Tuntreet, nr.9, 2016

NR. 9 \ 17. november 2016

Tuntreet Ă…rgang 71

LEDER Utgave

Deadline

Utgivelse

6 7 8 9 10

02.09 23.09 14.10 04.11 25.11

15.09 06.10 27.10 17.11 08.12

Redaksjonen Ansvarlig redaktør Emilie Sandell Journalistredaktør Hauk Liebe Journalister Lars Raaen Karoline K. Bjørnaali Runa Tunheim Lish Earnest Heidi Engeland Veslemøy Waage Margit Fausko Julie Westergaard Karlsen Emilie Rui Kyle Knapp Ane Liavaag Ellefsen

Emilie Sandell Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Layoutansvarlig Reidun Ertzeid Layout Randi Oline Mæhlum Ingvill Eidesen Malin Sandven Runa Gjerland Fotoansvarlig Henrik Aulie Søvik Foto Kari Helena Kvandal Magne Bugten Johanne Grøndahl Klausen Marte Wallin Gulbrandsen Ester Alida Vold Sara Bagheri Ingrid Nedrebø Illustrasjon Hedvig Skaflem Åse Karin Nordgarden Korrektur Tor Einar Møller Karoline M. Birkeland Jørgen B. Rusten Mariann Wroldsen Runa M. Gidske Distribusjon Marianne Norum Jonas Rudi Annonseansvarlig Yngve Gorseth Tuntreet, et organ for studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1500 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Forside: Kari Helena Kvandal Midtside: Magne Bugten Kalender: Hedvig Skaflem

THE PUSSY GRABS BACK

Jenter blir født som fornøyelige og høflige nikkedukker, men noen ganger korrumperer samfunnet deres sukkersøte hjerner. Da kan de gå inn i en metamorfose som transformerer dem til Nasty Women.

Svartmal feministen, bagatelliser sexisten. I løpet av to år har jeg gått fra å le, til å rynke på brynet og videre til å måpe.

Jeg må innrømme at jeg til slutt avviste det amerikanske valget – jeg orket ikke lenger høre på diskusjonen om hvem som er verst, en byråkratisk løgner, eller en anti-intellektuell løgner som også åpenlyst er rasist, kvinnehater og homofob. Litt av ei nøtt.

Valgkampen har vært en infantil parodi på politisk debatt, men i retrospekt er det én ting jeg er glad for. For når en mann (som i all offentlighet) synes den naturlige, sterke og selvstendige kvinne er ond og ekkel som klarer å krangle seg fram til Det Hvite Hus, er det på tide å se sannheten rett i øya: kvinner som hever stemmen for likestilling har det ikke lett.

Det er ikke så komplisert. Jeg kunne redusert sannheten til det banale i det hele, som å nevne Trumps uttalelser om at å

sysselsette kvinner er en skummel ting, at han har trakassert kvinnelige kolleger for amming. Jeg kunne konkretisert ved å gjenfortelle det han sier, om at når du legger an på en kvinne, så kan du gjøre hva du vil med dem, det er bare å gripe tak i underlivet deres.

Men det er allerede å gå unødvendig langt i forsøk på å få noen til å forstå at når kvinner reduseres til objekter som har som rolle å være til behag for menn rundt seg, er det ikke bare «irriterende». Det gjør det vanskelig å forbli en pyntelig og sindig nikkedukke. Det gjør det absolutt påkrevd å heve stemmen sin, og med stolthet… bli litt nasty.

Nasty women, rejoice! Én ting vil jeg takke Mr. President Elect for. Nettopp at han lanserte uttrykket «nasty woman». Det er uttrykket som manifesterer små menns kvinnesyn: En frykt for frigjorte, hardtarbeidende kvinner som handler selvstendig og ikke ut fra hva som forventes basert på deres kjønn. Nasty, eller hva? Og det tente en feministisk skogbrann som gjør 2016 til et ganske bra år likevel.

Ja takk, jeg tilegner meg mer enn gjerne den tittelen. Dessuten får ikke snille piker unnagjort noe særlig.

INNHOLD 7

Burgertest

8

Veronica Maggio

14

Prat med arrangement og booking

18

ISU food festival

22

Nordisk Landskamp

25

Revy Colegium Alfa

28

To brune med Beate

36

Monty i Midtøsten

41

UKAlarm

38

Ditt lengstesteste høgdepunkt

Tuntreet

Jeg roper ULV! Heidi Engeland Journalist

Marte Wallin Gulbrandsen Illustratør

Som de fleste sikkert har fått med seg har Stortinget bestemt at hele 70% av ulvebestanden kan skytes fra og med 2017. Det vil si at vi kan stå igjen med bare 21 helnorske ulver her i Norge. Har vi virkelig sunket så lavt at vi med vilje dreper flere individer av en allerede kritisk truet art?

Er det ikke Norges plikt å ta vare på denne arten? Alle nasjoner i verden har jo en slags plikt til å ta vare på de artene som befinner seg på deres land. Vi har absolutt ingen arter å miste! Og spesielt når det gjelder rødlista arter. Om denne masseutryddelsen faktisk skjer, kommer det til slutt ikke til å være ulv igjen i Norge. Er det det vi vil? Jeg syns det er helt tragisk! Ulven har en naturlig plass i norsk natur, den har like stor rett til å være her som det vi har, kanskje til og med større!

Ulv er en fantastisk flott dyreart. Personlig har den vært mitt yndlingsdyr så lenge jeg kan huske, og det kommer det alltid til å være. Da jeg jobbet hos Langedrag i sommer, fikk jeg observert hvordan folk reagerer på å stå ansikt til ansikt med ulv.

Under omvisning med

4

Utgave 09 Årgang 71

sosial ulv, fikk Tuva (instruktøren) ulvene til å ule, og da var det mange fullt voksne med tårer i øynene. Og det er ikke så rart, de er utrolig majestetiske, og opplevelsen av å se de på så nært hold og høre dem ule er en veldig sterk opplevelse!

Jeg var også så heldig å få være med inn til de «ville» ulvene. Personlig har den vært mitt yndlingsdyr så lenge jeg kan huske, og det kommer det alltid til å være.

Da jeg jobbet hos Langedrag i sommer, fikk jeg observert hvordan folk reagerer på å stå ansikt til ansikt med ulv. Under omvisning med sosial ulv, fikk Tuva (instruktøren) ulvene til å ule, og da var det mange fullt voksne med tårer i øynene. Og det er ikke så rart, de er utrolig majestetiske, og opplev-

elsen av å se de på så nært hold og høre dem ule er en veldig sterk opplevelse!

Som så mange før meg allerede har skrevet om i medier; står ulven for en veldig liten prosentandel av sau som dør på beite. Det er rett og slett patetisk at det er grunnen for å utrydde en så flott art. Av 120 000 sauer som dør på beite, står ulven for bare 2 000. Det betyr at 118 000 sauer dør av andre grunner. Hvorfor har det seg likevel sånn at det er ulven som får all skylda? Hvorfor velger ikke Stortinget heller å fokusere på de andre 118 000 sauene som dør, og heller prøve å gjøre noe med det?

Jeg vet ikke hvordan jeg skal avslutte denne saken, kunne skrevet så uendelig mye mer, men jeg håper virkelig Stortinget tar til fornuft før det er for sent!

Tuntreet

UKA i Ås

Margit Fausko Journalist

- ditt lengsteste høgdepunkt

Foto: UKAs fotofunksjonærer

Akk, eg saknar den herlege kjensla av gult band som masserer meg rundt handleddet. Det er uverkeleg at UKA allereie er over, og eg sit liksom att med altfor mykje energi.

Så eg undrar: Er storleiksdimensjonane av festivalen verkeleg der me vil ha dei? Friviljuge sto jo i milelang kø framom UKA-standane allereie i fadderveka. Nett som dei desperate billettlause sto i svartebørs-kø før ølfesten. Eg vil ymte frampå ei løysing som eg trur vil vera meir på riktig ambisjonsnivå for Ås-anden. Eg veit det er dristig av meg, men eg trur eg seier det alle tenkjer når eg seier at UKA heller burde prøve å bli lengST i heile verda. Eg håpar neste UKEstyre vil tenkje grundig over dette.

Tenk, før hadde UKA i Ås ingen –ste-tittel. Eg lurer på kva slagordet var då. «UKA i Ås – eit passe langt høgdepunkt»?

Muleg folk tok til takke med den slags før, men det er jo absolutt ikkje slik som sel til dagens opplyste ungdommar. Eg

er stolt av å vera del av generasjonen som har skjønt at ein ikkje skal nøye seg med å ha det bra når ein kan ha det beST. Vera god når ein kan vera beST. Vera lang når ein kan vera lengST, trone der ein trone kan. Kjære UKA i Ås, takk for at eg gjennom deltaking på samtlege festar og andre UKA-arrangement kan kjenne meg meir fullkommen som menneske. Me nådde rett nok ikkje heilt verdstoppen denne gongen, men eg har likevel ei ny, stor «–ste» på lista mi, og kan i djupaSTE glede geipe ned til alle dei som gjekk glipp av denne.

Eg veit ikkje korleis det gjekk med verdsrekordforsøket under sprøytetoget i å lage fleST UKA-ansiktsmålingar på eitt kvarter, men håpar jo sjølvsagt at me pratar Guinness. Éin verdsrekord skulle jo berre mangle. Eller kanskje rett og slett «fleST helger i ei veke»? Det er ikkje eigentleg så farleg kva me blir -ST på, så lenge det blir verdsrekord. Og når det kjem på trykk i den tjukke, grøne boka, då skal eg sole meg i glansen av mitt eige spegelbilete.

Prente ut og henge opp på veggen, om eg så må skrive «diplom»overskrift på utskrifta sjølv - eit bevis, eg var der! #ST.

Utgave 09 Årgang 71

5

Tuntreet

Nytt liv i Damgården Karoline K. Bjørnaali Journalist

Ester Alida Vold Fotograf

Damgården, heter det. Det store hvite trehuset vis-à-vis Meierimuseet, som hundrevis av studenter haster forbi hver morgen på vei til forelesning. Nå skal vi stoppe litt opp og ta en nærmere titt på bygningen – hva er dens historie, og hva er dens fremtid?

Lærerboliger

I 1897 endret skolen navn fra Den Høiere Landbruksskole på Aas til Norges Landbrukshøiskole, og ble med det en vitenskapelig høgskole. Det ble i denne anledningen satt i gang en stor om- og nybygging etter tegningene til arkitekt Ole Sverre. Damgården ble bygget i 1900 i sveitserstil, og var en av mange nye lærerboliger.

Huset er todelt, og i mange år bodde høgskolesekretær Klokk og bygningsinspektør Langballe her med sine familier. Damgården var besøkendes første møte med Norges Landbrukshøiskole når de kom fra Ås stasjon.

I 1994 flyttet de siste leieboerne ut av huset, og halve bygningen har i ettertid blitt leid ut som midlertidige kontorer. De siste årene har huset stått helt tomt, og vært preget av stor slitasje og innvendige vannlekkasjer som har ført til råte.

budsjett på 20 millioner kroner. Det høres kanskje mye ut, men kvadratmeterprisen er ikke høyere enn til renoveringen av Urbygningen. Dessuten er huset fredet, hvilket medfører et ansvar for at den vedlikeholdes. Prosjektleder Tor-Åge Diserud forteller at vegger er revet for å tilbakeføre romløsningen til slik det opprinnelig var, og at huset er malt i originalfargen med linoljemaling. Nytt i huset er fjernvarme, brannslukkingsapparat, handicap-rampe og automatiske døråpnere, for å oppfylle dagens krav. Utover dette blir huset akkurat som det var i 1900!

Kontor for imt

Oppussingen skal være ferdig rundt påsketider. Bygningen er ikke egnet som bolig i dag, da den er veldig dyr og har en gammeldags rominndeling med tre store stuer og kjøkken i førsteetasje, og fire soverom i andreetasje. I stedet skal det være kontorer her, for ansatte på IMT. Neste gang du skynder deg til forelesning kan du jo stoppe Oppussing I sommer startet prosjektet med å pusse opp Damgården, med et opp et sekund, og beundre dette huset - som studenter har hastet forbi i 116 år..

6

Utgave 09 Årgang 71

Tuntreet

Essoburger, kom tilbake!

Johanne Grøndahl Klausen Fotograf

Stort var sjokket da det kom Tuntreets redaksjon for øret

at Esso hadde blitt Deli de Luca. Ikke fordi vi var bekymra for om en café har peiling på spylervæske og motorolje, det er vi faktisk helt sikre på at den ikke har. Vi ble derimot bekymra for burgeren. Esso-burgeren, som egenhendig fikk meg gjennom russetida. Esso-burgeren, som har reddet mitt blodsukker og altfor lave kolesterolnivå etter mang en fotballkamp, og har vært uvurderlig nattmat. Kan Deli de Luca levere samme kvalitet som Esso, eller faller den gjennom? Tuntreet sendte sine mest følsomme ganer østover fra kontoret for å finne det ut.

Hauk Liebe Journalist

Det første som slo oss da vi skulle bestille burger var den rotete menyen. Emilie forsøkte å bestille en miniburger med coleslaw, siden coleslaw sto på tilbehørlista, og det var bare så vidt de greide å ordne. Leveringa var kjapp, og på ordentlig tallerken kom burgeren til de amerikanskinspirerte røde benkene. Men utseendet er ikke alt – hva med smak og konsistens?

Det er mye som kan vurderes hos en bensintasjonburger. Kan brødet klemmes sammen til en musematte eller har det spenst?

Når døde grønnsakene, i går eller i fjor? Her kommer noe av det du trenger å vite i lettfattelige grafer: Saftighet Sahara

4/10

Pudding

7/10

Våt loff

5/10

Riktig krønsj

Vissen spinat

9/10

Krispy

Åsmåsan

Kjøtt Biff

Brød

Grønnsaker

Konklusjonen

må være at den ikke på langt nær kommer opp mot burgeren de hadde på Esso i gode gamle dager (før sommeren). Av positive faktorer kan Bergbys sennep og ketchup nevnes, og at brødet var stekt på innsida. Men kjøttet er for tørt og burgeren for tynn, og ettersmaken har et hint av McDonalds.

Utgave 09 Årgang 71

7

Tuntreet

VERONICA MAGGIO fylte Aud Max mot tampen av UKA

Emilie Rui Journalist

Kari Helena Kvandal Fotograf

8

Utgave 09 Ã…rgang 71

Tuntreet Klokka nærmer seg kvart på elleve og folk trekker nærmere scenen i Aud Max. Det går liten tid fra studenter henger rundt i rommet med godt lørdagshumør, til plutselig Veronica Maggio tripper raskt ut på scenen i sine høye hvite sneakers. Blunk og du går glipp av det. Og med ett så er vi i gang.

Knallåpning med «Vi mot världen», en av de store hitene fra hennes siste album «Den första är alltid gratis». Det er en oppildnende godsak, og alt sitter som støpt fra første stund. Publikum elsker det, bandet og Maggio er på. Konserten fortsetter i samme stil, med høy konsentrasjon og trygg levering. Etter åpningen hopper hun bokstavelig talt rett inn i «Dom sa», og står ikke rolig på scenen før hun er ferdig med like hoppende «Finns det en så finns det flera». Den rytmiske festen bare fortsetter med en spesielt hissig versjon av «Va kvar».

Om noen var trøtte mot slutten av UKA, så fikk alle ristet søvnen godt av seg nå.

Bandet er kledd i helhvitt, som for svensk midtsommar. De ser veldig svenske ut.

Veronica er kul i hvite platåsneakers, rødt skinnskjørt og crop top. Den blonde boben er chill og søt. Alt funker veldig bra.

«Skål, Ås. Selv om det ikke ser ut som dere behøver det.» Ingen kan ta feil av stemningen i rommet denne kvelden. Det går ikke mye tid til prating med publikum, og det passer godt inn i den energiske linja bandet

kjører. Hun er gira på å synge. Og hoppe, svinge seg og levere. Sjarmerende Veronica tar seg tid til fansen på første rad. På et tidspunkt prøver hun å ta et bilde med noens mobil, men selv med god innsats er hun litt usikker på om hun fikk det til.

Det er plass til flere kjente hiter i settet, med «Välkommen inn» som høydepunkt.

Den største buildupen sparte de for megahiten «Jag kommer» og på slaget midnatt danset hele Aud Max i rytmisk ekstase. Det er med «Jag kommer» publikum virkelig får det til når vi får overta vokalen.

Denne sitter.

seg med en gitar som ikke hadde nådd helt opp. Publikum fikk velge; de knuser den på scenen, eller så kan noen i publikum bare få den. Avstemningen går ikke lenger enn alternativ én, for her er det overdøvende samtykke. Og gitaren gikk sønder. Vaktene foran scenen fikk seg en liten ekstrajobb med å dele ut fliser til ivrige fans.

Takk for god konsert til Maggio og bandet!

Like raskt som hun kom på, tripper hun av scenen etter endt sett. Vi skal ikke jobbe lenge før de er på plass igjen for ekstranummer. Heller ikke her er det noe tull, de er like rett på sak nå som med resten av konserten, som har gått slag i slag. Nå vil Maggio ha oss ned på jorda igjen, og ber oss bli klare til å gråte. «Forlorad for alltid» følger. Det spørs om noen fikk seg til å gråte etter all godfølelsen hun ga oss gjennom denne konserten, men det sitter ikke langt inne å bli gladtrist av Maggios ærlige og relaterbare tekster.

Dette var siste konsert for Veronica og bandet i 2016. I den anledning skulle de kvitte

Utgave 09 Årgang 71

9

Tuntreet

Hvordan lese forskningsjournalistikk Tor Einar Møller Skribent

Det sies at ingenting er helt sant, men hva er helt feil? Åssen skal du, som regelsmessig leser av forskningsjournalistikk, kunne skille klinten fra hveta? Tuntreet gir deg med dette majestetiske flytskjemaet en pekepinn på når varsellampene dine bør blinke og bullshit-filteret aktiveres.

Artikkel “Du vil aldri tru...”

Informativ, men fengende tittel

Nesten garantert bare tøys Saken refererer til rapport/ seriøst medium Du leser hele artikkelen

Ny artikkel

Bortkasta tid

Uavhengig forskning

Meningsmotstandere latterliggjøres

Ukritiske gjevngivning av dårlig, men klikkvennlig forskning

Ny, men ukontroversiell kunnskap

Ingen har sett liknende resultater før

Vanskelig å si hvem som tar feil Bekrefter fordommene mine Endrer mitt syn på verden

Ny artikkel Eksistensiell krise 10 Utgave 09 Årgang 71

Ett steg nærmere sannhet

Tuntreet

Du skjønner ikke tittelen Ditt fagfelt

Du skammer deg litt

Ikke ditt fagfelt

Ditt fagfelt likevel

Du leser ingress/sammendrag Ny artikkel Du skjønner ingenting Spennende!

Fremmer økt forbruk Forskninga er sponsa av kommersielle aktører

Kritisert for dårlig metode Bekreftes av uavhengig forskning

Paradigmeskifte!

Utgave 09 Årgang 71 11

Tuntreet

Fredag 28. oktober: Bilbingo med Trøndernes Fagforening.

Når man får bingo må man stikke hodet ut av vinduet og rope «bingo!», og skulle bingovertene trekke et primtall, må alle deltakerne gynge bilene samtidig som de tuter og blinker med lysene. Man kunne blant annet vinne en kjemibok, en .C. Dahls 12 t-skjorte Utgave fra 09 EÅrgang 71 Bryggeri, en badekåpe fra Son Spa, et rosa teppe eller en fin hatt.

Tuntreet

Utgave 09 Ă…rgang 71 13 Foto: Marte Wallin Gulbrandsen

Tuntreet

Semesterprogrammets opphavskvinner

Sølvi M. S. Blindheim Journalist

Ingrid Nedrebø Fotograf

Bak talerstolen på Samfunnets Generalforsamling har man i mange år sett og valgt inn grepa folk til Samfunnsstyret. De som ber deg om å få bruke et år på å holde Samfunnsbygningen varm og byggets dører åpne. Men hva gjør egentlig Samfunnsstyret, de ansvarlige for byggets drift og sammensetningen av semesterprogrammet? Hva var planen, hva ble resultatet, hvilke tradisjoner skal man holde på og hva skal man endre? Tuntreet tok en prat med avtroppende Arrangementssjef og sittende Konsertsjef – stillingene hvis arbeidsområde dømmes strengest av det nådeløse studentpublikummet.

14 Utgave 09 Årgang 71

Tuntreet

Hvor vanskelig er det å bryte med tradisjoner? Hva er hellig og hva kan man gjøre noe med?

Konsertsjef Ida Victoria Pedersen innleder med at man ofte snakker om at Samfunnet har ganske mange husband. «Akkurat det er utfordrende fordi man ofte booker band man ikke egentlig ville hørt på selv, og det hører jo til jobben. Man booker for publikum, men man kan igjen spørre seg – er dette fortsatt det publikum vil ha? Det vi har å lene oss på er billettinntektene, men vi prøver hele tiden å finne på noe nytt. Det å booke Svømmebasseng var utrolig kult, et band som nesten ingen hadde hørt før. Det fullt i Festsalen og huset var utsolgt. Vanligvis på konsert kommer folk inn i salen, ser litt og går sin vei igjen, men det skjedde ikke her. Så selv om man skal holde på det som er kjent og det folk digger, skal man sjanse på det som er nytt. Noen ganger går man på trynet og noen ganger går det bra.»

Arrangementssjef Ragnhild Syrstad vil spesielt nevne Samfunnets tradisjoner som Grand Prix og Kultur-Xplosjonen, som lages av foreningsfolk, men som er for andre enn foreningsfolk. Det at lag og foreninger er så aktive på huset i forbindelse med de tradisjonelle arrangementene er uvurderlig for Samfunnet. Caféklubben skal være hjertet i den daglige driften, og det kommer mye folk på intimkonserter og quiz.

«Sånn var det stort sett før, men nå må vi jobbe litt mer for å få folk på huset til andre arrangementer enn til onsdags- og fredagskveldene.» Det er et stort hus, vi er mange studenter og hvis de er litt rasjonelle og taktiske med hvordan de setter opp timeplanen med rombooking så får vi plass til veldig mye. Så ta kontakt – noen ganger sier man nei, men veldig ofte sier man ja, forteller de.

Hva ville du?

Likevel skjer det enkelte ganger at drømmer og mål i løpet av perioden må vike for større ting. «Man tenker «Åh, det har jeg lyst til å få til!», men så går det ikke opp. Og det er jo alle nederlagene», forteller Konsertsjef Ida Victoria. Ragnhild utdyper at det her kan greie seg om økonomiske hinder og at det enkelte ganger ikke finnes tid og ressurser til å gjennomføre konsepter de er interessert i å få til. «Men så er det ikke så stort nederlag likevel, for det ble en løsning på den tanken som man hadde i utgangspunktet.»

Hva er vanskelig?

På spørsmål om hva som er det mest utfordrende ved arbeidet deres, er de to enige om at det er eksterne aktører som ofte kan være en brems. Managere som ikke har hastverk med å svare på mail om booking og celebre foredragsholdere som har mange baller i luften er ikke ideelle samarbeidspartnere når semesterprogrammet skal sys sammen.

Likevel er det disse man er avhengige av for å skape et fett, tjukt semesterprogram.

Når man spør hva de ville gjøre og forandre da de sto på talerstolen på GF, er de relativt samstemte om at de ikke gikk inn i vervet med radikale endringer i tankene.

«Man går inn i vervet med mye respekt for

andre på Ås gjør og en dårlig vane adopteres videre. Ragnhild vil gi kudos til foreningsrevyene når vi er inne på dette. De gjør det motsatte – de starter på tida og ofte med godt oppmøte til satt showstart.

Hva har vært utfordrende?

Utfordringen for de som booker og gjennomfører konserter og arrangementer er at de selv må være ganske aktuelle. «Det første Samfunnsmøtet vi hadde i vår, «Hvem skal eie Norge?», var en suksess, vil jeg si. Da var det helt fullt i Festsalen, selv om det ikke Samfunnsmøtene som får det største oppmøtet. Her må man ha et aktuelt tema som treffer interesse. Nå er vi ferdige med

forgjengere, tradisjoner og for folka som er i komiteene man tar over som nyvalgt, som har lenger fartstid enn en selv», innrømmer Ragnhild. «Det er jo ikke vi to personlig som har funnet opp semesterprogrammet, det er alle folka i komiteene våre. Man går også inn i vervet med motivasjon og tanken på at man kan få til noe», sier avtroppende Arrangementssjef.

bookingen for våren, men er det vi har booka nå, aktuelt i april? Det er vanskelig å si», forteller Arrangementssjefen. Det var på en måte Ragnhild som fikk i oppgave å få til et godt helgetilbud, men har ikke hatt helt arenaen for å vise det i høst. I høst måtte Samfunnet vente til både Fadderuka og UKA var over for å slå seg løs – og da kom eksamenstida.

Studentene: Nådeløse vanedyr?

Det er ingen hemmelighet at Ås-studentene har for uvane å komme sent på konsert.

Alle hater å stå i kø og artister ønsker ikke å spille for halvfull sal, så da skulle vel saken være biff? Jentene er helt enige i at det i Fadderuka er en drøm å arrangere konsert, for da kommer folk tidlig, det selges ut, men så skjer det plutselig noe. Man gjør det alle

For Konsertsjefen handler det om å få booket innen satt tidsfrist. Man skal man booke til en bestemt dato og ser for seg fire alternativer. Den første er på turné, den andre er opptatt den helgen, og den tredje har ikke lyst til å gjøre det. Den fjerde kan gjøre det, men da er man allerede nede på fjerdevalget. «Man vil gjerne lage et kjempebra semesterprogram som du med hånda Utgave 09 Årgang 71 15

Tuntreet

på hjertet syns er bra. Man skal ha variasjon, også vil noen komme til å hate på det uansett», er den smertelige sannheten fra Konsertsjefen.

Føler dere at dere har gjort en forskjell?

Ida Victoria tror ikke de vil legge igjen for store fotavtrykk. «Det er ikke det som er viktig, men at man tar på seg et verv, et ansvar og en rolle. Nå høres jeg jævlig klisjé ut, men til slutt så blir man en del av huset, man blir Thorvald og Tora.

Man blir bare en av mange som velger å legge ned tiden sin i at alle skal få det best mulig. Man skal glemmes litt og respektere resultatet, for det er sykt mange som har gjort det før oss og som kommer til å gjøre det etter oss.»

“Jeg veit ikke helt hvordan studietiden min på Ås hadde sett ut om jeg ikke hadde gjort det. Hva i alle dager skulle jeg fylt dagene mine med?”

Som jukselapp til din arvtaker - hva skulle du ha gjort annerledes?

I kor svarer jentene «Medlemsfesten», apokalypsefesten rett før UKEvakuum den 16. september. De er enige om tanken var svært god, men at de gjorde noen feil der.

«Alt var egentlig ganske feil, bortsett fra å ha en fest kun for medlemmene. Det er viktig å vise at man setter stor pris på medlemmene, på samme måte som man arrangerer internfest for komitémedlemmene», forteller Ragnhild Ida Victoria verken kan eller vil nevne navn, men innrømmer at hun kunne droppet å booke en og annen artist. «I slike tilfeller blir det fort et resultat av at vi måtte forte oss å få på plass semesterprogrammet.

Så gå for magefølelsen, for min har vært ganske riktig fram til nå. Det er uten tvil noen «Secrets Of The Trade» som skal overføres til neste Konsertsjef.» Ragnhilds viktigste tips er å bruke komiteen i enda større grad. Bruke dem og styret til å sparre med for å få et representativt syn på nye ideer til aktiviteter: «Man må bli inspirert, man kan ikke finne på alt selv.»

16 Utgave 09 Årgang 71

Når jeg avslutningsvis spør dem om de ville gjort det hele igjen, er det ikke tvil i deres sinn: «Jeg har fått så mye tilbake i perioden og har blitt så godt kjent med de som har vært i Samfunnsstyret, komiteen og ikke minst fått mye mer respekt for huset og all innsats som har blitt lagt ned gjennom historien», forteller avtroppende Arrangementssjef.

Konsertsjefen er dog noe mer nølende.

«Jeg tror nok jeg hadde gjort det igjen.

Nei, hva er det jeg sier – så klart hadde jeg gjort det igjen. Jeg veit ikke helt hvordan studietiden min på Ås hadde sett ut om jeg ikke hadde gjort det. Hva i alle dager hadde jeg fylt dagene mine med?»

5

Tuntreet

bak kadaverløpet Kadaverløpet er et langdistanse orienteringsløp som holdes årlig (og har blitt holdt uten opphold) siden 1958. Med andre ord er dette det 59. løpet i rekken. I år ble deltakerne kjørt med buss og sluppet av i Son, og måtte derfra ta seg gjennom flere poster og finne raskeste vei tilbake til Ås ungdomsskole.

Håvard Lucasen stakk av med seieren!

Heidi Engeland Journalist

Erik Røstad Fotograf

1. Hvordan syns du det gikk?

2. Har du drevet mye med orientering?

3. Har du vært med på kadaverløpet tidligere?

4. Har du noen tips til fremtidige kadavre?

5. Var det noe som var ekstra utfordrende?

Håvard Lucasen - førsteplass

1. Syns det gikk bra, siden jeg vant! Men var litt kaldt.

Var veldig varm i starten, men så ble det veldig kaldt resten av løpet.

2. Ja, det kan man jo si. Har vært med på landslaget og løpt verdenscup.

3. Ja, dette blir den 10. gangen og har vunnet sju av de.

4. Bare å bli med! Er alltid en opplevelse, veldig artig å være med og veldig sosialt med premieutdelinga.

5. Snøen og at det var veldig kaldt.

Øystein Sørensen andreplass

Henrik Eijsink tredjeplass

1. Fint, løp sammen med Håvard 2/3 av løpet. Vi bytta litt på hvem som var foran, men så fikk jeg veldig vondt i leggene på slutten og da dro han fra meg.

2. Drevet mye med orientering, men det er ganske stor forskjell på den type orientering og denne!

3. 6. gangen nå, både jeg og Håvard har studert her ved NMBU tidligere.

5. At det var fryktelig kaldt!

1. Greit, men bomma litt midtveis.

2. Ja, det har jeg.

3. Ja, er femte gangen jeg er med i år.

4. Å ikke starte for hardt, kommer til å bli joggetempo uansett.

5. Noen poster ga ikke helt mening.

Axel Berlin

1. Æh, det gikk bra.

2. Litt.

3. En gang tidligere, så dette blir andre gangen.

4. Hvil deg i form!

5. Deilig vær … som gjorde det ekstra hardt.

Øystein Garsrud Tvedt femteplass

1. Gikk greit, men var jævlig tungt 2. Ja, har løpt siden jeg var liten, men ikke så mye de siste 2 årene.

3. En gang tidligere, for to år siden.

4. Heng på Håvard Tveite!

5. Snø, men løp med piggsko, så tror de med joggesko sleit mer.

Utgave 09 Årgang 71 17

ISU international food festival Veslemøy Waage Journalist

Sara Bagheri Photographer

Hungry and hung over, Tuntreet entered Aud. Max. Sunday afternoon, with high expectations and hopes for a full tummy.

We were not disappointed: The quality was high, the food was tasteful and the mood was good. Even before the opening there was a long queue, and people kept showing up, resulting in almost all of the stands running out of food in the end.

The ISU international food festival is a biannual event that takes place both during miniUKA and UKA. They hand out three awards, for best taste, best decoration and most eaten by the audience. This years winners were the Japanese team, Wasa Bitches for best decoration, with their origami and traditional Japanese outfits.

The best taste award went to the New Zealand team Whale riders and their cup-pies. The award for most popular stand went to the polish team POLAND (Pretty Outstanding Language And Nice Dumplings).

The leader of ISU Maribelle Leclerc-Hallé stated that in addition to bringing international and Norwegian students together, the food festival wishes to raise awareness on food consumption.

RECIPES Strawberry Pierogi (Poland)

Mix 0,5 kg of flour with ¾ glass of cold water and a teaspoon or two of powdered ginger. Knead the dough until smooth. The dough should be quite hard, dense and not sticky. Roll the dough flat, approximately 2-3 mm thick.

Using a glass or a cup cut out circles.

Wash strawberries and remove peduncles. Cut strawberries into pieces and dry them as much as possible on paper towel. Sprinkle them with sugar.

Take one circle of dough, place strawberries on top, form the dough pocket closing the strawberries inside creating half-circle. Press the seams together to seal the dough. You can create a nice comb pattern.

Boil a big pot of water, add two spoons of oil. Once the water starts to boil, put pierogi inside. They will sink on the bottom of the pot. Once they float up on the surface on the water boil them for 3-4 minutes. Fish them out and drain.

Eat sprinkled with lots of sugar and sour cream on top.

Enjoy and smacznego!

Caviar d'aubergine (France)

Cut your aubergine in two and put some salt and pepper on it.

Put these slices in the oven at 210°C for approximatley 20min (the aubergine should be "melt in the mouth") Take them out of the oven, and take off the skin.

Put the aubergine in the blender to obtain a mush.

Add a clove of garlic minced and some olive oil.

You can also add some lemon juice.

Put the Caviar d'aubergine on a toast. You can also so add so grilled pieces of bacon on the top of your toast.

You will need: - White flour - Powdered ginger - Sugar - Strawberries - Cold water - Oil

Butter chicken pie recipe (New Zealand) Ingredients - 12 medium sized pies – cooking time 2 hours Curry Sauce: - 1 onion - diced - 4 large cloves of garlic — chopped finely - 1 Tablespoon of fresh grated ginger - 50 grams of salted butter - Half of a small container of cream - 70 grams of tomato puree - 1 cup of water - 1 Tablespoon of Garam Masala - 1 Teaspoon ( or to taste) of Cayenne Pepper - Pinch of salt and crack of pepper (to taste) - 1 1/2 cups of frozen vegetables ( peas, carrots, corn) Filling: - 2 medium sized chicken breasts chopped into small chunks or 1 can of chickpeas - Pinch of salt and crack of pepper (to taste) - 1 Table spoon of the following for the seasoning rub : - Turmeric - Ginger Powder - Nutmeg Powder - Cumin - Ground Coriander - 1 Teaspoon of Cayenne Pepper - 1 tablespoon of vegetable oil Pastry: - 600 grams of flour - 300 grams of soft butter ( chopped into chunks) - 250 grams of cold water - 2 Table spoons of melted butter to grease the muffin tray - 1 beaten egg to glaze the pastry

Method

Preparing the pastry: - Rub a thick layer of soft butter around your muffin tray and place it in the fridge to cool.

- Rub the butter into the flour until the mixture resembles golden crumbs.

- Use a fork to mix in the cold water, form it as a ball, cover it and store in fridge. Try to handle as little as possible.

while leaving the other in the fridge - Use the large cup to cut out 12 bottom pastry cups, store in fridge - Repeat with the other half of the pastry, but use the smaller cup to cut out lids.

- Remove muffin tray from the fridge and pour a small dribble of the melted butter into each of the holes.

- Press the pastry bottoms into your moods - Fill the bottom cups with 1-2 Tablespoons of curry mix.

- Wet the edges of the lids with water, use a fork to press around the edges to create a seal and stab some fork holes in the tops to stop them from exploding - brush your finished pastries with egg mix and bake in the oven on 200 degrees around 35 minutes or until golden brown on top

Preparing the sauce: - Mix your chicken chunks/chickpeas with oil and spice mix, and place in the oven until cooked through - Place the diced onion, garlic and ginger in a large pan with 50grams of butter and sauté on a medium to low heat (you don't want to burn them) until golden brown and caramelised - Mix together, the cream, tomato puree, water, salt & pepperoni cayenne pepper. Simmer on stove for around 20 minutes - Add the onions and chicken/chickpeas to the sauce mix and simmer on low for another 20 minutes. Add the frozen vegetables after the sauce has thickened.

- Cut the pastryball in half.

- Find one glass about 1-2 cm bigger than your muffin tray holes(to cut out the bottom pasty cups) and one glass about the same size(for the lids) - Roll out 1 half of the pastry ball to thickness of around 2.5mm Utgave 09 Årgang 71 19

Tuntreet

Studentengasjement på kollisjonskurs Tord Eirik Feldt Enger Skribent

Det er trist at to flotte og viktige studentorganisasjoner på Ås som Studenttinget og Studentsamfunnet tråkker i føttene på hverandre. Det som er toneangivende hendelser på hver sin måte har i høst havnet på samme dag. Det har skjedd før, men da skjedde det med en ydmyk og fleksibel holdning til hverandre. Denne gangen fikk ikke Studenttinget til å flytte sitt Studentting 5, og Studentsamfunnets Generalforsamling (GF) faller på samme dag til tross for at datoplanen til Studenttinget har vært fastsatt siden januar 2015.

På GF velges det inn nye styrer og handlingsplaner- og vedtekter er oppe til debatt. Dette er en biannuell hendelse som er svært viktig for Studentsamfunnets

20 Utgave 09 Årgang 71

Marianne Norum Ilustrasjon

medlemmer å kunne delta på. Ved å legge GF til samme dag som ST6 hindrer man Studenttingets tillitsvalgte og alle studentdemokratiets stemmer denne muligheten for deltakelse. Det skal ikke være opp til en personlig prioritering å velge, og jeg er redd dette er et tegn på at man ikke forstår fellesskapet Studenttinget og Studentsamfunnet opererer i - vårt felles studentmiljø.

Denne høsten er NMBU inne i en omorganiseringsprosess som vil påvirke alle studenter ved NMBU. Det er Studenttinget som forvalter studentstemmen i denne prosessen. Derfor er det trist at Samfunnsstyret og Arbeidsutvalget ikke klarer å stille opp for hverandre i en høyst krevende prosess.

Det er kritikkverdig at rolleforståelsen gjør

at man ikke er tilstedet på hver av begivenhetene. Studenttingets Arbeidsutvalget burde vært på GF. Noe de ikke kan fordi de avholder ST6. Samfunnsstyret burde vært på ST6 for å holde seg oppdatert, og ikke minst delta i prosessen rundt omorganiseringen. Noe de ikke kan fordi de avholder GF. Jeg er redd for at det vi nå ser er en gjentakelse på en tendens vi så for noen år siden, da det var stor avstand mellom Studenttinget og Studentsamfunnet. Husk at vi deltar i et felles studentdemokrati- og miljø. Jeg har full forståelse for at man har frister og datoplaner å forholde seg til, men man har nok av arenaer å avklare dette på. Dette viser kanskje at man ikke bruker de godt nok.

Tuntreet

Kaffegrut:

Oslos sorte gull Sara Bagheri Journalist og fotograf

Hørt om Oslos sorte gull? Det hadde ikke jeg heller, før søndag 6/11. Da ble det holdt kaffegrutsåpeverksted på Vitenparken, og iløpet av dagen lærte jeg at det er kaffegruten som er gullet Oslo hver dag kaster 10 tonn av. Kaffegrut fjerner visstnok lukt effektivt og virker pleiende på huden.

Gruten er derfor ypperlig å bruke i såpe, mener Siri Mittet, leder av Gruten AS. Hun kom for å lære oss å lage grutensåpa, hjemmelaget såpe med kaffegrut. Kurset ble innledet med foredrag og informasjon om selskapet. Deretter ble vi vist inn på Vitenparkens nye og moderne kjøkken, og startet å lage såpe. Oppskriften ser du under.

Du trenger: 495 g ferdigtraktet kaffe 205 g lut (over 90%) 500 g kokosolje 1000 g olivenolje 13 g eterisk olje 350 g kaffegrut Temperaturmåler

1. Bland den ferdigtraktede kaffen med lut. NB: Luten skal helles i kaffen, ikke omvendt. Denne væsken (1) reagerer kjemisk, og varmes opp. Idet du heller i luten, produseres en gass du ikke vil inhalere i store mengder. Skru derfor på vifta og/eller sett opp vinduene. Lutven synker etter hvert i temperatur, og skal nå 40-50 grader.

2. Varm opp kokosolje og olivenolje. Denne blandingen skal varmes opp til 40-50 grader.

3. Når både luten og oljeblandingen har en temperaturforskjell på mindre enn ca. 6 grader (mellom 40 og 50 grader), skal luten helles i oljeblandingen. NB: Lut skal alltid helles i væske, ikke omvendt.

Get published!

NMBU Student Journal is calling for papers in order to showcase academic work to a wider audience.

Guidelines: Academic text English or Norwegian Less than 5000 words

Submissions open to: Bachelor Master PhD

Deadline for submissions: 1st of December 2016 Submissions or applications: studentjournal@nmbu.no Photo: Madelaine Bereza

4. Rør med stavmikser til røren tykner til.

5. Hell i kaffegruten og rør om.

6. Tilsett til slutt den eteriske oljen. Her kan du bruke den oljen med den duften du vil ha.

7. Hell i en form.

8. La røren stå i formen i ca. to døgn.

9. Ta røren ut av formen, og la såpen lufttørke i 3-4 uker.

OBS: Vil du gjøre endringer i forholdet mellom lut og oljene, må du bruke en lutkalkutator. Dette finner du enkelt ved et søk i Google.

Get engaged!

We are looking for volunteers to review and edit papers submitted for publication.

Experience with academic publishing is a valuable addition to any CV!

NMBU Student Journal of Life Sciences

Utgave 09 Årgang 71 21

Tuntreet

DEN 70. NORDISKE LANDSKAMP For å hedre en av Nordisk Landskamps ildsjeler, Georg Johannes «Geggen» Graarud Guttormsen, gjenfortelles her litt fra «Nordisk» sin «fødsel» og spede begynnelse.

Den første landskampen var mellom Norge og Sverige ble avhold på Syltavallen, Ultuna, i 1947.

Fra «Nordisk» arkiv: Geggen, slik som mange husket han i hans eldre dager. Han deltok på Nordisk Landskamp helt fram til 2001, hvilket det står respekt av. Han døde året etter i en alder av 82 år.

Den gangen var det 20 Ås-studenter som deltok. Reisen ble utført på et lastebilplan med gymnastikksalbenker og presenning over hodet.

«Etter krigen var det jo et stort behov for Ola Nordmann å komme over til Nordens gosen. Og når innbydelsen fra Ultuna kom, var det klart at Thorvald måtte avgårde» (ref. «Geggen») Det var lite penger på denne tiden og dette var mye av grunnen til at Landskampen bare omfattet Ultuna og Ås i lang tid. Kost og losji var da gratis for det gjestende lag.

Fotballkampen var spennende under den første landskampen. Nordmennene tok med kort pasningsspill ledelsen med 0-1, men svenskene overtok ledelsen med 3-1, hvorpå nordmennene midtveis i 2. omgang utlignet til 3-3. Dessverre klarte ikke nordmennene og holde tempoet oppe og tapte på 5-3 for svenskene.

I friidretten var også begge landene omtrent jevngode, men da den endelige poengscoren kom, stakk Norge av med 49 poeng, Sverige 47 poeng.

Først i begynnelsen av 50-årene ble Danmark og Finland med, men dagens syklus der hvert land avholder Landskampen på tur ble ikke til før i 1958. Da fikk endelig Finland avholde sin første Landskamp i Viiki. Danmark fikk avholdt sin Landskamp to år tidligere.

22 Utgave 09 Årgang 71

Kvinnene ble mer inkludert i Nordisk Landskamp på 70-tallet. kvinnene fikk delta på orientering i Ultuna i 1971, håndball i København i 1972 og friidrett på Ås i 1973.

For å sammenligne nivåene av idrettsprestasjoner, lagde «Geggen» en artig sammenligning av den første landskampen og første arrangering av de moderne olympiske leker slik vi kjenner de i dag.

På 2000-tallet var det første gang at Nordisk Landskamp fikk seg leder, kalt «Høvding».

Dette var et resultat av at NLHI ikke lenger hadde hovedansvaret for å arrangere turen, da det ble valgt ut et eget styre. Stian Stensland, som deltok 13 ganger, og fant sin utkårede igjennom Landskampen, var den første «Høvdingen» for Norge.

Fra Georg Guttormsen: Geggens oppsett av 47’ resultatet sammenlignet med OL i Athen i 1896.

Fra Stian Stensland: Det var skikkelig schwung over reklameplakatene for Nordisk Landskamp på 2000-tallet også.

Legg spesielt merke til den første idretten som det konkurreres i.

Stian Stensland er karen i gul trøye på bildet.

Tuntreet

Årets Nordisktur: Det tok ikke lang tid før øverste dekk på Danskebåten var overfylt av årets «Nordisk»-deltakere. Så å si alle hadde en halvliter de nøt i det strålende solskinnet som velsignet oss denne dagen. Årets tur skulle gå til København og festen startet allerede på båten, med ca. 20 minifester på lugarene, tax free og festing utover natten.

Dagen derpå i København fikk vi gleden av sightseeingbåter. I påvente av båt ble det allsang og hilsing på våre gamle kjente venner fra Sverige, Finland og Danmark. Til glede for jentene var det mange danske og finske gutter som benyttet finværet til nakenbading.

Etter sightseeingen var det åpningsseremoni. Danmark fikk vist fram sine famøse «duskepiger» og Sverige sin fellesdans, som alle nye studenter ved Ultuna lærer under fadderuken. Finland derimot hadde litt alternativt show med dansende maskotbjørner og felespilling på vodkaflasker, samt breakdance-moves. Norge valgte litt småsexy aerobic i tights og stramme svømmedrakter.

«Klamydiaslottet» er et utested med (altfor) snille priser.

Resten av kvelden gikk med til Landskampens første konkurranse, kanopadling, og til slutt fest på danskenes bodega, «A vej».

Dagen derpå kl 0630 ble vi vekket til revelje fra Martins Klarinett og derfra var det beinhard spilling i basketball. Senere på kvelden var det klart for dagens siste sportslige aktivitet, svømming.

Elise briljerte på 50m bryst og skaffet Norge gull. Det samme gjorde Morten i 50m butterfly.

På kvelden var det «Cage»-spilling som stod i høysetet da en overflod av Norske skogbruker-wannabes gjorde seg klare til kveldens temafest: «Lumberjacks». På festen møtte vi Sverige, som matchet Norges utkledning, Finland som hadde bestemt seg for å være oljesjeiker og Danmark som hadde bestemt seg for å kle seg ut som Sverige.

Festen hadde god kok og Morten, Fredrik og Eirik kjøpte opp all musserende vin i danskenes bar og sikret «vasking» og god stemning utover kvelden på ekte Unity-vis.

Etter en lang dag med friidrett dagen der-

på, fikk Norge inn et par gull, blant annet «Bao» sitt gull i diskos. De norske fotballjentene var sterke i fotballen og stakk av med gullet for sjette år på rad!

Med seier i de to første kampene, avgjørende mål i siste 10 sekundene av tredje kamp og seier i siste kamp, gjorde at Norge vant og fikk gull for andre år på rad (og noensinne) i ultimate frisbee.

På kvelden var det fest på ett av «Købens» utested, «Klamydiaslottet». Veteranene kunne på sin side velte seg i gratis alkohol på sin egne Veteranfest, og de valgte til slutt å ende kvelden sammen med resten av deltakerne på Klamydiaslottet, et utested med (altfor) snille priser og bra dansefaktor.

Den siste dagen av mesterskapet var det hard kniving mellom Finland og Sverige i innebandy, en fast tradisjon. Norge nøyet seg på sin side med seier i volleyball.

Banketten ble kveldens lyspunkt, med treretters, medaljeutdeling og ærespriser til de som gav det lille ekstra under årets Landskamp. Vinnerne av «Geggen-prisen» ble Tora og Martin.

Sverige ble ropt opp til 4. plass og da Finland og Danmark ble ropt opp var det først liten reaksjon de første nanosekundene, men da Norge innså at de hadde vunnet den 70ende Landskampen eksploderte stemningen, noe for øvrig Youtube har et bevis på.

Norge, som kalte seg selv for «Sølvlandet» under årets Landskamp, hadde såpass mange andreplasser at vi totalt sett tok 1. plassen.

Et passende sitat og oppsummering for årets tur kom fra Signe: «Jesus gjorde vann om til vin. Norge gjør sølv om til gull og vinner sammenlagt!»

Tekst: Mads Jordan

Årets poengfordeling: Norge: 525,25 poeng Danmark: 496,25 poeng Finland: 490 poeng Sverige: 463,5 poeng

Utgave 09 Årgang 71 23

Readers submission:

Turkey from inside Since the 15th of July, not seeing news from Turkey, my obligated homecountry, on the screen of NSB trains is a bit odd. As probably most of us know that on 15th of July, a military coup was attempted in Turkey. Myself, I prefer to avoid to get in more in depth about what happened on that day. There are two reasons for that: first it is still very unclear whether it was a failed a coup, a hoax, a democracy war or some other political calculation. Second I don’t know how much we can trust in today’s media and rely on their reports. However, I reckon that the significant thing is to understand the paradox of action-reaction of certain phenomena.

One of the laws in physics states that for every action, there is an equal and opposite reaction. But in Turkey, unfortunately, that has not been the case. After the 15th of July, approximately 35.000 people have been arrested in Turkey and around 10.000

of them were among the military forces.

And each day, the numder is increasing.

Not only people who were related to the attempted coup have been punished, but it has now included anyone is in opposition to Erdogan’s government. They are being accused of treason against the state and are being arrested. The groups affected include media, politicians, academics, leftists, democrats, Kurds, like myself, and so on. In addition to this, Erdogan has stated that he would like to bring the death penalty back and execute people who “enrolled to coup”.

This is a large topic of discussion between EU and Turkey nowadays.

The blamed organization, the Gülen Movement, which is described as a terrorist group by Erdogan’s government, is an Islamic religious movement. The Gülen Movement has been massively supported

by Erdogan’s government from the day that his party got in to power until fall of 2013.

Their strong relation felt apart for many

reasons which still remain undisclosed.

Nowadays, Erdogan himself does not – or perhaps cannot – deny this relation, and stated: “I am deluded by them” to his defense. However, after the coup attempt Erdogan (Turkish Government) started to arrest anyone who has or had even remote relations with the Gülen Movement. Furthermore, they arrest people basically anyone who oppose Erdogan and his ideology, such as socialist, communists and Kurds, under the propaganda of fighting against Gülen Movement. This reminds me of a funny joke; how Barack Obama is ‘against’ dictatorships and helps, directly or indirectly, to get rid of Gaddafi, Assad, Mubarak.

But the same Obama attends the former Saudi-Arabian King Abdullah’s funeral.

What is more hilarious – this person won the Nobel Peace Prize.

It seems like we will not able to know the truth behind the 15th July coup for a long time. But what we know is that it is absolutely not acceptable to arrest people who have nothing to do with this coup. EU and other powerful leaders must not remain silent anymore to these insane injustices caused by Erdogan for the sake of an immigration agreement with Turkey!

Anyway, indeed none of them are important to us. We live in a safe zone. We don’t care about death and arrest happening far from here. Let’s have good relations with Erdogan and remain silent about what he does. Because for Europe, receiving fewer immigrants is more important than democracy and human rights. If it is needed, we can jump into the Mediterranean Sea together with Sylvi Listhaug and understand how immigrants feel. I assume she will have enough life jackets for us as well.

24 Utgave 09 Årgang 71

Tuntreet tUNTREET

Collegium Alfa nøyer seg med å peke

Veslemøy Waage Journalist

Collegium Alfa. De kaller seg seriøse, ambisiøse, målretta. Hva skjer når denne gjengen med selverklærte strebere skal lage revy?

«Revyen starter presis 22!» ble det skrevet på Facebook, og som lovet er de i gang 22:01, med 10 minutter tekniske problemer.

Det skal ikke være lett å ha med nesten 10 videoer i en èn-times revy. Teknisk avdeling finner endelig fram, og vi får presentert alle jentene som, overraskende nok, viser fingeren. Videre følger Vilde fra Skam og en kjent blogger som gråter på video fordi de ikke besto opptakskrava. Dette etterfølges av sangen «Jeg skal gjøre en alfa av deg», på melodien til «Jeg skal gjøre et mannfolk av deg» fra Mulan, og showet er i gang. Hovedsanger svinger med pisken, men fremfører med gjennomgående god energi (om enn noe sur sang).

Revyen hadde sine høydepunkter. Når Collegium Alfa lanserer Pick-a-man GO og etter noen forsøk fanger Collegium Alf på første rad er det god stemning i salen. Det er gode ordspill, fine

Kari Helena Kvandal Fotograf

rekvisitter og en godt gjennomført sketsj. Attitudeproblem-videoen skiller seg også ut blant mengden. Endelig får vi se litt guts fra Alfaene, med rappende damer som gir faen og halvnakne våte menn som vasker bil.

Kan man sette opp en revy i disse dager uten å nevne Donald Trump? Nei. Men når valgkampen i seg selv var så parodiert, skal det litt mer til enn morsomme ansiktsuttrykk for å imponere. Det illustrerer et gjennomgående problem for revyen - den evner ikke å være drøy nok og klarer ikke lande de gode poengene. De viser ikke fingeren, de holder seg til litt peking.

Sangene var greie. Dansinga var OK. Man hørte for det meste hva de sa, og det var en fordel. Jeg lo, noen ganger. Det var flere gode ideer, som dessverre falt igjennom på gjennomføringsevne.

Dette var Collegium Alfas tur til å skinne og til å vise hvem de er.

Dessverre ga de et inntrykk av at de prøvde å vise frem noe de ikke er. Men de gjør et hederlig, om enn noe tannløst forsøk.

Utgave 09 Årgang 71 25

Tuntreet

26 Utgave 09 Ã…rgang 71

Utgave 09 Årgang 71 27

Foto: Magne Bugten

Redaktørene høsten 2016

Tuntreet

To brune med

Beate Beheim

TO BRUNE

Faktaboks, skule/verv/fritid: Studie: LA 2012 ->

Verv: Faddersjef, ILP 2012-2013 Terra Forma-styret 2012-2013 FF, Førstefrøken 2014-2015 UKA, Kose-KS 2013-2014 Innst.srep., studentrådet ILP 2013-2014 Konsernet, teknisk og fest 2016 -> UKEstyret, Serveringssjef 2015-2017 Leiar for Ringfestkomiteen 2016-2017 Øvrig fritid: UKA, Kose-funkis NMBUI Handball Nordisk landskamp Feminin & Fornem Margit Fausko Journalist

«Du skal bli drit lei Samfunnet, drit lei Bodegaen og drit lei nachspiel på Pentagon. Då har du gjort ei fullkommen tid som Ås-student.»

Dette var visdomsorda Beate Beheim fekk då ho var i praksis på Rambøll fyrste året sitt på NMBU. «Det skjedde ikkje», ler femteklassingen. Ho er munternår ho kjem inn på Tre Glass rett frå nedrigg av den heidundrande festivalen som var over for berre to dagar sidan. UKA ser ikkje ut til å ha tatt knekken på henne i det heile, til mi store forundring og beundring. «Eg er lei av knekkebrød og leverpostei no, då», innrømmer ho og forsyner seg storfornøgd når ho blir servert hamburgar. «Og Dr. Oetker?» spør eg. «Og Dr. Oetker. Sjølv om eg eigentleg syns dei er veldig gode.» Det bør ho synest, for det er denne jenta, Serveringssjef i UKEstyret 2016, som har stått ansvarleg for innkjøpet av alle dei 3000 funksjonær-pizzaane denne hausten.

Når hamburgaren er fullførd sett ho inn ein Skruf Slim Extra Strong. («Min beste venn dei siste vekene.») Ho bestiller seg eit glas kvitvin, og legg ut om kor glad ho er i kvitvin. Så lenge den er turr går det greitt, og ho drikk gjerne same vinen i lange periodar. «Tariquet for eksempel, den er så sjukt fyrste klasse.» I det siste har det gått i Indomita, kjøpt på snustur ved svenskegrensa til mors store fortviling.

Vin og kjole verka appellerande for den fjonge Asker-jenta då ho den andre hausten

bestemte seg for å snuse på foreiningslivet.

Feminin? Kanskje ikkje i forhold til jentene heimanfrå, men på Ås? Absolutt Fornem?

Tja. «Eg har jo manerar sjølvsagt, men altså, må eg prompe, så gjer eg det.» Likevel vart ho tatt opp då ho søkte FF i 2013.

Neste år vart ho jammen Førstefrøken også.

«Litt som å vera mamma for ein flokk på 25», seier ho med eit smil. Ho pratar varmt om den blåkledde venninnegjengen, ikkje minst om Emilie som ho vart kjend med gjennom sambuarskap i FF-huset, og som ho no bur med i Eplehagen. «Ho er ei slik som eg kan sjå Jakten på kjærligheten med, prate med om alt; eg tissar når ho dusjar, ho tissar når eg dusjar og så vidare. Grepa jente.»

Beate slår meg generelt ikkje som verken blyg eller redd, og smiler generelt behageleg kva enn ho pratar om. Som svært mange har eg sjølv berre møtt ho i slikt godlynne, men ho innrømmer at ho gjerne er enten veldig blid eller veldig alvorlig. «Når diskusjons-Beate kjem, så blir eg hørt», slår ho fast. Ho funderer på om ho kan oppfattast som skummel då, men ho held fast ved at det er viktig å ikkje vera diskusjonssky.

Beate synest det er litt rart å tenkje på at nokon andre skal veljast som Serveringssjef allereie til våren. «UKA er jo barnet vårt. All den tida me har brukt på det! Det er klart me får skikkeleg eigarskap til festivalen.» Eg spør om ho føler seg som ein pamp, og ho ler. Litt avhengig av kva ein legg i uttrykket meiner ho at alle i UKEstyret nok kan vera

2012 2012-2014 2013 2013 -> Henrik Aulie Søvik Fotograf

litt pampete, og dei pratar inni mellom om korleis dei kan framstå som gode pampar.

Plutseleg seier nokon: Søren, no vart me litt pampete. Kva skal me gjere med det?»

Visste du forresten at ordet «pamp» er kjem frå det svenske dialektordet «pampa» som betyr «gå tungt og klossete», underforstått tjukkas?

Samtala skifter til eit anna tema som engasjerer Beate sterkt: handball. «Eg elskar handball! Men vil ikkje anbefale foreldre å la ungane sine spele det. Det er veldig brutalt.» Ho dreiv på med lagidretten heile oppveksten. Då ho skulle på vidaregåande kom ho inn på NTG, men valde heller Asker Toppidrett. Vidare var det nære på at ho begynte på Idrettshøgskulen etter fullenda vidaregåande pluss eit friår med jobb. Då valet landa på NMBU var det heldig at det fantast eit handballag som ho kunne slenge seg med på. Eller? Det er snart to år sidan den ivrige venstrebekken tok ein kraftig sats under ein kamp. Skotet gjekk i mål, men i landinga rauk både menisken og korsbandet, og Beate har ikkje kunne spelt igjen sidan då. Ho fablar om å engasjere seg som trener eller noko til neste år, men sin eiga karriere har ho lagt på hylla i frykt for å bli så skada at ho ikkje kan springe lenger. 12 månader etter ulykka var nok.

«Neste år ja, kva skjer då?» spør eg. Og her kjem kjærleikslivet inn i bildet. Beate har nemleg funne seg ein gardsgut som har odel på ein svær gard på Spikkestad. «Ein jævla svær gard eigentleg,» humrar ho. Og

Utgave 09 Årgang 71 29

TO BRUNE

der skal ho etter planen flytte inn med kjærasten, Ole Martin, om eit par-tre år. Overtakinga skjer alt te sommaren, men inntil vidare skal dei bu saman i ei leilegheit like ved. Paret møttest fyrste gongen på konsert på Haglebu, der begge har hytte. Beate mimrar: «Det var påska 2015 på... Den der fredagen, kva heiter den igjen?»

Dei søte tonane som hørdest den kvelden klang alle fall vidare, og dei vart offisielt saman omtrent ved jul. Eg kleier meg i hovudet over at ho i sin kanskje mest hektiske vår og haust nokon sinne har klart å få seg eit avstandsforhold med vidare planlagd sambuarskap og fått det til å fungere. «Han har vore tolmodig med meg under UKA, me har sett kvarandre lite. Og når eg fyrst kjem på besøk til han tar det alltid to timar før eg klarar å slå meg til ro, eg føler eg må sjekke mobilen for ting å svare på og så vidare.» Men 31-åringen har vist stor respekt for det innhaldsrike livet til 24-åringen sin, og er heller ikkje sjalu trass i mange gode festar. Ein av mange grunnar til at forholdet fungerer såpass godt.

Beate forsikrar meg om at ho ikkje har planar om å bli gardkjerring i yrkesforstand. Draumestillinga er litt diffus, men ho skal skrive masteren for Multiconsult, og kjem nok mellom anna til å snuse litt på jobb der. Ho har rett nok ikkje A i snitt, men fullfører masteren sin på ordinær tid, faktisk med 5 poeng for mykje. Des-

sutan kan ho vise til ei imponerande liste med verv og fritidsaktivitetar gjennom studietida. «Det kjem vel til å gå fint, trur du ikkje?» spør eg. «Joda.» Ho drar på det. «Men eg vil ikkje jinkse det.»

Men korleis har ho klart å få til alle verv, ikkje minst UKA, ved sida av ein master i landskapsarkitektur, NMBUs kanskje mest tidkrevjande studium. Ho svarer ganske greitt at når ho har mykje å gjere får ho meire gjort. Ho fortel også at ho låg 20 poeng i forkant og berre trengte å ta 15 dette semesteret her, i tillegg til det som kjennest som «30 poeng i UKA». Blåkjolane har ho dessverre måtta ta permisjon frå. «Kva med handball, viss du ikkje hadde vore skada?» Jau, det skulle gått med litt hard prioritering.

For tur står hennar siste verv som Ås-student: leiar for Ringfestkomiteen. Viktig å ikkje ha for lite å gjere, må me hugse. Beate tykkjer dei snart fem åra på NMBU har gått feiande fort. Ho har mykje spanande i vente, men gler seg ikkje til det er over. «Det er litt sant i det mor mi sa fyrste gongen ho besøkte meg: Ås-kvardagen er som ein stor leirskule. Eg har rett nok ikkje lenger behov for å raide Bodegaen etter nye venner, slik eg gjorde i fyrste og andre klasse. Og så har eg kanskje blitt litt meir fornuftig på onsdagar.

Men nei, eg har ikkje blitt lei. Eg kjem til å sakne plassen, folka og tilvera skikkeleg.»

Limericks frå UKEstyret

Hva skal Bea gjøre med livet sitt nå?

Uten sitt UKEstyre er hun ikke like rå!

Livet blir tomt, For UKA var veldig gromt.

Hennes hverdag nå blir ganske blå og grå.

- Arrangements-Astri Ei lekker, skarp og modig dame i UKEgenser og blått, Har en lang og imponerende vandring på Ås gått så flott.

Hun får det så ofte til.

Nei, det er ingen tvil, Hva dama får til æ’kke smått.

- Revy-Sølvi Hu Bea, hu Bea, hu er til å le av.

Ei dame med tæl, som om vi har mekka hu sjæl.

Med både rumpe og pupper, har hu draget på gutter.

Hu smiler så bredt, hver gang gutten vi har sett.

Forelsket du er, i en gutt av tæl.

Det er godt å se, han går nok snart ned på kne.

- Salgs-Ole Anders Toyota Yaris er det beste som fins.

Liten, smal og med masse pins.

Kjører på dekk, Helt uten strekk.

Bea sin bil er en solid liten dings.

- Økonomi-Thomas

30 Utgave 09 Årgang 71

Bea, du er så flott og fit.

Vi er så stolte av deg og engasjementet ditt!

Du står på og får ting gjort, Uten deg hadde vi kommet til kort.

Du er sannelig Ås´ store hit!

- Administrasjons-Birgith

TO BRUNE

Æresdikt frå handballvenninner

Æresdikt frå Feminin & Fornem

Beate Beheim spilte håndball i mange år, Hun brukte slegga og sprintet med veltrente lår.

Beate Beheim er en spenstig frøken, Med flotte legger og en bak så strøken.

I kampens hete tente hun på alle plugger, Ingen skulle messe med hennes edle mugger.

Feminin er hun i aller høyeste grad, Men hun er ikke den som bruker lengst tid på sitt bad.

Fornem er derimot noe som kan diskuteres, Dette er en lite prippen frøken, hvor ingenting sensureres.

Ved Anne Norveel Semb og Hedda Noda Galteland

I medgang og motgang ga hun blikket, Fokusert, hendene opp, ingen kunne henne rikke.

Beate var lagets toppscorer gang på gang, Satte ballen i krysset, med et pang.

Som lagets festansvarlig var det vors i det gule hus, Her var det mange som fikk seg mus(?) ...neida!

Ved Førstefrøken, Lene Amble

Bea kler sin feminine og mindre fornemme stil i den blå kjolen, I bodegaen finner du henne sjeldent, for hun sitter aldri i ro på stolen.

En festløve uten sidestykke som elsker «Mamma Mia», Blir det for lite den-slags-musikk får du et dytt i sia.

Etter at hennes skadede kne ble en realitet, Stilte hun på trening og drev spinning i tet.

Hun har vært leder og en ressurs i Feminin & Fornem, En som vet når venninner og andre trenger en god klem.

Når det gjelder å si ifra om egne meninger er hun ikke kresen, Dette er virkelig en dame med mot i brøstet og bein i nesen.

Hun trente opp kneet før operasjon, Og gjorde det det beste ut av hver situasjon.

Vi i Feminin & Fornem er stolt over å ha henne i vårt nærvær, Vi er kjempeglad i henne og utrolig glad for at hun er den hun er!

Håndballen er nå historie, lagt på hylla, Inn er Samfunnet, tusen planer og helgefylla.

En blid frøken som alltid er fullbooket, Likevel er hun tilgjengelig- hennes dør er aldri lukket.

Utgave 09 Årgang 71 31

Tuntreet

How he

became president Kyle Knapp Journalist

Åse Karin Nordgarden Illustrator

By the time this article comes to print and in your hands, we will have a clear understanding of who will be the next president of the United States of America, and as well as what party controls Congress and Senate. Instead of focusing on a prediction or scenario ahead of Election Day, our third installment on American politics, national issues, and culture, we’ll be looking at gerrymandering and Citizens United v. Federal Election Committee, and how they affect the US political system.

Due to the size and population of the United States, there are many differing regional opinions and needs, that can’t be decided through a popular vote. Congressional districts were created to better represent a population by granting a specific number of districts based on population size. States control the district boundaries, and can redraw them every ten years in order to balance the districts voter representation. However, the system is skewed due to the practice of gerrymandering. Gerrymandering is a process where parties try to gain an advantage over another through redrawing district borders. In most states, this is done by the party that is in power,

32 Utgave 09 Årgang 71

giving them the ability to essentially skew future elections in their favor. A party can change a district by packing them with specific voters and diluting a collective power of the other party, or cracking a district by decentralizing a voting block.

This is why districts all look different, and in 1812 a journalist famously noted that one Massachusetts district looked like a salamander.

Some states have moved toward a non-partisan committee that controls redistricting. Still, this could lead to a conflict

of interest, and possibly block the ability for a third party to get a foothold. All in all, gerrymandering effectively makes it easier for one party to win elections in the house and state legislatures, controlling important budgets and policies.

In a functioning and fair democracy, citizens will garner support for candidates that would best reflect their interests and needs. Previous elections saw tremendous amounts of money flow through, out of a fear of oligarchy, we had to place an annual cap on how much a private citizen could donate. In 2010, this all changed under the Supreme Court ruling of Citizens United v.

FEC. The Supreme Court found that polit-

Tuntreet

ical contributions are a form of free speech, and should be protected under the First Amendment of the United States Constitution. This meant that private individuals, organizations, and corporations could donate as much money to a candidate of their choice.

How could a business or organization be included in this ruling? It’s argued that they are an extension of the members and shareholders, and by contributing money they are speaking on behalf of those individuals. Politicians benefit from this ruling, because a big war chest can translate to more votes. Those contributions do come at a price because politicians might feel obligated to big donors and bend an ear more easily, leaving small donors out of earshot.

Citizens United made it easier for special

interest groups to lobby their support and push a person who best fits their agenda.

Politicians have found that if they decide to not play ball, they could find their seat challenged in the next election. Both parties are realizing the problem with Citizens United that in the states of Washington and South Dakota, they are voting on campaign finance reform this election cycle. If this passes, other states might follow, helping to build support for federal regulations on campaign finance.

It’s easy to blame the system or politicians for the problems in politics, but when only 60% of the voting population participates in a presidential election and 40% participate in midterm elections we should reevaluate who to blame. As they say, you can’t dance if you sit on your hands. It

should be noted, there are many people who aren’t able to vote due to registration issues, work obligations, available polling location, etc. For most, the general collective just needs to get out and vote. Although down ballot voting is often viewed boring, it’s extremely important as it pertains to local laws, budgets, taxes, and local leaders, which can reverberate through to the national level. We’re expected to have high voter turnout on Tuesday, breaking the average threshold. Could people realize their vote can mean all the difference in a tight election, or is it the fear of missing out (FOMO)? Regardless, changes in congress, redistricting, and campaign finance won’t happen if people don’t show up to vote.

Utgave 09 Årgang 71 33

Nervepirrende natt på Samfunnet I utgangspunktet var tirsdag 8. november en spesiell dag. Den ville bli historisk uansett resultat – USA ville enten få sin første kvinnelige president, eller velge sin mest kontroversielle kandidat noensinne. Valgkampen har vært lang og skitten, mest latterlig og tidvis oppriktig underholdende. Da amerikanerne gikk til urnene, var vi her i Norge forberedt på et resultat som speilet meningsmålingene og klare for å gratulere USA med sin Madam President.

På Samfunnet var det duket for valgvake.

Café Klubben fylte seg opp, og vi fikk testet vår kunnskap om USAs historie med quiz. Utover kvelden ble det vist dokumentarer og forelesninger om kveldens store tema, samtidig som mange studenter slo i hjel ventetiden med brettspill. ISU gjennomførte eget valg for studentene. Vår vinner var Hillary Clinton med 37 prosent av stemmene.

Tredjepartiet De Grønnes Jill Stein scoret høyt med 26 prosent. Donald Trump

kom på tredjeplass med 18 prosent av stemmene.

De fleste på huset denne kvelden er tilskuere, men noen amerikanere er til stede. Victoria fra Virginia forteller om sitt syn på valget. «Jeg har aldri vært avgjort demokrat eller republikaner. I år liker jeg ingen av kandidatene, men jeg støtter virkelig ikke Trump. Jeg liker heller ikke Hillary, og stemte derfor tredjeparti.

Mange i USA mener at dette er en bortkastet stemme, men jeg kunne ikke leve med å gi min stemme til en av de to.»

Norske Lise er Clinton-tilhenger. «Hun er den mest erfarne kandidaten. Alternativet er Trump, som jeg ser på som et hån mot demokratiet. Det er også viktig for meg at hun skal bringe Bernie Sanders’ plattform videre.» På den annen side har vi Petter, som håper på seier til Trump. «Jeg mener man skal gjøre det beste for sitt land, og jeg tror Trump vil være best for Norge. De handelsavtalene Clinton vil ha gjennom vil skade lavtlønnede arbeidere, og disse stiller Trump seg sterkt imot.»

Emilie Rui Journalist Ingrid Nedrebø Fotograf

På det meste teller forsamlingen 80 stykker. Rundt 25 er her fremdeles klokka sju om morgenen. Gjennom natten blir to forskjellige valgsendinger vist, NRK i et rom og PBS i et annet. Et internasjonalt publikum følger med på spenningen, utstyrte med pysj, popcorn og puter.

Stemningen er avslappet, men fokusert.

Rommet stiller varierende prognoser utover natta, men stemningen endrer seg når klokka nærmer seg fem på morgenen.

Vantro stemning preger forsamlingen.

Dette er uventet for mange, og det trengs litt tilvenning. En av kanadierne i rommet kan fortelle at nettsiden til immigrasjonsmyndighetene har krasjet etter for stor pågang.

Klokka sju var det på tide å gå hjem og forsøke å ta innover seg resultatet av det etter hvert så spennende valget.

Hillary Clinton fikk flest stemmer, men valgmannskollegiet sikret at det var Donald J. Trump som ble USAs nye president.

Victoria fra Virginia støttet ingen av presidentkandidatene.

Tuntreet

Intimkons(tj)ert med

Sangkoret Lærken Julie Westergaard Karlsen Journalist

Då s. Lærken hadde intimkons(tj)ert sist måndag, møtte eg sjølvsagt opp ein time for tidleg for å sikra meg den beste plassen – lengst bak i Café Klubben. Personleg likar eg å halde ei viss avstand til koret, grunna dei valdsame armbevegelsane. S. Lærken er som kjent ei teatergruppe med innslag av song. Neida. Joda. Å møte tidleg viste seg å vera eit klokt val, då lokalet vart fylt til randen innan songfuglane spratt inn for å glede folk og fe og land.

S. Lærken bydde på både gamle og nye melodiar. Den nyaste blei faktisk øvd inn i løpet av dei to siste øvingane – og det kunne ein høyre. Men som dirigenten minte oss på: «Det skal vere litt vondt å høyre på.»

Men for all del – s. Lærken kan syngje.

Framføringa av Flåklypas kjenningsmelodi var, som alltid, direkte vakker.

Viktige tema som politikk og skit blei tatt opp under intimkons(fj)erten, og dette fortener s. Lærken ros for. Det går alt for lenge mellom kvar gong toalettpapir blir brukt som estetisk verkemiddel. Kveldens absolutte høgdepunkt var utan tvil «Bananhatar», som vart sprita opp med eit kort innslag av joik.

Henrik Aulie Søvik Fotograf

Intimkons(tj)erten var for meg ein emosjonell oppleving, då koret song om den hyppigaste årsaka til einsemd på Agrarmetropolen: manglande swing-ferdigheiter.

Smerta mi vart berre forstørra idet to av songfuglane demonstrerte paringsdansen, og viste meg alt eg aldri kjem til å få. Det verka ikkje som om resten av publikum delte mi smerte: Humøret var på topp gjennom heile kvelden.

Då kons(tj)erten var over, var publikums rop om «mere, mere!» så energiske at koret måtte trå til med ikkje berre eit, men to ekstranummer. Eg gler meg til neste gong eg får vera intim med s. Lærken igjen.

Hovudplagg: Joik: Banan: Toalettpapir:

Utgave 09 Årgang 71 35

uka Tuntreet

Monty Hatfield

UTEN GRENSER Anonym Journalist

Det er ingen klisjé å si at Monty Hatfield, Maskin, prosess- og produktutvikling-student på 3. året, gjennom oppdrag for Leger Uten Grenser har sett mer av verden enn de fleste av oss ser på et helt liv.

Henrik Aulie Søvik Fotograf

npumpe, biomedisinsk utstyr, bilene...

Sånne ting. Jeg var blant annet med på å bygge opp det sykehuset i Kunduz som ble bombet av amerikanske styrker nord i Afghanistan, for cirka et år siden. Det var ganske spesielt for meg da det skjedde, selv om

Når han skal vise frem bilder er det både av stjernehimmelen over Jordan, nullgravitasjon inne i fly over Afghanistan og en annen hverdag. Noen bilder er tøffe å se, av brannskader, kirurger etter en mislykket operasjon, døde menneskekropper. «Sorry», sier han, og klikker seg frem til noe mer studentavis-vennlig. Tilbake til det tekniske utstyret, lokal kultur og møtet med pasientene.

Afghanistan

«Jeg hadde ansvar for det tekniske. Alt innenfor å bygge et sykehus fra bunnen og opp, vedlikehold på aggregatene, van-

36 Utgave 09 Årgang 71

jeg var her i Norge igjen. Jeg kjente veldig godt til den plassen, og kjente noen av de som ble drept også, i bombeangrepet. Så det var ganske tungt for meg.»

Det første oppdraget: Malaria Sierra Leone

i

«Det første oppdraget jeg hadde var i Sierra Leone, der hadde vi et sykehus som primært var for barn, mødre og gravide. Sykehuset var der fordi det var mye malaria i Sierra Leone generelt, men spesielt det stedet var hardt rammet. Vi hadde rundt 120 senger, og noen ganger kjørte vi opp mot 250 % av kapasiteten, så vi hadde 2-3 barn per seng.»

Monty hadde kontor nær porten til sykehuset og forteller om inntrykket det gjorde når mødre gikk forbi med f.eks. en eske på hodet og enten gråt eller sang en trist sang, og han skjønte at det var babyen hennes, uten prate med dem. «Det var selvfølgelig trist, men det som var ennå mer trist var da jeg spurte en dansk sykepleier hvor mange av barna som døde per uke og han sa at nei, det var to til tre per dag. På et så lite sykehus.»

Foto: Privat

Tuntreet

Zimbawe og Sør-Sudan «I Zimbawe var det meslingutbrudd, så vi dro ned for å hjelpe til, eller kjøre egen vaksinasjonskampanje, i ett område. Det andre oppdraget var i Sør-Sudan, og det var et helt nytt sykehus som vi satte opp. Faktisk var den første delen av sykehuset oppblåsbart, det var et veldig kjekt system du kunne sette opp på to og et halvt cirka døgn, og så begynne med operasjonene. Dette var akkurat før Sudan og Sør-Sudan delte seg, så det var jo litt en utrygg tid, men samtidig veldig spennende fordi det var et nytt prosjekt og mye som skjedde.»

Jordan og Irak «Nå i sommer reiste jeg ned til Jordan og hadde base der, men reiste også til Irak, for den stillingen jeg hadde, hadde ansvar for sykehusene i Jordan og spesielt pasientene som kom over grensa fra Syria. I tillegg til

Sykehuset i Kunduz, Afghanistan

det kom teknisk ansvar – alt er teknisk ansvar – i Syria, Sør-Syria, og inne i Irak også.»

Monty, som har balansert mellom blid og alvorlig gjennom hele praten, blir ekstra alvorlig:

grensa ser, og som kommer helt til grensa fordi de før fikk komme over… De dør bare rett på andre siden av grensa, når man har et sykehus som er velutstyrt og klart til å ta imot dem.»Når Monty oppsummerer møtet med verden ute i felt, er det likevel med fokus på det positive:

«De dør bare rett på andre siden av grensa, når man har et sykehus som er velutstyrt og klart til å ta imot dem.»

«Det som skjer i Jordan akkurat nå, er at myndighetene i Jordan har stengt grensene mot Syria helt. Alle de som er rett på andre siden av grensa får ikke komme over for å få behandling. Mange forskjellige folk, kvinner, barn, menn – alt, som vaktene på

«Generelt opplever du flere bra ting enn dårlige ting. Som oftest. Og det er fordi du er der for å hjelpe folk, folk som virkelig trenger hjelp, så det føles godt når du ser at pasientene forbedring i pasientene, og generelt i området. Det er en veldig god følelse.»

Utgave 09 Årgang 71 37

Tuntreet

38 Utgave 09 Ã…rgang 71

Tuntreet

Utgave 09 Ã…rgang 71 39

So nært, men akk, so fjernt Åsmund Kvifte Journalist

Sara Bagheri Fotograf

Nyleg har det kome eit nytt gangfelt over vegen i kyrkjebakken, eller Kongeveien, som han heiter, mellom NIBIO og vegen ned mot Boksmia. På avstand ser dette fint ut – alle som skal frå Sørhellinga til sentralcampus går over der.

Dette får berre kartet til å stemma med terrenget.

Ser du nærare etter, ser du at fotgjengarfeltet bommar. Det ligg fem meter for langt oppe i sida: Eine enden er på fortauet ovanfor Høgskoleveien, den andre i grøfta ved sida av gangvegen.

Merkeleg trafikksituasjon Dei som skal vekk frå Sørhellinga, går strakaste vegen: i bilvegen siste stykket, og rett over. Skulle feltet vore der folk går, måtte det byrja midt i ein bilveg. Det hadde vore litt underleg – det kjennest feil å køyra over eit fotgjengarfelt.

Det er heller ikkje enkelt for fotgjengarane. Du går ikkje nokon omveg om du er seint ute til neste time. Er det snø, går du ikkje gjennom to brøytekantar for å kryssa eit ulogisk plassert gangfelt. Det er eit rart kryss.

Fotgjengarfelt-Texas Her til lands kom det reglar for kvar ein skal ha fotgjengarfelt fyrst i 2007, og ingen veit kor mange me har her i landet. Men det er mange fleire enn der det har vore lovregulering i lange tider. Det er omlag 4000 gangfelt i Trondheim, men berre 200 i den dobbelt so store byen Auckland på New Zealand.

Til gjengjeld er det 200 høgkvalitetsgangfelt: sikre, godt opplyste og gjennomtenkte.

I Noreg kan me finna gangfelt der dei aldri skulle vore: Der folk går over vegen utan å sjå seg for og vert meia ned av ein tilfeldig bilist, same kor varsamt bilisten køyrer.

Handbok i fotgjengarfelt Difor har Vegvesenet laga ei handbok i korleis me skal byggja gangfelt, som inneheld det aller meste du kan drøyma om som gangfelt-planleggjar. Der er mange døme på kvar ein lyt ha gangfelt og ikkje. Gangfeltet i kyrkjebakken er nok blant dei planleggjaren ville kalla naudsynte.

Problemet er berre planleggjaren, merkeleg nok, ikkje har nokon reglar for høve der du skal gå frå ein kombinert gang- og bilveg, over ein bilveg og til gangveg åleine.

Gangfeltet over kyrkjebakken er upløgd mark ved gamle NLH.

40 Utgave 08 Årgang 71

Tuntreet

UKAlarm

Runa Tunheim Journalist

Mot slutten av en lang oktoberfest hørtes et lite sukk fra UKAs egen navle.

Lokale studentband kom krypende ut fra studioene sine. Røyk og et mangfold av rytmer fylte Halvors Hybel.

Dessverre var det relativt få på huset, med et og annet bortkomment par i spritsløyfa, og en god mengde bandkjenninger som klamra seg fast til sperringene mot scena i Halvors.

Sigrid Elise Fossan med band pangstarta kvelden, og begeistringa var stor da hun

Henrik Aulie Søvik Fotograf

presterte å fylle Adeles sko omtrent helt opp med «Rolling in the Deep». Ei kraftig kvinnestemme ble erstatta med to rappkjefta, spretne menn; Young Cisto fikk alle til å snu på capsen, gynge med knærne og yo-e litt klossete med henda (vi Ås-boere er jo mest vant til CC Cowboys). Da motet endelig var stort nok til å ta en liten breakdance-solo på gulvet, var det (Like) A Great Big Sexy Genius sin tur til å sjarmere. Flere bakoversveiser var å se da lange improvisasjoner med god trøkk tøyt ut av høyttalerne.

Tylle og Bleksprutene farga kvelden mørk

og mystisk, ved hjelp av fiolin, video og en noe annerledes sminke, hypnotiserte de oss ned i et bunnløst dyp. Men som i alle gode filmer, bøker og andre musikkstykker, ble vi trukket opp igjen mot slutten og fikk hoppe og sprette, til og med lette litt, med Fri Fjær på scena.

Gitarister som klatrer spillende over sperringa, musikere som nesten nesenusser med første rad, i det hele tatt skikkelig intim stemning – hvorfor ser vi ikke mer til disse lokale skattene? Slutt å gjemme dere under kontorfløya, vi trenger flere impulser!

Utgave 09 Årgang 71 41

EROTISK

Sølvg Frøymid Fettestrand studerte rosinen. Hun var stiv av skrekk. Hyperventilerte. Den rullet sakte mot henne, og det glinsende og groteske skinnet glitret i det sparsommelige lyset. Frøymid ville løpe, men føttene var som limt til underlaget.

Rosinen ålet seg nærmere og nærmere, så Frøymid måtte vræle av frykt. Hun våknet brått. Satt seg kaldsvett opp i senga. Tårene hennes lagde små mørke flekker på lakenet.

Det var ille nok da søstrene hennes giftet seg og fikk barn. Det stakk verre da nevøene og niesene hennes fulgte i samme spor. Og for noen få år siden kom beskjeden som fikk kasserollen til å koke over: Frøymids eldste grandnevø hadde fått sitt første barn.

Frøymid strakte seg etter et speil som lå på nattbordet og stirret sørgmodig på det hun så. Det var tydelig at hun ikke var seksti lenger. Årene hadde gitt Frøymid hensynsløs behandling. Furene lå dype som helleristninger på den melkehvite huden hennes, og åreknutene dannet inntrikate fraktaler.

Besøket hos grandnevøen og barnet hans for et par dager siden, fikk en sørgmodig slutt idet den lille presterte å kalle Frøymid “Tante Rosin”. Frøymid hadde aldri vært med en mann. Og slik det så ut nå, kom hun aldri til å bli det.

Frøymid subbet stillferdig langs den lokale riksvegen, med begge hendene i et solid grep om håndtakene til rullatoren.

Den var av splitter ny modell, en Kampher Drop-Z. Direkte importert fra Tyskland, med fartstriper, kromfelger, og sesongrik-

42 Utgave 09 Årgang 71

tige piggdekk. Frøymid skalv der hun gikk.

I et siste desperat forsøk på å forføre bygdas menn, hadde hun ikledd seg sine mest utfordrende gevanter: En lakserosa heklet bluse med alt for store masker klarte ikke helt å skjule Frøymids gulhvite, leverflekkede hud under. Brystene hang løst, som pungterte badeballer, og klasket vått for hvert anstrengte skritt hun tok. Skjørtet var blomstrete og kort. Kart av åreknuter, rynker og hudfolder dekket beina hennes som eføy. Alt måtte være perfekt om hun skulle lykkes. Tidligere hadde det vært en ganske fruktbar gruvedrift i bygda, mens alt som var å finne nå var utbrente, gamle menn som drakk tett fra glassene sine på den lokale baren «Den Tørre Gruve». Etter å ha mobilisert kreftene, presterte Frøymid å presse seg selv og rullatoren forbi døra og inn i baren. Det var en gråskyet mandag formiddag. Baren var like full som alltid.

Hun bestilte et glass vann og en dobbel Gammel Dansk, la gebisset i vannglasset og myste rundt i baren mens hun nippet til schnapsen. Der i hjørnet satt Langsyn-Lennart, som kun greide å fokusere på noe dersom det befant seg i en annen kommune. I en annen krok satt Sivert “Sementblander” Knurebjerg og Håvard Slam i dyp diskusjon. Frøymid hadde prøvd seg på dem alle. Hun sukket før hun slurpet i seg resten av drammen.

Og så, ut av intet, hørte Frøymid den umiskjennelige lyden av pensjonert gruvearbeider med trebein nærme

seg. Før Frøymid hadde rukket å se opp, hadde den fremmede allerede satt seg.

Han rakte henne nok en dobbel Gammel Dansk, for så å studere henne under tunge, grå øyenbryn. “Jeg er Øyenstein”, begynte han. «Gammel gruvearbeider i disse traktene. Da gruvedriften ble lagt ned, gikk jeg fra steingruver til kvinnegruver. Min filosofi er at enhver gruve trenger en gruvearbeider, og at jeg skal utforske enhver gruve jeg kommer over i denne kommunen». Øynene hans glinset, som meitemarker i en sølepytt. Tungen hans var som et stykke kokt kjøtt. Han fuktet leppene sine med den. «Jeg kan se på deg at det har gått lang tid siden grotten din har blitt utforsket.

Har du noe imot at jeg drar på en liten ekspedisjon?» Frøymid satt lamslått på krakken sin. Etter over sytti år med hån og skam skulle det endelig skje. Og for en mann som hadde bitt på kroken! Han hadde riktignok glassøye, trebein og lianer av rødmusket hår fra både ører og nese, men han hadde ryggen til en moskus og haken til en halvvok-

EROTISK

gruven sen knølhval. Frøymid nikket forsiktig, og rakk akkurat å gripe med seg sin Kampher Drop-Z, før Øyenstein slepte henne med seg inn på bakrommet.

På bakrommet sto et gammelt biljardbord. Filten var blitt brun, og treverket var fullt av råte, men Øyenstein slang likevel Frøymids spede legeme opp på bordet til begeistret klirring fra biljardkulene. Til tross for Frøymids sparsommelige vekt, knirket bordet faretruende. Øyenstein rev av seg slåbroken han hadde på seg og viste mannskroppen sin stolt fram. En odør av rosiner og fermentert mose traff Frøymid, men hun ignorerte det. Hun beundret den hårete brystkassa, ringen i navlen, og ikke minst den purpurrøde manndommen som

pulserte mellom hoftene. Frøymid prøvde forgjeves å rive av seg klærne, men knappene på blusen satt for hardt. Øyenstein så at hun slet, og med et maskulint grynt rev han av henne alle klærne samtidig. Frøymid lå gulblek og klar i Evas drakt, og spredde lårene forsiktig, i frykt for skade på lårhalsen. Øyenstein lente seg over henne. “Nå skal det utforskes”, brummet han begjærlig.

Og så, etter alt for mange år, lot han steinhakken sin tre inn i Frøymids fuktige, overmodne gruvegang.

Han brølte i brunst. Hun klynket av lyst. Øyenstein grep brystene hennes.

Manøvrerte henne som om hun var en tøylet hest. Han penetrerte henne med motortakten til en sørlandsk sommersnekke, og en matchende duft av reke og majones fylte rommet. Frøymid lukket øynene. Merket ikke at hun klorte lange flenger i filten på biljardbordet. Plutselig grep Øyenstein etter en biljardkø, han var lei skranglingen fra alle kulene på bordet. Han holdt taktfast rytmen med hoftene mens han samtidig satte b i l j a rd k u l e n e selvsikkert

i hjørnehullene. Han støtte på to fronter samtidig. Bordet ble tomt for kuler, og Øyenstein vendte henne over på magen.

“Pisk meg!” stønnet Frøymid. Hun var allerede utmattet, men fast bestemt på å kjøre løpet fullt ut. Øyenstein begynte å rise Frøymids åreknutebefengte bakende med køen. Forsiktig til å begynne med, så mer og mer aggressivt. En blågul stripe begynte å dukke opp på Frøymids skinker. Men nå var Øyenstein lei av å vente, han slo biljardkøen hensynsløst ned i betonggulvet slik at den knakk i to, og tok henne brått bakfra. Han grep en håndfull av Frøymids løse, gjennomsiktige rygghud, og dro oppover, så huden sto som seilet på en seilbåt.

Det tok kun et par sekunder før Øyenstein gaulet intenst, og fylte Frøymids gruvegang med sølv og glitter.

I et fantastisk øyeblikk kjente Frøymid Øyensteins varme sølv i underlivet. Men idet hun reiste seg, rant sølvet ut, og ble til en skuffende pytt på gulvet. Akkurat som da pengene forsvant fra bygda idet gruvene ble lagt ned. Øyenstein lå allerede og sov på biljardbordet, så Frøymid samlet sammen klærne sine på rullatoren, og trasket ut bakveien. Hun sukket. I noen gruver er en visst ikke ment å finne skatter. Ærbødigst - Kli Tor Isberg

Utgave 09 Årgang 71 43

Tuntreet

3000 meter øl: Mitt mest rølpete høydepunkt Anonym journalist

Nøkkelen bak alle vellykkede løp er som kjent målrettet trening og tilpasset kosthold. Vår tolkning var å øve på å drikke vann dagen før, samt ta tran samme morgen. Etter flere år med sporadisk jogging og rekreasjonsbasert lefling med den gylne drikk, tror man jo at man er greit rustet for strabasene. Men det er man ikke.

Etter fleI syntesen av disse 1500 meter og 4 flaskene, var det en ting vi sikkert var flere som hadde undervurdert: Kullsyre.

Dette monsteret kunne sikkert vært overlistet ved å åpne flaskene litt tidligere, men langsiktig planlegging ligger liksom ikke i rølpens natur. Flaks at bevegelse får i gang luft-ut-av-kroppen-mekanismene, sånn sett passer drikking og jogging riktig bra sammen.

44 Utgave 09 Årgang 71

Ingrid Nedrebø Fotograf

Sara Bagheri Fotograf

Kari Helena Kvandal Fotograf

Men denne dagen handler om mye mer enn beskjeden raping. Det er forvirringen under jakten på riktig kø under påmeldingen, fortvilelsen over glemt flaskeåpner, ekte venner som stiller opp som øl-caddier, og fellesskapet med de andre løperne og drankerne. Det nådeløse konkurranseinstinktet så i hvert fall ut til å slå inn først etter startskuddet. Det er klart at når en Hunkatt prøver å løpe forbi deg, så går man ikke høflig til side akkurat.

soppskrift. Kroppen hensettes i en slags lykkerus fra en cocktail av lykkehormonet dopamin fra rusmidlet, og endorfiner utløst av fysisk aktivitet. Man kjenner det når man ruller rundt i løvet etterpå, for å si det sånn. Og det er kanskje dette som er dagens egentlige høydepunkt: Nach midt på dagen og seiers(?)rusen mens man ligger der og ser nonsjalant på alle som ennå ikke har fullført. For oss var dette riktig nok folk som hadde dobbelt så langt å løpe.

Og ikke glem kostymene. All respekt til personen som løp i kukostyme. 3000 meter øl er et show i seg selv, og som Ås har skjønt for lengst, er folk alltid morsommere å se på når de gjør ting i teite antrekk.

For noen ble ettermiddagen rundet av med epleslang og rulleskøyting på bruktsentralen. Og så kom jo kvelden, men den er et kapittel for seg selv. Så er det kanskje sant som de sier, at løsningen på problemene dine ikke ligger på bunnen av flasken. Men denne flotte høstdagen lå det i hvert fall en satans bra dag der.

Fra et biokjemisk perspektiv er det åpenbart hvorfor 3000 meter øl er en sukses-

Tuntreet

KAJAKKPADLEREN MED FLØYTE En mann i 50-årene opplevde den tunge sorgen å miste sin kone.

Sliten og sorgfull drar han ut på hytta i skjærgården for å være for seg selv. Om natten sover han dårlig. Han står like godt opp før soloppgang, går ut og setter seg på et sted i le med utsikt over vannet og landskapet i øst.

Han kjenner seg alene og utmattet. Men i lysningen av dag skjer det noe. En kajakk glir stille frem fra odden til venstre. Den holder stø kurs sydover. Midt ute i blikkfeltet til mannen på svaberget holder plutselig kajakken an. Den stopper opp. Padleren tar frem en fløyte.

Setter den mot munnen og spiller en vakker melodi. For hvem da?

Trolig bare for seg selv.

Så legger padleren fløyten bort, setter kajakken i bevegelse, og forsvinner lydløst rundt odden.

Mannen på svaberget kjenner hårene reise seg på ryggen. Hva var dette? Det er som noen ser ham. Omfavner ham. Han er så alene etter at kona døde. Men dette var som en hilsen utenfra.

Mange opplever hendelser som synes å ha en dypere bunn. Noe skjer, og tenk at det skjedde akkurat da og akkurat meg. Tilfeldig eller styrt? Er det noen som ser meg fra en skjult sted – og vil meg vel?

En annen fortelling fra Hvaler-øyene ligner på denne.

En familie har tatt avskjed med sin gamle mor. Bårebilen kommer.

De prater om gravferden inne i huset, før de bærer den døde ut.

Ute er det rufsete vær. Sterk vind, tett skydekke, regnbyger som

kommer i heftige skurer.

Men idet de bærer kista ut stilner det. Vinden stanser. Og når de titter opp ser de at skydekket har revnet. De ser en rund åpning mot en mørk himmel med stjerner. Alle ser det. Og bemerker det. Så underlig dette var. Det varer noen minutter mens de setter kista i bårebilen og står stille idet bilen sakte triller bort.

Da er plutselig uværet over dem igjen. Himmelen lukkes. Vinden rusker. Bygene kommer.

En av de nærmeste skrev et dikt om dette. Om hendelsen det går an å føyse bort. Eller som man kan se som en hilsen. En berøring.

En stjernestund å ta vare på.

Av og til strekker ikke fornuft og vitenskap til for å uttømme betydningen av en hendelse.

Musikk, natur, vennskap og kjærlighet betyr mer enn vitenskapen og tankekraft alene kan utforske. Vi trenger flere sanser. Vi trenger følelser, intuisjon og tro.

Så vi kan fange opp budskap på en dypere frekvens fra kajakkpadlere med fløyte i soloppgangen.

Studentpresten Øystein Spilling

ÅS TANNLEGESENTER KUNNSKAP - KVALITET - TRYGGHET Vi hjelper deg med alle typer tannbehandling, bl.a.: • • • •

• Fjerning av visdomstenner Behandling av hull • Fjerning av amalgam Rotfylling • Tannbleking Tannrens Erstatning av tapte tenner (krone, bro, protese

Vi har åpent alle virkedager og tilbyr studentrabatt* (*; ved fremlegg av gyldig studentbevis)

Vårt samarbeid med Ski Tannlegesenter gir deg flere muligheter: • Tannbehandling ved bruk av lystgass / narkose • Tilgang til kjevekirurgi • Tannlegevakt: kveld virkedager, lørdager, søndager, helligdager

Vårt døgnbemannede sentralbord hjelper deg med din timebestilling. Tlf: 64 94 32 00

Timebestilling: Tlf. 64 94 32 00 / SMS: 452 52 442 / www.tannlegeas.no Utgave 09 Årgang 71 45 Adresse: Gamleveien 2, 1434 ÅS

Svar først på spørsmålene, derretter fyller du inn ordene, som er knyttet til svarene, inn i teksten. Slik kan du spå fremtiden din. F. eks hvis du svarer A på spm 1, skal du fylle inn det som står bak 1 - A i resultatalternativne under, der det første ordet mangler.

Du står ovenfor noen ________ dager, men vær tålmodig! Verden er snart klar for å motta dine ________. Du bør fokusere på _________ i morgen, da vil _________ komme deg i hende. Men lytt til ditt indre, om du glemmer dette vil du kunne ________ innen kort tid. Utforsk nye ________ med venner, og prøv en ny/et nytt _______ for å endre litt på klesstilen din.

Vær _________!

1. Hva er yndlingsfargen din?

A - Blå B - Rød C - Gul D - Grønn E - Annet

3. Hvor bor du?

A - I et kollektiv B - I en leilighet C - I en sovesal D - I et hus helt alene E - I en campingvogn

5. Hvem vil du helst hooke med i Skam?

A - Isak B - Jonas C - Penetrator Chris D - Nora E - Noen andre

7. Hva hører du helst på?

A - Listepop B - Rap C - Rock D - Danseband E - Annet

2. Hva slags kjæledyr foretrekker du?

A - Hund B - Katt C - Hamster D - Fisk E - Annet

4. Hva er din første bokstav i fornavnet?

A - A-F B - G-L C - M-R D - S-X E - Y-Å

6. Hva er livretten din?

A - Burger B - Iskrem C - Taco D - Pizza E - Annet

8. Hvilken hårfarge har du?

A - Rød/Rødbrunt B - Svart C - Brun D - Blond E - Annet

1. A - kullsvarte, B - intense, C - solfylte, D - naturfylte, E - pinlige 2. A - sangtalenter, B - parringsrop, C - anstrengelser, D - kunstverk, E - løvebrøl 3. A - fargen gul, B - katter, C - naturen, D - vennskap, E - kjærligheten 4. A - en sixpack, B - en åpenbaring, C - en overraskelse, D - et barn, E - penger 5. A - forspise deg, B - få enorme øyenbryn, C - sovne av på fest, D - miste deg selv, E - hikke 6. A - muligheter, B - intimgrenser, C - øltyper, D - drikkeleker, E - matretter 7. A - magetopp, B - pannebånd, C - fuskepels, D - pengebelte, E - hatt 8. A - kreativ, B - futuristisk, C - harmonien selv, D - energifull, E - ansvarlig

av

Kristan Haraldsen

av quizmaster

Hauk Liebe

CC: Wikipedia - Gage Skidmore

1. Hvilke sju land har territorielle krav i Antarktis?

2. Hvilke to lag rykker ned fra Tippeligaen i år?

3. Hvem er kjent for å skrive romaner fra gruvemiljøet på Røros på 1800-tallet?

4. Hva står E, m og c for i Einsteins E=mc2?

5. Hva er NRF, Hereford og Limousin?

6. Hva har falske pupper og kvarts til felles?

7. Hva het broren til Moses? (Tenk «Prinsen av Egypt») 8. Når døde Elvis Presley?

9. Hvor grodde pepper’n opprinnelig?

10. Hvilke tre er fugler, og hvilke tre er fisker?

Brugde, rugde, røy, røye, tornskate, storskate.

Mye rart har forvillet seg i dette merkelige håret, som den amerikanske befolkning, en fremtidig mur betalt av Mexico og mye annet, men klarer du å finne Willy?

Undertegnede våkner til stadig med jetlag, kaldsvette og en hodepine vond som en prostataundersøkelse gjennom urinrøret.

UKA er over og kroppen nekter å gi slipp på den evig lange promillen. Sekretærens legeme greier simpelthen ikke å forholde seg til en edru sjel, så fungerende Osteopat må til stadig innom for å skjenke i et Kildebrygg eller to for å få en gradvis nedstigning av promillen. Dette er noe UKEstyret ikke hadde tenkt helt igjennom da de avsluttet det hele med en greit, berusende internfest. Hvorfor ikke ha et par, tre fester på rad etter denne for å drikke seg ned, i regi av UKA såklart?

Skål for en promille som atter en gang skal karre seg opp til 3!

«UKA – ditt lengste høydepunkt» faller ikke helt på plass i Undertegnedes hjernebark. Det var vel heller mitt korteste høydepunkt da den såkalte blackouten gjorde sitt. Men en ting skal være sikkert.

For min egen del så er det et slagord som passer bedre enn UKA sitt. Mitt dyreste høydepunkt kommer vel mer på sin plass.

Og ja, dette er mer enn 150 ord!

Skål Adm. Dirk.!

MKH Sekretær Hans Martin Olsen-Torp

De Undertegnede starter med det samtlige tænker paa: Det største Høidepunktet af dem alle er nu glidd forbi, samt for et Høidepunkt det var!

Skaal for Jubileum 14x4!

Som mange andre haver Foreningen Hunkatten faatt Guttebesøg i Løpet af Oktober.

Hittil haver Han vært like generøs med alle Loftsbeboerne samt Han ser ud til at like Tilværelsen paa Loftet vaart.

Skaal for Felix II!

UKA i Ås er over for denne gang, Spritsløyfa er revet ned og samfunnet er tilbake til sitt gamle vante. Klarer ikke helt å skjønne hvor tiden ble av? Det føles som i går da vi sammen med Feminin & Formen startet å bygge Wonderland konseptet i Cafeklubben. Og det må bare nevnes; For en fantastisk gjeng vi er! Dette er jenter med talent, pågangsmot og kreativitet. For etter uendelig timer med jobbing klarte vi å sanke inn 2.plass for beste teamspirit, lagånd og detaljgjennomføring.

Vi i Collegium Alfa kjenner behovet for å senke skuldrene etter månens festligheter, men vi må holde ut litt til - For den 11. november er det duket for vår første revy.

Vi er både spent og nervøs, men mest av alt er vi klar til å gi jernet. Vi håper å se deg der.

Hilsen Linn, barsjef

Naar den gemene Hop leser dette haver et stort Valg nylig gaatt for sig.

I skrivende Stund er vi dog enda Uvitne: Enten staar vi fremfor Verdens Undergang, eller saa haver Amerikanerne skjønt hvilket Kjønd der er det stærkeste!

Skaal for Kvindelige Ledere!

Skaal for FFD! Skaal for Hillary C! Skaal for Mari Sundli T! QH Jurist Ane, Muskatt Jenny, Læge Nora, Fotogen Alexandra samt Pusekatt Andrea

1) Storbritannia, Frankrike, Norge, Chile, Argentina, New Zealand og Australia.

2) Bodø/Glimt og Start 3) Johan Falkberget 4) Energi, masse og lyshastigheten.

5) Storferaser 6) Begge inneholder mye silisium.

7) Aron 8) I 1977 9) I India 10) Fisker: Brugde, røye og storskate.

Fugler: Rugde, røy og tornskate.

DERES REF: Ufrivillig VÅR REF: Deilig FADERLOFTET, DEN: 3. november I DET 114. K.Å.

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Fasit på Quiz 48 Utgave 09 Årgang 71

Det er nå november og for omtrent fem år siden ble Gents Academy stiftet den 11. november 2011. Dette ble feiret med både bursdagsfest og den årlige generalforsamlingen vår.

Gjennom årene har vi vokst mye som en forening gjennom å skape tradisjoner og minner. Det er minner som aldri vil bli glemt og minner med personer vi kanskje aldri ville blitt kjent med uten foreningen vår.

Vi har også fått mange nye medlemmer opp gjennom årene hvorav de nyeste ble med dette semesteret. De ble fullverdige medlemmer når den tradisjonsfylte opptakstiden ble avsluttet en sen oktoberkveld. Under opptaket fikk medlemmene skape sine første minner sammen med Akademiet gjennom blant annet å by på seg selv, utfordre seg, gi jernet og ha det gøy samtidig.

Studietur med AquariÅs: I September dro studenter fra 3-5 trinn i AquariÅs på studietur til Athen. Her var det duket for en konferanse om små vannog avløpssystemer med foredragsholdere fra hele verden. Det at den var i Athen var ett stort pluss, der kunne vi bruke fritiden på å besøke øyer som Angistri eller klatre opp Akropolis hvor vi fikk se Partenon og hadde utsikt over hele Athen. Høydepunktet var nok likevel felles middag med god mat, gode venner og nye bekjente i linjeforeningen.

Vi er alle i AquariÅs takknemlig for denne muligheten som ble muliggjort av ett reisestipend fra Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og våre øvrige sponsorer. I tillegg vil vi takke alle deltakere som gjorde denne studieturen så hyggelig som den var og vi håper på mange flere.

Med vennlig hilsen AquariÅs

Naturvernstudentene ved NMBU gleder seg masse til en siste innspurt av aktivisme før jula setter inn. Ei jul full av miljøvennlige julegaver, aller helst, som for øvrig kan planlegges på vårt kommende juleverksted.

Vi garanterer 0% kjøpshysteri, 100% god stemning, og kanskje litt vakker julesang også.

Men før jorden fylles med sang må vi tenke på de som kanskje snart synger på siste verset, nemlig de norske ulvene.

Utryddingspolitikken til politikerne er så hårreisende at den har fått internasjonal oppmerksomhet, og vi har alliert oss med Erasmus Student Network for å arrangere en egen ulvekveld. Sammen står vi sterkere, eller for å sitere Jungelloven: For the strength of the pack is the wolf, and the strength of the wolf is the pack.

Enda mer nylig deltar vi på Natur og Ungdoms nasjonale aksjonsuke for fisk i butikk. Hovedbudskap: Ikke ta alt for god fisk!

Vi ser frem til de neste årene og gleder oss til nye arrangementer, tradisjoner og minner her på Agrarmetropolen. Takk for fem fantastiske år, vi sees videre!

Sendt inn av Ås feministiske studenter

Utgave 09 Årgang 71 49

KLATRING I TUNTREET FRA 1998

#Tuntreet

Har du hørt at...: Ås-student: Collegium Alfa imponerte ekstremt under revyen! Positivt overrasket.

Donald Trump: er verdens mektigste person... NOIA Anonym: Personlig syns jeg ikke at USA burde få lov til å være et demokrati mer, resten av verden burde bare ta over.

#3000meterøl

Gir ikke opp mennesket: bare amerikanere. #Godtgjemt: Det var ikke Unity som stjal Elgen til S. Lærken.... Mohaha.

Argh: Gir opp menneskeheten etter gårsdagens valg. Ørgh: Trump er så fordomsfull at ingen engang nevner at han er homofob, det er et selvfølge. Hvor trist er ikke det?

STAT100-elev: Solve Sæbø snakker så sakte at 2xspeed blir som et normalt homo sapiens

#smalahove

Eksamensperioden: Hørt på lesesalen: Finnes 123spill enda?

SKAM: Har pause denne uka, grunnet et større høydepunkt fredag kveld Livet: er gått Laget: Burde byrja samla pant igjen. Kvar skal eg ellers gjera av alle tomflaskene når eg drikk på campus?

CL: Hvem har fanen?

#Maggio

Funksjonærfesten: skulle stengt bittelitt før.

Rakk jo akkurat ikke hjem til Dagsrevyen.

Life but how to live: Spis eller bli spist Hankattloftet: arrangerer swingerskveld onsdag 30. november. Oppmøte på loftet klokka 19. Ta med venner!

Har du hørt at: Vi som legger putene i kjøleskapet en time før vi legger oss har, avholdt Konsistorium #UKAiÅs

#dittlengstehøydepunkt

#livredd

1

2

3

4

Caf´étirsdag: Samfunnets spørretime

Bodega

Internasjonal quiz Klagebodega Deadline TT09

7

8

9

10

11

Intimkonsert Sangkoret Lærken

Valgvake: Det amerikanske presidentvalget// Cafétirsdag: Strikk og drikk

Temafest: USA Bok i Parken

Temaquiz Gratis matsvinnfrokost

Revy: Collegium Alfa

14

15

16

17

18

Samfunnets generalforsamling

Cafétirsdag: Studentting Speed date

Samfunnets Grand Prix

Quiz Teknologiskolen

Konsert: Delvoid Dinner and a movie

25

21

22

23

24

Intimkonsert: Mannskoret Over Rævne

Samfunnsmøte: CaféTirsdag: Strikk & drikk

STUMBbs konsertkveld Mat + spillkveld

Internasjonal quiz Juletrebodega Teknologiskolen Deadline TT10

28

29

30

1

Cafétirsdag: Bokklubben // Juletrefest med Ås Blæst´n

Hittegodsbodega Temaquiz Julemarked

2

5

6 Søndagsåpent Kaffegrutsåpeverksted

12

13 Søndagsåpent

19

20 Søndagsåpent

26

27 Juleverksted

3

Samfunnet Julemarked STENGER // Eksamensperiode Julemarked

4 Julemarked