Arendals Tidende - Uke 50 - Nr 49 - Julemagasin

Arendals Tidende

Uke 50 2021 | Nr. 49 | 16. årgang

Julemagasin Forbildet Jan Rudy Side 6-7

Pris: 20 kr

Ildsjelen Dag holder avisen i gang!

Nytt Popup galleri i byen

Driver eget musikkstudio på Munkehaugen

Side 4-5

Side 18-19

Side 26-27

Leder

Vi lager AT-Magasin til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendals­tidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Sin egen lykkes smed «Lykkesmeden» het et blad som ble utgitt av Sparebankforeningen i 1950 og -60 årene og distribuert til alle skolebarn. Bladet inneholdt små fortellinger fra by og bygd, samfunns­ informasjon og som sådan en del av den generelle folkeopplysningen rettet mot de minste i en tid med én radiokanal og ingen TV, internett eller noe av det vi lever med som den største selvfølge i dagens kommunika­ sjonssamfunn. Med Sparebankforeningen som utgiver var naturlig nok mye av oppmerksomheten eller bladets moral kan en si, oppfordring til forståelse av verdier, pengenes verdi, verdien av å spare med tanke på fremtiden. Vår egen lykke. Ett begrep gikk stadig igjen i bladet, «Du er din egen lykkes smed».

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

Når vi i dag, og særlig i disse førjulstider, dynges ned av historier fra misfornøyde mennesker, rikt utrustet og godt situerte, men som likevel fremstår som ulykkelige, ensomme og utilpass er det til å undres over. Som regel er det samfunnet som skal gis skylden. Utfordringer, problemer, nød og urettferdighet av mange slag skal vi gripe fatt i. Tankene går naturlig nok til alle som sliter med fysiske og psykiske helseplager og som ikke makter å delta i samfunnet som andre, og ikke minst de som er havnet i fortvilte økonomiske situasjoner mer eller mindre uforskyldt. Når det gjelder fordelingen av samfunnsgodene, for ikke å si samfunnsverdiene, så er det nesten uforståelig at vi som rikt, velfungerende land ikke er kommet lenger. Dette til tross for at Norge styres av politiske partier der hele hurven sett under ett fremstår som sosialdemokratiske

sett fra mange land utenfor våre grenser. Det er likevel denne misfornøyde undertonen blant folk som er så forunderlig. En befolkning som blir feitere og rikere år for år, men lykken? Hvor er lykken? Hvor er de henne alle sammen, de som skulle sprudle av takknemlighet over det gode liv? Er det noe i det Strindberg skrev i sin tid helt på slutten av 1800-tallet at nordmenn satt her i det store landet sitt, ensomme, og tenkte mørke tanker og lot sitt ego vokse kjempestort? Holder vi fast ved den strindbergske observasjon, så er kanskje egoisme et nøkkelord. Og da kan vi jo spe på med litt av Arnulf Øverland, «Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke gjelder seg selv…». Det må jo ha vært en grunn for at han skrev dette. Og når vi først er inne i den tankerekken så har vi den glimrende formuleringen at egen lykke er bra, men andres ulykke er heller ikke å forakte. Hvordan kommer vi da ut av et slikt egoistisk og misunnelige og spor, hver enkelt av oss? Har naboen fått en båt på 23 fort, må vi ha en på 26 fort, og har naboen fått ny bil, ja så er det vel på tide å skifte ut vår også. Til en litt finere. Da er det vel på tide å runde av med i alle fall én løsning, og da med et sitat fra selve julens hovedperson Jesus: «Gjør mot andre hva du vil andre skal gjøre mot deg». Her ligger mye av nøkkelen til et bedre og lykkeligere liv, å gi litt av seg selv gir lykke i dobbel forstand. Det vi opplever er dessverre at altfor mange tviholder på seg selv – og så sitter vi der slik Strindberg beskrev det. Og vi blir ingen lykkes smed, heller ikke vår egen.

GOD JUL!

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75 valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no 2 Arendals Tidende helgeutgave uke xx 2019

3

Vi ønsker alle en riktig

God Jul tusen takk til dere som handler hos oss!

Anto

Laila

Bodil

Karsten

Cathrine

Simen

Åpningstider i julen

Stormo

Svein Harald

Jan

Lasse

Theo

Lille julaften Julaften Mandag 27. desember Tirsdag 28. desember Onsdag 29. desember Torsdag 30. desember Nyttårsaften

Strømsbusletta 11, Arendal – Telefon 37 00 56 56 Åpningstider: Mandag-fredag: 07.30-18.00 Lørdag: 09.00-15.00

Yngvar

07:30-16.00 Stengt 09:00-16.00 09:00-16.00 09:00-16.00 09:00-16.00 Stengt

JOBB: Dag Henriksen mener selv at han har verdens aller beste jobb med å levere ut aviser for Arendals Tidende.

Ildsjelen Dag:

Brenner for lokalavisen Av Aina Ludvigsen

Mange har nok truffet Dag Henriksen der han rusler rundt med en bunke aviser under armen. Selv mener han at han har verdens aller beste jobb. Det er nok ikke mange som smiler like bredt på jobb – med et ekte smil, som avisbudet Dag Henriksen. I gode tre år har arendalitten tilbragt arbeidsdagene med å levere ut Arendals Tidende til små og store, til butikker, bedrifter og i din og min postkasse.   –Arbeidsukene mine begynner på tirsdag morgen når avisen kommer fra trykkeriet til lageret på Stoa. Da er det byrunda som står for tur og det er ukas høydepunkt, smiler han.

Leverer avisen

Med en bunke aviser under armen går turen innom private postkasser og innom butikkene. Her vanker det ofte en varm kopp kaffe og en god prat over den rykende ferske avisen.

4 Arendals Tidende Julemagasin uke 50 2021

- Dette er den hyggeligste delen av jobben. Det er veldig sosialt og jeg treffer så mye fine folk som er like glad i Arendals Tidende som det jeg er. Jeg er veldig glad i å gå tur og her får jeg også betalt for trimmen, ler han. På onsdag står resten av Arendal for tur og Dag setter seg i bilen og kjører rundt for å levere avisen til spente abonnenter på Nyli, Torsbudalen, Nedenes og resten av kommunen.   – De ukene det er full distribusjon tar jeg med TS-Avisen også og bruker torsdagen på dette. Det blir mye kjøring, men det gjør ingenting når man treffer så mye smilende mennesker som setter pris på den jobben jeg gjør. I tillegg har jeg ekstremt mye frihet og kan legge opp dagene litt slik det passer, forteller han.

Stortrives

Dag har derimot ikke alltid kjørt ut aviser. I over

AVISER: Dag har etterhvert blitt et velkjent syn i Arendal der han rusler rundt med en bunke aviser under armen.

35 år jobbet han i forsikringsbransjen og forteller at 34 av årene var helt fantastiske.   – Så ble det meste digitalisert og jeg mistet all kontakten med kundene. Folk skulle ordne seg selv på internett og lokalkontoret i Arendal ble lagt ned. Jeg befant med plutselig på en buss til Kristiansand i over 3 timer hver dag og mistet de positive tingene som jeg elsket med jobben, sier han. Det var en god venn som hørte om stillingen i Tvende Media som eier Arendals Tidende og vipps hadde

Dag en ny jobb og gå til. En jobb med kundekontakt og uten mange timer daglig på buss. – Jeg er jo nesten født til å gjøre den jobben her, ler han.   – Jeg hadde tre år i ungdommen sommerjobb som avisbud og trivdes veldig godt med det den gangen. Jeg trives like godt i dag. De siste årene kan jeg nesten si at har vært de aller beste i hele mitt liv, smiler han.

Ildsjel

Det har vært noen turbulente år for lokalavisen, men

nå begynner daglig leder Tommy Bjørn Jensen og se lyset i tunellen. Mye på grunn av gode ansatte som Dag. – Det er alfa og omega og ha ansatte som Dag som virkelig lever og ånder for produktet vi lager. Han legger alltid det lille ekstra i jobben – som får oss andre til å også ønske å yte det siste stykket. Arendals Tidende hadde ikke overlevd uten ildsjeler og Dag er virkelig en av dem, avslutter han.

Jan Rudy Kristensen:

En raus menneskevenn Hvem er vi egentlig, spør forfatteren Henning Glad i sin siste bok «Hvem var egentlig tante Alba?». Er vi den vi selv tror vi er – og hvordan i all verden er alle andre, egentlig? Og hvem er de egentlig, de som bruker så mye av sin egen tid og gir så mye av seg selv til andre? En av dem er Jan Rudy Kristensen. Hvem er han egentlig? AV Nils P. Vigerstøl

Du finner ham høyt og lavt i politikken, du ser ham i frelsesarmeens uniform, aktiv i menighetsarbeid han har et langt yrkesliv i Fagforbundet. Han er en forkynner av evangeliet og som bruker handling mer enn ord. Han ser på det å hjelpe andre og gi av seg selv som den viktigste måten til å spre budskapet og hjelpe andre til å finne fram i troen på.

6 Arendals Tidende Julemagasin uke 50 2021

Jan Rudy Kristensen har det gode, varme smilet. Og hva skjuler seg egentlig bak denne smittende vennligheten?

Et fantastisk samhold, sier han med ettertrykk. Han elsket engasjementet og samfunnsdebattene.

Ung samfunnsdebattant

Det var også i denne tiden han meldte seg inn i Frelsesarmeen. Da hadde han vært aktiv i Skolelaget og gikk ut av gym som det vi i senere kalte credorussen. Han var bestemt på at livet skulle gå den humanistiske vei, han så ikke for seg årevis med studier og karrierejag. Han ville ut, jobbe og forkynne. Under tiden på videregående hadde han noen småjobber på Ås psykiatriske på Bjorbekk. Litt mere skolegang måtte til, han søkte seg inn på hjelpepleierskolen i Grimstad som en av de første mannlige elvene. Etter eksamen der fikk han jobb på Elim på Hisøy.

Han kom hit til verden i Arendal en iskald februardag i 1956 og vokste opp på Tamburodden der han fortsatt bor. Gift med Liv, de har to barn og to barnebarn. Etter ungdomskolen bar det videre til gymnaset på Tyholmen, der han smatt inn i både de kristnes rekker og fikk nesten overtenning på samfunn og politikk. Og aller mest, han er så inderlig diplomatisk og raus!   – Tiden på gymnaset var noen veldig hyggelig år, det var et brennende engasjement blant oss elevene på nær sagt alle plan. Og den gangen var det ikke slik at vi risikerte å bli utskjelt eller hetset på Facebook eller nettet for øvrig for meninger eller adferd, vi kunne diskutere så fillene føyk og var like gode venner etterpå.

Humanistisk livsvei

– En svært givende jobb, et liv som helsefagarbeider er noe jeg vil anbefale på det sterkeste. Og den gangen da vi var bare et par menn i faget, ble vi særlig godt

mottatt av nettopp menn som savnet det å kunne han en mannfolkprat med pleierne.

Tillitsmann og fagforening

Han vandret stadig videre på den bibelske vei, var innom Troens bevis i Kvinesdal ved Bibel og misjonsinstituttet til Arild Edvardsen, som han etter hvert ble en god venn med. Han var sterkt engasjert i Frelsesarmeens arbeid samtidig som han engasjerte seg i filadelfiamenigheten i Arendal. Der var han etter hvert annenpastor, og mange vil kanskje huske ham for en av stemmene i nærradioen Radio Godt Nytt, som filadelfiamenigheten drev. Rent jobbmessig ble han tidlig lagt merke til av sine kolleger, og med sin lidenskapelige samfunnsinteresse, var han tidlig trukket inn i tillitsmanns-systemet på mange plan. Det skulle etter hvert føre ham til en pendlertilværelse til Oslo, der han i 20 år arbeidet i Kommuneforbundet sentralt, til det som senere skiftet navn til Fagforbundet. Nå er han pensjonist fra den jobben og ofrer seg helt for fullt for hjembyen.

Politikeren

Jan Rudi meldte seg tidlig inn i partipolitikken, først i det som nå heter SV, men gikk etter hvert over i Arbeiderpartiet. Der har han vært en markant størrelse både lokalt og regionalt. Under store deler av 90-tallet var han leder av Aust-Agder Arbeiderparti, og han hadde to perioder i Arendal bystyre. I en periode satt han også i formannskapet. I dag er han leder av Arendal Arbeiderparti. Jan Rudi er også nasjonal leder for organisasjonen

Kristne Arbeidere og redaktør for medlemsbladet.   – Jeg blander aldri politikk og kristendom. Kristne Arbeidere er imidlertid en arena for å styrke dialog og samhandling mellom kristenbevegelsen og arbeiderbevegelsen. Der vi jobber for å få mer nestekjærlighet og solidaritet i samfunnet. Jeg brenner for å styrke velferdsstaten, stoppe privatisering og kommersialisering, sier han.

Frelsesarmeen

Jan Rudi er også opptatt av å styrke samhandling mellom det offentlige og frivillig sektor. Her finner han mange berøringspunkter i sitt arbeid i Frelsesarmeen og de mange virksommere av humanitær hjelp som drives der. Selv er han sersjantmajor, det vil si han er nummer to i Arendal, der Frelsesarmeen ledes av Kari Tellefsen. Frelsesarmeen er også en egen menighet, selv om de har medlemmer fra mange andre menig­ heter. Med oss i Frelsesarmeen har vi folk alt fra Den katolske kirke til Humanetisk Forbund, så dette er i sannhet er plattform for alle, sier han. Selv tilhører han nå Frelsesarmeen menighet.

Populismen

Om noe bekymrer ham med den utviklingen vi har i samfunnet nå, så er det den populismen som møter oss i økende grad. Nettopp i Frelsesarmeen føler han å være i en atmosfære med dialog og refleksjon. Det er viktige arbeider som utføres i de mange forskjellige virksomhetene til Frelsesarmeen. Her finner vi Jan Rudi over alt, med de jevnlige matutdelingene, ukentlige frokoster til de som er med i det sosiale nettverket Gatefotballen og mer til. Blant annet sitter han nå i førjulstiden både titt og ofte smilende og takknemlig bak julegryta!

VÅRENS KULTURPROGRAM

Julegryta

Nettopp arbeidet med Julegryta ligger han særlig på hjertet.   – Dette er penger vi samler inn lokalt, og som i sin helhet går til å hjelpe våre egne innbyggere med mat. De er vanskelige å se i samfunnet, men det er langt flere enn man skulle tro som bare her i kommunen ikke har nok penger til mat i kortere eller lengre perioder. Gjennom hele året deler vi ut mat, en hovedutdeling månedlig, og noen mindre utdelinger ukentlig. Og behovet er økende, særlig det siste året har det vært en markant økning på 20 prosent. Det betyr at vi nå gjennom året har mer enn 1 000 utdelinger til folk som lider stor nød, sier han. All denne maten kjøpes inn i ordinære forretninger, pakkes og fordeles av frelsesarmeens folk.   – De eneste pengene vi har til dette arbeidet gjennom året, kommer fra Julegryta. Folk er fantastisk flinke til å gi, til å dele. Det er også imponerende hvor mange det er som melder seg til tjeneste til å stå ved Julegryta, sier han. Nå er det er 120 år siden den førte Julegrya ble satt ut i norske byer. En ordning som opp gjennom årene har vært en hjelpende hånd for mange, mange mennesker. Det er her, i dette miljøet i Frelsesarmeen at Jan Rudy Kristensen liker å leve, er han kan forkynne evangeliet uten diskriminering, der han i det stille kan følge Jesus ord og gode handlinger, dra omsorg for medmennesker og spre lykke og glede. Sånn er han, egentlig, Jan Rudy.

Foto: Eirik Malmo

NOEN SMAKEBITER:

Vårens program er nå lansert! Ønsker du en trykket versjon? Besøk vår billettskranke eller ta kontakt med oss, så sender vi til deg i posten.

LES MISÉRABLES KONSERT

NATURAL BORN KOMIKER HANS MORTEN

OSCAR DANIELSON

8. FEBRUAR KL.19.00

HANSEN // 11. FEBRUAR KL.19.00

4. MARS KL.19.00

FARTØY VALEN SEILER IGJEN!

VÅR BEATLES-HYLLEST

KRISTIAN VALEN // 18. MARS KL.20.00

ONSDAG 23. MARS KL.19.00

INTO THE WOODS AMT 31. MARS – 2. APRIL KL.19.30

MIO, MIN MIO RIKSTEATRET 5. APR KL.18.00 & 6. APR KL.16.30 & 18.30

THE GREATEST LOVE OF ALL A TRIBUTE TO

SJEF I EGET LIV INGVARD WILHELMSEN

WHITNEY HOUSTON // 27. APRIL KL.19.00

23. MAI, KL.19.00

Foto: Tingh

BILLETTSALG: ARENDALKULTURHUS.NO

BILLETTSKRANKEN MAN-FRE 12-16 | INNGANG FRA PEDER THOMASSONS GATE BILLETT@ARENDALKULTURHUS.NO | TLF. 37 00 60 60

7

Vi ønsker God Jul til våre kunder og samarbeidspartnere

8 Arendals Tidende Julemagasin uke 50 2021

JULEGAVETIPS En roman der bud­ skapet er hvem er jeg, egentlig? Hvem er vi egentlig? Forfatteren løfter på sløret på jakt etter de ærlige svarene på hvordan vårt indre egentlig liv er og hvor­ dan vi tilsynelatende lever.

Kr. 298,Det er en bok om an­ nerledeshet, om hva som påvirker et ungt barnesinn og hvor­ dan det er å leve litt på siden av flertallet. Handlingen, som både er spennende og til tider dramatisk, fore­ går i henholdsvis Kø­ benhavn og Eydehavn (Arendal)

Kr. 348,-

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no 9

GJENOPPDAGET: Bildet på veggen er Komposisjon av Elsa Thoresen. Hun var en dansk/norsk surrealist som ble løftet frem i utstillingen Modernismens Pionerer. Et utvalg fra Tangen-samlingen. Nå vises hun i Sørlandets Kunstmuseums utstilling Flukten fra fornuften.

Løfter kunsthistoriens glemte Kvinnelige kunstnere har fått lite opp­ merksomhet gjennom historien, noe som føles veldig urettferdig for forsker Frida Forsgren. Selv om kvinnene har vært både godt utdannet, fremoverlent og engasjerte i kunstverden, har de fått en ufortjent liten plass i historiebøkene. AV Rudolf Aarli Salvesen

Frida er førsteamanuensis i kunsthistorie ved Institutt

10 Arendals Tidende Julemagasin uke 50 2021

for visuelle og sceniske fag ved Universitetet i Agder, Kristiansand. Hun har også en doktorgrad i ­renessanse studier, og arbeider for tiden hovedsakelig med ­modernismen og samtidskunst. I nyere tid har hun også vært aktuell med utstillingen Modernismens Pionerer. Et utvalg fra Tangen-samlingen på Sørlandets Kunstmuseum våren 2021.   – Der presenterte vi et utvalg nordiske kvinnelige kuns­tnere som var sentrale i utviklingen av moder­ nismen som prosjekt og som epoke, men som av

ulike grunner har blitt utelatt og oversett i den ­kunsthistoriske fortellingen om modernismen, forteller Frida under et intervju med Arendals Tidende.

Løfter opp

Fridas store lidenskap består av å lete frem glemte kvinnelige kunstnere fra fortiden, mange vel så dyktige som kjente menn. Hun forteller også at problemet er at det ikke alltid er så mye informasjon å spore opp om kunstnernes forhistorier, noe som gjør jobben både utfordrende, men også ekstra spennende.

ARKIVSØK: På nettsider som nasjonalbiblioteket.no speider Frida etter nye kvinnlige kunstnere. Innholdet er heldigvis søkbart, noe som gjør arbeidet noe lettere.

e kvinner inn i historiebøkene   – Jeg legger nok merke til kvinnelige kunstnere mer enn andre når jeg leser meg gjennom arkivene jeg har tilgang på. Mye antagelig fordi jeg er kvinne selv. Dette er også en interesse jeg har hatt lenge, og det hele begynte da jeg skrev min doktorgrad på 2000-tallet. Den gang skrev jeg kun om mannlige kunstnere, og stusset på hvor lite informasjon det var om kvinnelige kunstnere.

Arkiv-detektiven

Selv syns jeg kanskje at jeg er litt nerdete som er så opptatt av dette flirer Frida.

– Likevel er researchen veldig viktig, forteller hun videre under intervjuet. –Spørsmål jeg ofte stiller meg når jeg leter opp kvinners forhistorie er: – Hvorfor forsvant denne damen eller disse navnene egentlig bort i fra kunsthistorien? – Hvem var de, hva ble av deres skjebner og hvor ble det egentlig av alle kunstverkene de produserte?

Et viktig arbeid

Forskeren selv har lenge jobbet med å løfte frem

kvinnene fra kunsthistorien og studert hele 14 år om den amerikansk beatkulturen - Hvor hun fikk frem flere kvinner fra kunsthistorien. – Når jeg ser på mine mannlige kollegaer, har de ofte ikke samme interesser for å hjelpe kvinner frem fra mørkealderen. Selv har jeg et ekte engasjement fordi jeg kjenner meg igjen i dem, og derfor får lyst til å løfte dem opp forteller Frida engasjert. Saken fortsetter på neste side

11

SLIKKEPOTT: Gunvor Kongelf laget sine malerier utført med slikkepott.

x

Wencke Smith: (1927-1972) var en norsk skulptør som kom i skyggen av Carl Nesjar, Odd Tandberg og Arnold Haukeland. Her viser hun skulpturen “Vermont blue”, samt andre Frida ikke har funnet titler på.

For ydmyke

Frida legger til at mange kvinner heller ikke var villige til å våge å stikke seg frem, selv om mange av dem var imponerende høyt utdannet og holdt vel så seriøse utstillinger både i Norge og utland som kjente og etablerte menn. Diskriminerende faktorer og mangel på støtteordninger og kunstnerstipend var også noe av årsakene til at kvinner falt fra. Andre faktorer som økonomi og husmorsplikter sørget også for at mange kvinner ikke fikk nok tid til kunstnerskapet. –Norge var et “husmorvelde”, og det var spesielt ­vanskelig å være kvinnelig kunstner. Hjem og barn kunne skape for mye problemer for damene, forteller Frida.

12 Arendals Tidende Julemagasin uke 50 2021

Hvordan finner du nye kunstnere?

Ta for eksempel kunstneren “Wenche Smith”, dette var et navn jeg tilfeldigvis kom over da jeg leste noe helt annet. Dette fikk meg til å spørre meg selv spørsmålet “Hvem var egentlig Wenche Smith”? Så begynte så ferden på å lese meg opp og rundt hennes liv og forhistorie. Ofte er det slik forskningen min begynner, så tas jeg videre etter hvert som jeg oppdager mer og mer underveis. Det hele kan minne litt om slektsforskning, man finner informasjon i alt fra lokale aviser til historiebøker, det meste er også tilgjengelig for alle forteller hun videre. Finnes det noe som gjør dette arbeidet vanskelig?

Løfter frem: Mye av Frida Forsgrens tid har godt til

Et stort problem er at utstillinger, kritikk og omtaler av kvinnelige kunstnere før 1980 er en stor mangelvare. De har blitt veldig dårlig dokumentert. Det finnes rett og slett lite materiale å spore opp.

Fremdeles urettferdighet

Selv om verden har blitt mye mer likestilt og man er på god vei, finnes det fremdeles urettferdig fordeling av mannlige kunstnere. Frida selv mener vi fremdeles har en jobb å gjøre.   – Dette gjelder både private og offentlige samlinger, og det er derfor viktig å formidle at kvinners kunstnerskap fremdeles er underrepresentert i forhold til menns. Her må kunst-institusjoner ta et større ansvar, så vel som at det er viktig og informere beslutningstakerne

l å drive med dektektiv arbeid i arkiver på jakt etter kvinners fortidshistorie, tapt ifra kunsthistorien. Bildet er tatt i forbindelse med et foredrag ved No9 CC Cafe i Arendal.

om urettferdigheten av skjevfordelingen.

Kunstanmelder

Frida har også jobb som kunstanmelder, en ganske annerledes jobb i forhold til det å være akademiker. Selv liker hun best å besøke utstillingene sammen med andre. – Når jeg er på en ny utstilling må jeg bruke en helt annen side av seg selv, og det blir som å ta på seg en annen hatt. Da prøver jeg heller å sanse og beskrive hva jeg ser, for så å gjøre noen analytiske poenger om hva kunsten handler om og sin rolle i samfunnet. – Det kan til tider være vanskelig å være anmelder. Personlig har jeg ikke lyst til å være veldig negativ,

krass osv. da jeg ikke er slik selv av natur. Jeg prøver heller å forstå det jeg ser, men også at de som kanskje ikke forstår kunst, likevel skal forstå hva det er de ser på gjennom et forståelig språk i anmeldelsene. Hva kan man gjøre for å rette opp for tapte kvinner i kunsthistorien?   – Mitt bidrag er jo det å holde foredrag, utgi artikler og bøker, og for min del så er jo undervisningen også veldig viktig. Jeg ser på det som en arena hvor jeg kan bidra til endringer, være bevisst på utvalg av mine kunstnere og passe på at det er kjønnsbalanse forteller Frida videre.   – Dette er noen man kan overføre til alle yrkesgrupper, vi har alle et ansvar for å passe på at alle er inkludert.

Helt til sist?

Kjenner du til en kunstner eller arkitekt som er dårlig dokumentert i historien? Ta gjerne kontakt dersom du kjenner til kvinnelige kunstnere i Agder-regionen som ikke er dokumentert. Send gjerne en epost med bilder og opplysninger til meg. Kanskje vi etter hvert kan få i stand en blogg eller facebook-side som dokumenterer denne delen av kunsthistorien på Agder? Vet du om kvinneligE kunstnerE fra fortiden? Kontakt Frida Forsgren og send bilder og opplysninger til: frida.forsgren@uia.no

13

VÅRENS PROGRAM: Salgs- og markedsleder Camilla Sandbu Johnsen med det splitt nye programmet for første halvår 2022.

Bredt og variert program våren 2022 «Kaster stein i glasshus». Vi er svært glade hatt mange fine opplevelser i høst, med fullsatt sal I forrige uke var det programslipp for vårens tittelen for å kunne tilby så mange spennende og varierte for første gang på lenge da Hellbillies dro i gang en program i Arendal kulturhus. lokale forestillinger, sier salgs- og markedsleder forrykende konsert og stemningen stod i taket. Og Av WENCHE ERIKSEN

Her er det absolutt noe for enhver smak, et bredt og variert program med mange lokale innslag. Men også store kjente artister står på repertoaret. Som for eksempel Øystein Sunde i begynnelsen av februar. Balletten Svanesjøen kommer i slutten av januar, det blir stand-up show, og ikke minst får vi også i år fire forestillinger med Granerevyen som i år har

Camilla Sandbu Johnsen. Disse er alltid populære. Vi får forestillinger med både Arendal Musikkteater, Arendal Jazzklubb og Arendal Dramatiske selskab. Sistnevnte har en helt ny familieforestilling, en ny versjon av eventyret Rødhette. Norsk på norsk med Arendal Big Band, og Anita i 60 kommer også senere utpå våren. Riksteateret kommer med flere forestillinger vinter, vi får UKM og flere forestillinger for barn. I det hele tatt er det mye å kunne glede seg til. Vi har

siden har det gått slag i slag med mye god underholdning i mange sjangre.

–Vi håper den urolige situasjonen vi står midt oppi akkurat nå skal bli kortvarig og at det meste kan gå som planlagt i det nye året. Katalogen med vårprog­ rammet ligger på nettsiden til Arendal kulturhus, den sendes ikke rundt til alle slik som før. Men de som ønsker den i papirformat er hjertelig velkommen innom hos oss på billettkontoret for å hente den, sier Camilla. For de som bor langt unna kan vi også sende den i posten, det er bare å ringe oss.

Vinteren er i anmarsj!

- Vi har stort utvalg av snøfresere, velkommen. Vi har også brukte snøfresere på lager! Froland Maskinservice er ledende innenfor salg og reparasjon av vinterredskaper. Vi har eget verksted. Velkommen til en hyggelig og lønnsom handel på Blakstadheia!

Gode priser, be om tilbud!

Pop-up galleri:

Ordføreren fikk storslått maleri i presang Av.Rudolf Aarli Salvesen

Nyskjerrig: En interesseresert ordfører stiller galleriansvarlig Julie en rekke spørsmål i forbindelse med utstillingen.

Midt bland snøvær og julestri ble Julie Skjævestad Andersen kontaktet av Ole Bjørn Valen om muligheten til å organisere og dekorere den nye pop-up kunst­utstillingen ved tidligere gamle blomsterbutikken, Blomsterhjørnet. Nå er utstillingen aktuell med tre lovende kunstnere ut året.

–Jeg har aldri hatt utstilling før og syntes dette hørtes svært kult ut, så da ble jeg så klart med på det. Jeg kjente ikke Valen fra før, dette skjedde tilfeldigvis over Facebook. Kristin Talseth som jobber i Blomsterhjørnet, drev i tillegg å stilte ut bilder. Derfor ble hun med nå i pop up utstillinga siden hun hadde et navn fra før her i byen.

Det var en relativt forblåst og snøfylt ettermiddag da Arendals Tidende troppet opp for å sjekke ut den nye pop-up utstillingen ved Vestre gate 9. Allerede fra utsiden kunne man skimte bilder i fleng, så vel som inviterende julelys inn i lokalet tvers over for Grand Hotell.

Ideen bak hele pop-up´en er å nå ut til flest mulig, og å gjøre oss kjent med publikum. Vi har gående konkurranse på face der man kan vinne to trykk, som ligger på min facebook side.

Innenfor hadde allerede ordfører Robert Cornels Nordli møtt opp, og som insteressert, og nysgjerrig inspiserte han alle verkene samtidig som han stilte utstillings­ ansvarlige Julie en rekke spørsmål. Videre snakket han varmt om viktigheten av kunsten i ­lokalsamfunnet og litt om kunstnere han ellers kjente til.

Tre ulike utstillere ORD: Mange av bildene til Julie bruker ord og quotes tatt fra sosiale medier og populærkkultur.

Tanken bak utstillingen vår er å trekke frem unge lovende lokale kunstnere. Årets pop-up utstilling består derfor av tre utstillere ved navn; Kristin Talseth, Ole Bjørn Valen og meg selv. Vi har alle interesse for moderne kunst, sier galleriansvarlig Julie.

Nytt pop-up galleri

Ideen bak utstillingen kom i forbindelse med at jeg ble kontaktet av Ole Bjørn Valen ved Valen galleri i Kragerø, rundt slutten av oktober. Han har eget galleri og holdt på en stund fra før. Han kunne egentlig leid lokale i gamle Lilands butikk, men siden Blomsterhjørnet hadde 1 måned igjen av leietiden før de flyttet over til Torvgata og i tillegg var pris og b­ eliggenhet mye bedre, fikk vi leid dette lokalet i stedet.

Vurdering

Stilmessig viser pop-up galleriet både grafisk, så vel som street-art inspirerte stiluttrykk. Mye kan minne litt om kunstnere som Pushwagner eller Banksy, men med adopsjoner av norske elementer i stedet for blandet sammen fra populærkultur, så vel som trend og media. En av kunstneren har også blandet teknikker hvor portretter er tegnet mer klassisk, men i kombinasjon med forenklede fargerike klesplagg. Kunstverkene er både oppmerksomhetskrevende, røffe i utførelsen og bærer preg av mye humor.

Ordføreren fikk gave

Det var I forbindelse med Robert Cornels Nordlis ­fødsels­dag at Julie ønsket å vise frem den nye utstillingen som åpnet torsdag 2. desember. I den forbindelse ble ordføreren overrukket et originalverk i gave. Ordføreren ble selvfølgelig veldig fornøyd og likte spesielt godt den ene figuren på bildet. Fremover kan vi kanskje også se flere lovende lokale kunstnere, da Julie røper at det trolig kommer flere pop-up utstillinger til neste år.   – Vi håper så mange som mulig får muligheten til å besøke oss før jul, her finner dere noe for enhver smak sier Julie stolt.

GLAD: Ordføreren fikk tildelt et originalverk i forbindelse med sin nylige bursdagsfeiring. Selv likte han spesielt godt den ene figuren på bildet.

18 Arendals Tidende Julemagasin uke 50 2021

Galleri: Det var ikke mangel på bilder i galleriet. På hver eneste vegg var bilder fra tre ulike kunstnere stilt ut. Utstillingen er aktuel ut året og holder til i gamle blomsterbutikken tvers over Grand Hotell.

kte Den perfe

en julegagv lede

som vil har alt den som

Fredag 21. januar Lørdag 22. januar Fredag 28. januar Lørdag 29. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus

Julekveldsvisa 70 år:

«Dra krakken bort åt glaset..» Med strofen «dra krakken bort åt glaset» åpnet Alf Prøysen et vindu ut mot jule­ mysteriet, julefortellingen og julegleden med sin udødelige tekst «Julekveldsvisa». Men det satt langt inne før den fikk den anerkjennelsen det er å komme med i kristne sang- og salmebøker. Av Nils-Petter Enstad

Teksten kom med i Frelsesarmeens sangbok i 2010 og i Norsk Salmebok i 2013. Da hadde julekveldsvisa vært det norske folks favoritt-julesang i nærmere 60 år. I år er det 70 år siden den ble skrevet og publisert i julenummeret til bladet «Magasinet for alle».

Kristen vise?

Selv kalte Prøysen teksten «Julekveldsvise», men den er for lengst blitt julekveldsvisa i bestemt form entall i folks bevissthet. Noe av diskusjonen rundt om «Julekveldsvisa» skulle få komme inn i salmeboka gikk på om teksten har «salmekvaliteter». Det er en akademisk diskusjon som de aller fleste har liten forstand på eller interesse av. Alle som har vokst opp i den kristne kulturen som har preget Norge fram til vår egen tid, kjenner igjen fortellingen med det samme: Dette er juleevangeliet fortalt i en visetekst. Noen har gjort det til et poeng at visa verken nevner navnet Jesus eller Gud. Men den sier noe om stjerna, og at det den representerer, har laget «…ei bru/i milla seg og himlen/og ei krubbe og ei ku». Miljøer som har hatt problemer med koblingen Alf Prøysen og kristen tro har stresset denne blygheten langt utover det som er rimelig. «Visa forteller bare en historie om en gutt som ble født i en stall», sier de gjerne. Men det er jo ikke så mange andre fødselsfortellinger i vår kultur som er lagt til en stall, og der både gjetere og vise menn kommer på barselvisitt.

Reaksjoner

De første reaksjonene på Julekveldsvisa kom allerede da den sto på trykk første gang, i Magasinet for Alle sitt julenummer i 1951. En prest skrev fra Brandbu og fortalte at han var blitt glad i den, og ville gjerne

22 Arendals Tidende Julemagasin uke 50 2021

bruke den i juleprekenen sin. Året etter ble den spilt inn på plate. Senere har en lang rekke artister spilt den inn, og i dag er den blitt en selvfølgelig del av de norske juletradisjonene.

Lokalisert

Mens andre julesanger og -viser kan vise til at julefortellingen var noe som skjedde langt borte og for lenge siden – «Mary’s Boy Child» kan være et eksempel – plasserer Prøysen julefortellingen i sitt eget nærmiljø og lar fortellingen være noe som kan ha skjedd nokså nylig. Beviset er den stjerna som man kan se når man titter ut av vinduet, den som befinner seg «over taket der a Jordmor-Matja bor». «Jordmor-Matja» er for lengst blitt et norsk juleikon. Det begynte allerede da teksten sto på trykk første gang i julenummeret til «Magasinet For Alle» for1951, signert Alf Prøysen. Det er en kjent sak at han hadde en høyst levende modell for sin Jordmor-Matja. Hun het Helga Johansen, og hun var distriktsjordmor i Ringsaker i 45 år. Hun hadde tatt imot mer enn 2000 ringsokninger da hun ble pensjonert. Husmannsgutten som skulle gjøre henne udødelig var bare en av disse. Alle i Ringsaker visste hvem hun var, og fremdeles kan folk med lokalkunnskap peke ut huset og si: - Der bodde jordmor-Matja! Med tanke på at julefortellingen er en fortelling om en fødsel, er det dypt meningsfullt at det var akkurat der julestjerna ble plassert. Hvor skulle vel ellers den stjerna stå som viste vei til den nyfødte hovedpersonen i julefortellingen om ikke nettopp over huset der hun bodde som hadde hjulpet hele lokalsamfunnet inn i denne verden?

Matja

Det er ingenting i rimet, rytmen eller melodien som gjorde det nødvendig for Prøysen å endre navnet fra Helga til Matja. Når han likevel gjorde det, skyldtes dette et bevisst, dikterisk valg. Det var ikke, som noen har antydet, fordi «Matja» skulle peke hen på Jomfru Maria, Jesu mor. Hennes rolle var en annen, for å si det slik. Men Alf Prøysen hadde vokst opp med Matja – det var navnet på hans egen mormor. Hun var forholdsvis tidlig blitt enke med sju små barn. Seks av dem måtte hun la vokse opp «på legd». Selv overlevde hun ved å ta de jobbene

KRAKK: «Dra krakken bort åt glaset» - interiør fra Prøysen-stua (Foto: Nils-Petter Enstad)

som bød seg rundt om på gårdene. Når det var jul, tilbød hun seg hvert år å ta fjøsstellet for en av de andre, som så kunne få fri på julaften. Dette gjorde hun til hun var 85 år. Prøysen satte bestemor Matja uendelig høyt, noe man ikke minst ser ved måten han bruker navnet hennes på også i andre deler av forfatterskapet sitt. Fire ganger gir Prøysen navnet Matja til en av sine litterære skikkelser – hver gang er det snakk om sterke kvinner, åpenbart i slekt med hverandre. Best kjent er hun som bor i det huset man kan se, bare man trekker krakken bort til vinduet og kikker ut. Litteratur: Enstad, Nils-Petter: I milla seg og himlen. En vandring i Alf Prøysens religiøse landskap (Hovde Forlag, 2010).

Den politiske isbreen Vi har nå i mange år hatt en regjering som har skapt ett stort « isfjell» over Norge. Jeg velger å kalle det vi opplever ved at de fattige blir fattigere og kommune Norge gjøres fattigere og fattigere mens en regjering nedsnakker offentlig virksomheter og glorifiserer private tjenester med støtte av våre felles innbetalte skatter og avgifter. Det vi opplever nå er at «isbreen» KALVER. Ett isfjell hvor en niendedel er synlig kom drivende i GRUE kommune da en gammel mann ble funnet død i sin bolig liggende i en leilighet med liten tilsyn. Dette er en situasjon skapt av forrige regjering. Det hadde ikke hjulpet om arbeiderparti ordføreren hadde reagert i sinne og straffet de offentlige ansatte som skulle ha forhindret det som skjedde. For: der hvor intet er at tage har selv keiseren tapt sin rett, heter det. Isbreen fortsetter å kalve: En FRP politiker reagerer på nevnte forhold og vil gå til Stortinget med saken. Når en FRP politiker blir forskrekket over den isbreen han har vært med på å skape, blir jeg forskrekket. Med sin politikk har han jo LYKKES. Han har arbeidet for redu­ serte skatter, offentlige tjenester og prioritert arbeide for at de rike blir rikere. Dette i samarbeid med Høyre. Krf er også med for å oppnå noen saker har de vært med på å danne isbreen også sammen med Venstre. Isbreen fortsetter å kalve, nå med FRP leder Listhaug som står frem på TV og glorifiserer private barnehager. Jo, de private ble i sin tid anmodet om initiativ for å løse barnehage behovet og det ble gitt ulike offentlige tilskudd for å få dette til. Men tidene endrer seg fort og nå har vi i fellesskap både muligheter og råd til å etablere barnehager i offentlig regi. Vi ser også at private utnytter barnehage tilskuddene til å tjene penger. Vi husker at barnehager i Arendal ble solgt til ett større firma som kjøpte barnehagen for 63 mil. Denne isbreen må vi i fellesskapet demontere. De skattepengene vi i felles­ skapet har brukt på private barnehager må overføres

til offentlige barnehager, bare slik kan alle barn i Norge få like gode oppvekst muligheter. Enda ett isfjell må demonteres og det er tilskuddet til private skoler. Dette forholdet må den enkelte kommune betale for. Det svekker offentlig skole. Det tar elever fra fellesskapets skoler og er med på å lage klasseskille i Norge. De skattepengene som i dag gis til private skoler må tilbakeføres til offentlige skoler. Nå er de rike så rike at de kan betale for skolen selv. Det vil styrke fellesskolen vår. Jeg tror og håper på at isbreen vil kalve enda noen ganger slik at hele isbreen som nå dekker Norge vil bli borte. Her er enda Ett isfjell: Det er valgloven vi må rette på. Når vi stiller til valg, må vi tilby oss for ett politisk parti.

Når valget er over vet vi om vi er valgt eller ikke. Er vi valgt er vi altså kommet inn for ett politisk parti og med det programmet partiet står for. Hvis personen melder seg ut av partiet er vedkommende fortsatt valgt og sitter da likevel for eks i Bystyret. Valgloven er slik. Men ett slikt ISFJELL kan vi ikke ha flytende. Vedtaket må være fattet i en tid da politikerne ikke ville bli arbeidsløse. Vi får altså mange vinglete politikere og politikere som på død og liv ønsker å beholde «taburetten». Dette ISFJELLET må bort. Hvis en politiker melder seg ut av det partiet politikeren er valgt inn for, må neste person på dette partiets liste overta. Verre er det ikke og vi vil da unngå partiløse mennesker i styrer og råd.

Eldrup A. Hansen

Macrons plan Gjenoppretning, makt, og tilhørighet: slik beskriver Macron en ambisiøs plan for Frankrikes presidentskap i den Europeiske unionen. I april 2022 går presidentvalget i Frankrike av stabelen, og til tross for at ikke den nåværende presidenten Emmanuel Macron ennå ikke har erklært sitt kandidatur, har han en tydelig plan for landets neste måneder. Macron sa et sterkt, suverent og forent Europa er målet når Frankrike trer inn i sine seks måneders roterende presidentskap for rådet for den Europeiske unionen den 1. januar 2022. Landet tar på seg presidentskapet i en tid hvor Hviterussland blir anklaget for å ha utviklet en flyktningkrise ved å fly inn migranter fra Midtøsten og presse

dem til å forsøke å ulovlig krysse grensene til Polen og Litauen. Et av Frankrikes forslag mot krisen innebærer å hjelpe EU-stater som trenger umiddelbar grensehjelp. Unionen har vært dypt splittet i årevis i sin respons på immigrasjon og hvordan de skal kontrollere de felles ytre grensene til Schengen-området, og Macron oppfordret dermed i nyhetskonferansen

sist uke at rådet burde ha regelmessige politiske møter om migrasjon. Til tross for at Emmanuel Macron ennå ikke offisielt har stilt til presidentvalg, forventes den nåværende presidenten å stille opp igjen. Hans største motstander fra presidentvalget i 2017, den høyreekstreme populisten Marine Le Pen, har derimot allerede lansert sin kampanje.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

TENK JULEGAVER NÅ!

JULENS GAVEBOK

CASIO CDP-S100 Digitalpiano Den nye modellen i CDP-S serien inspirerer med fantastiske muligheter. 10 nye lyder, nytt høytaler system m.m.

Før 5.195,-

Nå 4.390.CASIO CT-X700 Keyboard 61 fullstørrelse og anslagsfølsomme tangenter, 600 lyder, 195 rytmer, nytt og ennå bedre LCD display og vellydende høytalere m.m.

Før 3.095,-

Nå 2.695.Vi har stort utvalg i gitarer! Priser fra 1.295.-

Det er ikke alle tanker man deler med andre, selv om man antar at andre også tenker det samme. Fantastiske naturfotografier i kombinasjon med lyriske tekster. En sikker vinner, 3. opplag.

298,-

Besøk vårt utsalg i Havnegaten 4, Arendal eller www.gaveca.no.

PRODUSENT: I stitt nye studio på Munkehaugen tilbyr Jørgen Tveit nå innspilling og miksing. Selv har han lang erfaring både som musiker og musikkprodusent fra sin tid i Oslo.

Studioprodusent Jørgen Tveit:

Tilbyr innspilling og m i studioet på Munkeha Da Jørgen I. Tveit flyttet ned til kjæresten sin i Arendal, fant han både et kult musikk­ miljø og en sjanse til å gi unge voksne et fritidstilbud.

også driver et studio på Munkehaugen. Musikkinteressen fikk han tidlig med seg hjemmefra i Asker. Hans far spilte gitar, og det lå alltid mange instrumenter tilgjengelig i huset under oppveksten.

Av Rudolf Aarli Salvesen

Etter videregående ble det diverse studier ved Blindern, og etter hvert en jobb innenfor ­offentlig administrasjon. Hele tiden drev han med musikk, og som årene gikk dukket det opp stadig flere

Jørgen Iden Tveit (f. 1981) er en i hovedsak selvlært musiker og lydtekniker som nå

26 Arendals Tidende Julemagasin uke 50 2021

prosjekter, utgivelser, konserter med mer.   –Oslo er en spennende by med veldig mange ulike miljøer, og jeg var ofte opptatt med å bistå ulike spillesteder, noen ganger betalt, andre ganger som del av en uformell venne-økonomi, sånn som det ofte er i musikkmiljøet, sier Tveit til Arendals Tidende.

Elsker å gi ut musikk

Det å kunne lage musikk, komponere, spille inn,

–Egentlig ikke, jeg syns selv de har mye til felles. For begge gjelder at lydbilde, teksturer og atmosfære er like viktige som melodi og rytme. Sjangrene har åpenbart ulikheter, men etter min mening er det noe av en kunst å blande de to på en måte som fungerer.

Records of the Fleshgod

I sin tid i Oslo startet han og en venn (de ble senere fire) et eget plateselskap, som fikk navnet “Records of the Fleshgod”. Den første utgivelsen var albumet «Sprukket Jord», senere fulgte mange flere. Labelet er nå omkring ti år gammelt, og fortsatt aktivt, mer som et idealistisk foretak enn en pengemaskin. –Det hele er et “Do it yourself ”-prosjekt, og vi har gjennom flere år gitt ut musikk for mange undergrunnsartister, både fysisk og digitalt.   – Å gi ut musikk på fysisk format er veldig gøy for de av oss som liker slikt. Noe, jeg vet ikke helt hva det er, forsvinner på veien fra kassett, vinyl og CD til digital publisering. Musikken vår gis uansett ut digitalt, men mange vil fremdeles ha noe fysisk å ta og kjenne på. Ikke minst liker vi det altså selv. Vi leter ikke etter artister å gi ut, vi har valgt å fokusere mest på egne ting. Men hvis folk oppsøker oss, så er vi selvfølgelig lydhøre. Er innholdet interessant nok går vi “all inn”, dersom vi virkelig tror på konseptet. Ofte er det ganske smal musikk og undergrunnsmiljøer vi jobber innenfor, og mange har ikke like mye erfaring som oss med design og markedsføring.

Hva handler musikken om?

Det er ikke noe spesielt jeg har satt meg fore å lage musikk om, men generelt så kan vel musikken beskrives som ganske mørk.

–Kan du utdype?

– Selv om det ikke er noe mål for meg at musikken skal være spesielt mørk, så blir den ofte det. Det er vel bare en preferanse, og det er heller ikke noe spesielt nytt. I mange sjangre og spesielt innen metall, så er jo «mørk» tematikk nærmest en forutsetning.

miksing augen mikse og å gi ut album gir en helt fantastisk følelse. Jeg skal ikke påstå så mye om hva meningen med livet er, men for meg kommer dette tett på, sier musikeren. Musikkprodusenten er selv veldig glad i spesielt metall og rap, og kombinerer gjerne elementer fra flere sjangre i egen musikk.

– Er ikke disse to sjangrene veldig ­forskjellige og merkelig å blande?

Det handler ikke egentlig om å føle på ubehag, men hva som fenger. Det kan vel kanskje sammenlignes med å se på skrekkfilm eller dystopisk science fiction. Man ser vel ikke på «Haisommer» eller «Motorsagsmassakren» for nødvendigvis ha det koselig, men hva vet jeg. Jeg vil antagelig ikke sette på «Gribberiket» for å skape feststemning for et hvilket som helst publikum.

Flyttet til Arendal

Sommeren 2020 flyttet Jørgen Tveit fra hovedstaden og ned hit til Arendal, hvor hans kjæreste allerede bodde og arbeidet. Det kan jo ha sine utfordringer å komme flyttende til en korona-nedstengt by, men han forteller at han fort fikk kontakt med noen i musikkmiljøet, og mer kunnskap om byens rike rockehistorie enn han nok ellers ville ha skaffet seg.   –Jeg trodde jeg skulle bruke lang tid på å bli kjent med nye folk her i byen, men der tok jeg grundig feil. Arendalitter er generelt både nysgjerrige på andre og omgjengelige. Det finnes mange bra folk her, og etterhvert som jeg har gjort meg kjent med området, har jeg allerede

rukket å bli glad i byen.

Startet nytt musikkstudio i Arendal

På et informasjonsmøte på Munkehaugen fikk Tveit nyss om at det sto et ubrukt studio i kjelleren, med mye utstyr. Etter litt ryddearbeid og supplering av utstyr, er det nå klart under navnet “Munkehaugen studio”. Det er nå åpent for alle som kunne trenge et rimelig sted å spille inn vokal, trommer gitar eller hva det skulle være. På Munkehaugen er opptaksrommet og kontrollrommet adskilt, og ellers er det profesjonelt nok til at det allerede er foretatt innspillinger der, som etter hvert vil bli utgitt. Selv om Tveit har sine favoritter, er det fritt frem for alle tenkelige sjangre i studioet hos ham.   –Da jeg ble litt mer kjent med byen, la jeg merke til at unge voksne på 18+ hadde lite tilbud utenfor rammene av organisasjonslivet så jeg har et håp om å kunne hjelpe unge musikere å komme i gang. I Munkehaugen studio vil det være mulig å gjøre innspillinger av høyere kvalitet enn det man får til hjemme, som han sier. Dessuten kan man lære seg at det faktisk kreves en del innsats, veien frem til å få utgitt en plate eller å gi en konsert er brolagt med forskjellige hindringer, men disse kan man jo overkomme. Og desto større er tilfredsstillelsen, når man får det til. En tekniker som ikke koster skjorta

–Dine planer fremover i Arendal?

–Hovedprosjektet blir jo å få aktivitet i studioet, jeg har ikke tenkt til å prise meg inn i ­inaktiviteten. Vi er såpass heldige her i Arendal at Kulturkammeret er gratis, men der er det jo også andre rammer for bruk. Det forutsetter at man kommer inn i studioet med noen ideer, selv om det selvsagt ikke er noe galt med eksperimentering. Men har man en løs plan på forhånd, vil det være lettere for meg å være til hjelp med å plukke ut riktig utstyr, og dermed øker sjansen for å få gode reslutater raskt, sier Tveit, som understreker at man må regne med betaling pr. time.

Hva syns du om styret og støtte fra lokalsamfunnet?

– Ingen grunn til å klage på dette, jeg har inntrykk av at Arendal har et rikt kulturliv som består av virkelige ildsjeler. Det føles nesten litt som å komme til dekket bord. Jeg har også nylig blitt med i Munkebusiness arrangørforening, og er i gang med å arrangere konserter på Munkehaugen, med attenårsgrense.

–Noe du føler vi har glemt eller er verdt å nevne?

– Jeg vil gjerne slå et slag for Kuben Museum. Der jobber det fine folk - ikke minst min samboer - og jeg synes det er rart at arendalitter ikke oppsøker de interessante utstillingene der oftere. Man kan gjerne pepre byen med glassheiser for min del, men det må nok noen tusen dysfunksjonelle sånne til, før de blir mer interessante enn Kuben. Videre har jeg akkurat gitt ut ny singel under artistnavnet “KYBER”, mer i sjangeren alternativ elektronisk musikk enn tradisjonell rap kanskje. Et album er også i vente og snart ferdig. Det er til dels produsert i studioet nede i kjelleren på Munkehaugen. Planen blir å gjøre noen konserter, så langt er Oslo, Sortland, Kristiansund og Arendal booket, men flere kommer nok til.

27

Colourbox.com

Kåseri:

Det må settes grenser for dobbeltmoralen Det er på høy tid at Den Norske Stat stikker fingeren i jorda, og innser sin egen dobbeltmoralske grådighet i et større perspektiv. Den nye regjeringen synes verre enn noen tidligere. Av odd bjørn jensen

Begrepet «vanlige folk» har blitt et misbrukt slagord uten mening. Resultater av uker med

budsjettforhandlinger åpenbares i beste sendetid, med selvskryt uten ende. «Vanlige folk» har forventninger til alle løftene som blir gitt, men opplever mangel på innsikt i deres realiteter. Mangelen på solidaritet opplever mange på kroppen og lommeboka nå i vinterkulda. Krisetilstanden med strømprisene i landet vårt, er selvskapt av statens egne beslutninger, et direkte resultat av feilslått politikk. Folket er

skadelidende, uten evne til å forutse eller beskytte seg. Vi blir regelrett plyndret, og alle politikere gir seg ende over for problemene de selv er ansvarlige for. Samtidig meldes det om utbyttefest. Staten alene soper inn titalls milliarder på «vanlige folks» elendighet. Norge går så det suser, men altså først og fremst Den Norske Stat. Det prates om budsjettforlik på en milliard her og noen hundre millioner der. Tannhelse til fattige,

i alle statlig eide bedrifter, banker, oljeselskaper og vinmonopol - you name it. Disse «ekstra-inntektene» skyves glatt ned i stats-kassa, som om ingenting har skjedd.

Sulteforer eldre

Vi sulteforer de gamle på pleiehjemmene. Klarer de seg selv, utenfor institusjon, så skal de pokker meg få fryse. Staten danser i utbyttefesten som følger etter at strømprisene har gitt enorm profitt i statskassa. Dette er svindel og bedrag, utført av verdens største super-kapitalist. Den Norske Stat har satt seg selv i enden av regnbuen, i en gryte stappet med gull, gass og oljepenger.

Tar støyten

Det snakkes om «de rikeste» som skal ta støyten i statsbudsjettet, de forferdelige rikeste. Vi slår dem sammen alle sammen, den bitte lille minoriteten i landet, som har hovedfokus på å skape nye arbeids­plasser, eller sikre eksisterende. Samlet har de ikke en promille av den rikdommen Staten besitter. «De rike» har i stor grad sine skattbare formuer bundet i eierskap i pressede bedrifter med titusenvis av usikre arbeidsplasser. Disse er det den nye regjeringen skal ramme med sin «rettferdige» skattepolitikk. Alt for få av dem vet forskjellen på å ha arbeidende kapital, og reelle pengeformuer. Eier man en bedrift, må man skatte av formuen denne representerer. Staten skal ha sitt, uavhengig om bedriften sliter. Eierne må betale for å eie til Staten, og for å få råd til dette, må eierne ta ut utbytte. Noen svært ivrige politikere ønsker i sin rettferdighet, at eierne ikke skal ha adgang til å ta ut utbytte i disse krisetider. Dette hadde utvilsomt vært best for mange bedrifter, og også for arbeidsplassene de representerer.

www.colorbox.com

Men eiere må vel også ha lov til å ta betalt for sitt arbeide, slik «vanlige folk» også får betalt? Flere eiere står nå i risiko for å tape sine verdier, og hadde nok i stor grad akseptert å skåne bedriftene sine for utgifter, om Staten hadde vært villig til å gi avkall på formueskatten de krever for eierskapet. Men det gjør ikke Staten. De gjør det motsatte! Denne dobbeltmoralske måteholdenheten setter mange arbeidsplasser i fare. Man trenger ingen politisk farge for å skjønne dette?

briller til barna. Nå er det strømhjelp til de som absolutt MÅ ha det. De skamløse forslagene er i størrelse som om onkel Skrue skulle snakke om flaxlodd i julegaver til sin familie, bare mye mye verre.

Kommuneøkonomi

Kommunene lever med pinstramme budsjetter, og lokale politikere bekymrer ræva av seg for å få endene til å møtes. De er alle Statens leilendinger. De sprekker, og får pekefingeren ovenfra. Det eneste budsjettet som er helt innafor å sprekke hvert år er Den Norske Stats egne inntekts-bud­ sjetter. Dette prater man ikke mye om. Når hele befolkningen fryser i frykt for astronomiske strømregninger, tjener Staten noen ekstra ufor­ utsette titalls milliarder. Daglige 5 - 6 milliarder ekstra i overskudd på de skremmende høye gass-prisene vi produserer så remmer og tøy kan holde, til resten av Europa, for å «hjelpe» feilslått europeisk energipolitikk. Absolutt alt går i Den Norske Stats favør. Det blir uforutsette overskudd

Pengebingen

Våre nye sosialistiske og fordelingsorienterte regjerings-politikere, som krever applaus og jubel fra folket, bør gløtte ned i den skamløse pengebingen de sitter på. I Norge har vi mange statlige fond, Oljefondet er bare ett av dem. Visste du at oljefondet er verdens største fond? For å beskrive rikdom i perspektiv, se for deg at en person eide 1,4 prosent av Statoil. Denne personen ville da vært blant de absolutt rikeste i Norge. Største andelen av slike store selskaper i Norge er eiet enten av statlige departementer eller statlige fond. Oljefondet har til forveksling ingen eierinteresser i disse statlige pengebingene. Oljefondets investeringer tilsvarer over 1,4% av ALLE børsnoterte selskaper I HELE VERDEN! Hvis man tar bunker med hundrelapper, en million i hver bunke, så blir disse ca. 1,2 meter høye. Legger vi dem ned i rett linje fra trappa foran Trefoldighetskirken i Arendal, så representerer Oljefondet alene en

bunke som når nesten til Hammerfest. Eller litt lengre enn til Milano i Italia om man drar sydover. 1483 kilometer hundrelapper i papirtykkelse folkens. Om man stabler dem i høyde så tilsvarer dette 4943 Eiffeltårn! Jeg begynte å skrive på dette stykket da det nye statsbudsjettet ble presentert, for en drøy måned siden. I perioden har oljefondet alene vokst fra 11 600 milliarder til nesten 12 400 milliarder sist jeg sjekket. 800 milliarder har det vokst! Det er over et halvt statsbudsjett - det tilsvarer 96 kilometer med hundrelapper, 320 Eiffeltårn, hele den svenske utenlandsgjelden, 336 000 kroner per husstand i hele Norge.

«Vanlige folk»

I korona-året var overskuddet, altså inntektene/ profitten på oljefondet alene drøye 1 070 milliarder, ca. 700 milliarder mindre enn året før. Hele verden står i krise, og gjelder seg ned i bunnløse økonomiske tragedier. Men Staten Norge feiter allerede overfylte sparekontoer, tross korona. Vi kunne sponset hele det svenske statsbudsjettet, latt broderfolket fått fri, ingen skatt, moms, avgifter, offentlige kostnader ett helt år - alle kunne tatt ferie, og vi hadde likevel ikke blitt fattigere! Finansministeren vår skryter til og med av at regjeringen ikke bruker handlingsregelen fullt ut, regjeringen har klart å bruke enda mindre penger av vårt astronomiske fond enn det de har anledning til. Flinke ham, men hvorfor i all verden skal vi la ham være stolt av dette? Dette er da over hode ikke noe å skryte av, når norske strømkunder, både «vanlige folk» og bedrifter nå tar regningen for feilslått europeisk klimapolitikk, fordi Norge skal være «Europas batteri». Statskassa flommer over av penger, mens «vanlige folk» fryser. Briller og tannhelse skyves frem som smuler på bordet til velgerne, feriepenger til de permitterte får velfortjent applaus. Applausen tas vel og merke på forskudd, når tallene presenteres. Politikerne fremstilles som næringslivets redningsmenn, almisser deles ut. Om tallene i ettertid blir kraftig redusert, børster man det under teppet, ingen blir stilt til ansvar for løftene som ble brutt. «Gavmilde» politikere lover å gi til de fattige, og ta fra de rike. De rike er eiere som ønsker trygge og forutsigbare investeringer i arbeidsplasser. Små og mellomstore bedrifter, hvis ledere lever med bekymringer døgnet rundt. Pressede bedrifter som ikke klarer å tjene penger. Småbedrifter, som sysselsetter store deler av befolkningen, med eiere som lever liv få misunner dem, som jobber «ulovlig» mye, som risikerer alt de eier, som ikke har trygghet, ikke får respekt, ikke får omtanke, med rompa hengende ut, uten sikkerhet eller fallskjerm. Å være næringsleder i egen bedrift kan treffende beskrives som å kjøre tog i høy hastighet, med hodet langt ut av vinduet mens en smal tunell nærmer seg. Bedriftseiere bør ikke pålegges ekstra formueskatt som belaster bedriftene og setter arbeidsplasser i fare. Staten tar alltid sitt først. Staten deler ikke med noen andre. Staten har makta i alle endene og Staten passer på å holde i løkka rundt halsen på næringslivet. Jeg kan ikke fordra eller akseptere dobbeltmoralen politikerne utviser, verken for landets bedriftseiere, ei heller for forfrosne «vanlige folk».

Kultur:

Nils Ingar Aadne – DA VAR DET OSS I 2015 kom Nils-Ingar Aadne med stand-up showet «EGO». Her tok han for seg sin egen egoistiske livsstil og fokuset på seg og sitt. Torsdag 16. desember er han tilbake i i Store Torungen med sitt nye standup-show «Da var det oss».

Nils-Ingar fra meg til oss, han fikk seg kjæreste og samboer. Så skjedde det utenkelige. Høsten 2018 døde kjæresten hans brått og uventet av hjertestans.

AV REDAKSJONEN

«Da var det oss» handler om å få livet i trynet og gå videre, om hverdagslige småting og hvor sinte folk har blitt. Om robotstøvsugere og pandemi. Den handler om oss.

Dette handler det ikke bare om ham selv, men om oss alle og samfunnet vi lever i. Siden EGO gikk

Igjen står han der alene, mens verden går videre. Det må han også.

En hyllest til Pink Floyd Fredag 17. desember kommer et av Norges beste Pink Floyd-band, A Saucerful of Secrets til Arendsal. I showet sitt i Store Torungen fremfører de to fantastiske albumene «Wish you were here» og «Dark Side of the Moon», før de runder av kvelden med å spille alle de andre hitene som gjorde Pink Floyd til et av verdens største band. AV REDAKSJONEN

De har holdt utsolgt konsert i Store Torungen i tidligere i vår. Og nå kommer de tilbake igjen – til mange Pink Floyd fans store glede! Både til de som var på forrige konsert, og de som ikke fikk muligheten sist! Få band mestrer å gjenskape den energien og det soundet som Pink Floyd sto for, men A Saucerful of Secrets er ikke som alle andre band. Hvis du ønsker et autentisk gjenhør med låter som «Shine on you crazy diamond», «Wish you were here», «Time», «Us and Them» og «Money», toppet med «Another Brick in the Wall» og «Comfortably Numb», må du få med deg dette showet!

30 Arendals Tidende Julemagasin uke 50 2021

kte e f r e p n De

n e v a g e jul de

gle som vil ar alt h m o s den

Fredag 21. januar Lørdag 22. januar Fredag 28. januar Lørdag 29. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Kronikk:

Colourbox.com

Agder er en region i vekst. En region som ikke bare snakker om det grønne skiftet, men som utøver det i praksis. Agder er en landsdel med en stolt industrihistorie, og som vet å utnytte naturressursene våre på en effektiv og skånsom måte. Fra hav til hei. I hele Agder. Av Mathias Bernander (H)

Dette grunnlaget bygger vi videre på i p ­ osisjon­s ­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­partienes forslag til budsjett for Agder fylkeskommune i 2022. Som leder av hovedutvalget for næring, klima og miljø ønsker jeg å trekke frem et par av de viktigste satsingene for det kommende året.

Reiseliv og Matregion Agder

Reiselivet på Agder har mye å spille på. Men Koronakrisen har gitt betydelige utfordringer. Spesielt rammet ble våre klassiske vinterdestinasjoner som fikk store deler av sin høysesong både i 2020 og 2021 ødelagt av strenge smitteverntiltak og hytteforbud. Det viser seg også når tallene gjøres opp. For der resten av næringslivet på Agder har klart seg godt og bedre enn landsgjennomsnittet er historien en annen for reiselivet. Den svakeste utviklingen i sysselsetting for næringslivet på Agder har vært nettopp innenfor reiseliv og servicebransjen. For 2022 er derfor reiselivet en hovedprioritet. Vi setter av 2 millioner til reiselivsattraktivitet, og 4 millioner til bærekraftige opplevelsessatsinger. Og for å være sikre på at vi når ut til de som er rammet hardest av pandemien øremerker vi 1 million av midlene til våre fjell- og heidestinasjoner. Det vil si at destinasjoner som Setesdal, Åseral og Sirdal kan søke på prosjekter og tiltak som fremmer reiseliv, og utvikler

Agder – en region i vekst disse fantastiske områdene som helårsdestinasjoner både for innenlands- og utenlandsk turisme.

næringslivet utvikles gjennom moderne infra­ struktur, kunnskap og nettverk.

Utover dette er vi også i gang med en ny storsatsing. Vi vil bli landets fremste matfylke. I tillegg til reiselivet vil også satsingen bli viktig for landbruksnæringen og restaurantbransjen vår. Men det er også et viktig tiltak for folkehelsen, og for barn- og unge. Bredden i Matregionen Agder kommer tydelig frem i budsjettet. Her setter vi av 2,5 millioner til arbeidet og prosjekter som kan realisere målsettingene vi har satt. Og for å inspirere og vise retning på hvilke type prosjekter som kan utvikles under paraplyen Matregion Agder setter vi av 500.000 i 2022 til Geitmyra matkultursenter og deres prosjekt for læringsrik mat på SFO. Prosjektet får midler for å utvide til flere kommuner i Agder. Motivasjonen for å støtte prosjektet er at matkultur må bygges stein for stein. Da må vi begynne med fremtiden vår. Om barn og unge får et bevisst forhold til sunn, lokal kvalitetsmat vil det være den viktigste grunnplanken for å lykkes med Matregion Agder på sikt. Det bygger omdømme og sikrer rekruttering. Blå næring og grønn industriutvikling

Satsingen på grønn industriutvikling fortsetter også i 2022. Det settes av midler til prosjektutvikling, vi satser på klyngene våre og funksjonen Invest in Agder relanseres som en viktig satsing. Her er arbeidet allerede i gang med å kartlegge industriklare tomter på Agder. Tilgang på sjø, vei, og kraft er viktige «selling-points» for å få store aktører til å satse i vår landsdel. Skal vi få til det må fylket og kommunene på Agder samarbeide. Vi må sikre en effektiv forvaltning som spiller på lag med næringslivet, og kommunene må sette av tilstrekkelig med areal til næringsutvikling. Vi lever i en tid preget av høy velstand, urban byplanlegging og moderne arkitektur. Det er bra, og skaper rammer for det gode liv på Agder. Men, vi må aldri glemme hva vi lever av. Vår landsdel lever av industri. Det er i industrien arbeidsplassene skapes, og det er i industrien verdiene produseres. Det må kommunene huske på når arealplaner skal vedtas.

Mat er et viktig stikkord også i satsingen vår på blå næring. Her fortsetter vi å satse på fiskeri og oppdrettsnæring. For oppdrettsnæringen er det viktig at Agder finner sin nisje. Vi blir aldri en stor lakseregion. Men vi kan bli best på utvikling av nye produkter og arter. Og vi kan ta en posisjon på landbaserte oppdrettsanlegg. Nylig tildelte vi fire millioner til utviklingen av Innakva lab i Flekkefjord. Laben skal tilby en fellesarena for gründere, næringsliv, forskning, undervisning og myndigheter. Her skal verdier skapes, og

Og i 2022 er grunnmuren for enhver satsing på næringslivet også en satsing på klima og reduserte utslipp. Vi skal ha vekst på Agder. Men den må være bærekraftig. Vi lever i en tid der vi har klart å frikoble vekst fra økte utslipp. Det er også tilfellet på Agder der vi i de siste årene har redusert utslippene samtidig som regionen og næringslivet er i økonomisk vekst. Men vi må gjøre mer. Fylkeskommunen kan ikke klare det alene, men vi kan sørge for å gi de som kan gjøre mest de beste verktøyene for å lykkes. Med nytt budsjett for 2022 gir vi næringslivet på Agder verktøyene de trenger for å skape vekst og kutte utslipp.

Helseundersøking om korona i Agder Folkehelseinstituttet gjennomfører nå en undersøking i Agder og i andre utvalgte fylke i landet om hvordan folk blir påvirket av koronapandemien. Koronapandemien har vært en stor utfordring både for folk flest og for helsetjenestene i de fleste land over hele verda. Slik har det også vært i Norge. Folkehelseinstituttet gjennomfører derfor fylkes­ helseundersøkingen om koronaviruset for tredje gang i Agder. I undersøkingen prøver de å finne ut hvordan den voksne befolkningen i Agder har

32 Arendals Tidende Julemagasin uke 52 2020

reagert på denne utfordringen. Agder er valgt fordi det ble gjennomført en fylkeshelseundersøking like før pandemien brøt ut. Dette ga mulighet til å se endringer blant innbyggerne før og under koronapandemien. Oppfølgingsundersøkingen om koronaviruset har blitt gjennomført to ganger tidligere i Agder. Siden smittesituasjonen har endra seg etter dette, og vi nå har levd lenge med mange av tiltakene, blir denne undersøkingen gjentatt. Den blir også gjennomført i fylkene Nordland, Vestland, og i Oslo. – Vi inviterer nå det samme utvalget som sist til å

svare, og håper at alle De inviterte vil hjelpe oss ved å fylle ut spørreskjemaet, sier prosjektleder Tony Leino ved Folkehelseinstituttet. Undersøkingen gjennomføres på nett, og deltakerne svarer ved å fylle ut et digitalt spørreskjema. Det vil ta om lag 20 minutter å svare på skjemaet. Resultatene skal støtte opp under arbeidet mot pandemien, gi viktig informasjon til arbeidet med å motvirke negative konsekvenser og bidra til å øke den nasjonale beredskapen ved framtidige pandemier. De inviterte får tilsendt SMS og e-post med lenke til undersøkingen.

Boksignering ARK Harebakken

Lørdag 18. desember fra kl. 11.00

Møt forfatteren av den lokale krimboken «Av dyr er du kommet», John Unsgård. Han vil fortelle om boken, tankene bak, og signere bøkene med personlige hilsener. Velkommen til en trivelig førjulshandel!

Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i din nærmeste bokhandel.

«Det lyser i stille grender»:

Julestemning midtsommers La oss gå 90 år tilbake i tid, til en stekende varm sommerdag i 1931: I hagen til Klokkargarden i Dale i Sunnfjord satt en ung mann i skyggen av et tre og skrev. Det var den 24 år gamle lyrikeren Jakob Sande, som to år før hadde gitt ut diktsamlingen «Svarte næter». Det var ei bok som hadde fått mye oppmerksomhet.

Endringer

Teksten besto av fem vers første gang den ble publisert. Senere strøk Sande det siste verset, der han synger om «barnet, Guds son og sonar/som myrkret for evig batt». Det var vært hevdet at årsaken til at han strøk dette verset var at det ble for «kristelig» for han. Selv sa han at han syntes det var for dårlig.

Diktet han skrev på denne sommerdagen var bestilt av juleheftet «Jol i Sunnfjord». Det hadde overskriften «Jolekveld», og det første av de fem versene i diktet begynte slik:

– Man kan ikke binde mørket, skal ha vært en av begrunnelsene han gav. I Norsk Salmebok står alle fem vers, selv om familien protesterte mot dette, og viste til hva Sande selv hadde uttrykt som sitt ønske. I Frelsesarmeens sangbok er det fem vers, men i «Sangboken» - bedehusenes sangbok – er det bare fire. Salmebokkomiteen endret også «myrkret» i siste line til «døden».

«Det lyser i stille grender

Salmedikter?

Av Nils-Petter Enstad

av tindrande ljos i kveld og tusunde barnehender mot himmelen ljosa held».

Melodi

Alt året etter fikk diktet en melodi. Den ble skrevet av Lars Stubhaug, som var lærer i Vevring i Sunnfjord. Han arrangerte den også for kor, og sangen ble mye brukt. Tekst og tone ble trykket i avisa Gula Tidend i 1934. Da det kom en ny utgave av Lars Søraas sin sangbok for skolen i 1948, var teksten med der, men nå med en melodi av Søraas selv. Det er denne melodien som siden har vært knyttet til denne sangen, selv om skal være i alt ni komponister har laga melodi til Sande sin tekst. På 1980-tallet ble sangen folkeeie, ikke minst takket at Sissel Kyrkjebø tok den med på sin juleplate fra 1987. Men alt i 1985 var Sandes tekst og Søraas sin melodi blitt med i Norsk Salmebok. Jakob Sande døde allerede i 1967, knapt 60 år gammel.

Jakob Sande er ikke først og fremst kjent som salmedikter. Men han har også en annen tekst i Norsk Salmebok: «Du som låg i natti seine». Den står også i Frelsesarmeens sangbok. Det er en sterk langfredagssalme der dikteren henvender seg direkte til Jesus som «stridsmann i Getsemane», til han som sto «einsam i Pilati borg» og til Jesus som «offerlam frå Golgata». Den skrev han samme året som han skrev «Det lyser i stille grender». Siste verset er slik: «Lær mi sjel kor du laut lida, syn meg såret ditt i sida, styrk og nør mi veike tru. Syn meg dine merkte hender, så eg frelst mitt auga vender opp til deg på krossen, du». Som religiøs tekst betraktet, er dette en bønn.

Kjent med bibelske begreper

Jakob Sande var godt kjent med den bibelske fore­ stillingsverden, og brukte denne kunnskapen i mange av diktene sine. Han var tross alt sønn av en lærer og kirkesanger. Om de rent religiøse tekstene hans, er det imidlertid blitt sagt at han kom aldri lenger enn til Golgata. Han skrev aldri noen tekst om påskemorgen. «Det lyser i stille grender» står ikke i noen av de diktsamlingene Jakob Sande ga ut mens hans levde. Den sto heller ikke i «Dikt i samling» fra 1959, og som han redigerte selv. Her han han lukt han ut flere av diktene i de første samlingene sine. Men da Gyldendal i 1998 gav ut ei ny og komplett utgave av «Dikt i samling», var også «Jolekveld» fra 1931 omsider med. Litteratur: Eide, Ove: Jakob Sande – liv – dikting (Det Norske Samlaget, 2006) Sørebø, Herbjørn: Ein storm frå vest – Jakob Sande, veit eg (Det Norske Samlaget, 2000)

Førjulsaktiviteter i Arendal KUBEN MUSEUM Julegavejakt i våre utstillinger

En hel sekk med julegaver er blitt borte. Kan du hjelpe oss med å finne dem igjen? I hele desember inviterer vi alle barn til julegavejakt i våre utstillinger. Det er gratis å delta, og alle får en liten premie. Gratis inngang for barn, 90 kr for voksne, gratis parkering. Julegavejakt er tilgjengelig i våre åpningstider. Åpent tirsdag-fredag 09-15, lørdag og søndag 12-16. Senioronsdag med førjulshygge på Langsæ gård. 15. desember kl 13-15

36 Arendals Tidende Julemagasin uke 50 2021

Seniordag med førjulsstund inne på Langsæ Gård 15. desember.

Arangementet gjennomføres på 2 tidspunkter. Velg mellom kl.13.00 og kl.14.00. Vi serverer kaffe og et lite utvalg av Oselias julekaker. Inngangsbilletten koster 90 kr, inkludert bevertning. Gratis inngang for årskortholdere. Vi anbefaler at du kjøper billett på nett eller reserverer plass på telefonen (370 179 00). Det selges også billetter ved inngangen dersom det er ledige plasser.

Julemarked på Torvet

Trivelig julemarked på torvet i arendal hver lørdag fra kl

11.00 og søndag fra kl. 14.00 .Tom. 19. desember

Gallerikafe, Myraveien 146, Arendal.

Låve full av kunst, for det meste keramikk, laget av Gro Berge og Veronika Sigridnes, og ulike gaver. Alt fra den kunstinteresserte til friluftsmennesket. Åpent tirsdag, torsdag og søndag fra kl. 12.00-16.00 tom 19. desember.

Julenatt i Trefoldighetskirken,

Torsdag 16. desember kl. 17.30. Wenche Myhre, Jørn Hoel og Emil SolliTangen med konsert. Billetter på ticketmaster.no.

Vår jul i Trefoldighetskirken.

Tirsdag 21. desember kl. 17.30. Christian Ingebrigtsen, Maria Arredondo, Torstein Sødal, Gaute Ormåsen og Inger Lise Rypdal. Billetter på ticketmaster.no.

Dinas jul – Rune Edvardsen med Sørlandskirken.Søndag 19. desember kl. 18.00 i Store Torungen

Billetter på arendalkulturhus.no

Konserten Julefred i Barbu SHOPPING I ARENDAL kirke, lørdag 18. desember kl. 19.00. Åpningstidene i Arendal by: Konsert med Maria Solheim, Lewi Bergrud og Ole Børud. Billetter ticketco.no

Arendal kulturhus Nøtteknekkeren, Moscow Art Ballet Theatre.

Tirsdag 14. desember kl. 18.00 i Store Torungen

Da var det oss, Nils-Ingar Odne.

Torsdag 16. desember kl. 18.00 i Store Torungen

Wish you were here – The dark side of the moon.

Fredag 17. desember kl. 19.00 i Store Torungen

Arendal Big Band – Lørdag 18. desember kl. 20.00 Store Torungen

Hverdager: kl 10 – 17 Lørdager: kl 10 – 16 ALTI Arendal: kl 9 – 20 (18)

ÅPNINGSTIDER I JULA Sentrum: Hverdager: kl 10 – 19 Lørdager: kl 10 – 16 Sørdager: kl 14 – 18 LILLE JULAFTEN: KL. 10-18 JULAFTEN: KL. 10-13 NYTTÅRSAFTEN: KL. 10-15

ALTI Arendal:

Hverdager: kl 09 – 21 Lørdager: kl 09 – 18 Sørdager: kl 14 – 18 LILLE JULAFTEN: KL. 09-20 JULAFTEN: KL. 09-13 NYTTÅRSAFTEN: KL. 09-15

37

Ny flott årbok Så er den her igjen, årboken fra Arendal historielag med tittelen «Sånn var det» og som vil glede mange. Den 27 i rekken, vakker innbundet i stort format og med fargerike illustrasjoner og gamle spennende fotografier. AV. Nils P. Vigerstøl

Det er nå engang slik med bøker som spå mye annet, det er det innvendige som teller. Og hva som skjuler seg mellom de to stive permene er det bare ett å si: Artikkelforfatterne har gjort en solid, grundig og god jobb! Fortellingene er informative, godt skrevet og gir oss i denne 27 utgaven en utvidet innsikt i Arendals fascinerende historie. Fra både de eldste til mer nyere tider, godt mikset i temaer. Boken er denne gangen på hele 240 sider, fordelt på elleve fortellinger i tillegg til årsmeldinger og formalia knyttet til historielagets virksomhet. Boken her flere bærende kapitler, og innledes av en historie skrevet av Hilde L. Austarheim med tittel «Ugifte mødre og «uekte barn» i Arendal i 1703-1723». Det var ingen spøk den gangen, og en historie som det er prisverdig å hente frem av glemselen.

Ramsalt

Naturlig nok har årboken noen ramsalte sier som den sjøfartsbyen Arendal er. «Nå seiler de jammen meg igjen!» er tittelen på en reise på de syv hav med barken «Dochra» og litt om andre seilskuter, skrevet av Anne Mette Aralt. Denne artikkelen følges opp av Turid Taraldsen i kapitlet «Kolbjørnsviksøstrene

38 Arendals Tidende Julemagasin uke 50 2021

i utenriksfart på 1940 og -50-tallet». Boken henter frem spennende historier også fra landjorda, ikke minst i en flott oppfølgings-artikkel med tittelen «Kulturminner ved Langsævannet» av Johan Anton Wikander. Dette er artikkel nummer fem i denne temarekken, tidligere tok forfatteren for seg de gamle gårdgrenser om Langsæ Gård i flere av himmelretningene, denne gangen er det den gamle grensen mellom Langsæ gård og Berbu det dreiere seg om. Dette er en artikkel som virkelig gir et innblikk i en interessant historie fra Arendal som har lagt i mørke for mange av oss.

Naturparken

I samme slengen tar Vidar Aas leserne med på en tur i Naturparken, som har i tittelen med rette gir navnet en «glemt perle». Innledningsvis skriver Aas: «I heia mellom jernbanestasjonen og fylkeshuset og helt på toppen av Fløyheia ligger restene av Naturparken, som for noen tiår siden var en flott park. Glassheisen har ført dette området «nærmere» byen, så det kan være på sin plass med en historisk gjennomgang.» Det har artikkelforfatteren så evig rett i, Naturparken var i sin tid et begrep, mye brukt både sommer og vinter, til alt fra utendørsmøter, drama til skiidrett. Flott at denne historien hentes frem! Når vi ført er på de kantene av byen, har vi også Fylkeshuset der som et sentralt anlegg. Det skriver Gaute Molaug om, han kaller det Aust-Agders tidligere storstue. Noe det også var fra den dagen i 1977 bygningen sto ferdig og både Fylkesmannen og Fylkeskommunen kunne rykke inn der med sine flere hundre ansatte.

Krigens gang Som ved tidligere utgivelser fra Historielaget, får vi også vite litt mer av krigens gang under okkupasjonen 1940.1945. Historier som har vært kjent av noen få, ukjente for de aller fleste. Alf Martin Sandberg har en fortelling som går under tittelen «Sabotasjen av den tyske flaggheising ved Grand Hotell», etterfulgt av den samme forfatteren under tittelen «Litt om de tre flaggstand-sabotørene fra Barbu», som var herrene John Moy, Bjørn Bjørnsen og Håkon Sandberg. Når krigen vel er over, setter artikkelforfatter ThoreErik Thoresen smak å Arendal. Her forteller han om den først etterkrigstidens mange lokale smaksopplevelser, fra komper til «melkeproppen» som lå øverst mot aluminiums korken på melkeflaskene til busen fra Arendals bryggeri og mye mer. Mot slutten av årsskriftet dukker Neset opp, betegnet som «en glemt idyll, forfattet av Anne Elisabeth og Arne Gunnar Sem. Her er det mye interessant å lese om denne bydelen som var en særdeles travel bit av Arendal, med svært mange virksomheter og boliger om hverandre. Da setter Ivar Leveraas punktum for fortellingene i årets utgave fra Arendal historielag, med artikkelen om Frieda Brauner og hennes tyske innvandrerfamilie – fra Görlitz til Arendal. Nok en interessant bit av historien som bidrar til å fylle ut kunnskap og kjennskap til vårt eget nærområde. Historielaget må ha stor takk for sitt utrettelige uegennyttige arbeide!

Utleie av: Gravere - Stillas - Minilager Minigraver fra 1350,- pr døgn Vi utfører gravearbeid! www.arendalutleie.no

Tlf. 94 84 81 14

JUNIORJOURNALIST: 15 år gamle Marcus Hope fra 10 klasse ved Birkenlund skole i full gang som juniorjournalist i Arendals Tidende/Gaveca Forlag under arbeidsuka.

Arbeidsuke som journalist:

–Dette må vi alle være med på Av Marcus Hope, 15. Han er elev i 10 klasse ved Birkenlund skole og var i forrige uke utplassert hos Gaveca Forlag/ Arendals Tidende i arbeidsuka. Der fikk han blant flere oppgaver prøve seg som journalist. Her skriver han om sitt syn og sine tanker knyttet til pandemien. Nye tiltak for å stikke kjepper i hjulene for spredningen omikronvarianten er et faktum denne desemberdagen. Selv om de fleste av oss er beskyttet mort koronaviruset gjennom vaksinen, er det igjen nødvendig med nye tiltak. Vi må igjen holde avstand og ta på oss munnbindene der det ikke er mulig å overholde 1 meter avstand.

For baras skyld

Dersom vi ikke får snudd den nåværende smittetrenden, venter enda strengere tiltak. Da vil dette gå enda hardere ut over barn og unge. Et av disse tiltakene vil mest sannsynlig være gult nivå i barnehager og grunnskoler. Dette innebærer en rekke tiltak for å bremse smitten blant barn og unge i tillegg til allerede eksisterende smitteverntiltakene vi har levd med i halvannet år. Testing i skolen er i dag et av virkemidlene som blir brukt for å minske risikoen for å bli smittet, enten du er elev eller ansatt på skolen. Vi vet at god helse innebærer langt mer enn å holde seg frisk, likevel framstår det som nødvendig å iverksette nye tiltak da flere sykehus presses til det ytterste når det gjelder innleggelser. Dersom vi skal komme oss igjennom vinteren, må smittetrenden snus og antall innleggelser gå ned. Det norske samfunnet går igjen en usikker tid i møte idet julen nærmer seg med stormskritt. Frykten blant helsetoppene

40 Arendals Tidende Julemagasin uke 50 2021

er at omikron skal føre til overbelastede sykehus denne vinteren.

Tunget for mange unge

De kommende ukene vil nå vise om tiltakene vil ha effekt mot spredningen av den sørafrikanske varianten. Dette er avgjørende for at vi kan ha en nokså normal jul- og nyttårsfeiring. Kontaktredusernde tiltak kan samtidig være en stor påkjenning for barn og unge. Mange unge opplever å ha det tungt, disse trenger å bli sett. Si hei til dem du møter, det er akkurat dette trenger vi nå i denne tiden, nemlig å bli sett av andre. Nå er det nemlig viktigere enn noen gang å gi hjelp til dem som trenger det. Smittesituasjonen i Norge er ikke under kontroll, og nå handler alt om å få ned antall sykehusinnleggelser, slik at vi kan få en noenlunde normal julefeiring der familier kan samles rundt julebordet. Dette kan vi få til, men vi er avhengige at alle bidrar og følger retningslinjene.

Tanker

Dette er mine tanker som 15 åring: Koronaviruset har preget manges liv hardt, mennesker har blitt permitterte og noen har mistet jobben sin. Andre har mistet sine nærmeste eller andre bekjente. Vi vet at isolasjon har ført til ensomhet og vonde tanker er blitt holdt tilbake. Mennesker

som har stått i første linje fortjener en enorm hyllest, jobben deres innebærer en stor risiko, men de har gjort deres ytterste for å hindre videre spredning av koronaviruset. Håpet mitt er at vi skal klare å leve med slike tiltak nok en gang, forhåpentligvis blir dette siste gang. En ny, mer smittsom variant som er langt mindre farligere enn de foregående variantene kan nemlig være slutten for koronaviruset slik vi kjenner det. Selv har jeg klart fortsette med fotball som fritidsaktivitet, og jeg er takknemlig for at vi har hatt muligheten til å trene under store deler av pandemien. Dette har vært en fin plass å være i en tid der man ikke har møtt samme antall mennesker som tidligere. På mitt fotballag har vi ikke hatt noen frafall, men idretten som helhet har opplevd at flere slutter grunnet mangel på kamper og turneringer. Ungdomsskolen har vært preget av restriksjoner og begrensninger, men både lærere og elever har vært tilpasningsdyktige og vist pågangsmot. Vi har alle vært del av et historisk og rørende samarbeid for å bremse spredningen av viruset. Dette er en tid man vil fortelle om, på godt og vondt. På tross av restriksjoner har man opplevd gode stunder og morsomme øyeblikk. Forhåpentligvis nærmer vi oss en normal hverdag igjen.

Bli en livredder du også! Støtt oss med et valgfritt beløp på VIPPS til 2366 Redningsselskapet

Julekos for hele familien BLE JUSTISMINISTER I OKTOBER

Illustratør: Christian Krüger Enge

JULEMAT

FUGE-

BRING MASSE

KONFEKT-

JULE- MASSE DRIKKE

TILTREK- BEGEISTILLATE NINGEN TRET

EN CITROVERD EN

UBETALT

FORSKRIFSKANDATENE

LØST

KARAKTER VÆRT I EN LANG RETTSAK I HØST

7361 VIS

KONGEØKT LIG NO. FOTBALL- FLATEMÅL KLUBB

AVSLØRE

JULEBAKST

NATRIUM

HØYTID

JULETRAD. DYRELÅT SES.ARBEIDER FØRER

GNAGERALENE- SKITT MOR BYGGEBEGREP

PERIODE

SMÅFISK

REKLAME

FERIESTEDET

FORFERESTE DELIG

NATURFORSKER

UNITED IKKE NATIONS UTEN

STATEN KANSAS

SE

KROPPSDEL

1. Alene hjemme 2. Love actually 3. Tante Pose 4. Polarexpressen 5. Med Grimm og Gru 6. The Nightmare before Christmas 7. Hjelp det er juleferie 8. Reisen til julestjernen 9. The Grinch 10. Julenissen 11. Bad Santa GERMANIKENYA

I PÅLEGG RYGGSEKKEN

JULEMIDDAG NYTT NAVN PÅ ”RADIOLEKE RESEPSJONEN” DRIKK

GRAM

PIZZAIN-

GREDIENS

SORTEN

dittkryssord@epost.no HØYTIDSTV-PROGÅTE

KONTROLL

EN POSTMANN

NASKE

ODDEN

NISTER I Et knippe fiOKTOBER lmer som blant mange hører med for å lage god julestemning i huset.

NEDBØR

HULLETE

TANKELØSE

BYGE

FLYPLASS I NORDLAND

UM

PÅ NYTT

FOLDE HENDENE FORTRYLLE

DENNE STILLINGEN VAR VANLIG I GAMLEDAGER

TITTE

BLE FORJulefi lmer SVARSMIART.

JULEDRIKK

UTHOLDE

REKKE TV-MERKE MARK

MUNN 90-TALLS TIDSUNGPERIODE HER LAGER DOMSMATEN SVAR SEG PROG. SELV

RADON

SERVISEDEL

SUMME-

I REKKEFØLGE

LANDRER BRUKSREDSKAP GRØNN-

SVART

ESE

SAK

GRØSSER FRA 1990 FAMILIEMEDL.

FØR EU GNIKKER

OPPI

MUNTRE

Den ene blondinen til den andre: – Ååå, det er julaften på en fredag i år. Den andre: – Åhh nei, bare det ikke blir på den 13. 6 9 3 1 7 4 8 2 5

FLAMME

FÆL

5 7 2 9 8 3 6 4 1

SELVTILLITT

Julevits

4 1 8 6 2 5 3 9 7

8. 7 stjerner

6. «Kristiania Magiske Tivoli Teater» 7. Sir Toby, Admiral von Schneider, Mister Pomeroy og Mister Winterbottom 8. Safran (kilopris på over 40 000 kr) og gurkemeie (kilopris på rundt 200 kr)

IKKE OFF

SKRYT

1 4 9 2 6 8 5 7 3

!

ØVD

8 5 6 3 9 7 4 1 2

HYBEL

SMARTE

The American way: 1. 13 (som symboliserer de 13 første statene da USA ble grunnlagt) 2. International House Of Pancakes 3. Kun en (Florida) 4. New Orleans 5. Den fjerde torsdagen i november (i år var det 25. november) 6. «In God we trust» 7. Nesten 330 millioner 8. Yellowstone

2021: 1. 26. september 2. Michael Collins 3. Statsforvalter 4. Bjørn Tomren 5. Watford 6. Eva Kristin Hansen 7. 6. januar 8. 8 (4 gull, 2 sølv og 2 bronse) 3. Stanley Kubrick 4. 34 sesonger 5. Otto Robsahm 6. Bob Dylan 7. Fox (Mulder) og Dana (Scully) 8. Thomas Vinterberg og Lars von Trier med filmene «Festen» og «Idiotene»

(bedre kjent som Bebeto) 3. Ivar Medaas 4. 25. februar 1982 5. Citroën 6. Norge opplevde en oljekrise, og det ble derfor forbudt å kjøre motorkjøretøy i helgene 7. 1985 («La det svinge»), 1995 («Nocturne) og 2009 («Fairytale») 8. Fra 1978 til 1989

JULEMIDDAG

GR.STOFF

FOR

Mat og drikke: 1. Napoleonskake 2. Sushi 3. Systembolaget 4. Ingefærøl og vodka 5. Eple av jord 6. Stavanger 7. Fermenterte grønnsaker (ofte med kinakål) 8. Oskar Sylte Mineralvannfabrikk

Til felles: 1. Fornavnet Thomas 2. Falkearter 3. Burger King-burgere 4. Delstater i Australia 5. Tidligere trenere på landslaget i håndball for kvinner? 6. Medlemmer av supergruppa «Traveling Wilburys» 7. Karakterer i Nintendos Mario-univers 8. Romaner av Knut Hamsun

STJELE

Nostalgi: 1. Vidar Lønn-Arnesen og Gunvor Hals (Kjell Fuglehaug var innom noen ganger) 2. José Roberto Gama de Oliveira

3,14

SITRUSFRUKT

TV, film og serier: 1. Sør-Korea 2. «Gjett hvem»

SPASERE

ORG.

Juletid: 1. Feiring (fra protogermansk: jehwlą) 2. Trygve Hoff 3. 6. januar 4. Astrid Smeplass 5. Et stort grantre (som står på Trafalgar Square i juletida)

EVENTYRPIKE

KLOKKE

TELESELSKAP FILM FRA -94

OKSENE (OMV)

3 2 7 4 5 1 9 6 8

HØST (NRK)

TALKSHOWVERT

TO LIKE

UHELDIG

NE KONKURRANSEN I

PAUSE

SØLV

NUMMER

BJØRN TOMREN GJESPEVANT DEN-

SNUTENE

Fasit:

(GR.STOFF)

STORVINNER

KLISSETE

LEVER

MANGAN

EIN SIMPLEDELSE SON

Fremmedord fasit: 1. Noe som er annerledes formet (som opptrer i forskjellige former) 2. Smitte 3. Fremmede 4. New York (egentlig etterkommere av nederlandske nybyggere) 5. Da utsetter man noe 6. Valgbar 7. Da hikker du 8. Vitenskapen om barn (pediatri, barnepsykologi og pedagogikk)

CHATTETJENESTE BARSK PERSON FIKSE

TURUTSTYR TURBODIESEL

PLATE

PLAGSOMME

BEDÅRE Juletreet på Trafalgar Square. Hvert år gir Oslo by et stort BUR juletre som blir satt opp på Trafalgar Square i London, som takk for britisk gjestfrihet FANGST og hjelp under andre verdenskrig. Tradisjonen DYR startet i 1947 etter initiativ fra Oslo Reisetrafikkforening 5307 i samarbeid med Landslaget for Reiselivet iIDRETTSNorge og Oslo kommune. ARRANGEMENT

Verdensrommet: 1. Merkur 2. Valentina Vladimirovna Teresjkova (i 1963) 3. Stjerneeksplosjon 4. Luna, tellus og solis 5. Jupiter 6. 4 dager 7. Åge Aleksandersen

DYR HELT GÅEN

DØRSLAG

LOKALE DEKNING

BANK

JULEDEK.

IKKE VI Julefakta

2 8 4 5 1 9 7 3 6

KV.NAVN

ER

KJØKKENSÅPE FAMILIEMEDLEM

7 3 1 8 4 6 2 5 9

PORØSE

VISE MISNØYE

KLEISE

VANN OG AVLØP

VELDET

FYLLE LEKKER

ARR. USIKKERHET DRYSSE

ALL OVERRIGHT

FERSKE

INFORMER-

9 6 5 7 3 2 1 8 4

APESTREK

BRØL BOR I LAND PORTVEIEN 2

EN KELLY

FASHION

INSTRUMENTET

Gåter

DELEN

TRE

KJEMPE

1. Den ene mynten er ikke et kronestykke. Det er derimot den andre. 2. Pusten 3. Det var samme person. Grover Cleveland satt som president i to perioder (1885 – 1889 og 1896 – 1897). 4. 77 5. 37 og 73

DOKTOR VERS-

Vet du hvordan du får en svenske til å le på nyttårsaften? – Du forteller han en vits på julaften.

DittKryssord.com dittkryssord.no

QUIZ

TV, film og serier

1. Fra hvilket land kommer den omdiskuterte For de minste serien «Squid Game»?

Hvor mange luker er Steinar det i enSagens julekalender? 2. Hva heter talk-show, hvor han kan avslører ukjente detaljer omikjendisgjesHvor mange spille mot hverandre Fortnite? tene? Hvor gamle er Marcus og Martinus? 3. Hvem regisserte «Ondskapens Hotell» og Hvilken sang begynner slik: «Sneen dalte lett og «Full Metal Jacket»? fin…» 4. Hvor mange sesonger består såpeserien Hva slags«Hotel dyr blir rumpetroll til? Cæsar» av?

1. Hva betyr heteromorf? 5. 2. Hva med kontaminering? 3. Dersom du lider av xenofobi, hva frykter du da? 4. I hvilken by bor knickerbockere? Sudoku 5. Hva gjør man når man prokrastinerer? 6. Hva betyr eligibel? 1 7. Dersom du utfører synkron diafragmatisk vibrasjon, hva driver du med da? 8. Hva er pedologi?

34. 35. 36.

1. Tones far forteller sin datter at han vil gi henne to mynter. - Det vil bli til sammen elleve kroner, men den ene er ikke et kronestykke. Tones far lyver ikke. Hvordan kan det ha seg?

38. 39.

Nøtter

37.

7

1. Hvilket planet ligger nærmest solen i vårt solsystem? 9 2. Hvem var første kvinne i verdensrommet? 3. Hva er supernova? 4. Hva er de«Ni latinske Hvem er vokalist i Bø-bandet Liv»?navnene på månen, jorden og sola? Hva betyr «Feliz Navidad»? 5. Hvilken planet har en måne som heter Hva heter stesøsteren til Askepott i serien Europa? 6. Hvor mange dager tok det fra Apollo 11 «Tre nøtter til Askepott»? forlot til denPark komog frem til månen? Hva er Laphroaig, Caol Ila,jorden Highland 7. Hvem gav ut sangen (og plata) «Laika», Lagavulin? oppkalt etter hunden med samme navn som Hva betyr «advent»ble skutt opp i verdensrommet? Hvilken plass kom Odds ballklubb på i Elite8. Hvor mange stjerner består stjernemønste«Karlsvogna» serien i år? Og hvor ret mange poeng fiav? kk de?

40. Hvilket år døde jazz- og blueslegenden Ray Charles?

2. Jeg er lettere enn en fjær, men ingen mennesker klarer å holde meg særlig lenge. Hva er jeg?

5

The American way

1. Hvor mange striper er det i det amerikanske 2 flagget? 2. Restaurantkjeden IHOP finner man over hele USA. Hva står disse bokstavene for? 3 3. 3. Hvor mange stater i USA begynner på bokDen 22. og den 24.sang presidenten samme far og mor, staven F? 14. Hvilken norsk ble spiltiiUSA loophadde på NRK menP3 dede varsiste ikke24 brødre. Hvordan dette mulig? 4. Hvilken amerikansk by blir kalt for1«The Big timene av året er 1999? Easy»? 15. Hvem mente at Kragerø var «perlen blant 4. 5. Når feirer amerikanerne Thanksgiving? kystbyene»? Hva er neste tall i rekken? 6. Hva er mottoet til USA? 5 17 - 29spilte - 45 -Uruguay ? 16.- 21 Hvem mot i fotball-VM 7. Omtrent hvor mange innbyggere er det i USA? i 2010 da Suarez «reddet» ballen med 5. 8. I vi USA finner man hendene? 41. Hvilket etternavn kan plassere etterverdens disse eldste nasjonal-6 Jeg er pensjonist. Hvis du bytter om tallene i min alder, får du park. heter denne? 17. Hva har byene Clarksdale (US) og Suwalki tre karene: Neil, Louis ogHva Lance?

alderen på sønnen min. For ett år siden var jeg dobbelt så gammel som (PO) han. med Notodden å gjøre? 4 42. Hva er etternavnet til Kevin fra filmen «AleHvor gamle er vi? 18. Julenissen har reinsdyr og slede, men hva ne Hjemme»? Juletid har nederlandske Sinterklaas? 43. Hvilket land tok flest gull i OL i Lillhammer 8 1. Hva betyr egentlig «jul»? 19. Når ble Varden stiftet? i 1994? 2. Hvem skrev «Nordnorsk julesalme»? 20. Hvem har skrevet musikken til julekalen44. Hvem var visesangeren Medaas gift 3. NårIvar er Helligtrekongersdag? derserien «Jul i Svingen» på NRK? med? 4. Hvem spiller Askepott i nyinnspillingen av «Tre Nøtter Askepott»? 21. Hva står bokstavene IPA og APA for i ølsam- 45. Hvem tok seg av den offi sielletilåpningen av 5. Hva får London, hver advent, av Oslo - som 1 menheng? Porsgrunns kulturhus, Ælvespeilet?

Tom Erik Thorsen Norge Jon Solberg «God jul» på spansk Dora Whiskymerker «Ankomst/å komme» (latin) 9. plass, 40 poeng 2004 Armstrong McCallister Russland (11), Norge tok flest medaljer Kari Medaas Daværende kulturminister, Hadia Tajik (2013)

Ingredienser: 4 stk. eggehvite, 200 g sukker, 1 ts vaniljesukker, 200 g kokosmasse

1. Pisk eggehviter for hånd med en visp i kjelen til det skummer godt. Bland inn sukker, vaniljesukker og kokosmasse.

2. Sett kasserollen på middels varme og rør hele tiden langs bunnen med en tresleiv. Når massen har konsistens som tykk risengrynsgrøt er den ferdig, ca. 10 minutter. 3. Sett topper av kokosmassen med to skjeer på et stekebrett med bakepapir.

1. 2. 3. 4. 5.

24 100 16 år «Vi tenner våre lykter» Frosker eller padder

4. Stek kakene midt i ovnen på 180 °C i ca. 10 minutter, til de er gylne. Avkjøl på rist.

32. 33. 34. 35. 36. 37. 38. 39. 40. 41. 42. 43. 44. 45.

Kokosmakroner

takk for god hjelp under krigen? 6. Hva heter årets julekalender på NRK? 7. Kan du navnet på alle fire av «gjestene» i «Grevinnen og hovmesteren»? 8. Hvilket eksklusivt krydder skal man egentlig bruke i lussekatter, og hva heter det langt mer rimeligere alternativet?

De er vennskapsbyer av Notodden En hest 1874 Odd Nordstoga India Pale Ale og American Pale Ale Moskva Koke noe hurtig for så å ha i isvann Charles Dickens’ «En Julefortelling» Titan og oksygen (TiO2) Berlinerkrans 21. desember Jøronnatten, 1274,8 moh 1. august 2019 Hinnøya i Troms og Nordland Handelsminister (91-94), utenriksminister (94-97) og forsvarsminister (00-01)

Julebaketips

Spise og drikke

1. Hvilken kake er oppkalt etter en kjent hærfører? 2. Hva er nasjonalretten i Japan? 3. Hva heter Vinmonopolet i Sverige? 4. Hva består drinken «Moscow Mule» av? 5. Potet på fransk er pomme de terre, men hva betyr det egentlig? 6. I hvilken by arrangeres Gladmatfestivalen? 7. Hva er kimchi? 8. Hvilken mineralvannprodusent står bak brus med ananassmak og pæresmak?

9

4

5 5

8

8

6

3

2021 8 2

1 3

4

7

1. Hvilken dato åpnet Norge opp etter å ha hatt restriksjoner grunnet koronaviruset? 2.4I april døde astronauten som1var sammen med Buzz Aldrin og Neil Armstrong på deres ferd til månen. Hva het han? 9 3.31. januar fikk 4 tittelen 1 fylkesmann et nytt, mer kjønnsnøytralt navn. Hva heter det nå? 4. Hvem gikk til slutt seirende ut av «Stjernekamp» på NRK? 7 1 3 5. Hvem tapte Manchester United 1-4 mot i november, noe som gjorde at det derfor ble slutten på Solskjærs karriere 9 som 4 manager for laget? 6. Hvem trakk seg som stortingspresident etter at det ble avslørt at hun7hadde5fått dekket 2 pendlerbolig på feil grunnlag? 7. Når var den voldsomme stormingen av den 9 4 amerikanske kongressen? 8. Hvor mange medaljer tok Norge under sommer-OL i Tokyo? 2 1

Nostalgi

1

6

1. Hvem var programledere for «Da Capo!» på NRK på 90-tallet? 2.3Mange 6 husker at Flo og Rekdal scoret Nor- 9 ges to mål mot Brasil 23. juni 1998, men hvem scoret Brasils eneste mål? 3.9Hvem4kom ut med storhiten «Dar kjem 5 dampen» i 1963? 4. Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven? For 8 å vite dette, må du først2vite måneden og året3 dette skjedde. 5. Mange har gode minner tilknyttet bilmodellen 2CV, men hvilket bilmerke var den? 6. Hva var grunnen til at kong Olav valgte å ta trikken til Holmenkollen en vinterdag i 1973? 7. Hvilke tre år har Norge vunnet Eurovision Song Contest (ekstrapoeng for sangtitler)? 8. Mellom hvilke år var det forbudt med skateboard/rullebrett i Norge?

17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31.

Eurovision i fjor? 12. Hva er det høyeste punktet i Australia? Og hvor høyt er det? 13. Hva serveres det av drikke til kyllingretten i «Grevinnen og hovmesteren»?

5. Hvem er den (ikke fullt så) sinna snekkeren i «Sinnasnekkeren»? 6. Hvem handler filmen «I’m not there» om? Bob Dylan, Bill Clinton eller Jim Morrison? 7. Hva heter Mulder og Scully fra tv-serien 7 5 4 «X-files»3til fornavn? 8. Klarer du en av disse fire: Hvilke regissører står bak Dogme-reglene, og hva heter de to 2 filmene som brukte disse7statuttene? første

Til felles

1. Dybdahl, Aquinas og Giertsen? 2. Jakt-, vandre- og tårn-? 3. Whopper, Cripsy Chicken og Halloumi King? 4. New South Wales, Victoria og Queensland? 5. Frode Kyvåg, Sven Tore Jacobsen og Marit Breivik? 6. George Harrison, Jeff Lynne, Roy Orbison, Tom Petty og Bob Dylan? 7. Bowser, Toad og Blooper? 8. «Sult», «Markens Grøde» og «Victoria»?

Svar

1. 2. 3. 4.

1372 meter Drøbak Rød Tyskland Ribbe, pinnekjøtt og lutefisk Lundetoppen Beijing På julaften kl. 17.00 Trond Fausa Aurvåg Boxing Day «Grab the moment» Mount Kosciuszko, 2228 meter Champagne «Vortex Surfer» av Motorpsycho Edvard Munch Ghana

2 3 Quiz med lokale trivialiteter 2 fakta, juletema 1 og diverse 9 1. Hvor lang er rullebanen ved Skien Lufthavn, 22. I hvilken storby finner vi Gorky Park? Geiteryggen? Hva betyr å «blanchere»? 4by har vedtatt6at den er føde- 23. 3klassisk forestilling har Porsgrunn 2. Hvilken norsk 24. Hvilken stedet til julenissen? Amatørteater vist i desember? Fremmedord 3. 7Hvilken farge har det gastronomiske opp- 6 25. I Kragerø finner vi Rutilgruva. Hvilke to 4 2 slagsverket «Michelinguiden»? grunnstoff er rutil en sammensetning av? 4. Hvilket land kommer egentlig sangen 26. Hvilken julebakst skjuler det seg i dette 6 2 anagrammet: KRANBILER RENS «Glade jul» fra? 5. Hva er de tre mest populære rettene man 27. Når er vintersolverv i år? spiser i Norge på julaften? 28. Hva er Bøs høyeste fjell og hva heter det? 2 7 8 6. Hvilken bydel i Skien skjuler det seg i dette 29. Når går Notodden Blues Festival av stabeanagrammet: NED POL PUTEN len til neste år? 5 7. Hvem2 skal arrangere neste vinter-OL? 30.6Hva er Norges største øy og i hvilke fylker 8. Når ringes julen inn i Norge? ligger den i? 9. Hvem hadde hovedrollen i filmen «Tatt av 31. Skienmannen BjørnVerdensrommet Tore Godal har vært i 3 3 4ulike ministerposter. 2 Kvinnen»? Hvilke? 10. Hva kalles andre juledag i England? 32. Hvem er sjefsredaktør i «Varden»? 11. Hva het Aleksan33. Hvilket land startet med tradisjonen hvor 9 sangen porsgrunningen 8 der Walmann representerte Norge med i man måtte bake sju slag til jul?

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16.

Sudoku

Svar

S pi l l o g mo ro SUDOKU

Side: 1/6

1 4 3 5 7 4

1

4

8 2

4

1 7 3 8 2 5 4 6 9

VANSKELIG 2 9 7 4 8 5 6 3 2 9 4 1 8 5 6 3 7 2 6 1 1 5 9 7 4 6 8 4 9 3 9 2 6 3 7 8 3 5 1 2 7 4 1 8 5

5 1 2 4 3 7 8 9 6

7 1 5 6 8 2 9 3 4 3 8 7 9 6 1 5 4 2

8 6 4 3 9 5 2 1 7 6 4 9 5 8 2 1 7 3

4

9 2 3 1 4 7 6 5 8

7 5

som vil har alt den som

4 8 6 5 1 9 3 7 2

9

en julegagv lede

3 5 7 2 6 8 1 4 9

2 3 4 1 6 8

LØSNING

8 4 5 2 1 9 3 6 7

6 2 1 5 3 7 4 9 8

6 5 4 8 7 2 3 1 9

1 7 9 4 5 3 2 8 6

3 8 2 6 9 1 5 4 7

2 1 7 3 6 4 8 9 5

4 6 3 5 8 9 7 2 1

5 9 8 2 1 7 6 3 4

BARNESUDOKU

44 Arendals Tidende Julemagasin uke 50 2021

4 9

ekte Den perf

7

4 6 du på Arendal Kulturhus Billetter8 kjøper www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 6 00 60 3 60 9

6 75 2

NÅDELØS 5 6 1 2 3 7 4 9 9 2 8 1 4 8 9 7 2 5 7 3 1 3 6 4 7 4 5 8 8 9 2 6 6 1 3 5

BARNESUDOKU 1 3 2 9 4 5 7 6 9 5 7 1 8 3 4 8 7 3 2 6 9 9 7 4 1 6 3 8 8 2 6 5 9 7 4 3 5 1 4 8 2 6 7 1 8 6 5 9 2 2 4 3 8 7 1 5 5 6 9 2 3 4 1

7 januar 2 januar 8 9 januar3 4

8 4 Fredag 28. 3 Lørdag 29. januar 2

9 6 8 2 5 9 4

3

21. Lørdag 22.

5

6 1 2 3 5 7 8 9 4

5 3 9 7 1 4

5 4 3 8 1 9 7 6 2

8 3 6 9 4 5 1 7 2

7 1 3 5 Fredag 6

6 7 8 9 1 6 2 3 4

BARNESUDOKU 8 1 9 3 4 2 7 6 2 3 5 9 7 8 5 4 7 8 6 1 9 9 5 1 4 7 6 2 7 6 2 9 8 3 4 3 8 4 2 1 5 6 4 3 5 6 2 9 1 2 7 8 1 5 4 3 1 9 6 7 3 8 5

7 4 5 1 2 8 9 6 3

6 7

4 6 2 7 9 8 6 5 3 1 7 3 8

4

4 5 3 1 6 1 9 7 2 5 4 9 1 6 5

8 57 1

LØSNING

1

2

5

1

4 6 1 3 5

LØSNING

3

6 8 7

7 4 3 5 6 9 1 4 2 5 1 3 9

9

8 7 1 3 5 6 4 9 2

9 2 1 7 3 6 4 5 8

1

LØSNING

2 9 6 2 5 1 7 1 9 3 5 2 3 1 4 8 5 8 4 3 9 4 5 6 1 2 3 VANSKELIG 7 6 9 3 5 3 1 9 4 6 8 6 3 2 9 9 1 8 4 3 NÅDELØS 4 9 7

MIDDELS 4 7 6 3 2 7 8 4 3 9 7 1 7 9 5 5 4 2 9 VANSKELIG 2 5 6 4 8 7 6 7 4 9 6 3 1 8 NÅDELØS

7

MIDDELS BARNESUDOKU 4 46 7 1 3 2 5 61 4 8 6 5 1 3 49 31 2 7 4 3 1 6 5 9 7 8 8 4 36 6 1 7 91 1 5 9 7 9 7 8 9 4 2 3 7 8 7 8 1 85 29 5 1 6 2 7 9 55 13 6 44 8 7 2 3 4 9 7 6 5 4 2 3 9 2 9 4 6 5 VANSKELIG 2 5 3 5 6 9 7 1 4 8 7 6 1 9 7 4 6 4 3 5 9 6 7 4 5 3 1 9 4 8 NÅDELØS 3 7 2 2 3 1 6 8 9 3 8 4 9 7 7 5 6 3 9 4 4 9 5 8 1 2 3 7 6

9 7 8 6 1 2 5 3 7 9 5 2 3 8 1 4 3 2 5 8 5 3 9 4 3 5 8 7 6 5 8 9 8 3 2 6 7 5 4

MIDDELS

BARNESUDOKU 3 1 9 2 2 3 5 5 8 1 9 5 4 7 6 2 1 4 4 3 5 6 2 7 1 5 4 6 3

BARNESUDOKU 2 29 1 3 2 7 8 6 6 5 7 1 2 4 2 6 5 1 1 6 3 8 2 9 1 3 8 7 3 1 4 8 7 1 3 4 3 8 7 1 5 6 9 6 9 2 3

BARNESUDOKU 6 5 1 9 7 3 2 4 2 8 6 5 1 3 3 7 9 2 4 8 6 7 4 2 1 6 5 9 8 9 6 4 3 2 7 5 1 3 7 8 9 4 9 8 7 5 2 6 1 2 6 5 3 1 4 8 1 3 4 8 9 7 5

BARNESUDOKU 1

TENK OVER DET: Folkehelseinstituttet legger fram tall fra kombinasjonen julefeiring og alkohol som er vedr å tenke over.

Barnas juleminner varer hele livet ut Når barna dine vokser opp, vil de ikke huske om det var Pokémon eller Playmobil de fikk i julepresang. Men de vil huske det dersom stemningen på julaften ble ekkel på grunn av de voksnes drikking. Det er noe spesielt med desember. Når den første snøen faller og de første julelysene tennes, strømmer minnene på. Vi husker tilbake til en tid som er forbi – til sangene vi pleide å synge, kakene vi pleide å bake, og vi henter frem minner om besteforeldre og andre kjære som ikke lenger er her.

Ikke bare gode minner

Og mens vi mimrer tilbake til det som var, setter vi inn det ekstra foreldregiret for å skape minner fra det som skal komme. Vi pakker inn 24 gaver til adventskalendere, vi tar ungene med på juleverksted, og julegrantenning, og julekonsert og ikke minst julemarked. Alt for å skape de gode minnene vi vil at barna våre skal ta med seg videre i livet. Dessverre er det ikke alle barn som sitter igjen med bare gode minner fra julefeiring med de voksne. Så mange som 90 000 barn vokser opp med en mamma

eller pappa som drikker for mye alkohol, det viser tall fra Folkehelseinstituttet. I tillegg kommer alle de barna som har foreldre som vanligvis ikke drikker på en problematisk måte – men som innimellom gjør det likevel.

Maks to glass

Hvert år får vi i Av-og-til høre historier om barndomsminner som ble ødelagt av voksnes alkoholbruk. Minner om at julefeiringen ikke handlet om dem, men om de voksnes fest. Der barna havnet i bakgrunnen i familiesettingen der de selv skulle ha spilt hovedrollen. Derfor har vi laget en huskeliste til alle som skal feire jul sammen med barn: 1. Drikk maks to glass når du er sammen med barn. 2. Ha flest dager uten alkohol. 3. Bli enige med andre voksne om hvordan dere skal håndtere alkohol når barn er til stede.

4. Husk at barn merker at du har drukket tidligere enn du tror. 5. Morgendagens planer blir hyggeligere for deg og barna når du er i god form. 6. Vær bevisst på mengden alkohol du kjøper inn til julefeiringen, husk alkoholfrie alternativer. 7. Jula er barnas høytid. Kjære gode, bevisste, oppfinnsomme, morsomme, trygge, verdens beste mamma og pappa. Husk at barna dine egentlig bare ønsker seg en ting til jul: Tid med deg. Julekvelder og julemorgener der du er akkurat den samme, fantastiske hverdagsforelderen du er ellers i året. Derfor ber vi deg om å tenke over hvor mye du drikker i jula, slik at barna slipper.

Katrine Gaustad Pettersen, fungerende generalsekretær i Av-og-til

Dødsannonser Aslaug Solveig Sørensen, Arendal, f. 30. august 1937 døde 3. desember 2021. Begraves fra Barbu kirke onsdag 15. desember kl. 12.30.

Svein Halvard Thorbjørnsen, Arendal, f. 7. oktober 1944 døde 3. desember 2021. Begraves fra Færvik kirke tirsdag 14. desember kl. 12.30.

Aril Risdal, Froland, f. 29. august 1970 døde 26. november 2021. Bisettelsen vil finne sted i stillhet.

Knut Tveite, Skarpnes, f. 29. mars 1936 døde 2. desember 2021. Bisettes fra Engene kirke tirsdag 14. desember kl. 12.30.

Anne Braathen, Arendal, f. 10. desember 1941 døde 29. november 2021. Bisettes fra Nordstrand kirke tirsdag 14. desember kl. 12.00. Jørgen Tresnes, Froland, f. 27. mars 1945 døde 2. desember 2021. Begraves fra Froland kirke fredag 10. desember kl. 10.30

Maria Winsnes Elmenhorst, Arendal, f. 20. mars 1920 døde 6. desember 2021. Bisettes i Tromøy kirke onsdag 15. desember kl. 14.30. Randi Saxlund, Vågsnes, f. 23. mai 1947 døde 6. desember 2021. Bisettes i Tromøy kirke tirsdag 14.

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 Annonsering i Arendals Tidende lokalavis? Send oss en mail på: tbj@tvende.no

desember kl. 14.30. Alf Duus Carlsen, Nyskogen, f. 28. september 1936 døde 28. november 2021. Bisettes i Arendal kapell fredag 10. desember kl. 14.30. Karin Andersson, Frivolltun, f. 12. august 1944 døde 2. desember 2021. Bisettes fra Grimstad kapell torsdag 16. desember kl. 10.00. Wenche Lund Andersen, Myratunet, f. 1. desember 1943 døde 8. desember 2021. Bisettes i Stokken kirke fredag 17. desember kl. 12.30

GENERELL

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

- INTERIØRGARDINER

Lokalavisa trenger DEG som abonnent! Papir& nettavis Kun

998,-

for 1. år

Få full tilgang på nett i 1 måned

arendalstidende.no

kr

98,-

SLIK GJØR DU: 1. Gå inn på www.arendalstidende.no

Du kan også sende SMS «JA» TIL 40 40 42 50 Så tar vi kontakt for en hyggelig samtale!

2. Trykk på knappen «Bli abonnent -Klikk her!»

3. Velg abonnementstype 4. Fyll inn informasjon i skjema 5. Betal med kort eller Vipps

Hjertelig takk!

Arendals Tidende Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no