Tuntreet nr. 9 2017

NR. 9 \ 9. november 2017

Tuntreet Ă…rgang 72

Ja? Nei?

Kanskje?

Lystige og ulystige historier

Utgave

Deadline

Utgivelse

7 8 9 10

15.09 06.10 27.10 17.11

29.09 19.10 09.11 30.11

Redaksjonen

LEDER

Ansvarlig redaktør Even Skramstad Arntsen Journalistredaktør Margit Fausko Journalister Emilie Sandell Veslemøy Waage Julie Westergaard Karlsen Emilie Rui Kaja Mie Botnen Jon Eskild Mostue Sæther Mathilde Moe Strand Stine Lise Wannebo Ole-Andreas Stigsrud Albert Akoury Layoutansvarlig Ingvill Eidesen Layout Malin Sandven Runa Gjerland Julie Øvstedal Anne Tove Græsdal Våge Fotoansvarlig Ester Alida Vold Foto Johanne Grøndahl Klausen Sara Bagheri Ingrid Nedrebø Sunniva Buvarp Schmitz Merete Guldhav Inga Elen Årvoll Eidsvik Øyvind Nyheim Sigrid Knag Korrekturkoordinator Karoline M. Birkeland Korrektur Olivia Rypdal Kjersti Rustad Kvisberg Rosanna Øien Karina Eileen Finn Potet Gunnar S. Haarr Kristian Haraldsen Nina Rosita Hansen Distribusjon Jonas Rudi Annonseansvarlig Yngve Gorseth Tuntreet, et organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1000 NO + 300 ENG Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Forside: Øyvind S. Nyheim Midtside: Merete Guldhav Bakside: Kristian Haraldsen

Even Skramstad Arntsen Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Valgmannskollegiet på Samfunnet Du var vel på GF? Et dusin ivrige Thorvalder og Toraer ble valgt inn i diverse organer ved høstens generalforsamling. Aud.Max. fylles med applaus etter hver innvalgte person. Gratulasjoner og honnør i etterkant. Og selvfølgelig murring om hvor få som møtte opp. I år igjen. Dårlig oppmøte på generalforsamlingen er noe man dessverre venner seg til. Det som egentlig burde oppfattes som sjokkerende få deltagere, har blitt en selvfølgelighet. Samfunnsstyret viste på generalforsamlingen at vi nærmer oss to tusen medlemmer i Studentsamfunnet. De nyanskaffede mentometerknappene indikerte rundt to hundre aktive stemmere på generalforsamlingen. Hver eneste person på GF’en representerte ti medlemmer i Samfunnet. Det som egentlig skal være et demokratisk, direkte valg framstår mer som et internt valgmannskollegium. Setene i salen er fylt med samfunnstravere, pamper og gamle sirkushester. Og selvfølgelig foreningsmedlemmer. Hvor er førsteåringene? Samfunnets komitémedlemmer? Problemet ligger ikke bare i at det er få som møter opp, men også

skjevfordelinga av oppmøtte. Folk uten erfaring eller forening føler seg undergravd i massen av gamle knarker. Lista for å ikke dukke opp på GF er lav. Skoleoppgaver. Sliten. Den ene som stiller til den og den stillingen vinner uansett. Hva er det som gjør generalforsamlingen så uattraktiv? For liten eierskapsfølelse? Ingen info? For langtekkelig og kjedelig? Mange spørsmål, selv har jeg ingen svar. Det eneste jeg vet er hvor viktig det er å få engasjere hele samfunnsmassen, og faktisk verdsette hvor viktige deres stemmer er. I motsetning til lag- og foreningsfolk, som gjerne bestemmer seg for hvem man stemmer på dager før GF’en, er stemmene til øvrige medlemmer mye mer uforutsigbare, og gir et mye bedre bilde av hvem som faktisk imponerer og overtaler Samfunnet mest gjennom presentasjonen sin. Gjør generalforsamlingen til hyggestunden det fortjener å være. Knask i deg druer og twist. Unn deg forfriskninger fra Café Klubbens utvalg i Rund og Vinkel. Nyt en skål ertesuppe helt uten frosne pølsebiter. Så skal Tuntreet love å huske på å ha med GF-bingo til våren.

INNHOLD s. 6

Marit Strand pĂĽ Tinget

s. 14

TT utforsker Adamstuen

s. 20

En smakebit pĂĽ forskningen

s. 30 Overlev Oslo S

s. 36 TF-revy

s. 38

Tuntreet Tabu: Seksuell grensesetting

s. 46

Fest i hele blokka

Rotskudd

Rotskudd: Holdninger til juks Mathilde Moe Strand Journalist

Maren Oftebro Illustratør

Har du fra tid til annen ønsket å ta den letteste veien her i livet? Som student vil mange finne seg stående ved en moralsk skillevei. Skal man velge den harde og lange veien, eller er det greit å ta den korteste veien fra tid til annen?

Problemet er at mange tar med seg slike holdninger inn i høyere utdanning og yrkesliv, og er det virkelig slike mennesker vi ønsker å ha som en potensiell sjef eller kollega? En person som uten problemer tar æren for ting andre folk har oppnådd?

Vi har alle vært der. Det nærmer seg slutten av semesteret og du har skolearbeid opp etter ørene. På en måned har du ti skoleoppgaver, samt fem skriftlige eksamener. Du kjenner panikkfølelsen komme sigende. Hvordan skal du komme deg gjennom dette helvetet? Du har hørt om noen som har jukset på en eksamen eller oppgave uten å bli tatt. Tanken kan kanskje virke fristende, og hvor galt er det om du gjør det bare denne ene gangen? Det vil jo uansett ikke ha et stort utfall på den totale karakteren i faget, tenker du. Og hvis andre jukser, så burde vel du også kunne gjøre det?

Vi lever i et samfunn hvor jeg-et står i hovedfokus. Egne behov og interesser er ofte hovedprioritet, og med slike holdninger er det lett å ta enkle løsninger, som igjen kan ødelegge for andre. Jukser du deg til bedre karakterer eller en akademisk grad, kan du stå i fare for å ta jobber fra mennesker som har lagt inn en redelig innsats. Er dette noe du kan leve med? Holdningene til mange vil kanskje være at så lenge man gjør en tilfredsstillende jobb, har det kanskje ikke så mye å si hvordan man endte opp i jobben?

Problemet er at hvis du først åpner opp denne døren, er det vanskelig å lukke den igjen. Jukser du en gang, er det lett å gjøre det igjen, og konsekvensene hvis du blir tatt kan være store. Fra mitt ståsted virker det som det er stor toleranse for juks og enkle løsninger i dagens samfunn. Dette er skremmende. Det virker som holdningen til juks blant elever i grunnskolen og videregående er at det er greit å jukse fra tid til annen. Det er viktig at slike holdninger slås hardt ned på i ung alder, slik at man kan bli kvitt slike holdninger på et tidlig stadium.

4

Utgave 09 Årgang 72

Mine egne bekymringer rundt holdninger til juks er hovedsakelig det moralske aspektet ved å ta æren for noe du selv ikke har gjort. Mangler du kompetansen som er nødvendig for å gjøre en tilfredsstillende jobb i et yrke, vil dette komme frem nokså fort. Fra mitt ståsted er dette en ren prinsippsak. Juks sier noe om en persons arbeidsmoral og troverdighet. I tillegg lurer jeg på: Hvordan kan man føle stolthet og mestringsfølelse over å ta æren for andres arbeid?

Tuntreet

Vorset gikk på skinner

19. oktober reiste kattene og korene fra Ås til Trondheim for å feste ei helg. Togturen oppover ble som vanlig et eneste langt vors. Tuntreets snikfotograf var ute og fikk foreviget litt av kalaset.

Pusekattene trodde det ikke var flere ledige seter på toget.

«Just er dust» falt ikke i smak hos Justen.

Noen drikker, andre strikker.

Ole-Andreas Stigsrud Fotograf og Journalist

Er det dette som er et hat-elsk-forhold?

Den vitsen hadde litt varierende reaksjon. Denne gjengen så fornøyd ut. Mon tro om Hunkattene «synger»?

En forvirret Lærke har tullet seg bort i Noe Ganske Annet enn han er vant med.

Teknisk Disponent i kjent stil - uten hatt på hodet og jentene går andre veien.

Pusekattene har fremdeles ikke klart å finne ledige seter på toget.

Tuntreet

Herleg og ærleg Frå NMBU til Stortinget på 4 månader Jardar Lindås Bringedal Journalist

Ester Alida Vold Fotograf

Marit Knutsdatter Strand har enda opp med eit utradisjonelt karriereval. Som folkevald for Senterpartiet ventar ein heilt ny kvardag for den nyutdanna lektoren. Er det nokon forskjell på NMBU og Stortinget? - Kantinematen, den er så god her! Eg har forresten òg fått ein personleg rådgivar. Det er litt rart. Eg lurar på korleis eg kan hjelpe ho, ikkje motsett. Kva saknar ho etter at ho begynte på Stortinget? - Det å vera spontan, seie «ja, eg er med i morgon». No er alt planlagt langt fram i tid. Marit har vore aktiv sidan ho var ungdom. - Eg starta mitt samfunnsengasjement med å melda meg inn i Natur og Ungdom etter at eg hadde lært om global oppvarming på skulen. Temaet var spennande og skummelt, dyrearter døyr ut og isbreane smeltar. Etter kvart bestemte eg meg for å melda meg inn i eit politisk parti, og valet falt på Senterpartiet. Som Senterparti-medlem steig Marit oppover i gradene, og ho blei etter kvart leiar i Oppland Senterungdom. - I Senterpartiet støttar me kvarandre framover. Me unge blir tekne på alvor og respektert. I tida som leiar var eg delaktig i å få betre rådgiving inn på skular. Saka blei tatt opp i Stortinget og den fekk gjennomslag. Det gir ei kjensle av at det er mogleg å få til endring. Ved kommunevalet i 2015 blei ho vald inn i kommunestyret i Øystre Slidre. Etter rolege onsdagsbodegaar drog Marit nå opp til Øystre Slidre klokka halv 6 om morgonen, deltok på møte heile dagen og drog tilbake til Ås på kvelden. Kjente ho seg då mest som student eller politikar? - I april og mai var eg superstudent. Eg har aldri studert så bra som då masteren 6

Utgave 09 Årgang 72

blei skriven. Det var veldig intenst, slik som eksamenstida er. Spesielt når det er flust av feil igjen 24 timar før innlevering. Det kom eit vakuum etter masteren, men det var raskt på han igjen med andre ting. Eg skulle flytta ut frå Bohemen, bidra på landsstemnet, og så var det full valkamp frå august. Det er mange måtar å vera politikar på. Som sitt førebilete Åslaug Haga vil ho vera god og jordnær, prata rett fram og gjera seg forstått. - Eg pratar frå levra. Ingen skal vera i tvil om kva eg står for. Eg slit litt med å halde kjeft når eg først er i gang. Eg vil ikkje bli skada av systemet og begynne å tåkeprate. Samtidig skjønar eg at ting tar tid i politikken og at det er store prosessar som må bli gjennomgått. Eg prøvar å vere ærleg og herleg. I november 2016 blei ho vald som andrekandidat på stortingslista til Oppland Senterparti. Dei hadde satt seg eit hårete mål om å få inn to representantar frå fylket ved årets stortingsval. Etter det som kan bli kalla eit rekordval for Senterpartiet, lykkast dei med ein margin på 255 stemmer, og Marit cruisa inn på tinget. Plutseleg arbeider ho med gjengen ho ser opp til. Med seg frå Senterungdommen har ho gode veninner i Sandra Borch og Emilie Enger Mehl. - Vi kjem inn på tinget som unge og nye, men det er berre å stå på og jobba seg varm. Kvar stemme er like mykje verdt, alle er folkevalde, same om ein er ung og lovande eller ein gammal travar. I Stortingssalen sit eg i nærleiken av Jonas (Gahr Støre, Red. anm.). Vi har òg trena på styrkerommet samtidig (litt starstruck). Eg må stadig klypa meg i armen.

5 kjappe

Bok: To Søstre av Åsne Seierstad Idrett: Hockey Musikk: Staut, konsert 4. november. TV – Serie: Blacklist Hobby: Hobbysnekker, eg og kjærasten pussar opp!

Tuntreet Ås – tips!

Ikkje la skulen stresse deg for mykje. Hugs å leva litt. Det er viktig å tileigna seg kunnskap, men ein treng ikkje å få A i alle fag. Eg hadde nok ikkje vore her i dag, viss eg ikkje hadde sagt ja til mange ting utanom studiet. Sei ja, og engasjer deg.

I Stortingssalen sit eg i nærleiken av Jonas (Gahr Støre, Red. anm.). Vi har òg trena på styrkerommet samtidig (litt starstruck). Eg må stadig klypa meg i armen.

Ingen skal vera i tvil om kva eg står for. Kva for eigenskapar som leiar og politikar beskriv ho best? - Eg er glad i folk. Eg vil vera der folk er og få med meg kva som skjer. Det same gjaldt då eg var på Samfunnet. Eg er nysgjerrig og interessert. Til no har eg synst at alt har vore spennande, forutan om å prate om museum på statsbudsjettet. Men det er berre fordi eg ikkje har satt meg godt nok inn i det endå. Det er berre ei veke sidan ho flytta inn på kontoret på Stortinget. Kva har ho planar om å bruka tida si på når ho først er der? - Eg har nokre sakar som eg har store mål for, men dei vil eg halde for meg sjølv. For å passa på så eg ikkje lovar noko eg ikkje kan halde. Det er ikkje berre å vende på ein stein, så skjer det ting. Det er lange prosessar som må skje for at forandringa skal skje. Først må ein få partiet med seg, deretter fleirtalet i Stortinget.

Det er viktig at folk blir høyrd og at Stortinget gjenspeilar folket. Ein lagar seg gjerne eit bilete av korleis Stortinget fungerer utan å vite korleis det eigentleg er. Marit oppfordrar til å ta kontakt viss du har ein sak du vil at skal bli tatt opp. - Huset er laga for å lykkast. Viss det er noko eg vil vite meir om kan eg senda ein e-post til nokon som er tilsett på Stortinget, og få tilsendt ein rapport med alt av forsking og informasjon om temaet. Då kan eg lese meg opp på saka og begynne å jobbe med ho. Apropos det å spele inn eigne saker. Det er vedtatt nye regler for vakthold som rammar Samfunnet. Kva tenkjer ein gamal Samfunnstravar om det? - Saka starta nok med ein god intensjon om å gjere ting betre, men ein veit ikkje korleis det slår ut. Målet er å få til at ein kan søkje om unntak frå ordninga, slik at kvar sak blir behandla for seg sjølv. Ballen har begynt å rulle, så eg håpar me kan få det gjennom. Etter fire år på Stortinget ser ho for seg å etterkvart flytta til gard. Ho har funne draumemannen, men ikkje på Ås! Først skal ho gjere ein super jobb på Stortinget. No skal me ned i tunellsystemet på Stortinget, og det er ikkje berre berre. Etter ein høyringsrunde for skule– og utdanningskomiteen takkar me for oss og Marit føljar oss ut. Me ønskjer ho lykke til!

Utgave 09 Årgang 72

7

Tuntreet

En guide til kjønn: Hva er egentlig kjønn, og hvordan definere kjønn?

Har du vært redd for å tråkke i salaten når du kommer i snakk med Mathilde Moe Strand Journalist folk om kjønn og ulike kjønnsidentiteter? Jeg kan garantere deg at du Maren Oftebro ikke er den eneste. Hvor mange kjønn er det egentlig, og hva er riktig Illustratør definisjon å bruke for ulike legninger? Tuntreet vil gjøre et forsøk på å guide deg gjennom labyrinten av de ulike kjønnsidentitetene og Transkjønn kan defineres som mennesker legningene som finnes der ute. født i "feil" kropp. Deres oppfatning av eget Kjønn er et ord som kan bety som mangt, og når vi snakker om kjønn er vi ofte ikke så flinke til å presisere hva vi mener. Avhengig av sammenheng og vår egen oppfatning, kan kjønn ha flere ulike betydninger. Ulike måter å beskrive kjønn på er: Biologisk kjønn, også kalt kroppslig kjønn, er når vårt kjønn bestemmes av biologiske faktorer. Biologisk kjønn vil definere deg som kvinne om du har kvinnelige genitalier, kromosomer og kjønnshormoner. Hvis du har mannlige kjønnsorganer, kromosomer og kjønnshormoner, vil biologisk kjønn anse deg som mann, selv om du har en annen oppfatning av hvilket kjønn du tilhører. Biologisk kjønn skiller hovedsakelig mellom to kjønn, mann og kvinne, men anerkjenner også at det finnes mennesker som har både kvinnelige og mannlige kjønnskarakteristika. Juridisk kjønn er samfunnets offisielle registrering av kjønn, altså det kjønnet et menneske er registrert med i folkeregisteret. Nytt vedtak har nå gjort det mulig for norske statsborgere å endre sitt juridiske kjønn hvis det ikke samsvarer med det kjønnet man oppfatter seg som. Juridisk kjønn deler kun inn i to kategorier, mann og kvinne. Kjønnsidentitet er den oppfatningen du selv og samfunnet har av deg og ditt kjønn. For de aller fleste vil det være det kjønnet som blir gitt til oss ved fødsel, men det gjelder ikke for alle. Kjønnsuttrykk er den måten din kjønnsidentitet vises, og vil gi samfunnet en indikasjon på hvilken kjønnsgruppe du tilhører. Dette er noe som gjerne kommer til uttrykk gjennom klær, sminke, hårfrisyre, stemme8

Utgave 09 Årgang 72

bruk, kroppsspråk, osv. Det er ikke bare biologiske faktorer som blir brukt til å skille mellom kjønn her, mange bruker også helt ubevisst sosiale faktorer. I dagens samfunn har vi mange sosiale karakteristika, hvor noen blir ansett som spesielt feminine eller kvinnelige. For eksempel, hvis et menneske har langt hår i flette, bruker sminke og har lakkerte negler, vil det gi samfunnet en indikasjon på at vedkommende gjerne ønsker å bli definert som feminin, som igjen for de fleste vil bety at personen ønsker å bli definert som kvinne eller kvinnelig. I tillegg til at det er flere ulike måter å beskrive kjønn på, så finnes det også veldig mange ulike kjønnslegninger. Professor i sexologi, Esben Esther Pirelli Benestad, står ved den oppfatning at det finnes hele sju ulike kjønn: Hunnkjønn er mennesker som definerer seg som kvinner. Normen er at disse har kvinnekropp med kvinnelige kjønnsgenitalier, kjønnshormoner og kromosomer. Det biologiske kjønnet til disse menneskene samsvarer i all hovedsak med egen oppfatning av kjønn. Hannkjønn er mennesker med mannlige kjønnskarakteristika, altså mannlige kjønnsorganer, kromosomer og kjønnshormoner, og som selv har en oppfatning av seg selv som menn. Interkjønn definerer seg hverken som kvinne eller mann. Disse menneskene har kjønnssammensetninger av både kvinnelige og mannlige kjønnskromosomer. Det vil si at personen kan ha biologiske kjønnskarakteristika fra begge kjønn i kroppen på samme tid.

kjønn samsvarer ikke med deres biologiske kjønn. Det er vanlig i dagens samfunn er å bruke ordet transseksuell, men er viktig å påpeke at for mange handler ikke dette om seksualitet, men en følelse av å være fanget i et kjønn som ikke samsvarer med emosjonell oppfatning av eget kjønn. Kjønnsflytere er mennesker med mange ulike kjønnsuttrykk som kan skifte mellom ulike kjønnsidentiteter, og som nødvendigvis ikke passer inn i en enkelt kategori. De kan veksle mellom å føle seg som mann, kvinne eller andre kjønn. Kjønnsavvisere ser på kjønn som en kulturell oppfinnelse og ønsker et kjønnsløst samfunn. Evnukkjønn er mennesker født i en mannekropp, men som av ulike årsaker har fjernet, eller ønsker å fjerne, sine testikler. Evnukk er et begrep med en historisk bakgrunn. Evnukker var kastrerte menn som voktet et harem, eller de var kastrerte menn som fikk utdelt spesielle oppgaver i oldtiden.

Et nei er et nei, og nok er

Innsendt av Ås feministiske studenter

Voldtekt er et seksuelt overgrep der noen blir påtvunget seksuell omgang mot sin vilje. Seksuelle overgrep handler om å bli utsatt for seksuell aktivitet uten samtykke, ved vold, i søvne eller ved press. Det er en grunnleggende menneskerettighet å bestemme over sin egen kropp, og seksuelle overgrep, enten det er uønsket berøring, seksuell krenkelse eller voldtekt, er en forbrytelse. Men dette vet vi allerede, så hvorfor er det så vanskelig å snakke om voldtekt? Jo, voldtekt er vanskelig å snakke om fordi det i en eller annen grad berører oss alle. Vi vet at 1/10 av alle kvinner i Norge opplever voldtekt en gang i livet. Oppfatningen mange har om at voldtekt er et overfall av en ukjent overgriper i en mørk undergang, stemmer ikke overens med hvilke voldtekter som topper statistikken. Den største gruppen av overgripere er venner, bekjente, naboer, kolleger, kjærester eller partnere, ofte i sammenheng med rus, og det er i hovedsak menn. Det betyr ikke at vi skal mistenkeliggjøre eller anklage, men det betyr at det er grunnleggende holdninger i samfunnet vårt som må rokkes med. Noen har kanskje problemer med å forstå hva et samtykke er, og grensesetting er noe av det viktigste vi kan snakke om for å forebygge seksuelle overgrep. Kun ja betyr ja! Kvinner er langt mer utsatt for seksuelle overgrep enn menn, men det betyr heller ikke at overgrep mot menn ikke skjer. Svært få som opplever en voldtekt forteller noen om det, og kun 11% av alle kvinner som blir utsatt for voldtekt drar til medisinsk undersøkelse eller behandling umiddelbart etter overgrep. Vi vet at svært få som blir utsatt for voldtekt anmelder saken, og over 80% av alle saker blir henlagt på grunn av manglende bevis.

nok!

leserinnlegg

Når vi vet dette, at flertallet av voldtekter skjer i nære relasjoner under ruspåvirkning, at voldtekt og overgrep også skjer på Ås, på vårt Studentsamfunn, i våre vennekretser - hvorfor snakker vi så lite om det? Dersom en skulle være så uheldig å bli utsatt for voldtekt i Ås, er nærmeste overgrepsmottak Legevakten i Oslo. For å komme seg dit er tog en mulighet, men det er over 30km å reise og siste toget fra Ås til Oslo går klokken 23:50. Neste mulighet da er å ringe politi eller ambulanse for at de skal kjøre deg til Oslo. Det er i denne forbindelse viktig å nevne at det er en veldig høy terskel for å selv ringe politi eller ambulanse etter et overgrep. Det er forbundet med mye skam og skyldfølelse, spesielt etter såkalte "festvoldtekter" eller sovevoldtekter hvor de som forgriper seg på en som oftest er noen man kjenner. Så man kan i teorien gjøre dette, men hvor ofte skjer det? Vi tror derfor at i det første døgnet etter overgrepet har skjedd så er det best om tilbudet er så nært som mulig og så lavterskel som mulig. Nærhet og at det føles ufarlig er i det første døgnet vitalt for at man i det hele tatt skal oppsøke tilbudet. Vi i Ås Feministiske Studenter krever et større fokus på hva voldtekt er og større tydelighet på hvor grensene går. Vi krever at det skal være mulig å få akutthjelp, gjennomføre en rettsmedisinsk undersøkelse og innsamling av bevismateriale på Ås for alle studenter. Vi krever også at alle som har vært utsatt for voldtekt eller andre seksuelle overgrep skal få hjelp til å anmelde saken, og rett til gratis advokatbistand. Vi trenger større åpenhet rundt voldtekt, grensesetting og samtykke, og vi trenger det nå! **All statistikk er hentet fra Rapport 1/2014 fra NKVTS: Thoresen, S. & Hjemdal, O. K. (2014). Vold og voldtekt i Norge En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress." Utgave 09 Årgang 72

9

GF

Valgnemnda

Tuntreet

4 benka seg til valgnemda, der to skulle inn. 3 stilte som ekstern representant i kjernestyret. 2 stilte som redaktør i Tuntreet. Samlege verv i Samfunnsstyret og Næringslivsutvalet hadde èin kandidat

Rekrutterer folk til GF, og består av fire personar. To skiftast ut kvar GF. Avtroppande var Nora Bakke og Karina Gjerde, værande er Carl-Henrik Alvin og Peter Hovda. Funfact: den nye valgnemda på fire består av to Hankatter og tre lærker. Thorvald og Tora har sjølvsagt tiltru til at valgnemda uansett vil rekruttere frå ei breitt spekter av studentar utover eigne omgangskretsar til neste GF.

Kjernestyret

Forvaltar Samfunnets, UKAs og NUs inntekter og har ansvar for langsiktig strategi. Består av leiarane for Samf.styret, UKA og NU + éin studentrepresentant (sit i 1 Adrian Skistad - Lærke og geomatiker år) og tre eksterne representantar (sit i 2 år). Har lyst til å bli betre kjent med både Per-Fredrik Rønneberg Nordhov kjente og ukjente, f.eks gå bort til folk “Eg har ikkje vore i Samfunnsstyret/KS under samfunnsteneste. Vil fortelje kor og kan koma med nye perspektiv” gøy og givande det er å ha verv. Var aktiv i både foreiningsliv og studentpolitikk som student. Har vorte studievegleiar. Kjenner NMBU og SiÅs godt. Kjetil Gjønnes

Runa Risnes Haglund

“Det krevast investeringar og langsiktig tenking”

“Eg er skikkelig, skikkelig, skikkelig engasjert”

Har god kjennskap til drifting av konsertbygg generelt. Vil gjere det bittelittegranne lettare å vere komitémedlem

Jobba hardt som leiar av Samfunnet 16/17, kan bidra med innsikt og kontinuitet. På kort sikt er vakthald-ordninga viktigast å ro i land.

Tuntreet

Gunnar Haarr Likar TT sin profil no, men vil ha litt meir bilete. Har god teknisk kompetanse. Syns podcast-konseptet kan vidareutviklast. TT TV kan vera aktuelt. Vil stå på for annonseinntekter.

Kaja Mie Botnen Meiner Tuntreet skal ha ei brei målgruppe, og få deg til å le og bli opplyst. Kurs og workshops for redaksjonen dyrkar kreativitet. Tett oppfølging og skryt er viktig for god S.

Samfunsstyret

Kristine Øiestad Høy Nestleder

Næringslivsutvalget Morten Gillerhaugen Leder

10 Utgave 09 Årgang 72

“Heilt greitt at det har blitt litt færre foreningssakar”

“Alt kan bli spennende med kreative synsvinklar”

“Jeg er jævlig masse på samfunnet”

“Det er skremmende få på GF” Jonas Kjosbakken - Lærke, Hankatt og geomatiker Meiner valgnemda må vera meir synleg for alle studentar. Dør-til-dør-stuntet til valgnemda i haust var kult. Vil ha meir slik. “Jeg er glad i å snakke” Torbjørn H. Wistrøm - Lærke og geomatiker Kjenner mange og skal sjølv vere KS i vakthald under UKA 2018. Presiserer: UKA i Ås 2018.

“Lover å rekruttere folk frå andre plasser Erik Tylleskär (Tylle) enn geomatikk og Kjent med både det sosiale og frivillige Lærken” på Samfunnet og i studentpolitikken. Vil vere tidleg ute med info, også til førsteklassingane.

Runa Tunheim Arrangementssjef

Lars Wisth Kolltveit Arrangementssjef

Margrethe Espen Administrasjonssjef

Lisa Hoff Strøm Karrieredagsansvarlig

Alexandra Østreng Økonomiansvarlig

Erlend Kvamme Markedsføringsansvarlig

Husk ĂĽ bruke skogens ressurser! Bilde: Sunniva Buvarp Schmitz

Utgave 09 Ă…rgang 72 11

Tuntreet

Åsblæst’n gir valuta for pengene

Åsblæst’n tar tempen på lokalsamfunnet, statsbudsjettet og verdenssamfunnet med sin revy «Åsblæst’n selger seg». Jon Eskild Mostue Sæther Journalist

Ordfører på jakt etter innbyggere Gjennom hele revyen strekker kveldens utgave av ordføreren i Ås kommune, Ola Nordal, seg lenger og lenger for å få studenter til å melde flytting. 4000 norske kroner og gratisbilletter til kino er tydeligvis ikke nok; her må det tyngre skyts til! I kjent Ås-dug12 Utgave 09 Årgang 72

Merete Guldhav Fotograf

nadsånd rekker Åsblæst’n ut en hjelpende hånd for å øke folketallet. De stiller med eget husband og egen blåserrekke. Sketsjene varierer litt i kvalitet fra det smått geniale til det mer middelmådige, men jevnt over er det god stemning i salen, også for de uinnvidde som ikke har historie fra Åsblæst’n.

Shakiras «Whenever, Wherever» åpner for alvor revyen med rim som perler på en snor: «Blæst’n! Blæst’n! Nå starter festen», «Gjør deg klar, nå tar det av!» og så videre. Deretter formidler fortvilede representanter fra NMBUs nye fakulteter sine «I-lands-problemer», og krangler om hvem som har den

Tuntreet

Intens kamp i en galakse langt, langt borte...

Ikke noe å si på innsatsen!

mest slitsomme hverdagen på campus. Studentene på REALTEK må rett som det er stå opp grytidlig for å rekke forelesning på Tårn- eller Urbygningen, mens studentene på Handelshøyskolen nærmest må ut på ekspedisjon for å få seg en kaffetår. Revyens kanskje beste øyeblikk er når to tubaer møtes til duell med lasersverd. Her stemmer lyd, lys og timing. Tommel opp! Utenriks og innenriks Donald Trump og Kim Jong-un dukker opp i flere sketsjer, karikert i ulike aldre. Riktignok kan det diskuteres om småbarn-

Første oppdrag for den nye dirigenten.

skranglingen virkelig er en karikatur, eller om det er nærmere virkeligheten enn man liker å tro? I sketsjen om «Tore på Sporet» leveres en fin skuespillerprestasjon med kjente og kjære replikker fra trønderen Tore Strømøy. Etter hvert tar jakten på slektningene en makaber vending og resultatet blir alt annet enn en lykkelig gjenforening. En annen høydare er Åsblæst’n sin versjon av Spårtsklubbens «Ikke lov å le». Her er det rett og slett vanskelig å la være å le! Installeringen av DAB-radioer kombinert med «the dab» er også et finurlig nummer som de aller fleste sikkert kjenner seg igjen i.

Stående applaus De fleste av skuespillerne ser ut til å trives godt på scenen, enten det gjelder skuespill, sang eller dans! Revyen inneholder flere gode sangnummer, der «Ginger-sangen» står igjen som mest vellykket. Noen sketsjer inneholder elementer som virker litt interne, men som ser ut til å treffe de det gjelder ekstra godt. I noen av numrene er kanskje ikke timingen helt optimal, men dette er småplukk. Det er morsomt at de tørr å tøye strikken og tulle med temaer av litt mer alvorlig karakter. Dette, i kombinasjon med mange gode tekster og attpåtil et dirigentbytte, gjør det hele til en fin opplevelse for de fremmøtte i Festsalen. Utgave 09 Årgang 72 13

Tuntreet

Tuntreet utforskar:

Adamstuen

Veterinærane sin flytting frå Adamstuen til Ås blir utsett med enda eit år, og det er labert med veterinærstudentar på Samfunnet – sjølv under UKA. Sidan veterinærane ikkje vil kome til oss, dro Tuntreet til dei. Julie Westergaard Karlsen Journalist og fotograf

Snurrebassar til Adamstuen Det var ein mørk og stormfull aftan fredag ettermiddag, og tida var inne for første møte med veterinærane. Adamstuen låg stor og dyster, og porten var låst med hengelås – slik var mitt første møte med Adamstuen. Det viste seg at hengelåsen ikkje var låst til noko då, så me kom oss inn likevel. Poenggrensa for å kome inn på veterinærstudiet er kanskje på 62, men låser har dei ikkje meistra endå. Anledninga var veterinærane sitt årlege swingkurs. Instruktørane var frå Swingklubben Snurrebassen, noko som lover godt for Adamstuen, då dei har ein generell mangel på snurrebassar. Når me først er inne på snurrebassar: fleire menn møtte opp enn forventa – eg talde minst åtte menn, ikkje inkludert dei me importerte frå Ås. Det var likevel ein overflod av kvinner, så eg valte å helde meg på sidelinja og bruke tida på å snoke i staden. Eg prøvde å stele med meg ei utgåve av Hippi Tiend, veterinærane sin studentavis, men fann berre Studentkalenderen 17/18. Det heile endte lykkeleg til slutt, då eg fekk låne med meg ei utgåve av 14 Utgave 09 Årgang 72

Merete Guldhav Fotograf

Hippi Tiend på lovleg vis, og vart invitert på bodega dagen etterpå. Hippi Tiend var bra, men Tuntreet er større, både i lengde og bredde. Ikkje at det betyr noko.

Fest & skinnvest Kultursjokk og buss for alt Dagen etterpå var det ut igjen for den årlege trønderbodegaen, arrangert av veterinærane sin egen trønderforeining: Trønderlauget. Dessverre måtte eg denne gongen reise ut aleine, og det bydde på fleire utfordringar. Første utfordring: bodegaen var lagt til ein laurdag, og ikkje ein fredag. Ein skulle nesten tru at kultursjokket var nok til å få meg til å bli heime, men artikkelen «7 tips til å takle kultursjokk» råda meg til å «omfavne forskjellene,» og å «gjøre som de lokale,» så eg la i veg likevel. Takk EF! Andre utfordring: Kollektivtransport. Oslo har tog, trikk, T-bane og buss, men eigentleg mest buss, sidan det var både buss for tog og buss for trikk. Turen frå Oslo S til Adamstuen tok nærmare dobbelt så lang tid som turen frå Ås til Oslo.

Emilie Rui Journalist og fotograf

Pølselaus bohemen Eg hadde høyrt eit rykte om at veterinærbodegaen skulle minne noko om ei kantine, men i verkelegheita minna han meir om Bohemen, men med mindre pølser (me pratar om begge typar av pølse). Dei hadde skjenketillating også, så dei drikk faktisk lovleg på campus. Forutan «Pentagon»-skiltet på veggen, var den største overraskinga pokalen for beste hane, i og med at «NVH er en hønsegård». Trøndersk runkering Det kan verke som om veterinærane er kronisk forsinka, då dei ikkje berre kjem for seint til Ås, men også til bodega: først då klokka nærma seg elleve begynte dei å møte opp. Heldigvis hadde eg selskap av Anne Gladsø Wibe, Ås-trønderane sin utsending, medan eg venta. Eg var svært spent på korleis dette møtet mellom Trønderlauget og Trøndernes Fagforening skulle gå. Kom dei til å slåss? Dra kvarandre i barten? Eg hadde ein knapp på sistnemnte, sjølv om det verka usannsynleg, i og med at Anne ikkje har bart.

Tuntreet

Møtet mellom dei to trønderforeiningane vart meir vellykka enn det eg håpte trudde: «Greia med oss trøndera e at det blir litt runkering når vi møtest». Nokon får sagt det. Om det utvikla seg til nokon faktisk runkering kan eg ikkje kommentera på, då eg måtte dra tidleg for å nå ein buss for tog, som vart avlyst, og måtte ta buss for buss for tog. Herregud.

VET100 med VSF Veterinæranes Samfunnsstyre Etter mykje masing og fjesbokforfølging, som det så fint heiter på nynorsk, vart det klart for meg at det var Veterinærmedisinsk Studentforeining som drog i trådane på Adamstuen, og eg avtalte fort eit intervju. Som namnet tilseier er Veterinærmedisinsk Studentforeining, VSF for kort, ei linjeforeining, men rolla deira på Adamstuen minner meir om rolla som vårt eige Samfunnsstyre har her på Ås. Foreininga sitt styre har ansvar for å dele ut midlar, og dei planlegg alle arrangementa på Adamstuen. Immatrikuleringsfest, juleavslutning, julekalender, påskeeggjakt og fjøsfest nemnes blant høgdepunkta. Særleg fjøsfesten er populær. Før fant den stad i eit faktisk fjøs,

men no finn festen plass i eit telt utanfor det staselege hovudbygget. Veterinærane har store ambisjonar for fjøsfesten og framtida: «Vi håper vi får feste i et ekte fjøs når vi kommer til Ås.» Larvekultur Nye studentar ved Adamstuen er ikkje berre førstiser – dei er larver. Studentane på Adamstuen har eit strengt hierarki, med førsteklassingane på botn, og sisteårsstudentar på topp, fortel styret. Larvene har ei rekke pliktar, og fyller blant anna rolla som servitør på dei store festane, og skal sette opp larverevy til våren. Larvene er ein viktig del av kulturen på Adamstuen, men ein har visst vorte litt mjukare i kantane: «Hierarkiet var sterkere før,» og «Det var vel de som gikk ut nå, som brydde seg mest», får eg høyra. Flyttinga til Ås Tida er inne for det lada spørsmålet: Kva tenkjer veterinærane om flyttinga til Ås? Motviljen var mindre enn eg forventa. «Vi har visst lenge at dette kommer til å skje», får eg forklart. Det kan verke som veterinærstudentane fort slo seg til ro med det – motviljen ligger mest hos dei tilsette.

«Alt som er her vil nok rives, bortsett fra hovedbygningen som mest sannsynlig vil bli et museum, og det er vanskelig om du har vært her i mange år». Ei anna bekymring er praksisklinikk. Per dags dato praktiserer studentane ved ein av Oslos to døgnopne dyreklinikkar. Å få til noko like bra i Ås, vil bli vanskeleg.

Mest vafler og litt sang med Bjældeklang Guttekoret Bjældeklang tvinger ikkje nye veterinærstudenter av typen hannkjønn til å bli med. De nye studentene blir bare sterkt oppfordret. Menn er sjelden vare Det er lett å finne tilhørighet for nye gutter på skolen. De blir tatt imot av Bjældeklang med stor iver. “Det er mer typisk for guttemiljøet, siden vi er så få”, sier LarsAmund, leder i koret. Notarius Edvard forteller at i hans kull er det 15 gutter, tre ganger så mange som vanlig for veterinærklassene. Det vil nok ikke jevne seg ut med det første, mye på grunn av en nylig endring i reglene om kjønnspoeng. Tidligere Utgave 09 Årgang 72 15

Tuntreet

har kvinnedominerte studier som veterinær og sykepleier tilbudt menn kjønnspoeng på samme måte som kvinner får om de søker mannsdominerte studier. Dette hjelper på å jevne ut forskjellene. Men nå har kvotering i favør av menn blitt funnet å være i strid med likestillingsloven, så det finnes ingen fordel for menn som søker veterinær- og dyrepleierstudier. “Kom igjen gutta, reis dokke opp da!” Edvard sier det kan være vondt for ham å høre på koret noen ganger. Han hører nemlig forskjell på rent og surt. “Men det er ikke det som er fokus, alle får være med å synge med den stemmen de har”. Jeg lurer på om de opptrer med jentekoret Tonus noen ganger. “Nei, men på samme fester. Men de synger tidlig når de selv og publikum er edru. For de synger fint. Vi venter til både vi og publikum er bra fulle. Det gjelder å ikke se på Snapstory dagen etter. Det har vært noen fæle opptak.” Når jeg får vite det, starter jeg en mental øving av min falske positive reaksjon for senere. Når det er snaue 25 minutter igjen av øvingen, drar notarius folka opp fra lenestolene. “Kom igjen gutta, reis dokke opp da!” De låter slett ikke så verst når de kommer i gang. De er mange på øving denne dagen, og det er mye kraft. Særlig i 16 Utgave 09 Årgang 72

de to sangene de kan godt. Sangene som er mindre innøvd blir ekstra kreative, der alle står med mobilen i hånda og leser teksten. Da blir det litt ymse løsninger fra koristene, som synger i hvert sitt tempo. Består de etter flyttinga til Ås? Gutta forteller at flyttingen til Ås kommer til å gå greit; de er forberedt. “Vi er bare glad vi får være med på flyttelasset, så vi kan påvirke ting”, sier Lars-Amund. For én ting lurer de nemlig på; vil de bevare sitt egne interne miljø som det er nå? Særlig blant disse sammensveisa gutta? “Vi vil ta vare på det vi har bygget opp, samtidig som vi vil bidra til hele NMBU og”. Noe sier meg at Bjældeklang vil bestå i korglade Ås.

Tonus Uteri muskelspenning for alle Forstår eg det riktig betyr Tonus Uteri «muskelspenning i uterus,» eller noko der omkring. Det er òg namnet på Adamstuen sitt beste og einaste pikekor, og eg har fått lov til å møte dei på øving. Lett oppkøyring Tonus Uteri er open for alle studinene ved Adamstuen, og det trengs ingen audition.

Dei verkar ganske beskjedne over eigne ferdigheiter, noko eg ikkje synes dei har nokon grunn til. Blant songane i repertoaret deira er «Dans, dans med oss». Sidan eg er patriotisk Ås-student skal eg ikkje på trykk påstå at dei syng betre enn songfuglane på Ås, men jo, det er vel kanskje akkurat det eg gjer. Kor gammalt pikekoret er, er dei litt usikre på. «Rundt tretti år», får eg til slutt høyre. Foreiningane her er visst ikkje like opptekne av alder som dei på Ås. Opptaket til Tonus Uteri er heller ikkje særleg krevjande. Nye studiner bruker eit øvingskøyringsskilt på felleskjøpetkjolen, men elles skal det ikkje så mykje til. Ein plass i statuettane (veterinærsk for vedtekter, slik eg forstår det) står det riktig nok at ein skal fange ei due, men det er vel heller sjeldan at dette skjer. «Et år var det noen som fanget en due,» skyt nokon inn. Hans Majestet Kongen & linjing Tonus Uteri er eit nokså aktivt pikekor: forutan øvingar syng dei blant anna på grunnlovsdagen, på kandidatball, på julekonsert og på første skoledag. Dei song òg på den offisielle opninga av NMBU i 2014, for kongen. Dette var også den

Tuntreet

einaste gongen dei har sunge saman med Bjældeklang. «De har ikke lov til å synge sammen med oss i foreningsklær», blir eg fortalt. «Men de brukte svarte sokker i stedet for hvite».

Edvard fra Bjældeklang. Nye medlemmer til bodegastyret blir valgt inn av de som allerede sitter der når to stykk uteksamineres på våren. Jeg lurer på om de har begynt å spane litt. “Nei. Det burde vi gjøre.”

Blant korets viktigaste tradisjonar er den årlege turen med danskebåten, og «linjing» før Fjøsfesten – da linjes det akevitt. Dessverre har dette aldri vorte gjennomført, då det blir avlyst kvart år. Pikekoret på Tannlegehøgskulen derimot, linjer alltid.

Kunsten å lure flinkiser på fest

Hvordan festes det på Adamstuen? Ingenting er vel bedre enn et møte med bodegastyret for å få litt innsikt i Adamstuens hemmelighetsfulle festopplegg. Så vi dro på et sånt. Alltid sist hjem fra fest Rommet fylles av den deilige lyden av tre øl som åpnes. “Det er ikke så rart møtene blir som det her” lees det. Styret er godt og vel halvannen time inn i et møte som er mest hyggelig, og noe produktivt. “Det eneste kravet for å bli valgt inn er å være en av de siste som drar fra fest”, forklarer

I dag skal de neste månedenes fester planlegges. Temaer er greit nok, men å finne tid er verre. Veterinærstudiene krever sitt, og det er ingen vits å legge festkvelder til tider hvor studentene må ofre lesinga si for å være med. Da kommer det ikke så mange. Onsdagsbodegaer er det slutt på. “Folk har blitt så seriøse”. Jeg skryter av at på Ås har vi bodega midt i uka. “Ja, det er jo så chille studier der”. Styret har heldigvis god oversikt over alles timeplan og kan ta hensyn. Med få dyrepleiere som deltar på festene, er det i praksis kun én linje å forholde seg til. Ikke bare skal de huske på alles eksamener, men det må avslapningshensyn til. “Er folk for slitne på den dagen?” og “er tre uker mellom to bodegaer for lite?”, er spørsmål som stilles rundt bordet. En veldig uheldig fyllekule Uhell skjer. Særlig når du er full. Etter et stygt fall inne i bodegaen skadet en student

seg, og det endte opp med søksmål. Det førte ikke med seg noe godt for noen; studenten droppa ut og kom ingen vei med erstatningskravet, mens bodegaen mista skjenkebevilgningen. I dag må de søke om midlertidig bevilgning for hvert enkelt arrangement. Så hvordan festes det på Adamstuen? Men fortvil ikke, studentene på Adamstuen har mange muligheter til å feste, og benytter seg av det. På møtet sitt denne dagen legger bodegastyret planer for fest i varierte kategorier; julebukk, afterski, back-to-school og cowboy. Størst av alt er fjøsfesten, en tradisjon hvor denne særlig festglade gjengen forventer uvanlig stort oppmøte av fremtidige veterinærer.

2020 Tross et motvillig fakultet kommer veterinærhøyskolen til Ås i 2020. Det er en langt mer gira studentmasse som tropper opp, og med seg på flyttelasset har de nytt blod til studentlivet på det samlede NMBU. Det bare å glede seg for de av oss som fortsatt er her når den tid kommer. Utgave 09 Årgang 72 17

Tuntreet

Maktbalansen i SiÅs Emilie Sandell Journalist

Inga Elen Årvoll Eidsvik Fotograf

Vi kjenner Studentsamskipnaden i Ås fra vår første nærkontakt med Ås, enten det er for å finne tak å bo under, eller for å kjøpe seg en calzone en varm formiddag i august. Det mange ikke vet er at SiÅs-styret har studentflertall, og at sjefen for SiÅs selv er student. Hvordan forholder den 25 år gammel masterstudent seg til å lede et stort konsern? Ingrid Wigestrand er en tilsynelatende gjennomsnittlig jente fra Sola, utenfor Stavanger. Med en forsiktig fremtoning, og et vennlig blikk møter hun Tuntreet for å prate en solfylt fredag i oktober. «Det var ikke åpenbart for meg at jeg skulle engasjeres i studentpolitikk», begynner Ingrid. «Men jeg så makt falle i studentenes hender, og det var frustrerende til tider å se den forvaltes feil.» I 2011 begynte hun på Handelshøyskolen, og i løpet av sitt tredje år hadde hun en pause fra studiene for å sitte som nestleder i Studenttingets Arbeidsutvalg på heltid. Da hadde hun mye kontakt med SiÅs, og observerte dem kritisk som resten av studentene. For et par hundrelapper i halvåret er nemlig studentene blant SiÅs’ mange eiere. Mange studenter har derfor armene i kors, og ser med skepsis på SiÅs, til tross for at det kun eksisterer for å skape velferd for oss. Om vi eier SiÅs, hvem styrer det? Ingrid kan informere oss om at SiÅs’ styre består av én representant for NMBU, administrerende direktør i SiÅs, én representant for SiÅs’ ansatte og fire studenter. Studentene sitter i to år hver, og én av studentene velges til styreleder. Ingrid forteller at hun etterstreber at studentene i styret skal jobbe for SiÅs, fordi SiÅs skal jobbe for studentenes beste. «Det mener jo jeg at SiÅs gjør, selv om det er lov å være uenig», legger hun til. «Vi har forskjellige briller på.» Én av tingene jeg presser Ingrid mest på er hennes forhold til SiÅs’ Adm. Dir., Einride Berg. Hvordan er maktbalansen mellom direktøren som har sittet i sin nåværende stilling i nærmere 20 år, og den unge studenten? «Vi møtes for å orientere hverandre, men ikke for å bli enige om saker. Det er ikke et mål i seg selv, og dessuten kan vi ofte endre mening før vi har styremøter», forteller hun. «Det viktigste er at ingen avgjørelser relevante for styret tas på hans kontor.» Hun forteller om de forskjellige «brillene» de har på, der hun 18 Utgave 09 Årgang 72

ønsker å være idealisten som tenker utopisk. «Einride jobber med de ansatte hver dag, og avbalanserer målene mine. Han tenker langsiktig og praktisk.» «Jeg har ikke tenkt til å bli styrt.» Det kan være en hårfin grense mellom det å bli veiledet og det å bli styrt, og forholdet mellom Ingrid og SiÅs administrasjon kan virke bekymringsverdig. «Det er veldig bra at studentene er kritiske til dette forholdet, for det skjer jo at unge studenter i styrer blir styrt av eldre, mer erfarne styremedlemmer,» begynner hun. «Jeg har stor respekt for arbeidet til Einride, men jeg har ikke tenkt til å la meg bli styrt av han.» «Jeg kan ikke vite om jeg har blitt styrt, men det kan ha skjedd. Alt jeg kan gjøre er å lese meg opp, ha sunn skepsis og avgi min stemme basert på min kunnskap og erfaring.» Hun følger opp med å kommentere at det er farlig å gå inn i et profesjonelt forhold med piggene ute. Hvor nødvendig er det at SiÅs tjener? SiÅs har de siste årene hatt store prosjekter – først Palisaden, deretter Eika Treningssenter. En konflikt som man møter når man skal finne ut hva pengene våre går til er at ikke SiÅs går under offentlighetsloven – de har en egen policy. Derfor er det enda vanskeligere å akseptere at SiÅs har overskudd, selv etter enorme prosjekter som disse. «Det er to alternativer – enten må vi låne, eller så sparer vi til egenkapital. I det lange løp hadde vi tapt studentenes penger ved å betale renter på lån,» sier hun. «Det er vanskelig å snakke om, for vi kan ikke gi detaljer om hva semesteravgiften går til, annet enn det åpenbare; at 500 000 kr går til lag og foreninger.» Dette er av 2.2 millioner totalt. For første gang i 2016 gikk mattilbudet i overskudd, etter at Samfunnets Kantinetilbud stengte. Nå tjener kantinene opp sin egen lønn. Husleiene i SiÅs er blant de laveste i landet. «Hadde det vært dyrere for å finansiere fremtidige boligprosjekter kunne jeg ikke rettferdiggjort det. Men nettopp fordi SiÅs har så mange studentboliger sitter vi på en reell makt over boligmarkedet – vi kan faktisk styre prisnivået.»

Trivselsundersøkelsene og endringsviljen Så, Ingrid er styreleder for et stort konsern og forvalter mange millioner kroner. Hva er det hun er mest og minst stolt over i SiÅs? «Jeg er mest stolt over endringsviljen SiÅs viser. Etter trivselsundersøkelsen i 2015 fikk vi tre hovedpunkter: dårlig idrettstilbud, dyre bøker og dårlig mattilbud. Siden har vi ansatt ny kjøkkensjef og utvidet tilbudet og valgfriheten, vi har redusert bokprisene 25 % og vi bygde Eika. I 2017 fikk vi resultater som sa at vi hadde for dårlig sammensveising mellom Ås Kommune og NMBU, og vi har nå arrangert faste møter.» Mange mente også at SiÅs informerte studentene for lite, og nå har de ansatt en informasjonssjef på heltid. «Jeg mener at de gjør aktiv endring ut fra tilbakemeldingene de får.» «Det jeg er minst stolt over er ryktet», forteller hun etter noen øyeblikks tenking. «Det virker som det er en generell mistro til SiÅs, irritasjon og murring i kulissene. Om det er én ting jeg vil kommunisere er det dette: ta kontakt.»

Tuntreet

TT Gransker: «Helt vanlig Bodega» -Ikke helt som vanlig Bodega Onsdag 18. november var det duket for Arrangementssjefens siste geniale påfunn, Helt vanlig bodega. Men hva er egentlig dette? Er det en vanlig bodega? Eller er det noe annet? Tuntreet måtte selvfølgelig granske dette, så jeg tok meg en pils eller seks og ruslet bort til Samfunnet. Til å begynne med så denne kvelden ut til å være ganske lik alle andre kvelder. Jeg kom inn (griseflaks) fikk påsatt et bånd som var litt for stramt, og gikk til garderoben for å henge av meg frakken. Med nyfylt cashlesskort gikk jeg inn i spriten. Klokka var ca. 23, men det var veldig få folk der. Ingen foreningsfolk. Jeg kjente to av de som var der, hvorav den ene stod bak baren. Jeg helte ned en drink før jeg gikk til bodegaen for å se om det var noe bedre. Det var ikke mye, også her var det lite folk, og så å si ingen foreningsfolk. Jeg fant noen halvkjente og satte meg ned og tok en pils. Det var vanskeligere enn vanlig å snakke med folk, man måtte nesten sitte og rope. Det ble nemlig spilt musikk i Bodegaen; hva skjer med det egentlig? Det eneste punktet der «Helt vanlig Bodega» var likt med vanlig Bodega var på det litt for stramme båndet. Jeg slo av en prat med Arrangementssjefen for å komme til bunns i dette.

Ole-Andreas Stigsrud Journalist

Hva er «Helt vanlig Bodega» egentlig? Det e bare en heilt vanli Bodega, det ska gå ganske vanli for sæ. Hvor kom idéen fra? Unnjer UKA i fjor vettu, så hadd dæm sånn dær Amber UKEøl som vi dreiv å drakk. Det va sånn 7% el nå så man vart jo my fortar follj. Når vi vart så follj at vi bynt å sjele på auan mått vi ro ne litt, så da gikk vi i baren og bestilt oss en heilt vanlig øl. Det va der det med heilt vanlig kom fra. Det e gått med ting som e heilt vanlig avogte. Da som vi hadd dråkke så mye fancy øl va det godt med heilt vanlig øl, og no som det har vært my forskjellig på Samfunnet tænkt æ det passa sæ med ein heilt vanlig Bodega. Det var jo ganske dårlig oppmøte på «Helt vanlig Bodega», hva tenker du om dette, hva er grunnen? Æ trur det e fordi nånn har misforstått det begrepet heilt vanlig. Kanskje dæm trudd det va vanligjebodega eller Heltebodega kanskje. Det har ivhertfall itj nå med at mange skollj te Trondheim dagen etterpå, det er helt sikkert! Så soft trur æ itj folk e. Dæm må ha misforstått ja. Det va nok derfor det va musikk i Bodeagen og, fordi nånn hadd misforstått.

Bilde: Privat

Utgave 09 Årgang 72 19

Tuntreet

En smakebit på NMBUs forskning Emilie Rui Journalist

Marianne Norum Illustratør

Filosofi og strategi med prorektor for forskning Universitetet vårt er en del av løsningen på fremtidens utfordringer. Her skjer det spennende ting! Her får du en smakebit av noe av det som rører seg blant forskerne på NMBU, og du kan lese om hva som er prorektor for forskning, Øystein Johnsen, sine tanker om universitets forskningsstrategi. Konkrete prosjekter “Det er ikke nok å snakke om forskning, vi må være konkrete på hva vi gjør og vil gjøre”, forteller Øystein Johnsen. Med andre ord, vi må se etter hull i kunnskapen eller teknologien vår, og forsøke å tette de hullene. 20 Utgave 09 Årgang 72

Den hellige treenighet Johnsen trekker frem tre grunnpilarer i universitetets filosofi rundt forskning – forskning, utdanning og innovasjon. “Det bør ikke være tette skott mellom disse. Forskning gir grunnlag for god utdanning og innovasjon, og utdanning og innovasjon gir grunnlaget for ny forskning.”

Hva mener vi egentlig med innovasjon? Innovasjon er så meget. Det mest åpenbare er forskning som gir nye teknologiske løsninger. Men det dreier seg ikke bare om teknologi. “Vår forskning kan endre måten vi jobber administrativt, hvordan vi saksbehandler, den kan føre til endringer i regelverk, og forandre politikken. Derfor står samarbeid i sentrum av forskningsstrategien. Vi vil unngå et kunstig skille mellom forskning, utdanning og innovasjon. Det skal være en flyt i samarbeidet.”

Tuntreet

Visste du at ... Fisken vi spiser kan være hacket?

Laks har sinnssykt mye DNA?

Vi hermer etter sopp?

På Adamstuen jobber Ida Beitnes Johannesen med fisk som blir kontrollert av parasitter. De bittesmå hackerne vrir fisken etter sin vilje. Manipulasjonen kan være dødelig for fisken. Disse mikrobiologiens Lisbeth Salandere kan programmere fisken så den svømmer til vannoverflaten der den er mer utsatt for predasjon. Dette er en populær strategi. Hackerne er nemlig avhengig av et annet sted å bo for å vokse videre, og må få huset sitt spist av et annet dyr. Snakk om brutalt utleiemarked.

Nede på husdyrfag jobber Simen Sandve med den kjente og kjære laksen, som har vist seg å være ganske unik. For det første er laksene skikkelige stjerner innen å lage sitt eget fett. De er nesten best på å lage omega-3. De er ikke bedre enn alle andre dyr, men nesten alle. Og kanskje har dette noe å gjøre med at de sitter på dobbelt så mye verktøy som de fleste andre. Laks har nemlig sinnssykt mye DNA. Arvematerialet deres ble fordobla for millioner av år siden. Kanskje er det noe av dette ekstra DNAet som gjør dem så oppfinnsomme. Man skal ikke alltid kimse av rikdom og utstyr. Hva hadde vel Batman vært uten lekene sine?

For å skaffe oss nok, og grønn nok, energi trenges det nye løsninger. Postdoktor Aniko Varnai ved KBM jobber med å lage bedre biomasse, som er en lovende fornybar ressurs. De gode løsningene finner hun i naturen, nærmere bestemt hos sopp. Sopp har noen typer enzymer som bryter ned slitesterkt plantemateriale. Varnai kloner disse enzymene for å kunne bryte ned biomasse på labben. Det er ikke uvanlig at det er lånte enzymer som hjelper oss å løse utfordringer på kjemilabben. Vi får prise oss lykkelige over naturens mangfold av smarte løsninger.

Hjerneforskning kommer an på hvordan du tolker det? The Human Brain Project er et stort prosjekt finansiert av EU. Her på NMBU har vi Gaute Einevoll som jobber med å forstå måling av hjerneaktivitet. Forskerne kan nemlig ikke måle alle de 100 milliarder hjernecellene samtidig. Det er umulig. Derfor må de måle et sammensurium av signaler og tolke det etter beste evne. La oss bruke fotball for å forklare. Du er på et fullsatt fotballstadion. Du har en mikrofon du sender mellom tre venner, fordi det gjør man på fotballkamp. Hvis du vil du vite hva alle på stadion sier, kan du sende mikrofonen rundt, men det er upraktisk. Så du henger heller en mikrofon over fotballbanen. Da får du høre forskjellige typer brøl – skuffelse, jubel, buing, men ikke hver enkelt stemme. Fra de brølene må du derfor selv finne ut av hva enkeltstemmene er. Sånn er hjerneforskning også.

Det finnes en hjernecelle som er besatt av Jennifer Aniston? Ifølge Einevoll kan du komme bort i morsomme overraskelser når du forsker på hjernen. For selv om hjerneforskerne er langt fra å skjønne hvordan hele hjernen fungerer, vet de hvordan hver enkelt celle jobber. Det kan virke som hjerneceller liker å fokusere på én ting av gangen. I en hjernescan av en mann oppdaget forskere en hjernecelle som ble aktiv hver gang Jennifer Aniston var tema. Denne ene, bestemte hjernecellen lyste opp hver gang den så et bilde av skuespillerinnen, eller så navnet hennes skrevet ned. De lette etter en hjernecelle for Halle Berry òg, men uten hell. Utgave 09 Årgang 72 21

Tuntreet

NMBUs FORSØMTE FAKULTET

Julie Westergaard Karlsen Journalist

Inga Elen Årvoll Eidsvik Fotograf

Den eine datasalen i Urbygningen har lenge vore øremerka studentane ved Landsam, og når denne vart teken i frå dei, var det dropa som fekk begeret til å renne over. Eg avtalte eit møte med Martin Reigstad, leiaren i Jordskifterlaget, og Runa Gjerland, leiaren i Terra Forma, for å finne ut kvifor.

Martin Reigstad og Runa Gjerland Urepresentert & uinformert Beskjeden kom via Canvas: «Studiedirektøren bestemte i april at datasalen i Ur som var øremerket Landsam-studenter nå skal være en generell datasal for alle NMBU-studenter. De spesielle dataprogrammene for LA og BYREG installeres derfor ikke». Studentane hadde ikkje fått moglegheita til å påverke avgjersla, eller i det heile tatt fått vite at å miste datasalen var eit faremonument. Enormt behov Utan dei nødvendige programma er datasalen nå omtrent ubrukeleg for studentane. 22 Utgave 09 Årgang 72

Og behovet for ein ekstra datasal er stort: «Eg talde datamaskinene på Akropolis, me har 61 stykk, inkludert dei øydelagde. Og det er cirka 400 studentar som treng datamaskiner i faga sine», opplyser Runa. Fleire av studia vil også ekspandera og det er snakk om oppretting av nye masterprogram, så behovet vil berre auke i tida framover. Manglande tillit til leiinga Årsaka for endringa var at oppussinga av TF førte til at studentar ved REALTEK også fekk eit større behov for datasal. TF skal være ferdig oppussa til neste vårsemester, men foreiningsleiarane har ikkje heilt trua på dette, og det er ikkje utan grunn. Det tidlegare ILP, Institutt for Landskapsplanlegging, vart i si tid flytta frå Urbygningen til Akropolis’ brakker, som ei midlertidig løysning. Men som me alle veit, finn undervisninga enno stad på Akropolis. Eg får høyre at dei har laga nokre alternative løysningar, men «me fekk beskjed om å verkeleg understreka at dei var mellombelse», for å unngå at ei mellombels løysning igjen blir alt for permanent.

Engasjerte linjeforeiningar tek opp kampen Terra Forma og Jordskifterlaget har starta ei underskriftskampanje for ein ny datasal. Her har både nåverande og tidlegare studentar signert og gitt uttrykk for bekymringane sine. For Landsam-studentane er ikkje nøgde med campusplanen. Studentane meiner at fakultetet har fått tildelt alt for liten plass, og risikerer også å bli splitta, noko som lovar dårleg for studiemiljøet. Me får håpe NMBU-leiinga tek seg saman, og begynner å ta omsyn til eit av sine største, og mest forsømte, fakultet.

Seterjento og fanteguten Kjelde: Norsk nasjonalarv

Seterjento låg på vodlen og lufta didlo si ein dag. Så kom da det ein fantegut rekjandes forbi og spurgde om ho hadde noke røyma å selja. Ja røyma har eg og røyma skal du få. Og dermed fekk han røyma så han både rapa og dreit på ein gong. Etter all den fine røymen spurde han ho om ho ikkje skulle ha noke betalt. Nei sa ho, det kan du bare få. Hah, sa fanteguten. Og dermed treiv han ut ein ofseleg ein, så fin og raud i kjøtet som finaste fjellauren. Ååå sa seterjentå, får eg den i meg, får eg aldri meir høye gauken gala. Jaja, sa fanteguten, linerle og trast er jo fine fuglar det og. Og dermed tok han rennafart, fra utste dritidøri og treiv tolv lefselengder oppi pisserenna. Han prytla ho i pissetryti, og kreip ho i dritahålet, så ho kjente både påske og pinse på ein gong. Ååå, går det gøttare no så drite eg på meg. Ja, berre drit du, sa fanteguten, og dermed dreit ho så kukrafsar og køddafjangsar føyk bortetter fjosgolvet. Ååå, sa fanteguten, nå får eg aldri meir høyre gauken gala. Jaja, sa seterjento, linnerle og trast er fine fuglar det og.

Tuntreet

Flat pedal med lusa på gangen Jon Eskild Mostue Sæther Journalist

Gunnar Haarr Journalist

Flatlusa Spellemannslag inviterte til fest på «lokalet» med pols, vals og reinlender spilt og danset av ivrige studenter. Det var rigget til både musikk og dans da Flatlusa Spellemannslag holdt intimkonsert i Café Klubben mandag 16. oktober. Laget talte for dagen ni stykker,fordelt på fem fioliner, en cello, en kontrabass, et trekkspill og ei munnharpe.

Spellemannslaget anno 2017. F.v.: (stående) Magnus Øydvin, Astrid Tveitehagen, Maria Guillem, Ole Nordnes Fagerheim, Christian Bianchi Strømme, Signe Lindstad Isum, Runa Tunheim. Foran f.v.: Anna Austad og Sunniva Steiro.

Gjennom sitt virke er Flatlusa med på å bevare og videreføre en stolt, norsk folkemusikktradisjon. Denne tradisjonen strekker seg fra Myllarguten, via Ole Bull, og til for eksempel Hemsing-søstrene i dag. Folkemusikken overleveres for det meste muntlig fra spellemann til spellemann, og fra generasjon til generasjon. Det finnes lite nedskrevne noter av musikken. Det skyldes at musikken i stor grad er improvisasjon. Særegent for folkemusikken er også at takten kan variere i tempo og lengde fra slag til slag, noe som igjen forverrer notasjon. De færreste folkemusikerne opp gjennom tidene hadde noen formell musikkutdannelse, og de kunne hverken lese eller skrive noter. I god stil er flere av kveldens numre nettopp lært på gehør. Publikum fikk denne kvelden servert en god blanding av ny og gammel musikk fra flere deler av landet, blant annet «Galopp fra Lom» og «I Grenseland» fra Finnskogen. Til tross for at de fleste innslagene var instrumentale, spilte Spellemannslaget ut et ess i ermet med å synge Aasmund Nordstogas «Det er meg det samme hvor jeg havner når jeg dør». Selv om teksten kanskje kan oppfattes som vel støtende for noen, funket det veldig bra med sang akkompagnert av bare ståbass! I løpet av konserten beveget også Flatlusa seg utenfor Norges grenser, med «IrskPolka» og et nummer med røtter fra sør-øst på kontinentet, hvor avstanden mellom tonene blir mindre og mindre. Med vals, pols, halling og galopp fikk også danserne testet mye av sitt danserepertoar i både 2og 3-takt! Som seg hør og bør fikk noen frivillige også prøve seg på hallingspark. 24 Utgave 09 Årgang 72

God stemning på dansegulvet!

Tuntreet

Utgave 09 Ã…rgang 72 25

Tuntreet

26 Utgave 09 Ã…rgang 72

Tuntreet

Utgave 09 Ã…rgang 72 27

Tuntreet

28 Utgave 09 Ã…rgang 72

Tuntreet

BUA + ÅS KOOPERATIV Nye Ås kooperativ

Dei to allereie eksisterande matkooperativa i Ås, Bua – bærekraft i butikk og Ås Kooperativ, har bestemt seg for å slå seg saman og bli eitt. Avgjerdsla vart einstemmig vedteke av medlemmane i dei to kooperativa under årsmøta, og det nye samarbeidet vil halde fram med namnet Ås Kooperativ og under Bua sin logo, med nokre små justeringar. Målet for samanslåinga er å bli styrka og utvikla både organisatorisk og for medlemmane, og å gjere det lettare å handle bærekraftig og lokalt. Som medlem i Ås Kooperativ får ein kjøpt grønsaker i sesong, bestilt direkte frå gardar

i nærleiken, og ein får tørrvarer som korn, mjøl, krydder og sjokolade til innkjøpspris i Bua. Ein kan enten bli medlem ved å vere friviljug og hjelpe til, eller ved å betale ei årleg medlemsavgift. Bua, det vesle, kvite huset bak Vitenparken på Campus, er open to dagar i veka, onsdag og laurdag. Onsdagane kan ein kome og hente førehandsbestilte grønsaker. For å minke matsvinn bestillar ein grønsakene seinast to dagar i førevegen, via Open food network på nettet. Bønder i nærleiken legg ut grønsaker ein kan kjøpe, og dei leverar til Bua på onsdagen. Då er det berre opp til deg å hente dei! I same slengen kan ein handle tørrvarer til veka i Bua, og kanskje sitte ned litt og ta ein kaffi.

Ein kan også handle tørrvarer i Bua utan å vere medlem, men som medlemmar vil ein få varene til innkjøpspris. Her er det med andre ord mykje å tene på å melde seg inn. Det vil haldast ei markering for det nye kooperativet onsdag 29. november, så denne datoen er det berre å halde av allereie. Velkommen til ein hyggeleg og gjevande handel, og som medlem i ei viktig verksemd! PS. Om du allereie er medlem i enten Bua eller ”gamle” Ås Kooperativ, vert du automatisk medlem i det samanslåtte kooperativet.

Café Klubben i 2.etg. på Samfunnet Kaffe, te, diverse matretter og snacks. Vorspiel hver onsdag Blader, brettspill og biljardbord Åpningstider Mandag, tirsdag og torsdag kl 15.30 - 22.00. Onsdag 15.30-21.00

Spennende arrangementer igjennom hele semesteret Velkommen innom! Utgave 09 Årgang 72 29

Tuntreet

Hei bygdedyr! Sånn overlever du Oslo S og Jernbanetorget Veslemøy Waage Journalist og illustratør

Det finnes mange vakre steder i Oslo. Jernbanetorget er ikke ett av dem, spesielt ikke i november. Himmelen er grå, bygningene er grå, alt er kaldt og surt. Når snøen kommer tar det ikke lang tid før den samler seg som sorte årer langs veikantene. Skal man først innom Oslo, er det allikevel vanskelig å unngå Jernbanetorget. Kollektivnettet er bygget opp sånn at nesten alt går igjennom sentrum. Veldig praktisk, men ganske uoversiktlig hvis du ikke har skjønt systemet. Dette er et forsøk på en liten veiledning.

! Hjelp, jeg kommer med tog fra Ås og skal skifte til T-bane Pendlertunnelen – om du ikke har oppdaget den før vil den endre livet ditt. Neida. Men du slipper å gå opp i folkemengden på Oslo S når du skal videre til T-banen. Detaljert veibeskrivelse: På alle perronger er det en trapp som fører nedover, plassert ca. 10 meter før skyvedørinngangene til Oslo S. Gå ned denne trappen. Gå så til høyre til du støter på en vegg. Gå så til venstre, gjennom noen gjennomsiktige skyvedører, til du støter på en ny vegg. Gå så til høyre, helt til du får skyvedører på venstre side igjen. Gå igjennom disse og rett frem. Har du gjort rett har du nå fått et apotek på venstre side og en kiosk på høyre. Gå så til venstre for nedgang til t-banen. Det finnes fem t-banelinjer (for tida, før var det seks). De går i hovedsak fra øst og til vest, med unntak av linje 5, Ringen, som går i en ring, og linje 4 som nå delvis går i en ring. Det er kart over t-banelinjene på hvert stoppested, ta en titt på det så du kommer deg på rett bane, rett vei.

! Hjelp, jeg kommer med tog fra Ås og skal over på trikken Du har lyst til å gå ut hovedinngangen, som beskrevet ovenfor. For trikk finnes det i hovedsak to stoppesteder. De som går «foran Oslo S» pleier å være trikk nr. 11, nr. 12 og nr. 13, og de som går fra «B. Gunerius g.» pleier å være nr. 18 og nr. 19. 11, 12 og 13 tar deg ene veien til Grünerløkka, 18 og 19 mot Nordstrand. Andre veien går alle sammen vestover, æsj. Dessverre for deg har norske politikere bestemt seg for at noe av det vi skal leve av etter olja, er å bygge om Jernbanetorget. Hvor trikken kjører fra varierer derfor sterkt. Ikke fortvil, vær heller ute i god tid. Det er også et sted som heter Kirkeristen, som ligger på baksida av bygget med TGI Fridays i, i høyre hjørne. Men derfra går det ikke trikker akkurat nå, så det trenger du ikke tenke på.

30 Utgave 09 Årgang 72

! Hjelp, jeg kommer med tog fra Ås og skal over på buss Du har lyst til å gå ut hovedinngangen. For å gjøre dette går du opp på Oslo S, så rett frem med en liten helning til venstre. Dessverre for deg er det utrolig mange forskjellige stoppesteder for busser. Som oftest kommer du allikevel til å ville bruke en av de fire som er markert på kartet, det er der de fleste bussrutene til de vanligste stedene går ifra. I Ruterappen heter disse stoppene «Jernbanetorget foran Oslo S» og «Jernbanetorget B. Gunerius g.» (begge veier). Hvis appen sier du skal ta buss fra et annet sted, bør du undersøke det nøyere. Spesialtips: På holdeplassen utenfor Byporten i B. Gunerius g. er det veldig trangt, spesielt i rushtida. Her går f.eks. 37-bussen (vakker buss, går døgnet rundt), retning Helsfyr T. Skal du av på denne plattformen og har dårlig tid til toget bør du snike deg bak busskurene. Der er det akkurat plass til at man kan gå behagelig, og rimelig uforstyrret. Det kan lukte tiss, men det er en liten pris å betale for å rekke toget.

! Hjelp, jeg kommer med tog fra Ås og skal til Bussterminalen Aiai, stakkars deg! Bussterminalen er et håpløst bygg, og er rimelig stress å komme seg til, så vær ute i svært god tid. Du følger samme oppskrift som når du skal til t-banen, og bruker pendlertunnelen. Når du har kommet deg så langt at du har et apotek på ene sida og kiosk på andre sida, er det på tida å stoppe opp, og se seg rundt. Du skal derfra gå mot høyre, og følge et skilt som sier «Bussterminalen Grønland». Herfra kommer du ut under åpen himmel, og skal gå sånn ca. rett frem over en litt rar parkeringsplass. Prøv å følg strømmen hvis det er en strøm. Du skal nå opp noen slake «trapper» og inn i et nytt bygg som heter Galleriet. Dette skal du gå rett igjennom, og da skal du forhåpentligvis ha nådd bussene. Da kan du klappe deg selv på ryggen og spandere noe godt på deg selv, for det fortjener du!

Tuntreet

Med denne funksjonen kan du beregne hvor mye tid du trenger å beregne: Tid(p=poeng)= KollektivKonstantenK (2min hvor raskt du er villig til å løpe) (1min hvor tung bagasjen din er) (5min hvor lite bymenneske du føler deg)

Hvor raskt er du villig til å løpe?

Hvor tung er bagasjen din?

Hvor lite bymenneske føler du deg?

KollektivKonstantenK buss/trikk: K=10 min t-bane: K=8 min bussterminalen: K=20 min

p=0

p=1

p=2

Løpe? Jeg ike forstå?

Kan løpe litt over kortere perioder, men kondisen er begrenset

Etter sist runde med 1000 meter øl har jeg innsett at ingenting stopper meg!

Bare me, mahself and I

Ganske tung sekk/ en koffert

Born n’ raised bby!

Du det er faktisk lyskryss der jeg kommer fra

Skal flytte alt jeg eier og har med buss :-)

…. Bare nei

Snedige tips og triks! Last ned appene «Ruter reise» og «Ruter billett» Spesielt «Ruter reise» (kombinert med smarttelefon og internett) vil redde deg når du går deg vill i by’n. Det finnes et magisk sted som heter UngInfo-senteret, i Møllergata 3 (ca. 7min gange unna Oslo S). Der kan man bl.a. få sykt fint Oslokart, kondomer, tilgang på printer og PC og en masse annet man kunne finne på å trenge. Det er bare hyggelige mennesker som jobber der, og de er åpne man-fre 11-17 og lør 12-17. Når du går av toget og inn på Oslo S, er det viktig å puste med magen og prøve å komme inn i en folkestrøm. Tenk på de små fiskene som samler seg i store strimer, prøv å bli en sånn en. Husk at øvelse gjør mester, også når det kommer til å orientere seg i større folkemengder. Skal du videre med kollektivtrafikk fra Oslo S, finn ut på forhånd om du skal vestover eller østover i byen. Utgave 09 Årgang 72 31

To brune

32 Utgave 09 Ă…rgang 72

To Burune

To brune med:

Boksmie-Laila Stine Lise Wannebo Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Hun har både vært kontorassistent og kjørt lastebil, men det er som bokhandler Laila Sørlie har oppnådd legendestatus. Med en fartstid på 51 år er det få som er like godt kjent med Campus Ås som Boksmie-Laila. En tidlig januardag i 1966 hadde en ung jente sin første arbeidsdag på Norges Landbrukshøyskole i Ås. Bare 20 år gammel tredde Laila Sørlie inn den beryktede Åsboblen. Den har hun ikke forlatt siden. En del av inventaret Vi spoler fram 51 år til en usedvanlig våt høstdag i 2017. Da kommer en velkledd dame inn døren til Smia i Ås. Med øynene så vidt synlige over brillekanten og en halvbrysk mine over leppene sier hun selv at hun fort kan se litt streng ut. Sjelden er førsteinntrykket så feil. Allerede et par skritt inn døren kommer latteren. Utenfor regner det vannrett og det røde skiltet med gullbokstavene svaier i takt med vindkastene. Verken været eller gjesteparkeringen var på hennes side i dag, men hun vet om det perfekte stedet å få seg noe varmt å drikke. Hun er ikke helt sikker på hvorfor Tuntreet har valgt å intervjue henne nå. Likevel var det en gledelig overraskelse da redaktøren ringte og lurte på om hun ville være med.

Jeg var vel en slags institusjon. En del av inventaret, smiler Laila mens hun ser ut på regnet. Fem år har gått siden Laila mottok en medalje for lang og tro tjeneste fra Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet. Etter 31 år som studentenes helt egne bokhandler gikk hun av med pensjon. Mange vil påstå at hun nå er som en legende å regne. Selv har hun et ganske avslappet forhold til det hele. - Jeg var vel en slags institusjon. En del av inventaret, smiler Laila mens hun ser ut på regnet. Om jeg er en legende eller ikke er det vel opp til andre å avgjøre. Men det er hyggelig da.

Bokhandler og lastebilsjåfør På kafeen i Ås er hun godt kjent. Hun er på langt nær den eneste i lokalet som har lagt bak seg et langt yrkesliv ved universitetet i Ås. Fra bakerst i lokalet peker hun ut professorer, vaskedamer, ledere og gamle kollegaer fra trykkeriet vegg i vegg med bokhandelen. Nå smiler hun blidt til dem alle sammen. Laila er oppvokst på Lillehammer, men flyttet til Ski kommune da hun bare var 20 år. Ved tusenårsskiftet flyttet hun til Ås sentrum og der har hun bodd siden. Det synes tydelig at Boksmia ble som et annet hjem for Laila. Ikke før hun har fått satt foten innenfor døren så forsvinner hun inn på bakrommet. Hun var allerede lommekjent i Boksmia da bokhandelen fremdeles het Landbruksbokhandelen. Da den skulle flyttes fra første etasje i Cirkus til dagens lokaler i Smia var det Laila selv som kjørte flyttelasset. Landbruksbokhandelen lå på motsatt side av Tuntreet helt til høsten 1987. Da skulle alle bøker, alle esker og alt av utstyr løftes opp av kjelleren og over på en traktorhenger som sto klar på tunet utenfor. Det var mye jobb. Siden kjørte Laila traktoren fram og tilbake mellom Cirkus og den gamle smia. - Sjefen ble så imponert over at jeg kunne rygge med traktor, men lite visste hun om at jeg pleide å kjøre lastebil. Det var da jeg gikk hjemme med barna, sier Laila lurt. I en alder av 72 kan Laila skilte med to barn og fire barnebarn. Laila er en aktiv bestemor som gjerne hjelper til når hun kan. I disse dager passer hun barnebarnets dvergschnauzer mens eieren er bortreist på storbyferie. - Den liker ikke regnet den heller. Heldigvis!

Utgave 09 Årgang 72 33

To brune Sjefen selv Hun beskriver studentmiljøet nesten som en stor familie. Når hun blir bedt om å forklare hvorfor hun ble i jobben i hele 31 år er svaret enkelt. Studentene. Nærmeste uten å merke det adopterte Laila studentenes sjargong. Det var jo tross alt studenter hun pratet mest med. Spesielt i stressende tider var det mange som hadde et behov for å prate. - Jeg skjønte aldri at jeg begynte å bli gammel. Jeg snakket jo likt som studentene, ler hun. Fortsatt tripper hun lett og vant bak disken for å posere for fotografen. Det er ikke lett å se at det er hele fem år siden hun jobbet der selv. Hun husker godt den gang det bodde mus i Boksmia og det var ikke uvanlig å se dem luske rundt mellom bokhyllene. Laila var ansvarlig for musefellene. Det lille kontoret helt innerst i Boksmia er forbeholdt sjefen selv. I flere år var dette Lailas faste plass. Ugleburet kalte de det og nå er det bokhandler Astrid sitt. - For nå er det hu som er ugla, ler Laila rått. Skøytedommer Etter totalt 51 år vet Boksmie-Laila mer om Campus Ås enn de fleste. I Boksmia kan hun fortelle om essen på bakrommet, om trykkeriet ved siden av og de mange årene med skøyteløp på Andedammen. I over tjue år har hun vært en av tre dommere i Kurt Stilles mindeløp, en særegen begivenhet som har blitt avholdt hver vår siden 80-tallet. Blant meddommerne er Kurt Stille selv og de senere årene har rektor Mari Sundli Tveit også deltatt i festlighetene. Skøyteløpet er arrangert av Sangkoret Lærken til ære for danske Kurt Stille og hans prestasjoner som internasjonal skøyteløper under 1960-tallet. I dag bor Kurt Stille i Fetsund, en knapp time fra Ås. - Hvert år sier han takk for sist, men jeg treffer han jo bare da, ler Laila. Den pensjonerte bokhandleren er støtt og stadig innom universitetet, ikke bare når hun skal utøve viktige dommerverv. Hver andre uke kommer hun innom Boksmia for å bestille bøker. Hun leser det meste, fra kiosklitteratur til favoritten Kristin Lavransdotter av Sigrid Undset. Alt foruten krim. Likevel var det aldri en selvfølgelighet at det var bokhandler hun skulle bli. I en bisetning innrømmer hun at hun gjerne skulle ha gått på Landbrukshøyskole hun også. - Men det var det ikke snakk om for ei jente uten tilknytning til gård. I alle fall ikke på 60-tallet, forteller hun.

34 Utgave 09 Årgang 72

Studentpensjonist Mye har forandret seg siden den gang Laila ble tilbudt jobben ved Landbruksbokhandelen. Den gang jobbet hun for et fotolaboratorium og var bare innom bokhandelen for å hente film til fremkalling. - De tilbød meg 50 000 mer i lønn, så da begynte jeg å jobbe der i stedet, ler Laila. I 1981 var det bare 800 studenter i Ås og Laila kjente alle ved navn. Senere ble det heller andre veien. På tur i Østmarka eller på gata i Lillehammer, det finnes alltid et par nåværende eller tidligere studenter som vil komme bort og si hei. - Det har hendt at andre har reagert på hvor mange unge menn som sier hei til meg på tur, humrer hun. Hun holder seg fremdeles oppdatert om hva som skjer i studentlivet i Ås. Hver høst blir foreningene like overrasket når hun kommer bort, forteller Laila. - Hva skal dere ut på nå da? Jeg kan ikke dy meg. De forstår ikke hvordan jeg vet, så da må jeg forklare at jeg har sett det meste før, sier hun. Det er nok ikke så mange pensjonister som går på studentrevy eller deltar på Uka i Ås. Men det stopper ikke Laila. Hun har selv blitt parodiert av både Lærken og Hunnkattene. - De filmet meg da jeg sto og lente meg mot disken, slik jeg pleide å gjøre for å hvile ryggen. Så gjorde de vel noe sprell ut av det, sier hun mens hun ler høyt. Man kan ikke ta seg selv så høytidelig.

Det har hendt at andre har reagert på hvor mange unge menn som sier hei til meg på tur, humrer hun.

To brune

Lailas medarbeidere fra Boksmia har også villet si et par velvalgte ord om sin tidligere sjef.

Hilsner til Laila Kurt Stille er en av Lailas meddommere under Kurt Stilles Mindeløp. Han forteller at de to har stått sammen på isen i veldig mange år, nærmere bestemt 22 år om han husker rett. - Hun er alltid veldig åpen og imøtekommende, sier han. 82-åringen presiserer at han ikke kjenner Laila veldig godt, men at det alltid er hyggelig når de treffes på våren. - Laila er en kjekk dame og når hun smiler så synes det at hun har det gøy. Og da har jo jeg også det gøy! Kurt Stilles Mindeløp avholdes hvert år i slutten av februar eller i begynnelsen av mars på Andedammen framfor Boksmia.

Som tidligere kollegaer av Laila ble vi etter hvert godt ”kjent” med hennes familie. Hennes to barn og barnebarn, venninner og firbente venner. Laila er ganske enkelt veldig opptatt av hvordan hennes nærmeste har det, og prater mye om de hun er glad i. Det kan nok være at en og annen student ble ”skremt” av hennes svarte blikk over brillene om ikke alt var på ”stell” her i Smia, men ellers satte hun stor pris på studentene. Hun forteller gjerne en grovis eller to, og lar seg ikke vippe av pinnen for en frekk kommentar. Det kan nok være hennes tidligere erfaring som lastebilsjåfør som har gjort henne litt ”hardbarka”:). Da Laila begynte i bokhandelen, har hun fortalt at hun måtte bytte ut treskoa, med litt mer bekvemmelige sko, og ola buksa ble byttet ut med ola skjørt. Laila koser seg nok nå mye på hytta på Hedmarken, og kan nok være å finne med rompa i været på en eller annen multemyr. Vet at hun svært gjerne legger ut på bærjakt så fort det lar seg gjøre på høsten. Vi håper hun nyter pensjonisttilværelsen til fulle! Hilsen kollegaer i Smia.

Boksmie-Laila var i mange år en institusjon blant Ås-studentene og en av hjørnesteinene i studentmiljøet. Laila styrte Landbruksbokhandelen, seinere Boksmia, med bestemt hånd og var damen du oppsøkte når du alt for seint skulle skaffe pensumlitteraturen i zoologi, landbrukspolitikk eller ex. phil. Takket være Boksmie-Laila har mange tidligere Ås studenter reddet toppkarakteren (meg selv inkludert), så vel som ståkarakteren, enten det var i eksamenssalen eller på den utrygge isen på Andedammen. I dag kjenner nok de fleste Boksmie-Laila som damen som alltid stiller alltid opp ved Kurt Stilles side når vårværet lusker, isen på Andedammen begynner å bli utrygg og Ås-studentene har kvesset skøytene for utrygg isdans. Sammen med rektor og Kurt Stille utgjør hun dommerkollegiet som sammen bedømmer prestasjonene under vårens vakreste eventyr, Kurt Stilles Minneløp. Til tross for å ha oppnådd aldersgrensen i samskipnaden følger Laila fortsatt med på studentmiljøet og stiller alltid opp når Sangkoret Lærken trenger skøytefaglig assistanse. Ås studentene har mye å takke Laila for, for Boksmie-Laila er en ekte Ås-venn! Ærbødigst, JævlateleNordhov Krokrygg i Sangkoret Lærken og X4 Ski- og skøytepresident.

Utgave 09 Årgang 72 35

Tuntreet

Brødrane DAHLS, atter tilbake! No blir det revy, rai rai! Trønderane utfør ein heftig ekspedisjon, for å prøve å festa sin sjølvpåtatte posisjon. Dei sparkar i alle retningar, og klarar å vera sjølvironiske. Jardar Lindås Bringedal Journalist

Når TF arranger revy forventar ein DDE, bartehumor, skinnvest, Karsk og at trønderane hevar seg over resten. Alt dette leverar TF i ein revy som har like mange høgdepunkt som skuffelsar. Nokon av sketsjane er gode frå ende til annen. Andre sketsjar blir strekt ut i det langsommelege. Dei endar med ok gode poeng, men ein lurar på om det var verdt å venta så lenge på.

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Brødrane DAHLS ekspedisjon har ein fin raud tråd som samlar publikum. Jakta på DAHLS edle dråpar fenger godt. Forteljaren får ein til å mimre tilbake til gode gamle Brødrane Dahl, i kjend stil. Dei desperate DAHLS–brørne møter sjølvaste Olav den Heilage. I Trøndelag står han sterkt, og parallellar blir trekte mellom han og Jesus. Revyen tar for seg kvardagsproblem som

det å komme tidsnok til førelesning etter onsdagsbodega og risikoen ved ubeskytta samleie. Fleire gonger blir det sendt stikk mot Breiflabbane. Dei blir minna på gjelda frå sykkel VM, brukt som nullstillerar på IQ-testing og mobba for å vere fisk. Av dei betre sketsjane er det verdt å trek-

Tuntreet

ke fram Midtnytt-sketsjen, som kjem med fleire gode vitsar. I neste sketsj er det kaos når syv trønderar spelar på steikepanner med kjøkenreiskap, men eit herleg kaos. Her får ein også sett litt meir hud. Stemninga er god når to jenter sitt og sniktitter på gutar som er utanfor Samfunnet og tissar. Dei er på utkikk etter tiss, og vil finna ein passande. Først blir Rævne pissa på, deretter PB og Unity. Til slutt kjem trøn-

derane. Det er openbart korleis sketsjen kjem til å ende, men gjennomføringa er god. Etterlikninga av SOFA frå NRK er til tider veldig bra. Hokattane kjem dårleg ut, nokon avslørande PB ritual kjem fram og Unity forblir pappagutar.

legne og visar sjølvironi. Dei gir alt heile vegen og ein skal ikkje sjå bort i frå at dei klarar å ta med seg den gode atmosfæra frå scena til Bohemen. TF gjer ære i å festaehardt, og no blir det festing heilt til sola står opp!

Fleire middelmådige sketsjar trekker ned på heilheitsinntrykket, men alt i alt får ein servert mange gullkorn. TF er både over-

PS: Bohemen var fortsatt ganske pakka da underteikna gav seg klokka 03.30.

Tuntreet

TUNTREET

TA B U Seksuell grensesetting Nina Rosita Hansen Journalist

Medvirkende: Margit Fausko, Veslemøy Waage, Rebekka Bedringås

Seksuelle grenser er et viktig tema som snakkes altfor lite om. Enten man er seksuelt erfaren eller ikke, uansett seksuelle preferanser, legning eller kjønn, så er seksuelle grenser noe enhver må forholde seg til før eller siden. Det kan være mange grunner til at folk ikke er åpne om sine egne seksuelle grenser, ei heller for andre sine. Noen synes det rett og slett er kleint å snakke om, andre har hatt vanskelige erfaringer med sex, og enkelte har vanskeligheter med å anerkjenne at folk bestemmer over sin egen seksualitet. Det er heller ikke til å legge skjul på at samfunnets forventning av kjønn spiller inn i større eller mindre grad. «Du skal» og «du skal ikke» kan i beste fall hindre folk fra å gjøre noe som ville skadet dem selv eller andre, og i verste fall føre til at sex blir så skambelagt at overgrep skjer fordi det kommuniseres for dårlig at seksuelle grenser er høyst individuelle. Seksuell trakassering og overgrep er et samfunnsproblem, og om man vil hanskes med dette er man helt nødt til å fjerne tabuet rundt sex. Mange studenter har få seksuelle erfaringer før de starter å studere. Det som møter dem er en frihet til å «tenke sjæl», noe som ikke alltid er enkelt når man er i nytt og ukjent terreng. Man skal finne seg selv samtidig som man er midt i et sammensurium av fadderuke, kollektiv, klassekamerater, foreninger, og fester. Ikke bare kan det oppstå problemer om man ikke har rukket å definere sine egne seksuelle grenser eller er klar for å stå opp for dem, men det finnes også dem som vil utnytte dette. NMBU har den høyeste andelen internasjonale 38 Utgave 09 Årgang 72

Hvor lett er det å snakke om sex? Veldig vanskelig: Vanskelig: Middels: Lett: Veldig lett: Vet ikke:

1,4% 9,9% 26,2% 38,0% 22,9% 1,6%

Hva er seksuell trakassering? «Seksuell trakassering kan være både fysisk, verbal og ikke-verbal. Seksuell trakassering kan omfatte alt fra seksuelle kommentarer til uønsket berøring. For at noe skal være seksuell trakassering må oppmerksomheten være uønsket. Det er oppfatningen hos den som opplever seg trakassert som skal tillegges mest vekt i vurderingen av om trakasseringen var uønsket eller ikke.»

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet

studenter blant universitetene i Norge. Grenser kan bli tråkket over på begge sider om man ikke snakker om kulturforskjellene, og man må huske på å ivareta dem som er i en sårbar situasjon langt hjemmefra. Professor Ingrid Lund ved Universitetet i Agder gjennomførte i 2017 en undersøkelse om psykososialt arbeidsmiljø på tre universiteter og to høyskoler. Der oppga 1 % av studenter å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet fra ansatte, og 8 % av medstudenter. Tuntreet gjennomførte i perioden 25.29. oktober en spørreundersøkelse blant studenter om seksuell grensesetting og trakassering. Det kom inn totalt 568 svar på spørreundersøkelsen, som lå ute i både norsk og engelsk versjon. 70,6 % av de som svarte var kvinner, 28 % var menn, 0.4 % annet kjønn, og 1 % ville ikke oppgi kjønn. Vi kan ha vært utydelige på hva vi var ute etter å vite i noen av spørsmålene, og dette kan ha påvirket resultatet. Tallene i undersøkelsen er ikke nødvendigvis representative for Åsstudenter som helhet, men gir kanskje et grovt overslag over omfang av hendelser og trender i holdninger. Resultater er representert på neste side, og innsendte historier finner man på siden etter det.

Har du opplevd å bli seksuelt trakassert i Ås?

Har deltakelse i en gruppe i Ås ført til at du har gjort noe du var ukomfortabel med av seksuell/kroppslig karakter? 17 % av spurte har gjort noe de har følt seg ukomfortabel med av seksuell/kroppslig karakter som en del av en gruppe i Ås. 8,8 % opplevde det ikke som noe ille da de gjorde noe de var ukomfortabel med, og 3,9 % var i ettertid glad for at de gjorde det. 5,4 % gjorde noe de var ukomfortabel med under fadderuka. 78 % har ikke gjort noe de var ukomfortabel med i gruppesammenheng. 5 % er usikre. Du har sex med noen, og under akten kjenner du at du ikke har lyst lenger. Hva gjør du? Jeg sier ifra, og avslutter akten. Jeg lar vedkommende gjøre seg ferdig. Jeg dytter personen vekk og drar hjem/sender personen hjem. Vet ikke/annet

14,3 % av de som har opplevd seksuell trakassering i Ås, har blitt seksuelt trakassert av en tilfeldig person på offentlig sted. Dette kan tenkes å også innebære Samfunnet og andre arrangementer eller fester med mange mennesker. 10,4 % har opplevd å bli seksuelt trakassert av noen i foreningslivet. 8,8 % har opplevd seksuell trakassering fra noen i deres sosiale omgangskrets. Just want to be clear: VERY MUCH of the harassment I have faced has come from hazing practices and at events hosted by male society groups.

Noen du eller din omgangskrets synes er “kul” tråkker over grensene dine, hvordan reagerer du? Jeg sier klart ifra, uansett sosial status. Jeg synes det er vanskelig å si ifra, men jeg sier ifra i noen grad alikevel. Jeg vil ikke være “ukul” eller skape konflikter i vennegjengen, så jeg ler det bort. Jeg er redd for å si ifra, og rømmer fra situasjonen og prøver å unngå personen i fremtiden. Jeg er redd for å si ifra, og lar det skje. Vet ikke/annet

9,5 % av spurte har hatt vanskelige erfaringer med sex.

A og B flørter og kliner. A spanderer alkohol på B. Når de kommer hjem til A, så vil ikke B ha sex med A. A blir sint og spør hvorfor i alle dager B tok imot gratis alkohol og ble med hjem hvis B ikke var interessert i sex. Hva synes du om situasjonen?

Tuntreet

Har du tråkket over andres grenser i løpet av din tid i Ås?

Du har vært betatt av en person lenge, og en kveld drar dere hjem sammen etter fest. Du har lyst til å bli bedre kjent før dere har sex. Den andre personen vil ha sex med deg nå. Hva gjør du? Mange var usikre på hva de ville gjort i denne situasjonen. Vi fikk inn en del motstridende svar som f.eks. at noen både ville ligget med personen for å få de til å bli interessert i mer og samtidig kommet med en unnskyldning for å ikke ville ha sex. Dette er kanskje et prakteksempel på at det ikke alltid er så lett å vite hva man ville gjort i en situasjon før man er der. Bør man dra hjem med noen man har flørta med, men ikke vil ha sex med? Bare hvis man på forhånd sier at man ikke vil ha sex. Ja, det er helt greit. Nei, det er dårlig gjort mot den andre personen. Annet/ikke svart

B burde faktisk ha sex med A i denne situasjonen: 0.4% A har rett til å bli sint, og det er bra at A sier ifra: 2.1% B burde skjønt at A ville ha sex, og derfor takket nei til drikke: 11.3% 19.0% A burde sagt ifra tidligere at A ville ha sex: 33.8% Kan forstå at A blir sint, men A bør dempe reaksjonen sin: 51.1% A har ingen rett til å bli sint: 62.3% Helt greit å bli påspandert drikke av en man ikke vil ha sex med: 80.1% Det er helt greit at B ikke vil ha sex: 84.3% A kan ikke forvente sex bare fordi A spanderte alkohol:

Huska ikke en dritt da jeg våkna opp med kjole på og strømpebuksa bare tatt ned til knærne. Vet ikke om det siste der utgjør noen forskjell, det fikk meg kanskje til å føle meg enda mer som “bare et hull”? Det bør man forvente når man drikker for mye og byr på seg selv: A virket kåt, så B har ikke gjort noe galt: Dette er et overgrep begått av B, fordi A var for beruset til å hverken samtykke eller gjøre motstand: B burde ikke gått med på å ha sex med A om B var åpenbart mindre beruset enn A: Det er synd at folk har sex i så beruset tilstand, fordi en av partene kan bli anklaget for noe de ikke hadde intensjon om å gjøre: Veldig gråsone, trenger mer informasjon for å gi opp en mening: 9,3% sier de har vært i situasjonen til A, 1,6% til B og 3,7% til både A og B

A våkner opp hos B etter en fuktig kveld. A husker lite eller ingenting fra kvelden før. B var også full, men husker at A virket kåt, og at de hadde sex. Hva synes du om situasjonen, og har du vært i en slik situasjon selv i Ås?

5.8% 6.5% 10.4% 42.4% 55.6% 51.0%

Jeg har ikke vært i situasjonen selv, men jeg har vært vitne til at noe lignende kunne skjedd. Jeg og en annen forhindret det ved å snakke med de det gjaldt.

Utgave 09 Årgang 72 39

Tuntreet Innsendte historier Historiene er sendt inn av både kvinner og menn. Noen av historiene er redigert i etterkant av personvernårsaker.

Ble fotografert under akten uten samtykke.

En fyr som jeg ikke kjente så godt la meg til som venn på Facebook. I starten var samtalen normal. Etterhvert begynte han å snakke om sex, og at vi skulle dra på date sammen. Jeg fortalte han

at han misforstod, og da ble han veldig sint og frekk. Han

postet veldig sexistiske ting på Facebook relatert til det. Jeg slettet han som venn og sluttet å prate med han. Han fortsatte å oppsøke meg når han så meg alene i klasserommet eller i gangen. Noen av vennene mine prøvde å hjelpe, mens andre sa at jeg overdramatiserte. Jeg

Jeg var på nach en gang, og gikk etterhvert inn på et rom med en fyr. Vi kyssa litt, og så ville han ha sex. Jeg sa at jeg ikke hadde lyst. Det ble til en kjempelang diskusjon hvor han prøvde alt for å overtale meg. Jeg var trøtt og ville bare sove. Til slutt sa jeg ja. Det var hverken gøy eller

digg, og jeg følte meg ekkel dagen etter.

Har endt opp to ganger i situasjoner hvor jeg har sagt nei til sex helt tydelig, hvorpå jeg har fått spørsmålet “Hvorfor ikke det?” på en irritert måte, akkurat som om jeg må forklare meg. Ubehagelig.

Har opplevd at en fyr ble sint da jeg sa han måtte bruke kondom.

Jeg danset med en fyr på fest. Jeg fortalte at jeg hadde type, og at jeg ikke var interessert i sex. Han sa det var helt greit.

Da jeg ville dra hjem tok han tak i meg, holdt meg fast opp mot veggen, og begynte så å dra meg mot et rom. Jeg brøt meg

løs og løp hjem.

40 Utgave 09 Årgang 72

Var så full at jeg ikke husker personen jeg hadde sex med.

Om en av partene vil bruke kondom eller andre prevensjonsmidler under sex, så skal det brukes! Ikke greit å ta kondomet av mens man holder på. Har følt meg

veldig liten og brukt når dette har hendt meg.

føler meg fortsatt veldig sårbar og ukomfortabel når han er i nærheten.

Ble tafset på puppene under Ølfesten. Sa ifra til vedkommende at det ikke var passende. Vedkommende ble tydelig flau, men beklaget seg ikke.

Kjæresten gjorde noe seksuelt jeg ikke synes var greit, jeg sa ifra om det til han og han ble lei seg. Det har ikke skjedd igjen, og jeg har ikke fortalt det til noen.

En fyr jeg hadde klint med tidligere på kvelden fortalte at han kunne få seg så mye bedre enn meg, og ble fysisk voldelig.

Har opplevd at en person har fortalt andre at vi har hatt sex, selv om det ikke stemte.

Jeg var sammen med en person som virket veldig interessert. Vi klinte litt, men personen var veldig beruset, så jeg foreslo at vi bare skulle sove sammen uten noe mer. Da var personen plutselig ikke interessert lengre, og ville ha meg ut.

Folk er vanskelige å forstå seg på når de er skikkelig fulle, og det kan fort skje noe uønsket.

Hadde sex med kondom. Han ville gjøre det uten. Han maste om å få ta den av, og jeg sa klart ifra gjentatte ganger at det var uaktuelt. Jeg var sliten og fant til slutt ut at jeg skulle gjøre han fornøyd ved å gi han en blowjob. Men så dro han meg opp, satte meg oppå han, og begynte å penetrere meg uten kondom. Jeg sa «Nei», og han sa «Bare litt» mens han holdt meg fast. Jeg ble veldig redd og følte meg utrolig maktesløs. Jeg måtte dytte ansiktet hans ned i puta for å få han til å slippe meg. Dette var en tilsynelatende hyggelig fyr som jeg hadde kjent en stund.

Det er ikke en menneskerett å ha sex uten kondom. Et «Nei» betyr for søren «Nei». Ja til sex med kondom er IKKE det samme som et ja til sex uten. Hvis du blir så kåt at du overkjører andres grenser for å please din egen tilfredsstillelse, så får du faen meg gå og runke for deg selv.

Tuntreet Seksuell trakassering på universitetet Hvor sier man ifra om man opplever eksempelvis seksuell trakassering i forbindelse med studiene? Det har lenge eksistert et varslingssystem for kritikkverdige forhold, men det har vært godt bortgjemt på NMBUs nettsider. Studenttingets Arbeidsutvalg (AU) har jobbet opp mot studieavdelinga for å gjøre systemet lettere tilgjengelig. Fra denne uken av finner man det på:

Foreløpig er informasjonen på siden tilpasset ansatte ved NMBU, men personalavdelingen jobber med å oppdatere informasjonen på siden til å også gjelde for studenter som opplever kritikkverdige forhold. I spørreundersøkelsen til Tuntreet svarte 5 studenter at de hadde meldt ifra om seksuell trakassering til ansatte ved NMBU. 3 av studentene ble tatt på alvor, 2 ble ikke tatt på alvor.

Hva kan man gjøre om man har blitt utsatt for et seksuelt overgrep? Seksuelle overgrep er en politisak, og politiet bør kontaktes. Politiet kan kjøre en til overgrepsmottaket i Oslo. Man kan også ringe 113, som også kan bidra med transport til Oslo. Politi: 112 Ambulanse: 113 Overgrepsmottaket i Oslo: 23 48 70 90

Hvem kan man snakke med? Helsestasjonen for studenter i Ås kan bidra med veiledning og samtaler om seksuell helse. Tlf: 64 96 22 40 Mail: helsestasjonen@as.kommune.no

Krise- og Incestsenteret i Follo er tilgjengelig på telefon døgnet rundt, hele året. Tlf: 64 97 23 00 Mail: post@kisif.no

Mental Helses Hjelpetelefon (døgnåpen) 116 123

DIXI Ressurssenter mot voldtekt 22 44 40 50 Naivt å tro at det ikke skjer i Ås Velferdsansvarlig i Studenttingets Arbeidsutvalg (AU), Tord Hauge, er svært opptatt av problematikken rundt seksuell trakassering og seksuelle overgrep. «Det er naivt å tro at det ikke skjer blant studentene i Ås. Når det blir den generelle oppfatningen i studentmassen, så blir det også vanskeligere å si ifra om man opplever det.» Han har vært i kontakt med Krise- og Incestsenteret i Follo, som blant annet tilbyr samtaler til voldtektsutsatte. Blant disse finner man også Ås-studenter.

“Vi gutter må ikke være redd for å ta tak i den ukulturen som finnes.”

Han tror mange uønskede hendelser kunne vært forhindret ved å anerkjenne at det er svært individuelt hva folk føler seg komfortable med. «På barneskolen var man enige i at det er mobbing når personen som blir utsatt for det føler seg mobbet, men vi er ikke helt der enda med tanke på seksuell trakassering og overgrep. Det som er greit for noen, kan være veldig ubehagelig for andre.» Han fremhever at gutter må bli flinkere til å si ifra til kompisene sine når de sier eller gjør noe som ikke er greit. «Mange studenter prøver å passe inn, men vi gutter må ikke være redd for å ta tak i den ukulturen som finnes.». Han er også enig i at man må endre oppfatningen av at gutter «alltid er gira på sex», da dette skaper et press om at sex er noe de ikke kan si nei til.

For mange studenter i Ås, inkludert undertegnede, er det ikke opplagt hva man gjør dersom man er blitt utsatt for et seksuelt overgrep eller vil hjelpe noen som har blitt utsatt for det. «Man bør stille spørsmålstegn ved hvorfor det ikke faller folk like lett inn å ringe politiet ved seksuelle overgrep som når de blir slått til på byen.» Han har undersøkt mulighetene for å opprette et overgrepssmottak i Follo. Etter samtaler han har hatt med fagpersoner ved Kriseog incestsenteret i Follo har dette blitt lagt på is. De mener at overgrepsmottaket i Oslo er av en så høy kvalitet at opprettelse av et nytt i distriktet vil gå utover kvaliteten på tilbudet til folk i Follo.

Tord Hauge

Utgave 09 Årgang 72 41

Tuntreet

SiÅs-respons på varsel om trakassering: “They asked me what I had been wearing” Nina Rosita Hansen Journalist

I spørreundersøkelsen om seksuell grensesetting og trakassering fikk Tuntreet inn et par historier om leietakere hos SiÅs som har vært utsatt for seksuell trakassering av noen de bor med. De forteller at SiÅs ble varslet, og at det ikke ble tatt på alvor. Historie 1 ”Jeg bodde en gang i et kollektiv. Låsen til døra mi var ødelagt, så hvem som helst kunne gå inn. SiÅs ønsket ikke å fikse dette. Ei jente jeg bodde med kom ofte inn på rommet på natten da jeg sov, og ga tydelig uttrykk for at hun ville ha sex med meg. Hun fortsatte å gjøre det selv om jeg ba henne slutte og kastet henne ut. Jeg gjorde aldri noe hun ba meg gjøre. Det endte med at jeg sa ifra til SiÅs, og at jeg måtte flytte.”

Vi sendte historene til SiÅs, og dette er svaret vi fikk fra ass. dir. i SiÅs Bolig, Pål Magnus Løken:

Historie 2 En internasjonal student opplevde for noen år siden at en av de hun bodde med kom full inn på rommet hennes en kveld, tilnærmet seg henne på en ekkel måte og ville ha sex med henne. Den detaljerte beskrivelsen er fjernet av personvernårsaker. Neste dag rapporterte hun hendelsen til SiÅs. Dette er responsen hun forteller at hun fikk:

SiÅs tar varsel om seksuell trakassering på alvor.

“They asked me what I had been wearing, why I had left my door unlocked and if I had been it at Samfunnet or drinking (which I had not). They then said that if I had no one to corroborate my story, like other flatmates, that there was nothing they could do. When I asked if they could move me or him to a new flat they refused and said housing was full and nothing could be done. They then suggested that if I didn't want trouble again I shouldn't flirt with my roommates or be "friendly" with boys given that I am not Norwegian and my cultural habits could confuse people.”

”Jeg avviser at SiÅs Bolig ikke tar varsel om seksuell trakassering på alvor, og avviser at SiÅs har besvart henvendelse om seksuell trakassering på måten som er referert til i artikkelen. Jeg avviser også at SiÅs ikke ønsker å fikse låser som ikke fungerer.

SiÅs har bistått flere studenter i kontakt med politiet i tilfelle anmeldelse av seksuell trakassering. Vi har også bistått i kontakt med helsestasjon for ungdom og studenter og eventuelt krisesenter for oppfølging etter tilfeller av seksuell trakassering og/eller annen familiær vold. I flere av disse sakene har det vært naturlig å samarbeide med NMBU, ofte med sikkerhetssjefen i første instans. Vi oppfordrer folk til å anmelde seksuelle trakassering, men dette må gjøres av den forurettede – ikke av SiÅs. Vi bistår imidlertid så langt den enkelte ønsker vårt bidrag. SiÅs har også konfrontert enkelte leietakere med hendelsene som er meddelt oss, og som er oppfattet å være av karakter «uønsket seksuell oppmerksomhet» eller seksuell trakassering.”

“They suggested that if I didn't want trouble again I shouldn't flirt with my roommates.” 42 Utgave 09 Årgang 72

Hybeldrømmen Vi får vann i munnen og stjerner i øynene når vi tenker på det store potensialet til den lille scenen på Halvors Hybel. Sammen med arrangementskomiteen ønsker vi å gi NMBU-studentene et bredere kulturtilbud enn det som får plass på Samfunnet i dag, vi vil at kulturen og kreativiteten skal florere!

Potensial for Halvors Hybel: Teateroppsetninger Filmvisninger Podcaster Litteratur Dans SLAMpoesi Fotoutstillinger Konserter KARAOKE!!!!!

Vi er endelig i gang med å tørke støv av Hybelen!

Er dette en god idé? Burde vi gjøre noe annet? Er det noe vi ikke har tenkt på? Vær så snill og gi oss feedback! Hilsen bookingkomiteen v/ Maria Refsland og Lisa Karine Haugland booking@samfunnetiaas.no

TRIPPELKONSERT!

Onsdag 15.11 blir det intet mindre enn trippelkonsert på Studentsamfunnet i Ås! I samarbeid med Serum, har vi vært så heldige å få hanket inn Donkeyboy! Det er allerede åtte år siden Donkeyboy kom som en popeksplosjon med singlene «Ambitions» og «Sometimes». Med fargerik fremtoning, underlig tematikk og melodilinjer på grensa til landeplager, er Donkeyboy udiskuterbart et av de største bandene i norsk pophistorie. Donkeyboy er nesten et synonym for fengende refrenger, med en parade av hitlåter; «City Boy», «Hero», «Crazy Something Normal», «Downtown», «Trigger Finger» i tillegg til de overnevnte. Lista er lang, merittene er store, og nå skal vi få se dem gjøre Festsalen om til en fargespekket fest, og det er ikke tvil; det kommer til å bli allsang fra første strofe!

de vis, og singlene hans «Would I Never», «Milano» og «Play With You» understreker nettopp hvorfor. Chris Holsten er en talentfull artist som toppet listene i hele Skandinavia før han i det hele tatt hadde gitt ut en singel, og har fått store mottagelser for låtene sine.

Hvis ikke disse artistene kan få Ås-studentene i festhumør, ja da er det nesten bare å gi opp. Festsalen OG Halvors Hybel 15.11, dere! Og husk, ikke nøl med å kjøpe billetter for plutselig er det utsolgt!

Men ikke nok med det, etter at Donkeyboy har spilt fletta av oss, skal vi få oppleve upand-coming Mugisho og Chris Holsten i Halvors Hybel. Mugisho har spilt seg inn i det norske musikkmiljøet på imponerenUtgave 09 Årgang 72 43

Tuntreet

SPILLSIDENE av Kristian Haraldsen

av quizmaster Hauk Liebe

1. Hvem er påtroppende redaktør for Tuntreet? 2. Hvor går sesongens første verdenscuprenn i langrenn? 3. Hva heter de fire største månene til Jupiter? 4. Hva heter elva som renner ut ved Buenos Aires, og er verdens bredeste ved munningen? 5. Nevn en (helst tre) av de vanligste artene som inngår i frøblandinger til surfôr (eng)? 6. Ved hvilken norsk by sier man at Hitler gikk på sitt første nederlag under 2. verdenskrig? 7. Hva heter faren til Nemo i «Finding Nemo»? 8. Hvilket instrument er en treblåser: Trompet, tuba, saksofon eller althorn? 9. Hva slags kjøtt ble brukt i den opprinnelige kebaben? 10. Match riktig monark: Felipe VI, Filip, Willem-Alexander og Albert II, med rett land: Nederland, Belgia, Monaco, Spania.

FINN 15 FEIL

SUDOKU 9 5

1

3

6

4

6 1

9 9

2

5

7

1

7

6

8 1

3

7

1 6

2

8

7 2 4

4

5

3

2

9 7

3 8

3

7

6 3 9

8

4

9 1

6

7 9

6

2

2

7

4 8

5 4

4

44 Utgave 09 Årgang 72

8

6

5

Løsning for quiz på side 51

Tuntreet

MINIKRYSS

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 24. november og vær med i trekningen av et flakslodd. VRANG

ARTIKKEL

PLANET

ARTIKKEL

DEL AV FOT

EPOKE

ØYRIKET

OVER

LEVER

LAG

KLESPLAGG

GÅRDSPLASS

INSEKT OVERFØRER

FORTUMLET

FESTLIG

LAGET

TILSETTE SALT

ARTIKKEL

SANN

OFFISIELT

LØFTE

KORT TALE

KORT MÅNED

LEDELSE

NINGSGREN

IKKE TESTET

REDUKSJONEN

LIMBAND

JENTENAVN SITTE PÅ HEST

ØYSTAT

ARRANGERES I ÅS HVERT ANNET ÅR

ANSKAFFER KUNDER TIL HORER MATTEMATISK KONSTANT

GRETNE

LENGDEMÅL

TILBUD OM Å UTFØRE JOBB

MORD

OFFENTLIG FORVALT-

FRISK

EIER HALVE MOUNT EVEREST

SKJØNNE

SITTE PÅ HEST

GJØN FØDE

FORSTÅ SKRIFTTEGN

GRIPE

Tuntreet gratulerer Julie Øvstedal som ble vinner av forrige utgaves kryssord. Du vil bli kontaktet av redaksjonen! Utgave 09 Årgang 72 45

Tuntreet

FEST I HELE BLOKKA! *Unntatt 6. etasje da.

Ole-Andreas Stigsrud Journalist

Lørdag 28. oktober gikk årets største halloweenfest på Ås og muligens Akershus av stabelen. Med nesten 700 på skal på facebook og syv 16-mannskollektiv å boltre seg på lå dette an til å bli et heidundranes kalas. Og det ble det. Du vet det var fest når vaktmesterne i SiÅS spør om festen på Verket i helga når de kommer på jobb på mandag. Han ene lurte på om det var noe arrangement på facebook og om det var lagt ut noen bilder. Det var stor forskjell på etasjene. Noen stengte veldig tidlig, mens andre holdt ut langt utover natta. Tror 4. var de første til å kaste inn håndkledet, mens 5. holdt fakkelen lengst. Jeg gikk mye fra etasje til etasje for å få et helhetlig bilde av festen, men det var egentlig mer som sju forskjellige fester. I 1. var det ganske lite folk, og ganske lite pynt, men det var dansing og god stemning blant de som var der og de spilte mye 90- og 2000-talls musikk. 4. etasje var en av de som var mest pyntet. Her var det særlig kjøleskapene som stakk seg ut, de var nemlig kledd som kister. I 7. var det rødt horelys i taket og en annen etasje hadde den ene gangen full av ballonger.

46 Utgave 09 Årgang 72

Sigrid Knag Fotograf

Det var liten tvil om at den beste festen var i 5. etasje. Her var det konstant mye folk, det var pent pyntet, det kunne selvfølgelig ha vært pynta mer, men den pynten som var, var pen. De hadde også bar der de bl.a. solgte wieners i lompe med sprøløk, noe som var meget opportunt når man var full og sulten. Musikken var bra og mange danset. Når det kom til kostymer hadde folk vært veldig kreative. En hadde kledd seg ut som en dorull. Det var sikkert to tre Waldoer i hver etasje (eller så var jeg bare dritings og så den samme hele tiden), men jeg observerte kun én Rick. Che Guevara og gutta hans var også å se. Det var mange pirater, og en fyr hadde kledd seg ut som blotter. Det kostyme som virkelig skilte seg ut i mengden var kostymet til Sunniva Herrestad. Hun hadde nemlig kledd seg ut som Administrerende Direktør i striper og floss. Krona på verket (var vi i Krona eller Verket, egentlig?) var de hvite lappene med forskjellige kjønnssykdommer på som var festet på gallaen. Jeg så at noen lapper manglet utover kvelden, så noen andre hadde vel fått de sykdommene. Beste parkostyme jeg kom over var Nadia Haukland og Ingrid Sand som hadde kledd seg ut som «Netflix» og «Chill». Her ble det ikke lagt skjult på intensjonene, for å si det sånn.

Tuntreet

Noe mangler; hun har jo ingen priap!

Bendik Hassel hadde kledd seg ut som parkeringsvakt fra Q-park. Her i full aksjon med å dele ut bøter.

Pyntingen var meget gjennomført i mange av etasjene.

Hele kollektivet strøk med.denne kvelden.

Er det meningen at man skal se på Netflix med den ene og «chille» med den andre?

Det var til tider svært folksomt i trappoppgangen.

Utgave 09 Årgang 72 47

Kalender Samfunnet

November

12 12:00

Café klubben

November

13 19:00 Samfunnet

November

15 21:00

Festsalen

November

17 21:00 Café klubben

November

19 Café klubben

November

20 20:00 Bodega

November

22 21:00 Festsalen

November

24

48 21:00

Ting som skal skje

Søndagsåpent: Matfestivalen

Den legendariske Matfestivalen fra ISU av hvert semester kommer! En mulighet å smake mat fra hele verden: Hvordan delta: - Registrere grupper av 2 til 5 personer, lage tradisjonelt mat fra et land du ønsker å representere (trenger minst én representant for dette

landet i gruppen). - Dommerne vil smake maten, og folk vil bytte en billett til en små stykke av mat. Matfestivalen har tre kategorier grupper kan vinne: 1) beste smak, 2) beste presentasjon, 3) fikk flest billetter. - Hvis du ikke ønsker å lage mat, du får tre billetter til å utveksle, derfor velge med omhu

Intimkonsert: Pikekordet IVAR

Er du lei av høst og kulde? Kom til Caféklubben 13. november og få en smakebit av våren sammen med Pikekoret IVAR! Vi ønsker å invitere alle på intimkonsert med oss. Vi lover å stille med toner av glede og glamour. Kom og få en tjuvstart på våren! La oss lyse opp mandagskvelden din! CC: Gratis

Konsert: Donkeyboy + Mugisho + Chris Holsten

Denne kvelden kommer både Donkeyboy, Mugisho og Chris Holsten til Samfunnet i Ås. Hvilken kveld! Vi vil råde deg til å ta turen til Samfunnet denne kvelden, for dette blir en kveld du ikke vil gå glipp av!

Hvor: Festsalen (Donkeyboy) og Halvors Hybel (Mugisho og Chris Holsten) CC: 200/350 + avgift

Ølog politikkbodega med tema “Miljø” En ny øl- og politikkbodegakveld, og et nytt tema. Miljø vil være kveldens diskusjonstema, der man vil ta opp

saker som hvordan man skal kunne trappe ned oljen, hvordan sikre grønne arbeidsplasser og utvikle disse, og hva ved/hvordan transportaspektet ved vårt samfunn kan forbedres i et bærekraftøyemed. CC: 0/60 + avgift

Søndagsåpent: Bingo Ingen planer for søndagen? Ikke fortvil, denne dagen blir det bingo på Samfunnet.

Blåmandagskonsert: Sigrid Fossan

Blåmandagskonsert med vår egen Sigrid Fossan. Sigrid skriver og fremfører egenskrevne låter i country/pop-sjangeren. Sammen med bandet sitt kan du forvente deg noen deilige country-ballader, girl power og feel good-låter. Om du har en blåmandag eller kun vil fylle ørene dine med noen velvalgte toner, så anbefaler vi på det sterkeste at du tar turen. CC: Gratis

Bodega (Cafèvors i klubben)

Er du lei av konserter? Er du sliten av å alltid måtte finne kostyme til temafestene? Syns du revy er dritkjedelig? Ikke fortvil for den 22. november er det bare helt vanlig bodega og du kan være 100% deg selv og slappe av.

Juletrebodega Den tradisjonelle juletrebodegaen, der vi finner hverandres hender, går rundt juletreet, synger jula (og eksamenstida) inn.

Kalender

November

26 Festsalen

November

29 21:00

Søndagsåpent: Juleverksted Begynner du å bli klar til jul? Denne søndagen blir det juleverksted på samfunnet, så nå får du mulighet til å lage både dorullnisser og flettekurver. Det er altså ikke tvil om at hyblene på Pentagon skal kunne pyntes til jul, og du trenger ikke stresse med julegaven til mor når eksamen endelig er ferdig.

Hittegodsbodega med Tuntreets Nøtt på Nøtt Tuntreets analytiske panel tar en titt på semesterets viktigste saker, før gjenglemte klær og ting og tang auksjoneres vekk fra catwalken. Møt opp for et formidabelt gjensyn med alt du hadde glemt du hadde glemt i livet!

Med tanke på samfunnet Hei kjære Thorvald og Tora! Dette semesteret burde seriøst snart få fartsbot, for hvor ble det av oktober egentlig? Siden sist har vi avholdt Studentsamfunnet generalforsamling og nå har vi fått mange nye, engasjerte, flotte mennesker i styreverv. Håper dere nyvalgte vil lære masse, vokse i vervet og kose dere like mye som vi avtroppende har gjort (tar oss den frihet å snakke på vegne av samtlige). Masse lykke til til alle nyvalgte! En litt mindre, men kanskje like gledelig nyhet, er at de nye buljardkøer er på plass i Caféklubben. Woho! Vi i samfunnsstyret jobber stadig med å utvikle og forbedre oss, og en viktig

faktor her er erfaringsutveksling med andre studentsamfunn i Norge. Turen til UKA i Trondheim var utrolig morsom, men også veldig nyttig for å prate med studentsamfunn og UKEstyrer fra Norges utstrakte land. Det var nok flere som fikk seg en støkk da fredagskonserten dette semesteret ble utsolgt. ”Hva?? Dette er jo en Ås konsert, de blir jo ikke utsolgt!” Etterspørsel, kjære venner. Tiden hvor man kjøpte konsertbilletter i døren er nå over. Heldigvis har Linticket en fantastisk app som gjør det enkelt å kjøpe billetter med telefonen. Så tips til alle frustrerte studenter som ikke fikk med seg Arif og Unge ferrari (eller andre arrangemnter); Vær ute i god tid og kjøp billetter til de arrangementene du vil

Har du hørt at... What happens at stud : stays at studenttinget Helsestasjonen : Halve Trondheim har testet positivt for klamydia etter at et visst tog ankom en torsdag kveld forleden

Offentlig kink : Akkurat som en tulipan kommer jeg fortere i direkte sollys Trist : Er blant den halvdelen av studentmassen som ikke ble invitert på Halloweenfest

få med deg. Semesterprogrammet har heldigvis fortsatt mange godsaker igjen. For å snakke om mer utenfor-samfunnet (vårt Samfunnet) realterte temaer så var det verdensdagen for psykisk helse 10. oktober. I samarbeid med NMBU og Studentinget arbeidsutvalg ble det arrangert en markering med et gratis foredrag med Adil Kahn. Utrolig fengende og mange oppmøtte. Ellers har vi nådd likes-rekord tror vi på Facebook med vårt innlegg om #metoo-kampanjen. Dette er tydelig et tema som engasjerer mange. Husk at vi er der for dere, alltid. Hilsen fra soon-to-be avdanket admin og soon-to-run-the-economy by herself Andrea Loe Rønvik og Cecilie Agensen Nilsen på vegne av Samfunnsstyret

Grønn og Blå : Redaktøren i Tuntreet slo salto til 17 i stil på korhelg gjest_3941 : Hva er så spesielt med \”Helt vanlig bodega\”? Skaptrønder : Pusekattene fikk kjørt seg i Bartebyen. #MusTilBarten Utgave 09 Årgang 72 49

foreningsprat

Foreningsprat DERES REF: Skap VÅR REF: Homo FADERLOFTET, DEN 12. september I DET 115. K.Å. En vakker høstdag i det 115. Kulturelle År ble det tradisjon tro arrangert bocciaturnering mellom Hankattforeningen st.1902 og PB. Etter flere begivenhetsrike runder endte det som vanlig med en overlegen seier til Administrerende Direktør, Justitiarius og Chef d’ Hazard. Etter endt turnering skulle pokalen - som i all sin glans lyser opp en ellers fortreffelig glassmonter - krympes. Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort, for glasskapet som inneholdt Bocciapokalen, Georg «Geggen» Guttormsens personlige boccciasett, samt et bilde av Geggen var sporløst forsvunnet. GG-hallen, for den som ikke vet det, er nemlig oppkalt etter Geggen, som var en viktig ildsjel for idretten her på Ås. Glassmonteren godt synlig i den gamle GG-hallen. Nå er den søkk vekk. Med det stiller Undertegnede følgende spørsmål: Hvor er glasskapet? Og hvem er egentlig Bartenderen? Skål for Geggen, Administrerende Direktør! Det er litt mistenkelig at dette skjer nå så tett etter at noen har greid å stave GG-hallen så feil at de fikk det til å stå Eika sportssenter over inngangen. Denne skrivefeilen kombinert med forsvinningen av glassmonteren får Undertegnede til å tro at noen er ute etter å vaske bort Geggen fra historien. Har SiÅS skylden? (ja) Hvem er synderen? Og hvorfor vil vedkommende hedre Anders Eika og undergrave Georg Guttormsen? Er det samme person som har stått for forsvinningen av det gamle glasskapet og den post-modernistiske glassmonteren også? Skål så ingen lunde for Anders Eika, Administrerende Direktør! MKH _____________________ Materialforvalter Mikael Franzén Rønningen

Foreningen Hunkatten haver Ordet Skaal FFD! Skaal Skriver! Skaal $paregris! Skaal Hunkatter! Skaal Qlturelle samt Xklusive! Skaal Pusekatter! Skaal Tora samt Thorvald! En Torsdagsmorgen i Oktober møttes Qlturelle Katter paa Ås Stasjon. Det var klart for Oddetallsaarets Trøndertradisjon! Toget fyltes til Randen af ivrige Studenter, der gjorde sig klare for alt der i Bartebyen venter. Skaal for Tradisjoner! Dagen efter skulle Galla, Ordensbaand samt Medaljer paa, Foreningen Hunkatten skulle under UKErevyen Underholdning faa! Senere blev Forbindelsene med Regi ytterligere forsterket, og den varme Velkomsten var Kronen paa Verket! Skaal for gode Forbindelser! Lørdag bød paa deilig Brunsj samt diverse Aktivitet, dog skal man ei undervurdere en Powernap af god Kvalitet. Søndag vendtes Snuten i Retning af den flotte Agrar. Takk for en fantastisk Tur samt alle nye Minder en nu haver! Skaal for borte bra, men Agraren er best! Qlturell Hilsen Budbringer Alexandra, Fotogen Mari, Pusekatt Hanne samt Pusekatt Kaja

50 Utgave 09 Årgang 72

Undertøystrøbbel Undertøy er som en blomstereng Det er ulike fasonger og farger i fleng Silke eller bomull, blonder eller ei Man kan faktisk ende opp med å bli litt lei En fuktig kveld i Bodegaen står for tur Og du trenger en BH som kan bekle dine jur Men hvilken brystholder skal du ta? Kanskje den sexy som gjør gutta så gla`? Og skal nå engang trusa stå i stil Så kan du banne på at verdigheten din havner i tvil For dersom stringtrusa nå skal på Er det fare for at det kan bli månelyst sydpå For korte skjørt og kjoler kan som kjent Flagre litt ekstra når det blir for sent Og dersom det skulle flagre for høyt Kan det brått bli skikkelig drøyt For plutselig står du der med rompa bar Og ALLE ser den, ja hver eneste kar Flau og rødsprengt tenker du deg om Neste gang blir det bestemortruse, åkke som! Note to self; pass alltid på at undertøyet kommer overens med resten av bekledningen! Undertøyshilsen fra Koneklubben Freidig

foreningsprat

En Alfelig Alf til dere alle! KandidAlfen har nylig lært seg Alfabetet og får dermed skrive foreningsprat! Det går mot mørkere tider ved Agrarmetropolen, jaktkvotene er fullskutt, julebrusen har sneket seg inn i kjøleskapet og klokka er stilt. De gemene har sikkert ikke merket disse endringene, da de somregel kun sitter på sin SiÅs-hybel og plukker seg i nesa. Da får man ikke med seg at det blir mørkere, man merker ikke at klokka blir stilt om man sover og man bryr seg sikkert ikke om jakt om man er vegetarianer. Nå skulle ikke KandidAlfen ha skjert alle under en kam, men sånn ble det denne gangen. Nå har det nylig vært generalforsamling ved studentsamfunnet i Ås, og vi i Collegium Alf vil ønske alle nyvalgte, lykke til. Lykke til med å få like bra opp møteprosent som Collegium Alf har på sin generAlforsamling. KandidAlfen har nylig lært seg Alfabetet!

Det går mot mørkere tider, og en bør snart begynne å bekymre seg for eksamen, men vi i StudFadd er likevel optimistiske. Vi har nemlig ikke bare funnet nye faddere den siste tiden, men også nye styremedlem. Velkommen Siri, Kristine og Daniel! Vi tror vi nå har det sterkeste styret noensinne, og gleder oss vilt til resten av semesteret. Vi ser blant annet frem til å hente de nye t-skjortene våre i posten, og til fellesarrangementene vi er i full gang med å planlegge. Vi ønsker alle en fortreffelig høst Vennlig hilsen StudFadd-styret

Med Alfelig Hilsen! KandidAlf, Husdal

Med tanke på UKA Om under ett år (tilsvarende 365 dager utenom skuddår), vil Norges lengste kulturfestival igjen innta Agrarmetropolen. Startskuddet går 04.10.2018, og UKA i Ås vil igjen farge bygda mellom åkrene signaloransje. For dere nye her på Ås betyr dette 26 dager med revy, fest, dagarrangementer, næringslivsbesøk og en generell Åsånd på topp. Komitesjefene som ble ansatt i høst er allerede godt i gang med arbeidet, og i skrivende stund er de første artistene til miniUKA allerede blitt booket. Spritsløyfa er under full planlegging, og revyens første nummer nærmer seg ferdigstilling.

sen er det viktig at alle som én bidrar for å skape et godt resultat. I tiden fram mot oktober skal et helt arsenal av funksjonærer skrapes sammen, og om ikke statistikken tar helt feil er du mest sannsynlig en vi vil ha med på laget (ca. 1 av 4 studenter jobber som funksjonær for at det hele skal gå rundt). UKA i Ås skaper ikke seg sjøl, men av felleskapet vi har sammen på NMBU. Ønsker du å delta som frivillig kan du finne stillinger på UKA i Ås sine hjemmesider. Har du en MEGAidé til noe som MÅ skje under UKA i Ås 2018 kan du også sende inn dine forslag her.

UKA i Ås er vårt fellesprosjekt, og festivalen stables sammen av deg-og-meg-og-alle-oss her ved universitetet. For å forsikre oss om at vi fanger interessen til hele studentmas-

Med vennlig hilsen Ingrid Gravseth Espnes og Oscar Mork – på vegne av UKEstyret til UKA i Ås 2018

Utgave 09 Årgang 72 51

Tuntreet

November

6

Intimkonsert: Mannskoret Over Rævne

13

Intimkonsert: Pikekoret Ivar

20

27

7

Cafétirsdag

14

Cafétirsdag Foredrag: Korn, mel og baking, Vitenparken

21

Cafétirsdag - Spikk & drikk

28

52 Utgave 09 Årgang 72

8

9

10

StandupboTemaquiz i dega, Dex Car- Café Klubben rington

Samfunnets Melodi Grand Prix

Cafévors i Klubben

Utgivelse TT09

15

Konsert: Mugisho og Donkeyboy

16

Quiz i Café Klubben

17

Øl- og politikkbodega

11

12

International food festival. KlimaX del 2: Seminar, IUG.

18

19

Søndagsåpent: Bingo

Deadline TT10

22

Bodega

23

24

International quiz i Café Klubben

Juletrebodega

29

30

Hittegodsbodega med Tuntreet. Cafévors i Klubben

Quiz i Café Klubben

Cafévors i Klubben

25

26

Åpen mic, Ås Kulturhus.

Søndagsåpent: Juleverksted

1

2

3

Samfunnet stenger for semesteret.

Julemarked, Vitenparken

Julemarked, Vitenparken

Konsert: Anna Kajander, Café Klubben

Julegrantenning, Ås sentrum