mange av tekstene selv, og det er lettere å huske.

Jeg har en underlig evne til å lære tekster og blir ikke distrahert. Jeg øver inni meg overalt og ser for meg temaene. Når jeg er alene hjemme synger jeg ut mot byen, og gjør faktene jeg skal gjøre på scenen på stuegulvet. Min samboer vil helst ikke høre noe, for hun gleder seg til å se revyen. Det går mye tid med dette halvåret, men det kunne vært verre.

– Hvor mye betyr et terningkast fra avisene?

– Det betyr at vi gjerne vil bli anerkjent for den jobben vi gjør. Det er også utslagsgivende når publikum leser anmeldelser, det ser vi på billettsalget. Som artist så vil jeg gjerne ha en rettferdig tilbakemelding, jeg vil høre det som er bra men også det som ikke er fullt så bra.

– Hva gjør du når du ikke spiller revy?

– Etter 35 år for Østereng er jeg nå arbeids­ledig, og har ikke akkurat de største forhåpningene om å få ny jobb.

Jeg har imidlertid ikke noe tidsproblem, og har nok å fylle dagene med hus, hytte og masse skau. Jeg liker også å jobbe i hagen og er glad i å jobbe som vaktmester på egen eiendom. Jeg sitter aldri og kjeder meg, og er ikke redd for å bli arbeidsledig hjemme.

Hver fredag tar Arendals Tidende en prat med en aktuell person.

Har du en idÊ om noen vi bør snakke med? Tips oss pü post@arendalstidende.no

5

SAMFUNN

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 2 2016

Kongens samlende mann 200 år har gått siden de to agderfylkene sist hadde felles utsending fra Kongen. Vestegden Stein Arve Ytterdahl er mannen som har fått i oppgave å lede embetet i aust og vest sammen for tredje gang i historien.

TEKST: ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no FOTO: GRETE HUSEBØ gah@arendalstidende.no

Fortsetter

7

SAMFUNN I 1815 ble det bestemt at Nedenes og Råbyggelaget amt skulle skilles ut som eget amt og forlate Kristiansand stiftamt.

Da hadde det geografiske området som i dag er Aust-Agder fylke vært underlagt vest i 124 år. Først over hundre år senere fikk fylket navnet det har i dag, fra 1. januar 1919. Skilsmissen året etter at landet fikk sin egen grunnlov var den andre i rekken. I de åtte årene mellom 1671 og 1679, var dagens AustAgder en del av Agdesiden hovedlen.

Sammenslåing og oppsplitting av embeter er altså ikke ukjent historisk, men det har endt med skilsmisse mellom øst og vest i Agder to ganger tidligere.

Fra 1. januar i år gjør den norske regjeringen ved Kongen i statsråd nok et forsøk på å gifte agderfylkene i et felles fylkesmanns­ embete, og har utpekt farsundmannen Stein Arve Ytterdahl til tittelen Fylkesmann i Aust- og Vest-Agder.

På jakt etter leilighet

–Vi har foreløpig en lånt leilighet i Randesund-området, men vi er på jakt etter leilighet i østre del av Agder, sier Ytterdahl.

Han forteller at det fortsatt er litt i det blå når han kan bli fastboende arendalitt, men vil helst komme på plass jo før jo heller. I mellomtiden reser han på motorveien mellom de to fylkeshovedstedene i de to fylkene. Enn så lenge er fylkesmannsembetene i agderfylkene samorgansiert på kontorstedkene de har hatt, med fagfelt som dekker begge fylkene. På sikt skal de samlokaliseres og det kan bli forflytninger på bekostning av Arendal.

– Det er ikke sagt når og hvor det skal være, så inntil det besluttes skal vi opprett­holde kontorer både i Kristiansand og Arendal og fylkesmannen selv skal ha hovedbase i Arendal, sier Ytterdahl.

Fylkesmannen sier nasjonale myndigheter ikke har gitt noen signaler om når fylkesmannen flytter inn i ett hus, men antyder at en tanke han har gjort seg er neste år når kommune- og fylkes­ strukturendringer skal bestemmes. Etter et par dager på sitt nye kontorsted har han ikke gjort seg mange tanker om

lokalene i Arendal er hensiktsmessige for en samling av samtlige ansatte, men en observasjon har han gjort.

–Det er i alle fall en fantastisk utsikt og en flott plassering! Det er også et godt hus å være i sammen med fylkeskommunen. Det er en god stemning, med felles kantine som fungerer godt og det er et hyggelig hus å være i, sier han.

Telle for og imot

Stillingsutlysningen til fylkesmannsjobben for Aust- og Vest-Agder kom den tidligere rådmannen i Trondheim kommune over ved en tilfeldighet.

– Jeg husker ikke lenger når eller hvor, men da jeg så den tenkte jeg aha, dette er en mulighet for meg til å få bruke min arbeidslyst og energi for et samlet Agder.

Det var jo veldig interessant, ikke sant, ikke bare fylkesmannsoppdraget, men at du også skal samle de to agderfylkenes embete til et nytt. Det pirret meg såpass at jeg våget å søke, sier han.

Det pirret meg såpass at jeg våget å søke

Han forteller at det ikke er lett å søke en slik offentlig stilling uten at offentligheten får vite om det. Den kunne ikke bli liggende i skuffen. Derfor måtte det avveiinger til før han bestemte seg for å melde seg til stillingen.

– Stillingen er i høyeste grad offentlig og jeg måtte tenke nøye gjennom om jeg virkelig trodde på det, sier han.

Med ansvar for tolv tusen ansatte i Trondheim kommune, et budsjett på 15 milliarder kroner i året mente han det var viktig å være seriøs når navnet skulle dukke opp på en slik søkerliste.

Flyte på suksessen

Ytterdahl forteller at han ikke ble oppfordret av noen til å søke stillingen, som regjeringen lyste ut til tross for at den tidligere fylkesmannen Øystein Djupedal hadde lyst til å få forlenget sin åremålsperiode som gikk ut etter seks år. Djupedal søkte også stillingen. Lokalt slo politikerne ring om Djupedal og ønsket han skulle fortsette.

– Det ser jeg som veldig positivt at Øystein hadde suksess med sin periode.

På samme måte er det også med Ann Kristin Olsen i Vest-Agder, hun var populær og hadde suksess. Det er bare

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 2 2016

LÆRETIDEN OVER: To måneders opplæring er over f

en flott mulighet for meg for jeg kan bare flyte på suksessen de har i lang tid, inntil jeg finner min rolle og posisjon.

Det skremmer meg ikke, tvert i mot. Det er positivt for embetet, for de som jobber her og omdømmet for hele fylkesmannsembetet, sier han.

Han har ikke tenkt så mye på å sammenligne seg selv og Øystein Djupedal. En fellesnevner har de imidlertid, og det er

for fylkesmann Stein Ytterdahl, første mandag i 2016 var han på plass i ny jobb.

at begge to har tilknytning til trønder­ hovedstaden. Djupdal som rottrønder og Ytterdahl som periodetrønder.

Trøndererfaringen vil den nye fylkes­ mannen ta med seg inn i arbeidet.

– Erfaringen fra Trøndelag den er med meg den. Både Øystein og jeg er glade i Trøndelag, men vi er også glade i sørlandet begge to. Det er mange felles­ nevnere og forhåpentligvis vil egdene oppleve at det blir en fylkesmann nå som

ikke skal prøve å gjøre alt så forskjellig fra Olsen og Djupedal har gjort tidligere, sier han.

Mer enn en byråkrat

Den nye fylkesmannen mener stillingen han har inntatt har flere spennende og utfordrende sider.

–Du skal jo tross alt være statens repre­ sentant i regionen. Det betyr at du skal være en viktig bidragsyter til at den

nasjonale politikken blir forstått og gjennomført. Du skal også sørge for at statens ulike virksomheter i landsdelen er best mulig samordnet, tilrettelagt for samhandling og ens opptreden, sier Ytterdahl.

Han mener det utover det rent byråkratiske også er et annet veldig interessant aspekt ved jobben.

Fortsetter

9

SAMFUNN – Fylkesmannen er en byråkrat med noe attåt. Du skal prøve å følge med hva som skjer i regionen og melde tilbake til de sentrale myndighetene i håp om å påvirke, og ta de initiativ som er nødvendig, forteller han.

verken Tromøy- eller Galtesundene langt der nedenfor Fløyheia. Det er ikke mye som minner om sommer, noe Ytterdahl ser frem til.

– Jeg ser virkelig frem til sommeren.

Kjente på gode odds

Ytterdahl hadde tro på at han ville seile til topps og få jobben da han sendte søknaden. Han mener selv han er blant de i landet som har sett statens vesen fra veldige mange forskjellige perspektiv og at det er en god kvalifikasjon. Tretti års industrierfaring i alt fra små bedrifter til store konsern, mener han har gitt opplevelser av staten på ulike måter.

Ordføreroppgave for Arbeiderpartiet i Farsund har vist han hvor viktig lokaldemokratiet er og er kunnskap en fylkesmann bør ha. Og nær fire år som rådmann for Trondheim kommune har gitt Ytterdahl kunnskap og erfaring fra kommune-Norge på innsiden i en av de største kommunene i landet.

– I sum gjorde dette at jeg følte at jeg hadde en erfaring og en innsikt som burde gjøre at jeg var med i konkurransen om den jobben, og så gikk det bra, forteller han.

Båtturist på 1970-tallet

Forholdet den nye fylkesmannen har til Arendal, stikker ikke veldig dypt. Noen bybesøk har det blitt gjennom årene, men det er først og fremst som en hyggelig sørlandsby han kjenner Arendal.

– Og så kjenner jeg jo selvfølgelig fra mitt tidligere virke på Agder Arendal som fylkeshovedstaden i Aust-Agder og hvilken rolle den har i den sammenheng, sier han.

Det aller første arendalsminnet Ytterdahl har, er fra sjøsiden. En båttur mellom Brevik og Farsund førte han i land i Arendal.

– Det var i 1979, familien for i en gammel trebåt, da overnattet vi rett ute i havneområdet i Arendal. Det var mitt første ordentlige inntrykk av en vakker sørlandsby. Det var vel sommertiden og opplevelsen av Pollen og det interessante livet der som sitter som et førsteinntrykk, forteller han.

Utenfor vinduene på kontoret snør det tett. Så tett at det ikke er mulig å skimte

har gjort han så trygg på seg selv som person at han ikke går rundt og er opptatt av rollespill og at han må opptre på en spesiell måte.

– Jeg tar det som faller meg naturlig og det går som regel bra, sier han.

Geokonflikter

Jeg tror vi skal ha stor respekt for at det er to fylker fortsatt Det er så mange som sier til meg at Arendal og området rundt her er noe av det som virkelig er Sørlandet, og jeg ser frem til å gjøre meg bedre kjent med denne delen, sier han.

Ikke så høytidelig

Agderposten omtalte Ytterdahl som leken og uhøytidelig da avisen viet noe spalteplass på den nye fylkesmannen og hans første dag på jobb. Ytterdahl bekrefter at han ser seg selv som uhøytidelig.

– Ja, på den måten at jeg ønsker å ha en uformell stil og ønsker å være i nær og ofte kontakt med de jeg må han kontakt med i eget embete eller utenfor. At det skal skje i en uhøytidelig og uformell måte, mener han.

Likevel ser han at oppgaven som fylkesmann krever at han har selvinnsikt og en tanke om hvordan det skal balanseres.

– Når beslutninger skal tas og situa­ sjoner skal håndteres evner jeg også å være formell og ordentlig, men jeg ønsker å ha en uhøytidelig og lett atmosfære rundt meg, sier han.

Ytterdahl trekker frem at bakgrunnen

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 2 2016

Tradisjonelt har ikke austegder og vestegder vært perlevenner. I alle fall ikke arendalitter og kristiansandere. Tidligere oppdelinger av embetet kan jo tyde på at det ikke er lett å gjøre alle til lags.

Konfliktsaker mellom aust og vest vil etter alle solemerker også gjøre seg gjeldende i fremtiden. Ytterdahl ser også det som en utfordring.

– Jeg tror vi skal ha stor respekt for at det er to fylker fortsatt. Det politiske lederskapet i aust har sin oppgave og det politiske i vest har sin oppgave. Jeg tror det beste verktøyet vi kan bruke for å lykkes er å arbeide grundig og konkret med saker og nært opp mot fylkes­ kommunene og kommunene og da tror jeg det vil gå veldig bra, mener han.

Sammenslåing av fylkesmanns­embetene er ifølge Ytterdahl ikke første skritt mot ett agderfylke, men mer hvordan staten organiserer virksomheten sin på i landsdelen.

– Det er jo interessant å se at vi har det beste samsvaret mellom statens organisering og geografi. Vi er den beste regionen i Norge. Alle statens virksomheter omhandler begge agderfylkene. Det er kun Nav, som har separat administrasjon i vest og aust, bemerker fylkesmannen.

Han mener likevel at det ikke er dum tanke med ett Agder-fylke. Ytterdahl har selv en forventning om at det skal komme noe ut av de prosessene som går på kommunereform og naboprater fylkene skal ha.

– Jeg tror Norge har utviklet seg såpass på femti år at det er lurt å se på strukturen på nytt og se på om en greier å gi både gode tjenester til folk og ta det samfunnsutviklingsansvaret som kommuner og fylkeskommuner har, sier han.

Ja-fylkesmann

Før jul var den nye fylkesmannen henvist til å dilte i beina på Djupdal som læregutt i et par måneder.

Fortsetter

11

SAMFUNN

Utlært er han langt ifra. Det er viktige oppgaver som ligger foran. En ting er kommunestrukturen som er i endring og må tilrettelegges for, en annen er flyktning­situasjonen og politikken rundt det og en tredje viktig sak er det grønne skiftet – innsatsen som må gjøres for å redusere klimautslipp er oppgaver i tiden, både på beredskapssiden og for næringsutvikling. I tillegg kommer oppgaven med å få to adskilte embeter til å bli ett velfungerende. Ytterdahl har et ønske om å bli en positiv fylkesmann for agderfylkene.

–Jeg ønsker å være en ja-fylkesmann i den forstand at vi skal lytte veldig mye til kommunene og politiske ønsker, og jeg kommer til å være tydelig på at det som er nasjonale verdier, som for eksempel strandsonen må vi har respekt for og ta vare på, sier han.

Det tror Ytterdahl er mulig å få til samtidig som det blir god dialog og ting kan bli utført ut fra et ønske fra lokalt nivå.

Kongen på Raet

I august skal landets nye nasjonalpark, Raet, åpnes. Den strandsonebaserte nasjonal­ parken strekker seg fra til Kragerø i øst.

– Jeg tror det blir veldig positivt. Det er naturverdier i dette raet som er utrolig flotte. Det blir bra å få status som nasjonalpark. Vi kan bygge opp en identitet rundt dette som gjør at vi kan ha lokal stolthet og bruk, og vi får en nasjonal og internasjonal status på dette som gjør at det blir lagt merke til, sier Ytterdahl.

På spørsmål om Kongens mann på Sørlandet har ønske om å få noen spesielt prominente gjester til å forestå åpningen smiler han lurt.

– Jeg synes jo her må vi ha virkelig ambisjoner om å få besøk. Når det gjelder åpningen er det et ansvar departementet kommer til å ta, men vi skal legge til rette for at det blir et vellykket arrangement.

Han ler godt i stolen når det stilles spørsmål ved om ambisjonene han snakker om handler om kongehuset.

–He he he, ja! Vi må ha høye ambisjoner, mener Ytterdahl.

12

FAKTA OM FYLKESMANNEN Fylkesmann, norsk embetsmann som utøver den øverste sivile forvaltningsmyndighet i fylket.

Fylkesmannen er regjeringens nærmeste representant i fylket og skal overvåke at Stortingets og regjeringens vedtak blir gjennomført.

Fylkesmannen behandler og avgjør saker som ved lov eller annen bestemmelse er lagt under embetet.

Embetet ble formelt innført i 1662, og betegnelsen var da amtmann. I 1919 ble tittelen på embetet endret til fylkesmann.

Fylkesmannen har flere avdelinger underlagt kontoret. Kommunal-, beredskaps-, landbruks-, miljø- og sosial- og familieavdeling. En av de viktige oppgavene til fylkesmannen er å føre tilsyn med kommunene i fylkene.

Kilde: snl.no

FYLKESMENN I AUST-AGDER FYLKE Aust-Agder fylke

(Nedenes amt, opprettet 1671) 1671–79: sammen med Kristiansand (Agdesiden) stiftamt 1680–81: Jens (Toller) Rosenheim 1681–91: Jørgen Müller 1691–1815: Sammen med Kristiansand stiftamt 1815–37: Ulrik Fredrik Anton de Schouboe 1837–48: Henrik Harboe 1849–60: Iver Steen Thomle 1860–63: Henrik Laurentius Helliesen 1863–68: Niels W. Rogstad 1868–95: Niels C. Bonnevie 1896–1906: Nikolai Prebensen 1906–08: Sigurd Lambrechts 1908–16: Sven Aarrestad 1917–21: Hans Thomas Knudtzon 1921–41: Jonas Pedersen 1945–61: Nils Hjelmtveit 1961–74: Henrik Svensen 1974–83: Ebba Lodden 1983–94: Signe Marie Stray Ryssdal 1994–2008: Hjalmar Inge Sunde 2008–2015: Øystein Djupedal 2015 – Stein Arve Ytterdahl Kilde: snl.no

13

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 2 2016

15

HELSE og velvære

Vitamin D er solens energi

FAKTA OM VITAMIN D: • Anbefalt inntak på vitamin D per dag er: • 20 mikrogram (µg) for personer over 75 år • 10 mikrogram (µg) for barn over ett år og personer opp til 75 år • Barn fra fire uker til ett år anbefales vitamin D-dråper som du kan få fra helse­stasjonen eller kjøpe på apoteket • Vitamin D er et fettløselig vitamin, det vil si at det kan lagres i kroppen.

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 2 2016

I samarbeid med:

Christina har bachelorgrad i Ernæring, og er daglig leder av din Hud og Kroppspleie. Christina var ferdig utdannet hudterapeut og makeup-­ artist ved Steinkjær videre­gående skole i 1998.

Vitamin D styrker immunforsvaret og motvirker depresjon, men i vintermånedene er det ikke alltid like lett å få i seg nok av vitamin D.

Vitamin stammer fra det latinske ordet vita som betyr liv. Derfor kan en si at vitaminer er livsnødvendige. Vitamin D dannes når huden utsettes for sollys, men vintermånedene i Norge gir oss lite sol.

Det er oftest lavest verdier i januar.

Derfor kan det være smart å sørge for å få det inn i kostholdet eller via et vitamintilskudd.

Ved bruk av tilskudd er det mest gunstig med Vitamin D3. Særlig eldre eller barn med dårlig matlyst kan få i seg for lite vitamin D, og da spesielt om de ikke spiser fet fisk eller bruker matvarer som er beriket.

MATVARER MED VITAMIN D: • 130 gram laks gir 10,4 µg • 1 kokt egg gir 2,5 µg • 100 gram makrell i tomat gir 5 µg • 3 glass ekstra lettmelk (4,5 dl) gir 1,8 µg

Illustrasjon: colourbox.

Sol, fisk og tilskudd Naturlige kilder til Vitamin D er for eksempel sol, egg og fet fisk som laks, ørret og sild. Tran og havfruetran gir også vitamin D. Tilskudd som gir 20 mikrogram (µg) vitamin D3 per kapsel er å anbefale. Shift Supernaturlig Vitamin D3 er et vegansk tilskudd med 20 mikrogram per kapsel. Vitamin D er også tilsatt noen matvarer som vi bruker en del av.

For eksempel margarin, enkelte hvitoster og ekstra lettmelk. Meieriprodukter inneholder ikke vitamin D naturlig, men vitaminet er tilsatt i disse matvarene fordi det kan være vanskelig å få i seg tilstrekkelig mengde fra kosten.

Sentrale funksjoner Vitamin D styrker immunsystemet, virker betennelsesdempende og kan motvirke vinterdepresjon. Vitaminet styrker skjelettet ved å hjelpe til med opptaket av kalsium fra tarmen, og kan være med å vedlikeholde normalvekt.

17

HISTORISKE ARENDAL

Etterlysning: Hvor e

Sven Magne Melheim Sagvik har funnet et gammelt bilde. Han tror det kan være fra

Strømmen eller Vrengen, men han er usikker. Han etterlyser opplysninger om hvem

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 2 2016

som er på bildet, hvor dette er tatt, i hvilken forbindelse og håper noen kan hjelpe ham.

er dette?

JAKTLAG: F.v. Jens Thommesen, banksjef Gjerulf Fløystad, advokat Einar Klem, skipsreder Olaf Boe og husholdersken (navn ukjent). Bak: Thor Stockenberg

Jaktlag anno 1920 Redaksjonen har fått tilsendt to bilder fra Kitty Ottersland som viser fem unge arendalsborgere på vei til rypejakt i 1920-åra.

Ifølge Ottersland er de unge mennene på vei til Kallevigheia eller til Gjøvdal.

Kvinnen på det ene fotografiet er hus­

Har du opplysninger om dette bildet så ta gjerne kontakt med redaksjonen.

holderske som ifølge Ottersland var hyret inn til å være med under jakttidene.

På bildene ser vi direktør Jens Thommes­ en, banksjef Gjerulf Fløystad, advokat Einar Klem, skipsreder Olaf Boe og Thor Stockenberg, og det er interessant å se hvilket antrekk de på den tiden brukte da de skulle på fjellet på jakt.

JAKTLAG: F.v. Direktør Jens Thommesen, banksjef Gjerulf Fløystad, advokat Einar Klem, skipsreder Olaf Boe og Thor Stockenberg

19

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 2 2016

21

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 2 2016

KULTUR

Kunsten å binde en bok

Bokbinderfaget er i ferd med å dø ut i Norge, Jan Fredrik Stene har fordypet seg ned i Arendals lokale bokbindermestres historie.

LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no

En av de første dagene i januar har vinteren har meldt sin ankomst for fullt.

Snøen laver ned og føykes opp igjen idet vi møter den nybakte forfatteren.

Han har brukt dagen på å brøyte i borettslaget der han jobber som vaktmester,

og er fortsatt rød i kinnene etter å ha jobbet ute i kulda i mange timer.

Sær interesse

50-åringen smiler beskjedent idet han åpner den tjukke vinterjakka og drar ut et hefte. Det er den første boka han har

skrevet og gitt ut. «Bokbindermestre i Arendal gjennom 300-år» beskriver faget, historien og bokbindermesterne som har drevet sitt virke i Arendal.

Fortsetter

23

FORMERINGSLINJAL: Denne formerlinjalen brukes til 책 rette og forme arkene i boka.

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 2 2016

FALSEBEIN: Jan Fredrik har flere falsebein, deriblant en som han har fått laget i Ibenholt.

I dag er det cirka 25 personer som driver som håndbokbindere i Norge, derav én i Arendal, ifølge Eydehavns-mannen.

– Selv om det kan virke ganske sært for mange, så syns jeg det er viktig å ta vare på dette faget. Gamle bøker og protokoller blir slitt og kan ikke kjøres gjennom en nymotens maskin. De må vedlikeholdes på den gamle måten, og har du en bok som har levd i 100 år holder den fint i nye 100 år med et nytt ytre, forklarer han mens et energisk smil begynner å ta form i det kalde ansiktet.

Lefsete hefter

Jan Fredrik har alltid vært mer enn gjennomsnittlig interessert i bøker. Det var slik interessen for bokbinderfaget startet.

- Jeg hadde en haug med bøker, deriblant mange hefter som var blitt litt lefsete som jeg ville fikse på. Jeg prøvde å finne et kurs her i distriktet, men det var ikke lett. Det endte med at jeg begynte på kurs på Rygge hos Sven Sandberg, og så ble jeg helt hekta, forteller den blide bokbinderen.

Kurset på Rygge gikk over 30 timer, tre timer hver uke, og den ivrige vaktmesteren kjørte fram og tilbake hver gang.

Han har vært på kurs vert år siden og hadde et i tillegg et lengre opphold på Raulandsakademiet sist sommer.

– Nå har jeg meldt meg på et avansert videregående kurs i Leksand i Sverige.

Målet er å bli så flink som mulig slik at jeg kan ta oppdrag hjemme i verkstedet, sier han.

Gravde i historien

Etter hvert som kunnskapen økte i takt med interessen prøvde han å spore opp informasjon om faget og virksomheter i

distriktet, men fant heller lite. Den eneste håndboken han klarte og oppspore var på arkivet på Kuben.

– Derfor bestemte jeg meg for å skrive noe selv. Jeg tok et dypdykk i historien.

Siden jeg har lang erfaring i slektsforskning, og i tillegg er historieinteressert, hadde jeg et godt verktøy til å gå tilbake i tid og fant dermed lokale håndverkere i dette yrket 300 år tilbake. Jeg brukte mye tid på å finne opplysninger siden det er svært lite fakta om dette yrket. Jeg har bare funnet små sporadiske opplysninger, forteller han.

Høsten 2013 ble han kjent med en av Arendals siste personer med bokbinding som daglig virke, Claus Åge Gram. Han drev aktivt fra 1992 til 2013.

– Han døde dessverre et par måneder etter at vi ble kjent. Nå er det bare en igjen og det er Ismael Rafieh. Han jobber på bokbinderverkstedet til Aust-Agder kulturhistoriske senter, forteller Jan Fredrik.

Forgyllingspresse

Jan Fredrik har fått tak i mye verktøy, men det har ikke vært enkelt. Det er ikke mange som driver på den gamle måten lenger, og riktig utstyr er nærmest umulig å oppdrive.

– Jeg har reist mye til Danmark for å kjøpe utstyr i tillegg til at jeg har fått tak i noe på Østlandet, og nå har jeg det jeg trenger for å gjøre en god jobb, forklarer han samtidig som han legger en haug med verktøy utover bordet i vaktmesterbua slik at vi kan få et overblikk.

Han blir mer og mer ivrig etter hvert som han begynner å forklare hva verktøyet brukes til.

Fortsetter

25

KULTUR

FILETTER: Dette redskapet brukes til å prege ryggen på boka med border, streker og lignende.

Her er en oversikt over bokbindere og bok­bindersker som har hatt sitt virke i Arendal: Gudmund Skade (Nevnt 1710) Anders Montelius (Nevnt 1720-1724) Mads Gran (Nevnt 1743) Niels Bokbinder (1749) Hans Møller 1789-1792 (Nevnt 1780-1792) Manasse Storm (Nevnt 1801) Casper Zeiffert 1792-1804 (Nevnt 1792-1801) Andreas Zeiffert (Nevnt 1801)

Isaac Strømann (Nevnt 1825) Hans Christiansen ( Nevnt 1855) Joseph Michael Stockinger 18561903 (Nevnt 1865-1900) Frederik Wilhelm Høyer (Nevnt 1855-1865) Jens Schau Fabricius 1860 (Nevnt 1865-1900) Bogbinder Hanssen (Nevnt 1878) N. Andersen (Nevnt 1884-1885)

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 2 2016

Christian Havness Lund (Nevnt 1885) B. Stokke ( Nevnt 1885) Ole Eriksen (Nevnt 1885) Ole Carl Dinevald Gjerudsen 1938 (Nevnt 1885-1927) Herman Fredrik K. Jehring Rentsch (Nevnt 1899-1923) Ole Andreas Olsen (Nevnt 1855-1900) Gustav Erik Ljungberg (Nevnt 1855-1900)

Bokens detaljer:

Jull Olsen Strand (Nevnt 1900) Ole Martin Stockinger (Nevnt 1900) Josef Olsen (Nevnt 1900) Emmanuel Johannesen (Nevnt 1900) Jørgen Myhres 1901-1964 (Nevnt 1912-1945) Tønnes Danielsen 1906-1914 (Nevnt 1910-1960) P.M. Danielsen 1906-1978 (Nevnt 1906) Olga Olsen (Nevnt 1910) Aanon Salvesen (Nevnt 1910) Adolf Beylegaard (Nevnt 1910) Augusta Back (Nevnt 1910) Wilhelm Hjorthøy

Josef Bjørnshage 1922-1963 (Nevnt 1923-1963) Lars Fritz Christensen (Nevnt 1900-1945) Tellef Gustav Tellefsen (Nevnt 1900-1910) Anne Rentsch (Nevnt 1910) Helmer Johannesen (Nevnt 1910) Johannes Johannesen (Nevnt 1910) Finn Thygesen Myhre 1952-1966 (Nevnt 1910-1966) Randi Melbye (Nevnt 1910-1945) Lillian Mathisen (Nevnt 1941) Øystein Kolstad Myhre 1955 (Nevnt 1945-1984) Laila Synnøve Knarvik 1945-1954 (Nevnt 1953) Gerd Dreier (Nevnt 1954) Arild Auberg Michelsen (Nevnt 1956)

Ellinor Lundberg 1960-1966 (Nevnt 2014) Jorunn Nilsen (Nevnt 1962) Else Marie Anderson (Nevnt 1963) Brith Jensen (Nevnt 1964) Inger Olsen (Nevnt 1968) Solveig Rannekleiv (Nevnt 1968) Leif Tønnesen (Nevnt 1968) Turid Marie Nilsen 1890-90-tallet (Nevnt 1987-1993) AAKS Bokbinderi - Er i drift Ismail Rafieh 1992-2015 (Nevnt 1992-2015) Claus Åge Gram 1992-2013 (Nevnt 1992-2013) Jan Fredrik Steine (amatør) 2013-

Fortsetter

27

FORME: Her viser Jan Fredrik hvordan han bruker en formerlinjal.

GULLNAVN: Journalisten får trykket navnet i ekte gull på geiteskinn.

HALVFERDIG: Slik ser bøkene ut får de får et nytt utseende.

LINTRÅD: Når han skal sy må han bruke sterk lintråd slik at det kan holde i hundre år.

For at papiret ikke skal skjæres av tråden smører han den inn med bivoks.

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 2 2016

Etter at jeg ­begynte med dette har jeg fått et helt annet syn på bøker Det lyser av øynene og han får nesten roser i kinnene av en barnlig glede over å kunne snakke om det som opptar ham aller mest om dagen.

– Det er som et kunstverk. Etter at jeg begynte med dette har jeg fått et helt annet syn på bøker. Nå går jeg på loppemarkeder for å finne gamle omslag med godt håndarbeid for å få inspirasjon, sier han mens han holder på å legge en halvferdig bundet bok inn i en presse.

Han finner fram en sil og en neglebørste sammen med en spesiell type farge. Så drysser han forsiktig med børsten over silen slik at farge legger seg over bokryggen.

– Dette er en forgyllerpresse som brukes ved bok-bordene i ryggen, forklarer han.

Ekte gull

Ivrig som en liten guttunge tar han fram det ene instrumentet etter det andre. Han finner fram fargerike mønstrete papir som han kaller for «forsatspapir». Det er det man ser på innsiden av omslaget av boka. Filetter, stempel, små bokstaver, falsebein, heftelader, bokbinderhøvel, geiteskinn og granitol er bare noe av det som trengs for å gjøre jobben, og han viser gjerne hvordan det skal gjøres. Han finner fram flere bøker som han har bundet inn, og viser, tegner og forklarer.

– Omslaget er gjerne laget av geiteskinn eller granitol, og der finnes det mange forskjellige kvaliteter. Jeg bruker enkle bokstaver og gull til boktittelen sier han, og finner fram et stykke skinn og trykker inn journalistens navn, i ekte gull intet mindre.

HØVEL: Her bruker han en bokbinderhøvel for å få de rette kantene i boka.

Eksklusivt

Å være en flink bokbinder handler, som i de fleste andre håndverk, om å ha et godt håndlag sammen med teknikk. Hvert ark blir falset til et «legg» og deretter blir det presset godt sammen og heftet i ryggen.

– Når det er gjort må vi sy, og da bruker vi en lintråd smurt inn med bivoks slik at arkene ikke skjæres, forklarer han.

Fortsetter

FORSATSPAPIR: Jan Fredrik viser hvordan forsatsen ser ut når den er ferdig trykket.

29

KULTUR Ifølge Jan Fredrik kan han binde inn hvilken som helst bok, men den må helst ha minimum 100 sider for at det skal bli pent.

– Enhver bok blir mer eksklusiv når den får et bokomslag, og jeg har bundet inn flere protokoller og tidsskrift som har fått et helt nytt utseende, sier han og viser fram flere eksempler på dette.

Historien

Norge har på bokbinderiets område spilt en beskjeden rolle. Han forteller at det eldste bevarte bind som antakeligvis stammer fra et norsk verksted, er Mun­ kelivs klosters brevbok fra 1427.

– Det er et vanlig middelaldersk skinn­ bind med blindtrykk, linjer som skjærer hverandre i rette og spisse vinkler og med små ruteformede liljer og blomster i midtfeltene. Den første norske bokbinder som er navngitt er Casper Bokbinder og mest sannsynlig kommer han fra Trond­ heim, forteller han.

På 1600-tallet steg tallene, og bokbindere slo seg ned i Stavanger, Drammen, Skien, Tønsberg og andre større byer.

– Fra denne tiden er det bevart flotte utstyrte bøker i silke, dekket av broderier eller i skinn med rike sølvbeslag, beregnet på å ligge fremme i en kirke eller å tjene som gave, forklarer han.

Den første kjente bokbinderen i Arendal het Gudmund Skare, og Steine har sporet hans historie bak til 1710.

Eget verksted

Etter at han begynte å lære faget som bokbinder i 2013 har han bundet inn mange bøker, både egne og andres, men foreløpig tar han ikke store oppdrag.

– Jeg gjør det mest for venner og kjente, og påtar meg ikke større oppdrag ennå.

Jeg må bli ferdig utlært i faget først, sier han.

Hjemme på Eydehavn har han planer om å lage eget bokbinderverksted, hvis han får plass.

– Det er mye utstyr som skal få plass, blant annet en presse på 400 kilo som jeg holder på å restaurere. Foreløpig så har jeg bare fem ganger fem meter å plassere alt på, men på sikt drømmer jeg om å få et stort og egnet verksted, sier den blide bokbinderen før han må pakke sammen verktøyet og fortsette med brøytingen i Grasåsen borettslag.

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 2 2016

FORGYLLINGSPRESSE: Her demonstrerer han hvordan han bruker en forgyllerpresse.

31

KULTURKALENDER Frivillig­sentral hver fredag kl.

11.00-13.00.

Faste helgeaktiviteter: Trim Månedens tur for januar er i regi av Arendal kommune. «Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen.

På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering.

Uteliv Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00. Fredag og lørdag.

Livemusikk på Fiskebrygga Pub og Vinstue kl. 22.0002.00. Fredag og lørdag.

Livemusikk på Sisters på Tyholmen kl. 18.00-24.00.

Fredag og lørdag.

Bjørnebo Gård med KFUK-KFUM er åpen hver søndag kl. 11.00-15.00. Salg av vafler og kaffe.

Servering av risgrøt og hjemmelaget karbonadesmørbrød på Tyholmen Frivilligsentral hver fredag fra kl. 11.30-13.00.

Fredagskafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00-13.00.

Uteliv

Lørdag 16. januar Underholdning

Granerevyen 2016 inviterer til valgvake i Arendal Kulturhus kl. 21.00.

Søndag 17. januar Underholdning

Joakim «Jokke» Stiansen spiller og synger live på Castelle hver fredag fra kl. 23.00.

Arendal Byorkester med dirigent Britt Hilde Våge inviterer til Nyttårskonsert i Arendal Kulturhus kl. 19.00.

Utstilling

«Pop Art» utstilling med elever fra Sam Eyde, VG 2 og VG3, stiller ut portretter i 2. etasje på Arendal bibliotek.

Utstillingen kan besøkes i bibliotekets åpningstider frem til 23. januar.

Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin».

Utstillingene er åpne fredag kl. 09.00-15.00, lørdag – søndag kl. 12.00-16.00.

Hva skjer denne helga?

• Sørlandets største utvalg i kunstnermateriell • Utstillinger og salg av samtidskunst • Stort kommisjonslager av grafikk og malerier

Fredag 15. januar Underholdning Granerevyen 2016 inviterer til valgvake med premiereaften i Arendal Kulturhus kl. 21.00.

Eget profesjonelt rammeverksted og 30 års erfaring

Treff Morgenkafe på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver morgen mandag - fredag kl.

09.00-10.00.

Fredagskafé på Tromøya

Kirkeveien 182, 4817 His - Telefon 370 11 611 www.hisgalleri.no • info@hisgalleri.no Åpningstider: 9-16 • torsdag 9-18 • lør 10-13

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 32 Arendals Tidende helgeutgave uke 2 2016

Har du et arrangement som du vil ha i Kulturkalenderen?

Send mail til: kultur@arendalstidende.no

Utstilling Eydehavn Museet viser en utstilling om skittentøyets kulturhistorie. Museet er åpent

hver søndag kl. 15.00-17.00.

Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent søndag kl. 12.00-16.00.

Granerevyen banker på...

Fredag 15. januar Lørdag 16. januar Fredag 22. januar Lørdag 23. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

33

35

Ko k k e n G ei r Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for stor­kantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Arendals Tidendes lesere.

Asiatiske fiskekaker I denne retten, er der brukt lyrefilet som utgangspunkt for fiskekaker. Ellers er der vannmelon i sausen. Smaker av ingefær, preger hele retten.

Ingredienser: 3 personer: 400 gr lyrefilet 1 egg 2 toppede tsj. potetmel 1 tsj. raspet ingefær 1 tsj. sitronpepper 2 ts salt 1/4 hakket rødløk 1 ss hakket koriander 1 dl ris, kokes 2 ss hakket persille 1/2 pk. Sukker erter, 2 gulrot i tynne skiver,1 stk løk i båter

Slik gjør du: Kutt fisken i terninger. Kjøres så i food prosessor, sammen med punkt 2) - 8).

Kjøres til en grov masse.

Risen settes til kok. Les på pk. Fiskekaker formes som spiseskjestore kaker. Ca 10 kaker av denne oppskrift.

Grønnsaker stekes/wokkes like før servering. Skal være sprø. «Al Dente».

Sausen: 300 gr vannmelon 2 ss hakket ingefær 1 dl appelsinjuice 1 stk sitrongress i lake 2 ss soyasaus 1 ss østerssaus 1 tsj. sukker. 1 tsj. pepper, 1 tsj. salt Vannmelon kuttes i terninger. Alt has i gryte. Kokes i ca 10 min. Sitrongress tas ut. Krydder i. Kjøres glatt med stavmikser. La koke noe inn. Siles.

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 2 2016

37

Tagg ditt bilde med #mittarendal

@mettebeni66

@mettebeni66

@mettebeni66

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 2 2016

@jarlekvam

@mettebeni66

@mettebeni66

Få MAGASINET i Fåpostkassen!

MAGASINET i postkassen!

HELG-magasin har en flott VårtVårt HELG-magasin harfått fått en flott mottakelse blant leserne,og ogaldri aldrifør førhar har mottakelse blant leserne, sakene våre blittfulgt fulgtav av flere flere og sakene våre blitt og skapt skapt større oppmerksomhet i Arendal. større oppmerksomhet i Arendal.

kanbenytte benyttevedlagte vedlagte giro, giro, evt kan DuDu kan kandu du sende SMSmed med «JA» «JA»til til40 40 40 40 42 sende enenSMS 4250.

50.

Faktura/Tilbud

Nye Arendals Tidende AS Postboks 383 4804 Arendal Telefon: 40 69 22 22 NyeE-post: Arendals Tidende AS Postboks 383 abonnement@arendalstidende.no 4804 Arendal Faktura/Tilbud Telefon: 40 Arendals 69NO 22 22 Org.nr: 898 Tidende 426 432 AS MVA Nye E-post: Postboks 383 abonnement@arendalstidende.no vår 4804 Arendal Org.nr: NO 898 426du 432 MVA r opp om lokalavisa te øt st at r fo kk en ta usTelefon: 40 69 22 22 haterdeopgp momedlokvialadevisare!vår E-post: ne er gj l vi vi øt st du at for usen takkabonnement@arendalstidende.no med videre! gjerne ha deg NO - vi vil Org.nr: 898 426 432 MVA

Få MAGASINET Faktura/Tilbud Send JAitilpostkassen!

40404250 – og du vil motta Send JA til 40404250 – og du vil motta

magasinet allerede fra neste uke! fra neste Du kanallerede benytte vedlagte giro, evt uke! kan du Vårt HELG-magasin har fått en flott magasinet Vi FRIR nå til alle Arendalsborgere sende en SMS med «JA» til 40 40 42 50. mottakelse blant leserne, og-aldri før har Vi FRIR nå til alle Arendalsborgere ALLE som ønsker det, kan fåavHELG i skaptEr du allerede abonnent hos oss? sakene våre blittnå fulgt flere og ALLE som ønsker det, kan nå få HELG Er Så dulenge allerede abonnent hos oss? postkassen hver HELG! duJAbor i området fradu Kilsund Send til 40404250 – og vil mottatil større oppmerksomhet i Arendal. fra neste uke! i postkassen hver HELG! SåNedenes, lengemagasinet duskal borviallerede i klare området fra Kilsund tiltil å levere magasinet nå til alle Arendalsborgere skal vi klare å levere magasinet Som abonnent Vi på FRIR Arendals Tidende koster Nedenes, deg! Ved å betale kr 600,utvider du ditt Er du allerede abonnent hos oss?

ALLE som ønsker det, kan nå få HELG i helt år dapå kun kr 600,-.Tidende Du får avis hver til deg!

Sometabonnent Arendals koster Ved å betale kr 600,utvider abonnement med ytterligere ett år. postkassen hver HELG! Så lenge du bor i området fra Kilsunddu til ditt mandag/tirsdag, fri tilgang skal vi klare å levereett magasinet Du vil Nedenes, da få levert MAGASINET hjem et helt år da kun kr 600,-.

Du til fårvåre avisnettsider hver abonnement med ytterligere år. til tildeg i Som abonnent pådu Arendals Tidende koster Ved å betale kr 600,- utvider du ditt www.arendalstidende.no, får HELGabonnementsperiode uten mandag/tirsdag, friettilgang til og våre nettsider Duresterende vil dadeg! få levert MAGASINET hjem til deg helt år da kun kr 600,-. Du får avis hver abonnement med ytterligere ett år. magasinet hjem i postkassen hver HELG. tillegg i prisen du allerede har betalt. www.arendalstidende.no, og dufrifår HELGi resterende mandag/tirsdag, tilgang til våre nettsider Du vil daabonnementsperiode få levert MAGASINET hjem tiluten deg i www.arendalstidende.no, og du får tillegg HELG- i prisen resterende uten magasinet hjem i postkassen hver HELG. duabonnementsperiode allerede har betalt.

hjem i postkassen På nettavisa vårmagasinet finner du i tillegg til hver HELG. i prisen du Tidende allerede har betalt.

I 10 årtillegg har Arendals vært Arendals e-avisene, egne unike lokale saker som lokalavis. Vi satser knallhardt på å være den På nettavisa vår, som oppdateres Arendals Tidende vært På nettavisa vår finner daglig, du i tillegg tilI ti år harI 10 år har Arendals Tidende værtArendals Arendals oppdateres flere gangeregne daglig. avisa som «bryr seg om Arendal». unike lokale saker som lokalavis.

Vioss satser knallhardt på åog være den finner du i tillegg tile-avisene, e-avisene egne unike lokalavis.

Vi bryr om Arendal satser Din respons på«bryr tilbudet med på å oppdateres flere ganger daglig. avisa som seg omerArendal». lokale saker. knallhardt.

Vi er avhengige av god oppslutning for Din respons på tilbudet er med på et å godt opprettholde dette ønsket, og er Vi er avhengige av god oppslutning for respons dette er et godt Vi erdenne avhengige av god oppslutning for på tilbudet erogmed på å «eksklusive tjenesten», og håper flestDin bidragopprettholde til å ivareta denønsket, lokale denne «eksklusive tjenesten», og håper flest bidrag til å ivareta den lokale denne «eksklusive tjenesten», og håper opprett holde dette ønsket, og er et godt mulig hiver segmulig med på tilbudet. ytringsfriheten. hiver seg med på tilbudet. ytringsfriheten.

flest mulig hiver seg med på tilbudet.

T

T

Tusen takk for at du støtter opp om lokal­ avisa vår ­ vi vil gjerne ha deg med videre

bidrag til å ivareta den lokale ytringsfriheten.

Ny abonnent: allerede abonnent: abonnent: Er du allerede abonnent: • NYNy ABONNENT: • Er ERdu DU ALLEREDE ABONNENT: Ved innbetalig av 600,- blir du årsabonnent. Betal 600,- og forleng abonnementet ditt

Ved innbetalig av 600,blir du årsabonnent.

Betal ogforleng forleng abonnementet ditt Ved innbetalig av får 600,blir du årsabonnent.

600,og abonnementet Du avisen hver man/tirsdag, nett-tilgangBetal med ett600,år i tillegg til tiden du allerede har ditt Du fårDu avisen hver man/tirsdag, nett-tilgang ettett årår i tillegg tillevert tiden du du allerede harhar får avisen hver man/tirsdag, med iviltillegg til tiden allerede på arendalstidende.no, og dunett-tilgang får vårt flotte med betalt for.

Du da få magasinet i helgemagasin levert i postkassen din hver postkassen din fra registrert innbetaling. på arendalstidende.no, og du får vårt flotte betalt for.

Du vil da få levert magasinet i i på arendalstidende.no, og du får vårt flotte betalt for. Du vil da få levert magasinet HELG fra registrert innbetaling. helgemagasin levertlevert i postkassen din hver din frafra registrert innbetaling. helgemagasin i postkassen din hver postkassen postkassen din registrert innbetaling.

HELGHELG fra registrert innbetaling. fra registrert innbetaling.

Send JA til 40404250 - du vil da motta magasinet allerede fra neste uke!

Da kan du se bort fra denne fakturaen - vi sender deg en ny i ditt navn.

Send Send JA tilJA40404250 - du- du vilvil dada motta allerede neste til 40404250 mottamagasinet magasinet allerede frafra neste uke!uke!

Da se kan dufra se denne bort frafakturaen denne fakturaen - videg sender ennavn. ny i ditt navn.

Da kan du bort - vi sender en nydeg i ditt 6311 05 72974

NB! 6311 05 72974

600,00 ved oppstart

600,00

Merk innbetaling med navn.

Bruk BLOKKBOKSTAVER ved giroinnbetaling.

ved oppstart

NB! Merk innbetaling med navn.

Bruk BLOKKBOKSTAVER ved giroinnbetaling.

600

600

Nye Arendals Tidende Postboks 383 4804 Arendal

00

00

Nye Arendals Tidende 6311383 05 72974 Postboks 4804 Arendal

6311 05 72974