Tuntreet, nr.10, 2016

NR. 10 \\ 7.

8.desember desember2016 2016

Tuntreet Ă…rgang Ă…rgang 71 71

Utgave

Deadline

Utgivelse

6 7 8 9 10

02.09 23.09 14.10 04.11 25.11

15.09 06.10 27.10 17.11 08.12

LEDER

Redaksjonen Ansvarlig redaktør Emilie Sandell Journalistredaktør Hauk Liebe Journalister Lars Raaen Karoline K. Bjørnaali Runa Tunheim Heidi Engeland Nina Mariann Wesseltun Veslemøy Waage Margit Fausko Julie Westergaard Karlsen Emilie Rui Kyle Knapp Åsmund M. Kvifte Kaja Mie Botnen Even Skramstad Arntsen

Emilie Sandell Ansvarlig Redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Layoutansvarlig Reidun Ertzeid Layout Randi Oline Mæhlum Ingvill Eidesen Malin Sandven Runa Gjerland Julie Øvstedal Fotoansvarlig Henrik Aulie Søvik Foto Kari Helena Kvandal Magne Bugten Johanne Grøndahl Klausen Marte Wallin Gulbrandsen Ester Alida Vold Sara Bagheri Ingrid Nedrebø Illustrasjon Hedvig Skaflem Åse Karin Nordgarden Korrektur Tor Einar Møller Karoline M. Birkeland Jørgen B. Rusten Mariann Wroldsen Runa M. Gidske Distribusjon Marianne Norum Jonas Rudi Annonseansvarlig Yngve Gorseth Tuntreet, et organ for studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1500 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Forside: Emilie Sandell Midtside: Henrik Aulie Søvik Kalender: Hedvig Skaflem

Triste, glade Ås Startskuddet fyres av for 2016. Frost, så snø. En naiv januarblokk. Vi tigger studiepoeng. Innleveringsfrister jager deg, selv i drømmene. En feilslått romanse, og feilberegnet tidsbruk. Mildt vær og kald slaps.

Eksistensiell krise. Lånekassa hiver penger på deg – «men hva skal jeg gjøre etter Ås?»

Mai kommer. Les halvhjerta, helhjerta eller ikke i det hele tatt i sola. Konte, stryke, bestå. Du minnes en vag idé om hva du gjorde før eksamenstida. Pentagon, en forlatt drabantby. Campus er fredsommelig og dempet.

Hjem til gården, ferie til Hamburg, eller jobb langt unna mor og far. Du drar til Ås tidlig i august. Først er det stille, musestille.

Så blir det et fryktelig rabalder, før vi alle må skjerpe oss og akseptere den situasjonen vi satt oss selv i.

Høsten er et snøskred, men som sommeren gir oss energi nok til å takle. Nye forelesere hvis ansikt du holder ut. Feilberegnet tidsbruk igjen. Ås blir rødt – så gult – brunt og grått. Rim på bakken, så i hjertet. Innen denne utgaven er ute ligger du sammenkrøllet under dyna og fortrenger morgendagen og konsekvensene av at du meldte deg opp til vurdering i tre-fire fag.

Jo, du vil nok minnes det. Men det er ikke dette som vil ta stor plass i tankene når man gråner, og ser tilbake på studietiden. Det

jeg vil huske er at jeg gikk på skøyter og tok badstue på Mølla i januar. Jeg jobbet hardt med Tuntreet, og så bladet ta en helt ny form hver tredje uke. Hele mai lå jeg på terrassen og drakk øl med samboerne mine, mens jeg leste biokjemi og stelte plantene mine (i den dypeste prokrastinering). Aldri før har jeg hatt så bra med D-vitaminer i mai måned! I juni-vakuumet spiste jeg matpakka på Campus’ plener med klassekameratene mine.

I august smalt det som aldri før – jeg danset igjennom hele grillfesten på Pentagon, og sovnet hos gode venninner. Nå fikk jeg se nye studenter bli med på Tuntreets ferd, og bruke sine kreative evner – og bidra med observasjoner og tanker om Ås som jeg selv har blitt blind på. Oktober var en måned av tradisjon og nye bekjentskaper, november var ett, to, nei tre julebord, hvor jeg fikk et deilig gjensyn med studentviser i Stentor og klapp på ryggen for et vel fullført verv.

Melankolske, fredelige og grå Ås.

Feststemte, bråkete og harry Ås. Jeg har vært overarbeida til ryggmargen, men jeg har tenkt «jeg ville ikke vært noe annet sted enn akkurat her, på denne slitne krakken i bodegaen, omgitt av akkurat disse folka».

På Ås gjennom mine øyne.

Ta deg tid til å tenke over det. Fargene, lydene, minnene. Hvordan ser bildet av Ås ut for deg, når du er gammel?

Tuntreet

INNHOLD 5

Intimkonsert

16

Kaffe med Camilla

8

Den store Øltesten

14

Samfunnets Grand Prix

22

Samfunnets Generalforsamling

38

TT Utforsker

28

To Brune med Tord Eirik Enger

42

Konsert: Delvoid

34

Adjø, Øystein Spilling

Utgave 10 Årgang 71

3

ROTSKUDD

Et lite polidikt Runa Tunheim Journalist

Nå kommer jula snikende, vi glemmer politikk Eksamenskaos legger seg, vi smiler, varme blikk med pinnekjøtt i tankene vi sier fine ord Vi skåler med vår aquavit og takker moder jord Av godhetstyranniet og snillismen plages Listhaug Men julaften - hva gjør vår kjære Sylvi med sin gavehaug?

Hiver hun i søpla eller brenner sine saker?

Per sa jo om klimasaken at “Al Gore er en bløffmaker” Da det ble sagt at Sandberg var beruset eller full Kom karen med et motsvar som var like godt som gull “Du burde ta promilletest av hele stortingssalen i stedet for å henge ut meg.” - var det i julebordtalen?

Når vi først er inne på Per Sandbergs fine utsagn: (les fort!!): ”Norske veier må bli så gode at det blir risikofritt å kjøre i ruspåvirket tilstand.”

En skisse av en så trygg vei det sku jeg gjerne hatt Så jeg med vill begeistring kan vær´ med å betale skatt Fire år er gått, debatt er best med leppesleng Slå sammen, stenge grenser, bort med tollen - for en gjeng!

Og endelig fikk landet vårt sin diagnose satt regjeringen tar ansvar - Snillismen blir forlatt Godhetstyranniet rir vårt Norge som en mare skal Sylvi ri i stedet, er jeg redd vi blir for snare Demokrati og integrering - kutte støtte med millioner Måtte kronene brukes på droner - eller Kristoffer Joner Mitt mål med dette dikt er ei å skape mer konflikt Jeg vil heller takke – bra vi ikke tenker likt «Meningseliten” på prøve, så vi alle må sette ord På de verdier og holdninger vi vil ha på denne jord God Jul og god eksamenslesing!

4

Utgave 10 Årgang 71

Tuntreet

INTIMKONSERT MED

OVER RÆVNE Nina Mariann Vesseltun Journalist

Det er kanskje ikke helt tilfeldig at det er overvekt av hunkjønn i publikum når det er duket for intimkonsert med selveste Over Rævne i Café Klubben denne mandagskvelden. Med sine freske smil og maskuline vokalprestasjoner må jo hvert et studinehjerte smelte.

Her er likevel noe for enhver smak, i vant stil vier de aftenen til sine favoritting i verden, nemlig fjell, øl og damer. Samt litt svensk vemod i form av en hyllest til sitt favorittkor og en liten trall på vegne av Alfred fra Emil i Lønneberget.

Ester Alida Vold Fotograf

Selv om den tydeligste arven etter den norske 30-talls bonden er bekledningen, er den alene nesten nok til å få bondeyrket til å fremstå, om ikke glamorøst, så i hvertfall romantisk, igjen. Og når dette er på tross av den landbrukspolitikken som har blitt ført her til lands de siste årene, så sier det jammen en hel del. Denne gjengen fremkaller noen av de samme nasjonalromantiske følelsene som Kvikk lunsj-filmen fra noen år tilbake, og det er nesten synd at gutta er Ås sin lille hemmelighet, og ikke tilbes i samme grad landet over. Uansett har de denne kvelden nok en gang bevist at mannekor ikke er noen selvmotsigelse, og her er det bare å anta at deres sjelefedre Bjørnson og Garborg ville hevet glasset i anerkjennelse.

Utgave 10 Årgang 71

5

Tuntreet

Din bro til næringslivet Emilie Rui Journalist

Næringslivsutvalget er et ungt organ på Samfunnet, men har etter oppstarten i 2013 allerede klart å skape seg et ansikt på campus. De arrangerer de to store yrkesdagene hvert semester, Karrieredagen og Næringslivsdagen. NU er som en hardtarbeidende platonisk versjon av Amor: De vil spleise studenter og bedrifter. For å få til dette må NU jobbe på begge kanter, og fremfor alt annet må de skape et knutepunkt av kvalitet. Årets høydepunkt for NU var Karrieredagen.

Plasseringen av stander ble et lite lappeteppe på Samfunnsbygget under UKA. Med noen kreative løsninger ble det allikevel en vellykket dag, med fulle jobbsøkerkurs og kø til CV-fotografering. 65 bedrifter var på plass, og 1100 studenter kom innom i løpet av dagen. På kveldsarrangementet kunne utvalgte studenter, med invitasjon 6

Utgave 10 Årgang 71

Ingrid Nedrebø Fotograf

fra bedriftene, komme på teambuilding, middag og sceneshow med komiker Lisa Tønne.

men jobbsøkerkurs, bedriftpresentasjoner og CV-fotografering er av typen eventer de forventer seg.

NU er en heftig rask inntjener – i det minste én dag i året. I forbindelse med Karrieredagen tjener de inn én million kroner. Mye av NUs inntekter går tilbake til Samfunnet der de investeres i fest og moro til studentenes fornøyelse.

NU er et ungt utvalg, og er i oppstartsfasen.

Selv om NU har jobbet mye med å gjøre studentene kjent med seg, mener leder, Oda Garaas, at de fortsatt har en vei å gå hva gjelder synlighet. Hun håper på flere arrangementer på kveldstid for å gjøre NU mer tilgjengelig for alle. Utover ambisjonene om økt synlighet og effektiv brobygging, har Oda og karrieredagsansvarlig, Andrea Loe Rønvik, jobbet mye med organisering og planlegging av de to yrkesdagene. Det går mye i kontakt med bedrifter, som Andrea kan melde om at er en hyggelig og lærerik affære. Forøvrig søker NU for tiden Markedsføringsansvarlig og Sponsoransvarlig. «Verv i NU gir deg veldig gode muligheter til å arbeide i direkte kontakt med næringslivet» sier Oda.

Påtroppende leder, Hans-Kristian Hartvig, ser frem til hva NU skal få til neste år.

«Målet er at neste års næringslivs - og karrieredag blir de beste noensinne. Vi vil presentere både Ås og bedriftene på best mulig mate.» Nytt av neste år er NUs karrierefond, som trer i kraft i januar. NU skal hvert år sette av 15% av sitt overskudd til fondet, som vil ta imot søknader fra enkeltpersoner og grupper som tar initiativ til karrierefremmende arrangementer. Det er opp til søkerne å komme med idéer,

Tuntreet

Bonde i solarium Margit Fausko Journalist

Ingvill Eidesen Illustratør

Når ein skal gjere noko ein aldri har gjort før er det viktig å gjere grundige førebuingar, i frykt for å gjere noko gale. Det var i alle fall min filosofi, der eg ein laurdag kveld i beste sendetid sto og las ein plakat i A2-størrelse med skrift like liten som den som er i Bibelen. ”Fjern all sminke og alt som kan akselerere solingseffekten frå huda i god tid før bruk av solarium.” Okei. ”Nytt alltid briller under solinga.” Okei. ”Aldri overskrid solingsplanen for din hudtype.”

Okei. Hudtype. Ømfintleg freknehud, nei, naturleg brun, nei. Lett raud og stundom brun eller lett brun og stundom raud. Tja, føler meg sjølv sånn 50/50, men det er ikkje noko alternativ, så eg går for hudtype ll for å vera på den sikre sida. Vidare les eg soleplanen min, før A2-plakaten omsider avsluttar: ”Statens strålevern tilrår ikkje bruk av solarium.” Jøss. ”Vil du ha solingsakselererande brunskrem?”

Ein kunne lure på kva eg gjorde her, på denne tida, bleik og halv-blid som eit spørsmålsteikn heilt utan følgje. Eg undra i alle fall det på eit tidspunkt og måtte mimre litt. Det heile starta ein onsdag i oktober.

Ein snål kar med vest og caps sto og hjelpte utrydningstruga artar ved å delegere flotte ting og opplevingar til dei i Festsalen som var på høgget. Eg hadde vind i seila, og med handa oppe til rett tid så vann eg jammen meg ei pakke med både Click-pizza, båttur og eit gåvekort på Ski og Ås Solstudio.

Det eg gløymde då eg bydde 1000 kroner på ”kjæraste-pakka” var at eg ikkje hadde kjærast. Har kjærast meiner eg, presens.

Eller, preteritum også forsåvidt.

Nå stod eg sto åleine på Ås Solstudio og kleia meg i hovudet i undring over vegen vidare. Kvifor var det ulike fargar på romma? Eg fekk litt godføling med det rosa rommet såg varmare ut enn det blå og det grøne. Til mi store glede oppdaga eg ein plakat som fortalde at det rosa rommet ga deg både D-vitamin, bedre helse, mjuk hud og færre rynker. Eg pila inn, og vipps låg eg naken i den rosa boksen. Famla etter på-knappen. Famla meir etter på-knappen.

Gav opp. Kledde på meg, gjekk ut att i gangen. Oppdaga ein stor, raud automat rett til høgre for det rosa rommet. Kjøpte

lydig mine anbefalte seks minutt. ”Vil du ha solingsakselererande brunskrem?” Eg rynka vantru på nasen og gjekk inn att.

Endeleg kunne eg lene meg tilbake, naken i den lett støyande, rosa senga. ”Skal ein vera naken eigentleg?” begynte eg å undre. Det vil jo innfri ein etterlengta draum for ein skapnudist om å bli brun utan skile, så eg håpa jo det der eg låg. Seks minutt passerte fort. Eg trur eg rakk å høyre ei og ei halv låt frå spelelista med stemningspop frå 2009, før det brått var over.

Eg steig ut av solsenga og kika meg forventningsfullt i spegelen. Tja. Litt meir glødande kanskje? Jo, jo, jau då, definitivt

veldig glødande. Bronseglødande, var det ikkje? Jo, ja, kjempebronseglødande. Så då var det berre å pakke seg inn i kleda og spasere halvtimen min heim att med rak rygg. 37,5 kr brukt, 962,5 to go. For ein vinter det skal bli.

Til ettermæle: Om det er andre bønder som har kome til byen her no, så stiller eg meg til disposisjon om nokon skulle trøble med å komma i gang med solariumet. Og om du kunne tenkje deg å dra på tur med ein bronseglødande bondetuppe så er eg i grunn framleis på leit etter nokon å dele lugar med på Stena-line.

Utgave 10 Årgang 71

7

Tuntreet

Tuntreet tester:

Hjembrygg

Karoline K. Bjørnaali Journalist

Even S. Arntsen Journalist

Kaja Mie Botnen Bremer Journalist

Henrik Aulie Søvik Fotograf

Atter en gang var det duket for Tuntreets test av hjemmebrygget øl, cider, likør og diverse ikke-kategoriserbare væsker. 10 bidrag var innsendt, og Tuntreets testpanel hentet frem sin ekspertise og luktet, smakte og gurglet seg frem til det beste og verste hjembrygget fra studenter med bryggemani på Agrarmetropolen.

Testpanelet besto av Henrik, Even, Kaja, Karoline og periodevis Margit og Reidun. Her er panelets umiddelbare utsagn, samt resultatene: Gratulerer til Rhodri og Håvard /Dyster Brygghus for beste øl, og Carl-Henrik Alvin /Leikarringen Frøy for beste likør!

Navn: Åsmuds sære øl med gardsgjær Brygget av: Åsmund Kvifte Førsteinntrykk: Kaja: «Stygg farge» Lukt: Kaja: «Ananasjuice» Smak: Henrik: «Smaker salatdressing.»

Karoline: «Nesten som balsamico!»

Even: «Morsom å smake på, visste ikke at øl kunne smake sånn.»

Kaja: «Lurer veldig på hva den gardsgjæren er…»

Ettersmak: Underlig Bedømmelse: Henrik: «Dette er en «nå skal du smake noe moro»-øl. Lite eple, majones og valnøtt, men ellers ganske lik waldorfsalat. 5 av 7 waldorfpoeng.»

Even: «Vil gi treer fordi den er så ambisiøs, på god vei til noe.»

Henrik: «Passer ikke inn på ølskalaen, vi gir den C» Kaja: «Den scorer 16 på en rollespillterning» Karoline: «Full pott på særhetsskalaen» Even: «4 av 6 ruccolablader»

8

Utgave 10 Årgang 71

Tuntreet Navn: Vintersolverv Brygget av: Dyster Brygghus (Rhodri Hardy, Håvard Haukaas) Førsteinntryk: Kaja: «Mørk og pen.»

Karoline: «Skumhelvete.»

Lukt: Even: «Dæven, den lukta faktisk stout!».

Smak: Henrik: «Mye kaffesmak.»

Even: «Tam, finnes ikke kullsyre her!»

Bedømmelse: Margit: «Fin stout for de som ikke liker stout.»

Even: «Kunne drukket flere flasker uten at det hadde vært krise, men det er kjedelig.»

Henrik: «Leskestout. Kunne gitt 5 med mer klullsyre.»

Terningkast: Uenighet mellom 3 og 4

Navn: Blond nynorsk Brygget av: Ås studentmållag Førsteinntrykk: Kaja: «Tissegul, som en lite hydrert urinprøve» Mye skum, men det synker fort.

Lukt: Even: «Lett lukt» Kaja: «Godt, ikke for parfymert» Smak: Henrik: «God på smak, men har potensiale. For lite kullsyre.»

Even: «Kunne smakt mer».

Ettersmak: Kaja: «Bitter! Får sånn vattmunn.»

Bedømmelse: Perfekt til 3000 meter øl, kan lett drikkes hele kvelden. Faller i smak hos Kaja som ikke er så glad i øl, da den minner litt om hvitvin.

Terningkast: 3

Navn: 45er Brygget av: Alex Fröhlich Beskrivelse: Eplecider Førsteinntrykk: Karoline: «Ser ut som Schweppes bitter» Lukt: Even: «Lukta nesten litt spennende» Henrik: «Lukter som pæreisen som fantes en gang i tiden» Smak: Kaja: «Forventa at den skulle smake mer aceton».

Karoline: «Schweppes blanda med sprit, men ikke godt nok blanda.»

Margit: «Noe man blander sjøl når man er ung og ikke har peiling.»

Henrik: «Foretrekker å lukte på den.»

Even: «Pærecider, sprit og vann. Halve smaken er god.»

Ettersmak: Even: «Tørr i munnen.»

Karoline: «Såpe.»

Henrik: «Ett eller annet i bakgrunnen av smaken som er godt.»

Bedømmelse: Henrik: «Får vibber til første gang jeg smakte alkohol.»

Terningkast: 2

Navn: If Beyonce and I… Brygget av: Dyster Brygghus (Rhodri Hardy, Håvard Haukaas) Førsteinntrykk: Henrik: «Fin farge på både øl og skum» Lukt: Even: «Lukter som stout skal lukte, mild og fin» Smak: Even: «Oi den smakte mye.

Mye sødme og bitterhet» Henrik: «Dette har jeg lengtet etter. Ikke noe utvanning her.»

Karoline: «Kanskje den beste hjemmebrygga ølen jeg har smakt» Reidun: «Det her er sånn typisk øl» Ettersmak: Even: «Den gode, brente smaken sitter lenge» Kaja: «Føler ikke noe behov for å skylle ned med vann» Bedømmelse: Henrik: «Denne her kunne jeg drukket mye av. Bedre enn flere stout jeg har smakt» Kaja: «Passer til årstiden».

Karoline: «Visste ikke at jeg likte stout. Denne åpner et nytt stoutunivers for meg.»

Margit: «Minner om mine bartenderdager i Dublin» Terningkast: 6 Utgave 10 Årgang 71

9

Tuntreet Navn: 32A Brygget av: Bra Brew Brah (Patricia Cantlon, Tarjei, Molly og Margie, som brygger i BHen.) Beskrivelse: Amerikansk pale ale med mye humle.

Laget med utgangspunkt i hele korn som de har knust selv. Med sitrushumle og mangohumle, og laget med lite bobler.

Førsteinntrykk: Fin hjemmelaget etikett med puppetegning.

Lukt: Karoline syns den lukter citrus, Kaja får assosiasjoner til sitronfromasj.

Smak: Henrik: «Den var bra! Fan med en gang.»

Even: «Kunne vært fra et mikrobryggeri» Kaja: «Kiler veldig» Ettersmak: Henrik: «Dabber litt av, kunne blomstret mer»

Navn: Pablo Esco-Beer Brygget av: Victoria Thomas Førsteinntrykk: Fin futt og skumdannelse.

Even: «Ser ut som sølevann.»

Henrik: «Dét er dårlig urinprøve det!»

Noen: «Typisk Ås-classy.»

Lukt: Kaja: «Tung, men søt.

Eventuelt bare hjemmelagd og gjæra.»

Even: «Lukter Cava.»

Smak: Even: «Nesten verre enn epleølen…»

Karoline: «Spytriggende øl.»

Henrik: «Øl og vins Frankenstein».

Even: «Litt som blandingsbrus bare med øl, vin og brus.»

Kaja: «Smaker sprit, som jeg antar kommer fra gjæren.»

Karoline: «Det her er ikke øl! Det er Prosecco.»

Ettersmak: Kaja: «Spasmeettersmak.»

Henrik: «Vinsmaken slår deg i trynet.»

Bedømmelse: Even: «Denne kunne jeg lett kjøpt» Kaja: «Kunne hatt mer kullsyre» Pluss for navn og konsept.

Bedømmelse: Henrik: «Her er det kvanitet over kvalitet, altså!»

Pluss for morsomt navn. Pluss for assosiasjoner til Prosecco som igjen gir assosiasjoner til nyttårsaften. Vanskelig å drikke.

Nesten stryk.

Terningkast: 5

Terningkast: 2

Navn: Ripslikør Brygget av: Carl-Henrik Alvin, for Leikarringen Frøy.

Førsteinntrykk: Fin rødfarge i fin flaske med fin lapp og kvist.

Lukt: Henrik: «Som en gammel bok» Even: «Lukter som innsida av en Gibson gitarkasse» Lukter søtt og sommerferie.

Smak: Karoline: «Smaker sommerdessert».

Even: «Smaker som rips og vaniljesaus» Bedømmelse: Henrik: «Vi likør denne!»

Kaja: «Kan jeg få mer? Vil gi den i julegave.»

Terningkast: 6 (på likørskalaen)

10 Utgave 10 Årgang 71

Tuntreet Navn: Epleslanger Brygget av: Over Rævne, ved Sigve Sørensen (BEruser) Beskrivelse: Fruktig epleøl med innslag av tysk og australsk humle, og gjæret på cidergjær. Eplene er plukket fra forskningsfeltet på NMBU. Førsteinntrykk: Kaja: «Denne urinen er det infeksjon i.»

Lukt: Henrik: «Tror vi er tilbake på urinprøvene, dere.»

Smak: Even: «Eple skal ikke være med i øl.»

Henrik: «Denne her var ikke god.»

Karoline: «Rar blanding av cider og øl» Ettersmak: Rips.

Bedømmelse: Even: «Gruer meg til å tømme glasset» Even forsvinner for å skylle glasset før neste øl.

Henrik: «Kunne klart seg som surøl, men det er ikke surøl.

Ikke i nææærheten engang.»

Pluss for kortreiste råvarer, men vi lurer på om det kanskje var noe rart med disse forskningseplene.

Terningkast: Uenighet mellom 1 og 2

Navn: Tørr ire Brygget av: Rævne (ved Sigve Sørensen (BEruser)) Beskrivelse: Irsk tørr stout.

Irenes svar på den populære London-porteren. Rik på smak og mer fløteaktig enn porter. Gjæret med Irish Ale. Førsteinntrykk: Ganske fin farge. Mye skum.

Karoline: «Fyrverkeri!»

Even: «Som bryllupsnatta til et mormonerpar: Det bare kommer og kommer!»

(Sagt om skummet).

Lukt: Henrik: «Honning» Kaja: «Lukter som funkbaren i spritsløyfa.»

Smak: Henrik: «Først hint av sjokolade, så blir det bare mer og mer kaffe. Smakte så mye annet enn øl.» Kaja: «Smaker støv med hint av noe. Udefinert støvkjeller.»

Even: «Blir vondere med andre slurken.»

Ettersmak: Even: «Syrlig, sur ettersmak.»

Bedømmelse: Even: «Ikke stoutete nok.»

Kaja: «Orker nesten ikke å gi terningkast.»

Pluss for pangstart med skumparty.

Terningkast: 2

Utgave 10 Årgang 71 11

Tuntreet

12 Utgave 10 Ã…rgang 71

Tuntreet

Utgave 10 Ă…rgang 71 13 Foto: Magne Bugten

Tuntreet

Nokså Melodiøs Grand Prix Kaja Mie Botnen Journalist

Det er tid for Melodi Grand Prix på Samfunnet igjen. Som førstis er jeg helt blank på hva dette innebærer, men siden diverse aspiranter løper nervøst rundt på jakt etter parykk og kjole i forkant av arrangementet aner det meg at det har noe med foreningene å gjøre.

Etter å ha forhørt meg litt går jeg inn med forventninger om humoristisk rettet hummer og kanari, og jeg får det jeg forventer. Med unntak av et enkelt, vakkert fremført nummer på akustisk gitar, blir dette en lattermild og tidvis fjasete aften.

14 Utgave 10 Årgang 71

Marte Wallin Gulbrandsen Fotograf

Konferansierene, som presenterer seg som en UKAku og en gammel mann, stiller opp med obligatorisk klesbytte og kjappe kommentarer, noen av dem oppriktig festlige og noen av dem ganske kleine – kanskje for å holde på autentisiteten?

Koneklubben følger opp med et nummer som fremkaller latter hos publikum, men sliter med lyden og etterhvert mumles det om at ingen hører hva de synger. DaleGudbrand er kveldens seriøse innslag, en enslig skikkelse innsvøpt i rødt lys og tåke får med gitarspill og sang nesten til og med rabagastene ved døren til å snakke lavere.

Vi er klare for runde to, og konferansierene belønner publikum med oppskriften på å lykkes i MGP på Ås: Sang, dans, konfettikanon eller nakenhet skal i den rekkefølgen visstnok gjøre saken biff. Jeg opplever en skuffende mangel på de to siste, og håper folk tar notater.

Penetrerende toner “Nei, så penetrert du har blitt” synger Hankattene, og tar med dét med seg skrittet over i Hankattenes ikke-såhemmelige underliv. Dørrabagastene følger nøye med. Etter reaksjonen fra publikum å dømme er dette kveldens stjernenummer, og de blir møtt av trampeklapp og jubel.

Som ellers i underholdningsbransjen kommer man også her langt med å spille på sex, selv om det aner meg at jubelen kan ha vært noe intern begrunnet og ikke nødvendigvis ektefølt begeistring over tekst og utførelse. Samarbeidet mellom Feminin og Fornem og Broderskapet Unity ender

Tuntreet

i et rykende Eric Prydz nummer som blir like godt mottatt som Hankattenes sang.

Litt etter står aspirerende gentlemen på scenen i miniskjørt og bluse og lirer av seg toner tavlekritt ville vært misunnelig på. Jeg får høre etterpå at store mengder flytende meksikansk mot har vært med i oppvarmingen. Hunkattene gjenskapte et av de tvilsomt stoltere øyeblikkene til Melodi Grand Prix Junior med sangen «Det var sommer», og den uskyldige teksten er mulig å kjenne seg igjen i for publikum - hvis man setter på familiefilteret.

blir riktignok noen cm kortere hver gang hallelujah hyles gutturalt fra scenen, men god gjennomførelse, teatralsk gestikulering og ellers god sangevne gjør langt på vei opp for det. Og mens vi er inne på å krympe seg, kan vi ta opp Collegium Alfas nummer, der spedbarna spruter i alle himmelretninger.

Konsekvensene til Hankattenes underliv er altså stadig et tema, og evnen til å glatt unngå hver riktige tone sørger for at det sitter. Mang en frøken i publikum ble nok inspirert til å både kjøpe med kondomer og IFA fra butikken neste dag.

Metal og moral Pikekoret IVAR kaster seg ut i det, lesset ned med barske effekter og en vanvittig energi, og det skorter ikke på viljen når de gjennomfører sitt nummer. Publikumet

Rævnegutta dro til med egne instrumenter og gjorde en flott jobb, og undertegnede har aldri vært et fan av låta Attitudeproblem før DÅs, inspirert av den nylige revyen til Collegium Alfa, viste hvor feil jeg tok. Men

det var Flatlusa Spelemannslag som tok med seg den velfortjente vandrepokalen i år. De leverte nasjonalromantiske, feilfrie toner til et publikum som klappet i takt og sang med.

Bedre enn pensum Arrangementet lyktes med å ordne seg et livlig publikum og fullsatt festsal. Både på og av scenen var det en gnist av positivitet og lekenhet som trosset pensum-tsunamien som har akkumulert før eksamen. Et tilfeldig utvalg publikummere kunne etterpå skryte av både talentet, humoren og stemningen, og det virker som at det hele var en stor suksess. Flytende mot eller ei, dette var morsomt og jeg gleder meg til å få oppleve nok en lettbeint aften neste år.

Utgave 10 Årgang 71 15

Tuntreet

Kvinnen med trådene i hendene Sølvi Maria S. Blindheim Journalist

Det lille kontoret tilhører Camilla Sæbjørnsen, og det er derfra hele Studentsamfunnets arealer holdes i stand. Du har sikkert stått og sett på døra hennes som hver uke er prydet med den kjente rombookingsplanen, der man i hytt og gevær skriver opp sitt ønskede arrangement på timeplanen. Hvem er egentlig driftslederen? Hva gjør hun og hvor kom hun fra?

På spørsmål om hvem hun jobber for skiller hun fort på hvem hun jobber for på papiret og i virkeligheten. Hun er ansatt av SiÅs, men spør du hvem hun jobber for er svaret studentene.

I snart to år har hun sittet på driftslederens kontor, men før det var Camilla selv student på Ås, kun med et år i Nepal som pustepause. Etter at hun selv satt på Graskurs i fadderuka tok det ikke lang tid før

Ingrid Nedrebø Fotograf

Camilla ble kjent med bruket og aktiv på Samfunnet. Hun visste fort at det var Pikekoret IVAR hun skulle henge med de neste fem årene, og da førsteåret som student var over flyttet hun over jordet og inn på Samfunnet som huskvinne. Hun var funkis alle tre UKEne hun studerte her, men hva hun jobba som husker hun ikke, annet enn at det var lydkomiteen første gang. ”Det har på en måte vært grunnen til at jeg fikk jobben som driftsleder, fordi jeg hadde den bakgrunnen som gjør at man skjønner greia med studenter og foreninger. Man har vært på den andre siden” forteller Camilla.

For hva driver hun egentlig med?

Arbeidsoppgavene er utallige og allsidige i maurtuen av studenter, kokker og vaktmestere, og Camilla holder styr på alt fra rombookingsplan til lyspærer og servitører til riktig lokasjon på alle stoler og bord.

Hun sørger for at det er klart for forelesning i Aud.Max. tirsdag morgen, og for at Café Klubben serverer deg det du har lyst på.

Trenger du nøkkelen til fotostudioet,

rockeklubben eller vifterommet er det hennes dør du banker på.

Café Klubben ble med tiden hennes ansvar, og hun fikk beskjeden om å få den til å gå i null. ”Det fine med jobben min er at ingen forteller meg hva jeg skal gjøre. Jeg har noen mål, men hvordan de er nådd har vært opp til meg selv. Målet var å få Café Klubben til å gå i null, men så fikk jeg den til å gå bedre enn i null.” Målene er der, men veien velger Camilla selv og den velger hun med suksess.

Mye av arbeidet til Camilla går ut på å være koordineringspunktet mellom NMBU, Studentsamfunnet og SiÅs. Hun gir ut nøkler, rombookingsplanen skal på beina, hun veit hvor de blå stolene skal stå og steller i stand konfirmasjoner og julebord i Samfunnets mange rom. På den måten blir driftsleder et kontinuitetspunkt og en fasit.

Når det skal ansettes og velges nye sjeler inn i diverse styrer og jobber veit Camilla til enhver tid hvor skapet skal stå, og hun er ikke redd for å fortelle deg det.

Nå har hun klatret videre på arbeidslivets stige, og med ny jobb som kultursjef i Ås kommune er det ikke lenge til Camillas tid som driftsleder er omme, og vi må venne oss til et nytt fjes. Når jeg spør hva hun kommer til å savne mest, er det dem hun jobber for - studentene. ”Jeg vil savne å jobbe med fleksible studenter, som kaster seg rundt på dagen hvis man trenger å gjøre noe raskt.”. Camilla innrømmer at hun blir nødt til å bli vant til et annet miljø med byråkrati og politikere. ”Jeg kommer til å savne at jeg ikke lenger kan hive meg rundt og få til ting på dagen.

Det at folk er så villige til å legge ned så mye tid her”. Camilla skal også jobbe med frivilligheten i Ås kommune, og det kommer nok til å gå helt fint. ”Jeg har jo levd her i Frivillighetens borg i syv-åtte år nå.”

16 Utgave 10 Årgang 71

Tuntreet

5 om Driftsleder Camilla Favorittsted på Samfunnet: Café Klubben.

En gang det var ekstra gøy å være driftsleder: Under åpningen av Johanne’s.

Beste minne på Samfunnet som student: Den gangen vi i IVAR gikk i brudekjoler på gallamiddagen under korhelg på Ås.

Tingen hun har irritert seg mest over: At ting på huset mystisk forsvinner fra jordens overflate og er tilbake tre dager etter.

Hva kommer du til å savne mest: Studenter som legger ned enorme mengder tid, som kaster seg rundt og får fikset ting på dagen.

Utgave 10 Årgang 71 17

Tuntreet

HJERTEDØREN ER ÅPNET Lars Raaen Journalist

Torsdag 1. desember, i det uret stemte i med de tolv slag, møttes en rekke celebre og andre alminnelig kaffetørste i «skuten» på nordveggen av juvelen på Campus Ås. Anledningen var åpningen av Hjerterommet Kaffebar i Urbygningen. I uminnelige tider har visdomsmenn og -kvinner forkynt «der hvor det er hjerterom, er det husrom». Denne evig bevingende hypotese fikk vi uten tvil styrket under den høytidelige dugurdsstund. Som for ellers av Urbygningen er kaffebaren restaurert på en utsøkt måte, hvor rommet fremstår som særs funksjonelt, samtidig som opprinnelige stil og særpreg er ivaretatt.

Begivenheten ble åpnet av administrerende direktør i SiÅs, Einride Berg som fortalte litt om bakgrunnen for etableringen av kaffebaren og planene videre. Byggherren for prosjektet, Statsbygg, kom med sine gratulasjoner og overrakte samtidig flere flotte presanger i form av «coffe table books» av ymse slag.

Leder i Studenttinget arbeidsutvalg, Mariya Khanamiryan, fortsatte så med å berømme initiativet, og presiserte at en slik møteplass vil gjøre Urbygningen til en enda mer naturlig arena for studentene å møtes for å diskutere både de små og store ting. Av dette fikk hun støtte fra prorekotor, Halvor Hektoen, som også bemerket at det er av samtalen de gode ideer unnfanges, og hektet dette elegant opp mot symbolikken i navnet «Hjerterommet». Hektoen gratulerte avslutningsvis med dagen, og åpnet Hjerterommet kaffebar på høytidelig vis med, som seg hør og bør, med en kopp kaffe.

18 Utgave 10 Årgang 71

Foto: Mariya Khanamiryan

Tuntreet

Diskokveld \ STUMBb / Swingkveld Heidi Engeland Journalist

Johanne Grøndahl Klausen Fotograf

STUMBb fyrte i gang diskoen med Uptown Funk av Mark Ronson, og alle kom i god stemning med en gang. Noen par slo seg løs på dansegulvet så fort musikken startet, men det var ganske dårlig oppmøte til å begynne med. Det var imidlertid ikke noen mangel på engasjement fra dirigenten sin side, han var helt med og prøvde hardt å få med seg publikum. Folk ble etter hvert varme i trøya, og utover kvelden ramlet flere festklare danseløver inn på gulvet.

Det var hoftevrikking og gynging med innslag av lip sync og allsang.

Selv om dette skulle være en diskobodega, kunne det like så godt vært kalt swingbodega. Om man så bort fra en venninnegjeng som sto i sirkel og danset noe som med godvilje kunne minne litt om disko, var det så å si bare swing det gikk i denne kvelden.

Det virket som alle koste seg stort, særlig Snurrebass-medlemmene som fikk luftet swingferdighetene sine. Med STUMBb sin flotte prestasjon klarte ingen å stå helt i ro, ikke engang de som hang ved veggen og så på. Det var hoftevrikking og gynging med innslag av lip sync og allsang. Det tekniske var det ingenting å si på, masse forskjellige farger, ei svær diskokule midt i taket som strålte ut med lys i form av såpebobler og det var bra lyd!

Høydepunktet med kvelden etter min mening var da vokalist Sindre Kristoffersen entret scenen med en skikkelig flott, beige dress, gullsolbriller og gullsmykke. Dette satte virkelig diskokula over i-en! Det var høy kvalitet på det STUMBb presterte, og jeg syns de hadde fortjent litt større publikum. Hvor var alle sammen? Var eksamenstørkeperioden i gang allerede?

Utgave 10 Årgang 71 19

Tuntreet KONSERT

Prat med forkvinnen Even Skramstad Arntsen Journalist

Henrik Aulie Søvik Fotograf

Tuntreet finner samfunnsleder Runa Haglund bortgjemt i sin faste krok på samfunnskontoret. Her, bak PC-skjermer og tomme kaffekrus, har hun i høst dirigert samfunnsstyret gjennom ny strategi, nye løsninger, og ikke minst samarbeidet med UKA. «Det blir alltid utfordringer når to store organer skal samarbeide i en så hektisk og tettpakket måned» forteller Runa om samarbeidet med UKA. «Men til tross for noen uenigheter underveis, har det alltid vært et kommuniserende og løsningsorientert samarbeid.»

Av det som har blitt utrettet foregående semester nevner Runa samarbeidet med Oslostudenter, en mer konkret og lettforståelig strategi, og vårens semesterplan. «Sprellfestivalen er nok det jeg gleder meg mest til» forteller Runa ivrig. Hun avslører at samfunnet til våren vil samarbeide med aktører som aldri tidligere har vært involvert på huset, men nekter med et lurt smil å røpe

20 Utgave 10 Årgang 71

noe mer. «Forresten, du må få med den nye ordningen for samfunnstjenester» utbryter samfunnslederen plutselig. «Alle samfunnsmedlemmer kan nå selv sette seg opp på hvilke datoer det passer best å ha samfunnstjeneste. Man kan sette seg opp sammen med venner eller få tjenesten til å passe med jobb og skole, men det er dessverre alt for få som har benyttet seg av tilbudet.»

Mang en samfunnsgjenger har allerede rukket å beundre nyoppussede Johannes, og Runa er intet unntak. Håpet er at det nye arealet i både Johannes og utenfor Café Klubben vil bevare studentsamfunnets status som førstevalg til lokale når det skal avvikles julebord, jubileumsfester, og andre arrangementer. «Vi har en veldig aktiv studentmasse på Ås, så det er selvfølgelig Samfunnets ønske at lag og foreninger nytter seg av lokalene våre» forklarer Runa, og benytter anledningen til å understreke den svært gode dialogen foreningene har hatt med samfunnsstyret.

Etter nok et mislykket forsøk på å avdekke vårens mystiske arrangementer, røper Runa at semesterprogrammet allerede er fastsatt, så ventetiden forhåpentligvis ikke blir alt for ulidelig.

Tuntreet Emilie Sandell Journalist og illustratør

Dyr og mennesker, og kunsten rundt dem 6.juni godkjente Kunst i det Offentlige Rom (KORO) en overordnet kunstplan til det fremtidige Veterinærinstituttet, og til resten av Campus Ås.

Ettersom utbyggingen av Veterinærinstituttet er et prosjekt av Statsbygg bevilges dermed midler til kunst til KOROs disposisjon, nærmere bestemt 17,11 millioner kr. Deres oppgave er nemlig å sikre at flest mulig skal kunne oppleve kunst av høy kvalitet både inne og ute – for utbyggingen for 7,6 milliarder ville heller ikke vært det samme uten krona på verket.

KOROs utvalg vedtok følgende hensikt

i 2014: «Å se etter kunst som reflekterer samtidskunstens tendenser, som er modig og skaper nye forbindelser». I Ås skal denne kunsten reflektere temaer som omhandler Ås’ fagområders identitet: Vekst, mat og helse for mennesker og dyr. I lys av dette vil vi få kunst med fokus på menneskets forandrede syn på dyrs verdi – fra nytte- til egenverdi, samt dyrets redefinerte nytteverdi. Til grunnlag for samtidskunsten skal ligge en samtale med oss selv, om livet og om samfunnet. Det skal oppfordre til et kritisk perspektiv til forholdet vårt til det vi studerer: det bør oppfordre til nye oppdagelser og nye tanker.

kunne finne installasjoner på naturnære plasser, som arboretet, og på både gulv og veggflater innendørs. Noen verk vil gi ulike opplevelser fra ulike etasjer. Det vil også være utstilling av et fotoprosjekt fra Ås og Adamstuen fra 2015 til 2020 som skal reflektere flytteprosessen.

Kunsten vil være både gammel og ny – det vil legges vekt på at kunst innendørs skal kunne oppleves fra utsiden. Man vil

Om du er nysgjerrig på flere detaljer kan rapporten leses på www.koro.no/dokument/kunstplan-campus-as

Tuntreet ser, sammen med flere andre kulturinteresserte studenter og ansatte, frem til å få hverdagen beriket av kunsten.

Men foreløpig, neste gang du spiser i Sørhellingas kantine: Ta en kulturell pust i bakken og kikk på Else Marie Jakobsens veggteppe.

Utgave 10 Årgang 71 21

tUNTREET

Tuntreet

KAFFE, PERGOLA OG GF Henrik Aulie Søvik Fotograf

Høstens generalforsamling gikk av stabelen mandag 14. november, i et Auditorium Maximum som var to tredjedels fylt ved oppstart. 16 prosent av samfunnsmedlemmene hadde møtt. Ordstyrerne hadde utstyrt seg med rikelig med Tyrkisk Peber og en skål med smågodt, og referentene hadde fulgt opp med å raide godtehylla på Rema. Det var mange forhåndsinnmeldte kandidater og alt tydet på en god GF. Det seriøse begynte med forrige samfunnsleder Torjus Nyrnes’ presentasjon av hvordan det gikk med Samfunnets langsiktige strategi i vår. På revyer hadde det møtt opp flere enn de hadde regnet med, og færre enn forventa på konsert og andre arrangement av regi av Samfunnet. Nyrnes fattet seg i korthet, før Samfunnets nåværende forkvinne Runa Risnes Haglund la fram høstens resultater. Siden studentmassen skal øke og antallet samfunnsmedlemmer likedan, har Samfunnsstyret satt i gang arbeidet med å gjøre det lettere for lag og foreninger og bruke Samfunnsbygningen.

22 Utgave 10 Årgang 71

Hauk Liebe Journalist

Det er gjort forsøk på å gjøre det mer attraktivt å møte opp på Samfunnstjeneste, ved at man nå kan velge samfunnstjeneste selv, og dette arbeidet vil fortsette inn i 2017. Det har også prismessig blitt mer attraktivt å være medlem.

fram mange smil på GF, Ås er tross alt Ås.

Under Kværners tale gikk pennene varme over Tuntreets GF-bingo.

Forkvinnen kom senere på kvelden tilbake til Samfunnets arbeidsprogram for 2017, som blant annet går ut på å få en tredjedel av førsteklassingene til å melde seg inn på Samfunnet, og sørge for at en tredjedel av studentmassen er medlemmer. De vil også øke aktiviteten i Café Klubben, ha arrangement om dagsaktuelle temaer og avholde kurs for komitémedlemmer.

Kjernestyret ved Espen Syljuåsen fokuserte på to ting: For det første at færre og færre foreninger bruker huset, noe han tror henger sammen med at SiÅs har dyr servering. For det andre pratet han kort om oppussingsprosjektene på Samfunnet i forbindelse med UKA, nemlig Johannes, som kostet sju millioner, og pergolaen utenfor Café Klubben. Ordet pergola ble brukt såpass mange ganger at Tuntreredaktørene på stedet kåret det til årets nyord på Samfunnet.

Næringslivsutvalget (NU) hadde en kort presentasjon av deres strategi, hvor de vil jobbe med å koordinere linjeforeningen bedre før karrieredagen, samt dele ut penger fra et karrierefond til karrierefremmende tiltak. UKAsjefen Markus Kværner kunne på sin side kunne melde om at de hadde tjent masse penger, blant annet på stort salg av søtpotetfries. Vazelina solgte 500 flere billetter enn Alan Walker, noe som lurte

Under de innkomne sakene, vedtektsendringene som fulgte, var det få spørsmål, og alle endringsforslagene gikk gjennom. Vedtektene er regler om hvordan Samfunnet skal fungere. De fleste endringene var for å gjøre driften av Samfunnet mer praktisk, eller å oppdatere vedtektene til dagens eller framtidas praksis. Flere av endringene gikk nok over hodet på mange i salen, og det hjalp ikke at ordstyrerne gjorde sitt ytterste

Tuntreet for å avholde hurtig-GF. Effektiviteten gikk kanskje foran demokratiet, men jeg tror imidlertid at noen ville reagert om det hadde blitt foreslått drastiske endringer av vedtektene. Økonomisjefen skal fra nå av sitte i ett halvannet år, med et halvt års overlapp.

NU-styret kuttes ned fra sju til seks medlemmer som skal velges på generalforsamlingen.

Så ble den sagnomsuste ertesuppa servert, som de siste åra har blitt servert med baconbiter. I årets utgave av suppa var betydelige prosenter av baconbitene byttet ut med pølsebiter, uten at det la noen demper på ertene. Hvitløksbrødet leverte til A som vanlig! Etter ertesuppa var det klart for kveldens høydepunkt: Valg. Hankattene

UKEstyret

satt benket på rekke som seg hør og bør, klare til å benke en av sine egne.

som påtroppende journalistredaktør i Tuntreet.

I år var det et usedvanlig sterkt kobbel av kandidater som stilte til valg. Til flere av vervene, som for eksempel nestleder og konsertsjef, var det tre kandidater som stilte, og det ble så jevnt at to av tre kandidater måtte gjennom ekstraspørsmål. Som nestleder ble KS i ordensvern, Ole Golten valgt, og Nikita Fonarev, tidligere lydsjef, ble ny konsertsjef. Det var også et jevnt race mellom kandidatene til administrasjonssjef, før Andrea Loe Rønvik vant. Fredrik Forsberg Ellingsen ble stemt fram som ny økonomisjef, og Håkon Husdal skal fra nyttår fungere som arrangementssjef. UKErevyinspisent Even Skramstad Arntsen ble valgt

Salen hadde begynt å tømmes da Hans Kristian Hartvig forlot scena som ny leder av Næringslivsutvalget, og Guro Vassend som ny karrierdagsansvarlig. De eksterne representantene i kjernestyret er tidligere studenter som fremdeles er engasjerte og bor i nærområdet. Espen Syljuåsen stilte til gjenvalg og vant, sammen med Marthine Dæhli Unnerud. Under kveldens siste valg kunne man virkelig slå seg løs på mentometerknappen. Det var bare en forhåndsinnmeldt kandidat til valgnemda, nemlig Karina Gjerde, men det ble benka sju stykker til. Karina ble likevel valgt, og fikk med seg Nora Bakke inn i valgnemda.

Utgave 10 Årgang 71 23

Så kom skepsisen til Ås Emilie Rui Journalist

Sara Bagheri Fotograf

Laget er en kristen ungdomsorganisasjon for skoler og studiesteder over hele landet. Organisasjonen har i flere år arrangert Skepsisuka hos lokale lag, og i år kom den for første gang til Ås. 14. – 17. november kunne Laget på Ås invitere til kritisk vurdering av tro og kristendom i det moderne samfunn. Gjennom fire dager med varierte arrangementer ga de rom for å stille de virkelig store spørsmålene.

Har vitenskapen gravlagt Gud? spurte Katarina Pajchel under sitt foredrag som åpnet Skepsisuka mandagskvelden. Et sekstitalls nysgjerrige studenter hadde tatt turen til Halvors Hybel for å høre på Pajchel, som er fysiker – og nonne. «Er Gud og vitenskap en meningsfull kombinasjon?» spør hun. Foredraget tok for seg store tanker, som menneskets forhold til seg selv, til naturen og til Gud. Seansen var tankevekkende og innholdsrik, og flere satt nok igjen med en litt mer nyansert forståelse av hvilken plass tro og naturvitenskap har i verdensbildet vårt. Og siden vi ikke alltid kan være enige, er det én ting Pajchel mener det er viktig å huske på: «Vitenskap og religion spiller forskjellige roller i folks liv.»

Grill en kristen. Tirsdag var det tid for utspørring av Lagets eget panel. Rommet var fullt av spente folk. Her skulle det foregå ærlige samtaler. Store spørsmål var på dagsordenen, og det var flere som kom forberedt. Om det skulle finnes nerver hos det erfarne panelet, eller hos det undrende publikum, blir de beroliget med forumets 24

mange regler. Her er det ordna forhold og trygge rammer. Panelet beklager på forhånd om de støter noen, for her er det ikke tid til å gå rundt grøten. Samtalen tok for seg emner som mirakler, ondskap, bibeltolkning, homofili og ekteskap. Lett småprat, med andre ord.

Tematikk for enhver smak. Skepsisuka kunne by på varierte innfallsvinkler for samtale og ettertanke. Hvordan kan én religion hevde å ha rett? Hvor historisk pålitelig er Bibelen og fortellingen om Jesus?

Hvordan kan det finnes en Gud som tillater så mye vondt i verden? Og ikke minst: Hvorfor skal man gidde å være kristen?

Laget stod også på stand rundt omkring på campus der de delte ut vafler og pratet med folk om religion, tro og mening.

Gjennom Skepsisuka har Laget skapt et rom der kristne og ikke-troende likeså kan samtale og diskutere, med plass til å utforske egen tro eller lære mer om hva kristendommen betyr for det moderne mennesket.

Tuntreet

Konstituerende studentting Helen Hoem Skribent

Det var duket for et langt studentting denne mandagen, med mange saker på agendaen, blant annet valg av fire av vervene i Arbeidsutvalget (AU).

Først ut var rektor Mari Sundli Tveit og Lena Marie Kjøbli fra Miljørådet som kom for å orientere om miljøtiltak ved NMBU. Det var tydelig at dette er et tema som engasjerer studentene, med mange hender i været for spørsmål. Blant tiltakene som ble nevnt var resirkulering i økonomikantina og Bygdebike. Man kan lese mer om disse og andre tiltak på NMBUs hjemmesider

Ester Alida Vold Fotograf

I forbindelse med omorganiseringen og derav forandringene som skjer fra nyttår, ble det nedsatt en komité som skal se på vedtektene for Studentdemokratiet og revidere disse så de stemmer overens med den nye organiseringen. Det ble også diskutert parkeringssaken, hvor Studenttingets representanter har kommet med innspill og utfordringer til studentparkeringen.

Det mest spennende denne kvelden var riktignok kveldens valg! Det skulle velges nytt Arbeidsutvalg, møteledelse og valgnemnd. I tillegg kom kandidater til fakultetsstyrene innom for å presentere seg i forbindelse med studentvalget.

Rektor var tilstede på møtet

Videre ble Arbeidsutvalgets årsrapport presentert. AUs arbeid dette semesteret har i stor grad dreid seg rundt omorganiseringen. De har også inngått et samarbeid med Lena Kjøbli om utvikling av miljøstrategi ved NMBU, samt sammen med studiedirektøren jobbet for å innføre en prøveperiode på digital undervisning i noen emner. I tillegg har de jobbet aktivt med synliggjøring av Studentdemokratiet, blant annet ved å delta på arrangementer som Samfunnets rebusløp og 3000 meter øl.

Påtroppende, sittende og avtroppende representanter i AU Følgende representanter ble valgt inn for det kommende året: Arbeidsutvalget: Lise Benette Hovd (internasjonalt ansvarlig), Tord Hauge (velferdsansvarlig), Sunniva Brajkovic (markedsføringsansvarlig) og Johanne Sveen Hempel (styremedlem).

Møteledelse: Tord Eirik Feldt Enger, Anne Aase-Mæland, Gunnar Haarr (vara), Ingrid Wigestrand (vara) Valgnemnda: Farhia Aden, Runa Malmo, Stine Østmoe, Anne Gladsø Wibe

Utgave 10 Årgang 71 25

Tuntreet

26 Utgave 10 Ã…rgang 71

Tuntreet Redaksjonen høsten 2016

Utgave 10 Årgang 71 27

TO BRUNE

Tuntreet

To brune med Veslemøy Waage Journalist

Tord Eirik

Ester Alida Vold Fotograf

Han var ankommet den lille byen Freising sør i Tyskland for fire dager siden, da han bestemte seg for å vende nesa hjemover. Istedenfor utvekslingsåret som var planlagt siden 1. klasse, ble det et halvår på hytta på Blefjell. Uten fag og tunge verv, men med mye tid til å bare være. Tid til å gjøre det som faller en inn.

En pause fra Ås, eller i alle fall nesten. For minst en tur til Ås i uka blir det, denne gangen til Samfunnet, for To Brune.

28 Utgave 08 Årgang 71

«Opprinnelig skulle det være en samtale om Ås, helst over to glass brunt brennevin.

Det har utviklet seg en del siden den gang.»

I motsetning til en noe uerfaren journalist som glemmer båndopptaker, vet Tord hva han snakker om. Han var redaktør for Tuntreet i 2014, en periode han selv beskriver som en brytningstid. Redaksjonen var stor, det var mange nye ideer og han opplevde at Tuntreet på mange områder gjennomgikk en profesjonalisering. Selv hadde han bare et halvt år bak seg fra layout da han stilte på sin første GF. Og ble valgt.

«Jeg lot meg ikke stoppe av at jeg var 1. klassing. Jeg var kanskje litt naiv da, tenkte ikke over at det kunne være en form for hierarki. Det ser jeg vel mer nå» Tord har skrevet siden han gikk på videregående. På loftet hjemme i Drammen kan man grave fram både uferdige noveller og politiske kronikker fra Tords yngre dager. «Jeg skrev masse kleint.» Nå holder han seg for det meste til dikt. «Med dikt kan man si noe som oppleves som veldig sant, med veldig få ord. Mye annet vi omgir

To BRUNE oss med i samfunnet er bare sprøyt, som f.eks. det vi får servert ifra politikere. De klarer å snakke og snakke, uten å si noe som helst, eller til og med si noe som bare er løgn.» Ellers synes han dikt passer bra på nach. Mang en Lærke har vært vitne til Tords noe berusede prestasjoner. Han forsikrer meg om at tilbakemeldingene har vært positive. Noen av dem, i hvert fall.

Han fant Sangkoret Lærken samtidig som han ble redaktør for Tuntreet. Han forteller en historie jeg har hørt før, fra andre. Ved første blikk tok han dem for å være en skikkelig sær gjeng med høy kaosfaktor.

Men etter en Åsblæst’n-varieté der Lærken var pauseunderholdning, lot han førsteinntrykket vike.

Det så jo ut som de hadde det så sykt gøy! Han søkte, ble med og har vært sangfugl siden. Det førte med seg et år på Bohemen, en ganske annen tilværelse enn hyttelivet. Helst skulle han gjerne ha fortsatt å bo der. Men som med så mye annet, er det viktig å slippe andre til. Han skulle jo uansett på utveksling, så det var et godt tidspunkt å flytte.

Har man først en fot innenfor i studentdemokratiet eller på Samfunnet, fører det gjerne til mer. For Tord sin del ble det som Markedsføringsansvarlig i Studenttingets Arbeidsutvalg. Å måtte nøye seg med fire vakter i Ordensvern i semesteret gikk ikke. Det var en naturlig overgang, han var uansett vant til

Alder: 22 år Kommer fra: Drammen Studerer: Landskapsarkitektur Begynte på Ås: I 2013 Bor for tida: På hytta (Blefjell) mye jobb. At det er en fordel å både være engasjert på Samfunnet og i studentdemokratiet er han ikke i tvil om. De er to sider av samme sak. «Jeg håper ikke folk opplever engasjement i Samfunnet eller studentdemokratiet som to motsetninger, for å oppleve hele studentmiljøet er det viktig å delta på begge arenaer.»

«Studentmiljøet på Ås er som en matrix-beplantning av stauder» sier Tord om foreningenes rolle. «Er det noen som kommer til å skjønne hva det er hvis jeg skriver det?» «Forhåpentligvis landskapsarkitektene.»

Til tross for flere tunge verv, ligger han foran med studiene. Han erfarer at arbeid avler energi - gjør man mye, får man energi til å gjøre enda mer. Og selv om han sier at han har pause fra Ås, forhindrer det han ikke i å sitte i både Bodegakonsernet og i redaksjonen i NMBU Student Journal (of Life Sciences). Han har flere mindre prosjekter han har

To BRUNE

5 lyriske hyllester til Tord fra Krøvel og Aktiv

Tords kjærlighet til trær, og deres latinske navn især, trumfes kun av hans trang, til at kirkens klokkeklang, lar han gifte seg med både gress og bær.

En tidlig vårdag i april, ser man i skogen Tords profil, jokkende blant trær og lav, Før han drar av sted til NAV, og krever statsstøtte som utsatt dendrofil Kjedsomheten Finner aldri Tord Han sprudler, informerer og drikker Til han plutselig sovner I en vakker drøm om solsikker Tord er en mann en ganske liten mann som elsker sine vakre ord og sprer det til folkene rundt hans bord Tord sitter i badstuen hans øl er tom men han kjenner det er rom til en øl til

Utgave 08 Årgang 71

studentradio igjen. Ellers informerer han om at han nettopp har fått avslag på et manus han har sendt inn. «Du virker ikke så veldig nedbrutt?» Nei, det går fint, han har fått avslag før. «Første gang man gjør noe vil man jo at det skal funke. Så blir man mindre skuffa etter hvert.» Det blir ikke siste gang han prøver seg.

Tord gleder seg til å komme tilbake til Ås i januar. «Man kan kanskje bli litt lei av Ås, men når man har vært borte en stund, kjenner man at det er utrolig deilig å komme tilbake.» Han gleder seg til å nyte den siste tida på Ås, og til arbeidslivet som følger. Og hva han skal gjøre videre?

«Mamma er fra Finnmark, så det hadde vært kult å flytte opp dit og bo der noen år. Men plutselig får man kjæreste og blir værende.» Han snakker videre om at han gjerne skulle slått seg ned på et småbruk, og hatt en planteskole ved siden av.

Og med tanke på utdanningen? «Som landskapsarkitekt er gjerne kommunen den naturlige arbeidsplassen på små steder, og skal man engasjere seg politisk, kommer man fort i en interessekonflikt.» Fortsette å engasjere seg skal han uansett.

Hvis man går ut på gata og spør folk om hva hjertesakene deres er, er det få som vil svare offentlig forvaltning. Tord hører til

unntakene. «Når du snakker med noen om offentlig forvaltning, er de kanskje ferdig med temaet etter 5 minutter, mens du helst skulle fortsatt i 50 minutter til. Det er det som er så fint med hytta, der kan du sitte og tenke på offentlig forvaltning så lenge du vil.» For hvem er det som egentlig bestemmer når noe slutter å være en faglig beslutning og blir politisk? Hvorfor er det ingen som stiller spørsmål ved hvor store medisindoser en lege kan gi, mens alle har en mening om hvor mange felt med vei det skal være? «Grenselandet mellom fag og politikk kan være vanskelig å forstå, men samspillet mellom dem er utrolig spennende.»

Selv skulle han gjerne vært i posisjon til å endre måten vi ser på og driver offentlig forvaltning. «Forvaltningen kan, og bør, spille en sentral rolle i å reformere samfunnet.» Han begynner å snakke om nåværende jernbanedirektør og hennes rolle på veien mot jernbanereformen. «Er det jernbanedirektør du skal bli?» spør jeg.

«Kanskje det, det hadde vært gøy!» Enn så lenge holder han seg til hytta. Der kan han sitte å tenke på hva han skal gjøre videre.

Enten det gjelder framtida, eller bare når man skal legge den neste vedkubben i peisen. «Det er litt fint å kunne sitte foran peisen en hel dag, og kun tenke på det!»

To BRUNE Tord tisser på NGA

Tords egenskaper kan på en enkel og elegant måte memoriseres ved hjelp av hans navn: T - Telegram. Tord benytter enhver anledning som omfatter skrevne tekster til å legge ut om flerårige planter og sedimentære bergarter.

O - Olympiske Leker. Tord ble ansett som et kjempetalent i tresteg, da han deltok i Norges G13-tropp i juniorOL 2007.

Til tross for sen(e)skader og utsatt hofte følger han fortsatt sporten manisk.

R - Rekefiske. Fikk i sin ungdom patent på rekefiskestangen, som han fremdeles fisker aktivt med i Årungen hver torsdag fra 16-19.

D - Desperados, Emmanuel. Tord minner om Desperados både gjennom hans forkjærlighet for antikke bilmotorer og meieriprodukter, samt sine årlige charterturer til Belgisk Kongo. Ærbødigst Jon Sivert KrøvelvelleifravellevolliValle Even AktivisykkelreparatørbrArntsen

Hilsen fra Lasse og Ingrid

Hilsen fra Mathilde og Sarah ÅHÅI, Tord Eirik er en engasjert type! Når han først begynner å snakke om noe han interesserer seg for, er det fare for at du kanskje lærer noe nytt eller får innsikt i noe du selv ikke ante var spennende. Det viser seg fort hvor mye kunnskap om alt og ingenting han har. I tillegg er han ganske god til å spandere øl på en stakkar som bare skulle innom Bohemen for en kaffe. Han vet hvordan han skal underholde sine venner og kan plutselig bare gjøre noe helt ut av det blå. Spasmer og tilhørende synging av Lærkemelodier er et positivt tilskudd i hverdagen.

Tord er så bestemt at normale folk kan føle seg skremt av hans evne til å ta beslutninger. Har han en idé om noe, blir det realisert med en gang. Om det er noen som trenger en flyplass har Tord en ferdig planlagt i bakhånd.

Arbeidskapasiteten til denne fyren er så stor at han gjorde unna ett års utveksling i Tyskland på kun fire dager! Tenk å savne oss og Ås så mye <3

Tuntre-Tord sa dei. Var han ein ambisiøs journalistspire? Kanskje ein ivrig Ås-ånd-forsvarer? Det var litt uklart kva slags skapning dette her var. Tvilen forsvann fort då Tord med solide argument og imponerande kunnskap steig inn i Studenttingets Arbeidsutval og vart ein god kollega og venn.

Tord vert ein aldri lei av å prate med. Av og til kan det virke som han vert litt lei av å prate med ein, men det er nok fordi det skal mykje til å halde seg interessant nok for nokon med ei so enorm nysgjerrigheit som Tord. Ein sit ofte og løyser verdsproblem i sosiale lag, men sjeldan er ein så sikker på at ein faktisk har løysinga som når Tord er med. Ord som unik, begåva og genial vert for små. I seinare tid kan ein lure på om Tord er blitt eldre og meir oppteken av eigne behov enn å løyse samfunnsproblem, for i det siste sosiale laget fekk vi ei utgreiing om kvifor det er meir tiltrekkande når menn dansar med underkroppen enn med overkroppen – med vitskapelege referansar, sjølvsagt! Uansett gler vi oss til å sjå meir av Tord i framtida, og trur at om berre ein brøkdel av ideane hans vert realisert, så vil det gjere verda til ein betre stad.

For oss som kjenner Tord, er han en omtenksom nerd og en tøff og gøyal danseløve. Det er ikke alle som stiller til valg som Tuntre-redaktør første semester på universitetet, og som kan lage de diggeste tyrkiske kjøttbollene du noen gang har smakt til nattmat.

Vi er glad i deg, Tord!

Generelt!

Utgave 08 Årgang 71 31

Tuntreet

Omorganiserer for eit

sterkare studentdemokrati Åsmund Mikalsen Kvifte Journalist

Før sat dei på eit bortgøymd kontor attmed posten. No sit dei på Ur, i det mange tenkjer på som sjølve symbolet på universitetet. Leiar Mariya Khanamiryan og nestleiar Ina Catharina Storrønning er nøgde med nye lokale, og ein tråvel, men produktiv haust.

Den viktigaste saka dei har arbeidd med i haust er ei omorganisering av studentdemokratiet på NMBU. I juni vedtok universitetsstyret at modellen me har hatt sidan 2014 er utdatert. No går me frå 13 institutt på 3 fakultet til 7 fakultet utan institutt. Sidan studentdemokratiet har vore organisert etter institutt, må det òg omorganisera seg.

Dei har freista få til ein struktur på studentdemokratiet som skal tola nye omorganiseringar. Det er slikt ein aldri veit når kjem, og det krev mykje tid og krefter å omorganDen jamne studenten merker lite til studentdemokratiet, men dei hadde merka det om det plutseleg forsvann.

Henrik Aulie Søvik Fotograf

Dei meiner dagens studentdemokrati fungerar, men det er usynleg. Den jamne studenten merker lite til studentdemokratiet, men dei hadde merka det om det plutseleg forsvann. Då hadde ikkje studenten hatt nokon kanal inn til styre og stell, og innspela og klaginga for studentane hadde ikkje vorte høyrd utanfor lønsjborda og bodegaen der dei sit.

Dagens studentting klarer å målbera studentane i dei formelle organa, men arbeidsutvalet har sjeldan tid til å gjera stort meir.

Noko av målet til arbeidsutvalet med omorganiseringsprosessen har vore å effektivisera studentdemokratiet, slik at dei kan bruka meir tid på langsiktig arbeid, og på arbeid studentane ser.

Dette er i seg sjølv langsiktig arbeid, men Mariya og Ina meiner at omorganisera denne hausten er eit godt grunnlag for vidare arbeid. Synleg plassering gjer det òg lettare. Om endringane har hjelpe vil berre tida visa – tida og valdeltakinga i studentvala.

13

Frå institutt på 3 fakultet til 7 fakultet utan institutt.

isera eit demokrati. I Studenttingets arbeidsutval er det seks personar og 2,5 stillingar.

Dei har hatt omorganiseringa som hovudsak i haust, og resten av studenttinget har fulgt med. Det har vore mange møte med dei tillitsvalde på instituttnivå som har vart i mange timar og knapt handla om anna.

Alle er slitne etter ein lang prosess, men Mariya og Ina meiner det har bore fruktar: Både arbeidsutval, studentting og studentråd har bidrege, og dette har ført til ein betre struktur som kan leggja grunnmuren for eit sterkare og meir synleg studentdemokrati i framtida.

Frå venstre: Mariya, leder av AU med nestleder Ina ved si side.

32 Utgave 10 Årgang 71

Tuntreet

StudFadds juleverkstad Julie Westergaard Karlsen Journalist

Ingrid Nedrebø Fotograf

Torsdag 24. november arrangerte StudFadd juleverkstad. Både fadrar, fadderborn, foreldre og styret var til stades. Kvelden blei starta med servering av graut og suppe. Det gjekk rykte om ein mandel i grauten, men den var det vist ingen som fann. Var maten så god at den blei slukt heil?

Kvelden blei avslutta med ei runde med god gamaldags teikning, før borna fekk med seg peparkaker og nonstop heim. Som vaksen må eg gå utan. Trass i denne skuffelsen var kvelden særs vellukka. Mange nye kjennskap blei stifta, og eg ser fram til StudFadds neste samankomst!

Etter på var det duka for dekorasjon av, ja nettopp – duk. Leiar Alexandra Seidinger tok ansvar for å måle på foreininga sitt namn, mens resten pynta opp banneret med blomar, hjarter og handavtrykk. Banneret pyntar for augneblinken opp foajeen på TF. Dei kreative ferdigheitene blei så brukt på peparkaker. Sjølv om nokon av dei var ein smule brente – born er som kjend svært ærlege – falt også denne aktiviteten i smak.

Mykje takk vere melisglasur i fleire fargar og helsefarlege mengder nonstop. For dei ekstra søtsugne, var det også sjokoladekake.

Sjokoladekake og peparkaker som borna fekk med seg heim.

Dekorering av duk.

Utgave 10 Årgang 71 33

Tuntreet uka

Tuntreet tar farvel med

Øystein Spilling Julie Westergaard Karlsen Journalist

Ester Alida Vold Fotograf

Du har sikkert sett han før. Talande under julekonserten, i lesesalane, der han byr på ein godbit, i Tuntreet, eller kanskje på kontoret hans. I løpet av dei siste fem åra har studentprest Øystein Spilling vært ein del av studiekvardagen til mange studentar, men forlat stillinga som studentprest etter jul. Tuntreet vitjar han i den anledninga, for å slå av ein siste prat.

Faktaboks Fram til jul er studentpresten å finne i kjelleretasjen i Urbygningen, i det sørvestre hjørnet, på måndagar mellom kl. 10.00 14.00 og torsdagar kl. 12.00 - 16.00.

Dersom saknet etter nokon å prate med er stort etter jul, kan ein kontakte Sigurd Bakke, sokneprest i Nordby, på tlf 990 15 790, eller e-post sigurd.bakke@as.kommune.no. Han kan treffast på studentprestens kontor i Urbygningen.

34 Utgave 10 Årgang 71

Tuntreet

Eg møter Øystein i hans nye lokalar, i kjellaren til Urbygningen. Han verkar rimelig fornøgd, og gir meg ein omvising når eg kjem. Forutan sitt eige, private kontor, har han også eit meditasjonsrom, som alle studentar frå alle moglege religionar kan besøke, for å be, syngje, eller rett og slett ta seg ein liten lur. Øysteins viktigaste oppgåve på campus er å «minne dykk på at Gud finnes, og minne dykk på å ta vare på sjela dykkars.»

Elles er han også ein å snakke med, og ein å kontakte i krisesituasjonar. Ei av oppgåva Øystein finn mest utfordrande, er det å væra synleg. – Eg er ikkje så flink på sosiale mediar, innrømm han. – Eg håpar etterfølgjaren min er flinkare på det enn eg! Å være prest ved eit universitet, kvar det er eit så stort fokus på vitskap, må være litt underleg. Men slik ser ikkje Øystein på det. – Vitskap utan religion er lam, religion utan vitskap er blind, siterar han Einstein.

Vidare legg han ut om kvar stor respekt han har for forskinga som finn stad på NMBU – Her jobbast det for å finne svar på verdas matkrise og klimautfordinga, dei største utfordinga vi har no i dag. Øystein splittar for augeblikket tida si

mellom å være prostiprest i Nordre Follo prosti, og å være studentprest. – Det å væra studentprest er det morosamaste, men også det mest slitsame, innrømmer Øystein. Etter jul vil han derfor slutte som studentprest, for å få meir tid til rollen som prostiprest, ven, og ikkje minst bestefar.

Eg spør Øystein om kva han vil sakne mest etter han drar. – Studentane utan tvil.

Særleg det å lede julekonserten, og å besøke studentane på lesesalen ved høgtider, og andre spesielle anledningar, blir trekt fram.

Sidan Øystein har vært så flink med å skrøyte over andre under heile intervjuet, ber eg han om å skrøyte litt om seg sjølv – Kva er du mest stolt over?, spør eg. Då treng Øystein å tenkje seg om ei stund, men kan så fortelje: – Eg er veldig stolt over at redaksjonen i Tuntreet valte meg til å være med i oppslaget «Dama til» i Se og Hør-parodien av Tuntreet hausten 2015.

Det var et skikkelig komplement.

Etter besøket mitt, er eg sikker i min sak om at det komplementet var meir enn velfortent. Eg, Tuntreet og resten av NMBU ønskjer deg lykkje til vidare Øystein!

Utgave 10 Årgang 71 35

Tuntreet

Ein vellukka julekonsert Åsmund Mikalsen Kvifte Journalist

Sara Bagheri Fotograf

Tysdag 22. november var det tid for den årlege julekonserten til studentkora. Over Rævne opna alt med O’ helga natt, so song IVAR. Det heile kjentest som ei tradisjonell og heimleg julehøgtid. So droppa NGA det heimlege og Lærken høgtida, medan Selah i år glimra med sitt fråvær. Juleevangeliet gjenoppretta høgtida, til studentpresten fjasa henne vekk att: NGA er 30 i år – og fekk Mozartkuler. IVAR er 25 og fekk IFA. Gamle Ås-gampar treng vel ikkje nokon melding av konserten, og eg kunne meldt han utan å møta. Men me er der, dei som meg.

Dette er tradisjon tvers gjennom.

Kaja Mie Botnen Journalist

Heidi Engeland Fotograf

To hyggelige jenter ønsker velkommen inn når Food in Action skal avholdes på Vitenparken. Lokalet er møblert med bord og stoler og Season Of The Witch siger ut av høyttalerne. En stor skjerm oppfordrer meg til å sette meg hos noen jeg ikke kjenner, og mens jeg mottar navneskiltet mitt får jeg får høre at suppen straks er klar. Atmosfæren er avslappet og inkluderende og småpraten går. Geir Lieblein entrer podiet og forteller at formålet med kvelden er å avholde en workshop der agroøkologistudentene kan inspirere og bli inspirert, se utfordringene dagens matproduksjon står ovenfor fra flere vinkler og skaffe seg praktisk erfaring.

Prosjektene som i kveld skal presenteres av mastergradsstudentene, har som formål å endre matsystemet i en norsk by. Studentene har besøkt flere byer der de har avholdt tankeverksteder. Dette har blant annet ført til at det nå i Drammen er igangsatt hele fire nye prosjekter. Det 36 Utgave 10 Årgang 71

Food in action snakkes litt om utfordringer. Høy pris, media og et positivt syn på all norsk mat ødelegger litt for økologisk mat. Prisen på maten blir mye styrt av de som distribuerer, og i Trondheim var det utfordrende at de offentlige kjøkkenene var låst til visse leverandører. Det manglet god infrastruktur for å få den lokale maten fra produsenten til forbrukeren.

Men, som mastergradsstudent Isabeau Compigne ettertrykkelig påpeker, er poenget med disse prosjektene ikke å fokusere på alt man ikke kan gjøre, men å finne nye løsninger. Og dette har de også gjort. Felleshagene i Oslo og Geitmyra gård trekkes fram som eksempel på urbant jordbruk, og det er ikke grenser for kreativiteten når Drammen skal utstyres med sitt eget urbane jordbruk.

Parker og tak egner seg med litt fantasi og vilje. Private instanser hadde oftere mulighet til å bruke lokale leverandører, og problemet med infrastrukturen jobbes med av fylkesprosjekter og non-profit organisasjoner som ØQ og Debioinfo. Et av sykehusene i Trondheim bruker kun poteter fra en lokal bonde.

I det påfølgende tankeverkstedet flommer kreativiteten. Hver gruppe tenker ut mulige løsninger og praktiske utfordringer for bedre kjøkken utenfor hjemmet, som så blir diskutert i plenum. Ikke bare var dette en fin læringsmulighet for studentene, men det var også en inspirerende og lærerik kveld for alle andre, og undertegnede gikk derfra med mer kunnskap og et mer optimistisk syn på kjøkkenhagers potensialet for fremtiden.

Tuntreet

Hankatter på hancatwalken Vi kom til en ganske folketom bodega i nitiden, bare ett bord var ennå fylt. Klokken ti satt vi parat på første rad i en ellers folketom Festsal. Håkon Husdal var så vennlig å ofre mobilen sin for at vi skulle få høre på julesanger før resten av stolene ble fylt opp.

Syns dog at han kunne jobbet litt mer med den lista, det var vel så å si fem sanger som gikk på repeat hele kvelden. Endelig begynte det å fylle seg opp med folk i salen og Håkon Husdal kom på scenen som kveldens konferansier.

Foran scenen var det bygget på et lite tillegg hvor modellene skulle gå ut og posere. Den så veldig stabil ut, men så dyttet Håkon litt borti den med beinet og det vinglet så mye at det så ut som den skulle falle sammen med en gang. Utrolig nok holdt den seg oppe under hele showet, men noen slet mer enn andre med å holde balansen. Hittegodsbodegaens første modell, Jonas Lybæk Kjosbakken, viste frem en caps og en paraply. Etter en liten runde ned på catwalk-

en ble settet solgt for 50 kr. Deretter tok scenen imot en tre meter lang «dame» med en turkis blokk-fløyte etterfulgt av en skamklipt Jørgen Malones i rosa sommerkjole og solbriller.

I løpet av kvelden ble det vist flere spesielle varianter av sommerkjoler over hårete legger. Paraplyer, hodeplagg og cardigans var også gjengangere. For å sjekke kvaliteten på varene kom Bjørn Borgan ved flere anledninger opp til scenen og befølte alt fra stoffet på kjolen til formen på Jørgens rumpe.

Da Markus Markussen kom på scenen utartet det hele seg til en slags strippeauksjon.

Flere ivrige publikummere bød skyhøye summer for å få se Markus uten klær, men med litt respekt for seg selv takket han høflig nei til tilbudene. De fleste antrekkene i kveld gikk for rundt 200-lappen og de som endte opp med disse antrekkene virket ganske fornøyde. Tuntreets utsending så blant annet et par stykker på Bodegaen etterpå som allerede hadde på seg klærne.

Det siste antrekket for kvelden var en svart NMBU-genser og et mørkegrått skjerf, dette var det tydelig mange som ville ha fingrene i. Budrunden startet på hele 100 kroner og gikk til slutt, etter en del kamp,

Heidi Engeland Journalist

Kari Helena Kvandal Fotograf

for 450 kr. Gjennom hele showet var det mye latter fra salen og da folk forlot festsalen til fordel for Bodegaen var det med et smil om munnen. Det virket som om de fleste var fornøyde med kvelden.

Utgave 10 Årgang 71 37

Tuntreet

TT utforskar:

Blåst av banen av Blæst’n Julie Westergaard Karlsen Journalist

Marte Wallin Gulbrandsen Fotograf

Onsdag 16. november: Tida er inne for mi første øving, og mitt første møte med eit blåseinstrument. Eg helsar kjapt på korpset, og blir så følgt opp på Blæst’n-rommet. Med lydprøvar frå Samfunnet Grand Prix som bakgrunnsmusikk, er tida komen for at eg skal finne mitt instrument.

Trompet: Trompeten eg får utdelt er godt brukt, og på visse stadar heldt saman med sølvteip. Eit lite smilefjes er teikna på, så trompeten held motet oppe sjølv etter ein god runde juling. Eg kan relatera.

Trombone: Og kjent som runkebinders. Til tross for eit veldig innbydande namn, blir ikkje dette mitt instrument.

Tuba: Tubaen er det siste instrumentet eg kjennar namnet på, og er stillar meg derfor svært positivt til at det skal bli mitt instrumentet. Noko eg ikkje kan, derimot, er å få lyd i det. Eg blir dermed nøydt til å ta eit oppgjør med framandfrykta mi, og forsøkje å få lyd i nye, ukjente instrument.

Baryton: Som ein svær, merkverdig trompet.

«Det er betre å være med enn å høyre på» seias det om Blæst’n. Om det er eit kompliment eller ikkje, veit eg ikkje. Men om det stemmer – det har eg tenkt å finne ut.

Eg kan (nokre) noter, har sett (nokre) episodar av «ORPS,» og spelte triangel i tredje klasse på barneskulen. Eg følar meg rimeleg klar til å ta Blæst’n med storm.

38 Utgave 10 Årgang 71

Eufonium: Vakkert smykka med ein patriotisk band. Minne mykje om barytonen eg fekk prøve, men vertikal – den kan kvile i fanget! Eufonium tydar «vakker lyd,» og ironisk nok blei dette instrumentet mitt.

Etter eg får tildelt eufoniumen, er eg klar for å delta på øvinga. Det visar seg at det å spele i korps er ein todelt operasjon, ein skal både 1) produsera lyd, og 2) produsera rett lyd. Etter ei stund mestrar eg punkt ein, men punkt to, slit eg litt meir med. Heldigvis er Blæst’n eit korps som veit å fokusera på det positive, og på eit tidspunkt mottar eg til og med (veldig) spreidd applaus. Høgdepunktet med øvinga er, som for dei fleste øvingar, pausen. Då blir det servert kake, kaffi og smørbrød.

Tuntreet

Foto: Juliane Tytlandsvik Nødland

Generelt: Det skåltes alt for mykje.

Foto: Juliane Tytlandsvik Nødland

Laurdag 19. november: Blæst’n skal spille for ei betre framtid, på Klimamarsjen i Ås sentrum. Det er ikkje obligatorisk, men eg troppar opp likevel - eg skal jo tross alt få prøve busserullen, Blæst’ns tradisjonelle overdel, for første gong! Vanlegvis syr korpsmedlemma den sjølv (eller sender stoff og instruks til mor), men eg får i staden lov til å låna ein gammal ein.

Vi byrjar med øving av diverse kamprop, men så er det duka for marsjen – my time to shine! Eg er heilt gruelig til å multitaske, så det at å gå, samtidig som ein spelar bydde verkeleg på ein utfordring. Sidan eg var oppreist, kunne heller ikkje eufoniumen kvila i fanget. Å spela i korps er ikkje for dei svake.

Fredag 25. november: Det går mot slutten av året, og julestemninga breier seg over campus – saman med eksamensangsten. I tradisjon tro slår difor Blæst’n til med krisetelefon. Før vi opna for innringarar, satt vi ut på ein aldri så liten turné, og spelte på Hankattloftet, Nonneloftet og Bohemen. Eg vil også helsa til Hokattane, som låste oss ute – me veit at dykk var heima, me såg dykk gjennom vindauge.

Foto: Juliane Tytlandsvik Nødland

Denne kvelden var eg utstyrt med tamburin i staden for min vante eufonium, noko som passa meg utmerka, då ein kan ha tamburinen i ei hand, og øl i den andre. Hovudfokuset låg nemleg på alkoholen denne kvelden, og ikkje musikk.

Stemninga var på topp, og det vart servert øl, gløgg og ostekake – med gløgg i geleen! Som ostekakeentusiast kan eg med handa på hjarta seie at det er noko av det beste som har hendt meg. Utover kvelden fekk eg også vite at Åsblæst’n ikkje berre er eit korps, men eit KORps. Songen var like vakker som korpsmusikken elles den kvelden. Eg måtte dessverre forlate Blæst’n tidleg, grunna Tuntreets Oscarfest, men greidde likevel å opparbeide meg ein såpass promille, at eg både sjangla og gjekk meg vill på vegen. For å gjere opp for min tidlige avskjed, fylleringde eg Blæst’ns krisetelefon fleire gonger den kvelden.

Utgave 10 Årgang 71 39

Tuntreet

Blæst’n speler opp til klimamarsj.

Foto: Kari Kvandal

Full konsentrasjon! Julegrantenninga i Ås sentrum.

40 Utgave 10 Årgang 71

Laudag 26. november: Det er julegrantenning i sentrum, og min siste dag med Blæst’n. Eg er litt sentimental, men hovudsakleg sliten etter kvelden før. Det tar på å være ein musikalsk støttekontakt for heile NMBU. Det tar og på å drikke.

Ein uheldig trombonist hadde gløymt notestativet sitt heime, så eg fekk jobben med å halda notane opp for ho. Endeleg fekk eg gjer nytte for meg. Takka være min fantastiske innsats som notatstativ, vart ettermiddagen ein suksess. Folket song med, og dansa i ring rundt juletreet. Det blei også tatt ein enorm mengde med foto. Eg følte meg veldig kry, heilt til det gjekk opp for meg at det var borna som stod litt framfor, som blei fotografert. Jaja.

Etter alle mine opplevingar med Blæst’n kan eg bekrefte at ja, det er betre å være med enn å høyre på (og det er ikkje berre fordi eg er dårleg på eufonium). Blæst’n er ein herleg gjeng med bakande, berusa og bra menneskje. Likevel – kan den tradisjonelle vekkinga av Pentagons bebuarar vente eit par timar? Eg vil minne om at lydterror, som all anna terror, er ulovleg.

Julie fungerte som eit notestativ under julegrantenninga.

En kveld med

Erotisk

Samfunnets Forkvinne Even S. Arntsen Erotisk korrespondent

Døra knirker seigt igjen bak meg idet jeg trer inn i det mørklagte kontorlandskapet.

Den eneste lyskilden er et varmt flimmer innerst i samfunnskontoret. En odør av klementiner og gammelt kaffegrut treffer meg, og jeg vandrer i transe mot det flakkende lyset. Jeg finner henne ved skrivebordet i hjørnet. Skjæret fra de røde stearinlysene danser i de gnistrende øynene, håret ligger som flytende ild nedover skuldrene og bysten.

Hun visste jeg ville komme. Med et usikkert kremt drar jeg fram notisblokk og kulepenn. Før jeg i det hele tatt setter pennen mot papiret napper samfunnslederen til seg pennen. Hun smiler ertende. Pennens tupp berører så vidt de fyldige leppene. Øynene er intense. «Jeg vet du kom hit i kveld for å skrive om meg», begynner hun. Stemmen er ru og sensuell. «Men jeg er redd for at det vi kommer til å oppleve i kveld aldri kan forlate denne bygningen.» Med begge lillefingrene prekende ut, knekker hun kulepennen. Skår av hvit plast treffer meg. Jeg svelger. Pulsen tordner i hodet. Så stiller jeg spørsmålet: «Hva skal vi oppleve i kveld?»

Smilet hennes blir større. Perlehvite tenner glitrer i flammene. Uten et ord griper hun meg bestemt i skjortekragen, og kommanderer meg bestemt ned i samfunnets mørklagte kjeller.

Hun sleper meg inn på jentetoalettet, presser oss inn i den innerste båsen. Jeg rekker akkurat å fundere på hva jeg skal oppleve her, før samfunnets forkvinne finner håndtaket til en gulvluke. Storøyd observerer jeg at hun åpner luka, og vi klatrer ned sammen. Også her er røde stearinlys den eneste lyskilden. Dusinvis av veggfestede lysestaker er spredt jevn om i rommet, stearinen drypper av dem som blodige istapper.

Jeg rekker så vidt å legge merke til rommets eneste møbel, et svart, blankt bord formet som et kors, før jeg brått blir presset med ryggen først ned på bordet, og håndledd og ankler festes stramt fast til korsets ender.

Hun klipper av meg skjorte og bukse før

Henrik Aulie Søvik Optisk konsulent

hun selv kler av seg på forførende vis. Under de konservative ytterplaggene er hun ikledd en tettsittende latexdrakt, glinsende i lyset fra stearinlysene. Som kronen på verket drar hun fram en heldekkende maske i samme stoff. Jeg kan skimte det sultne blikket i to ørsmå åpninger. Med ett har hun brakt med seg et stearinlys til bordet, og begynner sakte å vinkle det over brystkassen min. Jeg gisper lavt idet den første voksdråpen treffer. Den neste treffer rett ved brystvorten, jeg må bite meg i tunga for å unngå å stønne høyt. Seansen fortsetter til minst tyve lys er oppbrent, hele kroppen min er dekket av en rød, varm voksskorpe.

Hodet spinner. Blodet surkler i ørene.

Latteren hennes lager ekko i det nakne rommet idet hun bøyer seg ned for å finne det neste erotiske verktøyet. Uniformen knaker for hver bevegelse. Hun reiser seg sakte og pirrende. I den ene hånden holder hun en sylskarp meisel, i den andre en tung hammer. Med møysommeligheten til Michelangelo på sitt beste, meisler forkvinnen det røde skallet av meg. Kroppen min har blitt frarøvet alt kroppshår. Jeg er bar, sår og utmattet. Likevel vil jeg ha mer. Stillheten blir avbrutt av den mekaniske lyden av en sementblander som blir igangsatt.

Mens hun venter på sementen morer hun seg med å piske lårene mine med flatenden til en blandespade. Jeg holder ikke lenger tilbake stønnene.

Sementen er klar, og hun tømmer den omhyggelig

ned i voksformen av mitt nakne legeme.

«Det er alltid deilig å få et tilskudd i samlingen» purrer hun fornøyd. Samfunnslederen tråkker ned hjullåsen på bordet, og triller meg mot en dør jeg ikke tidligere hadde sett. Dette rommet er mindre enn det forrige, og veggene er ikke prydet av stearinlys.

Minst et dusin malte sementskulpturer i full størrelse er hengt opp på veggene. Jeg kjenner igjen både UKEsjefen og OKD i Bodegakonsernet, før en fuktig vaskefille blir presset over nesen og munnen. Jeg kjenner lukten av tresprit. Så blir det svart.

Jeg våkner utmattet dagen etterpå.

Huden er glatt og ømfintlig. Hukommelsen er like blank som mine legger. Da ble det vel ikke noe av den praten med samfunnslederen da, tenker jeg. Men det går sikkert fint. Jeg har hørt at man vokser ganske mye som leder av samfunnet.

Utgave 08 Årgang 71 41

Tuntreet

Delvoid Karoline K. Bjørnaali Journalist

Nisjemusikk i

Halvors hybel Henrik Aulie Søvik Fotograf

Det er ikke mange oppmøtte i Halvors denne fredagskvelden i november. Postrock-sjangeren er smal, og ikke det man vanligvis får høre på Samfunnet i Ås. Desto større er nok gleden hos publikum, som muligens er av dem som har fått nok av gamlisrock for i år.

På scenen står Delvoid som serverer gamle låter fra tidligere album, og smakebiter fra deres kommende album. De rundt 30 oppmøtte liker tydeligvis det de hører og ser, for det er ingenting å utsette på responsen fra publikum. Dette er ikke den typen livemusikk man danser iherdig til (med unntak av bandets vokalist), man står heller og gynger, litt hypnoseaktig, til de drømmende tonene. Det headbanges hos bassisten og hos enkelte i publikum. Fine lyder fra elgitaren runger ut i rommet og de musikalske prestasjonene fra alle fire er ordentlig imponerende.

Etter konserten tar jeg og fotografen en tur backstage, for å prate med bandet.

Hvem er Delvoid?

Delvoid er en gjeng på fire fra Nesodden og Drøbak, med Alex Delver på vokal, Magnus Andersen på bass, Espen Granseth på trommer og Erik J. Hallbakken på gitar. Det hele begynte med at to tolvåringer spilte sammen i sløydsalen på Steinerskolen. «Det startet allerede i 2007. Erik og jeg begynte å spille sammen i når vi var 12-13 år.» forteller Espen. «… Etter hvert fikk vi med oss Alex» «Som ikke var noe flink…» avbryter Alex. «Han var ikke noe flink da, han hadde ikke sunget før og hadde ikke kommet i stemmeskiftet» sier Erik og ler.

«Når Alex ble med, så slutta Erik i protest» fortsetter Espen. Bandet spilte da i ett år uten gitar, før Erik ble med igjen i 2008.

Bassister har blitt byttet ut litt underveis, og de siste årene har Magnus spilt bass.

42 Utgave 10 Årgang 71

Tuntreet

Hvordan har bandet utviklet seg siden den gang?

«Vi begynte som et band som var veldig inspirert av både funk, Kaizers og postrock.

Så det var en sånn stygg malingsblanding som kanskje har blitt litt bedre definert nå.» forteller Espen.

Er det noen spesielle band og artister som inspirerer dere nå?

«Alle! Neida, men veldig mange.

Nevneverdig er definitivt Motorpsycho.

Ikke bare musikken deres, men også hvordan de driver band. De spiller så mye forskjellig. Vi er også inspirert av Tool, det har vi vært ganske lenge. Så er vi sjelden kollektivt inspirert av et band. Du har hørt på dét, og jeg har hørt på dét, og så kommer vi sammen for å jamme. Det blir en slags buffet.» forteller Alex, som er bandets vokalist og låtskriver.

Hva inspirerer låtskrivingen?

«Forrige skive, Serene, er mye utviklingspsykologi og mor-sønnforhold, blant mange andre temaer som desillusjonering. Akkurat det her var en veldig mørk skive. Neste blir mer up-beat og ikke like mye ned i gjørma.» røper Alex. «På neste skive rettes øynene litt mer mot samfunnet rundt oss, og mindre på … mødrene våre.» sier Espen. Målet

er å slippe tredje skive i 2018. I desember skal bandet bruke fire dager i Loft studios med eks-bassist i Delvoid, Jonas Sjølstad.

Arbeidsprosessen begynner nå, men når den er over avhenger av økonomien.

På spørsmål om de driver med musikk på heltid, svarer Erik «Spillinga er veldig deltidsbasert. Vi har jo våre jobber som betaler bosituasjoner og bandutgifter.»

Espen utdyper «For de som ikke vet det, er det å spille i band et svart sluk der du bare kaster penga dine.»

fornøyd. «Vi varmet opp for Turboneger i 2009, da var det ganske mange mennesker der. Dagen etter spilte vi for 7 stykker. Og det var også veldig hyggelig på sin måte.

Det er en annen stemning når det bare er 10-20 stykker i salen. Jeg vet ikke akkurat hvor mange det var her i kveld, men når det er litt få mennesker så kan det også bli innmari fint på sin måte. Spesielt hvis de som er der liker det.» forteller Espen. «De som har møtt opp skal i det minste ha det dritbra!»

Blir det mange spillejobber?

Hvilket inntrykk har dere fått av Ås?

Espen ler «Det er mange øvinger, det kan du skrive» «Det vi driver med er liksom ikke det alle vil ha på stedet sitt for å lage party og selge pils.» forteller Erik. «Vi spiller en sjanger som er veldig smal generelt, og ekstremt smal i dette landet. Jeg tror folk flest syns det er vrient å høre på musikk som er annerledes enn hva de vanligvis hører på, live.» mener Espen. «Men vi opplever at de fleste som ser oss live, går derfra med en ganske god følelse. Skiva er vanskeligere, for da må man sette seg ned, det tar tid, går inn på vanskelige temaer og sånn.» «Er du på konserten, så er du der nettopp for å se og høre på, og det blir et helt annet produkt i det hele tatt.» forteller Magnus.

«Det var veldig hyggelig å bli booket hit, da. Litt rart. Stort sett er det vi som kontakter steder, og så sier de nei. Nå var det vi som ble kontaktet!» sier Magnus

«Jeg var dritimponert over størrelsen på Studentsamfunnet, og hvor profesjonelt opplegget var, med tanke på sikkerhet, mat og ølutvalg. Fantastisk vertskap.» skryter Espen og tilføyer: «Vi kom hit etter sola hadde gått ned, og fikk sett bistroen, togstasjonen og dette stedet – og dette stedet syns jeg var flott!»

Når jeg spør om hvilke drømmer de har for fremtiden, er svaret enstemmig. De vil spille masse, og spille sammen lenge. De håper at kvartetten holder sammen, og at alle fortsetter å møte opp på «det jævla lille øvingslokalet vårt» hver eneste uke.

Intervjuet går mot slutten, og Espen tilbyr oss øl fra kjøleskapet. Båndopptakeren slås av, og den gode samtalen fortsetter en stund til, før bandet må reise hjem igjen til Oslo.

Utgave 10 Årgang 71 43

Tuntreet

Carbon trading - the solution?

Margie M. M. Gonzalez Freelance

While the arctic is melting, and the temperature in mid-November of this year was 20°C hotter than the average historical records, there is one action plan that is out there trying to address climate change, but it’s up to discussion if it›s working out: Carbon Trading!

Carbon Trading is simply putting a cap on the allowed emissions, and a price on one metric ton of CO2 or carbon equivalents.

And then industries and countries are paying for the right to pollute the atmosphere with carbon dioxide, the main greenhouse gas causing climate change. They do this by trading quotas that allows the industries or nations to reduce their emissions to the cap.

On Tuesday 15th of November Spire in Ås together with Get Inspired organized a debate about the issue with Professor Arild Vatn as the moderator. Here are the highlights of the specialist’s positions:

44 Utgave 10 Årgang 71

Sara Bagheri Fotograf

Haakon Riekeles (Civita Norway). A supporter of Carbon Trading because it’s an efficient way to set a cap and actually reduce emissions, but, the carbon fee should be much higher than today! Nevertheless; a cost to pollute is a step to the right direction.

Martin Giset (Attac Norway). Skeptical towards the system, but he thinks that “We should use our political power to directly influence the market and its ability to operate”. He pointed towards the unfair rules in the markets.

Arild Angelsen (Economics department).

Aware that not only regulation and policies can fight Climate Change. He believes that it is possible to achieve more through the market, and it’s important to be aware that payments and compensations don’t necessarily come from private actors only, they can also come from public money, such as “Redd+” reforestation program that uses

90% of public funds.

Erik Gòmez-Baggethun (Noragric). He questioned the fact that Carbon Dioxide is becoming a commodity and only those who have the economic means can buy it and have the right to pollute. He thinks the carbon market is shifting away political responsibility with financial mechanisms.

He pointed out that the systems are not unchangeable, people and social movements can change things, so we do a have a role in deciding how to fight climate change.

What we need is structural change.

Eirik Romstad (Economics Department).

We do need a price on carbon, payments are rational ways to solve crisis and educate people. The market shapes people behavior, and allows rational actions.

Hopefully this insight can make us advance the debate and reach the right policies for tackling climate change.

Tuntreet

STUDENTPRESTEN

Øystein Spilling ADJØ - A DIEU Takk for meg.

Etter bortimot fem år som studentprest har jeg rukket å bli 66 år og tiden er inne for delvis pensjonering. Ikke fra all type prestejobb, men fra jobben som 50% campus-prest på NMBU.

• Hyggelig artikkelskriving til

Tuntreets side for Studentpresten.

• Mange sterke og fortrolige samtaler med studenter på praterommet til studentpresten.

Jobben til en studentprest er å minne dere på Gud. Eller i det minste: Ryktene om Guds eksistens.

Hvis Gud er, finnes det da noe vakrere eller bedre enn på vandre med Gud – som ifølge Den Gamle Boken er like nær og forbundet med deg selv som din egen skygge.

Dessuten å si: Ta vare på sjelen din.

Det er den som er linken til Gud.

Jeg tar med mange gleder fra disse årene på Campus Ås: • Julekonserter i Ås kirke hvert år – med sprengfull kirke og enorm stemning.

• Lesesalbesøk med godiser

av ulik art – noe søtt og noe sunt – og gleden dere viste over å få litt munngodt mens dere satt der.

• Møte med nye studenter på Graskurs i AudMax i august.

• Årlige turer med internasjonale studenter til Oslo.

• Revy-opptreden med Laget, og

jammen vant «vi» Tuntreets revypris 2016 for revyen «Når bibelbeltet strammes».

• Gjestebesøk i Tuntreets

parodinummer a la Se og Hør høsten 2015 – der Runa G ba om å få være «Dama til Studentpresten».

Ordet ADJØ har en flott grunnbetydning.

Tenk fransk: A Dieu. Bokstavelig: Til Gud. Kanskje du ikke liker at noen gir deg en slik avskjedshilsen. Men for meg gir det god mening. Dette er mitt ønske til dere: Gå med Gud.

Mye å ta avskjed med. Mye å savne. Men mye er lagret som skinnende minner.

Jeg vil gjerne bruke ordet ADJØ ved denne anledningen. Det passer bedre enn «morna» eller «ha det». Jeg trenger et litt mer høytidelig ord. Med mer følelse og tyngde. Med mer rørthet.

Campus Ås er en liten verden for seg selv. Ikke en organisasjon, men en organisme: En levende, samvirkende helhet. Derfor er det er mange å si ADJØ til: Hobbystudenter og nerder, forskere og lærere.

Kantinefolk, renholdere, vaktmestere og gartnere. Ledere og stabsfolk. Infopersonell og økonomifolk.

Jeg er takknemlig over å ha vært en liten mikrobrikke i denne organismen.

Mitt bidrag kan sammenfattes i det kort avskjedsordet: Adjø. Hvor enn du måtte gå, gå med Gud. Øystein Spilling Studentprest NMBU oystein.spilling@nmbu.no

Foto: Kari Helena Kvandal

Utgave 10 Årgang 71 45

Tuntreet

SPILLSIDEN av Kristian Haraldsen

FINN PEPPERKAKEMANNEN 20 par pyntede pepperkakemenn. Nei vent, det er bare 19! Klarer du å finne pepperkakemannen som mangler makkeren sin?

1. Hvem vant nylig Nobels fredspris?

2. Hvilken dato er Olsok, Norges viktigste røde dag?

3. Hvilke to traktormerker er kjent for å lage henholdsvis blå og røde traktorer?

av quizzefar Hauk Liebe

4. Hvilke rovdyr regnes som de fire store i norsk natur?

5. Når foregikk hundreårskrigen, og hvem kriget?

6. Hvilke to land i verden grenser hverken mot havet eller mot et land med kystlinje?

7. Hvilken finsk skihopper er kjent for å ha tatt alle gullene under Calgary-OL i 1988 og ha hatt store alkoholproblemer?

8. Hvilke to land er verdens største gummiprodusenter?

9. I hvilken by foregår handlingen i HBO-serien «The Wire»?

10. Match riktig forfatter: Jo Nesbø, Henning Mankell, Unni Lindell og Gunnar Staalesen, med riktig krimhelt: Cato Isaksen, Harry Hole, Varg Veum og Kurt Wallander.

46 Utgave 10 Årgang 71

FINN 24 Feil

Original

MIDDELS

CC: Orginalbilde av Nico Lice Pixabay.com

Tuntreet

VANSKELIG

Utgave 10 Ã&#x2026;rgang 71 47

Foreningsprat

Foreningsprat DERES REF: Julen/Ulven VÅR REF: Kommer FADERLOFTET, DEN 01. Desember I DET 114. K.Å.

Det nærmer seg juleferie, og Objektene virker å være svært desperate. De skal jo snart forlate Agraren til fordel for hjemlige trakter. I den siste tiden har hverken Kildebrygg eller Aspiranter klart å slukke deres tørst, og Embedsmennene har måttet som vanlig ta på seg dette ansvaret. Allikevel fant Direktøren i sitt storsinn også i år tid og krefter til å avholde den tradisjonelle Julemiddagen, som en forlenget trøst for den gemene hop. Arrangementet gikk selvfølgelig perfekt for seg, slik det alltid gjør når Hankattforeningen st. 1902 er involvert. Den høyst celebre listen over gjester så virkelig ut til å kose seg da de inntok (og mottok) Kulturens overflod i alle sine former og fasonger.

Skål for å spre Kultur, Administrerende Direktør!

Men dette skriv forfattes med den dypeste sorg Undertegnede har opplevd så langt i sitt begredelige liv. Dagen etter julemiddagen skjedde nemlig den største ulykke. Det som var en helt vanlig søndag på Loftet utviklet seg plutselig til å bli et drama kun Bollywood kunne klart å filmatisere. Plutselig stod Ulven i Festsuiten. Sekretæren reagerte raskest, og prøvde heroisk som han er å sparke til den. Ulven var dessverre for rask og bet Sekretæren.

Heldigvis kom Materialforvalter ut fra sin suite, og da Ulven så hvor stygg han var på håret flyktet den ut fra Faderloftet i ren avsky. Men den lusker fortsatt rundt på de Pentagonske stepper.

Skål så ingenlunde for Ulven, Administrerende Direktør!

Denne hendelsen, som resulterte i at Sekretæren ligger på sykehus i påvente av operasjon for dobbelt brudd i ankelen, har resultert i at Ulvetid er innført på Faderloftet. For de gemene som er for dumme til å forstå hva det betyr, innebærer det at tappekrana på Loftet er stengt, både i Baren og på Suitene. Så med dette triste budskap ønsker Materialforvalter dere gemene lykke til i eksamenstiden. Den kan bli ekstra hard uten Kulturelt påfyll.

MVH Materialforvalter Jørgen Fritzvold Malones

48 Utgave 08 Årgang 71

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Eksamenstiden haver for Alvor ankommet Agrarmetropolen, Tradisjons Tro haver Katter nu søgt Ly, samt sunket ind paa Lesesalen.

Glædene er faa, dog er det hele snart over.

Saa hold Motet oppe, det skal gaa dende Gangen og!

Skaal for at se Lyset i Enden af Tudelen!

En skal dog ei glemme at det findes Lyspunkter i Mørket. Midt i Desember kommer det et Lysglimt; Vakre Hunkatter der sprer Glans samt Glæde, de deler ud Sang samt Lussekatter til Tora og Thorvald.

Skaal for Oppmuntringer i Mørketiden!

Med ett er Skolen ferdig og Skuldrene kan senkes, det er Tid for Jul samt Gjenforening med Kjente og Kjære, En Høitid der skal nydes til det fulle.

Nyaaret starter med Festligheder.

Hvem vet hva det nye Aaret vil bringe?

Skaal for Høitiden!

Qlturell Hilsen Budbringer Katarina, Matrise Stine Marie, Hurrakatt Ingrid, Rimsmed Maria samt Pusekatt Birgith

Foreningsprat

Care er en hjelpeorganisasjon som jobber for kvinner og jenters rettigheter. Vi mener at hjelp til kvinner, hjelper flere. CARE har prosjekter innen nødhjelp og langsiktig bistand i flere av verdens fattigste land.

I samarbeid med lokalbefolkning hjelper de fattige med å skape varige løsninger på grunnleggende problemer. Vi vet at investering i kvinners framtid og muligheter gir ringvirkninger for familier og lokalsamfunn.

2016 var året vi endelig ble 5 år. Derfor fikk vi i vår beskjed om at vi fikk lov å ha vår første revy nå i høst. Hvordan skulle det gå å både ha revy og UKAbar samme høst?

Det gikk, med mange lange dager (og en natt) på Samfunnet, med mye logistikk, sying, og øving. Den siste tiden var utrolig intens, men mest gøy!11.november kom, og det var ikke noe å si på humøret backstage før vi skulle på, og når vi fikk stå på scenen foran en fullsatt festsal var alt arbeidet veldig verdt det. Vi hadde det utrolig gøy, og det virket som om publikum også koste seg. Vi har lært utrolig masse, og samholdet mellom oss har bare blitt enda sterkere. Vi gleder oss allerede til neste gang!

-Ane Magnussen, revysjef

Så neste gang du kjenner lukten av vaffel rundt på lesesalene, kom gjerne bort og kjøp et par ekstra!

Ellers ønsker frøknene i Feminin & Fornem alle medstudenter lykke til med eksamen, og en gledelig adventstid!

Med vennlig hilsen ForfatterFrøken Alise Midtfjord

Samfunnets Grand Prix Koneemner står klare bak scenen til å fremføre. Nå skal vi opp på scenen og kjøre.

Sangen går på, og vi kommer inn med stil Minnepinnen er gitt men den inneholdt feil fil Ånei tenker Susann, som har drukket for mange øl Hun snubler i ledningen og ut kommer et brøl Det kommer latter og liv fra salen Kan vi starte på nytt, er det en som ba om. Nei, sier lydteknikeren og ler seg i hjel Amrit tenker: for en ond sjel Vi får prøve å gjøre det beste ut av det her Alle står jo i nye og fine klær Stine sier sine kjente replikker Men shit, alle i publikum stikker Kom tilbake, ropte en fortvilet Juliane Vi får prøve å ikke gjøre fremføringen til en vane Kritikken fra dommerene er som kjeft fra Hellstrøm Phew, Stine våkner: Det var bare en drøm Skrevet av stuepikene i Koneklubben Freidig

En Alflig Alf til dere alle! Eller morn som andre sier.

Etter at teksta til StoreAlf ble kutta i TT8, trodde vi at den restwerende delen skulle komme med i TT9. Det gjorde den dog ikke, og det var utrolig synd for dere lesere!

Der spådde vi gårsdagens lottotall, og neimen ble det ikke 7 rette og enda noen millioner i kassa for Collegium Alf. Det er mange som mener det er ekstremt mye hemmelighet rundt Collegium Alf, men nå skal vi lette litt på capsen. Vi presenterer her hele vårt budsjett for 2017.

Inntekter: -Lotto: 154 362 937,Utgifter: -Diverse utgifter tilknyttet drift: 84 665 968,Dette vil gi oss et sunt overskudd og en bra stilling. Inntektene er forresten basert på at vi vinner førstepremiepotten seks til ni ganger. Uansett, god Alf og et godt nytt Alf til dere alle!

Alflig hilsen Markus MiniAlf v/ Styret Collegium Alf

Fasit til Quiz

1. Juan Manuel Santos, president i Colombia.

2. 29. juli.

3. New Holland og Massey Ferguson 4. Jerv, ulv, bjørn og gaupe.

5. 1337-1453. Frankrike ogEngland 6. Lichenstein og Uzbekistan.

7. Matti Nykänen 8. Thailand og Indonesia 9. Baltimore 10. Jo Nesbø-Harry Hole.

Gunnar Staalesen-VargVeum.

Unni Lindell-Cato Isaksen.

Henning Mankell- Kurt Wallander.

Mange har fått med seg at vi har stått rundt på stand og spredt vaffel-lukt utover bygningene på campus. Flere har kanskje også fått med seg at vaffelsalget gikk til inntekt for CARE. Men ytterst få har vel egentlig fått med seg hva dennse veldedigheten er for noe.

Utgave 08 Årgang 71 49

En serie uheldige tegninger Av Runa Gjerland

Tuntreet

#Tuntreet

Har du hørt at...: Gammel Opland: Sto tett i tett på pampenes julebord? Er godt?

Fruktfluer: har invadert samfunnkjelleren. Er det pga cider på nachspiel mon tro?

Eksamensperioden: Har vi godt nok røykvarslingssystem i huset tro?

Magnus Carlsen: Kun er interessert i odelsjenter, Dronning Sonja og Ezinne Okparaebo?

Egil Drillo Olsen: Går på sin tredje periode som landslagssjef. Endelig skal vi slå Aserbadsjan!

Grodd igjen på lese: Jippi, Collegium Alfa deler ut boller på lesesalene igjen Eksamensperioden: Ja å va det nå så va vitsen med det herre igjen, eksamen i moser og lav jau jau javel kommer nok langt i livet med det lets go Life but how to live: Måtehold er for munker Ja detta været: altså... det er så rart... ene dagen er det varmegrader... den andre er det kuldegrader...snøen kommer...og snøen går...det er rart altså...visst er det vel det.............

Rakel og Perry og al: Ja da reiser vi tel Thailand for dom neste 3 månane om noen ser a Vivian hass Heinz si tel a at nøklane til huse ligger i det lille romme bakom bakjule på camping vogna akorat sirka der utløpe fra klosette er huss å si at a ikke må bruke vaske komen på grov kjøkkene for den ska barne barne våres reparere dan kommer heim fra motor sykkel tur 2.12.2016 Corpus Luteum: Jeg har fana, hvem spør? @ Unity Hm: Lurer på om noen i Collegium Alfa som går rundt og er livredde for at noen skal avsløre at de er de eneste i foreninga med... NULL... ambisjoner. gjest_4331: På låven sitter nissen med sin julegrøt...

Skriv inn dine gullkorn på www.tuntreet.org

Tuntreet

1

2

3

4

Samfunnet stenger

Vitenparken: Juleverksted

Vitenparken: Juleverksted Andre søndag i advent

5

6

7

Get inspired: Christmas workshop

12

8

9

Valentourettes på Click Eksamener starter

13

14

15

16

St. Lucia-dagen

Norgespremiere: Star WarsRogue one

Kurt Nilsen i Oslo Spektrum

Frist for sending av julepost

22

19

20

21

Jul i Vinterland i Oslo

Oslo Ess spiller på Rockefeller

Vintersolverv Eksamenstid slutt

26

27

28

Andre juledag

52 Utgave 10 Årgang 71

10

11

115 år siden de første Nobelprisene

Tredje søndag i advent

17

18 Fjerde søndag i advent

23

24

25

Lille julaften

Julaften

Første juledag

29

30

31

1

NM-finale i håndball, kvinner, Oslo Spektrum

Hoppuka starter, renn i Oberstdorf

Nyttårsaften

Første nyttårsdag Nyttårshopprenn i GarmischPartenkirchen