Issuu

Sport

AKTUELT

Hardtrening mot eliteserien

Anbefaler forsikring, selv på småbåter

Side 18-19

Side 4

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 31 2018 - Tirsdag 31. juli - Torsdag 2. august - Nr. 55 - 13. årgang

Pris kr 20,-

Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne:

- Vi vil også delta i politisk debatt

SKAMMELIG: Rullestolbruker Morten Olsen synes det er skammelig at kun en tredjedel av arrangementet i Arendalsuka er tilrettelagt de med nedsatt funksjonsevne.

Side 10-11

KULTUR

Slik var Canal Street

Side 26-29

Tirsdag 31. juli 2018

Arendals Tidende

AKTUELT

Når vanlig skole ik

FORSTÅELSE: Maren Andersen opplevde en helt annen hverdag etter at hun begynte på Briskeby videregående skole.

Maren Andersen er hørselshemmet. På Briskeby videregående skole fikk hun endelig den forståelsen hun trengte av lærere og medelever. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Maren, fra Arendal, ble født med dårlig hørsel, og har fått vite at hørselen antagelig kommer til å bli verre med årene. Etter dårlig erfaring fra både barneog ungdoms skole har

hun nå gjennomført fire gode år på Briskeby videregående spesialskole for hørselshemmede.

Briskeby

HLF Briskeby er en spesialskole og et kompetansesenter under samme tak. Ved siden av den videregående opplæringen tilbyr også senteret rehabilitering og kursing for voksne. Etter at skolen ble godkjent som privatskole i 2012 ble de to virksomhetene delt. Kompetansesenteret eies av Hørselshemmedes Landsforbund. Skolen hadde forrige skoleår 62 elever, og har

Det vil si at selv om elevene er hørselshemmet, skal det brukes språk og munnavlesning som virkemiddel, i tillegg til teknologiske hjelpemidler som mikrofoner.

høreapparatene hennes, men det er ikke alle lærere på de tidligere skolene som har villet bruke det. – Jeg synes det var litt stress på skolen før når jeg ikke hørte fordi det ikke var alle som ville bruke mikrofon. Det ble en veldig stor forskjell når jeg byttet over til Briskeby, forteller hun.

Mikrofon

Færre

et sterkt fokus på talespråklig undervisning.

Maren har brukt høreapparat siden hun var fem år, og leser mye på leppene når andre mennesker prater. I skoletimer har hun vært avhengig av at lærere bruker mikrofoner der lyden sendes til

Fra å gå på en skole med flere titalls elever på hvert trinn, fikk hun muligheten til å gå på en skole med et ganske annet antall elever. I hennes klasse på spesialskolen var de til enhver tid

mellom seks og åtte elever, og hun opplevde lærerne som særdeles forståelsesfulle. – Alle brukte mikrofon i timene, og de snudde seg aldri vekk fra elevene når de snakket. Det var litt godt å få så mange gode venner som var i samme situasjon som meg også, sier hun og refererer til medelevene. Maren la spesielt merke til én ting allerede ganske tidlig i skoleåret. Alle elevene hadde den samme historien fra tidligere skoler, om mobbing og lærere som

Arendals Tidende

Tirsdag 31. juli 2018

kke er godt nok

VENNER: Maren Andersen ble ofte mobbet på vanlige offentlige skoler. På Briskeby fikk hun mange nye venner som var i samme båt. Foto: Privat

Foto: Privat

ikke hadde forståelse for deres dårlige hørsel. – Det går greit nå, men det var jo ikke alltid så gøy. Mange kalte meg for «hun døve», men jeg var jo slettes ikke døv. Jeg bare hørte veldig dårlig. Sånne kallenavn er på en måte noe du venner deg til, men det er jo veldig dumt, sier hun.

Tilstede

På både barneskolen og ungdomsskolen følte Maren at hun ofte bare var til stede, uten egentlig å delta. Noe særlig hjelp fikk hun heller ikke, og hun

TYDELIG: Maren Andersen var spesielt fornøyd med at lærerne på spesialskolen pratet tydelig og at de aldri snudde seg vekk når de pratet. Foto: Privat

brukte lang tid på lekser hjemme. Ofte fikk hun ikke med seg beskjeder som ble gitt, og gikk glipp av både det ene og det andre. – Det var en dag jeg kom på skolen til et tomt klasserom. Jeg gikk rundt og forhørte meg, og fant omsider ut at klassen var på skoletur til Kristiansand. Beskjeden var visstnok gitt dagen

i forveien, men ikke skriftlig. Det var veldig synd, sier hun. Hun synes det er viktig at lærere som har hørselshemmede elever setter seg ordentlig inn i hva det vil si å være hørselshemmet, både når det kommer til å prate tydelig og å gi skriftlige beskjeder. Hun synes at alle lærere bør tilbys kurs om temaet, og at det sørges for at elever i lignende situasjoner

får ekstra oppfølgning.

Ferdig

Maren er sjeleglad for at hun har klart å fullføre videregående skole med glans. Karakterene hennes har gått opp, og etter å ha fullført tre år med studiespesialisering er hun nå klar for å starte på barnehagelærerutdanningen i Porsgrunn.

– Jeg tror det blir både litt rart og litt godt å starte på en vanlig skole igjen. Jeg er veldig sosial, så det blir godt med litt større klasser. Årene på Briskeby har gjort meg veldig trygg. Det eneste jeg er litt redd for, er at ikke alle lærere vil bruke mikrofon der heller. Jeg håper de vil det, avslutter hun.

Tirsdag 31. juli 2018

Arendals Tidende

a k t u e lt

FORSIKRET: Båteierne Ketil Ugland og Ellen Hermansen har valgt å forsikre båten sin.

Foto: Aase Kvanneid

Tror mange velger å ikke forsikre Arne Voll fra Gjensidige forsikring tror mange småbåteiere enten velger vekk eller glemmer å opprette forsikring. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Arne Voll er kommunikasjonssjef i forsikringsselskapet Gjensidige. De har ikke noen konkrete tall på hvor mange småbåteiere som forsikrer båtene sine, men han antar at antallet er lavt.

Bør forsikre

Voll forklarer at, uansett pris

på båten, så er det anbefalt med forsikring. Selv om ikke båten i seg selv var så dyr, er det kanskje satt inn en ny motor eller nytt interiør. – Noen glemmer seg nok også, og tenker rett og slett ikke over at en bør ha forsikring, selv på små båter. På de aller minste båtene må det være opp til hver enkelt og man må bruke sunn fornuft, men på de større båtene vil jeg si at man absolutt bør ha forsikring, sier han. Avisa møtte Ketil Ugland og Ellen Hermansen på vei ut i båten. De har valgt å forsikre båten sin, selv om det kun er en småbåt. Ifølge

Voll, tenker er det ikke alle som tenker slik.

Konsekvenser

Kommunikasjonssjefen forteller at det kan få store konsekvenser dersom man ikke velger å ha forsikring, eller dersom man ikke tenker over at man bør ha det. Det kan også få konsekvenser om man ikke har helt oversikt over hvilke forsikringer man har. – Vi har faktisk hatt noen til feller der båteiere har meldt inn skade, men så har de ikke hatt forsikring, sier Voll. Erfaringen til Voll er uansett at det er ganske mange som er uten

båtforsikring, selv om han ikke kan vise til noen tall. Han legger også til at det ikke bare er kolli sjoner som blir forsikret. – Det kan være brann, tyveri og hvis du kjører på noen andre. Jeg tror rett og slett folk ikke tenker over konsekvensene, og at de tenker at det uansett ikke skjer med dem. Hvis du skulle komme til å skade noen andres båt, er det greit å ha forsikring, sier han.

Dobling

På kollisjonsskader, som både kan gjelde å kjøre båten på grunn, inn i et skjær eller inn i en annen båt, har tallene nærmest doblet seg siden i fjor på samme tid. I

mai måned i fjor fikk Gjensidige inn en hendelse, mens i år var det 15. I juni i fjor kom det inn ti meldinger, mot 16 i år, og i løpet av hele juli i fjor kom det inn 19 meldinger. Rundt midten av juli i år nådde forsikringsselskapet det samme antallet, og det ser ifølge Voll ut til å bli en dobling. – Det er en forholdsvis kraftig utvikling. Det er for så vidt forståelig. Det har vært fantas tisk vær og det er veldig mange som er ute i båten. Det vi vet, er at det i tillegg er mange mørketall. Har du ikke forsikring, melder du ikke inn heller. Så det er nok ganske mange flere hendelser enn det vi vet, sier han.

Arendals Tidende

Tirsdag 31. juli 2018

Arendals Tidende

a k t u e lt

REDD: Simon Midtvedt ble redd da han opplevde hagleskudd rett ved båten hans.

Foto: privat

Skremt av hagleskudd 22.juli Simon Midtvedt måtte søke ly i båten da hagleskudd nesten traff robåten hans. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Det var tid for den faste årlige familiedagen på Brennevinsholmen utenfor Nedenes 22. juli, og da dagen var omme skulle Simon frakte rundt 40 familiemedlemmer tilbake på fastland. Etter å ha kjørt den første puljen, måtte Simon tilbake for å advare de andre mot hagleskuddene.

Skudd

Simon forklarer til avisa at han hørte skuddene allerede før den første turen. På det tidspunktet var skuddene så langt borte at han ikke tenkte noe særlig over det. Da han og farens fetter skulle kjøre tilbake igjen for å hente pulje nummer to, ble skuddene mye høyere og etter kort tid

begynte de å treffe i vannet rundt båten. – Det begynte plutselig å treffe rundt oss, og vi la oss ned i robåten med hendene over hodet. Vi hadde nok overlevd, men det kunne ha gått verre enn det gjorde, bare tenk hvis det hadde truffet øynene våre. Det er ikke greit å fyre hagleskudd på den måten, forklarer Simon, lettere rystet etter hendelsen.

er bekymringsverdig. Jeg måtte gjenta meg selv flere ganger, og fikk til slutt beskjed om at de kunne være der om mellom en og en og en halv time. Etter at flere av de andre på holmen ringte inn, var politiet til slutt på stedet, omtrent en halvtime etter at jeg ringte. Etter det jeg har hørt fikk de tak på vedkommende, som fikk en advarsel, forklarer Simon.

22.juli

Øyvind Hægeland fra operasjons sentralen i politiet bekrefter hendelsen, og at politiet kom i kontakt med en person som avfyrte hagleskudd for å drive skadefelling av grågås eller kråker. – Jeg kan ikke bekrefte at vedkommende fikk en advarsel, men politiet har i hvert fall vært i kontakt med personen, sier han.

For Simon var det mange ting som ikke var greit denne kvelden. At det ble fyrt av hagleskudd så nærme mennesker og båter, at det i tillegg ble avfyrt såpass mange skudd på 22.juli, samme dag som Utøya-hendelsen i 2011, og at politiet ikke så ut til å virke interessert da Simon ringte dem. – Når vi kom tilbake til holmen fikk vi sagt ifra til de andre om at de måtte holde seg på land. Vi ringte politiet da skuddene hadde holdt på rundt en halvtime. Det virket ikke som om politiet tok meg seriøst når jeg ringte inn, og det synes jeg

På stedet

Simon forteller at det ikke er første gang det har blitt avfyrt skudd i nærheten av Brennevinsholmen, og at naboene på fastlandet var glade for at han hadde tatt kontakt med

UFORSVARLIG: Simon Midtvedt mener at å skyte vilt når det er båter, mennesker og hytter i nærheten er uforsvarlig. Han opplevde hagleskuddene på nært hold, og er glad for at alt gikk så greit som det gjorde. Foto: privat

politiet. – De hadde tenkt til å gjøre det selv, etter at hagleskuddene hadde holdt på i noen dager. De var veldig takknemlige for at vi gjorde det. Jeg synes ikke det virker som om personen har hatt

noe særlig kontroll på skytingen, ikke når skuddene treffer så nærme oss. Det er mange hytter i nærheten der, og i tillegg var det tross alt 22.juli. Da bør man være litt ekstra varsom, mener han.

Arendals Tidende

Tirsdag 31. juli 2018

– Vi må tørre å spørre

Arbeiderpartipolitiker Per Anders Torvik Langerød får fortsatt hatmeldinger fra høyreekstremister, selv om det er mindre nå enn før. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Torvik Langerød er en av de overlevende etter 22.julihendelsen på Utøya 2011. Han er fra Arendal, og sitter i dag som leder av Grünerløkka Arbeiderparti. Etter hendelsen har han og flere av hans partifeller mottatt det han beskriver som hat og trusler.

Innvandrere

Langerød oppfatter at meldingene ofte handler om

innvandringspolitikken, men likevel fremstår som person angrep. Hans forslag, både når det kommer til Utøya-ofre og andre som blir utsatt for netthets og mobbing, er å tørre å spørre. – Jeg er politiker, og folk er vant til at jeg mener noe hele tiden. Likevel skal det ikke være sånn, det er helt sjukt, og slike meldinger føles som et angrep, forklarer han. Ikke hver gang, men ofte, har Langerød stilt spørsmål tilbake når han har fått hatmeldinger. Spørsmål som «Hva mener du?» eller «Hvorfor tenker du sånn?» har ofte vært effektivt. – Når jeg prøver å diskutere med de, kommer det ofte fram at de egentlig ikke har noen grunn for påstandene. Selv om det er

ubegrunnet, er det farlige fordommer som vi ikke kan tåle, sier han.

Forbedring

Først og fremst mener Langerød at det er politiets ansvar å håndheve loven. Selv om det ikke er like mange hatmeldinger i innboksen til Langerød som tidligere, vet han at han ikke er det eneste offeret for netthets. – Det må dannes en slags nysgjerrighet på hva som kan skape et sånn hat. Omgivelsene korrigerer ofte hva en tenker og mener. Hvis du hadde skrudd av datamaskinen en uke, hadde du fortsatt ment det samme? Spør han.

Hat

I en kronikk Langerød skrev i Aftenposten 21.juli, skrev han

om tre konkrete forslag til å stoppe hat. For det første vil han at det skal innføres en nasjonal ordning med 22.juli-tidsvitner, hvor overlevende fra Utøya og Regjeringskvartalet kan brukes som ressurser i skoler og på arbeidsplasser for å informere om hatet og om hvordan det kan stoppes. Som punkt nummer to skriver Langerød at politiet må være mer aktivt inne i bildet på sosiale medier og stoppe krenkende og truende meninger. Han foreslår en politiknapp som enkelt kan trykkes på dersom noe er upassende, som gjør at en skjermdump sendes direkte til politiet. Det tredje forslaget dreier seg om økt kunnskap. Ikke bare om selve terroraksjonen, men

FORKASTELIG: Arbeiderpartipolitiker Per Anders Torvik synes hatmeldingene er forkastelig. Pressefoto

om hvorfor det skjedde, og hva som gjør at noen mennesker tyr til vold, mens andre mennesker ikke gjør det. «Hvordan kan vi hindre at slike som Anders Behring Breivik skapes? Bak hatet var det en som vokste opp med oss, bodde med oss og oppførte seg som oss», skriver han i kronikken. – Hatet og truslene handler om ytringsfriheten vår, og brudd på den. Sånne meldinger er forkastelig, og det må tas før det utvikles videre, avslutter han.

Tirsdag 31. juli 2018

Arendals Tidende

Tirsdag 31. juli 2018

Arendals Tidende

a k t u e lt

Skuffet over Arendalsukas t Morten Olsen synes ikke at Arendalsuka er et arrangement som er åpent for alle, som de selv hevder. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Morten Olsen er rullestol bruker og varamedlem i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen. Han synes Arendalsuka har mange spennende arrangementer og temaer, men reagerer sterkt på utilgjengeligheten.

Trapp

Mange av arrangementene er «opp en trapp og inn en dør», noe Olsen synes er skuffende. Han har sett gjennom programmet, og kommet fram til at 60 prosent av plassene ikke er rullestolvennlige, for toaletter er tallet 74 prosent. – Vi lever i 2018, det burde vært bedre. Jeg tror rett og slett arrangørene har blitt stormanns gale og at de slurver litt når ikke de har tenkt på oss. Det er alt for mange arrangementer i en så liten by med så mange små lokaler, sier han. Olsen synes det hadde vært mer riktig å ha færre arrangementer på bedre egnete plasser. – Det handler om detaljer. Kun små ting kunne vært gjort annerledes for å gjøre det mye bedre, sier han.

Ikke åpent

Olsen føler seg utenfor, og vet at situasjonen kan være ganske mye verre for andre i hans situasjon. – Jeg er ganske sterkt i overkroppen og klarer meg for holdsvis greit, men selv en liten dørterskel eller et lite trinn kan være nok til at noen andre faller og slår seg. Arrangementer som er i Lilandgården for eksempel, er veldig vanskelig å komme til. Det er ganske bratte bakker opp dit, og man skal være sterk om man kommer seg opp i rullestol, forklarer han. Han mener at hele Arendalsuka har blitt en såpass stor nasjonal arena som går på bekostning av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Han håper at arbeidsgruppa som jobber med den politiske uken kan snakke med de i rådet for mennesker

FORTVILER: Rullestorbruker Morten Olsen synes tilgjengeligheten for folk med nedsatt funksjonsevne under Arendalsuka er skammelig.

med nedsatt funksjonsevne når det kommer til fremkommelighet for alle. – Trapper, heiser, tele slynger, ja alle slags hindringer og hjelpemidler bør diskuteres med rådet. Det er et kjempegodt råd som har god kompetanse. Arendalsuka må innhente kunnskap, det handler ofte kun om små detaljer for å gjøre situ asjonen mye bedre, sier han. Olsen mener at Arendalsuka fremover bør prioritere å gjøre en enda bedre innsats for å være et arrangement som er

åpent for alle. Slik det er i dag, går Arendalsuka glipp av mange ressurssterke personer, ifølge Olsen. – Vi har hoder vi også, og vi kan ha vel så mange meninger og gode tanker som andre menne sker. Vi vil delta vi også. Jeg synes faktisk at det er skammelig, slik det er i dag. Kremtemaene er lagt til smale plasser det er umulig for oss å komme til, sier han.

Samarbeid

Frank Kvarstein, som sitter i arbeidsgruppa til Arendalsuka,

forklarer at de har et godt samar beid med rådet, og at de også har et samarbeid med Norges Handikapforbund. – Det er en stor utfordring, men vi gjør så godt vi kan for å tilrettelegge arrangementene. Arendalsukas egne arrange menter er hundre prosent tilrettelagt med teleslynge og tilpasning for rullestolbrukere, sier han. Kvarstein forklarer at de rundt tusen andre arrangementene i sentrum er i regi av andre arrangører, som selv velger

temaer og til en viss grad lokali teter. Et viktig ledd for å sette et søkelys på tilpasningen, har ifølge Kvarstein vært en ny oppdatering på nettsidene deres. – Alle arrangørene må selv krysse av for om lokalene er til passet rullestolbrukere. Dessverre så er det slik at ikke alle lokalene er hundre prosent tilrettelagt. En universell utforming er viktig for oss alle sammen, sier han.

Råd

Leder av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne,

Arendals Tidende

Tirsdag 31. juli 2018

tilgjengelighet

BADEVENNLIG? – Trygt, men ikke spis det, oppfordrer Lars-Johan Naustvoll fra Havforskningsinstituttet.

Lurer du på hva dette er? Det gjorde redaksjonen i Arendals Tidende også, som nå kan berolige badende og båtfolk om at det grønne ikke er farlig.

AASE JEANETTE KVANNEID ajk@arendalstidende.no Foto: Helene Walle

Vigdis Lavik, kan bekrefte at de har et samarbeid med Arendalsuka. Likevel er hun ikke helt fornøyd med den til pasningen arrangementet har i dag. – At bare en tredjedel av arrangementene er tilgjengelige for rullestolbrukere er for lite, sier hun. I tillegg mener hun at infor masjonen på nettsidene nødvendigvis ikke er riktig. Det kan være flere eller færre

arrangementer som er tilpasset rullestolbrukere, i og med at det er arrangørene selv som krysser av for tilpasning, forklarer hun. Lavik synes det er en vanskelig situasjon å finne noen god løsning på, i og med at mange av arrangementene holdes på ute steder som ikke er tilgjengelige. – Det jeg reagerer veldig på, er et arrangement om pasient rettigheter og datasikkerhet som arrangeres av blant annet fylkeskommunen. De har lagt

arrangementet til i de små lokalene i Torvgata 7, så det vil jeg ta videre. Som sagt, det må kunne kalles diskriminering når bevegelseshemmede kun har tilgang til en tredjedel av arrangementene på en så viktig politisk arena, avslutter hun. Eier av Prana i Torvgata 7, Ida Aalvik, forteller at de tilrettelegger med rampe både ute og inne under Arendalsuka, og ønsker alle velkommen.

Redaksjonen har den siste uken fått tips om noe som ligner en opphopning av uorganisk materiale i flere av badevikene i Hovekilen på Tromøy. Flere lurer på om det er avfall, og mange badegjester har nølt med å bade der opphopningen har vært mest påfallende. Etter å ha vært i kontakt med Skjærgårdstjenesten som rykket ut for å ta det grønne i øyesyn, samt forsker ved Havforskningsinstituttet LarsJohan Naustvoll, kunne vi få bekreftet at det verken var en type glava eller noen annen forsøpling fra land eller skip. – Dette er nok trådløse

OPPHOP: Dette er makroalger med innslag av søppel og annet rusk.

makroalger, forteller Naustvoll etter å ha kikket på bildene. – Det er slik som kan skje på sensommeren, at de rett og slett dør og flyter opp til overflaten. Der bli de liggende, og kan bli liggende, en god stund. – Så dette kan ettåringen trygt putte i munnen? Nåvel, det vil jeg ikke oppfordre til, og godt er det heller ikke, ler Lars-Johan Naustvoll. Direkte farlig er de likevel ikke, og Arendals Tidende ønsker god bading til alle som skulle nøle litt ved synet av de grønne algene.

Tirsdag 31. juli 2018

Arendals Tidende

a k t u e lt

MEST: Aust-Agder har flest bønder med størst tiltakslyst i Norge. Arkivfoto

Mer bygging blant bønder i Arendal Det har vært bygge aktivitet på kun én av fem landbrukseiendommer i Norge de siste ti årene. Bønder bygger mer i Arendal enn resten av fylket. YNGVE JOHNSEN post@arendalstidende.no

Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som nylig publiserte byggeaktiviteten på landbrukseiendommer her til lands. På landsbasis er det bare 21 prosent av de om lag 167.000 bebygde eiendommene som har hatt byggeaktivitet i perioden etter 2007 og frem til 1. januar i år.

Andelen i Arendal

I tabellene til SSB fremkommer det at det er 695 landbrukseiendommer med bebyggelse i Arendal ved årets inngang. Av disse har 181 vært søkt og bygget på i løpet av de ti siste årene. Det utgjør en andel på 26 prosent,

som dermed er en del høyere enn landsgjennomsnittet på 21 prosent. – Drøyt syv prosent av Norges befolkning bodde i 2017 på landbrukseiendom. Dette utgjør nærmere bestemt 373.000 personer. Størst er andelen i Sogn og Fjordane, og minst er det i Akershus, forteller SSB i en artikkel knyttet til temaet. I følge tabellene er det totalt 1.504 personer som bor fast på en landbrukseiendom i Arendal kommune.

Mest i Aust-Agder

Vi kan på denne måten fastslå hvilke kommuner som har bønder med størst «tiltakslyst». Det er ikke til å komme bort fra at kommuner med stor landbruksdrift også er dem som har størst andel av landbrukseiendommer med byggeaktivitet. Helt øverst kommer de tre kommunene som utgjør Jæren

i Rogaland; Klepp, Time og Hå. Alle de tre har hatt byggeaktivitet på om lag 46 prosent av landbrukseiendommene. Fra denne landsoversikten kan vi slå fast at Arendal kommune ligger på 97. plass av de 426 kommunene. I Aust-Agder har det vært mest «landbruksbygging» i Bykle kommune, der andelen ligger på hele 45 prosent. Iveland følger så med bygging på 33 prosent. I andre enden finner vi Åmli kommune med en andel på bare tolv prosent.

Bolig, naust og koier

– Bygninger er viktige i kulturlandskapet, og norske landbrukseiendommer har en omfattende bygningsmasse. I alt ble det registrert i underkant av én million bygninger på landbrukseiendommene i fjor, forteller SSB. – Disse utgjør nærmere en fjerdedel av alle bygninger i Norge. Drøyt 200.000 av bygningene er bygd før 1900 eller fredet.

Nær halvparten av de bebygde landbrukseiendommene hadde minst én slik bygning. Et bygg på en landbrukseiendom kan blant annet omfatte boliger,

driftsbygninger, naust, skogskoier og seterhus. Hos SSB fremkommer det at det er totalt 3.013 bygninger på landbrukseiendommer i Arendal kommune.

BYGGEAKTIVITET PÅ LANDBRUKSEIENDOMMER Antall bebygde landbrukseiendommer, og andelen som har hatt byggeaktivitet de siste ti år. Kilde: SSB Kommune Eiendommer Bykle 89 Iveland 165 Vegårshei 217 Evje og Hornnes 309 Lillesand 307 Arendal 695 Bygland 256 Birkenes 426 Valle 291 Risør 315 Grimstad 584 Tvedestrand 360 Froland 380 Gjerstad 295 Åmli 288 Norge 167.051

Andel med bygging (%) 44,9 33,3 30,0 29,8 28,3 26,0 25,0 24,2 24,1 23,8 23,6 23,1 17,9 12,9 12,2 21,0

Arendals Tidende

Tirsdag 31. juli 2018

Arendals Tidende

Mening

Arkivfoto

Topp og bredde i håndball og fotball SPORT: Vi har nå «flaggskipene» ØIF Arendal, Arendal Fotball og Grane damer. De har menneskelige og økonomiske ressurser som kun Jerv har i «vårt» område. For å sikre god spillerutvikling innen barneog ungdomsidretten, er disse «flaggskipene» avhengig av godt arbeid i klubbene rundt – så lenge som mulig! Vi trenger seniorskip i Øyestad, Grane, Trauma, Sørfjell, Hisøy, Rykene, Tvedestrand, Froland osv. Vi trenger så mange 16 – og 18-årslag som mulig. Og vi trenger flere brukbare og

Redaksjon post@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

gode seniorlag, mener jeg. Der de voksne snakker sammen – til spillerne beste.

Vi må erkjenne at svært få av dagens ungdomsspillere vil spille på «flaggskipene».

Jeg kjenner håndballmiljøet best, men jeg tror det meste er likt i håndball og fotball.

Nå er disse toppklubbene definert, på seniornivå er de ikke truet av klubber øst for Grimstad (i fotball).

10-12-åringene i Sørfjell trenger lokale forbilder i Stueneshallen, minimum i 3. divisjon. 10-12-åringene i Froland trenger lokale forbilder på Kringla, i 3. eller 4. divisjon. Diskusjonen rundt håndballens og fotballens framtid bør i større grad dreie seg rundt så mange 16- og 18-årslag som mulig.

Ansvarlig redaktør Grete A. Helgebø (Permisjon)

Henter en de beste 16-18åringene fra naboklubbene, er det svært få av naboklubben som vil overleve på 18- og seniornivå. De råtner på rot. På et tidspunkt må en ta diskusjonen i laget i 15-18-årsalder og spørre: Hvor mye vil dere trene? Hvis det er nok spillere som vil trene mye, bør laget

gah@arendalstidende.no

Fungerende ansvarlig redaktør Linda Dyrholm Mob: 974 39 024

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

Journalist Helene Walle Mob: 916 06 201

tab@arendalstidende.no

ldy@arendalstidende.no

hwa@arendalstidende.no

Frilans journalister Journalist Aase J. Kvanneid

fortsette, gjerne med hjelp fra «flaggskipene». Problemet for ØIF Arendal har lenge vært at det ikke er andre gode nok seniorlag. Det ideelle hadde vært et for eksempel satsende Trauma i 1. divisjon. Veien bør i større grad gå fra senior til senior et nivå opp, framfor fra junior til elite. Det er flere «divisjoner» mellom G18 og eliten, mellom J18 og 1. divisjon, og mellom G19 og førstelaget til Arendal fotball. For meg synes det som om Rosenborg heier på Ranheim og at de ikke ser på de som en trussel.

Andre eliteserieklubber sørger for å selge det de ikke trenger langt bort, så ikke naboklubbene skal benytte de for å ta igjen forspranget eller å utfordre de. Dette er ikke enkle diskusjoner, men bør diskuteres: – Bør vi ha mange juniorlag i området vårt – så lenge som mulig? – I hvilken grad er vi avhengige av flere gode seniorlag? – Hvordan samarbeider vi best, for spillernes beste? «Flaggskipene» bør vel invitere til diskusjon? Roar Aaserud Natvig

Produksjon

Annonseavdeling annonser@arendalstidende.no

Journalist Renate Andersen

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

ran@arendalstidende.no

tli@tvende.no

wme@tvende.no

ajk@arendalstidende.no

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Tirsdag 31. juli 2018

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

LEDER Tilgjengelighet for alle I denne avisa kan du lese om rullestolbruker, Morten Olsen, som er skuffet over tilgjengeligheten på arrangementene på Arendalsuka.

Arkivfoto

Fylkeshuset POLITIKK: Er fylkespolitikerne og administrasjon i ferd med å bli stormannsgale? Nå er Aust og Vest-Agder slått sammen, og da er nåværende fylkeshus på Fløyheia ikke lenger godt nok. De må ha et nytt Fylkeshus og de må ha Arendals fineste utsikt. Skal administrasjonen glane på utsikten eller skal de jobbe? At nåværende fylkeshus må pusses opp er naturlig. Jeg som eier av eget hus, må fortløpende foreta oppusning, slik at huset til enhver tid er moderne. Gjør ikke fylket det? Man kan jo stille det spørsmålet når man ser på fylkes og kommunens eiendommer. Hvis ikke fylket har plass nok, der de er, så er der nok ledige lokaler på Fløyheia. De kan jo leie Sjømannskolen. Det er bare å pusse den opp. Beholde eksteriøret, men innvendig, kan de gjøre hva de vil.

Sjømannskolen er et kjent landemerke, og bør ikke endres. Det er tunnel mellom nåværende fylkeshus og sjømannskolen, så det bør ikke være noe problem. Det er ikke farlig å bevege seg. Dessuten lever vi i dataens tidsalder, så kommunikasjon er ikke noe problem. Det er nok bygningsmasse på Fløyheia. Bare utnytt den. Et annet spørsmål er jo hvor lenge vi får beholde alle de lovede arbeidsplassene? Kristiansand blir jo fylkeshovedstad, og vi har vel ikke den beste erfaring med Kristiansand. En annen ting er den såkalte Fløyhei-byen. Er det nødvendig å rasere all natur rundt Arendal by. Går det ikke an å spare noen ubebygde flekker til ettertiden? Skal vi gi byens siste friområde til såkalte eiendomsutvikler og ødelegge Vaktårnheia og Fløyheia for allmenheten. Det er byens fineste og eneste utsiktspunkt som ikke er nedbygd og rasert. Her kan man ta gjester med seg

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

og vise de Arendal, Tromøy og Hisøy, samt Arendals unike innseiling. Skal man bygge den såkalte «Fløybyen» så er man nødt til å rasere det meste av gjenværende natur. Politikkere: «Tenk dere godt om». Ikke tro at de som kommer til å bo og jobbe der oppe, vil skape mere liv i byen. De har også biler. Et annet spørsmål som dukker opp, er om Barbudalen har kapasitet til å ta imot den økningen av trafikk, som vil bli resultatet av en massiv utbygning. Har ikke sett noen konsekvensanalyser av problemet. Hvorfor skal man på død og liv bygge ned Fløyheia? Det er ikke boligmangel i Arendal. Tvert imot. Lag en skikkelig park på Vakttårnheia og Fløyheia for alle byens innbyggere og ikke gjøre stedet til lekeplass for noen få. Jan Gundersen Nyli

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

I dagens samfunn, i 2018, bør alle arrangementer ha mulighet for å tilby bevegelseshemmede god inngang, enten det er på Arendalsuka eller andre. I noen tilfeller er det selvklart forståelig at det kan være utfordrende, men så langt det lar seg gjøre, plikter arrangør seg til å tilrettelegge slik at også de som blant annet sitter i rullestol, kan delta. Fremkommelighet for bevegelseshemmede samt tilrettelegging for hørselshemmede, har vært oppe til diskusjon flere ganger i forbindelse med Arendalsuka, tidligere år. De fleste arrangementene under Arendalsuka har i dag tegnspråktolk tilgjengelig for de med nedsatt hørsel, det i seg selv er et stort, men nødvendig, fremskritt. At Morten Olsen føler at han blir utestengt fra flere arrangementer som er lagt til lokaler og steder med dårlig, eller manglende tilbud, bør arrangøren ta til etterretning. Rullestolramper, heis eller andre hjelpemidler bør informeres om i programmet, slik at det ikke skal være noen uklarheter om tilgjengeligheten. Det er ingen god følelse hvis du må snu i døra, fordi du ikke har mulighet til å komme deg inn, uten å be om hjelp. Terskelen for å be om hjelp i menneskemengden som står i kø for å komme inn, kan være høy, om du ikke er av typen som krever din rett. La oss håpe at arrangøren av Arendalsuka samt alle deres samarbeidspartnere som står bak de ulike politiske arrangementene, tar dette på alvor. Hørselshemming betyr ikke at du nødvendigvis er døv. Det er mange som blir født med nedsatt hørsel, men likevel hører så pass godt at de kan gjennomføre vanlige barne- ungdomsog videregående skoler, om det blir tatt hensyn. Lærere som står med ryggen til i undervisningen eller ikke er tydelig når viktige beskjeder gis, kan få store følger for de barna som ikke får med seg hva som blir sagt. Ofte handler det bare om å snakke tydelig, slik at alle, ikke bare de som har nedsatt hørsel, får med seg innholdet i beskjeder og i undervisningen. Likevel hører vi stadig om mennesker som forteller at det ikke blir tatt hensyn i den offentlige skole. Alternativet er tilrettelagt undervisning, slik vi kan lese om i artikkelen om arendalsjenta, Maren Andersen, som fikk et nytt liv etter at hun begynte på Briskeby videregående skole. Det er viktig å vise hensyn og tilrettelegge for alle mennesker, og vi ser fram til å gå Arendalsuka i møte med gode hjelpemidler både for hørselshemmede og funksjonshemmede.

Linda Dyrholm Ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Tirsdag 31. juli 2018

Arendals Tidende

Tlf 4777 0778 9443 7858

Vi tilbyr gjestene utsøkte middelhavsretter og ekte tapas. Hos oss kan du nyte og oppleve Arendal på sitt beste. Vårt konsept er Social Sharing &Eating. Det smaker best når det deles. Vi har catering til ditt selskap også (gjennom hele året). Om det er bryllup, konfirmasjon, dåp, bursdag eller bare vennetreff, vi leverer mat til dere.

Vi tilbyr gjestene utsøkte middelhav

Arendals Tidende

Restaurante Le Monde Arendal

RĂĽdhusgata 18 Gjestehavna

vsretter og ekte tapas. Hos oss

Tirsdag 31. juli 2018

Arendals Tidende

sport Håndball:

Styrker seg før eli

TIMER: Cecilie Løvdal legger ned mange timer i styrkerommet i sommer, under veiledning av Trond Langeland i Hisøy IL sitt treningssenter.

Da Granes håndballkvinner måtte ta den tunge turen ned i 2.divisjon, vendte storskytter Cecilie Løvdal nesen østover mot Skien og den gamle storheten Gjerpen. Med på veien får hun med seg noen ekstra kilo med muskler. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Han kjører meg hardt, men det er veldig gøy og lærerikt, smiler 19-åringen som imponerte med sine 112 scoringer for Grane i 1.divisjon sist sesong, om hardkjøret hennes fysiske trener

Trond Langeland og hennes nye eliteserieklubb, Gjerpen har lagt opp til for den hardt skytende bakspilleren gjennom sommeren.

Gjerpen

Mens den gamle Kragerø-helten Paul Gundersen har vendt nesen sørover for å bygge opp igjen

Grane i 2.divisjon, har Løvdal reist motsatt vei for å spille seg inn i det som var norsk kvinnehåndballs dominerende klubb på 80-tallet, Gjerpen. Trond Langeland var ansvarlig for Grane-damenes fysiske trening i fjor sommer. Løvdal var så fornøyd med opplegget som ble sydd sammen da, at hun bestemte seg for å ta opp igjen samarbeidet på privat basis da overgangen til Gjerpen var et faktum. – For at jeg skal klare overgangen til treningsregimet der borte, måtte jeg ha hjelp til å trene riktig, nøye nok og med

håndball som formål. Den hjelpen gir Trond meg. Jeg føler fremgangen for hver uke som går, akkurat slik jeg gjorde da vi innledet fjorårssesongen. Jeg følte meg rett og slett sterk, noe som gjør at selvtilliten på banen vokser, smiler hun og fortsetter: – Det er liten tvil om at denne treningen utgjør en viktig forskjell, mener Løvdal som tidligere har vekket interesse for ferdighetene i Vipers Kristiansand. – Cecilie har holdt fast ved opplegget rundt den fysiske treningen jeg ga henne i fjor sommer. Fremgangen hennes

har vært vanvittig sterk, mener Langeland som også var et kjent politi-ansikt i Arendal inntil få år siden. Fremgang Langelands tanker om styrke og spensttrening, i kombinasjon med Løvdals holdning til treningsarbeidet, har ifølge dem begge gjort underverker for 19-åringen det siste året. Løvdal trener nå jevnt med 100 kg i dype knebøy. Styrkeøvelser som frivending, markløft, rykk og overstøt i tillegg til sprintøvelser står også på programmet når Langeland

Arendals Tidende

Tirsdag 31. juli 2018

iteseriedebuten

instruerer og pusher Løvdal i treningssenteret til Hisøy IL tre ganger i uken. I en test i regi av hennes kommende klubb, prest erte hun best av samtlige spillere i enkeltøvelser. – Det er også helt nødvendig for at hun skal takle overgangen til den nye hverdagen hennes, der alt går raskere og med mer kraft i alle spillets faser både i trening og kamp. Nå har ikke jeg oversikt over alle treningsmiljøene i håndball, men jeg mener likevel at det slurves mye med den rene styrketreningen rundt omkring. Styrke og kraft skal sluses inn i

håndballspillet, og det krever sys tematisk arbeid over lengre tid. Cecilie responderer på treningen, forteller Langeland og sikter til fysiske tester i regi av hennes nye klubb.

Nytt regime

I Skien venter to daglige trenings økter, en økning fra dagens regime. – Cecilie er godt trent og har trent mye gjennom ung domsårene. At hun nå får på plass en progresjon og målrettet inngang på styrketreningen var på tide. Skal hun møte eliteserien

med nok kraft, må hun utvikle og vedlikeholde dette videre, frem holder Langeland. Løvdal har de siste månedene pendlet til Skien for å følge deler av Gjerpens første oppkjøringsperiode. – Min drøm har alltid vært å få spille i eliteserien. Jeg er lovet spilletid og skal kjempe med nebb og klør for å få mest mulig tid på parketten, sier Løvdal som måler 1,80 meter på strømpelesten. Den tidligere Grane-spilleren ofrer også en studietilværelse det neste året, for å konsentrere seg

mest mulig om tilværelsen som eliteseriespiller. Det eneste hun får tid til ved siden av satsingen, er en liten deltidsjobb. – Jeg har bestemt meg for å satse hardt. Da tilbudet fra Gjerpen kom, tok det ikke lang tid før jeg bestemte meg for å prøve noe nytt, ta steget og ofre det som kreves for å bli en full verdig eliteseriespiller, avslutter Cecilie Løvdal. Løvdal debuterer etter alle sole merker for Gjerpen i eliteserien når Heidi Løke og Storhamar er vertskap i første serierunde for kvinner den 1. september.

Cecilie Løvdal Aktuell: Skal spille for eliteserieklubben Gjerpen neste sesong Høyde: 1,80 meter Mål for Grane de siste sesongene: 112 mål (1.divisjon, 2017/18), 117 mål (2.divisjon, 2016/2017), 11 mål (1.divisjon, 2015/2016). Tidligere klubber: ØIF Arendal og Grane Arendal

Tirsdag 31. juli 2018

Arendals Tidende

s p o rt Spillerutvikling:

- Det er direkte demotiverende å lese k svar på k ritikken som er kommet frem Sportslig leder i Granes fotballgruppe, Kjell Magne Nesland, er er ikke nådig i kritikken over satsingsklubbens tanker. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Jeg er rett og slett skuffet over svarene de kommer med. Svarene gjør noe med motivasjonen vår til å utvikle fotballspillere med mål om å se lokale helter på Norac stadion, erkjenner Nesland, som tilsvar til Arendal Fotballs svar på sommerens debatt om spillerutvikling (se eget innlegg).

Kritikere

Han har sammen med Kai Risholt, tidligere toppspiller, nå juniortrener og spillerutvikler i Hisøy IL, Roger Risholt (nåværende juniortrener i Arendal Fotball og Eurosportkommentator) samt flere representanter fra breddeklubber i distriktet kommet med klar kritikk om klubbens politikk rundt spillerutvikling og mulige involvering ute i breddeklubbene. En gjennomgangsmelodi har vært at Arendal Fotball må ta et tydelig ansvar for spillerutviklingen i distriktet. I dagens Arendals Tidende svarer klubben på kritikken, i et innlegg signert styreleder Jan Sigurd Otterlei. I innlegget heter det blant annet: «Dessverre ble ikke resultatet at barneog ungdomsfotballen i byen fikk et løft selv om man samlet ressursene om seniorsatsingen i en ny klubb. Stort sett ble barneog ungdomsfotballen drevet videre på samme nivå og med samme modell som tidligere». – De sier her at bredde klubbene er for dårlige og at det er vi som må bære ansvaret for at Arendal Fotball ikke har lokale spillere. Selv om alle som er involvert i breddefotballen selvsagt kan bli bedre, er dette svaret, med respekt å melde, bare tull, sier Nesland og begrunner det med at hans klubb Grane har sendt videre flere generasjoner med talentfulle spillere de

siste årene til Arendal Fotballs juniorlag. – Jeg har selv vært engasjert i kullene fra 1996-1999. Ikke kom og fortell meg at det ikke har vært spillere med høyt nok potensial i disse kullene. Jeg vet at det har vært gode nok spillere i disse kullene, sier han tydelig.

Etterlyser

Han trekker spesielt frem distriktets 98-generasjon, som i regi av Arendal Fotball vant Odds Elitecup vinteren 2014. Brorparten av spillerne kom fra Grane. – Når det går system i at ingen av spillerne får sjansen på A-lagsnivå, ender de opp i 5. og 6.divisjon. Hva gjør dette med spillere som trener hardt og som bare venter på en sjanse om å vise seg frem? spør Nesland og svarer raskt på eget spørsmål: – Da henter de inn en ny spiller utenfra. Denne modellen og måten å tenke fotball på er demotiverende for spillerne det gjelder og det er demotiverende for oss som klubb. Vi legger tross alt litt over en full stilling i potten for å styrke spillerutviklingen i egen klubb. I tillegg kommer de andre trenerne i klubben som jobber hardt for å skape resultater. Det er ikke få tusen timer som er lagt ned i Grane rundt hvert lag som vi - i utgangspunktet – med glede, sende videre til Arendal. I de generasjonene jeg snakker om, vet jeg at det er flere spillere som kunne ha blitt gode nok, men hva hjelper det når man ikke ønsker å gi dem sjansen, sier Nesland engasjert.

Et poeng

Otterlei skriver også i innlegget at «Frem til etableringen av Arendal Fotball var det en tidvis usunn konkurranse mellom relativt små klubber i et lite område om å ha det beste seniorlaget i byen - på nivå fire eller fem i divisjonssystemet. Mange av oss mente det var feil bruk av ressurser.» Arendal Fotball ble stiftet i 2010, med Grane og Trauma som moderklubber. Begge klubbene ga fra seg plassene i 3.divisjon til det som i dag er Arendal Fotball.

– Har ikke Arendal Fotball og styrelederen et godt poeng her? – Han har et poeng, men det er langt fra hele svaret. Da Arendal Fotball ble stiftet kuttet Grane naturlig nok A-lagssatsingen nettopp fordi vi ønsket å satse alt på spillerutvikling i barneog ungdomsavdelingen. I flere år har vi imidlertid sett at mange talenter kun er innom i Arendals juniorgruppe, før de ender opp i de laveste divisjonen i andre klubber. For to år siden fant vi ut av heller kunne gi disse et godt tilbud i egen klubb og meldte derfor på et seniorlag igjen. Nesland presiserer at Grane står bak samarbeidsavtalen klubben har med Arendal Fotball, og at klubbens nysatsing på A-laget med trener Morten Knutsen bak spakene, ikke skal være en fremtidig konkurrent. Granes A-lag spiller i dag i 6.divisjon, med stø kurs til 5.divisjon – «lokaloppgjørenes divisjon». – Det er sponsorer som har ønsket å støtte opp om et A-lag som i stor grad dekker denne regningen. Disse pengene ville vi antakelig ikke hatt om ikke vi hadde opprettet et A-lag. Et sted må jo spillerne spille, når det ikke er plass eller behov for dem i Arendal Fotball.

Ingen plan

Tidligere i juli etterlyste Nesland at Arendal Fotball måtte utvikle en klar plan som breddeklubbene ville finne så positiv at ingen kunne si nei til å være med. Hvis ikke, vil det bli tilfeldighetens spill hvorvidt det kommer opp lokale spillere til publikums glede i årene fremover, mente han da. – Ser du en vilje til å imøtekomme den kritikken flere har kommet, samt ditt krav om at klubben må legge frem tydelig plan? – Nei, det er ingenting som tilsier at de vil endre kurs. Hadde det vært slik at jeg hadde vært alene om kritikken som er kommet skulle jeg av klokskap kanskje tatt en ny runde med meg selv, men dette er et samstemt budskap. Jeg er ikke alene om tenke i disse banene.

Nå blir vi stående på stedet hvil og jeg frykter at denne debatten kommer igjen om fire år, når tribunene er glisne og engasjementet rundt klubben fortsatt er lavt. Kvaliteten på det som gjøres i distriktet er for lavt, men slik skal det tydeligvis bare fortsette. For meg virker det som klubben ikke vil så hardt som vi ønsker. Veldig frustrerende, sier han videre.

Se til Grimstad

Nesland viser forøvrig til breddeklubben Imås i Grimstad, som etter sigende bruker halvannen stilling på spillerutvikling. 1.divisjonsklubben Jerv fra Grimstad har mellom 2,5 og 3 årsverk i spillerutviklings avdelingen. I vinter var det for øvrig sterk debatt mellom Jerv og breddeklubbene om spillerutviklingsmodellen. – Hvis klubben mener at spillerne som i dag er på

juniorlaget ikke er gode nok til å ta steget, er det noen uheldige signaler som sendes ut. Hvis det virkelig er slik, burde man kanskje kanalisert ressurser enda lenger ned i systemet. Jeg vet at jeg kritiserer, men vi blir ikke bedre om vi ikke debatterer denne problemstillingen. Alle kan bli bedre, men da kan vi ikke sitte stille og tro at dette løser seg selv. Jeg er veldig skuffet, og signalene fra trenerne i vår klubb er heller ikke positive. Om Arendal Fotball ikke snur, vil de heller ikke ha kontroll på det som skjer ute i klubbene. Det kan umulig være en klubb med ambisjoner verdig. Da blir alt overlatt til tilfeldighetene, avslutter en som vanlig engasjert Kjell Magne Nesland. Siste ord er neppe sagt. PS: Alle sakene om spiller utvikling kan leses på arendalstidende.no.

Arendals Tidende

Tirsdag 31. juli 2018

Meningsinnlegg:

klubbens Vi gjør mye,

men må bli enda bedre! Det har vært interessant å følge den lokale fotballdebatten de siste ukene. Engasjementet er verdifullt og en bekreftelse på at det som skjer rundt fotballen i regionen er viktig for mange. Arendal Fotball er en ny klubb. I denne sammenhengen er det nyttig å minne om at klubben faktisk har fått til mye i løpet av kort tid, selv om det resultatmessig har vært en skuffende vårsesong for A-laget. Samtidig bekrefter dette hva vi egentlig alltid har visst: suksessen til prosjektet Arendal Fotball kan til syvende og sist bare bli målt på resultatene som skapes på seniornivå.

TYDELIG: Granes sportslige leder Kjell Magne Nesland liker ikke svarene Arendal Fotball kommer med etter sommerens spillerutviklingsdebatt i spaltene til Arendals Tidende.

område om å ha det beste seniorlaget i byen - på nivå fire eller fem i divisjonssystemet. Mange av oss mente det var feil bruk av ressurser. Derfor var både Grane og Trauma med på å avgi sine plasser i divisjonssystemet på seniornivå til Arendal Fotball. Dessverre ble ikke resultatet at barneog ungdomsfotballen i byen fikk et løft, selv om man samlet ressursene om seniorsatsingen i en ny klubb. Stort sett ble barneog ungdomsfotballen drevet videre på samme nivå og med samme modell som tidligere.

Arendal Fotball har lykkes med å skape en toppfotballkultur på seniornivå, klubben disponerer et anlegg som holder god standard og sikrer optimale treningsforhold gjennom hele sommerhalvåret og klubben har en sunn økonomi og et stadig bredere nettverk av samarbeidspartnere i næringslivet. Dette er forutsetninger som må være på plass dersom man skal nå målet om å etablere Arendal som en by for toppfotball.

Arendal Fotball har siden etableringen hatt juniorlag og rekruttlag, i tillegg til A-laget. I flere sesonger har klubben dessuten hatt en heltidsansatt spillerutvikler, som blant annet har hatt eget ansvar for å følge opp breddeklubbene. Det har også vært forsøkt ulike modeller for at breddeklubbene kan trekke veksler på kompetansen og ressursene i Arendal Fotball, men vi må konstatere at dette ikke har gitt ønskede resultater. Det ansvaret er det sannsynligvis flere aktører som må dele.

Den grunnleggende tanken da klubben ble etablert var at breddeklubbene i regionen i større grad skulle kunne konsentrere seg om barneog ungdomsfotballen, mens Arendal Fotball skulle ta ansvar for toppfotballen i byen. Frem til etableringen av Arendal Fotball var det en tidvis usunn konkurranse mellom relativt små klubber i et lite

Foran denne sesongen besluttet Arendal Fotball at det var behov for nye grep innenfor talent- og spillerutviklingen. Vi føler selv at mye er blitt bedre de siste månedene, og det bekreftes blant annet gjennom at 13 nye spillere fra klubber som Grane, Trauma, Froland, Sørfjell, Øyestad, Rykene, Tvedestrand og Vegårshei har meldt overgang

til Arendal Fotballs juniorlag i år. Klubbens juniorsatsing er altså attraktiv for motiverte spillere fra hele distriktet. Det viktigste for Arendal Fotball er å kunne tilby en kamp- og treningsarena som er mest mulig utviklende for spillerne. Svært mange av våre juniorspillere får et tidlig møte med seniorfotballen gjennom vårt 4. divisjonslag, i tillegg til at de matches mot andre juniorlag i den regionale G19-serien. Hele 18 G19-spillere har spilt i 4. divisjon i år - på et lag som ligger helt i toppen av tabellen. Spillere under 21 år har hatt nærmere 60 prosent av spilletiden på rekruttlaget i år. Vi praktiserer også kontinuerlig hospitering med A-laget for de spillerne som er modne for dette. Treningsgruppen har også et svært godt trener- og støtteapparat som ledes av Roger Risholt. Yngre spillere har aldri hatt bedre utviklingsmuligheter i Arendal enn det de har i dag. Og det er ingen tvil om at Arendal Fotball har ambisjoner om å forsterke denne satsingen ytterligere i årene fremover. Grunnlaget for talentutvikling legges i alderen 10-16 år, og det er på dette nivået spillerne må få bedre veiledning og større utfordringer. Derfor har vi også, i samarbeid med breddeklubbene, etablert en ordning med ekstratreninger hver lørdag på Norac stadion for de mest motiverte spillerne

i distriktet i årsklassene 2004 og 2005. Her følges spillerne opp av dyktige trenere, som også inkluderer spillere i Arendal Fotballs A-stall. Alle kostnadene ved denne satsingen dekkes av Arendal Fotball - og tilbudet om å delta på disse treningene er gitt til alle klubbene i distriktet. Tilbakemeldingen fra både spillere, støtteapparat, trenere og foreldre tyder på at grepene som har vært tatt har vært riktige, men svarene på hvor mye bedre dette er blitt får vi av åpenbare grunner ikke før om flere år. Samtidig er det ingen av oss som tror vi er kommet langt nok. Det er svært mye som bør bli mye bedre. Blant annet handler dette om differensierte tilbud til dem som er mest motivert blant de yngste, mer systematisk kunnskapsoverføring til trenere på aldersbestemt nivå og ikke minst handler det om å få til et bedre samarbeid med skolene for å kunne tilpasse trenings- og skolehverdagen bedre for dem som vil aller mest. Arendal Fotball kan ikke gjøre jobben alene. De viktigste ressursene finnes i breddeklubbene. Sommerens debatt er en forhåpentlig en bekreftelse på at de er klare til økt innsats. Da bør klubbene sammen med Arendal Fotball gripe mulighetene! Jan Sigurd Otterlei styreleder Arendal Fotball

Tirsdag 31. juli 2018

Arendals Tidende

Tirsdag 31. juli 2018

Arendals Tidende

kultur

SJØGRESS: Sjøgress poserer i kanalen. Fra venstre: Tinus Øen, Lars A. Wikander og Julian Flaaten.

Mer skjerpa, like sinna Det relativt ferske Grimstad- og arendalsbandet Sjøgress, slipper album til høsten og singel i sommer. I forrige uke varmet de opp til singelslipp på Canal Street som Understreet-band. AASE JEANETTE KVANNEID ajk@arendalstidende.no

Som eneste aktive rockeband fra Grimstad påberoper de unge guttene seg å være Grimstads kuleste rockeband. I anledning singel- og plateslipp til høsten, har tre av bandets fire medlemmer funnet veien opp til Arendals Tidendes redaksjon.Guttene virker litt morgentrøtte, men trommis Julian Flaaten fra Arendal har fokuset på riktig sted.

Herlig å spille rock

Julian er den som stort sett tar initiativ til ting som må ordnes, som for eksempel plateinnspilling, gjerne uten at resten av bandet er informert på forhånd. At dato for albumslippet var satt til 23. september, var de andre to heller ikke klar over, men nyheten

ble mottatt med stor entusiasme. – Før måtte vi mase på folk for å få spillejobber, nå maser folk på oss for at vi skal komme å spille, det er kult, forteller Julian. – Men hvordan er det egentlig å spille rock i den digitale tidsalder? – Det er herlig! utbryter en kaffetørst Lars Aaberge Wikander, bandets gitarist.

På spørsmål om hva slags type rock bandet egentlig spiller, blir det straks diskusjon. – Rockeverden er stor, og det er viktig å holde seg relevante, samtidig som vi så klart inspireres av eldre band. Vi er nok litt 90-talls inspirerte, forteller Lars. – Ja, av de banda som var litt mer «underground» og ikke ble så populære, ikke Pearl Jam liksom, spiller lead-gitarist Tinus Øen inn. Etter noe diskusjon innad, konkluderer Lars om at sjanger i grunnen ikke spiller noen rolle. – Så lenge det er bra musikk, kan det godt være pop for min del! sier Lars. – Vi spiller hardrock blanda med postpunk og postrock vil jeg påstå, klargjør Julian. Selve navnet, Sjøgress, var et innfall som ser ut til å ha fungert bra. – Det at vi er et band fra kysten

har vi ikke tenkt på før i ettertid, sier guttene, som gladelig hopper uti både den påmalte kanalen i Arendal og i det ekte havet ved Arendal gjestehavn for fotografens skyld.

Skryter av Kilden

Julian, som kommer fra Arendal selv, takker Arendal kommune og Kilden spesielt for at de har fått lov til å satse på bandet. – Det som er så gunstig med Arendal kommune er at de faktisk satser på band, de ser oss, anerkjenner Julian. Guttene fremhever spesielt Kilden som viktig og bra sted å starte. – Kilden er fantastisk for de første skrittene man tar som band, nikker Tinus, og bandet retter en spesiell takk til Bård (Torstensen, red.anm.) for å tilrettelegge for slippkonserten for bandets EP som ble sluppet i fjor høst. EPen «Rust» fikk god mottakelse, og bandet mener at konserten har vært viktig for dem på flere måter. – Vi er absolutt blitt mer skjerpa etter det EP slippet, mer seriøse, og bedre, forteller de tre medlemmene fra bandet i munnen på hverandre.

INNFALLSMETODEN: Sjøgress trives i vannet.

I etterkant har bandet fått varme opp for hardcore/metal bandet Kvelertak hele to kvelder på rad i mars i år.

singelslipp på Håndverkeren i Kristiansand, noe guttene i skrivende stund også gleder seg til.

– Det var kjempegøy, nesten uvirkelig, forteller Lars. Bandet har jobbet med å spille inn sanger til albumet, som slippes på digitale flater 25. september i år. Før det skjer, har de hatt

Misfornøyde drittunger

Bassist Tobias Knudsen var ikke til stede da under inetervjuet, han var på jobb. – Dere er ikke helt der at dere har «quit your dayjobs» altså?

Arendals Tidende

På dette ler bandet samstemt, for Julian har i grunnen nettopp gjort det. – Vi må jo bare tørre å satse nå, og ha så mange jern i ilden som mulig, sier Lars. At gutta kan enes om at det er stas å spille rock sammen, er det ingen tvil om, men når Arendals Tidende spør om de har begynt å spille i band for å trekke damer,

Tirsdag 31. juli 2018

skaper det igjen en genuin latter. – Da har vi valgt feil sjanger! De som kommer på konsertene våre er stort sett menn, i alle fall over åtti prosent, ler Lars. Tinus trekker likevel frem at det tross alt er stort spenn i alder, i det minste, selv om kjønnsbalansen på publikum er noe skjev. Det å være politisk korrekte i alt mulig er uansett ikke noe ban-

det føler seg forpliktet til, snarere tvert i mot. – Vi er egentlig noen drittunger som er misfornøyde med samfunnet, egentlig, sier en plutselig litt alvorlig Lars. – Aller verst er homogeniseringen av samfunnet. Folk har ikke sin egen mening lenger, de har bare «meningen», legger Tinus til, og avslører et samfunnsengas-

jement som ulmer bak musikken. – Vi må tørre å skille oss ut, vi må ha litt særpreg, avslutter

Julian, før Sjøgress tusler barføtt videre inn i sommeren.

Sjøgress er: Lars Aaberge Wikander (gitar) Tinus Øen på lead gitar, Lars Wikander på rytmegitar, Julian Flaaten på trommer og Tobias Knudsen på bass.

Tirsdag 31. juli 2018

Arendals Tidende

K U LT U R

Folkefesten Cana

ROCK: Rockebandet Tomas F Band imponerte barna med alle bevegelsene og den høye rockefaktoren under BarneStreet.

Det sydet av liv i sentrum da Canal Street arrangerte konserter for store og små, fire dager til endes. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Festivalen startet offisielt onsdag med den tradisjonelle «Street Paraden» gjennom Arendals gater. Alle som ville kunne delta i den musikalske paraden, ledet av paradegeneral Dag Jonssen. Flere hundre deltok, og mange, mange flere var tilskuere idet paraden gikk fra Torvet, til Langbryggen

og til Poppes plass, med flere musikalske stopp på veien.

Merdø

Senere på onsdag var det duket for konsert på Merdø. Tønes med band trakk flere tusen mennesker ut til øya, og folkemengden nøt en kald øl på gressletta mens de hørte Tønes sine kjente tekster. Artisten er kjent for å være en av landets fremste låtskrivere, og har blant annet vunnet to spellemannspriser og Prøysenprisen. Både under låtene og mellom låtene sa han ting som fikk publikummerne til å gape av latter. Artisten stod barbeint med tre andre medlemmer av bandet

som spilte trommer, banjo, mandolin, kontrabass, steelgitar og tangenter, blant annet. Da Tønes etter hvert spurte hvilken låt publikum ville høre, ble det splid i folkemengden. Valget stod til slutt mellom låten «Yatzy» og «Majones». – Publikum er visst litt uenige, så da får vi ta begge da. Det skulle nesten vært tautrekking her nå, svarte artisten til publikummernes store fornøyelse før han fortsatt konserten.

Mange

På gressletta på Merdø så det først ut til at det skulle bli godt med plass. Da konserten skulle

til å starte satt de aller fleste tett i tett på gresset, oppå fjellet og på benker på sidene. Den ene båten etter den andre kom kjørende inn med det ene lasset etter det andre med spente publikummere, som raskt løp oppover for å kapre den beste plassen. Solen stod høyt på himmelen under hele konserten, det bet også artisten seg merke i. – Dere skal være glade dere ikke er artister i dag, for dette var varmt. Dere må huske å drikke vann, det er viktig, sa han, til nok en latter fra publikum.

Barn

Canal Street arrangerte konsert på Arendal Kirkegård, Clarion

Hotel Tyholmen, Poppes plass, Sam Eydes plass, Bakgården, Arendal Gjestehavn, Bankgården og i Pollen, og publikum har vist å sette pris på både været og musikken. Hver dag under festivalen fikk barna sin egen festival, «BarneStreet», et gratis arrangement for alle barn med konserter og forskjellige barneaktiviteter. Torsdag var det Tomas F Band sin tur til å begeistre barna, og det klarte de. Med hopp og rare ansiktsuttrykk på scenen fikk de raskt med seg barnepublikummet på låtene. «We will rock you» slo spesielt godt an, kanskje vel så godt hos foreldrene som hos barna.

Arendals Tidende

Tirsdag 31. juli 2018

al Street

FULLT: Sentrum var full av mennesker, både som deltakere av paraden, og som tilskuere til paraden. Foto: Helene Walle

Foto: Helene Walle

PERLER: Ylva, snart fire år, og Olivia på fire år synes det er gøy å perle. Olivia perler et smykke til mamma. Foto: Helene Walle

TATOVERING: Tvillingene Camilo og Esteban viser stolt frem deres nye tatoveringer. Camilo er veldig glad i flamingoer. Foto: Helene Walle

Tirsdag 31. juli 2018

Arendals Tidende

K U LT U R Folkefesten Canal Street: 1

1. ØY: Mange båter kom i land på Merdø med full last. Folk var ivrige etter å få med seg Tønes m/band. 2. FOLKEHAV: Et hav av mennesker satt på gressletta på Merdø og hørte på den kjente låtskriveren Tønes. 3. STOPP: Bilde av et av de musikalske stoppene til paraden. På veien fra Torvet til Langbryggen og tilbake til Poppes plass hadde de flere stopp hvor de spilte kjente låter for publikum. 4. FOR ALLE: Både store og små fikk delta i paraden. 5. LÅTSKRIVER: Artisten Tønes er kjent for å være en god låtskriver, og har blant annet vunnet flere priser på grunn av det. 6. VARMT: Tønes m/band måtte medgi at det var varmt å spille på Merdø i solsteiken. 7. SANG: Ikke bare spilte paradedeltakerne, de sang også. Alle foto: Helene Walle

Arendals Tidende

Tirsdag 31. juli 2018

Arendals Tidende

kulturkalendeR Hva skjer i Arendal denne uka? Tirsdag 31. juli Sommerseilskole med Arendal Seilforening på Hove Camping. Seilskolen er et tilbud til barn i alderen 8 – 15 år, og holdes hver dag fra klokken 08.30 – 16.30 fram til 10.august. Dugnad på Kulturstua. Øvingssalene skal skilles med nye vegger, og Arendal Musikkteater og Kulturstua håper på noen hjelpende hender. Om du har noen timer å avse, er arrangørene på plass fra kl. 10.00 hver dag. Fotballgolf kan spilles hos Arendal & Omegn Golfklubb. Samme prinsipper som vanlig golf, det er om å gjøre å få ballen i hullet på færrest mulig spark. Fotballgolf kan spilles hver dag fra kl. 09.00. Campingstua på Hove er åpen hver dag fra klokka 11.00-22.00. Dagens middag, pizza og mye annet. Sommer på Vitensenteret Sørlandet med interaktive utstillinger, aktiviteter, konkurranser og spill. Lag ditt eget krabbesnøre, bli med på en 3D-reise i verdensrommet eller se demonstrasjon av arter som lever i fjæra. Åpent hver dag fra klokka 11.00 til 17.00. Merdøgaard er åpent for omvisning hver dag i skolens sommerferie. Omvisningen starter hver hele time fra klokka 12.00, siste omvisning klokka 16.00. Jollekurs hver uke i juli i

regi av Arendal Seilforening. Jollekurset er åpent for alle over 8 år, og avholdes mandager og tirsdager i juli, med oppmøte på Hoveodden 80 kl.10.00.

Sommerseilskole med A rendal Seilforening på Hove Camping.

Gratis fluekastekurs i regi av Jakt og Friluft AS på Asdal skole fra kl. 18.00. Kurset holdes hver tirsdag i sommer. Håndarbeidgruppe på Tromøy frivilligsentral hver tirsdag, klokka 11-14.

Onsdag 1. august BryggeMilonga i regi av Arendal Tangoklubb. Det blir dans og god mat for de som ønsker det på bryggekanten hos Le Monde fra kl. 18.30 til 22.00. Sommerkonsert i regi av Tromøy menighet. Konserten spilles i Tromøy kirke fra kl. 19.00. Sommerseilskole med Arendal Seilforening på Hove Camping. Seilskolen er et tilbud til barn i alderen 8 – 15 år, og holdes hver dag fra klokken 08.30 – 16.30 fram til 10.august.

om å gjøre å få ballen i hullet på færrest mulig spark. Fotballgolf kan spilles hver dag fra kl. 09.00. Campingstua på Hove er åpen hver dag fra klokka 11.00-22.00. Dagens middag, pizza og mye annet.

Sommer på Vitensenteret Sørlandet med interaktive utstillinger, aktiviteter, konkurranser og spill. Lag ditt eget krabbesnøre, bli med på en 3D-reise i verdensrommet eller se demonstrasjon av arter som lever i fjæra. Åpent hver dag fra klokka 11.00 til 17.00.

Fotballgolf kan spilles hos Arendal & Omegn Golfklubb. Samme prinsipper som vanlig golf, det er

Merdøgaard er åpent for omvisning hver dag i skolens sommerferie. Omvisningen starter hver hele

time fra klokka 12.00, siste omvisning klokka 16.00. Onsdagstur med MC går fra Harebakken hver onsdag kl. 18.00. Se Facebook-siden «Arendal og Omegn Kjøreliste» for dagens rute. Quiz Show på Castelle Bar med livemusikk etter quizen hver onsdag fra kl. 20.00. Quiz i andre etasje på Mør Biffhus hver onsdag fra klokken 20.30. Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00.

Magnolia Jazzband spiller New Orleans-basert tradisjonell jazz og blues i kirken kl. 19.30. Sommerseilskole med Arendal Seilforening på Hove Camping. Seilskolen er et tilbud til barn i alderen 8 – 15 år, og holdes hver dag fra klokken 08.30 – 16.30 fram til 10.august. Dugnad på Kulturstua. Øvingssalene skal skilles med nye vegger, og Arendal Musikkteater og Kulturstua håper på noen hjelpende hender. Om du har noen timer å avse, er arrangørene på plass fra kl. 10.00 hver dag.

Torsdag 2. august Konsert i Barbu kirke.

KUBEN

GOD SOMMER TIL ALLE VÅRE SEERE!

Få med dere Ront Elva - minutt for minutt, Lista Trekkspillklubb, dokumentaren ”Med rett til å kapre”, hvordan lage god hjortefilet, flotte bilder fra Lindesnes og masse god musikk!

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #15, Get #32, Homebase #9, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Utstillinger

Se sommersendingen vår, 5 timer med rikt utvalg av lokale godbiter fra Sørlandet, 24 timer i døgnet.

XXX

Fotballgolf kan spilles hos Arendal & Omegn Golfklubb. Samme prinsipper som vanlig golf, det er om å gjøre å få ballen i hullet på færrest mulig spark. Fotballgolf kan spilles hver dag fra kl. 09.00.

Utstillingen «Slavegjort» på KUBEN fram til 31. juli. Utstillingen kombinerer den dramatiske historien om slaveskipet Fredensborg’s siste reise i trekantfart, med FNs bærekraftsmål for 2030. KUBEN viser utstillingen «Reiser i gråtoner» med sort/hvitbilder tatt i perioden 1900 til 1960 fra Arendal, Froland, Grimstad, Tvedestrand med mer. Åpent tirsdag -fredag kl. 09-15. Kuben viser utstillingene Barndom, Krakket i Arendal 1886, Slavegjort, Arne Vinje Gunnerud Skulptur, Sjømannsminner og En stilhistorisk kavalkade med stoler. Utstillingene på KUBEN er åpne tirsdag -fredag kl. 09-15 og lørdag og søndag kl. 12-16.

Arendals Tidende

Tirsdag 31. juli 2018

Kultur for alle aldre The Jan Holberg Project spiller på Barrique fra kl. 22.00. Lunsjkonsert med Jan Erik Spigseth i Arendal Trefoldighetskirke kl. 12.00. Majken Christiansen spiller «Tribute to Ella Fitzgerald – the first lady of song» i Bakgården kl. 20.00. Sommerseilskole med Arendal Seilforening på Hove Camping. Seilskolen er et tilbud til barn i alderen 8 – 15 år, og holdes hver dag fra klokken 08.30 – 16.30 fram til 10.august.

i fjæra. Åpent hver dag fra klokka 11.00 til 17.00. Merdøgaard er åpent for omvisning hver dag i skolens sommerferie. Omvisningen starter hver hele time fra klokka 12.00, siste omvisning klokka 16.00. Torsdagsseiling i regi av Seiling For Alle hver torsdag på Hove Camping. Åpent og gratis for alle som vil prøve seg på brettseiling eller SUP.

Dugnad på Kulturstua. Øvingssalene skal skilles med nye vegger, og Arendal Musikkteater og Kulturstua håper på noen hjelpende hender. Om du har noen timer å avse, er arrangørene på plass fra kl. 10.00 hver dag. Fotballgolf kan spilles hos Arendal & Omegn Golfklubb. Samme prinsipper som vanlig golf, det er om å gjøre å få ballen i hullet på færrest mulig spark. Fotballgolf kan spilles hver dag fra kl. 09.00.

Campingstua på Hove er åpen hver dag fra klokka 11.00-22.00. Dagens middag, pizza og mye annet. Sommer på Vitensenteret Sørlandet med interaktive utstillinger, aktiviteter, konkurranser og spill. Lag ditt eget krabbesnøre, bli med på en 3D-reise i verdensrommet eller se demonstrasjon av arter som lever i fjæra. Åpent hver dag fra klokka 11.00 til 17.00. Merdøgaard er åpent for omvisning hver dag i skolens sommerferie. Omvisningen starter hver hele time fra klokka 12.00, siste omvisning klokka 16.00. Morgenkafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver mandag til fredag fra kl. 09.00. Fredagskafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag fra kl. 11.00. Grøtservering og hjemmelagede karbonadesmørbrød, kaffe og kake hver fredag kl. 11.30. Tyholmen Frivilligsentral Nedre Tyholmsvei 7.

Fredag 3. august

Arendal Bibliotek

Bomuldsfabrikken

«Ungdom identitet mangfold», på Arendal bibiliotek. Ungdom i Kristiansandsområdet har blitt intervjuet og fotografert av Tomas Gunnarsson. Utstillingen kan sees fram til 4.august.

«Eklipse» viser verk fra Nicolai Tanges kunstsamling på Bomuldsfabriken Kunsthall. Utstillingen kan sees mellom kl. 12.00 og 16.00 hver tirsdag til søndag fram til 19. august.

Hove Atelier

Hove Atelier viser utstillingen «Kysten og Lyset. Raet Nasjonalpark» av Roderic Graeme Read og Janne Rebecca Read. Åpent torsdag til søndag fra kl. 12.00 – 16.00.

Arendalsukas Kulturprogram Mandag 13. august: 15:00 Åpning av Arendalsuka 2018. Musikk m/Scheen Jazzorkester. Kanalplassen. 20:00 Konsert med Arve Tellefsen og Kjetil Bjerkestrand. Bakgården. Tirdag 14. august: 20:00 Konsert m/Oslo Strykekvartett. Bakgården. Torsdag 16. august: 20:00 Konsert Kirsti, Ola & Erik. Bakgården Fredag 17. august: 13:30 Konsert med Erlend Ropstad og Erlend Viken. Bakgården. 19:30 Teater Anne Frank søster. Kulturhuset. Lørdag 18. august: 13:30 “Le grand finale” Konsert med Kristiansand symfoniorkester. Kulturhuset.

Arendalsuka Ung Onsdag 15 aug. 12.30: Barneteater «Alvina, det venneløse trollet» 13:30: Bykonsert med Skjetten og Strømmen skolekorps. Torsdag 16 aug. 10:00: Barnekonsert «Bare Barn Band»

Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00.

Smakebiter av «Slavegjort» kan sees i inngangspartiet på Arendal bibliotek. Historien om slaveskipet Fredensborg står sentralt.

Arendalsuka byr på kulturopplevelser hver dag, hele uka

Kortfilmer vises hos Bomuldsfabriken i sommer. Bomuldsfabriken samarbeider med Kortfilmfestivalen i Grimstad og vil vise fem utvalgte kortfilmer derfra. Filmene vises kontinuerlig i blackboxen i 2.etasje fra 20.juni til 19.august.

Fredag 17 aug. 10:00: Leo Ajkic forteller sin historie og for å vise viktigheten av deltagelse i samfunnet. Scenen i Pollen 11:00: Musikkforestilling som Bratlie selv kaller et musikalsk selvportrett. Med beatboksing og marimba, trommer, sang og videografikk spiller Andreas Bratlie en konsert inspirert av livet på sosiale medier. Arendal Kino. 12.00: Konsert med finalister fra UKM.

Dettte kun er et utdrag fra arrangementene. For fullstendig program se: arendalsuka.no

Galleri Fløystad Utstilling med arbeider av bildekunstnere, glasskunstnere og skulptører på Galleri Fløistad mandag til torsdag kl. 11.00-19.00.

Følg @arendalsuka på sosiale medier | Del dine bilder på #arendalsuka

Tirsdag 31. juli 2018

Arendals Tidende

Tirsdag 31. juli 2018

TILBUD PÅ BYTTE AV INNMAT I SIKRINGSSKAP! TA KONTAKT FOR GRATIS PRISTILBUD!

Sommerutstilling åpner lørdag 14. juli og varer fram til 18. august

Grafikk av Åke Berg | Frank Brunner Kristian Finborud | Ørnulf Opdahl

Ørnulf Opdahl - “Havlys”

Åpningstider: Mandag-fredag 09.00-16.00 (Torsdag 18.00) Lørdag 10.00-13.00 & Søndag stengt

His Galleri AS Kirkeveien 182, 4817 His - Telefon 370 11 611 www.hisgalleri.no info@hisgalleri.no

Tirsdag 31. juli 2018

Arendals Tidende

Tirsdag 31. juli 2018

Bilredning Sør AS

Cornys hjørne TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00

Bildeglimt fra leserne

@ellena59

@jarlekvam

@ellenmyrslo

@elseliv52

@palryen

Tagg ditt bilde med #mittarendal Været Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

Onsdag

Tirsdag

• • • •

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

22º

Hva kan vi hjelpe deg med? Sanering / forebyggende

3 m/s

0 mm

Torsdag

5 m/s

Fredag

22º 5 m/s

0 mm

24º 4 m/s

0 mm