Årets siste utgave av Tuntreet

TUNTREET

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 10 \ 1. Desember 2019

Tuntreet Årgang 74

REVY: BRODERSKAPET UNITY

TT UNDERSØKER MOBILBRUKEN BLANT STUDENTENE

INTERVJU MED KANTINEMOR SABAH Utgåve 04 Årgang 74

1

TUNTREET Utgåve

Deadline

Utgiving

6 7 8 9 10

04.09 25.09 16.10 06.11 27.11

13.09 03.10 24.10 14.11 05.12

LEIAR

REDAKSJONEN

ANSVARLEG REDAKTØR Julie Westergaard Karlsen JOURNALIST REDAKTØR Anne Tove Græsdal Tornes Våge JOURNALISTER Jane Bergan Børge Høysæter Ole-Johan Næss Holm Caroline Lensjø-Alvin Maiken Fosse Halvorsen Guro Størdal FOTOANSVARLEG Sunniva Buvarp Schmitz FOTOGRAFER Merete Guldhav Tord Kristian F. Andersen Herman Bjørnson Hagen Hanna Bruun Tørnby Simen Walbækken Tangen KORREKTURANSVARLEG Kjersti Rustad Kvisberg KORREKTUR Rebecca Biong Julie Andrea Glemminge Ida Lunde Naalsund

TAKK FOR MEG

LAYOUTANSVARLEG Martin Reigstad LAYOUT Runa Gjerland Emilie Netskar Martine Hana Løken Undis Furuberg Sunniva Herrestad SPILLSIDEANSVARLEG Andreas Bjørne Jacobsen OVERSETTINGSANSVARLEG Hanna Sahlström OVERSETTING Ingrid Tangvik Vegard Hansen Nora Helgeland Solvår Sundsdal Victor Okpe DISTRIBUSJON Ingvild Munz Halvor Ekeland

Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org 1000

Framside: Anne Tove Græsdal Tornes Våge Midtside: Sunniva Buvarp Schmitz

2

No kjem semesterets, årets, og tiårets siste utgåve av Tuntreet. Det er ganske sjukt. Det nærmer seg og slutten på mi tid i Tuntreet.

Heilt siden hausten 2016 har Tuntreet vært et av mine hjem på campus. Det siste året har eg og vore så heldeg å få vera redaktør. Det har vert utruleg spennande – men og tidkrevande.

Eg vil derfor rekka ein stor takk til samtlege redaksjonsmedlem og støttepelarar, som har fått arbeidet til å være som ein lek.

Ein særleg takk må gå til mine flotte medredaktørar, Jardar Lindaas Bringedal og Anne Tove Græsdal Tornes Våge. Eg har lært utroleg mykje av dokker, integritet, filosofi og memes. Javel, kanskje ikkje integritet. Neida.

Joda.

Tuntreet har gitt meg utruleg mykje, og eg har møtt så mange flotte menneske. Både i felten,

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås

Opplag: Trykk: BK Grafisk, Sandefjord

Julie Westergaard Karlsen Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Utgåve 04 Årgang 74

og på kontoret. I denne utgåven før du møta fleire av dei; Margit i To Brune, og Martine og Oda i Bak kulissene. Margit var i si tid ildsjelen bak den første Odelskatalogen. Dykk får no oppfølgaren – eg håper den faller i smak.

Kanskje faller du for noen og?

Eg er egentleg ikkje så glad i nyttårsforsett, men ønskjer likevel å foreslå eit for deg; kast deg i det. Gi alt eit forsøk, ikkje la moglegheiten for eit nei stoppe deg. For godt over tre år siden spurte eg dåverande redaktør Hauk Libe, om det moglegvis var rom til meg i redaksjonen. Og det var det. Og tusen takk, Hauk og Emilie, for den velkomsten eg fekk den gongen.

No er det på tide å trekkje seg tilbake. Herman Bjørnson Hagen skal inn, og eg må ut. Tida er inne for eit nytt regime. Lykke til Herman og Anne Tove, eg er spent på kva dokker får til.

INNHALD

4

Intimkonsert: Over Rævne

8

12

Klimastreik

Revy: Unity

18

22

Intervju: Kantinemor Sabah

TT TABU: Høytid

Studentenes Mobilbruk

Intervju: Universitetsstyret

30

40

Twist Horoskop

Julekonserten

Tips til Masteren

6

10

14

Knuser plastmyten

Intervju: Terapauter

20

24

To Brune: Margit Fausko

Hittegodsbodega

32

42

Utgåve 10 Årgang 74

3

TUNTREET

Intimkonsert med Ås sitt beste mannskor Alexander James Fjeld Ugland Journalist

November nærmer seg slutt, noe som for så vidt gjelder dette semesteret også. Dagene blir mørkere og semesteret blir kortere.

Det kom som bestilt en liten opptur i en ellers så travel hverdag. Denne dagen kom oppturen, eller skal jeg kalle det toppturen?

I form av en intimkonsert med Mannskoret Over Rævne stiftet 1993 der totalt 27 hatter var til stede.

Konserten begynte med at karene kom syngende inn med sin kjente sang «Sit on my face» til en fullstappet sal. Vi ble lovet barske, kjekke mandige og bedårende karer som skulle synge om fjell, øl og damer i den rekkefølgen. Det ble også sagt at karene hadde reinere struper enn hva sølvguttene har, kanskje dette har noe med at koret tar

4

Utgåve 10 Årgang 74

Stella Kathrin Fotograf

seg en stor kjeft med øl etter hver sang.

Det har seg sånn at den internasjonale mannsdagen var rett rundt hjørnet. Det er da hyggelig å høre et ekte mannskor med lange tradisjoner fylle Café Klubben med sang.

Det kommer tydelig frem at mannskoret ikke bare går i fjellet og drikker øl, men også har øvinger. Personlig syntes jeg at Fjellet kaller var ypperst vakker, den fremføringen fikk håret på ryggen til å reise seg 1,933 cm. Det å leve opp til ryktet om å være Ås sitt beste mannskor er en vanskelig jobb.

Men det er en jobb som Mannskoret Over Rævne klarte med glans. De fikk denne kalde novemberkvelden til å bli et hakk varmere med røslig mannskorsang.

TUNTREET

Bivokspapir med Frida Anne Tove Græsdal Tornes Våge Journalist

Hanna Bruun Tørnby Fotograf

Frida er ei 21 år gamal kvinne frå Lofoten som lenge har hatt ein lidenskap for naturen og miljøet. I nyare tid har ho blitt ein sjølverklært ekspert på bivokspapirlaging. I denne utgåva av Tuntreet tek Frida oss med når ho lagar bivokspapir.

Starten på det heile Bivokspapir er noko Frida har hatt som hobby sidan slutten av september i år. Sidan det har ho laga 33 stykk, og det blir laga fleire kvar veke. Når ho blei spurd kvifor ho byrja med bivokspapirlaging var svaret enkelt; «Fordi eg hatar plast, enkelt og greitt.»

Store planar Sjølv om Frida ikkje har halde på meir enn i to månader, er karriereambisjonane allereie på plass. «Eg har planar om å starte ei bedrift her i Ås», seier Frida. Ho har allereie laga 33 stykk, så produksjonen er i gong, så dersom nokon er interesserte i heimelaga bivokspapir, er ho open for å selja!

Korleis lage bivokspapir Det fyrste ein må gjera er å kjøpe inn det ein treng. Bivoks kan kjøpast i pellets eller i blokk, men i Noreg har Frida opplevd at det er enklast å finne pellets. Etter at ein har kjøpt inn bivoks, må ein kjøpe inn stoff.

Her er det 100% bomull som er tingen, mønster er valfritt. Dei tre siste tinga ein må ha er bakepapir, ein liten malekost og saks, med eller utan mønster. Har ein saks med mønster er det mindre sannsynleg at trådane i stoffet lausnar opp.

Framgangsmåte 1. Set omnen på 200 grader.

2. Klipp til ynskja mengde og størrelse på stoffet.

3. Legg det på ei steikeplate med bakepapir 4. Strø bivoks utover stoffet.

5. Set brettet i omnen og vent på at voksen skal smelte. Dette går fort, så du må passe på heile tida.

6. Når alt er smelta tar du plata ut av omnen og penslar bivoksen jamt utover stoffet. Blir ikkje alt dekka kan du leggje på meir pellets og setje det inn i omnen igjen.

7. Deretter tek du stoffet opp, enten med gaffel eller hendene (kan vere litt varmt), viss du ikkje ynskjer å få voks på hendene kan du sikkert bruke hanskar.

8. Lufttørk den med å enten «vifte» den fram og tilbake eller henge den over ein stol.

9. Fiks så er du ferdig. Easypeasy.

Tips 1: Syns du ikkje papiret blir klebrig nok kan ein smelte treharpkis i lag med bivoksen, men då bli prosessen litt annleis. Jojoba-olje kan også brukast, men det er dyrt.

Tips 2: Når bivokspapiret byrjar å bli «dårleg» kan ein bruke det om igjen.

Smekk det i omnen og ha på litt meir bivoks. ”Eg har ikkje prøvd det sjølv, men Google seier det fungerer.”

Tips 3: Vaskast i kaldt vatn med litt såpe, ikkje varmt, då bli det øydelagt!

Ferdig bivokspapir

Utgåve 10 Årgang 74

5

TUNTREET

Kantinemor Sabah

Hvis du har vært innom kantina på Sørhellinga, har du uten tvil møtt på smilet eller hørt den sprudlende latteren til Sabah. Det er vanskelig å ikke bli lettere til sinns i nærheten av denne dama.

Sabah har jobbet for SiÅs i to år, og forteller at hun elsker jobben sin. Hun liker den faktisk så godt at hun savner den i helgene! Det beste med jobben er den sosiale omgangen og atmosfæren hun har med studentene, sier hun og kaller seg

6

Utgåve 10 Årgang 74

Maiken Fosse Halvorsen Journalist Tord Kristian F. Andersen Fotograf

for «Sørhellingas kantinemor». Hun setter ferdige som bryllupspynt. Andre planter stor pris på tilliten hun får fra studenter har hun fått i gave eller funnet på annet som ønsker å fortelle om livets kvaler. vis. Fornøyd avslører hun at hun både får og gir stiklinger til de som er interessert.

Det er lett å holde en samtale med Sabah, Har du noen stiklinger du ikke vet hvor spesielt hvis du vil prate om planter! Kantina du skal gjøre av? Ta en tur til Sabah da vel! er full av Sabahs vakre grønne vekster. Hun kan fortelle at ingen av dem har hun kjøpt Når det gjelder kantinematen på Sør, selv. Hun ler godt og sier at hun har «stjålet kommer det meste fra hovedkjøkkenet litt her og der». Sabahs form for stjeling er på Samfunnet, men hvis hun har tid til veldig beskjeden. Første batch reddet hun det, liker Sabah å lage egne kaker eller fra forråtnelse i søplebøtta, etter at de var noen småretter selv. Hun slår et slag for

TUNTREET

vegetarmaten når jeg spør hva hun liker best.

Dette er for øvrig fordi Sabah er det hun kaller «en naturlig vegetarianer». Kjøtt har hun aldri vært så glad i, så nå spiser hun det nesten ikke. Juleribba er et av unntakene.

det er litt dumt at hun ikke får like mye kontakt med alle, så får hun mer tid til alt annet hun må gjøre. Nå slipper hun å «løpe rundt som en gal kylling» like mye som hun pleide, sier hun og ler.

Den nye selvbetjeningskassa er en fin ting synes Sabah. Selv om hun synes

Artige fakta: -> Elsker å reise. Neste reisemål: Krakow -> Bodd 12 år i Toronto, Canada -> Favorittplante er liljer

Utgåve 10 Årgang 74

7

TUNTREET

Martine Hana Løken Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

«Det (klima)streikes alt for lite» Vi blir hørt. Vi blir sett. Med trommer i takt og tonedøv trombone. Med fargerike skilt av gjenbrukt papp. Med iver og larm gjør klimastreikerne sin innmarsj.

Snøen faller, november er på hell. Eksamen henger som en stormsky over studentene. I denne perioden skal det mye til for å løfte nesa opp fra boken. Men klima engasjerer, og med åtti sterke deltakere gjør klimastreiken inntrykk. Med høyrevridd (vei)filretning og venstrevridd liberalpolitikk marsjerer streikende studenter inn mot sentrum.

Trafikken stopper av vår sakte gange.

Bilistene bak oss er frustrerte. Kanskje deres frustrasjon matcher studentenes frustrasjon over manglende politisk handling?

Sannsynligvis ikke.

Engasjement i høygir Luften er kald, men sola og stemningen er varm, og Åsblæsten’s toner holder motet oppe. Veien til sentrum er ikke lang. Marsjen tar en omvei, for å gjøre våre stemmer mest mulig hørt. «Erna er en oljesjeik, derfor blir det klimastreik» runger over Ås. Pusten gjennom Åsblæstn’s instrumenter slipper ut CO2. Det er en brøkdel sammenliknet med næringsindustriers utslipp.

Kan du høre folkets røst Ved ankomst på rådhusplassen tar ledere trappene opp til kulturhusets terrasse.

Det er tid for appeller. Student Magnus fra Rødt, leder Tord av Studenttinget, Professor Erling Krogh, Tor fra Grønne Studenter, og Ordfører Ola får alle sagt sine ord. Hver appell punktueres med trommer og blåsere. Magnus starter med å klarere at de som bestemmer ikke gjør nok, derfor faller den moralske plikten på vanlige folk. Tor presenterer Grønne Studenters krav til kommunen, hvorav et er å erklære klimakrise. Ordfører Ola sier seg enig i de fleste, men ønsker ikke å erklære klimakrise.

«Krise er slikt et negativt ord». Utspillet møtes med buing fra streikerne. På dette punktet er studentene og ordføreren klart uenige.

Uansett hvilket ståsted man har, er det åpenbart at klimasaken engasjerer mange.

Klimastreikerne i Ås er kommet for å bli.

Klimastreikernes fire krav til kommunen: -> Kommunal bildelingsordning innen 2021 -> Mer vegetarisk og kortreist mat på offentlige arrangement -> Utslippsfrie byggeplasser -> Kommunal erklæring av klima- og miljøkrise

Utgåve 10 Årgang 74

9

TUNTREET

HOROSKOP MED NY TWIST I forrige utgave av Tuntreet hadde vi horoskop som fulgte det nye horoskopet. I denne utgaven har vi derimot horoskop basert på din twistfavoritt!

10

Caroline Lensjø-Alvin Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Banana – er dette en av helgens favoritter kommer nok tidene videre til å gå i samme kjedelige tradisjoner som før.

Chocolate toffee – du er myk på innsiden, og disse vintertidene får dette frem. Husk å ta på rikelig med klær, ellers blir du syk før eksamen!

Fransk nougat - du har jobbet mer enn du trenger. Ta deg en pause, because you deserve it!

Caramel - karamellen er smooth, men er du like smooth? Hold deg lavt og kjærligheten vil komme din vei, kanskje i form av en kontaktannonse?

Eclair - snart kommer det en utfordring.

Hvordan du håndterer den vil legge grunnlaget for livet videre.

Marsipan - synes du disse unge menneskene bråker fælt? Stillheten er på vei i disse eksamenstider, men slutter brått, så invester i ørepropper!

Nøtti twist - livet har vært stressende i det siste. Husk at en må ta pauser, spesielt når det er mye å gjøre!

Lakris - hvis lakris er favoritten bør du fort begynne å høre på Forelsket i København av Scott Hamilton, dette vil hjelpe deg gjennom resten av semesteret.

Nougat crisp - alle sansene dine er på plass. Pass på, før du mister en av dem!

Utgåve 04 Årgang 74

TUNTREET

Daim - du er kanskje spotlighten i en twistpakke, men hold deg unna spotlighten i tiden framover. Noe dårlig kan skje om for mange følger med.

Kokos – om kokos har klart å komme seg inn i hjertet er det nok på tide å ta det rolig. Hold deg vekk fra alkohol, og ikke ha lyset på for lenge.

Golden toffee - troverdighet er en av dine største egenskaper framover. Bruk den med måte, selv på eksamen.

Japp - Ikke vær ute i mørket. Det er vanskelig nå som det mørkner i 16-tiden, men det er ikke et unntak!

Tuntreets tildigere spå-ekspert (red.am. Martin er ingen ekspert, og annerkjener bare 9/12 stjernetegn) er imponert over ungdommens oppfinnsomhet, men sier i en uttalelse til Tuntreet at han foretrekker den gamle metoden.

Utgåve 04 Årgang 74

11

TUNTREET

Unity griser det til

Broderskapet Unity presenterte revyen «Helt Vanlige Grisegutter», og lovte et stort klimaks. Om klimaks faktisk ble nådd, kan diskuteres.

Unity lover på deres Facebook-arrangement en revy som både skal løse klimakrisa og som nummer for nummer skal «kulminere ut i et uunngåelig hysterisk klimaks». For min del når jeg dessverre ikke dette klimakset.

Jeg synes revyen heller kan sammenlignes med den økta hvor forspillet er helt magisk, og hvor man treffer alle strengene og bare vil ha mer. Når man derimot kommer til selve stykket så er partnerens fokus mest på seg selv, det er tanngnissing, man treffer ikke alltid, og når man først treffer så prøver man å nyte de sekundene så lenge de varer for å få mest ut av økta.

Sett det tusen ganger før Første nummer er til største overraskelse det klassiske ping-pong-rekkert nummeret,

12

Utgåve 04 Årgang 74

hvor de løper på scenen nakne med kun rekkerter for å dekke de edle delene. Jeg vil si at koordinasjonen her er veldig bra, og er imponert over det konsentrasjonsnivået de har mens de prøver å ikke droppe rekkerten mens de både hopper tau, står på hodet og trikser med fotballer. Dessverre er dette noe jeg har sett tusen ganger før, og det dras så langt og varer så lenge at det blir litt kjedelig.

Unity er flinke på forspill Deretter kommer det flere sketsjer jeg liker veldig godt. Det er en Brexit-sketsj hvor Storbritannia er presentert som en kvinne og EU som en mann som går igjennom en skilsmisse, som jeg humrer litt til. Det er også en sketsj hvor Unity helt uskyldig drikker øl og ser på fotball, før SiÅs kommer, kledd som et SWAT-team, og hugger ned døra med en øks for å så arrestere dem fordi de drikker. Denne overdrivelsen gjør sketsjen morsom, i tillegg til at de bygger på denne i

Tilde Birgitte Dalberg Journalist Sigrid Tier Kjær Fotograf

flere av pausesketsjene som er en veldig lett og fin underholdning. Flere av sketsjene i begynnelsen er generelt ganske bra.

Noen sketsjer blir for kleine Revyen dør litt ut midt i. Jeg begynner å kjede meg litt etter de presenterer en klein dusj-sketsj hvor de skal «avsløre» hva jenter faktisk prater om i dusjen. Mens de står «nakne» og vasker seg selv snakker de om mensen, rumpehår og gutter, og avslutter den med at de skal fingre. Jeg liker konseptet, men å kun snakke om et litt tabu tema som mensen og kropp gjør ikke en sketsj morsom – eller, kanskje hvis man hadde framført den for en 8. klasse. Det er også noen andre sketsjer som mangler punchline eller som jeg ikke ser humoren i.

Bortskjemte pappagutter Unity har mye selvironi i denne revyen, noe jeg liker kjempegodt. De spiller mye på fordommene folk har mot Unity som

TUNTREET

bortskjemte pappagutter, som er veldig gøy. Det er derimot noen ganger jeg lurer på om vitsene de drar er fordi de spiller på denne stereotypen, eller fordi de selv synes det er morsomt. For eksempel tuller de med at ingen jenter i Ås er pulbare og at det derfor burde komme flere bootybuildere på Eika. Flere andre vitser går kanskje litt over grensa, som gjør at jeg lurer på om jeg skal synes de er morsomme eller rett og slett fæle.

Overrasket over alle talentene Jeg synes det er veldig gøy at de drar fram flere av talentene de har i foreningen. For eksempel er det en som klarer å svelge en hel ballong, de har et kjempekult rockebandnummer, og det er generelt flere som er veldig flinke til å parodiere.

Det er fint at de viser fram dette, og drar kvaliteten på revyen opp. Høydepunktet for min del var en sketsj hvor vi fikk en powerpointpresentasjon om «Ås for nybegynnere (¡Que pasa!)» av en merkelig

person med for små solbriller og som var skikkelig «swag». Dette var veldig bra framført, var fylt med mye teit men bra humor, og man kunne kjenne seg igjen i alt han sa, som gjorde sketsjen hysterisk.

Litt for mye gris Generelt sett synes jeg revyen er helt midt på treet pluss. Mange av numrene er gode og av bra kvalitet, og det tas opp dagsaktuelle temaer både internasjonalt, nasjonalt og i studenthverdagen. De presenterer mye forskjellig som er både morsomt og originalt, samtidig som de gjør noe flere revyer burde gjøre, som er å bruke temaet i revyen og faktisk følge en rød tråd gjennom hele showet. Dessverre så griser de det litt for mye til noen plasser, og det blir litt for mye søl for at denne revyen skal få en høy score av meg. Flere av sketsjene burde ha blitt jobbet mer med for å faktisk bli bra, og det er mye der de likeså godt kunne droppet å ha med.

Derfor gir jeg revyen en terningkast 3+.

Utgåve 04 Årgang 74

13

TUNTREET

TT TABU: Familierelasjonar og høgtid Marit Andrisdotter Kvam Journalist

Jul er høgtid, og det er ei høgtid det er knytt mange kjensler til. Dei fleste forbinder jul med glede, familie og feiring – men ikkje alle. Mange gruer seg til jul; nokre på grunn av einsemd, andre på grunn av familerelasjonar. Tuntreet har sett på NMBU-studentar sitt forhold til høgtider.

14

Utgåve 04 Årgang 74

Ina Kristine Rykkelid Illustratør

Få gruer seg til jul Det vart laga ei spørjeundersøking på Facebook, der det kom inn rundt 130 svar.

Omtrent 43% av dei som tok undersøkinga var mellom 22 og 23 år. 31% var mellom 24 og 26 år, 21% var mellom 18 og 21.

Resten var 27 år eller eldre. Majoriteten av dei som tok undersøkinga var kvinner. Dei aller fleste gler seg til jul. Berre 1,6% seier dei gruer seg. 16% seier dei gler seg litt.

Varierte grunnar Kvifor gruer folk seg til jul? Nesten 90% har eit godt forhold til familien sin. Likevel er det 40% som har negative opplevingar knytt til familie i jula. Desse opplevingane har for mange skjedd i tidlege tenår, eller i tidleg vaksen alder. Det vil seie at mange har opplevd desse hendingane i seinare tid i livet.

TT TABU Alder

Gleder du deg til høytidene?

18-21

30.8%

Litt

22-23

43.8%

24-26 20.8%

Nei

81.5%

Vet ikke

27+

Fakultet

Har du et godt forhold til familien?

LANDSAM 20.8%

8.5%

MINA

Ja Nei

BIOVIT

16.2% 29.2%

Ja

16.9%

REALTEK

17.7%

Tenker ikke så mye på det

87.7%

KBM HH VET

Har du en dårlig opplevelse som omhandler familie i høytidene?

Kjønn

Ja hver gang

Kvinne 22.3%

Mann Annet

77.7%

60.8%

10.8%

Ja i ny og ne

18.5%

Ja en gang Kanskje, husker ikke Nei aldri

Hvis ja, når i livet skjedde det?

I barndommen I tenårene Tidlig voksen Voksen 05

10

15

20

25

Utgåve 10 Årgang 74

15

TT TABU

42,9% av dei som gruar seg har ikkje eit nært forhold til familien, og om lag 35% har skilde foreldre. Det er også 19% som har negative opplevingar knytt til rus og 7% knytt til vald.

Aller viktigast er det at du snakkar med nokon om kva du føler. Det er ikkje alltid like lett, men det kan gjere situasjonen din betre. I ein del tilfelle vil det kanskje hjelpe å ta det opp med familien.

Mange opplever krangling i jula; nesten 75% av dei som ikkje gler seg svarte at det var ein av grunnane. 9,7% gruer seg på grunn av familieøkonomi og nesten 26% er einsame.

Alternativ jul Om du ikkje har nokon å feire jul med, eller ikkje ynskjer å feire jul med din eigen familie, så finnast det alternativ. Frivilligheitssentralar landet over lagar juleselskap for dei som ikkje har nokon å feire med. Det same gjer Røde Kors. Mange private inviterer også enkeltmenneske heim til seg. Terskelen for å møte opp her er lågare enn ein skulle tru; der det er hjarterom er det husrom.

Du er ikkje åleine Mange av dei som tok undersøkinga har lagt att tips og tankar til deg som gruer deg til jul. Fyrst og fremst; hugs at du ikkje er åleine, det er mange som ikkje har eit godt forhold til jula. Om du ikkje orkar å vere med familien er det lov å trekke seg tilbake. Det viktigaste er at du sjølv får det bra. Du kan møte vener, gå på skitur eller gjere innandørsaktivitetar. Tradisjonar er til for å brytast.

Og hugs, vert situasjonen ille i jula, så kan du få hjelp. Du skal ikkje oppleve frykt, fysisk eller psykisk vald. Enten det er høgtid eller ikkje.

Legevakt: 116 117 Mental Helses Hjelpetelefontelefon: 116 123 Kirkens SOS: 22 40 00 40 Rustelefonen: 08588 Seksuelle overgrep - Landsdekkende telefon for incest- og seksuelt misbrukte, og deres pårørende: 800 57 000

Ver eit medmenneske Har du ein ven du trur ikkje vil feire jul hos seg sjølv, eller som ikkje har nokon å feire med? Ver eit medmenneske og høyr om vedkommande vil feire med deg. Pass på at dei du bryr deg om har det bra.

Nødetatene: Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: 113

Hvis ja, hvorfor?

Rus Skilte foreldre Vold (fysisk og psykisk) Ikke et nært forhold 05

10

15

20

Er det en annen grunn til at du ikke gleder deg til Høytidene?

Krangling Familieøkonomi Ensomhet 05 16

Utgåve 10 Årgang 74

10

15

20

25

TT TABU

Har du noen tips til de som gruer seg til høytidene kan gjøre:

Sett av egentid til å gjøre noe som får deg i bedre humør.

Ikke sjekk instagram der det virker som om alle har det supert, det er bare et bilde. Du er ikke alene om å ikke like høytidene.

Bli med en god venn på deres feiring, hvis det er greit for dem.

Vær fysisk aktiv. Unngå sofasliting for lenge av gangen, gå heller en tur og få litt frisk luft.

Det kan fort bli mye tung mat, alkohol og tv-titting, så pass på både kropp og hodet - det fortjener du!

Tilbring tiden med folk du bryr deg om, og folk som bryr seg om deg!

Dra på en skautur!

Vit at det er flere som har det kjipt, og gleder seg til å komme tilbake til Ås! Ta initiativ til å være med noen og finne på noe, du er ikke alene om å ha det sånn. Husk at du ikke må noe. Er familien kjip er det LOV å trekke seg unna, bli på Ås, dra bort alene eller bare trekke seg tilbake innimellom. Du skylder ikke foreldrene dine noe, og du må etterhvert sette grenser for deg selv og tiden din. Ta kontakt med noen om ting blir kjipt!! Du er garantert ikke alene om å ha det sånn.

Putt på et smil! Og «fake it til you make it»!

Del det med noen hvordan du føler det.

Ikke hold det inni deg.

Finn på en unnskyldning og feir jul et annet sted.

Prøv å sette pris på de små tingene. Lag deres egne små gleder! Dersom man ikke har noen å feire jul med - delta på Alternativ jul!

Gå inn uten forventninger så blir alt kjekkere.

- Ta seg en velfortjent pause i studieåret - Anse nyttårsaften som en ny start - Gå turer i lyssatte gater - Se julefilmer, det slår aldri feil

Utgåve 10 Årgang 74

17

TUNTREET

Er du avhengig av mobilen?

Sofia Basma Moen Journalist

Ina Kristine Rykkelid Illustratør

I dag har nesten alle nordmenn mellom 9 og 79 år egen mobil, og to av tre Ås-studenter føler seg avhengige. Har mobilbruken vår gått for langt?

Undersøkelsen om mobilbruk gjennomført av Tuntreet viser at av de 120 som svarte er hele 63% på mobilen mer enn to timer hver dag. Hva er det denne skjermtiden egentlig blir brukt på, og er disse timene rett og slett bortkastet tid? Eller får vi faktisk noe igjen for denne tidsbruken?

Messenger, Snapchat og Instagram er hyppigst brukt Det er tydelig at det er Messenger, Snapchat og Instagram som er de mest brukte appene, men å se på nyheter er også noe vanlig. I tillegg er det mange som bruker mobilen til å høre på musikk, og til å snakke i telefonen. Det ser ut som at mobilens viktigste funksjon er å være en plattform for å holde kontakten med venner og bekjente.

Bruken er høy i forelesninger, på jobb og i sosiale settinger Det er ikke overraskende at undersøkelsen viser at flertallet bruker mobilen i forelesninger og under matlaging. I tillegg bruker nesten halvparten den i sosiale settinger og på jobb. Samtidig mener så mange som 91,5% at man burde la mobilen ligge når man er sosial, og de fleste mener også at man burde la være å bruke den i forelesninger og på jobb. Det er tydelig

Det er ikke bare du som tar med mobilen på do.

18

Utgåve 10 Årgang 74

Hvor mye tid bruker du på mobilen hver dag?

Over 33timer/More Over timer than 3 hours

2 tiltil33timer/2 timerto 3 hours 1 tiltil22timer/1 timerto 2 hours 30 mintiltil 1 time min to 1 hour 30 min 1 time/30 Under min Under 3030 min

Føler du deg avhengig av mobilen?

Vet Vetikke ikke/Don't know Nei Nei/No Ja Ja/Yes

at det man tenker at burde gjøres, og det som faktisk blir gjort, ikke alltid stemmer overens.

Er det bare vår generasjon som er avhengig?

Vår generasjon er den første som er oppvokst med egen mobil, noe som selvsagt er en viktig grunn til at vi føler oss såpass avhengige. Vi ønsker å få med oss hva som skjer hele tiden, legge ut bilder og å snappe venner. Selv om vi er travle, har vi som studenter ofte friheten til å ta en titt på mobilen. At mobilbruken til tider forstyrrer lesingen kan nok de fleste si seg enig i.

Likevel har jeg et inntrykk av at de eldre generasjonene er nesten like avhengige som oss. Selv besteforeldregenerasjonen vår kan bli frustrert om de ikke finner telefonen sin.

Det er ikke bare du som tar med mobilen på do Ved hyppig mobilbruk har jeg selv en teori om at man blir avhengig av å få nye inntrykk hele tiden, og at den lange, filosofiske tanken forsvinner. Du blir mindre til stede når du er med venner, om fokuset hele tiden er på skjermen. Samtidig er det lettere å holde kontakten med venner man ikke møter i hverdagen. God musikk, oppdatering på nyheter og muligheten til å forevige øyeblikk ved å kunne knipse bilder når som helst er andre positive sider ved smarttelefonen. Derfor kan det argumenteres for at smarttelefonen både kan ha positiv og negativ betydning. Og nei, du er ikke alene om å bruke mobilen når du sitter på do, det gjør 85% av de rundt deg her på Ås også!

TUNTREET

Hva er den rareste appen du har lastet ned?

Shame Bell Kvitre! Fuglesanger Sleep Talk Recorder BirdID I’d cap that Baby Maker

Flappy Bird iSutras - Kamasutra in your pocket iBeer - Drink from your phone Tamago Shuffle My Life Patternator

Kaffekalkulator Nordlysvarsel Hold What the Forecast?!!

Egg, Inc. Goat Simulator

Utgåve 10 Årgang 74

19

TUNTREET

KNUSER PLASTMYTEN Guro Størdal Journalist

En av de største utfordringene vi står ovenfor i vår tid er plastforsøpling.

Studenter ved NMBU har det siste året jobbet med å designe en maskin, en plastkvern, som kan være med på å løse dette problemet.

Plast har verdi Plast er på mange måter et fantastisk materiale. Det er solid, veier lite og kan gjenvinnes. Dessverre blir ofte plasten man kaster i søpla brent. På denne måten får

Kristina Bringedal Gedde Fotograf

man utnyttet den termiske energien, men studenter ved NMBU ønsker å vise at den har mye mer potensiale hvis den gjenvinnes riktig.

Sommeren 2018 fikk Monty Hatfield en forespørsel fra to studenter som hadde lest om gjenvinningsprosjekter for plast på den nederlandske nettsiden preciousplastic.com.

De syntes dette virket som et kult prosjekt, men manglet de tekniske kunnskapene til å få til noe selv. Monty studerer maskin-,

Hvis plasten kiler seg fast er kverna programmert til å reversere et par runder og prøve på nytt. På denne måten kan man fylle den med plastbiter og la den stå og gå for seg selv.

prosess- og produktutvikling og har vært med på å starte opp og vært aktiv i den tekniske gruppa til IUG, Ingeniører uten Grenser. Dette har gitt han en solid teknisk bakgrunn og han satte i gang med å designe og konstruere en plastkvern.

IUG blir involvert I starten jobbet han alene med prosjektet, og fikk støtte fra universitetet til innkjøp av deler. Etter hvert ble også IUG-teknisk mer og mer involvert. De hjalp spesielt med

TUNTREET

de elektriske komponentene og koding.

Selve designet på kverna var en blanding av inspirasjon fra preciousplastic.com og egne ideer.

IUG-teknisk er ei gruppe for de som ønsker å være med på å løse tekniske problemer relatert til felt og bistandsarbeid. Her kan de som er interessert i teknologi og bistand utvikle ideer og jobbe med prosjekter som faktisk blir tatt i bruk. Plastkverna ble blant annet brukt som eksempel i en Master Med Mening oppgave av et tidligere IUGmedlem på hvordan man kan gjenvinne plast i flyktningeleirer i Kenya til takplater.

Allsidig maskin Etter ett år med jobb har innsatsen gitt resultater. Monty og IUG har laget ei kvern som fungerer over all forventning.

De sorterer og vasker plast som de sender gjennom kverna. Den skjærer plasten opp i små biter som lett kan smeltes om og gjenvinnes til andre gjenstander. Den kan kverne opp alle gjenvinnbare plasttyper som PET, PP eler HDPE, og krever ikke mer strøm enn en vanlig panelovn.

Eksterne samarbeid Flere har blitt interessert i prosjektet, og maskina står nå på framvisning på Hersleb vgs. i Oslo. Den skal også brukes i en utstilling for Oslo Living Lab/ Nabolagshager der de viser skoleelever hvordan man blant annet kan gjenvinne plast ved hjelp av maskina lagd her på NMBU. I dette prosjektet ønsker de å motivere ungdom som synes skole er litt tungt. Elevene samler inn plast i løpet av sommeren, som de kan gjenvinne og smelte om til plantepotter de kan bruke eller selge.

Monty Hatfield og plastkverna.

Knivene er designet av Monty og spesialbestilt fra JENS S. Transmisjoner og Dynatec. De er laget av rustfritt stål og skåret ut med vann.

Utgåve 10 Årgang 74

21

TUNTREET

Universitetstyrerepresentantane Marit Andrisdotter Kvam Journalist

Hanna Bruun Tørnby Fotograf

Universitetsstyret er det høgste organet ved NMBU. Der sit det representantar frå leiinga, vitskaplege tilsette, teknisk tilsette, og viktigast av alt; studentrepresentantane.

Tuntreet har tatt ein prat med dei to sittande studentrepresentantane: Nina Vold Johansen og Benedikt Goodman.

Nina studerer industriell økonomi med fordjuping i bygg, på femte året. Benedikt er på fjerde året på samfunnsøkonomi.

Studentrepresentantane sitt i universitetsstyrevervet i eit år. Det mannlege vervet følgjer kalenderåret, medan det kvinnelege vervet føljer skuleåret. Benedikt er snart ferdig i styret, og Børge Høysæter vil ta over etter jul.

Intense periodar Kvardagen som universitetsstyrerepresentant er intens, periodevis.

Ti dagar kvar halvannan månad er det mellom tre-

og femhundre sider med sakspapir som skal lesast nøye. Ein må ha god kjennskap til alle saker. I desse ti dagane er det ikkje tid til så mykje; ein les sakspapir og går i forelesing. I mellom møteperiodene er det fire – fem veker dei må ha eit vakent auge, og samle informasjon til framtidige saker som skal behandlast.

Nina og Benedikt må vere samkøyrde og vite kva som har skjedd i både leiargruppa til rektor og hjå AU i Studentparlamentet. I tillegg må dei følgje med på det som skjer mellom møta. Det er til stadigheit nye prosessar som skal startast, eller avsluttast.

Universitetsstyret har ofte siste ord i ein del saker, og ofte i dei store sakene.

Engasjerte Både Benedikt og Nina begynte sitt engasjement i studentdemokratiet. Nina begynte som studentvalleiar, og har sidan hatt mange verv på Realtek. Ho seier at ein må velje det styret der ein føler ein får gjort mest. Etter mange år i studentdemokratiet på Ås følte ho seg kvalifisert for universitetsstyrerepresentantjobben.

Benedikt har på mange måtar lik bakgrunn, han vart valt som klasserepresentant, og så «balla det på seg», som han sjølv siar. Han har hatt mange verv på Handelshøgskulen, og har sete i det meste, utanom forskingsutvalet. Han sat i fakultetsstyret, men vart oppfordra til å gå inn i universitetsstyret. Det er han glad for.

22 Utgåve 10 Årgang 74

TUNTREET

Vi er på eit spesielt punkt i verdshistoria.

Berekraftsuniversitet Men kvifor engasjerer dei seg i eit så tidkrevjande verv? «Vi er på eit spesielt punkt i verdshistoria», seier Benedikt.

Han er motivert av klimakatastrofen vi står ovanfor; ein må påverke akademia til å handle berekraftig. Han seier at ein må gjennomføre utdanninga av banebrytarar, som NMBU sitt slagord seier. Enn så lenge utdannast berre «vanlege» studentar på NMBU, med vanlege utdanningar samanlikna med andre studiestader - ikkje banebrytarar.

Nina tilføyer at det er viktig å ta vare på, og utnytte det gode utgangspunktet NMBU har som berekraftsuniversitet, med grunnverdiar frå NLH. For at alle som går på NMBU skal få ei særeigen utdanning; ei utdanning som syner at ein har gått på

eit berekraftsuniversitet, må det skje raske endringar, gjennom undervisning. Det er viktig å gjere endringar som gagnar alle studentar, på alle fakultet. «Det er vi som legg dei store linene, og tek dei store retningsvala for skulen», seier ho.

Tørr å bidra På NMBU har studentar mykje makt, hugs at det faktisk sit studentar og tek dei viktige avgjerslene, studentar som skaper retningslinene til rektor. Dei oppfordrar til å ta kontakt om det er noko du lurer på.

Nina Vold Johansen og Benedikt Goodman ynskjer å vere lydhøyre. Og sjølv om dei kanskje er usynlege i kvardagen, så er dei der for studentmassen, for å kjempe for deira kvardag. Om du sjølv vurderer å stille til val, så har dei ei klar oppfordring; hopp i det!

Utgåve 10 Årgang 74 23

TUNTREET

Fra terapistolen Som oppfølger til våre artikler om psykisk helse, besøkte Tuntreet terapistudentene Hildegunn og Trond. Samboerparet har startet Viken terapi i Ski, hvor de tar imot klienter som del av utdannelsen ved Norsk Gestaltinstitutt.

Dere blir også kontaktet av unge mennesker. Hva snakker de om?

Det er individuelt, sier Hildegunn, men nedstemthet og ensomhet er to av temaene som går igjen. Det å være deprimert eller ensom påvirker overskudd og lyst, slik at det blir vanskelig å konsentrere seg.

Samtidig kan det gi sosiale utfordringer.

Jeg må understreke at det å ta del i unge menneskers liv berører meg sterkt. Det kjennes meningsfullt, sier hun.

sier Trond. Vi gjør klienten bevisst hvilke ord som velges, hvor de stammer fra, og om de stemmer med egne behov.

Og snart er det jul, sier Hildegunn, en høytid for både gode og vanskelige følelser.

Vi møter mennesker som skjuler at de gruer seg. Jeg tenker at følelser ofte forsterkes i tradisjonstunge ferier som denne. Derfor er det viktig å gi rom for et bredt spekter av følelser. Det gjelder egentlig hele året.

Hvilke råd gir dere?

Vi er i utgangspunktet forsiktige med råd.

Vi utforsker følelser, tanker og muligheter sammen med klienten. Det er viktig for oss at det er klienten selv som eier valgene, sier Trond, og fortsetter: Erfaringsmessig har eierskap til valg lengre holdbarhet enn gode råd. Hvert menneske opplever verden fra sitt unike ståsted. Dette ligger til grunn for den terapeutiske dialogen.

Er det andre utfordringer dere møter ofte?

Alt som er rett og alt som er galt, smiler Hildegunn. Unge mennesker kan være så strenge med seg selv. Da hjelper det gjerne å erstatte ord som må og bør med vil, ønsker eller liker.

Igjen kan det være andres forventninger som gir stress, mer enn egne ambisjoner,

Foto: privat Årgang 74 74 24 Utgåve 04 10 Årgang

Anne Tove Græsdal Tornes Våge Journalist

Hva er forskjellen på å snakke med dere og en venn?

Vi verken kan eller skal erstatte vennskap.

Terapi er en dialog hvor klienten blir sett, hørt og akseptert slik hun/han er - der og da.

Gestaltterapi vektlegger et likeverdig møte, hvor terapeuten selvsagt har kunnskap og erfaring, men hvor klienten utforsker seg selv i møte med terapeuten. Dette er noe ganske annet enn å bli analysert og tolket, avslutter Trond.

TUNTREET

Utgåve 04 Årgang 74 25

TUNTREET

Redaksjonen høst 2019 26 Utgåve 04 Årgang 74

TUNTREET

Utgåve 04 Årgang 74 27

TUNTREET

Foto: Simen Walbækken Tangen 28 Utgåve 04 Årgang 74

TUNTREET

Tuntreet søkjer nye komitÊmedlem!

TUNTREET

Â

Â?

 � �

Â? Â?

Â

Â? Â?

­

Â?

Â

Â? Â?

Tuntreet søkjer deg som kan teikne, müle eller illustrer grafisk. Del dine talent og arbeid med andre og gjer kvar utgüve om til din utstilling.

Send e-post til tuntreet@samfunnetiaas.no, med din søknad, eller dine spørsmül. Vi stiller gjerne opp til ein uforpliktande samtale – det er lügterskel for ü ta kontakt.

29 UtgĂĽve 10 Ă…rgang 74

UtgĂĽve 04 Ă…rgang 74 29

TUNTREET

N

Sangkoret Lærken livnet opp konserten med sine morsomme utrykk, hatter og bevegelser.

En magisk julekonsert Tilde Birgitte Dalberg Journalist

Natalie Genvieve Bjørneby Fotograf

Ås kirke ble i tradisjon tro fylt med magisk julesang fra alle studentkorene ved NMBU. Det snør, det snør, tiddelibom Det var nok ikke tilfeldig at snøen kom rett før konsertstart for å sette tilskuerne, både studenter og innbyggere, i den rette stemninga.

Nytt billettsystem Den samme konserten ble holdt tre ganger i løpet av kvelden, og det nye billettsystemet gjorde at alle fikk en ordentlig sitteplass.

Det gjorde at selv om kirka var full, kunne alle fortsatt nyte konserten til det fulle.

30 Utgåve 04 Årgang 74

Unik stemning Stemningen inne i kirka var virkelig til å føle på. Gåsehudmusklene fikk sannelig trent seg, da de dukket opp tritt og ofte, og jeg må innrømme at tårekanalene også fikk kjørt seg litt. I tillegg var det fantastisk å se at så mange medstudenter ville samle seg for å tilbringe disse magiske øyeblikkene sammen, før vi alle igjen begraver hodene våre i bøker for denne eksamenstida.

TUNTREET

Mannskoret Over Rævne åpner julekonserten med “O Helga Natt”.

NGA gav oss en fin avskjed.

Pikekoret IVAR blomstret som vanlig.

Utgåve 04 Årgang 74

31

TUNTREET

32 Utgåve 10 Årgang 74

TUNTREET

To Brune med

Margit Fausko Herman Bjørnson Hagen Journalist

Margit er en person de fleste kanskje har sett. Om det så har vært på scena under UKA 2018, på konsert med Ivar eller Lærken, som redaktør av Tuntreet eller i fronten for en bedre miljø- og landbrukspolitikk. Hun er altså en sentral kvinne i studentmiljøet her på Agrarmetropolen.

Jeg møter først Margit på Sørhellinga, og herfra setter vi kurs mot den lille plassen Slørstad. Plassen er en drøy halvtimes spasertur gjennom skogen bak Sørhellinga.

«Det er fint å kunne gå gjennom skogen på veg til skolen» sier Margit. Det er tydelig at naturen er en viktig del av livet til Margit, og dette skal vi snakke mer om. Tilbake til plassen vi møtes for intervjuet; Slørstad.

Margit sier dette er en plass som betyr mye for henne. Hun har tidligere bodd her, og skal snart flytte tilbake. Plassen er et slags selvbeskrevet hippiekollektiv, og den perfekte plassen å bli kjent med Margit på.

Livet før Ås Margit er oppvokst på en mjølkegård i Hemsedal, og en merker at dette har forma verdenssynet hennes. Etter åra i Hemsedal, tok veien henne videre til Ringerike Folkehøgskole på Hønefoss.

Her dreiv hun med en blanding av idrett og revy. «Ringerike FHS, der jeg lærte å drikke øl», sier hun. Margit legger til at

hun var chuggemester på skolen, og fortsatt kan drikke øl i en hastighet på ca. 1 dl i sekundet. Dette framstår i ekte Ås-ånd som det viktigste fra folkehøgskoletida.

Etter folkehøgskolen tok Margit et friår med jobb og reise. Hun brukte blant annet noe av tiden i Irland, og er faktisk utdanna bartender fra Dublin. Jeg og fotografen får oppleve bartenderferdighetene når hun tapper hjemmebrygg fra husbaren på Slørstad. Videre spør jeg om hva som lærte henne mest dette året; «Det som lærte meg mest var å reise to måneder aleine i India» svarer hun. «Det var deilig å være fri, et individ, ikke en del av en flokk» fortsetter hun. «Snart seks år siden, shit!» avslutter hun mens hun tenker tilbake på tiden i India.

Det er ingen tvil om at Margit har gjort mye forskjellig, og etter reiseåret tok hun første skritt mot høyere utdanning. Først gjennomførte hun et årsstudium i friluftsliv i Volda, og beskriver året som: «Det viktigste året for min personlige utvikling før Ås».

Her oppdaga hun filosofen Arne Næss, og ble inspirert av gledes- og naturfilosofien hans. «En kan leve lykkelige liv som ikke hindrer andre og naturen», legger hun til. På Volda oppdaga hun også hvor lite mennesket er i det store «skaperverket». Året på Volda har tydelig påvirket hennes

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

syn på naturen, noe hun har tatt med seg videre i livet.

Etter Volda tok Margit et år med ingeniørfag i fornybar energi i Trondheim.

Hun fullførte bare et år fordi hun følte at folka «ikke faktisk brydde seg». Det var på tida da oljenæringa virkelig var på vei nedover, og hun følte at mange bare så på fornybar energi som andrevalget. «Å flytte til Ås er det klokeste valget jeg har tatt» Sitatet i undertittelen avslutter Margit intervjuet med, men vi får begynne på starten. Etter flere år på mange forskjellige plasser lander Margit endelig på Ås. Høsten 2016 begynte hun på bachelorstudiet i fornybar energi, selv om hun egentlig bare har tatt emnefag. «Det er ikke så viktig for meg å få en grad», sier hun med et smil. Nå går hun master i agroøkologi, og er ferdig til jul i 2020.

Selv om studiet selvfølgelig er viktig, er det ikke det første vi ser for oss når vi tenker på Margit. Det er nok heller hennes engasjement i foreninger, på Studentsamfunnet og i politikken. Etter en måned på Ås hadde Margit allerede blitt med i Pikekoret Ivar.

Utgåve 10 Årgang 74 33

TUNTREET

og den endte opp med å få stor betydning for henne. «Jeg utvikla meg masse skriftlig, særlig på nynorsk», sier Margit om året som journalist.

Hun forteller at det var en musikkvideo som kritiserte den blå-blå regjeringa (Les: Sylvi Listhaug) sin landbrukspolitikk som først fikk henne interessert i å bli Ivarinne. Hun digga også den «fantastiske røyefaktoren» koret hadde. Margit var aktiv i Ivar et år.

«Det ble mye fest de første par årene – eller kanskje ikke bare de første…» legger hun til med et glis.

Nå er Margit medlem av Sangkoret Lærken.

«Lærken skremte meg vekk i starten, det var bare surt og rart» forteller hun. I løpet av det første semesteret på Ås begynte hun uansett å snuse på Lærken, og det var på Tårnkonserten denne høsten hun virkelig ble interessert. Det første året ble hun kjent med mange lærker, og følte seg velkommen på Bohemen. «Jeg følte meg hjemme i Lærken» sier hun. «Margit, du er jo en lærke!» ble hun fortalt av et medlem i koret.

Så i 2017 ble hun med. Hun forteller også at Ivar tok det veldig fint, og at hun fortsatt egentlig også er medlem av Ivar. «Lærken er frihet og galskap!» sier Margit når hun forklarer hvorfor dette var det rette koret for henne.

Tuntreet – avisa med stor betydning Margit ble fra starten av med i Tuntreet som journalist. Først ble hun dratt med på et internmøte, og hadde egentlig ingen ambisjoner om å bli med. «Jeg tenkte først at jeg ikke gadd å skrive» forteller Margit. På møtet ble hun med mot at hun skulle skrive fyllakåseri, og så var det i gang. Margit hadde et enormt engasjement for avisa, 34 Utgåve 10 Årgang 74

Etter et halvt år kom tanken om å stille som redaktør på GF. Margit ser på seg selv som en kreativ sjel (og hun tar nok ikke feil), og hun hadde mange ideer som hun ville gjennomføre. «Jeg skulle gjerne hatt noen motkandidater da» legger hun til, da hun var eneste kandidat som stilte til vervet.

Hun ble valgt inn på GF på våren, og troppet på høsten 2017.

Som redaktør fikk hun gjennomført et pilotprosjekt med engelsk utgave av avisa, noe som endte opp i suksess. Det kommer fram at engelsk utgave var hjertebarnet hennes, og kanskje det største hun fikk gjennomført. Margit ville også ha flere seriøse granskesaker, og dette endte med spalten TT Tabu. Odelskatalogen var også et av prosjektene hun fikk gjennomført.

Katalogen ble i utgangspunktet skapt for å «styre unna gutter med odel» sier Margit.

«Hele prosessen var givende! Å følge journalistene og se de utvikle seg», sier Margit om tiden som redaktør i Tuntreet.

Hun legger til at hun aldri helt fikk grepet på fotodelen av avisa.

App-App-App Etter redaktørtiden endte Margit opp med å bli skuespiller i UKErevyen 2018.

Sammen med et stort team satte de opp en forestilling som gikk gjennom hele UKA, og endte som en stor suksess. Jeg begynner med å spørre hva det beste med å være UKEskuespiller var. «Først og fremst har jeg fått noen av mine aller beste venner fra det!» svarer hun. Det kommer tydelig fram at det sosiale samholdet i UKErevyen er viktig. Margit sier også at hun synes det var veldig gøy å bruke mye tid med andre, og at det var morsomt å bruke tid på humor og kreativitet. Denne gangen på en helt annen måte enn i Tuntreet.

Margit sier først og fremst hvor flinke alle andre var, ikke nødvendigvis henne.

«Jeg er veldig ydmyk for innsatsen fra alle som ikke var på scena», sier Margit, «og de andre på scena!» legger hun til. Hun legger særlig vekt på at forfatterne var veldig flinke. Jeg spør om hva det viktigste Margit lærte som UKEskuespiller var. «En lærer hvor viktig det er å gi skryt til folk.

Det er veldig tydelig hvor glade folk blir» Svarer hun. I oppkjøringa til UKA mistet Margit, og hele Ås, en ildsjel. Even var en av Margits nærmeste venner. «Det var veldig tøft å miste en av mine nærmeste venner i oppkjøringa til revyen» forklarer hun. Hun sier også at det var veldig rørende å fremføre revyen i kjølvannet av tragedien.

TUNTREET Heia klima!

Som nevnt flere ganger er naturen sentral i Margits liv, og det var naturlig for henne å ende opp innen politikken. Det er nok mange som har sett henne drive valgkamp for MDG, eller kjempe for et mer miljøvennlig studentsamfunn på GF. Etter året på Volda manglet Margit et parti å støtte. «Jeg skulle ønske det fantes et parti mellom SV og Venstre. Plutselig oppdaget hun at MDG var midt i blinken for henne.

Selv om hun har vært opptatt med mange andre ting, har hun vært aktiv i Ås Grønne Studenter siden 2017.

Etter UKErevyen var Margit egentlig klar for å ha et roligere år, men det ble altså ikke sånn. Den samme høsten hadde Grønn Ungdom ringt og sagt de ville ha henne i sentralstyret, og kun tre uker etter UKA ble hun valgt inn. «Det er morsomt å være engasjert i De Grønne på Ås», sier Margit.

Etter valgkampanjen denne høsten har MDG fått god oppslutning i kommunen, og Margit er 4. vara i kommunestyret for MDG. Grønn Ungdom har også opplevd stor vekst den siste tiden, dette syns hun er gøy.

Det er ikke bare miljøpolitikken Margit interesserer seg for, men også landbrukspolitikken.

Hun sier at landbrukspolitikk er «Hjertesaken med stor H». Hun kommer jo tross alt fra gård, og har ambisjoner om å ta over i framtida.

Siden 2019 har hun også vært aktiv i Alliansen ny landbrukspolitikk.

Veien videre Margit har ingen ambisjoner om å slutte med politikk, og hun forteller at hun kanskje vil stille som stortingsrepresentant en dag. «Jeg vil jobbe med noe sånt før jeg vil hjem å ta over gården», sier Margit. «Jeg har alltid sagt litt flåsete at jeg har lyst til å bli landbruksminister» sier hun spøkefullt.

Det er tydelig at hun tuller, men det er kanskje ikke umulig heller?

Det er kun to ting Margit føler hun ikke har fått gjort på Ås, men gjerne vil: «Å lære sekkepipe og å spille rugby». Om det blir landbruksminister eller rugbyspiller vet vi ikke, men det er tydelig at Margit ser lyst på framtida.

Hei, her er Margit kort oppsummert fra vårt perspektiv.

Margit Huldregløgg, den travleste vi kjenner.

Skulle dermed tro hun med håret spant ene og alene rundt landbruksrevolusjoner, men neida, gærne idèer ramler ut på overfylt samlebånd; La oss leke hest og RI gjennom bodegaen for å prøve å bli kasta ut, eller hm, kanskje jeg skal tørke hageklipt gress på badegølvet? Som den Hemsedølingen hun er.

Etter flere år i kollektiv aner vi et mønster. Hun sitter ved kjøkkenbordet når vi legger oss - og i samme stolen når vi står opp, bare gapende og med hodet bakover. Eller panna i tastaturet. Vi kaller fenomenet sovende maskin i kjøkkenstol.

Og fortsatt har hun tid. Tid til å sette av en hel dag til å lage langpanne med lag på lag med regnbuegelé fordi vi har meldt oss på tour de drink med robot unicorn attack-tema. Tid til å skyve mac til sides og engasjert gå ned i en langmaska medhulders djup, plukke problemer fra hverandre og sette dem sammen igjen, gjerne med miming til saken blir håndgripelig - og egentlig ganske latterlig.

Utprega JA-menneske. Biteglad slåsskjempe. Et drikkevisehvelv.

Du er den avgjørende (hemmelige) ingrediensen i gløggen.

Huldrekjærleik for alltid!

Fra Maren og Runa

Margit er ei innmari flink dame som kjem til å etterlate seg store fotspor kvar enn hu går. Ho sett eit tydeleg preg på kva enn ho syslar med, og alt som er verdt å gjere er verdt å gjere ordentleg. I si tid som redaktør la ho heile sjela si i Tuntreet, og gjorde det både enklare og vanskelegare å kome etter ho. Ho er ikkje som andre journalistar eller redaktørar, ho ser ting annleis, og vågar verkeleg å prøve nye ting.

Då ho hald sin tale under Oscarfest når ho var redaktør viste ho si takksam ved å personleg sei noko om kvar enkelt person på festen og kva dei hadde betydd og bidratt med i semesteret som gjekk, til stor fornøyelse for alle som var til stede, og som måtte sitte å vente i over ein time til talen var ferdig.

I si tid tok ho også med seg heile redaksjonen til seters for å gjere oss feite (og fulle), for Margit er både glad i og flink til å ta vare på folka rundt seg.

Du e/æ kul(e)!

Klem frå X-redaktørane Gunnar og Jardar

Det er mykje jølæle å seie om deg, Margit. Me vert ofte slått i bakken av kor kul og skarp du er. Dine kloke ord er det verdt å lytte til, dei er til meir nytte enn du anar. Men ja - det er godt du har slikt eit taletalent, så er det greiare å vere litt seint ute avogtil. Ofte kan det skuldast at du er ei sann sviresyster. Men me held fast ved at eit glas i ditt selskap aldri er eit glas for mykje. Ja, me beundrar deg og undrar oss over deg samstundes. Om det gjeld kålrotstappa, solkrem i kartmappa, grøftefyll, galla og tyll, ordstyring, biogassfyring, politiske debattar, artighattar, djupe samtalar, bratte fjelldalar, grisete viser som gjer at alle gliser, revyfjas og premiærestas - du tek det på strak arm. Fytti, så glad me er i deg. Og i Stova er det alltid rom til eit lite Slørstadtroll.

Beste helsing frå Synneva, Ruben, Emilie og Eirik

Utgåve 10 Årgang 74 35

Foto: Julie Westergaard Karlsen

Foto: Julie Westergaard Karlsen

KONTAKTANNONSAR

Finn kjærleiken med Tuntreet Gutt 26, søker fortsatt etter sin arthoe med store pupper < 3 40725153 Bill.mrk: 80085

Søker en rik kvinne som er minst 30 år eldre - Fattig og klar Bill.mrk: $$$

Stor bieentusiast (J26) summer etter en blomst, pollenblad som frøemne.

Jeg liker å utforske verden, enten innlands, utlands eller på tven fra sofaen.

Bruker du halve tida di på AO3 og resten på Netflix? Lar du din skolegang forfalle? La oss prokrastinere sammen!

Cuddles and kisses tilgjengelig på forespørsel (men kun for det fagrere kjønn)

Ellers kan jeg tilby en stor kjærlighet for animasjonsserier og brettspill.

J24, hilsen leveres på 92629401, i Postboks 184, eller personlig på Tuntrekontoret Bill.mrk: 6539

Har du kronbladene for meg? <3 Legg din hilsen i Postboks 1348,

Kjempe snill og hyggelig kar leter etter noen. Ikke så kresen på hvem det er

Søkjer odelsjente.

Bill.mrk: 008

- Ensom og desperat (hjelp) Bill.mrk: HELP

Ønskjer meg kjerast, gjerne fleire. Seks stykk er optimalt; Ein for kva dag i uka.

Sundag er for Gud.

Jeg er ensom, fix det TT. Bill.mrk: 07734

Bill.mrk: 906 Redaktører søker emotional support animals!

Kontakt Tuntrekontoret

Trenger en mann som ikke snorker.

Bill.mrk: ZZZ

Bill.mrk: 113

Utgåve 10 Årgang 74 39

TUNTREET

Julestemning på lesesalen på en-to-juletre It’s hard to be a nissemann når it’s allerede the middle av desember, og man fortsatt er midt i eksamensperioden. Få ting ødelegger førjulsgleden mer enn å pugge, så her er Tuntreets tips til hvordan man kan få skikkelig julestemning selv på lesesalen.

Det beste med jula - snacks Uten mat og drikke duger helten ikke, så det viktigste er derfor å ha med godsaker som pepperkaker, klementiner og en termos med kakao eller gløgg for å holde motet oppe. Nøtter er også et pluss, og noen julekaker har vel aldri skada noen. I tillegg er det en fantastisk mulighet til å drikke julebrus, som selvfølgelig skal være rød.

Dette er muligens et hedensk forslag, men du kan alltids ta med en billig sjokoladekalender og ta en bit hver gang du er ferdig med å gjennomgå et kapittel.

38 Utgåve 04 Årgang 74

Du er tross alt ett skritt nærmere den store dagen, når du endelig er ferdig med siste eksamen.

LYStig stemning I disse mørke tider er julelys bokstavelig talt lyspunktet, men de trenger ikke kun være pynt til huset. Båsene på lesesalene har plass til både lyslenker, falske stearinlys og små julestaker. Hvorfor ikke være vill og gæren og bruke ei luciakrone for å spre julestemninga hver gang du må strekke på beina?

skrive en hyggelig hilsen og motiverende ord. Julestjerner er også flotte å ha på pulten, og hvis studiene blir for kjedelige kan du prøve å tegne dem for en liten pause.

Ta med naturen inn Her i Ås er vi opptatte av naturen, og det blir derfor naturlig å ta med et lite juletre som kan holde deg med selskap i løpet av desember. Du kan henge lapper på det og pynte med for eksempel flash cards eller formler, eller få medstudentene dine til å

La det snø Som fattige studenter kan julepynt bli dyrt, men man trenger ikke fancy dilldall for å få det koselig. Med hjelp av ei saks, papir og litt tack-it kan man klippe ut små snøfnugg og henge dem opp rundt omkring på lesesalen.

TUNTREET

Ha et fashion statement Man kan også ta i bruk passende klesplagg for å holde på julestemninga.

Ta på din styggeste julegenser, bytt ut pennalet med ei julestrømpe og gå med nisselue hver eneste dag fram til din siste eksamen.

Ta en trall, din snøball Skulle du trenge en pause fra lesinga og gi etter for å høre på julemusikk, er en morsom lek å bytte ut ord av julesanger så de blir så relevante til faget som mulig.

Bli med og finne skjegget, sier du? Nei, jeg er opptatt med å lese. All I Want for Christmas is ståkarakterer. Ikke bare er dette tydeligvis et puggetriks, men man kan få noen veldig kreative tekster. Selv er jeg allerede i gang med egne versjoner av «Deilig er jorden» til JORD101, og «Du grønne, glitrende tre» til SKOG100.

Et siste tips er å ikke bare sitte og lese, men også tilbringe litt tid med medstudentene dine som går gjennom denne mørke stunden sammen med deg.

Legg inn en siste innspurt før du reiser hjem til jul, og lykke til på eksamen!

Jane Bergan Journalist

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

Natalie Genvieve Bjørneby Fotograf

Hvordan klippe sekskanta snøfnugg

Irriterer du deg også over at papirsnøfnugga dine alltid blir firkanta, uansett hvor mye du bretter og styrer?

Fortvil ikke, vi vet hvordan man kan løse problemet!

1. Klipp en sirkel som du bretter i to 2. Brett i tre like pizzastykker 3. Brett dette igjen på midten, og klipp et mønster (husk at sidene på trekanten din blir «hjørnene» på snøfnugget!)

4. Brett ut og beundre ditt vinterlige mesterverk

Utgåve 04 Årgang 74 39

TUNTREET Large automatisk

MASTER...

Mathilde Moe Strand

Mathilde Moe Strand

Hvordan skrive master Å skrive en masteroppgave kan til tider gå på helsa løs, både mentalt og fysisk. I det ene øyeblikket føler du deg på topp og har full kontroll, mens du i neste øyeblikk ikke aner hva du holder på med. Velkommen til masterbobla min venn.

Din beste venn eller din verste fiende Å skrive master er ikke til å kimse av. Man kan gå fra å elske oppgaven sin i det ene øyeblikket, til å føle på fullstendig håpløshet og frustrasjon i det neste. En dag kan man skrive side opp og side ned, mens man dagen etter sitter med total skrivesperre, og da har konsentrasjonen en lei tendens til å flytte fokuset på alt mulig annet. Plutselig finner man ut at det er en god idé å skrubbe dusjen med en tannbørste eller å bingewatche tre sesonger av Friends på en dag. Slik prokrastinering fører som regel lite godt med seg, og kan fort gå på samvittigheten løs.

Master, master, master Det er når man ENDELIG har kommet til det punktet at man føler man er inne i en god flyt med skrivinga, at oppsluktheten kicker inn. I den fasen er man ofte til stor frustrasjon for de rundt seg, da alle tankene som surrer i hodet ditt på det tidspunktet er relatert til oppgaven din. Dette er selvfølgelig stadiet vi alle ønsker å nå, men det er også viktig å gi seg selv en pause innimellom. Nedenfor vil jeg komme med noen generelle tips basert på egne erfaringer i forhold til det å skrive masteroppgave.

Sett deg selv realistiske mål Det er selvsagt flott å være ambisiøs, men å sette seg selv for urealistiske mål kan ofte virke mot sin hensikt. Se dine egne begrensninger og jobb ut ifra disse. Ingen, verken deg selv eller universitetet, er tjent med at du går på akkord med deg selv. Husk, det er faktisk ‘bare’ en master!

Man kommer seg fint ut i arbeidslivet uten en A på masteroppgaven.

Gi deg selv tid til å koble ut Når hjernen skal jobbe hardt og intenst over en lengre periode, trenger den å koble ut innimellom også. Møt venner, dra på kino eller ta en tur på treningssenteret. Gjør hva som helst som kan få tankene over på noe annet, men gjerne noe som holder deg i fysisk aktivitet. Det er godt for både kropp og sjel etter lange og tunge timer på lesesalen.

Side 1 av 2

628 ord

40 Utgåve 10 Årgang 74

Norsk (bokmål)

---

X

Large automatisk

MASTER...

Mathilde Moe Strand

TUNTREET --X

Benytt deg godt av ressursene du har Dette kan ikke poengteres mange nok ganger, så jeg sier det igjen. Benytt deg godt av ressursene du har tilgjengelig. Du har blitt tildelt en veileder av en grunn, så ikke vær redd for å ta kontakt.

Det er tross alt en del av jobben man har som professor. I tillegg har vi her på NMBU en annen verdifull ressurs, nemlig Skrivesenteret. Book en time med en av skriveveilederne der. Det er alltid nyttig med litt ny input.

Lær deg å like kaffe Dette er egentlig et punkt jeg følte det er obligatorisk å ta med. Undertegnede drikker selv ikke kaffe eller andre former for koffeinholdig væske. Dette er noe som flere medstudenter har reagert på, da de mener dette er essensielt når man skriver master.

Sist, men ikke minst: SØVN Dette punktet snakker kanskje for seg selv, men kan likevel ikke understrekes nok. Har av erfaring selv prøvd meg på lange dager og netter med skriving, AKA skippertak, og kan med hånden på hjertet si at dette fungerer dårlig. Jeg mener man kan få like mye gjort på 5 timer hvis man har sovet nok, som det man kan på 10 timer med mangel på søvn.

Håper noen av disse tipsene kan være til hjelp, og ønsker alle nåværende og fremtidige masterstudenter lykke til med skrivingen.

Side 2 av 2

628 ord

Norsk (bokmål)

Utgåve 10 Årgang 74

41

TUNTREET

Martine Hana Løken Journalist

Motefails levert med sjarmerende sashay Foto: Fotokomiteen v/ Jarl van Sterkenburg

Modeller med gange som gjør modellene i Paris sjalu. Styling som får designere til å grine. En overentusiastisk kommentator. Hva annet kan det være enn Hittegodsbodega?

Våknet du torsdag morgen 300kr fattigere og to mismatcha votter rikere? Ligger det en kjole på gulvet, men jenta den kan tilhøre er ikke å se? Da var du mest sannsynlig på Hittegodsbodega på onsdag. I beruset tilstand er det lett å gjøre kjøp som ikke er verdt plastikken cashlesskortet er laget av.

Mye reklame gjør sjelen godt Dette semesterets Hittegodsbodega bugnet det av NMBU ambassadørgensere.

Sykkelhjelmer var også i flertall. Her mistenker jeg det er MDG som har vært på ferde med propaganda. Eller kanskje man skal kalle det sniksyklifisering? Med på kjøpet av sykkelhjelm fikk man gjerne også en vannflaske, og et antrekk for å gjøre sykkelhverdagen lettere. Fullt antrekk minus bukse.

Bukseløse antrekk til salgs For i motsetning til tidligere år var det mangel på bukser på catwalken. Kanskje 42 Utgåve 04 Årgang 74

studentene endelig har blitt litt lei av å vandre hjemover i undertøyet.

Strengt tatt gjelder dette kun NMBUs buksekledde borgere. Våre kjolekledde kjeier fremstår som særs understøyskjære, for kjolene på catwalken var mange.

Gjør et kupp En av nevnte kjoler var på kveldens røverkjøpsliste: Et antrekk bestående av en flott svart cocktailkjole og en snasen jakke gikk for under hundrelappen. En annen heldig røver stakk av med en Fjällrevenjakke til fire kjappe røde (pengelapper).

Føler du deg svindlet?

Mens noen antrekk var rene røverkjøpene, var andre robberi fra Samfunnets side. Kan man forvente at fulle folk kan samtykke til å bruke masse penger på skrap? Høyt opp på lista av årets økonomiske tapere er en beruset herremann som kjøpte brukt sminke for 350kr. Man må fundere på om han har en veldig (u)heldig kjæreste, eller om han trenger det til egen kolleksjon.

Uansett vil jeg anbefale å ikke bruke sminken. Man vet aldri hvor den har vært eller hvilke bakterier den huser.

En annen trekker av et kort strå var kjøperen av en goodiebag inneholdende en vott og en hanske. Ikke var de samme farge, og ikke matchet de. Sannsynligvis var de heller ikke samme størrelse. På ingen måte kan jeg tenke meg at det var verdt prisen. Resten av antrekket var muligens et lite trekkplaster.

TUNTREET Profesjonell kvalitet på amatørmodeller Ellers må stor applaus sendes modellenes vei. Deres fantastiske gange og utrolige utstråling putter både profesjonelle modeller og RuPauls Queens i skammekroken. I stor grad er det deres fortjeneste at profitten ble såpass høy. Også auksjonarius Evens engasjerte kommentering fortjener applaus. Å få folk til å tømme lommene fremstår som hans sanne kall. I Evens ord; «Gutta vil ha kjole, jentene vil ha kjole, alle vil ha kjole».

Men for å runde av...

Heldigvis går pengene til en god sak. Som alt i vår kapitalistiske verden trenger det kjære Samfunnet vårt penger for å gå rundt.

La oss lovprise alle de heldige og uheldige kjøperne som tok en støt for fellesskapet.

De bidrar til Samfunnets videre drift.

Skål for et nytt år med festing etter eksamensperiodens ende.

Shopping yays og nays: Muligens beste kjøp: Flott Fjällreven jakke til ca. 400kr Definitivt dårligste kjøp: Pung med masse brukt sminke til 350kr

Utgåve 10 Årgang 74 43

TUNTREET

Bak kulissene:

Møt Tuntreets layoutmedarbeider og illustratører Alexander James Fjeld Ugland Journalist

Anne Tove Græsdal Tornes Våge Fotograf

Martine Hana Løken og Oda Braar Wæge er to frivillige i Tuntreet der førstnevnte jobber med layout og sistnevnte jobber med illustrasjon. De forteller litt om seg selv og hva som gjør det å jobbe i Tuntreet interessant.

Disse folka jobber med layout og illustrasjon, det vil si alt det visuelle i Tuntreet. Hadde det ikke vært for dem ville Tuntreet vært en stor Word-fil, så kudos for å få ting til å se kult ut. Men hvem er egentlig disse estikerne?

Hvem er du?

Martine Hana Løken jobber med layout, og studerer noe mellom biotek og plantevitenskap. “Offisielt går hun på biotek, men masteroppgaven min er på plantevitenskap. Hele greia er litt komplisert”, sier Martine. Oda derimot studerer bachelorgrad i husdyrvitenskap.

Hva er jobben din/deres?

Som illustratør jobber jeg med å illustrere.

Mange av de kule og fine tegningene du ser kommer fra Odas kreative hode. I layout derimot jobber de med å utforme Tuntreet.

Sørge for harmoni mellom bilder og farger, og at teksten står på linje og er lett å lese.

Hva liker dere spesielt med Tuntreet?

Her sier Martine at hun spesielt liker det at hun er med å bestemme hvordan Tuntreet skal se ut, og sette sitt eget personlige preg på det. Martine mener at lesingen skal være en blanding av humor og alvor. Oda sier hun liker at du blir kastet ut i utfordringer, og kommer deg ut av din egen komfortsone.

Selv er hun ikke en utdannet designer, men har lært underveis, noe hun har vært flink til om jeg skulle sagt det selv.

eller har tid til noe annet fordi hun også er næringslivsansvarlig i sin linjeforening. Oda sier også at hun føler hun passer så godt inn i TT-gjengen at hun kunne ikke tenke seg noe annet en Tuntreet. Martine sier at hun trives godt på layout, men har også frilanset som journalist de siste to utgavene, og som fotograf på forrige. «I utgangspunktet stortrives jeg med alle tre vervene, men jeg tenker å fortsette på layout og frilanse som journalist i fremtidige utgaver også.»

Jobber dere mye sammen (layout og illustrasjon)? På hvilken måte?

Ikke egentlig. Om journalister ønsker en illustrasjon til en sak, må de nesten gi beskjed til illustratør selv. «Vi på layout kommer ikke på banen før uka før utgivelse.»

Er det å jobbe i Tuntreet noe du tar med deg inn i arbeidslivet?

Sannsynligvis ikke. «Tuntreet er ikke egentlig relevant for utdanningen min, og heller ikke mine drømmer for fremtiden.

Men det er en utrolig gøyal fritidssyssel», sier Martine. Oda tror at det kan være nyttig i den forstand at du lærer å kjenne deg selv, og hvordan du fungerer med andre.

Tuntreet er et kjempegøyalt verv med masse rom for utvikling og morsomheter og de anbefaler folk å søke om plass.

Kunne du tenkt deg et annet verv enten i eller utenfor TT? Her svarer Oda at hun stortrives i Tuntreet, og at hun egentlig ikke kunne tenke seg

Martine Hana Løken jobber med layout til TT10.

44 Utgåve 10 Årgang 74

KAFFI? KAFFI. Emilie Netskar Journalist

TUNTREET

Oda Braar Wæge Illustratør

Lei av vanlig filterkaffe, pulverkaffe og kapsler, eller bare vil prøve å lage kaffe på en ny måte? Her kommer en liten guide til hvordan brygge kaffe på aeropress.

Bryggemetode: AEROPRESS 1.Bruk kaffe kvernet til aeropress.

Dette finner du mest sannsynlig ikke på butikken, så alternativene er å kverne kaffebønnene selv eller kjøpe kaffe på kaffebar og spørre om de kan kverne den for deg. Kverningsgrad skal være litt finere enn til filterkaffe.

3.Sett stempelet inn sånn at det står midt på 4-tallet, sett den opp ned og hell i 16 gram kaffe.

2.Et lite rundt filter legges i lokket og skylles før brygging.

5.Skru på lokket og snu aeropressen rundt og sett den over en stor nok kopp.

4.Kok opp vann og hell oppi til tallet 2, deretter rør om med rørepinnen og fyll opp med vann slik at det blir 230 gram vann tilsammen.

6.Press brygget gjennom og stopp når du hører en hviselyd. Nyt! En enkel måte å trakte kaffe, både for deg som starter med blanke ark og for deg som er en erfaren kaffedrikker.

Lykke til og kos deg med nydelig kaffe!

Tips Aeropress er fin å ha med seg på tur både i skogen og på utenlandsreise! Den er laget av plast og er dermed lett å bære med. Ikke minst så er du garantert å ha en god kopp med sort gull uansett hvor du befinner deg. Virker det for avansert å lage, men du vil oppleve en ordentlig god kopp laget med aeropress, kan jeg virkelig anbefale å stikke innom Tim Wendelboe på Grünerløkka i Oslo. Kanskje du er heldig å få kaffe servert av verdensmesteren selv?

Utgåve 04 Årgang 74 45

TUNTREET

SPILLSIDENE av Andreas Bjørne Jacobsen

QUIZ

av quizmaster Andreas Bjørne Jacobsen

1. Hva er kongens motto?

2. Hvilken plantefamilie er størst?

3. Hvilket tiår ble Ås stasjon åpnet?

4. Hva het Andedammen opprinnelig?

5. På hvilken øy ligger vulkanen Etna?

6. Hva er hovedingrediensen i bourbon?

7. Hva var Comic Sans ment å brukes til?

8. Hvilken by har den største havnen i Europa?

9. Hvor mye rommer en magnumflaske med vin?

10. Hva er årets motiv på statsministerens julekort?

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS

Avgift Frue

Strøk i Oslo

By i Follo

Julebarn

Pynt

Japan

Before anyone else

Småfe

Skogens konge

Liten klokke

Høytid

Krydderet

Nordisk land 1950-talls pandemi

Sirkel Sår

Gudstjenesten

Planet

Overnaturlig vesen

Utrop

Reinsdyr

Eika Sportssenter

Nynorsk ‘ellers’

Nisseord

… Grande

Privat

Lever

Anskaffe

Voksen gutt

Gresk ‘fjern’

Data fra erfaring Treningssenter

Tobakken Én flat mat

Møbel

Pyntet gran

Ha

Kommune i Oppland

Ekte

Encellede organismene

‘Før middag’

Før mensen

LatinAmerikaner

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 24. januar og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Ådne Coldevin Djønne som ble vinner

04 Årgang 46 avUtgåve forrige utgaves kryssord!74 Du vil bli kontaktet av redaksjonen. *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million.

TUNTREET

FINN TI FEIL Fasit på side 49.

SUDOKU 5

3

2

3 4

6

7 5

4

4

2

1

7

3 7

8

1

2

6

1

8

7

5

9

3

4

6 9

7 1

3

3 9

8

5 1

2

6

6

8

7

2

1 9

4

8

9

6

8

5

5

1

1 4

ORIGINAL

17

9

7

7

9

4

8

6

3

2

7

24

21

24

3

12

14

9

13

2

5

4

6

1

1

4

19

3

3 8

11

Killer Sudoku følger de samme reglene som vanlig sudoku, men i tillegg må summen av rutene i de stiplede feltene samsvare med det lille tallet hvert felt. Det kan ikke være flere av samme tall innenfor hvert av de stiplede feltene.

1

6

4

5 2

9 5

8

3

1

6

12

27

17

6

7

15

4

12

7

8

18

1

9

2

18

8

6

3

10

24

7

4

7 19

9 3

6

10

18

2

1

9

15

4

3

KILLER SUDOKU

1

4

7

4

8

7 2

3 1

3

9

9

7

6 4

5

Utgåve Utgåve 04 01 Årgang 74 47

Foreningsprat Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Solen gjemmer sig store Deler af Tiden, samt det bliver lite Tid til at nyde den naar den viser sig. Samfunnet gaar snart i Vinterdvale, samt for nogen frister det samme. Mørke Tanker kan spre sig sammen med mørke Dager. Hunkatter samt Pusekatter fortviler ei, samt tender Lys i Mørket, for at bedre spre Glans samt Glæde.

Skaal for Lys i Mørket!

Vakker Kattesang vil høres paa Agrarmetropolen Luciadagen 13. Desember, samt Lukten af deilige Lussekatter vil spre sig ind i Kollektivene. Foreningen Hunkatten haaber at Studiner samt Studenter tager sig et Afbrekk fra Hverdagens Udfordringer, og nyder Kvalitetstid samt en Lussekatt paa dende Dagen.

Skaal for Lussekatter samt andre Katter!

Flatlusa Spellemanslag Endelig desember, julenys og juletrær Flatlusa konspirerer 40-årskrisa er her Felene gnikker høgt i kor Speler om mat på vårt bord verden var aldri helt forlatt ei fele speler i natt På Ås stasjon var stemninga topp den kvelden vi spilte der Halling og vals i full galopp Og øl og knekte tær I anledning 40-årskrisa tar vi en skikkelig krampetrekning; i krikene og krokene bygger vi oss en solid trekrakk - vi danner en trad-enighet for ikke å glemme fortiden.

«For hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme framtiden.» sa Simone Weil. Vi prøver å si: Budeieforeninga, Leikarringen Frøy og Flatlusa Spelemannslag trer styrket opp på krakken og kaster seg ut i kampen om å forstå framtida.

For husk:

Qlturell Hilsen Læge Sofia, Gambler Ellen, Kunstnerisk Julie, Pusekatt Celina samt Pusekatt Henriette

48

«Det er ikke bra fordi det er gammelt, det er gammelt fordi det er bra!» sitat ukjent

Når nettene blir lange og panikken setter inn, Eksamen er rundt hjørnet, men vi kan jo ingen ting.

Hvis alle gjør det dårlig og sensoren er slem, Da sees vi alle etter jul på kont igjen.

Heisann og hoppsann og fallerallera, Aldi i livet om dette kan gå bra.

Også var eksamen her, og den var ganske støgg.

Vi ville bare hjem for å kose oss med gløgg.

Men vi satt oss ned og svarte, vi kom oss gjennom den.

Nå er vi klar for juleferie og store mengder kos.

Heisann og hoppsann og fallerallera.

Omsider kommer nyttår, det har vi alle ventet på.

Da smeller det fra korka, og vi vil ønske alle et godt nytt år!

Juleklem Forfatterfrøken

Med kaldere tider og eksamensperioden i vente setter NMBU’s gentlemenn støtet inn med hver sin lanse for å overvinne nok et semester.

Gents Academy fylte 8 år i November, dette ble selvfølgelig feiret med diverse nydelig mat og drikke, samt flotte mennesker, leker og meget god stemning!

Selv Bertoni Ski og Gents of Honor var med på feiringen.

Det har blitt valgt nye styremedlemmer i foreningen, så vi sier takk for innsatsen til de avtredende Lords’a, dere har gjort en kjempejobb for Gents Academy. Vi ser frem til 2020 med det nye styret (aka Knights of the Round Table), som nå består av herremennene: Markus, Kasper, Oscar, Jørgen, Herman og Jude. Dette blir et år fylt med fyldige slipsknuter og masse moro! Ønsker også alle stressa og skoleleie studenter der ute lykke til på eksamen Gents Academy

Nå står eksamensperioden for dør, og vi i Koneklubben Freidig håper alle kommer seg gjennom dette semesteret også! For å gjøre lange dager på lesesalen litt bedre ønsker vi å tipse dere om en oppskrift på julekaker dere kan kose dere og kanskje glede noen medstudenter med. For er det to ting vi koneemner er gode på er det baking og å kose oss! Ho ho ho Ingredienser 75 gram smør 100 gram havregryn 1 stk egg 125 gram sukker 1 ts bakepulver 50 gram hakket sjokolade hvis du føler for å kose deg litt ekstra Smelt smøret og hell det over havregrynene. Pisk egg og sukker til eggedosis, tilsett bakepulver og havregrynblandingen (evt sjokoladen).

Fordel blandingen med to skjeer utover en stekeplate dekket med bakepapir. Stek havreflarnene i 6-7 minutter midt i ovnen på 200 grader. Enjoy

En Alf-lig hilsen til alle og enhver.

Jeg var ute å kjørte (beklager, alle miljøforkjempere) over Prærien, altså jordet som ligger bortenfor Pentagon (koordinater ligger vedlagt). Dette var ikke sent, det var ettermiddag, men allikevel var det mørkt. Med ett måtte jeg bråstoppe (jeg er faktisk overasket hvis ikke beboerne i Moss hørte skvikene) for over veien kom det plutselig tre rådyr. Det var helt umulig for undertegnede å se disse dyrene før de traff lysene fra bilen.

Jeg har med dette et lite ønske: Ås kommune skal sette forbud mot rådyr uten refleksvest. Jeg er fullstendig klar over at dette er før de flinkeste rådyrene krabber hjem fra jordet, men hjertet spretter så kraftig opp i halsen på enkelte at det kan føre til den sikre død. De får heller se litt ekstra teite ut, eller hva som nå er grunnen til at man ikke skal synes.

En Alf-lig jul, skål for synlighet!

Koordinater: Euref89 UTM33 6621002N, 262213Ø

v/ Lord Ambassador 6

3

5

7

1

2

13 12 8

9

2

6

4

8

3

9

8

4

7

1

9

5

24 15

18

4 9

17

8 5 1 7 6

24

3

7 8 5 1

12

6 2 9 4

9 3

19

6 7 5

24

4 1 2

1 3

2 4 9 3 8

18

7 5

Utgåve 04 Årgang 74 49

18

2

17

3

19

8

6

10

2

5

4

6

9

7

8

3

7

9

5

1

3

2

14

27 12 8

8

6

10

4

7

1

8 1

11

3 4 2 6

15

5 9 7

21

1. Alt for Norge 2. Kurvplantefamilien 3. 1870-tallet (1879) 4. Svanedammen 5. Sicilia, Italia 6. Mais 7. Dataprogrammet Microsoft Bob 8. Rotterdam 9. 1,5 L 10. Eika på Kjerringjordet

STUDENTOMBUDET Jeg skulle egentlig skrive om eksamen.

For veldig mange av dere står eksamen på trappene. Eller dere er ferdig. Eksamen er muligheten for å vise all kunnskap og forståelse dere har opparbeidet dere gjennom semesteret.

Hvis dere er uenige i sensureringen kan dere klage. Be om sensorveiledning. Den skal være god og utfyllende. Altså skal dere kreve en sensorveiledning som skal tilfredsstille de samme krav som emneansvarlig krevde av dere ved å utforme spørsmålene til eksamen.

Be om begrunnelse fra sensor. Den skal ikke være på noen setninger eller kun henvise til generelle vurderingskriterier.

Den skal være så god at dere selv forstår hvorfor karakteren ble som den ble. Klag hvis du fortsatt er uenig.

Men jeg skal ikke skrive om eksamen.

Dere tenker for mye på eksamen. Derfor er dette fristedet.

Les årsrapporten til Studentombudet i stedet. Eller les dette.

I ca. 25 % av sakene jeg har behandlet i år, rapporterer dere at det psykiske læringsmiljøet er hovedproblemet i opplevelsene dere presenterer til meg.

Dette er påfallende. Dette er urovekkende.

Respekt er ikke underkastelse.

50

Å ha en arbeidstittel gir ingen rett til å la være å respektere dere som studenter. Som fagfeller. Som mennesker.

En førsteamanuensis har ikke rett til å hindre dere i å klage på karakteren. En professor har ikke rett til henge dere ut foran medstudenter.

Men hvis du ikke sier ifra underkaster du deg. Og den fagansatte tror hen har din respekt.

Noen ganger må du kreve respekt for å få til endring. Ta med deg en du stoler på og si ifra. Ta med meg i tillegg hvis du vil.

Si ifra anonymt hvis det blir for ubehagelig. Jeg hjelper deg med det.. Men si ifra!

For du er ikke den første som har opplevd ubehaget. Og hvis professor X tror han har respekt, blir ikke du den siste.

Det blir kanskje ubehagelig på kort sikt, men hodet ditt blir høyt hevet. Å vise respekt er noen ganger å være respektløs.

Lykke til på eksamen!

Pres eprat

TUNTREET TUNTREET

LEVE Fem LEVE regler Vi ønsker alle å leve: Best mulig, rikest mulig. Med gode opplevelser og med et liv fylt av glede og mening. Finnes det LEVE regler? Her er et forsøk.

1. Jeg er bare et menneske. Det betyr at jeg er menneskelig. Jeg er meg selv på godt og ondt. Det er OK. Ingen er perfekte. Ingen får til alt. Jeg kan mye, men det er også mye jeg ikke får til. Å være menneske betyr at livet består av både seire og nederlag. Det er bare slik det er å være til.

2. Jeg trenger andre. Det er ensomt å leve. Naken og alene kom jeg til verden. Alene drar jeg herfra. Av jord er jeg kommet til jord skal jeg bli! Jeg behøver noen å være sammen med. Noen jeg kan dele med. En følgesvenn. En partner. Noen å betro meg til. Det er ikke godt for et menneske å være alene.

4. Inntrykk som gir påtrykk må få uttrykk. Livet er ikke for amatører. Ikke undervurder dramaene livet steller i stand. Livet er tøft. Det er ikke sant at vi kan og klarer alt. Det er ikke tilstrekkelig å være positiv. Tyren må noen ganger tas ved hornene. Det betyr at det å streve er en del av et normalt og vanlig liv. Ta opp kampen.

Men kjemp ikke alene. Sammen er vi ikke alene.

5. Ha en himmel over livet. Hva er et lite menneske? Hvem er jeg? Er dette alt som finnes? Eksisterer det et større perspektiv?

«Hvem er DU som fyller verden med ditt fravær?». Livet er kort.

Fylt med det som hender. Hva er sant i en verden uten endegyldige løsninger? Ikke tenk at jeg og mitt eget er alt som finnes. Søk svar som sprenger rammene.

Sigurd Bakke, studentprest NMBU

3. Snu i tide! Det er ingen skam å snu. Kommer du feil ut så søk deg hjemover. Finn hjelp. Ring nødtelefonen. Ta kontakt. De fleste av oss har en gang i livet behov for støtte fra noen klokere enn oss selv. Den er klokest som innser sin begrensning. Klarest ser jeg meg selv på avstand gjennom en annens stemme.

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen.

Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@as.kommune.no

Utgåve 04 07 Årgang 74 51 Utgåve

TUNTREET TUNTREET

Har du hørt at...

#tuntreet

TUNTREET

Oppgitt student Folk tror det er greit å snakke sammen på lesesalen på TF.... habibi altså overraskende mange single studenter med odel X-red Syns faktisk det er direkte uspiselig å kaste ut rockeklubben. “behandles likt med andre foreninger” når de driver med noe helt annet? Det er stor konkurranse om rom, men de legger større press på dette ved å ta ett ut av likningen til fordel for lagerplass. Dette er ikke løsningen.

Gjest Samfunnet går i feil retning når de kaster ut Rockeklubben til fordel for lagerplass 7. far på veggen hei og hopp, skal bli bra med litt friskt blod! ...

Unity frir til F&F. Ikke gjennom sang, men gjennom nivå på revyen.

Kreativt Unity rett og slett stjeler en sketsj direkte fra PB...

Husmann søkes Det har ikke kommet noen søknader ang. ny husmann!! Step up the game, folkens!! Sjukt digg å bo på Samf Taubøll DET ER IKKE LOV Å HØRE PÅ JULEMUSIKK FØR 1.

DESEMBER! jf. juleloven Kaninen Skjønner at Vegonormen ikke ble vedtatt på GF, men kan Samfunnet og SiÅs vær så snill og forbedre vegetartilbudet sitt?

Undersøk Tuntreet, kan dere utforske hva folk synes om musikken på Eika?

Spørreundersøkelse!

Cultleder Det eneste dumme med NMBU er for utrolig stygg kandidatringen er, NMBU er offisielt en cult.

Cultleder

Og min rettskrivning

Hail satan

enig, den ringen er jo ren satanisme

TørstSjel69 Trodde alkohol og fest var en nødvendighet Spådame Hallo hvor er vekten og steinbukken i horoskopet?? #slapt #krenket Master Noen forelesere dreper all engasjement du noensinne hadde for Utgåve 04 Årgang 52 52 Utgåve 08 Årgang 74 74 emne, studiet og livet ditt.

Vinnar Vinnar av fotokonkurranse av fotokonkurranse TT01: TT01: Bendik Bendik Hassel Hassel