Tuntreet 1. utgave 2018

Tuntreet

NR. 1 \ 8. februar 2018

Tuntreet Årgang 73

Søkelys på SiÅs

Kasting av møbler Uforutsigbare kontrakter Kollektiv parkeringsbot

English version: tuntreet.org

Utgave 01 Årgang 73

1

Utgåve

Deadline

Utgiving

1 2 3 4 5

27.01 17.02 10.03 07.04 28.04

08.02 01.03 22.03 19.04 10.05

LEIAR

Redaksjonen Ansvarleg redaktør Margit Fausko Journalistredaktør Gunnar Størseth Haarr Journalistar Veslemøy Waage Julie Westergaard Karlsen Emilie Rui Kaja Mie Botnen Mathilde Moe Strand Jardar Lindaas Bringedal Astrid Fuglseth Rasmussen Layoutansvarleg Ingvill Eidesen Layout Malin Sandven Runa Gjerland Anne Tove Græsdal Våge Hedvig Skaflem

Margit Fausko Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Fotoansvarleg Sara Bagheri Fotografar Merete Guldhav Øyvind Nyheim Sunniva Buvarp Schmitz Inga Elen Årvoll Eidsvik Sigrid Knag Korrekturkoordinator Karoline M. Birkeland Korrektur Olivia Rypdal Kjersti Rustad Kvisberg Karina Eileen Finn Magnus Dybdahl Oversetting Hanna Sahlstrøm Alicia Earnest Maren Oftebro Rebekka Bedringås Jordeple Kristian Haraldsen Nina Rosita Hansen Distribusjon Marianne Norum Nett-distribusjon Halvor Ekeland Annonseansvarleg Deg???

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1000 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Øyvind Nyheim Midtside: Kristian Haraldsen Bakside: Gunnar Størseth Haarr

gødt nyttår, rabagasta Sea førrige utgåve har Tuntreet gjort ei spørreundersøking på nett - ikkji for, men om Tuntreet, distribuert på facebook og besvart tå ikkji mindre enn 124 besvarera. Låg deltaking sammenligna med haustens undersøkinga te valget og TT Tabu, det betyr sikkert at mange er for fornøgde te å bry seg.

blink med seg sjølv og tenkji over eiget bidrag til foreningspratens renomé og studentslige relevans, og for søren slutte å skrive så jækla kjedelig (detta gjeld ikkje berre Gents Academy). Hugs - e kan plutselig finne på noko morsomt, som å kutte dei kjedligaste i to, eller kanskje snu dei upp ned.

Representativt eller ikkji, dessa 124 som svarte - ko syns dei? Mykji forskjellig, karaktran vangla frå 1 til 10 for samtlige sakstypa. Og det er jo fint, for det ser ut som dei fleste har noko dei lika, te og med hen som ga 1-era te heile avisa med unntak tå spillsidun og erotiske novellu, som fekk 10-era.

Over te Tun og Tre. Konseptet scora veldig bra. Ein del (primært foreningsfølk) kommenterte midlertidig at denna utgåva hadde væl mange lærker i seg, og også mykji fjås.

Det stemmer. Det var ikkji bevisst, men me dreit uss ut ved å gjøra fleire enkle løysinga i innspurten, utta å sjå heilheita. Sorry, det var flaut. Vedlegget derimot, odelskatalogen, vart den klare vinnarn i heile undersøkinga, med snittscore på 8,2. Detta var gledelig. Og om katalogen har resultert i nokon nye par vil me gjedne ha eit intervju.

Nokon trenda finnst der dog. Aktueltsakan våre fekk (overraskande) god score. Det nye konseptet Tabu fekk mange prisverdige karaktera og tebakemeldinga, men óg ein og anna kommentar på utforming. Forsking og temaarrangement scora litt dårlegar enn snittet, mens revy og fest er tidlause slagera. Foreningsfølk digga foreningssaka, ikkji-foreningsfølk syns foreningssaka er litt mindre spennande.

Og ingen lika egentlig foreningsprat? Med unntak tå eit lite knippe følk som har gitt konseptet 10/10 kan e melde at detta var posten med desidert flest 1-era, og snitt på 5,0 - dårligast i avisa. Tradisjonsglade som Tuntreet er ska me ikkji slutte med foreningsprat altså, (ikkji endå iallefall,) men e vil sterkt, sterkt uppfordre delaktige i denna pratespalta te å ta ein auge-

Om du framleis brenn inne med noko, tek me alltid imot innspel på e-post. Føretrekk du anonym pisk kan e anbefale “Har du hørt at” på tuntreet.org, den er det mange som har glede tå.

Te dikkon som skreiv de “savna bokmål” e skjønna dikkon gødt. E me savna nynorsk i riksdekkande media. E skriv forresten dialekt, da hallingen er meir utrydningstruga om dagen enn nynorsken. Litt kvardagslig samfunnsansvar. Fortsatt gødt nyttår!

ed

s

Ha n

st

foreldr e på fe

3 Beste

s. 22-2

ogram ens pr e: Vår

m

7 Hyp

Br un e

s. 16-1

To

gi lo no

5

k te

-3

de

en )y t (ø br

ne ba

32

ei) (V

s. 42-43 Skirennj

INNHALD 10 s.

s.

SiÅs s på kely 9 Sø

s. 5-

rotskudd

Fortetting Tekst: Astrid F. Rasmussen Det er store ting i gjære for landlige Ås. Bygda som så lenge har ligget her og slumret mellom universitetsbygg og jorder, vil om noen år bli ”regionby”. Som et naturlig knutepunkt for Follobanen og med et stadig voksende universitet, er det nemlig bestemt at Ås skal innlemme store deler av den forventede befolkningsveksten i Akershus fylke, og dermed få en tilflytning som er blant de høyeste i Norge. Ja vel, tenker du kanskje. Dette gir gode muligheter for at Ås kan fornye et relativt sløvt sentrum og få litt bedre kulturtilbud. Men det stiller også kommunen overfor noen vanskelige avveininger. Hvor skal det bygges, og hvor skal det vernes?

Søråsjordet har for eksempel lenge vært et stridstema. I flere av de foreslåtte byggeplanene er det plassert boligblokker langs kanten av jordet mot Samfunnet. På denne måten skaper en forbindelse mellom Ås sentrum og Universitetet, som jo kan være bra. Men da kødder en også med Ås’ mest sentrale identitetssymbol samtidig som en bygger ned hardt presset matjord her midt i jordbrukets hovedstad - ikke greit.

Et annet omdiskutert alternativ er myrområdet nord for Ås sentrum. Som en nabo til togstasjonen er Åsmåsan et naturlig utgangspunkt for sentralisert fortetting, og det har blitt foreslått opp til 1000 boliger i dette området. Det som er litt problematisk, er at vi snakker om kvikkleiregrunn, et ikke helt ideelt fundament som sannsynligvis vil gi setningsskader i bebyggelsen. Åsmåsan fungerer også som fordrøyningsmagasin for regnvann, og det er forventet å ha store konsekvenser for overflatevannshåndteringen om myra ødelegges. Og da har jeg ikke engang begynt å legge ut om klimagassutslipp og myras truede arter.

Kommunen har ikke så mange valgmuligheter når de står overfor statlige krav om fortetting.

Et sted må en nå en gang bygge. Men som en konservativ myr- og matjordsentusiast, må jeg si jeg er litt skeptisk til det hele.

søkelys

Søkelys på SiÅs -Misfornøyde barnefamilier i Skogveien Veslemøy Waage Journalist

Øyvind Nyheim Fotograf

“Familier med barn har helt andre behov for bositusjonen enn enslige studenter. Her bor vi og lever, både i studiesemesteret, og i julen og sommerferien. Barna er tilknyttet lokalmiljøet gjennom skole og barnehage, og ser på studentboligen som sitt hjem hvor de skal utfolde seg som alle andre barn i sitt nærmiljø.” - Liv Anna Lindmann

Beboere i Skogveien: Ragnar Joakim Nese, Liv Anna Lindmann og Amna Ali.

- SiÅs skaper utrolig mye frustrasjon. De skal være vår velferdsinstans, men de tar det ikke seriøst, sier Liv Anna Lindmann. Hun er beboer i Skogveien, bomiljørepresentant og student med barn. Både på vegne av seg selv og andre har hun tatt opp flere problemer med SiÅs, men hun opplever at samskipnaden møter studentfamiliene på en kritikkverdig måte.

I løpet av de siste ukene har Tuntreet vært i kontakt med flere beboere i Skogveien. De heter Aurora, Amna, Liv Anna og Ragnar.

Felles for dem alle er at de er studenter med barn som har opplevd ubehagelige møter med SiÅs.

“SiÅs oppfatter den framsatte kritikken som betydelig fortegnet, og vi kjenner oss ikke igjen i dette”, svarer SiÅs sin boligdirektør Pål Magnus Løken, i en e-post til Tuntreet.

Boligtilbudet i Skogveien I Skogveien og Utveien nær universitetsområdet ligger 76 leiligheter, 5 dubletter og 10 hybler som i stor grad blir disponert av SiÅs som parog familieleiligheter.

(Tall fra 2016.)

Utgåve 01 Årgang 73

5

søkelys

Fikk møbler til 20 000,– kastet i kontainer

– SiÅs kastet mer eller mindre alle sparepengene våre. Dette sier Aurora, som bodde i Skogveien i to og et halvt år.

Sammen med kjæresten hadde hun kjøpt inn møbler over lengre tid og lagret dem i to boder.

– Vi fikk e-post på en torsdag i slutten av august, med varsel om at bodene skulle tømmes onsdagen etter. Det er en ufattelig kort tidsfrist for en småbarnsmor i en eksamensperiode.

Aurora svarte på e-posten tirsdag ettermiddag, og sier hun og hadde fått muntlig bekreftelse samme dag på at det var greit at de beholdt bodene, men e-posten sendte hun til feil person.

– Da vi gikk ut onsdag morgen så vi en bæremeis stikke opp av kontaineren, som lignet veldig på vår egen, forteller hun.

Kontaineren var da full av møblene deres.

6

Utgåve 01 Årgang 73

Hun og kjæresten fikk stoppet den pågående kastingen. De fikk noe hjelp til å flytte ting inn igjen, men sier de har mottatt lite hjelp fra SiÅs siden.

– Vi ble møtt med en ganske ugrei holdning ifra dag én. Jeg spurte Pål Magnus om hvem det var som hadde ansvaret her, og om dette var noe de kom til å erstatte. Da fikk jeg kjeft over telefonen.

Aurora har fått erstatning fra forsikringsselskapet, som sier de kommer til å kreve pengene tilbake fra SiÅs.

Hun reagerer på at SiÅs ikke har gitt noen unnskyldning. De etterspurte også tilgang til et rom for å reparere møblene, men det fikk de heller ikke.

– Sett fra et miljøperspektiv er det uansett helt hårreisende at de bare kaster brukbare ting rett ut, poengterer Aurora.

“En ufattelig kort tidsfrist for en småbarnsmor i en eksamensperiode.”

Som svar skriver SiÅs til Tuntreet at de rydder boder hvert år, og at i dette tilfellet ble leietakerne varslet en uke i forveien om forestående bodtømming. Videre skriver de: “Leietakeren du viser til besvarte ikke dette varselet slik det eksplisitt var bedt om.

Derimot sendte hun melding til en annen ansatt i SiÅs. Denne meldingen ble sendt siste dag før tømming skulle starte, og etter endt arbeidstid. Boden dette gjelder var lokalisert i et annet bygg enn vedkommende leide bolig i, og den var ikke merket.” Øvrige påstander i teksten er ikke kommentert.

Tuntreet har sett e-posttråden mellom Aurora og SiÅs, samt bilder av skader som møbler og inventar fikk etter å ha ligget i kontaineren ute i regnet. Mye av det var nytt med prislapp på, og noe var pakket inn i silke.

søkelys

Amna var nær utkastelse tre ganger

Amna Ali (t.h.) undrer seg over at SiÅs håndhever reglementet sitt så strengt ovenfor studenter som gjør feil, samtidig som SiÅs stadig vekk gjør feil selv.

Amna sier hun har hatt problemer med SiÅs siden januar 2016. Da var hun nødt til å søke permisjon for et semester, fordi hun ikke fikk barnehageplass. Som resultat av fraværende betaling av semesteravgift fikk hun avslag på forlengelse av kontrakten sin, til tross for at hun skulle fortsette å studere til høsten.

– Å gå i flere måneder og ikke vite om jeg og familien min hadde et sted å bo når kontrakten gikk ut var en stor belastning, sier Amna.

Situasjonen løste seg ikke før ut i april, da Amna kom i kontakt med Liv Anna, som lyktes i å få SiÅs til å fornye kontrakten likevel.

– Hadde ikke Amna tatt kontakt med meg, ville hun blitt kastet ut. Man kan ikke bare kaste familier med barn ut på gata, sier Liv Anna.

Amna beskriver hele opplevelsen med SiÅs som utrolig ydmykende.

– Liv Anna kom med akkurat de samme begrunnelsene som meg, men hun fikk forlenget kontrakten min. Hvorfor var de mer villige til å høre på henne enn på meg? Jeg opplever at det er et element av diskriminering i saken min.

Utover ovennevnte sak hevder Amna at SiÅs har forsøkt å kaste henne ut ved to anledninger til. Den éne gangen ga de boligen hennes til en annen familie ved en feiltagelse, men dette rettet seg opp i rimelig tid. Den andre gangen hevdet SiÅs at leien hennes kom inn for sent, til tross for at hun hadde en kontoutskrift som kunne dokumentere at hun hadde betalt i banken i tide.

Tuntreet har sett e-posttrådene mellom Amna og SiÅs som omhandler de tre nevnte sakene, og konfrontert SiÅs sin boligdirektør med påstandene.

Som svar skriver SiÅs til Tuntreet at de tildeler kontrakt i henhold til reglement for studentboliger, og at ingen kastes ut av studentboligene dersom kravene i reglementet er oppfylt.

SiÅs har ikke kommentert de øvrige påstandene i teksten.

Amna undrer seg over at SiÅs håndhever reglementet sitt så strengt ovenfor studenter som gjør feil, samtidig som de stadig vekk gjør feil selv.

– All kontakt med SiÅs har gått utover studiene mine, avslutter Amna.

Utgåve 01 Årgang 73

7

Søkelys

Samtlige fikk parkeringsbot over natten

Nesten alle beboerne med bil i Skogveien fikk i fjor parkeringsbot, da SiÅs ikke hadde varslet om at man måtte fornye parkeringstillatelsen sin, slik som de har pleid å gjøre.

– Vi hadde samling ute på bålplassen den kvelden parkeringstillatelsen løp ut, så tydeligvis har noen sneket seg rundt og gitt bøter til alle bilene mens vi satt der, midt på natta, forteller Liv Anna.

Lørdag morgen våknet de opp til de gule lappene.

– Østlandske parkering har garantert vært klar over situasjonen. De har vært bedre informert enn oss, sier Ragnar Nese.

– Det er en fin måte å gjøre beboerlivet surt på for oss som bor her.

Da beboerne troppet opp på boligkontoret mandagen etterpå, fikk de beskjed om at SiÅs hadde digitalisert systemet.

8

Utgåve 01 Årgang 73

– Det var bare å skrive inn registreringsnumrene våre på dataen, og dem hadde de jo fra før. De må jo skjønne at vi som skal fortsette å bo her, fortsatt har bil.

Hvorfor gjorde de det bare ikke av seg selv? lurer Liv Anna.

Dette er ikke det eneste problemet de har hatt med parkering. Siden SiÅs hyret inn Østlandske parkering er det mange som har fått bøter.

– Ok, greit at SiÅs har funnet ut at de vil ha parkeringsselskap. Men de må varsle når de legger om systemet sitt, så vi i det hele tatt får muligheten til å unngå bot. De må varsle når de plutselig utvider området med betalt parkering. De må merke selve parkeringsplassene ordentlig, spesielt gjesteparkeringen, sier Ragnar.

Parkeringssakene er noe som forsurer bomiljøet. Dette har alle beboerne Tuntreet har vært i kontakt med snakket om.

– Moren min har fått bot to ganger når hun har kommet for å passe barna, utrolig surt å at det skal koste 800 kroner å sitte barnevakt, sier Liv Anna.

– Man får ingen informasjon. Alle som flytter inn her kommer til å få bøter, det er bare sånn systemet er nå, avslutter Liv Anna.

“Jeg avviser påstandene i den såkalte saken”, skriver Pål Magnus i tilsvar til Tuntreet. “Vi må jo forutsette at studentene selv holder rede på hvorvidt de har parkeringstillatelse eller om den er i ferd med å løpe ut, men ser, i etterpåklokskapens lys, at det hadde vært lurt om SiÅs hadde sendt en påminnelse.”

Søkelys

Slår ned på frivillige initiativ

Potetbiblioteket, et av beboernes initiativ til bedre bomiljø, måtte fjernes.

Flere av de Tuntreet har snakket med trekker fram at SiÅs sin opptreden er ødeleggende for fellesskapsfølelsen og dugnadsånden. I fjor sommer var flere av beboerne involvert i å lage et potetbibliotek, som fungerte både som samlingssted og som i tillegg var en fin aktivitet for barna. Ragnar hadde ringt på forhånd og fått klarsignal til å sette opp kassene. Til tross for dette fikk de to dager senere streng beskjed om at kassene måtte bort.

- Vi fikk beskjed om at sånn planting jo kunne føre til at andre begynte å plante og!

Det hadde jo vært krise, kommenterer Liv Anna sarkastisk.

- Det er både små og store ting som skurrer. Liv Anna og Ragnar forteller at de savner et lokale å leie, til for eksempel barnebursdager, leilighetene er tross alt bare 40 kvadratmeter store.

- Det fantes før, men ble gjort om til flere boliger, forteller Ragnar. I forbindelse med Grønn festival for noen år siden foreslo Ragnar ovenfor boligdirektør Pål Magnus at de kunne få på plass en byttebod i Skogveien, så familier som flyttet inn kunne plukke opp møbler gratis fra de som flyttet ut, istedenfor at de havnet i søpla.

- Jeg fikk beskjed om at det måtte vi ordne selv, det var ingen støtte å få fra SiÅs.

Som svar på disse påstandene skriver SiÅs: “Ved Skogveien 29 var det tatt i bruk et større areal til grønnsakshage for hele Skogveien-området. Vi har ikke åpnet for at leietakerne kan ha sin grønnsakshage hvor som helst.” De skriver videre at en parleilighet ble bygget i Skogveien 24 i 2011 i et areal som tidligere hadde vært brukt til andre ting, som følge av kritisk mangel på

studentboliger. De svarer også at de ikke har noe ledig areal som kan disponeres til byttebod.

- Det virker som om SiÅs bare ikke evner å tenke nyansert rundt hva slags bomiljø vi egentlig trenger her oppe, sier Liv Anna.

- Familier med barn har helt andre behov i bosituasjonen enn enslige studenter. Her bor vi og lever, både i studiesemesteret, og i julen og sommerferien. Barna er tilknyttet lokalmiljøet gjennom skole og barnehage, og ser på studentboligen som sitt hjem hvor de skal utfolde seg som alle andre barn i sitt nærmiljø. Studentboliger er mindre og enklere enn gjennomsnittsboligen i Norge, det vet alle, men kan likevel være hyggelige hjem. Litt større forståelse fra utleier hadde økt trivselen i bomiljøet betraktelig.

Utgåve 01 Årgang 73

9

Tuntreet

(Vei)banebr(ø)ytende teknologi De siste vintrene har Hankattforeningen st.1902 stått for mye av brøytingen i Follo-området. Tuntreet har snakket med X-Hankatten Ole Anders Fjeldberg (25) fra Ringsaker i Hedmark. Han er en av de som står på for at allmenheten skal komme seg dit de skal på vinteren. Og damer: ja, han er singel.

Ole-Andreas Stigsrud Journalist og fotograf

Arbeidskaren selv

Hva var grunnen til at du begynte med brøyting?

Jeg syntes det var så håpløs brøyting i Follo, så jeg tenkte at de trengte noen skikkelige arbeidskarer fra Hedmarken for å få orden på dette, noen som kunne ta litt tak og ansvar.

Hva er det verste med å brøyte?

Det er at folk aldri er fornøyd med brøyinga. Og at det alltid er noen idioter som parkerer der de ikke skal og folk som alltid skal gå i veien. Det har hendt flere ganger at jeg nesten har tatt fire, fem stykker med plogen og en med fresen.

Er du edru hele tida i tilfelle du blir kalt ut?

Stort sett. Blir psykisk belastet av å gå og vente på telefonen om brøyting hele tida.

Det tærer på sinn, kropp og sjel til enhver tid.

Hvor ofte sjekker du værmeldinga?

Værmeldinga oppdateres fire ganger i døgnet, kl. 04.10, 10.10, 16.10, og 22.10. Jeg sjekker alle gangene på flere værstasjoner. I tillegg ser jeg på webkameraer rundt om i Ski og satellittbilder.

Er det mye fysisk arbeid? Håndmåking og sånt?

Noen ganger må jeg ut og løfte på noen sånne vinger på plogen som er skikkelig tunge. Ellers er det to steder jeg egentlig må håndmåke, men der tar jeg en spansk en og rygger inn og tar det med fresen så jeg slipper å gå ut.

Hvor lang tid bruker du hver gang du er ute?

Det avhenger helt av snømengden. Er det lite snø tar det ca. 8 timer. Når det er skikkelig my hender det jeg må ut 35 timer i strekk.

Hvordan gjør du det med mat når du er ute så lenge?

Jeg er stamkunde på Esso i Ski. Der kjøper jeg som regel det vanlige, som er 450g Baconcheeseburger.

Funker brøytejobben hos damene?

Det funker som faen det, de digger det.

Brøyting er jo en skikkelig mandig jobb så det er jo klart det trekker damer. Det er mye av grunnen til at jeg fortsatt holder på faktisk.

Liker du å være førstemann inn i urørte områder og åpne dem for ferdsel?

Alltid best å være først! Da ser folk at du er flink og gjør en skikkelig jobb.

Hva slags utstyr har du?

Jeg bruker et sånt plogskjær. I tillegg har jeg en totrinns fres bakpå. Jeg har utstyr så det holder for å si det sånn.

10 Utgåve 01 Årgang 73

Tuntreet

s

er d n A le

il O

tt e r y t s Ut

Foto: Privat

Hjerterommet Kaffebar i Urbygningen Åpent hverdager, kl 0745-1430

Utgåve 01 Årgang 73 11

Tuntreet

M.I.R + Robbie Bankes Halvors Hybel 04. februar

12 Utgave 01 Ă…rgang 73

Tuntreet

Utgave 01 Ă…rgang 73 13

Foto: Gunnar S. Haarr

Tuntreet

“Hysj, vi regner” Kvifor økonomar ikkje forstår røyndomen Jardar Lindås Bringedal Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Er økonomien på ville vegar?

Førar den til noko godt? Kan ”mainstreamøkonomi” bli berekraftig? Vil det alltid vere vekst? Er økonomi ein del av naturen, eller er det naturen som er ein del av økonomien? Kven veit. Forfattar Roman Eliassen utfordrar økonomane til å tenkje på kva dei faktisk gjer, og påpeikar kor store avstandar det kan vera frå dei økonomiske modellane og verkelegheita.

Eliassen begynte på NHH i 2008, same år som finanskrisa braut ut. I løpet av sine fem år på studiet, blei finanskrisa, klimakrisa og eurokrisa knapt nemnt. Det blei fokusert på matematiske modellar og statistikk.

Han lærde om Robinson Crusoe og korleis ting fungera for to personar på ei øy. Dei økonomiske modellane føresa ikkje at finanskrisa kunne skje, ved at dei i stor grad oversåg sosiale faktorar. Når ein lærar om dei store økonomane Smith, Marshall og Keynes, så blir det berre tatt ut utdrag frå tekstane deira, som gjer at me ikkje får med oss det store bilete. Dei åtvara i tekstane sine mot å berre bruke matte. Metoden er laga ut i frå ei draumeverd, og ikkje røyndomen.

Verda er meir kompleks. Økonomane held fast på feil metode. Difor må ein redefinera studiet og få med alt relevant. Løfta blikket og setja ting i samanheng.

”Eg er helt einig i at makroøkonomi er døllt.”

- Anette Alstadsæter, Professor i økonomi ved NMBU 14 Utgåve 01 Årgang 73

Etter innleiinga til Eliassen blei det diskusjon i panelet. Frå diskusjonsdelen blei det diskutert at økonomien er bygd opp på feil grunnlag. Ein sett naturen inn i økonomien og ikkje økonomien inn i naturen. Ein tar ikkje nok miljø- og etikkomsyn og modellane har ikkje nokre klare grenser.

Det er gjort undersøkingar som har fastslått at økonomar kjem dårlegast ut på etikk, til og med dårlegare enn advokatar. Økonomane har laga ein eigen sjargong, som førar til at det berre er økonomar som forstår språket. Når økonomien treng vekst for å gå rundt, kjem det til å gå gale med knappe ressursar. Ein må sjå på modellane som er no, og sjå på avviket dei har med røyndomen og deretter justere dei. Det blir diskutert for lite rundt økonomi. Ein snakkar ikkje om kapitalisme, ein diskuter ikkje skikkeleg om kapitalismen kan stoppe klimautfordringane. Til no har det blitt antatt at forbrukarar er rasjonelle og egoistiske. Når forbrukarane ikkje handlar slik, blir det feil i systemet.

Dei er samde om at økonomifaget er litt for smalt og at ein har for stor tru på modellane. Anette Alstadsæter som er professor på NMBU sa seg heilt einig i at makroøkonomi er døllt. Det blei foreslått å få inn psykologi i faget, slik at ein lettare kan sjå for seg korleis folk handlar. Fleire økonomiske teoriar burde òg komme med, slik at ein sjølv har moglegheita til å velje den modellen ein har mest tru på. Det trengs fleire perspektiv. Noko av problemet er at marknaden etterspør økonomar som kan setja tal på ting, ikkje tenkande og nyskapande økonomar. Tidleg i studiet burde ein få sjå originale forskingsartiklar, eit statsbudsjett, og lese originaltekstane til dei store økonomane.

Avslutningsvis blei det gidd kreds til forfattaren for å kome inn med ei kritisk stemme. Panelet var einige om at status i dag ikkje er optimal, men at det er fleire måtar å forbetre tilstanden på.

Tuntreet

Rethinking Economics og Vitenparken held eit diskusjonsmøte om boka ”Hysj, vi regner.” Rethinking Economics er kritiske til gjeldande økonomi og har som mål å rika og fornya økonomien.

Fra venstre: Fredrik Andresen, filosof ved NMBU, Roman Eliassen, økonom og forfattar, Maria Reinertsen, journalist i Morgenbladet og Anette Alstadsæter, professor i økonomi ved NMBU.

Vitenparken har starta opp med ”Bok i parken” ein gong i månaden, som tar utgangspunkt i ulike bøker for å utforske spennande tema.

Utgåve 01 Årgang 73 15

Tuntreet

Det glade samfunnsliv sju dager til ende

Stine Lise Wannebo Journalist

Inga Elen Årvoll Eidsvik Fotograf

For første gang noen kan huske er Samfunnet i Ås åpent hele uken.

Intimkonsertene og den gamle, gode øl- og politikkbodegaen får selskap av spennende innslag som BEdoga, Åslo og Sløtface. Nå kan våren bare komme!

16 Utgåve 01 Årgang 73

Tuntreet

Det er mye å glede seg til. Entusiasmen bobler nesten over når både den tidligereog sittende arrangementssjefen forteller om det rykende ferske semesterprogrammet.

Og det er vanskelig å ikke dele iveren når man oppdager hvordan kalenderen er fylt til bremmen med alle slags spennende godsaker.

- Vi har laget en del faste titler og dager med mål om å treffe bredere, forklarer arrangementssjef Runa Tunheim.

- Det skal alltid være et tilbud, supplerer Runas forgjenger Håkon Husdal.

De innrømmer at kabalen ikke alltid har vært like enkel å løse, men tilslutt gikk den heldigvis opp. Med god hjelp fra foreninger og studentgrupper har de satt sammen en variert buffét som Tora og Thorvald kan velge og vrake i.

En fullere uke Mens det på mandager er intimkonserter og foreningsfjas, er tirsdagene avholdt engasjerende TirsdagsPåfyll. Onsdager er for samfunnsmøter og fest (!), mens torsdag nå har blitt ensbetydende med quiz.

Fredagen har blitt fullere med et hippere alternativ til den velkjente revy- eller konsertfesten, nemlig en ganske så kultivert lounge i Café Klubben. LørdagsLounge er en litt annerledes kveld med internasjonale vibber, som følges av søndagsåpent som kan være så mangt. En hel uke har gått og dermed har man levd det glade samfunnsliv sju dager til ende.

Se opp for det nye innslaget Åslo, som har for mål å stoppe den stadige strømmen av Åsinger til Oslo på sene helgekvelder. Nå kommer den urbane hovedstaden til Ås.

- Det er lenge siden det har vært en skikkelig Ås-fest på Samfunnet og vi har derfor fleska til med det beste fest- og countrybandet i Norge, sier Maria fornøyd.

Hun sikter selvsagt til konserten med Vassendgutane som er rett rundt hjørnet.

De spiller nemlig på semesterkickoff fredag 16. februar.

Det andre store navnet for året er Sløtface, bandet som gjerne ville svinge innom Ås på vei ut på turné i den store verden.

- Det er et stort, fremadstormende band på

en liten scene. Det blir med andre ord en unik og sinnssykt fet konsert, erklærer Lisa.

En unik og sinnssykt fet konsert Bandet skal nemlig spille på Halvors, og ikke i Festsalen, noe som de to bookingansvarlige er sikre på kommer til å skape en rockestemning uten like.

- Tanken på den konserten får det til å bruse i sørlandsblodet vårt, smiler Maria.

Stort band på liten scene Midt i dette fullspekkede programmet må vi ikke glemme konsertene. Lisa Karine Haugland og Maria Refsland er bookingansvarlige. Det er de som har diskutert seg frem til vårens store høydepunkter og funnet ut hva vi har manglet i våre liv fram til nå.

Utgåve 01 Årgang 73 17

Tuntreet Vi ruller i gang Det er ingen tvil om at arrangørene selv virker nærmest uforbeholdent positive til denne våren. Arrangementssjef Runa oppsummerer det hele i en fantastisk, fargerik setning:

- Da vil forhåpentligvis det gamle funkisbygget gni seg i øya, daske seg på kinna, strekke seg som en katt og bli sprell levende!

Påskeferien setter på ingen måte stopp for moroa, om noen var redde for det. Etter en drøy ukes påskestengt er det klart for miniUKA, men akkurat hva det innebærer må vi nok bare vente og se.

Semesterprogrammet har allerede rullet i gang med en god gammeldags temafest, og semesterkickoff med selveste Vassendgutane er ikke mange dager unna.

Psst! Ikke glem at du finner hele månedens program i hver utgave av Tuntreet og på samfunnetiaas.no

Café Klubben i 2.etg. på Samfunnet Kaffe, te, diverse matretter og snacks.

Vorspiel hver onsdag Blader, brettspill og biljardbord Åpningstider Mandag, tirsdag og torsdag kl 15.30 - 22.00. Onsdag 15.30-21.00

Spennende arrangementer igjennom hele semesteret Velkommen innom!

Lesarinnlegg

Geggen må ikke gå i glemmeboka!

Som de fleste på Ås har fått med seg ble GG-hallen pusset opp nå nylig. Det er vel og bra det. Det som ikke er bra, er det som har skjedd over inngangsdøra, på vestvendt yttervegg og i diverse papirer. Det var tydeligvis ikke nok å pusse opp selve GG-hallen, SiÅS fant nemlig ut at de skulle pusse opp navnet også. Nå skal det plutselig stå Eika. Hva faen?

Hva har Eika gjort? Stått der? Faen så teit å kalle opp ting etter trær!

For den uopplyste er GG-hallen oppkalt etter Georg «Geggen» Guttormsen. Det er visst ikke så mange som vet dette, mye fordi mange ikke har hørt om Geggen.

Geggen var en genuin, engasjert samfunnsborger. Han var det man kaller en ildsjel, som uselvisk bidro særs mye ved datidens NLH, ikke for å fremheve seg selv, men for å bedre studielivet. Geggen var personifiseringen av det vi så stolt kaller Ås-ånden. Geggen var med på å anlegge både Storebrand og Årungen rostadion. Han satt i lang tid og la ned en betydelig innsats i diverse styrer, og var en primus motor for byggingen av en innendørshall. Den vi i dag kjenner som GG-hallen, som mange dessverre feilaktig omtaler som Eika. Geggen var også med på å starte Nordisk Landskamp og var generelt opptatt av idrett og studenter.

Det er trist at en person som har gjort så mye for studentlivet og den vanlige student på Ås, skal byttes ut til fordel for et tre, som ikke har gjort annet enn å stå ute på et jorde i lang tid. Videre kan det nevnes at et stillestående tre ikke akkurat passer seg som symbol for trening, der bevegelse er en ganske sentral del. Det er jo mye bedre med en idrettsmann, en ildsjel av dimensjoner, og personifiseringen av Ås-ånden.

Hankattforeningen st.1902 v/Sekretær Ole-Andreas Stigsrud

Idrettshallen heiter fremdeles GG-hallen, men sportsenteret heiter Eika - Red. Anm. Utgåve 01 Årgang 73 19

Tuntreet

Geit, ku, NMBU!

Emilie Rui Journalist

Merete Guldhav Fotograf

Kampropet til NMBUs herrelag i volleyball er både innholdsløst og helt riktig. Fra sidelinjen var det ikke lett å høre hva de ropte, men det ga mening da vi fikk det forklart i etterkant. Søndag 14. januar spilte laget sine to første og eneste hjemmekamper for sesongen. De møtte et av topplagene fra serien sin, Ivrig fra Vestfold, og det lokale laget Holstad.

NMBU opplevde både god flyt og hard motgang, men ikke alltid da de forventet det.

NMBU strålte i kamp mot storfavoritt

Første kamp var mot et av seriens beste lag, Ivrig.

De stilte med et noe redusert lag. De består nemlig av blant annet en del familiefedre, og ikke alle kan sette av en søndag for å spille kamper. Dette fortalte laglederen Jan Gunhildstad, som kommenterte og coachet laget sitt fra sidelinjen.

Kampen var jevn og begge lagene spilte godt.

Det var ikke tydelig at NMBU her møtte en stor utfordrer, og det var mye å glede seg over for NMBUs spillere. Andre sett dominerte de helt, og ledet på det meste med 14 poeng. Ivrig mistet piffen, og NMBU vant dette settet 25-12. Lagene vant to sett hver og kampen gikk til tie break, hvor Ivrig tok seieren. Andreas Svanes fortalte om lagets opplevelse av kampen, hvor de ikke forventet seier, 20 Utgåve 01 Årgang 73

men heller ikke var motløse: “Vi vet at vi kan spille bra, men Ivrig er veldig gode. Det er ikke dumt å tape når vi spiller så bra.” Jeg spurte om andre sett, hvor de feide Ivrig av banen. “Ja, sånt spill som i andre sett er veldig moro!” sa en smilende Svanes.

Kampen som overrasket alle

“Dette blir walkover 3-0”, konstaterte Ivrigs lagleder før kampstart mellom NMBU og Holstad. Den spådommen møtte ikke mye motstand. NMBUs lag skulle kunne vinne greit over lokale Holstad, som stilte med én mindre på banen. Alt gikk som spådd de to første settene da NMBU tok sterke seiere. I tredje sett snudde det. Holstad virket som de hadde funnet en helt ny energi og spilte plutselig mye mer presist. De spilte et jevnt sett, og NMBUs rekker virket noe stressa. Holstad vant til slutt dette settet med 23-25, og det ble altså ingen 3-0 walkover.

Tuntreet Sett

NMBU – Ivrig

NMBU – Holstad

1

18-23

25-14

2

25-12

25-9

3

19-25

23-25

4

25-23

27-29

8-15

15-12

5 (tie break)

Holstad tok med seg iveren inn i fjerde sett, nå enda sterkere etter å ha vunnet forrige sett. Settet lignet mye på det forrige, hvor Holstad lå i en liten ledelse hele veien. NMBUs menn virket noe frustrert over den seige motstanden, og fant ikke godformen tilbake. De lå helt oppi hverandre da de nærmet seg 25 poeng. I volleyball avsluttes et sett dersom et lag leder med minst to poeng når de når 25 poeng. Vi fikk oppleve en thriller der lagene vant ett og ett poeng; begge på jakt etter seier.

Plutselig hadde Holstad en reell sjanse til å tvinge fram tie break og dermed skaffe seg en mulighet for seier. Det var nettopp det som skjedde, og gleden var stor blant Holstad-guttene. Frustrasjonen var tilsvarende stor hos

Vi forventa ikke sånn motstand.

Det der var ikke så gøy.

- Andreas Svanes, etter kampen mot Holstad

NMBU. Tie break ble spillt jevnt, men våre menn virket bestemte og dro til slutt seieren i land.

Kamper til ettertanke

De endelige resultatene ble som forventet, med tap mot Ivrig og seier mot Holstad, men kampene utartet seg annerledes enn spådd. NMBUs lag tar nok med seg noen lærdommer om hva medgang og motgang gjør med laget deres. Om det kanskje var litt mer spenning enn gutta selv skulle ønske, ble det i det minste god underholdning for oss på sidelinjen denne søndagen.

Utgåve 01 Årgang 73 21

Fem med pensjon Ole-Andreas Stigsrud Journalist

Merete Guldhav Fotograf

Samfunnet ble nylig rammet av en eldrebølge av dimensjoner. Temafesten «Besteforeldre» trakk mange gebissbrukere til huset. TT var selvsagt på plass og hadde som mål å få oppklart noen myter rundt pensjonisttilværelsen.

1.

2.

3.

4.

5.

Hvor mange barnebarn har du?

Har du en favoritt?

Er du gift? I så fall hvor lenge?

Er det best å kline med eller uten gebisset i?

Jeg har hørt at gammeldans og slike bussturer for eldre osv. ofte utvikler seg til swingers-party.

Kan du uttale deg om det?

Julie H. Hagevik, 74 22 Ja, hu Malin. Resten er jeg også ganske stolt av.

Jeg er enke. Vi var gift i 65 år før hjertet ga seg under akta.

Liker begge, så jeg bytter litt på om jeg har det i eller ikke.

Nei, altså, må jo testes ut.

1.

2.

3.

4.

5.

22 Utgåve 01 Årgang 73

Ruben Rygh, 78 4 Tor Olav Vært gift tre ganger, det siste har vart i 12 år nå.

Best uten, da slipper man at disse tenna er i veien.

A gentleman never tells.

1.

2.

3.

4.

5.

Tuntreet Hans Christian Egeland, 86

1. Å, det er mange. Har mista telling jeg. Var 8 sist jeg hadde kontroll. Glad i sex da 2.

3.

4.

5.

vet du, og det har tydeligvis de mange ungene mine arva. Håper jo alltid på flere barnebarn.

Ja, min første datters siste sønn. Han er 7 år og et kjempetalent på piano. Spiller skikkelige symfonier han.

Jeg er enkemann. Vi var gift i 50 år men hu døde på gullbryllupsnatta i fjor. Hun ble kvelt. Jeg har så stort utstyr skjønner du.

Uten er best, og det gjelder oralsex også. Det jeg savner meste egentlig, hun var så jævlig flink til det.

Uhm, nei, (ler). Ingen kommentar. Sexlysten går jo i arv da som jeg sa. Jeg kan ikke avkrefte noe.

Frk. Emilia Bjånes, 69 1. 7 2. Ja, Sanne.

3. Aldri vært gift, har bare en drøss med uekte barn. Var ikke så vanlig med kondom før i tida. Har til og med tyskerunge jeg.

4. Uten er best.

5. Jeg er jo som sagt ugift, hvor tror du dissa ungene kommer fra?

Fredrik Ellingsen, 85 1. 6,9 Det er en som mangler litt i toppen, så han teller ikke som en hel.

2. Ja, lille Julius. De er så søte nå de er små vettu med dissa tåteflaskene sine.

3. Har vært gift i 67 år nå.

4. Uten! Definitivt!

5. Er så mange travere fra min tid på Ås vettu som treffes ganske ofte til sånn swingers i en låve. Er en gammel UKEsjef og litt av vært som pleier å være med. Men når det blir så mange og attpåtil i en låve så blir det jo litt som å finne nåla i høystakken.

I 2016 vart det samla inn 28kg elektronisk avfall per person i Noreg* Sundag 25. februar kan du ta med deg ting du vil ha fiksa, som elektronikk, klede og diverse anna.

Leiar for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, kjem for å gjeste arrangementet.

Har du eit talent for å fikse ting? Send mail til herman.sondenaa@gmail.com med ditt talent!

Café Klubben held opent for kvelden.

*The Global E-waste Monitor 2017

Velkommen til Næringslivsdagen 2018!

Tuntreet

Næringslivsdagen blir i år arrangert den 14. februar. Denne dagen er en ypperlig mulighet for deg som er på jakt etter fast jobb eller sommerjobb, men også for deg som bare vil se hva slags muligheter som finnes i jobbmarkedet.

Bedriftsmessen åpner klokken 12.00 og i tillegg til messen vil det være CV-fotografering og jobbsøkerkurs i regi av Karrieresenteret for å gjøre deg bedre rustet til søknadsprosessen.

Etter endt messe arrangeres det et teambuildings-event som noen av bedriftene på messen har ekstra billetter til. Disse billettene deles ut til utvalgte studenter som kommer bort til bedriftene på stand. Informasjon om hvilke bedrifter dette er vil komme i bedriftsguiden vår, i tillegg til våre nettsider. De heldige som får være med på dette vil få servert god mat og bli enda bedre kjent med bedriftene gjennom aktiviteter.

Grip sjansen og møt opp på Næringslivsdagen 2018, før du vet ordet av det har du møtt din fremtidige arbeidsgiver og fått et fortrinn i søknadsprosessen.

Vi sees i Aud.Max 14.februar klokken 12.00, og jeg ønsker deg masse lykke til!

Mange hilsener fra Melissa Helen Bjerke Arrangementansvarlig Næringslivsutvalget ved NMBU

Bedriftene som kommer bruker mye tid på å treffe på studentene her på NMBU. De kommer for å treffe akkurat deg! Vi er et lite universitet, men likevel har vi utrolig mye bra å by på.

Utgåve 01 Årgang 73 25

Foto: Kristian Haraldsen

Redaktørane våren 2018

Tuntreet

NÆRINGSLIVSDAGEN PROGRAM 12:00 - 15:30 Messen er åpen for alle studenter

11:00 - 12:00 Jobbsøkerkurs #1

12:00 - 15:00 CV-fotografering

12:15 - 13:15 Jobbsøkerkurs #2

16:00 - 18:00 Teambuildingevent for bedrifter og utvalgte studenter

SEES 14. FEBRUAR 2018 I AUD.MAX!

28 Utgave 01 Årgang 73

WWW.NUNMBU.NO

Tuntreet

Sjokolade, sex og sukkersøtt samvær Hva skal du på valentinsdagen?

Kaja Mie Botnen Journalist og illustratør

Hvem bryr seg om valentinsdagen?

Jeg aner ikke hvor denne dagen kommer fra. Det allmektige internett er helt spastisk i forklaringene sine, den ene siden forteller om romerske feiringer av gudinnen Juno, mens den neste lister opp alle mulige historiske eller fiktive figurer ved navn Valentin. Den hyggeligste forklaringen er at man i middelalderen begynte å ha folkefest når fuglene paret seg. Det er jo søtt, om noe påtrengende på fuglenes privatliv.

Uansett årsak til dagen, kan vi i alle fall trøste oss med at nordmenn jevnt over ikke bryr seg, skal vi tro statistikken. I 2015 oppga 73% at dagen ikke er en viktig merkedag, og bare 1 av 10 skulle kjøpe blomster til kjæresten. Likevel planla de som skulle feire dagen samme år å bruke 255 millioner kroner på kjærligheten, så det er mulig du må bite i det søte hjertet og gjøre en innsats likevel, hvis du vil imponere. Under følger en rekke forslag til deg som vil feire dagen, og her er det noe for alle.

Klisjé av en grunn Har du penger på bok, kan du såklart gå veien om blomster og gaver, men før du biter deg fast i de klassiske rosene og undertøyet, får du her noen hjelpsomme tips. Roser er egentlig bare glorifisert brokkoli og det er etter min mening en tragedie at de er blitt symbolet på ekte kjærlighet.

Det finnes en rekke andre blomster der ute som er vakre, dufter bedre og er vesentlig billigere. Du

kan for eksempel be din lokale blomsterlanger om å sette sammen en bukett basert på favorittfargen til din utkårede. Undertøy er alltid fint for etablerte par, men skal du først feire kjærligheten med underbuksa, hva med å dra på pirrende aften med Kondomeriet og finne noe mer spennende?

Gjør som Ghana Ikke la valentinsdagen skremme deg vekk fra å stappe gapet på sofaen hele kvelden. Søken etter den perfekte saccosekk-kroppen (#sekkekroppen2018) kan fint kombineres med evig kjærlighet, og broen mellom disse er sjokolade. I Ghana har de knekt denne koden for lengst og feirer sjokoladedagen istedenfor valentinsdagen.

Sjokolade er sunt, godt, bringer folk sammen og kan lett kombineres med Netflix. Det danner rett og slett grunnlaget for den perfekte date. Dersom din utkårede er en Noragricer, kan du også imponere med internasjonal tankegang og rive i ghanesisk kakao.

Fuglekikking Vil du imponere en naturelsker? Pakk pledd og kakao (ghanesisk) og ta en tur i skogen for å feire fuglenes nystartede paring. Kanskje vil den våryre stemningen i skogen føre noe godt med seg senere når dere drar hjem og må få varmen i dere? På veien hjem kan dere svinge innom Ås nye kooperativ som har åpningsdag på valentinsdagen, så kan du f.eks. kjøpe din utkårede en romantisk bukett brokkoli. Grønn er den nye rød!

Ensomhetsmaraton Alene på valentinsdagen? Hvorfor bare ignorere dagen glatt, når du kan velte deg i å være alene! Avhengig av hvor fornøyd eller misfornøyd du er med å være alene på dagen, får du her en liste over ting du kan gjøre som vil gjøre din dag spesiell, uavhengig av kjønn: Spise syke mengder sjokolade, se en “guilty pleasure”-film, binge en serie på minst syv sesonger, sitte naken på gulvet i dusjen og la vannet skylle vekk sorgen, spille gamle Xbox 360-spill, unngå å lese pensum, skrive oppmuntrende lapper til deg selv og kaste dem i skam, sminke deg lenge og så grine til sminken blir borte igjen, installere Sims og lage en versjon av deg selv som har kjæreste, gå en lang og koselig tur, gå helt tilbake til 2009 på facebooken din, gå helt tilbake til 2009 på en bekjent av en venns facebook, ringe mamma, drikke kakao med chili eller dra på pirrende aften med Kondomeriet for å finne noe å trøste deg på.

Utgåve 01 Årgang 73 29

Tuntreet

UKA og frivillighet

Julie Westergaard Karlsen Journalist

«Det er viktig at alle deltar. Det er ikke UKEstyret som lager UKA, men alle studentene som jobber på dugnad,» sa UKEsjefen i 1978. Og slik er det fremdeles, tyve UKER senere.

Orig. bildetekst: “Velkommen!” Ås-ånden hviler over UKA Under UKA i Ås 2016 jobbet rundt 1200 frivillige funksjonærer for å skape ditt lengste høydepunkt, noe som betyr at rundt en fjerdedel av studentmassen valgte å gi litt av tiden sin, og litt av sjelen sin til UKA. De aller fleste studentuker er bygd av frivillig arbeid, men engasjamentet for UKA i Ås er likevel noe helt spesielt. Bare fem prosent av studentmassen i Trondheim bidrar som funksjonærer, eller «UKEfunker,» som de sier i Trondheim. Det er ingen tvil om at Ås-ånden hviler over UKA i Ås.

30 Utgåve 01 Årgang 73

Orig. bildetekst: “Mange leiarar, få arbeidarar!”

Historisk «frivillighet» Studentmassen i Ås er i dag blant de mest engasjerte, men frivillighetsgraden var faktisk enda større før. Funksjonærer er i dag utelukkende studenter ved NMBU, men før fant en Ås-ånden i resten av Ås også. Selv med obligatorisk UKEplikt for å jobbe «frivillig,» under UKA i Ås, var en på sekstitallet nødt til å rekruttere eksterne til å jobbe for UKA. Heldigvis hadde UKAs glade budskap spredt seg til lokalbefolkningen og ektefeller, og hver UKE ble en suksess.

Funksjonærstilling for enhver I dag er studentmassen stor nok til å arrangere UKA uten hjelp fra eksterne – med unntak av en enkelt regissør. Jakten på funksjonærene er allerede satt i gang, og en skal i første omgang få ansatt 350 funksjonærer til miniUKA. «Ansettelser foregår fortløpende, så det lønner seg å være tidlig ute for å få sin drømmestilling,» kan rekrutteringssjef Trude Rønning Okkenhaug melde. Å finne sin drømmestilling bør ikke være så vanskelig, UKA har noe for alle, om det er hammeren eller pennen du trives best med.

Tuntreet

UKEgoder og UKEglede Det er funksjonærene som gjør UKA i Ås mulig å gjennomføre, og innsatsen går ikke ulønnet. Listen over goder er lang: «Funksjonærer får rabatterte priser på billetter og øl, t-skjorte, private fester, attest og medalje,» forteller Trude. Funksjonærer som jobber under miniUKA vil arbeide en kveld, og får i gjengjeld den andre gratis.

UKEstyret setter stor pris på funksjonærene, og har som mål at godene under UKA i Ås 2018 skal være enda bedre enn godene under UKA i Ås 2016. Blant annet vil studenter som signerer kontrakt før 18. februar, være med i trekningen av en helaften under miniUKA, noe som inkluderer inngangsbillett, cashless-kort og nattmat.

«Det er andre fordeler med UKA: arbeid utover sitt eget fag, kontakt med andre mennesker, erfaring fra foretningsdrift, og sist, men ikke minst, blæst,» står det i jubileumsboken fra 1964. Og slik er det fremdeles.

Med tanke på UKA Endelig er 2018 her og nok et UKEår er i gang. 04. - 29. oktober snus Ås på hodet når UKA igjen inntar Agrarmetropolen. UKA i Ås 2018 blir den 49ende UKE i en lang og tradisjonsrik rekke. I 1924 ble UKA som vi kjenner den i dag arrangert for første gang, men festivalen har røtter helt tilbake til 1890-tallet. Siden den gang har festivalen utviklet seg voldsomt, og med revy, konserter, fest, sprell og mye mer er UKA i Ås i dag Norges lengste kulturfestival.

Selv om det er programmet og line-upen som får den meste oppmerksomheten nå for tiden, handler UKA i Ås om mer enn 26 dager med fest og konserter. UKA i Ås handler om alle de små øyeblikkene som leder opp til festivalen og de forventningene som bygger seg opp gjennom et UKEår. UKA i Ås handler om de relasjonene og erfaringene man får ved å være funksjonær og de stressrynkene man får ved å sitte i UKEstyret. UKA handler om å kunne nyte alle øyeblikk til det fulle uten å bekymre seg for at eksamen nærmer seg. Det handler om all mimringen under G-helg når gamle Ås-studenter kommer tilbake for å leke studenter nok en gang, og de inntrykkene man sitter igjen med når man har vært på UKA for første gang.

NJF er en nordisk/baltisk organisasjon for alle som arbeider med landbruk: forskere, rådgivere, studenter og lærere.

Vi skaper rom for samarbeid og nettverk og arrangerer spennende seminarer.

* Gratis medlemskap for 2018 * Muligheten for å søke reisestipend til NJF-kongressen i Litauen juni 2018

Når det er sagt, skal man ikke glemme nettopp programmet og line-upen. For UKA i Ås handler selvfølgelig også om det å synge av full hals til favorittbandet sitt i Aud. Max., delta på de mange dags- og kveldsarrangementene og se UKErevyen gjerne to-tre ganger. Planleggingen av UKA i Ås 2018 er godt i gang og UKEorganisasjonen kan knapt ikke vente med å vise frem det vi har planlagt for oktober, men før den tid skal miniUKA arrangeres.

18. - 22. april får vi en smakebit på det UKA vil tilby og et etterlengtet utløp for forventningene som har bygd seg opp gjennom et slitsomt semester. I disse dager slipper vi program og billetter og det er med stor stolthet vi inviterer deg til å delta på vårens morsomste langhelg!

Med vennlig hilsen markedsføringssjef Hanne Tveter Åmdal – på vegne av UKEorganisasjonen 2018

For mer informasjon kontakt: Alana Lennon (sekretær) njf.norge@secretary.net Mob. 909 13 879 Utgåve 01 Årgang 73 31

TO brune

Nina Rosita Hansen Journalist

Gunnar Størseth Haarr Fotograf

«Jeg kan ikke danse, det kan ingen i Unity, og ingen av oss kan synge heller, så da må man bare gi gass.»

32 Utgåve 01 Årgang 73

To brune

To brune

med Hans Gunnar Gravningen Siden Hans kom til Ås i 2012 har han engasjert seg mer enn de fleste. Til tross for intensjonen om å nyte sitt siste år på Ås uten verv er han i skrivende stund med i både Kjernestyret og Konsernet, og han har en komitésjefstilling. Han er en rolig og sindig type, og det skal ikke stå på ydmykheten; «Det er mange her som gjør mye mer enn meg, det skal sies.»

Inn i Unity og ut av komfortsonen

Da han kom til Ås som 19-åring for å studere økonomi, så hadde han ikke tatt høyde for at det var UKEår. De fleste han kjente var 20, og han fikk ikke vært med i spritsløyfa. Fadderen hans var med i Unity, en klassekamerat ble med i Unity den høsten, og han ble kjent med Unity-medlemmer i langrennsgruppa. Det var nesten ikke til å unngå at han selv ble medlem, men han glemte av søknadsfristen den høsten. Han rakk søknadsfristen etter jul, og ble tatt opp. «Det virka som det var en gjeng med godt samhold. I tillegg så det gøy ut med barbygging og revy. Så det var litt sånne ting som bidro til at jeg ble med.»

Ballen begynte å rulle, og høsten 2013 ble han valgt inn som økonomisjef i Unity for et år. Det tok litt tid å komme ut av komfortsonen og engasjere seg. «Bare det å være økonomisjef i Unity virka veldig skummelt, men man klarer det jo. Alt virker kanskje mye skumlere på avstand.» Han fikk også testa grensene sine da de hadde revy. «Jeg hadde aldri stått på en scene før, men det er jo vanvittig gøy når du gjør det med en gjeng gode kamerater. Jeg kan ikke danse, det kan ingen i Unity, og ingen av oss kan synge heller, så da må man bare gi gass.» Da han var ferdig som økonomisjef, så han for seg å en dag bli president i Unity. Dette ble han året etter, høsten 2015.

Året i Samfunnsstyret

I mellomtiden stilte han til økonomisjefvervet i Samfunnsstyret på GF høsten 2014. Motivasjonen for å stille var først og fremst å ha det gøy. «Jeg trivdes veldig godt på Samfunnet, og alt med drifta virket veldig interessant. Jeg hadde prata med folk som hadde vært med i Samfunnsstyret før, og de var veldig fornøyde med det.» Å ha det på CV-en er ifølge han bare en bonus. At han er en noe beskjeden person stoppet han ikke fra å engasjere seg. «Jeg var ikke den som skrek høyest på møtene til å begynne med. Jeg prøvde heller å ta til meg kunnskap fra dem som allerede hadde sittet et halvt år.»

Forventningene om å ha det gøy ble absolutt oppfylt. Samfunnsstyret det året jobbet med «Prosjekt Blomst», som gikk ut på å flytte avgjørelser tatt i Samfunnsstyret nedover i organisasjonen. «Det var vanvittig artig. Jeg føler at vi fikk gjort ganske mye på alle plan.»

Han har bare gode ting å si om dem han satt i Samfunnsstyret med det året; «Jeg var veldig heldig med de jeg satt med i Samfunnsstyret, de var veldig flinke folk. Jeg kjente ingen av dem fra før, men vi ble en ganske godt sammensveisa gjeng.»

Odelsgutt og bråkmaker

Da enden på økonomistudiet nærmet seg, måtte han revurdere den originale planen om å ta master i økonomi. Han var lei økonomi, men følte seg ikke ferdig med å studere. Som eldstemann av tre Utgåve 01 Årgang 73 33

To Brune søsken har han odel på grønnsaksgården hjemme i Sande i Vestfold. Det ble derfor naturlig å studere plantevitenskap på Ås. Farfar Hans har vært den som har vært mest opptatt av at han skal ta over gården, noe han gjerne gjør. «Det har aldri vært noe press hjemmefra på å ta over gården, men jeg tror nok han ble litt letta da han fant ut at jeg skulle ta over.» Hans har hjulpet til på gården hver sommer siden han var 10 år gammel, og han blir bare mer og mer involvert i driften. Når han er ferdig med bachelor i plantevitenskap til julen 2018 ser han for seg en jobb der han kan kombinere økonomi og plantevitenskap før han senere tar over gården.

Det er tydelig at oppveksten på gården preger valget om å overta den. Etter skoletid var farfaren SFO for søskenflokken, og tok dem blant annet med på trehyttebygging. Det var også nok av plass på gården til å ta med venner hjem. «Jeg kunne ikke tenke meg noe annet. Der gikk det alltid an å finne på et eller annet.» På spørsmål om hvor mange de er i vennegjengen fra barndommen svarer han uten å nøle; «12.» De har ikke vokst fra hverandre, og møtes hvert år for hytteturer, gutteturer og julebord.

I kontrast til den rolige typen han er i dag, hendte det på barneskolen at han var på gangen med læreren. Vennegjengen var ofte i konflikt med andre på skolen. «Vi gjorde det bra på skolen, men vi krangla litt med folk. Vi var jo «de kule», så det var kanskje også lett å ta oss fra lærerens ståsted.» Hans var den første i vennegjengen som startet å studere, og den siste som blir ferdig. Det er likevel en fordel i det, han får nemlig aldri lov til å betale når de er ute på byen. «Kanskje jeg skal fortsette å late som jeg studerer, si at jeg tar ett år til.»

Langrenn for gøy og smøreteam

Interessen for langrenn har han fått fra faren. Faren dro ungene med på skirenn hver uke. Det var noe de gjorde for gøy; «Han har ikke vært gæren og flydd rundt i løypa for å kjefte på oss. Vi har alltid hatt lov til å gjøre det vi vil.» På ungdomsskolen ble Hans og et par av skikompisene uforberedt lokalkjendiser. Et par av lærerne

deres ville få preparert skiene sine mot betaling, og etter hvert fikk de flere og flere kunder. «Det spredte seg til lokalavisa, og til slutt var vi plutselig på forsida til Drammens Tidende. Det ble for mye, vi hadde jo skole, gikk på ski, og var 14 år gamle. Men det var veldig gøy, og vi tjente bra med penger. Foreldrene våre kjøpte inn utstyr, så vi hadde ingen utgifter, men de syntes det var gøy at vi drev en bedrift i stedet for å «henge på senteret».»

På videregående gikk Hans studiespesialisering med toppidrett, og det ble satsa på langrenn. «Problemet i Norge er at det er altfor mange andre som også gjør det.» Flere av dem han konkurrerte med er nå i Norgestoppen. Det var likevel først og fremst noe han gjorde for gøy, og han driver fortsatt med langrenn i dag. Han har vært med i skigruppa til NMBUI siden han kom til Ås, og han går fortsatt skirenn på vinteren.

Enden på Ås-visa

2018 er det siste året hans på Ås. Den opprinnelige planen var å nyte dette året uten verv, men sånn ble det definitivt ikke. «Fra vår 2016 har jeg vært med i Konsernet som teknisk ansvarlig. Jeg sitter som festsjef, som er en komitésjefstilling, og så sitter jeg som studentrepresentant i Kjernestyret, og så er jeg, sammen med en annen, barsjef for UKEbaren til Unity til høsten. Så det er vel det jeg har nå.» På spørsmål om han kanskje trenger verv for å nyte det siste året, så sier han seg enig. «Det er gøy, det er derfor man gjør det.»

Det er kun én ting ved tiden hans på Ås han ville endret på; «Jeg ble veldig pusha til å stille til verv på Handelshøyskolen allerede første høsten min her, men da turte jeg ikke å stille. Hver gang jeg har fått forespørsel om å stille til verv senere, så har jeg tenkt tilbake på hvor mye jeg angra på at jeg ikke tok det vervet. Så det jeg angrer på er at jeg ikke begynte å ta på meg spesielle verv allerede første året.»

Det bør være til god inspirasjon for alle førstiser som drømmer om å engasjere seg!

Vi var jo «de kule», så det var kanskje også lett å ta oss fra lærerens ståsted.

to brune

Venner om Hans: Den uskyldige skiløperen fra Sande som tok Ås med storm. Til å være ganske forsiktig og ordentlig gjør han mye rart i fylla. De fleste har møtt Hans et eller annet sted suttende på et sugerør tilhørende en drink han burde sluttet å drikke for lenge siden. Klar for å dra fram noe spektakulært, eller feire guttastemning med litt rolig akke.

Til å hate TIX så mye, er han overaskende glad i russetid og praktiserer det seriøst da studiene kun er en hobby.

En liten limrick til ære for han.

En uskyldig gutt ble kalt Tassen Flytta helt til denne rare plassen Han ble født på ny I Unity Og har aldri noen sinne sluppet gassen.

Hans, han er en liten tass som sjeldent ser ut som en dass Om det er fest før eksamen Eller traktorkjøring hele dagen Ligger sveisen på sin plass Vi digger vår lille grønsaksbonde Han er for oss et nødvendig onde Med meninger om det meste Kan han jaggu være med å feste Stiller alltid opp, selv om oppgavene er vonde

At odelsgutten som skal ta over grønnsaksgården hjemme skulle ende opp som president i Broderskapet Unity er det nok ikke mange som hadde sett for seg. Likevel var det helt naturlig, og bidraget han har gjort både på samfunnet og i foreningen er imponerende. Selv om han begynner å dra på åra og stadig uffer seg, er han innerst inne klar for å feste mer og alltid gi gass.

Kos og klem fra Tord Hauge, Trym Haatuft og Ole-Håkon Tronsli Drabløs

I vårt forholds spede start Virket maktens tyngde som et hat Men når cashless-pengene fylte opp kassa Og sprudlevin ble fylt opp i glassa Gikk plutselig Grevlingen med på mye rart Han leverer stangselleri til sørlandschips Og liker å løpe etter førstisser og smårips Vi husker godt den gangen du redde opp senga Den filmen ler vi godt av enda Takk for at du er en del av vår smågodtmiks Hilsen Julie Trommald, Elin Brandsnes Vårtun, Alf Halvar Næsje, Ola Bognøy Jonassen, Torjus Nyrnes og Marte Hemma (Samfunnsstyret Høsten 2015) «Det er ikke bare bare å være bonde fra Sande!» er et sitat fra Hans Gunnar ved inntreden i Ås 2012. Hva han mente med det har jeg aldri fått en avklaring på. Men, jeg er glad for at jeg møtte og ble kjent med Hans Gunnar gjennom Broderskapet Unity og våre aktiviteter i Ås. Senere har bonden fra Vestfold vist seg å ha flere egenskaper enn å være dyktig til å drikke overpriset vodka og Champagne.

I det store og det hele kan mitt kjennskap til Hans Gunnar Gravningen beskrives ved hjelp av fiktive titler fra Tassen-bokserien; Tassen drar på en snurr, Tassen drar til Syden og bruker alt for mye penger på en beach-Club, Tassen jakter ryper(fugler), Tassen lager vin og Tassen får seg høne, jeg har sett det alt!

Takk for mye moro, sees snart!

Andreas Fredrik Thoresen

Utgåve 01 Årgang 73 35

Tuntreet

First experiences with Norway International buddy week Margit Fausko Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Charles (22, France) 1. No. 2. Yes, sure.

3. In France, people are more touchy, you kiss and hug everyone you know, while here – people are distant. But when drinking, Norwegians get touchy too.

4. In France it’s cheaper, so we drink more often, mostly every day, but we do it for the taste. You guys, when you first drink, you drink to get wasted.

5. Actually I think it’s nice. You get a day to lay down, spend time with friends and family.

36 Utgåve 01 Årgang 73

Questions 1. Have you kissed any Norwegians yet?

2. If no – would you like to? If yes – how was that compared to kissing in your country?

3. What is your first impression of Norwegian social habits?

4. Do you think people drink more at Ås than in your home (student) town?

5. What do you think about closed grocery stores on Sundays?

Meyke (20, Netherlands)

1. No. 2. Yes. But they’re shy.

3. People don’t say hi here, even if we’ve met earlier. They eat dinner in their rooms and stuff, that’s weird.

4. No, we drink more.

5. That’s a bad thing, I’m used to open stores on Sundays.

Tuntreet

Matt (28, USA, California) 1. Yes. 2. It was OK. I’d say average.

3. When sober – Norwegians are quiet, conserved, shy. When intoxicated – they’re the best people in the world. Loud and social.

4. More than in my home town, but about the same as in my previous student town.

5. First I got upset, I’m used to Sundays being the day to go shopping. After some time, I found it OK. It’s nice to have a day to relax.

Norwegians are like coconuts!

Sam (25, New Zealand)

1. Yes. 2. Much better! Last one in NZ was terrible.

3. To be honest, drinking is essential to make friends in

4.

5.

Norway. Norwegians are like coconuts! It seems like they struggle with small-talk, they always “need a reason” to go speak with someone. But once you get in, you go straight to the middle, and they’re the nicest people. Ås people drink more frequently, but they get less drunk than in NZ. It seems like they don’t abuse alcohol so much.

First it was a pain in the ass. Now my shopping habits have changed, I’ve adapted it. Maybe it’s a good thing.

When intoxicated – they’re the best people in the world.

Claudia and Mireia (21, 22, Spain) 1. No. 2. I don’t think so.

3. They’re quite nice! Haven’t met so many yet.

4. No!!

5. That’s normal. People need to have a rest.

Utgåve 01 Årgang 73 37

Tuntreet

38 Utgave 01 Ã…rgang 73

Tuntreet

Har du sett kringlenissen?

DUMPSTER FRIDGE DIVING PÅ PENTAGON Natt til onsdag 3. januar mellom klokken 02.48 og klokken 03.19, var det innbrudd i en leilighet på Løa. Det ble stjålet mat. Av overvåkingsbildene ser det ut som dette er samme person som tok seg inn i en leilighet i Kringla natt til mandag 18. desember.

Illustrasjon: Maren Oftebro

Vedkommende har allværsjakke/seilerjakke med hette, samt skjerf over ansiktet. Sykkelen er en herresykkel med bagasjebrett og blanke skjermer. Tilståelse eller tips kan meldes til utleie@sias.no. Det anbefales forøvrig å låse dører.

Utgåve 01 Årgang 73 39

Tuntreet

Framtida er blå og grøn!

Jardar Lindås Bringedal Journalist

Naturvitarane inviterte til frukostforedrag og samtale om framtidas satsingar. Korleis kan ein få trygge bein å stå på etter olja? Kor ligg det uforløyst potensiale? Kan vi få til ein balanse mellom miljøvenlege satsingar, lønnsemd og arbeidsplassar? Gjennom foredrag la ulike aktørar fram sine visjonar for framtida.

Regjeringa si strategi Stig Schjølseth

Spesialrådgivar for grøn konkurransekraft i Klima- og miljødepartementet Regjeringa sitt mål er å få til eit samspel kor ein får betre vekst og lågare utslepp. Vi må finna ut korleis Noreg best kan tene pengar i ei grøn framtid. Fleire stader i verda blir ein tvungen til å gjera tiltak. Eksempelvis i forureina storbyar kor ein satsar på elbuss. I fleire store land, som Kina og Tyskland, er det eit sterkt politisk trykk for å få til forandring. Begge landa satsar stort på solkraft, og det er no blitt billigare. Markedet i verda endrar seg.

Tiltak

Me må bruke våre fortrinn på å kome godt i gang, ved å stole på kvarandre og samarbeide. Vi må leggje til rette for at bedrifter blir grønare ved å ha føreseielege rammevilkår og ein heilskapleg politikk. Forureinar må betale, ein må satse på forsking og utdanning. Det offentlege bør investera i grøne, altså berekraftige, næringar. Det kan bli lettare ved at bedrifter må informera om sine utslepp og klimatiltak.

40 Utgåve 01 Årgang 73

Korleis utnytte moglegheitene i bioøkonomien?

Solveig Schytz Venstre

Noreg har enorme havressursar som kan bli nytta ved innovativ og berekraftig bruk kor ein sett miljøkrav. For å få til innovativ tenking på land og i vatn, må ein begynna tidleg.

Alt startar i skulen; der må ein lære seg å vera kreativ. Ein må satse på forsking og utdanning og leggje til rette for gründerar og innovasjon. Det offentlege bør investera i grøne næringar.

Dette oppnår ein ved tillit og samarbeid mellom forsking og næring. Så må vi satsa stort på data og entreprenørskap.

Tuntreet

Flaskehalsar og utfordringar for grøn vekst Per Olav Skjervold Vitenparken

Ein må ha motivasjon til å gjere endringar og ein må rekruttera og inspirera dei unge. Eg trur at bioøkonomien har høve til å hamle opp med olja på sikt, men då må det bli lagt til rette for det. Sjå på oppdrettsnæringa, som er størst innan husdyr i Noreg. Fisken er den beste kjelda til protein. Når ulike sektorar samarbeider så er det større moglegskap for å få ut potensialet. Det er gode moglegskapar for å tene mykje på havet.

Vi kjem til å få ein IT–revolusjon som gir mange moglegskapar.

IT-bransjen kan samarbeida med biologi og kjemi. Dette kan gi eit smartare landbruk kor ein kan redusera sprøytemidlane med 99,5%. Vi kan òg få individorientert teknologi for oppdrett.

Førebygging for sjukdom– ei føresetnad for grøn og blå vekst Espen Rimstad

Professor, NMBU

Etter olja

Frå samtala etterpå kom panelet fram til at Noreg treng fleire bein å stå på etter olja. I dag går halvparten av ressursane til olje og gass, men ein bør heller satse grønt. Diverre er oljeministeren stadig ute etter nye områder å utvinne olje.

Kan vi, eller må vi, endre oss? Nabolanda våre klarar seg fint utan olje, så vi burde òg det.

Hole ord

Frå salen blei det retta kritikk mot politikarane som kom med ”hole” ord: • Ingen norske politikar har gjort nok. Det er ikkje berre kunnskapsmangel, mykje av kunnskapen er der, men den må bli setten ut i livet.

Solveig Schyts svara: • Vi må gå ut breidt med måla, og håpe på det beste. Vi har ikkje eit kapitalproblem, gode idear skal få kapital.

Tida får vise kor Noreg skal tene peng på det grøne skiftet.

Det grøne skiftet bør vere blått. 72% av jordoverflata er hav.

Ein får meir mat på arealet av oppdrett enn av storfe. Oppdrett er tredimensjonalt og treng difor liten plass på overflata, medan landbruk er todimensjonalt og treng mykje. I Noreg blir det brukt 200 km2 overflate til oppdrett og 10 200 km2 til landbruk.

For å løysa oppdrettsnæringa sine utfordringar, som sjukdom, rømming, lus og utslepp, kan det hjelpe å få akvakultur inn i undervisinga tidleg på skulen. Blir utfordringane løyst så er det kjempestore moglegskapar for stor vekst.

Utgåve 01 Årgang 73 41

Tuntreet

Skirennj

“Tour de Pski i denne Phormen der er et nytt Phenomen. Men det har tidligere waert arrangert Pskirenn paa Kjerringjordet. Hvorvidt dette er en del aph Stiftelsens Traditioner kommer jeg pselvphoelgelig icke til aa utrede videre ut om.”

Kristian Haraldsen Fotograf

Gunnar Størseth Haarr Fotograf

Utradisjonell tradisjon i regi av den tradisjonsrike X-clusive Stiftelse PB.

Det gjekk unna også blant dei “gemene”, som forøvrig vann rennet.

Nokre tok arrangementet meir seriøst enn andre.

42 Utgåve 01 Årgang 73

Sjølv om det ikkje var fellesstart kom Hunkattene i samla flokk til innspurten.

Tuntreet

“Weiret war psom vanlig paa min Pside. Jeg trengte Psnoe til det lenge planlagte Tour de Pski. Det var dog en liten Pskuphelse at Petter Northug valgte aa bli Psyk isteden phor aa benytte pseg aph denne Muligheten til aa Qualiphisere pseg til OL. Januar er ogsaa ganske pstille og dette var en god Grunn til a konsumere Kildebrygg og trimme bort Ribbephettet! Ellers gick alt etter Planen” -Ærwerdige Formand, Magnus Austad

Studentsamfunnet sin formann gjekk etter sigande inn til ein 472. plass.

Tett snøfall er inga utfordring dersom ein har kappe og hatt.

NMBUi-leder fullførte på beste idealtid, altså nærast Ærwerdige Formand.

Når ein driv med idrett er det viktig å halde seg hydrert!

Utgåve 01 Årgang 73 43

SPILLSIDENE

?? ? ? ?? ? ? ? ? ? ? ?

av Kristian Haraldsen

QUIZ

?

SUDOKU

?

av quizmaster Hauk Liebe

?

1. I gjennomsnitt, hvor langt vokser hår på hodet hver uke?

2. Hvis du står i inngangen til Vitenparken, går 100 m vestover og ser sør, hvilken bygning ser du på da?

3. Hvilken by var hovedstad i det Osmanskemanske riket (de siste 470 årene)?

4. Hvem har skrevet den kjente tekstlinjen: «I shot a man in Reno just to watch him die»?

5. Hvilken nordmann har sju verdenscupseire i skihopp denne sesongen?

6. Hvor mange statsråder har Venstre nå i regjeringen?

7. Hvilke land grenser fyrstedømmet Andorra til?

8. Hvilken flyprodusent står bak modellene A300 og A380?

9. Hvilket av maleriene er ikke av Munch: «Dagen derpå», «Det syke barn», «Syk pike» og «Angst».

10. Hvilke av følgende molekyler er organiske: Jernoksid, etanol, fruktose, natriumkarbonat.

1 4

9

7

6

8

5

9 6

6

1 4

7

8

3 7

5

8 3

2

4

8

2

6

8 6

5 7

1

2

6

6

7

8

4

8

9

1

8

3

5

6 3

2

4

1

8

2

4 4

Klarer du å finne ordene listet opp under? Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan også være skrevet baklengs.

7

G

E

Y

V

E

R

S

G

N

I

N

E

R

O

F

G

A

J

G

G

Y

L

E

N

E

H

J

G

R

D

F

S

T

E

D

N

N

N

K

C

N

E

N

E

D

I

S

L

L

I

P

S

H

Æ

A

I

V

A

E

G

K

D

J

S

L

K

V

N

L

J

E

R

F

N

A

R

R

P

T

S

E

F

N

R

E

T

N

I

M

I

E

E

L

H

O

N

S

E

A

L

J

U

T

L

A

H

M

N

U

R

E

L

S

T

N

T

T

M

K

L

T

J

S

R

L

G

V

O

N

F

N

S

S

R

Y

F

E

G

K

D

F

S

E

S

K

F

T

F

O

T

Y

K

K

H

D

S

A

G

G

F

T

L

I

I

I

J

R

R

N

V

U

F

V

F

V

A

H

K

I

I

O

R

N

K

S

O

D

J

V

D

S

D

S

A

K

L

D

V

V

E

S

L

A

P

F

R

U

V

D

N

N

U

K

T

L

S

O

G

D

I

M

P

R

O

T

E

A

T

E

R

E

T

J

D

N

G

A

U

L

A

K

S

D

S

M

V

M

K

R

A

S

A

R

Y

G

O

I

R

L

B

O

D

E

G

A

K

N

S

C

G

D

R

F

F

O

K

C

I

K

R

E

T

S

E

M

E

S

E

G

B

H

R

G

K

F

B

M

V

T

E

K

L

D

K

G

N

S

D

U

E

T

E

R

E

T

S

E

M

E

S

R

Å

V

S

SPILLSIDENE NÆRINGSLIVSDAGEN VÅRSEMESTERET BRYGGERIFORENING ROTSKUDD

7

7

6

GENERALFORSAMLING IMPROTEATER EKSAMENSVAKT VALENTINSDAG SEMESTERKICKOFF

3

1

5

FINN ORDENE

INTERNFEST INTIMKONSERT FORENINGSREVY BODEGA RAPPORT

1

3

5

4

9 6

1

9 3

4 3

7

8

8

5

3

5 5

2 1

1 8

6

2

9

2

5

4 3

1

9

7

9

6

9

4

3

4

6 1

9

7

SUMSUDOKU

Tall fra 1-9 skal fylles inn som ved vanlig sudoku. Men brettet består også av striplede blokker.

Summen av tallene som skal fylles inn i blokkene er angitt, ut fra disse skal du kalkulere deg frem til hvilket tall som skal inn i blokken.

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS SERIE

VEI

USIKKERT

SØKER ETTER

MUGG

IKKE PÅ MOTEN

PÅ MOTEN

SOLSTRÅLER

ET ELLER ANNET

FORTALTE

BAKENDE

ET ELLER ANNET

GRESSSTANG EGEN

BERGET MÅLESKALA

FAT ERKLÆRING

SLØV

SMUG

BAKRE

S

SPØRRE

GREP

PIKER

VEI OVER ELV

PLANTEDEL

FESTBREMS

ØRKENDYR

HYPOTESE

SALVER

BØK TING

MÅ

SKITTEN

JENTENAVN

SANGGRUPPE

MOZZARELLAEN

GJØRE I STAND SENG

REVANSJ

BESKUET

VISKØS

SE

GUDS HUS

ETTER S

LITE LAND

DØDT LEGEME BESKUE

FARE

ADVERB

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 21. februar og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Selma Kazinic som ble vinner av forrige utgaves kryssord. Du vil bli kontaktet av redaksjonen! *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million.

FINN 10 FEIL

Spillfasit side 51

Tuntreet

Les hva som skjer

9 10 10 11 12 13 14 14 14 15 16 17 17 18 19 Revy: Hankattforeningen st.

1902

Folkedanskurs

Lørdagslounge: Kahoot

Bollesøndag med strikkeshow og kurs

Filmvisning

Tirsdagspåfyll: Changemaker

Karrieredagen

Pirrende aften med kondomeriet

Valentinsbodega

International quiz

Semesterkickoff: Vassendgutane

Rolle- og brettspill med Kort og Brett

Lørdagslounge: Open Mic

Rolle- og brettspill med Kort og Brett

Intimkonsert: NGA

46 Utgave 01 Årgang 73

februar - mars

Tuntreet

20 21 21 22 23 24 25 26 27 28 1 2 3 4 Tirsdagspåfyll: Ås Grønne Studenter

Samfunnsmøte med IAESTE

Øl- og politikkbodega

Quiz

Revy: Collegium Alfa

Lørdagslounge: UBUNTU

Fiksefest

Filmvisning

Tirsdagspåfyll: Ås Astud

Bodega: Alf for god stemning

Temaquiz

Revy: Feminin & Fornem

Lørdagslounge: Karaoke

Thorvald og Tora-cup

Skal du arrangere noe?

Send mail til tuntreet@samfunnetiaas.no

Utgave 01 Årgang 73 47

Tuntreet

Foreningsprat

DERES REF: Salig VÅR REF: Johan FADERLOFTET, DEN 30. januar I DET 115. K.Å.

Hankattforeningen st.1902 står som en eksponent for det dynamiske – for evnen og viljen til å trenge frem på stier hvor ortodoks fanatisme setter sperringer for menneskeheten. En Hankatt er en som går foran og baner vei så andre kan følge etter. En som ikke er redd for å ta sjanser, gjøre ting som aldri har blitt gjort før og utfordre normen. Nyskapning og tilpasning er, og har alltid vært, sentralt for Hankattforeningen og dens eksistens.

Samtidig er våre lange tradisjoner også svært viktige. Administrerende Direktør har brukt Floss siden Hirsch gjorde det i 1902. Den originale hatten til Hirsch ble faktisk brukt i 55 år for den tilslutt måtte byttes ut. Direktørklubba som brukes i dag ble uthentet fra Pasvikdalen i Sør-Varanger ca. 1930. Det er viktig at nyskapningen ikke går på bekostning av tradisjonene, men like viktig at tradisjonene ikke er til hinder for nyskapningen. Det er denne symbiosen er essensen i Hankattkulturen.

Slik lyder Hirsch’ ord: Håndens tukt over Kulturen til foryngende frukt.

Skål, Salig Johan Leuthäuser Hirsch!

Johan Hirsch var en av de største menn dette rike noen gang har sett. Sammen med sin venn Bjørnstjerne Bjørnson er han den beste taleren i Norges historie.

Han er den viktigste personen for norsk landbruk og selv om de færreste vet det, er det svært mange av studentene ved Agraren som aldri hadde vært her hadde det ikke vært for Hirsch. Han bygget opp Universitetet fra en slikk og ingenting til å bli Norges nasjonale landbruksskole.

Det er på grunn av ham at Ås i dag kalles Agrarmetropolen. Hans ånd og arv lever videre i dag gjennom Hankattforeningen og er med på å forme dagens unge menn til å bli klassiske herremenn, som Hirsch selv var. Det er dette vi kaller Hankattånden.

Husk semesterkick-off 9. februar! Alle VIP-billettene er utsolgt og det begynner å minke på de vanlige billettene, så raska på.

Sjekk også ut vår nye nettside: www.1902. webnode.com MKH Sekretær Ole-Andreas Stigsrud

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

Et nytt gement Aar haver sneket seg ind over Agrarmetropolen, samt fra Qlturens Høiborgen speider Kattene ned paa gemene der stadig mister Fotfestet paa Vei til Eika for at gjendomføre sine Nyttaarsforsetter.

Ligevel er det stadig færre der klarer at karre sig over den gemene samt islagte Dørstokkmilen.

Skaal for at have Katteklør!

De Olympiske Leker staar for Tur samt Foreningen Hunkatten haver spredt Qltur der gjendspeiles i unge Klæbos Prestasjoner.

Kattene spør sig selv om det er Kildebryggen der staar bag hans lette samt løpende Stil.

Skaal for Kildebrygg der giver Gull!

Northug samt Bjørndalen derimot haver lesket Strupene med Kvasibrygg, samt bliver derfor nødt til at være Tilskuere under 5 Mila samt 20 Kilometer Kildebrygg.

Skaal for Qlturelt OL! Qlturell Hilsen Jurist Mari, Budbringer Kristin samt Barkatt Andrea

48 Utgåve 01 Årgang 73

Tuntreet

«Nytt semester - nye dansemuligheter.

Det kan rapporteres om at det har rykket godt i dansefoten til flere av våre medlemmer i løpet av juleferien og januarblokka, og vi gleder oss nå til å danse oss gjennom vårparallellen.

Det er mye å se frem til det kommende semester; lysere kvelder, høyere temperaturer og flere fridager enn vi hadde i høst. Undertegnede ser spesielt frem til lysere kvelder og høyere temperaturer når broddene kan pakkes bort, og man ikke trenger tre ekstra lag med klær for å gå frem og tilbake til dansetrening. I tillegg ser vi frem til mange dansbare kvelder på Samfunnet og i Mini-UKA, ikledd våre blå snekkerbukser og burgunderrøde sløyfer.

Det nye styret ser frem til et givende semester med mye dans og mye moro, og håper semesteret blir som en dans på roser for alle Ås-studentene!

Bull-DÅs Kristin Einan Storeide»

StudFadd er en fadderordning mellom studenter ved NMBU og barn med innvandrerbakgrunn i Ås kommune.

Faddere og styremedlemmer jobber for integrering og bygger opp forhold til fadderbarna gjennom ulike aktiviteter.

I løpet av hvert semester har vi ulike arrangementer som for eksempel påskeverksteder og grilling.

Denne måneden har vi avholdt generalforsamling for å offisielt tilsette de nye styremedlemmene som ble valgt inn i høst. Nå utlyser vi ny fadderansvarlig, og kommer derfor til å stå på stand på campus den nærmeste tiden. Det vil også henge flyers med info rundt omkring på campus. Dersom du er interessert i å bli vårt nye styremedlem, eller evt. bli fadder, er det bare å ta kontakt med oss i styret. Vi gleder oss til flere spennende arrangementer det kommende semesteret!

God Alf! Du har muligens sett på semesterprogrammet til Samfunnet og lurt fælt på hva som skal skje på Bodega med Alf for god stemning 28. februar. Det lurer vi i Collegium Alf også fælt på. Dersom du har tips til hva vi kan gjøre på scena i HAlfvor’s i 30 minutter, send de til collegiumalf@ gmail.com.

MAH StoreAlf På vegne av styret i Collegium Alf

Hilsen styret i StudFadd

Med vennlig hilsen Styret i DÅs - Dans Ås v/ Bull-DÅs Kristin Einan Storeide

Finn ordene D B R

D

G

Y

R

A

G

N

D

G

O

S

E

V

N

R

O

I

I

I

F

K

O

V

R

U

E

E

N

F

I

A

N

N

G

G

E

G

U H F T N E L A V K Y Y

E R F O U I L K J F F L H R A C L V

T G O I L M A S R O N S O R E N E E

E K K R A P P O R T S T N P G E N R

R F C L K R F D N Y S N S T K N E S

E B I B S O R J V K R T E S D E H G

T M K O D T U V U K Y T A E J D J N

S V R D S E V D F H F M L F S I G I

E T E E M A D S V D E K J N L S R N

M E T G V T N D F S G L U R K L D E

E K S A M E N S V A K T T E V L F R

S L E K K R U A A G D J L T N I S O

R D M N R E K K H G F S A N L P T F

Å K E S A T T L K F S R H I J S E G

V G S C S J L D I T E L M M E H D A

S N E G A D S V I L S G

Quiz

S

Sumsudoku

G

Spillfasit

N I R Æ N J

1. Omtrent 3 mm 5. Maren Lundby 8. Airbus

2. Økonomibygningen 3. Istanbul, også kalt Konstaninopel 6. 3. Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Iselin Nybø 9. «Syk pike» er malt av Chriatian Krogh

4. Johnny Cash 7. Frankrike og Spania 10. Etanol og fruktose

Tuntreet

Nytt år, nytt AU, og nytt Studentting!

Lørdag 3. februar, en kald og solfylt dag, kjørte en buss stappet med nyvalgte studentrepresentanter til Sørmarka hotell, i full allsang. Der ble det nye studenttinget godt tatt imot av AU, med goodiebags, diskusjonssaker, og frukt. Det ble het diskusjon om studiekvalitet og campusplan, etterfulgt med Jeg og’n Thorvald og Johannes under middagen.

Utover kvelden ble det Kahoot i god digitaliserings-ånd, deretter ble studenttinget gode venner under pianomusikk og engasjerende samtaler. Det var jaggu meg en knakenes kveld!

Søndag 4. februar, busset muntre studenter tilbake til Ås, og tuslet inn i varmen av Festsalen, inkludert andre tillitsvalgte fra ulike kriker og kroker av studentdemokratiet! Kjekke prorektor Solve inspirerte salen til komplett stillhet og skinnende øyne. Deretter ble representantene innført i studentmedvirkning, og møtekultur. (Det er visst nok ikke greit med felleskjøpet-dress og fakler)..

AU er mektig imponert, og gleder seg til en heftig vår!

Arealeffektiviseringa har enno ikkje råka KS-kontoret på Samfunnet.

50 Utgåve 01 Årgang 73

Har du hørt at...

Tuntreet

#Tuntreet

GMBB 4 life : Klarte å finne de 15 feil i tuntreet etter at eg kjørte ei pixel mot pixel analyse Likestilling : hvor er manneguiden? #forbanna SiÅs : Tar betalt 5 kroner for kokende vann på Hjerterommet.

Tuntreet=lærken : Alle saker har lærkepreg #snork Leser : Sånn serr, hvorfor er det så sykt dårlig kvalitet på flere av bildene i Tuntreet???

Når... : Vedlegget til Tuntreet er bedre enn selve Tuntreet gjest_7879 : hvorfor er det så mye tull i den siste utgaven? gjest_9831 : Tuntreet er blitt Lerkeavis, hele siste utgave var dedikert til Lerken gjest_1576 : Tuntreet sin dekking av MGP, sjukt bra... gjest_1769 : Elsket siste utgave! Tydelig at redaksjonen forstår hvor god humor kommer fra :D Trist homo : kan vi få egen odelskatalog for skeive nå blir det : død rai rai #eksamen @oscarfesten : angående talene til vår elskede nye ansvarlige redaktør: aldri har så lite blitt sagt med så mange ord Samfunnets julekalen : er nesten like spennende som å se på maling tørke Life but how to life : Hvis du ikke lykkes første gang kan det tyde på at fiasko er mer din stil Det er bedre å suge : enn å jobbe på fabrikk

Utgave 01 Årgang 73 51

Tuntreet

Tuntreets fotokonkurranse Tema: ledande linjer Bruk linjer i komposisjonen til å framheva hovudmotivet.

Vinnaren av konkurransen får biletet sitt på trykk på baksida av neste utgåve, 2. og 3. plass får bileta sine på trykk i bladet.

Send inn ditt bidrag til tuntreet@samfunnetiaas.no innen 21. februar 23.59.

Eksempel

52 Utgave 01 Årgang 73