Tuntreet 5, 2017

NR.5 \ 18. mai 2017

Tuntreet Ă…rgang 72

Utgave

Deadline

Utgivelse

6

24.08

07.09

Redaksjonen

LEDER

Ansvarlig redaktør Hauk Liebe Journalistredaktør Even Skramstad Arntsen Journalister Tord Eirik Feldt Enger Karoline K. Bjørnaali Heidi Engeland Veslemøy Waage Margit Fausko Julie Westergaard Karlsen Emilie Rui Kaja Mie Botnen Gunnar S. Haarr Jon Eskild Mostue Sæther Layoutansvarlig Hedvig Bentsen Skaflem Layout & illustrasjon Reidun Ertzeid Ingvill Eidesen Malin Sandven Runa Gjerland Julie Øvstedal Eirik N. Gundersen

Hauk Liebe Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Fotoansvarlig Ester Alida Vold Foto Kari Helena Kvandal Kristian Haraldsen Henrik Aulie Søvik Johanne Grøndahl Klausen Sara Bagheri Ingrid Nedrebø Oscar Mork Korrektur Karoline M. Birkeland Jørgen B. Rusten Julie Therese Hegland Lina Westermann Olivia Rypdal Distribusjon Jonas Rudi Annonseansvarlig Yngve Gorseth Tuntreet, et organ for studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1000 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Forside: Vårin Huser Midtside: Erik Tylleskär og Oscar Mork Bakside: Ingvill Eidesen

Pentagonianer Livet på Pentagon er egentlig ganske bra.

Det bør prøves.

Nei, denne lederen er ikke sponset av SiÅs.

Det er alltid noen som klager og syter over Pentagon. Det er trangt, murblokkene hører hjemme i Murmansk og det er mugg i dusjen. Alt dette kan sikkert være sant, men det å bo på Pentagon er noe helt for seg selv og kan være veldig bra. Du er heldig om du får oppleve det.

Det er mange fordeler ved å leve på Pentagon. For mange er dette første gang de bor hjemmefra, og de kan jo lære seg gulvvask og middagslaging. Tips: Grandiosa er godt, men i lengden er helsegevinsten diskutabel.

Her er det fest i naboblokka, det er praktisk. På bygda er gjerne festen ei mil unna, ikke fullt så praktisk. Kanskje du til og med er så heldig at drømmedama befinner seg i umiddelbar nærhet?

Når man går gjennom Pentagon en tidlig fredagskveld, kan det koke av aktivitet fra et titalls vors eller en av de tradisjonelle konkurransene som Tour de Kringla, Akekonk eller grillfesten. Sånne arrangementer bidrar til å holde livet på studentbyen i gang. En studentby er det utvilsomt, eventuelt en studentlandsby. Av og til føles som om noen har klippet ut en håndfull blokker fra en by og kastet dem ut på landet. Andre ganger som det er en landsby isolert fra storsamfunnet.

Uansett er det et lite samfunn der alt man trenger å gjøre for å bli inkludert er å strekke ut en finger. Selv om førsteinntrykket av blokkene kan virke ukoselig er det mye vennskap og kjærlighet å hente på Pentagon. Det blir hva man gjør det til selv.

INNHOLD 9

31

14

6

Utgave 05 Årgang 72

36

Kultur X-plosjon

Pimp my bobil

38

To Brune med Nikita

Akekonk

Irsk bodega

Studentvalget

Jakten på søppelbøttene

32

Tuntreet

3

Tuntreet

Rotskudd Gunnar S. Haarr.

Journalist

På samfunnet si generalforsamling denne våren vart det fremma eit forslag om å gje samfunnstyret fullmakt til å leige ut rom til foreiningar som ikkje møter 75%-kravet. For dei som ikkje veit; om 75% av foreininga har medlemskap på samfunnet kan ein leige rom gratis.

Diskusjonen bar preg av polarisering og det var mange som var sterkt usamde om å fire på krava. Eit moment som var fråverande frå diskusjonen var konsekvensen av å vere medlem: samfunnsteneste.

Det sit kanskje litt langt inne for enkelte av oss, men somme set ikkje pris på vere på samfunnet korkje onsdag eller fredag, men nyt framleis godt av nokre av lågterskeltilboda som vert arrangert av diverse foreiningar tilknytt samfunnet.

Eg kan godt forstå at somme ikkje har lyst til å vere på samfunnet ein festkveld, kanskje særleg når ein skal ha samfunnsteneste og ikkje heilt veit kvar ein ender opp. Kanskje må du sjekke legitimasjon, dele ut band eller passe på ei dør heile kvelden? Om ein ikkje er komfortabel kring feststemte koristar, kattar, spelemenn og andre i overkant utåtvende studentar er det brått mindre å tene på å vere medlem av samfunnet.

Det er ikkje dermed sagt at dei ikkje vil bidra til fellesskapet, og det kan godt hende dei er ei så langt utappa dugnadskjelde, for tenk kor mykje større ein kunne tenkt dersom det var mogleg å ha samfunnsteneste på lågterskelarrangementa arrangert av samfunnet? Tenk på kor fint det kunne vorte om det var mogleg å nytte samfunnsteneste til å stelle i hagen og beda kring bygningane?

Kanskje snekkerkomitéen kunne fått med nokre ekstra hender og laga nokre fleire benkar og bord ein kan nytte ute (når sola fyrst skin, rett nok…)?

Det er i alle fall ein tanke.

4

Utgave 05 Årgang 72

Tuntreet

Man tager en høne…

Blodet sprutet til alle kanter, det å lage hønsecurry er ikke for pyser.

Litt vemodig er det å ta livet av sine husdyr, men må hønene uansett bøte med livet er de for gode til å la være å spise.

På forhånd hadde den kyndige læremesteren innen hønseslakt laget et rettersted for hønene: to lange spikre slått ned i en pall.

Den første utfordringen på veien mot middagstallerkenen var å fange hønene. Dette viste seg å være ganske greit når høna ikke hadde noen fluktveier, og de roet seg raskt hvis man holdt dem over vingene.

Selve avlivingen var fort gjort, hodet ble satt fast mellom spikerne, og mens en person holdt i beina for å rette den ut, hogde en annen av halsen med øks. På dette tidspunktet er det viktig å holde fast høna, den døde kroppen kan nemlig løpe av gårde hvis ikke. For urutinerte slaktere er likevel noe blodsprut fra halsen uunngåelig.

Det neste steget var å flå høna, samt å ta ut innvollene. Å flå en fugl er overraskende enkelt, huden sitter bare fast i to punkter ved skuldrene. Noe å bite seg merke i ved verpehønas indre er at det ligger en rekke egg i minkende størrelse som er mer eller mindre klare for å bli lagt. Disse ble en utmerket omelett. Hønsehjertet var også særs velsmakende.

Velsmakende var også det endelige resultatet, hønsecurryen. Om noen vil prøve seg på retten, er det mulig å kontakte redaktør Even S. Arntsen for oppskrift.

Hauk Liebe Journalist

Hauk er konsentrert

Oscar Mork Fotograf

Først må høna bli flådd

Hønsecurry

Utgave 05 Årgang 72

5

Tuntreet

Ester Alida Vold Fotograf Kaja Mie Botnen Journalist

Det fins ikke søppelbøtter mellom sentrum og Pentagon.

Dette er eventyret for de som får anfall av avfall.

Vi må ha et sted å putte søpla vår! Smittet av engasjementet til en medstudent, ruller jeg opp ermene og gjør mitt beste for en bedre verden. Eller altså, jeg sender en e-post. Den tar meg med på en ellevill reise til steder jeg aldri har vært (hovedsakelig statens veikart på nett), og en følelsesmessig berg-og-dalbane senere sitter jeg her med dere. Dette er en søken etter flere søppelkasser, og dette er min historie.

Som NMBU-student blir man fort mer enn gjennomsnittet interessert i miljø. Facebooken vår er full av medstudenter som deler skrekkvideoer om q-tips på strender, ville dyr fulle av poser, forsøpling overalt. Samtidig vasser våre egne ender i avfall mens jeg skriver dette. Veien fra sentrum til pentagon er strødd med svineri, og det er ingen søppelbøtter å finne. Med unntak av en søppelbøtte ved bodegainngangen, kan man gå fra parken i Ås sentrum til inngangen av Pentagon uten å se en eneste søppelbøtte, hvis man følger gangveien. Langs bilveien bor det kun én bitteliten nusselig sak i busskuret til Ruter. Denne søtingen blir full fortere enn undertegnede på bodegakveld og flyter følgelig over. Så blåser overskuddsavfallet til det treffer noe det kan sitte fast i, som for eksempel skogsdammen.

6

Utgave 05 Årgang 72

Del 1: Naivitetens Nederlag Jeg sender altså en e-post, til kommunen, og forklarer situasjonen. Om ikke de kan sette opp søppelbøtter?

Det må jo gå, tenker jeg, lener meg tilbake og føler meg som et bedre menneske. Det er jo kommunen som har ansvaret for sånne søplegreier. Mens jeg venter på svar, fyrer jeg av en e-post til NMBU for sikkerhets skyld, det kan jo hende de vil sette opp bøtter. De svarer ganske umiddelbart, og hjertet synker i brystet mens jeg leser, jeg har visst begitt meg ut på mer enn jeg trodde. Jeg får beskjed om at kanskje NMBU eier veien fra Eika til samfunnet og langs skogsdammen, mens fra TF til sentrum er det kanskje Ås kommune som eier?

Så er det en gangvei på oversiden som er Statens vegvesen sin, trolig. Hvem vet. Mange har prøvd å forstå, men de har blitt overmannet av den urgamle skikken med å henvise til andre. Jeg sitter alene i et mørkt rom med kontaktinformasjonen til eiendomsavdelingen på NMBU foran meg, og lurer på hva som skjedde med de som kom før meg. Jeg grøsser nedover ryggen. Så biter jeg tennene sammen og tegner opp et kart med det jeg tror jeg vet. Det ser ut som følger:

Tuntreet Jeg sender kartet til Parkenheten v/Eiendomsavdelingen og spør om det stemmer. Kommunen har enda ikke svart. Jeg trykker oppdater på eposten selv om jeg vet at det går automatisk. Gid det fantes en annen kommunikasjonsmetode. Dagene går. På mitt mørkeste tyr jeg til det som aldri svikter meg - Google. “Hvem eier veien??” taster jeg gråtkvalt.

knyttneven triumferende i bordet så kartskissene flakser. Infoen strømmer på fra mine nye allierte. De sier de drifter området rundt Storebrand/Lillebrand, Samfunnet og Skogsdammen, og skal snakke med Eiendomsenheten og SiÅs. De sier de vil få til søppelbøtter ved inngang Eika, inngang Aud Max, inngang Samfunnet og ved parkeringen ved “Smilehullet”, som jeg forstår er den lille dammen bak Samfunnshuset. “O’ Heilage Lykke!” proklamerer jeg, fire nye bøtter! Jeg går på tidspunktet ut i fra at de mener på litt andre Del 2: Hersens Henvisninger Google leverer såklart. Det finnes visst en nettside for nettopp steder enn ved siden av de som allerede står ved inngangene. Jeg dette, driftet av selveste Statens Vegvesen. Et veikart, der man kan lever fortsatt i trua.

klikke på alle veier og se hvem som eier dem. Jeg jubler, og setter igang å trykke som en gal. River opp skuffen, finner en penn, tegner opp kart, hvor er fargene mine, deler opp etter eierskap - nå blir det ordnings! Jeg sender skissen til kommunen, og lurer på om de eier det som heter KG, for det må jo stå for kommunal gate.

Nå må dere jo svare, jeg har jo tegna og alltingen. Det gjør de! Men bare for å si at de slett ikke har noe med det å gjøre, og at jeg bør kontakte Statens vegvesen. Ah, henvisninger. Ok. Det er håp enda.

Del 3: Gledens Gjenkomst Så kommer plutselig Parkenheten på banen og meddeler at de er veldig enige, og at det absolutt bør settes opp søppelbøtter. Jeg slår

Del 4: Siste Stykke Jeg ser mållinjen, kan nesten nå den. Men mellom oss ligger det en veibit, en liten foreldreløs veibit som utgjør mer enn halvparten av strekningen fra siste søppelbøtte i sentrum til Pentagon. Jeg tenker på hvor langt det er når man bærer søppel. Veibiten ormer og vrir seg foran meg mens jeg blir overmannet av feberfantasier om ungdom som hiver kebabpapir, hundeeiere med bæsjeposer, stemmer i ekko: “Sett den bare der, du husker å plukke den opp på vei tilbake.” Jeg kaldsvetter. “Hvem eier deg?” kakler jeg til kartskissen min mens jeg ringer rundt den med rød tusj. Det er ikke kommunen, de sier NMBU driver med det. NMBU drifter ikke denne delen av veien. Hvem eier deg...

Utgave 05 Årgang 72

7

Tuntreet Jeg tyr til Statens Vegvesen. De bekrefter at det er NMBU som eier grunnen, men at det er de som drifter alle de lilla veiene. De sier at de skal ta en prat med Entrepenøren og se om det er behov for søppelbøtter der. Jeg vet ikke hva eller hvem Entrepenøren er, men noe gir meg en gnagende følelse av at det er en sånn karakter som må takles i oppfølgeren.

Del 5: Framtidens Forhåpninger For nå puster jeg ut og sier meg fornøyd. Jeg er ikke helt i mål, men ekte eventyr går over flere episoder. Jeg er iallefall visere, og vet litt mer om hva veien videre bringer, og hvem som drifter den.

Oppfølgeren får være en jobb for noen andre, en annen gang. Da vil man kanskje få svar på hvorfor NMBU tilsynelatende eier hele

8

Utgave 05 Årgang 72

grunnen og Statens Vegvesen tilsynelatende drifter hele veien men begge kun tar ansvar for halvparten hver. Og hvorfor er det ingen søppelbøtte på busstoppet ved Åsgård skole? Hvor er mammaen til babybøtta i skuret ved TF-bygget? Er det en vedtekt i kommunen som gjør at man ikke kan ha søppelbøtter lenger vest enn statuen i parken? Kommer søppelbøttene til å bli satt opp? Og hvem er egentlig Entrepenøren? Følg med.

Jeg avslutter med et kart med forslag over hvor bøttene kan være.

De røde er planlagte bøtter av NMBU, svært liberalt plassert av meg. De lilla eksisterer allerede og driftes av diverse. Den gule er ren ønsketenkning og den rosalilla er bebibøtta i busskuret, den er ikke voksen enda så den får nusselig farge:

Tuntreet

Studentval sett rekordar!

Nestleiar Hanne Berggreen

Leiar Jonas Wettre Thorsen

Foto: AU

Foto: AU

Vafler: AU’s viktigste lokkemiddel Julie Westergaard Karlsen Journalist

Paneldebatt

Oscar Mork Fotograf

NMBU gruser dei andre universiteta og høgskulane når det kjem til valoppslutting.

lærte mykje om kandidatane og deira politikk, var vaflane som var servert høgdepunktet for meg.

Som dei fleste sikkert har fått med seg, har NMBU sitt årlege studentval funne stad. Det blei då vald leiar og nestleiar for Arbeidsutvalet, og to representantar til Universitetsstyret. Berre to studentar, Ole Johan R. Holtet og Sol Høgset, stilte til val til Universitetsstyret, så det var valet av Arbeidsutvalet nye leiar og nestleiar som stod for spenninga. Til leiar stilte Jonas Wettre Thorsen og Even August Bremnes Stokke, og til nestleiar stilte heile fire kandidatar; Hanne Berggreen, Hans-Kristian Hartvig, Daniel Hernández Iniesta og Line Beate Lersveen.

Noregsrekord - 27% oppslutning Etter ein tøff valkamp, vart Jonas Thorsen vald til leiar og Hanne Berggreen vald til nestleiar. Saman ønskjer dei å fokusere på eit godt læringsmiljø, utdanningskvalitet og innovativ undervisning.

Ole Johan R. Holtet og Sol Høgset vart vald til Universitetsstyret.

Marknadsføring, debatt og vaflar Valet har blitt marknadsført hardt, og det har dukke opp diverse arrangement, videoar og oppslag både på Facebook-veggar og faktiske veggar. Det er tydeleg at AUs marknadsføringsansvarleg har stått på. Og ikkje minst har kandidatane køyrd hardt på. Dei har troppa opp og presentert seg på både studentting, studentråd, allmøte, førelesningar og debatt.

Under debatten svarte kandidatane på spørsmål angåande personlege eigenskapar til utveksling til «Kva hadde vært din sigersmusikk?». Sjølv om det var ein særs vellukka debatt, der ein

Marknadsføringa gav verkeleg resultat: valoppslutninga var på heile 27 prosent! Dersom du ikkje synes dette var så imponerande, kan eg informere om at valoppsluttinga i 2016 var på 11 prosent – den har altså omtrent tredobla seg på eit år! Det er berre UiB som er i nærleiken av å ha ei like god valoppslutting som NMBU, med sine 25 prosent. Vi er altså best i landet!

Kvifor er valoppslutting så viktig?

For det første, sikrar det at våre representantar på best mogleg måte reflekterer kva studentmassen ønskjer. For det andre, så får representantane større slagkraft, jo større valoppsluttinga er. Ei høg valoppslutting sikrar at dei riktige representantane taler studentanes sak, og at saka vår blir høyrd og tatt på alvor.

Tuntreet gratulerer dei nyvalde med sine val, og gratulerer studentmassen med valoppsluttinga!

Utgave 05 Årgang 72 9

Tuntreet

Fjell, øl og damer Heidi Engeland Journalist

Sara Bagheri Fotograf

«I prioritert rekkefølge» forteller Bendik Norli Syverud som introduserer sangene og kommer med små gullkorn innimellom.

Intimkonserten ble dratt i gang av en velkomstsang med det treffende navnet «Velkommen», etterfulgt av flere sanger om damer, en om øl og et par som hadde noe med fjell å gjøre. I en av sangene spurte de salen pent om et kjerringemne og oppfordret til å bli med å leke far, mor og barn. Da vi var kommet halvveis i konserten ble det byttet ut dirigent, som i løpet av første sang ble så ivrig at han klarte å slå av seg sixpencen. Det kan ikke benektes at Rævne er en sjarmerende gjeng med klokkeklar klang, og det var derfor lite overraskende at så å si hele publikum bestod av det kvinnelige kjønn.

“

...lite overraskende at så å si hele publikum bestod av det kvinnelige kjønn.

10 Utgave 05 Årgang 72

Tuntreet

KRAKOW 17

Heidi Engeland Journalist Ester Alida Vold Fotograf

Jeg hadde store forhåpninger til koruken, også kalt Kuken. Den viste seg å være både lang og ganske slitsom, men ga også mye glede og moro. Nye erfaringer, mange nye inntrykk og gode minner sitter igjen.

Det hele startet med en langtrukken reise som endte i Krakow, der jeg møtte mange kjente og veldig mange ukjente. Det var opplegg fra morgen til kveld, og det var alltid nye overraskelser på lur. Alkohol var involvert store deler av tiden, sånn egentlig hele tiden, og man rakk ikke å bli fyllesyk før det var på’an igjen.

Dette gjaldt selvfølgelig helt til hjemreisen, men det er en helt annen historie.

Turen inneholdt: konkurranser, konsert, synging, intimkonserter, nye vennskap, heftig dansing, flørting, bar til bar, turisme, eksklusive drinker, billig alkohol, mye alkohol og fyll!

Det hele foregikk på eventyrlige steder. Første kvelden var det i en stor, nedlagt trikkehall med barer som strakte seg gjennom hele lokalet. Neste lokasjon var som underjordiske huleganger, og det siste var et slott. Siste kveld med Kuken var som alle pikers barndomsdrøm. Vi fikk være prinsesser for en kveld; med gallakjoler og oppsatt hår på et flott slott med utrolig utsikt. Kvelden endte med et storslått fyrverkeri, en fantastisk avslutning på korhelg i Krakow.

Kor tur var som for venta; mye fyll og

11 11

fanteri!

27 gnagrÅ 10 evagtU

Eika på Kjerringjordet Eiketrær kan bli flere hundre år gamle, og når de blir hule er det et yrende insektliv inni stammen. Tuntreet har nå sørget for at du slipper å stoppe og ta bilde av treet selv.

Foto: Oscar Mork

Tuntreet

Irish bodega Rhia Aden Writer

Sara Bagheri Photographer

St. Patrick’s day is a huge deal where I’m from because we need an excuse to get shitfaced. I have come to find out that that excuse is not needed so much here.

About a month after St. Patricks day, beer enthusiasts gathered at the Bodega to commemorate Irish culture… by drinking of course. On this particular Wednesday evening, there were plenty of shamrocks, flags of Ireland and leprechauns plastered on the walls, bars and benches. The bartenders happened to be also wearing green, to do their part in spirit and kept while keeping the drinks pouring. The patrons of Bodega donned their green tops, football jerseys, hats, and other random things – a special shout out to the girl with the flowerpot on her head.

a cat. This particular Ginger gave me a brief overview of how much beer he consumes, quite a staggering amount. He stated that, “for sure, Irish people drink more” in comparison to Norwegians while adding that he drinks on Fridays, Saturdays Wednesdays, Thursday and the occasional Monday and Tuesday. I wondered how he could drink so much and he non-chalantly replied “we are richer so we can afford to drink more”.

Touché.

Red-heads One thing Irish people are famous for is their ginger selves. I was on the hunt for a real-life ginger or red head. I happened to find a stray ginger perched on a bench like

Guinness.

Can you really talk about Irish bodega without bringing up the emblem of Irish drinking culture, Guinness? A majority of the the people I talked to that night were in favour of Guinness and were adamant that it should have been served at the Bodega, especially that night. However, that dream came crashing down really quick once the practically of serving Guinness was discussed. Serving imported beer at Samfunnet is probably unlikely because it’s going to be damn expensive.

14 Utgave 05 Årgang 72

Scottish in irish bodega

Here are some corny irishthemed pickup lines: Are you a four-leaf clover?

Because I’m feeling lucky tonight!

Is your name Jameson?

Because I wanna drink you up Can I shamrock your body?

Come over to my place and I’ll show you me Lucky Charms Top of the morning to you... actually, I’d like to be on top of you in the morning.

It doesn’t take a Guinness to realize you’re the best-looking guy here.

Tuntreet

Utgave 05 Ã…rgang 72 15

Tuntreet

Fadderuka inkluderer ikke alle - Etter hvert valgte jeg heller å bli hjemme. Hadde jeg ikke vært såpass hard i hodet, hadde jeg nok bukket under for drikkepresset. Fadderuka er viktig for å få venner og å bygge nettverk, og jeg gikk kanskje glipp av noe der fordi jeg ikke drikker.

Hauk Liebe Journalist og fotograf

Rune og Hanna følte seg ekskludert fra fadderuka 2016 fordi de ikke ville drikke alkohol. Faddergeneralen lover bedring.

For mange er fadderuka viktig for å få sine første venner på universitetet. At noen velger å ikke delta på arrangementer fordi de føler drikkepress, eller at de føler seg utafor på andre måter, er et problem. Rune Holsen Nygård og Hanna Andersen fortalte Tuntreet om sine opplevelser under forrige fadderuke. Begge to er studenter som ikke liker å drikke alkohol, og som følte at arrangementene under fadderuka ikke tok hensyn til dem.

Sluttet å delta Rune håper at årets nye studenter kan se at de ikke er de eneste som eventuelt opplever drikkepress. Han peker på de negative sidene ved fadderopplegget.

- Under de fleste arrangementer var fokuset på å drikke alkohol.

Det ble kun utlevert alkoholholdig drikke og jeg følte det ikke var noe reellt alternativ ikke å drikke. Vi fikk beskjed om å ha med oss minst tre enheter.

Rune er lei av å forklare at han hverken er toppidrettsutøver, har leverproblemer eller er religiøs. Han vil ta avstand fra kulturen der man er nødt til å drikke for å være sosial. Under rebusløpet følte han seg til tider som en byrde for laget, fordi mange av postene innebar at man måtte drikke alkohol.

Fadderne mistet interessen Hanna forteller at fadderen hennes mistet interessen for henne så fort hun oppdaget at hun ikke drakk. Fadderne tok det for gitt at Hanna ikke ville delta på arrangementer der alkohol var involvert, og hun fikk av og til følelsen av at alt fadderne ville var å få ei uke med fest.

- Jeg opplevde aksept blant de andre ferske studentene for ikke å drikke, det var fadderne som så rart på meg. Jeg er jo ikke redd for at det drikkes alkohol rundt meg, og er heller ikke mot at folk skal drikke alkohol. Men når jeg var på vors, gikk jeg som regel tidlig, da drikkepresset økte.

Begge har opplevd et enormt alkoholfokus også etter fadderuka.

NMBU markedsfører seg ofte med et bra studentmiljø, ikke et bra studiemiljø, sier Rune. Hvis festmiljøet er det beste med å studere på Ås, vil han ikke anbefale NMBU til andre. For både Rune og Hanna er det viktig å poengtere at de vil være med på de samme aktivitetene som de alkoholdrikkende, men at de vil ha aksept for ikke å drikke selv.

“Rune er lei av å forklare at han hverken er toppidrettsutøver, har leverproblemer eller er religiøs.”

16 Utgave 05 Årgang 72

Rune Holsen Nygård

Hanna Andersen

Tuntreet

Svein Henrik Roaldsen Foto: Privat Mer fokus på alkoholfrihet Den øverste lederen for fadderuka, faddergeneral Svein Henrik Roaldsen, synes det er trist at noen faller utenfor, og lover forbedring. Sammen med faddersjefene har han allerede diskutert disse problemstillingene. De har også brukt nettsida «lykkepromille.no» for å finne ideer til hvordan studenter som ikke drikker skal kunne delta som alle andre.

- Vi har kommet opp med både forslag og krav til årets opplegg. Med tanke på rebusløpet er det i år strenge krav at det, om noen av postene inneholder alkohol, også skal være alkoholfrie alternativer som Munkholm der.

Når det gjelder drikkepress fra fadderne, er det lite faddergeneralen kan gjøre med hver enkelt fadder, men det skal avholdes et fadderseminar hvor det blir lagt vekt på nettopp dette. Det vil bli lagt føringer for at fadderne skal oppføre seg respektabelt overfor de nye studentene. I tillegg skal det alltid være noen edruvakter blant fadderne.

Roaldsen kan også fortelle at det er lagt opp til flere alkoholfrie arrangement under årets fadderuke, blant annet politisk faglige og med innleid foredragsholder. Han avslutter med å si at det handler om å skape en holdning der det er helt innafor å delta på forskjellige arrangementer uten å drikke alkohol.

Foto: Ester Alida Vold

Utgave 05 Årgang 72 17

Tuntreet

En PB-mann satt standarden.

HUP CUP

Et godt eksempel på Konsvinger-knekk, en knekk som ikke er like kjent som Kongsberg-knekken.

Kari Helena Kvandal Fotograf

For å få ekstra god fart i overrennet gjelder det å minimere luftmotstanden.

Hunkattene stilte sterkt i PB’s årlige hopprenn.

Bikkja i bakken kom aldri over skiene, og lengden ble beskjeden.

Speaker gratulerer en av de modige atletene.

God timing på hupkanten er essensielt for en god lengde.

18 Utgave 05 Årgang 72

Brukbart telemarknedslag,: 17, 17.5, 17.5 som tellende.

Tuntreet

Den uforløste Café Klubben

Jon Eskild Mostue Sæther Journalist

Hvor mange ganger har du dratt til Cafe Klubben på impuls? Hva er det som gjør at dette ikke er et like naturlig samlingspunkt i hverdagen som onsdag og fredag i Bodegaen?

Etterlyst på GF Jeg har ikke til hensikt å legge skylden på noen, men heller gi en slags tilstandsrapport av dagens bruk. På den hittil eneste GF’en jeg har vært på, i 2015, ble det tatt opp om det ikke skulle være et bredere tilbud til studenter som ikke var så ofte i Bodegaen.

Det var videre underforstått at det skulle være mindre lagt opp til drikking på disse arrangementene, men ikke nødvendigvis alkoholfritt. Forslaget ble fremmet etter flere undersøkelser hvor mange studenter hevdet de var ensomme, og særlig i helgene. Som et resultat av dette, dukket det opp sporadiske arrangement i Cafe Klubben. Det var blant annet visning av VM på ski og filmkveld.

Likevel ble det ikke noen rutiner på dette og siden rant det ut i sanden.

For å trekke frem noen gode eksempler først: Torsdagsquiz er en ukentlig happening som fyller opp Cafe Klubben. Intimkonserten med universitetskorene samler også en del studenter til hygge og avslapning. Diverse kvelder med ølsmaking og kaffebrygging har også vist seg å være populære. Hva så med alle de andre dagene?

Famling i blinde Mandag før påske ble det arrangert påskeverksted på Samfunnet. Tuntreets utsendte returnerte uten altfor mye å meddele. Det så litt ut som det var satt ut påskepynt i siste liten, og at det ikke var lagt mye i at de som faktisk møtte opp skulle få en god opplevelse. Dette er ikke første gang liknende arrangement har føltes litt halvveis. Kanskje har man kommet inn i en i ond sirkel: Folk prioriterer ikke å komme fordi det er litt så som så, og de som arrangerer legger heller ikke så mye i et arrangement få møter opp på. Det skorter nok også på markedsføringen: Påskeverkstedet hadde 13 på «skal» og 59 på «interessert». Det ble også gjort noen forsøksordninger med «Vors i Cafe Klubben», men dette vedvarte heller ikke.

For noen år siden viste fotballkomiteen Champions League og Premier League i fotballrommet. Selv om dette ikke trakk veldig mange, var det på gode dager opp mot 30 stykker og så fotball. Dette var annenhver uke og i helgene, men ble våren 2015 avviklet med umiddelbar virkning.

Noe av problemet var at det krevde en annen lisens til å vise fotball ettersom det var på et skjenkested. Siden har fotballrommet stort sett stått tomt. Nå skal det sies at folk ikke akkurat har stått på barrikadene for å få dette tilbake, men det føyer seg inn i rekken av studenttilbud som har blitt borte.

Dagens middag er allerede behørig omtalt i

Tuntreet og heller ikke noe Samfunnsstyret kan lastes for, men i sum føles det litt som om studentvelferden snevres mer og mer inn for de som ikke alltid er like feststemte.

Lavterskel Helt konkret, hva skal til for at folk ønsker å delta på denne typen arrangement?

Et stikkord vil være rutiner: Quiz blir bra fordi folk vet at det skjer noe hver torsdag på samme sted med mange av de samme ansiktene. Med andre ord dannes det sakte, men sikkert et miljø. Paradoksalt nok kan man si at folk må vite at det skjer noe (jf. quiz), uten at det nødvendigvis er gjort en stor greie rundt det. Det må hele tiden være lavterskel, så lavterskel at selv de mest introverte og tverre ikke lenger finner noen unnskyldninger for å ikke dra. Her håper jeg at det nylig stiftede «Ås politiske nettverk» kan sette dagsorden med ulike fagkvelder eller generell meningsutveksling. Det må kunne være litt sånn at man kan slenge innom etter en kveld på lesesalen eller på trening. Forslag til ting å gjøre: Serietitting, boklesing, visning av aktuell sport, oljemaling eller bare høre på god musikk. På tide å oppgradere biljardbordet og ha turnering?

Shuffleboard og dart er også morsomt og sosialt. Det er i grunn bare fantasien som setter grenser. Samfunnsstyret har i lengre tid vært på riktig spor, men har ikke helt klart å fullføre ettersom studentene har uteblitt.

Utgave 05 Årgang 72 19

Tuntreet

Bixit og bananer

med tiggerne i Ås Karoline K. Bjørnaali Journalist og fotograf

Et innlegg på Facebooksiden Ås kommunes venner får meg til å ta pennen fatt. Det er noen dager siden Brennpunkt-episoden ‘Lykkelandet’ kom ut, og innlegget er et spørsmål til ordføreren om ikke vi kan få tiggeforbud i Ås kommune.

Jeg blir provosert, spesielt av kommentarfeltet.

«Handler ikke i butikker med tiggere og bladselgere utenfor. Veldig ubehagelig!»

«Hvis ingen gir, så blir vi nok kvitt dem».

«Senest rett før påske stod igjen den hvite Caravelle TCG 566 utenfor Coop. Den unge mannen var rundt i sentrum og tømte damenes kopper. Jeg går ikke inn i butikken hvis det sitter en utenfor, for å bli ropt og mast på!»

Lykkelandet At noen skal ha så mye imot at det sitter to-tre tiggere i sentrum, syns jeg er merkelig. Det må da være mye mer ubehagelig for tiggerne å sitte og tigge, enn for forbipasserende å gå forbi dem. Det virker som at disse folkene ikke vil forholde seg til at det finnes fattigdom, vil ikke se det på daglig basis.

Ikke her i «lille idylliske Ås», som en av kommentarene sa.

«Det må da være mye

mer ubehagelig for tiggerne å sitte og tigge, enn for forbipasserende å gå forbi dem.»

I ‘Lykkelandet’ ser vi et omfattende kriminelt nettverk med rom-tiggere i Bergen.

Det er snakk om over 100 involverte, og bakmennene er millionærer. Vi ser tvangsekteskap, prostitusjon, salg av dop og stjeling. Tiggingen er et skalkeskjul. ‘Lykkelandet’ er en viktig dokumentar, men den generaliserer. Den får det til å se ut som

20 Utgave 05 Årgang 72

Tuntreet

all tigging er organisert kriminalitet. Det er klart vi ikke skal være så naive at vi tror ingen blant romfolket er kriminelle, men samtidig kan vi ikke dra alle under én kam.

Aurica I håp om å få en større forståelse, bestemmer jeg meg for å intervjue tiggerne i Ås.

Tirsdag ettermiddag setter jeg meg ned med tiggeren utenfor Coop Extra. Hun kan ikke mye engelsk, men lar seg gjerne intervjue. Samtalen blir litt som en mimelek, og det jeg finner ut av er at hun heter Aurica, har fem barn, kommer fra Romania. Hun er uteligger, hun eller noen i familien har diabetes, og hun er sulten. Hun ser gammel ut, jeg vil tro hun er over 60. Jeg spør hvor lenge hun har vært i Norge, og om barna hennes bor her. Hun svarer på rumensk. Jeg spør henne hvordan det føles å tigge. Hun nøler, smiler halvhjertet og sier til slutt at hun liker Norge, selv om det er kaldt om vinteren. Jeg kjøper bananer, bixit og blåbærmuffins. Hun lyser opp, veldig takknemlig. Så kommer jeg på at hun kanskje har diabetes, og føler meg litt slu som kjøpte muffins. Kan diabetikere spise det?

Jaja. Et forsøk på å hjelpe.

Takket være Google translate…

Jeg drar videre til Rema1000, i håp om at tiggeren der har større engelsk vokabular.

Det har hun ikke, men hun forteller at hun ikke har gått på skole, ikke har penger, sted å bo eller mat. Hun etterligner noen forbipasserendes skeptiske blikk. Så sier hun at folk i Ås generelt er veldig snille. I Romania er det mye mer diskriminering, ingen jobb å få for dem. Hun tar frem en gammel Nokia-mobil og ringer sin ene sønn, som er flinkere i engelsk. Hun rekker meg telefonen, og vi avtaler å møtes neste formiddag. Jeg spør om hun er sulten, og kjøper polarbrød og banan. Hun kysser handa mi og sier «please help me, princess. I want to work, I want job». Jeg prøver å forklare at jeg ikke har noen jobb å tilby.

Dagen etter er jeg utenfor Rema klokka 11.

Jeg er veldig spent på hvem jeg skal møte.

Litt nervøs. Forstår de at jeg bare vil intervjue dem, at jeg ikke har noen jobb å tilby?

Hun som satt der kvelden før er på plass igjen, reiser seg opp og gir meg en klem. Kort tid etter dukker det opp to menn i slutten av 20-årene, brødrene Rafi og Bognan.

Jeg skjønner fort at de heller ikke kan noe særlig engelsk. Vi setter oss på en benk, og

kommuniserer ved å skrive på google translate på mobilen. De lurer på hva jeg vil. Jeg forklarer, og innser samtidig hvor banalt det er. De har kommet hit i håp om at jeg har jobb til dem, mens jeg bare vil intervjue dem til studentavisa. Google translate oversetter at de ikke har noe hjem i Romania, og de kom til Norge for to måneder siden.

Moren deres har vært her i fire år. Til daglig selger de magasinet «Folk er folk», i Moss, hvis jeg forsto riktig. De sover i en hvit van, sammen med mora. Mobilen går tom for strøm, og med det dør samtalen. Jeg takker dem for at de kunne møte meg, og vi hilser farvel. «Thank you Karolina» sier Rafi. De setter seg i en hvit van og kjører avgårde.

Sannsynligvis den samme Caravellen som ble nevnt i kommentarfeltet.

Fattigdommen rundt oss Jeg får en følelse av håpløshet. Jeg føler meg trist, og litt dum. Dum for at jeg ikke kan hjelpe, for at jeg ikke hadde noe jobb å tilby, og for at jeg fortsatt ikke forstår. Jeg har fått et litt bedre innblikk i hvem tiggerne i Ås er, hvor de kommer fra og hvor vanskelig det er å kommunisere med noen som ikke snakker samme språk. Hele situasjonen virker så håpløs. Men de sitter her, dag ut og dag inn. Heller det enn å være i Romania, hvor diskrimineringen er så mye verre.

«Hele situasjonen virker så håpløs».

Tiggeforbud er ingen løsning. Vi kan ikke forby noens siste mulighet for å få penger eller forby at folk spør etter hjelp, bare fordi det for noen oppleves ubehagelig å gå forbi.

Selv om vi bor i et av verdens rikeste land, må vi takle å forholde oss til fattigdommen rundt oss. Selv om vi kanskje ikke forstår, må vi tro på at noen tigger av nød, ikke av kultur.

Aurica har fem barn og kommer fra Romania.

Utgave 05 Årgang 72 21

Tuntreet

Født i feil tiår Eit portrett av Oscar Berlin

Margit Fausko Journalist

Han likar ikkje sushi, men har støtt ei pakke kamferdrops i skjortelomma. Favorittlåta er Zansibar av Sputnik, og i bilen er det sjølvsagt kassett som gjeld.

Oscar ser fjong ut i slengbukser og sjølvklipt hockeysveis 22 Utgave 05 Årgang 72

Kjøretøya låsast med hengelås

Toradar er tingen

Gunnar S. Haarr.

Fotograf

Tuntreet

Klipper hockeyen sjølv Pickup 1800-Subaru’en frå 1984 har heimespikka radiatorvifte, sjølvmontert ryggelys og eit Dixie melodi-horn kjøpt på eBay. Han låsast med hengelås. 700 i forsikring og 450 i årsavgift passar den nøysame skogfagstudenten Oscar Berlin godt. Han har rett nok ikkje turt å måle dieselforbruket, og ein heil tørkerull ved girspaken røper at han må sjekke olje ganske ofte. ”Det går fort ein dryg liter på kvar tank.” Som medlem av Ås-studentenes Mopedeierunion har han ein veteran til på lur - Tempo Safir frå 1969. Han når 60 km/t på ein god dag – i nedoverbakke.

Den MacGyver-inspirerte hockey-sveisen til gardsguten frå Eiker er bland dei mest karakteristiske på Ås. Han klipper han sjølv. Barndomshelten har også gitt næring til Oscar sitt praktiske sjølvfiksar-gen - ”men eg blir nok aldri like flink som MacGyver”, rister Oscar på hovudet. Han mimrar om då han skunda seg heim frå skulen for å sjå det gjævaste programmet som fantes på TV, og legg til at han ikkje er imponert over remaken frå 2016.

Sputnik og Troika Musikk skal vere enkel, grei og forutsigbar, slik som vanlege folk kan relatere til, meiner Oscar. Difor er hans aller største helt Sputnik. ”Øystein Sundes 40 beste” rangerast også svært høgt på lista – den kan Oscar på rams. Det kjem også fram at han har Scooter frå 2000 på LP. Eg spør kva han synest om listepop. ”Hellbillies har jo vore

på VG-lista dei”, smiler han, men legg forsiktig til at Freddy Kalas ikkje er så bra.

Stramme slengbukser og halvhøge spissko har pryda Berlin på mangt eit skogbrukarball – arva frå far, i likskap med vel halve klesskåpet. Stundom handlar han, då helst på Vestfossen Herreekvipering Greger Jakobsen, med overliggarar frå 70-talet og der omkring. Han passar på å forsikre meg om at han ikkje berre har klede frå foreldregenerasjonens ungdomsår – ”Eg kjøper sokkane mine på Jula, og underbuksene på Dressmann.” Unntaket er Sputnik-boksaren.

Oscar byr på marmorkake frå Price Club. Han orsakar for at han er tom for sitronkake, favoritten. Flesk og duppe er det beste han veit til middag, særleg den på Krøderen Kro, og Troika yndlingssjokoladen. Me får han til å ta ein trall på durspela sine – han spelar både toradar og trekkspel. Med både reinlender, gammaldans og campinglåtar på lur gjer han ein solid figur i Døgnfluga Spelemannslag. Eg lurar på kva instrument han føretrekk. ”Skriv at det er toradar som er tingen!”

Eg kjøper sokkane mine på Jula, og underbuksene på Dressmann.

Musikk skal vere enkel, grei og forutsigbar, slik som vanlege folk kan relatere til.

Utgave 05 Årgang 72 23

Økonomistudenten som skal erobre rap-scenen Emilie Rui Journalist

Johanne Grøndahl Klausen Fotograf

Den 22 år gamle Ås-studenten Christopher Sam er i gang med en artistkarriere som rapperen Young Cisto. Vi fikk møte ham for å prate om den store drømmen og hva Young Cisto er her for å si.

Lidenskapen som alltid har vært der Det første vi lærer når Cisto møter opp til intervju er at det uttales med en hard, italiensk Tsh-, ikke den norske varianten Sjisto som han hører litt for ofte. Sam kom til Norge fra Italia for seks år siden. Det var nord i Italia lidenskapen for hip-hop grodde til. “Jeg er fra Modena, utenfor Bologna. Det er en by omtrent som Oslo. Den er mindre, men det er ting som skjer der.

Vi fikk se små artister eller lokale folk. Jeg husker ikke helt hvordan jeg oppdaget hiphop. Hvert fall ikke fra moren min, for hun hører på gospel. Lidenskapen var der alltid, men det var vennen min Karoli som pusha meg til å bli med i en rappegruppe første året på videregående. Det var han som fikk meg til å begynne å lage noe.”

Språkkyndig Da moren mistet jobben i et kriserammet Italia flyttet de til Norge og det var her Young Cisto virkelig begynte å ta form. Det er allikevel ikke usannsynlig at han søker til andre land. Cisto snakker fire språk; italiensk, twi (ghanesisk), norsk og engelsk.

“Jeg startet med å rappe på engelsk, og nå er det er det jeg er god på. Jeg har prøvd litt på italiensk, men det blir rart. Rimene blir barnslige og jeg kan ikke lage det! Men det er bra for musikken å ha forskjellige språk, i sangen min “Bye” har jeg brukt litt norsk også. Jeg tenker på å lære meg fransk eller spansk, for der er det store musikkbransjer.”

“Hvert fall ikke fra moren min, for hun hører på gospel.”

Vil gi mye for drømmen I likhet med andre som har “made it” er Cisto forberedt på å jobbe hardt. “Jeg har holdt på i fem-seks år nå. Det er ikke lenge nok, for man blir ikke stor etter noen få år. Hvert fall ikke om man vil være lenge i gamet.” Av norske grupper er Karpe Diem noen å se opp til. “Karpe Diem er en sånn gruppe som fortsetter å være relevant. Jeg har hørt at de opptrådte på alle ungdomsklubber i hele Norge, de har jobbet så sykt og det er det man må gjøre når man satser.”

Tatoverte en mikrofon over hele brystet Det er tydelig at Cisto helst ikke vil tenke på en fremtid der han ikke lever av musikken. Allikevel er han fornøyd med å studere i tillegg, og vil ha muligheten til å gjøre noe annet om musikken ikke skulle bli alt. Det siste året har Cisto hatt mange opptredener, blant annet på gatefesten under By:Larm.

“Det er veldig gøy at det skjer så mye, jeg har det så gøy på scenen. Det her er drømmen. Jeg studerer som plan B, men kan ikke se for meg å jobbe med noe annet egentlig.

Jeg tatoverte hele brystet med en mikrofon, så jeg er dedikert! Kankje jeg kan jobbe med produksjon, men jeg er en fyr som liker å være i “limelight”. Det er egentlig moren min som har bestemt at jeg skal studere.

Men om jeg blir stor så skader det ikke å kunne om økonomi. Why not.” Økonomistudenten har fått øve mye på å balansere studier og artistkarriere. “Jeg klarer meg alltid, du må bare få det til å funke.

Selv om nå kommer det en konsert med veldig dårlig timing. Den er 20. mai, og jeg har eksamen 19. og 22. Men jeg gleder meg, for dette blir min største konsert. Jeg er med i Emergenza-festivalen som er for usignerte band. Seminfinalen var på John Dee, og nå skal jeg spille i finalen på Rockefeller.”

Young Cisto har blant annet spilt på By:Larm.

Tuntreet

Young Cisto med deler av crewet.

Foto: Ferrenz Reyes Et alvorlig alter ego Hva kan man egentlig forvente om man drar og ser Young Cisto, lurer vi på. “Young Cisto er en entertainer, det er derfor han er her. Gjennom musikken min vil jeg gjøre så folk har det gøy og føler vibes. Jeg kan skrive om hva som helst, som er det jeg liker med musikken min. En sang jeg akkurat skrev handler om Lorena Bobbitt, som dere kan google. Jeg lagde en hel sang om henne, en gæren kjæreste.”

Festglade Young Christo har en ledsager i sitt alter ego Sam Reed. Gjennom Sam Reed lager Cisto låter med et helt eget formål. “Det er ikke bare money and drugs, selv om jeg skriver om det også. Jeg har lagd et alter ego som jeg bruker når jeg skriver om dype temaer. Det er alltid én sang av Sam Reed på alle prosjektene mine. Mens Young Cisto vil få folk til å nyte livet, vil Sam Reed få dem til å tenke på livet. Mens vi fester og har det gøy, er det fortsatt folk som sulter i Afrika. Derfor vil jeg være begge deler. Young Cisto vil ikke fungere uten Sam Reed, og Sam Reed vil ikke fungere uten Young Cisto. Men nå når jeg er på vei opp er det Young Cisto som fungerer best.

Det er det folk vil høre.”

Musikken som kommer til liv på nattestid Med skriveprosessen er Cisto typisk fokusert storsatser, som allikevel fungerer best når kreativitet får holde på fritt. “Jeg må starte med beaten, enten noe jeg får av produsen-

tene mine eller noe jeg finner på YouTube.

Hvis den treffer meg kan jeg skrive en sang på en time. Noen ganger vil jeg gå inn for å skrive, setter meg i studio og skal jobbe flere timer. Når jeg er der skjer det ofte ikke noen ting, eller så lager jeg noe som ikke er like bra. Det spørs når det kommer, og jeg merker at det skjer mest på natta. Nå har jeg lært meg freestyle, hvor jeg går i studio, setter på beat og ser hva som skjer. Det er den prosessen jeg bruker mest nå, men av og til må jeg bare skrive.” Cisto er klar på at uttrykket hans må forbli hans eget. Han lager musikk han selv liker, og om andre liker det så er det et pluss.

Cisto, Chris, Young Cisto, Sam Reed.

Rapperyndling har mange navn. “Cisto var kallenavnet mitt i Italia, alle kalte meg det.

Ingen vet hva det betyr, det betyr ingenting på italiensk.” Mens Cisto i stor grad gikk over til Chris da han kom til Norge, har Cisto kommet tilbake i form av rapperpersonaen. Alter egoet Sam Reed ble oppkalt etter Cistos egen litt seriøse side. Han drar litt på det før han bestemmer seg for å fortelle hvor etternavnet Reed kom fra. “Jeg tror det var fordi jeg var litt nørd, og så på Fantastic Four der den ene Mr. Fantastic het noe med Reed. Så jeg tok det. Jeg ville ha noe litt mer formelt.”

Den travle mannen med de mange navnene tar sitt farvel, og løper tilbake til studiene han forlot en liten halvtime før.

Utgave 05 Årgang 72 25 Foto: Robin Sandvid

Tuntreet

Redaksjonen våren 2017

26 Utgave 05 Årgang 72

Tuntreet

Utgave 05 Årgang 72 27 Foto: Erik Tylleskär og Oscar Mork

Tuntreet

Kreative studentar gjer ein forskjell Margit Fausko Journalist

Det gjeld å finne ut korleis ein får folk til å gje.

Kultur X-plosjon er éin måte, her er to av dei fleirfaldige andre studentaksjonane i vår.

PUPPCAKE-SAL Til inntekt for Brystkreftforeningen Arrangør: Foreningen Hunkatten Innsamling: Litt over 15 000 kroner

Omlag 500 ”puppcakes” sto rykande ferske på utsalsbenkar over heile campus den 26. april og freista forbigåande. Sal av puppemuffins har vore ein fornøyeleg tradisjon i fleire år. Både studentar og tilsette (stamkundar) ved NMBU skryt veldig av smaken, her er det ingen Toro i mjølet. Dessutan inviterer puppcake-sal til utspekulerte salstriks, du kan til dømes ”velje den puppen du likar best” - sortimentet består av formfulle så vel som flate pupper. Tradisjon tru går inntekta til Brystkreftforeningen, ei viktig kvinnesak som engasjerer hunkattane.

For ekstra inntekt bakte dei også til den årlege akekonken to dagar seinare. FFD, Nora Bakke, kan melde at det ikkje er så attraktivt når det høljar. ”Me kunne jo marknadsførd det som stive niplar da”, ler ho, ”men det er lett å vera etterpåklok!”

s

ke

ca

pp

Pu

28 Utgave 05 Årgang 72 Foto: Hunkattene

Tuntreet

AKSJONSLØP Til inntekt for Schools for Africa og She=precious

Arrangørar: UnitedAid og Laget Ei 600 meter lang løype rundt Pentagon trakk 30 springande deltakarar og fleirfaldige sponsorar, dette også 26. april. Dei over 50 000 innsamla pengane vart splitta mellom UnitedAid og Laget sine to velgjerdsprosjekt.

Hanna Andersen (t.h.) frå Laget gjekk to rundar og hanka inn 6900 kr. Ho og bestemor var løpets mest kreative.

Schools for Africa Total innsamling 16/17: omlag 110 000 kroner Dette prosjektet går til utdanning i Mosambik – eit av Afrikas fattigaste land, og er i regi av Unicef. Her byggjast skuler og sanitærløysingar, lærarar utdannast og brønnar byggjast for at barn skal kunne ta med vatn heim etter skulen, for å nemne noko. Her er det mykje nytte per krone. ”Det skal ikkje så veldig mykje til for å gjere ein stor forskjell”, fortel ei engasjert Guro Vassend, avtroppande arrangementsansvarleg i UnitedAid, som består av studentar frå Feminin & Fornem og Unity. Kultur X-plosjon, bøssebæringar og loddsal er bland andre aksjonar dei har gjennomførd.

She=precious Total innsamling 16/17: omlag 80 000 kroner She=precious støtter nepalske jenter ut av prostitusjon og inn i skule. NMBU-student Jofrid Brennsæter er ein av grunnleggjarane til prosjektet, som Laget har vald å støtte i to år på rad, mykje grunna dei konkrete og nære resultata i den vesle organisasjonen.

Kollekt på Lagsmøte og basar på Samfunnet har også vore bland inntektskjeldene.

Førre skuleår var reparasjon og sal av gamle syklar, og masterstudent-kurs i Microsoft Word bland dei kreative storslagarane. ”Ressurspersonar, kreativitet og pågangsmot nyttar”, bekreftar økonomiansvarleg Ingvild Røyset. Det året fekk dei inn heile 150 000 kroner, og finansierer med det høgare utdanning for tre jenter.

Foto: Svein Emil Hinderaker.

Utgave 05 Årgang 72 29

Foto: Svein Emil Hinderaker.

Med 15 rundar og 26 sponsorar sprinta Lars Erik Bredesen (Unity) i land heile 4260 kr.

Tuntreet

Omrokkering av fakulteter

Hauk Liebe Journalist

NMBU har sendt ut en plan for utviklingen av Campus Ås fram mot 2020 på høring. Fakultetene BIOVIT og LANDSAM trekkes fram som fagmiljøer som må inn i mer permanente lokaler.

At planene er ute på høring betyr ikke at noen ting er bestemt, men at universitetet vil ha innspill til hvordan fakultetene kan plasseres. Her følger noen av de sannsynlige endringene man kan tolke ut i fra planen:

A: Kartet viser en mulig plassering av fakuletene, med fokus på at færrest mulig skal bli berørt. LANDSAM går her til Cirkus, Tivoli og Tårn og HH blir værende i ro. BIOVIT blir inntil videre værende på Husdyrfag i tillegg til å innta noe plass i Veterinærbygningen.

C: Her er det det maksimal effektivisering som er i fokus. Legg merke til at LANDSAM flytter til Tårnbygningen og HH til Cirkus. BIOVIT flytter i dette tilfellet til midlertidige lokaler på Campus Nord, blant annet i veterinærbygningen.

BIOVIT: Plantevitenskap kommer trolig til å bli mer samla enn i dag, sannsynligvis i nærheten av SKP. Husdyrfagbygget trenger oppgraderinger. Kommer til å bruke arealer i Veterinærbygget.

VET: Hele veterinærskolen skal inn i det nye bygget som er under oppføring.

HH: Handelshøyskolen ser ut til å bli hvor den er, i Tårnbygningen. Men den kan også havne på Cirkus.

REALTEK: Har behov for oppussing av Teknologifløyen, i tillegg til at fakultetet trenger større arealer.

LANDSAM: Er i dag fordelt på sju bygninger og skal samlokaliseres. Tivoli, Parkgården og Tårnbygningen trekkes fram som alternativer.

MINA: På Sørhellinga og i Jordfagbygget.

Mer av instituttet skal sannsynligvis til Sørhellinga.

KBM: Skal forbli på Biotek og i Meierbygget. Skal kanskje bruke arealer i Veterinærbygningen.

Studenttinget har levert sitt høringssvar, og her er høydepunktene derfra: Campusplanen nevner ikke 1.-4. klassingeers behov for lesesaler, tegnesaler og laboratorier. Dette vil det bli økt press på med flere studenter på Ås. Studentene på BIOVIT er ikke fornøyd med noen av alternativene NMBU legger fram. Handelshøyskolen vil helst beholde Tårnbygningen, og stiller seg positiv til at LANDSAM flytter inn. Studentrådet på LANDSAM er på sin side misfornøyd med alle alternativene som blir presentert, og mener de ikke vil tjene på å bli flyttet fra Akropolis til Tårnbygningen.

Kilder: NMBUs campusplan og Studenttingets høringssvar.

30 Utgave 05 Årgang 72

Til runding var det dødt løp mellom Blæsten og Unity, som knivet hele veien.

Selv om asfalten var sleip, greide lagene å holde seg på føttene ved runding.

Legg merke til Hankattbilens strømlinjeformede utforming, den er bygd for fart.

Det samme kan ikke sies om hjelmen.

Som kjent er tobakk nødvendig for å åpne lungene, dette var godt kjent blant femmilsløperne. Det så også ut til å virke for PB, som hadde god utholdenhet gjennom hele løpet.

Lærken hadde på forhånd vært så uheldig å vaske bobla på nitti grader, og måtte beskytte den mot regnet for at den ikke skulle krympe mer. Sangkoret greide imidlertid ikke å holde følge med hovedfeltet.

Gents kjenner viktigheten av å drikke nok under krevende konkurranser, og hadde investert i ølholder. Legg også merke til mønsteret i dekkene, som er spesialtilpasset forholdene.

Den beryktede venstresvingen i Ringneskleiva er ikke enkel. Her forsøkte Collegium Alfa forgjeves å sette inn et rykk midtveis i løpet. De har ennå ikke funnet nøkkelen til suksess i Akekonk.

Ikke uventet var det Hunkattene, arrangøren, som ble kåret til vinner, men det foreligger mistanke om kampfiksing. Det spekuleres også i om hunkattene brukte leppesalve før konkurransen...

Gunnar S. Haarr.

Fotograf

Et lærebokeksempel på en god sving, tyngdepunktet er plassert så nære Hunkatten som mulig. På grunn av skoenes raske farger gikk det ekstra fort.

AKEKONK

Både Lærken og Samfunnsstyret har i oppkjøringen til sesongen fokusert mye på å være raske i vekslinga. Det ryktes at de har vært på treningsleir med Petter Northug.

Utgave 05 Årgang 72 31

TO BRUNE

«Altså, går det ikke så går det ikke. Da har man i hvert fall prøvd.»

Veslemøy Waage Journalist

Kari Helena Kvandal Fotograf

32 Utgave 05 Årgang 72

TO BRUNE

TO BRUNE MED NIKITA

På toget fra Oslo dagen før vårt avtalte intervju dukker Nikita tilfeldigvis opp. Han kan fortelle at han nettopp har kjøpt sin femte bass, sånn litt impulsivt. «Det var en billig bass da», forsikrer han meg. Den kostet bare 4000,-.

Nikitas store lidenskap er musikk. Han meldte seg inn i både rockeklubben og lydkomiteen etter Graskurs første året sitt på Ås, og har vært medlem siden. Han har investert store summer i musikkutstyr, spiller både trommer og bass, og er medlem av fire forskjellige band. Det høres kanskje ut som mye jobb, men han kan forsikre meg om at det bare er to-tre av dem som er seriøse og har øving hver uke. «Når andre drar hjem etter å ha vært på skolen og setter seg på Netflix, plinger jeg på en bass. Det er min måte å slappe av på.»

16 og et halvt år gammel flytter han til Norge, etter to år alene i St. Petersburg.

Stefaren ble invitert til Norge for å spille cello profesjonelt, og familien flytta med.

Han understreker at han ikke ble forlatt, «mamma ringte hele tiden, og kom på besøk ofte». Han gikk på fransk ungdomsskole, og sier han ble igjen for å fullføre.

«Det var jo mye ansvar, men jeg var ingen pøbel og gjorde ikke noe ulovlig. I Russland drev jeg med idrett, hockey og sånt.» Og om noen skulle finne på å stille spørsmålstegn ved det, har han noe å vise til. «Jeg var en av sju som fikk kvalifiserende diplom for videre studier i Frankrike», sier han og gliser.

Studier i Frankrike ble det imidlertid aldri. Familien hadde etablert seg på Hønefoss, og valget om å følge etter var lett. Han gikk aldri på norskkurs, og sier han lærte

av å høre på radio og se på tv. Og, ikke minst, han var opptatt av å alltid snakke dårlig norsk med folk framfor engelsk. «Det var jo ikke bare lett, men det handler om å ville det.»

Det blir stefaren som introduserer Nikita for musikk. Og når han ett år senere begynner på Ringerike VGS, begynner han å spille sammen med elever på musikklinja. «Det var litt sånn som nå egentlig, alle visste at jeg var fra utlandet og jeg ble tulla med, men jeg sleit ikke med å finne venner.

Skolen var grei, litt annerledes, men ikke noe stress.»

Han søker seg til Ås i 2012 og kommer inn på førstevalget: bioteknologi. «Da jeg gikk på ungdomsskolen ville jeg egentlig bli kokk.» Han angrer imidlertid ikke, og sier han elsker det han studerer. «Når man driver med bioteknologi må man tenke utenfor boksen og være litt kreativ, og det føler jeg er meg.» Å forstå verden rundt seg engasjerer, og det å kunne gå ned på molekylærnivå kan være like spennende som det store; «som verdensrommet og ting og tang». «Jeg liker å oppleve nye ting, jeg er en liten forsker uansett hva det gjelder her i livet.

Jeg forsker og utforsker.»

Da Nikita kom til Ås og oppdaget foreningslivet, tenkte han at dette var noe han ville være med på. I første omgang ble det Gents Academy, men siden 2015 har han vært en stolt PB-mann. «Jeg har aldri hatt det så gøy og gjort så mye jævelskap før. Jeg tror jeg har forlenga livet mitt med mange år fordi jeg er med der.» Noe av det han setter pris på med PB er all historien og alle tradisjonene. Å møte 70-år gamle PBmenn som snakker språket og forteller om deres tid, det er spesielt. Å være med i et fellesskap, noe større enn seg selv, er noe av det han synes er fint med både Ås og Samfunnet.

På Ås har han gjort seg bemerket. Gjennom sine fem år i Rockeklubben og lydkomiteen har Nikita rukket å gjøre mye. Han har jobbet mye med å lede an oppgradering av anlegg både i AudMax og Halvors hybel. «Jeg synes alltid det er gøy å prøve noe nytt. Søke en halv million til et nytt anlegg og få det til. Muligheten var der, så jeg tenkte «jaja, hvorfor ikke?» Han sier han liker å ha ansvar («eller makt, hvis det er lov å si»), se hvor problemene er og fikse dem. Mens vi sitter og prater blir intervjuet avbrutt av en lydtekniker med eneansvar for første gang.

Nikita har svar parat. «Jeg tok mye insj for å lære meg ting, og har opparbeidet meg mye kompetanse. Det er gøy å dele det videre.»

Selv om Nikita kan gi inntrykk av at alt går greit og lett for seg, innrømmer han at det ligger mye jobb og slit bak. Det er mye følelser i omløp, og alt løser seg ikke alltid.

Men han har alltids et livsmotto på lur: «altså, går det ikke så går det ikke. Da har man i hvert fall prøvd». Og for Nikita handler det om å søke nye opplevelser. «Hvis jeg ikke er trøtt så er jeg rastløs, og det er jeg ganske ofte. Jeg må ha litt spenning i hverdagen, jeg begynner lett å kjede meg hvis det ikke skjer ting. Det tror jeg passer bra med den musikalske delen av livet mitt, for i musikken er det alltid noe nytt å lære.»

På spørsmål om hva som er planen videre er han kjapt ute med at han ikke har lagt noen plan. Han er ikke så glad i å planlegge. Tar det som det kommer. Men at han blir i Norge er han sikker på. «Utover den kjekke, russiske aksenten er jeg ikke spesielt russisk. Jeg har bodd i Norge i nesten 10 år, og har levd livet til en typisk norsk ungdom. Jeg føler meg norsk.»

Ett forbehold tar han imidlertid. «Hvis muligheten åpner seg hadde jeg lett blitt med i et band og reist verden rundt for å spille konserter.» Han beskriver følelsen av Utgave 05 Årgang 72 33

TO BRUNE å stå på scena og spille, uavhengig av hvor stor den er, som helt fantastisk.

Det er mye adrenalin, og det er avhengighetsskapende. Men det som gjør det så spesielt, er at folk faktisk har kommet for å høre på deg og det du har skapt. Og så handler det kanskje om at han liker spotlighten? «Ja, hehe, det gjør jeg!»

«Russern» som han også kalles, blir en stund til på Ås. Han var etter eget utsagn en forferdelig student de første årene, og syntes det var mye som var morsommere enn skole. «Jeg er lei av å studere. Det er så mye press på karakterer og prestasjoner, universitetssystemet dreper mye av kreativiteten.»

Han er dog fast bestemt på at det er et spørsmål om når, og ikke hvis, han fullfører. Her på Ås har han uansett nok å ta tak i videre. Og ett av bandene han spiller i, «In August», har fått invitasjon til å spille inn i Velvet studios. «Jeg føler meg passe rockestjerne allerede.»

Familielivet er ikke noe han drømmer om med det første. «Jeg har ikke tenkt å være singel, gammel rockestjerne om 30 år, men jeg tar det som det kommer.» For tida har han ikke kjæreste, og sier at han ikke er glad i A4-livet. «Jeg har ikke planlagt det sånn at om to år skal jeg finne meg en kjæreste, om fire skaffe hus og om sju år få barn. For noen er det kanskje vanskelig å forholde seg til meg sånn som jeg er. Jeg kan våkne opp på en fredag og bestemme meg for å ta en helg i Paris.

Det er meg.»

34 Utgave 05 Årgang 72

HETER: “Russeren“ Nikita Fonarev Venedictovic

FØDT I: St. Petersburg, Russland ALDER: 25 år (f. 1991) STUDERER: Femte året siv.ing

bioteknologi, m/ fordypning i mol.bio.

EIER: 5 basser FOR TIDA: Konsertsjef, PB-mann og leder av Rockeklubben (selverklært rockestjerne)

«Jeg har ikke tenkt å være singel, gammel rockestjerne om 30 år, men jeg tar det som det kommer.»

TO BRUNE

Hilsener til Nikita Denne mannen er russisk. 100 %. Han kan ikke ett ord norsk, han elsker Putin og han elsker «pickles». Bare spør han på russisk så forteller han gjerne om hvor deilige bestemoras russiske pickles er.

Og vi elsker han. Først og fremst fordi han er russisk. Men også fordi han er med i den eksklusive foreningen Feminin og Fornem. Der kunne han tidligere, i trygge omgivelser, vise frem pelsen han hadde på brystkassa. «Har’u fått deg på kassa?!» sa folk. Og da kunne Nikita svare «Ja. Pels.».

Dessverre driver Nikita nå snauhogst på kassa si, men når han vil imponere damene fra scenen kler han seg gjerne i ‘babushka’ (bestemor på russisk) sin søndagsvest som hun selv har flådd av en Sibirsk varulv i flukt (bilde). Det sier noe om hva slags gener Nikita har i seg. Han er hardbarka.

Nok piss. Vi må jo skryte av vår kjære bassist. For en mann.

Han liker å ha kontroll på ting, og er flink til nettopp det. I god oligark-stil forsøker Nikita å ha en finger med i spillet hvor enn det spilles kan, noe som har gått spesielt hardt utover alle komitéer på Samfunnet som på en eller annen måte lager lyd. Å spille i band med en russisk diva er en fryd. Han synes alltid det er for lite bass og kompenserer med å kjøpe basser med flere strenger, og har fortsatt til gode å møte opp på øving uten en ny bass eller pedal. Man blir alltid i godt humør av å henge med Nikita, og det kommer godt med: Nikita har ikke sosiale antenner og forteller deg at du spiller/synger balle eller har en diger kvise i panna uten noen som helst form for medfølelse. Men det er greit. Til diva å være er han skremmende omsorgsfull. Mangler du et sted å bo? Nikita sier “Mi casa es tu casa” og så har du plutselig et sted å bo. Har du allerede et sted å bo? Nikita kommer på besøk og lar ølen han tok med stå igjen når han drar. Nevnte vi at han er blodfan av Muse og at favorittlåta hans er Rompa Mi av D.D.E.? Absolutt til å forstå når man titter på den deilige sykkelstumpelumpen hans.

Nikita we love you, alt du tar i blir til gull! Eller plysj.

Rockeklem fra Sagflis

Det er mye bra man kan si om Nikita. En ting som er helt sikkert er at han har de strammeste buksene verden har sett. Hva som holder buksene fra å revne har vi spekulert i, men vi våger ikke spørre. Han har utmerket seg som en forkjemper for god lyd på Samfunnet gjennom KS-verv og nå konsertsjef i Samfunnsstyret, og blitt hørt på det. Nikita er en mann av mange talenter og preferanser. Nikita er sånn sett en enkel mann og liker sykkelturer, lodne gitarremmer og brunt øl. Nikita stiller også sterkt når det kommer til kostymer, og må ha et klesskap dypere enn det til Narnia.

Det er få andre som har den samme tilbøyligheten til å ikle seg kjoler, rosa kondomdrakter eller “punker”kostyme, og alle disse uten å måtte besøke brukten. Om dette skyldes hans russiske opphav, skjulte preferanser eller kleptomani er fortsatt uvisst, og kanskje et spørsmål vi skal la ligge.

Det er sjeldent vanskelig å finne Nikita på samfunnet, det er bare å følge lydene, som i de fleste tilfeller leder deg til enten et trommesett eller en bass med fuzz og et pedalbrett som får et orgel til å virke enkelt. Det er utrolig at en mann med så lange meritter i fyllesjuke kan håndtere så mye lyd! Å jobbe med Nikita og å kjenne han er som Studentsamfunnet samlet i et menneske: mye sjel, mye hjerte, spontanitet og alltid en mulighet for dårlige valg som før eller siden blir bra historier.

Keep on Rockin in the free world!

Pimp my bobil Oscar Mork Fotograf

Even S. Arntsen Journalist

Den minner om en krysning av drømmebilen til en Montebello-camper og russebilen til en grønnruss.

Hans Christian Egeland har brukt det siste året på å skape en festbule på fire hjul.

lig klar til å bli vraket. En vrakpant senere sto bilen hjemme i garasjen. «Det var ikke enkelt i starten», forteller han. «Til tross for at tidligere eier hadde forsøkt å tenne på bilen, kom han likevel innom for å krangle litt. Nøkkelen til bildøra foran har jeg fremdeles ikke», forklarer Hans Christian og viser hvordan han har installert en hendig hengelås som gjør samme nytten.

«Her er det bare å stige ombord!» ropes det fra førersetet idet den skogsmalte bobilen tar en runde på parkeringsplassen. Vi klatrer inn den smale sidedøren og trer inn i boarealet. Rekker akkurat å legge merke til interiørkombinasjonen av discokuler og brunoransje sofaputer, før bobilen brummer videre. Etter en kjapp briefing kommer vi fram til at en real grilltur må være den mest naturlige måten å teste fartøyet. Fordelen med selveid bobil viser seg nesten umiddelbart; det blir en bagatell å spontant ta med større mengder grillmat, kulegrill, grillkull, samt en tilfeldig forbipasserende som gjerne ville være med på tur.

Discokule og LED-strips Det meste av oppussinga, både inne og ute, har han gjort selv, og forteller kry om det imponerende maleriet av en furuskog som pryder utsiden. På innsiden finner man selvsnekret kombinert sofaseng, og installasjon av både strøm og gass. Det er tydelig at det ligger store mengder lidenskap på disse fire hjulene. Grillmaten er inntatt, og destinasjonen legges tilbake mot NMBU. Sola har nettopp gått ned, og Hans Christian benytter mangelen på lys til å vise fram et annet element bobilen har å rutte med. Et fullt surround-system, med en diger subwoofer plassert der en septiktank tidligere var installert, dundrer løs på full guffe. Kombinert med discokuler og LED-strips som blinker i takt med musikken gir det klare assosiasjoner tilbake til russetiden. Dog er det noe koseligere å kunne sitte i selvsydde krovmaskede sofaputer enn et utslitt varebilsete.

Kjøpt på innskytelse Hans Christian viser at bilen ikke bare kan skryte av flott utseende, han presenterer også den imponerende framkomstkraften til 1,6l-motoren idet vi svinger inn mot Årungen. Sola ligger lavt, og skinner smigrende over billakken. «Det var vel mest en innskytelse.

Jeg skjønte at denne bilen, den må jeg ha», svarer Hans Christian på spørsmål om hvorfor han har skaffet seg bobil 40 år tidligere enn gjennomsnittet. Det var bare tilfeldigheter og kontakter som ga Hans Christian muligheten til å få kjøpe bobilen, den sto nem-

Hva er så planene fremover med dette fleksible fartøyet? Hans Christian avslører at neste stopp er Sør-Frankrike, og håper at Fiat’en skal overleve denne jomfruturen utenfor Norges grenser, slik at vi igjen kan få glede av den til høsten. Helt fra barnealder har man lært seg at man ikke skal bli med fremmede i bilen deres. Hvis du derimot blir stoppet av en bebrillet kar i grønn bobil, som utbryter “ka e det som skjer her?” på den bredeste siddis-dialekt idet han åpner døra, kan du trygt bli med på det som kommer til å bli en opplevelsesrik ferd.

Hans Christian nyter bobiltilværelsen

36 Utgave 05 Årgang 72

”Den tidligere eieren forsøkte å tenne på bilen”

Tuntreet

Administrasjonssjefen vår er ikke som alle andre. Hun er bedre! Mer allsidig og sprudlende jente skal man lete lenge etter. Smørblide Andrea er en mester på bakverk, men mer novise hva angår teknologi. Det hender selv den beste feilsender en e-post. Vi antar bare at Andrea nesten innehar rekorden på Agrarmetropolen, med 1700 feilsendte e-poster, med ett tastetrykk. Hun er med andre ord grundig i alt hun foretar seg!

Hvordan det går med kjærligheten er det ingen som vet, hun smiler bare lurt smil når vi spør. Dersom hun skulle hatt et crush, må det nok være Linticket-Sigurd.

Han roses stadig opp i skyene. Vi i styret tenker hvertfall AdminAndrea + LinticketSigurd = ekte kjærlighet.

Kultur X-plosjonens pølsespisekonkurranse gikk av stabelen uten Andrea. Slik blir det når adminsjefen pølsesmak er av den mer plantebaserte sorten (stakkars Sigurd...). Spøk til side. Andrea er en kløpper på Word, og sitter med den umulige arbeidsoppgaven å referere våre timelange styremøter. Det kreves noe spesielt av en person som skriver i timesvis uten å klage over endringsforslag, språkfiks og flisespikkeri (Advokatbistand? Advokat bistand? Avokatt i stand? Kjøpte noen avokado?)

Andrea, du er god som gull.

Og vi setter pris på alt ved deg (også håper vi litt på ny GF-mail).

Utgave 05 Årgang 72 37

Tuntreet

Kristian Haraldsen Journalist og fotograf

UKEstyremedlem får farga håret.

En av semesterets siste utekvelder skulle gjennomføres, og et show av eksplosiv karakter ble lovet. Det var klart for Kultur X-plosjon nummer 36 i rekka og det hele for en god gjerning, for mange foreninger skulle nemlig stille med donasjoner og det innsamlede beløpet skulle gjennom UnitedAid her på Ås gå til Unicef sitt prosjekt ”Schools for Africa”.

Revyprisen deles ut

38 Utgave 05 Årgang 72

Tuntreet Resultater fra 2016/2017 Inntekter Panteinnsamling (1,2,3) 8707 Vippskonkurranse del 1 5950 Valentines day stand 60 Bøssebæring 40438 Vippskonkurranse del 2 5464 Kultur-X-plosjon 24337 Panteinnsamling auksjonsuka 7884 Bingo 1655 Innsamlingsløp 13882

Totalt 108337

Konfransieren er glad i pølse

Stor innsamling UnitedAid arbeider gjennom skoleåret for sin sak, med mange arrangementer som bøssebæring, panteinnsamling, konkurranser og aksjonsløp i tillegg til aksjonen på Kultur X-plosjonen.

Totalt gjennom året har de samlet inn 108 000 kroner og bare fra aksjonen dro de inn hele 24 337 kroner.

skje ikke bør dra edru på, da mange innslag mangler det meste.

Kleinheten stiger frem, og ofte har også deltagerne på scenen sikret seg noen øl innabords. Denne utgaven hadde auksjonariusene til og med tatt med seg ølglasset ut på scenen for å hente seg inn mellom slagene. Med det sagt så kom man seg gjennom kvelden, og slettes ikke alle numrene var uspiselige. Særlig Flatlusa Spellemanslag og Dås serverte innslag som leget såre øyne og ører, men det var ikke bare de mest drevne på sitt felt som leStunts En måte som UnitedAid forsøker å tjene inn penger på er ved verte gode innslag. Feminin og Fornem imponerte med sin Haå lage veddemål/stunt som gjennomføres om de tjener over en waii-inspirerte dans, og Pikekoret IVAR fremførte; ”Respekt” satt grense på ulike arrangementer. Et av målene dette skoleåret av ”Stiffi” fra MGPjr i 2002 for tredje gang på Samfunnet. var å nå 10 000 kroner på deres Vipps-konkurranse. Målet ble nådd og Lars Erik Bredesen, leder dette skoleåret, og Håkon Mange av sangnumrene denne kvelden led av alkoholens Moldestad, leder forrige skoleår, må løpe fra Ås til toppen av nærvær og noe problemer med takt, men innsatsen var riktigHolmenkollen - en strekning på gode 40 km. Under årets Kul- nok til stede under de fleste numrene. Særlig Hankatt-aspitur X-plosjon måtte også leder Bredesen ut i ilden da målet på rantenes band, ”Aspiranter gjør ting de ikke kan”, serverte langt 4000 kroner for de fire første donasjonene ble nådd. Han måtte mer innlevelse enn de fleste numre denne kvelden. Dette med da farge håret sitt lilla med farge som varer i to uker. Også UKE- deres tolkning av ”Forelska i læreren”, eller ”Penetreres av AD” styret og Samfunnsstyret måtte ut i kamp da et annet krone- (Adm. Direktør) som de kalte den. De manglet riktignok mer beløp ble nådd, og det var pølsespising slaget stod om. Hele 120 kontakt med takten på playbacken enn mange andre numre. pølser var forberedt og det var om å gjøre å spise flest mulig på fem minutter. Det var en god del pølser igjen da tiden gikk ut, Kontakt med publikum var et problem for auksjonariusene til dette på tross av at begge lag jukset, men Samfunnsstyret stakk tider. De ropte og skrek for å få støynivået ned i salen slik at de kunne høre budrunden. Sterkt lys mot scenen gjorde i tillegg klart av med seieren. slik de heller ikke så der de stod på scenekanten. Mye lyd var det i Festsalen, for den var fullt til randen. Mye kunne tyde på Donasjoner Først ut med denne kvelden var Koneklubben med sang om at dette var siste åndedrag av Bodega- og øleim for mange, før at de tar livet med ro, og om pølser. For pølsefest var nettopp eksamensperiodens panikktåke smyger seg over Ås-studentene. bidraget de donerte bort. Som med de fleste donasjoner gikk budrunden hett for seg. Det sørget nemlig auksjonariusene Revypris Nora Brekke og Magnus Austad for. 1100 kroner gikk dette Kveldens siste nummer var utdeling av den gjeve revy-prisen bidraget for, og det meste lå rundt denne prisklassen eller over. fra Tuntreet, som den beste revyen fra skoleåret får besmykke Kveldens dyreste donasjonsnummer var selve midtsiden i Tun- seg med. Denne gangen var det Sangkoret Lærken som stakk av treet som gikk for hele 4100 kroner til Broderskapet Unity. Do- med pris og den enorme revypokalen. Gratulerer! nasjonene gikk stort sett i vors og grillkvelder med ulike tema er som pølsefest, piratfest og Hawaii-poolparty. Men vask til dagen Hete budrunder og liv kan en mildt sagt si at Kultur X-plosder på, musikkinnslag til vors, samt kursing innen sjekking og jonen bød på, selv om det ble en svært så langdryg prosess med mange nummer og tidvis kjedelige sekvenser. At underholdnindrikking var også å oppspore. gen var av eksplosiv karakter kunne en kanskje påstå til tider, men stort sett var den bare ulmende glør som ikke helt ville gi Show Det var ikke bare donasjoner og budrunder denne kvelden gikk flammer. ut på, de aller fleste donasjonene hadde show som innledning.

Kultur X-plosjonen blir ofte sett på som et arrangement en kanUtgave 05 Årgang 72 39

Forsidekonkurransen Vårens forsidekonkurranse ble vunnet av Vårin Huser, og det er derfor hennes tegning som pryder forsida på dette nummeret av Tuntreet. Gratulerer så mye med fineste bidrag!

Her er de tre fineste bidragene som ikke nådde helt opp. De er tegnet av Malin Sandven, Magdalena Marczak og Anne-Marie Austad.

Vi takker så mye for alle innsendte bidrag!

Det blir fort flere forsidekonkurranser, så følg med!

Malin Sandven

Magdalena Marczak

40 Utgave 01 Årgang 72

Anne-Marie Austad

annonse

Utgave 05 Ă…rgang 72 41

leserinnlegg

Fagutferd til tranedansen i

Hornborgarsjön og Nordens Ark 4.-5. april var to ansatte, seks nåværende og én tidligere student fra masterstudiet i naturbasert reiseliv på fagutferd til Hornborgarsjön og Nordens Ark i Sverige.

Traner ved Hornborgarsjön

Dag 1 gikk turen til Hornborgarsjön, hvor vi ble møtt av en guide som fortalte oss om historien til området og om tranene.

Stedet er svært populært blant turister på grunn av sine myter og kulturlandskap, og selvfølgelig de rastende tranene og Tranedansen. Tranene kommer dit i hopetall hver vår, før de flyr videre nordover mot hekkeplassene. Den dagen vi var der ble det telt 13 000 traner. Guiden tok oss deretter med til fortidsminnet Ekornavallen, hvor vi finner graver fra både steinalder, bronsealder og jernalder. Vi rakk også et besøk innom Naturum informasjonssenter, som blant annet har en utstilling om Hornborgarsjön sin historie. Deretter kjørte vi mot Nordens Ark. Kveldsmaten ble laget på bål og vi overnattet i hytte og gapahuk.

Dag 2 ble brukt til omvisning i Nordens Ark, som er en dyrepark med bevaringsformål. Nordens Ark er en ideell stiftelse som arbeider for å gi utrydningstruede dyr en framtid, og driver med bevaring, avl, forskning, utdanning og kunnskapsformidling om biologisk mangfold. Her finner man for eksempel amfibier, reptiler, fugler, amurtiger og tre typer av leopard. De deltar i forskningsprosjekter i Sverige og i utlandet, blant annet i Russland med amurtiger og i Mongolia med snøleopard. Etter besøket her gikk turen hjem mot Ås. Vi var alle enige om at denne fagutferden både var sosial, lærerik og spennende, og vi kan absolutt anbefale et besøk til disse områdene!

Tekst: Line Henriette Benjaminsen masterstudent naturbasert reiseliv på NMBU Foto: Stian Stensland

Utsikt fra Naturum informasjonssenter

42 Utgave 05 Årgang 72

Studenter på naturbaster reiseliv.

Tuntreet

Mange vil til NMBU NMBU har omtrent tre søkere per studieplass, noe som er det høyeste blant universiteter og høgskoler i landet.

Studie (Antall studieplasser)

De landbruksrettede utdanningsprogrammene husdyrvitenskap og plantevitenskap er to av studieretningene med størst prosentvis økning i antall søkere. På husdyrfag har antall søkere økt med nesten 60 prosent. Totalt er det flere søkere til 21 av 31 studieretninger ved NMBU enn i fjor. Noen studier opplever også nedgang i antall søkere. Dyrepleierstudiet har størst nedgang, i hovedsak på grunn av et nyinnført realfagskrav. Søkning til samfunnsøkonomi har gått ned med 45 prosent, og er studiet på Campus Ås som har størst nedgang.

Veterinær (69)

Ettårig grunnstudium (30)

Dyrepleier (30) Miljø- og utviklingsstudier (?)

Landskapsarkitektur (50) Miljøfysikk (25) Eiendom (35) By- og regionsplanlegging (30)

0

1

2 3 4 5 6 Antall søkere per studieplass

7

Kilde: nmbu.no Tekst og grafikk: Redaksjonen

Utgave 05 Årgang 72 43

Tuntreet

Crushet røyker for mye hasj

Hjelpespalten Balsam - for en flokefri hverdag Gått på en smell? Føler du at livet ikke er helt på stell? Rotet deg inn i en skikkelig floke? Fortvil ei, Hjelpespalten Balsam er her for deg.

Send inn alt fra små bagateller og kjærestesproblemer til skikkelige kvartlivskriser. Vi er Halvor og Johanne, NMBUs Mona og Mikkel. Vi er her for å hjelpe deg ut av hverdagslige kniper.

Spørsmål og svar kommer i neste Tuntreet!

Send dine spørsmål til: hjelpespalten.balsam@gmail.com

Hei Hjelpespalten! Jeg er førsteårsstudent her på Ås. Siden fadderuken har jeg vært sammen med en fyr fra Oslo som er helt fantastisk, han er snill, morsom og akkurat min type gutt. Det er bare et problem; han røyker alt for mye grønt. Jeg har aldri røyket før, og det er ikke min greie, men typen røyker nesten på daglig basis. Han gjør det aldri foran meg fordi han vet at jeg ikke liker det, men jeg merker at han ofte er litt slapp og rød i øynene når jeg kommer på besøk. Jeg har prøvd å ignorere faktumet at han røyker, men det plager meg litt. Han er mye morsommere å være rundt når han ikke har røyket, og det lukter mye bedre i leiligheten.

Er også litt flau over det, er ikke akkurat noe jeg forteller vennene mine om. Jeg vet at man sier at man ikke kan endre en gutt, så har unngått å si noe. Er redd for at han skal bli sur og synes jeg er kjip, men føler at jeg må si nor for min egen del og får han sitt beste. Har dere noen tips til hvordan man kan ta opp dette?

Hei! Så hyggelig at du har funnet en gutt som du liker så godt, men veldig uheldig at vedkommende har en slik uvane. Man skal i prinsippet ikke oppfordre eller lukke det ene øyet når det gjelder ulovlige affærer. Og vi vet at det er lettere sagt enn gjort å konfrontere en som er så nær med et slikt tema.

Men det skal sies at om det er en person her i verden som har stor påvirkningskraft, så er det kjæresten. Og i og med at dere har vært sammen i en liten stund nå, så er det vel en liten garanti for at han takler praten. Du har jo gjort det tydelig at du ikke liker det, så han skjønner nok hvor du kommer fra.

I første omgang er det nok lurt å droppe små hint om at han bør slutte med grønt.

Vær litt diskret, og ta gjerne kvinnelisten i fatt! Du kan for eksempel gjøre det tydelig

44 Utgave 05 Årgang 72

hvor morsomt det er å være med han når han ikke har røyket, og hvor kjedelig det er å være rundt han når han er påvirket. Ta gjerne og plant noen duftlys og røkelse i leiligheten hans mot lukten. Eventuelt kjøp en Febreeze og spray rundt i rommet demonstrativt når lukten er i rommet- muligens litt smålig, men det er jo litt sjarm i det og. Kanskje disse knepene resulterer med at han i starten slutter å røyke når han er med deg, og det er en god start. En avhengighet kureres ikke over natten, det tar tid - så vær tålmodig!

Om dette mot formodning ikke har noen effekt på han, er det kanskje på tide å være blodig direkte. Si ifra at det plager deg, og at han bør slutte. Når det gjelder at du er redd for at han blir sur og synes du er kjip, er dette noe vi mener du skal se bort fra. Det er ikke flaut å være en av lovens regelryttere.

Og du er definitivt ikke kjedelig som ikke selv røyker grønt, han er jo sammen med deg - altså synes han det er fint å være med deg. I et godt forhold skal man stå for sitt, men om det starter en splid og begge er for sta til å gi seg - så er kompromiss den beste løsningen. Den gylne middelveien i denne situasjonen er å sette ned foten å bestemme at han ikke får røyke når han er rundt deg, men si at det han gjør med livet sitt utenfor deg er opp til han. Dette er muligens litt hardt å si, men om han ikke ville vurdert å slutte når han er rundt deg, så er han kanskje ikke helt fyren å spare på heller.

Lykke, lykke til!

Med vennlig hilsen Halvor og Johanne

Tuntreet

FLOKEALARM!!

Jeg har en vond floke, som jeg ikke klarer/tør å løse. Kan dere hjelpe meg? Etter en fuktig kveld på Samfunnet før jul hadde jeg seksuelt samkvem med en jente her i Ås.

Da vi våknet var den uutholdelige skamfølelsen gjensidig. Jeg rømte ved morgengry og har ikke snakket med henne siden. Etter flere fuktige kvelder og mange timer på lesesalen har jeg endelig funnet drømmedama!

Problemet er at onsen fra før jul er en av drømmedamas bedre venninner.

De er uadskillelige i Bodegaen, så jeg får aldri kontaktet henne der, og jeg har ikke sett henne være alene på campus heller. Hva skal jeg gjøre?

Har onsen fortalt sin gode venninne, drømmedama, om meg? Har hun fortalt hvor kjip jeg var den morgenen?

Er det i så fall noe håp?

Hei! Det finnes ingenting bedre enn å være forelsket. Dessverre er det ofte slik at forelskelse går hånd i hånd med en kinkig tvist. I situasjonen fremstår det som om du aldri egentlig har vært i prat med drømmedama og at dette på mange måter er en god gammeldags avstandsforelskelse. Det du først og fremst må få til er en ordentlig samtale, så om det er på campus eller i Bodegaen. Muligens mer naturlig i Bodegaen - man vil vel ikke fremstå som en creep - og festligheter (og alkohol i blodet) gjør det mer naturlig å snakke med ukjente. Ved å få en fullverdig prat med den heldige jenta, kan du enten få bekreftet eller avkreftet at hun i det hele tatt er drømmedama. Du påstår videre at du har et hinder, godeste onsen. For å besvare det andre spørsmålet ditt, så ja, det er en stor sannsynlighet for at onsen har fortalt om deres affære til drømmedama. Gode venninner forteller gjerne om sine erobringer. Men det er ikke sikkert at det blir en avgjørende faktor. Det kommer frem i din situasjonsbeskrivelse at det var gjensidig skam dagen derpå, så det er ikke helt utenkelig at hun synes det var helt ok at du tok veien, og at dere begge da unngikk en pinlig situasjon. Og om det viser seg at du har en gnist med drømmedama, kan du lett bortforklare hvorfor du oppførte deg som du gjorde. Når det gjelder å komme i kontakt med drømmedama, er et tips fra oss at du får en venn til å wingmanne deg, slik at han fjerner onsen og drømmedama står alene klar for angrep.

Første skritt er å komme i prat for å se om det er gnist, hvor det senere blir naturlig å ta kontakt på sosiale medier eller på en annen plattform. Resten av boken skriver seg selv, om ikke- ta gjerne kontakt igjen!

Med vennlig hilsen Halvor og Johanne

Typen vil ikke møte meg mer enn en gang i uken

Hei Hjelpespalten Balsam. I over et halvt år har jeg holdt på med en fyr som går i samme klasse som meg.

Vi ser hverandre en del på skolen, men da er det jo andre rundt også, men privat er han ikke like interessert i være med meg som jeg er i han.

Han ønsker som regel kun å møtes en til to ganger i uken, han sier enten at han har mye skolearbeid, henger med venner eller at han trenger alenetid. Vi hang mye i starten, men noe har endret seg. Derimot er jeg en kosesyk jævel som helst ønsker å være med han 24/7, noe jeg føler er normalt når man har en kjæreste.

Har også venner å henge med og skolearbeid, men jeg har allikevel tid til å være med han oftere. Jeg vet ikke om han ghoster meg eller bare er en einstøing.. Føler meg avist og lite viktig. Er dette normalt, er typen noe å ta vare på, burde jeg ta en oppvaskprat eller burde jeg vurdere å dumpe han?

Takk for svar Hilsen Cuddlebuddy94 Hei! Det høres ut som du har funnet en som vekker forelskelsens berusende følelser i deg – gratulerer med det! Vi vet allikevel at det ikke alltid er bare frydefullt å like noen, særlig ikke når man på et eller annet vis føler at det ikke er gjengjeldt, uavhengig av grunn. Dette med antall ganger dere sees og ubalansen du føler med tanke på at du jo alltid har eller tar deg tid til ham, kan nok være et symbol på en usikkerhet på dypere plan i forholdet. Altså, dersom dere ikke er definerte synes vi at du bør ta kjærestepraten; ta den spontant, ta den etter en romantisk middag, ta den på tur eller ta den i lesesalen på Ur? Det er ikke farlig hvor eller når det skjer, bare ta praten for å finne ut hva dere er og hvor dere vil. Det er sannsynlig at tryggheten du potensielt får av å offisielt bli dama hans vil veie opp for lite tid. Det blir lettere å takle at han må henge med gutta eller ta en leseøkt, hvis du får en ”kjæresten min” eller ”elsker deg” i samme beskjed. Dessuten er det viktig å huske på at alle forhold har forskjellige tidsnormaler – se på folk i avstandsforhold, noen av dem klarer seg med å se hverandre bare en gang i måneden! Kanskje to ganger i uken er deres

normal? Ikke sammenlikne deg med andre par som er sammen til alle døgnets tider.

Vi tror at dersom du setter et krav om at han må henge mer med deg, vil du kunne oppleve det som falskt og halvhjertet hvis han gir deg mer tid.

Hvis situasjonen derimot er slik at dere allerede er definerte, kan det være en idé å foreslå andre aktiviteter for å sprite opp kvalitetstiden deres sammen. Det kan jo hende at han absolutt elsker å tilbringe tid med deg, men at han samtidig har et behov for å få gjort unna skoleoppgaver og oppleve nye ting. Tenk over hva dere pleier å gjøre når dere er sammen. Hvis dere bare ligger i sengen og pjusker på hverandre, er det forståelig at han føler han må si nei for å gjøre andre ting en gang i blant. Du kan jo foreslå å dra og lese sammen? Prøve ut en ny middagsrett eller lære dere en sport?

På en eller annen måte kan du vise ham at å henge med deg kan være mer enn bare Netflix and chill.

Når det er sagt, er det viktig for oss å påpeke at det er leit å høre at du føler deg avvist og lite viktig – dette er jo ugunstige følelser man ikke skal ha i et forhold. Hvis du etter å ha gjort noen grep fortsatt føler det slik, synes vi at du bør gjøre som du selv foreslår – ta en oppvaskprat der du legger kortene på bordet og forklarer hvordan du føler deg i forholdet. Dersom denne praten ikke fører til endringer på sikt, er det tid for å vurdere dumping, for du fortjener definitivt å være med noen som får deg til å føle deg elsket og verdsatt! Vi håper dette løser seg og sender deg styrke og støtte på veien.

Med vennlig hilsen Halvor og Johanne

Utgave 05 Årgang 72 45

KRYSSORD

Send inn løsningen til: Tuntreet, Postboks 1211, 1432 Ås eller bilde av løsningen til spillsidett@gmail.com innen 25. august og vær med i trekningen av et fantastisk båt-krus.

FØR PASSORD

SKAVANK

KROPPSDEL

IKKE FØR

AMPER

AVSLAG HELBREDET

ELSKER JULIET

INFANTERIST BØNNFALLE

FRED

ETTER N

NOTERER

SPORTSUTØVER

SKITTEN

SLEPE

JENTENAVN

INSEKTENE

KRYSSORD PREMIE

ØVERST

VERKTØY

LEKSIKON RUSSETREFF STAVANGER

FLIRE

DRA TIL

FORBINDELSE SKRATTE

FISKEREDSKAP

SVENSK BAND

MORDSTAKTIKK

PREPOSISJON

VÆRE EGNET INTERNATIONAL ORGANISASJON

ODDE VINTERLEK

SÅRT

KONJUKSJON UBEHAGELIG DAMP

BEHANDLING

TIL

AMBISIØS

DRIKK

FUGL

EGGLEGGENDE VIRVELDYR

FORMERER SEG

GI LOV

HYL NUPP

KONTROLL

LEGO

SEKSUELL

PREPOSISJON

HELE SULAMITTEN

KVEIL

IKKE JA

SLAGS KOMPASS

DOKTOR

ÅS-KOR

KOMMUNE FORTALTE BALI-

STUDERE

UTDANNING

FOTTØY

FLERE STORFE

VERKTØY

AVIS

KROPPEN

GJØRE KLAR

TILINTETGJØRING

VISER VINNE RY

STRENG I

STRØMSYMBOL

GJØRE KLAR

GI LOV

BILSPILL

RØVERKAMP SENKNING I DAL

LAGT I MØRKE

Vi gratulerer Nadia Marlen Aasen som ble vinneren av båt-kruset i forrige utgaves kryssord!

Du vil bli kontaktet av redaksjonen.

Tuntreet

SPILLSIDENE av Kristian Haraldsen

av quizmaster Hauk Liebe

1. Hvilke 8 land går nullmeridianen (Greenwichlinja) gjennom?

2. I hvilken rekkefølge går de tre store sykkelrittene Tour de France, Giro d’Italia og La Vuelta de España?

3. Hvilket dyr er ikke en amfibie? Frosk, firfisle, salamander, padde.

4. Hvem har gitt ut plater som «The Slim Shady LP», «The Marshall Mathers LP» og «Encore»?

5. Hva er de forskjellige byggene i Pomona oppkalt etter?

6. Hva heter den nyeste boka til Jo Nesbø?

7. Fra hvilke to planter får vi mesteparten av sukkeret vårt?

8. Hva står DAB for?

9. Hvem er arbeids- og sosialminister i Norge?

10. Rangér imperiene fra tidligst til senest: Ottomanske, Makedonske, Mongolske, Romerske.

FINN DE TO LIKE

Der er 20 ganske like sandslott, men bare to av dem er helt like! Finner du dem?

SUDOKU 9

4 5

7

3

3 1

6

4 7

4 8

1 9

2

9 7

6

5

4

5

3 2

1 4

8

9 9

2

1 1

5

Midt på treet 1

5 5

8 7

2 4

4

8

9

Sånn passe

9 5

8 9

5 4

6

1

4

1

7

3 6

6 8

3

4 1

7 6

1

8 5

Foreningsprat

Forenin Skål Administrerende Direktør!

Administrerende Direktør har tillyst vår, og det er ingen tvil om at han har fått det som han vil. Ute spirer hvitveisen blant vegstøv, sigarettstumper og tomme ølbokser, gjerne gjødslet av noe tørr hundeskit. Gradestokken vipper som Materialforvalterens edlere deler gjør, der han står på Suiten sin og trener opp den mye omtalte PC-muskelen.

Heldigvis viser gradestokken mer positive tall enn de Materialforvalteren kan brife med.

Skål for sex-muskler, Administrerende Direktør!

SiÅs har utvist perverse tendenser den siste tiden, og har nå installert overvåkningskamera ved inngangspartiet til Jubilo og Inferno. For øvrig har de også satt opp et i kjelleren mellom Jubilo og Inferno, dette i håp om få film av noen som ikke klarer å holde seg unna hverandre. Undertegnede har nå forsket på mulighetene for å henge opp et bilde av gangen fremfor kamera, eller kanskje et bilde av noen lekre nakenmodeller. Sistnevnte er gjerne det beste, da det er best for beboerne å ikke bli overvåket, og de halvfeite latsabbene som overvåker inngangspartiet kan sitte å ta på seg selv til modellene.

Skål så ingenlunde for overvåking, Administrerende Direktør!

200 ord er nå forfattet, og det er visst grensen. Da Hankattforeningen st. 1902 bevisst valgte å ikke levere noen visjon forrige gang, har vi dermed en god del ord til gode. Disse skal benyttes når anledningen tilsier det.

MKH ______________________ Bartender Markus Vaarvik Markussen 48 Utgave 05 Årgang 72

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Selv om Kong Vinter meldte sin Tilbakekomst for kort Tid siden, haver Mai Maaned taget med sig vakre Blomster, nyudsprungede Blader samt straalende Sol. Kanskje haver man allerede barbert af Vinterpelsen, eller haver man kanskje latt den forbli?

Skaal for Helaarspels!

Fryktelig gement at være hvitkleddi Lengden, samt er det en Fryd at se røde Tulipaner der stikker opp fra Moder Jord.

I disse Tider haver gemene Bønder sørget for særegne Dufter samt Durer paa Agraren, dog er det vel ei nogetbedreend at se Mat blive til paa nært Hold.

Skaal for at bo midt i Matfatet!

Apropos Maten –hva er Vitsen med at traakke midt i Salaten? Husk paa det neste Gang du passerer Søråsjordet!

Qlturell Hilsen Læge Stine Marie, Matrise Margrethe, Kunstnerisk Alexandra, Rimsmed Mari samt Pusekatt Agnes

Nå som stadig flere studenter blir ferdige med sine alt for i hjel-snakkede eksamener, kommer den beste tiden på året. Det er nu dags for elleville eksamensfester som aldri, aldri tar slutt. Gleden med å være ferdig, kombinert med frustrasjonen som oppstår dersom det gikk skikkelig dårlig, er den største suksessfaktor til en heftig fest. Alle har litt for mye følelser innabords allerede før de begynner å drikke. Dette kan altså bare gå en vei....

Det er også noe ganske befriende i det å vite at dersom du driter deg maksimalt ut en kveld, blir mye gjemt og glemt i løpet av sommeren. For eksempel vil et kleint hook får en god dose avstand før høsten igjen banker på døra, og hele situasjonen vil bli avkleinet.

Vi i Feminin & Fornem ønsker alle en super duper ultra gøyal og überfet sommer.

La kaoskontrollen stå på stand by, og Coronaen strømme på. Og som de sier på tysk: Herbst wird absolut wunderbar sein, also ist es nur nach vorne zu blicken zurück auf Ås zu kommen.

Fornem, frekk og fabelaktig hilsen Forfatterfrøken Guro Vassend.

Foreningsprat

ngsprat

Takk for i år!

Studenter, Studiner, eika, Eika, Rævnekarer og Ivarinner, Ur, Bodega, komitèøl. Ås er fylt med vakre ting. For syv av oss blir disse tingene snart bare vage minner, som en gammel venn vi aldri ser, men fortsatt holder kjær. På den andre siden av sommerferien venter ikke lenger en ny fadderuke, men det som kalles selve livet. Det vi har forberedt oss så lenge til (noen lengere enn andre). Tiden er kommet hvor vi endelig skal bli karrierekvinner, med karriere. Ut skal vi i alle fall. Ut fra Samfunnet, ut fra Eplehagen og ut fra Ås- bobla. Takk for alt du har gitt oss, kjære venn. Vi er klare, og vi ses igjen.

Vi i Collegium Alfa ønsker alle studenter som nå er ferdige her på NMBU lykke til videre! God sommer!

Helen på vegne av Trine, Linn, Vårin, Helene, Maria og Tharsika.

Selv om det kan føles som om ditt lengste høydepunkt** nettopp ble avsluttet, er planleggingen av en ny UKE allerede godt i gang! Vi har nettopp vært gjennom vår første runde med ansettelser og kan stolt informere om at UKEorganisasjonen har vokst. Når et så stort arrangement skal gjennomføres (på en 100% frivillig basis!) er det viktig med engasjerte folk som ønsker å bidra positivt, uten komitésjefer og funksjonærer vil ikke UKA i Ås være mulig.

Feminisme handler om rettferdighet og frihet uavhengig av kjønn.

Til høsten skal organisasjonen utvides ytterligere og det lyses ut mange spennende komitésjefstillinger, og etter hvert funksjonærstillinger. Nå som mai måned er i gang, vet vi alle hva som venter: eksamen!

Vi i UKEstyret ønsker samtlige studenter og studiner på agrarmetropolen lykke til på eksamen!

Tradisjoner vil noen si, gammeldagse kjønnsroller sier vi, og vi tror de er med på opprettholde et press om at jenter skal være sånn og gutter skal være sånn.

God sommer! Hilsen UKEstyret 2018

Men har vi egentlig frihet til å velge? Er man virkelig fri fra samfunnets forventninger og normer? Hva gjør det med oss når de sosiale dameforeningene på Ås går med kjoler, baker muffins og lærer å danse på strippestang, mens gutteforeningene går i dress, drikker whiskey og kaller damer for objekter som skal penetreres?

Kvinner har blitt sett på som det svake kjønn gjennom hele historien. Dessverre er det fortsatt slik at kjønnet du har legger klare føringer på hvordan du blir oppdratt og behandlet i dagens samfunn, og vi ser at disse stereotypiske kjønnsrollene gjenspeiles og dyrkes i studentlivet her på Ås.

Hvorfor er det sånn? Hvorfor velger vi som vi gjør?

Vi savner et større kjønnsmangfold på Ås! Ås Feministiske Studenter ønsker å skape debatt rundt disse temane.

Bli med du også!

Utgave 05 Årgang 72 49

Tuntreet

Tegneserier

50 Utgave 05 Ă…rgang 72

Runa Gjerland Tegneserieskaper

Tuntreet

Har du hørt at...:

#Tuntreet

Dr. Oetker : Kilden til kyssesyke-epidemien er lokalisert på Casino. Det bes om å ta forhåndsregler før klinings på Pentagon 1 Dr. Oetker : Kilden til kyssesyke-epidemien er lokalisert på Casino

# Rugby

Nabovarsel : Collegium Alfa prøver å knuse glass i form av hyling på vårfest? #mittNMBU : Etter en dag på Adamstuen, er jeg sikker på at det har blitt observert over 8 gutter.... og folk som bare sier det er jenter der....

Stressa : Det beste med tida like før eksamensperioden er å dra heim fra Akropolis så seint at man kan sykle i full fart ned bakken midt i bilvegen uten sjangse for død Life but how to live : En matsort er ikke nødvendigvis livsviktig bare fordi et barn hater den.

Send inn dine gullkorn på tuntreet.org/hardu-hort/

# Akekonk Utgave 05 Årgang 72 51

1.

Storbritannia, Frankrike, Spania, Algerie, Mali, Burkina Faso, Togo og Ghana.

2. Giro d’Italia i mai, Tour de France i juli og La Vuelta de España i august.

3. Firfisle 4. Eminem.

5. Eplesorter 6. Tørst 7.

Fra sukkerrør og sukkerbete.

8.

Digital Audio Broadcasting 9. Anniken Hauglie (Høyre) 10.

Makedonske (Rundt 300 f.kr), Romerske (0-200), Mongolske (1206-1368), Ottomanske (15- og 1600-tallet)

Fasit

15

16

Frist gradsoppgave

17

18

17. maifeiring på Agrarmetropolen

19

20

21

Shawn Mendes Telenor Arena

Hans Zimmer Telenor Arena

Fuglesangtur Vitenparken

Språk- og kulturfestivalen Oslo

Harry Potter konsert

27

28

Eksamensperiode start

22

29

23

24

25

Bruno Mars Telenor Arena

Kristi Himmelfartsdag

30

31

5

6

7

Andre pinsedag

Radiohead + support Junun Oslo spektrum

Radiohead + support Junun Oslo spektrum

Eksamensperiode vårparallellen slutt

Juniblokk

1

26

Color Me Rad Oslo

2

3

4

8

9

10

11

ÅsMart`n

ÅsMart`n Jarle Bernhoft

ÅsMart`n Hellbillies

Konte Frist for å søke overgang til annet studieprogram

Konte

Oslo Karneval

ÅsMart`n