TT09

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 9 \ 12 . 11 2020

Tuntreet Årgang 75

TO BRUNE: EMILIE

UTSATT FLYTTING

MILJØVENNLIGE KYR

LEDER

Utgåve 6 7 8 9 10

Deadline 02.09 23.09 14.10 04.11 25.11

Utgiving 10.09 01.10 22.10 12.11 03.12

REDAKSJONEN

ANSVARLEG REDAKTØR Herman Bjørnson Hagen JOURNALISTREDAKTØR Guro Størdal JOURNALISTAR Vegard Høgi Olsen Petter Nielsen Ingvild Sperstad Nora Helgeland Sofie Bergset Janols Iris van Brunschot Stine Fjellkårstad Bjørnar Djupevik Hagen Emilie Netskar Jardar Lindaas Bringedal

Herman Bjørnson Hagen Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

stemme, røst og demokrati

Den siste tiden har vært preget av mange valg og demokratiske prosesser.

Generalforsamling, Studentvalg, presidentvalg og klimasøksmål. Dette er en understreking av hvor viktig demokratiet er for oss, og hvordan det gjennomsyrer det moderne samfunnet.

Men hva betyr egentlig demokrati, og ikke minst, hva betyr det for oss?

SNL definerer demokrati som «en styreform der folket, forstått som landets voksne innbyggere, velger representanter som utformer lovene og tar viktige politiske beslutninger».

Det er ikke uten grunn at demokrati også blir kalt folkestyre. Etter min oppfatning omfatter demokrati mer enn bare denne snevre definisjonen.

Etymologisk stammer ordet demokrati fra de greske ordene dêmos (folk) og kratos (styre, makt). Kanskje ikke så rart når en ofte regner de greske bystatene som noen av de første «moderne» demokratiske samfunnene? Uansett, 2 Utgåve XX Årgang 75 ordets egentlige betydning legger opp

til en bredere forståelse av demokrati.

Det er folkets påvirkning på hvordan et samfunn styres som er essensielt her, ikke nødvendigvis bare gjennom valgte representanter.

Det er fantastisk at vi lever i et samfunn der miljøvernorganisasjoner kan gå til søksmål mot staten og bære saken helt til høyesterett. Ikke bare setter dette miljø på dagsorden, men det er også en stadfestelse av hvor viktig demokratiet er. Alle skal få fremme sin mening, og påvirke samfunnet på hver sin måte.

Friheten som kommer som resultat fra demokratiet er også veldig viktig for oss som presse, ingen har rett til å begrense hva vi skriver om.

Jeg vil gjerne komme med en oppfordring: Bruk stemmen deres! Jeg mener ikke bare under diverse valg.

Om du alene, eller sammen med andre, ønsker å påvirke samfunnet må du tørre å heve røsten. Vi har alle rett til å bli hørt.

FOTOANSVARLEG Nathalie Genevieve Bjørneby FOTOGRAFER Tord Kristian Fjellheim Andersen Simen Walbækken Tangen Åsne Sørlie-Nordnes Ingrid Åsbø Sondov KORREKTURANSVARLEG Kristin Gilboe KORREKTUR Hedda Mathilde Jørgensen Julie Andrea Glemminge Rebecca Biong Sunniva Steiro LAYOUTANSVARLEG Andrea Øverland Skagsoset LAYOUT Emilie Waldal Martine Hana Løken Maria Langhelle Adrian Rangnes Ida Oppen SPILLESIDEANSVARLIG Tilde Skåtun OVERSETTINGSANSVARLEG Kaja Mie Botnen OVERSETTING Astrid Kisen Kristian Bones Enger Aleksander Mæland Munkejord Simon Bakkejord Vegard Sjaastad Hansen Benjamin Alexander Faulkner DISTRIBUSJON Annlaug Pijfers Ingvild Munz ILLUSTRASJON Oda Braar Wæge Pauline Hovland Anne Trætteberg Reitan Adrian Engebø Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 800 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Tord Kristian Fjellheim Andersen Midtside: Magnhild Hummel / Tilde Dalberg

innhold

12

19

24

30 et mesterverk kan

30 avl på miljøvennlige kyr

24 klimasøksmålet

markering av

34 studiepoeng

brune: 12 to emilie gullberg jørgensen

28 småprat med sjur

36 anmeldelse av grupperom

guide 16 tuntreets til tinderbilder

29 studentvalget

på 38 klimaregnskapet samfunnet

4 Studentsamfunnets Generalforsamling

19 ikke forhastes

6 Hvordan er ditt kollektiv?

fra 30 til 25 timer per

Utgåve 09 Årgang 75

3

TUNTREET

EN EFFEKTIV GENERALFORSAMLING Ingvild Sperstad Journalist

Simen Walbækken Tangen Fotograf

Høstens Generalforsamling ble holdt mandag 2. november. I Aud.Max. var det begrenset med plasser på grunn av korona-tiltakene, og det var hovedsakelig bare arrangører, kandidater og allerede sittende i de ulike vervene som kunne være til stede fysisk. Mange så derfor, som i vår, på GF hjemme på rommet sitt eller i stua sammen med kollektivet, og ertesuppa måtte man lage selv.

Alle medlemmer av Samfunnet, fysisk til stede eller ikke, kunne bruke SmartVote til å både avgi stemme, og melde om at man hadde innlegg eller replikk. Vanligvis sendes mikrofonen rundt fra person til person som kommer med innlegg, men siden det er så lite koronavennlig ble ikke det gjort denne gangen.

Vedtektsendringer GF begynte klokka fem, og etter flere formelle godkjenninger, var det tid for vedtektsendringer. Det første forslaget gikk ut på muligheten til at GF skal kunne avholdes litt seinere på våren og høsten.

Det andre forslaget gikk ut på at det også skal være mulig å kjøpe 6-års medlemskap

på Samfunnet, (i tillegg til ett, tre og fem år) siden veterinærstudentene har 6-årig studietid. Begge endringene ble vedtatt etter avstemming.

Litt tekniske problemer ‘’Så synes ikke’’ ble ifølge en GF-bingospiller ikke sagt av ordstyrer en eneste gang.

Det ble derimot strofer som ‘’litt tregt nett her’’ og ‘’du må un-mute’’. For det ble jo selvfølgelig litt tekniske problemer under den digitale GF-en. Blant annet kom det ikke lyd fra en av de første personene som skulle holde et innlegg over Zoom. Det var også ganger det tok noen minutter før det gikk an å avgi stemmen sin på SmartVote.

Effektivt Til tross for litt tekniske problemer og venting, gikk GF utrolig raskt unna. ‘’Foran skjema’’ ble sagt en del ganger det óg. Valget begynte halvannen time foran tidskjema, og forsamlinga ble ferdig på rekordtid rundt ni. Tidligere har det kunnet vare helt til midnatt. Det var altså en effektiv Generalforsamling, med lite debatt, dramatikk og splittelse, og minimalt med benking. Etter avslutning og nasjonalsangen kunne vi derfor ta oss en tidlig mandags kveld.

De nyvalgte, øverst fra venstre: Marek Zimmermann, Tord Kristian F. Andersen, Michelle Seigerud, Jenny Skjermo Telstad Midten fra venstre: Trude Skymoen Juvkam, Miranda Dørum, Synne Thorshaug Eide Nederst fra venstre: Andreas Thorshaug Røang, Kristiane Holter, Sigrid Jordet Bruheim og Andreas Kalle Kinnari Foto: Cornelia Aasuldsen

4

Utgåve 09 Årgang 75

TUNTREET

Samfunnsstyret Bodegasjef: Andreas Thorshaug Røang Markedsføringssjef: Marek Zimmermann Administrasjonssjef: Trude Skymoen Juvkam Konsertsjef: Sigrid Jordet Bruheim Arrangementssjef: Miranda Dørum Tuntreet Redaktør: Tord Kristian Fjellheim Andersen

Foto: Cornelia Aasuldsen

Næringslivsutvalget Leder: Michelle Seigerud Administrasjonsansvarlig: Kristiane Holter Markedsføringsansvarlig: Andreas Kalle Kinnari Hus- og finansstyret Ekstern representant: Inger Johanne H. Sveen Ekstern representant: Espen Eikaas Syljuåsen Ekstern representant: Anne-Marte Kværner Ekstern representant: Hans Gunnar Gravningen Oppnevnt ekstern representant: Lars Raaen GF i kollektiv

Valgnemnda Synne Thorshaug Eide Jenny Skjermo Telstad Prøveavstemning Tor Pedo (nok en gang)

Ertesuppa måtte man lage selv

Utgåve 09 Årgang 75

5

TUNTREET

Hvordan er ditt kollektiv?

Nora Helgeland Journalist

Åsne Sørlie-Nordnes Fotograf

For å få et videre innblikk i Ås-kollektivene var vi så heldige at vi fikk besøke to kollektiv for en kjapp prat.

6

Utgåve 09 Årgang 75

TUNTREET

Skogveien 18A 8 BEBOERE

Midt på dagen en helt vanlig tirsdag sitter fire av beboerne rundt kjøkkenbordet.

Hedda, Jens Martin, Emil og Nora forteller gjerne om livet i den nybygde blokka i skogkanten.

Har dere noen utfordringer?

Hvis vi skal finne på noe, så er det vanskelig å finne noe alle liker. Samtidig er det vanskelig å finne et tidspunkt som passer for alle.

Hva er fordelen med å bo i et kollektiv?

Du lærer blant annet mye om det å være menneske. Samtidig får du ikke like mange rare vaner, og man blir tvunget til å ta hensyn til hverandre. Med andre ord blir man tvunget til å bli voksen.

Hvis dere skulle gjort noe mer for felleskapet hva hadde det vært?

At alle enten var i karantene sammen eller at alle fikk korona samtidig. Hadde vært heftig bonding. Ellers hadde det nok vært fint med en spillkveld.

Har dere noen ting dere pleier å gjøre sammen?

Den første som står opp, setter som regel på kaffe og skrur på gårdagens sending av Dagsrevyen. Det er veldig deilig å stå opp og bare kunne gå og sette seg foran tv-en.

Alle står jo ikke opp samtidig, men det er veldig koselig for de som står opp tidlig. I tillegg henger folk mye i fellesområdet, så vi ser mye på tv sammen.

Hva er den hemmelige ingrediensen for et vellykket kollektiv?

Det viktigste er å snakke om det, og ikke holde ting inne for lenge. Samtidig må man lære seg å holde inne enkelte ting. Så både snakke ut om det og holde kjeft, alt ut fra situasjonen. En tv skader heller ikke.

Utgåve 09 Årgang 75

7

TUNTREET

Skogveien 11 4 BEBOERE

Når Even, en av fire beboere i Skogveien 11, åpner døren for oss føles det nesten som en hjemme-hos reportasje, for så hjemmekoselig er det. Med stor entusiasme får vi en grundig omvisning.

Hva er fordelen med å bo i kollektiv?

Man har alltid noen man kan henge med, eller ta en øl sammen med. Jeg hadde nok heller aldri vært så ryddig som jeg er nå om jeg hadde bodd alene.

Har dere noen ting dere pleier å gjøre sammen?

Vi prøver å ha fellesmiddager så ofte som mulig. Det blir litt øldrikking i stua iblant og kanskje en kollektivfest i ny og ne.

8

Utgåve 09 Årgang 75

Har dere noen utfordringer?

Alle som bor her er veldig sosiale, så det er vanskelig å samle alle. Derfor har vi et semesterprogram. Vi må planlegge veldig lenge i forkant. For eksempel har vi allerede planlagt en hyttetur i januar.

Hvis dere skulle gjort noe mer for felleskapet, hva hadde det vært?

Hatt enda flere fellesmiddager.

Hva er den hemmelige ingrediensen for et vellykket kollektiv?

Man må alltid inngå kompromisser med seg selv. Hvis man er veldig ryddig, så må man nesten akseptere at det ikke kan være skinnende rent hele tiden. Hvis man ikke bryr seg om rot, så må man rydde av hensyn til andre. Fellesmiddager er også essensielt.

TUNTREET

VI SPURTE DERE HVORDAN DERES KOLLEKTIV ER

HER ER SVARENE Har dere noen ordninger/ tradisjoner/el. dere vil anbefale andre ĂĽ ha?

- Fellesmiddag - Bruk pantepengene pü felles alkohol - Investere i robotstøvsuger - Kos og kunst pü søndager - Vaskeliste - Feire bursdager - Finn pü ting utenfor kollektivet. Som ü dra pü Samfunnet eller pü quiz - Filmkveld - Kakebaking - Julebord og andre internfester - Juleverksted - Bidra til at det holder seg ryddig og at det er god stemning!

- Sex

Har du noen morsomme historier fra ditt kollektiv?

- Vi har en tyv som stjeler mat av oss nĂĽr vi har vinduet oppe (en skjĂŚre)! Den har lĂŚrt seg hvor den finner mat, og driter pĂĽ sofaen nĂĽr den er her. Derfor mĂĽ vi alltid lukke vinduene nĂĽr vi er borte, noe som har resultert i litt dĂĽrlig luft..

- Søndags-flatfylla tidlig i koronanedstengningen, med ny drink hver time og gjennomkjøring av alle gode drikkeleker, kan anbefales!

- Nyttürsbord, det er en fin greie - Vi skal ha barnebursdag med pirattema, for alle som har hatt bursdag i høst. Og vi skal kanskje skaffe akvarium

- Ja, mye bra diskusjoner - Samme person lager seg alltid kaffe/te om morgenen, men drikker det aldri... Finner fulle (kalde) kaffekopper overalt - Komme med ÂŤbursdagsfrokostÂť nĂĽr noen har ons - Vi hadde rockekonsert i hagen som brĂĽkte sĂĽ mye at naboen kom ut og hylte pĂĽ oss.

FAKULTET ER DU UNDER? - Da vi gikk HVILKET tur under lockdown og sĂĽ et stjerneskudd. Samfunnet har oss 96 ĂĽ SVAR takke

hvis denne pandemien gĂĽr bra ;)

Hvordan er kollektivet til resten av Ă…s sine studenter?

Gjennom en spørreundersøkelse stilte vi spørsmül om bosituasjonen til studenter.

En ting som kanskje ikke er sü overraskende er at flesteparten av de som har tatt HVILKET FAKULTET ER DU UNDER? undersøkelsen sier de leier hos SiÅs, noen 96 SVAR leier privat, og noen veldig fü eier selv.

I dette myldret av kollektiv som er Ă…s,

hva er egentlig vanlig antall samboere?

Undersøkelsen viser at den vanligste størrelsen pü kollektivet er mellom 4 og 6 personer.

Kollektivmøter ser ikke ut til ü vÌre sü viktig som SiÅs plakatene tilsier, og flesteparten har svart at de sjeldent har kollektivmøter.

HVORDAN BORtil DU? Korona har kanskje tvunget mange ĂĽ 96 SVAR tilbringe mer tid hjemme. Flesteparten har nemlig svart at de tilbringer mye

tid i kollektivet. Det er derimot mange som har svart at det ikke har skjedd noen

endring etter korona.

Det fleste som svarte pü undersøkelsen, har det bra büde i kollektivet og ellers.

HVOR MANGE BOR DU MED? 96 SVAR

HVILKET FAKULTET ER DU UNDER? 96 SVAR

HVORDAN BOR DU? 96 SVAR

 ��

Â?

Â? Â Â

­� €

  Â? Â

HVORDAN BOR DU? 96 SVAR

‚Â?Â

HVOR MANGE BOR DU MED? 96 SVAR Â Â?Â?

UtgĂĽve 09 Ă…rgang 75

9

TUNTREET

NMBU skal få en helt egen miljøhandlingsplan!

Nora Helgeland Journalist

Anne Trætteberg Reitan Illustratør

Det er dagens studenter som skal løse morgendagens problemer, og alt tyder på at morgendagens aller største problem kommer til å være klimakrisen. For å forberede studentene på denne oppgaven er det universitetets jobb å både inspirere og sørge for en solid kompetanse. Med et mål om å bli Norges ledende universitet innenfor klima og miljø, skal NMBU nå utarbeide en miljøhandlingsplan.

10

Utgåve 09 Årgang 75

TUNTREET Magnus Dybdahl er blant annet ansvarlig for miljø i Studenttingets arbeidsutvalg (AU). Denne høsten har han vært med på å utarbeide høringsinnspillet fra Studenttinget sammen med Studenttingets bærekraftskomité. Tidligere i år vedtok Studenttinget miljøpolitisk dokument, og han mener at det derfor passet bra med en miljøhandlingsplan nå. «Studentene vil ha handling og ikke bare snakk», sier Dybdahl. Mange av Studenttingets innspill går ut på at de vil konkretisere målene og sette tydelige tidsfrister. Magnus håper at det fører til at det blir mange flere tiltak og at man faktisk stiller krav. I tillegg har de kommet med forslag til nye tiltak, som for eksempel at NMBU ikke bare skal ha et klimaregnskap, med også et klimabudsjett. Fremfor alt er målet at det blir laget en konkret plan for hvordan man kan få ned utslippene til universitetet.

solcellepanel på deler av campus og Ås gård. Likevel har disse tiltakene vært preget av tilfeldighet, og det har vært lite planlegging knyttet til fremtidige tiltak. Av den grunn ble det gjort en klimaanalyse i 2019, og basert på dette fikk fakultetene tilsendt spørreskjemaer med lokale og sentrale klima-og miljøtiltak. Resultatene ble grunnlag for utformingen av forslaget til miljøhandlingsplanen som ble sendt til førstegangsbehandling januar 2020 men som ble utsatt til i høst på grunn av korona.

Studenttinget ønsker at NMBU skal ha som målsetning at universitetet blir klimanøytralt innen 2022. For å få til dette må det satses enda mer på fornybar energi, og fortsette arbeidet med å fullstendig kutte ut fossilt brennstoff.

Noen ting er vanskelig å fjerne, som for eksempel utslippene fra dyredrift på Ås. Derfor blir det enda viktigere med fornybar energi for å veie opp for uunngåelige utslipp. Magnus utrykker også at bærekraft burde implementeres i alle ledd på universitetet. «Det foregår masse viktig forskning tilknyttet miljø og klima ved NMBU og det burde synes mer konkret». For eksempel hvis det blir forsket på bærekraftig mat, burde maten komme i kantina til SiÅs. Videre mener han at det burde bli lettere å forstå hvordan ulike studieprogram kan påvirke miljøet, og enkeltemner burde fokusere mer på å knytte kunnskapen opp mot hvordan man kan løse klimakrisen. På den måten bevisstgjøres studentene om hvordan de selv kan gjøre en forskjell i fremtiden.

hvordan de kan utvikle sin miljøprofil og annet arbeid angående klima og miljø.

Dette rådet består av fem faglige ansatte og en studentrepresentant, som for øyeblikket er Magnus Dybdahl. Miljørådet skal utarbeide et forslag til en miljøhandlingsplan som blir sendt opp til ledelsen. Rektor vil i løpet av semesteret vurdere om miljøhandlingsplanen skal godkjennes eller ikke. Om den blir godkjent, begynner arbeidet etter nyttår.

Fristen for å sende inn innspill var siste helgen i oktober, og AU og mange andre organisasjoner og komitéer har sendt inn forslag. Alle innspillene vil bli behandlet av miljørådet. Miljørådet skal gi faglige råd til NMBU om

“Fremfor alt er målet at det blir laget en konkret plan for hvordan man kan få ned utslippene til universitetet.”

NMBU har som universitet lenge vært opptatt av miljø og klima, og har opp igjennom årene satt i gang en rekke tiltak.

Det har blant annet blitt ført klimaregnskap og installert

Dette er en sak som angår alle studentene, og selv om fristen for å sende inn innspill har gått ut, er det fortsatt mulig å få sin stemme hørt. AU skal være med på den videre utforminga av miljøhandlingsplanen, og oppfordrer alle som vil komme med innspill å sende mail til studenttinget@nmbu.no.

På den måten kan også du være med på å utvikle den fremtidige miljøprofilen til NMBU, og din egen fremtid!

Hvis du er interessert i å lese mer om miljøhandlingsplanen, kan du gå inn på NMBU sin hjemmeside.

Overordna hva Miljøhandlingsplanen går ut på «NMBUs viktigste bidrag til bedre miljø er gjennom utdanning, forskning og formidling. Vi skal være i forskningsfronten internasjonalt, og utdanne kandidater som er godt rustet i kampen for en bærekraftig fremtid. NMBU skal være klimanøytralt og skape positive miljøeffekter gjennom aktiv arealforvaltning. Vi skal i minst mulig grad belaste miljøet. Miljøhensyn skal i alle ledd integreres i driften av virksomheten» Kilde: NMBU sine miljømål

Utgåve 09 Årgang 75

11

TO BRUNE

TO BRUNE MED

12

EMILIE GULLBERG JØRGENSEN

Utgåve 09 Årgang 75

TO BRUNE

“ DET SOM KOMMER,

DET KOMMER, OG DET BLIR MEST SANNSYNLIG GØY. ” Ingrid Åsbø Sondov Fotograf

Vegard Høgi Olsen Journalist

Gjennom sin tid her i Ås har Emilie Gullberg Jørgensen rukket å bemerke seg innen mye av det Ås har å by på. Hun har vært engasjert i Bar-komité, leder for linjeforeningen Molekylet, KS under UKA og Bestyrerinne i Pikekoret IVAR. Det er trygt å si at Emilie gjennom sine 5 år i kulissene har formet Agrarmetropolen like mye som Agrarmetropolen har formet henne.

Fotograf Ingrid og jeg møter Emilie i IVARs hovedkvarter, IVARinn. Huset oser av karakter, med utallige portretter av Ivar F. Andresen (operasanger, kjent fra IFA-pastillene) og et kjøkken malt i pastellblå. Det er tydelig at veggene har opplevd mange gode stunder, slik Emilie også har i løpet av sine tre år i IVARinn. Emilie tilbyr oss to flasker øl, og ser litt skeptisk på duoen hun skal tilbringe de neste timene med. Hun undret seg over hvorfor akkurat hun skulle få «To brune», men dette ble raskt klart for meg. Emilies engasjement og brennende lidenskap for studentlivet viser hvordan hun virkelig omfavner Ås-ånden.

«Stole på intuisjonen» Emilie er født i 1995 og bodde fire år i Bærum, før familien flyttet til Asker. Det var her i Asker hun ble interessert i både naturfag, musikk og alt som har med revy å gjøre. Kombinasjonen av disse tre interessene, skulle vise seg å være en perfekt match for en studenttilværelse ved NMBU. Valget av Ås var riktignok tilfeldig.

Etter videregående visste ikke Emilie hva hun ville, i likhet med mange andre unge voksne i samme situasjon. Dermed ble det et friår. Friåret ble brukt til å jobbe på TGR, og å granske hvilke studiemuligheter hun hadde. Da fristen nærmet seg, søkte Emilie seg i all hast inn på Matvitenskap og ernæring på NMBU,

sammen med bestevenninnen fra Asker. «Innimellom må man bare ta en sjanse og stole på intuisjonen», sier Emilie. Det viste seg å være et valg som passet perfekt, både faglig og sosialt.

Det første møtet med Ås og NMBU var et kultursjokk, i positiv forstand. «Alle i Asker skulle ha Canada Goose og Uggs, noe jeg personlig synes er stygt» forteller Emilie. Hun følte seg alltid litt som en «outsider» i Asker. Vennegjengen og Emilie følte at de var litt rare, at de ikke helt passet inn. Det er jo nøyaktig disse menneskene Ås-ånden virkelig omfavner. Her er ingenting rart. Flere av studentene Emilie flyttet inn med, og ble kjent med gjennom fadderuka, er hun fortsatt god venn med i dag. Hun innrømmer også at det ble en del mer bading i Andedammen enn forventet i denne perioden.

Pikekoret IVAR Emilie søkte Pikekoret IVAR første gang i 2016, men kom dessverre ikke inn. På det tredje forsøket, året etter, ble hun tatt opp i koret – godt hjulpet av litt styrkevin før opptaket. Emilie blir nemlig ganske nervøs for å prate og synge foran andre mennesker. Dette har vært en utfordring, som det å være Bass i IVAR har hjulpet henne å håndtere. Pikekoret har gitt Utgåve 09 Årgang 75

13

TO BRUNE en god plattform for å komme seg ut av skallet, bli bedre på å snakke, og bli kjent med andre mennesker. «Foreninger hjelper med å spre ut sine sosiale følere, og bygge nettverk utenfor skolen fra forskjellige studieretninger og aldersgrupper», mener Emilie.

Grunnen til at Emilie valgte å søke koret var hennes store interesse for musikk. Helt fra barneskolealder har hun spilt piano og vært pianist i kirke. Favorittsjanger har hun ikke, hun liker å spille alt fra superklassisk til pop. I korsammenheng er riktignok favorittsangen «Rosa Jaguar», på grunn av melodien. Som Bass i koret kan sangene bli noe ensformige, men i denne sangen får de utfoldet seg. Gleden ved å spille musikk ble

minnene stammer fra helgene her i Ås.

«Her samles folk fra hele landet, og man har det sykt artig». Det har vært så gøy at Emilie sier hun alltid vil komme tilbake til G-helger og IVAR-samlinger.

UKA i Ås og revy Emilie har vært engasjert i både UKA 2016, UKA 2018 og UKA 2020. Det har hele tiden vært revy som har vært i fokus.

Særlig det å jobbe med scene og rekvisitter har vært et givende verv. Helt siden hun gikk på barneskolen har hun syntes at det morsomste aspektet ved teater er klipping og liming av rekvisitter og kostymer.

En av foreleserne hennes var også engasjert i revyen for mange år siden, og visste hvor mye tid det krever. Dermed fikk hun utsatt frist på flere innleveringer, nettopp på grunn av at foreleseren visste hvor mye tid og innsats som legges ned i arbeidet med revyen. Under UKA 2018 ble hun sceneog rekvisittsjef, og tok dermed enda mer ansvar for utformingen av revyen. Hun mimrer tilbake til to dager før premieren av revyen i 2018, hvor de akkurat hadde fått

litt borte i løpet av ungdomsårene. Emilie ville få tilbake denne gleden gjennom å synge i pikekoret, og dette var en av grunnene til at hun søkte IVAR. I løpet av mange år i Pikekoret IVAR, har det blitt drøssevis med gode minner. Hun trekker blant annet frem korhelg i Krakow i 2017. I de sene nattetimer, etter at de fleste andre i koret hadde gått til sengs, søkte Emilie om å flytte inn i IVARinn. Et par timer senere var kontrakten underskrevet.

Det endte med å bli tre år i foreningshuset.

«Det har alltid vært et godt kollektiv, med gode folk og mye aktivitet», sier Emilie om de tre årene. De gangene hun følte behov for alenetid, trakk hun seg tilbake til rommet sitt med PlayStation og Disneyfilmer. «Jeg elsker Disneyfilmer, det viser at det fortsatt er et barn i meg», innrømmer Emilie. Også korhelger under UKA i Ås og Trondheim har gitt svært mange gode minner. De beste 14

Utgåve 09 Årgang 75

tilsendt nye revytepper. Det ble en kamp mot klokka for revysjef Oscar Mork, KS kost og mask Juliane Tytlandsvik Nødland, og Emilie. De brukte nettene før revyen for å sy ferdig revyteppene, og ble så vidt ferdig i tide til premieren. «Jeg blir virkelig imponert over innsatsen som legges ned, det varmer et Ås-hjerte», sier Emilie om dugnadsånden under UKA, og særlig om revyblokka, som ligger hjertet hennes nærmest.

Panten skal pantes!

På daglig basis er Emilie fleksitarianer og opptatt av resirkulering. Det å være fleksitarianer er litt enklere med tanke

på det sosiale, enten man er på fest eller i middagsselskap med familie. Valget om å unngå kjøtt og fisk kommer i hovedsak av hensyn til dyrevelferd, men miljø er også viktig. Når Emilie ser folk som ikke resirkulerer ordentlig gir hun dem streng beskjed, og gjerne også opplæring i hva som skal kastes hvor. «Panten skal pantes, ikke kastes i søpla!», sier Emilie frustrert. Er hun ute på tur og ser søppel tar hun det med hjem og kaster det i riktig søppeldunk.

«Særlig søppel i naturen, det absolutt mest unødvendige som finnes, koster deg absolutt ingenting å ta med hjem og kaste riktig». Dette viser evnen hennes til å heve stemmen og si ifra dersom noe er galt.

Veien videre Det er ingen overraskelse at Emilie velger å fortsette sin karriere her i Ås og på NMBU. Hun er nemlig nettopp ferdig med master i Matvitenskap og ernæring, og har fått deltidsjobb som forskningstekniker ved universitetet. Her forsker hun blant annet på antinæringsstoffer i belgvekster. I tillegg tar hun frie realfag, og er fortsatt involvert i både IVAR og UKA. Det betyr at eventyret hennes her i Ås ikke er over. Emilie liker ikke å planlegge så langt frem i tid, og tar en dag av gangen, men håper å tilbringe mer tid i Ås. «Det som kommer, det kommer, og det blir mest sannsynlig gøy», avslutter Emilie med et smil om munnen.

TO BRUNE

Hilsener til Emilie

Du er et unikum!

Vi møttes under fadderuka, og allerede der så man det fyrverkeriet du er!

Og heldigvis hadde valget falt på matvitenskap, og i fem år fikk jeg æren av å være din medstudent, labpartner, partner in crime og ikke minst venninne!

Et av de artigste minnene var når Bacheloren skulle feires med brask og bram, og det var klart at Emilie stilte IVARinn til disposisjon, og når vi ut i de sene timer fant et spann gulmaling kunne det bare bety en ting… I nattens mulm og mørke, med salsarytmer sigende ut fra Vitenparken, utforsket vi bakteriefloraen i Andedammen.

Utrustet med maling, pensel og rulle, for nå skulle andehuset males in the name of food science!

Kjære Emilaisen!

De som kjenner denne fantastiske dama, kjenner henne som den engasjerte, artige, lettere gale og første som står på barrikaden for å hjelpe! Bestyrerinne for IVAR, engasjert i UKA, linjeforeningen og Studentsamfunnet, alt ble gjennomført med stil og masteroppgave levert med stjerne i margen, imponerende!

Fra første dag på barneskolen har du vært min guacamole til tacoen, kaffe til min Baileys, London to my bridge (Tower??) og min aller beste venninne. Jeg var overlykkelig da du valgte NMBU som studiested og streaken vår med å gå på samme skole kunne fortsette. Det gikk ikke lang tid før du hoppet rett inn i galskapen som er studentmiljøet i Ås og engasjerte deg, både på Samfunnet og under UKA, som leder i Molekylet og Bestyrerinne i IVAR (og dritmange verv). Uansett hvor mye du har å gjøre tar du deg alltid tid til de rundt deg og det var ikke bare meg som jublet av glede når du annonserte at du skulle bli her et år til etter at du hadde fullført mastergraden!

Jeg har også fått privilegiet av å bli kjent med denne siden, men også Emilie nerden, medmennesket og ei av de sterkeste personene jeg har møtt. Du kommer til å få til det du setter deg fore, det har jeg allerede sett, men glem ikke at du har en plass i sofaen hos meg med obligatorisk middag, vin og LEGO-spilling på Playstation!

Du sprer glede hvor enn du er, spesielt når rødvinsflasken nærmer seg tom og latteren din fyller rommet. Eller når du plutselig annonserer på nachet klokken 4 at «vi må se på soloppgangen folkens!» og legger på sprang til nærmeste utkikkspunkt. Du er noe av det beste jeg vet om, og jeg føler meg utrolig heldig som har deg i livet mitt.

I salute you! -Beate Bjørgan

Hilsen Lene/Lenis P

Kjære Sarumana, Takknemlige er vi for den dagen for fire år siden Du tredde inn i IVARs rekker, og ville ikke kaste bort tiden Fjorten verv har du til sammen hatt i koret, Og selv etter fire år og ferdig master, finnes fortsatt verv der du sitter ved roret Det sier litt om din dedikasjon og ditt engasjement, Både for mennesker, foreningen, leopardmønster og sang Du er alltid til stede, med en latter som smitter.

Du er varm og omtenksom – og du er sabla god på glitter Vi er så glade for å ha deg i IVAR, du flotte kvinne.

Du er helt unik, en mer grepa dame skal godt gjøres å finne.

Vi gleder oss til fremtiden, og til å se deg på din vei Stor klem fra ditt kjære pikekor – vi er så uendelig glade deg Utgåve 09 Årgang 75

15

TUNTREET

Tuntreet hjelper deg

EN GUIDE TIL EN LIIITT BEDRE TINDERPROFIL Fakultet?

79 SVAR

Vet

Sofie Bergset Janols Journalist

HH

Biovit LANDSAM KBM

MINA

RealTek

Årstrinn?

78 SVAR

6. + 5. trinn

halvparten av alle deltakerne, etterfulgt av MINA, KBM og BIOVIT. Så shoutout til de to første, og en vennskapelig oppfordring til HH og veterinær for å bruke litt mindre tid på penger og kyr, og litt mer tid på Tinder. Det finnes viktigere ting i livet enn sedler, og vi tror neppe du og den kua har en felles fremtid. Hvis du fortsatt ikke har lastet ned Tinder, bør du lese forrige utgave av Tuntreet og la deg overtale. Vi skal nå se på hvorfor studentene har Tinder!

1. trinn

4. trinn

2. trinn 3. trinn

Kjønn?

79 SVAR

Mann

Kvinne

Har du tinder nå?

79 SVAR

Uansett om du har Tinder for å ha det gøy, finne kjærligheten, eller ble tvunget av mamma, så er det viktig å bruke litt tid på profilen din. Spørreundersøkelsen vår viser nemlig at standarden på Tinderprofilene i Ås stort sett ligger midt på treet. Men, Ås sine engasjerte studenter nøyer seg vel ikke med å være ‘midt på treet’, eller? Vi må steppe up gamet vårt!

Iris van Brunschot Journalist

Nei

Ja

Historiske Tinder Det har siden «gamledager» vært interesse for et type dating-medium. Før mobiler og apper fantes sendte man for eksempel inn en kontaktannonse til lokalavisa eller et blad som Romantikk, Kontakt eller Tuntreet.

Folk har med andre ord alltid hatt behov for et sted hvor man kan finne kjærligheten, eller bare en plattform for å ‘ha det gøy’.

Siden «gamledager» og kontaktannonser har teknologien utviklet seg betydelig. I dag har vi gått over til blant annet Tinder, men hvordan skal man egentlig bruke Tinder på best mulig måte? Hva skal til for at vi sveiper til høyre? Og er det egentlig mulig å finne kjærligheten via Tinder?

Hva sier studentene?

Tuntreet har på bakgrunn av disse spørsmålene utført en seriøs spørreundersøkelse for å finne fram til studentenes formeninger om Tinder på Ås, og setter samtidsbehovet for ‘å ha det gøy’ på dagsorden. Etter å ha analysert resultatene fra denne svært saklige undersøkelsen, fant vi noen alvorlige utfall av svært stor betydning for Tinder-miljøet på Ås.

Først og fremst vil vi fremheve at LANDSAM og REALTEK utgjør omtrent

Bekymringsverdige funn Uavhengig av kjønn, så sier de fleste studentene på Ås (34,3%) at de har Tinder for gøy. Men ikke langt bak ligger det en stor gruppe (28,4%) som ikke aner hva de driver med. En bekymringsverdig 1,5% sier videre at de har Tinder fordi ‘mamma tvang dem’. I tillegg svarer nesten en tredjedel at de gjerne kunne hatt litt flere matches. (nesten) EN HEL TREDJEDEL?! Vi anser dette som et skrik om hjelp, og har derfor tatt kontakt med to av NMBUs tindrere som (kanskje) kan guide oss til en liiiitt bedre profil.

Er du fornøyd med antall matches?

70 SVAR

Alt for mange

Har ikke tinder

Kunne vært flere

Bryr meg ikke så mye

Helt perfekt

16

Utgåve 09 Årgang 75

TUNTREET Herman, vår sjarmerende redaktør,

Humor er viktig for å gi

Turbilder er ofte klisjé, men kan fungere om

We present: Kathinka,

med en eksemplarisk tinderprofil

profilen et personlig preg

man kler seg fra topp til tå i UKEfargene...

selveste tinderdronninga!

Hvor ofte er du inne på tinder for samtaler?

25

70 SVAR Sjeldnere

20

2-3 ganger i mnd 15

En gang i uka

10

Noen ganger i uka Hver dag

5

0

40

Hva synes du om standarden på profilene i Ås?

72 SVAR

35

WOW!!

30

Bra!

25 20

Greit

15

Meh

10

Æsj

5 0

Har du vært på tinderdate i Ås?

76 SVAR

Nei

Ja

Kathinka presenterer,

“DO´S AND DON´TS”

Vi møter Tinder-dronningen Kathinka i et sofahjørne i en leilighet på ABC, Pentagon.

Det er en fyllesyk lørdag for Kathinka, men vi har disket opp med smågodt, stearinlys og pizza for å friste henne til å snakke så fritt som mulig om kjærligheten og Tinder.

Noe av det første vi spør om er hvorfor Kathinka fikk Tinder. «Det må ha vært mest for gøy, i hvert fall her på Ås», svarer hun med et smil. Men det er ikke alltid gøy når det som møter deg inne på appen er bilde etter bilde av dudes som flexer muskler i speilet på treningssenteret. Minst like ille er det når han kjekke fyren står og holder rundt en jente, og man blir sittende og lure på hvem det er. «Da tør jeg liksom ikke helt å sveipe, i tilfelle det er eksen».

Og hva mener Kathinka om Tinderklisjéene: bilder med søte dyr, fra militæret og fjelltur? «Jeg må innrømme at jeg er litt svak for klisjeer, som når jeg ser et ekte smil på tur eller milla-bilder, men det er vel fordi det appellerer til interessene mine også,» sier hun, der hun sitter i turbukse og fleecegenser. Likevel er det viktigste at profilen reflekterer personligheten din, og helst inneholder 4 eller flere bilder. Er det bare ett bilde, kan man fort få litt catfishvibes.

Videre vil Kathinka komme med en oppklaring til guttene når det kommer til

høydeindikatorer i bioen. «Man burde ikke føle at man må!», men samtidig syns hun det er ok å inkludere hvis man er under 1.75. «Hvis du er over 1.90, så føler jeg det er skryt», og bør utelates til fordel for noe som er morsomt eller selvironisk. «Noe som har en liten snert til seg». Hun presiserer derimot at selv om hun har preferanser for høyde, mener hun generelt sett at man burde gå vekk fra konseptet. «Siden man ikke får gjort noe med høyden sin burde det ikke være en indikator på om man sveiper til høyre eller venstre. Så oppmuntrer man til å være mindre kritisk og mer inkluderende!»

Det siste Kathinka vil trekke fram, er at det første bildet er viktig. Førsteinntrykket har faktisk noe å si. Og det bør være av bare deg alene. En no-go er å starte profilen med et gruppebilde. Da blir det som en liten gjettelek når man blar seg gjennom profilen. Hvem er du?? Og det er lett å bli skuffet. «Da tenker jeg ofte: faen det var ikke han.»

Treningsflexebilder ser vi mange av, kan det overbevise folk om å sveipe til høyre?

Utgåve 09 Årgang 75

17

TUNTREET Oda Braar Wæge Illustratør

Variasjon er viktig!

Har alle like sterke meninger som Tinderguru Kathinka? Vi bestemmer oss for å ta kontakt med en av det motsatte kjønn: Vebjørn, som vi har funnet på Tinder.

Han har en noe mildere tilnærming. Ifølge Vebjørn er variasjon det viktigste for en god Tinder-profil. Gruppebilder, dyr, selfier, eller annet går fint så lenge du har inkludert litt forskjellig. Det eneste Vebjørn er veldig tydelig på er at «hvis du har en baby med på bildet, så skriv at den ikke er din!». Red: Med mindre den faktisk er din. Da burde det komme fram.

Noe Vebjørn også vektlegger, er at Tinder i Ås brukes på en litt annen måte enn i resten av Norge. I hvert fall gjelder dette for han: «Siden det er et relativt lite tettsted, er det gøy å matche med kjentfolk. De jeg har gått på ‘date’ med i Ås hadde jeg ofte sett før vi matcha.» Samtidig legger han til at han «syns det er stigmatiserende å kalle det for date», og liker bedre det mindre formelle uttrykket «gå tur».

Er du kresen?

Ut ifra intervjuene våre vises en kjønnsforskjell i bruken av Tinder. Dette mener vi kan være en pekepinn på hva resten av studentmassen mener. Vi fant nemlig ut at jenter er forholdsvis kresne på Tinder, og det skal ganske mye til før de sveiper til høyre. Gutter derimot, har en annen taktikk. Mange går inn på Tinder for å «få det unnagjort» for dagen, og sveiper til høyre til de har brukt opp matchene sine. Disse to strategiene fungerer forsåvidt optimalt når kombinert til et gjensidig effektivt prinsipp, hvor guttene sveiper med øynene lukket, og jentene med et kritisk blikk.

18

Utgåve 09 Årgang 75

Det er vel heller ikke overraskende at mange gutter fortsatt sender melding først, selv om begge parter oppgir at det er ‘hyggelig å bli sendt melding til’. Kanskje det er på tide å gå tilbake til gamledagers kontaktannonser, hvor kjønn ikke hadde så mye å si for hvem som ‘sendte melding først’?

Troen på Tinder Sist men ikke minst: har studentene på Ås troen på Tinder? Der trengte verken Kathinka eller Vebjørn å tenke seg om før de bestemt rister på hodet. ‘Nei, ikke i det hele tatt.’ Det kan være en pekepinn for de som er ledig, eller en morsom måte å finne kjentfolk på, men ikke noe mer. Her er studentmassen enig med våre to Tinderguruer, med kun 11% som oppgir at de har funnet kjærligheten via Tinder. ‘Det er litt som å spørre om jeg har troen på matbutikken,’ mener Vebjørn, ‘Tinder kan være en katalysator, men det er ikke stort å tro på.’

Hvis du, i likhet med Kathinka, Vebjørn og de 89 prosentene fra spørreundersøkelsen, har lite tro på Tinder, har vi en klar anbefaling. Send inn en kontaktannonse til Tuntreet, og finn kjærligheten på gamlemåten! Lenge leve kontaktannonsene!

P.S. Til de 16,4% som bruker Tinder til , husk kondom!

Har du en bra tinderhistorie fra Ås?

“Fikk klamma fra en tinderdate”

TUNTREET

Et mesterverk kan ikke forhastes:

Veterinærbygget er på innspurten Bjørnar Djupevik Hagen Journalist

Nathalie Genvieve Bjørneby Fotograf

Innflyttingen til Ås har lenge vært planlagt og siden jeg startet her har det ikke gått et semester uten at noen sier «Nå kommer de!». Bygget er flere ganger forsinket, men det var først denne sommeren at veterinærene var blitt fortalt at de skulle møte opp på Campus Ås. Flere veterinærer flyttet til Ås, men professorer og læreplasser var ikke med på flyttelasset.

Ferdigstilt 2019 Store informasjonstavler på campus minner oss på at vi skulle vært forent i 2019, men beskjeden kom allerede august 2018 at flyttingen ble utsatt til 2020. Vi møtte Ingrid Ones, hun begynte på veterinærstudiet i 2018 og flyttet direkte til Ås med planer om å pendle i ett år. Ingrid flyttet nemlig med mann og barn. Hun er noe så sjeldent som en voksen. Familieplanleggingen strekker seg seks år frem i tid, for da er hun ferdig utdannet og kan reise hjem slik at dattera kan starte på barneskole i hjembygda på vestlandet.

“Dere klarer dere”. Etter lockdown fikk resten av veterinærene samme beskjed, alt er utsatt, kanskje vi får flytte til januar.

Hele byggeprosjektet var plutselig rammet av usikkerhet og på en byggeplass med 800 arbeidere var det nå krisemøter hver morgen.

Ferdigstilt på ubestemt tid I januar var det ryddesjau og flyttestemning på Adamstuen og i februar mottok Ingrid og 2018-kullet første beskjed om utsettelse.

De måtte være igjen og fullføre lab på Adamstuen til oktober. Spørsmålene ballet på seg. Ingen kantine, boligsøken i oktober, fastlegen, SiO/SiÅs, digital undervisning?

Svarene var få og bryske, enten “Nei” eller

Spurt, men ikke hørt Det kom sporadiske oppdateringer fra NMBU og man ble bedt om å sende inn saker til klassens representanter. Ingrid, som bor i Ås, bar nå på sitt andre barn og var mindre fleksibel enn den gjengse student.

Barnehagen fikk reduserte tider, pendlingen tok tre timer daglig, mannen stilte opp der han kunne, men fortsatt går det knapt.

Obligatorisk oppmøte var vanskelig og forelesninger ble aldri streamet. Hun forklarte ofte situasjonen sin, følelsen var derimot at planene var lagt idet NMBU ba om tilbakemeldinger. Koronaen hjalp godt og ordnet mange av hennes problemer, digital undervisning ble en greie, og hun slapp å pendle.

På et profesjonsstudie kan en kont være så vanskelig å gjennomføre at man må ned et årstrinn. Eksamen er derfor en bekymring, siden flere vil møte på tross av lette symptomer. Nå håper hun at de siste løftene om innflytting holder, for hun er aller mest fokusert på å endelig starte i Ås.

Utgåve 09 Årgang 75

19

TUNTREET Sykehus og opera Vi møtte to glade karer fra Statsbygg som glødet av engasjement for bygget de sårt ønsker å overrekke studenter og ansatte.

Prosjektdirektør Kim Østensen (49) tok oss varmt imot og introduserte oss til Per Roar Nordby (62) som er prosjektsjef for brukerutstyr. Disse to er et radarpar som virkelig brenner for bygget de har laget og gjorde intervjuet til et sant slit for meg som ønsket å stille kritiske spørsmål. Av tidligere erfaring trakk Kim frem at han hadde jobbet på Østlandet Sykehus og Per Roar hadde jobbet på Operaen. Sykehus og opera er en god metafor for bygget.

Til sammen vet de alt om bygget, den ene med ansvar for bygningsmassen og den andre for de titusener av artikler, alt fra dørstoppere til labutstyr, som skal inn i dette bygget. Før vi kan forstå forsinkelsene må vi forstå bygget, for dette bygget er komplekst.

Snåle pasienter Veterinærbygget er på mange måter et sykehus, og på dette sykehuset er pasientene varierte. De veier typisk mellom 20 gram og ett tonn, noen har lunger, ingen kan snakke norsk, og de tømmer tarmen når som helst. Pasientene er så primitive at de ikke bruker sko, så gulvet er belagt med et spesielt granulat for å bevare dyreføtter.

Jernbanespor i taket med kraftige heiser gjør det enkelt å flytte store pasienter, og Kim mener at om det trengs, skal man klare å behandle elefanter her.

Frisk luft Ventilasjonen får et helt spesielt fokus i et slikt bygg, for operasjonssaler krever

20 Utgåve 09 Årgang 75

overtrykk slik at ingen mikrober kommer inn og setter seg i åpne sår. Et laboratorium derimot trenger et undertrykk slik at ingenting smittsomt kan slippe ut. Og dette er kort fortalt, for det er mange rom å passe på, og alt skal fungere sammen. På vår vandring gjennom bygget passerte vi flere trykksluser og fikk til og med se et rom, hundre meter langt, med ventilasjonsrør i alle størrelser som sprang opp av bakken, falt ned fra taket og snodde seg om hverandre i en sensuell, metallisk slangedans på vei til sitt respektive HEPA-filter. «Nei, dere kan ikke si at dette bygget er koronatrygt. Men det har bedre luftkvalitet enn dere er vant til på grupperommene deres», lød svaret på et oppriktig spørsmål. Hele etasjer er fylt utelukkende med ventilasjonsrør. Til én lab er det gjerne to-tre etasjer med ventilasjon over, så 100 m2 lab kan ta opp 400 m2 gulvplass.

Kokende vann er bedre enn sprit Vannet som renner ut får også spesialbehandling, for ingenting som er smittefarlig skal komme ut av dette bygget (ikke engang dyr). I kjelleren ligger alle vannrør lett tilgjengelig for rørleggeren og alt her skal høytrykkokes ved 160-170°C før det renner ut.

Energibehovet til å varme vann og luft skal i stor grad dekkes av Statkraft Varme som ble bygget med Veterinærbygget i tankene. Forbrenningsanlegget ligger et bokstavelig steinkast unna, noe lengre enn et lovbokkast.

Forsinkelsene Et høyteknologisk bygg som dette er designet i konstant kontakt med brukeren,

Ingrid Ones med minstemann.

TUNTREET og i løpet av de tolv årene siden vedtaket om samlokalisering har både behov og vitenskapelig ansatte endret seg mye. Per Roar, som har vært med siden starten, sier det er mye av grunnen til at bygget ikke var ferdig i 2019. Det har vært mer komplisert og utfordrende enn ventet.

Korona er grunnen til at bygget er forsinket ytterligere. Kokeanlegget til kjelleren skulle komme fra USA, mange av arbeiderne fra Polen og Baltikum, og andre leverandører inkluderer Tyskland, Østerrike og Kina for å nevne noen. Sykehusutstyret de trenger ble det plutselig laber stemning for å levere da mange ville prioritere hjemmemarkedet sitt eller sykehus fremfor en veterinærklinikk.

De er åpne på at det ville vært utsatt på tross av viruset, men det har ytterligere utsatt innflyttingen.

Føltes som vi sto og så utover vidda, og mangelen på mennesker forsterket inntrykket.

Jag kommer nu Intervjuet var før siste oppdatering, og prosjektdirektør Kim Østensen kunne ikke si mye om innflyttingen, men han sa «det vil være veterinærstudenter her før sommeren». Den nyeste oppdateringen som er kommet etter intervjuet er at det skal begynne en trinnvis innflytting gjennom våren, etter kullene leverer eksamener.

Dette går an undervisningsmessig fordi de har blokkundervisning på Adamstuen.

Det gjenstår å se hvordan det løser seg praktisk for studentene som skal flytte midt i semesteret sitt. Allerede i desember skal hesteklinikken komme, den har vært ubrukelig i ett år, men ikke pusset opp på grunn av flyttingen. Fremtidige strabaser til side, studentrådsleder for veterinærene, Eidbjørg Søreide, sier at hun gleder seg til flytting!

Byggentusiastene Per Roar og Kim er også dyktige fotomodeller.

Utgåve 09 Årgang 75

21

TUNTREET

STUDENTENE I BRAKKEBYGNINGA Emilie Netskar Journalist

Gjemt bak en granhekk på vei mot Ås kirke finner du Akropolis, den innleide brakka adskilt fra resten av campus. Med mindre du går på LANDSAM, er det ikke sikkert du skjønner hvor vi er, men nå skal du få et lite innblikk i bobla til de hardtarbeidende studentene.

Oppholdstillatelse?

«18 timer!», ropes det ut i tegnesalen.

«15 timer», kommer det fra Idunn. «På meg er det ikke så lenge, kanskje 10», sier Pauline forsiktig. Det kommer nye folk inn i klasserommet. Smittevernslista fylles med navn og det forsynes med kaffe.

Spørsmålet stilles videre: «Hvor lenge har dere oppholdt dere på Akropolis i ett strekk på det lengste?». «17 timer, vil jeg tro,» svarer en av dem. «Så kort?», slenges det som kommentar fra nestemann i køen. Det fortelles om grupper som ikke har noe annet valg enn å tilbringe netter på Akropolis for å få gjort ferdig prosjektoppgaver med innleveringsfrist kl. 08:00 dagen etter. De aller fleste har nok vett på å dra hjem, men som du skjønner, det tilbringes mange timer i brakka, det som for mange telles som det andre hjem.

22 Utgåve 09 Årgang 75

Ingrid Åsbø Sondov Fotograf

Parkliv i brakka Det er en ganske så vanlig fredag morgen på Akropolis. Studenter tusler rundt i gangene.

Flere er på vei til tegnesalen i Ormen Lange (bygg i tilknytning til Akropolis) hvor linjeforeningen til landskapsarkitekturog landskapsingeniørstudentene, Terra Forma, har stelt i stand kaffe fra SiÅs, kjeks, Antibac og Norske Landskapsarkitekters forenings fagdag, parkliv, lyst opp på lerretet i undervisningsrommet. Flere studenter fra både 2., 3. og 4. trinn boltrer seg med prosjektoppgavene sine med lutter øre til strømmingen som går i bakgrunnen.

Blyantene svirrer over arkene og det klikkes i AutoCAD i forsøk på å utforme nye områder.

Nytt bygg Apropos nye områder: Som mange vet skal Veterinærhøgskolen flyttes fra Adamstuen til Campus Ås. Det mange ikke har hørt om er landskapsstudentenes flyttereise. De oppholdt seg en gang i tiden i Urbygningen, deretter ble de flyttet til Sørhellinga og for over ti år siden ble de flyttet «midlertidig» inn på Akropolis.

Dette stedet høres kanskje idyllisk ut, med

assosiasjoner mot Hellas, men realiteten er nok ikke slik. Fasilitetene tilfredsstiller dessverre hverken plassbehovene eller nødvendig arbeidsverksted for undervisningen. Heldigvis er det bedre tider i vente, for landskapsarkitekturog landskapsingeniørstudentene skal flyttes ned til et nytt tilbygg på KA, hvor også de ansatte ved instituttet har sitt oppholdssted. KA er bygget som ligger ved siden av Jordfagsbygningen, nedenfor forskningsparken. Om alt går etter planen vil tilbygget stå ferdig om to år.

TUNTREET

Det hellige kjøkkenet Tilstanden nå er ikke optimal, men Terra Forma gjør så godt de kan for at studentene skal trives i undervisningslokalet. Noe av det aller viktigste på Akropolis/Ormen Lange er kjøkkenet som vanligvis byr på kaffe fra kanna, mikrobølgeovn og vendingmaskin.

Det har nå blitt så hellig at studentene ikke lenger får gå inn på grunn av smittevern.

Hedda Trandem, leder for linjeforeningen, forteller gledesnyheten om at Terra Forma skal arrangere kaffeslabberas én gang i uken for alle medlemmer, hvor man samles på tvers av årstrinn, i likhet med Parklivsamlingen, for å spise lunsj og med gratis kaffe bestilt inn fra SiÅs. «Vi spiser utrolig mye kake og kjeks!» legger hun til. Det at kjøkkenet er stengt svekker det sosiale miljøet, men en gjeng med kreative sjeler klarer likevel å skape nye møteplasser for studentene.

Den store skrekken En ting til som LA-studentene nevner er at Akropolis ikke rommer nok plass til alle studentene. De forteller at noen har fått tildelt arbeidsrom i andre bygg. Det merkes at det ligger en bekymring over rommet, og alle vil si med stor enighet at verst tenkelig scenario, med tanke på pandemien, er ny lockdown og nedstenging av universitetet. Den største grunnen er at miljøet dem imellom er nøkkelen til at man kommer seg gjennom oppgavene, støtte til dataprogrammene og ikke minst – få nok sosial input. Det at noen grupper ikke får sitte med medstudentene sine, og

ikke har mulighet til å ta lunsj eller pauser sammen, ødelegger motivasjonen for det faglige. «Man blir sosialt utstøtt», sier Sigrid Jordet Bruheim som var en av de som i utgangspunktet ble loddet ut til å sitte på planteskolen. Flere av gruppene har funnet smutthull, og har tatt plassene til andre som holder seg hjemme.

Trives godt Det sosiale aspektet er veldig viktig, og det er nok grunnen til at så mange av landskapsstudentene oppholder seg såpass mange timer på universitet. Men det er ikke tvil om at alle ser fram til at det nye bygget skal komme på plass og håper at kulturen og samholdet kan tas med videre inn i historien. For er det noen som fortjener å få bedre fasiliteter, så må det være de som muligens bruker aller mest tid på campus i løpet av semestrene. Til slutt: Fingrene krysses for at KA ikke blir like forsinket som Veterinærbygningen.

Utgåve 09 Årgang 75 23

TUNTREET

Lyser opp Ås for klimaet

Sunniva Steiro Journalist Nathalie Genvieve Bjørneby Fotograf

Tirsdag 3. november ble det avholdt lysmarkering for klimasøksmålet mot oljeboring i Arktis. Natur og Ungdom, og Greenpeace håper å vinne fram i retten for å sikre fremtidens generasjoner et levelig klima. Dette er en viktig sak for en rekke av organisasjonene ved NMBU, men også nasjonalt i Norge. Markeringen ble støttet av omtrent 70 oppmøtte, som er relativt sterkere enn Oslo sine nesten 200 oppmøte.

Markeringen startet med fakkeltenning utenfor Aud.Max., og en kort appell av lederen i Spire. De oppmøtte holdt koronaavstand, men engasjementet var tydelig samlende med høyrøstede heiarop som “Hva vil vi ha? Klimahandling!” og sangen “Equinor, slutt å bor” mens de marsjerte mot Rådhusplassen i sentrum av Ås.

24 Utgåve 09 Årgang 75

Forbipasserende stoppet opp og biler sakket ned, mens markeringens oppmøte marsjerte mot rådhuset. Foran rådhuset økte antallet demonstranter med tilskudd av tilfeldige forbipasserende. Tidligere leder av Natur og Ungdom, og nåværende medlem i Greenpeace, Gaute Eiterjord, var til stede på markeringen, og holdt appell på Rådhusplassen. Der la han blant annet ut om at det er et historisk søksmål, som kan ha store følger for framtidens rettssaker. I senere intervju oppfordrer han alle som ønsker å støtte klimasaken til å snakke om klimasøksmålet som nylig var i retten for å skape engasjement og informere. Gaute sier også at søksmålet ikke hadde vært mulig uten alle enkeltpersoner som har støttet gjennom kronerulling. Hele 2 millioner kroner er samlet inn, og Greta Thunberg bidro alene med 250 000 kroner. Den generelle oppfordringen er klar: “Det å stemme ved

valget er den beste måten å si ifra om at du vil ha mer miljøvennlig politikk.” En som engasjerer seg i klimakampen, og som var med på markeringen for klimasøksmålet, var Sunniva Buvarp-Schmitz. Hun synes det er viktig å møte opp for å vise støtte til denne saken, og for å vise at Ås bryr seg om klimaet. Sunniva syntes det hadde vært kult hvis demonstrantene hadde gått på bilveien og stoppet trafikken, men alt i alt var hun veldig fornøyd med lysmarkeringen.

De oppmøtte var engasjerte, og glade for å kunne vise støtten sin til det historiske klimasøksmålet. Hvem vet, kanskje Norge for første gang i historien må trekke tilbake bevilgninger om oljeboring? Følg med videre og spre ordet!

TUNTREET

De opplistede arrangørene lysmarkeringen på Ås var:

av

Ås Grønne Studenter Greenpeace Norge Natur og Ungdom Naturvernforbundet Naturvernstudentene Ås Spire Ås Rødt Ås studentlag Klimasøksmål Arktis

Klimasøksmålet: Dette er saken Petter Nielsen Journalist

Pauline Hovland Illustratør

Greenpeace Norden, sammen med Natur og ungdom, har saksøkt staten for å ha åpnet for oljeleting i Barentshavet. Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon stiller seg bak aksjonen, og mener at det er brudd på grunnloven § 112, også kjent som klimaparagrafen, i tillegg til de europeiske menneskerettighetene, artikkel 2 og 8. Disse omhandler retten til liv og retten til privat- og familieliv. Begrunnelsen for dette er at forbrenning av olje og gass ødelegger klimaet.

Tidligere har staten vunnet i både Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett, men i lagmannsretten vant miljøorganisasjonene på et viktig punkt. Lagmannsretten var klar på at Norge har ansvar for den oljen som blir tatt ut av bakken, selv om den forbrennes i et annet land.

Dette er viktig da brenning av eksportert olje og gass slipper ut ti ganger mer enn Norges nasjonale utslipp. Nå har miljøorganisasjonene anket saken til høyesterett.

Et tydelig signal om at rettsinstansen mener at saken er viktig er beslutningen om plenumsbehandling, som betyr at alle habile dommere i høyesterett deltar. Det er førstegang Grl. §112 er oppe til vurdering i høyesterett, og dommen vil legge føringer for hvordan loven skal brukes. Høyesteretts behandling vil vare frem til 12. november, og skulle miljøorganisasjonene vinne kan det bety slutten for all petroleumsvirksomhet i Barentshavet.

Utgåve 09 Årgang 75 25

TUNTREET

26 Utgåve 09 Årgang 75

TUNTREET

Utgåve 09 Årgang 75 27

TUNTREET

Stine Fjellkårstad Journalist Simen Walbækken Tangen Fotograf

SMÅPRAT MED SJUR Tuntreet har teke seg ein tur for å prate med rektor ved NMBU om laust og fast.

Sjur Baardsen har sjølv vore student på Ås i mange år, og trass nokre år i utlandet, kan det i følge SNL og han sjølv, sjå ut som han stort sett har heldt seg her.

Hadde Sjur fått valt utdanning ved NMBU igjen, hadde han på nytt valt skog. Trass han ikkje eig ei einaste motorsag og oftast endar opp med mange insektbit etter ein tur i skogen.

– Du veit, utdanning gjev deg ei verktøykasse som kan brukast på mykje. Du lærer deg til dømes struktur og å ta val, og kan du dette innanfor eit felt, kan du det gjerne innanfor mange, seier han, og innrømmer at besøket av PB og alle skogstudentane der kan ha hatt ein innverknad på svaret. – Då må eg jo sjølvsagt svare skog.

Glad han slapp konkurransen Rektor er ikkje redd for at jobbane til studentane ved universitetet skal forsvinne med det fyrste. Hans eigne forskningsfelt i tillegg til skogøkonomi og naturbasert reiseliv, kom til på ein noko underleg måte.

Sjur er nemleg ikkje ukjend for å verte kasta inn i andre felt enn dei han føler seg trygg i, og fortel om åra i Brussel for EU: – Etter å ha blitt oppfordra av en kollega, hadde eg søkt på ei stilling som ekspert innan skog, men når eg kom på intervju var det lite snakk om skog, fortel han.

Det kunne verke som det hadde vore ei misforståing.

28 Utgåve 09 Årgang 75

– Eg forklara at det var skog eg var ekspert på, men han svara meg med «vel, no er du ekspert på distriktsutvikling», fortel Sjur.

Samhandling er viktig Sjur synast synd på studentane, men særleg fyrste klasse.

– Og på grunn av surret i kommisjonen som gjorde at eg vart distriktsekspert, fekk eg ansvar for faget naturbasert reiseliv når eg kom heim, ler han og konkluderer med at kjensla av at ein ikkje kan noko, ikkje stemmer: – Du kan mykje!

– Det var leit nok at russetida rauk, men no er det mange som for fyrste gong flyttar heimanfrå, seier Sjur. Nokon blir aleine. Eg synast synd på dei.

Sjur innrømmer også at studieretning nok hadde noko å seie.

– Eg hadde nok aldri vore der om eg skulle konkurrert meg dit. Hadde eg også studert juss, hadde vi vore fleire om beinet.

– Og det er mange som har det vanskeleg for tida. Vi kan nok ikkje tru at vi kjem oss gjennom noko slikt utan at vi må gje noko avkall på fridom og at det går utover økonomi, legg han til og dreg fram økonomen i seg: – Pandemien tvinger oss og styresmaktene til å gjere mange vurderingar. Sjølv om vi seier eit liv er uvurderleg så verdset vi jo liv indirekte, seier Sjur og poengterer korleis pengar brukt på til dømes sikkerheit seier at eit liv i Nordsjøen er verdt meir enn eit liv ved meierikrysset.

– Sjølv om kvar enkelt av oss ikkje kan endra situasjonen målbart, vil vi saman (i kollektiv aksjon) kunne gjere mykje. Samhandling er like viktig for å bekjempe pandemien, som det er for å sikre ein bærekraftig utvikling, avsluttar Sjur.

BRUK DIN STEMME VED STUDENTVALGET! Ingvild Sperstad Journalist

Senhøsten er kommet, og semesterets studentvalg er allerede godt i gang. Det er nå det skal velges mannlige representanter til Universitetsstyret og fakultetsstyrene, i tillegg til vararepresentanter. Valget varer helt til 16. november, så hvis du har vært raskt ute med å lese årets niende utgave av Tuntreet har du fortsatt mulighet til å stemme!

Hva skal velges?

Det kan være vanskelig å forstå seg på alle disse forsamlingene, styrene, rådene, tingene og utvalgene, men her er en kort forklaring på organene det nå skal velges representanter til: Universitetsstyret er det absolutt øverste organet for hele NMBU. Det er de som styrer hvilken retning universitetet går, og jobber med viktige strategiske saker som angår alle studentene.

Styret består av 11 styremedlemmer, hvorav 2 er studenter; en kvinnelig og en mannlig.

Fakultetsstyrene er det høyeste organet på fakultetsnivå, og også her skal det sitte en kvinnelig og en mannlig representant. De kvinnelige velges på vårens studentvalg, de mannlige nå på høsten.

Hvorfor burde du stemme?

Vi har snakket med leder av AU Tuva Todnem Lund og AU-medlem Tilde Dalberg om valget, og de har flere grunner til hvorfor du burde stemme:

1

For det første er du med på å velge hvem av studentene som skal være med på å ta viktige beslutninger som angår din studiehverdag på NMBU.

2 3

Legitimiteten til de som blir valgt blir større jo høyere oppslutning det er ved valget.

4

Arbeidsutvalget belønner høy oppslutning med mye sprell, i form av at de gjør artige utfordringer når det nås visse prosenter av oppslutning (følg med på Facebook-arrangementet til studentvalget). De har også planlagt en superkul premie som går til det studentrådet med høyest oppslutning!

5

NMBU slår de andre store universitetene overlegent når det kommer til oppslutning ved studentvalg, og det har de tenkt til å fortsette med. Ved vårens valg var oppslutningen 24,8%, nå er målet å nå minst 30%.

Sist, men ikke minst: Det er superlett å stemme! Det tar under to minutter.

Hvem skal du stemme på?

Synes du det er vanskelig å vite hvem du burde stemme på? Fikk du ikke med deg debatten mellom kandidatene på tirsdag?

På Studentdemokratiet sin nettside kan du bli bedre kjent med kandidatene, og finne ut av hvem du synes egner seg best til vervene. Det er også lov til å stemme blankt.

Bruk din stemme Litt motstridende med sitt eget navn foregår urnevalget over internett. Du kan finne ut av hvordan du skal stemme på det tidligere nevnte Facebook-arrangementet.

Alle studenter har stemmerett ved valg av styre for eget fakultet, i tillegg til valg av Universitetsstyret. Så har du en formening om hvordan livet ditt som student ved NMBU burde være? Ta en aktiv del i studentdemokratiet, og avgi din stemme! Godt valg!

Adrian Engebø Illustratør

Utgåve 09 Årgang 75 29

TUNTREET

Miljøvennlige kyr?

Storfe. Ku, kalv, kvige og okse. Kanskje en av de største kontroversene i klimadebatten. Både globalt og i Norge trekkes storfeproduksjon ofte fram som noe vi må bevege oss bort fra for å leve mer bærekraftig. Er det nødvendigvis så svart-hvitt? Må man kutte ut storfe helt for å «redde verden»? Doktorgradsstipendiat Kirsti Winnberg ved fakultet for biovitenskap tror heller på å avle frem en mer miljøvennlig ku.

Urettferdig stemplet som klimaversting?

Ifølge Winnberg er det noe urettferdig og unyansert å stemple storfe som klimaversting. Hun peker på verdien de har for ressursutnyttelse og matsuverenitet i et land som Norge. Her er kun 3,5% av arealet dyrket mark, og under halvparten av dette egner seg til dyrking av noe annet enn gress. Det er nettopp det som er greia med drøvtyggere: de kan ta i bruk gress i innmark og utmark som matkilde. De kan mettes av gress, og vi kan mettes av dem.

i Norge. Den er avlet frem med formålet å produsere både mye melk og godt kjøtt, i stedet for enten-eller. Samtidig er det lagt vekt på god helse og fruktbarhet.

Ved å ha friskere kyr oppnår man større melkeproduksjon ettersom syke kyr ikke produserer melk som kan selges. Dermed bidrar altså NRF-kua til et bedre utbytte av ressursene. Kirsti kaller dette «ubevisst avl på klimavennlige kyr». Deretter stiller hun oppfølgingsspørsmålet om hva potensialet kan være, dersom vi bevisst går inn for å avle frem en klimavennlig ku?

Et potensial Kirsti trekker også fram at utslippene fra landbruket har gått ned med 5% siden 1990, og nevner blant annet avlen på NRF som en årsak. Norsk Rødt Fe, bedre kjent som NRF, er nå den desidert vanligste kua

I 2019 sto jordbruket for 8,8 % av norske klimagassutslipp, hvorav mesteparten av dette var metanutslipp fra drøvtyggere (Miljødirektoratet 2020). Å gjøre noe med dette utslippet er hovedmålet til prosjektet Kirsti er med på. Dette skal

30 Utgåve 09 Årgang 75

Sofie Bergset Janols Journalist Simen Walbækken Tangen Fotograf Nathalie Genvieve Bjørneby Fotograf

de få til gjennom «seleksjon for redusert metanutslipp i NRF», forklarer hun. Før vi går videre til hvordan, må vi se på hvorfor.

«Magien bak en drøvtygger» Vi starter med en grunnleggende innføring i hvordan kuas fordøyelse fungerer. «Magien bak en drøvtygger», som Kirsti kaller det, før hun begynner å tegne og forklare for meg. Vi starter enkelt: Kua har fire mager. Vomma, nettmagen, bladmagen og løypen. Det er vomma som skiller kua fra mennesket. I vomma og nettmagen skjer en mikrobiell nedbrytningsprosess, eller fermentering, om du vil. Det som er spesielt, og en del av magien bak drøvtyggeren, er at det ikke er kua selv som gjør dette. Det er bakterier som lever i vomma i symbiose med kua. Bakteriene livnærer seg av å bryte ned cellulosen i gresset til flyktige fettsyrer,

TUNTREET som igjen tas opp som energi av kua. Et biprodukt av denne prosessen er metan.

Det vi ser er at det er variasjon mellom individer på hvor mye metan som slippes ut, sier Kirsti.

Kan vi påvirke hvor mye metan som slippes ut?

Ja. Én faktor er hva slags fôr som brukes -kraftfôr fører til mindre metanutslipp enn grovfôr, og kan dessuten tilsettes ulike ingredienser for å få ned metanproduksjonen. Samtidig kan vi ikke gå helt over til kraftfôr. For det første fordi drøvtyggere er designet til å spise gress, og dermed er avhengig av en stor nok andel grovfôr for å holde fordøyelsen og helsen ved like. For det andre handler det om ressursutnyttelse -vi har mye gress i Norge.

En annen faktor er genetikken til kua.

Noen slipper rett og slett ut mindre metan enn andre, selv om de spiser det samme fôret, forklarer Kirsti. Oppgaven hennes er å se på arvbarheten av denne egenskapen og finne svaret på tilhørende spørsmål. Er arvbarheten høy eller lav? Kan man avle videre på kyr som slipper ut mindre metan?

Hvordan henger metanutslipp sammen med andre prosesser? Stemmer det at mindre metanutslipp gir mindre melkeproduksjon, som noen funn indikerer? En utfordring er at metan ikke er målt rutinemessig før nå.

For å svare på disse spørsmålene må Kirsti altså gjøre mye grunnarbeid.

FAKTABOKS Litt «landbrukslingo» for nybegynnere: Kraftfôr: «...er mat til husdyr som er spesielt utviklet for å dekke dyrenes næringsbehov og inneholder alle næringsstoffene de trenger: karbohydrat, protein og fett, samt vitaminer og mineraler». Består hovedsakelig av korn (Landbruk 2017).

Grovfôr: «... består i hovedsak av gress, men kan også inkludere andre grønne vekster som halm, poteter eller kålrot» (Landbruk 2019). Kan spises direkte (beite), eller konserveres og nytes senere. Da som surfôr eller høy.

Surfôr: «...er gress konservert ved hjelp av en luftfri gjæringsprosess». Rundballer og siloer er måter å lage surfôr på (Landbruk 2019).

Høy: Tørket gress. Ferdig snakka.

Innsamling av data Det skal settes opp metanmålere, som kalles GreenFeed´ere, på de 15 gårdene som brukes i forskningsprosjektet.

Hittil er de på plass på 8 gårder, blant annet senter for husdyrforsøk, Ås Gård.

Fotografen og jeg fikk lov til å besøke fjøset, og fikk forklart hvordan måling av metan med GreenFeed´ene fungerer i praksis. GreenFeed´en er egentlig en kraftfôrautomat, og kua lokkes derfor til den for å spise. Mens den spiser, slipper den ut metan både gjennom pust og raping.

Dermed kan utslippet av metan fra hver enkelt ku måles. Ja, for det er faktisk «en stor folkemisforståelse at kyr promper for mye», som Kirsti påpeker. Metanutslippene fra kua er fra «3% promp, og 97% rap».

Kirsti viser frem GreenFeed´en.

Utgåve 09 Årgang 75

31

TUNTREET «Avl er statistikk» Kirsti bearbeider dataene med et programmeringsspråk som heter «R», kanskje kjent for de som tar «STIN» og «STAT»? Personlig kjenner jeg det igjen fordi flere i kollektivet har sittet i stua og vært fortvilt over det. Når Kirsti åpner programmet på PC-en sin for å vise meg, og alle tallene lyser mot meg, kan jeg ane hvorfor. Det er nettopp dette hun bruker mesteparten av tiden sin på, å se på og analysere data. For det er i bunn og grunn dette avl går ut på, «avl er statistikk», legger hun til.

Foreløpig jobber hun mest med å programmere og skape orden i tallene. Det er mye som kan skape surr: En gasslekkasje i en fjøs har for eksempel hindret at det ble sendt inn tall en dag. Kirsti innrømmer at det hele kan være litt overveldende. Hun skal holde på med dette til 2024, og siden oppstarten for fire uker siden har det vært

“Lukter du godt?”

32 Utgåve 09 Årgang 75

travelt, og mye data. Det kan være lett å glemme at dette i bunn og grunn handler om levende dyr i et fjøs, som hun selv syns hun får alt for lite tid til å besøke. Men, Kirsti blir motivert av det store bildet, og betydningen et prosjekt som dette kan få for et mer bærekraftig jordbruk og matproduksjon. Ikke bare i Norge, men også globalt.

Forskning fra lille Norge i en stor verden?

I 2014 og 2015 var nemlig NRF verdens mest solgte røde rase (Geno 2018). Det er stor internasjonal etterspørsel etter en frisk ku som produserer godt, noe som i seg selv er positivt. Samt bedre dyrevelferd og mer effektiv ressursutnyttelse. Kirsti forteller også entusiastisk at amerikanske samarbeidspartnere er interessert i prosjektet. Rekkevidden for et eventuelt positivt resultat av prosjektet er med andre ord stor. KUlt.

TUNTREET Kilder: Geno (2018). Historie. Hentet 1/10-20 https://www.geno.no/Start/Geno-Avler-for-bedre-liv/om-nrf-kua/Historie/ Miljødirektoratet (2020). Klimagassutslipp fra jordbruk. Hentet 31/10-20. https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/klimagassutslipp-fra-jordbruk/ Landbruk (2017). Hva er egentlig kraftfôr? Hentet 1/10-20 h t t p s : / / w w w. l a n d b r u k . n o / b i o o k o n o m i / hva-er-egentlig-kraftfor/ Landbruk (2019). Hva er egentlig grovfôr? Hentet 1/10-20. https://www.landbruk.no/biookonomi/ hva-er-egentlig-grovfor/

To kule kyr

Utgåve 09 Årgang 75 33

TUNTREET

Fra 30 til 25 timer arbeid per studiepoeng Universitetsstyret ved NMBU stiller seg positive til å senke antall arbeidstimer som forventes per studiepoeng, fra 30 timer per studiepoeng, til 25 timer per studiepoeng.

For at et fulltidsstudium ved norske høgskoler og universiteter skal være godkjent, kreves det at studentene jobber mellom 1500 og 1800 timer i året. Fordeler man det på studiepoeng, gir det mellom 25 og 30 timer per studiepoeng. Den nye studieforskriften med 25 timer per studiepoeng vil tre i kraft 1.januar 2021.

Tuva Todnem Lund, leder for Studenttingets arbeidsutvalg (AU) ved NMBU, er glad for endringen.

Hvordan tror du studentmassen stiller seg til endringen?

«Vi tror dette vil være positivt for studentmassen. For at vi skal bruke tid og energi på en sak må den være forankret i studentmassen, enten gjennom råd og utvalg, gjennom tillitsvalgte, studentrådene eller Studentting. Dersom vi opplever at det ikke er bred enighet i studentmassen om en sak, vil heller ikke AU bruke tid på det», sier Tuva.

Må studentene jobbe mindre nå enn tidligere?

«Vi tror denne endringen i studieforskriften vil gjøre liten reell endring i studiehverdagen.

Vi opplever (og ser også på undersøkelser!) at 34 Utgåve 09 Årgang 75

NMBU- studenten jobber langt over snittet blant studenter i Norge. En slik endring i forskriften vil heller føre til en mer realistisk forventningsavklaring mellom undervisere og studenter, tenker vi. Tidligere var det slik at i blokkene var det estimert til 10-timers arbeidsdager, hver dag. Vi vet at NMBUstudenten er særdeles hardtarbeidende, men mener dette er en forventning ingen bør føle de må leve opp til, det er et helt urealistisk bilde å ha! Med 25 timer som standard vil blokkene være estimert til 8,33 timers arbeidsdager, og det er til og med godt innafor arbeidsmiljølovene som gjelder for andre arbeidstakere», sier Tuva.

Jardar Lindaas Bringedal Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Hvorfor skjer dette nå?

«Dette kom opp nå fordi studieforskriften var oppe til revidering. Det er flere råd og utvalg blant studenter og ansatte som har sett gjennom hele dokumentet som omhandler alt som har med studenters rettigheter, og hva vi kan forvente i studiehverdagen vår.

I revideringen av studieforskriften har vi løftet opp flere ting, blant annet fremmedspråklige internasjonale studenters reelle mulighet til å følge undervisning, problemer med avvikling av demokratitimen og tidspress i blokkemnene.

Tuva Todnem Lund, Leder av AU (Foto: Ruben Rygh)

TUNTREET

på tvers av landegrensene. Nå ser vi et behov for å harmonere studieforskriften vår med virkeligheten i større grad. Styret har behandlet den nye forskriften, og forslag fra blant annet studentene og flere fakulteter er tatt hensyn til», sier Sjur.

Sjur Baardsen, Rektor ved NMBU (Foto: NMBU)

Vi løftet fram dette nå fordi det kom som innspill under en av våre slå deg ned med AU-lunsjer. Vi setter ALLTID stor pris på tilbakemeldinger fra alle studenter og tillitsvalgte, og gjør det vi kan for å løfte deres saker mot NMBU, SiÅs og kommunen», sier Tuva.

Sjur Baardsen, rektor ved NMBU, svarer følgende på hvorfor det skjer nå: «Styret hadde saken oppe på sitt forrige møte, og i den forbindelse har vi hatt en grundig prosess på ulike endringer og justering av forskriften. Styret ønsker å jobbe med strategi og mer overordnede spørsmål, og mindre med hvordan universitetet faktisk utfører oppgavene sine.

Derfor bestemte et enstemmig styre at flere avgjørelser delegeres til rektor. I forskrift om studier handler det om å fjerne detaljer for hvordan man skal forvalte lover og regler som gjelder for studier fra studieforskriften, og heller gi rektor mulighet til å utforme nye bestemmelser. I denne prosessen falt det naturlig å foreta denne justeringen.»

Hvorfor har NMBU besluttet å nedjustere antall timer per studiepoeng?

«Det er rett og slett fordi 25 timer per studiepoeng er mer i tråd med det som er realiteten ved NMBU. 30 timer per studiepoeng er et tall som ble satt av NLH i etterkant av Bologna-prosessen i 1999, der samarbeidslandene fastsatte standarder som skulle lette godkjenning av utdanning

Hvorfor er det ikke noen faste nasjonale retningslinjer på antall timer per studiepoeng?

«Bologna-erklæringen ble fulgt opp i 2005 med noe som kalles European Standards and Guidelines (ESG) for hvordan vi skal kvalitetssikre utdanningene i Europa.

Norge har iverksatt disse standardene, og de ligger til grunn for NOKUTs arbeid. I den felles standarden er arbeidsbelastningen 1500 – 1800 timer per år. Så gir også Universitets- og høgskoleloven rammer for arbeidsbelastningen: Studieåret er normalt 10 måneder, og et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng», sier Sjur.

Vil det føre til reelle endringer?

«Det er fakultetene som bygger opp og godkjenner emner, så det er det ikke min oppgave å svare på. Men rent formelt skjer det jo en endring fordi når fakultetene planlegger og godkjenner emner, og dermed beskriver læringsutbytte, læringsopplegg og vurderingsformer, så skal de legge til grunn at normert arbeidsmengde er 25 timer per studiepoeng, og ikke 30 som før.

Det trenger ikke ha særlig store praktiske konsekvenser, men dette er det som sagt opp til fakultetene å avgjøre innen hvert enkelt emne. Alle emner skal evalueres gjennom emneevalueringer og her kan studentene gi tilbakemeldinger på for eksempel arbeidsmengden.» sier Sjur.

Studentenes styrerepresentant i NMBU-styret (Universitetsstyret), Nina Vold Johansen, tror i realiteten ikke at den kommer til å føre til noen reelle endringer: «Det viktigste med denne endringen mener jeg er at studentene selv kan kjenne seg igjen i den arbeidsmengden som universitetet på papiret krever.

Ettersom vi har strukturert semesteret vårt i blokker og paralleller, hadde vi med en forventet arbeidsmengde på 30 timer per studiepoeng krevd at studentene skulle jobbe i 10 timer hver dag dersom vi ikke antar at de må jobbe i helgene. Det syntes jeg er urealistisk å kreve. Selvfølgelig er

enhver student innforstått med at ulike emner krever ulik arbeidsinnsats, men det er viktig at institusjonen forstår at hverdagen også fylles av fritidsaktiviteter, familie, venner osv.», sier Nina.

Kan dette føre til endring i antall studiepoeng i noen emner?

«En positiv ting med denne endringen håper jeg er at det blir lettere for studenter å si ifra til emneansvarlig eller fakultet dersom de mener at arbeidsmengden i et emner er altfor stor. Det er flere fempoengsemner som burde vært vurdert å gjøre om til tipoengsemner, og denne endringen i studieforskriften bygger opp under det.

Mitt håp er at flere studenter tar ansvar og sier ifra dersom de mener arbeidsmengden i et emne er for stor! Enten gjennom klassetillitsvalgt, studenttinget, AU eller at man gjør det selv. De ulike studieutvalgene på fakultetene skal gå gjennom studieporteføljen en gang i semesteret, og det er et ypperlig sted å ta det opp.

Den som kommer til å bruke dette tallet mest er nok emneansvarlig for å utarbeide pensum. For den gjennomsnittlige student blir nok dette mer et tall på et papir. Hvor mye tid en bruker på å studere avhenger av mange faktorer og ingen er like», sier Nina.

Tiden vil vise hvor store endringene blir.

Men på papiret har i alle fall studentene fått 300 arbeidstimer løftet av skuldrene sine i løpet av et studieår.

Nina Vold Johansen, Representant i Universitetsstyret (Foto: Helge Mathisen)

Utgåve 09 Årgang 75 35

TUNTREET

2020: En grupperomodyssé Er du lei av å sitte på rommet hele dagen og late som du får noe gjort? Vi også. Tro det eller ei, men NMBU disponerer rom i gangavstand fra der du bor. Vil du sitte i et fangehull eller i en slottsal? Tuntreet viser vei til grupperommene på campus.

Tord Kristian F. Andersen Journalfotograf

Vi har notert oss hvor godt det var å arbeide der, hvor lett det var å reservere, og om det overholdes smittevernhensyn. Vi har også notert oss hvorvidt det er tavle eller skjerm tilgjengelig, og hvor mange det er plass til, nå i koronapandemien og generelt.

Simen Walbækken Tangen Fotojournalist

Husdyrfagbygningen, HU112 – Lesestallen Vi brukte en god halvtime før vi klarte å finne et grupperom her, etter å ha rådført oss med flere skjeletter i kjelleren. Rommet er noe smalt, men har ellers god plass. Til å være kjeller er det lyst og godt, stille og rolig. Her fant vi også en tavle. I og med at den er sånn passe bortgjemt, både på campus og i bygget, virker det heller ikke som det er stor pågang her. Vi fant ingen måte å booke rommet på.

Tårnbygningen, T316 – Tøft i Tårn Grupperommet vi fant på Tårn var veldig stort, og hadde således svært god akustikk. Rommet har store vinduer, med utsikt ut over Urplenen, noe som settes pris på spesielt nå på høsten når det er lite lys. En stjerne i boka gis for rommets prosjektor. Dette passer like godt til å se på digitale forelesninger, og ha Ringenes Herre i bakgrunnen når du jobber med fysikk. Ellers er det verdt å nevne at vi ikke fant mange grupperom i bygget, men de som er der har høy kvalitet. Tårnbygningen er også unntatt TimeEdit sitt bookingsystem.

Jordfagbygningen, JU108 – Labyrintlokale Vi våget oss ned til Jordfag, og gikk oss bort før vi endte opp på grupperommene i kjelleren. Det kan tenkes at det er vanskelig å finne fram for utenforstående. Selve grupperommet var fint, om noe lite. Til tross for å ha glassvegg ut, var rommet greit lydisolert.

Det anbefales likevel å ikke prate alt for høyt her, da bråk kan høres gjennom. Det at vegg og dør er av glass gir mye naturlig lys inn.

På rommet var en tavle tilgjengelig, og veggen var dekorert med jordkunst. Heller ikke dette rommet var å finne i bookingsystemet.

Koselig lite sted.

36 Utgåve 09 Årgang 75

TF, TF253 – Moderne med mislyd Dette er en del av den nyrenoverte delen til TF. Det merkes. Det er god sikt ut av vinduene til Skogsdammen og de travle menneskene som går forbi. Det er en litt pussig beskjed om at man ikke skal ha persiennene delvis ned. Skjerm er hengt opp, og det finnes mulighet til å strømme musikk til høyttalere via blåtann. Det er overraskende dårlig lydisolering mellom rommene her. Om man sitter på 254 kan man ofte høre samtaler i kantina klart og tydelig.

Ellers er dette rom som (nesten) alltid er i bruk. Meget sentral beliggenhet, og desidert beste grupperom på TF.

TUNTREET Tall i parentes er maksbegrensning på antall personer under korona-pandemien

Urbygningen, U226A/B – A room divided against itself cannot stand Dette grupperommet har en finurlig, om noe pussig planløsning.

Her er rommene delt opp i forskjellige deler med skillevegger, som kan bookes uavhengig på TimeEdit. Dette kan potensielt skape gnisninger mellom grupper som jobber på forskjellige måter, og forskjellige fag (hint: de som vil se Ringenes herre mens de jobber, og de som ikke vil). Her finnes TV-skjerm, og rommet har store fine vinduer ut mot plenen. Persiennene til vinduene var enkle å kontrollere, så rommet fungerer bra til alle døgnets tider.

Sørhellinga, S110 – Kubekammer For de som ønsker en genuin gullfiskopplevelse kan Sørhellingas glassbur anbefales. Disse rommene finnes inne i lesesalen. Etter å ha sneket oss forbi på sokkelesten, møter vi en utrolig behagelig sofa. Rommet er godt isolert til å ha skyvedør, men høylytt diskusjon frarådes. Dette er også rom som er svært populære, og kan bookes.

Det er litt trangt, men dette merkes mest på plassbegrensninger på grunn av korona. Det finnes whiteboard her, men sjeldent tusjer. En fin og sentral møteplass.

Biotek, 3.A.18 – Møteromsfornemmelser

TF-kjelleren – Fengselscellen Føler du trangen til å ha konstant dårlig luft? Få solen i øynene en vakker vinterdag? Kanskje nyte lyden av kombinasjonen av biltrafikk og et overaktivt viftesystem? Ta turen til TF-kjelleren da vel! Den har tavle og kan bookes, og er et godt siste alternativ til eksamensterping.

Dette rommet har velutviklet møteromspreg. Her kan du leke statsleder mens du nyter den siste statistikk-videoen. Det er stort sett stille her, og det er bra luft. Tavle og TV-skjerm gjør at du kan utfolde kreativiteten mens du studerer. Selv om det er vindu her, er det ut mot en gang. Likevel er det godt med lys. Selv om det finnes rom som kan bookes på Biotek, var dette ikke ett av dem. Merkelig.

Akropolis, A201/A202 – Gøy for de kreative Vi infiltrerte Akropolis, men et manglende/ukjent bookingsystem gjorde det vanskelig å vite om det var ledig. A201 hadde masse greier. A202 hadde masse folk. Rommene hadde sjarm, og det var et jovialt preg over opplevelsen.

Utgåve 09 Årgang 75 37

TUNTREET

38 Utgåve 09 Årgang 75

TUNTREET

Klimaregnskapet på Samfunnet Petter Nielsen Journalist

Klimaregnskap blir stadig vanligere blant bedrifter over hele verden, og på GF høsten 2019 ble det vedtatt at det skulle lages et klimaregnskap for Samfunnet og alle aktørene som hører til på bygget. Derfor ble det opprettet en Klimaregnskapskomité som jobber med å beregne klimafotavtrykket basert på energibruk, innkjøp og andre aktiviteter.

Hva er klimaregnskap?

Klimaregnskap er en fellesbetegnelse på analyser som beregner klimafotavtrykk fra virksomheter eller produkter. Regnskapet består av tre deler. De to første delene er obligatoriske for å kunne si at man fører klimaregnskap. Disse er direkte og indirekte utslipp. Den tredje delen er frivillig og dreier seg om utslipp knyttet til innkjøp, transport og aktiviteter som ikke faller under de to første delene. Klimaregnskapet som gjøres for Samfunnet i Ås inkluderer alle tre delene.

Samfunnets klimaregnskap Klimaregnskapskomitéen består av Karin Schiøtz, Sander Nørsterud, AnneSofie Wegner Lønning og Johannes Fjeldså. For å lage klimaregnskap bruker de et program som heter CEMAsys.

Her legger de inn informasjon om alle relevante innkjøp og alt relevant forbruk.

CEMAsys gir da informasjon om hvor mange CO2-ekvivalenter dette tilsvarer.

En stor utfordring komitéen har, og som de har brukt mye tid på, er hvor de skal sette grensen for hva som skal med.

Veldig sammensatte materialer kan f.eks. være vanskelige å plassere, og de må da ta utgangspunkt i hovedmaterialet. «Er det f.eks. en genser som består av 70 % bomull, så vil vi i regnskapet anta at hele genseren består av bomull», forteller Johannes.

Hele kretsløpet til produktene som brukes, før de kommer til Samfunnet, tas med

Pauline Hovland Illustratør

i klimaregnskapet. Så utslipp knyttet til produksjon av råmateriale, transport av varen og produksjon av endelig produkt er med. Komitéen har som mål å få med seg livsløpet til alt som brukes på Samfunnet.

Baner vei Det er første gang det gjøres klimaregnskap for Samfunnet. Komitéen har øvd seg litt med å lage noe for 2019, men det er mye arbeid som skal gjøres. «Mye av tiden går nå til å bane vei og finne metoder som funker ved å prøve og feile», forklarer Karin. «Så underveis finner vi ut hva som funker og hva som kan forbedres.» «Det blir også skrevet metodeskriv for alle prosesser, noe som vil gjøre det lettere de neste årene», skyter Johannes inn.

Målsetting Målet med å gjennomføre et klimaregnskap er å få en oversikt over hvordan det står til med klimautslippene til Samfunnet.

«Forhåpentligvis kan vi finne ut hva som fungerer og hva som kan forbedres», opplyser Karin. «I tillegg vil det kunne gjøre folk mer bevisste på hva det vil si for klimaet å ha en slik organisasjon.» Det langsiktige målet er å komme med forslag til hvordan man kan gjøre Samfunnet til et mer klimavennlig sted.

Endelig resultat Det endelige resultatet for klimaregnskapet 2020 vil legges frem på Samfunnets GF våren 2021. «Det er ikke så mye vi som komité kan endre selv», sier Sander, «men ved hjelp av klimaregnskapet kan vi komme med innspill og legge grunnlaget for endringer». I tillegg vil det kunne gjøre folk mer bevisste klimafotavtrykket til forskjellige produkter. Det langsiktige målet er å komme med forslag til hvilke tiltak Samfunnet kan gjøre for å redusere klimagassutslippet sitt.

Utgåve 09 Årgang 75 39

TUNTREET

Etterlyser bedre kommunikasjon fra siås Stine Fjellkårstad Journalist Åsne Sørlie-Nordnes Fotograf

I eit 16-mannskollektiv i Verket bur Joel Gianni. På inngangsdøra til kollektivet, og på veggen, heng SiÅs sine eigne korona-reglar i blokkbokstavar. Dei har hengt der ei stund.

“SiÅs Bolig har eit stort forbetringspotensiale når det kjem til kommunikasjon”, seier Joel. Han meiner koronabeskjedane frå Siås er korte, skarpe og lite oppdaterte.

“Ser ein reglar frå gamle plakatar er det jo uklart kor lenge disse gjeld. Eg saknar ei tidsramme”, seier han, og er redd for at reglar utan ei tidsramme vil føre til at studentar vil slutte å følge reglene når dei vert lei.

“Det ville vore hensiktsmessig med ein betre dialog mellom Studentsamskipnaden og studentane”, meiner Joel.

Saknar kommunikasjon Han går sitt andre og siste år på master i vatn- og miljøteknikk. Bacheloren tok han på OsloMet, der han også engasjerte seg i studentpolitikk gjennom studentparlamentet og andre råd og utval ved universitetet.

“I studentpolitikken pleier vi til dømes å ha ein eigen marknadsføringsansvarleg og kommunikasjonsansvarleg”, fortel Joel. “E-postane frå SiÅs Bolig kan opplevast som altfor strenge, og nokon gangar utydelege om det er påbod eller anbefaling. SiÅs treng ein kommunikasjonsansvarleg eller ein informasjonsansvarleg, som har det som einaste oppgåve å nå ut og gjere seg forstått blant studentane”, legg han til. Han lurer på om SiÅs er nøgd med måten dei kommuniserar på, og om dei opplever at bodskapen når ut til studentar på ein god måte.

“Strengt er bra, men SiÅs må også tenke konsekvensar.”

Joel tykker reglane er strenge, men syns også det er bra.

Likevel saknar han fokus på trivsel.

“I kollektiv er det jo kanskje nokre som har felles vennar, og med regelen om maks ein besøkande per pers betyr jo det at nokon får samla gjengane sine, og andre ikkje, så den slår jo skeivt ut”, peikar Joel på.

Spesielt er han bekymra for dei nye studentane, og kva konsekvensar innstrammingane får for dei.

40 Utgåve 09 Årgang 75

“Eg er redd nye studentar hamnar i ein ond sirkel og blir einsame, og eg syns det er viktig å spørje kva reglar som er nødvendig. SiÅs har eit ekstra ansvar for konsekvensane

TUNTREET

“Eg er redd nye studentar hamnar i ein ond sirkel, og blir einsame, og eg syns det er viktig å spørje kva reglar som er nødvendig.”

Plakater fra SiÅs og studentane si psysiske helse”, meinar han. “Kva andre verkemiddel og tiltak har SiÅs no att i verktøyskuffa?”

SiÅs svarar Tuntreet har snakka med administrerende direktør i SiÅs, Einride Berg, om kommunikasjon med studentar.

“Når det gjeld folk som bur hjå oss, så er vi i kontakt med fleire titals leigebuarar kvar einaste dag. Dei når oss på telefon, mail og ved oppmøte. Dei treff også driftspersonell i tilknyting til studentboligane. Vi erfarer ikkje at folk ikkje finn fram til oss”, svarar SiÅs.

“Vi er tilgjengelege på alle plattformer, og vi føler at vi når ut med relevant og korrekt informasjon om korona.

Det er NMBU som har kontakt med alle studentane, også dei som ikkje bur hjå oss (og det er jo dei fleste). Saman med NMBU var vi einige om at informasjonen skulle nå alle studentar, ikkje berre dei som bur hjå oss”, fortset Studentsamskipnaden.

SiÅs seier dei har ulike reglar for dei ulike bustadane, avhengig av størrelsen på fellesareala. I 16-mannskollektiva i Krona og Verket er det eingjestregel. Studentsamskipnaden seier dette er for å avgrensa smitte, og hindre folk utanfrå å komme inn i bustadane.

“Det gjeld spesielt å avgrensa nachspiel, der ein erfaringsmessig ikkje overheld smittevernet,” seier SiÅs.

På spørsmål om trivsel blant studentane svarar Studentsamskipnaden: ”Dette er jo ikkje ei oppgåve for SiÅs. Det har vore ei lang og god fadderveke, og det er ei lang, lang rekke av lag og foreiningar tilgjengeleg for dei som vil etablere kontakt.”

Utgåve 09 Årgang 75

41

LESERINNLEGG En utstrakt, desinfisert hånd Høstmørket har senket seg over Agrarmetropolen, og UKA er over for denne gang. Eksamen nærmer seg så altfor fort, og eksamensfrustrasjonen kommer snikende. Pandemien skaper uforutsigbarhet i samfunnet, en usikkerhet på toppen av alle andre bekymringer vi hadde fra før. Valgte jeg egentlig riktig studie? Burde jeg kanskje ha tenkt gjennom det tidligere? Er jeg på riktig sted, og kommer jeg til å klare dette?

med noe. Et tips er å heller gjøre oppgaver enn å se alle forelesninger dersom du ikke har begynt enda (#skyldig). Husk dessuten første råd midt i skippertaket ditt.

Videre råder vi deg til å unytte de mulighetene du har. Ja, pandemien har gitt oss mange begrensninger, men vi har fortsatt mulighet til å sosialisere. Ring venner du ikke har snakket med på lenge, inviter på zoom-lunsj mellom kollokviene eller gå en liten tur. Hent posten sammen med noen eller ring bestemor på vei til butikken. Spis middag over zoom, se film over netflix-party eller ta et glass vin digitalt! Lag deg små lyspunkt i hverdagen, og gled deg over disse!

Kjære student. Vi forstår deg godt! Dette er en utstrakt, desinfisert hand til deg, som du kan gripe tak i om det trengs. Les videre for noen velmenende råd og forhåpentligvis litt betryggende ord. Vi vet godt at livet kommer med mot- og medgang. Ingen dager er like, og humøret svinger. Vi vet at eksamensperioden blir krevende, og at det er skikkelig stress å være student. Vi tenkte derfor å dele noen erfaringer vi har Pro-tips, som vi hvert år angrer på at aldri følges, er: prøv å få en okei opparbeidet oss “the hard way”. rutine. Når alle forelesninger går digitalt og kan sees i ettertid, er det lett å tilbringe dagen i senga. Ikke la det skli heeelt ut. Ikke undervurder Først og fremst trenger du å vite at det er helt normalt å føle seg nedfor virkningen av dagslys og frisk luft! Stå opp litt tidligere om morgenen, og du er ikke alene! Alle har det tøft i perioder, sånn er det bare. og bruk litt tid på å lage deg ordentlig mat. Spis godt og ta gode pauser.

Nedstenging, pandemi og eksamen er heldigvis bare midlertidig. Dette Dette er ikke tiden for godtestopp! går over, og sammen kommer vi oss igjennom det. Ta en pust i bakken, og kjenn etter hvordan du egentlig har det. Det er fort gjort å rushe Vårt siste råd er at det er alltid hjelp å få. Vi er bare mennesker, og det gjennom hverdagen, men noen ganger trenger kroppen og hodet en er ikke meningen at noen av oss skal klare alt alene. Helsestasjonen pause. Det er ikke verdt å ofre din psykiske helse for den B`en. Noen er åpen for drop-in alle hverdager, studieveilederne er tilgjengelige for ganger hoper det seg opp med oppgaver og gjøremål, og det er da du alt av spørsmål, og det er også mulig å kontakte studentpresten, gå trenger den pausen som mest. Gå en kveldstur eller se en film, prioriter innom studentloungen (ved postkontoret) eller kontakte studentenes tid til deg selv. informasjonstorg på Urbygningen. Snakk med noen du stoler på! Tør å være litt lei deg. Et favorittsitat fra Ole-Brumm er “Å gråte er ikke et Råd to - tør å være ærlig med de rundt deg. Alle kjenner på kjipe følelser tegn på svakhet, men et tegn på at du har vært sterk for lenge”. Noen noen ganger, og det er ikke nødvendig å bære på alt alene. Når du er ganger renner det over, sånn er det bare, og det er helt greit! åpen med dine venner, blir det lettere for dem å være åpen med deg. Ved å ta disse samtalene blir vennskapet dypere. I tillegg blir bekymringer Så kjære medstudent. Vi vet at du kommer til å klare deg gjennom både mindre når de deles, og man får hjelp til å sette ting i perspektiv. Vinn- høsten, eksamene og resten av studietiden din. Vi heier på deg, hele vinn! veien! Lykke til!

Nr. 3 - ikke sett deg urealistiske mål. Har du ikke begynt på pensum enda, rekker du trolig ikke alt. Sånn er det bare. Legg lista der den kan nås - du og motivasjonen din har godt av det! Det er dessuten bedre å lære seg noen ting ordentlig, enn å rushe gjennom alt og ikke sitte igjen

Stor klem fra Tuva og Maylinn To skippertaksstudenter som har vært her litt for lenge og snart har overvunnet “flink pike”-syndromet

Kjære studentar!

På heimeeksamen er alle hjelpemiddel tilletne, men samarbeid med eller dette. Koronasituasjonen gjer utfordringane enda større. Og vi veit at hjelp frå andre er ikkje tillete. Dette forpliktar alle studentar å retta seg situasjonen òg er krevande for dykk. Like fullt: Ikkje ty til løysingar som etter. er freistande og verkar lettvinte.

NMBU har eit tydeleg reglement: Fusk er å oppnå eit resultat på ulovleg vis, og NMBU ser svært alvorleg på fusk og plagiering. Fusk kan gi konsekvensar, som annullering av eksamen og utestenging fra studiet, både for den som fuskar ved å ta imot hjelp, OG for den som involverer seg ved å gi hjelp. Les meir her: https://www.nmbu.no/student/eksamen/eksamen-v2020 og her: https://www.nmbu.no/student/eksamen/under/unnga-fusk-ogplagiering Vi oppmodar til sjølvjustis, for juks går ut over alle: Juks gir urettmessig gode resultat. Sensor og emneansvarleg får inntrykk av at eksamensoppgåvene var for lette, og at vi må vera strengare med karaktergrensene. Og den som ikkje kan det som dei på papiret ser ut til å kunna, skaper meirarbeid for medstudentar og undervisarar når dei seinare skal bruka det dei ikkje har lært.

Å gi og få god utdanning i denne situasjonen føreset ekstraordinær innsats både frå oss undervisarar og frå studentar, OG den føreset gjensidig tillit: Vi stolar på at vi samarbeider godt, både når det gjeld å gi tilbakemeldingar på det som fungerer og det som kan bli betre, anerkjenne innsatsen til kvarandre, gjera oppgåver som er fastsette, og når det gjeld å seia frå om studentar som slit.

Sørg for at det moralske kompasset er justert på rett kurs, slik at eksamen blir rettferdig for alle.

Takk.

Kathrine Frey Frøslie, emneansvarlig i STAT100, Geir Mathiesen, emneansvarlig i BIO130, Dzung B. Diep, emneansvarlig i BIO210, Yngve H. Stenstrøm, emneansvarlig i KJM110, KJM210 og KJM211, Åsmund Røhr Kjendseth, emneansvarlig i KJB100, Jon Olav Vik, emneansvarlig Å gi god undervisning, å hjelpa dykk å læra så mykje som råd og å i STIN100, Morten Sørlie, emneansvarlig i KJM100 og studieleder ved laga rettferdig eksamen er svært krevande, og vi tek ikkje lett på KBM, Ågot Aakra, dekan ved KBM

TUNTREET

“Fin og skranglete indie-energi” Anmeldlse av The Slow Painters debutalbum I august slapp Oslo-bandet The Slow Painters debutalbumet titulert «The Slow Painters», 16 år etter bandets opprinnelse. Bandet spiller bråkete, melodiøs og gitardrevet indie-rock, med tydelige inspirasjoner fra shoegaze-, new wave- og post-punkens lydbilder.

Albumet starter sterkt med låta «Egon».

Denne låta er full av fin og skranglete indieenergi, og er kanskje en av de sterkeste låtene på albumet. Jeg blir virkelig revet med når refrenget roper «Egon, you’ve gotta love someone»! Dette var også den første singelen som ble sluppet i forkant av utgivelsen.

Skiva fortsetter med låtene «What I Miss The most» og «Andy & The Androids».

Førstnevnte har mye melodiøs gitarspilling, men også mer vrengte og bråkete partier.

Den andre er hakket mer poppa, men holder det interessant nok (jeg setter for øvrig pris på Junipher Greene-referansen i refrenget her). Videre roer bandet ned tempoet på låta «Parklights». Låta bygger gradvis i intensitet før det roer helt ned igjen. Jeg liker nok den nesten vokalløse andre halvdelen av «Parklights» best.

«The Happy Murdered» er en lang og følelsesladd låt. Det akustiske riffet som går i bakgrunnen av mesteparten av komposisjonen gir en fin tekstur sammen med de mer støyete elektriske gitarene.

Dette er en veldig sterk låt, og en flott avslutning av side A av LP-plata.

Side B starter høyt og bråkete med «About the Holidays». De dissonante og vrengte gitarene i introen gir en fin overgang til nyveiv-arpeggioene i resten av sangen.

Knallgod låt! Videre kommer den fuzzfylte «No Teens». Etter denne kommer nok en lang låt, «Gloria».

Plata avsluttes med låtene «C#» og «Drum & Snare». Den sistnevnte fungerer som en rolig avslutning til det rundt 40 minutter lange albumet. Alt i alt må jeg si at The Slow Painters har levert et sterkt debutalbum.

Det er nostalgisk og melodiøs indiepoprock som også kan nå fram til de som liker litt mer vreng i forsterkerne. Vi får håpe det ikke tar 16 år før neste utgivelse fra bandet!

The Slow Painters er: Andreas W. H. Lindvåg – vokal, gitar Simen Breen – gitar, vokal Paal Brevik Wangsness – bass Øyvind Bersvendsen – trommer, perkusjon, vokal

Foto: Sondre Andersen

Hva handler det om?

Det handler om lønnsom innovasjon, høy kvalitet og kostnadseffek�vitet.

Vi skal være markedets beste leverandør av korn, kra�fôr og øvrige dri�smidler �l bonden. Det handler om mennesker og verdens vik�gste yrke.

Det handler om produksjon av mat!

Fagkompetanse og utvikling Strand Unikorn AS Postadresse: PB 103, 2391 Moelv Besøksadresse: Strandveien 15, Moelv Tlf: 62 35 15 00, post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no Medlem i Norgesfôrkjeden

Vi ønsker å være en lokal leverandør med nærhet og verdiskapning der ressursene er. Vårt mål er å ha markedets beste fagrådgivere.

Vi engasjerer oss ak�vt i bondens hverdag.

Vår visjon er: Følg oss på Facebook! / Strand Unikorn AS

All�d der for deg

Det prøver vi å e�erleve hver eneste dag!

Utgåve 09 Årgang 75 43

for deg

TUNTREET

Sportsspalten badminton

Petter Nielsen Journalist

NMBUI Badminton har eksistert på NMBU i mange år, og har medlemmer fra ulike kulturer og stillinger. Her finner man forelesere, studenter og ansatte som alle samles med en felles interesse: Badminton.

Begynnervennlig Badminton er en enkel idrett som de fleste har fått prøve seg på i gymmen på skolen eller på stranden en varm sommerdag.

Reglene er enkle å lære seg og det gjør badminton til en veldig takknemlig idrett å starte med. Badmintongruppen har i tillegg flere badmintonracketer som man kan låne dersom man vil prøve seg. «Det er alltid hyggelig å få inn nye spillere», sier Estela, lagleder for NMBUI Badminton. «Vi pleier å dele opp slik at alle kan få spille mot noen på sitt nivå, så man kan komme innom uansett hvor mye man kan fra før.»

44 Utgåve 09 Årgang 75

Vegard Høgi Olsen Journalist

Når journalistene møter opp for å prøve å spille litt badminton, blir vi møtt av en meget trivelig spillergruppe. «Badminton har medlemmer fra alle deler av NMBU», forteller Estela. «Vi har folk fra mange steder i verden også, både studenter og ansatte. Det er en hyggelig gjeng.»

Treningsøkta Etter en lett oppvarming i gymsalen beveger gruppen seg over i GG-hallen, og vi får prøve å spille mot noen av de faste spillerne. Mange her har spilt mye og holder derfor et høyere nivå enn det man er vant med fra gymtimene på videregående.

Mathieu, en av badmintonspillerne og venn av journalistene, tar ansvar for at vi lærer oss reglene og gir tips til hvordan vi kan forbedre oss. Det blir noen gode slagvekslinger, og konkurranseinstinktet og idrettsgleden melder seg fort.

Bli med!

Ingen forhåndskunnskaper er nødvendig, kan du ikke forskjell på single og double, er NMBUI Badmintons lagleder og spillere mer enn villig til å lære deg det. Det er veldig enkelt å bli med, bare ta med hallskoene dine og møt opp på trening. Treninger vil frem til jul bli avholdt på tirsdager fra 16.00 til 18.00, og på torsdager til litt varierende tider.

Amor fati

TUNTREET

Høsten er vakker. Bladene som skifter farge. Fra grønt til gult og rødt Den lave solen. Den fullmodne stemningen. Å sitte inne å høre regnet piske mot ruta. Tenne stearinlys. Ha fyr på peisen.

Kjenne varmen fra åpen ild.

TUNTREET Mange elsker høsten og alt det den fører med seg. Det omsluttende høstmørket som skjuler og beskytter.

Noen har det annerledes i møte med høstfargene. Gult og rødt minner om brann og død. De nakne trærne åpenbarer ubeskyttet sårbarhet. Mørket er ikke omsluttende, men truende.

Regnet og fuktigheten forkynner ikke liv, men død. Vinteren står for døren med frost og kulde. Livet, solen og varmen går til hvile.

Tiden vi denne høsten opplever er på mange måter en vanskelig tid. Covid-19 drar seg mot Covid-21.

Vaksinen lar vente på seg. Restriksjonene strammes til. Bevegelsesmulighetene begrenses. Vi kan ikke utfolde slik vi måtte ønske. Vi får ikke lov til å gjøre det vi trenger og pleier å gjøre. Ingen julekonsert i år med fullsatt kirke.

Verden virker også mer uforutsigbar og urolig enn før. Det er lett å kjenne på uro. Vanskeligere å finne et fast punkt. Færre sosiale settinger som trøster. Færre steder å roe ned.

Kjære folk! Dette er livet! Verden har ofte sett slik ut! Se dere rundt! Det finnes mye godt omkring oss.

Hvis du smiler til menneskene, får du ganske sikkert et smil tilbake. Folk trenger folk. Jeg er ikke alene.

Regnet har nå stoppet opp for denne gangen. Kanskje blir det mye snø i vinter? Våren kommer slik den alltid gjør. Solen og varmen svikter oss ikke. Trærne blir igjen grønne.

Sykdom kommer og sykdom går. Snart kan vi igjen klemme hverandre og reise i Europa. Det er ikke håpløst, det finnes alltid håp.

Amor fati lyder et gammelt visdomsord. Elsk din skjebne. Det betyr at her er vi og kan ikke annet. Vi gjør det beste ut av det!

Alt skal bli godt! Sier noen. Er det sant? Både ja og nei. Det som blir er bra nok. Bra nok til å leve. Bra nok til å trives, Bra nok til at livet igjen kan gi meg det jeg behøver av utfordringer og gleder.

Jeg er et menneske. Det er ikke lite bare det.

Mennesket er en underlig figur. Jeg tror vår våre behov bunner i vårt mystiske opphav. Den nye katolske biskopen i Nidaros sier det slik: Om vi er støv. Så kan vi aldri finne hvile i å være støv alene. For vi har kjent Guds henders vare berøring.

Jeg vandrer på denne jorden som inkarnert lengsel. Jeg er hjemme, men en fremmed, lengter hjem til et fedreland jeg erindrer. Men aldri har sett.

Sigurd Andreas Bakke Studentprest NMBU

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen.

Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@as.kommune.no

Utgåve 05 Årgang 75 45 Utgåve 09 Årgang 75 45

SPILLSIDENE

MEDIUMKRYSS

av Tilde Skåtun

Kaffe

Nordisk valuta

Skapning

Gå utover

Massere

Ja

På halloween

Løper

Samme

Blomst

Antarktis

Gjøre med planter Straumpost Lykke til

Konkuranse

Etternavn

Uvanlig begivenhet

Dust

Vekk fra PC

Huske

Basert på På tenna

Skinnende

Aula

Tv-serie

OsloKrydder “av” ENG

Tegneseriested Byrd

46 Utgåve 09 Årgang 75

Reklame

New Jersey Jobbene

Fasit på side 50.

Elte

Emne

Alene

QUIZ

SUDOKU 7

1. Hvor mange brukere betaler for Tinder? 2 mill, 4 mill, 6 mill?

2. Hvor mange studerer ved fakultetet LANDSAM? 3. Norges støste kollektiv er i Trondheim, og rommer 116 stykker.

Hva heter det?

4. Den første julebrusen i Oslo kom i 1984, og smakte tutti frutti.

Hvilken farge var denne?

5. William Henry Harrison er den amerikanske presidenten som har sittet kortest. Hvor lenge satt han?

6. Fotballdommere begynte å bruke fløyte i 1878. Hva brukte de for å få oppmerksomhet før det?

7. Hvilket år ble den første versjonen av en kulepenn oppfunnet?

1777, 1789, 1888?

8. Norges største isbree er 474 km2. Hva heter den?

9. Huden din er ditt aller største organ. Ca. hvor mye veier den?

10. Hvilken hunderase regnes som den smarteste?

1

2

5

6

4

9 8

7 5

4

7

5

6

2

9

4

8

1

2

9 4

8

5 2

7 7

5

8

9

2

2 3

9

6

3

1

9 2

7

1

4 3

9

1

6 6

NONOGRAM

2

4

4

5

6

3

1

8 8

7 4

2

5

6

9

5

4 6

3

1

5

2

1

1

1

8

8 3

2

1 9

4 2

2 1

1

5

9

6

1

4 2

1

3

5

6

8

8

9

5

9

1

6

5

5

3

4

8

5

5

7

9

2

7

6

8

3

3

6

8 4

Målet med et nonogram er å skravere like mange ruter som det står i kollonen over, eller raden på siden. Tallene viser hvor mange skraverte ruter som henger sammen. Når det står to tall, f. eks 2 4, betyr det at det først skal være 2 sammenhengende ruter, og så 4 sammenhengde ruter.

Mellom disse må det være minst en tom rute. Rutene med kryss kan ikke være skraverte. Til slutt vil det bli et bilde!

5

2 1

9

Utgåve 09 Årgang 75 47

Dette er tiden for gode investeringer

Våre fagfolk har bred kompetanse og tilbyr smarte og trygge investeringer tilpasset dine behov.

Sånn er det å være en del av et lag – de smarte valgene tar vi sammen.

www.felleskjopet.no

SPALTE

Samfunnsstyret Først vil jeg komme med en korrigering.

I forrige spalte skrev jeg at det er høstsjau 8.november. Det var en skriveleif, så riktig dato er 15. november kl. 10.15.

Ellers er vi svært fornøyd med at gjennomføringen av UKA har gått bra.

Gjestene har virket fornøyde, vi sitter igjen med gode minner og erfaringer, og Gunhild og knekkebrød har fått en helt ny betydning. Vi har kost oss med jobben, men synes det er litt deilig at det er to år til neste gang. Søndag 1. november ble huset vasket av KSer og styrer fra UKA og Samfunnet.

Det trengtes virkelig, og det var deilig å få tatt et lite raid på bygget vårt.

Verdens viktigste høstvalg er avholdt, nemlig Studentsamfunnets Generalforsamling.

Samfunnsstyret har fått nye representanter, det samme har NU, Hus & Finans og valgnemnda, i tillegg til at Tuntreet har fått ny redaktør. Vi gratulerer så mye til

de nyvalgte, og har stor tro på at dette blir et bra år! Høstens GF var en kombinasjon av digital og fysisk. Dersom du har tilbakemeldinger på denne løsningen, send gjerne en mail til administrasjon@ samfunnetiaas.no. Vi krysser fingrene for at gzzeneralforsamlingen våren 2021 kan holdes som normalt, men må være forberedt på andre løsninger.

Det ble også godkjent to vedtektsendringer.

Den første av disse gjør det mulig å avholde GF i april eller november, dersom det er ønskelig. Den andre endringen åpner for kjøp av seks års medlemskap. Dette er jo ideelt for veterinærer som har seks års studieløp, eller for sånne som meg som liksom aldri blir helt ferdig på Ås.

Resten av høstens semesterprogram ble sluppet, og i skrivende stund er det allerede skjedd endringer. Det kommer stadig nye restriksjoner vi må forholde

oss til, og den november vi hadde gledet oss til blir langt ifra hva vi hadde forestilt oss. Det er kjipt å måtte avlyse både festkvelder og stand up, men vi får trøste oss med at det gjøres i håp om en normal julefeiring. Jeg oppfordrer dere til å følge med på ulike informasjonskanaler for å holde dere oppdatert på retningslinjer og arrangementer. Vær ekstra flinke til å holde avstand, og begrens nærkontaktene deres. Dropp julemiddager og julebord med folk fra andre steder, hold dere til kollektivene. Det er utrolig kjipt, men det er julefeiringen vår det står på. Prøv å være sosiale der dere kan, det er utrolig hvor mye hyggelig man kan gjøre digitalt. Vi kan kanskje ikke møtes, men vi kan fortsatt være venner og snakke sammen! Ta ekstra godt vare på hverandre nå i den vanskelige tiden vi er inne i!

Hilsen Maylinn Dramstad Samfunnsstyret

Student -ting

Snart er det semesterslutt, og vi kan legge et spennende, og utfordrende semester bak oss.

kommer vi til å være representert, og vi skal jobbe for at den nye avtalen skal bli så bra som mulig for oss studenter.

Kommuneoverlegen har kommet med en rekke utspill rettet mot oss studenter. Vi opplever at hun går for langt i formuleringene sine rundt studenter som gruppe, og det har vært viktig for oss å rette på disse og på å si ifra når vi synes det går for langt. Vi er utrolig stolte av dugnadsånden studentmassen har vist, og vi er veldige glade for at vi studenter, helt frivillig, har klart å gjennomføre UKA i 2020. I samfunnet rundt oss ser vi en økende smittetrend. Vi opplever at de aller fleste av oss er sabla gode på smittevern, og tar situasjonen på alvor. Det blir det viktig at vi alle fortsetter med.

Studentvalget er åpent 9.-16. november, og vi håper at alle husker å stemme! Dette er viktig for at vi skal få en sterkere stemme mot ledelsen, og at vi skal ha flere personer i ryggen når vi taler studentenes saker. Du kan lese mer om valget i denne utgaven av Tuntreet.

Psykisk helse er hele tiden et fokus for oss nå. Når det gjelder saken om helsestasjonen, ser ting lysere ut enn de gjorde for noen uker siden. Vi har blitt kontaktet av mange lokalpolitikere som støtter oss for å bevare tilbudet. Det skal snart settes ned en arbeidsgruppe som skal se på avtalen slik den er, og hvilke behov vi vil ha fremover. Her

Ellers håper vi alle har et bra semester, og vi takker alle som har stått på. Hverdagen har vært mer utfordrende enn vanlig, og forventningene større. Det er beundringsverdig hvordan vi klarer oss gjennom dette, samtidig som vi tar vare på hverandre. Vi håper alle bruker ferien til å lade batteriene, så sees vi igjen til et nytt og spennende år i januar.

Utgåve 09 Årgang 75 49

TUNTREET

KINO SØNDAG 15. NOVEMBER 13.00 Jul på kutoppen (A) 15.00 Familien Bigfoot (6) 17.15 Dragevokterens jul (6) 19.20 Greta (A) ONSDAG 18. NOVEMBER 18.30 Månedens joker: The Painted Bird (15)

ONSDAG 25. NOVEMBER 17.15 Gledelig jul (A) 19.30 Billie (12) SØNDAG 29. NOVEMBER 13.00 Brillebjørn feirer jul (A) 14.50 Dragevokterens jul (6) 17.10 Greta (A) 19.40 Aksel (A)

SØNDAG 22. NOVEMBER 13.00 Familien Bigfoot (6) 15.00 Jul på kutoppen (A) 17.00 Gledelig jul (A) 19.15 Billie (12)

KULTUR

TORSDAG 12. NOVEMBER 19.00 NITO: DEN NORSKE MODELLEN M/HARALD EIA NITO inviterer til et spennende foredrag med selveste Harald Eia! FREDAG 26. MARS 19.00 ØRJAN BURØE: STORE GUTTER GRÅTER IKKE En morsom og personlig stand-up med tette punchlines. Vi håper at du ler og koser deg, og kanskje til og med gråter en liten skvett - om du tør.

Fullstendig program for kultur og kino, samt priser og billettsalg finner du på våre hjemmesider www.askulturhus.no

MEDIUMKRYSS: MILJØVENNLIGE KYR QUIZ TT09 1. 6 mill 2. 1300 stk 3. Teknobyen 4. Rød 5. 31 dager, før han døde av lungebetennelse.

6. De veiva rundt med et hvitt tørkle 7. 1888 8. Jostedalsbreen 9. 3kg 10. Border collie 50 Utgåve 09 Årgang 75

FASIT

TUNTREET

Foreningsprat

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Samfunnet stenger naa ned paa ny.

Vi kan faa nye Hobbyer der for Eksempel at sy.

Intimitet er kanskje noget mindre, dog giver det Tid til at tenke paa det Indre.

Et Glass Vin eller to gjør dig mindre sur.

Funker det ei, saa ta dig en Tur. Skaal for at have godt Humør paa Lur! Naa naar November haver sneket sig frem, koser Katter sig i varme Hjem.

Kollektivets uvaner bliver samlet i en Pall dette giver Mulighed til meget Rall.

Selv om Pokeraften naa staar i Brand kan en Katt fortsatt rundlure enhver Mand Skaal for at samle i Bøtter samt Spand!

QH Læge Maren, PR Celina, Matrise Agnes, Pusekatt Helene samt Pusekatt Nina

Hilsen til alle studenter <3 Hvordan går det med deg?

Er du sliten og lei?

Husk at du ikke er den eneste og at det gjelder de aller fleste

Fra UKA til Generalforsamling til presidentvalg til nye covid-19-tiltak, er det mye å følge med på om dagen! UKA gikk over all forventning, og vi var så heldige å få andreplass for årets bar med Koneklubben!

På årets GF stile en alfa til valg, som vi er veldig stolt over. Vi gleder oss til å se alle de nyvalgte tiltre rollene sine. Dessverre øker smitten rundt oss, og vi er tilbake til fulldigital foreningshverdag. Heldigvis har vi fått påfyll med gode opplevelser vi kan mimre tilbake til. Når vi skal låse oss til bøkene mot eksamen er det kanskje greit at det ikke skjer så mye? Ta vare på hverandre i denne tiden og ring alltid et par ganger for mye. Vi sees på skjermen!

Ikke la tunge tanker gå for langt, og synet på livet for trangt Det vil komme bedre tider og flere positive sider I mellomtiden, snakk med venner, om følelser du kjenner Ta vare på deg selv og andre Så kan vi (kanskje) snart klemme hverandre Forfatterfrøken <3<3

ÅsFem står i solidaritet med kvinner i Polen!

Regjeringspartiet utnytter situasjonen til å stramme inn abortmuligheter og forby seksualundervisning.

Protester og demonstrasjoner er vanskelige å gjennomføre på grunn av strenge restriksjoner, og lovendringene kan skje i det stille.

Samtidig som denne teksten skrives pågår opptellingen av stemmer etter valget i USA. Vi vil benytte anledningen til å minne om at Trump har et ganske hårreisende kvinnesyn. Han har til og med en egen wikipedia-side: «Donald Trump sexual misconduct allegations». Hele 26 (!) kvinner har anklaget Trump for alt fra uønsket seksuell oppmerksomhet til voldtekt. Det bør kanskje nevnes at Biden heller ikke nødvendigvis har helt rent mel i posen. Han har nemlig også blitt anklaget for seksuell trakassering.

Vis solidaritet og vis respekt overfor medmennesker!

Utgåve 09 Årgang 75

51

Har du hørt at...

Mentomerfan #1 Mentometermannen lever!

Tord&Kristiane Hva om han ble permittert i vår, og begynte å etterutdanne seg? Kanskje han har tatt BUS133?

Håpefull kandidat Har har hørt at det er sjuuukt lett å stemme på Studentvalget!

Samlaren Kjekt at Tuntreet i mars hadde rabattkupongar frå Ås Frisørsalong, og kjekt at det står ei heil kasse med marsTuntreet rett utanfor døra her! No har eg 40 kupongar...! sulten jærbu Hvor blir det av odelskatalogen?

Gal forsker Ikke engang Tuntreet har fått med seg at KKF har bar sammen med Collegium Alfa Redakteur Hva er KKF? Rødskjegg Sorrrrrryyyyy........... :’( stolt Takk Tuva!!

Mastersal Det er imponerende at det som har vært mest konsekvent med alle mine 5 år på NMBU er at markisene på sørhellinga alltid fungerer fullstendig motsatt av slik de skal!

Dide Hva skjer med at antall sexpartnere er go to på drikkeleker.... ?

Til info: 12... hahaha lol Hva er greia med NMBU Fortnite?? ???

Hvem er SnabelStian?

Not logged in er dette bare en circlejerk chat for tuntreet?

Tuntreet Ja Pls send inn innhold dere andre <3 Ok «Har du sett at» lokalavisa har lagt ut en helt vanlig sak Filterfanden Hvordan er formen?

Jeg er helt vandalisert.

Gissel Kjære Rævnekar som har mistet sixpencen sin! Du skal få den tilbake når jeg får tilbake hodeplagget du skylder meg, holder den som gissel enn så lenge :)) BEgeistret Kasse!

Syns synd på de jeg En ting er at UKEstyret får mye tyn, men tenk hvor jævlig det må være å være de om dagen. Tror ikke det kan være en lett ting å håndtere Uberettiget kritikk Styret har jo ikke gjort noe uforsvarlig.

De som kom fra Oslo hadde jo sittet i karantene i to uker så ingenting kunne jo egentlig vært tryggere. At en av de ble smittet før de kom er jo bare sykt uflaks. Hvor mange har jo ikke invitert og hatt besøk av venner og familie fra Oslo, Trondheim eller hjemmefra i løpet av UKA? Det er jo mye høyere sannsynlighet for at en av de skulle vært smittet. dårlig gjort han som var smittet hadde jo ikke overholdt karantenen sin... han var jo på skolen den fredagen for å gjøre en gruppeoppgave med en som allerede var smittet :-) Ryktespreder Han var ferdig med karantenen, alle derfra var ferdige med den onsdagen.

De hadde også testet negativt to ganger. Unødvendig å spre sånne falske rykter

#tuntreet