Arendalstidende 20121016 000 00 00 næring

Næringsavis utgitt av Arendals Tidende • Tirsdag 16. oktober 2012

Miljøbyen:

En politisk miljøduell i blått og rødt

Med verden som

hjemmemarked Det lokale næringslivet i Arendal er internasjonalt og har virksomhet i alle verdenshjørner.

Anders Kylland (FrP) og Rune Sævre (SV) er begge opptatt av miljø, men har ganske for­ skjellig oppfatning om veien til målet.

SIDE 8-9

Festivaler:

Festivalliv og miljø, to sider av samme sak SIDE 12 og 19

Industri:

Leverer topp kvalitet over lang tid

Kitron er Aust-Agders største arbeidsplass.

Nylig undertegnet bedriften ny kontrakt til en verdi av 70 mil­ lioner kroner. Både administrerende ­direktør Dag Songedal og tillitsmann Bjørn Gottschlich er stolte av bedriften sin.

SIDE 8-9

INTERNASJONALT: Næringslivet i Arendal har lang tradisjon for å ha en internasjonal profil. Sevan Marine, Nymo, Flumill og Kitron er alle eksempler på lokale bedrifter med hele verden som arbeidsfelt.

Flumill på Tromøy har konstruert kjempemess­ ige skruturbiner, utviklet for å hente energi ut av tidevannet. Nå skal de realisere et testprosjekt i Rystraumen utenfor Tromsø og har som mål å ha den første fullskala tidevannsparken på plass i løpet av 2015. Sevan Marine har bygget

sine karakteristiske sirkelplattformer i mange år.

Nå har selskapet behov for mer plass og utlø­ ser ny utbygging i Kittelsbukt. Nymo har spe­ sialkompetanse på bygging av plattformer, og Arendal havn på Eydehavn er et perfekt sted for nettopp det.

SIDE 6

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

2

Med vindkraft for miljøet Fire av fem ser vindmøller som miljøsymboler

LEDENDE: Anders Gaudestad er administrerende direktør for Statkraft Agder Energi Vind. Selskapet er landsledende på vindkraft, med prosjekter over hele Norge.

når det gjelder satsing på forny- Det nærmeste vi har til vårt Visste du at Arendal bar energi fram mot 2020, sier ­distrikt er Kvinesheia i Vestkommune er med på Anders Gautestad til Arendals Agder Her er det dimensjonert store og omfattende Tidende. for en årlig kraftproduksjon på prosjekter innenfor Han er administrerende direktør 60 millioner watt (60 MW), sier i Statkraft Agder Energi Vind han videre. utvikling og utnyttelse (SAE Vind). Dette er mål som av vindkraft? Om ikke forplikter medlemslandene til økt Langsiktig direkte, så indirekte produksjon av fornybar energi. Å satse på vindkraft krever at det gjennom sitt eierskap Og som medlem av EØS har gjøres milliardinvesteringer over Norge også forpliktet seg til disse lang tid. SAE Vind har en invesi Agder Energi. Her er målene, sier han videre. teringshorisont på 22 år, noe som kommunen med sin kan være utfordrende i et marked eierandel på 6,39 Ledende som ofte har en langt kortere tidsprosent den største Den europeiske energipolitikken horisont på egne ­investeringer. skal legge til rette for en reduk- Så lenge kraftprisene varierer kommunale eier i av klimagassutslippene med sterkt fra det ene året til det selskapet. En situasjon sjon 20 prosent innen 2020 i forhold andre, som følge av variasjon i kommunen synes å til 1990-nivå. nedbørsmengdene, vil politikere være svært så komfor- Tilsvarende skal 20 prosent av og andre i den offentlige debatten energiforbruket komme fra for- hevde at dette er ulønnsomme tabel med.

AV MORTEN KRAFT morten.kraft@arendalstidende.no

Som deltaker på eiersiden i Agder Energi er kommunen indirekte medeier i datterselskapet Statkraft Agder Energi Vind.

Et selskap som eies av Statkraft med 62 prosent og Agder Energi med 38 prosent.

– Europa har ambisiøse mål

nybare energikilder.

Noe som betyr at medlems­ landene må sette i gang prosesser for å øke produksjonen av fornybar energi. Og det er her vindkraft og SAE Vind kommer inn.

– SAE vind startet opp i 2007 og er Norges ledende selskap innen vindkraft, sier Gautestad.

I dag har vi 14 prosjekter på gang, fordelt fra Finnmark i nord, til Rogaland og Agder i sør.

investeringer. Men hos SAE Vind er de klokkeklare på at vindkraft vil være gode investeringer i det lange perspektivet. Ikke minst i forhold til klimautfordringene og behovet for reduksjon av klimagasser i atmosfæren.

Vind – Vi merker jo alle hvor det blåser, men hvordan finner dere fram til de stedene det vil være lønnsomt

å sette opp en vindpark?

– Det tar gjerne seks til åtte år for å realisere et prosjekt.

Utgangs­punktet for å bestemme lokalisering baserer seg naturlig nok på gunstige og stabile vindforhold, sier Gaudestad.

Her trekker vi på topp meteorologisk ekspertise. I tillegg må vi «filtrere» prosjektet gjennom mange forskjellige sjekkpunkter.

Dette kan dreie seg om forhold til verneverdige områder, jordbruksarealer, reindrift eller andre forhold som kan berøre plassering av en ny vindpark, sier han videre.

Dessuten kommer en omfattende prosess i Olje- og Energidepartementet, for å få de nødvendige konsesjoner på plass, forteller direktøren videre.

Positive – Men hva med de som får en vindpark inn i naboområdet. Det er vel ikke alltid like populært?

– Vi har kjørt flere undersøkelser på dette, og de viser at tre av fire naboer stiller seg positive til vindparken, sier Gaudstad.

Ja, faktisk så er 72 prosent av de spurte stolt av vindparken. Vi

snakker jo om vindmøller som har rotorblader opp mot 50 meter, så de synes jo godt i landskapet, sier han videre.

Generelt så er støtten til landbasert vindkraft økende. I 2009 hadde 69 prosent av befolkningen et positivt, eller svært positivt inntrykk av vindkraft på land. I en undersøkelse som TNS Gallup gjorde i 2011 svarer fire av fem at de ser på vindmølla som et miljøsymbol. Og to av tre er faktisk villig til å betale mer for klimavennlig strøm. Dette sammen­faller godt med at vi nå står foran den største utbyggingen av vindkraft noensinne.

– Denne positive holdningen folk flest har til utbygging av vindkraft er viktige signaler til myndighetene, sier Gaudestad.

Vi i SAE Vind investerer og tenker langsiktig.

Vi mener det er utvikling av ny teknologi som vil være den sterkeste drivkraften i forhold til fremtiden innenfor vindkraft.

Ikke statlige reguleringer, eller subsidier, avslutter direktør Gaudestad.

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

MILJØSYMBOL: Støtten til vindkraft er økende blant befolkningen. Fire av fem ser på vindmølla som et miljøsymbol.

KLIMA: 20 prosent av energiforbruket i Europa skal komme fra fornybare kilder innen 2020. Vindkraft blir en viktig bidragsyter.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

3

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

4

Tillitsmannen på Kitron, Aust-Agders største industribedrift

SOLID ORDRE: Her presenterer administrerende direktør ved Kitron på Tangen, Dag Songedal, ordren på 70 millioner kroner fra Kongsberg. Over en to års periode skal ­arendalsbedriften lage militære sambandsradioer, den lille boksen på bordet foran ham. En norskutviklet kryptert radio som er umulig å knekke.

Kitron undertegnet for et par uker siden avtale om produksjon av militært sambandsutstyr for Kongsberg Aerospace AS til en verdi av 70 millioner kroner.

Ledelsen er stolt, det er også de ansatte.

– Vi har alle gått en lang vei for å bli den bedriften vi er, sier tillitsvalgte Bjørn Gottschlich.

AV NILS P. VIGERSTØL

av elektroniske produkter for det profesjonelle markedet. Han er utdannet innen elektronikk og be­ gynte å jobbe i maskinparken.

Turbulens Som fagforeningsleder har han vært med på både opp- og ned­ turer i bransjen. Som følge av ­finanskrisen har også Kitron måt­ tet tilpasse seg, og en nedbeman­ ning fra mer enn 600 ansatte er noe av det han har vært med på å måtte takle fra sin posisjon. Der­ for føler han også så stor glede på de ansattes og egne vegne, når de lykkes i markedet.

God kontrakt

Ericsson

– Den kontrakten på vel 70 mil­ lioner kroner vi nå har fått fra Kongsberg er viktig når det gjel­ der omsetning, men også med tanke på den teknologien som ligger i produktet og at vi har kompetanse til å utføre oppdra­ get og kan levere den kvaliteten som forlanges. Volumet på ordren i seg selv bidrar til å sikre mange mennesker arbeid i de bortimot to årene som kontrakten løper, sier klubblederen.

I 1996 kom Bjørn Gottschlich, som er oppvokst på Tromøy til Kitron, eller rettere sagt den biten av Kitron som tilhørte Ericsson.

Via flere fusjoner med andre sel­ skaper på den tid ble Kitron lan­ dets største og ledende produsent

For å illustrere kapasiteten på Kitron, og nødvendigheten av å ligge i tet når det konkurreres om oppdrag, så sier han om ordrens størrelse: – Om vi i et tenkt tilfelle satt

nils.p.vigerstol@arendalstidende.no

Bjørn Gottschlich (46) er klubb­ leder for Fellesforbundet på Kitron. Der er han talsmann for brorparten av de 300 produk­ sjonsarbeiderne. Fabrikken på Tangen er fylkets største indus­ tribedrift med mer enn 500 an­ satte. Han har vært klubbleder her i 12 år.

alle ansatte ved fabrikken her til å produsere dette som omfattes av vår nye ordre fra Kongsberg, så ville vi ha levert hele ordren på under én måneds produksjonstid.

Dette bare for å illustrere størrel­ sen på denne ene kontrakten sett opp mot den totale verdiskapning vi har her på Tangen, sier han.

Enorm utvikling – For de som arbeider i produk­ sjonen her ved Kitron har det vært en lang vei for å komme dit vi er i dag, en betydelig utvikling på mange plan. Det å drive in­ dustriproduksjon i Norge i dag, betyr også at vi må ha et svært høyt kvalitetsnivå over lang tid, og vi må være kostnadseffektive og ha dyktige personer til å utføre oppgavene. Nivået på alt dette må være ekstremt høyt for å lykkes.

Derfor er vi naturlig nok stolte over bedriften vår som makter disse kravene, sier han.

Gottschlich forteller at særlig innen forsvarsteknologi er kra­ vene absolutt strengest.

– Noe av denne produksjonen, som det sambandsutstyret vi nå skal lage for Kongsberg og som er utviklet i Norge, må vi pro­ dusere her til lands. Men vi har også store forsvarskunder ute i verden, ordre vi får fordi vi er konkurransedyktige både på pris og kvalitet.

FAGFORENINGSMANNEN: Bjørn Gottschlich fra Tromøy er heltidsansatt med fagforeningsarbeid, i delt jobb som klubbleder ved Kitron AS og som avdelingsleder i Fellesforbundet i Aust-Agder. Han sitter også i forbundsstyret til Fellesforbundet med 160 000 medlemmer.

Det gjør oss ikke mindre stolte, sier klubblederen.

Klubb og ledelse For å lykkes er en av nøklene, i følge Gottschlich, samhandling mellom bedriftens mange interes­ ser og samfunnet.

– Vi er jo på mange måter enige om så mye på begge sider av bordet, fagforeningene på den ene siden og bedriftens ledelse på den andre siden. Jeg tror dette er nokså spesielt for Norge, sier han: – Den norske modellen er et samarbeid mellom tre parter. Vi

har arbeidsgiver, arbeidstaker og myndighetene. Her ligger det unike i hvordan vi arbeider og organiserer det hele. Sverige er det eneste landet jeg kjenner til som har noe liknende, men ikke på langt nær på samme måten som i Norge.

Motsetninger Klubblederen på Kitron sier at det naturlig nok er slik at ikke alt er rosenrødt: – Selvfølgelig kommer vi også her i bedriften til motsetnings­ forhold av og til, det kan dreie seg om vanskelige saker som

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

5

Alle an­ satte ved Kitron er stolte over be­ driften sin oppsigelse, permitteringer og lønn og andre forhold knyttet til arbeidsplassene. Men sammenlikner vi disse konfliktene med andre land, la oss ta Frankrike, så har vi ikke konflikter her i Norge i det hele tatt, sier han.

Streikevåpenet I følge Gottschlich er ikke konfliktnivået i Norge særlig stort: – Det snakkes mye om alle streikene her i landet, men ser vi litt utenfor landets grenser, så er det ikke noe land i Europa som har færre streikedøgn enn Norge.

I noen land har de lokal streikerett. Det betyr altså at man ved en arbeidsplass kan gå til streik på lokalt grunnlag. Det sier seg selv at slike ordninger, som ikke vi har, fører til langt flere streiker, enn her til lands der forbundene tar ut noen ansatte år om annet, sier han.

Fellesforbundet Tidligere var Bjørn Gottschlich tillitsvalgt på heltid ved Kitron.

Nå er han også avdelingsleder ved Fellesforbundets kontor i Aust-Agder i halv stilling. Han sitter også i forbundsstyret til Fellesforbundet, som fungerer omtrent som et bedriftsstyre for den store organisasjonen med 160 000 medlemmer.

– Her er det mange mennesker som skal ivaretas. Vi er rundt 30 medlemmer i dette forbundsstyret, og jeg har hatt plass der i ett år nå.

– Får du tid til et sosialt liv utenom jobb og organisasjonslivet?

– Joda, men ikke mye. Det aller meste av tiden går med til gjøremål som har med jobb å gjøre, men jeg er veldig glad i å reise. Særlig setter jeg pris på bilturer rundt om i landet. Jeg er glad i lokale matretter – der fisk er favoritten, smiler fagforeningslederen.

GRØNN IT: Selskapet Purity fra Arendal bistår bedrifter med å redusere klimagassutslippene gjennom grønne IT-løsninger. Her ved Kjell Rune Øyrås, gründer og salgssjef (til høyre) og selger Rune Homme.

Leverer grønn IT Miljøvennlige løsninger og lavere IT-kostnader Purity IT er spesialister på datalagring og backup med fokus på «grønne» IT-løsninger.

Bedriften fra Arendal har hatt en imponerende utvikling fra oppstart i 2008.

AV MORTEN KRAFT morten.kraft@arendalstidende.no

I år forventes omsetningen å passere 77 millioner kroner. En formidabel vekst fra 250 000 kroner det første året. Purity er en av flere spennende bedrifter som har fått starthjelp fra Etablerersenteret i Arendal. Senteret bistår gründere og andre med lyst og vilje til å starte egen virksomhet.

– Vi har tre hovedområder innenfor vår forretningsvirksomhet.

Løsninger for backup og lagring av store mengder data, analyse

av bedriftens IT-bruk og konsulentvirksomhet, forteller gründer og salgssjef Kjell Rune Øyrås til Arendals Tidende.

Datalagring Behovet for lagring av data har eksplodert det siste tiåret. IDC som er et uavhengig analysebyrå spår en fortsatt vekst på femti ganger dagens nivå de neste ti år. Å kunne lagre, søke og hente tilbake data kan bli en stor utfordring for de større offentlige og private bedriftene, om ikke løsningene er på plass.

Purity rådgir, leverer og supporter løsninger innen datalagring og backup hvor brorparten av kundene er store nasjonale og internasjonale kunder med høye krav til egne IT-systemer.

Purity har kontorer i Arendal og Oslo, og de 17 ansatte har levert og supporter løsninger mot mange og store kunder som

Schibsted, Sevan, KLP og Meteorologisk Institutt.

Grønn IT – De fleste har kanskje hørt om datalagring og backup. Men grønn IT? – Vi analyser bedrifters CO2-utslipp, energibruk og unødvendige kostnader forbundet med bruk av IT, forklarer Øyrås engasjert.

Noe som bidrar til miljøvennlige løsninger og lavere kostnader.

Det definerer vi som grønn IT, eller GRIT, sier han

Utslipp Gründeren forteller videre at en standard IT-server forbruker i løpet av ett år energi som tilsvarer CO2-utslipp fra en liten til mellomstor bil.

Sett i større målestokk står næringsrelatert IT for to prosent av verdens totale CO2-utslipp, som tilsvarer det totale utslipp

fra luftfarten. Som en kuriositet kan nevnes at Purity hjalp Bellona med å spare 70 prosent av energiforbruket på egen IT. Her handler det altså både om å spare miljø og redusere kostnader, uansett organisasjon.

Vekst Purity satser friskt videre, både i Norge og utlandet, og har forhandlet fram gode avtaler med store internasjonale IT-selskaper.

– Vi har fortsatt mål om å vokse, fortelle Øyrås. Omsetningsmålet for 2013 er å runde 120 millioner kroner. Den største utfordringen med sterkt vekst er å rekruttere dyktige mennesker.

– Det er tøff konkurranse om den beste kompetansen.

Lønn er en ting, men du må også tilby et høyt faglig miljø og spennende utfordringer.

Det har vi klart hittil, avslutter han.

FAKTA Kitron AS er et Electronic Manufacturing Services (EMS) selskap med virksomhet i Norge, Sverige, Litauen, Tysk­ land, Kina og USA. Med 1 100 medar­ beidere produserer og leverer Kitron alt av fer­ digmonterte elektroniske kretskort for å fullføre produkter for kunder globalt.

Relaterte tekniske tjenester som proto­ typing, industrialisering, materialanalyse og tes­ ting og utvikling er også viktig kompetanse som tilbys av Kitron.

SUKSESS: Purity forventer at omsetningen i år passerer 77 millioner kroner. En formidabel økning fra 250 000 kroner siden oppstarten i 2008.

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

6

Med tidevannet som kraftverk Utvikler skrueturbiner for å hente energi fra havstrømmene

INDUSTRIEVENTYR: Flumill på Tromøy er et nytt kapittel i norsk industrieventyr. Her ved administrerende direktør Anders Holm og Vice President Karl Tore Pedersen.

For et ganske ukyndig ASA inn på eiersiden. Med sine i vannstanden i havet Flumill på å senke de roterende turbinene drøye 42 prosent av selskapet er utnytter for å skape energi. ned i vann. Disse festes på havøye ser de nesten ut Fossekompaniet nå en drivende – Bare i Bay of Fundy i Canada bunnen, og roterer i en omtrent som kjempemessige kraft for å utvikle selskapet og er det 115 milliarder tonn med 45 graders posisjon sammen med produktene mot produksjon og vann som beveger seg ut og inn variasjonene i tidevannsstrømpastaskruer, der de kommersialisering. med tidevannet, sier Karl Tore mene. ligger på utsiden av Pedersen til Tidendes Næring. Bevegelsesenergien overføres til lokalene til Flumill på Tidevann Han er Vice President i selska- turbiner, som igjen produserer Tromøy. Men støpt Vannstanden i havet endrer seg pet og ansvarlig for forretnings- elektrisk kraft. Både montesom de er i kompositt konstant, enten stiger vannet eller utvikling. Det er faktisk mer enn ring og senere vedlikehold av så synker det. Sånn omtrent hver det som renner ut av alle verdens turbinene er teknisk sett kjente er dette noe ganske sjette time varier det mellom flo elver i løpet av et døgn, sier han prosesser, men må gjøres så tidsannet. Her snakker vi og fjære. De fleste steder langs videre. effektivt som mulig. Og det er om kjempemessige kysten vår er det ikke dramatiske her kompositt materialet med sin variasjoner mellom høyvann og Skrueturbin letthet i forhold til for eksempel skrueturbiner, utviklet for å hente energi ut av lavvann, men andre steder på klo- Flumill har utviklet og tatt patent stål har sitt fortrinn. den kan dette variere med over på en skrueturbin for produksjon tidevannet.

15 meter. Tidevannet skyldes at av tidevannsenergi. Sammen med Test AV MORTEN KRAFT morten.kraft@arendalstidende.no

Det hele startet i 2002 med at oppfinneren Jan Inge Eielsen utviklet en spesiell skrue som skulle kunne generere energi ut av vannstrømmer og etablerte selskapet Flumill. I 2008 ble kompositt selskapet Sørkomp involvert i Flumill og i 2010 kom Arendals Fossekompani

månen og sola med sine tyngdekrefter trekker vannet i havet mot seg. Og her er det faktisk månen som er den sterkeste. Tidevannsbølger er lange bølger på flere tusen kilometer.

For en stor del oppstår disse ute på de store havområdene og forplanter seg inn til kontinentene, for der igjen bli høyvann eller lavvann. Det er denne forutsigbare og periodiske variasjonen

SØRLANDET: De roterende skrueturbinene til Flumill, sirkel plattformer fra Sevan Marine og ingeniørkompetanse hos NYMO representerer den høyteknologiske industrien på Sørlandet.

Innovasjon Norge og andre kompetanseområder innen FoU, har de utviklet og testet seg fram til at dette kan bli lønnsom forretning produsert i riktig skala og til riktig pris. I tillegg oppmuntres det til utvikling av denne type energikilder over hele verden.

Bare i USA regner myndighetene med at en tredjedel av energien over tid vil hentes ut fra havet.

Flumill teknologien baserer seg

– Vi har testet vår teknologi gjennom mange faser, forteller Karl Tore Pedersen. Etter at vi hadde prototypen klar på skrivebordet, har den blant annet vært gjennom vår testtank her på huset og en tilnærmet «live» test i Tromøysund. Tilsvarende har vi også foretatt vellykkede tester ved «The European Marine Energy Center» EMC på Orkenøyene, sier han videre.

TIDEVANN: Skruturbinene festes til sjøbunnen og følger tidevannets endeløse kretsløp.

Testresultatene er verifisert av Det Norske Veritas og selskapet har nå fått konsesjon av NVE til å starte opp testprosjekt i Rystraumen, like utenfor Tromsø. Konsesjonen gjelder fram til 2039 og omfatter en samlet installert effekt på inntil 5 megawatt. Installasjonene i Rystraumen planlegges til vinteren og anlegget forventes å være i operasjonell drift i løpet av 2014.

Dette blir på mange måter et fremtidig «show room» for tidevannsteknologi levert fra Flumill.

– For å kunne realisere prosjektet er det ønskelig med ytterligere kapitaltilførsel til selskapet, sier administrerende direktør Anders Holm. Innovasjon Norge er med oss og vi har også gode signaler på at ENOVA ønsker å delta i prosjektet, sier han videre.

Partner Tidevannsteknologien, vil som andre teknologier innenfor nye energikilder utvikle seg enormt fremover. Og det blir en tøff konkurranse i det kommersielle markedet. Dette er en av årsakene til at Flumill nå ønsker å ha med seg en industriell partner videre.

Noen nærmere beskrivelse av hvilke bedrifter de kunne tenke seg får vi ikke, men direktøren ser helst at det blir en internasjonal bedrift, med global størrelse både industrielt og markedsmessig.

Uansett så har Flumill et klart mål om å ha den første fullskala tidevannsparken på plass i løpet av 2015.

– Det skal vi klare, men vi har ikke mere enn tiden og veien, avslutter Anders Holm og Karl Tore Pedersen hos Flumill i Arendal.

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

7

FULL FRES: Det går unna når Stian Kristiansen kjører ut brev til kundene.

Der volumet teller Med hele landet som marked Trykk Print Pakk (TPP) har hele landet som arbeidsområde, og når du får en faktura i posten er det ikke umulig at det er sendt ut fra den lille bedriften i Løvoldkrysset der Barbugårdsveien og Nygårdsveien møtes.

AV EYVIND ØYRAAS eyvind.oyraas@arendalstidende.no

TPP satsingsområde er fakturering og forpakning og utsendelse av varer for forskjellige firmaer i Norge, Sverige og Finland i store mengder. Det kalles volumfakturering og baserer seg på mange måter å gjøre små ting i stort format.

Det hele er basert på webløsninger som firmaet har utviklet selv, der kundene legger inn sine ordre som

videre effektueres av firmaet.

– Vi er 13 ansatte, forteller daglig leder Leif Åkesson til Arendals Tidende når vi besøker bedriften.

– Herfra betjener vi hele Norge fra Alta i nord til Mandal i sør, i tillegg til Finland og Sverige, hvor vi også administrerer et avdelingskontor, sier han videre.

– Når ordrene kommer inn om morgenen kan det ligge en bestilling fra en kunde om å få printet ut, pakket og sendt mange tusen fakturaer innen klokken to, da er det greit å ha disse to maskinene som til sammen kan trykke opp mot 15 000 fakturaer per time, smiler Åkesson.

– Vi tar også hånd om saker som er bestilt over nettet hos forskjellige leverandører. Det dreier seg ofte om naturprodukter som omega-3 kapsler og lignende, der folk abonnerer på produktene. Volumet

på varepakker ligger fra 17 til 25 tusen forsendelser i måneden, men vi har hatt måneder med helt opp til 50 tusen, sier Åkesson.

– Det er det som er vårt fortrinn, skyter datasjef Rune Fredriksen inn.

– Vi opererer med så store mengder at vi får til leverandøravtaler som gjør oss meget konkurransedyktige på pris, legger han til.

Kundene våre kommer fra hele landet og omfatter både offentlige og private bedrifter. Froland kommune er ett eksempel på det offentlige, Akershus fylkeskommune er et annet.

– Skulle kundene ha et problem, eller ett eller annet de må ha svar på, har vi også et eget bemannet kundesenter hvor noen vil kunne svare på spørsmål fra kunder hele dagen, forklarer Åkesson.

– Så her er det full fart hele dagen, ja hele året, legger han til.

Les Arendals Tidende på nett

E-avis i tillegg til eksisterende abonnement kun kr. 100,- pr. år Kun digitalt abonnement: 600,- pr. år HELE NORGE: Vi opererer over hele landet og i tillegg i Sverige og Finland, sier daglig leder Leif Åkesson og dataansvarlig Rune Fredriksen.

www.buyandread.no

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

8

Lokalpolitiske motpo Enige om målet. Uenige om virkemidlene Anders Kylland, varaordfører FrP: AT: – Arendal har proklamert seg som klima­nøytral fra 2025. Hvor viktig er det?

AK: – Tja, det er ikke uviktig å ha målsettinger. Det å ha miljøfokus er viktig i seg selv, og en måte skape bevissthet for at alt vi gjør kan ha betydning for miljøet fremover. Bare dette med avfallssortering er en viktig bit i så måte. Men det å ha et uttrykt mål om at Arendal skal være klimanøytral fra 2025 blir mer en slags floskel. På en måte må også samfunnet rundt oss ta tak, kommunen i seg selv kan ikke klare å gjøre dette. Klimanøytralitet er en nasjonal sak, der staten må gå foran.

Staten må medvirke til at det blir enklere og rimeligere å kjøre biler som gir mindre utslipp, for å ta det eksempelet. De fleste elementer som virkelig monner ligger i føringer utenfor kommunens rekkevidde og evne.

AT: – Hvilken prioritet gir du tiltak mot utslipp av klimagasser i tider med lite penger?

AK: – Det er ikke nødvendigvis slik at det alltid står på penger for å redusere ­utslipp av eksempelvis klimagasser. Kanskje tvert om. Fra kommunens side tenker vi bevisst på miljø i mange sammenhenger, som kanskje koster noe til å begynne med, men som gir besparelser i den andre enden på sikt. Vi faser ut oljefyr i kommunale bygninger, og vi tilrettelegger der det er mulig med fjernvarme. Her bruker vi blant annet metangass fra Agders Renovasjonsanlegg i Heftingsdalen som energikilde for varmesentralen i Parkveien, gass som ellers ville ha lekket ut i atmosfæren, og som nå går til oppvarming av blant annet sykehuset. Og vi bruker flis fra skogene her. Men ved kostbare investeringer må vi prioritere det som er rimeligst, vi må av og til sette kroner foran miljø. Det betyr ikke at vi ikke skal ha fokus på miljø. ­Akkurat nå ser vi på hvordan vi kan utnytte solenergi i nye bygg, kanskje kan vi bli en foregangskommune her. Vi står over for store utbygginger, blant annet Stuenes og Roligheten skoler, og det er klart vi har miljø i fokus hele tiden, selv om vi altså må velge annerledes iblant ved mindre miljøvennlige løsninger ut fra kostnad.

AT: – Ditt syn på kjøp av klimakvoter?

AK: – Det synes jeg er noe vas. Det blir å kjøpe seg bedre samvittighet, utslippene foregår globalt som før. Nei, det er ikke slik vi skal gjøre det, kjøp av klimakvoter er en dråpe i havet og er egentlig ikke annet enn politiske markeringer. Hadde det vært opp til meg, hadde Arendal kommune droppet dette med å kjøpe klimakvoter.

AT: – Er global oppvarming et resultat av

menneskelig aktivitet, står vi overfor naturlig svingninger, eller en kombinasjon?

AK: – Jeg har ikke nok kunnskap om dette, derfor kan jeg ikke utelukke verken det ene eller det andre. Men jeg er likevel ikke i tvil om at vi må handle som om en del av de klimaendringene vi opplever kan være som følge av menneskelig aktivitet.

AT: – Arendal har tatt på seg den store oppgaven med å være FN-by og sitte i førersetet for lokal handling i et globalt klimaperspektiv. Er det «vår» oppgave?

Hvorfor?/Hvorfor ikke?

AK: – Så lenge det er vedtatt poltikk i Arendal kommune, må vi forholde oss til dette. Vi har ikke til hensikt å endre den statusen. Det er ikke økonomisk ­belastende for kommunen å være FN-by, snarere tvert om. Det er en berikelse å ha denne kompetansen som ligger til GRID, en institusjon vi har mye kontakt med og nytte av. Om det betyr noe fra eller til for vårt omdømme tror jeg egentlig ikke.

AT: – Hva bruker vi alle de såkalte miljø­ avgiftene til?

AK: Miljøavgiftene går rett i det store sluket, en bløff om du vil. Mange tror nok at de er med å bidrar til et bedre miljø ved å betale de mange forskjellige miljø­ avgiftene fordi ordet er så positivt ladet, men det er tull. Dette er bare en kreativ og smart vri for å foreta en ekstra beskatning av befolkningen.

AT: – Ingen virksomhet i Arendal har flere bensinbiler enn kommunen. Er det et problem?

AK: – At vi har bensin- og dieselbiler er ikke noe problem. Det er en glede at vi har disse bilene og kan gi gode hjemmebaserte tjenester til befolkningen. Kommer det gode elbiler på markedet, skal vi selvfølgelig vurdere disse. Men vi kjøper ikke elbiler dersom de ikke er konkurransedyktige, både teknisk sett, driftsmessig og i pris mot diesel og bensin. Vi må huske på at elbiler også bruker energi. Den strømmen de lades på, er ikke nødvendigvis fra vannkraft. Slik kraftmarkedet fungerer nå, kan den strømmen disse bilene går på like gjerne komme fra olje- eller kullfyrte kraftverk ute i Europa. Jeg har etterlyst et regnskap som viser hvor mye av den strømmen vi bruker i Norge som kommer fra såkalt grønn kraft, og hva som ikke gjør det, og vor store utslipp det er knyttet til den strømmen som ikke er «grønn».

Jeg har blant annet spurt vår miljømann Svein Tveitdal om dette, uten at jeg har fått svar av ham, og heller ingen andre jeg har spurt. Men et slikt regnskap vil jeg gjerne se, og særlig før det er snakk om å kjøpe elbiler.

AT: – Hvor langt fram i tid ligger et oppe­gående kollektivtilbud for hele ­kommunen?

FREMSKRITTSPARTIET: Varaordfører Anders Kylland vil ha miljø i fokus, men sier at gode miljøløsninger også må være konkurransedyktige.

AK: – Det er avhengig av nasjonal p­ olitikk. Og litt med det at vi faktisk må bruke det etablerte kollektivtilbudet og nye tilbud som kommer til.

Vi har faktisk et godt kollektivtilbud, i alle fall for deler av kommunen, men folk bruker det ikke. Stort sett fordi kollektivtilbudene er for dyre.

Det er sannelig ikke lange strekningen man kommer i Arendal for en 50-lapp med buss.

Når vi samtidig lever i en slik tidsklemme alle mann, så blir det altså til at man velger egen bil fordi man rett og slett ikke har tid til andre løsninger.

AT: – Politikerne forteller oss at hele Agder er ett bo- og arbeidsmarked. Kan du tenke deg å bo i Kilsund, Løddesøl eller Austre Moland og arbeide i Arendal sentrum, Kristiansand eller Risør uten å ha egen bil?

AK: – Nei. Da må en være fanatisk opptatt av å ikke kjøre bil. Skal det bo mennesker utenfor de store byene, selv i en kommune som Arendal, så kommer vi ingen vei uten bil, i alle fall om man bor et par mil utenfor sentrum.

Derfor er skatte- og avgiftspolitikken knyt-

tet til bil og bilbruk hinsides all fornuft om målsettingen er å ta hele landet i bruk.

AT: – I hvilke grad, på en skala fra 1 til 6, bør kommunen bruke penger på å arbeide med Miljønettverket og Miljøfyrtårn-­sertifisering av bedrifter og virksomheter?

AK: – Det er ingen kommunal oppgave i det hele tatt. Jeg velger 1 på skalaen, det er noe vi bør bruke minst mulig penger på. Vi har en klima- og miljørådgiver, det er greit nok. Vi trenger kompetanse som kan komme med idéer og innspill til oss politikere, og en ressurs som kan hjelpe oss opp mot statlige myndigheter. Men dette med miljøambassadør og slikt noe, nei, det er penger rett ut av vinduet. Det er likevel vedtatt politikk kommunen har fra før vi overtok, så vi er er jo litt bondefanget på flere vis.

Klimakvoter synes jeg er noe vas. Det blir å kjøpe seg bedre samvittighet, utslippene foregår globalt som før.

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

9

oler i klimaspørsmål klima-perspektiv. Er det «vår» oppgave?

Hvorfor?/Hvorfor ikke?

RS: – FN-byen er en grei politisk markering om at vi har et mål å tenke i internasjonale perspektiv i vårt arbeide, og at vi har skapt nettverk hvor vi kan gi og få inspirasjon til å gjøre de nødvendige tiltakene i vårt lokalmiljø. Men det er ikke nok forpliktende å sitte med navnet. Vi må gjøre noe for navnet: gjøre tiltak både på klima og internasjonal solidaritet. F.eks. klimaprosjektene i Mwanza ville være et godt prosjekt å fullføre. Arendal har en stor oppgave å bli et forbilde på klima-perspektivet: men her har vi en lang vei å gå!

AT: – Hva bruker vi alle de såkalte miljø­ avgiftene til?

RS: – Miljøavgiftene er nødvendig for at folk skal oppleve og skjønne at enkelte tiltak eller aktiviteter i dagliglivet eller arbeidslivet går på bekostning av miljøog klimautfordringer. Dette er ikke for å «straffe» folk, men for å kanalisere penger og ressurser som tar konsekvenser av klimatrusler. For eksempel må vi i Arendal snart få en bruk av miljøavgifter for at bilkjøring blir erstattet av sykling og gåing.

Og da teller folk penger, særlig «ikke-SVere», og avgifter kan være med å dreie på forbruket og hvilke utslipp vi har på klimagasser.

AT: – Ingen virksomhet i Arendal har

SOSIALISTISK VENSTREPARTI: Bystyremedlem Rune Sævre mener vi ennå ikke har fått opp øynene for alvoret i klimautfordringen.

Rune Sævre, gruppeleder SV: AT: – Arendal har proklamert seg som klima­nøytral fra 2025. Hvor viktig er det?

RS: – Klimautfordringene krever at vi arbeider langsiktig. Det er en stor innsats og omprioritering som må til for at vi skal bli klimanøytrale i 2025. Det kan virke litt langt fram, men slik bevisstheten er om de store klimautfordringene vi har i dag må det skje en motivering og innsikt i at vi må ta klimatrusselen alvorlig.

AT: – Hvilken prioritet gir du tiltak mot utslipp av klimagasser i tider med lite penger?

RS: – Det er mange tiltak i gang ­allerede, og både det offentlige og private næringsliv ser behovet for tiltak som er lagt inn i mange planer som innebærer kostander i kroner og øre.

AT: – Ditt syn på kjøp av klimakvoter?

RS: – Klimakvotene er gode å ha eller kjøpe for de som vil lette sin sjelebot ­eller

samvittighet. Disse klimakvotene er meget små og de fleste etater, institusjoner og bedrifter har allerede i dag utslipp som gjør at klimakvoter ikke trengs, for at de skal oppfylle sine utslippskrav. Kjøp av klimakvoter er ikke et stort tiltak for mange bedrifter, men greit å kjøpe seg ut gruppen «klimaverstinger».

AT: – Er global oppvarming et resultat av menneskelig aktivitet, står vi overfor naturlig svingninger, eller en kombinasjon?

RS: – Klimaet har gjennom alle tider variert noe etter ulike naturlige svingninger.

Men de svingningene vi ser og opplever i dag er i hovedsak menneskeskapte. Det vil si at i tillegg til de naturlige svingningene har vi effekter av utslipp og aktiviteter som skyldes menneskelige aktiviteter. Og det er nødvendig at flere og flere innser og får kunnskap om at fagfolk også er bortimot enstemmige på at vi har menneskeskapte klimaendringer. Og da finner vi tiltakene i de aktivitetene vi selv er en del av!

AT: – Arendal har tatt på seg den store oppgaven med å være FN-by og sitte i førersetet for lokal handling i et globalt

flere bensinbiler enn kommunen. Er det et problem?

RS: – Da SV satt i «posisjon» i Arendal kommune i forrige periode fikk vi opp spørsmålet med både elbiler og hybridbiler. Vi hadde aksjoner for å vise effektiviteten og behovet også for alternative drivstoff-biler. Og SV var med å kjøre et elbil-race nedover hele Sørlandet for å vise hvilken type biler dette er og at det er godt ­alternativ! Men for Arendal kommune ble utfordringene at bilene i kommunen er leaset og det er inngått langsiktige avtaler som er uhensiktsmessige når det gjelder å få alternativer til bensinbiler. Og etter at tidligere miljøvernminister Erik Solheim (SV) åpnet nye el-kabler for biler i Arendal har det ikke vært mye brukt: Så jeg sier, for en gangs skyld: se til Oslo!

AT: – Hvor langt fram i tid ligger et oppe­ gående kollektivtilbud for hele kommunen?

RS: – Kollektivtilbudet trenger en helhetlig gjennomgang.

1. Bussene må få en rutetabell som styrker tilgangen mellom byen og distriktene.

2. Skolene må få et busstilbud.

3. Kontakten mellom buss og båt må styrkes og sikres fra sentrum og til stadig mer aktuelle arbeidsplasser og boligfelt.

4. Sykkelstiene må legges opp på kommunale veier.

5. Gangveier må sikres med gode ­alternativer mot skoler og mot sentrum.

6. Bilkjøringen må kanaliseres og

Miljøavgiftene er nødvendige for at folk skal oppleve og skjønne at enkelte tiltak eller aktiviteter i dagliglivet eller arbeidslivet går på bekostning av miljø- og klimautfordringer. Dette er ikke for å «straffe» folk, men for å kanalisere penger og ressurser som tar konsekvenser av klimatrusler.

a­ vgiftsbelegges slik at vi ikke blir sittende i bilkø med bilmotoren på tomgang.

AT: – Politikerne forteller oss at hele Agder er ett bo- og arbeidsmarked. Kan du tenke deg å bo i Kilsund, Løddesøl eller Austre Moland og arbeide i Arendal sentrum, Kristiansand eller Risør uten å ha egen bil?

RS: – Bo- og arbeidsmarkedet hører sammen. Og løsningen er ikke å kjøre bil og bruke det som målestokk. Da er det kun tid som er målestokken: det er dyrt (tid er penger) å kjøre disse distansene, det er stressende og det er miljøfiendtlig. Jeg ville ikke sittet i bil på disse strekningene, men det er det vel ikke mange som velger heller, frivillig! Men sett i sammenligning med hvor lenge og hvor langt arbeidsfolk i Oslo-regionen bruker på arbeidsreisen, er ikke dette et håpløst valg. Men dette er et bilde av gode kvaliteter for at folk bosetter seg og blir boende i Arendalsregionen.

AT: – I hvilke grad, på en skala fra 1 til 6, bør kommunen bruke penger på å arbeide med Miljønettverket og Miljøfyrtårn-­sertifisering av bedrifter og virksomheter?

RS: – Miljønettverkene og Miljøfyrtårnsertifiseringen er en aktivitet som betales av bedrifter og de som har ansvar for slike virksomheter. Det dekkes i dag ikke av kommunale midler. Men det bør sikres en fortsatt fremdrift, så skalaene må dekkes på trinn 2.

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

10

Grønne konferanser på Thon Hotell i Arendal Klima viktig for forretningsutvikling I 2007 overtok Erik Riis Jacobsen ledelsen av Thon Hotell i Arendal.

Med sine 24 år var han da den den nest yngste hotelldirektør i Norge gjennom tidene.

På det tidspunktet var driften av hotellet og inntjeningen «sånn passe», og enda hadde ikke finanskrisen nådd Sørlandet.

AV MORTEN KRAFT morten.kraft@arendalstidende.no

– Det er i økonomiske nedgangstider du må jobbe med alternative tiltak, sier Erik Riis Jacobsen til Tidendes Næring. Min interesse har gått i retning av miljø- og klimaspørsmål, satt inn i en forretningsmessig sammenheng, sier han videre.

Klimapartner Våren 2009 ble Thon Hotell i Arendal Miljøfyrtårn-sertifisert.

Den unge hotelldirektøren innrømmer at han på det tidspunktet ikke hadde noe sterkt forhold til sertifiseringen, og så ikke helt hva det kunne brukes til.

– Omtrent på samme tidspunkt ble vi med i Klimapartner, og kom inn i et fellesskap av lokale og regionale bedrifter, som hadde satt klima og miljø på dagsorden, sier Jacobsen.

På den måten opplevde jeg også en bevisstgjøring i forhold til hvordan dette kunne settes inn

GRØNNE KONFERANSER: Direktør Erik Friis Jacobsen ved Thon Hotel i Arendal har innført konseptet Grønne konferanser. Nå leder han gjennomføring av pilotprosjekter ved seks andre hoteller i kjeden.

i en sammenheng med god og lønnsom hotelldrift, sier han videre.

Grønne konferanser Etter dette har begrepet Grønne konferanser vokst frem til å bli et konsept og tilbud hotellet i dag tilbyr gjester og konferanse­ deltagere.

Grønne konferanser handler om å gjøre alle ledd i en konferanse

så miljø- og klimavennlig som mulig. Dette planlegges gjerne med og i dialog med kundene på forhånd. Her bestemmes forhold som reise og transport, mat og drikke, møterom og rekvisita.

Også aktiviteter som kundene ønsker å gjøre mellom møtene planlegges i et miljøperspektiv.

Første offisielle konferanse ble gjennomført med Fylkesmannen i Aust-Agder som oppdragsgiver, og etter dette har det bare gått slag i slag.

Klimafokus – Jeg må gi skryt til både Arendal og politikere i byen, sier direktør Jacobsen. Jeg opplever at byen og det politiske miljøet er langt frempå når det gjelder både å tenke og handle i forhold til miljø og klima. Og der politikerne viser handlekraft kommer næringslivet etter, fortsetter han.

STORFORBRUKER: Hoteller er storforbrukere av vann og energi til oppvarming. Hos Thon Hotel i Arendal har direktør Erik Friis ­Jacobsen for lengst byttet ut den gamle oljefyren med ny og miljøvennlig ­teknologi.

Miljø- og klimautfordringene var et av områdene som fikk sentral plass under årets Arendalsuke. I løpet av uka ble det kjørt fire forskjellige seminarer, med spennvidde fra hvordan Ola og Kari kan kvitte seg med olje­

fyren til de store overordnede klima­utfordringene.

Pilot På et av seminarene fikk vi også presentert Thon Hotell i Arendal og konseptet Grønne konferanser. Og her lovet administrerende ­direktør for Thon-gruppen i Norge, Morten Thorvaldsen å sette full gass for få de andre 64 hotellene i kjeden inn i konseptet Grønne konferanser, i løpet av tre år.

– Siden jeg har vært en aktiv pådriver har jeg også fått nye oppgaver med å lede gjennomføringen på seks av våre hoteller, forteller Jacobsen. Dette er pilotprosjekter, før vi ruller Grønne konferanser ut i stor skala på hele kjeden, sier han videre.

Kortreist Hotelldirektøren i Arendal gir oss også innsikt i at det ligger både muligheter og utfordringer for en hotellkjede å tenke og handle i forhold til miljø.

– Vi er jo storforbrukere av vann, energi og mat, sier han.

Vi med vår størrelse kan for eksempel være med å påvirke hele verdikjeden i forhold til

innkjøp. Kortreiste innkjøp kan gi store muligheter for det lokale ­ næringsliv, sier han ­entusiastisk.

Forretning Men Erik Riis Jacobsen er også tydelig på at han setter miljøog klimautfordringene inn i en forretnings­messig sammenheng.

Hvis de ikke kan levere gode produkter til fornuftig pris, er det sannsynligvis ikke mange som vil bruke hotellet, uansett hvor god miljøprofilen er.

– Men er vi konkurransedyktige på disse områdene, så vil flere og flere etterspørre og velge denne type tjenester i fremtiden, uansett bransje. Og da er det viktig å være posisjonert for det, avslutter direktør Erik Friis Jacobsen ved Thon Hotell i Arendal.

Hilton International Og som en kuriositet kan det legges til at nå har også internasjonale hotellkjeder som Marriott og Hilton fått øynene opp for at Grønne konferanser kan være fremtidens konsept, i en knallhard internasjonal hotellkonkurranse.

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

11

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

12

Hovefestivalen – en miljøvennlig musikkfest Grønn festival

Enhver musikkfestival med respekt for seg selv har miljø på agendaen, og Hovefestivalen er ingen unntak.

Da de bestemte seg for å lage festival visste de at det måtte bli en festival med sterkt miljøengasjement.

AV LINDA CHRISTENSEN linda.christensen@arendalstidende.no

På Hove er vi midt i brytningen mellom himmel, hav og land, og det er lett å bli ydmyk med elementene så nært innpå. Festivalen er plassert i et helt unikt kulturlandskap, med Tromøyas særegne flora. Festivalledelsen bestemte seg for å ta vare på dette, og selv om den idylliske plassen huser flere tusen mennesker under musikk­festen, klarer de likevel å ta hensyn til miljøet i form av gode og kreative tiltak.

Kreative Festivalen har et særskilt fokus på miljø og CO2-problematikk, og ønsker å være en foregangsfestival på miljø. De ønsker å bli Miljøfyrtårn, og jobber hardt med

dokumentering og planlegging for å oppfylle kravene.

Gjennom årene har de hatt flere kreative løsninger for å ta vare på miljøet, og de har vært flinke til å synliggjøre de tiltak som har blitt satt i verk.

I 2011 bestemte de seg for å lage egne miljøvennlige camping­ stoler for å prøve å redusere antall campingstoler som ble liggende igjen etter festivalen. Stolene er laget av gjenbrukt tre fra gamle paller, og har et miljøfotavtrykk som er bare 2,5 prosent av en vanlig campingstol. Stolene blir laget hos attføringsbedriften Torbjørnsbu Verksted, og leies ut under festivalen.

Får skryt Med mange tusen mennesker samlet på ett sted i en hel uke blir det mye søppel. Etter seks års festivaldrift har de fått mye erfaring i å rydde opp på campen, festivalområdet og i det omkringliggende naturvernområdet.

Renovasjonsgruppa feiret femårsjubileet i 2011 med å levere den ryddigste Hovefestivalen noen­sinne, og fikk følgende skryt Statens naturoppsyn: «SNO vurderer at Hovefestivalens tilstedeværelse gjør at den

GRØNNE FESTIVALER: Hovefestivalen har gjort mange kreative grep for et bedre miljø, nå mangler de bare å bli Miljøfyrtårn. Her ser vi noen fra renovasjonsgruppa i ferd med å rydde og sortere søppel etter festivalen. Foto: Marianne Litlekalsøy

delen av Hove og Spornes som ligger i verneområdet trolig har mindre søppel enn området ville hatt uten den massive ryddingen som festivalen med sine mange renovatører muliggjør i dette området».

Festivalen kildesorterer alt produksjonsavfall. Det betyr alt ­avfall som blir igjen når de bygger, drifter og pakker ned området. For å få festivaldeltakerne til å bli flinkere til å sortere søppel, har de innført miljøpant.

I miljøbodene får du penger for å levere inn ølglass og ­pizzaesker, og kuponger til mat og t-skjorter for sekker med sortert avfall.

Dermed kan man med en liten innsats faktisk tjene inn hele festival­oppholdet.

Egen avtale Selv om festivalen er flinke med kildesortering, vil det likevel alltid bli en del restavfall.

Dette har de tatt høyde for og inngått avtale med Agder

­Renovasjon om at restavfallet blir til fjernvarme til hus i Kristiansand gjennom det strengt utslippskontrollerte forbrenningsanlegget til Returkraft.

I tillegg til søppelsortering har de også stort fokus på at man kan spise miljøvennlig gjennom økologisk mat og biologisk nedbrytbare bestikk og tallerkener.

Nå gjenstår det bare at de blir Miljøfyrtårn slik at de med godt belegg kan kalle seg for en «grønn festival».

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

13

.FE WÌS OZF UKFOFTUF .PCJM IP LBO EV SJOHF IKFN UJM /PSHF NFE EJUU FHFU NPCJMOVNNFS GSB OVMM LSPOFS QFS NJOVUU VBOTFUU IWPS J WFSEFO EV FS "MU EV USFOHFS Ì HK“SF FS Ì MBTUF OFE .PCJM *1 BQQMJLBTKPOFO NPUUB FO UJMHBOHTLPEF WJB 4.4 PH T“SHF GPS BU EV FS LPCMFU UJM FU 8J 'J OFUUWFSL -FT NFS PH CFTUJMM QÌ OFUXPSLOPSXBZ OP Officer Agder 4LSVCCFEBMTWFJFO "SFOEBM 5MG t ,BSUIFJB ,SJTUJBOTBOE 5MG

Agderposten.indd 1

15.10.12 10:22

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

14

Miljøkommunen Reviderer sin miljøplan for 2012 til 2016 Etter litt ­politisk «ping-pong» vedtok bystyret i oktober 2010 kommunens nye klimahandlingsplan for perioden 2009 til 2011.

Det var en omfattende og krevende plan kommunens politikere tok inn over seg denne høstdagen.

AV MORTEN KRAFT morten.kraft@arendalstidende.no

Her handler det om alt fra energiøkonomisering, transport, klimaledelse, undervisningsopplegg for skoleelever, utfasing av oljekjeler og masse annet fornuftig og riktig innenfor klimaområdet.

– Arendal kommune var tidlig ute i forhold til klimaspørsmål, sier Ragnhild Hammer til Tidendes: næring. Hun er rådgiver i kommunen innenfor klima- og miljø. Hun peker blant annet på at Arendal i 2006 ble FN-by og med det har gjennomført flere prosjekter som støtter ­arbeidsprogrammet til FNs miljøprogram.

– Men det handler også om at vi ikke fristes til å hvile på laurbærene, derfor legges det nå opp til en revidering av kommunens miljøplan for perioden 2012 til 2016, sier hun videre.

Klimanøytral drift Arendal kommune har vist sitt engasjement i forhold til miljø på flere områder.

I 2007 arrangerte FNs miljøprogram et møte i byen, på GRID-senteret, om klimanøytralitet. Daværende ordfører Torill Rolstad Larsen, som deltok på møtet, gikk her inn for at Arendal, som den første byen i Norge, skulle få en klimanøytral drift etter FNs definisjon. Dette forslaget ble etterhvert enstemmig vedtatt av bystyret i mars 2008.

Klimaregnskap Klimanøytral kommunedrift betyr at kommunen lager årlige klimaregnskap etter internasjonale

SYKKEL: Ragnhild hammer er klima- og miljørådgiver i Arendal kommune. Hun vil at flere skal bruke sykkel til og fra jobb og skole. Her med en elektrisk utgave for de som ikke liker bratte bakker.

ELBILER: Det offentlige vil øke bruken av elbiler i egen tjeneste. Her åpner fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund ny hurtigladestasjonen på Stoa, den første i Aust-Agder.

retningslinjer. Dette følges med opp kortsiktige og langsiktige planer for ytterligere reduksjon av utslippene. Regnskapet omfatter alle direkte utslipp fra kommunens virksomhet som drivstoff til egen bilpark, bruk av fyringsolje, utslipp fra bruk av elektrisitet, fjernvarme/-kjøling og tjenestereiser for ansatte.

I tillegg til å ha fokus på egen virksomhet gjennom en klimanøytral administrasjon, prioriterer kommunen å legge til rette for at innbyggere, næringsliv og turister også kan gjøre klimavennlige valg.

– For ikke å snakke om økt bruk av sykkel, sier hun ivrig. Det er miljøvennlig og bra for folkehelsen. Og reklamerer samtidig for bruk av el-sykkel, for de

Elbiler I 2007 viste kommunens klima­regnskap et samlet utslipp på 7 107 tonn. I 2011 var dette redusert med 78 prosent til 1 571 tonn. Hovedvirkemidlene har vært kjøp av strøm med fornybar opprinnelses­ garanti, utfasing av gamle oljekjeler og reduksjon av utslipp fra kommunens bilpark. En rapport om klimavennlig transport utarbeidet i samarbeid med Klimapartnere og ZERO i 2010 konkluderer med at utslippene fra kommunens bilpark kan reduseres med 95 prosent innen 2020, ­antatt tilgjengelig teknologi på dette tidspunktet.

– Så når vil elbilene ta helt over i den kommunale bilparken?

– Det er jo helt klart et av våre mest sentrale ­miljøtiltak, svarer ­Hammer.

Men det må ses i sammenheng med kommunens budsjettprosesser og innkjøpspolitikk, så det er vanskelig å være helt ­eksakt på når vi er helt i mål, sier hun videre.

Klimakvoter For å kunne tilfredsstille krav om klimanøytralitet kjøper kommunen også FN-godkjente klimakvoter. Klimakvotene går til finansiering av utslippsreduksjoner tilsvarende restutslippene i Arendal, gjennom et prosjekt i FNs såkalte grønne utviklingsmekanisme. Pengene går til finansiering av utslippsreduksjoner som allerede har funnet sted. For å kompensere for utslippene i 2011 kjøpte Arendal kvoter fra prosjekter i Argentina.

som ikke ønsker å svette alt for mye i oppoverbakkene. Så har jeg en kjepphest om at vi som foreldre må oppmuntre barna våre til å gå eller sykle på sko-

len, fortsetter hun. Det er alt for mange som i dag blir kjørt til skoleporten av foreldrene, avslutter klimaog miljørådgiver Ragnhild Hammer.

Gresk Aften med levende musikk Fredag 26/10 & lørdag 27/10 Ha det gøy med Sirtaki & Zeibekiko og andre typer gresk musikk med det greske bandet MINORE

Nære ting Miljørådgiver Hammer poengterer at i tillegg til å ha det overordnede perspektivet, må kommunen feie for sin egen dør i miljø- og klimaspørsmål.

Derfor fyker den siste oljebaserte fyrkjelen snart ut av kommunale bygg, når nye Stuenes skole står ferdig i 2013. Og derfor kjøpes det inn såkalt grønn strøm til oppvarming av kommunale bygg. Dette vil bidra til ­ytterligere positive utslag i kommunens klimaregnskap. I tillegg trekker hun frem viktigheten av å utvikle et godt kollektivtilbud for de som daglig fraktes til og fra arbeid og skole.

Bordbestilling Egen meny for kvelden - kuvert kr 400 Tlf 40557321

Kirkegaten 1 - Kanalplassen

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

SLEPEBÅTER: Slepebåtene «Tug Frier» og «Skilsø» er begge stasjonert i Arendal.

15

FORNØYDE: Både Oddvar M. Karlsen (til venstre) i Mørland og Karlsen, og Morten Sivertsen i Kragerø Sjøtjenester er fornøyde med at sistnevnte har kjøpt slepebåtrederiet i Arendal.

«Mørland & Karlsen» er solgt Økt beredskap Brødrene Oddvar M. Karlsen og Knut Mørland har solgt rederiet Mørland og Karlsen (M&K) til firmaet Kragerø sjøtjenester.

AV EYVIND ØYRAAS eyvind.oyraas@arendalstidende.no

– Ja det er riktig, forteller Oddvar M. Karlsen til Arendals Tidende.

Vi har solgt 92 prosent av aksjene og beholdt en liten post selv, for­ teller han videre.

Blir i Arendal At det ble Kragerø sjøtjenester som kjøpte M&K, er ikke tilfel­ dig. De to selskapene kjenner hverandre godt og har ved flere

anledninger samarbeidet, blant annet ved «Full City» grunn­ støtingen.

– Vi hadde flere interessen­ ter, men for oss var det viktig at ­rederiet forble i byen og at ingen av de ansatte mistet jobben, som følge av salget, forklarer Karlsen, som selv blir sittende som daglig leder av firmaet i en overgangs­ periode.

Bedre beredskap Kragerø Sjøtjenesters sitt opp­ kjøp av rederiet har allerede vært med på å forsterke slepebåt­ beredskapen i Arendal.

– Vi har fått en ekstra slepe­ båt stasjonert her på Havstad, i tillegg til «Skilsø». «Tug Frier» heter den nye båten som i tillegg til å være slepebåt er bygget som

isbryter, sier Karlsen. Dermed har rederiet to slepebåter, den ene til­ passet arbeid i nærområdet, med kran og mulighet for blant annet heve sunkne fartøyer, og gamle «Skilsø» som også er egnet til større slep i åpent farvann.

– Det er ikke tvil om at vi har fått en bedre beredskap, sier Karlsen.

16

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

17

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

18

Et lokalt industrieventyr Arendals Fossekompani

INTERNASJONAL: Avmønstrende direktør Sverre Valvik i Arendal Fossekompani leder en internasjonal bedrift, lokalisert i Arendal. Selskapet ble etablert i 1896 og er i dag til stede i 18 forskjellige land.

«Dere ser det kan skapes noe også på gamle Norges knauser og knatter…» (Sam Eyde). Den 12. juli 1913 innvies Arendal Smelteverk og lokalstedet Staksnes blir døpt til Eydehavn.

olje- og gassindustrien, handelsflåten, forsvar og romfart.

Bøylefoss

Multinasjonalt

Det var utbyggingen av Bøylefoss kraftstasjon i 1911 som innledet storindustriens epoke i Arendalsdistriktet. Kraftstasjonen ble satt i drift i 1913, og samme år blir også nye Arendal smelteverk innviet. På samme tidspunkt døper fru Eyde lokalstedet Staksnes om til det som i dag er Eydehavn.

Bøylefoss kraftstasjon har siden oppstart vært med på å forsyne industrien på Eydehavn og andre steder i kommunen med nødvendig kraft. Etter oppstart i 1913 har utbyggingen av Bøylefoss kraftstasjon skjedd i mange etapper.

Siste utbygging ble ferdigstilt i 1973, med installasjon av et 20 MW aggregat. Nå er tiden inne for både fornye og utvide anlegget på Bøylefoss. Både plassmessig, kostnadsmessig og teknisk peker det i retning av et fullt fjellanlegg, hvor utbyggingen kan skje stort sett uten avbrudd i nåværende produksjon. Forutsatt at alt går etter planen forventes det at det nye anlegget kan stå ferdig i 2016-2017.

Med ni datterselskaper og eierinteresser i 64 selskaper i 18 forskjellige land er Arendals Fossekompani et multinasjonalt selskap. Dette omfatter industriell virksomhet, finans og eiendom.

I Kongsberggruppen er Arendals Fossekompani den største private eier med 8 prosent eierandel. Kongsberggruppen er et internasjonalt, kunnskapsbasert konsern som leverer høyteknologiske systemer og løsninger innen

I tillegg til kraftanlegget på Bøylefoss er det bygget to kraftanlegg i samme område, Flatenfoss 2 og Flatenfoss 3, det siste satt i drift i 2009. Arendals Fossekompani er også inne i annen kraftproduksjon enn vannbasert. I Spania eier selskapet et kraftvarmeverk (CHP). Alternative kraftverk er mer forurensende og CHP-anlegg er i Spania definert som grønn energi.

AV MORTEN KRAFT morten.kraft@arendalstidende.no

Men det hele startet allerede i 1896, med stiftelsen av Arendals Fossekompani. Selskapet kjøpte en rekke betydelige vannfall, men klarte ikke å utnytte vannkraften industrielt før Sam Eyde kom på banen. Mye vann har bokstavelig talt rent i havet for Arendals ­Fossekompani siden den gang.

Og lønnsomme dråper har det vært. Med et konsernresultat før skattekostnad på 283 millioner i 2011, fremstår selskapet som særdeles robust og solid på alle måter.

FOSSEKRAFT: Arendal Fossekompani er i stor grad tuftet på Bøylefoss kraftstasjon, som ble satt i drift i 1913.

Flyplass Foruten de industrielle og finansielle aktiviteter er også Arendals Fossekompani hoveddrivkraften bak utbyggingen av Gullknapp, som lokal flyplass for Arendal og områdende rundt. Administrerende direktør Sverre Valvik har tidligere uttalt til Arendals Tidende at Gullknappsatsingen er en langsiktig investering, som vil bidra positivt til næringsutvikling i regionen.

70 mål stort område på Vindholmen, som ligger klart for utvikling til et fremtidig nytt bolig- og ­næringsområde i kommunen.

Fremtid Arendals Fossekompani fremstår i dag som et moderne industri­

selskap med lang og stolt historie.

De har klare mål og visjoner for fremtiden, og det er tydelig at den gamle industribyggeren Sam ­ Eydes ord lever videre i selskapet: «Hvor der er vilje er der vei!»

Og i forrige måned kom meldingen om at det er ansatt ny flyplassjef for Gullknapp og konsesjon for betalende passasjerer over flyplassen er sendt.

Ambisjonene er å utvikle flyplassen på grensen mellom Arendal og Froland til å bli både for chartertrafikk og annen aktivitet.

I tillegg er selskapet eier av et

FLYPLASS: Arendals Fossekompani har en finger med på en rekke områder. De er også den drivende kraften for utbygging av Gullknapp flyhavn.

TIRSDAG 16. OKTOBER 2012

Canal Street tidlig ute

19

En av de første som ble miljøsertifisert

Jazz- og bluesfestivalen ble miljøsertifisert av stiftelsen Miljøfyrtårn allerede i 2006 som en av de første festivalene i Norge, og den aller første på Sørlandet.

AV LINDA CHRISTENSEN linda.christensen@arendalstidende.no

Canal Street er sertifisert som klimanøytrale gjennom CO2 Climate Certificate som utstedes gjennom FN. De ønsker å ta vare på miljøet og har vært klimanøytrale de siste seks åra.

Først på Sørlandet – Vi jobber iherdig før, under og etter festivalen for å tilfredsstille de krav som stilles, skaffe økologiske produkter og etterlate så få arr i naturen som mulig, og vi var den første festivalen på Sørlandet som ble Miljøfyrtårn, forteller festivalleder Mats Aronsen.

Det er viktig for festivalledelsen å være en bedrift som går foran med godt eksempel, og de har innarbeidet gode rutiner gjennom åra. Sertifikatet er en del av

Kyoto-avtalens tiltak for å redusere klimautslipp. Det betyr at totaliteten av utslipp fra artister, publikum og generelt avfall blir vurdert ut fra The Greenhouse Gas Protocol.

To sider av samme sak I Arendal er det totalt 42 bedrifter som har gyldig sertifikater i Miljøfyrtårn. Canal Street var den andre virksomheten som ble miljøsertifisert, i juni 2006, med Arendal kommune som en god nummer to i november samme år, mens Br. Reme var førstemann ut i 2005.

Festivalliv og miljø er to sider av samme sak, og at en profilert festival som Canal Street var ­såpass tidlig ute med miljøtenkende tiltak sier mye om hvilke holdninger ledelsen har til miljøet. I takt med at kloden opphetes, blir også miljø og klima et stadig hetere tema. Flere og flere festivaler henger seg nå bølgen og profilerer seg med grønne festivaler.

Strenge krav Festivaler produserer mye avfall, uansett om det er midt i bybildet eller på Hove camping, og

MUSIKK OG MILJØ: Festivalliv og miljø henger i sammen, og Canal Street var den første festivalen på Sørlandet som ble sertifisert gjennom Miljøfyrtårn i 2006. Bildet er hentet fra årets barnestreet.

Foto: Marianne Litlekalsøy.

viktigheten av å drive med infor­ masjonsarbeid og veiledning blir mer og mer viktig.

Når en festival har en god miljøprofil blir det lettere for publikum å følge opplegget, og det er bra hvis festivalene kan bidra til å øke den kollektive bevisstheten.

For å få lov til å smykke seg med stempelet som Miljøfyrtårn må man kontinuerlig oppfylle 16 miljøkrav, samt rapportere

om dette arbeidet etter hvert arrangement. Miljøfyrtårn er en serti­fiseringsordning til bruk på virksomhetsnivå og skal hjelpe private og offentlige virksomheter til å drive lønnsom og miljøvennlig.

Økologisk Canal Street har gode rutiner der alle frivillige blir informert om hvordan håndtere søppel og

kildesortering under festivalen.

I tillegg har de stort fokus på økologisk mat, og serverer dette under alle konsertene.

Buen restaurant står for servering av artistene, og har jobbet iherdig for å få til en god og spennende økologisk meny.

– Det krever en ekstra innsats av oss, som absolutt er verdt det. Å ta vare på miljøet er helt nødvendig, sier Aronsen.

Auris Hybrid. Mer av alt, bortsett fra utslipp.

Kampanjetilbud: Vinterhjul på aluminiumsfelger, multimediaskjerm, ryggekamera og navigasjon inkludert i prisen.

Verdi kr 20 000,Auris Hybrid fra: 273 400,-* PrivatLeie fra: 1 988,-**

1,95% fastrente i 3 år

Auris Hybrid har utstyr som: Ţ $XWRPDWJLU Ţ $XWRPDWLVN NOLPDDQOHJJ Ţ $OXPLQLXPVIHOJHU Ţ 1·NNHOIUL VWDUW V\VWHP Ţ 6NLQQUDWW PHG EHWMHQLQJVNQDSSHU Ţ /(' NM·UHO\V Ţ %DNNHVWDUWKMHOS +$& Ţ 6WDELOLWHWVNRQWUROO 96&

Ţ 1DYLJDVMRQ Ţ 5\JJHNDPHUD Ţ 0XOWLPHGLDVNMHUP + mye, mye mer.

pr mnd inkl mva.

*Inkl. frakt, lev- og reg. omkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. **Startleie fra: 50 000,- Total leiekostnad: 124 845,- Periode/kjørelengde 36 mnd/45 000 km.

Tillegg for tingl./etableringsgebyr 3 990,- Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Auris Hybrid: fra 0,38 l/mil, fra 89 g/km, fra 6 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr.

Med forbehold om trykkfeil. ***Begrenset antall.

Toyota Arendal AS http://arendal.toyota.no

Skarpnesvn 3 4854 Nedenes Tlf 37 05 80 00

Åpningstider: Mand. - fred. 08.30 - 16.00 Tirsd. - torsd. 08.30 - 18.00. Lørd. 10.00-13.00