Kraft 1-2017

Kundemagasin nr 1 - 2017 REPVÅG KRAFTLAG – ALLTID TILSTEDE PÅ 71 GRADER NORD

Trykkeriservice, Lakselv - Tlf 917 14 953

Fond 2016 Repvåg kraftlag tildelte totalt kr 1.469.000

Elhub blir din venn Elhub vil gjøre strømhverdagen din mye enklere.

Historisk og høyspent fra to knuter Knut Olaussen og Knut Valle er to knuter som har satt sine spor i Repvåg kraflag

Luftig befaring Både helikopter og droner blir tatt i bruk

LEDER VINTEREN 2017 Dette kundemagasinet skulle kommet ut i begynnelsen av desember, men på grunn av at vi var rammet av streik i 6 uker, måtte vi forskyve utgivelsen. Streiken gav oss i ledelsen verdifull erfaring, og vi var innom de fleste av kraftlagets oppgaver. Vi så også hvor sårbare vi er når en stor del av de ansatte plutselig blir borte. Gleden var derfor stor da streiken var over, og alle møtte på jobb igjen 8. november. Vi som betjente de kundehenvendelsene som kom til kraftlaget, gjorde vårt beste. Håper at de av dere som var i kontakt med oss, fikk den hjelpen dere hadde behov for.

Vi er nå inne i den fineste årstiden. Sola har akkurat vist seg etter mørketiden, og vi har ridd av de første vinterstormene. Så langt har vi unngått de store feilene i nettet. Vårt systematiske vedlikehold av nettet fungerer.

Vi kan selvsagt ikke garantere en feilfri vinter, men jeg vet at vi er godt rustet til å takle de utfordringen som vinteren ofte bringer med seg, både på nett- og mannskapssiden.

Våre montører er alltid klare til å rykke ut om en feil skulle oppstå, og sammen med våre ingeniører utfører de både feilsøkingen og reparasjoner meget effektivt.

Som dere vil se i vårt kundemagasin, er vi nå i full gang med å bytte ut våre strømmålere. Før jul byttet vi ut alle målerne i Nordvågen. Dette var et pilotprosjekt. Erfaringer derfra viser at dette er en jobb vårt eget mannskap takler svært godt. For oss blir dette kompetansebygging for montørene og ingeniørene som deltar i prosjektet.

InfraNord er inne i en svært aktiv periode. Det bygges for tiden fiber på hele vestsiden av Porsanger, og i løpet av året vil vi også ha fiber frem til Snefjord og Sarnes. Det sistnevnte prosjektet er svært viktig for både bedriftene som er etablert i Sarnesområdet og for de som bor der. Det handler om å være med på å legge til rette for både bolyst og næringsutvikling.

Som følge av endringene i energiloven er vi nå i full gang med å se på hvordan vi skal være organisert som selskap.

Skal vi fortsette som et rent nettselskap eller skal vi bli et konsern? Spørsmålene er mange, og vi vil i løpet av 2017 ta stilling til hvordan kraftlaget skal være organisert for å kunne møte myndighetenes nye krav.

Repvåg Kraftlag SA er blitt medeier i Nettalliansen (i dag 49 selskaper), noe som gir stordriftsfordeler på linje med de største selskapene i Norge. Dette gjelder ikke bare på innkjøp, men også på kunnskap og service knyttet til den digitale fremtiden. Når man kombinerer dette samarbeidet med smådriftsfordelene Repvåg Kraftlag har, vil det være med på å sikre at vi også i fremtiden vil kunne være et selvstendig selskap.

Til slutt vil jeg oppfordre dere til å besøke vår nye hjemmeside. Håper dere der finner den informasjonen dere har behov for. Ha en fortsatt fin vinter.

Oddbjørn Samuelsen, elverkssjef.

2

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2016

Ansvarlig utgiver av dette kundemagasinet er Repvåg Kraftlag SA, ved elverkssjef Oddbjørn Samuelsen. Det er laget i samarbeid med Hilde Wøhni Joakimsen.

Trykkeriservice AS i Lakselv har stått for design og trykk.

Kontakt oss!

Besøksadresse: Storgata 5, Honningsvåg Postadresse: Boks 454, 9751 Honningsvåg Telefon: 78 47 68 00 E-post: post@rksa.no Internett: www.rksa.no På våre nettsider finner du mye nyttig informasjon, og der finner du også direktenummer og mobilnummer til våre medarbeidere.

Repvåg Kraftlag Repvåg Kraftlag SA er et nettselskap med konsesjonsområde som dekker Nordkapp og Måsøy, samt deler av Porsanger og Kvalsund kommuner. Vi har ca. 4300 nettkunder og overfører 127 GWh til forbrukere, og ca. 110 GWh produksjon fra vind- og vannkraft.

Vi har et godt utbygd fibernett i vårt konsesjonsområde.

Nettet driftes og eies av vårt datterselskap Infranord AS. Kraftlaget har 40 ansatte og holder til i nyrenoverte lokaler i Storgata 5, midt i sentrum av Honningsvåg. I tillegg har også avdelingskontorer i Olderfjord og Havøysund

Folk på Facebook: Hvor bevisst er du på ditt strømforbruk, og på strømsikkerhet?

Eva Susanne Ulriksen Jeg sparer på strømmen ved å være flink å slå av lys, og å bruke hurtigprogram på vaskemaskin. Når det gjelder strømsikkerhet så prøver jeg å ikke lade telefon ol om natta.

Jeg har heller ikke ladere stående i kontakt.

Janne Mathisen Herregud æ spare ikke på strømmen Er ikke så bevisst. Skal skifte ut det elektriske nå i vinter fordi det er veldig gammelt

Eva Klevstad (...) Når våren kommer og sola begynner å varme, er jeg snar å skru av radiatorene. Når det gjelder strøm og sikkerhet er jeg veldig bevisst. Sjekker alt før jeg går til sengs eller ut, og slår av det meste. Lar ikke noe elektronisk ligge på lading.

KRAFTJUBILANTER I 30 år har Åse og Geir Inge hatt Repvåg Kraftlag som sin arbeidsplass. Nå har de jubileum, og kan se tilbake på 30 år med rivende utvikling.

Geir Inge Hansen er soneleder i Havøysund, og ble ansatt 5. januar 1987. – Jeg hadde sommerjobb i kraftlaget somrene 1983 og 1984, i forbindelse med yrkesskolen. Jeg likte miljøet og utfordringene. I 1986 var jeg i militæret, og så en annonse i Finnmark Dagblad der kraftlaget lyste ut lærlingeplass. Jeg søkte, og fikk jobben, forteller Hanssen.

– Det har skjedd utrolig mye på disse årene. Største forandringene for min egen del har vært vekta og hårfestet, flirer han. Jeg trives i kraftlaget. Møter med kunder, og all positiv tilbakemelding er viktig. Variasjon og utejobbing betyr mye for meg. Jeg får nemlig «makk» av kontorarbeid

Stortrives. Ei som ikke får «makk» av kontorarbeid, er Åse Stormo. Hun stortrives bak kontorpulten, og det har hun gjort i 30 år.

– Jeg ønsket å jobbe i kraftlaget, fordi det var en sikker arbeidsplass. Jobben innebar også kundebehandling, noe jeg visste jeg ville trives med. Jeg jobber på abonnementsavdelingen, og jobben består av å registrere flyttinger, sende ut strømfaktura, registrere strømforbruk og kundebehandling generelt, forteller Åse, som forteller om en rivende utvikling.

Arbeidsmiljø. – Tidligere ble målerstandene punchet inn. Nå hentes målerstandene inn via innsamlingssystem. Før var det også flere kunder som betalte faktura kontant eller med kort her på kontoret.

Nå er det e-faktura og avtalegiro. Mange bedrifter har gått over til elektronisk faktura. Servicen til kundene er like viktig i dag, som tidligere. Dessuten har vi et godt arbeidsmiljø! Jeg har fine kolleger, og vi har et godt samarbeid med avdelingskontorene i Havøysund og Olderfjord.

Alle jubilanter blir feiret og får oppmerksomhet av Repvåg Kraftlag ved juletider, det året de kan feire «rund dag» som ansatte. En god tradisjon, som blir satt pris på, både av jubilantene og øvrige ansatte.

KUNDEMAGASIN 2016 REPVÅG KRAFTLAG

3

s

Billefjord idrettslag jubler over midlene de er tildelt fra Repvåg Kraftlag.

HURRA for tilskudd

Billefjord Idrettslag er tildelt midler fra Repvåg Kraftlag. Barneidrettsskolen er såååå glade for det! Bakerst står leder av barneidrettsskolen, Ragnhild Elias­ sen Willersrud, og leder av Billefjord idrettslag, Arnulf Thomassen.

SJØSAMISK KOMPETANSE Billefjordsenteret og Sjøsamisk kompe­tansesenter i Billefjord er tildelt 100 000 kroner. – En stor glede, sier leder av Sjøsamisk kompetansesenter, Svanhild Andersen.

Det ble søkt om midler til utvikling av kafè i Indre Billefjord. Billefjordsenteret eier bygget der Sjøsamisk kompetansesenter holder til, og man ønsker å utvikle en kafè som kan gi 3-4 deltidsarbeidsplasser, samtidig som kafèen vil være en kjærkommen

4

møteplass i bygda og vil fungere som en arena for et bygdeutviklings­ prosjekt som er under utvikling.

– Sjøsamisk kompetansesenter har lokal og tradisjonell kunnskap om fjorder, lokalhistorie, kulturminner og stedsnavn. I tillegg formidler vi kunnskap på internett og arrangerer tilstelninger og seminarer. Dessuten lager vi gode smørbrød og deilig kaffe hver lørdag i kafèen, smiler Svanhild Andersen (bildet).

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2016

– Vi er ei bygd i vekst, og tilskuddet er gull verdt for oss, sier leder av BIL, Arnulf Thomassen. På klubbhuset til Billefjord idrettslag sitter Thomassen og drikker kaffe med Ragnhild Eliassen Willersrud. Hun er leder av barneidrettsskolen til idrettslaget. Begge er kjempefornøyde med støtten fra Repvåg Kraftlag.

– Vi skal pusse opp klubbhuset vårt, for det trengs, sier Thomassen, og peker både opp i take og på veggene, som trenger en oppgradering. Vi har allerede investert i et nytt biljardbord, som både barn, ungdommer og voksne setter stor pris på. Dessuten skal vi kjøpe nye gardiner. De som henger her, har vært her «i 100 år», flirer han.

– De siste årene har bygda opplevd et løft, noe som gjør meg svært glad. I 2013 så det mørkt ut. Det var fraflytting, og lite aktivitet i idrettslaget. Men plutselig begynte ting å skje. Vi fikk flere arbeidsplasser, det ble opprettet en snekkerbedrift, satset på kongekrabbe og barnefamilier flyttet hit. Nå er barnehagen full, og det er et yrende liv på skolen. Da er det flott at vi tildeles midler slik at vi kan satse på trivsel og aktiviteter, sier Thomassen.

Billefjord idrettslag i Porsanger kommune ble stiftet 31. august 1946, og kunne dermed feire 70-årsjubileum i fjor.

BIL fikk tildelt til sammen 90.000 kroner av fondet til Repvåg Kraftlag. Idrettslaget har aktivitet innen fotball, innebandy, ski og terrengløp, og har tidligere også drevet med friidrett og håndball. Siden 2013 har klubben samarbeidet med Lakselv FK om et seniorlag for menn i fotball. Hjemmebanen i fotball er Jekkirbanen i Indre Billefjord, og det er alltid «fullt hus» når det er kamper på Jekkir.

Bare et steinkast fra klubbhuset ligger skolen i Billefjord.

Det er friminutt, og ungene er høyt og lavt – i snødunger, på lekestativ og i skolegården. Det er et syn som gleder Ragnhild Eliassen Willersrud. Hun er ansvarlig for barneidrettsskolen til BIL, og de fleste av elevene på skolen, deltar også i dette tilbudet.

– Aktivitet er viktig, og jeg har selv barn som liker å være med i barneidretten. Det er om lag 15 barn til sammen, og vi møtes en gang i uka. Vi satser på allsidighet, mestring, lek og moro på barnas premisser. Vi har blant annet turn, ballspill, ski, aking, orientering, innebandy og frilek. Vi har allerede kjøpt inn litt utstyr for midlene vi er tildelt; nye fotballer, kjegler og en del uteutstyr. Dette blir artig, avslutter den energiske barneidrettslederen, Ragnhild Eliassen Willersrud.

TILDELING AV MIDLER 2016 Billefjord IL 80.000 Billefjord IL kajakkgruppe 10.000 Billefjordsenteret 100.000 Billefjord skolekorps 10.000 Gjesvær bygde- og idrettslag 15.000 Havøysund bunker 150.000

FOTBALL ER ARTIG

Det er stor aktivitet i fotballgruppa, og i tillegg til seriekamper, arrangerer de også Romjulsturneringa, Labb&Line-Cup og Tine Fotballgruppa til HT&IF ble tildelt 25 000 kroner. fotballskole. Man satser på gode og varierte Fotballgruppa har ca 280 medlemmer, og har treninger, Fair Play-spill og deltar alltid på Altaspillere fra knotte-nivå og opp til veteranene på turneringen i august. HT&IF deltar også Norway oldboyslaget. Knottene er barna som går siste Cup enkelte år. I 2016 var det guttelaget til Turn år i barnehagen, mens oldboysen ikke har en som markerte seg positivt på Ekebergsletta, til og øvre aldersgrense. Oldboysen har om lag 25 med i TV-overført kamp på TV2 Sumo! medlemmer, og trener/øver to dager i uka.

HT&IF satser også på jentefotball, og dette gir – Vi søkte om midler for å kjøpe nytt utstyr, og resultater. På bildet er Sanne, Maria, Johanne, vi har allerede kjøpt nye fotballer for det beløpet Nina, Hanne og Tiril, fra småjentelaget til Turn. vi fikk tildelt. Målet er å utstyre hvert lag med Jentene er talentfulle, og plukket ut av Finnmark sitt eget utstyr, som vester og baller, sier leder av idrettskrets til jevnlige sonesamlinger med andre fotballgruppa, Stig Erling Kristiansen. finnmarkspillere på samme alder, 12-13 år.

Havøysund hundeklubb 5.000 Havøysund idrettslag 25.000 Havøysund sjørsportklubb 10.000 Havøysund skiklubb 20.000 Havøysund skole 20.000 Honningsvåg maskinstasjon 100.000 Honningsvåg skytterlag 20.000 HT&IF fotballgruppa 25.000 HT&IF turngruppa 25.000 Håndballgruppa HT&IF 25.000 IL STIL 100.000 Ingøy grendelag 20.000 Kirkegata 1 velforening 20.000 Klubb1 5.000 Kolvik og omegn bygdelag 10.000 LHL Porsanger 5.000

Hvordan søke om midler?

Lions Club Porsanger 25.000

Søknader kan sendes hele året, via Repvåg Kraftlags nettsider. Det er kun søknader som er kommet inn via hjemmesiden som vil bli behandlet.

Repvåg Kraftlag kan i forbindelsen med årsoppgjøret sette av midler til fond for samfunnsnyttige formål. Midlene fordeles på fond, en for hver kommune i kraftlagets forsyningsområde. 60 % av midlene fordeles til lag og foreninger, mens resterende 40 % fordeles til nærings- og samfunnsutvikling. Fordelingen gjøres etter antall medlemmer i den aktuelle kommunen. Mål for tildeling av midler er å fremme tiltak i lokalsamfunnet som kommer allmennheten til gode. Fra og med 2016 deles det ut midler kun en gang i året, mot to ganger tidligere. Tildelingen blir foretatt på høsten med tildeling i oktober.

Mental helse Måsøy 4.000 Måsøy jeger og fiskeforening 20.000 Måsøy kommune 15.000 Nordkapp brygge 100.000 Nordkapp historielag 25.000 Nordkapp musikkforum 25.000 Nordkapp og omegn turlag 40.000 Nordkapp svømmeklubb 15.000 Nordkapp pensjonistforening 25.000

Søk i vei på: www.rksa.no

Nordvågen Fiskeriservice 75.000 Olderfjord idretts- og bygdelag 25.000 Perleporten kulturhus 100 000

PORSANGVIKA Porsangvika hytteforening ble tildelt 5.000 kroner til forskjønnelse av uteområdene til ei grillstue. Grillstua ble bygget på dugnad i fjor sommer av medlemmene i hytteforeninga, og nybygget er allerede mye brukt. Den er plassert ved stranden, midt mellom den «ene» og den «andre» siden i Porsangvika. Porsangvika hytteforening er en sosial gjeng, som synes det er flott å møtes hele året – i et bygg der alle har deltatt, i alt fra planlegging, graving, snekring og maling. Porsangvika hytteforening har tid­ ligere fått 10.000 kroner av Repvåg Kraftlag.

Porsangvika hytteforening 5.000

Bildet ble tatt i januar, og viser den ferdige grillstua i stemningsfull mørketid.

Foto: Robert Sandmo

Porsanger skytterlag 50.000 Stabbursnes naturhus og museum 15.000 U&IL Klippen 20.000 U&IL Polarfront 10.000 Ungdommens hus 20.000 Veidnes hytteforening 5.000 Visit Nordkapp 50.000

Totalt har Repvåg kraftlag tildelt 1.469.000 kroner i 2016.

KUNDEMAGASIN 2016 REPVÅG KRAFTLAG

5

21. juni kom planen for utnyttelse av kraftkilden i Repvågvassdragene

1925

Det første lysanlegget tas i bruk i Norge, på Lisleby Brug ved Fredrikstad. En liten dynamo, drevet av olje, ga lys til to buelamper.

1920

1897

1891

Hammerfest blir første kommune som får vann­drevet kraftverk.

Honningsvåg Electrisitetsverk stiftes. Verket var motordrevet likestrømsanlegg på 150 hk.

Det var begrenset hvor mange verket kunne nå, og Storbukt fikk ikke strøm.

Har du gjort deg kjent med Elhub? Den vil nemlig gjøre strømhverdagen enklere – for alle.

ELHUB BLIR DIN VENN

Kort fortalt: Elhub skal sikre effektiv lagring og distribusjon av måleverdier med høy kvalitet og datasikkerhet. Det betyr at du som strømkunde eier dine egne strømdata, og at du kan se og bestemme hvem som får tilgang til dine data.

– Vi satser på at Elhub er på plass innen 1. desember 2017, sier prosjektleder Ann-Kristin Samuelsen (bildet).

Bindeledd. NVE har gitt Statnett i oppdrag å etablere en såkalt datahub som skal omfatte alle måledata for strøm i Norge. Dette innebærer etablering og drift av en permanent tjeneste i kraftmarkedet som vil fungere som et bindeledd mellom nettleverandører og kraftleverandører. Prosjektet har fått navnet Elhub som også vil være navnet på den fremtidige tjenesten når den er satt i drift. Prosjektet organiseres og gjennomføres i henhold til Statnett sin prosjektmodell.

I tillegg vil bransjen og myndighetene (NVE) være involvert gjennom bransjeråd og ekspertgrupper.

– For oss i Repvåg Kraftlag vil Elhub gjøre arbeidet i hverdagen enklere. Vi slipper å avregne . Alt blir rasjonalisert og automatisert, men dette fører også til at vi får mindre kontakt med kundene, sier Samuelsen Målsetninger. Innføring av Elhub skal bidra til å oppnå følgende målsetninger: • Effektiv distribusjon av måleverdier med høy kvalitet • Kostnadsbesparelser ved at Elhub utfører et sett av oppgaver som nettselskapene ellers ville måtte ha utført hver for seg • Enklere å bytte leverandør for deg som kunde.

• Tilrettelegging for leverandørsentrisk markedsmodell • Utnytte det teknologiske potensialet som ligger i AMS i forhold til smarte løsninger og tjenester for både nettselskaper, leverandører og sluttkunder • Nordisk harmonisering av sluttbrukermarkedene • Markedsnøytralitet gjennom likebehandling av aktørene Effektivt. – Når en sluttkunde forbruker strøm, registres dette av AMS-måleren. Det samlede forbruket hos sluttkunden overføres til nettselskapet i nettområdet og videreføres inn til Elhub innen kl 7 påfølgende dag, og er tilgjengelig for kraftleverandør og sluttkunde kl 9.

Kraftleverandører vil da umiddelbart få tilgang til sine kunders forbruk uavhengig av hvor kundene er lokalisert. Dette vil effektivisere kundebehandling i form av behandlingstid og nøyaktighet ved fakturering og leverandørbytter, sier prosjektleder for Elhub, Ann Kristin Samuelsen.

En faktura på alt.

1. september 2016 trådde de nye forskriftene for måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi i kraft. Det vil si at kraftleverandørene, som for mange er Ishavskraft, vil fakturere både for kraftog nettleveransen (nettleien) – alt på en faktura med andre ord. For de som har Ishavskraft som kraftleverandør vil den eneste endringen bli at fakturaen kommer fra Ishavskraft og ikke Repvåg Kraftlag, i og med at vi i dag allerede har avtale om gjennomfakturering.

6

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2016

For de som ikke har Ishavskraft, men en annen kraftleverandør, vil dette komme på plass i løpet av året. Det jobbes fortsatt med å få på plass avtaler som sikrer netteiers, altså Repvåg Kraftlag, utestående fordringer, og da spesielt ved en eventuell konkurs hos kraftleverandør.

For deg som kunde vil dette medføre at du får én faktura, som inneholder både kraft og nettleie. Enkelt, greit og ikke minst oversiktlig for våre kunder.

Formannen i kraftverkkomiteen, Christian Tuv, melder at komiteen kan anbefale Finnmark fylkes elektrisitetsforynings forslag om et «Kjelvik Kraftverk». Navnet ble senere endret to ganger.

1948

1947

1938

Kraftverk-komiteen nedsettes i Kjelvik kommune. Ledet fram til stiftelsen i kraftlaget 10 år senere.

Repvåg Kraftlag AL stiftes. Konstituerende møte den 2. mai. På innkallingen sto det «Ytre Midtfinnmark Kraftlag AL», men dette ble endret like før møtet.

Jøran Storhaug Uttakleiv (20) skinner som sola! Rett før jul tok han fagbrevet som montør, etter en flott og krevende lærlingtid i Repvåg Kraftlag.

MONTOR JORAN

Jøran gikk elektrolinja på Nordkapp maritime fag­­­skole og videregående skole etter grunnskolen.

– Jeg gikk Elektro 1 og 2, og etterpå søkte jeg som energimontør og lærlingemontør i Repvåg Kraftlag.

Jeg kom inn i kraftlaget, og var akkurat blitt 18 år, og hadde fått billappen. Det var en spennende tid, forteller Jøran.

For lærlinger. Repvåg Kraftlag er en lærlingebedrift, og Kim-Even Lyder er den som har ansvaret for opplegget til de ungdommene som kommer inn.

– Normal læretid er om lag 30 måneder, etter endt skole. Fagprøven tas som regel pluss-minus to måneder i forhold til endt læretid. Det finnes andre variasjoner av læretid, men normalen er 30 måneder etter toårig skole – med bestått studie. Vi annonserer når vi skal ta inn lærlinger, og de unge må sende med CV og kompetansebevis. Hvis man ikke er ferdig med utdanningen, sender man papirer når studiet er over, forteller Lyder. Han er veldig fornøyd med Jøran, og glad for at han besto fagprøven.

Godt humør. – Vi legger stor vekt på at lærlingene er faglig interessert, at de har en interesse for å lære. Det er viktig at de er allsidige, siden de skal delta i varierte arbeidsoppgaver. Dessuten er det svært viktig at de klarer å holde interessen og humøret oppe, sier Lyder.

Det kan Jøran Storhaug Uttakleiv skrive under på.

– Det var krevende å bli kastet ut i det. Den første uka skjønte jeg ingenting. «Ka e`ei stor klæppetang?», flirer han. – Det har vært en god og slitsom læretid, og jeg har fått masse kunnskap. Alt i alt en god opplevelse, mener Jøran.

Jøran Storhaug Uttakleiv har vært lærling i Repvåg Kraftlag, og nå har han fagbrev som montør

Repvåg Kraftlag har fått ny nettside.

Den er dynamisk oppbygd med nedtrekksmenyer som gjør det lettere å finne frem. Det moderne designet er også tilpasset mobilløsninger. Siden har fått ny kunde-web og driftsmeldinger/feilmeldinger dukker opp på forsiden når det skjer hendelser i nettet. Vi har også laget en ny el-sikkerhetsportal hvor du som forbruker får mange gode tips og råd.

Klikk deg inn på www.rksa.no

Læreplan. Lærlingene følger den daglige driften for å oppnå faglig kompetanse. De har en læreplan, som sier hvilke mål de skal oppnå og hvilke krav som stilles.

Montører og personell fra Repvåg Kraftlag fungerer som instruktører gjennom hele perioden. Dersom ikke alt kan oppnås i tidsrommet, kan det være aktuelt med kursing eller hospitering i andre bedrifter.

– Nysgjerrighet og spørsmålsstilling er en god kombinasjon, og det er også viktig at de kan fungere bra i team sammen med resten av gjengen. Interesse for forskrifter, og at de følger disse, er en forutsetning for at alt skal fungere. Vi har vært heldige med våre lærlinger. De er flinke å spørre, og er nysgjerrige på arbeidet. Dette hjelper på for å oppnå et godt lærlingeresultat, sier Kim-Even Lyder.

– Jeg er glad for at jeg er blitt montør, og håper på en fast jobb i Honningsvåg. Helst i Repvåg Kraftlag, sier Jøran Storhaug Uttakleiv, før han går for å finne «den store klæppetanga».

KUNDEMAGASIN 2016 REPVÅG KRAFTLAG

7

Luftig ...

FOTO ERIK LINGJÆRDE

Repvåg Kraftlag tar nå i bruk både helikopter og droner for å befare høyspent­ ledninger. – Utrolig effektivt, sier Victor Jensen, driftssjef i Repvåg Kraftlag.

Repvåg Kraftlag er pålagt årlig befaring av alle høyspentlinjer. I tillegg foretar kraftlaget en «toppkontroll» hvert tiende år. Denne kontrollen har tidligere år blitt utført ved at montørene har klatret opp og inspisert alle mastepunktene. En fysisk anstrengende og tidkrevende jobb for montørene, i tillegg til at arbeidet må utføres på en utkoblet linje.

Nå har derimot Repvåg Kraftlag testet ut ny teknologi.

Droner. – Repvåg Kraftlag startet med bildekontroll fra helikopter i 2013. Bildene er tatt 360 grader rundt

hver stolpe og viser detaljer som er unike. I høst testet vi ut droner, som tar bilder for oss. Vi kan oppdage små detaljer som gjør arbeidet vårt enklere. Dessuten kommer dronen enda nærmere, og risikoen er lavere for mannskapet som er på jobb, sier Jensen.

Sammen med driftsingeniør Svein Iversen, og mannskap fra Repvåg Kraftlag, jobbet han med fire linjeutbedringer i høst.

Effektivt. – Vi gjorde blant annet en utbedring på høyspentlinjen fra Snefjord til Rolvsøy. Det var 12 utbedringer som skulle utføres spredt på et stort område. Alle feilene ble funnet etter gjennomgang av bildemateriale. I tillegg var det en høyspentmast som måtte skiftes ut.

For å få ned utkoblingstiden og slippe innleie av mannskaper ble det tatt i bruk helikopter for forflytning av montørene.

Dermed kunne et lag ta seg av de mindre utbedringene i et område som strekker seg over flere mil i tillegg til sundet mellom fastlandet og Rolvsøya.

I tillegg hadde vi ute lag med ATV, lokalbåt og egen båt, totalt 12 montører, forteller Victor Jensen, som er svært fornøyd med mannskap og ny teknologi.

... befaring 8

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2016

KUNDEMAGASIN 2016 REPVÃ…G KRAFTLAG

9

Den lokale avdelingen av Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund stiftes i lysverkbrakka i Honningsvåg.

1953

Honningsvåg forsynes med strøm fra hjelpemaskineri fra den tyske slagkrysseren «Tirpitz».

1951

1951

1950

Arne Østensen blir driftsbestyrer for Repvåg Kraftlag, etter å ha vært bestyrer for Honningsvåg Elektrisitetsverk siden 1947.

Kraftsstasjonen på Repvågstranda er ferdig med sitt første byggetrinn.

To Knuter har satt sine spor i Repvåg Kraftlag: Overmontør Knut Olaussen i Olderfjord og tidligere elverkssjef i Honningsvåg, Knut Valle.

HISTORISK OG HOYSPENT FRA TO KNUTER

Den aller første lønnsslippen Knut Olaussen fikk fra kraftlaget.

10

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2016

De to ringrevene har mange minner fra sin tid i kraftlaget.

Olaussen jobber fortsatt, mens Valle har blitt pensjonist.

Knut Olaussen jobber for Repvåg Kraftlag i Olderfjord.

Til sommeren har han jobbet i 44 år, og han er nå den som har vært lengst ansatt i kraftlaget. Her er et lite historisk tilbakeblikk fra Knut Olaussen: Den 1. juni 1973 kl. 07.00 begynte jeg i Repvåg Kraftlag.

Da hadde jeg i midten av mai fått et brev fra driftsbestyrer Østensen hvor han ville ansette meg i den ledige stillingen i kraftlaget. Men jeg hadde ikke søkt på noen stilling i kraftlaget, ikke visste jeg at det var noen ledig stilling heller, for det var ikke utlyst noen. Det viste seg at min far hadde truffet Østensen utenfor butikken på Russenes ved påsketider, og hadde spurt om han hadde arbeid til meg. Min far hadde fortalt at jeg hadde gått to år på yrkesskolen i Hammerfest, linje svakstrøm radio og TV. Det var ikke så nøye med CV og intervjuer på den tiden.

For det var jo radio og TV-reparatør jeg skulle bli. TV var snart på tur inn i alle hjem i Finnmark også.

Det andre året på yrkesskolen begynte jeg å tvile på om dette likevel var et yrke for meg. Jeg, som likte friluftsliv og å arbeide ute, skulle sitte med et måleinstrument og i røyken fra en loddebolt resten av mitt liv og skifte ødelagte deler på radioer og tv-apparater?

Det 3. og siste året på yrkesskolen var ikke i Hammerfest.

Finnmark fylkeskommune hadde avtale med Tromsø om å fullføre utdanningen for elevene fra Hammerfest. For å tilfredsstille mine foreldre søkte jeg på 3. året, men ikke i Tromsø hvor jeg visste jeg ville få plass. Jeg søkte til Bodø hvor jeg visste at jeg ikke ville få plass. Slik ble det til at jeg havnet i Repvåg Kraftlag som fagarbeider med timelønn som var 13 kroner og 13 øre per time.

Arbeidsforholdene var langt fra som i dag. Bilen vi hadde her i Olderfjord var WV-pickup uten heisekran, så å få en kabeltrommel på 500-600 kilo opp på planet kunne være en utfordring. Vi hadde en snøscooter, Bombardier Olympic, den kjørte seg fast bare det meldte snøfall på radioen.

Arbeidsklærne besto av et par gummistøvler uten vernetå, et par gummivotter og en sommerkjeledress. Dette brukte vi både sommer som vinter. Om vinteren brukte vi en gammel boblejakke utenpå kjeledressen, og det hendte at ullsokken var fastfrosset i gummistøvelen på slutten av arbeidsdagen når det var riktig frost.

Spenningsprøver for å teste om det var spenning på høyspentlinja før vi begynte å arbeide fantes ikke, vi brukte å slå bort i ledningen med skiftenøkkelen for å se om linja virkelig var frakoplet. Heldigvis var det aldri strøm der.

Knut Olaussen har vært ansatt i Repvåg Kraftlag i 44 år. Her fra en vanlig arbeidsdag på slutten av 80-tallet.

KUNDEMAGASIN 2016 REPVÅG KRAFTLAG

11

Ordet HMS var ikke oppfunnet enda. Etter hvert fikk vi bedre arbeidsklær; Pioner vinterkjeledress og korkstøvler var en revolusjon. Spenningsprøver kom også på plass når det ble påbudt.

I overnevnte brev fra Østensen stod det også at arbeidet til tider kunne være krevende.

Og en av de krevende dagene på arbeid var søndag 26. oktober 1975. Hvorfor jeg husker denne datoen?

Bodø Glimt spilte sin første cup-finale. Den fikk ikke jeg sett, og det gjorde heller ikke befolkningen i Havøysund.

Det var blitt feil på høyspentlinja mellom Snefjord og Havøysund lørdag ettermiddag, og Havøysund var uten strøm. Det var bare ei linje til Havøysund da.

Vi startet fra Olderfjord før det var blitt lyst, Waldemar Mikalsen, Tor Arne Jensen og meg for å finne feilen. Veien til Snefjord var ikke helt ferdig ennå, mellom Lillefjord og Snefjord var det anleggsvei, men vi fikk lov å kjøre der. Fra Snefjord var det med båt til Bakfjord, jeg mener det var Kjell Guldbrandsen som førte oss.

Det var endel vind og sludd i lufta. Jeg som ikke er særlig sjøsterk, ble jo noe sjøsyk.

Fra Bakfjord var det å ta beina fatt. Det var ikke føre for snøscooter og helikopter var uaktuelt. Det fantes ikke i Finnmark og dessuten var det alt for kostbart.

Vi hadde pakket ryggsekkene med verktøy, noen meter aluminiumsline, en isolator, tautalje, stolpesko, stolpebelter og ellers det vi trodde vi kunne få bruk for. Vi visste jo ikke hva som var galt. Ryggsekkene var ikke direkte lette.

Vi gikk etter linja fra Bakfjord opp til hovedlinja og deretter mot Snefjord, en strekning på 16-17 kilometer i luftlinje. Oppe på fjellet hadde snøen lagt seg og vi måtte vade i snøslaps til midt på leggen. Det var ikke lett å gå på slikt føre, og det tok sin tid. I tillegg var det vind og våt snø i lufta, så vi ble ganske fort våte. Feilen fant vi fire-fem kilometer før vi kom til Snefjord. Ledningen var av, isolatoren var punktert og et stykke av traversen var brent av. Vi hadde alt av utstyr for å reparere feilen, unntatt en borevinne og et stort bor for å lage nytt hull i traversen til isolatoren.

Mobiltelefon visste vi ikke hva var, det er ennå seks år til NMT 450 systemet settes i drift, så vi kunne ikke ringe til Snefjord og be noen komme i møte med oss med boreutstyret. Så det var å gå de fire-fem kilometerne til Snefjord og låne utstyret hos Rolf Matheussen, som da var kontaktmann for kraftlaget i Snefjord.

Kona til Rolf ordnet også mat til oss før vi startet opp på fjellet igjen. I Snefjord fikk vi vite at Bodø Glimt hadde vunnet 2-0 over Vard. Ingen av oss hadde særlig lyst å gå tilbake, vi var slitne og våte. Men vi måtte jo. Havøysund hadde vært uten strøm over ett døgn. Sent på kvelden var feilen reparert og vi kunne kople inn linja til Havøysund og den var i orden. Vi hadde gått 25-30 kilometer, mesteparten i snøslaps til langt opp på leggen.

Vi var fullstendig utkjørte, men vi var unge og i god fysisk form og klarte oppdraget. I dag hadde et slikt oppdrag vært altfor risikabelt.

Heldigvis gikk det bra!

12

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2016

Kraftlagets egen båt, «Loma», kondemneres. Båten ble innkjøpt i 1951.

1970

Første helikopterbefaring av linjene.

1968

1966

1956

Kraftverket på Repvågstranda settes i drift.

Vannkraftalderen er kommet for alvor.

Administrasjonsbygget i Storgata står ferdig. Merkbar forskjell fra den spede starten i Kolstadbygget, der man disponerte i underkant av 300 m2.

Tidligere elverkssjef Knut Valle gikk av på grunn av sykdom i 2004 . Han startet som «flisegutt» i kraftlaget i 1956, og her er et historisk tilbakeblikk fra Knut Valle:

Mitt første møte med RK A/L var i 1956, da jeg sammen med «lille» Rolf Bjørnå fikk sommerjobb som «flisegutt». Jobben besto i å holde en fire meter lang stang mest mulig i ro i vertikal posisjon, slik at ingeniøren kunne få avlest tallene på staven. Ikke så enkelt, spesielt i sterk vind, - vi fikk mye kjeft fordi vi vinglet for mye.

Vi arbeidet med stikkingen av 22 KV-linjen til Havøysund, og var lenge innlosjert på rorbuene til Evald Valen i Lillefjord. Stikningsarbeidet ble utført av nesten ferdig utdannede ingeniører fra NTH i Trondheim, og de hadde dette prosjektet som diplomoppgave.

Med dette var jeg «kommet inn» i RK A/L, og fikk sommerjobb hvert år. Da kom jeg i nær kontakt med de ansatte på den tiden, selv om det fortsatt var mange sesongarbeidere. En av dem var Arnfinn Johansen, en fargerik type, som var en kløpper med hakke og spade, og var et muntrasjonsråd i miljøet.

Fast ansatt var formannen, Victor Basso. Han var opprinnelig utlånt fra Varanger Kraftlag A/L, da det ikke fantes fagarbeidere i Honningsvåg under oppstarten av RK A/L, i hvert fall ikke fagarbeidere på linjearbeid.

Basso skulle bare være en kort tid, men så traff han sin kjære Gunvor og dermed ble han. Han hadde et meget spesielt språk, som var meget gebrokkent på finsk. Men han var veldig bestemt, så man gjorde best i å forstå hva han mente.

I disse første årene av kraftlagets historie var det smått med veiforbindelser, og med ansvar for elforsyningen til alle øyene i området var man veldig avhengig av båt. Leie av fiskebåter var vanskelig, da disse naturligvis prioriterte fisket først. Kraftlaget gikk derfor til anskaffelse av en sildesnurper fra Kåfjord ved Alta, nemlig M/K LOMA. Den gjorde tjeneste i mange år, og var nyttig siden den hadde lugarer og messe. I begynnelsen var man plaget, blant annet av en svak og upålitelig motor, men etter oppussing og innsetting av en Caterpillar-motor på slippen på Sarnes ble dette et nyttig verktøy for RK A/L. Folk sa gjerne at under uvær kom båtene på land, mens M/K LOMA gikk ut.

Ettersom jeg husker var skipper om bord på den tiden Bjarne Klevstad, og hjelpemann var Leonard Reite.

Sistnevnte var pensjonert hestekjører, og hadde nok i sine unge dager vært litt av en kraftkar. Han hadde mange fortellinger om kvelden når vi lå i havn i utværene på øyene.

Ny 66 kVlinje SmørfjordHavøysund settes i drift.

1980

Repvåg kraft­­stasjon fjern­styres.

1976

Ny 66 kV linje SmørfjordStorbukt settes i drift.

1976

1974

1972

Elektronisk databehandling tas i bruk på abonnementsregningene.

Regnskap, avlønning og tekstbehandling utføres på datamaskiner.

Driftsassistenten den gang var Asbjørn Gabrielsen. Han var veldig intens og veldig interessert i radiokommunikasjon.

Telefonforbindelsen den gang var dårlig, og under koblingsarbeide kunne det være vanskelig å få kontakt. Man benyttet ofte skipsradio, men det var også usikkert. Gabrielsen jobbet derfor med å bygge opp et VHF-nett for kraftlaget. Dette var forut for sin tid, men det krevde mye vedlikehold, spesielt på grunn av rørsenderne. Dette var før transistorens tid.

Arne Østensen var sjefen med stor S. Han nøt stor respekt i miljøet og var flink til å skaffe midler til oppbyggingen av kraftlaget, og å samarbeide med de øvrige kraftlagene i fylket.

Det er få E-verk som har fått mer statsstøtte enn RK A/L. Men så var – og er – det et veldig dyrt område å bygge ut og vedlike, med tanke på de geografiske og klimatiske forholdene vi har.

Av øvrige ansatte kan jeg nevne Roald Snerten.

Han jobbet i Porsangerområdet med bosted Russenes. Smørfjord sekundærstasjon var – og er – sentral i nettet vårt, det er der vi er knyttet til sentralnettet. Han var også en type som ikke så svart på noe, men satte i gang og fikk gjort jobben om det røyk eller føyk.

Samme type var Steinulf Isaksen. Det året jeg jobbet praksistiden min for Teknisk skole i Trondheim, var det stort sett vi to som var parhester.

Fin tid! Man var ung og sterk, og så ikke mørkt på noe. Og med en arbeidskamerat man kunne stole fullt og fast på, var livet lett.

Av andre typer jeg husker godt fra de første årene, er maskinistene på kraftstasjonen – blant andre Kiil og Gustav Gustavsen. Vi led ingen nød hos ho Helene Gustavsen de gangene vi var forlagt der på maskinistboligene.

Jeg har vært heldig som har fått bli kjent med alle disse flotte menneskene! Og jeg har sett at de nye generasjonene som har kommet til etter hvert, har levd opp til sine forgjengere og den rollen de spilte i oppbyggingen og driften av kraftlaget.

Det gjør meg glad.

1. Arne Østensen var sjef for Knut Olaussen og Knut Valle. Østensen var bestyrer for Honningsvåg Elek­ trisitetsverk fra 1947, og driftsbestyrer ved Repvåg Kraftlag A/L 1950-1986.

2. Knut Valle kom inn i kraftlaget i 1956. Han ser tilbake på mange fine år i Repvåg Kraftlag.

KUNDEMAGASIN 2016 REPVÅG KRAFTLAG

13

Prosjekt Skarvberg.

Stein Bjørgulv Isaksen, Svein Iversen og Kim Even Lyder er klare for Repvåg Kraftlags store prestisjeprosjekt. De tre har nemlig hver sine ansvarsområder når oppdraget fra Statens Vegvesen om prosjektering og strømforsyning til ny Skarvbergtunnel for alvor kommer i gang.

Kim Even Lyder har ansvar for høyspentlinja ned fra Sortvikhøyda til E69. Svein Iversen er prosjektleder for 22 kilovolt jordkabel som skal strekkes langs veien fra trafostasjonen i Fløytvika og frem til Skarvbergtunnelen. Stein Bjørgulv har ansvar for utbygging av trafo­ stasjonen i Fløytvika.

Millionprosjekt. Hele prosjektet for Repvåg Kraftlag utgjør en samlet entreprise på i overkant av 20 millioner kroner. Arbeidet med selve prosjektet Ny Skarvbergtunnel har anleggsstart sommeren 2018. Men mye skal legges til rette før den tid.

– For oss i Repvåg Kraftlag, er dette et omfattende oppdrag. Vi er i hovedsak vant til å drifte slike linjer, ikke bygge dem. Men vi har kompetansen, og i kombinasjonen innleide entreprenører og egne interne profesjonelle medarbeidere, er vi klare til å gå i gang. Dette blir et viktig prosjekt for alle i Repvåg Kraftlag, både for våre vel etablerte ansatte og ikke minst for våre ferskere ansatte som får viktig læring i et slikt prosjekt, sier Isaksen.

Høyt fokus. Ifølge de tre prosjekt­ lederne vil det være høyt fokus på prosjektet i hele 2017 og frem til ferdigstillelsen.

– Nå er vi allerede i gang med anbudsrunder for å knytte til oss entreprenører og leverandører. Det er et omfattende anleggsarbeid som skal gjennomføres både med bygg­ masse, grøfting og kabeltrekking. I kabelprosjektet inviteres spesielt leverandører i forsyningsområdet til å delta i anbudsrunden, sier Iversen og Lyder.

Det er litt av et puslespill.

Grøfteprosjektet må gjennomføres over to sesonger. Dessuten tas det store hensyn til reindriften, med anleggsstopp i de mest sårbare periodene for rein på sommerbeite.

14

Hydros vindpark Havøygavelen idriftsettes.

2004

Igangsetting av full utbygging av TVK – toveiskommunikasjon.

2002

Ny 66 kV-linje settes i drift mellom Smør­ fjord og Storbukt.

2002

1897

1999

1986

Knut Valle blir elverksjef.

Oddbjørn Samuelsen blir elverksjef.

GODT ÅR FOR INFRANORD Det går opp og frem for Repvåg Kraftlags datterselskap InfraNord. Oppdragene står i kø for InfraNord, og økonomisk ble 2016 et godt år.

– Vi er endelig kommet i en positiv ­økonomisk utvikling. Det har vært en lang prosess, men for 2016 har vi et positivt resultat. Det er veldig betryggende for det videre arbeid, sier daglig leder i InfraNord, Nils Roger Pettersen.

I starten av et nytt år, er det travle dager i InfraNord. Prosjektene for 2017 skal planlegges og materiellet skal settes i bestilling.

– Vi jobber nå med oppkobling av kunder i Indre Billefjord, og det i konkurranse med Telenor, som også har startet med fiber­ utbygging på samme sted. Vi ønsker å takke alle de som velger å handle lokalt hos oss, sier Pettersen.

Men det stopper ikke der, for å si det mildt: – I 2017 har vi flere store prosjekter foran oss. Vi skal bygge fiberanlegg på Måsøya, linje fra Kokelv til Snefjord, linje fra Olderfjord til Veidnesdalen, hvor vi også tar med Kistrand i samme vending.

– Utbyggingen på Sarnes starter i mars.

Parallelt er det også fokus på andre ­områder av driften i InfraNord.

– Vi er godt i gang med å fornye alle leverandøravtaler og har stort fokus på å forbedre leveringssikkerheten og kvaliteten på våre tjenester til kundene. Vi forventer en omstrukturering av hele fibernettet vårt i 2017, noe som helt sikkert vil bli ­utfordrende.

– Vi skal være den foretrukne lokale ­leverandøren av internet-tjenester og vi skal være best på kundesupport. I dette arbeidet bruker vi Facebook aktivt og ser at nesten halvparten av kundekontakten kommer som meldinger over facebooksiden vår. Dette gjør responstiden overfor kunden betraktelig kortere enn om en skal vente på neste hverdag. Vi oppfordrer alle som kan til å like oss på Facebook og bruke meldingstjenesten der når de opplever feil. Når det gjelder spørsmål om faktura er det fint om vi får de inn per telefon eller ved oppmøte i kundesenteret på Repvåg Kraftlag som før, sier Nils Roger Pettersen.

TEST DEG SELV Hvor elektrisk er du i hverdagen din?

0 1 Følger du alltid bruksanvisningen for dine elektriske apparater?

02 Sjekker du at komfyren er slått av etter bruk når du forlater huset, eller går og legger deg?

03 Trekker du ut støpselet i termostatstyrte apparater som for eksempel kaffetrakter, vannkoker og brødrister etter bruk?

04 Passer du på at panelovner i boligen ikke er tildekket?

05 Bruker du vifteovner under tilsyn? Har du sjekket om støvfilteret er tett?

06 Bruker du lyspærer med den wattstyrken dine lamper er beregnet for (eller lavere, det er greit)?

07 Har du kun fastmonterte ovner og lamper på barnerommene?

08 Er det alltid noen i huset når oppvaskmaskin, vaskemaskin eller tørketrommel er i bruk?

09 Renser du lofilteret i tørketrommelen etter hver gang den brukes?

1 0 Har du nok stikk-kontakter, så du unngår bruk av skjøteledning?

1 1 Dersom du har skrusikringer – trekker du dem godt til minst en gang i året?

12 Slår du av tv’en med av/på-knappen?

12 JA: Du er et prakteksemplar, og fortjener medalje i strømførende kurs!

8-11 JA: Du er mer samvittighetsfull og elektrisk enn de fleste.

6-8 JA: Ganske brukbart, men du må nok skjærpe dæ litt. Er håret ditt statisk, og slår gnister?

0-6 JA: Les gjennom teksten en gang til, og øv på innholdet. Hvis du pugger, kommer kanskje

Cèline Dion på døra di, og synger «The Power of Love».

REPVÅG KRAFTLAG KUNDEMAGASIN 2016

Ny 22 Kv linjen fra Sne­ fjord til Havøysund som erstatter linja fra 1956.

Foto: Erik Lingjærde

Vårt musem i Storgata 5 åpnes av Jonas Gahr Støre.

2014

Repvåg Kraftlag endrer selskapsform fra andelslag til samvirkelag.

2014

Innflytting i nyrenovert adimistrasjonsbygg i Storgata 5.

2010

2010

2008

Repvåg Kraftlag er 60 år.

Graver mot Lysere tider Skal du bygge, grave eller sette opp noe? Her er noen tips til deg, når det gjelder krav til avstand mellom bygninger og linjer, ­kabler og nettstasjoner.

– Det er viktig at man helt i begynnelsen av byggeprosessen avklarer forholdene omkring avstand til nettanlegg i området der bygget skal settes opp. Dette blir dessverre ikke tatt hensyn til ved byggesøknader hos alle kommuner. Det er derfor huseiers ansvar å påse at bygg ikke kommer for nær Repvåg Kraftlags anlegg, sier driftsjef Victor Jensen.

Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som har satt avstandskravene i «Forskrift om elektriske forsyningsanlegg» (FEF 2006). Her er et utdrag fra avstandskrav som er gjeldende.

Avstand fra høyspentlinjer.

(22 kilovolt) Minsteavstand til viktige bygninger som for eksempel bolighus er seks meter (isolert hengekabel tre meter), målt vannrett fra nærmeste faseleder (tråd) til nærmeste bygningsdel, for eksempel terrasse, takutspring.

Avstandskravet til mindre viktige bygninger, som garasjer, uthus og liknende er normalt fem meter direkte avstand fra nærmeste tråd for 22 kilovolt. Det tillates kryssing over mindre viktige bygninger med en grunnflate på inntil 50 m2, som ikke benyttes til boligformål.

Dette forutsetter at krav til direkte avstand er overholdt. Avstand mellom mindre viktig bygning og annen bygning må være minimum fire meter. For mindre garasjer med plass til inntil to biler kan avstand til viktig bygning i slike tilfeller reduseres til to meter.

Avstand fra lavspentlinjer (230/400 volt) Uisolert nett (blank linje): Vannrett direkte avstand mellom bygning

eller bygningsdeler og lavspentmast skal være minimum 1,5 meter for uisolert nett.

Minstehøyde over bygning eller bygningsdeler er fire meter.

Isolert nett (linje belagt med isolasjon): For isolert nett er kravet at linjen skal være utenfor rekkevidden fra vinduer, terrasser, tak og liknende, som vanligvis er tilgjengelig uten bruk av hjelpemidler som stiger. Minstehøyde over bygning eller bygningsdeler er 2,5 meter.

Høyspent– og lavspentkabler i bakken.

Det er generelt ikke tillatt å bygge over jord­ kabler, og det er ønskelig med en byggefri sone på hver side av kabelen. Dette gjøres for å sikre tilgang dersom kabelen må graves opp for feilretting. Større avstand anbefales for å holde magnetfeltet lavt. Dersom du skal bygge inntil eller over en kabel i bakken må dette avklares med Repvåg Kraftlag. Opplysninger om kabel i bakken får du i en gravemelding.

Avstand fra nettstasjoner Her tillates det en avstand på minst fem meter mellom viktig bygning (bolighus) og nettstasjonen.

For mindre viktig bygning (garasje etc.) tillates det minst en meter, men det skal da være utført i ikke brennbar kledning og det skal være en avstand på minst to meter mellom denne og viktig bygning.

– Linjer er bygd ut i fra gjeldende regelverk.

Endringer i terreng og utfyllinger har ført til at anlegg kommer nært minimumshøyder over bakken. Ved lagring av snø eller større gjenstander vil samme avstandskrav gjelde. Repvåg Kraftlag anbefaler alle å vise hensyn når det lages snødeponi under linjer, sier Victor Jensen.

KUNDEMAGASIN 2016 REPVÅG KRAFTLAG

15

kraftsmart strom Du tror det ikke før du får se det: Snart får du ny strømmåler, og det betyr at du aldri mer trenger å lese av strømmåleren. Den smarte strømmen kommer til deg!

Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha fått ny atomatisk strømmåler, på fagspråket kalt Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS).

På Repvåg Kraftlag er avdelingsleder for måler-/tilsynsavdeling Ingar Hermansen og tilsynsingeniør Jonas Johnsen i full gang med å planlegge AMS for kundene.

– I løpet av de neste årene skal alle strømmålere skiftes ut, og det er våre montører som skal utføre målebyttene. Vi vil vektlegge god informasjon og godt samarbeid underveis, slik at vi unngår eventuelt bryderi for våre kunder, forteller Hermansen og Johnsen.

Effektivt. Jonas Johnsen er prosjektleder, og forteller at det allerede er gjennomfør et pilotprosjekt i Nordvågen.

– 200 strømmålere er allerede byttet ut. AMS-utrullingen har dermed startet. Nå skal vi bytte målere jevnlig fram til og med 2019. I år vil Porsanger, Måsøy, Ingøy og Rolvsøy få nye målere. 2018 går til Havøysund og omegn. I slutten

av 2018 og videre i 2019 vil kundene på Magerøya få nye målere, forteller han AMS-prosjektet kalles også smart strøm, og foregår slik: Strømmåleren registrerer strømforbruk på timesbasis og sender informasjon om forbruket ditt til nettselskap (Repvåg Kraftlag). Dette sendes så videre til Elhub. Dette gir raskere og riktigere innhenting av måleverdier, og et bedre grunnlag for fakturaen. Informasjonen gjøres tilgjengelig for kundene via internett eller papir som vanlig. Dette er den største moderniseringen av strømnettet på over 100 år.

Smart strøm vil gi deg som kunde bedre styring med med forbruket ditt, samfunnet får bedre forsynings­ sikkerhet, og på sikt vil man få klimagevinster ved å bruke energi mer effektivt.

Samarbeid. – For å få skiftet strømmålerne må vi inn i sikringsskapet til kundene. For at montøren skal utføre målerbyttet, må det være minst en voksen person over 18 år tilstede, sier Jonas Johnsen.

– Ved målerbyttet vil strømmen være avstengt i 10 minutter. Selve utskiftingen tar 30 minutter. For å få byttet måleren, må montøren ha uhindret tilgang til sikringsskapet. Repvåg Kraftlag vil ta kontakt med kundene i god tid før målerbyttet. I forbindelse med dette må telefonnummeret til hver kunde være registrert hos oss. Dette gjøres enkelt ved å sende en e-post til kundestotte@rksa.no, sier Ingar Hermansen.

Slik vil det fungere i praksis Illustrasjonen viser hvordan det fungerer i praksis.

Strømkunde

2,5 millioner strømkunder får nye målere innen 1. januar 2019.

Trykkeriservice, Lakselv - Tlf 917 14 953

Nettselskap

Ansvar for å overføre strøm mellom produsenter og kunder.

De fører vedlikehold på ca.

330 000 km med kabler og kraftlinjer.

Elhub

Prosjektleder for AMS, Jonas Johnsen, er i full gang med å montere nye målere. (Foto: Erik Lingjærde)

Dette er stasjonen hvor data fra målerne sendes til. Data videresendes så til strømleverandøren din. Du trenger aldri å lese av måleren igjen!

Strømleverandør

Disse kjøper strøm på kraftbørsen og selger den videre til kundene sine. Her er det fri konkurranse, og man kan som kunde velge å skifte leverandør enklere enn før.

Elhub – der dine målerdata sendes

Elhub skal være den sentrale datahuben for måleverdier og markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Elhubs hovedfunksjoner er automatisert måleverdiprosessering og måleverdidistribusjon samt prosessering av markedsprosesser som leverandørbytter, flyttinger og rapportering. Elhub vil endre og forenkle hverdagen for alle kraftleverandører og nettselskaper i Norge. Elhub skal settes i drift i løpet av 2017.

For mer informasjon: www.elhub.no