TT07

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 7 \ 30.09 2021

Tuntreet Årgang 76

HOVEDFOKUS: NY SEMESTERSTRUKTUR?

LEDER

LEDER Status quo vadis? … er latin, og betyr «status hvor går du hen?».

Ikke et lett spørsmål, med så mange store endringer som svirrer rundt i lufta for tiden. Storsamfunnet er i stor endring, for det er nå vi går inn i «normal hverdag med økt beredskap».

Det du holder i henda er således (forhåpentligvis) den siste koronautgaven av Tuntreet. Ting åpner opp, og vi lærer igjen hva det betyr å stå tett, på godt og vondt. I denne utgaven kan du mimre tilbake til de siste koronakonsertene og revyene. Vi har virkelig vært gjennom noen rare dager. 562 av dem for å være eksakt.

41 e-poster med “Informasjon om koronasituasjonen” har vi lest. Vi har sjekket inn med QR-koder.

Unngått arrangementer. Isolert oss. Og nå – er det plutselig over.

I femteutgaven i våres kunne man lese i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse at mange studenter sliter. Selv om det nå åpner igjen skal man ikke glemme at pandemien har vært vanskelig. Åpningen kan kanskje for noen føles ut som det går litt for fort. Min oppfordring er derfor nok en gang å ta hensyn. Noen er klare til å feste som de aldri har gjort før, mens andre trenger kanskje litt mer tid.

store konsekvenser for både studenter og ansatte ved NMBU. I denne utgaven stiller vi spørsmålet om dette egentlig er til det bedre. Det er få som vil påstå noe annet enn at studentmiljøet på Ås er helt og holdent avhengig av frivilligheten. Med hyppigere eksamener kan man risikere økende stress i hverdagen, og et Studentsamfunn i brakk større deler av året. En av de primære motivasjonsfaktorene til å studere her kan da møte en usikker skjebne. Er dette et universitet man ønsker å gå på? Uansett mening, la din stemme bli hørt! 1. november er høringsfrist, så ta deg tiden til å sende et innspill.

Det er ikke bare i universitetspolitikken ting er i endring. Stemmene til Stortingsvalget den 9. september er nå talt opp. Det går mot regjeringsskifte. Kanskje du ikke en gang var interessert i politikk sist det var en regjering på venstresiden?

Ja, man kan trygt si at man er i et endret Ås, og et endret Norge. Om det er til det bedre eller verre vil kun tiden vise. Uansett, gratulerer Thorvald og Tora for å ha stått i stormen når det har blåst som verst. Ikke la endringer komme som en overraskelse. Engasjer deg, og vær med å forme dem.

Koronagjenåpningen er likevel ikke den eneste store endringen som påvirker folk og fe på Ås.

Planleggingen av ny semesterstruktur vil ha

REDAKSJONEN Utgåve

Deadline

Utgiving

6 7 8 9 10

01.09 22.09 13.10 03.11 24.11

09.09 30.09 21.10 11.11 02.12

ANSVARLEG REDAKTØR Tord Kristian Fjellheim Andersen JORNALISTREDAKTØR Simen Walbækken Tangen

JOURNALISTER Nora Helgeland Sofie Bergset Janols Elina Turbina Ragne Kyllingstad Arthur Devold Ingvild Lauvstad Sunde FOTOANSVARLEG Nathalie Genevieve Bjørneby FOTOGRAFER Åsne Sørlie-Nordnes

Tord Kristian Fjellheim Andersen Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Margreta Brunborg Pauline Hovland KORREKTURANSVARLEG Kristin Gilboe KORREKTUR Rebecca Biong Hedda Jørgensen Solveig Johansen Bjørg Øymo

TUNTREET INNHOLD

INNHOLD 4

Intervju med Donkeyboy

6

Studentdemokratiet - En kort innføring

4

10

Studentting 4

12

Semesterstrukturen er under vurdering

16

Rewüe: Den X-clusive stiftelsen PB

18

Vitenparkens kjøkkenhage

20

Svalbard-studentene

22

The Ultimate Test of Cheap Coffee

24

Program: Psykisk helseuke på NMBU

25

Napp-ut: NU-styret og kart over Samfunnet

29

Walking on Glass

30

To brune: Thomas Reime Berthelsen

34

Eik Lab: Når nøttene blir mange

36

The Tired Elite and the Energetic Commoners

38

Still på GF

40

Urban Lab

42

Tuntreet tiår for tiår: 90-tallet

44

Tun og Ting

45

Presteprat

46

Spalter

48

Spillsider

50

Foreningsprat

LAYOUTANSVARLEG Sara Thu LAYOUT Linnea Laubo Sigrid Solstad Thokle SPILLSIDEANSVARLIG Tilde Skåtun

16

18

30

36

OVERSETTINGSANSVARLEG Benjamin Alexander Faulkner OVERSETTING Aleksander Mæland Munkejord Sofie Palmstrøm Thea Samskott Celine Våga Pauline Marie Søndenå Amalie Pedersen Brønmo Julie Hauge Blindheim

DISTRIBUSJON Vegard Sjaastad Hansen WEBDISTRIBUSJON Deg? ILLUSTRASJON Oda Braar Wæge Anne Trætteberg Reitan JORDEPLE Anne Tove Græsdal Våge Guro Størdal

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, postbox 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 800 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Nathalie Genevieve Bjørneby Midtside: Nathalie Genevieve Bjørneby & Tord Kristian F. Andersen

TUNTREET

BACK IN BUSINESS:

ESELGUTTA ER ENDELIG TILBAKE PÅ SAMFUNNET!

Utsolgte arrangementer og LinTicket som kræsjer er ikke akkurat et ukjent fenomen for studentene på Ås. Konsert med Donkeyboy er selvsagt intet unntak! Før de entret Aud.Max. tok Tuntreet en prat med Cato Sundberg og Peter Michelsen. Det ble både triste og søte historier, og kanskje en litt vill en også?

Ingvild Lauvstad Journalist

Pauline Hovland Fotograf

Gode forventninger til kveldens konsert De to bandkollegene mimrer om tidligere opptredener på Samfunnet: «Første gang vi var her var i 2006, det var bare en testkonsert for lydfolka», ler Sundberg. «Oi, var det her?» Lydprøveseansen for femten år siden gjorde visst ikke det store inntrykket på Michelsen, men han glemmer ikke det gode Ås-publikummet i 2013 og 2017.

4

Utgåve 07 Årgang 76

«Vi har bare spilt i Festsalen og det har vært fullt begge gangene. Det har vært kjempegod stemning! Vi har aldri spilt i Aud.Max., så vi gleder oss!» En mindre og mer intim sittekonsert setter heller ikke en stopper for god stemning. «Man kan ikke sammenligne klubb og festival, de er bra på hver sin måte», mener Sundberg.

Under korona har Drammensbandet brukt tiden på litt andre ting enn opptredener. De driver eget studio og skriver mye musikk for andre. «Vi produserte blant annet for Dagny, Emma Steinbakken og Julie Bergan.

Vi slipper vel en 10-15 låter i året gjennom andre artister», kan Sundberg fortelle. Nå har de endelig begynt å opptre igjen og føler seg litt varmere i trøya.

Men hvordan startet det hele - og hvorfor navnet Donkeyboy?

Bandet ble stiftet i 2005, og Sundberg forteller: «Jeg, Kent og Thomas var barndomsvenner, vi har kjent hverandre siden førsteklasse på barneskolen. Vi hadde et lite kjellerband på 90-tallet og møtte Peter i 2006.» Foruten Cato Sundberg (vokal/gitar) og Peter Michelsen (gitar/ kor), består bandet altså også av Thomas Drabløs (slagverk) og Kent Sundberg (vokal/synthesizer). En lang musikkarriere senere kan Cato Sundberg fortelle at inspirasjonskilder er artister som AC/DC, Tom Petty og a-ha. Og om det er et tema de spesielt er inspirert av? Michelsen mener Sundberg har skrevet de beste låtene når han har hatt kjærlighetssorg. «Det er ikke

TUNTREET 5 KJAPPE 1. Favorittfarge?

Sundberg: Jeg går for grønn eller oransje akkurat nå.

Michelsen: Mørk blå.

S: Det er det han synes han ser kjekkest ut i!

2. «Sometimes» eller «Ambitions»?

S: «Amibitions», der slipper jeg å synge!

M: «Ambitions» er en kraftfull låt.

3. Beste år av karrieren så langt?

S: Spesielt 2010, det skjedde mye bra karrieremessig, men også 2020 faktisk, for mye bra skjedde på privaten.

4. Noe dere gleder dere til når korona er over?

M: En utenlandsferie med den gode varmen man ikke får i Norge.

S: Enig! Savner å ligge på en strand et eller annet sted.

5. Essentials backstage?

M: Flaxlodd! Har ikke vunnet mer enn 500 kroner, dessverre.

Også må det være ok mat da, helst ikke junk food.

episoder som følge av at folk drikker for mye: «Jeg fikk en øl midt i trynet en gang.

Det morsomme er at personen som kastet den ble båret ut med en gang!»

så lett å ha kjærlighetssorg når du har vært med samme dama hele tiden,» innrømmer Sundberg lattermildt. «Vi forsøker å alliere oss med flinke folk som kan skape helhet i teksten - målet er en magisk låt + en magisk tekst! Men melodi er alltid det vi vektlegger mest», legger han til.

Jeg stiller spørsmålet jeg tror mange lurer på – hva er historien bak navnet Donkeyboy?

«Det er ikke verdens beste bandnavn», innrømmer Sundberg. «Historien er jo søt da», mener Michelsen. «Søt?» spør Sundberg med et smil. «Nei, den er kanskje litt trist, men ender jo godt», medgir Michelsen: «Da Thomas var liten ble han mobbet fordi bestefaren drev en eselfarm. Han ble derfor kalt for eselgutt. Det var litt sånn tullenavn i starten, også ble det jo en hit med det og da var løpet kjørt», ler han. «Er vi litt lei av det? Neida, nå er det etablert», konkluderer Michelsen. Sundberg må si seg enig: «Nei, vi kan ikke skifte nå. Men det er jo en del som har lurt på det navnet, spesielt i andre land, for det har litt forskjellig betydning – på godt og vondt», legger han til.

Vilt navn – ville historier Et band med et vilt navn må jo også ha noen ville historier fra et snart 16 år langt konsert- og turnéliv. Sundberg og

Michelsen er veldig kryptiske. «Det er jo den Oslo Ess-historien …» begynner Michelsen og ser bort på bandkollegaen for klarsignal, «vel, alt jeg kan si er at hvis du søker opp Donkeyboy og Oslo Ess på NRK er den fjerna! Røper ikke mer enn det.»

«Den smeller den!» utbryter Sundberg og vekker nysgjerrigheten litt ekstra. Likevel forblir historien et mysterium. Ellers kan Michelsen fortelle at det ofte kan oppstå

Men hva hvis det ikke hadde blitt musikk?

Bandet hadde hvert fall ikke hatt slike historier å fortelle hvis det ikke hadde blitt musikkarriere. «Jeg er utdannet elektriker, og jobbet på videregående i to år. Det er søren meg 14 år siden – absurd!» utbryter Sundberg overrasket. «Jeg kunne faktisk studert landbruk, jeg. Har dere hørt om den landbruksskolen på Ås?» fleiper Michelsen, «Cato, Kent og Thomas er jo håndverkere og jeg tror det er et trygt yrke å ha. Jeg tror også jeg hadde valgt noe mer praktisk, for eksempel salg», er det mer seriøse svaret.

Nå som det er duket for Donkeyboy på Samfunnet igjen, er vi glade for at de satset på musikken tross alt!

Når det gjelder ‘Ambitions’ for framtiden er Sundberg kjapp med å svare at det kommer mye nytt. Michelsen kan røpe at de planlegger et liveshow med Rat City, Sundberg-brødrenes andre band. Det er bare å vente å se – både vi og eselgutta ser allerede fram til neste besøk her på Ås!

Utgåve 07 Årgang 76

5

TUNTREET

Studentdemokratiet - En kort innføring Stortingsvalget 2021 er vel overstått, og forhåpentligvis har de fleste brukt stemmen sin og bidratt med sin mening. Det er fire år til neste gang man kan være med på å påvirke politikken i hele landet, men som student kan du påvirke studentpolitikken på NMBU hver dag!

Angår alle Det er mye å sette seg inn som student, i tillegg til fag. Lag, foreninger og organisasjoner slåss om oppmerksomheten, og alle påstår at de er like viktige og artige.

Men en ting påvirker alle studenter, hver dag: Studentdemokratiet. Alle studenter ved NMBU er en del av Studentdemokratiet.

Her påvirker man alt fra hvordan semesteret er oppbygd, hvilken mat som blir tilbudt i kantinene, til studiekvalitet. Det er her man påvirker studenthverdagen. Ved at studenter klarer å samle seg om de samme sakene, blir det enklere å få gjennomslag. Derfor er det viktig at alle spiller på lag og engasjerer seg.

Som student skal du bli hørt Er det noe du er misfornøyd med eller har en bedre løsning på, eller har du kanskje en helt ny idé? Som student skal det du har på hjertet bli hørt. Det finnes mange veier og arenaer å ta opp forskjellige saker på, men den næreste og mest direkte er å ta det opp med klasserepresentanten din.

Alle klasser skal ha en klasserepresentant, eller klassetillitsvalgt som det også kalles, som skal arrangere klassemøter. Her tar man opp saker og ønsker og kan diskutere dem i fellesskap. Du kan også gå direkte til klasserepresentanten.

Studentrådet – Kjernen på fakultetsnivå Klasserepresentanten skal deretter møte på studentrådet. På studentrådet møter alle linjer og klasser på ditt fakultet, samt leder og nesteleder, studenttingsrepresentanter, linjeforeningene og flere verv som sitter i styrer på fakultetsnivå. Det er også åpent for hvem som helst andre ved fakultetet å møte. Her kan du også dele din mening! Det diskuteres saker tatt med fra klasserepresentanter og verv, og saker som studentrådet har fått med fra studenttinget.

6

Utgåve 07 Årgang 76

Guro Størdal Journalist

Vervene i studentrådet velges på Allmøtet.

Dette er en gang i semesteret, og gir unike muligheter til å være med på å påvirke spesifikt inn mot forskjellige områder ved fakultetet. Man kan være med å evaluere forelesere, bestemme hvem som blir ansatt, eller hvilken forskning man skal jobbe med.

Studenttinget – Kjernen for universitetet Studenttinget er hvor alle fakultetene møtes.

Hvor mange studenttingrepresentanter hvert fakultet har kommer an på størrelsen til fakultetet. Litt som antall mandater hvert valgdistrikt sender til Stortinget.

Til sammen er det 25 representanter, og det er disse som har stemmerett under Studentting. Studentting avholdes tre ganger i semesteret, i tillegg til at det avholdes et konstituerende studentting på slutten av høstsemesteret.

Pauline Hovland Illustratør

For det er også mange verv og utvalg på universitetsnivå som skal ha studentrepresentanter. Her er det LMU (Læringsmiljøutvalget), forskningsutvalg, klagenemd, sentral opptakskomite med flere. Disse har referatplikt til Studenttinget, og skal også møte. Ønsker du innsikt i disse kan du finne sakspapirer på studentdemokratiet.no, eller på NMBU sine hjemmesider.

Alle studenter er også velkomne til å møte på Studentting og sitte som «bakbenk».

Bakbenk vil si at man kan delta i diskusjoner og fremme sine idéer, men man er der helt frivillig, og har ikke stemmerett. Ønsker man å fremme en spesifikk sak kan man også gjøre dette. Studenttinget vil da først diskutere, og etter hvert stemme over vedtak.

DATOPLAN STUDENTTINGET HØSTEN 2021 ARRANGEMENT STUDENTRÅD STUDENTTING 4 STUDENTRÅD STUDENTTING 5 STUDENTRÅD STUDENTTING 6 FAKULTETSALLMØTE TILLITSVALGTSOPPLÆRING ELEKTRONISK URNEVALG

DATO 8. SEPTEMBER 13. SEPTEMBER 6. OKTOBER 11. OKTOBER 3. NOVEMBER 8. NOVEMBER 17. NOVEMBER 24. NOVEMBER 17.-24. NOVEMBER

TUNTREET

Arbeidsutvalget – AU Studenttinget ledes av AU (Studenttingets Arbeidsutvalg).

Dette er tre valgte studenter, som har dette som fulltidsjobb. De velges ved urnevalg på våren, én leder og to øvrige medlemmer.

De drifter Studentdemokratiet på en daglig basis, følger opp politikken til Studentting, samtidig som de sitter i flere utvalg og styrer. AU følger også opp alle tillitsvalgte i hele organisasjonen, og fungerer som oljen i maskineriet Studentdemokratiet. Når for eksempel media skal kontakte studentene er det leder av AU som uttaler seg på vegne av alle studentene ved NMBU. De har som oppgave å tale studentsaken opp mot rektor, universitetet, SiÅs og Ås kommune, m.m. De har kontor i førsteetasje i Ur, og tar gjerne imot innspill eller slår av en prat med de som har noe å ta opp.

Men hva er da linje- og fakultetsforeninger?

Det er viktig å skille mellom stuedentdemokratiet, og sosiale

studentforeninger. Linjer og fakulteter har i tillegg til studentrådet ofte linje- og fakultetsforeninger. Disse er ansvarlige for den sosiale og delvis akademiske delen av studielivet. De arrangerer utflukter, bedriftspresentasjoner, filmkvelder, grilling og så videre.

Disse er også viktige å engasjere seg i, men er det noe som angår studiehverdagen er det studentdemokratiet man skal henvende seg til.

Begynn et sted Man må ikke ha store verv og sterke meninger for å delta i studentdemokratiet. Det er åpent for alle, og det viktigste man kan gjøre er å møte på klassemøter og studentråd, og høre på de sakene som er aktuelle. Har du en mening, ikke vær redd for å si ifra! Alle begynner et sted. Hvis ingen engasjerer seg, kan store beslutninger bli tatt uten at studentene er klar over det, eller at deres mening ikke blir hørt.

Tillitsvalgte i Studenttinget. Fra høstseiminar høsten 2021. Foto: Studenttingets facebookside

Har du en sak du vil ta opp, og er usikker på hvordan du skal gå frem? Følg den lille studentbien til neste side, og se de forskjellige veiene du kan gå! Her kan du også lese kort om de forskjellige vervene i Studentdemokratiet.

Utgåve 07 Årgang 76

7

TUNTREET FAKULTETSSTYREREPRESENTANT

STUDENTEN

Møter i: Studentråd og fakultetsstyre Oppgaver: Strategi, handlingsplaner, budsjett og regnskap for fakultetet

(DEG!)

KLASSETILLITSVALGT Møter i: Klassemøter og studentråd Oppgaver: Diskutere/formidle saker med/ fra sin klasse

STUDENTRÅD KLASSEMØTE

LEDER STUDENTRÅD PROGRAMRÅDSREPRESENTANT

NESTLEDER STUDENTRÅD

Møter i: Programrådet Oppgaver: Gir innspill og studentperspektiv på utvikling av sitt program/linje

Møter i: Studentråd Oppgaver: Støtte leder av studentråd

Møter i: Studentråd Oppgaver: Lede studentrådet og jobbe med saker på fakultetsnivå

INNSTILLINGSUTVALGET Møter i: Innstillingsutvalget, jobbintervjuer, prøveforelesninger og studentråd Oppgaver: Er med på å bestemme hvem som skal innkalles til intervju og prøveforelesninger når det skal ansettes nye i akademiske stillinger, og rangerer søkerne

FAKULTETETS FORSKNINGSUTVALG Møter i: Fakultetets forskningsutvalg og studentråd Oppgaver: Påvirker fakultetets fremtidige forskningssatsing og prosjekter

STUDIE-/UNDERVISNINGSUTVALGET Møter i: Studie-/undervisningsutvalget og studentråd Oppgaver: Gir innspill og råd til utdanning og undervisning ved fakultetet

ANSETTELSESUTVALGET

KLASS

E/PRO

8

GRAMN

Utgåve 07 Årgang 76

IVÅ

Møter i: Ansettelsesutvalg og studentråd Oppgaver: Godkjenner stillingsutlysninger og er med på den endelige beslutningen på hvem som skal ansettes i akademiske stillinger

FAKULTETSNIVÅ

TUNTREET

UNIVERSITETSSTYREREPRESENTANT Møter i: Studentting og universitetsstyret Oppgaver: Strategi, handlingsplaner, budsjett, sentrale ansettelser og regnskap for universitetet.

Det høyeste lovgivende organet på NMBU.

AU - STUDENTTINGETS ARBEIDSUTVALG Møter i: Studentting, Rektors ledergruppe, arbeidsmiljøutvalget, Psykiskhelse-uke samarbeidet, Landsmøte til NSO m.m.

Oppgaver: Jobbe med politikken studenttinget vedtar, og daglig drift av studentdemokratiet. Representere og formidle studenters meninger og synspunkt, og studentenes ansikt utad

STUDENTTING STUDENTTINGSREPRESENTANT

UNIVERSITETETS STUDIEUTVALG

Møter i: Studentråd og Studentting Oppgaver: Diskutere og formidle studentene ved sitt fakultet sine meninger, stemme under studentting

Møter i: Studenttinget og studieutvalget Oppgaver: Gir innspill og råd til utdanning og undervisning ved universitetet

SIÅS-STYRET Møter i: Studentting og SiÅs-styret Oppgaver: Jobber med strategi og økonomisk virksomhet av studentsamskipnaden

UNIVERSITETETS FORSKNINGSUTVALG Møter i: Studentting og universitetets forskningsutvalg Oppgaver: Påvirker universitetets fremtidige forskningssatsing og prosjekter

SENTRAL OPPTAKSKOMITE Møter i: Sentral opptakskomite Oppgaver: Vurderer og rangerer søkere som ikke kan poengberegnes etter karakterreglene i den videregående skolen

NSO - DELEGAT

LMU - LÆRINGSMILJØUTVALGET

Møter i: NSO (Norsk studentorganisasjon) sitt landsmøte Oppgaver: Representerer NMBU på landsmøtet, samt formøtene til dette

Møter i: LMU Oppgaver: Påser og sikrer at NMBU har et forsvarlig læringsmiljø, og formidler forskning

FORSKNINGSETISK UTVALG KLAGENEMNDA Møter i: Klagenemnda Oppgaver: Behandler klager over formelle feil ved eksamen og annullering av eksamen eller prøver der det er mistanke om juks

Møter i: Forskningsetisk utvalg Oppgaver: Fremmer etisk bevissthet, rådgivning og godkjenning av forskningsprosjekt

FADDERGENERAL ØVRIGE VERV Komite for beste foreleser Kontrollkomite Ordstyrere/Møteledelse Valgnemnda

Møter i: Fadderstyret Oppgaver: Overordnet ansvar for å arrangere fadderuka.

Arrangerer fadderstyremøter og er bindeleddet mellom NMBU og faddersjefer

SNIVÅ UNIVERSITET

Utgåve 07 Årgang 76

9

TUNTREET

Studentting 4

Mandag 13. september ble årets fjerde studentting avholdt. Det var fysisk, med mange orientering- og diskusjonssaker, og to vedtakssaker. Neste studentting er 11. oktober.

Guro Størdal Journalist

Orienteringssaker Rektor Curt Rice åpnet med en kort tale, der han takket for en hyggelig seminarhelg med studenttinget, og ønsket og håpet på godt samarbeid med studentene via studenttinget. Det nye Studentombudet, Arne Dag Hestnes, presenterte seg og opplyste om at han har kontortid tirsdag og onsdag, og er klar til å hjelpe studenter med juridisk hjelp.

Faddergeneral orienterte kort om årets fadderuke. Rekrutteringa av faddere gikk raskere enn forventet. Fadderstyret gikk vekk fra å bruke koronapass ettersom vaksinefordelinga ble skjevfordelt mellom kommuner. Dette ville bli urettferdig ovenfor de studentene som ikke hadde fått 10

Utgåve 07 Årgang 76

tilbud om vaksine enda. Grillfesten gikk bra, selv om det var en fadder som hadde deltatt på en fadderfest testet positivt for korona.

Faddere som var på samme fadderfest ble sendt hjem, men resten fikk fortsette.

Det var overraskende mange påmeldte til fadderuke, 400 flere påmeldte enn vanlig, til sammen 1600 stk. Dette førte dessverre til at flere ikke fikk delta. Faddergeneralen avsluttet med å takke faddersjefene for jobben de hadde gjort.

Mulighetsstudie Campus Øst Neste orienteringssak var Mulighetsstudie Campus øst. AU orienterte om at det har blitt satt ned en komité for å se på hva som kan gjøres i TF/Sørhellinga-området. Dette

er det neste satsingsområdet, og det skal bli mulighet for et par studenter til å delta og si sin mening. Er man interessert i dette kan man ta kontakt med AU. Vedtakssaker Honorert faddergeneral Denne vedtakssaken handlet om hvorvidt studenttinget skal vedta en resolusjon om at man ønsker honorert faddergeneral og faddersekretær. Honoraret var forslått til 100.000 kr med en fordeling 65/35.

Argumentene i resolusjonen legger vekt på at det er et krevende og veldig viktig verv som tar mye tid på vårsemesteret, gjennom sommeren og ved studiestart. Dette gjør at faddergeneral og -sekretær ikke har kapasitet til å ta på seg deltids- eller sommerjobb,

TUNTREET

og et honorar vil kunne gjøre vervet med attraktivt. Det ble foreslått at honoraret skulle bindes til 1G slik at det øker i takt med inflasjon. Resolusjonen om honorert faddergeneral ble enstemmig vedtatt.

Markedsføring AU fremmet et forslag om å overføre midler fra andre poster i budsjettet til markedsføringskontoen for å markedsføre ny logo, og å øke engasjementet rundt studentdemokratiet. Dette er midler som ikke har blitt tatt i bruk på grunn av korona, og vil ikke påvirke resterende deler av året.

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Diskusjonssaker Resolusjon Vollskogen Saken ble lagt frem av Anders Endor Nordengen, og handler om at en utbygger ønsker å bygge boligfelt i Vollskogen (skogen ved parkeringsplassen ved Palisaden).

Første del handlet om at studentting er imot utbyggingen i det hele, og del to om kompenserende tiltak hvis utbyggingen blir godkjent. Det kom flere innspill på at det burde være et tydelig skille mellom de to delene, og at man heller kan vedta to separate resolusjoner og ta i bruk den andre ved behov.

Studenttingsrepresentantene delte innspill fra sine fakultet om bekymring for økt trafikk, nedbygging av natur, og naboklager grunnet støy. VET påpekte at det er boligmangel på Ås, og at et nytt boligområde kan fjerne mye av dette trykket. Det ble svart at det ikke er problemer med arealer å bygge boliger på i Ås, men at det går veldig sakte med bygging i de områdene som allerede er godkjent for boligbygging.

Det kom også frem at Pentagon ble lagt på nåværende sted nettopp fordi det var et stykke unna andre beboere på Ås.

Kommunestyret har allerede godkjent saken, men statsforvalteren hadde innsigelser på grunn av kulturminner i skogen. Grunneier klagde, og vant. Nå ligger saken hos politikerne i kommunestyret, og det er de som vil avgjøre om man kan bygge der eller ikke. Det vil bli satt ned en gruppe som skal ta til seg innspillene, og fremlegger en resolusjon som vedtakssak ved neste studentting.

Semesterstruktur Neste store diskusjonssak var endring av semesterstruktur. Hva saken handler om kan man lese om på side 12-14. De fleste studenttingsrepresentantene uttrykte bekymring fra sine fakulteter, flere om modningsfag man trenger tid på å forstå.

Det er foreslått at slike fag kan spres over flere blokker, men det ble påpekt at det da kan bli vanskelig å ta andre fag samtidig som kun er i én blokk. Da vil man ha en eksamensperiode i et fag, samtidig som man tar et fag som går over flere blokker.

Det ble også påpekt at hvis man blir syk en uke eller to vil man gå glipp av mye mer, og det vil bli vanskeligere å hente seg inn.

For de som går deltidsstudier eller ikke har mulighet til å ta fulltidsstudier på grunn av sykdom eller livssituasjon vil det også bli vanskeligere. Det ble uttrykt bekymring for at flere eksamensperioder fører til mer stress, og at kun et fag om gangen fører til mindre læringsglede siden man ikke kan variere mellom hva man jobber med.

Mange mente også at det vil gå utover det sosiale, og frivilligheten i studentmiljøet.

Mange setter pris på den strukturen som er nå, med både blokker og paralleller. Det oppleves som fleksibelt og fritt, og er en unik mulighet på NMBU der man i stor grad kan legge opp studieløpet som man selv vil. Saken er fortsatt oppe til diskusjon, og man kan komme med innspill og synspunkter.

Valg Det var også noen valg. Helene Gundersen og Kim André Nielsen ble valgt inn til forskningsetisk utvalg. Det er fortsatt noen verv som mangler medlemmer.

Valgnemnda trenger en representant, samt fire vara til LMU (Læringsmiljøutvalget), en leder til kontrollkomiteen, to vara til klagenemnda, og en vara til valgstyret. Det ble opplyst at man kan stille til honorerte verv, selv om man får tilleggsstipend på grunn av dysleksi, ADHD eller lignende, siden verv er en del av demokratiet og alle skal ha rett til å delta i demokratiet.

Eventueltsaker Det var en kort eventueltsak som handlet om hva som skjer hvis en studenttingsrepresentant bytter fakultet over sommeren. Det ble en enighet om at vara skal stille, men hvis dette heller ikke er mulig kan representanten representere sitt forrige fakultet. Studenttingsrepresentanten skal riktignok erstattes ved første mulighet til valg av ny representant.

Prinsipprogrammet Det ble ikke diskutert mye om prinsipprogrammet siden de færreste fakulteter hadde hatt tid til å diskutere det under studentrådet. Det eneste som ble tatt opp var det bør stå at utdanning skal være gratis, og at det skal være et punkt om klima og bærekraft.

SAIH En representant fra SAIH la også frem et ønske om at studentting og AU skal jobbe for at de skal holde seminarer ved NMBU. Akkurat hvordan strukturen skulle være var ikke klart, der var det åpent for innspill.

Både helgeseminarer, eller hele fag var aktuelt. Det var generelt positiv stemning til dette, og noen mente det var bra å få et forhold til de pengene man betaler inn sammen med semesteravgiften.

Utgåve 07 Årgang 76

11

TUNTREET

Semesterstrukturen er under vurdering Hva står på spill?

12

Utgåve 07 Årgang 76

TUNTREET

I 2019 startet arbeidet med å vurdere om NMBU skal endre semesterstrukturen, og nå har du mulighet til å komme med innspill. Endringene som foreslås er hovedsakelig å dele inn året i like lange blokker. Noe som betyr kortere undervisningsperioder. Dette er gjort med hensikt å effektivisere administrasjonsarbeid, forbedre læringsutbytte og øke studenttrivsel.

På den andre siden er mange bekymret for hva som kan skje med studentenes psykiske helse og studentfrivilligheten om vi får hyppigere eksamensperioder.

Nora Helgeland Journalist

Transformasjon av utdanning I sammenheng med transformasjon av utdanningen har NMBU utviklet to delprosjekter; Delprosjekt semesterstruktur og Delprosjekt timeplanstruktur. I Delprosjekt semesterstruktur vurderes tre modeller opp mot ulike kriterier. Den første modellen, er dagens modell og går ut på at NMBU skal fortsette med å ha to semestre og tre blokker.

Den andre modellen går ut på å dele opp hvert halvår inn i to blokker, og ha to emner med 7,5 studiepoeng i hver blokk. Her er det mulig å ha emner i multiplum av 7,5 som kan gå over flere blokker. Det siste forslaget kalles Europamodellen, og går ut på å dele året inn i seks blokker med ti studiepoeng i hver blokk.

Her er det også mulig for tipoengsfag å gå over flere blokker, mens fempoengsfag kan kun gå over én blokk. I høringsdokumentet vurderes det blant annet hvor godt disse modellene legger til rette for kortere undervisningsperioder, men også fleksibilitet til å kunne ha lengre undervisningsperioder.

UKA En av grunnene til at mange studenter velger NMBU, er på grunn av det unike studentmiljøet.

Få steder har like stort studentengasjement som Ås, og gjennom årene er det ikke grenser hvor hva vi har fått til gjennom frivillighet.

UKEsjef Jørgen Bonden tror ikke like mange er villige til å engasjere seg om vi får hyppigere eksamensperioder: «For UKA i Ås sin del vil ny semesterstruktur påvirke oss ganske mye.

Anne Trætteberg Reitan Illustratør

Vi har godt over 1000 frivillige som legger ned en enorm innsats i en allerede intensiv oktober.

Skal den nye strukturen blant annet føre til en eksamen like før, under eller like etter UKA i Ås, tror vi det kommer til å føre til at færre ønsker å legge inn den innsatsen som skal til for studentenes desidert største høydepunkt!

Vi vil nok også få færre besøkende og treffe et mindre publikum, noe som vi tror er negativt for Studentsamfunnet sin del og den sosiale tilstanden til studentmassen! Det er tross alt dette som gjør Ås til et så bra studentmiljø, og det vil på sikt skade studentmiljøets gode rykte og engasjement.» Økt studiekvalitet Ulrik Meisner er seniorrådgiver og jobber i studieavdelingen ved NMBU. Han er også med i prosjektgruppa som har utarbeidet høringsdokumentet som har vurdert de tre modellene. «Det er et ønske om å øke studiekvaliteten på studiene våre som er bakgrunnen for prosjektet,» kommenterer Ulrik Meisner. En del av arbeidet er også en pedagogisk vurdering hvor det konkluderes med at fleksibilitet er svært viktig, slik at strukturen kan tilpasses hvert enkelt emne. Videre vurderes det at en kombinasjon av langvarig og kortvarig prosjektbasert læring samt at tverrfaglighet er viktig. Noe Meisner mener Europamodellen legger til rette for. «Derimot indikerer den foreløpige vurdering at små modningsfag kan være en utfordring ved Europamodellen siden det ikke er mulig å fordele fempoengsfag over flere blokker.» sier Ulrik Meisner.

Utgåve 07 Årgang 76

13

TUNTREET

Et utrydningstruet studentsamfunn?

Lederen av Studentsamfunnet i Ås Hedda Mejlænder-Larsen er på den andre siden bekymret for hvordan en ny semesterstruktur kan påvirke Samfunnet: «Jeg har lest igjennom den pedagogiske vurderingen og sett på de parameterne som universitetet har satt opp i høringsdokumentet, og det som går i igjen er at parametere for hvordan disse planene vil påvirke det psykososiale miljøet blant studentene og studentfrivilligheten ikke blir inkludert. Dette er veldig viktige parametere for studentenes trivsel under studietiden og at de ikke blir satt som vurderingskriterier synes jeg er veldig useriøst av universitetet. I sin promotering av NMBU som studiested er universitetet veldig glad i å promotere med det gode studentmiljøet på Ås. Et studentmiljø som i hovedsak er bygget opp av frivillighet og engasjement blant studentene både på Studentsamfunnet og i foreningslivet.

Slik jeg ser det så vil begge forslagene for ny semesterstruktur som deler semesteret i to eller tre være veldig skadelig for det psykososiale miljøet og studentfrivilligeten.

Disse to modellene vil medføre hyppigere eksamensperioder som vil medføre økt stress blant studentmassen som da vil føle på større press for å tilbringe mer tid på skolebenken og dermed minke antallet som ønsker og er villige til å jobbe frivillige. Studentsamfunnet er fullstendig driftet på frivillighet og er helt avhengig av at det er studenter som ønsker å jobbe der for å kunne gi et godt tilbud til hele studentmassen. For å kunne beholde det gode studentmiljøet så er vi avhengige av at vi fortsetter å ha Studentsamfunnet som samlingssted slik jeg ser det så er det beste alternativet for å bevare dette er å beholde den semestermodellen vi har i dag.»

14

Utgåve 07 Årgang 76

Både AU og Ulrik Meisner understreker at kriteriene også kan endres, og vil gjerne ha innspill. Psykisk helse og bevaring av studentfrivilligheten er noe AU jobber for å få inkludert i høringsdokumentet. AU påpeker også at en ny timeplanstruktur er under utredning. Det vil bli mer forutsigbarhet i form av at det kan bli mulig å planlegge flere år frem i tid. En skal med andre ord ikke presse dagens timeplan og emnestruktur inn i seks semestre.

Administrasjonskostnad Ifølge AU er det nesten umulig å få timeplanen til å gå opp med dagens modell.

En endring i semesterstruktur kan føre til et mindre administrasjonsbehov. Noe som gjør at ansatte kan bruke mer tid på andre ting.

For eksempel at studieveiledere kan bruke mer tid på studentene. «I prosjektgruppens foreløpige vurdering fremgår det ikke at administrasjonskostnadene vil bli redusert» utrykker derimot Ulrik Meisner.

Dette er en veldig viktig sak for AU, og nå jobber de for å få en tydelig studentstemme inn i arbeidet. Frem mot 1. november skal alle utvalg, studentråd, og fakulteter ta stilling til hva de mener om de ulike modellene. Frem til 1. november har derfor alle mulighet til å komme med innspill og være med på å definere hva som skal være viktig for studentene i denne prosessen .

Nå har du muligheten til å få frem dine meninger! Det kan du gjøre ved å dra på studentting, sende mail til studenttinget@nmbu.no eller komme innom AU-kontoret på Ur.

Tuntreet vil høre hva du synes om den nye semesterstrukturen.

Delta i spørreundersøkelsen vår ved å scanne QR-koden under:

Dersom du har mer på hjertet send oss gjerne et leserinnlegg til tuntreet@samfunnetiaas.no

TUNTREET

Utgåve 07 Årgang 76

15

TUNTREET

NOE GAMMELT, NOE NYTT OG EN DØD GÅS Gjennom Jubileumsrewüen: Tent Psigar, wiser PB weien tilbake til stedet hvor Jesus ble født av jomfru Maria og vår tidsalder startet - nemlig Bodegaen. En kan tro at PB er litt utålmodige etter å fylle Bodegaen igjen, og publikum blir dermed tatt med på en noe forhastet ferd gjennom både forglemmelige og uforglemmelige sketsjer og en skikkelig godbit til slutt.

Pstemningen er til å ta og føle på når den korona-induserte revy-tørken endelig skal brytes. Sakte, men sikkert, fylles Aud. Max. til randen av Qlturelle og gemene (og gefulle) studenter. Blant publikum skimtes også flere tilbakevendte PB-Mend. Det er nemlig ikke hvilken som helst revy som skal vise oss “veien ut av dvalen”. Det er duket for jubileumsrewüen: Tent Psigar – PB wiser Wei. Etter nedtelling, opptelling (til 19:36), og introfilm, trekkes endelig sceneteppet til side. Seks seriøse PB-Mend med solbriller står klare foran et skrikende publikum. Ærwerdige Formand entrer scenen på motorsykkel. Det er mystisk, det er galskap, og publikum er ville. Når Formanden trer fram for å snakke, med en øl i den ene hånden, og en psigar i den andre, har han god kontakt med publikum. De sitter som tente psigarer for å høre hans ord.

vokalisten er akkompagnert av en PBMand med solbriller og motorsag som tar forførende armhevninger. Oh la la!

Motorsagen er dog ganske skummel, og en av anmelderne får litt «chainsaw massacre»vibes. Man blir med andre ord usikker på om man har lyst til å være med han hjem eller komme seg for helvete bort derfra.

16

Utgåve 07 Årgang 76

Sofie Bergset Janols Journalist

Noen rimelig forglemmelige sketsjer Det roer seg med neste nummer, en sketsj som spiller på rusreformen. Forslaget om rusreform i Ås, med Frydenlund på tapp og opphevet røykeforbud på samfunnet, får imidlertid god respons fra publikum. PB vet å spille på Ås-studentenes svakheter.

Videre følger noen rimelig forglemmelige sketsjer hvor publikum til tider faller av.

De fleste sketsjene har gode konsepter, men mangler litt finpuss. Pskoghumorsketsjen med stikk til Unity, Gents, FF og kattene kunne for eksempel ha blitt dratt litt lengre.

Andre sketsjer blir derimot litt for lange, utydelige og uoriginale.

En David Attenborough-stemme kommenterer parringsdansene til PB-Mend når en jente skal hjem fra Hankattloftet en

Løfter om show Formandens tale tar for seg en bekymring om at Ås-studentene har mistet mål og mening. Spesielt veterinærene ser ut til å vandre rundt som “hodeløse høns”. Men frykt ikke, PB skal være en motvekt for alt det meningsløse. Gjennom “teaterkunst på øverste hylle”, lover Formanden at PB skal vise vei. I ettertid lurer imidlertid anmelderne på akkurat hvor høy denne hyllen er. Åpningssangen gir dog løfter om et show vi sent vil glemme. Vokalistens energi, dansing, og overraskende gode vokale ferdigheter, imponerer! Har Ås funnet sin egen Elvis? Det gjør det ikke noe verre at

Nora Helgeland Journalist

Foto: Margreta Brunborg

Foto: Margreta Brunborg

TUNTREET mer latterlige vi har i Ås. Det skal med andre ord mye til før det ikke blir morsomt. Dette med at Ås sine innbyggere er mer opptatt av velferden til to svaner enn Ås studenters egen sikkerhet ble møtt med anerkjennelse og latter fra salen. Salen stilnet derimot til, bortsett fra litt buing, da de tok med seg en ekte død gås opp på scenen og satte øksa i den. Skikkelig grandeur, det skal de ha, men litt for grotesk til å være gøy.

De bommer også litt med sketsjen om Brann Stadion og sexdokken. Etter at vi har fått forklart sketsjen av en med-revygåer, forstår vi at det henvises til et nach hvor en Brann-spiller senere er blitt anmeldt for voldtekt. En god sketsj skal være en smule kontroversiell, men hvis vi har forstått vitsen riktig, så er ikke dette gøy.

Foto: Mathilde Brunvoll

sen kveld. Idéen er noe oppbrukt, og det var den forsåvidt også da PB tok den i bruk i 2017-revyen sin. Utførelsen gjør den likevel morsom, og publikum er med.

Psøtt, psjarmerende og psexy Med melodien til Den du veit av Marius Müller treffer riktignok tre unge PBMend et ømt punkt med en litt svett kjærlighetserklæring til Hunkattene. Dette får god respons fra publikum, og de tydelig sjarmerte hunnkattene får utdelt roser fra krye PB-Mend.

Foto: Margreta Brunborg

Foto: Mathilde Brunvoll

Ikke lenge etter er det resten av salen sin tur til å la seg sjarmere. I forkanten av sketsjen kommer en PB-«kvinne» inn med et skilt som advarer: «fare for vannplaning».

Vi trenger ikke vente lenge før vi skjønner hvorfor. Stemningen går i taket når sju av PB-mendene entrer scenen iført røde speedos, bukseseler og hjelm. Med øks og gigantiske psigarer byr de på et PSEXY show. På slutten av sketsjen kommer den samme kvinnen tilbake med et «Fare! Vått gulv»-skilt. En skriftlig punchline der altså.

En kan dog også se på dette som en form for «runke-ring» og en quick fix når man ikke vil bruke for mye brain power for å komme på smarte vitser. Psex psells. Men de skal ha for at de hadde med en ordentlig punchline.

Kontroverser Selvfølgelig måtte det tulles litt med Ås kommunes venner. Dette er et lurt trekk, siden Ås kommunes venner er noe av det

Sparer det beste til slutt Kveldens desidert beste nummer kommer til sist. Sketsjen om foreningssammenslåing er 100 % gøy, fra start til slutt, og veldig godt gjennomført. Parodien av et kommunemøte er spot on: kleine kaffepauser, en uinspirert oppleser av unødvendig lange ord, sprek bruk av PowerPoint-effekter og overfylte slides med orddelingsfeil. Forslagene til kosteffektive sammenslåinger av Ås sine foreninger blir så lest opp, med samme flate stemme. Hvordan skuespiller klarer dette, skjønner ikke vi. Oppfinnsomme navneforslag, logoer og motto, samt parodieringskunst uten like, gjør at vi - og publikum - ikke klarer å slutte å le. Og revyen er reddet. Ærwerdige Formand konstaterte i starten av revyen at PB skulle være motvekten til det meningsløse. Gjennom det vide sortiment av sketsjer revyen bød på, prøvde anmelderne febrilsk å finne denne meningen. I mangel av denne, ble konklusjonen at meningsløsheten nok bare må skylles ned med Pils og Bayer - i likhet med flere av sketsjene.

Det at revyen startet bra og sluttet bra, er nok det nærmeste vi kommer en form for sirkelkomposisjon. Åpnings- og avslutningssangen binder også revyen fint sammen. Den røde tråden er dog like knapp som speedoene til PB. Revyen bærer dessuten noe preg av forhastet improvisasjon og enkle løsninger. Det var likevel god stemning i salen, og alle forlot nok salen i svært godt humør (bortsett fra gåsa, som aldri kommer til å le igjen).

Utgåve 07 Årgang 76

17

TUNTREET

En ny kjøkkenhage på campus.

Over sommeren har det vokst opp et grønnsakenes Valhall i parken like bak Boksmia. I Vitenparkens kjøkkenhage dyrker de grønnsaker og urter som de selger i kaféen. I tillegg brukes den som en læringsarena hvor andre lærere kan høste erfaring til egne skolehager, og de har en dyrkeskole som er åpen for alle – også studenter. Tuntreet fikk en guidet tur gjennom hagen med Kenneth Thomassen og Kirsten Marthinsen som leder prosjektet.

Ragne Kyllingstad Journalist

Margreta Brunborg Fotograf

Hagebruk er en kjempespennende vitenskap. Kirsten forklarte i detaljer hvordan en sunn hage skal bli til i den tidligere staudehagen.

Planlagt hagebruk. Hvordan gjør man det?

“Ja. Da må man vite noe om hva ulike vekster gjør med jorda. Det er noen som, sånn som erteblomstfamilien, som har symbiose på røttene som gjør at de kan fiksere nitrogen.

Så de er med å gjødsle jorda. Så det er nyttig å ha erteblomst, belgvekster i skifte. Også er det lurt å rullere på hvilke planter man har hvor: hvis en plante blir stående på samme sted for lenge (…) kan virus (overvintre og red.anm.) angripe lettere neste år.

Rotasjon gjør at man har mindre sjanse for virusspredning. Også er det lurt med en blanding av ulike vekster, slik at skadedyr kan bli litt forvirra. Vi har også planlagt etter hva vi tror kjøkkenet kan bruke og hva vi kan dyrke i stort nok volum for dem.

Vi har lagt radene (sørvendt red.anm.) sånn at alle radene får sol fra begge sider hver dag og ingen skygger for hverandre. Vi har planlagt å ha permanente bed, så vi har kompost på bedene i stedet for å grave og vende på jorda (…)”

18

Utgåve 07 Årgang 76

I naturen er det jo sånn at der det blir barjord er det lett for nye frø å spire og etablere seg, det er grunnen til at mange pløyer og graver: for å lage barjord som gjør det lettere for frø å spire. Men man kan også legge kompost over bedet som Kirsten og Kenneth gjør i kjøkkenhagen. “(…) vi ønsker å ha masse mikroliv i jorda, i tillegg til sopp som er en viktig samarbeidspartner. Og soppen tåler ikke at den rives opp til stadighet.”

TUNTREET Kompost er også en måte å redusere matsvinn på, ved å bruke avfallet som en ressurs.

“Vi får kompost fra forskjellige steder. Vi har en varmkompost hvor vi komposterer matavfall fra kjøkkenet, kaffegrut, bryggeriavfall fra når vi brygger øl. Ugress og litt forskjellig. I tillegg har vi en kaldkompost for hageavfall. Også har vi en markkompost og de flate kompostene som vi legger rett på bedene.”

Kirsten og Kenneth bruker ikke plantevernmidler, og for å unngå ugress planter de med jorddekke i grønnsaksbedene.

“Purre og rødbeter har et dødt jorddekke, de har gras og andre planter som vi har klipt av og lagt rundt. Det fungerer som mat for mikrolivet, holder på fuktigheten og det hindrer ugras. Sukkerertene har levende jorddekke. De har parsellkløver som vokser på siden som fyller samme funksjoner, i tillegg til å tilføre sukker til mikrolivet.”

Planen er at hele den gamle staudehagen etter hvert skal bli kjøkkenhage. Og til prosjektet får de to mye hjelp. Ikke minst oppfordres studenter til å delta. Jeg fikk møte Tonje Vitsø som akkurat da holdt på å høste gresskar til kjøkkenet. Hun kom over dyrkeklubben tilfeldigvis samtidig som at Kirsten og Kenneth innså at de kom til å trenge hjelp. For å delta finnes det informasjon på Vitenparkens hjemmesider og på Facebooksiden dere. Nå jobber det 4-5 studenter her og Tonje har vært med siden første frø ble sådd i vår.

Utgåve 07 Årgang 76

19

TUNTREET

POLARSTUDENTENE Longyearbyen Få ganger i livet har den begrensede sikten fra et flyvindu slått pusten fra meg. Svalbard er vakkert, men også ubestridelig fremmed og enormt. På disse frostbitte vidder finnes lite grønt. På de få steder der lyset trenger gjennom skydekket glitrer tundraen i Svalbardpalettens farger: brunt og grått med en tone av rødt. Opp fra det iskalde vannet stiger enorme fjellmassiver, så blottet for vegetasjon at deres geologiske fortellinger kan leses like lett som en barnebok.

Isbreene lever i beste velgående og våker stille over dalene som de gravde ut for lenge siden. På kanten av en slik dal ligger en beskjeden samling med fargerike hus på påler, et snodig nettverk av vannrør og et hinsides mylder av snøscootere og for lengst pensjonerte Toyotaer. De rustne taubanene, som fraktet steinkull til utskipning, henger over dalen som om de var stoppet i går, og vitner om en rå, industriell fortid. Bare én gruve står igjen. Den mater Longyearsbyens svarte hjerte: kullkraftverket som gir strøm og varmtvann til byens hjem. Men, med kulleksport på vikende front er det villmarksturisme og arktisk forskning som holder hjulene i gang.

Longyearbyen.

20 Utgåve 07 Årgang 76

Polarstudentene Av rundt 2 500 innbyggere er 350 av disse studenter. De kommer fra universiteter over hele verden for å utnytte Svalbards spesielle landskap. Her kommer man nemlig tett på geologiske formasjoner og biologiske økosystemer som ellers er lite tilgjengelige på kloden. Men hvordan er det å bo her som student? På den koselige kaféen Fruene, 2070 kilometer fra Agrarmetropolen, sitter jeg med tre biologistudenter: Lin Martine Andorsen (21), Ingvild Bergan (20) og Fredrik Selmer (22). Har Svalbard møtt forventningene deres?

Benjamin Alexander Faulkner Journalist og fotograf

Lukket boble “Jeg synes det er litt innestengt. Eller, jeg savner det å være ute på tur uten å måtte ha med rifle,” røper Ingvild. Den isbjørntrygge sonen slutter nemlig bare noen meter unna bebyggelsen i dalen. Å gå langtur er et tiltak som må planlegges. Så hva gjør innbyggerne i stedet? “Du kan klatre, du kan padle, du kan dra til svømmehallen eller du kan dra på treningssenteret. Du har til og med en liten kino her. Med tanke på at det er et sted med 2 500 innbyggere, så er det veldig bra,” forteller Fredrik. Lin er selv medlem av et lokalt storband som

Biologistudentene Fredrik Selmer (22), Ingvild Bergan (20) og Lin Martine Andorsen (21).

Universitetsbygget er tegnet av Snøhetta. Utsiden skal etterligne omliggende fjell.

TUNTREET

Fjellet “Skansen”. Stripene i fjellet er gammel sedentær havbunn.

tar imot alle instrumenter. I tillegg finnes det et par sangkor i byen, for ikke å nevne et ukuleleband. Ås og Longyearbyen har kanskje noe til felles allikevel: moroa må man lage sjøl.

Isbjørner og parasitter Alle studenter er pålagt et sikkerhetskurs.

Her lærer de seg å overleve alt fra snøskred til isbjørnangrep. Svalbard er en livlig naturkraft som belønner forsiktighet og straffer dumdristighet. En skrekkhistorie fortelles stadig vekk om to studenter som gikk utenfor den trygge sonen uten våpen.

Den ene ble drept av isbjørn, og hun andre reddet seg selv ved å kaste seg utfor en fire hundre meter høy fjellside. På mirakuløst vis overlever sistnevnte med kun en brukket arm. Ingvild, Lin og Fredrik har selv opplevd isbjørn på nært hold i flere instanser.

Ingvild forteller hvordan de akkurat hadde gått ut av en bygning, da hun hørte noen rundt hjørnet rope “POLAR BEAR!”, og måttet beine inn igjen. En annen gang, på utflukt, hadde de sett sysselmesteren jage en isbjørn innover dalen med helikopter og få beskjed fra UNIS om å avslutte utflukten.

Faren er aldri helt over. Lin peker på en annen usynlig trussel: “Parasitten som gir deg hjernesvulst om noen år om du er litt uforsiktig. Hvis man tar på steiner eller er på felt, så må man være nøye med antibac.” Jo mer de forteller, jo mer innser jeg at de er langt unna den likegyldige og avslappede naturen på fastlandet. Her lever man virkelig på naturens godvilje, og det vedkjenner alle som bor her.

Studentboligens forvillelser Studentene holdt som regel til i gamlebyen “Nybyen”, men det har aldri vært enkelt.

Studentene bodde her et par tiår, men området er svært truet av snøskred.

Nybyen er svært utsatt for snøskred, og i april måtte studentene flytte ut på ubestemt tid, rett før eksamenstida. Heldigvis har det åpnet nye studentboliger. Byggene ser ut som litt mindre billige versjoner av studentboligene i Skogveien: artige vinkler, to typer treverk (i stedet for bare ett!) og tradisjonelle saltak. Her bor 250 studenter i tomannsrom. Lin, Ingvild og Fredrik forteller at de første ukene var litt bisarre. Boligene var, trygt sagt, uferdige.

Det var mangel på støvsuger de første ukene. Etter at de først hadde fått dem, byttet Samskipnaden plutselig låser slik at bøttekottene med støvsugerne ikke kunne åpnes. Til og med stekeovnene ble låst.

Vaskemaskinene var det ingen som visste hvor var, og da de fant dem var det ingen

tørkestativ tilgjengelige for å henge nyvasket tøy. Det ble tidligere nevnt at soverommene hadde plass til to, og da tenker du sikkert at det passer utmerket til overnattingsbesøk.

Slik er det ikke. Om det oppdages at du har overnattingsgjester blir du hevet ut på dagen.

De nye studentboligene er tegnet av Skanska Husfabrikken. Rørene frakter varmtvann mellom bygningene.

Her går man til butikken med fjellsko.

Godt humør Våre tre agrarmetropolitiske utsendinger i isbjørnlandet er, beundringsverdig nok, ennå i godt humør på tross av mangfoldet av frustrasjoner og livstruende farer.

Alt er så fjernt at det er som å besøke en marskoloni. Sakte vil Svalbard falle inn i et tjukt evigvarende mørke, isbjørnene vil trekke seg mot Longyearbyen i mangel på mat, den tørre vinterluften vil forårsake støt hvert femte minutt, men er de ordentlig heldige vil ikke det gamle kullkraftverket bryte ned slik det gjorde tre ganger forrige vinter. Uansett hva som skjer vil det være enkelt for våre staute Ås-studenter å holde motet oppe. Svalbard er nemlig fritatt for beskatning av øl og vin!

Utgåve 07 Årgang 76

21

TUNTREET

THE ULTIMATE CHEAP COFFEE TEST Are you a poor student? So are we! We believe that no matter what financial situation one encounters, nobody should give up good coffee.

Therefore, a group of three caffeine-addicted, highly qualified students have volunteered themselves to find the best cheap coffee on the market.

The judges include the legend of Kaffi? Kaffi. column – Anne Tove (or @), the 8-cups-a-day connoisseur Elina and the world-renowned “feinschmecker” Anne-Sofie. Here are our first batch of contenders for a potential add to a shopping cart.

Elina Turbina Journalist Anne Tove Græsdal Tornes Våge Journalist og fotograf Anne-Sofie Hovden Medvirkende

REMA 1000 PRIMA First off, the coffee many people we know referred to as “the worst”. It’s Rema’s own Prima ...but is it though?

Being the only blend of Arabica and Robusta in our lineup (no ratio has been given), the coffee is supposed to resemble a well-rounded, medium roasted drink. Since Robusta has twice the amount of caffeine in it, this coffee is stronger and more bitter than the usual coffee available on the market.

The initial smell has proven that coffee can give off a variety of associations. In this case, the variety included: soil, plastic, chemicals, rotten banana peel and food waste. The taste did not disappoint either, as it barely resembled real coffee. Instead, Anne Tove and Anne Sofie described it as “something synthetic and thoroughly burnt; round, not sour”, while Elina pointed out that it is “fucking ass”.

22 Utgåve 07 Årgang 76

Smell out of 5 @-2 E - 0.5 AS - 1

Taste out of 5: @-1 E-1 AS - 0

52.80 kr per kilogram

TUNTREET

REMA 1000 Next up we have the same producer as the first, Rema 1000, but without the fancy name. The first thing that comes to mind is that it smells more like coffee than the first. With that being said, it also smelled like animal feces and plastic, although, to one of the tasters it also resembled the cold October air and a bonfire. When it came to taste, it did not really taste like anything.

It was safe compared to the first coffee we tried, but it still did not taste good.

The bonfire smell manifested itself in the burned aftertaste.

Smell out of 5: @-2 E - 1.5 AS - 2 Taste out of 5: @-1 E - 0.5 AS - 2 99.80 kr per kilogram

LÖFBERGS Löfbergs’ Medium Roast is next up on our list. Let’s get one thing out of the way – it is awful to open compared to the rest. The smell, however, finally indicates coffee, although it is not very distinctive.

Anne-Sofie smelled notes of Asian food in it, whereas Elina referred to it as a “dark, shitty roast”. The taste was more acidic, more coffee-like, yet apart from it being drinkable, we were not completely sold on it.

Smell out of 5: @ - 2.5 E - 1.5 AS - 2

Taste out of 5: @-3 E - 2.5 AS - 3

88.58 kr per kilogram

COOP “FYLDIG OG AROMATISK” Last, but not least, we have the coffee that we initially thought was going to be the best.

Coop has a good selection, so we decided to start with the blue one, called “fyldig og aromatisk”. If this article gets a thumbs up, lots of subscribers and comments we’ll do another article including the rest of the selection. Our impressions after the smell test were that it did not smell like good coffee. The taste did not add anything good either, it was too acidic and bland. AnneSofie mentioned that “it’s worse [than the other ones] cause it actually tastes like something, but the something isn’t good”.

Smell out of 5: @-1 E - 0.5 AS - 1 Taste out of 5: @-2 E - 1.5 AS - 2

131.60 kr per kilogram

Bonus round!!

Gluten free cookie In this smelling and tasting test there were only two judges - @ and Anne-Sofie. It started on a good note and got the night’s first five out of five in taste from @. Anne Sofie gave it a four in both taste and smell. @ then agreed on the four in smell. It tasted like chocolate, which was expected. Even smelled like chocolate too, who would’ve thought! The only thing we can recommend from this night is these cookies.

To conclude on this adventure that we’ve been on - we cannot recommend any of the coffees mentioned in the article. So, please, do not do this at home. Wait until the professionals (us) do it for you!

Utgåve 07 Årgang 76 23

#FØLGOPP Psykisk helseuke ved ved NMBU NMBU Psykisk helseuke Markering av verdensdagen

TUNTREET

10. - 17. oktober

Søndag 10. oktober

Markering av verdensdagen kl 13.00 NMBU friluftsliv inviterer til tur for psykisk for psykisk helse helse kl 14-17 Møt Mental Helse Ungdom - Ås

Studentsamfunnet i Ås kl 18.00. Kinoforestillingen Nattebarn i Ås kino

Mandag 11.#FØLGOPP oktober 10.--17.

17.oktober oktober 10. #FØLGOPP kl 12-14 Åpen dag på helsestasjonen 14 kl 14-16 Fyr i bålpanna m/småsnacks. Utenfor Urbygningen/SiT

Søndag 10. oktober kl 13.00 NMBU inviterer til tur Søndagfriluftsliv 10. oktober Tirsdag 12. oktober kl Mental Helse Ungdom - Ås kl 14-17 13.00Møt NMBU friluftsliv inviterer til tur kl 14-16 Fyr kl i bålpanna m/småsnacks.

Utenfor 18.00.

Kinoforestillingen Nattebarn ÅsUrbygningen/SiT kino kl 14-17 Møt Mental Helse Ungdom -i Ås

kl 12-18 ÅpenKinoforestillingen ettermiddag Nattebarn på studentlivssenteret kl 18.00. i Ås kino

Vinkel

Mandag 11. oktober Backkl 12-14Mandag Åpen dag påoktober helsestasjonen stage 11.

Onsdag 13. oktober 14 kl 14-16 Fyr i bålpanna m/småsnacks.

Utenfor Urbygningen/SiT kl 12-14 Åpen dag på helsestasjonen

Første et

kl 12-14 Fakultetsvise arrangement Aud.MAX.

Foajéen

kl 14-16 i bålpannam/småsnacks. m/småsnacks. Utenfor Urbygningen/SiT kl 14-17 Fyr iFyr bålpanna Utenfor Urbygningen/SiT Tirsdag 12. oktober

RUND

kl 14-16 Fyrto i bålpanna m/småsnacks.

Utenfor Urbygningen/SiT kl 21-01 Learn date again after corona!

Bodegaen, Samfunnet Tirsdag 12. oktober kl 12-18 Åpen ettermiddag på studentlivssenteret

kl 14-16 Fyr i bålpanna m/småsnacks. Utenfor Urbygningen/SiT 14.påoktober kl 12-18 ÅpenTorsdag ettermiddag studentlivssenteret

Garderober

Onsdag 13. oktober

kl 12-14 Åpen dag på helsestasjonen (HSFU), Rådhusplassen 29 i Ås sentrum kl 12-14 Fakultetsvise arrangement Onsdag 13. oktober 10-20 Aktivitetsdag på Eika Sportssenter kl 14-17klFyr i bålpanna m/småsnacks.

Utenfor Urbygningen/SiT Anton Hjeltnes Vei kl 12-14 Fakultetsvise arrangement kl 14-16 FyrLearn i bålpanna m/småsnacks.

Utenfor Urbygningen/SiT kl 21-01 to date again after corona!

Bodegaen, Samfunnet 14-17 Fyr i bålpanna m/småsnacks. Utenfor Urbygningen/SiT kl kl20-22.30 psykisk- helse quiz, Klubben på Samfunnet kl 21-01 Learn to date Torsdag again after Bodegaen, Samfunnet 14.corona! oktober kl 12-14 Åpen dag på helsestasjonen (HSFU), Rådhusplassen 29 i Ås sentrum Fredag14.

15.på oktober Torsdag oktober kl 10-20 Aktivitetsdag Eika Sportssenter kl12-14 12-16 Fyr Fyr i bålpanna m/småsnacks.

Utenfor Urbygningen/SiT kl Åpen dag helsestasjonen (HSFU), Rådhusplassen 29 i Ås sentrum kl 14-16 i på bålpanna m/småsnacks.

Utenfor Urbygningen/SiT klkl 10-20 Aktivitetsdag på Eika Sportssenter 14-18 Fakultetsvise arrangement kl 20-22.30 psykiskhelse quiz, Klubben på Samfunnet

Backstage

Bo

Underetasje

kl 14-16 Fyr kl i bålpanna m/småsnacks.

Utenfor Urbygningen/SiT Paneldebatt om psykisk helse Fredag 15. oktober kl 20-22.30 psykiskhelse quiz, Klubben på Samfunnet

kl 12-16 Fyr i bålpanna m/småsnacks. Utenfor Urbygningen/SiT Lørdag 16. oktober kl 14-18Fredag Fakultetsvise arrangement 15. oktober klkl 12-16 utenfor Klubben på Samfunnet kl Paneldebatt om psykisk helse 12-16 Bålpannekveld, Fyr i bålpanna m/småsnacks.

Utenfor Urbygningen/SiT Garderobe

kl 14-18 Fakultetsvise arrangement Lørdag 16.

Søndag 17.oktober oktober kl Paneldebatt om psykisk helse

kl Bålpannekveld, Klubben Samfunnet kl12-16 12-18 Seriesøndagutenfor i Festsalen påpåSamfunnet

Aud.Max. inngang

Lørdag 16. oktober Søndag 17. oktober kl 12-16 Bålpannekveld, utenfor Klubben på Samfunnet kl 12-18 Seriesøndag i Festsalen på Samfunnet

SnekkerSøndag 17. oktober Kjellern kl 12-18 Seriesøndag i Festsalen på Samfunnet

Garderobe 24 Utgåve 07 Årgang 76

nmbu.no/sit nmbu.no/sit nmbu.no/sit

Ha h

TUNTREET

Andre etasje Grønn Peisestue

rød Peisestue

Festspisesalen

Allrommet Formannens ROm

tasje Scene

r

Rosehagen

Festsalen

Møterommet

Kjøkken Fotballrommet

Korrommet

Pergolaen Klubben

Uggen-

odegaen

Johanne’s

alvors hybel Scene

BodegaGarderobe

-spranget HUSFOLKET

Samfunnskontoret

Kontor fløya

Olav L. Moens Plass

HUSFOLKET

Forkontoret

Møterommet

Ukekontoret KSKontoret

Driftsleder SIÅS TuntreetKontoret NUkontoret

Om Samfunnet Samfunnsbygningen er et stort og komplekst bygg. Å finne fram kan være både vanskelig og tidkrevende.

Vi i Tuntreet håper dette kartet vil hjelpe deg med å finne fram.

Bygget i seg selv er bygget i flere omganger.

Hoveddelen ble bygd på dugnad av studentene og sto klart 29. September 1934. Det ble bygd i funkis-stil som seinere resulterte i at mye av bygget nå er fredet. I 1970 sto Aud.Max. klart, tilknyttet Samfunnsbygningen gjennom Anton Hjeltnes Vei. I dag eies bygget sammen av NMBU og Studentsamfunnet i Ås, og driftes av SiÅs.

Utgåve 07 Årgang 76 25

TUNTREET

26 Utgåve 07 Årgang 76

TUNTREET

Utgåve 07 Årgang 76 27

TUNTREET

Studentsamfunnet i Ås

Vinkel

Foajéen

Backstage

Første et

Aud.MAX.

Garderober

RUND

Anton Hjeltnes Vei Backstage

Bo

Underetasje

Ha h

Garderobe

Aud.Max. inngang

SnekkerKjellern

Garderobe 28 Utgåve 07 Årgang 76

Illustrert av oda braar wæge

TUNTREET

WALKING ON GLASS Andre etasje

Who does not love a good Pentagon party? Soundboxes blasting popular music, meaningful or meaningless conversations with people you might not recognize on the street the next morning, various sorts of alcohol spilling all over the place... As students, we have come to terms with living alongside such events. But what if these parties could harm those who do not understand the concept of a student party?

Elina Turbina Journalist

tasje

r

LinaGrønn Grünbeck Fotograf Peisestue

rød Peisestue

Allrommet Student town for dog-people Despite a strict SiÅs policy on pets in their housings, some students are allowed to bring their dogs into dorms.

Many students choose to do so and are usually placed on the ground floor with easy access to the outside. Because of such a possibility, many dog owners have been able to connect and create a community around their experiences as Scene dog owners. Studenthunden has been a dog person’s dream“forening”. This semester, however, their shared experience does not seem to be entirely positive.

Formannens ROm

Rosehagen

Festsalen

Møterommet

Kjøkken

Minefield Some of the members explain that the frequent parties out in the fresh air around Pentagon and Skogveien have been alarmingly dangerous to their pets. As partygoers leave event locations trashed for up to several days, morning walks around the student housings turns into a walk through a minefield of shattered glass. The glass of various forms and sizes can be found anywhere from the Pentagon hallways odegaen to the grass fields, which is where most dogs run around.

During our walk, the dog owners notice all the glass scattered around. “It’s not only hurtful for dogs. Naturally, the glass can also hurt bicycle and car tires, as well as people.”

Festspisesalen

Fotballrommet

Korrommet

Pergolaen Klubben

Uggen-

Johanne’s

Scene

funnskontoret

Bad style How should we as a student communityFordeal with this? kontoret are here to It is clear that some parts of our party culture stay and that the drunk mind works differently, yet there MøteDriftsis no denying that we have torommet pay more attention to what leder we leave behind, even while intoxicated toSIÅS the brim. In the Ukewords of my Norwegian friend, “It is bad Tunstyle to leave the treetkonplace in a worse condition thantoret you found it.”

Kon-Should we try toret following this proverb for a change?

Olav L. Moens Plass

Kontor fløya

alvors hybel

Dugnad That is why Studenthunden members have found themselves picking up glass pieces by themselves. “We can help cleaning the glass up, but we are not the one breaking it. I don’t wanna cut myself either!” This kind of littering Bodegacould also be found wherever students are in Ås. “Even -spranget dogGarderobe owners that are not students of NMBU have been in contact with the authorities because of this, but without any HUSHUS- around the success.” The forening has also hanged posters FOLKET FOLKET student housings urging people to pick up the trash after Samthemselves.

KSKontoret

NUkontoret

Om Samfunnet Samfunnsbygningen er et stort og komplekst bygg. Å finne fram kan være både vanskelig og tidkrevende.

Vi i Tuntreet håper dette kartet vil hjelpe deg med å finne fram.

Bygget i seg selv er bygget i flere omganger.

Hoveddelen ble bygd på dugnad av studentene og sto klart 29. September 1934. Det ble bygd i funkis-stil som seinere resulterte i at mye av bygget nå er fredet. I 1970 sto Aud.Max. klart, tilknyttet Samfunnsbygningen gjennom Anton Hjeltnes Vei. I dag eies bygget sammen av NMBU og Studentsamfunnet i Ås, og driftes av SiÅs.

Utgåve 07 Årgang 76 29

TO BRUNE

TO BRUNE MED

THOMAS REIME BERTHELSEN Har du bodd på Pentagon har du sikkert sett denne Staverningen spankulere til og fra Palisaden. Du har i hvert fall sett hen hvis du har vært innom Økolaget og Gay på Landet; to foreninger hen har frontet i mange år. Vi finner Thomas ved et telt på kanten av golfbanen ved Dyrløkke.

30 Utgåve 07 Årgang 76

TO BRUNE

“Prøv alt. Går man på veggen, så vet man hvor den er.” klokka 11. Om du vinner har du rett til å klaske din motstander i ansiktet ti ganger i løpet av ubegrenset tid. Jo mer som veddes, jo flere som gledes.

Benjamin Alexander Faulkner Journalist

Åsne Sørlie-Nordnes Fotograf

Ostesopp «Kokekaffe er helt amazing,» sier hen, lent over primusen. Vi har funnet oss et fredelig tjern. Ender leker blant sivet, og kaffen deles søskenlig. Thomas studerer matvitenskap for å kunne hjelpe til med å mette flere mennesker. Opprinnelig var hen mest interessert i rettferdig deling av mat, men slik lære om distribusjon og organisering finnes det lite av på matvitenskap. Thomas var ikke så opptatt av kjemi i begynnelsen, men det har heldigvis endret seg. Nå vil hen jobbe med å lage produkter som er bra for miljøet. «Sånn som vegetarpostei, som er godt,» tillegger hen. Hen vil også utvikle bedre plantebaserte produkter, som for eksempel mer «ostete» veganske ostealternativ som virkelig kan måle seg med meieriostene. Oster som «ikke bare er en blokk med materiale». Hen forteller entusiastisk om et forsøk i USA hvor forskere injiserer gjærceller i sopp med gener fra kyr i et forsøk på å kunne høste alt melk består av, fra protein til fett.

Fight club Vi har igjen satt oss ned etter å ha sett på den lokale golfklubben. Thomas har prøvd sporten et par ganger, men kom aldri helt inn i det. Hen begynner i stedet å fortelle entusiastisk om en litt annen aktivitet som har opptatt hen i det siste. Har du sett

noen gå til angrep på Thomas på vors eller nach er det sannsynligvis og forhåpentligvis allerede gitt samtykke begge veier. For ikke så lenge siden grunnla nemlig Thomas en slags uformell «fight club», inspirert av «ivrig stemning» på en dodgeballkamp på Eika. Medlemskap innebærer et slags samtykke på at man kan bli angrepet når som helst. «Dytt inn knærne bakfra og se folk kollapse,» smiler Thomas. Sparking og slag er forbudt, men bryting oppmuntres.

Mennesket kan trenge å slåss litt, sier hen.

Det kommer jo ofte naturlig for oss å slåss litt med venner, og hen ser på det som en slags naturdans som kan knytte bånd.

«Reflekter mer over om man vil slåss eller ikke,» sier Thomas. Det er en arena for nye opplevelser. «En måte å oppleve elgkamp på,» som hen kaller det. Neste gang du er på et kjedelig vors kan du forsøke å få på plass Thomas sin favorittlek: «Slap It». Den går ut på at du for eksempel vedder ti klaps på at en valgt person drikker seg i hjel innen

Naturens lærdom Etter hvert flytter vi oss inn i teltet. Det er spartansk innredet, men gir oss ly fra brisen. Et godt sted å diskutere naturens pedagogiske kvaliteter. «Jeg tror det er bra at vi ikke har det bra hele tiden. Jeg hater hedonisme. Det er det verste jeg veit.» Livsstilen vår har distansert oss fullstendig fra biologien vår. Vi sliter med konsentrasjon. Misbruk av teknologi er mye av årsaken. Gå ut i skauen med et telt og bare vær der. I tre dager. I tre uker. «Man trenger ikke kjøpe alt av fancy turutstyr.

Du kommer nok til å overleve, uansett hva som skjer.» Thomas krever bare én ting av deg: ha med bæsjespaden. Ikke etterlat toalettpapir i naturen. Ta det med hjem, for det brytes ikke ned så fort.

Mening med livet Thomas syns filosofi er viktig for et godt liv. «Jeg hater det. Men jeg tror det er viktig,» sier hen. «Hvis det er en mening med livet, så kan det jo hende jeg finner ut av det. Kanskje når jeg er åtti.» Thomas ser det slik at hen er her på grunn av biologi, og hen har fri vilje. Men livet er peilet inn i noen retninger. Hen avviser blankt doktriner, og synes det er veldig bastant av forskningsstudenter å ikke tro på muligheten om en gud, særskilt når det er så mange ting det ikke går an å forklare. «Man kan forklare at atomer er satt sammen av kvarker, og sikkert hva kvarker er, men hvor ender det?»

Utgåve 07 Årgang 76

31

TO BRUNE Kjønnsnøytralitet Nettnøytralitet I all konflikt nøytral En verden snart igjen føydal Vi sørger over biblioteket i Alexandria Og bomber alle bøker skrevet i fremmed retning Bezos kjøper opp det norske biblioteket Individualistens phallus puler samfunnet Han er borte før du våkner

Fra metafysikk til sosialfilosofi Thomas dykker gjerne inn i metafysikk.

«Tid, synes jeg er veldig irriterende,» forteller hen. «Ting er bygd opp av molekyler, lys går i bølger, men det er også partikler. Man kan forklare mange ting, men hva er tid?

Den kan forandres, gå fortere eller saktere i henhold til relativitetsteorien. Men hva er det? Jeg hater at jeg ikke vet, egentlig.»

Ellers erkjenner Thomas at hen har lagt metafysikk i skuffen og heller omfavnet sosialfilosofiens verden. Den er mer konkret og løsningsorientert. Noe som er laget av mennesket kan også løses av mennesket.

Kjønnsproblematikk «Konseptet kjønn har jeg ikke noe tid til,» sier hen avvisende. Som et belest menneske innenfor skeiv teori har hen reflektert mye over hvordan denne bevegelsen har utviklet seg. «Slik jeg opplever det har mye skeiv dialog gått fra å være veldig åpen og generell til mer spesifikk. Det brukes mye absolutter, både for kjønn og seksualitet, i et spekter som for mange er relativt flytende. Jeg har møtt mang en person som nylig har funnet ut at de kanskje ikke er cis og/eller hetero og føler at de har mistet tilhørighet til mye av identiteten sin uten ennå ha funnet en 32 Utgåve 07 Årgang 76

ny, da det er så mange å velge mellom. Jeg er veldig glad for at det har blitt vanligere å bruke disse begrepene, og vil samtidig slå et slag for at det fortsatt er fullt mulig å kalle seg «skeiv» og være fornøyd med det, både for kjønn og seksualitet. Samtidig er det viktig å huske at ikke bare de skeive menneskene er forskjellig, men likeså er deres opplevelser. For eksempel blir mye hatkriminalitet rettet mot spesifikke grupper, og det ville vært helt feil å overkjøre noen andres opplevelser uansett.»

Prøv alt Avslutningsvis spør jeg Thomas om tips til nye studenter på Ås. Hen kontemplerer spørsmålet dypt før hen omsider svarer: «Den klassiske er: prøv alt. Går man på veggen, så vet man i hvert fall hvor den er.

Og prøv å ikke gjøre noen ting. Prøv å ikke ha sex. Å ikke ha et kjønn.» Videre legger hen vekt på viktigheten av å redusere deg selv, og skape deg selv på nytt igjen. Vær bevisst på hvem du velger å være. «Og ha en god fadderuke,» ler hen.

TO BRUNE Thomas o Thomas.

Du er som en stor cowboy-emoji, passende i alt for mange situasjoner, men ingen vet egentlig hva den betyr. Med dine «hey baby» og «babycakes» kunne man nesten tro du var litt cowboy også?

Vårt vennskap blomstret opp av søppel, og for et søppel det var. Vi har verdt igjennom så mye, alt fra eldorado på Rema 1000 til å leke gjemsel med Securitas.

Som ugress har vårt vennskap klamret seg fast og forsvinner ikke det med det første.

Her må det til sterkere saker enn Roundup for å bryte oss opp. Eventuelt kan nyttedyr fungere.

Du er hodet til min mannekeng, du lyser opp og serverer søppelvin. Kledd som en herremann, men også som en dronning. Av og til kun i truse.

Gleder meg til å vitne de promiskuøses høst.

Trashy hilsener fra din dyslektiker.

Kjære Thomas!

Vi i Mummihuset ønsker å takke deg for årene vi har fått med deg som samboer.

Du har servert oss latter, glede, sær kultur og skingrende pipelyder fra ymse halvt fungerende hvitevarer.

Beskrivende historier florerer det av rundt kjøkkenbordet på Verket 2, men vi er alle enige om at de færreste egner seg for Tuntreets (faktisk godt tolerante) lesere.

Avgjørelsen står som en god beskrivelse alene.

Du en behagelig samtalepartner, og en kaffe med deg kan redde en uke. Derfor var det med tungt hjerte vi vinket farvel til flyttelasset ditt da du bestemte deg for å flytte. Dog sjokket var stort, har vi innsett at du ikke er tapt for godt. Du er fortsatt en naturlig del av den store gjengen vår, og hjertelig velkommen inn i vår lune hule når tid som helst. xoxoxo

Kjære Thomas!

Helt siden vi møtte deg på nasj din aller første kveld i Ås i 2017, har du vært en konstant kilde til god stemning. Vi har fått se deg bli en fullkommen versjon av deg selv. Utadvendtheten din kan imponere hvem som helst og du er en fascinerende kombinasjon av kjempesmart (!!) og utrolig kaotisk. Det ene øyeblikket ser du mystisk ut mens du hører på jazz med en bok i hånda, i det neste blir du hentet av Røde Kors før du i det hele tatt har kommet deg inn på Samfunnet. Å være venn med deg er aldri kjedelig.

Energien og pådrivet ditt er enormt, enten det gjelder ost, nasj, dikt, lokale arrangementer, blokkfløyte, å kle av deg eller å lete igjennom hver søppelcontainer du kommer over. Vi er kjempeheldige som har blitt så gode venner med deg<3 En mer sexy person skal man lete LENGE etter.

Masse klemmer fra Marie og Linnea Utgåve 07 Årgang 76 33

TUNTREET

NÅR NØTTENE BLIR MANGE Studentinitiativet Eik idéverksted startet som en enslig eikenøtt i 2014, men har i dag vokst til Eik Lab: et stort tre der stadig nye idéer vokser fram. Selv om det er et sted der mange kloke hoder jobber med avanserte prosjekter understreker studentinnovasjonskoordinator, Ulrikke Lien, at Eik Lab er åpent for alle – så lenge interessen er der.

«Noe av det første jeg gjorde var faktisk å designe partylys.» Jeg står sammen med maskinstudentene Aleksander Eriksen og Patrick Bickenbach i produksjonshallen til Eik Lab. Det var Aleksanders første år ved NMBU da han og en kompis fant ut at kollektivet trengte partylys. Han kunne ikke designe elektronikk fra før, men fikk muligheten gjennom Eik. Aleksander lærte noe nytt, og kollektivet fikk et nytt preg.

Prosjektet som Aleksander og Patrick arbeider med i dag er en bikube med innebygde sensorer. Den skal måle klimaet i bikuben og gi informasjon om når birøkteren må se til biene. Det er tydelig at gutta har kommet langt forbi partylysstadiet. Tre år er gått siden Aleksander var med på sitt første prosjekt hos Eik. «Det var før workshopene», sier han med et smil og viser dermed til det store løftet Eik Lab har fått.

Fra forening til faglig senter Det som startet som et studentinitiativ er nemlig blitt et velrennomert senter med kudos i næringslivet og egne lokaler i TFkvartalet. Her kan man ta med seg en idé og få hjelp til å realisere den. Eventuelt kan man komme på workshop og lære laserkutting, programmering av elektronikk, maskinlæring, web-programmering og 3D-printing.

Ulrikke viser fram et enkelt sett for nybegynnere. Hun forteller at kunnskap innenfor disse områdene kommer godt med selv om det ikke er det man ender opp med å jobbe med. Når man «lærer språket», slik at man forstår hva «dårlig treningsdata til maskinlæringsalgoritmen» betyr, blir det lettere å samarbeide med folk som jobber med andre ting enn en selv.

Samarbeid virker i det hele tatt som noe av det beste med Eik lab. I den korte tiden jeg

34 Utgåve 07 Årgang 76

Eik Lab het først Eik idéverksted og ble startet opp i 2014.

er innom går folk inn og ut for å diskutere med hverandre. Det er nok slik prosessen fra idé til virkelighet ser ut. Ulrikke forteller at prosessen starter med en tanke – en liten eikenøtt – og kan utvikle seg til noe stort.

Men det tar tid før nøtten har vokst til et tre som er så stort at samfunnet kan høste av det. Når idéen er ferdigutviklet, er ofte neste steg å få solgt den. Derfor er det flere bidragsytere fra Handelshøyskolen ved NMBU som hjelper utviklerne med å få realisert prosjektene fullt ut. Dette er altså et fantastisk sted for læring, også for HHstudenter.

Med så mye samlet kompetanse og kreativitet er det ikke rart at Eik Lab og tidligere Eik idéverksted kan vise til flere suksesshistorier. Eik Lab er veien til spennende jobb for mange. Aleksander har for eksempel eget firma som heter Njord Technologies. Jeg treffer også Astrid Moum

og får høre at Eik Lab var inngangsdøren til MHTech, der hun for øyeblikket jobber med et prosjekt om mulige energiløsninger i Vestfold og Telemark. Ulrikke er medgründer i selskapet Sensorita som utvikler sensorer i forbindelse med avfallshåndtering.

Sensorene bidrar til å kutte CO2-utslipp ved å hindre at halvfulle søppelkasser hentes og håndteres som om de var fulle.

Det er mange som går rundt med slike idéer som de med større eller mindre grad av alvor mener burde realiseres. «Tenk om», «det burde vært en greie» og «jeg skulle ønske det fantes» er noe vi ofte hører oss selv eller andre si. Å bli med på workshop og prosjekter i Eik lab kan være nøkkelen til å gjøre ordene til virkelighet.

Arthur Devold Journalist Margreta Brunborg Fotograf

TUNTREET

Laserkutter i aksjon.

3D-printer i aksjon.

Studentinnovasjonskoordinator Ulrikke Lien på Eik Lab er også gründer med selskapet Sensorita.

Du finner Eik Lab på baksiden av TF-1.

Aleksander Eriksen og Patrick Bickenbach studerer Maskin, prosessog produktutvikling.

Utgåve 07 Årgang 76 35

TUNTREET Foto: Anne Guro Røsæg

THE TIRED ELITE AND THE ENERGETIC COMMONERS:

THE LAST CORONA CO Elina Turbina Journalist

If there is one way to depict what the essence of the Agrarian Metropole is, Sliteneliten is at least a good contender. Choosing folk punk arrangement and sincere, daring lyrics as a vessel for political critique and activism, the band acts as a representation of many students. Sliteneliten’s music resonates with the tired and hopeful, the aware and upset youth trying to get closer to an increasingly less accessible good life.

Foto: Anne Guro Røsæg

36 Utgåve 07 Årgang 76

The last time Sliteneliten played at Samfunnet was on March 8th, 2020, just before the first ever covid-lockdown hit most of the world. This time, the band played for the students of Ås on September 24th, being the last concert held at

Samfunnet before the complete opening of the Norwegian society. In the words of the band’s bassist, Maria Refsland: “This is your last chance to sit at a concert!”. And neither the audience, nor the band took that for granted, as the lead singer and guitarist Synneva Gjelland broke a guitar string to the rhythmic hammering of sticky Festsalen-tables, setting the mood going forward.

Passion caried on through the concert, running a red thread swiftly through the topics of performative sustainability, mental health, radical activism, and, of course, capitalism. Festsalen turned into one big choir, desiring to crush capital and start a revolution. Hence, the raising of red flags and standing on the chairs by the end of the performance, a horrifying sight for a person from the post-Soviet Union such as

TUNTREET

ONCERT AT SAMFUNNET me. At times muffled sound was an obstacle for taking in the messages Sliteneliten were sending, and some did not get such an opportunity at all because Samfunnet sold tickets past Festsalen’s capacity.

It is impossible to talk about the concert without dwelling on the audience. In a true Norwegian fashion, with towers of plastic beer cups, the crowd faithfully cheered for every song and joke spoken by the bandmembers. More than a concert, it felt like a heartfelt encounter between old friends. By the end of the concert, my notes were soaked in beer and covered in the table’s tiny wooden particles, but it was a tradeoff I could live with.

And so, the last day of the restrictions passed - not with us dancing till the world ends, but just wanting to drink beer instead.

Foto: Anne Guro Røsæg

Utgåve 07 Årgang 76 37

TUNTREET

Hvorfor sitte stille når du kan stille på GF? Studentsamfunnets generalforsamling går av stabelen 1. november. Vi har hørt med de folkevalgte som får sine etterfølgere valgt på GF, hvilke erfaringer de har fra vervet sitt.

Simen Walbækken Tangen Journalist

Trude Skymoen Juvkam Administrasjonssjef for Samfunnet, varighet 1. år

1. Hva er det viktigste som skjer på GF? 2. Hva er det morsomste med vervet ditt?

3. Hva har du lært av vervet ditt?

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

1. Jeg synes det viktigste som skjer på GF er at alle medlemmer får ta del i å bestemme hvordan Studentsamfunnet i Ås skal utvikles og driftes! Semesterets store høydepunkt for min del!

2. Det morsomste med vervet som administrasjonssjef er innblikket man får i hvordan organisasjonen styres, og at man i samarbeid med medlemmer, komitémedlemmer, KS-er og andre styremedlemmer får bidra i utviklingen av organisasjonen gjennom daglige gjøremål og avgjørelser.

3. Det siste året har jeg lært å sette enda mer pris på alle støttespillerne man har rundt seg, og å nyte veien man samarbeider om å lage for å nå det endelige resultatet!

Andreas Røang Bodegasjef for Samfunnet, varighet 1. år.

1. Noe av det viktigste er selvsagt valgene, det er da GF får lov til å bestemme hvem som skal sitte i de ulike vervene fremover i tiden. Så er det viktig at Thorvald og Tora får lov til å ytre meninger om hvilken retning Studentsamfunnet går i.

2. Morsomste må være det å kunne samarbeide med så mange flinke mennesker. Og sørge for at Thorvald og Tora kan feste på en trygg og morsom måte.

3. Samarbeide med en rekke ulike folk, slik at vi alle jobber mot et felles mål.

1. På generalforsamlingene har 1. Vi stemmer over hvordan alle våre medlemmer muligheten Studentsamfunnet skal driftes, til å være med å påvirke hvordan hva pengene skal brukes på, hvem organisasjonen og huset skal som spiller i Aud.Max., og tilbudet videreutvikles. Engasjer deg, generelt ved valg av styremedlemmer les over sakspapirene og bruk og diskusjoner rundt helt konkrete stemmeretten din! Og ikke saker for organisasjonen. minst: ertesuppe.

2. Folka. Det er helt rått å omgås 2. Det morsomste med så mange utrolig kule og latterlig konsertsjef-vervet må være å se flinke folk! Vi har fått til så mange responsen til publikum når man ting i løpet av tiden min, til tross for arrangerer en vellykket konsert. I underbemanning i lange perioder. Det tillegg er det veldig spennende å har også vært veldig gøy å åpne huset være styremedlem og å bidra til at mer og mer med utrolig etterspørsel den daglige driften gjennomføres til arrangementene! på best mulig måte.

3. Jeg har lært veldig mye om Sigrid Jordet Bruheim Marek Zimmermann samarbeid og samhold, relasjoner og Konsertsjef på Samfunnet, 3. Jeg har blant annet lært mye Mareksføringssjef for om lederskap og å samarbeide varighet 1. år.

Samfunnet, varighet 1. år. kommunikasjon, og om det å delegere med flere parter med ulike og koordinere. Jeg har lært mye om det å ta beslutninger og stå for disse. Tålmodighet har jeg blitt bedre perspektiver og ønsker. Jeg har lært generelt utrolig mye om på, men har vel fortsatt en ting eller to å lære her :)) prosessen fra A til Å når man skal arrangere konserter, alt fra kalkyler til teknisk rider.

38 Utgåve 07 Årgang 76

TUNTREET Michelle Seigerud Leder Næringslivsutvalget (NU), varighet 1. år.

1. At studentene selv kan være med på å stemme frem kandidater de vil skal lede Studentsamfunnet. Dette betyr igjen at alle studenter indirekte blir med på å bestemme hvordan semesterprogrammet skal se ut, hvilke artister som står i Aud.Max. det neste året og hvor fantastisk ett semester på samfunnet kan se ut!

2. Det å være med på å bygge broen mellom studentene og næringslivet er utrolig gøy. Det er også (for å si det rett ut) DRITkult å ha ansvaret for arrangementene der studenter kan skaffe seg sin aller første faste jobb, sommerjobb eller trainee-stilling!

3. Jeg har lært mye om samarbeid, arbeidsfordeling, kommunikasjon og delegering. Sist, men ikke minst, har jeg lært at det kun er fantasien som setter grenser for hva en god gjeng med NMBU-studenter kan finne ut av sammen!

Still på GF!!

Kristiane Holter Administrasjonsansvarlig i Næringslivsutvalget, varighet 1. år.

Tord Kristian Fjellheim Andersen Redaktør Tuntreet, varighet 1. år (Journalistredaktør ½ år, Ansvarlig redaktør ½ år).

1. Dette er den beste arenaen for stemmen din som medlem å bli hørt! Du får muligheten til å påvirke hvem som skal sitte i de ulike styrene og stemme gjennom saker. I tillegg kjøres det bingo under GF, som gjør kvelden ekstra artig.

2. Det kuleste er at du kan forme vervet ditt ganske fritt. Jeg fikk også muligheten til å gjøre andre oppgaver utenom stillingsbeskrivelsen, som å lede Næringslivsdagen og organisere sosiale arrangementer. Du blir kjent med styremedlemmene i hele kontorfløya og får delta på mange morsomme arrangementer.

3. I vervet har jeg arrangert seminarer, hatt økonomisk ansvar og lært meg god møtekultur. Du får også trent på å være selvstendig, strukturert og øke tastehastigheten på pc ;-) 1. At medlemmene selv bestemmer hvordan deres eget Studentsamfunn ser ut. Ved å foreslå og stemme gjennom saker, ved å stemme inn styremedlemmer og følge opp drift/ økonomi. Semesterets høydepunkt!

2. Å få være med på å opplyse, underholde og drive debatten på Ås. At vi fikk muligheten til å drive kontinuerlig, selv under de største nedstengningene. Også selvfølgelig å ta med den nye utgaven hjem å vise dem til alle kjente. Ikke minst spesialutgaver!

3. Jeg har lært meg å se nyansene i ting, ta avgjørelser og delegere. Ting er ikke alltid så lett som det først virker!

Andreas Kalle Kinnari Markedsføringsansvarlig for Næringslivsutvalget ved NMBU. varighet 1. år.

Synne T.E. & Jenny S.T. Valgnemda Vi er 4 stykker som sitter i Valgnemnda. Vervet varer henholdsvis til november 2021 og mars 2022.

1. At medlemmer får ta aktiv del i å utforme sitt Studentsamfunn ved å sende inn og votere på saker som de brenner for, og ved å stemme inn sine foretrukne representanter til de ulike verv.

2. Å få lov til å stå for hele markedsføringsprosessen fra idé til publisering, og å derfor kunne eksperimentere med mange forskjellige konsept og teknikker!

3. At selv de små ting krever planlegging for en uproblematisk gjennomføring.

Ting tar tid, og dette har jeg lært å respektere!

1.

At medlemmer av Studentsamfunnet gis mulighet til å stille til valg, bli informert om driften av Samfunnet samt kontrollere og påvirke driften fremover.

2. Det morsomste med vårt verv er muligheten til å komme i kontakt med et bredt spekter av dyktige studenter.

I tillegg er det morsomt å bidra til at frivilligheten på Studentsamfunnet opprettholdes.

3. Vervet har lært oss at det er stor frivillighets ånd i Ås.

Samtidig er vi lært at det er utrolig mye arbeid som ligger til grunn på Studentsamfunnet.

Utgåve 07 Årgang 76 39

TUNTREET

URBAN LAB - Tverrfaglig samarbeid om byutvikling, tett på næringslivet

Bikuben yret av liv da det i helgen 3.5. september var kickoff av Urban Lab. 100 påmeldte NMBU-studenter deltok i tverrfaglig samarbeid om byutvikling, tett på næringslivet.

Prosjektet var et samarbeid mellom 7 studenter ved NMBU, en rekke næringslivsaktører og prosjektet Torginitiativet, en frivillig arbeidsgruppe bestående av arkitekter og byplanleggere.

Initiativtakerne Kristoffer Pinheiro og Synne Thorshaug Eide hadde, sammen med Emilie Netskar, Jens Bartnes, Brage Aleksander Helle, Fredrik Skistad og Eline Deraas Lieblein et ønske om en mer praktisk tilnærming til arbeid og en bedre kobling til næringslivet. På spørsmål om hva Urban Lab går ut på, svarer Pinheiro “Det kan på mange måter oppsummeres i en setning: Urban Lab er en tverrfaglig arena som skal tette gapet mellom student og næringsliv over caseløsning rundt byutvikling.”

Han mener alle studier ved NMBU kan gjøre seg gjeldende innenfor byutvikling og at det derfor bør være et tverrfaglig prosjekt. Vann- og miljøteknikk kan levere løsninger for områdets vannhåndtering, og 40 Utgåve 07 Årgang 76

TUNTREET de som studerer miljø- og naturressurser vil kunne håndtere grunnforholdene. Pinheiro sier det er interessant å se hvordan andre fagdisipliner bidrar i prosessen.

Problemstilling og caseområde var Youngstorget i Oslo. Området skal få mer permanent bebyggelse om noen år og oppgaven for Urban Lab var å fylle torget med spennende midlertidig innhold fram til dette. I løpet av helgen var det foredrag av næringslivsaktører som presenterte relevante temaer for å gi inspirasjon til deltakerne. Disse kunne man igjen booke for sparring for å stille spørsmål og få råd og tips. Ellers var det samarbeid om oppgaven i gruppene. Lørdag kveld bød på konsert med bandet Svømmebasseng og rave i Admiralen. Helgen ble rundet av med presentasjon av bidragene og en egen jury av næringsaktører valgte ut sin favoritt. Bidragene ble samlet inn på plakater og hengt opp under Torguka, et ukelangt arrangement som ble holdt på Youngstorget. Her kunne også publikum stemme på sin favoritt.

Planen for prosjektet er at det skal holdes to ganger i semesteret: Fire ganger i året.

“På lang sikt ønsker vi at dette prosjektet skal stå på egne ben økonomisk og skal være en god rekruttering av fremtidige arbeidstakere” forteller Pinheiro. “- og vi ønsker jo også at det skal være litt lukrativt å få sin case behandlet da”, skyter han inn med et smil.

Ingvild Lauvstad Journalist

Nathalie Genevieve Bjørneby Fotograf

Pauline Hovland Medvirkende

“Visjonen var å åpne for å jobbe faglig helt fritt og uformelt sammen med andre.

Vi hadde et ønske om å utvikle noe kult”, forklarer Pinheiro rundt visjonen til Urban Lab. “Vi ville gå bort fra det formelle med skolen.” Han forteller at han og Eide selv har erfaringer fra en konkurranse hvor de jobbet i 24-timersformatet. Dette har gitt svært positive resultater og inspirerte dem til å danne et eget prosjekt hvor flere grupper skulle samarbeide - med omtrent 24 timer på seg. De ville som sagt holde prosjektet åpent for hele studentmassen ved NMBU og se tverrfagligheten som ble dannet over temaet byutvikling.

Urban Lab holdes igjen 12.-14. november i år.

Utgåve 07 Årgang 76

41

TUNTREET

tiår for tiår 90-tallet Det er på 90-tallet at Tuntreet på mange måter tar formen vi kjenner i dag. Det er nå majoriteten av innslag og spalter vi tar for gitt dukker opp.

Arbeidsflyten har blitt heldigital (med noen unntak), avisa får egen nettside, og to redaktører blir fast. Vi er likevel ikke helt framme til dagens Tuntre, så la oss ta en kikk og se hva som preget studentavisa vår siste tiår på 1900-tallet!

Nye spalter På denne tiden kommer mange spalter som du vil kjenne igjen den dag i dag. Det er mange ‘5 på’ saker, gjerne på posthuset.

Rotskudd som sjanger dukker opp. I 1993 så ‘har du hørt at’ dagens lys. Vi ser stadig mer av ‘the international pages’, trolig i sammenheng med at andelen utenlandske studenter bykser framover.

‘Hankattvisjoner’ får etter hvert følge av ‘Hunkatten har ordet’. I 1998 samles disse to under et banner, Dyrehagen, og vi er et steg nærmere foreningsprat. Av semi-fast innhold stiller jeg imidlertid spørsmål til den tilbakevendende spalten “Redaktøren intervjuer redaktørene”. Ja altså, ære være pampen, men det må nå være grenser.

To brune Når man først snakker om faste innslag, kommer man ikke foruten To brune. I førsteutgaven i 1998 popper den for første gang opp, den gang kalt To brune på Smedstua. Denne spalten har vært med i så godt som hver eneste utgave siden, men med større endringer i innhold og lengde.

Det som på den tiden var et kort intervju, med minst to brune innabords, er i dag et lengre portrettintervju. Interessante Åspersonligheter har det hvert fall aldri vært manko på.

En ensom redaktør For å få litt innsikt i denne perioden ringer jeg Bjørn Aasestad, redaktør i 1994. I en periode der man konsekvent ble valgt inn som redaktørpar tok Bjørn utfordringen alene når ingen andre stilte. I denne perioden hadde man det noe finurlige systemet hvor redaktørene byttet rolle til hver utgave. En utgave var de redaktør, så ansvarlig redaktør, så tilbake til redaktør, også videre. Ansvarlig redaktør var slik vi kjenner det i dag, mens 42 Utgåve 07 Årgang 76

redaktør var i større grad normal journalist får jeg høre. Aasestad er også oppfinneren av midtsider slik vi kjenner de nå. Ved en anledning stilte han også som midtsidepike foran traktor (se bilde). Han kan fortelle at dette bildet florerte på Pentagon i lang tid. Å arbeide med Tuntreet Midt på 90-tallet var bildene fortsatt tatt analoge, og måtte fremkalles i mørkerom, før de ble rasterisert av Ås trykk.

Bokbinding ble også gjort lokalt. På denne tiden var Tuntre-gjengen sammensveiset, og besto av et 20-talls personer. Bjørn Aasestad skryter veldig av illustratørene, noe tidligere redaktører også har gjort når jeg

Tord Kristian F. Andersen Journalist

TUNTREET har snakket med dem (Veldig enig!!). Litt senere på 90-tallet er det tydelig at man har fått kraftigere bilderedigeringsverktøy som leder til noen tvilsomme layout-avgjørelser.

Samfunnet og SiÅs knuffer Det er på tidlig 90-tall at den moderne fordelingen mellom Samfunnet og NMBU (da NLH) som eiere av respektive Samfunnet og Aud.Max. tar form, med SiÅs som driftsansvarlig. Det gikk ikke lang tid før dette ble et diskusjonsemne, med blant annet misforståelser om utleie av rom som resulterte i utleid Bodega på en onsdagskveld. Det skal nevnes at avtalen før 1990 resulterte i at det var vanskelig for SiÅs å leie ut da Samfunnet “kanskje” skulle bruke det. Samfunnet var også bekymret for planer om å leie ut Samfunnsbygningen til seminarer, og dermed “miste” eget hus. I dag har vi heldigvis ganske greie ordninger.

Avis til magasin 90-tallets Tuntre er på mange måter en overgangsperiode mellom det gamle og det nye. Fremover blir det mindre og mindre avispreg, og Tuntreet oppleves i større grad som magasin. Layouten blir mer leken, og man merker at bildeeffektene tidvis dras litt vel langt. Jeg vil allikevel påpeke at det er ingen grunn til bekymring, det blir mye verre! Så følg med i det vi svømmer videre inn i 2000-tallet!

Web 1.0 90-tallet er internettets tiår. Tuntreet er ingen unntak. Men, det å finne en datamaskin med tilkobling til dette “mirakelmediet” er ikke nødvendigvis lett. På denne tiden var det ca. 20 personer per datamaskin.

Tuntreet er selvfølgelig med på bølgen og får egen URL i 1996: http://nlhstud.nlh. no/~tuntreet/tuntreet.htm – Elegant. I 1998 bedres nettsurfingsmulighetene noe når det blir kablet nett til Pentagon.

Studiestruktur Det første studieåret på denne tiden er såkalt desentralisert. Dette vil etter hvert endre seg, men det tar tid. NLH sin avdeling på Kongsberg legges ned i 1997, og smått begynner diskusjonen om universitetsstatus å blomstre opp. Det grønne universitetet, Biouniversitetet. «Dette er å banne i kirken,» mener Olav Hegdal, i forsvaret om NLH sitt navn. NLH på sin side forsøker å søke om å bli Norges landbruksuniversitet, men får nei. Med klokskap om hvor ting vil gå, ser man symptomene klart. Vi er på vei mot en samlet universitetscampus. Å være student på 90-tallet Selv om jeg skriver om veldig “ordentlige” ting nå vil jeg ikke at dere skal undervurdere studentånden. Et helt konkret eksempel jeg vil trekke fram er når femteklasse økonomi okkuperte kantinen i Tårnbygningen fordi de ikke hadde fått tildelt masterplasser. Av andre ymse morsomheter vil jeg dra fram Solve Sæbøs 13 teser om hvorfor Samfunnet er dritt: Utgåve 07 Årgang 76 43

TUN OG TING

Tun og Ting

Simen Walbækken Tangen Journalist og fotograf

Her tar vi for oss de mindre sakene som ikke trenger en hel side. Har du en sak vi burde dekke, ta kontakt med oss på Facebook eller tuntreet@samfunnetiaas.no Studenttinget har fått ny logo Studenttinget avduket logoen på Studentdemokratiets høstseminar. Logoen har 7 blader som skal representere de 7 fakultetene ved NMBU. Endringen av logoen skjer i forbindelse av at alle fakultetene nå befinner seg på samme campus. Kan dette være en idé for kandidatringen også?

Nordisk Landskamp gikk av stabelen til tross for kun norske deltagere Nordisk Landskamp skulle i år blitt arrangert her på Ås, men som en følge av koronarestriksjonene kom det ingen deltagere fra Sverige, Finland eller Danmark. Studentene ved NMBU valgte allikevel å gjennomføre arrangementet. Tradisjonen er at deltagere fra tidligere landbrukshøyskoler i Norden rullerer på å arrangere Nordisk landskamp en gang i året.

Jubileum Den X-Clusive Stiftelse PB og Pikekoret Ivar feiret begge jubileum den 18. september. De ble henholdsvis 85 og 30 år.

Rapporter Tuntreet har fått vitner om store festligheter og høyt alkoholkonsum. Tuntreet gratulerer!

Eika omdøpes til Georg «Geggen» Guttormsens idrettsanlegg av Den X-Clusive Stiftelse PB Under 85 års-jubileet til Den X-Clusive Stiftelse PB ble det avduket en plakett som gir Eika navnet Georg «Geggen» Guttormsens idrettsanlegg. Plaketten ble tatt godt imot av de fremmøtte (for øvrig kun jubileets gjester) og en tale av Geggens barnebarn ble holdt. Dette er andre gang på kort tid Stiftelsen PB gir nye navn på allerede eksisterende navngitte steder. Tidligere har de omdøpt Elizabeth Steffansens vei til Ærwerdige Formands Allè. Vil det bli flere navnendringer i framtiden?

HAR DU ODEL? Tuntreet søker deg til vår odelskatalog.

Odelskatalogen utgis annethvert år og er en oversikt over hvem på NMBU som har odel. Har du førsteodel eller er du sist? Skal du ta over eller ikke? Vi tar imot dere uansett odel!

Bruk QR-koden til høyre eller https://forms.gle/gabFDvGVqcbFbHnc9 til å svare på vårt spørreskjema

44 Utgåve 07 Årgang 76

PRESTEPRAT

Håpet om framtida – dystopi eller utopi?

TUNTREET

Visjoner om framtida har alltid vært bærende for livet vi lever. Det handler om vårt håp og vår frykt for det som måtte komme og for våre etterkommere.

I perioder har dystopiene hatt overtak. En dystopi er en uønsket samfunnsmodell. Et framtidig skrekksamfunn. Et samfunn hvor dårlige krefter har fått taket. En form av diktatur, kriminalitet eller miljøsammenbrudd. Dystopi står i motsetning til utopi Utopi er et idealsamfunn. En beskrivelse av et godt samfunn. Et samfunn vi lengter etter. Her er ulikheter og urettferdighet avskaffet, en tilværelse hvor det finnes fellesskap og samarbeid.

Hva vi tenker om framtida er viktig. Det er farlig å leve uten håp, uten tro på at det nytter.

Hvis det er slik at jorda går under i en ødeleggende atomkrig eller at naturen går av hengslene og flom, uvær, tørke eller naturkatastrofer er det som venter oss, er det ikke lett å holde håpet levende.

Hvordan skal vi leve i spennet mellom håpet og angsten for framtida? Er det mulig å romme uvissheten?

Netflix serien Outlander tar opp i seg denne problemstillingen. Det er de gode relasjonene og naturens skjønnhet som bærer hovedpersonene gjennom krig og grusomheter. Kjærlighet og tilgivelse er bærende elementer selv om katastrofen ikke er langt unna.

Outlander betyr utlending eller fremmed. En som ikke hører hjemme der hvor han eller hun er.

I kristen tradisjon snakker vi om at et menneske er en pilgrim. En som lever i verden, men er på vei til et annet sted. Målet er himmelen eller bedre: En ny himmel og en ny jord. Vandringen er preget av målet, samtidig virkeliggjøres fellesskapet i møte med menneskene og naturen som er en del av vandringen.

Vandringen bærer preg av framtiden. Det er veien som går og målet er over alt.

Sigurd Andreas Bakke, studentprest NMBU

Ingrid U. Øygard er ledende studentprest ved NMBU og Sigurd A. Bakke fungerer som tilgjengelig studentprest ved behov. Studentpresten har kontor i kjelleren til venstre i Urbygningen. Studentprestene er tilgjengelig hvis du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Ingrid har kontortid fast på torsdager 9-14, men er også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler gjøres med Ingrid: io484@kirken.no , 95919318 eller Sigurd: sigurd.a.bakke@nmbu.no , 99015790

Utgåve 07 Årgang 76 45

SPALTER

Kontorfløya Hei Igjen!

Oktober nærmer seg med stormskritt, og i samfunnsbygningen skjer det mye som alltid!

UKA i Ås har akkurat ansatt nye KS’er noe vi er strålende fornøyd med! Vi gleder oss masse til å bli kjent med den nye gjengen, og få begynt arbeidet mot miniUKA og UKA for fullt! Vi har også gått igjennom vår første budsjettrunde, samtidig som vi også ser på arbeidsmål som UKA i Ås skal jobbe mot! Alt dette skal presanteres på GF den 1. November, så det er bare å glede seg!!

NU har gjennomført en forsinket overlappstur med nye og gamle styremedlemmer, gått igjennom sin langsiktige strategi og fyllt opp de siste bedriftene til Karrieredagen 20. Oktober. Vi har også gjennomført flere arrangementer på samfunnet, deriblant en vellykket bedriftspresentasjon med VEDAL

bestående av både presentasjon, middag og konsert. NU blir å se på stand rundt på campus i ukene før karrieredagen og vi kan love kake, kaffe og konkurranser med premier du ikke vil gå glipp av! Kom å slå av en prat og få all informasjon du trenger før KD 20. Oktober!

På Samfunnet har vi begynt å få dratt i gang hjulene igjen, og med koronasertifikat har vi endelig fått muligheten til å ha en fullstappet Bodega igjen siden pandemiens påbegynnelse. Den første foreningsrevyen har endelig blitt gjennomført for første gang på halvannet år og vi gleder oss til mange fler utover høsten. Denne høsten er også første gangen vi får mulighet til å prøve ut den nye serveringsavtalen med SiÅs og det jobbes mye rundt å få laget gode rutiner rundt den. Ellers har administrasjon startet opp med arbeidet mot høstens GF og vi håper på at alle kan samles i Aud.Max igjen.

Jørgen Bonden UKEsjef for UKA i Ås 2022 Michelle Seigerud Leder av Næringslivsutvalget ved NMBU Hedda Mejlænder-Larsen Leder av Samfunnet

Student- ting 19 måneder på pinebenken folkens. Endelig, kjære alle sammen, det vi alle har ventet på skjedd! Norge har åpnet opp og lettet på de største nasjonale tiltakene. Livet vender sakte men sikkert tilbake, og kortversjonen er at vi nå kan leve som normalt. Vi vil ha mer moro, dra mer på bodega, summe sammen i Bikuben og det kanskje det nasjonal studentbevegelse, og det er viktig at vi bygger nettverk og aller viktigste; vi kan ENDELIG delta på Studentting fysisk! Og, relasjoner til andre. just a reminder, Studentting 5 går av stabelen 11. oktober.

Bottom line, vi ser på tiden fremover med håp, ønsker og ambisjoner. Vi er klare for å ta i et tak nå og gjøre universitetet og Noe av det som har blitt en viktig sak i starten av vår periode er ny studenttilværelsen ved NMBU om ikke enda bedre. semesterstruktur og ny timeplanstruktur. Vi mener at studentene ikke har vært tilstrekkelig inkludert i arbeidet til nå, og ønsker BTW! Har du sjekket den nye logoen vår? 7 blader for de 7 transparent høringsrunde der studentperspektivet blir ivaretatt. fakultetene samla på Ås<3 Dette jobber vi for.

PSSST! Vi har også flere konkurranser ute og går, så hold utkikk En annen sak som rører seg er utbygging av Vollskogen etter Studenttinget NMBU’s-side på Instagram og Facebook.

(Pentagonskogen). Her er det planer å bygge ut familie-boliger, og vi ønsker å ivareta studentenesinteresser i størst mulig grad. Det Instagram: https://instagram.com/studenttingetnmbu er problematikk knyttet til støy, konflikt, nedbygging av natur, Facebook: https://www.facebook.com/studenttingetvednmbu/ studentvelferd og folkehelse. Vit at vi ser dere og de problemene dere kommer til oss med. Vi ønsker å lytte og å være der for dere.

Siden sist har vi også hatt besøk av andre AU’er fra U5-nettverket, og vi har hatt gode dialoger, erfaringsutvekslinger og tatt med oss verdifull lærdom fra dem. Det er viktig for oss at vi også tar del i 46 Utgåve 07 Årgang 76

Utgåve 06 Årgang 76

SPALTER

Styreleders spalte Det nye semesteret er godt i gang, og det med stor glede vi ser at studentene er tilbake på campus og igjen skaper liv og røre. SiÅs er til for å ta vare på studentvelferden her på Ås, og jobber nå for å få på plass alle de velferdstjeneste som har vært avkappet gjennom pandemien. I tillegg til de mer håndfaste velferdsbehovene til studenter, som å ha et sted å bo, et god helse- og treningstilbudet, er det å ha sosiale arenaer der vi kan bygge nye relasjoner og ta vare på gamle en viktig del av et helhetlig velferdstilbud.

Som et bidrag for å kick-starte den sosiale delen av studiehverdagen har vi dette

semesteret mottatt ekstra midler fra Stortinget. Dette skal komme studentene til gode gjennom det nyopprettede SiÅs Trivselsfond. Midlene har til formål å stimulere til aktivitet blant studentene høsten 2021. Terskelen for å søke om støtte fra SiÅs Trivselsfondet er lav og alt fra enkeltpersoner til foreninger kan søke om penger til å arrangere aktiviteter for seg og sine medstudenter ved å sende en søknad til studentlivskoordinator, Marit Raaf.

kveld har du nå muligheten til å søke om støtte til dette. Min oppfordring til dere er derfor søk, søk, søk! Jeg gleder meg til å se hva dere kan få til med deres engasjement og kreativitet, slik at vi sammen kan skape en inkluderende campus.

Styreleder i SiÅs, Selma Sollihagen

Så om du har lyst å lage middag for kollektivet for å ønske velkommen til hen nye som har flyttet inn, arrangere en rebus for alle og enhver, konsert eller standup-

Til studenter som bor i kommunen uten å ha meldt flytting hit Kjære NMBU-student. Tusen takk for at du har valgt å studere her i Ås. Vi setter stor pris på hvordan dere studenter preger samfunnet vårt med liv, røre og kompetanse.

Vårt mål er at det skal være godt for studenter å bo her i kommunen. Vi ønsker at de kommunale tjenestene vi tilbyr dere skal være best mulig. Dette koster en del penger. Derfor lurer vi på om dere som bor i Ås kan hjelpe oss litt på veien med å faktisk melde flytting hit.

Når du offisielt melder flytting, får nemlig kommunen bedre økonomiske rammer.

Det er en såpass god deal for oss, at vi betaler deg et engangstilskudd på 4.000 kroner pluss et gavekort på 1.000 kroner til kulturopplevelser dersom du gjør det.

Skann QR-koden og les mer om fordeler og betingelser på nettsidene våre.

www.as.kommune.no/jeg-flytter-til-ås

MELD FLYTTING TIL ÅS

Få 4.000 kr. direkte fra kommunen og et gavekort på 1000 kroner til kulturarrangementer i Ås kulturhus.

Utgåve 09 07 Årgang 76 75 47

SPILLSIDENE

SPILLSIDENE av Tilde Skåtun

KRYSS VILKÅR TØYS FERDIG HULL

GLAD I NØTTER

HVILESTED

HISSE

MÅLE

TO LIKE

RØYK

STJERNEN

GRUPPE SANGERE

!

HJELP

POPULÆR DUKKE

TAMPONG

KAPRE

TONE

PEPPER

SELSKAP

SUPERHELTER

KOR

DATAHJELP

KV. ARTIST ...RAD

OPPKAST

TEAM

RAS

MYRDET

HYL STIRRE

ETTER TIDEN

FORTELLE

FASE

TEQUILA DRINK

BESKYTTELSE

GRESK 2 MØRK KLESSTIL

TRAPPE OPP LITE LEM AFRIKANSK LAND

KLOKKE

FØRSTE JOTNE

TRESORT

MANGEKANT

FØRSTEMANN

TYPE NØTT

LUKKET

IKKE NED

LUKT

SUSHI TYPE

AVGIFT

STA DYR SYSTEM

INFOLAGER

DRIKK

BAKKE

TALL

VANDRINGER

MELLOM TO ETG.

PERSON FRA ÅS

OMSETTE

JUVEL FUGLEN

SÅRT GJØR HØNA

DET FRYSTE VANNET

BILLIG BUTIKK

BILDEFORMAT FRED

MÅNED

SVAR

TIDSENHET

ANTALL

PASS

TREKKER

ROLLESPILL

DEL AV KROMOSOM

Fasit på side 50.

48 Utgåve 07 Årgang 76

SPILLSIDENE

NONOGRAM

Motstander av glass

Målet med et nonogram er å skravere like mange ruter som det står i kollonen over, eller raden på siden. Tallene viser hvor mange skraverte ruter som henger sammen. Når det står to tall, f. eks 2 4, betyr det at det først skal være 2 sammenhengende ruter, og så 4 sammenhengde ruter. Mellom disse må det være minst en tom rute.

Rutene med kryss kan ikke være skraverte. Til slutt vil det bli et bilde!

Laaa

Ny gammel trend

SUDOKU 7

8

2

1

3

4 8

7 7

9

4 7

3

4

8 4

8

3

2

4

8

8

6 3

5 2

7

1

5 9

7

3

8

9 4

7 7

5

3

8

2

8

1

5 9

2

7

8

9

7

3

4

9

3

5

4 6

1 3

7

5

6

6 5

6

9

5 3

4

7

4

3

9

2

3

3

8

4

2

5

4

3

4 2

1 6

1

1 7

7 4

Utgåve 07 Årgang 76 49

FORENINGSPRAT

Foreningsprat No er ho her igjen. Tida med mørke kveldar, stearinlys, hygge og fest. Flatlusene stemmer strengar og dreg i belger. I slike stunder er det godt å vere Leikarringen Frøy.

Etter eit brutalt år for pardansen, kunne endeleg helsemyndighetene melde at ein ikkje lenger trenger å halde meteren under fritidsaktivitetar.

Det falt som poesi i våre øyrer.

At Thorvald og Tora har behov for å danse av seg pandemien, er det liten tvil om.

Foreninga vår er i kraftig vekst, og har rekruttert fleire nye medlemmar enn det finnast lag måling på andehuset.

Mang ein student fekk sparka frå seg på hallingkurset vårt tidleg i september. Der var det ikkje lett å vere hatt. Derfor er det med glede at vi kan melde om eit meir hattevennleg* kurs helga 20.-21.nov. Då blir det tredelt takt, danseteknikk og fest på Kinnsåsen. Sjåast der! *På arrangement i vår regi kan det ikkje lovast fullstendig fråvære av hallingkast (hattespark)

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Med semesteret i gang og rutiner på plass, ønsker vi i IAESTE Ås deg en god start på nytt skoleår! Er du ny (eller gammel) og lurer på hvem vi er? Kort fortalt er vi en ideell organisasjon som strekker seg over 85+ land, og som jobber for å tilby studenter ved universitet og høgskoler studierelevant jobberfaring i utlandet. I Norge drives vi frivillig av studenter, og vi er alltid på utkikk etter nye medlemmer.

Har du lyst til å engasjere deg i studentlivet i Ås og alt det har å tilby? Å være medlem av IAESTE gir ikke bare god erfaring som kan tas med videre, det er og sosialt og en mulighet til å bli kjent med studenter på tvers av studier!

Enda ikke overbevist sier du? Da har jeg skrevet dette rimet nettopp for deg:

Endelig er Parallellen i gang, Spilledaase spør “Hva med en Sang?”

Kattene synger saa høit de kan, samt de Gemene nyder den søde Klang!

Skaal for vakker Kattesang!

Samtlige Katter blir gode i Gassen Vi er jo stadig alltid paa Farten Innholdsrik Helg med Revy samt Fest ÆF fikk til og med luftet sin Hest!

Skaal for at feire i godt Lag! Naa er bedre Tider i vente, Nye Pusekatter er saa spente!

Strengere restriksjoner er ei i sikte Regjeringen kan nu ei la oss svikte!

Har du vært hjemme for lenge, og begynner å bli lei, vil du jobbe i utlandet - da er vi her for deg!

Med internasjonal erfaring blir du attraktiv som få, Og på jobbmarkedet vil det din vei gå

Skaal for at slaa ud haaret!

Semesteret er i gang, dog trenger en ei at lese i krampetvang!

Samfunnet byder opp til fest dog det er paa Høiborgen vi liker oss best!

Qlturell Hilsen Muskatt Ingrid, Fotogen Miranda, Spilledaase Sigrid samt Pusekatt Gunnhild

Fasit spillsidene TT06:

Vil du være med og påvirke jobber for neste år?

IAESTE har opptak, både høst og vår Å være med her er ikke bare CV-gull, Det er og sosialt, med mye gøy og tull!

Usikker på søknad, eller hva enn det måtte være?

Ikke nøl med å spørre – vi hjelper så gjerne

PRIKK TIL PRIKK:

THORVALD OG TORA 50 Utgåve 07 Årgang 76

KRYSSORDSLØSNING:

AGRARMETROPOLEN

FORENINGSPRAT I morgen står vi på scenen Etter å ha tatt bilder ved fontenen Frustrerte Frøkner heter revyen Med en deilig dans på menyen Etter revyen skal vi la oss beruse Kom på nach i FF-huset!

Siden sist har vi i Collegium Alfa gjennomført opptak, og tatt opp fire nye medlemmer som vi gleder oss til å bli bedre kjent med. Sensommeren har bydd på mange morsomme arrangementer som graskurs, grillfest, infovors, utdeling av is på immatrikulering og studentpakker på Campus.

Det er en fryd å se liv i Ås igjen, og det å få se alle nye og gamle studenter tilbake på Campus gir oss et håp for vanlig hverdag igjen.

Forfatterfrøken

Det er også mye å glede seg til i høst med blant annet hyttetur, revyjobbing og 10 års jubileum med Collegium Alfa.

Nå skal dere få to spørsmål dere kan gruble på og kose dere med en høstkveld dere leser tuntreet: 1.

Hvilket ord skal vi fram til?

3 15 12 12 5 7 9 21 13 2.

Hvilket ord skal vi fram til?

For fasit, send dm til @collegiumalfa ;)

Valget har talt Det ble sosialt Ropstad går endelig av Etter å ha gravd sin egen grav Våre nye frøkner er tatt opp Det ble en fantastisk tropp Vi ønsker dem velkommen til foreningslivet Håper noen er gode til å skrive

Kunnskapen siver inn Lite blir sittende Ikke at det har noe å si Torvald og Tora har åpnet dørene Over forventningene Ruset på endorfiner Ingentig kan rive oss ned!

Sweet times Om igjen Rosa over alt Glødene hud Armer og bein viklet inn i hverandre Smilende Myke strøk Er det over alt?

Rosarutete i tankene

Kjære medstudenter ved Agrarmetropolen, Gents Academy, foreningen for ekte herremenn, gleder seg over starten på et nytt høstsemester, og ikke minst tilbakekomsten på studentsamfunnet i Ås. Det er særdeles godt å igjen få se et mer yrende folkeliv etter en lang stund med stillhet.

Koneklubben Freidig

I september har Gents Academy gjennomført høstens opptak av nye herremenn, hvor vi har vitnet en ferd fra minimenn til ekte herremenn. Det er godt å se at de gamle gentlemannsverdiene fortsatt skal æres her på Agrarmetropolen, til glede for oss og alle andre.

Da har semesteret startet, og vi i saueflokken har fått alle med oss inn fra utmarksbeite.

I farten stjal vi med oss ni nye lam som skal få prøve seg i foreningslivet. Det går til og med rykter om at vi har fått med oss en kommende vær, noe vi kan bekrefte at stemmer.

Gents Academy hadde den ære av å bevitne Pikekoret IVAR sin glamorøse 30-årsjubileum i godt selskap. Vi ønsker røyene minst 30 år til med vakre toner og fargerik glede!

Siden sist har det vært full ståhai med infokos, opptak, semesterstart osv. Midt i disse travle tider har vi fått feire at et visst blomstrende pikekor (som rimer på SMIVAR) har fylt 30 år. Feiringen gikk greit for seg, men det var en kake som måtte bøte med livet før den nådde kakebordet.

Vi koste oss glugg.

Vi takker også DÅs for ha løsnet opp herremennenes danseføtter og andre bevegelige kroppsdeler.

Høsten er ennå ung, og herremennene ser fram mot flere fuktige kvelder i Bodegaen og Studentsamfunnet for øvrig, hvor vår tilstedeværelse skal bringe eleganse og ærverdighet over de fremtidige festivitetene.

Gents Academy v/ Lord Ambassador

Hei og hopp alle flotte studenter på Ås.

Ellers har vi svingt oss med Gents og deres minimenn, så nå kan vi forsikre Ås’ studenter at gentlemennene har fått rockefoten i gang. DÅs ser virkelig frem til resten av semesteret!

Vi brekes!

Hilsen DÅs Utgåve 07 Årgang 76

51

Har du hørt at...

Landmåleren!

Metern har allerde slutta å eksistere! En dag før regjeringa sier det!

Synd for alle som bruker metersystemet....

Ragnvald Dongry Hvor ble det av Demokratiseringen av SiÅs? Bort med pampene og fram med høygaflene! Til barrikadene! Eller ihvertfall åpen budsjettering da vel...

Glemte lunsj...

Når åpner kantina på tf igjen? Skjønner ikke hvorfor den er stengt enda!?!

Utestengt student Hvorfor blir adgangen til fagromma våre alltid sperra over sommeren!??

Semesterkickiff BODEGAEN ER SCAM, hvor er stolene ?

Vil ha sjefsliste inngang!!

Hvorfor har vi kun et innslipp!???

Lengste køen siden Dagny i 2018!!!!

Ragnvald Dongry Muggent havreflak i vinduskarmen. Doven flue flykter når jeg vifter med armen.

Hvermann Samfunnet setter stadig nye rekorder i kjapt billettsalg! Synd det bare er 200 plasser!

En flau LANDSAM-fadder Synes det er ganske pinlig å ha med fadderbarna til Andedammen når hannkattforeningen stirrer og kommenterer de tapre jentene som bader. Nå må de ta seg sammen!!

#tuntreet

Curtisert 1,7 millioner i årslønn. Dette blir bare villere og villere :’( I’m sober, I’ve cried out all of my alcohol kafarsken Når ble fest-telegrafen en “lost and found”?!?! dsfjsnijsfiu jaddajaddajadda TEKNISKE FEIL <3 Nå skal jeg egentlig se opptak av forelesninger i Mediasite, men lar den meg gjøre det? NEI! Angryyyyyyy Please do not turn off the fridges in study halls, the food will spoil!

I appreciate the intention but please stop it >:( Førstis Når skjer det på andedammen i morgen?

Siste innspurt Ikke dra dit er du snill. Kommer til å bli alt for mange folk. Bedre å oppleve det igjen neste år.

koronapoliti Takk til Lars Atle Holm som minner oss på at det fortsatt er munnbindspåbud på campus Ser ut til at hele lesesalen på Sør har glemt det Thorvald WOW FOR EN VALGOPPSLUTNING HANDELSHØYSKOLEN!!!! 6,28%

PÅ

Johannes

Er det så rart når den gjenge student:

- Ikke vet hvem som sitter der

- Ikke vet hva de jobber med

- Ikke merker noen forskjell i egen studiehverdag ?

Jeg

Er litt rart når de andre fakultetene ligger på

rundt 20% jo Trøtt Collegium alfa har tatt opp konkurransen med Åsblæsten i å holde folk våkne...

Bygdedyr Curt Rice er allerede dømt nord og ned før han har gjort noe som helst. Har du hørt at... minner om et sted der noen nye har flyttet, og alle er skeptiske og mistenksomme før de kjenner han.

Kritiser gjerne prosessen, men gi Rice en sjanse.

Thorvald

Hvem andre enn våre to innvalgte

studentrepresentanter sitter i universitetsstyret egentlig?

Khrono fan Lurer på hva Curten mener om at NMBU må gjøre “radikale endringer” for å kunne fremstå som et troverdig bærekrafts universitet fordi alle andre universiteter også prøver det samme...

Hvis OsloMet prøver å fremstå som et bærekraftsuniversitet så er jeg ikke veldig imponert over innsatsen der Okay Gleder meg til årets beste revy skal kåres av Tuntreet ☺️ Fillern curtisert frogpersonforlife damn it’s almost as if nobody but the hiring committee wanted this...