Arendals Tidende uke 30 - nr 53

AKTUELT

AKTUELT:

Sommerjobb med leppefisk

Slik ble Sian møtt i Arendal

Side 8-9

Side 2-3

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 30 2019 - Tirsdag 23. juli - Mandag 29. juli - Nr. 53 - 14. årgang

Pris kr 20,-

OPPSØKER BADETURISTER FOR Å HINDRE DRUKNING:

­ Kommunene – må ta mer ansvar

LIVREDDERE: F.v: Matias Braaten Kildal, Astrid Brørvik, Sebastian Hvideberg Boye og Anna-Martine Tosterud. Foto: Linda Dyrholm

Side 6-7

po litikk

– Det ­viktigste for meg er neste­kjærlighet

Side 12-15

2

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

AKTUELT

Samlet seg mo Elise de Ruiter og Tunne Torstveit samlet et bredt spekter av politikere og antirasister i Arendal til motaksjon mot SIAN, lørdag. OLAV SVALAND post@arendalstidende.no

Under parolene «Trygg by for alle - Sammen mot rasisme» og «Arendal antirasistisk sone - hver dag», sto de to initiativtakerne med ryggen til SIAN (Stopp islamiseringen av Norge).   – Dette ble en veldig fin markering og et flott oppmøte i et forferdelig vær. Det mest gledelige var å se enkelt­personer, som ikke hadde planlagt å demonstrere, som stilte seg opp med oss underveis da de skjønte hva vi holdt på med, fortellerden den ene initiativtakeren, Elise de Ruiter (22). De Ruiter har aldri sett folk fra Sian tidligere. Hun synes det både var ubehagelig, provoserende og litt skremmende.   – De tror vi har den samme tilstanden i Norge som i Iran eller i Syria, så det er veldig vanskelig for meg å vite hva de egentlig mener med å være så aggressive og voldsomme i kommunikasjonen, sier hun. Den unge arendalitten er ikke politisk engasjert fra før, men hun ønsker å stå opp for det som engasjerer henne i samfunnet.   – Jeg synes det er viktig å reagere og vise det når det er urimelige ting som skjer, spesielt lokalt. Dette kan jeg godt tenke meg å gjøre igjen i saker jeg enten er for eller imot, sier 22-åringen som studerer statsvitenskap.

Uønsket i Arendalsuka

Da SIAN fikk beskjed om at de var uønsket under Arendalsuka 2019, ønsket de likevel å komme til byen med sine ledere, for å holde appeller. Under folkemøtet, som ble holdt i Arendal sentrum

STO SAMMEN: Elise de Ruiter og Tunne Torstveit trommet sammen et bredt spekter av politikere og antirasister på Kanalplassen mens SIAN holdt appeller. Foto: Olav Svaland

på lørdag, sparte de ikke på kruttet:  – Muhammed, som er foregangpersonen i Islam, var en syk og tilbakestående mann - og vi kan ikke la han styre våre liv, ropte leder av SIAN, Lars Thorsen mot ryggene til demonstranter og om lag 50 personer som møtte opp for å høre på dem.   – Hvorfor er dere så drøye i måten dere ordlegger dere på, spør vi.   – Jeg ønsker at vi skal få et større handlingsrom innenfor ytringsfriheten og komme frem med det vi mener. Vi vet at noen blir lei seg for det vi sier, men de

som blir det er ofte de som selv ønsker å strupe ytringsfriheten, mener Thorsen.

stillhet av demonstrantene, der Elise de Ruiter og Tunne Torstveit dannet spissen.

Til Arendals Tidende varsler Thorsen at han og hans stab kommer til byen under Arendalsuka for å debattere, selv om de er uønsket.   – Vi ønsker å være tilstede der politikk diskuteres. Derfor vil vi stille opp og vise våre meninger på lik linje med andre, forteller lederen for SIAN.

Ifølge demonstrantene var det cirka 250 aksjonister som vendte SIAN ryggen - med stillhet.

Ønsket en unnskyldning

De heftige uttalelsene ble som varslet møtt med en rygg av

Arendals Tidende telte omtrent 100 personer som viste motstand. Mens SIANs talere langet ut med sine meninger om Islam, tvangsekteskap, lemlestelser og mye annet for å sverte Islam, kimet kirkekokkene fra Trefoldighetskirken over byen. Arendals ordfører, lederne av

Arendalsuka og ikke minst demonstrantene fikk også passet påskrevet i appellene, der SIAN oppfordret demonstrantene til å unnskylde seg til deres organisasjon. Det skjedde aldri.

– Rasismefritt

Tunne Torstveit mener at hun og demonstrantene oppnådde akkurat det de ønsket og var fornøyd etter appellene.   – Det ble slik vi håpet. Representanter fra alle partiene var der og vendte ryggen mot SIAN, unntatt Frp. Vi skal fortsatt jobbe for å få en rasismefri by 365

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

3

ot Sian ferien og på en dag med masse regn, synes hun.

ROSTE POLITIET: Leder av SIAN, Lars Thorsen, Roste innsatsleder Jostein Langballe og hans stab for god beskyttelse under appellene. Foto: Olav Svaland

En mann pågrepet AKSJONERTE: Martine Alise Kvam og Jens Aldo Carizo-Nilsen er ­toppkandidatene til MDG under årets kommune og fylkestingsvalg. De vendte SIAN ryggen. Foto: Olav Svaland

DOKUMENTERTE: Freddy de Ruiter tok bilde av FrP-erne som møtte opp og lyttet til SIAN. Her blir Ingrid Skårmo, som er FrP sin andrekandidat til årets kommunestyre- og fylkestingsvalg, overrasket over å bli avbildet. Foto: Olav Svaland

365 dager i året, forteller hun. Hun var ikke overrasket over innholdet som kom fra Thorsen eller andre som holdt appell.   – Nei, det var som ventet. Vi vet jo hva de står for, dessverre, sier hun.

– Hva oppnådde dere med aksjonen i dag, tror du?   – Vi kan bare vinne ved å vise bredden i motstanden mot rasisme, sier Torstveit og fortsetter:   – Det er veldig bra midt i

Politiet stilte opp med 16 uniformerte polititjenestemenn og flere i sivilt for å beholde ro og orden.

FAKTA

– Det var litt vanskelig å vite hva vi gikk til før dette startet. Det kom litt færre demonstranter enn ventet, så vi har hatt grei oversikt hele tiden. Dette er en lovlig appell og demonstrantene har gjort som de skulle for å følge reglene, så da gikk det greit, sier innsatsleder Jostein Langballe.

Gjennom et arrangement på Facebook, inviterte Elise de Ruiter og Tunne Torstveit til aksjoner mot SIAN. Innbydelsen var i privat regi der de ønsket et tverrpolitisk fremmøte. De Ruiter er datter av Freddy de Ruiter som er gift med SVs ordførerkandidat Inger Brokka de Ruiter. De samlet et bredt spekter av politikere fra forskjellige partier, som vendte ryggen til i en stille aksjon.

Like etter uttalelsene ble en mann pågrepet, mistenkt for å ha kastet to lysstoffrør mot SIAN. Det ene røret knuste like ved en av politimennene. Rørene ble kastet fra toppen av den gamle politistasjonen.   – Dette var ikke en handling som var støttet av oss og vi har ingen kjennskap til hvem som gjorde dette. Slikt vil vi ikke skal skje og tar avstand fra dette, sier Elise de Ruiter.

Dette er aksjonistene

Dette er SIAN Organisasjonens formål er å motarbeide, stoppe og reversere islamiseringen av Norge, som de mener foregår. De mener islam er en totalitær politisk ideologi og bevegelse som er i strid med Grunnloven og lovverket i det norske samfunnet. De mener og islam strider mot demokratiske og menneskelige verdier i hele verden ved det islamske lovsystemet sharia. SIAN ønsker også å samarbeide med demokratiske krefter i andre land som bekjemper islamisering. KILDE: www.sian.no

4

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

a k t u e lt Konfliktrådet melder om økning i voldssaker Voldsandelen i Agder er større enn i resten av landet og utgjør 27 prosent av sakene. LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Sammenliknet med første halvår i 2018 har Konfliktrådet i Agder hatt en stor økning i voldssaker. Politiet sender over flere straffesaker, og flere av de som dømmes til ungdomsstraff og ungdomsopp­følging utøver vold.

Stor økning

Konfliktrådet fikk i første halvår i 2019 oversendt 124 straffesaker, mot 79 på samme tid i fjor.   – Andre straffesaker som vinnings­kriminalitet, innbrudd, ran, skadeverk, trusler og tyveri holder seg merkelig stabilt, mens naskeri har hatt en liten oppgang, melder leder av konfliktrådet i Agder, Helge Bie Riber, i en pressemelding. Også sivile, henlagte saker fra politiet holder seg stabilt, mens andre sivile saker har hatt 20 prosent nedgang. Det dreier seg blant annet om økonomiske konflikter, krenkelser, familiekonflikter og nærmiljøkonflikter.   – Allikevel fordeler straffesaker og sivile saker seg nokså likt, som har vært vanlig i våre fylker. Totalt sett har saksoppgangen i Konfliktrådet i Ager vært på åtte prosent, i motsetning til landet for øvrig, opplyser Riber.

KONFLIKTRÅDSLEDER: Helge Bie Riber.

ungdommen i den perioden straffen varer.   – Hittil i år har vi hatt oppstart i tre ungdomsstraffer og sju ungdomsoppfølginger, noe som er på nivå med samme periode

på statsbudsjettet for 2019, sier Riber. På landsbasis har Konfliktrådet mottatt 3895 saker i første halvår av 2019. Voldssaker utgjør nesten en

fjerdedel av samla saksmengde. 32 ungdommer mellom femten og 18 år er idømt ungdomsstraff, mens 221 har fått ungdomsoppfølging. Antallet siden iverksettelse 1. juli 2014 er henholdsvis 233 og 1742.

Søndag 21. juli

Ungdomsforbrytelser

Det er en stor økning på antall påklagede ungdommer fra 15 til 17 år, mens det er registrert betydelig færre parter under 15 år. Ifølge Riber var det motsatt utvikling i disse aldersgruppene første halvår i fjor. Siden juli 2014 har ungdom mellom 15 og 18 år, som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet, kunnet idømmes ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff. Reaksjonene er tredelte med et innledende ungdomsstormøte der lov­bryteren møter dem som er blitt utsatt for handlingen, deretter en ungdomsplan med krav som må gjennomføres, og så et oppfølingsteam som følger

i fjor. Agder skiller seg ut fra landet for øvrig med stor andel alvorlige og omfattende saker der ungdommer blir dømt. Dette har ført til at kontoret ble tildelt en ny ungdomskoordinatorstilling

Arkivfoto

Blålysrapport Her er noen av sakene fra politiets arbeid i uka som har gått.

Forulempet politipatrulje En bil kjørte inn i autovernet på E18 østgående ved Harebakken, klokka 23.20. Ifølge politiet var det ikke personskade. Bilen ble stående utenfor vegbanen til den ble berget. Klokka 01.50 i Tollbodgata, ble en mann i 20-åra anmeldt for urinering og forulemping av patruljen.

Søndag 21. juli

En mann i 30-åra ble bortvist fra sentrum klokka 02.24 på grunn av ordensforstyrrelser.

Bil havna på taket

Lørdag 20. juli

Klokka 09.18, søndag, fikk politiet melding om en bil som har havnet på taket i krysset Vikaveien /Vesterveien. Nødetatene rykket ut til stedet. Det var kun en person i bilen. Det var ingen alvorlig skade, men personen ble kjørt til legevakt for sjekk.

Buss veltet på Tromøy Bussen skal ha kommet utfor veien og velta. Det var kun en person i tillegg til sjåføren i bussen. Nødetatene rykket ut til stedet, og ei jente ble kjørt til legevakta med ambulanse for behandling. Hun skal ha løsna sikkerhetsbeltet etter velten og skada seg mot noe interiør, ifølge politiet. Busselskapet er varslet, og bilberger på stedet.

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

CANAL STREET

Magiske øyeblikk på unike steder

ONSD A G 24. JULI TID OG STED

11:00 - 13:00 Kanalplassen

KONSERT

PRIS*

DAGSPASS

800,-

BARNESTREET: PARADE / konsert med BARE BARN BAND / AKTIVITETER

12:00 - 13:00 STREET PARADE Torvet / Pollen/ Poppes plass

DAGSPASS

800,FRI

FRI

13:00 - 14:30 Poppes plass

JAZZBRØNSJ: LO COPAPAN ENSEMBLE (IT)

FRI

13:00 - 16:00 Clarion Hotel Tyholmen

TALENTSCENEN UNDERSTREET

FRI

17:00 - 23:30 Hovedscenen Sam Eydes plass

17:00 HALIE 18:30 BLACK DEBBATH 20:00 GÅTE 22:00 DELILLOS

VAMP (Buss/ferger (egen billett) fra kl.13:00)

400,-

19:00 - 23:00 Clarion Hotel Tyholmen

JAZZHOTELLET: 19:00 KARL BJORÅ'S APERTURE 21:00 RYMDEN (NO/ SE) (BUGGE WESSELTOFT, MAGNUS ØSTRØM, DAN BERGLUND) - bill. inkl jam

300,-

20:00 - 24:00 Bankgården

HIP HOP SCENEN "IN DA CLUB": 21:00 LADNERA 48 22:00 KAMELEN

200,-

21:00 - 22:30 Arendal Kirkegård

KARI BREMNES

425,-

22:00 - 02:00 Clarion Hotel Tyholmen

NIGHT SESSIONS: 22:00 DJ'S TBA 23:30 JAMSESSION MED SHUSBANDET & BUGGE WESSELTOFT, JULIAN BJORÅ & OILLY WALLACE

FRI

150,-**

PRIS*

DAGSPASS

PRIS*

BARNESTREET: 12:00 Konsert med BARE EGIL BAND / AKTIVITETER

16:00 - 17:30 Merdø

KONSERT

KONSERT

FRI

JAZZBRØNSJ - INDRE TORUNGEN BRASS

TID OG STED

TID OG STED

11:00 - 13:00 Kanalplassen

13:00 - 14:30 Poppes plass

FRED A G 26 . JULI

T ORSDAG 2 5. JU LI

19:00 - 21:00 Bankgården

19:30 BOKBAD m LEVI HENRIKSEN 21:00 konsert med BABYLON BADLANDS (bill. inkl. jam på hotellet)

19:00 - 23:00 Clarion Hotel Tyholmen

JAZZHOTELLET: 19:00 LA COPAPAN 20:30 HOT CLUB DE NORVEGE 22:00 DREAM med EIVIND AARSETH, PAOLO VINACCIA, STÅLE STORLØKKEN TRIO (bill. inkl. jam) NIGHT SESSIONS: 22:00 DJ'S TBA 23:30 JAMSESSION MED HUSBANDET & GJESTER

22:00 - 02:00 Clarion Hotel Tyholmen

LØ RDAG 2 7. JU LI TID OG STED

800,-

650,300,300,-

150,-**

KONSERT

PRIS*

DAGSPASS

650,-

11:00 - 13:00 Teaterplassen

BARNESTREET: AKTIVITETER 12:00 Konsert med THOMAS F BAND

FRI

13:00 - 14:30 Poppes plass

JAZZBRØNSJ: LILLEGAARD TRAD BAND

FRI

13:00 - 16:00 Bratteklev skipsverft

MARITIM & HISTORISK JAZZPIKNIK med HOT CLUB DE NORVÈGE

14:00-16:00 Teaterplassen

TALENTSCENEN UNDERSTREET

17:00 - 23:30 Hovedscenen Sam Eydes plass

17:00 ARENDAL BIG BAND / 18:30 LUKE ELLIOT (US) 20:00 PHIL BATES PERFORM THE MUSIC OF ELECTRIC

19:00 - 23:00 Clarion Hotel Tyholmen

JAZZHOTELLET: 19:00 DECOY 21:00 LARS ANDREAS HAUG BAND (bill. inkl. jam)

300,-

20:00 - 24:00 Bankgården

COUNTRYSCENEN ROTEKTE & STØVETE: 21:00 COUNTRY HEROES 22:30 THE NORTHERN BELLE

250,-

20:00- 01:00 Bankgården

HEADBANGERS 'N' MASH: 22:00 CAMP ABBY 23:00 ROCKEBANDET ÆNDAL

200,-

21:00-23:00 Clarion Hotell Tyholmen

21:00 ARILD ANDERSEN GROUP (bill. inkl jam)

300,-

22:00 - 02:00 Clarion Hotel Tyholmen

NIGHT SESSIONS: 22:00 DJ’S TBA 24:00 JAMSESSION MED HUSBANDET & GJESTER

150,-**

22:00 - 02:00 Clarion Hotel Tyholmen

NIGHT SESSIONS: 22:00 DJ’S TBA 23:30 JAMSESSION MED HUSBANDET & GJESTER

250,-

Båttransport (egen bill.) fra fergekaia fra 12:00

LIGHT ORCHESTRA

12:00 - 13:00 Torvet / Poppes plass

STREET PARADE

FRI

11:00 - 13:30 Teaterplassen

BARNESTREET: 11:00 OPERA I PARKEN med INGRID VETLESEN 12:30 FORESTILLING med GNIST / AKTIVITETER

FRI

15:00-23:30 Pollen Scene

POLLENKONSERTEN: 14:00 OFFGRID / 15:00 I AM K / 15:45 NICO D 16:30 ANDREW RIPPER / 17:15 ISÁK 18:15 RAZIKA 19:15 VAZELINA BILOPPHØGGERS 20:20 JOHNNY B 21:10 ONKLP / 22:10 NICO & VINZ (OBS: Ca. tider) Barn: Voksen: Familie (2+3):

FRI 650,-

( UK)

22:00 BONEY M FEAT. LIZ MITCHEL (D/JA)

Festivalpass for alle dager: 2100,- Billetter kan kjøpes på ticketco.no eller i døra (1 time før konsert). Mer informasjon på www.canalstreet.no * Priser inkludert billettavgift ** Billettsalg bare ved inngangen hvis ledig kapasitet

200,400,800,-

150,-**

5

6

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

a k t u e lt

Etterlyser strandlivredde Hva gjør du hvis noen drukner, og hvordan redde liv uten å sette deg selv i fare? LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Fire ungdommer fra Norges livredningsselskap reiste i forrige uke rundt på strendene i Arendal, Grimstad og Tvedestrand for å lære bort hvordan du kan redde liv. De mener at kommunenorge må ta mer ansvar for sikkerhet ved å sørge for flere strandliv­ reddere på offentlige strender.   – I dag er det kun Oslo og Horten som har strandlivreddere, forteller Anna-Martine Tosterud, som er en av dem som jobber som livredder på stranda i Oslo om sommeren.

Sikkerhetsfokus

De siste ti åra har det drukna 879 mennesker med døden til følge, og bare i fjor redda strandlivredderne i Oslo 29 personer fra drukningsfare, ifølge livredningsselskapet. Vi møter ungdoms­representantene fra Norges livrednings­ selskap på EB-stranda på His, der blant annet arendals­ungdommene Astrid Brørvik (17) og Sebastian Hvideberg Boye (15) fra Arendal svømme- og livredningsklubb, bidrar som frivillige i selskapets drukningsforebyggende uke. Med seg har de den velkjente Tryg-livbøya, et svømmebrett og en dukke.   – Vi lærer bort å redde venner og familie i vann, med spesielt fokus på egen sikkerhet og bruk av livredningsbøye, lik de som henger ved elver, brygger og strender. I tillegg lærer vi bort HLR (hjerte- og lungeredning) til barn og voksne, forteller Matias Braaten Kildal og Anna-Martine Tosterud , som begge jobber med forebyggende livredningsarbeid gjennom selskapet. Mens sola har stått høyt på himmelen gjennom hele uka, glimrer den imidlertid med sitt fravær akkurat denne dagen, og stranda er helt tom for folk.   – Da bruker vi i stedet tida på å lage videoer som vi bruker i vår promotering, vi får alltid tida til å gå, forteller de med stort pågangsmot.

God respons

Matias og Anna-Martine er prosjektledere for barne- og

ungdomsavdelinga til livred­ ningsselskapet. Begge driver aktivt med svømming og livred­ ning, og de både konkurrerer og jobber som strandlivreddere i Oslo, en jobb som både er krevende og viktig, ifølge de to.   – Vi opplever flere druknings­ ulykker hver sommer, både blant barn og voksne. Vi ser særlig voksne menn i 40-50-åra som overvurderer egne evner og legger ut på lengre svømmeturer, det kan få konsekvenser, derfor er det viktig å ta noen forholds­ regler, sier de. De har besøkt de mest folk­ somme strendene i Grimstad, Tvedestrand og Arendal. Astrid og Sebastian fra den lokale klubben er med for første gang, og de forteller om svært god respons.   – Det har vært veldig gøy å være med, og det har vært overraskende mange som har kommet bort til oss, det er moro og inspirerende å se at så mange har lyst til å lære mer om

livreddende arbeid. Vi har gjort det litt morsomt for barna med premier, på den måten lærer de noe samtidig som de synes det er gøy, forteller de. Anna-Martine sier at målet er å

lære opp de lokale svømme- og livredningsklubbene slik at de selv kan reise rundt på de lokale strendene å lære bort forebyg­ gende arbeid, det synes de to arendalssvømmerne er bra.

– Til neste år kan vi jobbe selvstendig, og siden det ikke er strandlivreddere på strendene her, så er det ekstra viktig å ha fokus på dette, sier Astrid.

HJERTE- OG LUNGEREDNING: Sebastian og Astrid viser hvordan du gjennomfører hjerte- og lungeredning på en livløs person. Foto: Linda Dyrholm

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

7

ere på offentlige strender LIVREDDERE: I en hel uke har de reist rundt på strendene i distriktet for jobbe med drukningsforebyggende arbeid. F.v: Matias Braaten Kildal, Astrid Brørvik, Sebastian Hvideberg Boye og AnnaMartine Tosterud. Foto: Linda Dyrholm

REDNINGSBØYE: Matias ­demonstrerer hvordan du skal bruke livredningsbøya.

Etterlyser handling

De fire ungdommene mener at kommuner og fylkeskommuner bør ta mer ansvar for offentlige badeplasser, og at det etableres flere livredningstjenester i Norge. I dag er det kun strender i Oslo og Horten som har strandlivreddere, ifølge Matias og Anna-Martine.

– Det burde være strand­ livreddere på de fleste offentlige strender. Alle kommuner burde ha mer fokus på dette. Vi som jobber med dette ser hvor fort ting kan skje når du er på stranda, og selv om foreldre følger med, eller du mener du er en god svømmer, skjer det ulykker.

Det er mange som for eksempel ikke vet hvordan de skal bruke livbøya, eller at de må ha med seg en forlengende arm hvis de skal redde noen, sier Matias. Han forklarer at en forlenga arm kan være hva som helst, men helst noe som flyter. Om du ikke har noe som flyter kan du bruke et

håndkle, en jakke eller en genser.   – Det er fordi at når en person holder på å drukne så får man et stort overlevelsesinstinkt, de kan derfor klamre seg til deg og dra deg under vann. En forlenga arm mellom deg og den du redder gjør det lettere, forklarer han. Han tar med seg livbøya ned til

vannkanten for å demonstrere hvordan den skal kastes.   – Etter at du har tatt den ned fra opphenget drar du plast­ beholderen til deg slik at den blir frigjort fra livbøya, så trekker du hele tauet ut av plastbeholderen. Legg beholderen på bakken og sett en fot på den så den ikke følger med når du kaster bøya. Bruk begge hender når du kaster, og sikt rett foran den som trenger hjelp, sier han og kaster livbøya ut i vannet for å vise hvordan det skal gjøres. Astrid og Sebastian ­demonstrerer så hvordan du skal gjøre hjerteog lungeredning hvis personen er livløs. De setter seg på hver side av dukka, sjekker at det er frie luftveier, og viser hvordan du gir brystkompresjoner og innblåsinger.   – Dette er noe de fleste har lært, men som det er lett å glemme etter en tid, det er viktig å friske opp kunnskapene med jevne mellomrom, understreker de to.

VIS BADEVETT De unge livredderne ber folk om å følge visse badevettregler for å unngå å komme i farlige situasjoner.   – Foreldre må være oppmerksomme og følge med på barna, sjekk at det ikke blir brådypt på stranda. Skal du hoppe fra fjell må du være kjent i området, ikke legg ut på lange svømmeturer alene og svøm nær land. Ta også hensyn til vær, vind og bølger, oppfordrer de og henviser til livredningsforbundets ti badevettregler: 1. Bruk redningsvest i båt, på brygge og nær vann. Faller du uti så kan den redde livet ditt. 2. Lær å svømme. Du må lære å svømme der du skal være. Kaldt vann, ferskvann, saltvann, svaberg, «levende vann» med strøm, bølger, planter, fisk, steiner osv. byr på helt andre utfordringer enn «dødt» varmt klorvann i en svømmehall.

3. Før du går uti, forsikre deg om at du kan komme opp igjen. Glatte svaberg, bratte skrenter, spesielt sammen med bølger og sterk strøm kan gjøre det umulig å komme opp. Fribordet på en båt er mye «høyere» når du ligger i vannet. Seilbåter som driver, kan ha en fart som overgår det du klarer å svømme. 4. Bad helst sammen med andre. Det er hyggeligere å være flere sammen samtidig som dere kan være en redningsmulighet for hverandre. 5. Stup bare der det er dypt og trygt. Sjekk dybden for du stuper. Vær spesielt oppmerksom på at det ved gamle bryggeanlegg kan stå ut bolter, spiker og rustne og avrevne «fortøyningsjern». På bunnen kan det ligge skrap, metallstenger og ødelagte fortøyningsstolper som står opp fra bunnen. 6. Svøm langs land. Tenk egen sikkerhet og uønsket

situasjon, som for eksempel å svømme på en brennmanet, få krampe, bli sliten eller bli nedkjølt. Du er selv ansvarlig for din egen sikkerhet. Skal du svømme langt eller lenger ut, bør du ha med følgebåt. 7. Hold avstand og svøm utenom brygger og stupebrett. Da slipper du å få noe/noen i hodet. 8. Dytt ikke andre ut i vannet, dukk aldri noen under vann. Du kan ikke vite hvordan andre har det og om de vil være i stand til å håndtere det. I vann velger vi selv hva vi vil gjøre. Det gjelder også de rundt oss. 9. Hold deg på land hvis du føler deg kald eller uvel. Ikke bad når du er sulten, like etter at du har spist eller hvis du er påvirket av rusmidler. Kald betyr fryser. Uvel kan være å føle et ubehag ved å være i vannet like mye som å føle seg «dårlig». 10. Rop på hjelp bare hvis du er i fare – aldri ellers.

8

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

a k t u e lt

– Verdens kuleste somme

YRKESFISKER: Faren til Mille jobber som yrkesfisker. Foto: Privat

15-år gamle Mille Marie Lieng Pettersen har en litt uvanlig sommerjobb. Hun tjener penger på å fiske fisk. LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Hver dag, tre ganger om dagen i to uker, drar hun ut på sjøen for å fiske leppefisk. Det blir det penger av. Etter to uker med hardt arbeid i all slags vær, kan hun håve inn 50.000 kroner i lønn for jobben.

Utradisjonell

Nærings- og fiskeri­departementet inviterer hvert år ungdommer mellom 12 og 25 år til å r­ egistrere seg hos Fiskeridirektoratet og drive med leppefiske som sommerjobb. I fjor deltok i underkant av 200 ungdommer på ungdomsfisket, og i år er mer enn 300 ungdommer ute på sjøen for å tjene sommerpenger i frisk luft, ifølge Fiskeridirektoratet. I region sør har 45 ungdommer fått jobb som fiskere, og Mille Marie er en av dem. 15-åringen fra Arendal skal begynne i tiende klasse om noen uker, og mens klassevennene hennes har mer tradisjonelle sommerjobber, tar hun heller på seg regntøy og sydvest for å dra ut i fiskebåten for å trekke teiner i all slags vær. Mille Marie er med både på å sette- og dra opp teiner. Fisken blir sortert og levert til oppdrettsanlegg, og når de de kommer inn med dagens fangst, må den sorteres.   – Det er fem typer fisk som vi sorterer, det er bergnebb, grønn­gylt, berggylt, gressgylt og rødnebb. Når vi kjører båten til land sorterer vi fiskene og legger de der skal være, så kommer det

LØNNSOMT: Mille er godt fornøyd med lønna, men understreker at det er mye tungt arbeid. Foto: Privat

en fangstbil og henter dem. Vi er ute og fisker i all slags vær, det trives jeg veldig godt med, sier den blide fiskerjenta, og oppfordrer enda flere ungdommer om

å søke på denne sommerjobben til neste år.

Pussefisk

Hun er godt kjent med fiskeryrket

ettersom flere i familien jobber innen fiskerinæringen. Når hun skal ut å trekke teiner gjør hun det sammen med faren, som jobber som yrkesfisker til daglig.

– Jeg er vokst opp i en fisker­familie. Søsteren min har hatt denne jobben før, og dette er mitt andre år. Det er verdens kuleste sommerjobb, sier hun fornøyd til

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

9

erjobb avisa, og legger til at før hun fikk denne jobben solgte hun krabber om sommeren.   – Jeg fant ut at jeg heller ville jobbe med å fiske leppefisk, sier hun og forklarer at leppefisk er den fisken som spiser lusen på oppdrettslaks, og at den derfor må holdes i live etter fangsten. Leppefisk er en stor familie av saltvannsfisker. De lever i alle tropiske og tempererte hav, og mange har kraftige farger. Mange av leppefiskene er det som kalles «pussefisker», det vil si at de plukker parasitter fra huden, gjellene og munnen hos større fisk. Dette utnyttes særlig i forbindelse med oppdrett av laks, hvor leppefiskene brukes til å holde bestanden av lakselus nede.

Strengt

Fisket etter leppefisk har tatt seg

SPENNENDE: Det er alltid spennende å se hva som befinner seg i teinene.

kraftig opp de siste åra, og det er derfor innført strenge reguleringer for å sikre bestandene. I fjor kom det nye regler for fritidsfiskere, og for å kunne delta i fisket etter leppefisk er et av vilkåra at det foreligger leveringsavtale med godkjent

kjøper. Kopi av leveringsavtalen må sende til Fiskeridirektoratet. Knapt 18 prosent av dem som har fiske som hovedyrke er under 30 år, og målet med ungdomsfiskeordningen er å gi unge en inngang til fiskeryrket.

– Sommerjobb er ofte det første møtet mange ungdommer har med fiskerinæringen. Her kan de tjene feriepenger ute i fantastisk natur og frisk luft. Ungdomsfiskeordningen er en viktig arena for rekruttering, og vi trenger både flere unge

Foto: Privat

fiskere og flere kvinnelige fiskere. Sjømatnæringen er viktig for fremtiden vår, og vi er avhengige av at dyktige ungdommer tar roret, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp), i en pressemelding fra Næring- og fiskeridirektoratet.

Hellvik Hus – totalleverandør av hus og hytter

Vi har små og store hus og hytter til kyst, fjell, by og land. Stilarter fra tradisjonelle til moderne. Alle kan tilpasses dine behov og ønsker. Kontakt oss for mer informasjon og bestill vår nye husbok her: www.hellvikhus.no. Se hyttekatalogen vår her: www.hellvikhytte.no. HELLVIK HUS ARENDAL, v/Agnar Jordåen, tlf. 90 65 12 15, agnar.jordaen@hellvikhus.no

10

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

a k t u e lt

Stor pågang på krise­ tjenester i ferien

LOKALT: Asle Bjorvatn, leder Kirkens SOS i Agder, forteller om stor pågang denne sommeren. Pressefoto

Kirkens SOS har besvart over 22.000 telefon­samtaler på landsbasis i sommer. Også kontoret i Arendal har hatt stor pågang. LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

– Av totalt 1000 personer på landsbasis sitter 100 av dem i Agder Vi har et kontor i Arendal og et kontor i Kristiansand som vi bemanner opp så godt vi kan med frivillige som svarer på telefon, forteller Asle Bjorvatn, leder Kirkens SOS Agder, til avisa.

Stor tilgjengelighet

Akkurat hvor mange av de 22.000 samtalene i løpet av sommer­månedene som er fra folk som bor i Aust-Agder har ikke Bjorvatn noen statistikk på ennå, men at det også er en stor andel fra den sørlige delen av landet, er han ikke i tvil om.   – Det er stor pågang, og vi skulle gjerne vært flere, derfor kjører vi kurs for nye interesserte hvert semester, det er bare å ta kontakt med oss for å se om dette er noe som kunne passe, oppfordrer han. Ensomheten tar ikke ferie, og for noen er en fortrolig samtale med en av de frivillige den eneste kontakten de har i løpet av ferie­tiden. Krisetjenesten opplever ekstra stort trykk akkurat nå, og til de ulike høytidene gjennom året.   – Vi er tilgjengelige døgnet rundt for alle de som trenger

CHAT: Krisetjenester opplever at stadig flere unge tar i bruk chat-tjenesten på internett.

noen å prate med, og vi oppfordrer folk til å ringe hvis de føler behov for å snakke med noen. Vi er veldig takknemlige for alle de frivillige som tar to vakter hver måned, og som helt uten godtgjørelse bruker deler av sin ferie for å være et medmenneske for andre, det er et stort behov, sier Bjorvatn.

Familieproblemer

Kirkens SOS er Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett, og i perioden juni fram til 15. juli har de besvart nærmere 500 samtaler i døgnet. Ifølge Borvatn er det ikke unormalt. Den tida som for mange er fylt med mye godt er for andre en tid som er veldig vanskelig. Krisetjenesten erfarer år etter år at sommeren er en hektisk tid og at det er mange som trenger dem. Trykket øker samtidig som det er begrensa kapasitet i de

tilbuda som ellers finnes for folk som har det vanskelig. Ifølge hjelpetjenesten er det mange ulike temaer som blir tatt opp. I ferietiden handler det mye om ensomhet, rela­ sjonsutfordringer og psykiske problemer, og noen forteller om ting som har vært vanskelig for dem lenge, eller om ting som dukker opp i forbindelse med ferien. Generalsekretær Leif Jarle Theis sier at den største forskjellen i samtalene i ferien, fra ellers i året, er at det er flere familierelasjonsproblemer, primært innad i familien.   – Vi ser også at stadig flere ønsker å skrive til oss, spesielt de unge vi er i kontakt med foretrekker de skriftlige kanalene, sier han.

Livsviktig

Generalsekretæren understreker

Pressefoto Kirkens SOS

at det er Kirken SOS sine 1000 frivillige som gjør det mulig å tilby en døgnåpen krisetjeneste.   – Tjenesten er anonym, derfor har vi ikke tall på hvor mange liv vi redder, med de frivillige og ansatte får stadig tilbakemeldinger fra mennesker som

forteller at samtalene de har hatt med de frivillige har vært svært viktige for dem, om ikke livreddende. Vi hadde ikke klart det uten alle de som står på dag og natt, slik at vi kan tilby døgnåpen tjeneste, sier han.

Om Kirkens SOS • Kirkens SOS besvarer nærmere 200.000 samtaler hvert år og er landets største døgnåpne krisetjeneste. • Kirkens SOS tilbyr fortrolige samtaler med et medmenneske. Den som tar kontakt er anonym og de som besvarer henvendelsene har taushetsplikt. • Kirkens SOS har cirka 40 ansatte og 1000 frivillige med­-

arbeidere. Det er de ­frivillige som besvarer alle de tre ­ tjenestene: telefon, soschat.no og sos-melding. • Kirkens SOS har elleve lokale SOS-sentre rundt om i landet. Det er de som rekrutterer og lærer opp frivillig, se mer her: https://www.kirkens-sos.no/om-­ kirkens-sos/lokale-sentre Kirkens SOS søker å gi håp til mennesker i krise og er et selvmords­ forebyggende lavterskeltilbud.

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

11

12

Tirsdag 23. juli 2019

POLITIKK

MENNESKE: Det som står helt sentralt i Rødt-politikerens ideologi, er at menneskeverdet alltid skal stå i fokus. Ordførerkandidat Jonny Ingebrigtsen håper han kommer med i bystyret etter høsten. Alle foto: Helene Walle

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

13

– Det ­viktigste for meg er neste­ kjærlighet Jonny Ingebrigtsen i Rødt setter menneskeverd høyt, og det gjenspeiler ­politikken hans. Til høsten håper han å entre bystyret for første gang. HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

Det var de sosiale forskjellene og utviklingen i markedsøkonomien som fikk Jonny til å melde seg inn i Rød Ungdom i 1979, på samme tid meldte han seg inn i Fagforeningen. Begge medlemskapene står like sterkt i dag, 40 år senere.

Møteplass

Jonny bor idyllisk til i Kolbjørnsvik. Denne solfylte tirsdagen sitter han i hagen og leser dagens avis og nyter en kopp kaffe. Hagen flommer nesten over av små barneleker.   – Vi har hatt besøk av barnebarna noen dager skjønner du, men nå har de akkurat reist igjen, forklarer Jonny mens han serverer en håndhils, og spør samtidig om ikke vi skal ta turen ned til Guldsmedengen Samvirkelag. Politikeren kjøpte den gamle kolonialen i 2015, fordi han alltid har hatt en drøm om å lage et forsamlingssted eller et grendehus. I dag har de flere arrangementer i bygget til den gamle kolonialen. Mest Rødt-møter kanskje, men også Donna treningsgruppe, med 47 kvinner fra ulike nasjoner, trener fast i samvirkelaget to dager i uka. Andre etasjen leies ut til nærmeste familie.   – Kolonialen startet opp i 1876. Da vet jeg ikke hvem som eide det. Tidlig på 1900-tallet overtok familien Tveiten, og det ble bygd ut ganske kraftig på 50-tallet da sønnen der overtok. Det var

butikk her frem til 1991, jeg husker godt kolonialen, smiler Jonny. Forrige helg ble førsteetasjen brukt av elleve ungdommer fra Rød Ungdom som hadde regional samling. Også Naturvernforbundet er der titt og stadig, ifølge Jonny.   – Jeg leier ikke ut, jeg bare låner det ut til de som vil bruke det. Jeg synes jeg er privilegert som har mulighet til å bidra til treff med og mellom så mange ­mennesker. Det gir et meg stort nettverk tilbake, smiler han.

Hånd i hånd

Det var tilfeldigheter som gjorde at Jonny i dag står som ordførerkandidat i partiet i Arendal. I 1979 jobbet han på en sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede i Bærum, hvor det var et veldig aktivt politisk miljø med AKP (m-l), Arbeidernes Kommunistparti marxist-leninistene og Rød Ungdom. Han ble sterkt påvirka, og det var Rød Ungdom som fanget ham den gangen. Da han meldte seg inn, ble det veldig naturlig å også melde seg inn i det som den gangen het Kommuneforbundet, i dag Fagforbundet.   – De to har gått hånd i hånd hos meg siden. Det var den sosiale urettferdigheten og for­ skjells-Norge som gjorde at jeg ville engasjere meg politisk. Jeg så den individualismen som utvikla seg, og jeg synes det var viktig

å gjøre noen grep. Den kapitalistiske markedsøkonomien vi har i dag er en katastrofe både for mennesker og planeten, fortsetter vi med den økonomiske tradisjonen vi har i dag, er jeg ganske overbevist om at jorda går til grunne. Jeg greier ikke å spå hvor langt fremme det ligger, men hadde du spurt meg i 1979 hadde jeg svart om ganske kort tid, sier han. Jonny forklarer at selv om ikke FNs klimapanel eller klimaforskere legger økonomi til grunn i sine advarsler, tror han de ser utviklingen, og hvor avhengig kapitalismen er av å ekspandere og videreutvikle seg. En kapitalisme som kun tar hensyn til markedet og ikke de menneskene som bor der.   – I dag er det seks super­ fantastiske rike mennesker som har like mye formue som halvparten av jordas befolkning, og det bare eskalerer hele tiden. Da er det klart at den økonomiske modellen vi har er en katastrofe, det blir bare mer og mer tydelig, sier han.

Mye galt

Det er helt åpenbart for politikeren at det har skjedd ­ mange store forferdeligheter i kommunismens navn, men at de sånn sett har gjort seg noen erfaringer. Den største feilen er at de ikke har tatt vare på de ­menneskelige verdiene oppi det hele, mener han.

14

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

Politikk

BORDTENNIS: Sønnen til Jonny har spilt bordtennis i mange år, og har lært faren sin noen triks.

SKRIFT: Elever fra Arendal voksenopplæring har kommet og skrevet “Velkommen” på sitt eget språk på den ene veggen i samvirkelaget.

– Det at det er mennesker det handler om må være kjernen i Rødt, det er derfor jeg er med, sier han. Det er også den i­deologien han vil ta med seg inn i bystyre­ salen, hvis han kommer inn etter høstens valg. Jonny har jobbet mye

med seg selv, fordi han mener at man må være glad i seg selv for å kunne være glad i de menneskene man møter. Det betyr at han må bli kjent med seg selv, og at han må tåle at han

gjør de feilene han gjør, samtidig som han prøver å lære av dem.   – Den store ideen jeg har er kjærligheten mellom mennesker og drivkraften som ligger i det. Når jeg er glad i meg selv, kan jeg rette fokuset mot familie og de

nærmeste rundt meg. Så har jeg prøvd å bidra til et fellesskap her på samvirkelaget, og når jeg ser alle som faller utenfor i Arendal kommune vil jeg gjøre noe for de også. Alle som ikke har lønn, som går på uførepensjon og som av en eller annen grunn havner i fattigdom, forteller han engasjert og legger til:   – Hver dag får jeg lov til å lage frokost til alle elevene på Stinta skole, helt gratis. Da står jeg opp klokken halv syv, kjører innom butikken og serverer brødmat til mellom seksti og sytti elever. Jeg får se ungdom som småprater og har det fint sammen, og jeg ser de nye relasjonene som skapes. Det får jeg igjen for jobben, og det er helt uvurderlig, sier han. Frokost-prosjektet er et ­samarbeid mellom Stinta skole og familie­ tjenesten som Jonny jobber i. Han er glad for at han har fått tildelt den muligheten, og han håper han får fortsette å lage frokost i mange år fremover. Hvis han kommer inn i bystyret vil han kjempe for å utjevne forskjeller, og den

aller første saken han kommer til å fremme, er at barnetrygden ikke skal ses på som et inntekts­ grunnlag når sosialstønad skal beregnes.   – Da går vinninga opp i spin­ ninga, og de det gjelder blir spikra til den livssituasjonen de er i, sier han. Dessuten vil han kjempe for gratis SFO og barnehage for alle barn i landet. Han vet at det vil koste, og økt skatteinngang og sosialt beregnet skatt er løsningen.   – Tiltak som gjelder alle, og som ikke stigmatiserer vet vi at virker, men det er jo så klart veldig kostbart. Med sånne typer tiltak ville vi bortimot fjernet den fattig­ domsproblematikken vi har i dag. De som tar den største delen av kaka i samfunnet i dag, må betale mye mer skatt. Skattesatsene må ha en sosial profil, sier han. Håpet til ordførerkandidaten er at Rødt skal få inn tre representanter i bystyret i Arendal, og tre i fylkes­ tinget. Han er spent, og gleder seg til valgkampen slår inn for fullt.

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

15

16

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

Mening Sentralt obligatorisk båtregister for båter under 15 meter MARITIMT: Nok en gang har vi sett hvor enkelt det er å slenge fra seg en båt, på et tilfeldig sted hvor man egentlig ikke har rett til å legge den, fraskrive seg ansvar og overlate risiko og mulige kost­ nader til andre. Før helgen ble en seilbåt fortøyd ved ei tilfeldig bøye på Tromøy og forlatt. Hvem eier båten, hvem har ansvaret for den hvis noe skjer, hva gjør man egentlig når ens egen båtplass er okkupert av en som ikke har rett til å ligge der? Hvem kan hjelpe? Hvis båten kan være å anse som hittegods eller tyvgods, er det politiet sitt ansvar, ellers er det dessverre bryggeeier som sitter med ansvaret. Vi ser det samme med Arendal havn. Båter blir forlatt og ingen vet hvem som eier disse. Risikoen og kostnaden lastet over på, i dette tilfellet, Arendal havn som bruker mye tid og penger på dette. Penger som kunne vært brukt i videreutvikling av Arendal havn. Dette er også et miljøspørsmål, hvor man ikke kan stille ansvarlig forsøpler til ansvar, for man vet ikke hvem vedkommende er. Da blir det et offentlig ansvar som vi, som skattebetalere må dekke, med midler som hadde vært bedre anvendt til helse og skole investeringer, f. eks. Arbeiderpartiet har foreslått å opprette et sentralt obligatorisk båtregister, hvor båter skal reg­ istreres og omregistreres ved videresalg, på lik linje med biler. Dette ville avhjelpe disse tilfellene som er nevnt ovenfor. Da hadde vi hatt en mulighet til enkelt å

Redaksjon

finne eier. Å finne en bileier er gjort ved et par tastetrykk, Et annet aspekt ved et sentralt båtregister er det rent sikkerhets­ messige. Ved funn av drivende båter, ville man enkelt kunne sjekke ut om båten er stjålet, har slitt seg fra fortøyningene, eller om det faktisk er en båt som folk muligens har forsvunnet fra. I dag har vi ikke den muligheten og finner man en drivende tom båt, så settes store rednings­ressurser inn for å lete etter eventuelle personer. Dette medfører også store kostnader for det offentlige ved at redningssentral, politi, redningsskøyter settes i innsats for å lete etter noe man ikke vet hva egentlig er. Hadde vi hatt et sentralt obligatorisk båtregister, hadde dette vært unødvendig. Et par tastetrykk og man hadde kunnet sjekke ut hvorfor den båten ligger og driver der den gjør. Dagens regjering ønsker ikke et sentralt båtregister. De mener tydeligvis at de frivillige båtreg­ istere som Redningsselskapet og Securmark drifter, er gode nok. Det er de ikke. Registrene er ikke godt nok tilgjengelig, de er ikke oppdatert med rett aktuell eier på båter og de er frivillige. Dagens regjeringspartier mener tydeligvis at dette er godt nok. I redsel for å påføre folk flest en ny «usosial» avgift, som kunne spare samfunnet for store kost­ nader, velger man glatt å overse de konsekvenser dagens system medfører. Dagens system med registrering av fritidsbåter, er rett og slett ikke godt nok og det eneste som kan bøte på det er å opprette et sentralt obligatorisk båtregister, noe som også båt­ bransjeforreninger bifaller Asbjørn Karl Olsen Båtinteressert listekandidat for Arendal Arbeiderparti

Ansvarlig redaktør Grete A. Helgebø Mob: 466 97 805

gah@arendalstidende.no

post@arendals­tidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Hvordan blir vi trygge foreldre? OPPVEKST: Vi gleder oss – og vi gruer oss. Livet med en liten baby er både spennende og fint, men det er også utfordrende. De fleste må gjennom krevende situasjoner, mye gråt og lite søvn. Derfor trenger vi å forberede oss på det nye livet. Forberede oss på å bli trygge og gode omsorgs­ personer – også når det blir vanskelig. Barn er mest sårbare for vold og overgrep i sine første leveår, og det kan påvirke den viktige utviklingen av hjernen. Det kan gjøre at de får problemer med å leke og lære i barnehagen og på skolen, og vanskeligheter med å få og beholde venner og relas­ joner. Regjeringens strategi for foreldrestøtte, Trygge foreldre – trygge barn, slår fast at «forel­ drestøtte kan spare familier for lidelser, styrke oppveksts­ vilkårene for barn og ungdom,

INNVANDRING: Etterdønningene av den «arabiske vår» har satt i gang enorme strømninger av flykt­ ninger over Middelhavet. De setter ofte ut ifra Afrikas kyst til Europa i båter som ikke er egnet for overfarten, og setter seg selv og andre i fare. Nå står noen politikere i fra Norge frem,

ldy@arendalstidende.no

Frilans­journalister hwa@arendalstidende.no

I programmet vil alle foreldre få ei foreldrebok og tilgang på en egen app. Viktige arenaer er i svangerskapsomsorgen, på barsel og på helsestasjonen etter fødsel. Det er der jordmødre,

leger, sykepleiere, barnepleiere og helsesykepleiere skal ta de viktige samtalene med blivende og nybakte foreldre. Fundamentet i foreldrepakka er 10 smarte tips for småbarnsforeldre. Søvn, hjernebygging, gråt og gode planer for krevende situasjoner, er viktige stikkord. Det samme er egen barndom. Mange av oss tenker tilbake på nettopp egen oppvekst når vi skal bli foreldre – på gode og på vonde minner. Egne barndomsopplev­ elser kan bety noe for hvordan vi blir som foreldre. Måten vi klarer å forstå hvordan disse erfaringene har påvirket oss, har betydning for hvordan vi møter egne barn. Foreldrepakka skal sette blivende og nybakte foreldre i stand til å gi barna en tryggest mulig start i livet. Startskuddet og lanseringen er Arendalsuka 2019! John Are B. Jonassen Leder fag- og tiltaksutvikling Stine Sofies Stiftelse

Private redningsoppdrag for å redde båtflyktninger

Kulturredaktør Linda Dyrholm Mob: 974 39 024

Journalist Helene Walle

og legge til rette for langvarige positive virkninger for sam­ funnet». Stine Sofies Stiftelse har i nesten 10 år hatt et eget program om farene ved å riste eller på annet vis skade spedbarn fysisk. Det har vært i bruk på hundrevis av helsestasjoner og barsel­ avdelinger. Gode erfaringer med programmet og anbefalinger gitt i barnevoldsutvalgets rapport, om å utvide programmet, gjør at vi nå etablerer et nytt og bredere informasjonsprogram som skal gi støtte og hjelp til foreldrene i hele Norge. Vi kaller det Stine Sofie Foreldrepakke. Målet er å gi konkrete strategier for å håndtere krevende situasjoner, uten at det blir utrygt og farlig for barnet. Den viktigste effekten er at både voksne og barn får en trygg og god start på det nye livet.

og sier at vi må redde alle som kommer over havet. Noen tar også til ordet for å støtte private redningsoppdrag av flyktninger som utsetter seg selv og andre for denne farefulle ferden. Gjør vi det så vil vi trolig være med på å sette i gang så store flyktninge­ strømmer at enda flere liv vil gå tapt, og vi vil miste kontrollen fullstendig. Hvis norske skip er på et sted der en båt kommer i havsnød så skal vi selvfølgelig

hjelpe, men hvis vi setter opp og støtter et redningsapparat som aktivt går inn for å redde alle som flykter, så vil langt flere ta sjansen og vi sørger for at flere utsetter seg for fare ved å flykte i overfylte båter som ikke er beregnet for en slik reise. Jeg mener at vi som et ­ansvarlig land med kontroll­ ert og restriktiv flyktning- og asyl­ politikk ikke bør inngå i aktivitet

Produksjon

Annonseavdeling annonser@arendalstidende.no Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

tli@tvende.no

wme@tvende.no

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

17

LEDER Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Arendal Høyre satser på ­frivillige lag og organisasjoner FRIVILLIGHET: De frivillige legger i Arendal hvert år ned en uvurderlig innsats for idretten og kulturen i Arendal. Høyre setter verdien av alt det frivillige arbeidet høyt og mener kommunen skal prioritere å støtte de gode frivillige prosjektene i Arendal. I formannskapet 27. juni hadde vi til behandling en viktig sak om frivilligheten, nemlig kommunalt byggetilskudd til foreningseide bygg og anlegg til kulturformål 2020. I år kom det inn hele 16 søknader. Rådmannen prioriterte høyest disse 7 søknadene der søknadssummen på disse totalt utgjør kr 4,938 millioner kroner og lot det bli opp til politikerne om de ville innvilge en eller flere søknader: 1. Stiftelsen Kløckers Hus 2. Stiftelsen Immanuel 3. Granestua Tursenter 4. IF Trauma 5. IL Sørfjell 6. Bjorbekk Misjonskirke 7. Barbu Menighetshus Dette er alle gode prosjekter med

stor grad av egeninnsats og dugnad som kommunens innbyggere får stor glede av og som vi absolutt bør støtte. På vegne av FrP og Høyre ble følgende forslag fremmet: «Arendal formannskap ber rådmannen planlegge med kommunalt byggetilskudd til foreningseide bygg og anlegg for kulturformål med kr 5.000.000 i budsjett og handlingsplan for 2020. Rådmannens forslag 1-7 prioriteres». Til Høyres skuffelse fikk dette forslaget bare våre 4 stemmer og ble nedstemt av de 5 i posisjonen. Posisjonen mener det ikke kan finnes penger til dette. Dette blir feil, problemet til posisjonen er at de ikke vil prioritere å bruke penger på de frivillige lagene. Slik vi i Høyre ser det handler dette om hva man vil prioritere i kommunen, og for oss er det en selvfølge at frivillige lag og foreninger som gir en så stor merverdi for kommunens innbyggere må bli prioritert. Ordningen med kommunalt byggetilskudd ble innført i 2008 i Arendal bystyre. Bekgrunnen for dette var blant annet å hindre vilkårlige tildelinger over bordet

som høres bra ut, men som faktisk gjør situasjonen verre for Norge og de som flykter. Mitt inntrykk er at alle norske politikere vil hjelpe mennesker som er i nød, men noen har et behov for å fremstå som bedre enn andre. Det kalles moralisme. Alle ser det, og det gjør at innbyggerne i Norge mister tillit til våre folkevalgte politikere. Vi må aldri glemme eller forsøke å skyve våre krigshandlinger under teppet. Mange som flykter over Middelhavet setter ut ifra Libyas kyst. Libya er et samfunn i fullstendig oppløsning etter at Norge og NATO bombet landet i

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

sønder og sammen i 2011. Vår bombing av Libya gjør oss ansvarlige for ukontrollerte flyktninge­strømmer. Det var den rødgrønne regjeringen som styrte når vi besluttet å bombe Libya, men de ble støttet av hele Stortinget. Jeg var tydelig hele tiden, en bombing av Libya vil være et historisk feilgrep med konsekvenser som vi overhodet ikke er forberedt på. Dessverre fikk jeg rett. Konsekvensene ser vi i dag. Jeg mener at Norge heller bør foreslå at FN setter inn fredsbevarende styrker i Libya, og i langt større grad sørger for at flyktningene får den hjelpen de

og å gi bedre rammevilkår for ulike lag og foreninger. Rammen for tilskuddene må legges inn i det enkelte årsbudsjett, og må følgelig prioriteres av politikerne. Arendal Høyre mener dette er en god og viktig ordning som forplikter. Det er en kjensgjerning at det drives svært mye bra foreningsarbeid og dugnad i Arendal kommune. De utgjør en utrolig viktig ressurs enten det er i idretten, musikk, menighetsarbeid, historiske kulturarbeid eller ungdomsarbeid. Arendal Høyre vet at støtte til frivillig arbeid gir mangfoldig tilbake til samfunnet. Lagene og foreningene som søker om støtte har som regel klart å finansiere brorparten av prosjektet selv gjennom dugnad, innsamlingen og frivillig arbeid, men trenger den siste støtte for å komme i mål. Da er det vår plikt som politikere å gi noe tilbake, til de frivillige som gir så mye til kommunen vår. Geir Fredrik Sissener, ordførerkandidat Arendal Høyre. Maiken Messel, 8. kandidat Arendal Høyre Erik Lindøe Tellefsen, 7. kandidat Arendal Høyre trenger i sine egne nærområder. Vi var med i fredsbevarende styrker i tidligere Jugoslavia, og nå bør vi bidra til at FN setter inn tilsvarende i Libya. Da kan vi hjelpe flere, og vi kan unngå at folk setter seg og sin familie i fare ved å flykte i båt over Middelhavet. Vi har et ansvar siden vi bombet Libya og satte i gang en brutal borgerkrig i landet. Det ansvaret tar vi ikke ved å hjelpe noen få av de som flykter, men å sørge for at tryggheten i Libya ivaretas av fredsbevarende styrker. Steinar Bergstøl Andersen Fylkesordførerkandidat Agder FrP

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Ingen skal ties i hjel La det være soleklart og hevet over enhver tvil. Organisasjonen Sian, eller Stopp Islamiseringen av Norge er en hatefull organisasjon som forfekter forkastelige holdninger. Ved å legge et premiss om at det norske samfunnet er i ferd med å bli tatt over av muslimer prøver de å skape en falsk virkelighet. På den måten forsvarer de en måte å generalisere store menneskegrupper med nedsettende og ensidige karakteristikker. Ved å trekke ut smale aspekt av religionen og enkeltpersoners handlinger fremstiller de islam som en politisk ideologi, fremfor det Islam faktisk er: En religion. Resultatet er frykt og hat som ikke er rotet i virkeligheten. Når disse holdningene får spre seg skaper de en langt større fare for demokratiet enn innvandringen Sian selv er så kritiske til. Da Sian ikke fikk delta under Arendalsuka varslet de at de ville komme til Arendal for en markering, den gjennomførte de sist lørdag. I motsetning til den høyreekstreme demonstrasjonen i Kristiansand i 2017 var dette en lovlig demonstrasjon, varslet i god tid og avklart med politiet. En flott motdemonstrasjon ble gjennomført ved at de som ønsket å vise motstand vendte ryggen til Sian. De ville fortelle at organisasjonen ikke er velkommen i Arendal, og de gjorde det på en verdig og tydelig måte. At enkeltpersoner tydde til vold ved å kaste lysstoffrør skal ikke få forme inntrykket av denne gruppa, på samme måte som at voldelig ekstremisme som opererer i Islams navn ikke kan sies å ha noe med religionen å gjøre. Da Arendals Tidende la ut en videosnutt med den hensikt å vise at Sian planlegger å være til stede på Arendalsuka som kun er et titalls varme sommerdager unna, kom imidlertid en rekke utspill som ikke hører hjemme i et åpent demokratisk samfunn. Både fra rasistiske og innvandringskritiske stemmer, men også fra folk som mente vi ikke burde slippe meningene fra Sian frem, at de ikke burde få en plattform. Dette er grunnleggende motstridende mot prinsippene bak Arendals Tidendes dekning. Hos oss skal alle få en stemme, og de må også tåle å bli møtt med kritiske spørsmål. Vi har ingen ønske om å øke lesertall ved å være først ute for enhver pris eller harde titler som gir et skjevt bilde av virkeligheten, men etterstreber en bred dekning som speiler virkeligheten så godt som mulig. Når en organisasjon som Sian kommer til Arendal, med en konflikt med Arendalsuka i bagasjen, og blir møtt av motdemonstranter er det helt naturlig for oss å la dem komme til orde. I dagens avis presenteres begge sider, og Sian får de kritiske spørsmålene vi mener er på sin plass. En stor og kompleks sak kan ikke presenteres til det fulle på en 44 sekunder lang videosnutt. Vi valgte å legge ut et kort videointervju med lederen av Sian, på samme måte som at vi kunne gjort det med foregangsfigurene for motstandsgruppa. Selv om hele virkeligheten ikke kan presenteres i en kort videosnutt, betyr ikke det at rasistiske krefter ikke skal presenteres på samme lest som vi ville funnet det naturlig å presentere motstanden. Ved å tie rasistiske holdninger i hjel risikerer vi å dytte dem enda lenger ut i mørket og grumset som finnes på den ekstreme høyresiden. Det ønsker ikke Arendals Tidende å bidra til.

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

18

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

MENING Fortiden – og troen på fremtiden MILJØ: Kan vi lære noe av historien? I 2019 er det 100 år siden Norge fikk almen stemmerett. Høyre og embedsstanden i Norge var imot at husmenn og folk som mottok sosialstønad, ikke eiendomsbesittere og fengselsinnsatte skulle ha stemmerett. Torkel Halvorsen Aschehoug kjempet mot almen stemmerett med hovedbegrunnelse at husmenn og ikke eiendomsbesittere ikke var verdige stemmerett pga uvitenhet. Men de viste hvordan det var å leve av lite og sulte. Den kunnskapen var ikke Aschehoug i besittelse av. Dette skyldtes jo at makten ville endre seg hvis alle fikk stemmerett. Vi kan takke Marcus Thrane og hans arbeid med å opprette arbeids­ foreninger i Norge etter 1850 og revolusjonene i Frankrike for den almene stemmeretten. Thrane ble dømt for sitt arbeid til 4 års fengsel og sonet 7 år. Varetektstiden ble ikke trukket fra. Han ofret sin familie for dette arbeidet. Fru Thrane og ungene ble satt på fattigkassa. Hun fikk tuberkulose og døde 42 år gammel. Ungene måtte settes bort. Thrane flyktet til USA med noen av ungene når han ble løslatt og døde der. Senere ble hans kropp gravd opp og flyttet til Oslo. Like viktig som å feire grunnlovsjubileet i 2014 – eller viktigere for Norge er innføringen av stemmerett for alle. I 2014 var vel 6% av innbyggerne stemmeberettiget. Vil dagens regjering feire innføringen av den almene stemme­ retten? Forholder AP seg i ro om dette viktige utviklingstrekket i sin historie? Hva gjør Stortinget? Troen på fremtiden er viktig for alle land – at de unge er positive og optimistiske og gleder seg til å vokse opp og bygge landet videre! I Norge i dag og i Europa og i hele verden streiker skolebarn fordi de ikke deler de regjerende kreftenes måte å bygge fremtiden på. De frykter at klimaendringene skal ødelegge deres fremtid. De tror ikke på at økt oljeutvinning og økte CO2 utslipp vil redusere

klimatrusselen! Det tror heller ikke mange pensjonister med meg på heller. Men vi oppfordres til å lukke øynene og tro at Norge er et lavutslippsland og beste eleven i klassen. Noe vi langt fra er. Dette må regjeringen informere mer om. Utslippsliste mai 2019. (Kilde: Klimavakten). Tonn pr innbygger: Verden: 4.8 tonn EU: 7,0 tonn USA : 16,2 tonn Norge : 8,4 tinn India: 1,8 tonn Utslippene øker i Norge – mens Sverige og Danmark reduserer sine utslipp. Vi er ikke best i klassen selv om vi har alle muligheter til å kunne være det! Over 9000 milliarder i Oljefondet – eller CO2 fondet som det burde hete. Midlene er jo tjent opp gjennom forurensing. Reglen om at forurenser selv skal rydde opp etter seg gir oss i Norge enorme muskler til å redusere faren for at kloden settes i spill gjennom klimaendringene, hetebølger, flom og stormer mm. Det vil sannsynligvis koste mindre å sette inn tiltak nå enn å vente til katastrofene kommer. Vi har vel bare sett begynnelsen på det. Økte strømmer av mennesker fra ubeboelige områder i verden kan bli meget kostbart. Anslagsvis 600 millioner mennesker rundt ekvator kan få ulevelige områder å bo i. Vi kan lokke med både gullrøtter/ tilskudd og straffemetoder/ avgifter – og sette i gang det grønne skiftet! Ungdommen. De som skal overta kloden etter oss demonstrerer at de ikke tror på at det gjøres nok for å møte klimatrusselen. Hvordan hadde det politiske landskapet i Norge sett ut hvis alle fra 14 års alder hadde stemmerett? Det er jo de som skal overta! Bør aldergrensen til neste stortingsvalg settes ned til minimum 16 år eller 14 år? De unge bør inviteres til utformingen av det samfunnet de skal leve i! I all tid har målet til de som regjerer vært å overlate boet i bedre stand enn vi mottok det. I vår tid kan det for første gang være vanskelig hvis vi ikke forener krefter og setter i gang med en

plan som vi blir mest mulig enige om raskt! Det må ikke bli viktigst å beholde den politiske makten – for mye står på spill! Å ta vare på kloden er å ta vare på våre barn og barnebarn – og oss selv. Regjeringen eller Stortinget må lage en helhetlig plan for tiltak: Gullrøtter/tilskudd og avgifter som følges opp og meddeles offentligheten fortløpende – så alle kan se hva som foregår – og hva vi oppnår! En satsing på lokal produsert energi – på husene våre – på offentlige bygg -og på næringsbygg kan gi energi til el-bilene og husene våre – og fremme det grønne skiftet med nye grønne arbeidsplasser. Da må det gjøres lønnsomt å satse på solenergi. Her på Sørlandet kan vi starte hvor solforholdene er best i landet. Vi kan produsere en hel norsk vannkraftutbygging på takene våre! Økonomisk vil det heller ikke koste staten mye. Hvis staten stiller 1 milliard ekstra til dette tiltaket og krever 50% vegenandel for å utløse tilskuddet – vil 2 milliarder bli investert. Staten får da tilbake 25%v i moms 500 mill kroner umiddelbart ( eventuelt kan solcelle investeringer gjøres momsfritt). I tillegg kommer nye arbeidsplasser og nye skatteinntekter til det offentlige. Dette vil sannsynligvis være en lønnsom investering – så hvorfor setter man ikke bare i gang? Vi må gi de oppvoksende slekter troen på fremtiden! Hvem vil føde barn inn en usikker verden! Erna Solbergs oppfordring til flere fødsler stimuleres ikke best gjennom nedleggelser av fødeavdelinger og økt fare for klimakatastrofer! PS: Bruk 70 minutter av din tid til å se TV dokumentaren: Klimakrisen – tvil håp og harde fakta» Til klimaskeptikerne: Har dere samvittighet til å fortsette arbeidet som fører til at ingenting eller for lite skjer tidsnok? Hva ønsker dere å oppnå? Trond G. Hansen Medlem Arendal MDG Pensjonist og samfunnsøkonom

Lokalvalget kan redde ­insektene POLITIKK: Insektene er de små tannhjulene som får alt i naturen til å fungere. De er mat for dyr og fugler, som igjen er mat for mennesker. 75 prosent av verdens matvekster er avhengige av dem, og vi er 100 prosent avhengig av matvekstene. Men insektene blir færre og færre. 2,5% av insektene forsvinner hvert eneste år, noe som har vært tilfelle de siste 25-30 årene. Dette er svært alvorlig. Hvordan skal man stanse dette? I vår foreslo De Grønne en krisepakke for insektene på Stortinget. Vi krevde sterkere vern av insektenes leve­ områder og mer insektsvennlig jordbrukspolitikk. På begge områdene har politikken gått feil vei siden 2013. Ett eksempel er svekkelse av fylkes­mannens mulighet til å stoppe naturskadelige ut­­ bygginger. Et annet eksempel er de store sentraliserings­ reformene i jordbruket de siste seks årene som har gjort det mindre lønnsomt å ta vare på kulturlandskapet insektene er avhengige av. Mye av jordbruksstøtten havner hos noen få storbønder, ikke hos de mange små som driver kulturlandskapet over hele landet. Et insektsvennlig landbruk vil koste mer, men det er det verdt. Dessverre ble forslagene nedstemt av regjeringspartiene. Mens vi venter på at regjeringen tar til vett må vi starte lokalt; det er tross alt her vi kan ha størst påvirkning. Så

hva kan egentlig kommunene bidra med? Vi i De Grønne mener Arendal kommune må ha bedre arealforvaltning og økt vern av områder som huser store mengder insekter. Det som truer insektene hyppigst er at landbruket ødelegger leveområdene til insektene. Derfor mener MDG at vi må etablere en plan for vern og restaurering av natur og kulturlandskap i kystområder for å ivareta artsmangfoldet bedre. Noe vi i Arendal kan innføre er hager for alle skoler og barnehager. Barna kan lære å gro grønnsaker og andre planter som fungerer som mat og leveområde for store mengder insekter. Dette vil også gjøre de mer bevisst på hvor insektene lever. Dette kan sette fotavtrykk i senere i generasjoner. Et annet tiltak Arendal kommune kan innføre er å klippe på en biologisk måte. Dette vil si at kommunene for eksempel ikke trenger å klippe veikanter to-tre ganger i løpet av sommeren, men heller lar det gro. Dette vil føre til at bier og andre insekter kan skaffe seg mat mye oftere enn hvis blomster og grønt er kuttet ned langs veiene. Dette viser hvor mye Arendal Kommune og andre kommuner på Agder kan gjøre for å redde insekts bestanden. Dette er viktig: Ødelegger vi for insektene ødelegger vi egentlig bare for oss selv. Jens Aldo Carrizo-Nilsen, 1-kandidat til kommunevalget for MDG Arendal

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

SI DIN MENING!

19

mening@arendalstidende.no

En annerledes og resultat­ orientert miljø­politikk for Agder MILJØPOLITIKK: Skal man være et bredt og folkelig politisk parti som er tydelig plassert på høyresiden, så må man utvikle og vise at man har løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Noe av det første jeg tok tak i etter at jeg ble valgt som fylkesordførerkandidat for Agder FrP var å utarbeide en oversikt over alle områder vi har troverdighet på, og hvilke områder som vi sliter med troverdigheten på. Denne oversikten bruker jeg for å utvikle og sørge for at vi har en helhetlig, realiserbar og ambisiøs politikk på alle områder. Jeg visste fra før at vår troverdighet innen miljø og klima spørsmål er så lav at den nærmest er ikke-eksisterende og at vårt parti tidligere har vært mer opptatt av å kritisere de andre partiene, enn å snakke om våre egne løsninger. Det må det bli slutt på, og mitt fokus i Agder vil være på vår politikk og våre løsninger. Jeg har en klar ambisjon om å styrke FrPs troverdighet innen klima og miljø, men jeg vil at vi

skal være et parti som i større grad inkluderer innbyggerne og har de med på endringer. Folkemøter og debatter er bra, og jeg vil hvis vi blir en del av flertallet i Agder fylkeskommune sørge for at det blir flere arenaer der vi kan diskutere lokale og regionale miljø tiltak. Jeg tror at både enkeltpersoner og bedrifter blir enda mer motiverte for endinger hvis de er inkludert i planleggingen på hvordan endringene skal etterleves. Det var mange politikere som ble tatt på sengen når vi så at det ble en enorm oppmerksomhet og deltagelse i klimastreikene som ble arrangert i mange av Agders kommuner. Den høye deltagelsen på disse skolestreikene viste også tydelig at resultatene som både den Rødgrønne og nåværende regjeringen har gjort, ikke er nok til å stoppe at så mange velger å streike. Jeg tror at mange vil ha mye mer handling og tydeligere resultater enn det som har vært gjeldene politikk under de siste regjeringer.​ Jeg har en annerledes måte å tenke på når innen miljø og klima. Symbol politikk som ikke har noe effekt bør man gå bort ifra. Ny og effektiv miljøteknologi som kan

vise til gode resultater vil være fremtiden. Fylkeskommunen bruker i dag betydelige midler på miljøorganisasjoner, miljøtiltak og utvikling av planer og strategier innen miljø og klima. Mitt forslag er at man heller omdisponere disse midlene og velger ut noen bedrifter som har vist ulike former for samfunnsansvar, som i en tidsbegrenset periode kan få gratis månedskort til sine ansatte. I tillegg så har jeg tatt til orde for at man innenfor budsjettet til Agder Kollektivtrafikk forsøker seg på gratis buss i tidsbegrensede perioder. For eksempel etter sommerferien og etter juleferien. Disse tiltakene kan endre reisevaner, motivere folk til å ta miljøansvar og sørge for at flere velger kollektivtrafikk istedenfor bil til jobb. Det er trolig også rimeligere og mer effektivt enn å gi midler til ulike miljø og klimatiltak som ikke har noe nytteverdi og som ingen bryr seg om. Et annet viktig miljø og samfunnstiltak er å sørge for at «Genistreken» eller sammenkoplingen av Sørlandsbanen og Vestfold banen fremskyves og at man etablerer et nytt og mer

profesjonelt styre i lobbygruppene som jobber opp mot sentrale myndigheter for å få dette på plass. Et mer profesjonelt styre kan sikre oss bedre innflytelse, samt skape mer begeistring for Genistreken og jernbaneutvikling i landsdelen. Det har vært jobbet med å få på plass denne genistreken i mange år, men disse to lobbygruppene som heter Jernbane Forum Sør og Jernbane Plattform Agder har ikke klart å skape begeistring for prosjektet eller hatt tilegnet seg nødvendig innflytelse for å få fortgang i prosjektet. Jeg ønsker også at man i større grad kartlegger og synliggjør selskap i Agder som kan søke etter forskningsmidler fra EU i forbindelse med prosjekter innen miljøvennlig teknologi. Man kan i langt større grad utnytte kunnskapen og kompetansen i Sørlandets Europakontor, som har opparbeidet seg gode bånd inn i EU, og som har verdifull erfaring og vet hva som skal til for å utløse disse midlene. Vi som regional utviklingsaktør bør ta et langt større ansvar for å sørge for at våre bedrifter med kompetanse innen miljøvennlig

For Ap kommer hensynet til naturmiljø og allmenretten først på Hoveodden MILJØPOLITIKK: Hvor står egentlig Ap i Hovesaken, spør Hovelista, i oppslag med samme navn 11.07.19 i Agderposten. Verbet «står» gir en dårlig assosiasjon til hvordan Ap har vært i konstant bevegelse siden denne saken sprakk i offentligheten. Bystyregruppa har arbeidet målrettet og funnet løsninger som, etter vår og manges mening, består «etterpåklokskapens test» på de utfordringer som har vært omdiskutert i Hovesaken. Ap-gruppa har arbeidet løsningsorientert, innhentet nødvendig

informasjon, hatt utsjekk med eget parti og medlemmer, når vi har utmeislet vår politikk. Ap har fått støtte for sine forslag og gitt støtte til forslag som bringer denne saken inn i et trygt spor. Ap har holdt sine miljølovnader i denne valgperioden, hva gjelder etablering av markagrenser, retning og planleggingsprinsipper i kommuneplanens arealdel, til kampen for allmennretten i strandsonen, for å nevne noe. Vi har vært til å stole på i saker hvor hensyn til naturmiljø og kulturminner har stått sterk. Ap har ikke kunnet godta den privatisering som ble lagt opp til i Canvas Hoves opprinnelige

opplegg, ved at hytter kunne selges/fremleies til tredjepersoner. Vi arbeidet målrettet med en tilleggsavtale som forhindrer dette. Avtalene er forretningsmessige/ juridisk bindende avtaler som nå både Canvas Hove og HDU forholder seg til. Noe annet ville bety avtalebrudd. Minner også om at HDU har en styrerepresentant i Canvas Hove og vil følge alle saker som vil stå på styrekartet til Canvas. Ap kunne heller ikke godta hyttebygging, tretopphytter mm som ville svekke allmenheten tilgang og opplevelse av området, og muligens også gå på bekostning av naturverdiene i området. Vi stemte derfor for en regulering i kommunal regi. Dette vedtaket

kostet kommunale kroner og kapasitet, men gir etter Aps mening best styring med reguleringens innhold og detaljer. Bystyret er innsatt som styringsgruppe for reguleringen. Reguleringen vil således bli del av en sterk demokratisk kontroll og gjenspeilte bystyrets vilje. Som nevnt har Ap vært en pådriver innen natur og miljøspørsmål i denne perioden. Jeg har lyst og nevne at Ap og SV tapte kampen om å få Alvekilen inn i nasjonalparken, med en stemmes overvekt til H, FrP, KrF (2 av 3), V og Pp. Kunne det ha skjedd i dag med det fokuset vi har fått på miljø, naturvern og allmenhetens rettigheter i Hovesaken? Det tror jeg ikke. Men den gang gikk dette vedtaket forbi i stillhet.

teknologi får større nytte av EU sine utvikling og forskningsfond. Markedet vil i økende grad etterspørre bærekraftige produkter og tjenester, og vi som er rikt land må sørge for at vi har moderne løsninger for fremtidens marked for miljøvennlig teknologi og tjenester. Jeg mener at forslagene jeg har skissert vil være fornuftige, effektive og økonomisk forsvarlige, det er ikke symbolpolitikk men rasjonelle tiltak som vil ha en tydelig og målbar nytteverdi. Mine tiltak er gode og vil styrke Agder som en kompetanse region, og det viser at FrP har en tydelig og troverdig politikk innen miljø. En rasjonell miljøpolitikk som er opptatt av resultater fremfor symbolpolitikk, kan bidra til næringsetableringer, nye arbeidsplasser og tilegne regionen vår verdifull kompetanse. Det vil gjøre regionen mer attraktiv, og sørge for at vi skiller oss ut som en tydelig og ambisiøs vekstregion med en annerledes tilnærming enn det som er tradisjonelt og politisk korrekt. Steinar Bergstøl Andersen Fylkesordførerkandidat Agder FrP

I Hovesaken vil Ap være til å kjenne igjen. Likevel ønsker vi en utvikling av Hoveodden hvor det i fremtiden skal være mulig med ulike typer av lette campingformer, med større sirkulasjon, slik at flere kan få oppleve dette flotte området. Allmennhetens opplevelse av, og tilgang til området, skal til tross for det være minst like god som den har vært. Det tror jeg er mulig å få til. Til i dag har vi hatt camping i en lite mobil og ganske privatiserende form på Hove. Det er den kommunale reguleringen som blir avgjørende for om, og isåfall hvilken type camping som kommer på området, hvor og hvor mange enheter. Det er reguleringen som vil kunne begrense eller åpne opp for installasjoner på Hoveodden. Nina Jentoft, Leder Kommuneplanutvalget (Ap)

20

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

21

22

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

sport

NY: Med SL Safo VI ønsker Pernille Lunde (13) å ta EM-gull i ponniklassern - kategori 1 før hun blir 16 år.

Drømmer om EM-tittel Pernille Lunde (13) har vært en del av ponnilands­lagets satsing i to år. Nå har hun et klart mål. Det er å vinne EM innen tre år! OLAV SVALAND post@arendalstidende.no

Vi møter den entusiastiske jenta på Arendal og Grimstad

Rideklubb. I helgen har hun ridd Norgescup og varmet opp til NM i Drammen om få dager. I hestebilen står det to ponnier som er med henne. Den ene er en arvtager til den andre.   – Jeg har ridd masse på denne og det er denne jeg skal ri i NM. Han heter Loch Corrib, eller «Kåre» som vi som kjenner han kaller han, forteller Pernille. Dette er en 25 år gammel vallak som er godt premiert. Pernille

fikk han for noen år siden og har vunnet en rekke konkurranser med han.   – Den er litt for gammel til å satse med meg videre også er jeg vokst litt fra han, sier 13-åringen, som er godt over gjennomsnittet lang for alderen.

Hopper 115 cm

I NM er hun med i ponniklassen kategori 2. Det vil si at de i konkurranse hopper 110 cm høye

hindre og 115 den siste av de tre dagene konkurransen pågår.

er veldig realistisk å tro at det blir en pallplass, sier hun.

– Jeg tror det kommer til å gå fint, men i denne idretten er det ikke bare opp til meg. Det handler mye om samspillet mellom oss og noen tilfeldigheter. Vi får bare se hvordan det går, sier hun spent. Moren, Lene Merethe Knutsvik forteller at hun har troen på datteren.   – Ja, det må man jo ha og det

Ny ponni

I helgens Norgescup hvilte hun ikke bare «Kåre». Tanken er også at han skal pensjoneres og at en ny ponni skal ta over.   – Vi har kjøpt en ny ponni, som er en kategori 1-ponni. Han heter SL Safo VI og er opprinnelig brasiliansk. Han har gått en

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

23

MYE JOBB: Hester skal fraktes hit og dit. De skal konkurrere, trenes og gjøres rent for. Pernille Lunde digger ansvaret. – Jeg kunne ikke hatt det bedre enn nå, sier hun. Foto: Olav Svaland

ERSTATTER: Loch Corrib (Kåre) er blitt for liten og for gammel. Nå skal SL Safo VI ta Pernille Lunde til nye høyder. Foto: Olav Svaland

EN HJELPENDE HÅND: Mamma, Lene Merethe Knutsvik er hjelper, motivator og Pernille Lundes største supporter. Her bruker de bilen til sponsoren, Arnebergs hest og rytter. Foto: Olav Svaland

GAMMEL OG NY: Det blir trist for Pernille Lunde da hun skal overlate «Kåre» (til venstre) til andre eiere etter NM. Foto: Olav Svaland

del stevner og har gått klassene til EM, forteller moren. Det er denne ponnien som skal ta Pernille et steg videre i karrièren og mot EM-tittel. For å delta i EM, må du være under 16 år. Pernille har noen år på seg og trener allsidig for å oppnå resultatene hun ønsker.   – Jeg spiller håndball for ØIF Arendal og synes det også er gøy. Her får jeg allsidig trening, forteller hun.

mandag og må nok ta litt hver dag fra høsten av. Hver dag det er håndballtrening på ettermiddagen, står hun opp 5.30 om morgenen for å ri to hester.   – Hva tenker du om det? Er det ikke litt mye?    – Nei, absolutt ikke. Jeg kunne ikke hatt det bedre enn slik jeg har det nå, sier den talentfulle jenta og smiler.

Står opp klokken 5.30

Dyr hobby

At 13-åringen har en travel hverdag, er det ingen tvil om. Fra høsten av begynner hun på ungdomsskolen på Asdal.   – Det kommer til å gå veldig bra. Jeg har brukt å gjøre alle leksene på

Med tre hester i stallen er det dyrt og krevende å drive med hest. Heldigvis finnes det løsninger, som gjør det hele litt enklere.   – Vi er med på dugnad her på AGR. Da blir det mye enklere å

trene og å konkurrere. Klubben er helt enestående, forteller mammaen. Den unge jenta har også fått seg sponsor.   – Det er Arnebersgs hest og rytter som er sponsoren. Her får vi låne bil til å frakte hestene og oss selv. Uten hjelp og støtte ville dette vært umulig å holde på med, sier hun.   – Hva er budsjettet for en som satser mot å bli best i Europa?   – Det har jeg ikke turt å regne på, men jeg har nok en viss peiling. Det går nok ut like mye som jeg tjener, sier moren med et smil – før hun legger til: – Det er jo det som må til for å bli best!

ØVER: Pernille Lunde bruker all fritiden sin på hest og håndball. Her rir hun «Kåre» på Arendal og Grimstad rideklubb. Foto: Olav Svaland

Buss og Canal Street Under Canal Street har enkelte linjer avvikende holdeplass på Arendal bussterminal, se akt.no

Ekstra busser torsdag 25.07 og fredag 26.07 FRA ARENDAL BUSSTERMINAL TIL

100 101 102 102 103 110

Fevik – Grimstad – Lillesand – Kr.sand Eydehavn Rykene Tromøy Øst (Tromøy kirke – Skare) Tromøy Vest (Revesand – Skilsø) Torsbudalen – Jovannslia

akt.no

AVGANG

00.15 00.15 00.15 00.45 23.45 00.15

24

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

s p o rt

– Vi skal være mer ute i breddeklu I fjor sommer fikk ­Arendal Fotball flengende kritikk for svak oppfølging av bredde­klubbene og hva ­klubben ønsket å gjøre med den systematiske spiller­utviklingen. Denne sommeren er tonen en ­ ­annen. Det ­gleder daglig leder i Arendal Fotball, Bård Sterk-Hansen. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Det er alltid hyggelig å høre at vi har utviklet oss og at klubber er mer fornøyd med det vi gjør og tilbyr enn tilfellet var i fjor. Klubben er blitt ett år eldre og vi bygger sakte, men sikkert, sier Bård Sterk-Hansen til Arendals Tidende.

Kritikk

Sportslig leder i Grane Fotball, Kjell Magne Nesland, var ikke nådig i kritikken som ble servert i denne avis i fjor sommer. Han savnet da at byens flaggskip ikke hadde tatt lederrollen i talent­arbeidet, en god kommunikasjon mellom bredde­ klubbene og toppklubben samt at Arendal Fotballen hadde en manglende tilstedeværelse ute i breddeklubbene.   – En kultur må skapes gjennom struktur, sa en tydelig engasjert Kjell Magne Nesland til Arendals Tidende da. I forrige uke uttalte Nesland seg i langt mer positive ordelag.   – Arendal Fotball har etter vårt syn tatt til seg debatten i fjor og svart med å føre en mer bevisst dialog med oss om hva vår spillerutvikling har behov for. De er også langt tydeligere med tanke på hva de kan bidra med overfor oss. Endringen fra i fjor høst og frem til nå har vært markant, veldig gledelig for oss som ønsker å få frem nye, lokale gutter, fastslo Nesland i forrige uke.

Juniorlag

Sterk-Hansen skryter også av arbeidet som gjøres ut i bredde­ klubbene om dagen, og nevner de største klubbene Sørfjell, Trauma, Grane, Hisøy og Øyestad. Arendal Talent er navnet på klubbens talentutviklingstak der treningsvillige spillere fra hele

FORNØYD: Daglig leder i Arendal Fotball, Bård Sterk-Hansen, er fornøyd med at flere breddeklubber er mer fornøyd med arbeidet klubben legger ned

distriktet kan bli tatt ut til å være med på faste økter hver lørdag. Dette tilbudet ble i vår utvidet til å gjelde både 2004-, 2005- og 2006-kullet for gutter. Klubben har også startet arbeidet med å være mer synlig ute i klubbene.   – Vi opplever at bredde­ klubbene applauderer dette tilbudet. Det er flere spillere fra flere klubber som ønsker å være med på dette, sier Sterk-Hansen. I sommer har klubbens juniorlag mistet en rekke spillere til førstegangstjeneste. Breddeklubbene har derfor bidratt med flere spillere inn i treningsgruppen. Det har blant annet ført til at Trauma

har trukket sitt juniorlag fra seriespill.   – Jeg føler likevel at vi har en god dialog med klubbene om både muligheter og utfordringer, sier han videre og forstår at både foreldre og klubbledere helst skulle ha sett at deres spillere skulle ha vært lenger i egen klubb.   – Det fine er at flere ivrige får trent god sammen. Veien til suksess er at de begynner å trene riktig og nok, påstår han. Han legger ikke skjul på at klubbens ferske G19-trener Mikkel Bjørnstad og assistenttrener Reinhard Nærbø, som også er spillerutvikler i Grane,

er viktige for at tilbudet som gis er en klubb med Arendal Fotballs visjon verdig.   – Våre fasiliteter og innhold i det daglige treningsarbeidet er solid, våger jeg å påstå – før han fortsetter:   – Selv om vi er på god vei med det som skjer internt i klubben, er likevel vår ambisjon om å bli bedre på samtlige områder vi kan jobbe med. I trener- og spillerutviklingsarbeidet skal vi bli enda mer synlig ute i klubbene fremover. Vår G19-trener Mikkel Bjørnstad er allerede ute for å bli kjent med breddeklubbene – et arbeid som skal styrkes, gjentar han og minner samtidig om at

Arendal Fotball er en fersk klubb med sine åtte år på baken.

Åpen

Klubbens daglige leder fremhever at klubben i dag er mer profesjonell enn tilfellet var for å få år siden. For halvannet år siden var Sterk-Hansen klubbens eneste ansatte med kontor i Arendal sentrum, mens spillerne hadde sitt daglige virke på Myra.   – Nå er alt og alle samlet på Norac stadion. Miljøet i og rundt klubben er annerledes. Kommer man innom en helt vanlig mandag møter man folk i klubben, enten det være seg oss som er ansatt eller spillerne.

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

ubbene fremover

i spillerutviklingsarbeidet. Her fotografert da klubbens aktivitet foregikk på Myra.

Klubben har utviklet seg kraftig, men det tar tid å bli på gode alle områder. Derfor er signalene fra Grane og Hisøy hyggelig å ta med seg i det videre arbeidet. For vi er ikke i mål. At Steinar (journ.anm: Pedersen, hovedtrener) kom inn profesjonaliserte hele organisasjonen. Han skal ha honnør for det han har innført og jobber systematisk med hver dag, presiserer han. Nesland trakk i forrige uke også frem at klubben har et bedre renommé ute blant fotfolket nå enn tidligere.   – Jeg opplever at de som følger med ser at det er en rød tråd i det som skjer. Spillet på banen har vært bra og det skjer mye positivt, sier Sterk-Hansen som ikke er bekymret for at opprykkstoget går uten hvittrøyene om bord.

– Om vi rykker opp i år, neste år eller i 2021 er ikke så viktig. Vi har en plan om å utvikle oss og det vil gi resultater på sikt. Vi har også et mål om å få frem lokale spillere, men det er ekstremt langt steg fra 1. divisjon junior på Sørlandet og opp i toppen av 2. divisjon. At flere klubber ser på arbeidet og kommunika­ sjonen som bedret det siste året gleder oss i Arendal Fotball, avslutter Bård Sterk-Hansen. Arendal Fotball åpner høstsesongen hjemme mot tabelltreer Kvik Halden 11. august. Rekruttlaget i 4. divisjon møter Hisøy til et vaskekte lokaloppgjør 3. august klokken 15 på Hisøy. Klubbens juniorlag høståpner mot Randesund så langt frem i tid som 20. august.

25

26

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

kultur Fem ganger Spellemanns­ prisvinner til Bakgården

Pressefoto.

Onsdag kveld får bak­gårds­ publikumet et ­musikalsk ­gjensyn med Geirr Lystrup på den i­ ntime scenen.

er en glede å kunne presentere ham igjen i Bakgården, skriver arrangør Frank Kvarstein i en pressemelding.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Han har vært aktiv som visesanger i snart 50 år, og i løpet av disse åra har det blitt en rekker bøker og plateutgivelser. Han har høstet fem Spellemannspriser og har gitt ut 30 studioalbum. Nå er han ute med ei helt ny plate hvor han presenterer de beste sangene fra sin karriere.

Visesanger, gitarist og komponist Geirr Lysstrup har fylt 70 år i år, det feirer han med nytt album og turné sammen med sin faste trio.   – Vi må faktisk helt tilbake til 2006 siden han sist var her, og det

Gammelt og nytt

– Det blir ballader, swing og gammel­dans i skjønn forening. Vi får høre «Honning­humla», «Wenche med C», «Sommer i september», «Albertine», «Anne ­Pendlar», «Bestefar», «Vals skal bli» og «Songen om Kjærlighet» for å nevne noen. Det blir også nyere sanger, og sanger som ikke er utgitt, opplyser Kvarstein. Lystrup betegnes som en av våre mest allsidige trubadurer, og regnes blant Norges mest ­markante kultur­formidlere. Han

har skrevet mye for barn, derav hans siste Spellemannspris for barneplata «Sangen om Yebo». Han har også skrevet fortellinger og drama, blant annet «Mauritz og den store Barnålkrigen» og «Brakar og Joanna».

Fra Mjøsa

De siste 34 åra har han bodd ved Mjøsstranda i Ringsaker, og han ga nylig ut CD-en «Lyden av ­Mjøsa».   – All hans dikting for barn, hans frodige og maleriske skildringer

av ­ personer og grendemiljøer står ikke ­ tilbake fra Prøysens produksjoner. Noen vil kanskje stille spørsmål ved dette, men for dem som har fulgt med på Lystrups ­produksjoner opp gjennom åra, vil ikke dette være noen drøy påstand, skriver arrangøren i presse­meldinga. Trioen består av Geirr Lystrup på vokal og gitar, Geir Otnæs på trekkspill og Olav Lystrup Thesen på bass.

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

SOMMERUTSTILLING Uten tittel / olje på lerret / 100 x 100 cm / 2019

Yngve Henriksen Utstillingen pågår fra 30. juni t.o.m. 27. juli Yngve Henriksen (f. 1965,Svolvær) bruker hjemtraktene i Lofoten som sitt kildemateriale når han jobber med kunsten. Utstillingen omfatter malerier og arbeider i broderi/collage fra de siste tre årene.

182, 4817 His - Telefon 370 11 611 His Galleri AS Kirkeveien www.hisgalleri.no - info@hisgalleri.no Mandag-fredag 09.00-16.00 (Torsdag 18.00) Lørdag 10.00-13.00 Søndager stengt

27

28

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

t u r i st i e g e n b y Gurebo Gård

FINT: Innkjøringen til gården er nesten like idyllisk som resten av stedet.

SKILT: Det gikk lett for meg og Mercedesen å finne frem til Gurebo Gård.

DYR: Oliver på fem år og Helen på ni år forteller at det var gøy å få klappe kaninene.

Å klappe en geit er morsomt selv om man ­ har rundet 30 med god margin. AINA LUDVIGSEN post@arendalstidende.no

Arendals Tidende tester ut nære, kjente og kjære opplevelser for tilreisende og arendalitter. Denne gangen tar undertegnede med seg den gamle Mercedesen på tur til Gurebo Gård i Grimstad for å hilse på geiter, kaniner og ponnier på åpen gård.

Inn i landet

Jeg er innimellom veldig glad

for at den gamle dieseltraktoren har en velfungerende air-condition. Sørlandet viser seg fra sin aller beste side og gradestokken viser nesten 25 varme. Dagens destinasjon er åpen gård på ­ Gurebo Gård som blir arrangert hver onsdag fra slutten av juni til begynnelsen av august. Jeg gleder meg stort til å se hva denne dagen kan by på. I godt selskap av en kopp med koffein fra min favoritt­leverandør av kaffe og sjokolade­boller ratter jeg meg mot nabokommunen i godt driv på E18. Ved Grimstad tar jeg av mot Herefoss og GPSdamen ber meg holde strak kurs

langs riksvei 404 mot Skiftenes. Snart runder jeg Roresanden og snart ratter jeg meg av gårde langs norske landeveier. Dette kan jo fint få meg som i mange år har bodd i Telemarks skoger til å føle meg hjemme! Herlig!

Hytteutleie

Etter drøye ti minutter ber GPSdamen meg om å ta en skarp høyre og omtrent samtidig ser jeg skiltet som informerer om at dagens destinasjon ikke er langt unna. Noen hundre meter langs en fin grusvei senere skimter jeg gården, noen hester og en hel drøss med besøkende! En hyggelig parkerings­vakt forteller at det er

GRIS: Grisene på Gurebo Gård får leve et skikkelig griseliv med nesa ned i søla.

om lag 60 biler her denne dagen så jeg er langt fra alene om å ha tatt turen. Etter å ha kikket meg litt rundt treffer jeg på Olav Gustav Gurebo som forteller at åpen gård er

et av årets store høydepunkter på gården som driver på med forskjellige typer gårdsdrift og hytteutleie hele året.   – Vi har vel holdt på med åpen gård i rundt 25 år nå og det er

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

29

KANO: Flere fikk prøve seg på kanopadling i det fine været.

GEIT: Selv om jeg ikke lenger går under kategorien barn, så syntes jeg det er stor stas å få klappe en geit!

PONNI: Victoria på 2 år stortrives på ponniryggen. Hun forteller at hun har prøvd å ri på begge ponniene.

VOGN: Kjøring med hest og vogn er også et tilbud.

KLAPPE: Flere forskjellige «stasjoner» med små dyr som kan klappes er plassert rundt omkring. Ansatte på Gurebo Gård passer på at alt går dyrevennlig for seg.

utrolig morsomt og meningsfylt, smiler han.

om jeg nok ikke direkte kan kalles ung lenger så merker jeg at jeg også syntes det er stas å hilse på dyr jeg ikke treffer på daglig.

Mange dyr

Jeg får en kjapp omvisning og Olav forteller at de besøkende kan få delta i en rekke forskjellige ­aktiviteter som ponniridning, tur med traktorhenger, leie kano og kose med alle dyrene på gården.   – Vi har grillen tent hele dagen og kiosken er åpen, viser han.   – Tidligere var det sånn at alle hadde en tante og onkel med gård. Slik er det dessverre ikke i dag og barna får ikke lenger den nærkon­ takten med dyrene og gårdslivet

slik de fikk tidligere. Her hos oss kan de få komme å se grisen rote i søla og kose med geitene og det tror jeg er veldig viktig og barna setter stor pris på det, smiler han før han løper videre til dagens neste oppgaver. Jeg tasser av gårde på egenhånd og bestemmer meg for å besøke dyrene på gården. En flokk med sauer beiter fredelig og to g­ riser hviner i fryd over barna som ivrig strekker hånden over gjerdet for å si hei. I naboinnhegningen løper det noen geiter og rundt på ­området finnes det også både høner, kaniner og marsvin. Selv

Ponniridning

Uansett hvor jeg snur meg ser jeg bare blide barn, og jeg storkoser meg virkelig. Jeg tar meg en tur ned til vannet hvor jeg ser en gjeng ute i kano før jeg går ned til h ­ estene. Som den hestejenta jeg er kan jeg jo ikke la en mulighet til å klappe en ponni gå fra meg! Køen for å ri på ponniene er lang og noen av barna forteller at de har prøvd flere ganger. Litt bortenfor står en hest med vogn trofast og

venter, klar til å ta med et nytt lass med ivrige besøkende ut på en li­ ten kjøretur. Etter en stund van­ drer jeg opp igjen mot kiosken og nå er det tydelig at noe er på gang.

Hva nå?

En stor traktor med en gjeng besøkende på tilhengeren ­kommer brummende, og køen for å bli med på neste tur er allerede lang. En rekke barn står bare og tripper – klare til å hoppe ombord på hengeren. Jeg smiler litt der jeg står for meg selv og husker tilbake til da jeg var liten og gårdsbesøk var det beste i hele verden. Heldige barn som får oppleve noe slikt!

Etter noen timer rusler jeg tilbake mot den trofaste ­ Mercedesen og setter kursen tilbake mot Grimstad, og Arendal. Tradi­ ­ sjonen tro skal jeg nok en gang avgjøre om jeg vil anbefale turen videre. Jeg er o­ verhodet ikke i tvil, dette var kort og greit kjempe­gøy! Gurebo Gård er ­godt tilrettelagt for denne typen aktiviteter og op­ plegget er flott både for små og store barn i alle aldre. Prisen på 150 kroner er heller ikke avskrekkende og man får mye valutta for pengene. Jeg tar gjerne turen tilbake senere. Gleder meg allerede.

30

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

31

32

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

SOMMERMAT

LEKKER DESSERT: Panna cotta i nydelig samspil med rabarbra og lime. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpic

Panna cotta med ­rabarbra og limesukker

Perfekt panna cotta Den italienske vanilje­ puddingen som alle elsker, lager du på et blunk. Even Ramsvik / NTB

Når jeg en gang iblant lager panna cotta, tenker jeg alltid at jeg burde gjøre det oftere. Ikke bare er det veldig godt, det må også være en av de enkleste og r­ askeste ­dessertene man kan tilberede. Den kan toppes med omtrent hva som helst - frukt, bær, karamell, kaffe, sjokolade, nøtter og andre herligheter. Basen i denne oppskriften er ­relativt nøytral, kun smaksatt med vanilje. Du kan også tilsette a­ ndre smaker rett i fløte­ blandingen, som kakao eller brennevin. Min ­favorittmetode er å trekke m ­ elken og fløten sammen med masse ristede hasselnøtter, og la det stå kjølig over natten, slik at den ­karamelliserte nøttesmaken setter seg i melkeproduktene. Her har jeg toppet panna cottaen med rabarbra. Smaken av rabarbra sender meg rett tilbake til barndommen, da vi dyppet de lange stengene i en skål med sukker. De sprø sukkerkrystallene som ­knaste

mellom tennene ga balanse til den ganske så syrlige rabarbraen. Det er litt av denne følelsen jeg ø­ nsker å gjenskape i ukas dessert. Her bruker jeg imidlertid en litt mer voksen teknikk: Sukkeret smakssettes med limeskall, slik at det blir mye mer aromatisk og friskt enn rent sukker. For å unngå for mye av den «kokte» smaken vi forbinder ­ med suppe, kompott og grøt, ­lager jeg først en intens, kokt base av rabarbra­skallet. Til denne basen, som får en dyp og fin farge, ­tilsetter jeg masse rå rabarbra som bare får varme seg veldig forsiktig til bitene blir litt møre. Deretter avkjøler jeg raskt, så smaken ­holder seg like frisk som hos rabarbraen barn dypper i sukkerskåler. Panna cotta er en italiensk dessert­ klassiker, og direkte oversatt betyr det «kokt fløte». Versjonene er mange, og ofte i overkant m ­ ektige og søte. Om man ønsker mer dessert i hverdagen (hvem gjør vel ikke det?), kan det være lurt å bytte ut halvparten av fløten med ­yoghurt eller kesam. Samtidig kan man redusere sukkermengden og vips har man en deilig og ikke altfor usunn hverdagsdessert.

RABARBRA: Lag en smaks- og fargeintens base av skallet før du har i biter av rabarbrastangen. FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Ingredienser (2 personer) 3 dl kremfløte 2 dl h-melk 130 g økologisk uraffinert sukker 4 plater gelatin 1 vaniljestang skallet av 1 lime (helst økologisk) 2 ss sukker 2 rabarbrastenger 1 kanelstang 0,5 vaniljestang 1 dl sukker 2 dl søt hvitvin (kan sløyfes) 1 dl vann Fremgangsmåte Skrell av det ytterste laget av rabarbraen, og kutt av topp og bunn. Legg alt av avskjær og skall i en kjele sammen med kanel, vanilje, sukker, vin og vann, og la det koke i 15 ­minutter til en dyp rosa og smaksintens buljong.

LIMESUKKER: Sukker med zest av lime blir ­aromatisk og friskt. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Varm opp melk og fløte sammen med vaniljestang ­ og sukker. Det behøver ikke å koke, men se til at sukkeret har løst seg helt opp. La blandingen få avkjøle seg ned mot ca. 50 grader, før du tilsetter de oppbløtte gelatinplatene. Støp så puddingen i egnede glass. La glassene stå kjølig til puddingen har satt seg – det tar 4–5 timer. TRIKS: Sett dessertglasset i en tom eggekartong. La puddingen stivne i denne posisjonen, så få du skrå overflate på desserten. FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpic

Kutt resten av rabarbraen i små terninger, og sil den varme buljongen over. La det få stå 1 time på kjøkkenbenken før du avkjøler suppen i kjøleskapet. Legg gelatinplater i kaldt vann.

Bruk et fint rivjern, og riv av zest av en lime (altså kun det grønne ytterst i skallet). Bland zesten godt sammen med ­sukker. Ved servering toppes puddingen med rabarbra­ suppen. Dryss på limesukkeret til slutt.

Stjernekokken Even Ramsvik (34) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn. Even Ramsviks bok «Ny Norsk Mat» ble kåret til Årets beste kokebok i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

SPILL OG MORO Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no NEDBØR

MERK

I AREN DAL 24.-27. JULI

HOVED STAD

LIK

SVIKE FULL

GOD KJEN NING

AV STIKKER

PLAN ARISTO KRATI NØD SIGNAL

VAR PÅ STRANDRYDDE TOKT

KJØKKENREDSKAP BOL

ALLE KAMIN

SMYGE SPESI ELT

TUTE

SKUR RING

OGSÅ I CANAL STREETUKA

LEGE BRONSEVINNER

DIS ATOM

GRÅTE

FUGLER

GUDINNE EVIGHET

LITT

RETNING KIKKE

SLAVE KLOKKE

EK STASEN

GLI

TAK FUGL

NESTEN BLINK

TIDSROM BAK VERK

INNTAR ARTIK KEL

GUTTE NAVN

TRIUM FENE

MO DERNE

UTLØP

HELLAS EIMER

NEVNE HENDE

PEILING

ANTI STOFF

FLOTT

TILLATE

OM TRENT

DRETTE VEKST

BREN SEL

ENGA SJERT

REKKE PLAGER

GRUS

BYGE LAGE OST

MUKKER

JULING UT AV

OFRE

FOR FEDRE GUTTE NAVN

EKSI STERER

FIKSE KENYA

SVAKT DEL AV BRØK

TILBAKETOG

KUTTER

FUGL

FISKEN

DYR

TALL

MOBBE

FORHØYNING KLAGER VIL AGDER ENERGI NETT TESTE

VINN ERNE

PÅ TOR VET I FELLESFERIEN VENN KLAND RER

TEVLING EN CONNERY

ELV

HODE PYNT YTRET

STRÅ JORD

NORGE

VÅPEN

STYRER

LIKE

UKE BLAD

KAN

LYD

SNEVER MORENE

TROSSE

DRES SING

SKRAP

FINNES TALL

NOTE RER

FEIL

HØYDE

TILTA

TRÅKK HERMER MAKTET FASE

KVELD SOLID

TEPPER

BEHANDLING

STIVNE BØNN

BRUK BAR

LEDD

Kine Ødegaard

MÅL TANKE KOMMER I DET LINDVEDSKE HUS

ASIAT

GUTTE NAVN

VANN

SLAD RER SIDE

SKRIKE

= LUFT HA

FOTTØY

PRO NOMEN

VISER EKSEM PLARET ORGA NET

AMO RINENE

Løsning på kryssord finner du på side 35

ØYNER

HELLIG

EN GELSK PREPO SISJON

33

34

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

AT-Helg tar sommerferie Magasinet vil derfor ikke komme i din postkasse fredag 19. og 26. juli. Første magasin etter ferien er 2. august. Tirsdagsavisen kommer som normalt hele juli.

God sommer! Visste du at...

...et nettabonnement på Arendals Tidende kun koster 598 kroner for ett år?

Bli nettabonnent i dag! Bruk rabattkode “SOMMER“ og få 3 måneder gratis

Sånn blir du abonnent:

1. Gå inn på www.arendalstidende.no 2. Trykk på knappen «Bli abonnent -Klikk her!» 3. Velg abonnementstype 4. Fyll inn informasjon i skjema 5. Betal med kort eller Vipps

Abonner på Arendals Tidende for under 50 kroner i måneden!

Arendals Tidende - Vi bryr oss om Arendal - gjør du? Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

35

Løsning Kryssord

Kari Sturla

SVIKE FULL

Y

KJØKKENREDSKAP BOL

PLAN ARISTO KRATI NØD SIGNAL

C N

AV STIKKER

I

V Å

E

Å S DRES SING

T

NOTE RER

Ø

N

V

TEVLING EN CONNERY

E M

VÅPEN

P

ELV

N E A

Å L E

TUTE

FORHØYNING KLAGER

T U E VIL AGDER ENERGI NETT TESTE

GRÅTE

DYR

I

G R

I

E

G

E N E R N E

FOR FEDRE GUTTE NAVN

T O

BYGE LAGE OST

E L

I

S T O L

FUGLER

N E

DIS ATOM

V

OFRE

SKRAP

TILTA

Ø K

LYD

D U

FINNES TALL

E R

HODE PYNT YTRET

T

I

PÅ TOR VET I FELLESFERIEN

MOBBE

LIKE

A R A

FUGL

K A M E R A OGSÅ I CANAL STREETUKA

FIKSE KENYA

I

E

LITT

N O R D

RETNING KIKKE

O R D N

SLAVE KLOKKE

JULING UT AV

LEGE BRONSEVINNER

D

A U R

A N E R

GLI

TAK FUGL

G R E P

N G

A L E

NESTEN BLINK

N

I

U K E R

MO DERNE

I

N

O

E R O B R E R

TIDSROM BAK VERK

PEILING

I

T R E L

R U S E N DRETTE VEKST

R

N O E

GRUS

KUTTER

GUTTE NAVN

N E

T Å K E

INNTAR ARTIK KEL

T T E R

TEPPER

BEHAND LING

L A B E R T

SVAKT DEL AV BRØK

V E D

I

LEDD

T R A N G UKE BLAD

A K S

BREN SEL

S N

I

E D

VENN KLAND RER

K N Y R S

K

K

A P E R

MUKKER

ENGA SJERT

ASIAT

L A N D S L A G E T

R E T R E T T GUDINNE EVIGHET

STRÅ JORD

A

S N E

SNEVER MORENE

V E R

I

SMYGE SPESI ELT

E O S

TALL

I NORGE

V E T

U L Y D A

S

TRÅKK HERMER MAKTET FASE

A F T E N

T U T T TROSSE

VAR PÅ STRANDRYDDE TOKT

S K R

EK STASEN

VINN ERNE

V

I STIVNE BØNN

KAN

S A U S TILBAKETOG

I KVELD SOLID

E R R O R HØYDE

Kine Ødegaard

A D E L

T E S S I

GOD KJEN NING

M M

S L E

ALLE KAMIN

O

MÅL TANKE

U T R O

SKUR RING

annonser@ arendalstidende.no

B

E N S

FEIL

Øystein Signe Nieser og nevøer Øvrige familie Bisettes i Arendal kapell torsdag 25. juli kl. 12.30.

annonse?

KOMMER I DET LINDVEDSKE HUS

MERK

REKKE PLAGER

R A OM TRENT

C

E R UTLØP

O

A N E L S | 0072

R O M A

BRUK BAR

Piyakan Vidar Linda

HOVED STAD

LIK

født 6. mars 1985 døde fra oss i dag. Arendal, 12. juli 2019. Pernille, Casper

Y

M O T K G R S Skøytekøntribandet S V EMELKESYRA I N L L A E R O S E ANTI STOFF

E R

VISER EKSEM PLARET

P

I

SKRIKE

VANN

= LUFT HA

SLAD -10 år. Et musikalsk mesterskap! Melkesyra fyller TILLATE RER Samtale med Kupper’n og flere skøytepersonligheter SIDE

Dørene åpner kl. 19.00 Tour 70. ORGA Sjekk www.ibakgaarden.no

PRO NOMEN

NEVNE HENDE

HELLAS EIMER

Geirr Lystrup med L F I S L E R O S Geirr Olavs trio 3. juni kl. 20.00 L L I N J E I N S P E FLOTT

EKSI STERER

GUTTE NAVN

FOTTØY

ØYNER

S

HELLIG

| 0072

Erik Vik Gullovsen

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no I AREN DAL 24.-27. JULI

NEDBØR

| 0072

Min kjære mann, vår kjære pappa, sønn, bror, svoger, onkel

K

EN GELSK PREPO SISJON

K S J O

U T G A V E N Ø R E T E R O T E N Geirr Lystrup vok/gtr, Geir Otnæs BILLETTER PÅ ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS V/SERVICESENTERET ELLER I DØRA trekkspill, Olav Lystrup Thesen b. NET

AMO RINENE

31. juli kl. 20.00 Dørene åpner kl. 19.00. Pris kr 300 / 100 (ungdom) Sjekk: www.ibakgaarden.no BILLETTER KULTURRÅDHUS BILLETTERPÅ PÅARENDAL ARENDAL KULTUROG OG RÅDHUS V/SERVICESENTERET ELLER I DØRA ELLER I DØRA.

36

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

37

38

Tirsdag 23. juli 2019

Arendals Tidende

Tvende Medias

20

års Jubileum 1999 2019

Jubileums

Vi inviterer i år alle leserne våre med på vår STORE Jubileumskonkurranse. Tidenes største premiedryss vil hagle over våre trofaste lesere dette året, her vil det være lønnsomt å følge med i avisene, og delta i konkurransen så ofte som mulig. Jo flere svar man avgir, jo større er vinnersjansene!

Bli med og vinn premier for hundretusenvis av kroner! Finn totalsummen ved å legge sammen sidetallene hvor utsnittene er hentet fra.

Denne ukens konkurranse: Utsnitt 1

Utsnitt 2

Utsnitt 3

Utsnitt 4 Utsnitt 1 er fra side

+

Utsnitt 2 er fra side

+ TOT A

UM LS

Utsnitt 5

Utsnitt 3 er fra side

+ Utsnitt 4 er fra side

+ Utsnitt 5 er fra side

= SVAR

Slik deltar du: Svarskjema finner du lett på:

www.arendalstidende.no www.sorlandsavisen.no

Du kan alternativt sende svaret ditt i posten. TS Sørlandsavisen uke: Navn: Adresse: Postnr./ -sted: Tlf.

Tvende Media: TS Sørlandsavisen - Sørlandsavisen Kristiansand - Arendals Tidende Postadresse: Tvende Media, Postboks 383, 4804 Arendal

E-post:

SVAR:

Arendals Tidende

Tirsdag 23. juli 2019

skonkurranse Vinn Palermo sofa!

VERDI

29.810, -

Neste trekning i ­jubileumskonkurransen kommer 25. september Følg med i alle våre aviser for flere vinnersjanser i hver utgivelse!

HOVEDPREMIEN LEVERES AV

VERDI

VINN EN GULL-SUZUKI IGNIS I 6 MND

10.000,-

Levert av:

VINN GARASJEPORT INKL. PORTÅPNER

Arendal

Levert av:

VERDI

1.500,GAVEKORT PÅ BARNEKLÆR Levert av:

BARNETØY ØVERST I MARKENS TLF

Dette er bare noen av premiene du kan vinne i løpet av året www.arendalstidende.no - www.sorlandsavisen.no

. 38 02 43 94

39

1 6

4

4 1 7 8 2 6 3 9 5

MIDDELS 3 7 1 8 4 2 5 6 8 9 6 2 6 5 2 9 1 4 9 3 7 8 3 5 5 6 8 1 2 3 7 4 9 1 4 7

2 5 6 1 3 9 7 8 4 2 8 5 7 6 9 4 1 3

3 9 8 4 2 7 6 1 5 9 3 4 1 8 2 7 5 6

4 1 7 8 5 6 2 3 9 6 7 1 3 5 4 9 8 2

18º

5 9 3 4 7 1 2 6 8

4 1 7 8 5 6 2 3 9

MIDDELS 3 7 1 8 4 2 5 6 8 9 6 2 6 5 2 9 1 4 9 3 7 8 3 5 5 6 8 1 2 3 7 4 9 1 4 7

5 9 3 4 7 1 2 6 8

4 1 7 8 2 6 3 9 5

2 8 5 7 6 9 4 1 3

9 3 4 1 8 2 7 5 6

6 7 1 3 5 4 9 8 2

Vannrett: 1. Kimono 7. Vanedyr 8. Innsøkk 9. Barke 10. Gryn 12. Låt 13. Mat 15. Aktrise 17. Steinur 18. Server Loddrett: 1. Kan 2. Innbytter 3. Mesan 4. Odør 5. Nykk 6. Orkester 7. Vinglass 11. Råkte 13. Mine 14. Asur 16. Riv

LØSNING Dagens kryssord

Vannrett: 1. Japansk plagg 7. Rutinemenneske 8. Fordypning 9. Garve 10. Penger 12. Lyd 13. Føde 15. Skuespillerinne 17. Røys 18. Datautstyr Loddrett: 1. Vet 2. Reserve 3. Gaffelseil 4. Lukt 5. Rykk 6. Ensemble 7. Drikkeredskap 11. Traff 13. Sprengladning 14. Fargestoff 16. Mislykket høydehopp 1. Japansk plagg 7. Rutinemenneske 8. Fordypning 9. Garve 10. Penger 12. Lyd 13. Føde 15. Skuespillerinne 17. Røys 18. Datautstyr

23º

9 4 2 7 6 3 8 5 1

3 9 8 4 2 7 6 1 5

Løsning Sudoku

VANSKELIG 1 8 7 6 5 3 6 2 7 8 4 5 9 3 1 9 3 6 5 2 7 4 8 1 9 2 1 5 8 4 5 9 1 4 3 6 2 4 9 7 8 7 3 2 6

2 5 6 1 3 9 7 8 4

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

24º

7

Camping, og de vil levere dekkene på Heftingdalen, sier Kristoffer Røstad, som har sendt inn bildet av de to jentene.

2 6 4 9 VANSKELIG NÅDELØS https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/ Vannrett: 1. Kimono 7. Vanedyr LØSNING 1 6 Dagens 5 2 kryssord 3 4 2 8 8. Innsøkk 9. Barke 10. Gryn 12. Låt Vannrett: 1. Kimono 7. Vanedyr 6 8 9 6 Onsdag Tirsdag 13. Mat 15. Aktrise 17. Steinur 8.4 Innsøkk 12. Låt 5 9 9. Barke 10. 6 Gryn 8 1 3 18. Server 13. Mat 3 15. Aktrise 17. Steinur 8 6 5 7 Loddrett: 1. Kan 2.Hva Innbytter kan vi hjelpe deg med? 18. Server 7 4 8 1 2 9 5 https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/ 3. Mesan 4. Odør 5.Sanering Nykk / forebyggende Loddrett: 1 5 1. Kan 2. Innbytter 6 2 3 2 m/s 0 mm • Husbukk Biller • Stokkmaur 6. Orkester 7. Vinglass 11.•Råkte 3. Mesan 4. Odør 9 • Maur 3 85. Nykk • Veps • Duer 13. Mine 14. Asur 16. Riv • Mus • Fluer 6.6 Orkester Fredag 2 •• Borebiller 97. Vinglass 11. 1 • Råkte Torsdag 6 • 4Sopp og råte 9 Rotter 7 Kakerlakker 13. Mine 14. 16.4 Riv 2 Asur 6 Ellers 9 1 2 8 alt innen skadedyrkontroll NÅDELØS Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For og uforpliktende befaring 2 gratis 8 9 6 3 m/s 0 mm 5 1 3 6 5 7 9 5

Været

6

9 2 8

Tagg ditt bilde med #mittarendal Løsning Dagens kryssord

9

3 m/s

LØSNING

9 Fargestoff 1 4 3 kryssord 6 høydehopp 2 14. 16. Mislykket LØSNING Dagens

3 8

LØSNING

Vannrett: 1. Japansk plagg Sudoku - PrintGenerator 9 1 4 3 6 2 MIDDELS Vannrett: 1. Japansk8.plagg 7. Rutinemenneske Fordypning VANSKELIG 3 Rutinemenneske 7 1 10. 8 Penger 5 4 8. 2 Fordypning 9. Garve 12. Lyd 13. Føde1 7. 6 5 2 3 4 4 Garve 2 5 10. 6 Penger 9 1 17. 3 15. Skuespillerinne 8 9. 12.Røys Lyd 13. Føde 6 6 7 17. Røys1 18. Skuespillerinne Datautstyr 4 9 6 8 15. Loddrett: 7 1 6 Datautstyr 2 1. Vet 2.8Reserve 3 8 18. 3. Gaffelseil Lukt 5. Rykk8 5 2 7 4 8 1 Loddrett: 1.34.Vet 2. Reserve 6. Ensemble 7.Lukt 7Gaffelseil 8 3 4. 1Drikkeredskap 6 1 5 3. 5. 9Rykk 11. Traff 13. Sprengladning 6 8 1 7. 2Drikkeredskap 7 9 3 8 6. Ensemble 14.Traff Fargestoff 16. 6 Mislykket 1 5 høydehopp 6 2 9 1 11. 13.4Sprengladning

6

6 4

9 4 2 7 6 3 8 5 1

1. Reserve Vet 2. 2. Gaffelseil Reserve Sudoku - PrintGenerator 3. 3. Lukt Gaffelseil MIDDELS 4. 4. Rykk Lukt 5. 3 7 1 8 5 4 2 7 5. Rykk 6. Ensemble 4 2 5 6 9 1 3 1 6. Drikkeredskap Ensemble 7. 6 7 1 7. Traff Drikkeredskap 11. 6 2 8 7 1 11. Sprengladning Traff 13. Jentene Nina og Julie 3 8 på5seks og åtte de fant, og de vender tommelen ned 13. Fargestoff Sprengladning 14. år har vært på fisketur i Nidelva. Der for de som kaster dekkene i elva. 9 på kroken. De er - De fant dekkene i elva ved ben14. Mislykket Fargestoff 7 8 3 fikk de1mye søppel 16. 16. høydehopp Mislykket 6 8 ekstra 1 2skuffet over hvor 7 mange dekk sinpumpene, rett øst for Nidelv høydehopp 4 6 1 5 1 6 2 7 8 9 4 5 3

Sudoku

6 4

3 5 4 2 1 6 7 9 8

1. plagg 7. Japansk Rutinemenneske 7. 9.5.2019 8. Rutinemenneske Fordypning 8. 9. Fordypning Garve  9. Garve 10. Penger 10. 12. Penger Lyd 12. Lyd 13. Føde 13. 15. Føde Skuespillerinne 15. 17. Skuespillerinne Røys 17. 18. Røys Datautstyr 18. Datautstyr

7 1

Vannrett Vannrett 1. Vet

8 9 7 5 4 3 6 1 2

Vannrett Vannrett 1. Japansk plagg

2

2 8 9 5 1 3 9 6 5 2 8 9 5 2 3

VANSKELIG 1 8 7 6 5 3 6 2 7 8 4 5 9 3 1 9 3 6 5 2 7 4 8 1 9 2 1 5 8 4 5 9 1 4 3 6 2 4 9 7 8 7 3 2 6

2

8

1 6 2 7 8 9 4 5 3

9

6 8

3 5 4 2 1 6 7 9 8

6

2 3 4

8 9 7 5 4 3 6 1 2

5

5 8

2 7 3 9 5 4 1 8 6

Dagens kryssord

6 4 1 3 7 8 5 2 9

DAGENS KRYSSORD KRYSSORD

2 7 3 9 5 4 1 8 6

37 03 39 00

TIPS OSS: 40 69 22 22

6 4 1 3 7 8 5 2 9

Mandag 22. juli juli Mandag 22.

Cornys hjørne

5 4 2 9 1 3 7 1 8 7 1 8 5 1 9 2 7 6 1 5 3 6 2

NÅDELØS 9 7 4 5 2 1 3 8 6 5 8 9 4 8 1 6 3 6 9 2 5 2 7 1 8 9 2 3 7 3 6 4 1 4 5 7

Bilredning AS UKE 30 - Sør 2019 2019

7 8 3 6 8 1 4 9 1 4 VANSKELIG 1 6 6 4 9 3 7 4 8 1 1 5 9 6 2 9 2 NÅDELØS

MIDDELS 8 5 3 7 1 8 1 9 4 2 5 6 2 7 6 6 1 5 6 2 3 6 2 3 5 7 82 33 4 6 8 1 8 6 84 9 1 4 8 VANSKELIG 2 1 6 6 6 3 8 4 9 1 3 6 4 9 7 4 8 1 2 18 5 99 6 6 2 9 1 3 27 5 NÅDELØS 5 3

NÅDELØS 9 7 4 5 2 1 3 8 6 5 8 9 4 8 1 6 3 6 9 2 5 2 7 1 8 9 2 3 7 3 6 4 1 4 5 7

3



0 mm

23º 4 m/s

0 mm

Vannrett

1. Vet 2. Reserve 3. Gaffelseil 4. Lukt 5. Rykk 6. Ensemble 7. Drikkeredskap 11. Traff 13. Sprengladning 14. Fargestoff 16. Mislykket høydehopp

Vannrett

7 3 6 4 2 8 1 9 5 1 4 5 7 9 6 2 8 3