Dette semesterets 2. utgave av tuntreet

TUNTREET

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 7 \ 03. Oktober 2019

Tuntreet Årgang 74

SAMFUNNETS NYE DRIFTSLEDER

TT TABU: LEGEMIDLER

REVY: PB

Utgåve 07 Årgang 74

1

TUNTREET Utgåve

Deadline

Utgiving

6 7 8 9 10

04.09 25.09 16.10 06.11 27.11

13.09 03.10 24.10 14.11 05.12

LEIAR

REDAKSJONEN

ANSVARLEG REDAKTØR Julie Westergaard Karlsen JOURNALISTREDAKTØR Anne Tove Græsdal Tornes Våge JOURNALISTER Jane Bergan Børge Høysæter Ole-Johan Næss Holm Caroline Lensjø-Alvin Maiken Fosse Halvorsen Guro Størdal Sofia Basma Moen Tilde Birgitte Dalberg Marit Andrisdotter Kvam Mathilde Moe Strand FOTOANSVARLEG Sunniva Buvarp Schmitz FOTOGRAFER Tord Kristian F. Andersen Herman Bjørnson Hagen Hanna Bruun Tørnby Simen Walbækken Tangen Sigrid Trier Kjær Nathalie Genevieve Bjørneby

Julie Westergaard Karlsen Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

ORD HAR MEINING

KORREKTURANSVARLEG Kjersti Rustad Kvisberg KORREKTUR Rebecca Biong Julie Andrea Glemminge Ida Lunde Naalsund

Det er veldig sjølvsagt, men nokon gonger må ein påpeka det likevel. Det er så mye makt i ord. Det er mange liker å påstå at dei ikkje blir påverka av andre sine meiningar. Dette trur eg ikkje noko på. Så klart blir du påverka, du som alle andre. Men du kan og påverke andre.

LAYOUTANSVARLEG Martin Reigstad LAYOUT Runa Gjerland Emilie Netskar Martine Hana Løken Undis Furuberg Sunniva Herrestad

Eg merker det no, meir ein nokon gong før.

Donald Trump kan bli avsett, på grunn av ord han har sagt. Greta Thunberg taler under FNs klimatoppmøte i New York, og skal delta under klimaforhandlingane i Santiago. Samtidig blir ho hetsa på nett, og kritisert for alt frå utsjånad til diagnosen hennar. Nokon bruker tida si, og orda sine, på meir fornuftige formål enn andre.

SPILLSIDEANSVARLEG Andreas Bjørne Jacobsen OVERSETTINGSANSVARLEG Hanna Salhstrøm OVERSETTING Ingrid Tangvik Vegard Hansen Nora Helgeland Victor Okpe

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211, 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org 1000

Framside: Anne Tove Græsdal T. Våge Midtside: Mork 07 Årgang 2 Oscar Utgåve

Det er noko vi vil få bruk for kvar dag, fram til vår aller siste dag. Du treng det når du skal overtyde sensor, forhandle lønnsavtaler, eller i konflikt. Om du ønskjer deg inn politikken for å setje riktig kurs, bli eit av VGs nettroll, eller har ambisjonar om å hamne ein plass i midten – du vil få bruk for orda dine uansett.

Og du må bruke dei sjølv. Ingen vil gjere det for deg. Så det er bare å setje i gong.

DISTRIBUSJON Ingvild Munz Halvor Ekeland

Opplag: Trykk: BK Grafisk, Sandefjord

I Tuntreet hadde vi nettopp kurs om korleis vi kan fange lesaren – det er deg – si merksemd, og i størst mogleg grad nå fram med bodskapet vårt. Det framstår kanskje som kynisk, men det er så utruleg viktig. Det er eit område som er fullstendig neglisjert. Kvifor arbeider ingen andre for å bli betre til å bruke orda sine?

74

INNHALD 5

KOMMUNEVALET

10

14

KONSERT: ISÁK

ANDEHUSETS HISTORIE

18

22

REVY: PB

GENERALFORSAMLING

TO BRUNE: CECILIE AUGENSEN NILSEN

7

12

FERGERACET

TT TABU: LEGEMIDLER

INTERVJU: DRIFTSLEDER

29

32

NYE FOREININGAR

14

MENTAL HELSE

NORDISK

20

25

SOPPSESONG

TV-AKSJON: CARE

30

38

Utgåve 07 Årgang 74

3

ROTSKUDD

ROTSKUDD:

Omfanget av bompenger gjør meg trist Bompenger. Jeg føler jeg har hørt ordet så mange ganger den siste tiden at det har satt seg fast i underbevisstheten.

Jeg må innrømme at det er først nå når saken har fått et nasjonalt fokus at den har vekket mitt engasjement. Metaforisk vil jeg hevde at bompengedebatten deler mange likehetstrekk med en flue – alltid surrende i bakgrunnen med høy intensitet og pågangskraft.

Kjernen i bompengedebatten dreier seg i hovedsak om omfanget av bomringer, samt hvor store bompengeavgifter det er rimelig å kreve. At en slik type sak nå er manges «hjertesak» bekymrer meg. Bekymret av å tenke at dette er en politisk sak mange medborgere velger å sette høyere enn saker som utdanning, integrering eller miljø. Saker som er viktigere både med tanke på vår generasjons fremtid, men som også danner grunnlaget for fremtidige generasjoners levekår. Er vi virkelig blitt så egosentriske og korttenkte?

Det er for meg hårreisende at en så snever sak danner grunnlaget for et eget politisk parti. I fylkestingsvalget gikk 3,5% av stemmene i Viken fylke til Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB). Det er 19 299 stemmer totalt. Dette er likevel lave tall hvis man sammenligner med Vestland fylke, hvor FNB mottok hele 9,1% av stemmene. Totalt 28 236 stemmer. Dette er for meg skremmende lesning. FNB hevder selv at de ikke er et ensaksparti, men det er ikke til å skyve under en stol at majoriteten av de som stemmer på partiet gjør det på bakgrunn av én enkelt sak.

De fleste har innsikt og forståelse for at innføringen av nye bomringer kan ha stor innvirkning på folks privatøkonomi. Jeg er derfor enig når det blir argumentert for en ordning der mennesker som er totalt avhengig av bil, og som i tillegg

4

Utgåve 07 Årgang 74

har dårlig økonomi, får fritak/redusering i bompengeutgifter. Et argument jeg derimot har et mer ambivalent forhold til, er argumentet om at bompenger er en urettferdig ordning siden overskuddet blir brukt til å finansiere felles goder for alle, men at det bare er bilistene som betaler for disse. Dagens klimasituasjon gjør at tiltak må settes i verk for å redusere utslipp og at tiltaket da vil involvere bilkjørere faller seg for meg naturlig. At overskuddet er noe som kommer hele samfunnet til gode, bilister eller ei, burde bli sett på som noe positivt. Samtidig kan jeg forstå at bilister reagerer når andre tiltak som kunne blitt iverksatt for å redusere utslipp, som for eksempel innføring av landstrøm på store havner, blir neglisjert.

Et problem for meg med bompengedebatten er at det fremstår som at de som skriker høyest, er de med minst å klage på. Jeg kjenner at når middelaldrende menn med god økonomi dytter småbarnsfamilier foran seg som et virkemiddel at jeg blir provosert.

Jeg er for at man skal verne om de som stiller “svakere” i samfunnet, men når det hele blir brukt som en strategi for å vinne frem med en sak for personlig vinning, minner det hele mer om et skittent politisk spill enn en solidarisk handling.

La oss heller være ærlige med oss selv et lite øyeblikk. Jeg vil være såpass freidig i mine antagelser og si at jeg tror at majoriteten av bompengemotstanderne ikke engasjerer seg i solidaritet for de såkalt svakerestilte i samfunnet, men av personlige interesser.

Bompenger irriterer så mange fordi det har en direkte konsekvens i form av et økonomisk tap og det er noe som prøver å få oss til å endre atferdsmønster.

Bil er blitt en komfort mange ikke ønsker å kompromisse på, enkelt og greit.

Mathilde Moe Strand Journalist

(Kommune-)valget er tatt Ole-Johan Næss Holm Journalist

Valget er over og alle stemmene er talt opp, og nå vil Tuntreet oppsummere valgresultatene og gi en oversikt over hvem som skal ta styringen.

Martin Reigstad Illustratør

-Eiendomsskatt skal ikke innføres i Ås.

-Parkeringsmulighetene i Ås sentrum bør begrenses.

-Vil ikke ta imot flere flyktninger til Ås kommune.

-Vil ikke legge ned Kroer skole.

I forrige utgave presenterte Tuntreet en undersøkelse om hvordan valget ville endt dersom studentene tok valget alene. Der var det MDG som stakk av med valgseieren fulgt opp av SV og Senterpartiet.

Partiene som skal samarbeide om politikken i Ås kommune er Ap, Sp, MDG, SV, V, Rødt og KrF, og Ola Nordahl som var ordfører i forrige periode fortsetter i sin stilling i kommunen.

Med valget for 2019 gjennomført satser vi på en bedre fremtid her i Ås.

Sp

-Vil begrense parkeringsmulighetene i Ås sentrum.

-Ås bør ta imot flere flyktninger.

-Private selskaper bør ikke drive eldreomsorg i kommunen.

-Bevare Kroer skole.

G

Det største partiet ble Arbeiderpartiet med 26,7 % oppslutning. Dette gir dem 9 mandater til kommunestyret, som er over halvparten av det som trengs for et flertall, som er 17 mandater. Nest største parti ble Høyre med 18,5 % av stemmene og 6 mandater. Deretter følger Senterpartiet og MDG med 12,5 % og 12,1 % oppslutning og 4 mandater hver.

-Utbygging av nye boliger i kommunen bør skje på andre steder enn i sentrum.

-Bevare Kroer skole.

-Private selskaper bør ikke drive eldreomsorg i kommunen.

De fire største partienes saker

MD

Valgdeltakelsen i Ås kommune var på 65 %, som utgjør rett under ti tusen stemmegivere.

Denne andelen av stemmegivere er den samme som på landsbasis og er høyere enn ved forrige kommunevalg, da den var under 60 %.

H

Ap

-Eiendomsskatt skal ikke innføres i Ås.

- Private selskaper skal ikke drive eldreomsorg.

-Utbygging av nye boliger i kommunen bør skje på andre steder enn i sentrum.

-Bevare Kroer skole.

25% 20% 15% 10% 5%

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

FrP

Utgåve 07 Årgang 74

5

TUNTREET

IMPROVISERT MORO MED Maiken Fosse Halvorsen Journalist

Natalie Genevieve Bjørneby Fotograf

For dem som liker å slippe alle hemninger, få «ut a’ dæ sjæl»-opplevelser eller forville seg bort i merkelige dialoger.

Skinnende ny Hver onsdag, kl. 18 i møterommet på Samfunnet, skjer det noe du ikke vil gå glipp av! Det er startet en splitter ny improteatergruppe på Ås. Om du er biotekstudent, går LA, miljøfysikk eller noe helt annet, kan den nye foreningen Ås Impro være noe for deg. Der trengs det ingen forkunnskaper, og det er helt uten opptak eller bindende påmelding.

Kompetansefritt «Hvem som helst kan være med på impro», sier oppstarterne Erik «Tylle» Tylleskär og Edward Filip Myhre. Selv hadde ikke Tylle gjort noe impro før han og Edvard startet foreningen. Han hadde derimot lenge hørt prat om behovet for en improgruppe på Ås, og da Edvard kontaktet han om et samarbeid, bestemte de seg for å endelig starte en.

6

Utgåve 07 Årgang 74

Ingenting er feil Improgruppa driver med teaterimprovisasjon, noe som innebærer ufattelig mange forskjellige øvelser og leker. Alt fra oppvarmingsøvelser som «Hi-Ha-Ho» til øvelser der man spiller ut en situasjon med en problemstilling og etablerte forhold. Man behøver hverken være skuespiller eller morsom for å være med. Meningen med improteater er ikke å underholde andre, men å ha det gøy selv.

Her fokuserer man på å lytte, observere og respondere på det andre sier og gjør.

En grunnregel i impro er å aldri si nei, men å godta og bygge videre på det som blir sagt og gjort (innenfor rimelighetens grenser og komfortsoner). Gutta forteller at i en travel studenthverdag med mye mas og fjas, kan impro også være en liten pust i bakken. Noen timer i uka der du legger

vekk alt annet, tuller masse og har det gøy.

De presiserer at man ikke kan gjøre feil i impro, tvert imot kan det føre til enda artigere seanser.

Tull og tøys Da jeg spør hva de synes er best med improteater forteller Edvard at det er gøy å tøyse rundt og la fantasien flyte, samtidig som det er utrolig deilig å ikke ta seg selv så seriøst. Tylle påpeker at det skiller seg ut fra alt annet man gjør ellers i hverdagen. I hvert fall her på NMBU. Det er morsomt og lærerikt, og kan hjelpe deg å finne humor i hverdagen.

Improteater passer kanskje ikke for alle, men det er absolutt verdt å prøve det! Det kan fort være at du finner deg selv utkjørt etter to timer med mye latter og sprell.

TUNTREET Tilde Birgitte Dalberg Journalist

5 kjappe med

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Det Lactologiske Pselskab & Onsdagsklubben!

Et nytt skoleår, en ny start, nye muligheter - og i år har det dukket opp to splitter nye foreninger. Vi har møtt dem for å stille dem fem kjappe spørsmål.

Først ut er Det Lactologiske Pselskab, representert ved Johanne Østereng Halvorsen. Etter funnet av flere av Det Lactologiske Pselskabs underlige ting i Molekylets lager, fikk foreningen nytt liv tidligere i år. De er kledd i hvite frakker, noen med kubjelle rundt halsen, og de drikker store mengder med melk. Det er viktig for dem å tilbe en slags gudinne kalt Lydia, og de skriver tekster på en veldig avansert måte som nesten overgår PB sin stil. Foreningen stammer fra tiden da meieristudentene var veldig avskåret fra resten av universitetet og foreningen var kun for dem, men nå åpner de opp for alle studenter, i tillegg for nye tradisjoner.

Neste ut er Emilie Netskar og Synne Thorshaug Eide. I vinter kjente de at fingrene begynte å klø siden timeplanen på onsdager var tom. Samtidig hadde de flere ting de ville gjøre, men aldri fikk gjort – og slik startet Onsdagsklubben. De har gjort ting som akvarellmaling, kaffekurs og diverse leker. I år bestemte de seg for å gjøre klubben om til en offisiell forening, og åpner opp for at alle kan bli med. De er ikke helt sikker på hva foreningen skal finne på fremover, men det er akkurat det som er så spennende!

De er åpne for (nesten) alt, det eneste som setter grenser er at det må være en viss interesse for det. Onsdagsklubben vil ikke nødvendigvis være på onsdager lenger, men åpner opp for alle ukedager! Hvis man vil vite mer om foreningen, er det bare å søke de opp på Facebook, hvor de har en egen gruppe.

1. Når ble foreningen stiftet?

2. Hva er seks ord som beskriver foreningen?

3. Hvem kan bli med?

4. Hvorfor skal man bli med i foreningen deres?

5. Hvor blir vi å se dere?

1.

2.

3.

4.

5.

Foreningen ble originalt stiftet 17. mai 1929, og gjenstiftet 17. mai i år. Da bekranset vi også kua ved inngangen til Urbygningen.

Labfrakk, melk, tradisjoner, Lactologisk time, ufaglig Alle som føler de har noe å bidra med, og som er villige til å tilbe Lydia. Både gutter og jenter kan bli med, uansett studieretning.

1. Vi startet det med vennegjengen i januar, men det var ikke før det

var en time igjen av Graskurs del 1 i år at vi valgte å starte det som en forening.

2. Vi gjør hva vi vil NÅ 3. Alle som vil og har en interesse for noe de vil få utløp for. Vi er åpne

for innspill til hva vi kan finne på, og alle kan være med på å forme foreningen.

Man har en unnskyldning til å bruke labfrakk på Samfunnet!

Neida, men vi er en kul gjeng som har planlagt mye moro framover.

Hvis man ikke liker melk, er dette også en perfekt mulighet til å lære seg å like det.

4. Hvorfor ikke? Onsdagsklubben er annerledes enn andre foreninger:

Vi blir å delta på alt av konkurranser vi blir invitert med på!

I tillegg blir vi å få sett på Samfunnet og ellers i foreningslivet.

5. Overalt! Neida, men til nå har vi vært mye i kollektivet til Emilie, og

Det er ingen mas eller kjas, man trenger bare møte opp når man har tid og lyst, og den er ment for alle typer mennesker. kommer nok til å dra mer ut i verden for å gjøre ting.

Utgåve 07 Årgang 74

7

TUNTREET

SALFARI

På NMBU finnes det mange forskjellige forelesningssaler. De varierer i størrelse, kvalitet og inventar. Hva har egentlig de ulike rommene å by på?

Ole-Johan Næss Holm Journalist

Bjørnar Djupevik Hagen Frilansjournalist

Hanna Bruun Tørnby Fotograf

Festsalen i Urbygningen (U215) Dette er på mange måter NMBUs flaggskipauditorium. Med malerier på veggene av gamle professorer, som viser en stolt historie fra tidligere dager gir en følelse av å sitte i rommet med gamle storheter. Fremst i rommet der foreleser står og presenterer er en stor bue med lamper som gjør det lettere å rette fokus mot det som skal læres bort.

Rosemalingen i taket og den store lysekronen midt i rommet gjør dette rommet ekstra estetisk. Rommet har et bra antall stikkontakter for datamaskiner med lavt batterinivå. Store vindusflater får inn mye lys og gir ny energi til trøtte fjes en mandags morgen. Et godt tips er å ta på en varm genser, for den forfriskende luften som kommer inn med gjennomtrekken er som oftest ganske kald.

Aastveits Auditorium (BT1A07) Universitetets storstue slår aldri feil. Det er som regel alltid mange ledige plasser, men allikevel føles rommet trangt. For å nå plassene som ikke er på kantene må ofte mange folk reise seg, og det er allikevel trangt å smyge seg forbi.

Dette rommet, som tidligere ble kalt Arabidopsis, er bratt nok til at man lett klarer å se over et hode foran seg. Om man sitter langt bak kan det likevel være vanskelig å se hva som blir skrevet på tavlene.

Mursteinene som stikker litt ut av veggene fungerer som knallgode knagger til jakker.

Denne salen er også stedet for deg liker muligheten for å få seg en kaffekopp eller et lite pauseshow fra foreninger og lag som har stand.

Tidligere TF-145 (TF1-102) Dette rommet har karret seg inn på listen på grunn av advarslene som følger det. En gang for meget har studenters begrensede ressurser fått seg en smell av å oppholde seg her. Forestill deg bare at i hjemstedet til ingeniørene, disse såkalte fremtidige problemløserne, har de konstruert de mest budsjettfarlige bordene.

Vi snakker enkle opptrekksbord med utmerkede tilbakeglidningsegenskaper som vil forvolde stakkaren som reiser seg litt for kvikt å ubønnhørlige tømme alle skrivebordets gjenstander brutalt ned i lineoleumsgulvet. Ellers er rommet firkantet og greit.

8

Utgåve 07 Årgang 74

TUNTREET Auditorium på Sørhellinga (SU105) De tungvinte bordplatene man ikke kan forstå at har sett dagens lys sitt rom.

Dette auditoriets oppbygning er noe mange studenter har irritert seg over.

Prosessen det er å slippe noen inn på raden er noe av det mest kronglete man kan gjøre. Man må rydde bordet, brette ned bordet, reise seg opp og satse på at ingenting går i bakken når du omsider får satt deg ned og fortsatt med det du drev med.

Stolene er gode å sitte i, og rommet er akkurat passe stort til at man enkelt kan få med seg alt selv om mikrofonen ikke blir brukt.

Dyrehagen på Sørhellinga (SU116) Dersom lufta blir for dårlig etter en lang økt er det anbefalt å ta en tur til rommet jeg har valgt å døpe «dyrehagen» og ta en titt på utstillingen av utstoppede dyr. Dette er også et fint rom for å bare ta seg en liten hvil.

Auditorium i Tårnbygningen (TU101) Tårnbygningens store forelesningssal kan for mange være ganske forvirrende.

Fra hovedinngangen til bygget er det en kronglete vei med mange dørknapper, noe som gjør det vanskelig å vite hvilke dører som blir åpnet. Jeg har selv flere ganger åpnet døren til lesesalen ved siden av, noe som er like flaut hver eneste gang.

Rommet i seg selv er veldig langt og smalt, og hvis man sitter helt bakerst føles det som om det er hundrevis av meter frem til foreleseren. En positiv ting er at det er mange knagger på veggene til å henge fra seg våte jakker på regntunge dager.

Det ryktes også at det er sølvkre der, så pass på hva/hvem du har med deg i sekken når du drar derfra.

Steinar Skjeseths auditorium (JMU111) Denne salen er det mange som har et elskhat-forhold til. Mangel på ventilasjon gjør at rommet enten er kaldt eller har veldig tett og klam luft. Ofte ender det med en kombinasjon av dette som gjør tilværelsen enda verre.

Den mørke salen i kjelleren på jord har også et lyspunkt. Taggingen på seteryggene.

Et slikt mangfold av kunstverk i form av tegninger og tekstlinjer er det nok ingen andre forelesningssaler som kan leve opp til.

Hvis du pleier å sone ut i forelesningene vil du alltid klare å finne et nytt stykke kunst for å gi ny motivasjon.

FYS-laben (TF1-113) Utvilsomt den mest inspirerende salen på listen – og Landbrukshøgskolen generelt – er det overpyntede rommet og fødestedet til alle MilFer, fysikklabben. Dekorert med hyller stappfulle av gjenstander til å vise deg verdens besynderligheter og mekanismer er dette et rom som får deg til å spørre og som gir deg svar. Rommet føles varmt med trevirket som omgir deg samtidig som det er prektighet i det høye taket. Et opphold her vil belyse din tilstedeværelse i det store kosmos og gi deg bevisstheten og utrustningen om hvordan du skal skape den beste tenkelige verden, for deg selv, dine medmennesker og de som følger oss.

Utgåve 07 Årgang 74 9

TUNTREET

ISÁK fylte Halvors Hybel med hele følelsesspekteret

Tilde Birgitte Dalberg Journalist

Foto: Magnhild Hummel

ISÁK hadde ingen problemer med å fylle hele Halvors Hybel med tårer, dans og jubel.

Før konserten stilte vi ISÁK noen spørsmål for å bli mer kjent med dem, i tillegg til å høre hvilke forventninger de hadde til kvelden.

ISÁK sin rørende innlevelse og fantastiske sceneshow gjorde at man virkelig følte musikken og dens sterke budskap. Det er nemlig kun et fåtall av tiår siden man aldri kunne tenkt seg at samisk og joik ble presentert på en scene.

Har dere hørt noe om Samfunnet i Ås og arrangementene vi har? UKA i Ås og Sprell for eksempel?

Vi har hørt fra andre band som har vært her at det har vært god stemning, men vi vet ikke så mye utover det!

Samtidig som konserten var en sterk opplevelse, gjorde ISÁKs unike pop-preg på sangene at publikum heller ikke hadde problemer med å holde danseføttene gående hele konserten. Da konserten var over jublet salen så høyt at det heller ikke var noen tvil om at det måtte bli en siste sang.

Dere befinner dere i en veldig interessant musikksjanger. Hva inspirerte dere til å lage denne typen musikk?

Musikken vi lager er en miks av hvem vi tre er som musikere. Ella har tatt med sin samiske bakgrunn inn i prosjektet, fordi det er en viktig del av henne. Daniel kommer

derimot fra dance-musikken og har lenge laget musikk som har én eneste oppgave; og det er å få folk til å danse. Vi prøver likevel ikke definere musikken vi lager før vi har lagd den, men det blir en salig blanding av engelsk, samisk, synthbonanza, dansbare rytmer og mye følelser.

Har dere noen artist-forbilder?

Ella har sett veldig opp til The Black Eyed Peas i oppveksten, og digget Fergie og badass kvinner som henne, Gwen Stefani og Alicia Keys. Hun har også hørt ekstremt mye på Miley Cyrus, og svenskene Robyn, Tove Lo og Zara Larsson. Ja, det er mange.

Aleks hører mye på Sigur Rós, og vi er vel alle enige om at de er kule.

Daniel har ikke noen forbilder, men har blitt inspirert av flere: Noisia, deadmau5, Carl Cox, Chris Lake, Jon Hopkins, Radiohead, Sigur Rós, Johan Johansson og Hans Zimmer, med flere. Han kunne ramset opp i en evighet!

Hva forventer dere av publikum og kvelden i Ås?

Vi forventer at de som kommer på konsert har kommet for å ha det gøy, ikke noe mer enn det. Vi skal danse og gråte og alt imellom!

10

Utgåve 07 Årgang 74

Foto: Magnhild Hummel

TUNTREET

Lover klimadebatt på GF - How dare you use one time plastic?!?

Klima kjem på dagsorden på Samfunnets generalforsamling 28. oktober.

Og me er mange som meiner noko om det.

Fest, moro og skaparglede på Agrarmeteropolen skal ikkje vera rævva for framtida, kort fortald. Frå før av reknar me med at Studentsamfunnets styrer og organ allereie har planlagt nokre konkrete tiltak som er relevante for kutt i klimagassutslepp, som i så fall er bra. Det me vil ettersjå er at mål og tiltak er ambisiøse nok.

Me organiserer oss for å fremje konstruktive klimainnspel til debatten om Samfunnets drift på kort og lang sikt. Om kva?

Plastikk? Avfall? Mat? Straum? Merch? Det veit me ikkje endå.

No inviterer me alle interesserte til å bli med å forme kule

forslag og kloke strategiar me kan fremje saman til GF. Pampar, styrefolk og gemene – velkomen! (Så framt du er medlem av Studentsamfunnet i Ås.)

Fristen er 7. oktober for å sende inn sakar til GF. Møt oss difor måndag 7. oktober klokka 16.15 og utover for klimaworkshop i Café Klubben.

Bli med!

For spørsmål eller meir info, ta kontakt med underteikna eller Tuva Todnem Lund.

Grøn helsing Margit Fausko margit@fausko.no

Foto: Tord Kristian F. Andersen

Utgåve 07 Årgang 74

11

TUNTREET

Stedsforeninger i farta Guro Stjørdal Journalist Vegard Sjaastad Hansen Fotograf

Årlig arrangement Stedsforeningslivet har sine årlige arrangementer, og i år ble ferjerace arrangert av MF Svela for femte gang. Åtte stedsforeninger møtte opp, og totalt ti lag stilte til start. Det involverer som mange andre arrangementer en fysisk aktivitet, og øl-drikking, så klart.

Konkurransen foregår slik: To deltakere fra hvert lag starter på startstreken med å drikke en 0,33-liters enhet hver, løpe rundt Andedammen, og hvis du er gutt drikker du en enhet til når du kommer til start. Jenter slipper. Så sjøsettes hva det nå enn er laget bruker som flytemiddel og det padles, ros og plaskes over til den andre siden av dammen. Der styrtes det en ny drikkeenhet, før det er full fres tilbake til start. Her er det enhet nummer tre eller fire sin tur, før man kommer seg til den andre siden for en siste drikkerunde.

Foto: Emma Peistorpet

Alle sier de hater det, men Ås-studenter lar sjeldent en sjanse til å bade i Andedammen gå forbi. Årets ferjerace ga nye muligheter til å bli våt bak ørene.

Når man har kommet seg tilbake over dammen en siste gang kan man lempe seg selv og farkosten i land og har dermed fullført.

Avanserte teknikker Været var usedvanlig bra med strålende solskinn, og når MF Svela stilte med svelesalg var det flott å være publikum. Selve racet var også utrolig underholdende.

Det ble framført mange forskjellige stiler og taktikker.

Nordlands Trompet gikk inn for sabotasje og forårsaket havari hos de andre lagene.

Trøndernes Fagforening hadde innebygd

Foto: Emma Peistorpet

12

Utgåve 07 Årgang 74

luftmotor, men den pekte riktignok feil vei. Padlerne var uenig med de som stod på land da de fikk beskjed om at «Det e jo masse luft igjænn» og svarte iltert «Korr da!». Det førte til en lengre pit stop der det måtte pumpes inn mer luft.

Det ble også vist mange forskjellige metoder for å forflytte seg over vann. Flere hadde gått til anskaffelse av skikkelig oppblåsbar båt med årer. Enkelte tok det et steg videre, ut av båten, og hang bak og sparket i fra. Det ble dramatikk da ene åren til Breiflabben brakk på vei inn til mål, men de fikk kjempet seg i land. De ble mottatt med stor jubel og «Sykt bra jobba! No kan dokker legge dokker ned å dø». De ble liggende utmattet på gresset, men kom seg raskt opp igjen.

Jevnt i toppen Med stemning og promille på topp, var dagen allerede en suksess blant deltagerne, og spenningen var stor da resultatene ble lest opp. Det var jevnt blant de beste lagene, men «Løgnaslage 2» fikk en knepen seier rett foran «MF Svela 2». Publikum storkoste seg også, og fikk en flott fredagsunderholdning.

Bildene taler for seg.

TUNTREET

Andehusets historie Caroline Lensjø-Alvin Journalist

1930 1947

Foto: NMBU fotoarkiv

Foto: NMBU fotoarkiv

1930-tallet: Professor Olav L. Moen satt hundehuset sitt på Andeøya.

17. mai 1947: Anton Hjeltnes var med å starte en forening ved navn «Selskapet for emigrasjonens fremme» som ble stiftet på Andeøya. Formålet var å minnes de som emigrerte til Amerika.

Dette ble markert ved å svømme over Andedammen, og er opphavet til Hankattens emigrering på 17. mai.

1994 1994: Hankattene inngikk traktat med PB som ga Hankattene suverenitet over øya og tilliggende havområder.

2000 2006 Februar 2006: Andehuset ble sprengt av PB. Hankattene får offisiell suverenitet over Andeøya i en traktat med NMBU.

2000: Andehuset blir oppført på ny etter å ha blitt sprengt.

2013

2015

Oktober 2015: Hauk Liebe tilbringer 24 timer på Andeøya på oppdrag fra Tuntreet.

Tidslinje sammensatt ved hjelp av Tuntreets arkiv.

Oktober 2013: Unity knuser en replika av andehuset under sin revy, det blir het debatt i Tuntreet og “Har du hørt at”.

2019 2019: Amnesty Ås maler andehuset i regnbuefarger.

Utgåve 07 Årgang 74

13

TUNTREET

TT TABU:

Legemidler Den moderne medisinen har brakt med seg mye bra, og i dag finnes det en kur for nesten alt. Men har det blitt for lett å bare «få ei pille» for å løse problemene? Vi har spurt Tuntreets lesere om deres bruk og erfaring med legemidler.

14

Utgåve 07 Årgang 74

TUNTREET

KJØNN MANN KVINNE

Guro Stjørdal Journalist

ALDER Ina Kristine Rykkelid Illustratør

Er det enkle ofte det beste? Å dra til legen i dag er veldig enkelt og går veldig fort. Man åpner bare en app, og kan ofte bestille time på dagen. I løpet av 15 minutter skal man fortelle om hva det gjelder, og legen skal gjøre seg opp en mening om hva løsningen kan være. Blir løsningen da ofte bare å få en resept?

59% av de 63 studentene som svarte på undersøkelsen går på legemiddel, og hele 75% har gått på et legemiddel tidligere.

75% svarte også at det kun tok et legebesøk før de fikk resept. 27% fikk ikke utredning eller behandling før de fikk resept.

Da jeg fikk påvist fare for lavt stoffskifte var første alternativ medisin. Hvis jeg ikke hadde visst mer om emnet selv og foreslått livsstilsendring (lavkarbo) selv hadde jeg blitt satt på medisin uten å finne grunnen til problemet Det er bra [legemiddelmarkedet] er såpass regulert i Norge

18-21 22-25 26-30

HAR DU HATT RESEPT PÅ LEGEMIDLENE DU BRUKER/HAR BRUKT? JA NEI I NOEN AV TILFELLENE

HVIS DU IKKE HAR FÅTT PÅ RESEPT, HVOR HAR DE KOMMET FRA? RESEPTFRITT PÅ APOTEKET FRA VENNER/BEKJENTE KJØPT I UTLANDET

Utgåve 07 Årgang 74

15

TUNTREET

HVILKE LEGEMIDLER HAR DU BRUKT/BRUKER DU NÅ?

SMERTESTILLENDE ALLERGIMEDISIN ANTIDEPRESSIV/ANGSTDEMPENDE PREVENSJON ANTIBIOTIKA ANNET ASTMAMEDISIN MIGRENETABLETTER PRESTASJONSFREMMENDE

16

Utgåve 07 Årgang 74

TUNTREET

HVIS DU HAR RESEPT, HVOR MANGE LEGEBESØK TOK DET? 1 2 3 MER ENN 3

En annen kommentar var: FIKK DU UTREDNING/BEHANDLING FØR DU FIKK RESEPT? JA NEI I NOEN AV TILFELLENE

[Legemidler er] bra for oss som trenger det! Synes derfor man må være forsiktig med å misbruke det, kan gå utover oss som er avhengig av legemidler

HAR DU MISBRUKT LEGEMIDLENE? JA NEI

Medisiner føles mer som en fraskrivelse av jobb fra profesjonelle og medmenneskers side.

Andre svarer at de har brukt det i samsvar med lege, og har hatt gode erfaringer med det, men at det er slitsomt å ta faste medisiner.

Hva blir brukt?

Vi ønsket at fokuset skulle være på legemidler som brukes som behandling for diverse plager. De fleste har brukt smertestillende, ellers var det noen som svarte at de har brukt angst-dempende og mange som svarte prevensjon. At såpass mange svarte prevensjon kan forstyrre resultatene da det egentlig ikke var hva vi var ute etter, og man må ta det i betraktning når man ser på tallene.

41,4% svarte at de bruker legemidler nå, mens hele 74,6% svarte at de har brukt det tidligere. 6 stykker svarte at de har misbrukt det, der 4 hadde misbrukt det mer enn 3 ganger. Hva eller hvordan de har misbrukt det vet vi ikke.

Er det et problem?

Av de svarene som har kommet inn tyder det på at det er relativt enkelt å få skrevet ut en resept når man går til legen. Om det faktisk er den beste løsningen er nok veldig individuelt. I noen tilfeller er det helt sikkert det rette å gjøre, men det er de som opplever at de bare får beskjed om å ta de og de pillene og så vil det gå over, uten at de får vite om andre alternativer eller behandlingsmetoder.

Utgåve 07 Årgang 74 17

TUNTREET

PB bryter isen med «PB bryter isen» Med mesterlig skuespill og scenekunst, kickstartet PB sitt 83. år som forening med revyen «Paa Kraesjkurs – PB bryter isen» fredag den 13. september.

Pskaal!

13 sekunder og 36 hundredeler på overtid introduseres vi til kveldens verter gjennom en brennvakker montasje med liberal bruk av introen til «Under Samme Tak». Like etter tar den Ærwerdige Formand 488 Jevne scenen bak et svært isfjell, og etter skåler med PB, samt X-lusive og gemene studenter, braker det løs når PB bryter isen (bokstavelig talt!) 2 år etter sin siste revy.

Et humoristisk lappeteppe Med en variert varieté, byr PB publikum på erotisk bilvask, kunsten å bruke motorsag, harry DJ-er, sure leger og 18

Utgåve 07 Årgang 74

dansende peniser, samt en rekke sanger.

Og det er nettopp gjennom musikken at revyen på mange måter skinner, med bra drahjelp av medlemmer fra Rockeklubben.

Mellomspillene, og musikken de ellers bidrar med, gir en form for helhet til revyen, noe som sårt trengs med tanke på de 23(!) vidt forskjellige sketsjene.

Sketching it up Av høydepunkt kan den alt for relaterbare kampen mellom NITO og Tekna nevnes, der en stakkars student blir nedjaktet av overnevnte fagforeninger, i en stadig eskalerende kamp om hvem som har best fordeler. Trenger du forsikring, nei, kanskje rettshjelp? Vannflaske? En stol, eller hva med en radar-rake? Studenten ser seg lei, men i siste liten blir han rekruttert av UKA i stedet. Dette er en god fremstilling som virkelig treffer pulsen på hvordan det kan

føles som ny student, akkurat tilstrekkelig overdrevet av PB. Vi har utover dette fått forklaringen på hva som egentlig skjer når man panter, og den ikke overraskende konklusjonen fra PB sin side om at det er Frydenlund som er eneste drikke med verdi i verden. Disse tilsidesettes, men hva skjer med resten?

Flattrykkes med kjevle og kasseres. Alt dette skjer selvfølgelig helt manuelt, så hva er da greia når maskinen stopper? Jo, det er jo bare mottagerne som tar røykepause.

KONSP911 (innføring i konspirasjoner) gjør også et etterlengtet comeback, til stor glede for nye og gamle studenter. Her trekkes slutningen at SiÅs = Østlandske Parkering med en liten omvei om tyske ϟϟ. Dette er analyse av krypterte ord og meninger på høyt nivå, og vi må derfor

TUNTREET

rundt hele Norge for å forstå meningen.

Det at to ord har samme antall bokstaver betyr jo selvfølgelig at de er den samme tingen! Merk at denne forelesningen går raskt frem, så noter effektivt!

Av foreningslivet går spesielt Hankattene og Gents gjennom ilden, med andre opptredener av Unity, Hunkattene og F&F. Ellers er revyen overraskende interaktivt, studenter får mulighet til å kaste kålhoder på motorsager som en del av kræsjkurs i motorsag, og det utdeltes kondomer og smørbukk ut i salen av vandrende PBmend. Oppblåste kondomer ble en sentral del av utsikten i salen deretter.

Noen siste ord Til tider bærer opptredenene preg av å være mer show enn revy, og noe mer fokus kunne egnet seg, da noen sketsjer

kan virke litt meandrende eller uten en like klar punchline som andre. Med det sagt er det klart at revyen har suksess i sitt fremste mål om å underholde massene, og «Paa Kraesjkurs» har for meg vært en svært fornøyelig kavalkade.

AaAaAhHh! Gratulerer med dagen!

Tord Kristian F. Andersen Journalist

Ingrid Nedrebø Fotograf

Anne Guro Røsæg Fotograf

Utgåve 07 Årgang 74

19

Se hverandre Ta tak i ensomheten Ensomhet er en vanlig følelse, en følelse alle har og en følelse alle må jobbe med å tåle og takle. Ensomhetsfølelsen kan komme når du er alene, eller den kan komme når du er sammen med andre.

Noen ganger kan ensomhetsfølelsen bli veldig stor og vedvare og kan gjøre at du føler deg veldig trist. Mange studenter rapporterer om slik ensomhet. For noen kan følelsen av ensomhet og grubling, tunge tanker og depresjon gå hånd i hånd.

Noen råd hvis du vet om en som ikke har det så greit: • Legg merke til om en i klassen/boligen/miljøet er lite til stede, går mye alene, er litt vanskelig å få kontakt med, tar lite initiativ eller virker reservert.

• Si «hei» og ta deg tid til en liten prat.

• Vær oppmerksom på endringer. Ser du mindre til vennen?

Trekker vennen seg unna og er lite med på ting?

• Bry deg. Tør å spørre hvordan vennen har det.

• Det kan være helt normalt å kjenne seg litt nedstemt. Ikke vær redd for å prate litt om slike følelser.

• Skaff hjelp om det vedvarer. Søk selv hjelp for å få råd om hvordan du kan hjelpe, oppfordre venne til å søke hjelp, eller følg vennen til noen som kan hjelpe.

• Vær venn, ikke terapeut. Gjør hverdagslige ting sammen og prat om vanlige ting.

• Tenk på hva du ville ha likt om du følte deg veldig ensom og trist.

Noen råd for hva du selv kan gjøre for å få det bedre: Hvis du føler deg mye ensom, kan du enten akseptere følelsen og jobbe med å trives i eget selskap, eller du kan forsøke å skape kontakt med andre. Eller begge deler. For å lykkes med å skape god kontakt med andre trenger du sosiale ferdigheter. Sosiale ferdigheter er å forstå de sosiale situasjonene du er i og oppføre deg på en passende måte.

Råd for å bli bedre på sosiale ferdigheter: • Øv på å starte og holde en samtale i gang.

• Husk på ikke-språklig kommunikasjon som smil, blikkontakt m.m.

• Vær hyggelig og gi positive tilbakemeldinger. Fortell hva du mener, og hvorfor.

• Gi også plass til andre og lytt til andre når dere samarbeider.

• Vær oppmerksom på andres følelser.

• Inviter til å finne på noe, som en lunsj, en tur, et kinobesøk.

• Dropp de selvkritiske tankene og vær grei med deg selv.

Flytt fokus: Husk at DU er viktig for noen andre.

Kom gjerne innom for en prat på helsestasjonen om du trenger litt støtte.

Anne Bentzrød, helsesykepleier

Helsestasjon for ungdom og studenter Hvor finner du oss: Rådhusplassen 29, 3. etasje, 1430 Ås (noen få avtaler er på Ås ungdomsskole, Idrettsveien 21)

Om oss: For ungdom 13-25 år. Ingen aldersgrense for NMBU studenter.

Alt er gratis.

20 Utgåve 07 Årgang 74

Åpningstider: Mandag: Drop-in og timebestilling 08.30-11.00 Onsdag: Drop-in og timebestilling 14.30-19.00 Torsdag: Drop in og timebestilling 8.30-13.30 På drop-in møter du primært helsesykepleier. Telefon: 64 96 22 40 Du kan også sende oss en e-mail: helsestasjonen@as.kommune.no.

Utgåve 07 Årgang 74

21

kl 16 - 21

kl 20 - 21

kl 8 - 18

kl 16 - 17.30

kl 18

kl 12.15 - 13.30

kl 16 - 17

kl 16 - 17.30

kl 16 - 17.30

7. oktober

7. oktober

8. oktober

8. oktober

8. oktober

9. oktober

9. oktober

9. oktober

9. oktober

Stands med gratis servering av kaffe og boller Vaffeltorsdag – Hvordan gjenkjenne psykiske lidelser (på engelsk) Bålpanne-kos med litt småsnacks Tur i Ås nærområde Foredrag med Ragnhild Bang Nes – Hverdagsglede for hverdagsmennesker Prøv klatring i Eika med instruktør Torsdags-Quiz (på engelsk) Bordtennis

10. oktober kl 10 - 12

10. oktober kl 15 - 16

10. oktober kl 16 - 17.30

10. oktober kl 17

10. oktober kl 19

10. oktober kl 18 - 20.30

10. oktober kl 20

kl 8 - 20

kl 16 - 17.30

kl 18 - 21

kl 10 - 16

kl 12 - 16

11. oktober

11. oktober

11. oktober

12. oktober

12. oktober

International food festival

SmakÅs - Årets mat- og teknologifestival

Bærekraftsmarsjen 2019.

Bålpanne-kos med litt småsnacks

Åpen dag helsestasjonen

10. oktober kl 9 - 15

Pep-talk og treningsøkt med Camilla Lorentzen, «Du er god nok»

Bålpanne-kos med litt småsnacks

Foredrag med Anja Hammerseng-Edin - «Fearless»

Fotballtennis i Eika

Foredrag og åpen spørsmålsrunde med Leo Ajkic.

Bålpanne-kos med litt småsnacks

Bordtennis

Akershus Teater «Jeg er kolibri»

Åpent hus med ulike aktiviteter

Bålpanne-kos med litt småsnacks

kl 16 - 17.30

7. oktober

Aktivitet Kollektivkonkurranse i uke 41 og42

Tid

Starter 7. oktober

Dato

Aud Max

Poster mellom Ås sentrum og Vitenparken/NMBU

Appeller starter utenfor Rådhuset i Ås, marsj til NMBU

Utenfor Urbygningen/SiT

Eika sportssenter (utlån av utstyr)

Samfunnet

Eika sportssenter

Kinosalen i Ås, Ås kommune

Med NMBU Friluft. Oppmøte utenfor Eika sportssenter

Utenfor Urbygningen/SiT

Helsestasjonen/SiT, Urbygningen

Velferdsbygget, Adamstuen.

Helsestasjonen, Rådsplassen 29. Ås

Eika sportssenter. Påmelding (gratis)

Utenfor Urbygningen/ SiT

Fellesauditoriet i bygg 22, Adamstuen

Eika sportssenter. Påmelding (gratis) www.sias.no/idrett.

Aud Max. Billettreservering (gratis).

Utenfor Urbygningen/ SiT

Eika sportssenter (utlån av utstyr)

Festsalen på Samfunnet

Samfunnet

Utenfor Urbygningen/SiT

Bokollektiv-konkurranse i regi av SiÅs

Hvor

TUNTREET

SAMFUNNETS NYE DRIFTSLEDER Børge Høysæter Journalist Hanna Bruun Tørnby Fotograf

Du har kanskje hørt om driftsleder, eller du har kanskje jobbet litt med ham på samfunnet. Men hvem er egentlig mannen bak tittelen?

Mannen bak tittelen Bendik Norli Syverud er en 27 år gammel gutt fra Asker. Selv presiserer han også at han er singel. Han har tidligere studert på NMBU, og har tilbrakt mye tid på samfunnet før han nylig fikk stillingen som driftsleder.

Fra Band til BEstyrer Bendik er en tidligere ingeniørstudent som forvirret seg inn på NMBU etter førstegangstjenesten i militæret.

Han skulle egentlig begynne på NTNU, men med snaue 2 dager på å flytte til Trondheim falt valget på NMBU. Planen var å gå et år på NMBU før han flyttet opp til Trondheim, men som flere har erfart før ham er studentmiljøet på NMBU noe for seg selv.

Som ny student fant Bendik sin plass i Åsblæsten på grunn av musikalske egenskaper og mangel på instrument. Som musikant var Bendik med i både Åsblæsten, storbandet og UKErevybandet i 2014.

Etter sin tid med messing i hånden ble de musikalske egenskapene ivaretatt da Bendik ble med i Over Rævne våren 2015. Her jobbet han seg oppover i rekkene til han sto i den suverene lederstillingen kjent som BEstyrer.

Bendik har også hatt ulike roller på samfunnet. Blant annet har han vært medlem av valgnemda våren 2016, og en del av Bodegakonsernet vinteren 2017. Han fikk heller ikke nok av UKA i Ås etter sin deltagelse i UKEbandet og stilte som rekrutteringsfunkis under UKA i 2016.

Hvordan fikk du jobb som driftsleder?

Bendik endte opp i jobben som driftsleder etter at han fikk en telefon fra Eindride. Eindride er administrerende direktør i SiÅs, og kunne meddele at amfunnet trengte en ny driftsleder, og at det hadde vært greit med en som var kjent på huset.

Bendik har som tidligere nevnt et velkjent fjes på begge sider av samfunnets bardisk, og ble invitert på en liten prat siden han virket som rette mannen. Bendik meddeler selv at det er greit med en som er kjent med kutymene og den sosiale sjargongen mellom foreningene og samfunnet.

22 Utgåve 07 Årgang 74

TUNTREET

Hva gjør nå egentlig driftsleder?

Reaksjonen når jeg har nevnt at jeg skal intervjue driftsleder har for det meste vært: “Hva gjør egentlig driftsleder?” Bendik svarer kort og konkret på dette: “Alt”.

Etter litt mer om og men kommer det frem at driftsleder er bindeleddet mellom de tre eierne på huset. Alt i alt handler det mye om generell drift av samfunnet, og arbeidsoppgaver dette medfører.

Så, hvordan endte du opp med å jobbe i Ås?

Bendik var på søkersiden av arbeidsmarkedet og fant heldigvis ikke jobb, så når muligheten til å jobbe som driftsleder kom opp var ikke valget vanskelig. Han synes det er gøy å jobbe med studenter og generell administrasjon. Bendik tenker at erfaring med lederskap kan bli en god kvalitet til senere arbeid, men legger også vekt på at det er artig å se folk fra egen studietid som har gått inn i andre roller på NMBU. “Savnet du samfunnet så mye at du ønsket å tilbringe mer tid her etter fullført studie?” spør jeg. Med et smil kommer det frem: ”guilty as charged”. Etter en master på NMBU, og en PhD i samfunnets aktiviteter er det vanskelig å gi slipp på et sted med så mye sjel i veggene.

Hva tenker du om studentforeningene?

Som tidligere foreningsmann synes Bendik det er gøy å være sammen med

studentforeningene. Og med spesielt mye interaksjon i tidsrommet 2015-2018 har han selv erfart at på et lite sted som Ås blir det ikke mer moro enn det man skaper selv. Den eneste kommentaren til foreningslivet er at det er greit hvis alle rydder etter seg ved diverse arrangementer. Det gjør det lettere for alle parter involvert. Videre foreller han at hvis noen lurer på noe er det bare å ta kontakt, men med et forbehold om at han ikke er rette personen til å svare på absolutt alle spørsmål. Alt med studentforeninger skal blant annet gå gjennom samfunnstyret. Selv om han ikke alltid er rette mannen for spørsmålet kan det fort hende han har et svar eller to, og det er heller ikke utenkelig at han har en finger med i spillet på flere av tingene på samfunnet.

De ukjente SiÅs fordelene Jeg blir en smule nysgjerrig og spør om det er noen skjulte fordeler i hverdagen som SiÅs ansatt. ”Nei”, svarer Bendik før han legger ut om hvordan det hadde vært urettferdig om han som ferdig utdannet og med fast arbeid skulle dra fordeler av stillingen i SiÅs. Det er med andre ord tydelig at han benekter eksistensen av de skjulte fordelene, men det glipper ut av han at det er fri flyt av SiÅs kaffe.

Utgåve 07 Årgang 74 23

TUNTREET

MER ENN BARE FYLL OG FANTERI Har du alltid lurt på hva som foregår på foreningene sine infovors? Her får du svaret!

Du har kanskje sett dem. Studenter i forskjellig typer foreningsklær. Om det er på Samfunnet eller om det er i sammenheng med et arrangement på universitetet er de ikke vanskelige å kjenne igjen. Fra striesekker til blå kjoler kommer de i forskjellige former og formater, men hva er det egentlig de forskjellige foreningene driver med? Med hjelp av litt lobbying og et par taktisk plasserte meldinger har jeg fått innpass på samtlige infovors. En ting er sikkert, dette blir gøy.

Sving på svansen, kos deg med dansen De første på listen er DÅs (Dans Ås). Dette er en gjeng med danseglade studenter iført snekkerbukse som ikke er fremmed for en øl eller en dans. Jeg får plukket meg ut MoroDÅs-en, som er den ansvarlig for vorset, til et par spørsmål.

MoroDÅs-en forklarer det åpenbare med at det er dans som er i fokus i DÅs, og at de har trening en gang i uken. DÅs er ute etter sosiale studenter med danseglede som ønsker seg en inkluderende vennegjeng. MoroDÅs-en forklarer også at DÅs fokuserer på å ha det gøy sammen.

Børge Høysæter Journalist

Jeg får plass ved siden av en annen Hunkatt. Hun forklarer at Foreningen Hunkatten er en forening for «deg som kan føle deg bra selv om du er kledd i strisekk», noe som bygger opp under inntrykket jeg har av feminisme og kvinneverd. Det er også fokus på at dette er en forening folk har hørt om tidligere, og at det skjer sykt mange morsomme, hemmelige ting.

Vafler og veldedighet Etter en tur innom Foreningen Hunkatten sin boplass bærer turen videre til Feminin & Fornem sitt vors. Feminin & Fornem er kjent for sine karakteristiske blå kjoler, og samler inn penger til syriske barn sin utdanning i Jordan. Dette prosjektet er et samarbeid mellom F&F og Broderskapet Unity.

Førstefrøken forklarer at Feminin & Fornem er en sosial forening med en demokratisk oppbygning. De er en jovial jentegjeng bygget opp av hyggelige mennesker som henger sammen på både fest og fritid. Førstefrøken foreller videre at F&F er åpen for alle typer jenter, og hun tilføyer at alle ser bra ut i blå kjole.

Gull, glitter og nettverking Videre går turen til Collegium Alfa. Dette er en demokratisk studentforening som består av ambisiøse unge kvinner med et mål om å forberede seg på arbeidslivet ved hjelp av kursing, foredrag og nettverking. Jentene jobber sammen for å takle utfordringer både personlige og profesjonelle plan.

Mannskor med et islett av kvinner Kvelden ender på S. Lærken sitt infonasj, som er en motsetning til foreningene ved NMBU sin norm om infovors. Turen går til Bohemen etter kveldens festiviteter på Samfunnet. Alle er invitert, og det er fullt av folk. Jeg får grepet tak i en lærke som stiller seg til disposisjon for kveldens siste spørsmål.

Jeg får forklart at Collegium Alfa primært er en sosial forening som er ment som noe gøy man kan drive med på siden av studiet.

Utover det å bygge nettverk er foreningen for de som ønsker seg en god jentegjeng, et innblikk i foreningslivet og noe å gjøre på fritiden som ikke nødvendigvis inkluderer alkohol.

Den sangglade lærken forteller at S. Lærken er et blandet kor som består av glade studenter og kreative hattevalg. Han foreller at S. Lærken er et mannskor med islett av kvinner, og derfor kan kalle seg Norges eldste blandakor. Han forteller at S. Lærken er for deg som liker å utfordre samfunnet litt, og morsomme og kreative påfunn, og som kan synge i et kor som også inkluderer selv de døve.

S. Lærken har et flatt hierarki og er kjent for sine nasj på Bohemen. Selvfølgelig de arrangerer hvert år årets beste Lærkerevy.

Skaal FFD! Skaal Skriver! Skaal $paregris!

Neste stop på turen er Foreningen Hunkatten. Foreningen Hunkatten er en av foreningene i Den Qlturelle Treenighet. Den består ellers av Den X-Clusive Stiftelse PB og Hankattforeningen st.

1902. Etter et par raske ord med FFD, som er leder i foreningen, får jeg og min ledsager lov til å delta på infovorset.

24 Utgåve 07 Årgang 74

Den norske gjengen samlet før bankett siste dag. Foto: Henriette Haneborg Kullerud

Utgåve 07 Årgang 74 25

Få nordmenn kom hjem med stemme etter å ha heiet, sunget, feiret og HEPPet konstant! Heldigvis kunne halsen smøres med rikelige mengder øl. Her avbildet etter storming av banen etter fotballgull.

Morgentrim med Markus Ola etter en leskfylt kveld var nødvendig for å få i gang bakfulle (og fortsatt fulle) kropper.

I Geggens ånd tok Norge sammenlagtpokalen i den 73. utgaven av Nordisk Landskamp. «GULL OG HEDER, KNALLGODE NORDMENN!»

Fuktige skandinaviske idrettsutøvere ror på temafest. Årets tema var «Under the sea».

Herman Bjørnson Hagen Journalist og fotograf

Stemningen holdes oppe av swingdansende menn utenfor svømmehallen (feat.

Rørleggersprekk).

Postkort fra Nordisk Landskamp Nordisk Landskamp er et arrangement der de gamle landbrukshøyskolene/universitetene i Norge, Sverige, Danmark og Finland møtes for å konkurrere i en rekke idretter. Den unike blandingen av skandinavere, øl og idrett gjør Nordisk Landskamp til en slitsom, men fantastisk opplevelse. Dette året gikk turen til Uppsala i Sverige.

TUNTREET

TUNTREET

26 Utgåve 07 Årgang 74

Samfunnsstyret hausten 2019

TUNTREET

Utgåve 07 Årgang 74 27

TUNTREET

Foto: Ingrid Nedrebø

Foto: Sunniva Buvarp Schmitz

Foto: Tord Kristian F. Andersen

Foto: Hanna Bruun Tørnby

Foto: Nathalie Genieve Bjørnby 28 Utgåve 07 Årgang 74

Foto: Ørjan Olsen Furnes

TUNTREET

6 om Samfunnets Generalforsamling Marit Andrisdotter Kvam Journalist

Hanna Bruun Tørnby Fotograf

Elin: Administrasjonsansvarleg Næringslivsutvalet

Sudip: Editor / Redaktør Tuntreet

Kvart semester arrangerast Samfunnets Generalforsamling – òg kjent som GF. Under generalforsamlinga har medlemmane moglegheit til å påverke styringa på Samfunnet, og å kontrollere drifta.

I følgje vedtektene til Samfunnet skal haustens generalforsamling arrangerast i utgangen av oktober i oddetalsår.

Isir: Administrasjonsansvarleg Næringslivutvalet

Tuntreet har luska utanfor Urbygningen, og sjekka stemninga rundt Samfunnet si generalforsamling. Vi har spurt 6 personar om; Viss du måtte stilt til val under Samfunnets generalforsamling, kva hadde du stilt som?

Verva som veljast om hausten er; Samfunnsstyret:

-

Nestleiar (to periodar)

-

Arrangementssjef (to periodar)

-

Administrasjonssjef (to periodar)

-

Konsertsjef (to periodar)

Tuntreet - Redaktør (to periodar)

Camilla: Marknadsføringsansvarleg Næringslivutvalet Anusha: Editor / Redaktør Tuntreet

Næringslivutvalet - Leiar (to periodar)

-

Administrasjonsansvarleg (to periodar)

-

Marknadsføringsansvarleg (to periodar)

Kjernestyret - Ekstern representant x2 (to periodar) Valnemnda - To medlem (to periodar)

Anja: Arrangementssjef Samfunnet

Utgåve 07 Årgang 74 29

Å være en amatør i dagens soppverden Guro Stjørdal Journalist

Caroline Lensjø-Alvin Journalist

Simen Walbækken Tangen Fotograf

Vi har blitt bitt av soppbasillen!

Problemet er at vi ikke har mye kunnskap om sopp. Hvor finner man de? Hva skal man lete etter? Hvilke sopper er spiselige?

Utstyr Som enhver amatør måtte vi Google oss frem til hva man egentlig skal ha med på sopptur, og pakkeliste er som følger: - En (eller flere) bøker om sopp med gode bilder og forklaringer om de ulike soppene.

-

En kniv. Gjerne med sterk farge så den er lettere å finne igjen om man skulle være uheldig å miste den.

-

En kurv til å oppbevare soppen du finner i.

-

30 Utgåve 07 Årgang 74

Plastposer, bokser, eller annen oppbevaring hvor man kan oppbevare sopper man er usikre på slik at de ikke blandes eller er i nærheten av de du er sikre på.

Å finne sopp Hvor finner man sopp? Vi spurte noen av våre venner som er en del på soppjakt, men det lønner seg ikke å forhøre seg om hvor man kan finne sopp, ettersom folk helst vil ha sine egne områder for seg selv. Et tips vi fikk var å gå bort fra stien. Langs stien er det som regel plukket, så å leke villmann kan lønne seg. Forestill deg i rollen som vegetarianer på jakt. Man kan også melde seg på et soppkurs hvor man får kunnskap om forskjellige typer og hvor man finner de. Husk at hvis du er usikker på hvilken sopp du har funnet så er det alltid bedre å kaste den enn å ta en sjanse.

Hvilken sopp har jeg funnet?

Uansett hvor gode bøker man har vil det alltid som amatør være noe usikkerhet når det kommer til å identifisere soppen man har funnet. En steinsopp kan være lett å identifisere for de som er godt kjent med den, men å prøve seg når man ikke har særlig kunnskap om den kan være vanskelig.

Noen er store, noen små, de har forskjellige fargekombinasjoner, mange faktorer som gjør en amatør surrete i hodet.

TUNTREET

Heldigvis finnes det flere måter å få hjelp: - Dra til din lokale soppkontroll hvor soppkyndige hjelper deg med å identifisere.

-

Meld deg inn i en Facebookgruppe om sopp! Det blir ofte spurt om hjelp til identifisering, men flere av gruppene er i hovedsak ment til diskusjon.

-

Last ned appen «Digital soppkontroll». Denne er åpen i faste tidsrom, og her får man hjelp i løpet av noen minutter til å identifisere soppen man har plukket.

Å være amatør Vi skjønte fort at vi hadde mye mindre kunnskap enn vi trodde når det kommer til sopp. Etter et par timer i skogen hadde vi ikke stor fangst og det var ganske demotiverende å møte et par som hadde plukket masse sopp i akkurat samme område som vi hadde gått.

Men, ikke vær redd for å prøve! Ta deg en tur i skogen, ta med soppboka og bruk tid på å lære deg alle soppene og deres forvekslingsarter. Mange sopp ser like ut og det kan være vanskelig for et utrent øye å se forskjell. Bruk alle ressursene du kan, spør venner og kjente som kan mye om temaet, gi det er forsøk. Når man begynner å lære om sopp er det utrolig moro å gå i skogen, og det kan piffe opp matlagingen din.

Vi var kanskje litt sent ute og gikk ikke på de riktige stedene. Men var det gøy? Absolutt!

Heia alle som vil lære seg noe nytt!

Utgåve 07 Årgang 74

31

TUNTREET

32 Utgåve 07 Årgang 74

TO BRUNE

TO BRUNE MED

CECILIE AUGENSEN NILSEN Jenta som forelsket seg i Ås

Hun har en ganske imponerende CV, men hvem er egentlig jenta bak alle disse vervene?

Cecilie Augensen Nilsen er en av våre ildsjeler her på NMBU som frivillig bruker store deler av hverdagen sin på å gjøre vår enklere. Hun er nå aktuell som leder for Næringslivsutvalget, men du har kanskje også sett Cecilie som hjelpelærer i STAT100, i Samfunnstyret, i foreningslivet og i flere forskjellige styrer ved Handelshøyskolen.

Hun har en ganske imponerende CV, men hvem er egentlig jenta bak alle disse vervene?

Jeg møter Cecilie på NU-kontoret på Samfunnet.

Det første som slår meg når jeg kommer inn er at rommet er ganske tomt. Det er kun et par skrivebord skyvet inn mot et hjørne, i tillegg til en ganske tom sofa. En av veggene lyser av fargen dyp blå – fargen til Næringslivsutvalget. Jeg blir fortalt at rommet er nyoppusset, og at de jobber med å fylle det igjen, i tillegg til at veggen brukte å ha en gyselig farge av Hellas-blått. Vi er enig i at det nye fargevalget er for det bedre.

«Det er så gøy å få lov å være med i Næringslivsutvalget fordi ting endrer seg i en kjempestor fart siden det er så nytt, og jeg får i stor grad være med å påvirke nye endringer».

Hvor alt begynte Cecilie forteller hvordan det var å vokse opp i sommerparadiset Hvaler. Hele ansiktet hennes lyser opp når hun mimrer tilbake til barndommen, hvor mye av fritiden gikk til krabbefisking fra brygga.

«Det endte alltid opp med at jeg ble helt solbrun på ryggen, mens magen min enda var vinterblek.

Jeg brukte å fylle hele bøtta med krabber, som

Tilde Birgitte Dalberg Journalist

Stella Kathrin Fotograf

mamma brukte å helle ut igjen når jeg ikke så på.

Hun pleide å fortelle meg at de hadde rømt, så jeg fisket jo egentlig de samme krabbene opp igjen for hver dag.»

Håndballjenta Cecilie slår meg som en person som alltid sikter høyere, og allerede på ungdomskolen ville hun utvide horisonten og begynte på ungdomsskole i Fredrikstad. Her deltok hun i et prosjekt som gikk ut på at 2 av ukedagene skulle bestå av idrett. Fokuset lå på handball, som hun har drevet med siden hun var 7 år gammel. Selv om prosjektet ble avviklet etter ett år, fortsatte hun å satse imponerende hardt på håndball både på videregående og universitetet, men har nå måttet ta en liten pause fra sporten på grunn av en skade.

«Når jeg ser en handballkamp nå så kribler det helt ekstremt i fingrene, og hvis skaden blir bedre har jeg veldig lyst til å spille mitt siste halvår ved NMBU på laget her.»

Det første møtet med Ås Cecilie forteller at når hun skulle velge universitet, var egentlig håpet å dra til en enda større by, nemlig regnbyen Bergen. Hun kom ikke inn der, og følelsene rundt å begynne på Ås var blandede.

Med et smil om munnen forteller hun meg om fordommene hun hadde til Ås.

«Jeg husker første gangen jeg kjørte gjennom Ås, og tenkte bare «Herregud skal jeg bo her?»».

Hun var bombesikker på at tre år ved NMBU ville være nok, og så skulle hun dra så raskt hun kunne til Bergen.

Utgåve 07 Årgang 74 33

TO BRUNE «Men så kommer du til det at du forelsker deg helt i Ås da. Det menneskelige preget med Ås er helt unikt. Det er noe her for alle, og man kan liksom finne sin plass her, uansett hvem man var på videregående. For å ikke nevne alt det frivillige arbeidet folk er villig til å gjøre. For eksempel Samfunnet, man får ikke betalt ei krone for arbeidet man gjør, men det er noe med Ås som gjør at man er villig til å legge ned såpass mye jobb for felleskapet her».

Nye høyder Etter et år ved NMBU ble hun med i Collegium Alfa, som har hjulpet med å pushe henne til nye høyder. Alene ville hun aldri turt å gå opp på scenen foran GF, men etter at Collegium Alfa plantet tanken om å stille på GF, så stilte hun seg selv spørsmålet «hvorfor ikke?». Det endte med at hun motet seg opp, gikk på scenen og stilte som økonomisjef i samfunnstyret på GF i 2017.

34 Utgåve 07 Årgang 74

Dette betydde også at hun ikke kunne rømme til Bergen etter endt bachelor, men måtte ta masteren ved NMBU. Når Cecilie forteller om vervene hun har hatt er det nesten som om jeg kan se flammer i øynene hennes – det er ikke tvil at dette er noe som engasjerer henne kraftig. Hun forteller meg om hvor mye hun lærte fra tiden i Samfunnstyret, og hvor mye vervet har gitt henne. Da tiden hennes var ferdig i Samfunnstyret, klarte hun ikke helt å gi slipp, og stilte som leder for Næringslivssutvalget i november og vant. Næringslivsutvalget jobber både med å arrangere Næringslivsdagen i tillegg til Karrieredagen som arrangeres 9. oktober.

Målet med disse dagene er at studenter ved NMBU skal ha muligheten for å møte sine potensielle fremtidige arbeidsgivere.

Handelshøyskolen Cecilie brenner for Handelshøyskolen ved NMBU. Hun har gladelig sittet i flere år i diverse styrer for fakultetet. Hun mener at Handelshøyskolen har et veldig stort potensial i forhold til konkurrentene, med tanke på at den er på et universitet, i tillegg til at NMBU har et miljøfokus som er blitt veldig viktig for mange i dag. Hun tviler ikke på at fakultetet hennes en dag vil kunne konkurrere med hennes tidligere drøm: Handelshøyskolen i Bergen. Det er tross alt en grunn til at hun ble på Ås.

Klar for nye utfordringer Jeg avslutter intervjuet med å spørre Cecilie om hun er klar for å avslutte tiden sin her ved NMBU. Jeg blir ikke overrasket av at svaret er at hun er klar for det neste steget inn i arbeidslivet med nye utfordringer, selv om hun selvfølgelig kommer til å savne studietiden og de fantastiske folkene på Ås.

TO BRUNE Kjære Cecilie, Det er mange prominente kvinnfolk som har satt sitt preg på verden slik vi kjenner den i dag. Av dem kjenner vi «bare» deg. Jernkvinnen, dama som får til alt og som vi faktisk er ille glad i!

Kjære Sukce$$, I en gjeng med totalt forskjellige personer og en haug med meninger, skal det både litt til for å holde styr på alt og for at alle skal gå like godt sammen. Du klarer å få til begge deler.

Du er både målrettet og ansvarsfull, og fungerer like godt som styrets mor som styrets leder. Noen ganger blir vi litt bekymret for at du ikke tar deg tid til å slappe av, men så ser vi deg med en Fernet i hånda eller på tur i Polen, og skjønner at du tar deg tid når du trenger det. Du er nok den i styret som har livet mest på stell. Derfor tar vi oss friheten til å plage deg litt ekstra, særlig hvis det er noe feil med møteinnkallingene dine. Du har et hjerte av gull og et hode skarpere enn kniven. Ingen kunne ledet oss bedre eller morsommere gjennom dette året. Vi setter utrolig stor pris på deg!

Masse hilsener fra NU-styret ditt

Gjennom tre år har vårt vesle, østfoldske kollektiv holdt styr på økonomien til Samfunnet. Med en enkel fellesnevner. Deg, Cecilie.

Midtpunktet blant tre økonomisjefer på rad – fra Østfold!

Cecilie står opp når hanen galer.

Utelukkende for å trene før resten av verden i det heletatt har tenkt på å dra seg opp av senga. Mildt sagt irriterende. Men når det er sagt så står alltid verdens beste gave klar til oss andre tre sånn to timer senere.

Nytraktet kaffe. Og der er du en engel.

Som den perfekte dama du er, klarer du jammen meg å rote det til noen ganger også. Som for eksempel dårlige erfaringer med NSB, nachspiel med dårlige utfall og sikringsskap som slår seg vrange. Da hjelper det lite at du så gjerne vil lekesloss, men ender opp på gulvet hver gang.

For oss er Cecilie den enkeltstående faktoren som er bestanddel i alt vi gjør. Fra Samfunnet, til foreninger, skole og hjemme i vår ringe bolig. Hva vår ærekjære Herre tenkte da han satte sammen de beste egenskaper til det vakre konglomeratet av et menneske du er, vites ikke. Men vi setter utrolig stor pris på å dele studietid, flasker, dårlige vitser og vennskap med deg.

Klem fra verdens beste kollektiv; Andrea, Inger Marie & Fredrik!

(PS: Dropp å vær så show off med ordensbånd hele tia’ æ!)

Kjære Cec, Du er den mest målrettede av oss. Vi ser deg for oss i stilige dresser og skjørt, spradende bortover Barcode med vesken i den ene hånden og kaffen i den andre. Man skulle tro at en som er så målrettet som deg brøyter seg fram med spisse albuer, men i stedet løfter du med deg alle på din vei - selv om du kan være litt streng på veien.

Vi kaller deg stadig mamma, ikke uten grunn. Du passer på oss, om det er at vi må få i oss nok mat, at vi trener eller får oss nok frisk luft gjennom søndagsturer. Råd og hjelp til store og små problemer har du alltid tid til, selv om google-kalenderen er stappfull.

Kapasiteten og omsorgen du har er noe av det mest beundringsverdige ved deg.

Selv om du er seriøs og flink, så er det den Cecilie som må bæres i seng etter konsernmiddag, Cecinando som blir med å shotte tequila eller fernet på en tirsdag og Cec som bare vil chille i sofaen og se på modern family (igjen) - som har den største plassen i våre hjerter. Vi er så takknemlige for rekemiddager på hvaler og alle de andre turene med deg, samt alt annet vi har fått oppleve med deg gjennom tiden vår på Ås.

Klem fra Gjengen: Ingrid, Camilla, Selma og Ane

Utgåve 07 Årgang 74 35

TUNTREET

Eit tre versus ei campingvogn Anne Tove Græsdal Tornes Våge Journalist

Ruben Rygh Fotograf

Det var ein tidleg morgon i juli. Veret var fint. Ingenting tyda på at noko utanom det vanlege kome til å skje i dag, men det var ikkje sant. I dag var dagen då eit Bildet blei tre skulle miste livet i ein kamp mot ei campingvogn.

tatt

ik

27 . ju l

l. 0

9:27

Allé på elleve har blitt til ti Det var eit tre av type Prunus Maackii. For dei som ikkje blir tvunge til å læra lignosar på latin som ein del av studiet: på norsk heitar det Koreahegg. Treet sto i ein allé på vegen frå Samfunnet til sentrum, og var eit av totalt elleve tre. No er det berre ti igjen.

Campingvogna Det var ein billist med campingvogn, der campingvogna lausna frå hengarfestet

36 Utgåve 07 Årgang 74

og campingvogna trilla utover vegen. Det var ingen personer som blei skada, berre treet.

Tydinga for alléen Kva betyr dette for resten av alléen? Heile opplevinga av alléen er no øydelagt. Det er Statens Vegvesen som har ansvar for trea.

Kva Statens Vegvesen kjem til å gjera er usikkert, men dei let den truleg vere slik

som den er no med eit manglande tre.

I følgje registreringsskiltet på biletet ser det ut til at det var ei norsk campingvogn.

TUNTREET

Bane NOR er et statsforetak som planlegger, bygger ut og driver det nasjonale jernbanenettet.

Vi styrer togtrafikken, forvalter og utvikler all jernbaneeiendom.

Bane NOR skal levere et velfungerende, pålitelig og sikkert transportsystem samt legge til rette for trafikkvekst ved å utvikle knutepunkter og godsterminaler.

banenor.no/karriere Schweigaards gate 33, Oslo

Konsernet har om lag 4 500 ansatte med hovedkontor i Oslo.

Utgåve 07 Årgang 74 37

Viktigheita av å bry seg Anne Tove Græsdal Tornes Våge Journalist og fotograf

I år er det CARE som er den utvalte organisasjonen som får pengane frå TVaksjonen. Eg og Jon-Mikkel Korsvik, leiar i United Aid, drog til CARE sitt kontor i Oslo.

(United Aid er for fjerde gang bøssebærere for TV-aksjonen.) Der fekk me snakke med Moira Kristin Eknes som er seniorrådgivar for organisasjonen. Ho jobbar med kvinners 38 Utgåve 07 Årgang 74

Søndag den 20. oktober er det igjen klart for TV-aksjonen, som nå går for sitt 45 år. TV-aksjonen har nærmast blitt en tradisjon i Noreg, og har 100 000 frivillige bøssebærere, som drar til landets 2,3 millionar husstandar. økonomiske utvikling i Palestina og Niger.

Me blei møtt med eit bredt smil og kaffi.

Oppstarten til CARE Moira studerte på NLH, hu gjekk ein 2 årig master på NORAGIC, før hu drog til Niger for å hjelpe til med eit treplantingsprosjekt.

Dette gjekk ut på å få kvinner til å plante

trær, men prosjektet gjekk ikkje som planlagt. Kvinnene eide ikkje jorda, det var mannen sin eigendom. Kvinnene hadde fått ein liten lut av jordene, som dei måtte dyrka maten sin på, difor ynskja dei ikkje å planta trær på dette området. Det var fyrst etter dei hadde ein dialog med kvinnene at dei skjønte problemet.

[...] men alle monner drar.

i arbeidet mot vald mot kvinner. Ein kjem ikkje langt med å berre snakke med kvinnene med tenkje på at det er mennene som i hovudsak har makta, både heima og i styringa av lokalpolitikken.

Den siste hjelpa kjem frå å gjera kvinnene

Kvinnene der var opptatt av å sikre økonomien sin ved å drive med småhandel og andre inntektsgivande aktivitetar, men mangla tilgang på banktenester.

Treplantingsprosjektet ende med å utvikle en modell for småbankverksemd, nemleg spare og lånegrupper. Det er no i etterkant at kvinnene har begynt å planta trær på eigenhand. Dette skjer på jord dei har kjøpt eller leier over lang tid, med hjelp av økonomisk tryggheit dei fekk gjennom å være med i spare- og lånegrupper.

TV-aksjonens føremål Pengane går til å hjelpe 400 000 kvinner og barn i Niger, Mali, DR Kongo, Burundi, Rwanda, Myanmar, Afghanistan, Jordan og Palestina på tre forskjellige områder. Desse områda heitar «Hennes pengar – hennes moglegheita», «Hennes kropp – hennes val» og «Hennes drømmer – hennes stemme».

Den fyste er å hjelpe dei unge kvinnene med å skape ein spare- og lånegruppe. Her får dei moglegheita til å lære seg økonomi, noko som kan resultera i at dei får leid eller kjøpt jord som dei kan bruka til å dyrke mat eller anna ting. Den andre hjelpa er å gi kvinner retta til å bestemme over eiga kropp.

Dette er noko dei prøvar å skapa gjennom opplæring i seksuell- og mødrehelse.

Dei skal også engasjere minst 10 000 menn

Det er nemleg det som hjelpar mest, å være bøssebærer.

Du kan melde deg opp som bøssebærer på www.blimed.no.

Estimerte kostnader for nokon av aktivitetane:

275 For 275 kroner kan CARE gje ei kvinne plass i ein spare- og lånegruppa, og dermed ein moglegheit til å investere i eigen arbeidsplass og skape eit tryggare og betre liv for seg og sine.

meir synlege i politikken. Dei får opplæring i blant anna leiarskap i arbeidslivet og politisk leiarskap. Utanom TV-aksjonen har CARE fleire tiltak som skal hjelpa unge kvinners rettighetar.

Inntektene No når eg skriv dette er det donert 5 327 797,- til TV-aksjonen, og dette allereie den 20. september, ein månad før aksjonen skal finne stad. Ifølge innsamlingskontrollen har organisasjonen 95% i formålsprosent.

Det vil sei at 95% av det som blir samla inn går direkte til føremåla, og berre 5% går til andre ting i organisasjonen. Kva skjer om dei går over det som er målet? Moira forteljar at viss dei får inn meir enn det dei har rekna, så vil dette bare utvide mengda kvinner dei får hjulpet.

Kva kan du gjera for å hjelpa?

Som student så har ein kanskje ikkje råd til å gi vidare til organisasjonar som dette, men alle monnar drar. For berre 275 kronar kan ein gi ei kvinne plass i ein spare-lånegruppe!

Ein kan også hjelpe mykje med å vidare formidla saka til andre. United Aid, som er samarbeidsorganisasjonen til Broderskapet Unity og Feminin og Fornem, skal for fjerde gang være bøssebærere for TVaksjonen. Alle i foreninga går, og i tillegg samlar dei inn pant som dei donerar.

1000

1 000 kroner kan kjøpe to symaskinar, slik at to lokale entreprenører kan starte ein verksomhet.

5500 For 5 500 kroner kan CARE sette opp ein spare- og lånegruppe for 25 kvinner, med alt som trengs av opplæring og utstyr.

55.000 For 55 000 kroner kan CARE starte ti slike grupper, og dermed gi 250 kvinner moglegheita til å forbetre sitt liv.

Utgåve 07 Årgang 74 39

TUNTREET

Generalprøva gjekk nesten som smurt.

Uzair Aftab, Simen Sjølie og Jørgen Navjord undervisar i emnet.

TEL100

– av studenter, for studenter.

Julie Westergaard Karlsen Journalist

I 2015 så en gruppe studenter seg lei teoretiske fag uten mye tilknytting til arbeidslivet. Året etterpå var emnet TEL100 opprettet.

Fremtidsrettet emne Emneansvarlig er Kristian Omberg, men det er studentene Uzair Aftab, Simen Sjølie og Jørgen Navjord som har mest kontakt med studentene. Tuntreet har vært så heldige å få slå av en prat med Jørgen Navjord. Han foreleser i emnet, og er tilgjengelig om studentene har spørsmål. «Det har vært rolig siste uken,» kommenterer han.

Forelesningene er over, og den mest intensive læringsdelen er over. Nå skal studentene bruke det de har lært i prosjektoppgaven.

De skal skape sitt eget produkt, innen elektronikk, koding og sensorteknologi.

Prosjektene er svært forskjellige, og det arbeides med alt fra vanningssystem til selvstyrte biler. Stikkordet er fremtidsrettet.

– Jeg er veldig imponert, forteller Jørgen Navjord om studentenes innsats. – Særlig av de uten teknisk bakgrunn. Økonomi og teknologi i skjønn forening Inna Marie Dahlen, Nita Bislimi, Heidi Sofie Gommerud, og Iselin Rød studerer 40 Utgåve 07 Årgang 74

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

alle entreprenørskap og innovasjon, men mener at dette kan være en styrke. – Vi ser ikke bare på det tekniske, men på hva folk trenger, forteller de. Gruppa har arbeidet med en sensor måler strømforbruk per dusj, og hvor mye en dusj koster. De håper der vil motivere til å kutte ned forbruket, for både miljøets og lommebokas del. Det er mye koding involvert, noe ingen kunne fra før. Problemene har likevel i stor grad løst seg selv. Slik blir det også i arbeidslivet.

Vi får være med på generalprøven – den går nesten perfekt, men det er dessverre deler av maskineriet som svikter. Studentene, som for en uke siden ikke kunne noe om programmering eller koding, diagnostiserer

raskt problemer. De ligger godt an i forhold til planen – det er over en uke til prosjektet skal være ferdig.

Idéverksted åpner dørene De fleste av studentlærerne ble headhuntet til stillingen, basert på bakgrunnen i Eik Idéverksted. Det var også studenter i miljøet rundt Eik Idéverksted som fikk opprettet emnet. – Før det formelt ble TEL100, drev studenter å arrangerte det på fritiden for andre studenter, røper Navjord.

Navjord beskriver idéverkstedet som en plattform for studenter som ønsker å bruke tiden på noe annet enn å bare være på Samfunnet, og for de som ønsker å få kontakt med næringen. For øyeblikket undersøker Uzair Aftab muligheten for å måle luftkvaliteten langs veier. Resultatet kan blant annet hjelpe byplanleggere, og landskapsarkitekter.

Det er en annerledes hverdag, bemerket Jørgen Navjord. Men slik trenger det jo ikke å være. NMBU skryter av å være et fremtidsrettet universitet, men et emne som TEL100 er likevel sjeldent. Tuntreet krysser derfor fingrene for at NMBU-ledelsen vil fortsette å ta studentenes innspill på alvor.

LESERINNLEGG TUNTREET

Klimakrisen er også en humanitær krise Fremtidens flyktningstrømmer vil overgå alle vi har sett til nå dersom vi ikke kutter klimagassutslippene drastisk – og det snarest. Ved å legge til rette for et bærekraftig samfunn i dag, slipper vi denne belastningen på velferdssamfunnet om noen få tiår.

Klimakrisen vil også bli en humanitær katastrofe hvis vi som samfunn ikke klarer å møte problemene vi står overfor på en framtidsrettet måte. Forskere enes om at menneskeskapte klimaendringer forårsaker kraftige forstyrrelser på jorda, og dette har ikke bare konsekvenser for jorda, men også for menneskeheten: hyppigere og villere naturkatastrofer, økt spredning av sykdommer som malaria og borreliose, ferskvannsmangel og hungersnød.

Vi styrer ikke bare mot en økologisk kollaps, vi forårsaker vår egen undergang!

De som rammes hardest av klimaendringene er først og fremst de som har bidratt minst til endringene og som kan gjøre minst for å beskytte seg mot dem. Se på Bangladesh: Landet er fattig og har lave karbonutslipp, og den livsviktige landbrukssektoren er avhengig av et stabilt klima. Men nå som værsystemene er i endring, trues befolkningen av økt underernæring og matmangel. Om de mister livsgrunnlaget sitt er det en selvfølge at de vil se etter nye områder å leve.

Med økte klimaendringer vil mennesker i trange kår få det enda vanskeligere, og de kommer høyst sannsynlig til å trenge enda mer hjelp utenfra enn det de allerede gjør.

Behov for nødhjelp vil øke drastisk!

Medisinsk nødhjelp er mangelvare i verden – allerede nå strekker ikke nødhjelpsorganisasjonene til i mange tilfeller. Med mer ekstreme naturkatastrofer er det forventet at behovet for medisinsk nødhjelp vil øke betydelig, og organisasjoner som Leger Uten Grenser er dypt bekymret for de utallige menneskelivene som står i fare. Det kan bli mer risikofylt å jobbe i utsatte sykehus og klinikker, og uforsvarlig å sende feltarbeidere til slike områder.

Dessuten er det fare for at et hissigere klima bidrar til mer omfattende ødeleggelser av infrastruktur. Nødhjelp vil bli mindre effektiv og mer kostbar dersom man regelmessig blir nødt til å bygge opp igjen sykehus fra ruiner, og på grunn av farlige veier kan helsehjelp bli utilgjengelig for lokalbefolkningen.

Når klimakrisen truer folks overlevelse burde ingen stille seg uforstående til eller være overrasket over økt folkevandring mot nordlige, levelige klimasoner. Det vil si at vi må forberede oss på en flyktningstrøm uten like med mindre vi klarer å bekjempe klimaendringene. Allerede er tusenvis av dødsfall og fordrevne en direkte konsekvens av internasjonal handlingslammelse i klimasaken. Vi må stanse ødeleggelsen av planeten vår og det med en gang.

Magnus Dybdahl: Miljø- og forskningsansvarlig, Studenttingets arbeidsutvalg NMBU Ragnhild Kirkhus: Leder Studenter Uten Grenser Ås Utgåve 07 Årgang 74

41

TUNTREET

Foto: Vegard Sjaastad Hansen

Foto: Simen Walbækken Tangen

Foto: Vegard Sjaastad Hansen

Foto: Simen Walbækken Tangen

Foto: Vegard Sjaastad Hansen

Foto: Simen Walbækken Tangen

42 Utgåve 04 Årgang 74

KANDIDATRINGEN

TUNTREET

Ditt vitnemål i gull

På vårt verksted i Ås, produserer vi NMBU’s kandidatring - både som dame, og herremodell.

Ringene kombinerer gult gull, og hvitt gull med palladium. Stjernen på toppen er i gullsmedemalje.

Dette gir topp kvalitetsprodukt i edle metaller, 100% fritt for nikkel. Innvendig i ringen graverer vi din Forbokstav, etternavn, NMBU og årstall for avsluttet studium. F.EKS: O. NORMANN NMBU - 2019.

Ringene kan bestilles ved henvendelse til vår butikk, eller gjennom fellesbestillingen som tar sted ved NMBU utover høsten.

Ringene produseres etter nyttår, og vil være klare til levering i god tid før ringfesten.

KINO ONSDAG 9. OKTOBER

TORSDAG 3. OKTOBER

12.00 Kaptein Sabeltann og Den Magiske Diamant (alle) 14.00 Dora og den gyldne byen (6 år) 17.30 Ad Astra (12 år) 20.00 Blinded by the Light (9 år)

13.0

FREDAG 4. OKTOBER 18.00 Forført (9 år)

20.15 Joker (15 år) SØNDAG 6. OKTOBER 15.00 Kaptein Sabeltann og Den Magiske Diamant (alle) 17.00 Downton Abbey (6 år) 19.30 Joker (15 år)

17.30 Joker (15 år) 20.00 Førpremiere: Marianne & Leonard – Words of Love (tillatt for alle) SØNDAG 13. OKTOBER 13.00 Gratis kino: Angry Birds Filmen 2 (alle) 15.15 Blinded by the Light (9 år) 17.45 Forført (9 år) 20.00 Joker (15 år) ONSDAG 16. OKTOBER 18.00 Maleficent: Mistress of Evil 20.30 Kunst på kino: Rembrandt (18 år)

KULTUR FREDAG 4. OKTOBER 11.30 Vi byr på kvalitetsmusikk til kun 50,-. Ta med matpakken din og en venn, og nyt bra musikk og selskap. Du får en kopp kaffe eller te med på kjøpet. I dag presenterer vi Fortune Trombones!

FREDAG 11. OKTOBER 20.00 Åge Sten Nilsen & The Butterflies live 2019 Fullstendig program for kultur og kino, samt priser og billettsalg finner du på våre hjemmesider www.askulturhus.no

TUNTREET

Bak kulissene:

Hanna om fotografrollen

Sofia Basma Moen Journalist

Sigrid Tier Kjær Fotograf

Har du noen gang tenkt på hvordan det er å være fotograf for Tuntreet? Nå kan du endelig få et innblikk i verdenen bak kameraet.

Jeg møter en smilende Hanna på Tuntrekontoret, og merker med en gang at dette er en jente som gjerne vil dele sine erfaringer som fotograf. Hanna sitter egentlig bak kameraet under intervjuer, men denne gangen er det hun som er i fokus.

Hanna starter med å fortelle at det ikke nødvendigvis er så mye planlegging før hun skal være fotograf. Hvis det er et intervju hender det at hun stalker intervjuobjektet på forhånd for å finne ut av hva hun kan bruke personen til. Hun understreker at det helt klart er best å ta bilder ute, men

at billedtakingen dessverre ofte ender opp med å være inne. Dette er ikke Hanna særlig glad for. «Den største utfordringen som fotograf er alle de stygge fargene på veggene inne på Samfunnet, særlig i Festsalen», sier hun oppgitt. «Redigering er en stor del av fotografjobben, og når fargene i bakgrunnen er stygge tar det ekstra lang tid å redigere bildene fine.»

Under en fotojobb kan Hanna knipse 60 bilder, hvor rundt tre blir trykket. Hvor mange bilder hun må ta for å få noen hun vil bruke varierer. «Det går fort å få bra bilder av mennesker siden det kun er ett fokus og fordi mennesker er så fine, imens det derimot tar lang tid å få bra bilder når det er mye som skal med i bildet. Da må jeg løpe rundt i rommet for å få tatt bilder fra alle mulige vinkler.»

Videre spør jeg hvorfor Hanna ville bli fotograf, og hvorfor akkurat i Tuntreet. «Jeg har vært interessert i fotografering siden jeg fikk mitt første kamera i femte klasse.»

Hun forteller at interessen ikke ble mindre da hun fikk speilrefleks til konfirmasjon.

«Fotokomiteen har bedre utstyr, men for

Den største utfordringen som fotograf er de stygge fargene på veggene på Samfunnet å ta bra bilder er det viktigste hvordan du tar dem og ikke hvilket utstyr du har.

Dessuten er jobbene mer varierte som fotograf for Tuntreet enn for fotokomiteen.

Når det er sagt, var det nok også litt fordi jeg ble meldt opp til Samfunnstjeneste og tenkte; dette gidder jeg ikke. I tillegg er journalistredaktøren i Tuntreet, Anne Tove, en av mine beste venner så da var valget lett.»

Hanna har vært med i Tuntreet siden januar. «Det var dritskummelt å ta bilder i starten, men man lærer fort og man må ikke ha erfaring fra før. Det hjelper også at min Foto-KS, Sunniva, er den beste personen som finnes!» Hun avslutter med at det er klart at man overtenker sine egne bilder.

«Jeg er nok min største kritiker», legger hun til.

Hanna i frustrasjon over de stygge fargene på Samfunnet 44 Utgåve 07 Årgang 74

TUNTREET

Kaffi? Kaffi.

Emilie Netskar Journalist

Gjør deg våken med kaffetåken Kaffe, fiende eller venn?

Den løper etter deg og tar deg igjen Igjen Og igjen

Bryggemetode: PRESSKANNE Om det frister med en kaffe som er enkel å lage Aldri en bekymring for tomt filterlager kan drikkes i både stuen og hagen Presskannen redder dagen

Kaffens virkning på kroppen Liker ikke forskningsartikler Så det ble så det et eksperiment Med tre av mine venner Det bør være godkjent Eksperimentet varte i tre dager, og gikk ut på at tre personer fikk beskjed om å endre sine kaffevaner. To av dem som var med drikker vanligvis tre til fem kopper daglig og den siste hadde bare drukket tre kopper i hele sitt liv. En dag skulle de drikke mer kaffe enn vanlig, en annen dag som vanlig, og den siste dagen mindre enn vanlig.

Som du kanskje kan se for deg så gikk hverdagen som normalt da gjengen fikk innta sin vanlige dose. For min ellers koffeinfrie venn var det ingen

Oda Braar Wæge Illustratør

1. Bruk kaffe kvernet til presskanne, altså ganske grovt. Mål opp kaffe. Mengden skal være 75 gram kaffe per liter vann.

2. Hell oppi omtrent halvparten av det nykokte vannet. Bruk en skje og rør i kaffen. Etter at kaffen har sunket litt kan du ta av skummet. Fyll opp med resten av vannet.

3. Sett lokket på og la kaffen stå i fire minutter.

4. Press deretter stempelet sakte ned. Server! merkbare reaksjoner ved å bare drikke én kopp kaffe den første dagen. Uten kaffeinntak for de ivrige kaffedrikkerne var symptomene trøtthet, hodepine, dårlig konsentrasjonsevne, og forsøkskaninene hadde betydelig færre dobesøk enn ellers.

ni kopper kaffe innabords og med kopp nummer ti i hånda var det heller ikke rart at ei av de andre kastet opp.

Da dagene for overdose av kaffe pågikk, var grensen til bekymring og sirener nær.

Han som normalt sett ikke drikker kaffe slet dessverre med å sovne på kvelden, men følte seg mer opplagt på forelesning.

Virkningene var mange; alle tre opplevde at dobesøkene ble hyppigere. På det verste ble det dobesøk hver time i løpet av kvelden. Tempoet på skravlingen økte.

En av eksperimentdeltakerne beskrev koffeinsjokket som så: «Jeg fikk litt vondt i hodet. Ikke hodepine, men det føltes ut som hjernen ble for stor for hodet.» Med

Har hun egt. drukket kaffi, eller var det bare øl all along?

Konsentrasjonsevnen = gone.

Blikket = ufokusert. Latter = på plass. Men viktigst av alt, hun var et rop om hjelp

Kl. 21.04 onsdag kveld tikket det inn en bekymringsmelding fra en pårørende:

Konklusjon må ende i at ti kopper kaffe om dagen ikke anbefales. Det kan også oppleves som beruselse i edru tilstand.

Drikk med måte!

Utgåve 07 Årgang 74 45

TUNTREET

SPILLSIDENE av Andreas Bjørne Jacobsen

QUIZ

av quizmaster Andreas Bjørne Jacobsen

1. Hva er mottoet til NMBU? 2. Hvilket år ble Tuntreet plantet?

3. Hva er “blyet” i en blyant egentlig?

4. Hvilket reisebyrå gikk nylig konkurs?

5. Dekker Campus Ås 60, 600 eller 6.000 mål?

6. Når ble bananer for første gang solgt i Norge?

7. Hva står “PB” egentlig for? (Send inn ditt forslag!)

8. Hva er det raskeste menneskeskapte objektet noensinne?

9. Hvor mange sesonger er det laget av “Paradise Hotel Norge”?

10. Hvor mange flasker TAB X-tra er gjemt i denne utgaven av Tuntreet?

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS Spurte

Papir

Firma

Grunnstoff

Kristen skål med vann

Personer uten penger

Bilmerke

TV-serie

Rovdyr

Opel-modell

Fergemat

Båtlinjer Michelinrestaurant i Oslo

Milliliter Kubarn

Strømmetjeneste

Festmåned

Møbelbutikk

Engelsk “nett”

Olsok i ...

Nybegynner

Likes

Ikke nynorsk

Første bokstav Engelsk “Russland”

Joint

Frykt for edderkopper

To like

Brygg

Person fra Laos ...og Stitch

Rasutsatt kommune

Inndeling etter type

Avsky

Collegium Elv i New York

Just do it.

Forgude

14. oktober

Guttenavn

Hitlers fornavn

3,14159265

Kjedelig

Retorikk: følelser

Studentavis

Los Angeles

På nummerskiltet Hellas

Troverdige

“Musk Mobile”

Opplevd

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 18. oktober og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Marie Vågen Johansen og Hilde

Utgåve 07 Årgang 74 av forrige utgaves kryssord. *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million.

46 Hegtun Andersson som ble vinnere

TUNTREET

FINN TI FEIL

Fasit på side XX.

SUDOKU 7 3

9 1

7

7

4

3

3

1

4

1

3

9

5

1

8 4

6 6

9

8

7

6

2

4 9 4

5

4

6 8

1 2 4

3

9 8

7

5

8 7

4

6

7

9

2 6

5 8

8

1

GJETT ØLMERKET

2

7

1

7

2

7

5

5

3 9

4

6 2

3

2

4

5

1

9

7

9 9

2

3 6

7

2 6

5 3

8 9

7

4

6

3 9

2

9

3

9

3

1

1 8

ORIGINAL

7

7

5 2

1

4

3

9

3 2

9 5

2

4

5

7

1

8 8

5

2

2

3

8

4

Utgåve Utgåve 07 01 Årgang 74 47

TUNTREET

Foreningsprat

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Kulden kommer snikende over Agrarmetropolen samt fem nye Sløifer lyser i Høstsolen.

Skaal for Storsind, FFD! Foreningen Hunkatten fyller snart 59 gemene Aar Sterke Kvinder samt lange Tradisjoner bestaar!

Hurra for mange Aar med Stolthet samt Samhold Maa Foreningen fortsette at udstraale Mangfold Skaal for Foreningen Hunkatten!

Tobeinte Katter vender snart Snuten mot Bartebyen, samt glæder sig til Drøftelser med Regi og UKErevyen Haver Mammutene blivet byttet ud med Katter mon tro En Ting er sikkert, Forbindelsen med Regi vil fortsette at gro.

Skaal for at spre Glans samt Glæde i Bartebyen!

Qlturell Hilsen Jurist Helene, PR Gjertrud, Pusekatt Yva samt Pusekatt Agnes 48 Utgåve 07 Årgang 74

Du vil få se en annen side, Når vi skal «Snu i tide»!

For vi har jobbet dag og natt, Slik at du skal bli helt betatt.

Folk sier at vi viser mye hud, Kanskje en av oss blir kveldens brud.

Blir vi uten klær?

Tiden vil vise om du blir mo i dine knær!

Forfatterfrøken

Hva skjer i foreningen din om dagen?

Foreningsprat er ikke bare for de som «alltid» sender inn.

Alle lag og foreninger med tilknytting til NMBU kan skrive inn til foreningsprat!

Send inn logo og maks 800 tegn uten mellomrom innen 16.10.19

Et nytt semester betyr nye fester og strammere slipsknuter for Gents Academy!

Etter en pangstart med CLMD på Semester-kickoff ser vi frem til fuktige aftener på bodegaen, og whiskey-sourfylte kvelder på Johannes. Vi har fått inn ferskt gentlemansblod i foreningen, hele 5 nye medlemmer; Oscar, Patrick, Herman, Jude og Michael! Disse gutta er nå å se på bodegaen, med sine kreative, sjarmerende og allsidige vester? Disse staute karene skal være med å løfte foreningen (og ølglass på bodegaen) til nye høyder.

Etter vår vellykkede premiere av arrangementet “Tvekamp” i våres, hvor Lærken kjempet seg gjennom blod og tårer til førsteplassen, håper vi alle foreninger stiller hevnlystne opp til Tvekamp 2020. Kanskje din forening har det som trengs for å vinne denne barbariske men ettertraktede duellen? Uansett ønskes lykke til alle medstudenter der ute dette høstsemesteret. Vi håper å kunne feste, knytte bånd, slips eller sløyfe med dere, samt og ha et år sammen her på NMBU! Mvh Lord Ambassador, Gents Academy

TUNTREET

SHOT undersøkelsen 2018 viste at nesten 1 av 2 studenter i Norge har for høye mål for seg selv. Samtidig har andelen studenter med alvorlige psykiske plager økt fra nesten hver sjette student i 2010 (16 %) til over hver fjerde i 2018 (29 %).

Her på Agrametropolen har vi mange flinke folk. Det er fullt på Eika til alle døgnets tider, lesesaler fylles raskt opp og det kan virke som om alle har en fest å dra på hver uke. Det er derfor lett å føle at man er den eneste som ikke får til alt.

Vi i Ås Feministiske Studenter vil minne alle på at det er modig å be om hjelp når livet er vanskelig.

Alle er hjertelig velkommen til våre torsdagsmøter, og det er bare å ta kontakt via vår facebookside eller på mail: aasfeministiskestudenter@gmail.com

DÅs hilser!

Vi har holdt opptak og tatt inn fire nye DÅsunger. Forrige mandag lærte en profesjonell danser oss å danse Burlesque, og på DÅsestund fikk vi vite at en av våre danseveteraner skal bli MAMMA! Det har i tillegg vært mye moro å delta på den siste tiden. Vi vil gi en spesiell takk til Pikekoret IVAR for en intenst bra og voluminøs bursdagsfest med vulgært mye kake. Vi koste oss gløgg!

Med forbløffende effektivitet ble universitetets yngste sekt annonsert for offentligheten den siste halvtimen under årets graskurs del 1. Hastig ble ark fylt opp med kontaktinformasjonen til de som ønsket å la seg trollbinde. Hva var det som sjarmerte dem? Jo, det skal jeg si deg.

Vi backer deg! Ønsker du å gjøre noe artig eller annerledes med en gjeng mennesker en gang iblant? Bli med! Arrangementene er lavterskel og handler bare om å gjøre hyggelige og artige ting i hverdagen.

Hvordan få oppleve mest mulig i livet på Ås? Hittil i høst har Onsdagsklubbens vært på infovors til infovors til andre foreninger og vært på Ås kulturhus hvor vi så den spennende dokumentaren «Van Gogh & Japan» med Kunst på kino! Mye gøy ligger framfor oss. Livet er ei hælj.

Trenger du kreative impulser og variasjon i hverdagen? Søk opp Onsdagsklubben på Facebook eller send mail: onsdagsklubben@gmail.com!

Ps: Vi er ikke bundet til onsdager, vi gjør ting når vi føler for det ;)

Utgåve 07 Årgang 74 49

1. Kunnskap for livet 2. 1864 3. Grafitt 4. Thomas Cook 5. 6 000 6. 1905 7. Send til spillsidett@gmail.com 8. Et kumlokk 9. 11 10. 8

STUDENTOMBUDET I høstens utgaver av Tuntreet vil Studentombudet gi deg svarene du ikke visste at du må ha.

Nå får det faen meg være nok I august fikk vi resultater om mobbe- og trakasseringssituasjonen ved NMBU hos ansatte. Jeg har valgt å sammenligne disse resultatene med siste SHoTundersøkelse som gjelder dere studenter.

Det er to ting som gjør meg bekymret For det første rapporterer godt over 100 av ca. 1500 ansatte at de blir mobbet ved NMBU. Flesteparten av disse blir mobbet av en leder. Det vil si ca. 10% av de ansatte du ser på NMBU kan gjentagende bli påført psykisk eller fysisk skade eller smerte av sine ledere.

Dette indikerer ukultur hos enkelte ledere For det andre rapporterer ca. 500 av 5000 av dere studenter å ha blitt utsatt for seksuell trakassering i forbindelse med deres studiesituasjon. I lys av SHoT-undersøkelsen kan tallet være høyere. Det vil si at dere har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet av medstudenter eller ansatte.

50 Utgåve 07 Årgang 74

Alt for mange får ikke være den de er, i fred Vi, studenter og ansatte, på universitetet lever i et symbiotisk forhold. Vi må relasjonelt fungere sammen. Ledere har et særskilt ansvar.

Men så til den usminka sannheten Alle negative handlinger blir begått av enkeltpersoner. Den som blir anklaget har grunnleggende rettigheter. Bevisene er ofte ord mot ord. Det er sjeldent en udelt positiv opplevelse å varsle. Og resultatet kan bli at ingenting skjer.

Men du som tenker på å varsle, vet ikke om du er den første eller en av flere. Ditt varsel kan være den siste dokumentasjonen NMBU trenger for å iverksette personalsak eller andre tiltak.

Ditt varsel kan være avgjørende!

Du må si ifra hvis du har fått nok. Hvis du vil står du skulder ved skulder med Studentombudet gjennom hele prosessen.

NMBU må bli bedre. For vår skyld.

TUNTREET

Pres eprat

TUNTREET

Søndag 29. september er engledagen i norske kirker: Mikkelsmesse.

Mikkelsmesse er en tusen år gammel tradisjon. Til dagen knytter det seg en stor mengde tradisjoner og fortellinger. 29. september ble regnet som første vinterdag. Avlingen skulle være i hus og buskapen hentes fra seter og fra utmark. Etter luthersk tradisjon skulle dagen også feires som en høsttakkefest. Man skulle takke Gud for markens grøde. Dagen skulle være en innhøstningsfest. I middelalderen var dagen likestilt med jul, påske og midtsommer.

De som ikke brygget til Mikkelsmesse risikerte straff.

Mikkelsmesse var en egen høytidsdag i Norge helt fram til 1771.

I 1918 ble dagen tatt inn igjen i norske kirkebøker. Fra 1999 er Mikkelmesse gjeninnført i Den norske kirke, valgfritt.

Prestestudiet er ingen engleskole. Men 29. september har fått sitt navn etter erkeengelen Mikael. Symbolsk representer Mikael den gode kraften og lyset. Mikael er ofte avbildet i kamp mot dragen.

Dragedreperen Mikael er en symbolskikkelse som vi forbinder med mot, handlekraft og barmhjertighet.

Bibelen omtaler mange engler av forskjellig slag, men det er kun Mikael og Gabriel som navngis. Som de øverste av Guds engler kalles de ofte for erkeengler.

I Bibelen finnes det bortimot 300 beretninger om hvordan engler opptrer i forhold til Gud og mennesker.

Julenatt på Betlehemsmarken møter gjeterne en engel. Og med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!».

Påskemorgen møter kvinnene ved graven en engel som forteller at Jesus ikke er i graven, men har stått opp fra de døde.

Englene er Guds sendebud. De griper inn i kriser. De representerer noe trygt. De er populære å avbilde i kunsten og de finnes i mange utgaver i gavebutikker.

Englene er i Guds tjeneste – sammen med menneskene. De bærer bud fra Gud og de vokter og beskytter menneskene.

Jostein Gaarder forteller i boka «I et speil, i en gåte (1993)» om tenåringsjenta Cecilie som ligger dødssyk og som får besøk av engelen Ariel, sendt av Gud for å trøste henne. Samtalene mellom de utvikler seg til et sjeldent møte mellom himmel og jord.

Hva skal vi tenker om engler i vår moderne forståelse av mennesket og den verden vi lever i?

En professor i teologi, Notto R. Thelle skriver: Den moderne fornektelse av metafysikk og religion har berøvet virkeligheten en dybdedimensjon. Mysteriet ble borte. Men vi oppdaget at mennesket ikke ble større av å fornekte Gud eller en transendent virkelighet (hinsides menneskelig erfaring), men i stedet mer

fattig og ensomt. Religion er ikke på retur, men fant nye former: Nyreligiøsitet, nyåndelighet, alternativ spiritualitet, New Age ol.

Protesten mot den sekulære forsnevringen av virkeligheten er også et kirkelig anliggende, fordi det nå er en større åpenhet for religiøsitet og åndelighet. I en tid med kirkelig- religiøs vakuum er det som om englene fortsatt er bærere av denne lengsel.»

I 1954 skrev dikteren Rolf Jakobsen diktet Skytsengelen. Han tolker engler for oss i en postmoderne virkelighet. Engelen kommer helt nær. Den hører med til livet og hverdagen. Samtidig har den den annen dimensjon ved seg. Den kommer fra et Annet sted.

Den forbinder oss med noe Annet: Det opphøyde og hellige. Den forbinder det jordiske og det himmelske. Den lager en himmelstige og åpner himmelen for oss.

SKYTSENGELEN Jeg er fuglen som banker på vinduet til deg om morgenen og følgesvennen din, han du ikke kan vite, blomstene som lyser for den blinde.

Jeg er brekronen over skogene, den blendende og malmstemmene fra katedralenes tårn, Tanken som plutselig faller ned over deg midt på dagen og fyller deg med en besynderlig lykke.

Jeg er en du elsket for lenge siden. jeg går ved siden av deg om dagen og ser ufravendt på deg og legger munnen på hjertet ditt, men du vet det ikke.

Jeg er den tredje armen din og den andre skyggen din, den hvite som du ikke har hjerte til og som ikke kan glemme deg mere.

Hvordan skal vi snakke om engler på en virkelig og livsnær måte?

Engler handler om menneskets behov for beskyttelse. Beskyttelse av oss, for verden og for våre liv. Engler skal gjøre oss trygge. Trygge på at vi er elsket. At vi hører til og at det er håp. Vi er mennesker og vi tar ofte feil. Vi klarer ikke alltid å skille lys fra mørke. Englene tar aldri feil. De følger oss til lyset.

Noen forteller at de har opplevd å se en engel. Er du blant dem?

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen.

Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@as.kommune.no Utgåve 07 Årgang 74

51

TUNTREET

Har du hørt at...

#tuntreet

Kari Jaquesson Du er ikke fin før du VIRKELIG ser dypt inn i blomsten elskerHest hest er best på maten midt mellom osten og salaten Sjur Just Nye rektor er kul på insta 8) Ikke-NU-relatert Tuntreet blir stadig mer kapitalistisk? #InspirertAvNU Mormoner Begge C-kjendisene på Rævnes kjendisfest spøy? at’s #1 fan Anne Tove har fått påvist cøliaki? anonym Husmann nå tar 500 kr for å låse opp for deg? hardulagtmerketil hardusettat har blitt en propagandakanal fra samfunnstyret.

Fysj som det har tapt seg hdsa Nærmer seg 1000 followers ;) bananskall meg: dette er rødkål journalistredaktør: er det sånn som er laget av rødbeter? meg: nei det er rødkål Ha en punch Punchpolitiet var innom og konfiskerte alle PB sine punchlines

52 Utgåve 07 Årgang 74

Vinnar av fotokonkurranse TT01: Bendik Hassel