Issuu

Tuntreet

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 3 \ 22. mars 2018

Tuntreet Årgang 73

GRANSKING

Digital Eksamen SiÅs-vaktmestere

INTERVJU

Julie Trommald Sløtface

REVY

Laget Feminin & Fornem Utgave 03 Årgang 73

Utgåve

Deadline

Utgiving

1 2 3 4 5

27.01 17.02 10.03 07.04 28.04

08.02 01.03 22.03 19.04 10.05

LEIAR

Redaksjonen

Ansvarleg redaktør Margit Fausko Journalistredaktør Gunnar Størseth Haarr Journalistar Veslemøy Waage Julie Westergaard Karlsen Kaja Mie Botnen Mathilde Moe Strand Jardar Lindaas Bringedal Astrid Fuglseth Rasmussen Yngvild Darbo Rhia Aden Erik Tylleskär Ørjan Olsen Furunes Layoutansvarleg Ingvill Eidesen Layout Malin Sandven Runa Gjerland Anne Tove Græsdal Våge

Margit Fausko Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Fotoansvarleg Sara Bagheri Fotografar Merete Guldhav Øyvind Nyheim Sunniva Buvarp Schmitz Inga Elen Årvoll Eidsvik Sigrid Knag Korrekturkoordinator Karoline M. Birkeland Korrektur Olivia Rypdal Kjersti Rustad Kvisberg Karina Eileen Finn Magnus Dybdahl Oversettingsansvarlig Hanna Sahlstrøm Oversetting Alicia Earnest Maren Oftebro Rebekka Bedringås Jordeple Kristian Haraldsen Nett-distribusjon Halvor Ekeland Distrubisjon Tonje Eilerås Ina Kristine Rykkelid Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1000 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Lina Westermann Midtside: Bendik Hassel Bakside av midtside: Petter Meeg Bakside: Annette Primstad

Om inhabilitet Kor mange hattar har du i skåpet ditt? Og kor mange hattar har du på deg om gongen? Denne er til deg som sit i maktposisjon. Ein eller fleire, små eller store. For det fyrste - gratulerer! Posisjonen din viser at ei gruppe med folk har tillit til at du kan ta gode avgjersler på vegne av dei. Og takk! Verda hadde ikkje fungert utan slike som deg, Ås hadde definitivt ikkje vore ein like god studieplass utan akkurat deg. Kanskje leier du med glede, kanskje med skrekk og gru fordi nokon ”måtte” stille, og du valde å ta ansvar. Berre for å ha poengtert det så er det fullt tilgjevelig å gjere dårlege og halvdårlege val. Leiarar gjer det heile tida, og iblant er det slett ikkje til å unngå. Men gode leiarar gjer sjeldan same feilen to gongar, og er kontinuerleg sjølvreflekterte over om vala dei gjer gagnar dei som dei representerer. Det eg vil inn på er at mange i maktposisjonar har fleire ballar i lufta enn den éine der dei kan utøve makt. Ås er ein liten plass med eit yrande studentliv – her er det i alle fall vanleg å vera engasjert mange plassar.

Du kan nytte til din fordel å ha mange hattar – dei kan gje deg erfaringar og innblikk som hjelper deg å gjere jobben din betre. Det du må passe deg for er å ha på deg fleire hattar samtidig. Det kan vera enklare sagt enn gjort. Vener, lag, foreininger eller du sjølv kan ha interesse av å få ting gjort etter eige tykke, uavhengig av om det gagnar alle – og du har makt til å fikse det, om du berre triksar ørlite i leiinga di. I slike situasjonar må du ikkje gløyme kva som gagnar dei du representerer. Kunne du heilt uproblematisk fortald om valet ditt, og argumentert for at det var det riktige? - Køyr på! Ville det vore ubehagelig om nokon hadde innsikt i valet bør det sjølvsagt ringe ei bjølle. Er du usikker? – Spør. Det er aldri feil å spørja. Om ikkje anna er det deilig å få bekrefting. Sjølv spør eg rett som det er på Tuntre-vurderingar, men kanskje ikkje alltid nok likevel. Om eg skal kome til nokon slags snappy avslutning må det bli at ein skal feire sine hattar – store som små, gule som grå. Men å ha på seg Kaptein Sabeltann-hatt og brureslør samstundes kan det hende at nokon blir misnøgde med bryllaupsnatta.

INNHALD s. 6

Rockebodega på Adamstuen

s. 12

Intervju med Sløtface

s. 14

En dag som vaktmester

s. 32

To Brune: Julie Trommald

s. 36

Revy: Feminin & Fornem

s. 42

‘

Vil skrote karakterer

Rotskudd

Blir man sett, blir man med Kaja Mie Botnen Journalist

I et møterom sitter kloke hoder og fortviler. Her lager man undervisningsplaner og pensumlister og jobber hardt, men studenten møter opp uforberedt og går hjem med dårlig læringsutbytte. Er de late? Umotiverte? Neste år blir det nok flere obligquizer på Canvas, så da blir det nok orden på sakene. Hele skolelivet fram til slutten av videregående er man elev – og man har en lærer. Alltid er det noen som følger med på om eleven møter opp og gjør sin plikt. Ofte er man en del av en klasse og kjenner lærerne sine. Så går noen av oss ut i jobb, inn i et nytt miljø der noen følger med på at man møter opp og gjør sin plikt. Også her blir man del av et faglig samfunn. Andre blir studenter. Studenter er ikke elever, for her finnes ingen lærere. Her er det ingen som følger med på om man møter opp og gjør sin plikt. Venner får man skaffe seg utenom. Mange flytter hjemmefra for første gang og til en ny plass, og de som gikk hele livet i et rigid system er nå fri. Fri til å flyte ut i universet uten at noen ser det, og bli borte. I Tuntreets undersøkelse sa over en fjerdedel at de var ensomme i forelesning, kun overgått av når man var alene. Det er urovekkende når vi jo faktisk er her for å studere. Men i studentens hverdag

Hei, professor, vær en lærer!

Utgave 03 Årgang 73

er det ingen strukturer, bare en stram line uten sikkerhetsnett. Studenten er selv ansvarlig for egen læring og egen motivasjon, men ikke egen skjebne – for universitetet vil jo at vi skal bestå. Så når studentene ender opp med å falle, svarer universitetet med å sette opp flere krav for å få dem med. Quizer, ukesoppgaver og obliger som akkumulerer seg til et evig fjell av plikt og skyldfølelse. Som en stakkar som allerede ligger nede kan bli begravet i. Slikt blir jeg provosert av. Jeg er ikke imot arbeid underveis, tvert imot feirer jeg det, hvis det blir gitt under riktige omstendigheter. Hvis de er oppgaver, og ikke krav. Studentene trenger ikke flere krav, vi trenger struktur, noe vi kan klore oss fast i og som får oss til å føle at vi tar del og blir sett. Vi trenger en lærer. Hei, professor, vær en lærer! Engasjer deg mer i undervisningen, send oppfølginger på Facebookgrupper eller Canvas, legg litt kjærlighet i undervisningen også utenom selve undervisningstiden. Underveisvurdering er flott, men glem ikke menneskene som trenger deg. Blir man sett så blir man mer med. Se elevene, vis at du bryr deg. Dette er et ansvar du har, vi trenger deg. Du kan endre fremtiden til alle i ditt kurs hvis du bare legger ut en hilsen på Canvas i dag. La oss heller ta ansvaret for vår egen skjebne, hvis dere kan ta ansvaret for læring og motivasjon.

Tuntreet

Historien om Stentor Ørjan Furnes Journalist

Merete Guldhav Fotograf

Stentor, eller Stèn-Tor som den egentlig heter, er den lille boken som omfatter noen hundre sanger som gjennom flere revisjoner skal oppsummere deler av Ås-historien gjennom sang. Lars Raaen leder oss gjennom det han kaller et “interaktivt møte” sammen med forsanger og tidligere Ivarinne, Kaja Mathilde Heltorp. Etter en storslagen åpning med Ås-studentenes nasjonalsang “Jeg og’n Thorvald og Johannes” spilt av på grammofon blir vi gitt et dypdykk inn i historien om hvordan Stentor har blitt slik den er i dag. Raaen vil dog bemerke at de fleste detaljer og årstall især bør tas med en klype salt da noe kunnskap kan ha svunnet hen med tiden. Navnets opprinnelse Hvor navnet Stentor egentlig kommer fra er kanskje det de fleste umiddelbart vil

stusse over. Her blir vi fortalt historien om Sten-Tor fra gresk mytologi, som var en god tevler i å rope høyt med en røst tilsvarende 50 mann alene. Det er da parallellen til hvordan det stemmes i for full hals en sen bodegakveld at boken har fått sitt navn. Videre lærer vi om hvordan det runde bordet i bodegaen har sin opprinnelse i Stentorsang, hvor forsanger gjerne befant seg i midten med en sigarett og en øl i handa - for det var nemlig lov å røyke innendørs en gang i tiden. Har fulgt endringer i samfunnet Siste utgave av boken kom ut i 2014 under 150-årsjubileet til Samfunnet i Ås, og dette er syvende utgaven. Lars Raaen besitter selv et sjeldent eksemplar av førsteutgaven som sendes rundt så alle får se, med forbehold om returnering til sin rettmessige eier. Første utgave kom ut våren 1937, og var betraktelig slankere enn slik vi kjenner den i dag. Hagebrukskandidat Jens Roll-Hansen var den som satte det hele i gang, sammen med en utnevnt komité bestående av Knut Authen, Lars Mogstad og Jac, sammen med arkitekten Jo Lunde som stod for de fleste tegninger. Det er ikke mange slike eksemplarer igjen da tyskerne

tok over Samfunnet under krigen og trolig tilintetgjorde mange av eksemplarene. Samtidig var studenttallet lite, og de fleste som gikk på Ås i 37 “... ligger nå under syv fot jord.” Videre får vi høre om hvordan nye utgaver har blitt utarbeidet i lys av nye behov for innhold. Andre utgave, sammen med Tuntreet som så dagens lys i 1946, ble viktige kulturformidlere i etterkrigsårene som en viktig og skjør liten følgesvenn for studentene. Allsang uten promille Det går naturligvis ikke an å ha et arrangement om Stentor uten at det stemmes i, og denne søndagen var intet unntak. Nå skal det nevnes at lydnivået hos en edru forsamling i Cafè Klubben ikke helt kan måle seg med Bodegaen en onsdag kveld, eller Bohemen en hvilken som helst dag, men sang ble det uansett! Etter hver sang fikk vi supplementert med kontekst og historie bak de forskjellige visene som rangerte fra gamle svisker de fleste kjenner, til en rekke sanger i hvert fall ikke jeg har sunget i Bodegaen før. Utgave 03 Årgang 73

Tuntreet

Veterinærhøgskulens største fyllefest Julie Westergaard Karlsen Journalist

Gunnar Størseth Haarr Fotograf

Sjølv om det var Rockebodega heima på Ås for berre to dagar sidan, drog ein delegasjon frå UKA til Adamstuen for nok en Rockebodega – nå ein blir lokka med «Veterinærhøgskulens største fyllefest», og vors med Bodegastyret, er det vanskeleg å sei nei. Halve UKEdelegasjonen var fanget i Kollenkaoset, og vart forsinka, men slik var det heldigvis med Bodegastyret også. Alle kom seg trygt fram til Bodegaen til slutt, og lukta og såg overraskande bra ut. Særleg veterinærane. Det var glitter, lær, stropper og pupp. Ikkje full pupp, men minst 90% pupp.

Utgave 03 Årgang 73

Bodegaen var også pynta – blant anna med eit Pentagon-skilt. Det er sjølvsagt bra at veterinærane veit kvar dei skal om dei ønskjer Bodega meir enn ein gong i månaden, men likevel. Eg håpar nokon tar på seg ansvaret med å berge det heim igjen, eller eventuelt eit anna veterinærskilt. Det viktigaste med Rockebodega er sjølvsagt alkoholen. Det nest mest viktigaste er rocken. Adamstuen skuffa ikkje på nokon områder. Det var «billig alko», og utruleg god stemning på konserten. Banda bestod av veterinærstudentar, med innslag

Tuntreet

Ås-studentar, og allsongfaktoren var høg. Det gjekk i rockeslagere, med innslag av alt frå Totos «Africa», til Karpes «Toyota’n til Magdi». UKA stod sjølvsagt på første rad, godt hjelpt av den tidlegare nemnte alkoholen. Kvelden vart avslutta med burger, og vart ein strålande suksess. Me sjåast til miniUKA!

Minst 90 % pupp.

Revy

Satans Veganar

Dommedag i Kjempefestsalen Frå det augeblikket dei første tonane frå Lisa Børuds «Kjempefest,» fylte Festsalen, visste eg at det ville bli ein salig revy. Julie Westergaard Karlsen Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Ein televangelist var den første som inntok scena. Han forkynte om ein ny fantastisk moglegheit: «Det er halv pris på gratis helbredelse, til bare tre tusen kroner!» Ein smule forvirrande, men «God moves in mysterious ways», som dei seier. Eller kanskje ikkje. Jesus banka televangelisten på ein svært u-mystisk måte. Like kjekk som i religionstimen var han. Etter ein heilag bønn, «Å du som metter liten fugl», var kjekkasen i gang med å mette folket. Heilt fram til han møtte på ein utakknemleg veganar: «Vik fra meg Satan!» Ein gammal vits, med ny religiøs innpakning. Jesus og'n Thorvald og Johannes Vi blir så presentert for den røde tråden, i form av bondetampen Thorvald og pappaguten Johannes, som er for snobbete sjølv Unity. Heldigvis bler dei kjend for Laget, og får moglegheita til å vandre gjennom perleporten. Foreininga er open for alle – med unntak av jødar, feministar og den slags sjølvsagt. At Johannes kastar Lukasevangeliet i søpla, er toppen av sjølvironi. Frå faderloft til Faderloft Eit av revyens høgdepunkt, er skriftemålssketsjen, der Ås’ studentar vedkjenner seg sine syndar. Ivarinnen har pult Svæveru’, Rævnekaren likar korkje øl eller damer, og Hankatten tilstår, faderloft til Faderloft, at han er veggis. Og har spreidd gonoré. Men hovudsakleg det førstnemnte. Vi møter også på Superkristen™, revyens beste karakter, for første gang.

Utgave 03 Årgang 73

Ei jente frå laget vedkjenner til slutt at ho er full av fordommar mot foreiningsfolk. Ein kjem nesten i fare for refleksjon, i det Tuntreets redaktør avslørte seg som skriftefaren – gled dykk til neste Tun & Tre, folkens. Penis & Hareide Laget tar i bruk fleire verkemiddel ila kvelden. Ein ivrig misjonær gir oss ein PowerPoint-presentasjon om opplevinga si, og eg lærar at Laget tør å tulle om penisstørrelse – er dette tillat av dei ti bod? Tydelegvis. Vi blir så presentert for enkemannen Abraham og sonen hans Isak via film. Isak definitivt er ein to år gammal gut, og ikkje ein student på kne. Innslaga var løgne, man kanskje litt langdregne. Laget rekk å avkrefte myten om evolusjon i revyen – blindtarmen sysselsett doktorar, litletåa treng vi til møblar. Det løgnaste

var nok engelens flyging, også kjent som hopping. Vi blir tatt med på ein åndeleg, yogabasert reise gjennom Bibelen. Deretter følgje nestekjærleiksballaden mellom Beate og Knut Arild Hareide – for ein fortreffeleg etterlikning, og plakat, av storsjarmøren. Dommedag & Hvit Makt Norsk Kristen Kringkasting opplys oss om verdas vondskap: ståande samleie kan føra til dans, IS’ Kaptein Shariatann sprer skrekk og gru, og spelarar av Pokémon GO bler grovt trakasserte, #mewtwo. Eg lærer også at tungetale og nynorsk går for det same – er dette ein heilag anmeldelse? Det verste var dommedagsvarselet, som gjekk særs utover Hedningmark. Revyen vart avslutta med skapningsberetninga om KKK – Kråkstad Kristelege Kvinner, og deira slagord «lyset seirer over

mørket», betre kjend som «HVIT MAKT». Ønskjer du å delta på møter er det berre sjå etter korset – ta det med ro, dei set sjølvsagt fyr på det, slik at det også kan sjåast i mørket. Himmelsk ego? I staden for den tradisjonsrike la-oss-stikke-på-nach-woohoo-songen inviterte Laget og'n Thorvald og Johannes på nasjonalsongen «Jeg og'n Thorvald og Johannes». Eg skulle gjerne rapportert at allsongfaktoren var høg, men nei. Studentmassen bør skamme seg. Som dei miljøbevisste studentane me er, må ein sjølvsagt resirkulere litt vitsar, men Laget leverte mykje nytt og løye. Eg ønskjer å gratulere Laget med ein himmelsk revy, men følar det er litt unødvendig å pleie egoet deira – dei takka tross alt for Tuntreets Revypris på forhand. Me får sjå.

Inngangshallen til veterinærbygget. I utkastet til campusplan som finnes på NMBU sine nettsider står det blant annet at “NMBU har som ambisjon å øke studiekvaliteten og tilhørigheten blant studentene ved å tilby «faglige hjem» på alle fakultetene og felles faglige og sosiale arenaer på tvers av disse.” Foto: Erik Tylleskär

SLØTFACE

Erik Tylleskär Journalist og fotograf

SLØTFACE fylte nylig Halvors hybel med musikken sin. Navnet tilsier at de er en gjeng barnslige drittunger, men etter bare et kort møte har det vist seg at det er en gruppe allrighte, jordnære og hyggelige folk med et politisk budskap. Jeg kommer inn til bandet etter lydsjekk og de virker ganske slitne, som i den velfortjente pausen på midten av en lang arbeidsdag; mye gjort, mye igjen. Det følger sikkert punkstilen å være sliten på dagen og spare seg til kvelden. Haley Shea sitter begravd i MacBooken sin og sjekker hva som har skjedd på Facebook mens hun fikk in-earsene innstilt. Gitarist TorArne chiller med bassist Lasse i backstagesofaen da jeg begynner min utspørring. De innrømmet at engasjementet gikk opp og

12 Utgave 03 Årgang 73

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

ned i perioder, men da det gjaldt kvalitet på preformancen så gir de full gass hver gang. «Vi prøver å følge Dave Grohl-modellen, om å alltid drepe det uansett, fordi du aldri vet… hvem som er i salen, eller kor viktig det er for de og hvilken type kveld det er. Når man har blitt proff gjelder det å spille like bra hver kveld, uansett eksterne faktorer.» Trommisen Halvar kommer inn i rommet etter å ha terpet på en trommefill etter lydsjekk. Ikke pop-punk I forberedelse av mitt første intervju har jeg printet ut mangtallige A4-sider fylt til randen med ulike spørsmål i skriftstørrelse 16, og bevæpnet meg med den største diktafonen jeg hadde. Her skal ingen stavelse gå tapt for evigheten. Bandet er ca. samme årgang som meg ~93 og også fra Bestlandet, dog fra en litt mer oljefokusert by istedenfor en fiskefjellette. Alle i bandet har studert og Tor-Arne har til og med

bachelor i ØK-AD. Jeg spør rett ut hva de synes om sjangeren pop-punk, sjangeren de ifølge Wikipedia tilhører. Denne har jo mye bagasje i form av Sum 41/Blink-182: «Vi har ikke satt den tittelen selv, vi liker å kalle oss et rockeband», sier Haley. Lasse mener de er indie rock (jeg er uenig med tanke på at det ikke er en eneste synth i sikte): «Men vi tror at i alle fall vår generasjon har gode assosiasjoner med pop -punk.» Når jeg i min amatørmessige stil er treig med oppfølgingsspørsmål skravler bandet videre, og jeg får virkelig inntrykk av at dette er en tett vennegjeng, der det ikke alltid er en person som styrer diskusjonen. Forsterkerne er skrudd til et greit volum Er det obligatorisk å spille med telecaster i punkband? (Gitar, red.anm.) «Telecaster er fetere en stratocastere», mener Tor-Arne. Everything goes, så lenge det er skrudd høyt nok? «Jo lengre ned stroppen synker, jo høyere lyd kommer fra ampen og jo større

Tuntreet er sjansen for at jeg streiker», fortsetter TorArne. De prøver å spille lavt, og har in-ears for å ha lavere volum på scenen, sier de til smilende annerkjennelse fra lydmannen. «Vi tar avstand fra testosterontrippen som er gitaren på knærne og blastende amper», skyter Haley inn. «Vi gjør det som føles bra for oss, prøver ikke å være noe vi ikke er.» For disse karakterene er musikklaging noe de har drevet med hele livet fra de var rundt 10 år gamle, og bandspilling har det vært hele tiden. Lasse på bass avslører at han byttet til bass fra gitar for å spille i et gøyere band. Mye arbeid er viktig og sangene lager ikke seg selv. «Vi ble ofte kalt nerd av det andre bandene på vår alder fordi vi øvet tre ganger i uka og sto opp tidlig søndag morgen for å øve.» Det er alltid en team effort når de lager musikk og alt sammen er skrevet med live-opptreden i bakhodet. Det eneste som blir gjort alene er tekstene som Haley skriver, med sine amerikanske foreldre så har hun perfeksjonert å skrive på engelsk og raffinerer da også det politiske budskapet som sangene kommer lastet med.

SLUTFACE SLØTFACE Slutface var et bandnavn de har hatt lenge, og på slutten av videregående hadde tre av fire medlemmer sløt/slut-relaterte ting på russeluen. «Det starta fordi vi ville ha noe som var litt punka, ikke for snilt, og vi ville vise at vi ikke tok oss selv for seriøst.» Videre forteller Haley: «Da lærte vi mer om feminisme og hvordan ironisere over ting med å kalle deg selv det. Politisk statement om at jenter uansett failer, med å være for lite tøsete, for mye tøsete - man blir uansett dømt pga. sin seksualitet, så vi vokste inn i en politisk versjon av det navnet.» Gjorde dere noe spesielt for kvinnedagen? «Vi har kvinnedag hver dag, vi dedikerer en låt hver kveld til tøffe kvinner verden over, det er ikke noe spesielt vi gjør bare for kvinnedagen.» Haley er helt klart sjefen da disse temaer diskuteres. De har noe å snakke om med faktisk innhold. «Veldig mange bandintervjuer drukner i turné, festing og kjendislivet, men vi har faktisk noe av substans og snakke om. Jeg hadde ikke hatt lyst å spille i band hvis vi ikke sto for noe viktig, prøvde å forandre noe, det

er ikke nok for meg å bare lage poplåter, det må vare litt mer substans.» «Men vi vet jo ikke hvordan det ville vært ellers, sikkert dobbelt så mange som hadde hatt lyst å bare høre om kjærlighetslivet til Haley», sier Lasse. «Antagelig», stemmer hun inn. «Men jeg hadde syntes det var pisskjedelig.» Skulle gjerne ha studert her selv Folk har sneket seg backstage for å feste når bandet er på turné, men de er ofte for slitne for det. De velger kanskje to dager over en måned hvor de er enige om at de skal feste, men de fleste dagene så er det rolige forhold. Er dere giret for å spille her på Ås? «Jeg er oppriktig kjempegiret for å spille her på Ås», sier Haley: «Fordi jeg alltid hadde lyst å studere her på NMBU. Jeg begynte på molekylærbiologi, men kunne ikke dra så langt vekk og fortsatt spille i bandet. NMBU har så kult campus og sånne kyr med hull i magen.» Det sporer litt av når kyrhelsen begynner å diskuteres. Er studenter bra publikum? De syns det er gøyest når folk ikke tar seg selv for seriøst og de: «Håper at folk tør å danse og slippe seg løs i kveld.»

Sløtface anbefaler: 1. Musikk 2. Film 3: Ymse

Haley [Vox]

Tor-Arne [Gitar]

1. Sara Klang 1. Superorganism 2. Lady Bird 2. Now It’s Dark 3. Hvilken som helst an- 3. Lilletinget nen by enn London

Lasse [Bass]

1. Girl in Red (fra Horten) 2. Call Me by Your Name 3. Melodyne

Halvard [Drums] 1. Ravyn lenae 2. Inside Llewyn Davis 3. Tennis

Utgave 03 Årgang 73 13

Tuntreet

Shadowing SiÅs’ Vaktmestere If there’s something strange in your student dorm Who you gonna call? Vaktmestere!

Rhia Aden Journalist Øyvind Nyheim Fotograf

Have you ever put in a request to Boligtorget and wondered how that request got fixed? Or have you been curious about the maintenance of SiÅs? Fear no more. I have followed a couple of SiÅs’ vaktmestere around for a few hours to see what a typical day is like for them.

9:10 a.m.: Fix the dishwasher in the canteen at Sørhellinga. The water is not draining fast enough, so Henning unplugs things, empties a bottle of drain cleaner and off to the next stop we go. We’ll be back later to check on the dishwasher. 9:25 a.m.: Fix the shower drain at a Løa collective. We check one shower and the drain seems to be working fine. Must be the other shower, and that’s being used, so we leave.

They start their day at 7:00 a.m. but I was not about to wake up that early. Also, they don’t enter housing to fix things before 9:00 a.m.

9:30 a.m.: Replace lights in Børsen. They seem to be working, although the student who put in the request says they weren’t the day before… An easy task, then.

9:00 a.m.: I enter the SiÅs maintenance office located in Pentagon. There I meet Henning, who introduces himself and later tells me he has worked for SiÅs for 9 years. The photographer and I hop into the front seat of the van and we begin making stops at a variety of places.

9:32 a.m.: Check the boiler room in the basement of ABC. The room is super warm and there’s a loud buzzing noise. Inspecting the boiler room is done daily to check

14 Utgave 03 Årgang 73

for leaks and confirm that the pressure is constant. 9:40 a.m.: Unclog another drain in a personal shower in Palisaden. We’re not allowed into the room, so we wait in the hall. After Henning is done, I inquire about the drain issues. It seems to be a consistent problem in student housing. The solution requires lifting the drain panel and removing excess junk and hair. It’s a gross task that often goes to the SiÅs maintenance guys. They do it, but the frequency could easily

Tuntreet be reduced if it was part of everyone’s cleaning routine. 9:45 a.m.: Check the bedroom heater in Kringla. Again, we wait outside. 9:50 a.m.: Spread gravel around Kringla as it’s especially icy that afternoon. Henning then calls someone to spread gravel around the rest of Pentagon with a tractor. 10:00 a.m.: We go back to Løa to fix the shower drain. 10:05 a.m.: We get a tour of the SiÅs maintenance building. There’s an electrical room, paint storage room, carpentry room and storage garage. There’s also an “important shelf ”. This shelf houses spare lightbulbs, smoke alarms and batteries, as well as miscellaneous things that are often replaced. Later, I’m informed that sometimes students are buying their own lightbulbs and batteries when they should put in a request and have them replaced for free. 10:15 a.m.: Empty and clean out the lint from the dryers in the laundry room of Pomona. It’s a task that’s also done weekly. In the back of the laundry room there’s a door leading to a storage room containing extra chairs, sofas and beds. 10:25 a.m.: We head off to Samfunnet to make copies of keys.

Utgave 03 Årgang 73 15

Tuntreet 10:40 a.m.: We drive to Eika sports center and check the ventilation in their boiler rooms. We sign off on four different logs, checking the radiator and other parts. Then we head for the roof. Henning and Øyvind go up with ease. I spend a couple of minutes trying to get over my fear of heights but with their support I finally manage to join them. We walk through the snow in each other’s foot prints, then Henning starts shoveling near the downspout. He explains that the buildup of ice around it stops the water from draining. 11:00 a.m.: We drive to Skogveien to check the garbage containers. I ask why that’s needed, and Henning explains that sometimes when people move out of family apartments, they place their garbage outside rather than inside the containers. This was however not a problem this time. 11:03 a.m.: Back to Sørhellinga to check on the dishwasher. The problem seems to be more complex than expected. As Henning

16 Utgave 03 Årgang 73

begins to fix it, the canteen lady offers us banana bread. We notice he has some tattoos on his forearm, which we learn are of Mina, his daughter. Very sweet, I thought. 11:25 a.m.: Back to the SiÅs building, where we have Waffle Wednesday Lunch. They have waffles every Wednesday, which are prepared by Valerie, the head of cleaning for SiÅs. We stay for lunch. The room is full of energy, and there’s lots of laughter and smiles as everyone eats waffles. I ask whether people ever get fined for damages or broken things. Henning explains that it’s rare, as it depends on evidence and intention. If things get broken out of pure recklessness it might be the case, after a review. There’s a mention of the Halloween party that took place last fall in Palisaden, that resulted in 386 showers needing to be replaced. The showers in the building didn’t have a button that automatically turns off the water after a couple of minutes. From

Tuntreet the sound of it, it seems like shower parties and running water causes excessive damage when people are intoxicated. The new shower knobs thus intend to prevent further damage of this nature. Ole-Andreas and Håkon, who are parttime student vaktmestere, were also shadowed for an hour another day as they spent part of their shift scrubbing mold from the shower ceiling. They sing songs they make up on the spot as they scrub the ceilings profusely. They tell me that often when they enter student collectives and rooms, they knock twice hard and say hello and no one answers. They’re often responding to each other’s hellos and greetings. Lunch break is over and the employees get back to work. I notice they’re in a pretty good mood considering the mundane jobs they spend hours doing. They say they try to entertain themselves and so when they’re in contact with others they spread good vibes as they work.

Utgave 03 Årgang 73 17

Tuntreet

Tipp topp på Thorvald og Tora cup Ingvild Darbo Journalist

Søndag 4. mars inviterte Studentsamfunnet til Thorvald og Tora cup 2018. Kun fire lag stilte opp på den tradisjonellrike volleyball-cupen, men humøret var allikevel på topp i GG-hallen. Et blanda lag bestående av medlemmer i NMBUI, How I smashed your mother, møtte opp med knall rosa t-skjorter. Team Sunnfjord reiste helt fra Førde for å spille volleyball på Ås. Tora and the cats + morty troppet opp i fargerike 80-talls inspirerte drakter, mens Team Tripp trapp stilte med masse energi. I cup-tradisjonens tro spilte alle lagene mot hverandre, og det laget med flest poeng når fløyta gikk etter 10 minutter vant kampen. Til slutt var det How I smashed your mother og Team Sunnfjord som sto igjen med flest poeng og dermed gikk videre til finalen. Etter to intense set gikk cup-seieren til How I smashed your mother, og premien var middag med drikke for hele laget hos Café Klubben. Selv om spillerne og undertegnede var de eneste som møtte opp til cup denne søndagen, var det veldig god stemning i GG-hallen. Dessverre virket det som averteringen for cupen har vært liten, til og med spillerne hadde nesten ikke fått det med seg. Men de svarer allikevel et rungende JA på spørsmål om de har hatt det gøy. Vi håper på bedre oppmøte neste år!

Kamper

Vinner og stilling

Kamp 1: How I smashed your mother vs. Team Sunnfjord

How I smashed your mother (17-13)

Kamp 2: Team Tripp Trapp vs. Team Tripp trapp (11-22) Tora and the cats + morty Kamp 3: Team Sunnfjord vs. Tora and the cats + morty

Team Sunnfjord (21-13)

Kamp 4: How I smashed your mother vs. Team tripp trapp

How I smashed your mother (20-11)

Kamp 5: Team Sunnfjord vs. Team tripp trapp

Team Sunnfjord (17-11)

Kamp 6: How I smashed your mother vs. Tora and the cats + morty

How I smashed your mother (22-14)

Finale: Set 1: 17-25 til How I smashed your mother Set 2: 20-25 til How I smashed your mother

Alf for god stemning med Collegium Alf Jardar Lindås Bringedal Journalist

Endeleg kom moglegheita til å få vite noko meir om den mystiske foreininga Collegium Alf! Personleg tok det meg fleire månader å innsjå at Collegium Alf ikkje var beskyttar eller noko liknande til Collegium Alfa. Eg forstod det først då dei sto side om side i foreiningsprata i Tun & Tre. Da eg fann ut at dei ikkje var kopla i lag, følte eg meg endå meir vill-leda. Kven er Collegium Alf? Alf for god stemning med Collegium Alf kunne endeleg gi meg svaret. Dei hadde førebudd seg i fem timar til sjølve showet. Alftså hadde dei vorsa. Kor mykje show kan eigentleg bli pressa fram i løpet av fem timar med øldrikking og eit mål om å lage Alf for god stemning? Showet vart eigentleg svært labert, men god stemning blei det. Overfylt med Kahoot, chugging og tørre, tamme vitsar. Likevel gjekk tida fort, og stemninga var god.

Kven er StoreAlf, kven er Collegium Alf? Kva gir Alf oss? Er det mulig å lage Alf for god stemning?

Den som kunne likne på ein raud tråd var den solide trekkspel-spelinga til Lars Raaen, Snøkvit som modell og følgjesvenn for dei sju Alfane og tørre vitsar. Den sikre imiteringa av ulike foreiningar på Ås leverte. Nokon av vitsane tråkka over kanten, andre var morosame. Dei prøvde seg også på litt #metoo-humor. Det svært vågale trekket gav blanda tilbakemeldingar, men avslutningsvitsen med ein pedofil prest, berga stemninga. Til slutt var det duka for endå meir Kahoot, denne gongen i form av ein god musikkquiz der vi skulle finne ut songane frå Alfane sitt stokkspill. Siste song ut var “Jeg og’n Thorvald og Johannes”, smart. Allsongen gjorde at ein satt igjen med ein god følelse. Alft i Alft blei eg underhald og mora. Det er ganske imponerande gjort av Collegium Alf. Showet var balansert på knivseggen

mellom lettbeint underhaldning og null underhaldning. Dei gjorde Alft dei kunne for å senka forventningane til publikum til det lågAlfste. Likevel satt eg igjen med ein skuffa kjensle etter showet, men underhald. Stemninga vart absolutt god, så kan ein diskutere om det er teknisk mogleg å lage Alf for god stemning. Collegium Alf skal ha kreds for å komme med noko anna, det er kult.

Tuntreet

Konsert med det erværdige og seriøse Sangkoret Lærken mandag 12. mars Tekst: Øyvind Wistrøm, høgskolelektor ved HSN, frilansjournalist og far til bass i Sangkoret Lærken, Torbjørn Haugland Wistrøm Sangkoret Lærken fant det opportunt å dele sin høyverdige sangglede med medstudenter og andre tilstedeværende denne mandagen. Etter å ha satt Rørosmartnan på hodet for et par uker siden delte de nå sin livsglede, kreative musikksjanger inklusivt bevegelsesformer og kostymer (les: uniformer), som ville gjort både et seriøst kor og et teater misunnelig, med et meget mottakelig publikum i en fullsatt studentersamfunnsal. Det ble trampeklapp og krav om ekstranummer (som koret for øvrig hadde/ ikke hadde forberedt seg til). Det første en tilfeldig og i utgangspunktet seriøs men raskt litt forvirret tilhører bemerket seg, var uniformene. Eller rettere: hodeplaggene. Fra i utgangspunktet å se ut som et «strøkent» kor med de riktige sjaketter og kjoler, så var det hodeplaggene som antydet at her ville vi få oppleve noe annet enn bare Bachs kantater: sameluer, hjelmer, stråhatter, sjørøverhatter, skøytemesterskapslue, rosa kaninører mm. Selv om dressene var preget av diverse medaljer og tilhørende utmerkelser (jeg mistenker at noen av dem var pappaers gamle idrettsmerke o.l.), var budskapet fra det brokete kledde koret helt tydelig: Vi skal ha det gøy. Og det ble det. Fra de første tonene – etter at koret hadde fått ramlet seg på plass – fra en blokkfløyte

Inga Elen Årvoll Eidsvik Fotograf

som litt forgjeves forsøkte å harmonisere de forskjellige tonegruppene innimellom innslagene, var det tydelig at det var ikke bare tilhørernes musikalitet som skulle tilfredsstilles, men vel så mye sangernes eget behov for fysiske utfoldelser og geberder. Sjelden har jeg bivånet et mer «levende» kor, med uhemmet dansing og formidling av tekstene (som undertegnede må få skriftlig for å kunne få med seg halvparten av det som ble sunget) med geip og mimikk, vifting med armer og bein og andre former for fysiske understrekninger av budskapet. Som – i den grad jeg klarte å forstå ordene i all sanggleden - var relativt upretensiøst men meget kreativt.

jeg opplyst at han i korsammenheng gikk under navnet AktivisykkelreperatørbrA(r) ntesen... Ikke skjønner jeg hva sykler har med dette her å gjøre, men skitt au.

Koret gikk gjennom en del av sitt repertoar som Bananhatar (bananer blir ikke det samme etter dette), Skit e’ skit (det kan vi være enige i), og Naturen (blir heller ikke helt det samme heretter), foruten en rekke andre underfundige men meget overbevisende tekster og framføringer.

En monolog midt i det hele – framført med forrykende fart og til stor jubel blant publikum – var også et kreativt innslag. Men jeg må tilstå at anmelderen bare klarte å få med seg brøkdeler av alt det som fosset ut av «sangeren». Hun brukte for øvrig en bok om Universet som bakgrunn for det hun framførte. Og det var kanskje ikke tilfeldig, for både tekstene og framføringene var i det store og hele ganske «himmelsk».

Dirigenten – i seg selv en opplevelse – viftet iherdig med både armer og bein i sine forsøk på å styre koret, hvilket han i bemerkelsesverdig grad klarte. I hvert fall virket det som at koret hadde stor respekt for hans iherdighet og intenst forsøkte å følge hans instrukser. Etter konserten da jeg spurte om navnet på dirigenten, fikk

Musikalsk var konserten meget god. Noen skjær i sjøen var det jo, men det var helt underordnet innsatsviljen og bare understreket «amatør-kvaliteten». Og både koret og publikum fortsatte uhemmet med musikkgleden og –innlevelsen som om de sa «pytt-pytt». Som amatørkor var harmoniene imponerende, med alt fra sopraner til bassrekka (som for øvrig hadde noen fiffige innslag mellom og på tvers av det som ellers foregikk av musikalske uttrykk).

Hun het for øvrig BrukerikkehjelmogfallerofteavmoPedersen. Hun kunne jo ikke hete noe annet. Eller hva?

Utgave 03 Årgang 73 19

Tuntreet

Digital eksamen, det kommer til å skje med deg også. Erik Tylleskär Journalist og illustratør

Jeg gikk til Cirkus med pennen som et sverd i hånden. Her skulle jeg intervjue tre stykk direkte koblet til planlegging og utførelse av digital eksamen. Av disse var en fra IT og to fra studieavdelingen. Og det magiske skjedde, jeg ble konvertert, jeg fikk håp, fremtiden så lys ut. De jobber med å forbedre løsninger, de jobber med at de tingene som skjedde med meg aldri skal skje igjen. Digital eksamen startet som et prøveprosjekt høsten 2016, 50 studenter deltok frivillig, allerede ved jul i fjor var 1500 av 12000 besvarelser digitalt. Nå i mai vil 2500 være det. Så det kommer skje med deg og, om det ikke har gjort det allerede. Du klarer ikke å slippe unna nå. Allerede er TF, Aud. Max. og Ur preppet for digital eksamen, og nå skal snart også Tårn være oppe å gå. Det kreves mye mer logistikk for å avholde digital eksamen, enn for skriving på gjennomslagspapir. Det er også en av grunnene til at de tar det litt sakte. Det fokuseres mer på andre vurderingsformer enn bare avsluttende eksamen, det gjør at de ikke har lyst til å kaste alle egg i én digitalkurv. De emneansvarlige virket fornøyde og anbefalte det til sine kollegaer. Det er rett og slett en «mye lettere løsning» logistisk sett. Man slipper å sløse ark og besvarelsen når frem med en gang, både til emneansvarlig og ekstern sensor. Det gir dem flere dager å rette eksamener på, slik at det blir mindre forsinkelser på vurderingen. Det at man faktisk kan lese skriften og ikke må bruke mye tid på å tyde stygg studenthåndskrift/hieroglyfer gjør også jobben mye lettere. Ifølge lærerne er dette noe som har blitt verre og verre med årene (fordi studnetetene skriever stygggere). Andre ting som professorene likte var at de kunne rette prøvene hvor som helst uten å måtte drasse med seg 1000 sider med besvarelse overalt. Men også lærerne er enige i at redskapene for tegning kunne blitt bedre.

20 Utgave 03 Årgang 73

Noen ønsker også at delprøver skulle kunne gjøres digitalt og at klager også skulle blitt behandlet digitalt. Av elevene var 85% fornøyde med digital eksamen, fordi de fleste er vant med pc, det var digg med kjapt svar og at det var mindre vondt i hånden. IT ruster opp, de kjøper inn flere låne-pc-er. Jeg får inntrykk av at vårt system er mer praktisk enn det på Blindern. Der måtte store pc-saler etableres som bare blir brukt til eksamen. Her kan vi bruke egne pc-er og nettleseren passer på slik at det skal gå an å oppdage juks. Det jobbes også for at det skal bli mulig å bruke programvare som Excel eller Python på eksamen i de fagene det gjelder. Slik blir det lettere å vurdere studentenes kunnskap. Målet på kort sikt er at alle fag hvor det er hensiktsmessig å digitalisere skal bli digitale. Matte og fysikk med sine utregninger og figurer får beholde papireksamen sånn som det er. På lang sikt er det å skaffe støtte for 3. parts programvare og utvikle flere digitale vurderingsformer, noen som åpner muligheter for enda flere fag. Da jeg gikk fra møtet var jeg rett og slett håpefull. Kanskje hvis folk lærer seg denne måten kommer det til å være bedre for alle, mindre logistikk for alle, og jeg forstår nå hvorfor de bytter system. Jeg var frelst, i studenten, sensoren og den hellige WISEflows navn. AMEN.

Tidligere var det mulig å søke om digitaleksamen på papireksamen hvis du hadde medisinske behov, og den regelen er nå snudd slik at hvis du har noen grunn for å ta eksamen på ark så får du lov til det hvis det er medisinsk.

Tuntreet

Med tanke på Samfunnet

Innlegg fra Samfunnsstyret v/Espen & Kolltveit Vi elsker at Samfunnet brukes; tenk hvor mye gøy som skjer. Lukta av fest sitter godt i vegga og når du sitter på et viktig samfunnsmøte i regi av kondomeriet minnes du kanskje hva som skjedde i det ene hjørnet den siste kvelden. Det er ikke kun lukta som sitter i vegga, men flotte minner og gode historier. Har du hørt om den gangen Jørgen sloss med gulvet i Halvors eller når Stina ikke kom inn fordi hun glemte ID med bilde! En annen god historie er når du hører historien om samfunnstjenester. Spesielt de som møter opp og utfører sin plikt som medlemmer av Studentsamfunnet i Ås. Du trenger ikke å møte opp alt for tidlig, du får en oppgave som er viktig (selv om den ikke alltid føles viktig!), og i det siste har de også begynt å rose maten! Gratis mat, da, du – ingenting er vel bedre enn det når det skranter litt på stipendet etter forrige festkveld. Vi minnes alle forrige festkveld der personen foran deg i køen ble tatt med alkohol i buksene. Det var dust, det! Hvis de hadde sluppet inn med alkoholen, kan det hende alt annet i buksene ikke hadde tatt skade, men Samfunnet kunne tatt ALVORLIG skade. Skjenkebevilgning er kult å ha på et utested som Samfunnet; det gjør at nettopp du kan kjøpe deg en deilig blå drink i Johannes

eller en smakfull øl i Bodegaen. Sitronbrusen og blå Farris hadde ikke smakt like godt etter en lang uke på skolebenken når du hadde tenkt å avslutte uka med ett realt smell. La smellet skje og ikke ta med alkohol inn på Samfunnet, vi vil fortsette med festligheter. På Studentsamfunnet i Ås kan du bli aktivisert hver dag! «Wow,» tenker du? Heldig, tenker vi! Har du hørt om den internasjonale studenten som hadde lyst på karaoke? Ved at folk engasjerer seg på Samfunnet, blir Samfunnet levende. Dette er det komiteene som sørger for og den internasjonale studenten; karaoke finnes nå på semesterprogrammet våren 2018. Har du hørt om komitemedlemmene som jobber hardt for at du skal ha den beste kvelden med dine medstudenter? Til slutt vil vi dele nok en god historie; har du hørt om han som fylte opp cashlessen uten medbrakt i buksene og hadde tidenes fest på Studentsamfunnet i Ås? Velkommen på Samfunnet, hver dag!!! PS: Mora di jobber ikke på Samfunnskontoret, vask koppen din sjæl!

Gratulerer Samfunnsstyret

– GF kræsjer med Studentting for andre gong på to år. Tekst: Margit Fausko og Gunnar Størseth Haarr Redaktøranes dom: Ikkje imponerande Studenttinget skjer tre gongar i semesteret. GF skjer éin gong i semesteret. Studenttinget er, for dei som ikkje veit det, det øvste slutningsdyktige studentorganet ved NMBU – nett slik som GF er for Studentsamfunnet. Det er og bør vera av dei fleste si interesse at dei folk skal kunne vera engasjerte begge plassar. Difor er det ikkje imponerande at desse arrangementa nok ein gong krasjar denne våren, etter at det same skjedde hausten 2016.

Datoplan for Studenttinga 2018 vart sett på Studentting 3 i 2017 som vart helde 25. april – med andre ord lenge før semesterplanen til Samfunnet. Samfunnsstyret og Studenttingets Arbeidsutval seier begge at dei jobbar saman for å sikre at det ikkje skjer igjen. Det sa dei sikkert for halvanna år sidan også - la oss håpe dei meiner det denne gongen.

Utgave 03 Årgang 73 21

Tuntreet

Ministeren som ikkje kom Energiseminaret 2018 skulle bli det fyrste nokon gong som klarte å kapre ein statsråd til programmet. ”Berre synd det var ein overgripar”, meiner seminar-frivillig Ingrid Maria Mørch.

Margit Fausko Journalist

”Fra karbon til elektron” var tittelen på årets Energiseminar, som vart halde 16.-17. mars. Seminaret er ein årleg tradisjon, med tilreisande frå heile landet, og arrangerast av frivillige studentar ved NMBU. Programmet i år kunne pryde seg med alt frå Greenstat til Avinor, og Terje Søviknes var stjerna som skulle starte showet – det seks år gamle seminarets aller fyrste besøk av ein minister. Viktig verdistandpunkt for NMBU Ein av dei som reagerer på at Søviknes vart invitert er Ingrid Maria Mørch. Ho var sjølv i programkomiteen for Energiseminaret 2017, og seier ho den gongen insisterte på at han ikkje skulle bli invitert. ”Det er eit høgaktuelt verdispørsmål om kor komfortable me er med at seksuelle overgriparar sit i sentrale maktposisjonar”, seier ho. - Å la han bli minister, og å følgeleg la han bli invitert som foredragshaldar framstår som ei implisitt legitimering av handlingane. No-platforming av meiningsmotstandar? ”Det er energi me er interessert i og energi som skal diskuterast”, er haldninga ho oppfattar at dominerer bland arrangørane av Energiseminaret, då som no. Ingrid er einig i at det er heilt irrelevant kva foredragshaldarar på seminaret meiner om andre ting enn energi, og understreker at ho er sterkt imot såkalla no-platforming av meiningsmotstandarar. Ho viser til at slik ekskludering har vorte ein uheldig trend ved enkelte universitet i andre land. ”Men seksuelle overgrep er ikkje ei meiningsytring”, poengterer ho. ”Det er overgrep.” Planla demonstrasjon utanfor Aud.Max. Då ho oppdaga at Søviknes sto på plakaten for 2018 ynskte ho fyrst å trekke seg frå seminaret, der ho i år skulle hjelpe til med nedrigg og kaffi. Så bestemte ho seg i staden for å innleie eit samarbeid med Ås Feministiske Studenter, som ho sidan vart medlem av sjølv. Saman kunngjorde dei 6. mars for Energiseminaret at dei ville protestere dersom dei ikkje trakk invitasjonen. 22 Utgave 03 Årgang 73

Gunnar S. Haarr Fotograf

Som respons på dette tok leiar av Studentsamfunnet og tidlegare styremedlem i Energiseminaret, Oskar Aalde, kontakt med Ås Feministiske Studenter. Han ytra at protesten var feilplassert, og at det ville vera uheldig at den ville gå utover ei rekkje studentar sitt gode initiativ, frivillige arbeid og motivasjon. Dei svara til dette at det er eit felles ansvar å ta eit tydeleg standpunkt mot at nokon i det heile kan sitte i ein så høg posisjon når offeret han er skulda for å ha voldtatt har ”levd i eit reint helvete dei siste 20 åra”, og at dette bør trumfe innsigelsene på at det er stas å ha ein statsråd på besøk.

Demonstrasjonen vart uansett ikkje aktuell, for dagen etter meldte Søviknes avbod. Det heile skjedde tidleg i mars, samstundes med at den aktuelle jenta i voldtektssaka ga eit intervju til Aftenposten og Bergens Tidene om psykiske problem og sjølvskading i etterkant av hendinga. Jenta har også nyleg søkt staten om voldsoffererstatning. - Det gjorde timingen for Søviknes-foredraget endå pinlegare, og protesteringa viktigare, seier Ingrid, men understreker at argumentasjonen var lik i år som i fjor. Kvifor han meldte avbod får folk spekulere i sjølv, seier Ingrid. Sjølv meiner ho at det viktigaste ikkje var om han kom eller ikkje, men at det vart protestert. ”Med det sender me eit viktig signal til både samfunnet og oss sjølv.” Ho håper saka uansett har førd til bevisstgjering og vil påverke val av foredragshaldarar i framtida. Søviknes har ingen dom mot seg, og om saka hadde ført til straff i 2001 hadde han vore ferdig sona i dag. Er det i det heile riktig å ta lova i eigna hender, og når bør slik fotfølging eventuelt opphøyre?

- Det stemmer at han aldri har sona, svarer Ingrid til dette, “men han har heller aldri blitt frikjend”, fortsett ho, og viser til at

•

Bakgrunn: Terje Søviknes (FrP) vart i 2001 skulda for å ha voldtatt ei 16 år gamal jente, som då var med i FpU.

•

Sjølv hevda han at sexen var frivillig.

•

Saka vart etter kort tid henlagt.

•

Søviknes var borte frå FrP-toppen mange år, men fortsette å vera ordførar i Os i Hordaland.

•

Han kom attende til topp-politikken som olje- og energiminister i 2016.

saka vart henlagt av statsadvokaten. - Det kan henge saman med den norske definisjonen på voldtekt, ein definisjon som gjer at offeret må bevise å ha gjort nok motstand for å kunne vinne ei sak. FNs kvinnekomité har kritisert Norge for denne i ei årrekkje. Etter internasjonal standart er Søviknes ein sedskapsforbrytar. Ingrid meiner at om Søviknes ynskjer mulegheit til reinvasking bør han sjølv også støtte ei oppdatering av voldtektsparagrafen. - La oss likevel seie at han hadde sona. Eit viktig rettsstats-prinsipp er då at forbrytarar skal kunne koma tilbake til samfunnet. Det er ikkje dermed sagt at han bør ha ein plass i topp-politikken. ”Makt er ikkje ein menneskerett”, stadfestar ho. Vidare understreker ho at ingen som har tatt til orde for å forfølge han i det private. Ho peiker på at det er Søviknes sjølv som har vald å halde fram som ein offentleg person i ein sentral maktposisjon. - Den planlagde demonstrasjonen var ein protest mot at han var invitert hit til NMBU grunna eit offentleg embete som det er særs kontroversielt at han har. Det er ikkje å ta lova i eigne hender, det er demokrati i praksis. Norsk rettspraksis er basert på at lovgiving endrast gradvis i takt med allmenn rettsoppfatning, og då er det essensielt at allmenn rettsoppfatning er synleg i offentlegheita.

Tuntreet

Tek ikkje avstand frå heile seminaret Trass konflikten med leiinga valde Ingrid å vera frivillig på Energiseminaret. ”Det må gå an å markere motstand mot Søviknes-invitasjonen utan å ta avstand frå heile seminaret”, meiner ho. Ho rosar dei som engasjerer seg og omtaler dei som ”ei stor gruppe studentar med eit flott miljøengasjement.” ZERO kom i staden Programansvarleg i Energiseminaret Martin Dahle Skjæveland vil ikkje kommentere på om avbodet til Søviknes var synd eller ikkje, men er veldig fornøgd med programmet slik det vart til slutt. Det var Einar Wilhelmsen frå ZERO som kom i staden for olje- og klimaministeren, og i følge Martin heldt han eit ”overbevisande foredrag.” Nokon andre som var fornøgde var Kyrre Kirkbakk Fjær og Erik Bjørnerem. Dei var gjestar frå Energi og Miljø ved NTNU, ”med earlybird-billettar som sikra reiserefundering”, så då var det berre å bestille. Dei fortel ivrig om eit mangfaldig seminar med konkrete, ikkje for dryge foredrag, ”og ein sofasamtale der folk var litt for einige”, skyt Kyrre inn. Saka om Søviknes-invitasjonen ser i alle fall ut til å ha gått over hovudet på dei. Det kan soleis sjå ut til at sjølve gjennomføringa av arrangementet var lite prega av diskusjonane på førehand, og at gjestane sat att med det gjestane plar – djupare innsikt i utfordringar og mulegheiter i energisektoren.

”Makt er ikkje ein menneskerett”, seier Ingrid Maria Mørch. Ho var initiativtakaren til det som vart ein planlagt demonstrasjon mot invitasjonen av Terje Søviknes til Energiseminaret 16.-17. mars.

Utgave 03 Årgang 73 23

Tuntreet Mandag 5. mars kommer til å resonnere kraftfullt i NMBUs historie, Ås’ historie, nasjonen Norges historie, ja sannelig, i hele menneskehetens historie! Ikke bare falt Dovre denne dagen, men Midgardsormen stakk hodet opp fra Drøbaksundet og vendte blikket sitt mot Ås, og regnet skyldte over Sahara. For det var på denne skjebnens dag at en forsamling nysgjerrige sjeler BEvitnet Over Rævnes intimkonsert i CaféklubBEn. I disse tider, med falske nyheter og subjektive sannheter, vil disse ydmyke anmeldere, med bare skarve ord som sine verktøy, forsøke å male et objektivt, riktig og sannferdig bilde av BEgivenheten slik den virkelig fant sted. Som startskuddet for en nær-virkelig drøm, tordnet titanene fra mannskoret Over Rævne inn i CaféklubBEn til tonene av ‘Sit On My Face’. Det overveldende visuelle inntrykket av denne kolonnen av barskhet, fikk flere av de BEskuende til å bryte ut i lengselsfull gråt, spasmer og hysterisk latter, i et fånyttes forsøk på å forstå og kontrollere følelsene sine. Heldigvis var NORPAKT, ‘Norsk Over Rævne-relatert Psykologisk og Audiovisuelle Krise-team’, tilstede i rommet. BEstyrer Rullestad tok til ordet og proklamerte mannskorets hederlige intensjoner, ba forsamlingen om ikke å være redde, rev så av seg skjorten, grep hammer og meisel og nedfelte i steintavler det som BEgeistrer mannskoret Over Rævne: Fjell,

øl, og damer. I prioritert rekkefølge. Koret, en inkarnasjon av denne BEgeistringen, ønsket alle velkommen med ‘Velkommen’, inviterte til fjells med ‘Fjeldet kalder‘ og ‘Norges Fjelde’, og masserte fantasien til dagdrømmende og gifteklare unge piker og gamle røyer med ‘Brudeferden i Hardanger’. Til og med førstebassene evnet å vinne de hengivne oppmøtte over, i sine flerstemte forsøk på å harmonisere med resten av koret. Nasjonalromantikk uten fasistiske undertoner, spøkefull politisk ukorrekthet og reaksjonært kvinnesyn uten krenkelse og påfølgende emneknagger. Slike ting er vanskelig å få til, men Rævne... Over Rævne klarte det. Det er vanskelig å vite når konserten gikk fra å være, objektivt sett, den overlegent BEste musikalske opplevelsen jeg noen sinne har vært med på til å bli den aller mest BEtydningsfulle og definerende enkelthendelsen i mitt liv. Det kan ha vært når koret dannet en menneskelig pyramide i form av Nidarosdomen under ’Nordmannsang’. Det kan ha vært når vikinger rappellerte ned gjennom taket i ringbrynjer av gull og neon og sloss til døden under kronjuvelen ‘Olav Tryggvason’, eller når den mektige sangen provoserte frem rier i en gravid kvinne på første rad og BEhandler Sundsbø tok imot en velskapt sønn med én arm mens han dirigerte ‘Bakom Brystkassa’ med den

andre. Det kan også ha vært når xBEstyrer Syverud ga jernet på aller siste tone, bøyet naturens lover til sin vilje og blåste snøen av Snøhetta, helt til stemmen sprakk så spektakulært at Mannen falt og Dovre fulgte etter. Midt i en emosjonell blanding av takknemlighet, ærefrykt og eksistensiell angst, forsto alle som hadde sett og hørt konserten at de hadde vært med på noe enestående når skyene på himmelen rævnet og ansiktet til Bjørnstjerne Bjørnson viste seg på hvelvingen med et anerkjennende smil. Ildtunger dalte ned fra ører, nesebor og munnhule og senket seg på hodet til hver rævnekar idet de gled ut av rommet til ‘Klingom Bröder’. Drønningene fra denne dagens flodbølge av en konsert slår fortsatt inn over vannet med de tusen hjem, og alle elsker elsker det og tenker tilbake på denne saganatt. Alle verdens fugler synger nå med litt mer ydmykhet og respekt enn tidligere. Fra ruinene av Dovre har et nytt og mer urokkelig fjellmasiv oppstått, og verden har blitt et BEdre sted. Anmeldt av, Metaforisk BEbilder Johannes H. Spiling, og tekstBEhandler Snorre Sundsbø, Mannskoret Over Rævne

av intimkonserte e s l e d l e n ti l m n A

Man

24 Utgave 03 Årgang 73

nskoret Over Rævne

Foto: Bendik Hassel

Samfunnets komitesjefer vĂĽren 2018

Tuntreet Har jeg funnet mitt nye kall i livet? Det var spørsmålet jeg stilte meg selv etter å ha tilbrakt mandagskvelden under jorden. Jeg kan muligens ha vært høy på kjemikalier.

Å finne lyset i mørkerommet

Stine Lise Wannebo Journalist og fotograf

Det var med lave forventninger til meg selv og store forventninger til veiledningen at jeg trasket i vei på oppdagelsesreise med et lånt analogt kamera rundt halsen. Nå skulle jeg lære meg hvordan man fotograferer. Å lufte en sjeldent vimsete, men kreativ journalist på jakt etter gode motiver er ikke alltid lett. Spesielt ikke når skribenten knapt kan stille inn fokus på grunn av frosne fingre og nekter å ta mer enn et bilde av hvert motiv (jeg ville spare på filmen!). Men en time senere kunne vi avslutte oppdraget, med bilder av Urbygningen, Tuntreet, en benk, en stubbe, et drivhus, en istapp, et vindu, et skilt og en usedvanlig søt hundevalp, gjemt inne i det kalde kameraet. Fotoklubbens mørkerom ligger nede i Hunkattblokkas grønne kjeller og der skulle jeg få fremkalle filmen. Vegg-i-vegg med fotolabben ligger vaskerommet med en avgrensning som minner mer om en duk enn en betongvegg. I mørkerommet ble jeg møtt av Kristian Haraldsen,

Tuntreets alt-mulig-mann og Fotoklubbens mørkeromsansvarlig. Nå skulle Kristian få testet tålmodigheten sin – og jeg skulle få mørkeromskurs. På åtti-femte forsøket klarte jeg å få filmen over i en liten rød trommel som egentlig var ganske stor. Og det i komplett mørke. Jeg var stolt. Lite visste jeg at filmen faktisk må fremkalles før man i det hele tatt kunne begynne å tenke på å få motivet over på papir. Med gule oppvaskhansker og panikk i blikket fikk jeg helle den ene kjemikalien etter den andre over filmen og tilbake i flasken. Jeg kan med stor glede meddele alle miljøaktivister at fotoklubben tar ansvar for sine merkelige kjemikalier og heller dem ikke ut i vasken. De ofres til fotogudene. Etter å ha hengt min egenfremkallede film på tørk på klessnoren var det snart på tide å feste motivene til papir. Jeg følte meg som en karakter i en svart-hvitt film fra 1940-tallet! Det eneste som manglet for å oppnå mine fremkallingsdrømmer, foruten

en historisk korrekt frisyre, var et badekar. Er det bare jeg som har fått for meg at alle mørkerom har badekar? Men nå har vi kommet til delen hvor jeg fant lyset i mørkerommet. For det er noe ganske magisk ved å stå der med et svarthvitt bilde i hver hånd, begge av en grå, uklar masse formet som en hundevalp og vite at dette mesterverket er det jeg som har jeg tryllet frem. Jeg har eksponert papiret, dyppet det i kjemikalier og såpevann i skinnet fra noen skumle røde lamper, og nå har de blitt til kunst. Hvem trenger ikke en stor dose mestringsfølelse på en helt vanlig mandagskveld? Det gjorde i alle fall jeg. Som sagt, det kan ha vært kjemikaliene som snakket, men jeg var frelst. Mørkeromsfrelst. Men kjemikalier eller ei, det er for sent å tenke på det nå. Jeg har allerede meldt meg inn i mørkeromsgjengen. Psst! Interessert i å gå mørkeromskurs? Ta kontakt NMBU Fotoklubb på Facebook. Utgave 03 Årgang 73 29

Tuntreet

Med hørselen som innsats Ørjan Furnes Journalist og fotograf

Har du opplevd at lydnivået på konsert i festsalen har vært ubehagelig høyt? Har du hatt vanskelig for å holde en samtale i bodegaen? Er dette nok til å skade hørselen for livet? I forrige utgave av Tuntreet ga Erik Tylleskär oss et innblikk i hva som er ‘destruktiv desibel’, og en introduksjon i hvor utsatt hørselen vår er. Vi har tatt en prat med Adrian Skistad som i det siste har drevet desibelmålinger på samfunnet over tid, for å forhøre oss litt om hvordan ståa på huset egentlig er. Hva er egentlig desibel? Først og fremst trenger vi en liten introduksjon i hva desibel egentlig er for å skjønne hvordan disse målingene fungerer. Her kan Adrian gi oss en kjapp intro. - Desibel er bare en skala for å måle lydintensitet, eller volum som vi bruker det til. Det er mange måter å måle det på, 30 Utgave 03 Årgang 73

og det er litt det folk sliter med. Vi holder oss stort sett til standardmålinger som vil si hele spekteret fra 20 - 20 000 hertz, for det er det vi kan høre. Folk må bli flinkere til å bruke ørepropper - Det finnes regler, eller det gjør jo egentlig ikke det, hvertfall ikke på konsertbruk. EU har et krav på 85 desibel for hørselvern på arbeidsplasser. Det går på eksponering over tid. Man kan fint stå i 110 desibel i to sekunder uten problemer, også kan du sitte i 90 desibel som er en hundredel av lydintensiteten i to timer og det vil være skadelig. Hovedbudskapet folk må forstå er at det ikke går på hvor høyt det er, men hvor høyt det er over tid. Derfor må folk bli flinkere til å bruke ørepropper. Til sammenligning er det verre å sitte i bodegaen i fire timer enn de kortvarige smellene og eksplosjonene som blant annet kan komme av feedback i monitor. - Hver tredje desibel regnes som en teoretisk dobling, ikke nødvendigvis hva vi opplever som dobbelt så høyt, men hvis vi regner lydintensitet. Pekepinnen er hvis det begynner å gjøre vondt, da er du fucked.

Da er du på 119 desibel, og vi har godt over det i bodegaen nå, og vi har målinger fra bodegaen som er høyere enn det. Det beste tipset er da å bruke ørepropper. Samfunnet bestiller inn tusenvis av ørepropper, men disse er det ikke alle som liker å bruke fordi de dreper enkelte frekvenser, hovedsakelig de farlige, og derfor svekker opplevelsen på eksempelvis en konsert. Adrian vil derfor anbefale folk å investere i bedre, gjenbrukbare ørepropper som fungerer bedre enn skumpropper. Det trenger ikke koste mer enn 150kr og gir et betraktelig bedre lydbilde enn de skumbaserte. Skadelige nivåer jevnt over For å sørge for at målingene blir pålitelige har Adrian gjennomført 20 sekunders målinger omtrent fire ganger per festkveld. Deretter har dataene blitt plottet inn i verktøy som Excel for å regne ut gjennomsnitt. Målingene er gjort med desibelmåleren som er avbildet, og det er brukt en annen måler for å dobbeltsjekke. Målingene er altså i ganske stor grad til å stole på.

Tuntreet Bør samfunnet ta grep om situasjonen? Adrian mener samfunnet gjør det de kan i henhold til vår alles auditive helse ved å dele ut vann og ørepropper på konserter. Det bestilles gjerne inn noen tusen par ørepropper av gangen.

- Jeg har målt veldig mye; Kickoff, Klovner i Kamp, revyer, vanlige bodegaer og disco i Halvors Hybel, kan Adrian informere om. Bodegaen har stort sett et snitt på 101 desibel, som er ganske høyt. Konsertvolumet i Aud Max samme dag var på 106. Peaken, altså høyeste måling, lå på 114 i Aud Max, hvilket var lyd fra publikum, men var samtidig på 121 i bodegaen, altså over smertegrensen. - Det gjorde vondt å stå der inne for folk som ikke hadde ørepropper, riktignok under kort tid siden det var under en sang, men fortsatt… Adrian legger til at normalen ligger på 102 i festsalen og 98 i Johannes. - Alt sammen er over det EU definerer som støy, og da anbefaler de hørselsvern om du skal være der over lang tid. Med støy på 101 desibel, som er snittet i bodegaen kan du sitte i ca 15 minutter før du begynner å ta skade av det. Betraktelig kortere enn tiden den gjennomsnittlige bodegatraver tilbringer der. Samtidig kan man sitte mellom en halvtime og time i Johannes før man tar skade av det. Skadene kan enten være momentane (tinnitus), eller påvirke deg på sikt, som redusert hørsel allerede i 40-årsalderen.

- Samfunnet har tilbudet, folk må bare bli flinkere til å bruke det. Særlig vakthold som står nær scenen har krav om å bruke hørselsvern, men problemet er i større grad å få resten til å ta øreproppene i bruk. En løsning Adrian foreslår er å få stativer på barrikadene slik at det blir lettere å hente der, men det er samtidig andre faktorer i spill som er mer utfordrende for samfunnet å gjøre noe med. - Det er derimot vanskeligere å styre lydnivået når eksterne artister spiller. Det har seg nemlig slik at mange artister kommer med ønsker eller krav om å spille på 110 til 115 desibel, og Adrian bemerker også at lydteknikere kan bli litt døv på hva som er for høyt, gjerne i sammenheng med hørselsskader som følge av yrket. -Under UKA var det en del teknikere som tok med seg lydmålingssystem, ikke for å måle hvor høyt de spilte, men for å måle at de ikke spilte for lavt, og det er det som er litt av problemet. I tillegg må våre lydteknikere overgå publikum i volum, og det er ikke alltid like lett, da på 114dB i Aud. Max. Samtidig har samfunnet flere ganger prøvd å få på plass fast lydmålingssystem, dette har per i dag gått gjennom, og kommer snart. Et fastmontert system er noe samfunnet jobber med å få på plass nå. Dette blir særlig relevant fremover fordi Musikkutstyrsordningen vil innføre en lov

om at det ikke er lov til å spille høyere enn 102 desibel. Da vil det bli krav om å sende inn jevnlige målinger. Tinnitus som stemmegaffel Om skaden først er ute og man har pådratt seg piping i øret skal man vite at intet er så galt at det ikke er godt for noe! Markus Pilskog i sangkoret Noe Ganske Annet har nemlig funnet ut at tinnitusen går i tonen A, og fungerer dermed som en menneskelig stemmegaffel. Adrian Skistad har derimot tatt såpass godt vare på egen hørsel, til tross for lang fartstid som lydtekniker, og kan dermed ikke ta i bruk denne superevnen på konserter med sitt eget kor, S. Lærken. Så om ulykken er ute og du allerede har pådratt deg tinnitus bør du først og fremst skaffe deg skikkelige ørepropper for å forhindre videre hørselstap, og deretter kanskje vurdere en karriere i kor.

Skaden kan skje uten at du merker det Som nevnt tidligere er det med eksponering over tid at skaden skjer, og man merker det nødvendigvis ikke med en gang. -Noen sliter med tinnitus, men andre mister litt og litt av frekvensresponsen til øret, altså at man mister litt detaljer. Her gjelder det altså å veie opp hvorvidt et litt dårligere lydbilde, som følge av ørepropper, kanskje er et bedre alternativ enn permanent tap av evnen til å plukke opp enkelte frekvenser skikkelig. Mange tenker heller ikke over at det å gå fra konsert og rett til høylytt nachspiel bidrar til eksponering over tid. Hvis du har våknet opp eller lagt deg med piping eller øresus kan det være et godt tegn på at man burde ha brukt ørepropper og hørselen har tatt skade. Utgave 03 Årgang 73 31

Tuntreet

To brune med

Julie Trommald

Mathilde Moe Strand Journalist

32 Utgave 03 Ă…rgang 73

Inga Elen Ă…rvoll Eidsvik Fotograf

Tuntreet Alder: 26 år Studieretning: Industriell økonomi med teknologiretning vann- og miljøteknikk

Meritter: • Markedsføringssjef • Foreningen Hunkatten samfunnsstyret • Barfunkis UKA 2012 • Skjenkeansvarlig • Økonomiansvarlig Molekylet • Ringfestkomiteen • Komitesjef UKAgrill’n UKA 2014 2018

Da jeg først kom til Ås var jeg vettskremt. Utgave 03 Årgang 73 33

Familien har lange tradisjoner på Ås Julie kommer fra en gård i Gulsvik, en bygd i Flå kommune i Buskerud. At Julie skulle ende opp som student på NMBU kan på avstand virke nokså tilfeldig, men det kanskje ikke så mange vet er familien til Julie har en lang tradisjon som studenter på Ås. Både hennes bestefar og begge foreldre er tidligere studenter, og Julie sin lillebror har også fulgt i familiens fotspor. Hennes besteforeldre hadde faktisk sin egen bryllupsfest på Bodegaen, som ifølge Julie sin bestemor ser helt lik ut nå som den gjorde da. Tre generasjoner av familien har altså passert gjennom gangene på Ås. Slutten på et langt kapittel Seks år har nå gått siden Julie satte sine første skritt på campus, og snart går veien videre ut i arbeidslivet, rettere sagt til Stavanger. Julie er bare måneder unna å fullføre en master i Industriell økonomi med teknologiretning i vann- og miljøteknikk. Veien fram til arbeidslivet har vært lang, men innholdsrik for Julie, som kjapt engasjerte seg i studentlivet på Ås. Merittlisten er lang og variert; Fra Barfunkis for UKA 2012 til nestleder for Ringfestkomiteen 2018. Julie innrømmer at hennes overveldende engasjement kan grunne i hun fort blir rastløs og derfor har behov for noe sette tennene i. Videre forteller at hun hadde bestemt seg på forhånd at hun skulle engasjere seg i noe hun kom til Ås, og når hun først ble bitt av basillen så ballet det på seg. Med så mange baller i luften på samme tid, så er

effektivitet alfa omega. Julie innrømmer at hun ofte har liten tålmodighet for ineffektivitet, men at snarveier er lov så lenge det ikke går på kompromiss med det som må gjøres. For Julie er det viktig at man fullfører de tingene man har begynt på og hun gir seg aldri, men det kan bli en snarvei eller to på veien. Redselen for ikke å passe inn Julie fremstår i dag som over gjennomsnittet sosial og utadvendt person, men forklarer selv at det ikke alltid har vært slik, og at hun ofte var redd for å ikke passe inn. «Da jeg først kom til Ås var jeg

vettskremt», men hun forteller videre at dette gikk fort over, for på Ås spilte det ingen rolle hvordan man så ut. Viktigere var det man hadde i topplokket. Hun fortsetter ved å fortelle om det spesielle samholdet på NMBU og hvordan det nesten er som å leve i en egen boble, der studenter, universitetet og det sosiale studentlivet ligger innenfor en kort radius fra hverandre, idyllisk lokalisert i landlige og trygge omgivelser i Ås. En ting Julie kan konkludere som negativt med dette er at veien til butikken fremstår som utrolig lang og at å dra på fester utenfor campus ofte krever eks-

Det å beskrive Julie er jammen ikke lett, men det første som kommer opp er at hun alltid setter andre før seg selv. Slå opp ordet altruist i ordboken og du finner et bilde av Julie i full sving med servering av mat til gjester på en fest hun arrangerer. Julie er genuint gavmild og omtenksom, og dette er i og for seg gode egenskaper, men det kan til tider gå litt vel langt. Man må huske på å sette seg selv først av og til også! Julie er en humørspreder som elsker besøk og inviterer så å si daglig inn på en kopp te og litt kake. Det var i hvert fall sånn før i tiden. Nå er hun travelt opptatt med masterlivet frem til 15 mai. Etter dette er det derimot åpen kalender og jaktsesong for Julie, så pass på, gutter. Julie er nemlig blodsingel og våryr sommer som høst. Hilsen Henrik, Peter, Håkon og Siri

tra tiltak. For tiden bor Julie i et kollektiv med tre andre forhenværende Hunkatter på campus og trives godt med det. Før dette bodde hun på Hunkattloftet. Julie innrømmer at seks år i kollektiv har gitt henne «angst» for å være alene, så det unngås etter beste evne. Vet Julie at hun blir alene en ettermiddag, så blir det å invitere noen venner over på middag eller så inviterer hun seg selv på besøk hos venner. “En kjempelang russefeiring” Den avslappede atmosfæren på NMBU gjorde at Julie kjapt følte seg hjemme og er nå for de fleste et kjent fjes på campus. Hun tilbrakte om lag fire år av studietiden som aktivt medlem av Foreningen Hunkatten, og innrømmer at det til tider ble kanskje litt vel mye festing og litt lite fokus skole. Hun har likevel på imponerende vis kommet seg igjennom og har allerede sikret seg jobb. Julie snakker varmt om studietiden på NMBU og da spesielt tiden som Markedsføringssjef i Samfunnsstyret i tidsperioden 2014/15. Julie sier at der fikk hun frie tøyler til å være kreativ, og hvor hun i tillegg utviklet mange gode vennskap. I samme periode var hun fremdeles aktiv Hunkatt, og hun beskriver tiden som en «kjempelang russefeiring». Selv om Julie sier at hun kommer til å savne samholdet på Ås, så er hun klar for å ta veien ut i arbeidslivet. Helt klar for “voksenlivet” er hun riktig nok ikke, da hun fremdeles ønsker å bo i kollektiv. “Å bo alene ville blitt for ensomt”, konkluderer Julie.

10 ting du ikke visste om Julie: 1. Julie/Hun er egentlig odelsjente, men hun ga bort odelsretten til lillebror Gunder på fest 2. Julie/Hun er Samfunnets Sprellkomité sin mor 3. Julie/Hun har bodd på Hunkattloftet i hele 3,5 år av sin Ås-tid 4. Julie/Hun har sunget på Samfunnets scene et uvisst antall ganger, selv uten noen form for sangstemme 5. Julie/Hun kan snakke en del litauisk etter å ha hengt med litauere hele sommeren 2017 6. Julie/Hun drakk 555 Kildebrygg i løpet av sitt tredje skoleår 7. Julie/Hun får manflu når hun først blir syk 8. Julie/Hun sover helst på sofaen 9. Julie/Hun er eksperimentell med havregrøten, for tiden blir den som regel blanda med prim 10. Julie er raus som få og deler alt fra tannbørste til middag med flere enn du skulle tro Hilsen Oda Halseth m.fl.

Fritt fra X-Hunkattsangen Melodi: “Du skal få en dag i mårå” av Alf Prøysen Det var ei lita jente som kom fra Hallingdal til Ås Ho skulle bli en biolog, men det blei for mye fjås Ho blei så glad i øl, skolenble’kke prioritert Et sus gikk gjennom tuntreetog Julie ble engasjert Du kom inn i samfunnsstyret, med humorog friskt mot Vi vet jo godt at du vil bli nostort Vi hadde våre feider, og bommet litt iblant, Men det går bra, vi masse kunnskap vant Og om vi ikke ses hver dag, og savnet blir for høyt Bare si ifra, så tar vi nok enfernet-støyt Du er fyllesjuk i mårrå, menlike glad for det Vi er så glad i deg skal dunok se At du er singel er for oss et stort mysterium Du har jo både supersjarmog et Flå-imperium Den prinsen din han dukker opp, så ikke stress med det Du kan jo bare roe ned med techno-beats i fred Du kom inn i samfunnsstyret, med humorog friskt mot Vi vet jo godt at du vil bli nostort Vi hadde våre feider, og bommet litt iblant, Men det går bra, vi masse kunnskap vant Og om vi ikke ses hver dag, og savnet blir for høyt Bare si ifra, så tar vi nok en fernet-støyt Du er fyllesjuk i mårrå, men like glad for det Vi er så glad i deg skal du nok se Hilsen Alf Halvar Næsje, Torjus Nyrnes, Hans Gunnar Gravningen, Ola Bogenøy Jonassen, Elin Brandsnes Vårtun og Marte Hemma

REVY Ole-Andreas Stigsrud Journalist

Kristian Haraldsen Fotograf

Mye hud og lite humor

36 Utgave 03 Ă…rgang 73

REVY Allerede før revyen var i gang var det mye fint å se på. En hærskare av tidligere frøkner, såkalte forhenværende, var plassert rett foran meg i salen. Revyen åpnet med en solid og morsom introfilm hvor vi blant annet fikk se at Frøknene forsynte seg grovt av klammatestene på postkontoret. Den morsomste scenen var den hvor to Frøkner våknet i samme seng på Hankattloftet, litt fortumlet og skulle snike seg ut. Desibelmåleren gikk i stykker grunnet høy latter idet Hankatten som bodde der satte seg opp med et grovt, fornøyd smil om munnen. Revyens definitive høydepunkt, i hvert fall humormessig. Den påfølgende innmarsjen var også av det solide slaget. Det var store mengder hud på scenen, og hele seansen minnet egentlig litt om en oppvisning av Victorias Secret fashion show. Dessverre holdet ikke revyen det samme nivået etter dette. Mange av sketsjene sluttet altfor fort eller var rett og slett ikke morsomme. Nummeret med amerikaneren som snakket om forskjeller på Norge og USA var mer eller mindre blåkopi av showet Julien Bourelle hadde under fadderuka i høst, bare dårligere. Vi fikk høre mer om doping, et tema som var oppbrukt for lenge siden. Å riste på rumpa i kjeledress var heller ikke den store suksessen. Sangnumrene var ganske bra, men det ble i overkant mye synging etter hvert. De var flinkere enn Collegium Alfa til å bruke projektoren til å få opp sangteksten, men det var fremdeles en del trøbbel med teknologien. Litt ut i revyen tok ting seg opp igjen. Harseleringen av IVAR var ganske bra og når FFD (lederen i Foreningen Hunkatten, til alle dere som sikkert ikke visste det) kom inn og var festbrems måtte jeg dra på smilebåndet. Det ble også mer og mer hud utover i revyen. Det virket dessverre som om de Forhenværende skulle reise seg på gjørs hver gang det var hud på scenen. Det var særlig to numre som var svært bra. Nummeret om Ås kommunes venner var hysterisk, og ingen kan vel glemme «Titsnytt». Det var så mange tåpelige ordspill med tits at det ble hysterisk, og den titslinja var mange fornøyde med. Jeg tror det var seks par, men jeg er sannelig ikke sikker. Etter revyen var slutt spurte jeg litt vilkårlige personer om hva de syntes om revyen. Mange var fornøyd, noen syns det var kjedelig. Ingen sa det var spesielt morsom, men det var den jo ikke heller. En herremann jeg traff på i inngangen til spriten sa det best; det var mye pupper og lite humor. Dette oppsummerte egentlig revyen ganske bra. Nachspielet i FF-huset var overraskende bra. Det nye kjellerlokalet var en stor oppgradering, og serveringen av Istepunsj hjalp på stemningen. Utgave 03 Årgang 73 37

Tuntreet

”Vi har alt – men ikkje alltid” Gjenbruksbutikken i Ås sentrum gjer det skarpt om dagen. I vinter har mange ski fått seg ny eigar, på hausten var det paraplyane som rulla. NLM Gjenbruk som eiges av Norsk Luthersk Misjonssamband har mangt å by på, og den som leiter skal finne.

Jardar Lindås Bringedal Journalist

Sigrid Knag Fotograf

Fotografen, modellen og eg møter opp ein onsdag ettermiddag i gjenbruksbutikken. Me blir teken godt i mot av dagens frivillige. Guro Tulluan tek ansvaret med å følgje oss rundt omkring i gjenbruksbutikken, mens ho gledeleg fortel om kva den har å by på. Ho har nyleg meldt seg som frivillig og jobbar no kvar onsdag saman med andre pensjonistar i nærmiljøet. Det er ulike grupper av pensjonistar i nærmiljøet som kvar dag jobbar i gjenbruksbutikken. Dei ulike gruppene har faste dagar, så dei frivillige møter dei same kvar gong. ”Det er ein fin sosial møteplass både for oss frivillige og for gjester”, seier Guro. Gratis kaffi og vaflar bidrar ytterlegare til sosialisering. Alle medarbeidarane jobbar frivillig og utan lønn. Gjenbruksbutikken kan by på kunst, lamper, kjøkkenutstyr, pyntegjenstandar, kler, leker, møbler, bøker, filmar, musikk, sportsutstyr, spel og så vidare. Noko av sjarmen med gjenbruksbutikken er at ein aldri veit kva ein vil finne. ”Nokon gonger tenkjar ein at denne tingen kjem ein aldri til å selje, og så kjem det inn ein kjøpar rett etterpå som kjøpar tingen”, medgir Guro. Ho blir også overraska over kor fine ting som kjem inn til tider. Men det er også øydelagde ting som blir gitt til gjenbruksbutikken. ”Me seljer ikkje søppel, så me passar på at det er kvalitet i varene me tek i mot og seljer.” Viss det ikkje er god kvalitet på varene, blir dei kasta. Eg har vore innom gjenbruksbutikken fleire gonger sjølv, men det er fyst når eg kjem på oppdrag for Tuntreet at eg verkeleg får tatt meg tid til å sjå meg omkring i heile butikken. Bokavdelinga er litt gjømd innanfor kleda, så dette er fyste gong eg ser den. Her får ein kjøpt innbunde bøker til 20 kr, pockets for 10 kr også kan ein få ti bøker for 50 kr. Det er også mykje spennande kjøkkenutstyr og servise å finne. For dei som samlar på eit spesielt type servise, er det ei lita avdeling for blant anna Porsgrunns- og Eigersundservise.

38 Utgave 03 Årgang 73

Tuntreet

Rett ved bokavdelinga kan ein også kjøpe filmar. ”Eg tør nesten ikkje sei det høgt, DVD – ane kostar berre 5 kr”, seier Guro under omvisinga. Ho kjem også innpå at det ikkje er pruting her. Dei gir ikkje bort ting. I fjor blei netto overskot på 1,8 millionar kr. Pengane som blir tent her går til bistands – og diakonale arbeid over heile verda. Blant anna til reint vatn, helsetilbod, utdanning og landbruk. Det blir reklamert at ein handel på gjenbruksbutikken er bra for miljøet, meiningsfull, rettferdig og er god forvaltning. Det er god oppslutning om gjenbruksbutikken, som hyppig blir brukt av både unge og gamle. Når NLM vurderte å starta med gjenbruksbutikkar rundt omkring i landet så var det mange skeptikarar, men det var nokre som hadde stor tru på prosjektet. Med Sveinung Lianes i spissen, fekk dei stabla nokre butikkar på beina. Etter det har det gått over all forventning. ”NLM leiger alle lokala sine, så viss det går dårleg med ein butikk, kan ein raskt gi seg og kvitta seg med utgifter”, fortel Guro. I Ås er det signert leigeavtale til 2020. Det lovar godt for oss som er takknemlege for å ha ein gjenbruksbutikk med så mykje spennande i, så nære. Som vanleg klarar eg ikkje å gå frå gjenbruksbutikken utan å kjøpe noko, denne gongen blir det ei innbunden bok. Eg er nøgd. Bruktbutikken på Ås opna i 2009, og er ein av NLM sine 35 gjenbruksbutikkar. Overskotet går til Norsk Luthersk Misjonssambands bistands – og diakonale arbeid over heile verda. Opningstider Tysdag – fredag: 11.00 – 17.00 Laurdag: 11.00 – 15.00 Måndag og sundag: Stengt Utgave 03 Årgang 73 39

Tuntreet

miniUKEprogram Onsdag 18. april Kl. 16:00 - miniUKEstafetten «Ticket to Ride» Kl. 21:00 - Samfunnet åpner Kl. 21:30 - Konsert: Hvitmalt Gjerde og The Modern Times Kl. 00:00 - Konsert: Vidar Villa

Torsdag 19. april Kl. 12:00 - Bli kvitt fyllesyken med Aktivitetsjentene Kl. 18:30 - miniUKEquiz Kl. 21:00 - Ølsmaking med Nøisom

Fredag 20. april Kl. 16:00 - Ekstremsportdag Kl. 20:00 - Samfunnet åpner Kl. 21:00 - miniUKErevyen Kl. 23:00 - Silent disco

Lørdag 21. april

Kl. 11:00 - Swingkurs med Swingklubben Snurrebass Kl. 14:00 - 3000m øl med Mannskoret Over Rævne Kl. 15:30 - Bilbingo med Trøndernes Fagforening Kl. 21:00 - Samfunnet åpner Kl. 22:00 - Konsert: Ole Ivars Kl. 23:59 - Silent disco Kl. 00:00 - Konsert: Kjartan Lauritzen

Søndag 22. april

40 Utgave 03 Årgang 73

Kl. 12:00 - Panteinnsamling med UKEhjelpa Kl. 14:00 - Spilldag og turnering med Spillforeningen Både Kort og Bredt Kl. 15:00 - Familiekino Kl. 17:00 - Internasjonal matfestival Kl. 20:00 - Utekino Kl. 23:00 - Natt-utekino

mini

18. - 22. april

UKA

Backstage med booking Av Julie Westergaard Karlsen, redaksjonssjef UKA i Ås 2018

Til tross for temperaturen, er våren i anmarsj, og spenningen, stemningen, og for noen kanskje stresset, stiger i takt med at miniUKA nærmer seg. Det er mye å se frem til: miniUKErevy, spritsløyfe og ekstremsportdag for å nevne noe, men for mange er det konsertene som lokker mest. Og det er det booking som har sørget for. Gjensynsglede Jeg møter Frida, Emma og Petter backstage på Samfunnet – det er nettopp her Vidar Villa, Modern Times, Hvitmalt Gjerde, Kjartan Lauritzen og ikke minst Ole Ivars snart vil forberede seg på konsert. Hvitmalt Gjerde har faktisk vært her før – de er blant hundrevis av artistene som har markert seg på veggene. Vi kommer til slutt frem til at Ole Ivars må ha besøkt Samfunnet før også: «Det må de ha, de har holdt på i 50 år.» Verken Frida eller Emma har noen erfaring med booking fra før av, mens Petter kan fortelle at han «har litt, fra russetiden.» De har likevel gjort en formidabel jobb, og kan fortelle at hundrevis av e-poster er blitt sendt til ulike artister og bookingbyrå. Det er mye som skal ta hensyn til: pris, tid og

teknisk utstyr. Det er booking av de mindre artistene som er mest krevende. «Det er vanskelig å vite hva som slår an, og å finne riktig scene.» Ytterpunkter Artistene som kommer til miniUKA er svært forskjellige, og dette er med vilje. Det satses på å booke ytterpunkter, særlig samme kveld, for å nå ut til en størst mulig andel av studentmassen. Slik ender en altså opp med Kjartan Lauritzen og Ole Ivars på samme lørdagskveld. Ole Ivars og Unge Nidaros «Vi viste tidlig at vi villa ha Kjartan Lauritzen», får jeg fortalt. Ole Ivars derimot, var i begynnelsen mer bare tull. «Eller nei, ikke tull. Men det ble mer alvor etter hvert», korrigerer de. «De er jo noen alle kjenner til. Alle har en mening om Ole Ivars.» Til min store overraskelse har ikke Ole Ivars en egen ansatt som sørger for å booke konserter, men gjør det selv. Petter beskriver Ole Ivars som «Svært lette å ha med å gjøre. De hadde sikkert vært fornøyd om de ble servert grandis.» Slikt liker vi. Det er kanskje ikke så rart at det er så god stemning – Petter har selv delt scene med bandet, og sang i Nidaros Guttekor med sønnen til en av gubbene. Jeg vet hvilken artist jeg skal ønske meg til UKA: «Unge Nidaros» i Aud.Max er garantert stemning.

Store kontraster På onsdag er det popartisten Vidar Villa, og rockebandene Modern Times og Hvitmalt Gjerde som skal innta diverse scener på Samfunnet. Modern Times er et relativt nytt band som er i vinden nå for tiden. «De spilte nettopp på Øyafestivalen», forteller Frida. Til kontrast er Hvitmalt Gjerde på avslutningsturne, og skal ha en av sine aller siste konserter på Samfunnet – så dette kan du ikke gå glipp av. Justin Bieber til UKA? Booking-gjengen har allerede en mappe med artistønsker til UKA, men ønsker seg gjerne flere. De gjør sitt beste for å kontakte alle artistene på ønskelisten, men har møtt på et par utfordringer: å få Justin Bieber eller Rihanna til UKA er kanskje litt urealistisk. «Da må vi plante mye flasker.» Et par optimistiske studenter med stor tro på UKEmagien, har ønsket seg noen avdøde artister – også dette «kan bli litt vanskelig.» Studenter i fokus Når jeg spør om hva de gleder seg mest til i miniUKA, er det ikke artistene bookinggjengen fokuser på, men studentene. «At alt klaffer», «happy folk», og «positive, gira reasksjoner» er svaret jeg får. De trekker blant annet fram tilbakemeldinger fra rørte studenter, med en tåre i øyekroken, som høydepunktet til nå. La oss håpe det blir flere øyeblikk som det i fremtiden!

Foto: Mats Langeid

Utgave 03 Årgang 73 41

Tuntreet

Finnes det mer mellom A og F enn det vi ser? Kaja Mie Botnen Journalist og illustratør

Prorektor ved NMBU, Solve Sæbø, skrev i Aftenposten at universitetene må skrote karakterene. Rundt kronikken har det blusset opp en veldig debatt, og Gaute Einevoll er en av de som er uenige med Sæbø. I regi av Tuntreet møtes de for å diskutere utfordringene rundt karakterer og undervisning i dag og i framtiden.

Drit i alt det pensumet, ellers kommer du aldri fram!

Ønsker debatt «Den artikkelen er satt noe på spissen», smiler Solve Sæbø når vi har fått satt oss ned. Den var skrevet for å skape debatt om karaktergivende eksamen og undervisningsformen vi har, og Sæbø forsikrer oss om at det slett ikke er slik at NMBU ønsker å kaste karakterene over bord til høsten. Han vil ha fokus vekk fra dem og over på læring. Sæbø mener at læringsutbytte er drevet mer av indre enn ytre motivasjon: «En karakterskala, det tenker jeg på som en ytre motivasjonsfaktor, mens interesse - ønske om å dykke ned i noe av ren pur nysgjerrighet og glede - det er en indre motivasjon.» Sakens kjerne for hans del er om det er mulig å lage studier som vekker indre motivasjon for å lære, og heller slutte å sette karakterene som et mål i seg selv. Studenten er avhengig av gode karakterer, men er det å jage etter gode karakterer det rette målet for en student? «Alle ønsker å gå ut fra universitetet her med så gode karakterer som mulig. Men jeg ønsker at studentene skal gå ut med så god lærdom som mulig, og det er ikke alltid de to henger helt sammen», sier Sæbø, noe fortvilet. Hva motiverer uten karakterer? Både Sæbø og Gaute snakker om menneskets natur. Vi er bedagelige, og gjør ikke mer enn vi må. Sæbø peker på at det å motiveres kun av ytre faktorer dermed gjør at man legger ned minimal innsats. Gaute mener at hvis ikke innsatsen vår blir synliggjort og belønnet, legger vi ikke inn en stor innsats: «Karakterer er en konkret tilbakemelding på at du har lagt inn en innsats», sier Einevoll. Han mener altså at karakterene har mye å si på motivasjonen. Når han var yngre var de intensive periodene før eksamen veldig viktige for at han fikk ting til å falle på

42 Utgave 03 Årgang 73

Gode karakterer har vært en mekanisme for sosial mobilitet i samfunnet, og alternativet til karakterer er kjennskap, trynefaktor og nepotisme. plass. Uten eksamensperiodene ville nok læringsutbyttet vært lavere, for ellers hadde han ikke vært særlig motivert for å lese i de maidagene, humrer han. Sæbø svarer at med riktig engasjerende langsgående oppgave hadde han nok vært motivert selv i mai. Begge er altså enige om at man trenger en konkret tilbakemelding, men hvorvidt dette behøver å være en karakterskala eller ei er det verre med. Vil fange de kreative Sæbø mener at fokuset må vekk fra karakterene for å få alle personlighetstyper med. Han har lyst til å få flere kreative fram til forskningsfronten, der tankemåten deres er en god ressurs. Det å sitte i et auditorium i tradisjonell forelesning er slett ikke for alle, mener Sæbø. De som er kreative kjeder seg straks de skjønner noe; de vil ikke repetere og forelesningsformen oppfordrer dem ikke til det. Einevoll spiller inn at med så mye stoff man må gjennom på kort tid, ser han ikke egentlig noen behagelig og enkel måte å få inn dette på utenom forelesninger. Sæbø mener at det må vi bare finne, fordi rutinemessig rigid læring gjør at de mister motivasjonen. Han er enig med Einevoll om at drilling er viktig, men de må motiveres hardt om de skal orke: «Kreative folk gjør ikke nødvendigvis det de blir bedt om bare fordi de blir bedt om det, de må ha en motivasjon og jeg tror rett og slett at karakter i seg sjøl er ikke god nok motivasjon

Tuntreet Solve Sæbø Prorektor for utdanning på NMBU Forsker og underviser i statistikk Interessert i læring hos forskjellige personlighetstyper, og å få flere kreative sinn inn i forskningen bl.a. via nye løsninger som flipped classroom.

Gaute Einevoll Professor i fysikk på NMBU Forsker og underviser i fysikk Interessert i populærvitenskapelig fysikkformidling og at folk skal ha bena på jorda. Er med i prosjektet Human Brain Project, for å matematisk modellere hjernen og nervesystemet. for dem. De må ha en genuin interesse for noe.» Det å ha karaktersystemet som en endelig dom kan også kan være skummelt. Frykt er veldig hemmende for læring. Lurer systemet Der Sæbø mener at karakteren kan bli et mål i seg selv, mener altså Einevoll at det å gjøre det bra på en godt laget eksamen betyr at man har lært noe. Som statistiker jobber Solve mye med å tilpasse modeller for å predikere bra, og han ser at dette er også studentene gode på. I hans erfaring finner de fort ut ordlyder i eksamener og hvordan ting måles, og tilpasser seg deretter. Med det frykter han at studentene tilpasser seg måleskalaen, slik han skrev i kronikken. I hans fag er det mange som står med glans uten å egentlig forstå hva en T-test er. De har bare lært at når dataene ser slik og slik ut, så skal de bruke den og den formelen, men de har innerst inne ikke skjønt det, forteller Sæbø. Dette kjenner ikke Einevoll seg igjen i i fag han er kjent med, og sier at de som klarer seg bra på eksamen er de som har skjønt viktige elementer i faget. Er det ikke slik, så må man endre på eksamenen. Det vil dessuten alltid være ting man ikke får med seg, sier Einevoll, men det å gjøre det bra på eksamen er likevel et mål på faglig fremgang, et steg på veien. Ut i arbeidslivet Hittil har det vært mye snakk om undervisningsformer, og hvordan disse kan endres for å bedre læring og trivsel. Begge er enige om at dette er viktig, men Sæbøs karakterfrie drøm er og blir Einevolls mareritt. Han mener at hvis vi ikke kommuniserer til arbeidslivet hvem som har lært mye, vil det få uheldige konsekvenser. «Gode karakterer har vært en mekanisme for sosial mobilitet i

samfunnet, og alternativet til karakterer er kjennskap, trynefaktor og nepotisme.» Karakterer er rettferdig og anonymt satt på eksamen, det er i alle fall samme skala for alle, mener Einevoll: «Folk vil uansett måtte rangeres når en søker jobber eller stipender, spørsmålet er bare med basis i hva. Uten karakterer vil det være vanskelig å rangere på basis av faglig kunnskap.» Sæbø svarer at arbeidslivet ser mindre og mindre på karakterer. De grovsiler søkere og deretter vil de vite hva søkeren har gjort og kan. Han foreslår at et alternativ til karakterer ut i arbeidslivet er å la arbeidsgiver teste søkeren sin. Da kan det være mulig å se på hvilke relevante fag de har og gi dem en test. Da flytter vi testingsansvaret fra akademia til næringslivet, og dette blir allerede gjort flere steder. Gjennomførbart i realfag? Karakterkast eller ei, å endre undervisningsformen til mer kontinuerlig vurdering er noe begge ser ut til å ønske – men er det gjennomførbart i realfagene? Einevoll viser til at universiteter i Danmark strever med å få til prosjektbasert undervisning i nettopp grunnleggende realfag. Han er enig med Sæbø om at det er nyttig, men mener det i så fall vil være bedre på høyere nivåer, og at man heller får prøve å motivere studenter i grunnleggende fag i fremtidig bruk av kunnskapen. Her har også Sæbø et eksempel om et kurs i astrofysikk på UiO hvor studentene skulle lære seg alt de trengte for å kunne sende en rakett fra en planet til en annen og lande trygt. På slutten av kurset trykket de på knappen og så om det gikk. Fikk de raketten til å lande så hadde de jo skjønt det de skulle, mener Sæbø. Han er uenig med at dette bare går på mer spesialiserte kurs, men mener det er gjennomførbart på grunnleggende realfag, så lenge man finner

riktig nivå. Vitenskapelig fremgangsmåte Det slår Einevoll at begge sitter med erfaring fra forskning på ditt og datt, men når det kommer til hvordan undervisning skal gjøres har det ikke vært noen tradisjon å støtte seg på empiriske studier. Istedenfor er dette gjerne noe man baserer på subjektive oppfatninger. Kanskje om man har en litt mer systematisk tilnærming, kan man finne fram til de beste løsningene og bygge sten på sten, istedenfor at det blir endring nærmest for endringens skyld hvert femte år, drømmer Einevoll. Her er det i alle fall gode nyheter. Læringssenteret på NMBU utlyser hvert år midler til fem-seks prosjekter de ønsker å forske på angående undervisning, kan Sæbø opplyse, og i år skal det forskes på vurderingsformer og hvordan de fungerer på læring. Dessuten skal det innføres et meritteringssystem for fremragende undervisere på NMBU og alle andre høyere utdanningssteder innen 2019, og dette er basert på vitenskapelige prinsipper. Det ligger også et forslag framme om at de som skal ansettes i førsteamanuensisog professorstillinger skal ha større krav til pedagogisk kompetanse. Alt i alt ser det ut til at det trekkes mer forskning og engasjement inn i oppsett av undervisningsformen. Det kan igjen bety at vi studenter får et mer nyansert tilbud med langsgående vurdering og dette kan igjen være et steg i retningen av Sæbøs drøm: «Greier vi å lage prosjektoppgaver eller langsgående oppgaver som skaper engasjement og interesse for å jobbe med faget… Ja, så tror jeg nesten ikke vi trenger karakterer, jeg, hvis vi bare vekker den interessen.» Så får vi håpe at om det skjer, finnes det alternativer til Einevolls spådom om trynefaktor i arbeidslivet. Utgave 03 Årgang 73 43

SPILLSIDEN av Kristian Haraldsen

av quizmaster Hauk Liebe

1. Hva står http for? 2. Hvilke norske fylker grenser til Sverige ? 3. Hvem spilte «Trolljegeren»? 4. Hva heter Portugals nest største by? 5. Mellom hvilke to byer går Color Line SuperSpeed? 6. Da Jesus hang på korset, hvem stakk et spyd i han? 7. Hvilken jobb har Kristin Skogen Lund? 8. Hva kalles en mannlig bie? 9. Hvor langt er den lengste versjonen av årets Finnmarksløp? 10. Match hjemmebanene med fotballagene: Leeds, Everton, Tottenham, Newcastle. Wembley, Goodison Park, Elland Road, St. James’ Park.

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS

RENGJØRE

GJENGJELD

MOTORVOGN

GJØRE I STAND SENG

BÆBU

I NY OG

LAND I EUROPA

GREI

VERNE

BRETTSPILL

DRINK

SVETT PÅ HENDENE JENTENAVN

BRINGE

HYLTE

SOLSTRÅLER

KAFETERIA

BRENNER UTFORME KOMPONENT

PÅLEGG

FISKEREDSKAP

SMERTESTILLENDE

GLIR

RU PÅ MOTEN

ELTE

GREP

IKKE PÅ

FROSSENT VANN

SKJÆRE TØMMER

KNUSEREDSKAP

SUKKERTØY

IKKE LUKKET

MELODI

PRON.

FILMROM

LIKE SEG

HÅR AV SAU

TREG IKKE VI

FLAMME VEKST

TØYS KVELD

TØYSETE

PERIODE

3,14

IKKE INN

MOTTA TALL I REKKE

DEKA

KUSTUS

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 13. april og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Bjørn Pedersen som ble vinner av forrige utgaves kryssord. Du vil bli kontaktet av redaksjonen! *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million.

PÅSKEKRIM

Et forferdelig leven har oppstått i facebookgruppen Ås kommunes venner. En katt har blitt drept på grusomt vis. Klarer du å løse drapsgåten?

Løsningen publiseres i neste utgave av Tuntreet

FINN ORDENE

Klarer du å finne ordene listet opp under? Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan også være skrevet baklengs. L

UNNSKYLD FOR MULIGE FEIL SNU

KRYSSORD UBÅT UHELL TOG FORSAMLING

SKO SOV ARM NOE SILD

SOL ORD TYV REVY SETTE

SUDOKU 1

3 5

4 2

6 2

3 2

7 9

1 8

1 7

7 9

3 3

4 9

8 4

6 9

6 8

4 3

5 1

1 9

5 7

5 6

1 6

5 7

Tuntreet

Les hva som skjer

3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 18 19 20 21 Tirsdagspåfyll: Spire Ås

Kvinner og menn rammes ulikt av klimaendringene. Spire skriver i våres en kampanje om hvordan kvinner rammes hardest av, men også kjemper sterkt mot klimaendringene og for tilpasning. Sammen med Ås Feministiske Studenter inviterer Spire Ås til en samtale om temaet.

Revy: Sangkoret Lærken

BEdoga

På denne bedogaen skal Mannskoret Over Rævne ha minishow i Halvors med Rævneband, minisketsjer og korsang!

Lørdagslounge med karaoke

Caféklubben vil være åpen og du kan komme for å henge, chille, lese, hoppe, danse eller hva ditt hjerte måtte ønske! Du kan spille biljard, en runde eller to med Ludo, litt Trivial Pursuit, Ticket To Ride og en fredfull kamp i Monopol. Mulighetene er ubegrensede.

International quiz

Hver tredje torsdag er det international quiz, dette går ut på at torsdagsquizen arrangeres på engelsk!

Søndagsåpent: sjakkturnering

Øl- og politikkbodega

Intimkonsert: Pikekoret IVAR

Tisrdagspåfyll med Ås Senterstud

Quiz

Revy: Noe Ganske Annet

miniUKA

46 Utgave 03 01 Årgang 73

Er økonomisk vekst forenelig med sosial bærekraftig utvikling? Ås politiske nettverk inviterer til debatt!

april - mai

Tuntreet

22 23 24 25 26 27 28 29 30 1 2 3 4 miniUKA

Medlemsfest: Western

Lørdagslounge med UBUNTU

Opplev afrikansk kultur i Café Klubben med UBUNTU

Tirsdagspåfyll med Studenttingets Arbeidsutvalg

Samfunnet stenger

Studentting 3

Temaquiz

X-traordinær kultur X-plosjon

Vårpuss

Studentsamfunnet skal vaskes og ryddes for våren. Alle medlemmer oppfordres til å møte på dugnaden

Hittegodsbodega

Finalequiz

Skal du arrangere noe? Send mail til tuntreet@samfunnetiaas.no

Utgave 03 01 Årgang 73 47

Tuntreet

Erik Tylleskär

Resultat frå fotokonkurransen i TT02, tema: Lys 1. plass: Annette Primstad (på baksida av bladet) 2. Plass: Erik Tylleskär 3. Plass: Emma Andrea Sørensen

Tuntreets fotokonkurranse TT03, tema: Liv Send inn ditt bidrag til tuntreet@samfunnetiaas.no innan 10. april 23.59.

48 Utgave 03 Årgang 73

Emma Andrea Sørensen

Tuntreet

Har du hørt at...

#tuntreet

AOS234 : Beste \”vors\”lesningen ever. SkapLærke : Lærken er det desidert beste koret på Ås Trenings-narkis-nr1 : De spiller kun radioresepsjonen podcaster fra 2012 på GG, trodde de hadde pusset opp siden det.. gjest_3090 : Sløtface hadde tidenes konsert i halvors TilfeldigeKonsonante : Idé til Lærken: Dere må by på Sigg og Øl for 45 kr, siden det er sykt mange som festrøyker på Bohemen nasj. Idé 5 : Hva med å ikke ha dumme og meningløse revyer i hele tatt. Bytt de ut med noen som krever talent! Rockebodega : Den ene vokalisten måtte ha 30 sek pause mellom hver gang han skulle synge... Rockebodega : SYKT kult lysshow! Idé 4 : Hva med å i det minste la folk (les folk generelt) få lov til å ha revy hver gang i bodegaen? Det blir for dumt at kun foreninger (les kor og musikkforeninger) skal få lov hvert år. Idé 3 : Hva med å \”Make samfunnet great again\”? Idé 2 : Hva med å i det minste la foreningene som fakstisk har som formål å drive underholding (les kor og musikkforeningene) få årlige revyer og konserter, så kan resten av de sosiale foreningene ha annenhvert år? Idé : Hva med å bytte ut alle søplebodegaene med revy og få alle innom en gang i året. Revy drar uansett mer folk enn øl og politikk! mett : F&F spilte ikke på sex i det hele tatt Insider : Kostymeloftet er et fint sted å ta en høneblund? GF-entusiast : Som vanlig er det kult å stille til SS, NU eller TT Helt sjukt : At noen ble sugd i Kiel!!! Tror TT har glemt : At de er et organ for Studentsamfunnet i Ås Unity : Dere er flinke FF, men dere må finne noe annet å spille på, for dette gikk ikke gjest_420_blaze_it : En homofob stjal Gay Pride flagget fra Barken 2.etasje Tuntreet : Organ for Studentsamfunnet i Ås? Det ser ikke akkurat slik ut. Tror TT glemte at : Det er GF snart Hvor ble faktasjekk : Café Klubbens sjef er en mann og heter Lars Raaen.

Utgave Utgåve 03 Årgang 73 49

Foreningsprat

Foreningsprat DERES REF: Valg VÅR REF: Jævlig viktig FADERLOFTET, DEN 15. mars I DET 115. K.Å. Våren har begynt sin anmarsj med alt dette innebærer. Påske, vårpuss og etter hvert eksamener er i gjerde. Våren innebærer også en forsamling hvor det tas et særs viktig valg. Dette valget ble, som sikkert mange har fått med seg, tatt denne uken. Valget vil gi varige følger for alle som er aktive på Samfunnet. Det vil ha en innvirkning på alt som foregår i året som kommer. Dette valget vil forme og diktere studentlivet i Ås i året som kommer. Det ble heldigvis et heldig utfall av dette valget. Skål for et utmerket valg, X-Administrerende Direktør! Det er sikkert mange av dere som trodde den tidligere nevnte forsamlingen var Samfunnets Generalforsamling, og at det nevnte valget var et som ble tatt der. Det var ikke tilfelle. Dette burde være en selvfølge for enhver med en viss Kulturell innsikt. Det var jo innlysende at det var snakk om Direktørens middag, og at det var valget av Hankattforeningen st.1902s neste Administrerende Direktør det var snakk om. Den som har det minste fnugg av innsikt i hvordan studentlivet i Ås henger sammen burde skjønne at dette utvilsomt er det valget som virkelig har ringvirkninger for den gemene Åsstudent. Daværende Administrerende Direktør, i sin ubestridte visdom, gjorde selvsagt et utmerket valg, og Agrarmetropolens tyngste hatt ble videreført til Undertegnede. Hankattforeningen st.1902 med Administrerende Direktør i spissen går det nye Kulturelle året i møte med nye fremtidsplaner og nytt mot. Velkommen til Loftet på fest i året som kommer! Skål for 115 nye Kulturelle år, X-Administrerende Direktør! MKH _____________________ Administrerende Direktør Ole-Andreas Stigsrud 50 Utgave 03 Årgang 73

Foreningen Hunkatten haver Ordet Skaal FFD! Skaal Skriver! Skaal $paregris! Skaal Hunkatter! Skaal Qlturelle samt Xklusive! Skaal Tora samt Thorvald! Kaffen haver god Kok samt Samtalen glir lett; Været, Snøen, snømelting, Is, Skiføre, Snø, mer Snø, samt Paaske. Den gule gemene Paaskeferien staar snart for Tur samt selv om de Qlturelle Fargene ei er representert, bliver det Ferie likevel. Pelsen er klar for Peiskos samt Kattene spisser Klørne til Appelsinskrelling i Solveggen.

Det meldes om livlig prat rundt bordene etter dagens møte. Bare tre kanner kaffe ble konsumert. -Du har hørt det er sagt; Sannelig, sannelig jeg sier dere, ta alltid opp brød av fryseren før leggetid! Igjen vil jeg si dere, ta opp brød før leggetid! - I den natt da Han ble forrådt, tok Han et brød… «Thomas! Dette brødet er jo steinkaldt!» Dagens tekst til inspirasjon i studentlivet. Men ikke alt er bare positivt i Laget. Flere opplever drikkepress! «Hva!? Drikker du ikke kaffe til kakene!?» Det kan også nevnes at møtet inneholdt innslag av befruktning. Godt med friske kreasjoner på bordene. Både eple, druer, pærer, og appelsiner…

Skaal for godt Føre i vente! Godt Føre venter ogsaa efter Paaske da Kilden endelig skal inspiseres samt beskues igjen. Mon tro om det kan skje Udprøvning? Det gaar Rykter om at Tore Ringnes «bjudar paa» som vanlig, og samtlige Katter glæder sig stort. Skaal for Tore Ringnes, samt Skaal for at by paa sig selv! En god gemen Paaskeferie ønskes samtlige! Qlturell Hilsen Læge Margrethe, PR Alexandra, Rimsmed Agnes, Pusekatt Trude samt Pusekatt Synnøve

Hallo godtfolk! Nå nærmer det seg vår, og vi i Koneklubben Freidig heier på at snøen smelter fort. Så vi kan ta frem vårsko, sykkel og ta den første utepilsen! Februar og mars har vært to fine mnd for koneklubben, hvor fire nye håpefulle har blitt med i gjengen. Ellers har vi storkost oss på revy, og vil takke Hannkattene, Collegium Alfa og Feminin og Fornem for god underholdning. 8. mars feiret vi kvinnedagen, med middag og banansplitt. For på NMBU er det mange flotte dager, som virkelig trengs å hylles. Vi gleder oss til enda flere flotte dager og mye spennende å bryne oss på. Nå setter vi ut på eventyr for enda flere nye overraskelser. Vi sees!! Endelig er våren nær, Vi møter opp i flotte klær, Som de koneemnene vi er, Vil vi alltid være der!

Foreningsprat

Med kvinnedagen fortsatt i tankan vil je avslutte med å presisere at budeieforeninga e åpen for alle kjønn, vi vil ha med både budeier og budører som er opptatt tå å nytte og nyte ressurser! Med hilsen fra Tuntrebudeia Mari Jensen Aas

Lurk: Der nyvinning møter primalverktøy. God Alften til dere Alfe sammen. Den siste dagen i februar, efter god øving og preparasjon, fylte Collegium Alf Halvors med Alf for god stemning. En sentral del i denne affæren var lurken. Et instrument som er like vanskelig å mestre som en vond gamp, og som krever takhøyde på litt over to meter. Da flere kanskje ikke kjenner til bruk, oppbygning og historie til dette instrumentet ønsker KandidAlf å utdype. Lurk (uttales Lursk, norrønt Lurkr) er et Norsk populærinstrument oppfunnet av Vømmøl Spellemanslag ved Hans Rotmo anno 1970-1980. Bak dette instrumentet ligger det en eldgammel historie. Lurken er nemlig sammenfattet av et moderne hverdagsobjekt og et primalinstrument! Bevis for dette kan finnes i oppskriften på hvordan én lager en lurk: (Følgende er hentet fra infosiden til Vømmølfestivalen) LAG DIN EGEN LURK Dette trenger du: – 1 stk. seljestokk, ca. to meter – 1 stk. beksømsko

En hvit verden blir gradvis grønn, og fuglene synger en sang så skjønn. Solen skinner, vi får varmere vær og til våren vi roper: Kom her, kom her!

Her ser vi selve urinstrumentet. En stokk! Når man tar dette i betraktning er det ikke rart at lyden av lurk vekker følelser som har blitt undertrykket av et sivilisert samfunn.

En liten blåveis (og to alfakandidater) kjempet seg opp, trosset snø og kulde den (og vi) ga aldri opp. Den blomstrer så vakkert, og vi med den. Ingenting er så nydelig som den første blåveisen, og at vi nå er med i foreningen.

Her har vært en kort utredning om historie og oppbygning. For å utforske bruk, ensemble eller solo, er det best med sjølstudium. Derfor oppfordrer KandidAlfen at samtlige lesere kreerer sin egen lurk og prøver å komme i kontakt med sine mest grunnleggende instinkter. Det er overraskende lett, bare slå støvelen i gulvet.

Vi ønsker våren velkommen, og gleder oss så - til latter, fest og minner, som vi kommer til å få. Hilsen Trude og Katrine

Alfelig hilsen KandidAlf

De siste ukene har vært fullstappet av feministiske seire og oppturer for oss i Ås Feministiske Studenter. #AldriOKkampanjen har rullet ut over campus med et hardtslående budskap mot seksuell trakassering, den internasjonale kvinnedagen 8. mars ble feiret gjennom sterke, modige og inspirerende damer i Ås sentrum, og vi markerte tydelig vår misnøye ved at Terje Søviknes ble invitert til Ås. Det nytter å si ifra! Søviknes-saken viser selve kjernen i #Metoo-kampanjen; folk som sitter i maktposisjoner skal ikke kunne utnytte sin posisjon uten at det skal få konsekvenser. Terje Søviknes er anklaget for voldtekt og sitter fortsatt i sin høye posisjon som statsråd, og livet til jenta han skal ha forgrepet seg på har vært et rent helvete de siste 20 årene. Nå gjelder det å stå rakrygget bak budskapet i #Metoo og #AldriOK, og legge handling bak ordene. Vi er glad for all støtte vi har fått de siste ukene, og har nådd ut til flere enn aldri før. Til og med Sløtface viste sin støtte fra scenen i Halvors Hybel da de høylytt proklamerte og fikk hele publikum til å rope i kor: #SØVIKNESMÅGÅ! Vi har fortsatt kamper å kjempe når det kommer til helt grunnleggende rettigheter for vår trygghet og for vår frihet. Bli med i kampen, for sammen er vi sterke, og ingen er fri før alle er fri!

Quiz fasit: • Hypertext Transfer Protocol • Finnmark, Troms, Nordaland, Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold • Otto Jespersen • Porto • Larvik og Hirtshals • En romersk soldat • Leder av Norges Handelsorganisasjon (NHO) • Drone • 1200 kilometer • Leeds på Elland Road, Everton på Goodison Park, Tottenham på Wembley og Newcastle på St’ James Park.

Før jul tok vi tak for å kjempe for den utrydningstrua fattigmannkaka, men no må vi brette opp arman for vi budeier, vi står òg på rødlista. Setrer legges ned og budeian forsvinn. I Hallingdølen skrev dom at budeia og den norske seterkulturn bør settes på verdensarvlista. Det e viktig å ta vare på den kunnskapen som budeian har om kess en kan utnytte ressursan i utmarka te å lage tradisjonsmat og handverk. Det e en levende kulturarv som e avhengig tå at det drives aktiv seterdrift og at det e budeier som lære opp kvarandre. E det på verdensarvlista vi må for at landbrukspolitikken ska sjå verdien tå budeian og seterkulturn?

Utgave 03 Årgang 73 51

Tuntreet

52 Utgave 03 Ă…rgang 73

Vinnar av fotokonkurranse TT02: Annette Primstad