iPorsanger 2-2022

REDAKTØR

ROBERT ØVERVOLD

TEKST & FOTO HANNE KLEMETSEN SVEIN TARALD FRAMNES ANETTE BOLAND ØVERVOLD

iPorsanger er et gratismagasin utgitt av Trykkeriservice AS i Lakselv. Tanken bak er å vise innbyggerne og dere som bor i nabokommunene hva Porsanger kan by på når det gjelder næringsliv, arrangementer, natur og mennesker.

Har du tips til saker eller har du andre ideer til vårt neste nummer? Vi vil at du som leser skal ha størst mulig glede av magasinet, og setter derfor pris på alle tilbakemeldinger. Ta også kontakt om du og din bedrift ønsker annonse i magasinet. Vi har gunstige priser og design av annonse er alltid inkludert.

UTGIVER

Les mer om både pepperkakebutikken og den ordentlige butikken på de neste sidene

Gjeruld Nikolaisen er en av kjøpmann Arnold Håkonsen sine fornøyde kunder.

Etter innstramninger på åpningstidene i sommer og høst, ble det i slutten av oktober igjen 12 timers åpningstid på Coop Marked i Børselv.

En av veggene i kaféen er prydet med gamle bilder fra Børselv og omegn. Bildene er utlånt fra Kvænsk institutt.

I fjor samarbeidet butikken og skolen om å lage en pepperkakelandsby. Det samme satses på i år også. Som vi ser, er Copp-bygget også med i «landsbyen». (Foto: Privat)

Den eneste butikken

Det er til tider tøft å drive butikk i ei bygd med under 200 innbyggere. Men lojale kunder og til feldig forbipasserende gir høyt trivselsnivå for kjøpmannen i Børselv.

TEKST OG FOTO: HANNE KLEMETSEN

Vi sitter i kafédelen på Coop-en. På et lite bord er det kaffekanne, pappkopper og kjeks. En av veggene er dekorert med førkrigsbilder fra Børselv og omegn. På en annen vegg er det bil der fra nyere tid.

En tung, brun skinnsalong er stilt i et hjørne. – Det var kona som ville kjøpe ny salong, så da tenkte jeg at den gamle kan jo være her. Og når hun blir lei av den nye, vil hun kanskje ha tilbake

denne, humrer kjøpmann Arnold Håkonsen.

Pakket og dro

– Vi er veldig glade for at vi har fått han hit, sier en kunde i forbifarta, etter å ha hentet seg en kopp kaffe. – Takk, kvitterer Håkonsen som er Magerøyværing.

Han ble uten jobb da bomstasjonen til den un dersjøiske tunnelen mellom Magerøya og fast landet ble avviklet i 2012. Da var det på tide å gjøre noe helt annet. – Jeg pakket bagen full av skrot, og dro på hytta for å tenke veien videre. – Du får nå komme etter, hvis du har lyst, sa jeg litt småfreidig til kona.

Håkonsen fikk jobb på Coop Marked i Børselv,

og kona flyttet etter i 2013. Og da den forrige sjefen gikk av med pensjon fire år senere, ble Håkonsen tilbudt sjefsjobben. Det er også tre deltidsstilinger på butikken.

Lojale kunder

Børselv og omegn har et innbyggertall på 170180, og til tider kan det være ganske tøft økono misk å drive butikk i bygda, forteller Håkonsen. Sommeren er det store løftet. I perioder triples omsetninga. Også i påska er det mye aktivitet.

Trivselsnivået derimot er veldig høyt året igjen nom. – Her er masse hyggelige folk, og de aller fleste lokale er lojale kunder. Men jeg skjønner jo også at folk handler i Lakselv når de har ærend dit.

på østsida av fjorden

Coop er den eneste butikken på østsida av Porsan gerfjorden. Butikken ligger i krysset mellom Bør selvfjellet, veien mot Lakselv og veien videre på østsiden av Porsanger og til Veidnes i Laksefjord. Mange som passerer, trenger å fylle drivstoff. Da er det lett å stikke innom butikken også. Det går fort noen kroner, og det hjelper på. Jegere og reindrifta legger også igjen endel kroner.

Pendlere

De senere årene har Coop Marked i Børselv hatt stabile medarbeidere. – Men så finner ungdom men ut at de vil gjøre noe annet og flytter for å utforske verden eller skolere seg, og det er jo forståelig, sier Håkonsen.

I sommer og høst har han vært nødt til å stram

me inn på åpningstidene, fordi det har vært vanskelig å få tak i nye butikkmedarbeidere.

Men fra slutten av oktober var alt på stell, og det ble igjen 12 timers åpningstid - helt til klok ka 21 på hverdagene. – Det er faktisk lønnsomt, sier Håkonsen. – Det er veldig mange pendlere som handler hos oss og legger igjen en bety delig del av omsetningen. Mange Børselv-folk jobber i Lakselv, og flere utsetter handelen til de kommer hjem.

Pepperkakelandsby

I kaféavdelingen har Børselv skole av og til salg av vafler og lodd. Og i fjor ble det til et samarbeid mellom butikken og skolen. Coop sto for pepperkakedeig og lokale, og elevene

lagde ulike pepperkakehus som ble til en liten pepperkakelandsby. Denne var utstilt i kafeen hele desember. – Det satser vi på i år også. Så fort pepperkakedeigen er ankommet butikken, doneres denne til skolen.

Trygt og godt

Etter 10 år på østsida av Porsanger, frister ikke Magerøya litt engang. Været betyr nemlig veldig mye, syns Håkonsen. Og ifølge han blåser det fra alle kanter hele året på Magerøya, mens i Børselv er det mange flere finværsdager. – Det er trygt og godt å bo her. Så hvis noen lurer på om de skal ta sjansen på å flytte til hit; Gjør det! – Hvis man vil oppleve bylivet, er Tromsø, Oslo og London bare noen flytimer unna, avslutter kjøpmann Arnold Håkonsen.

Borteboer i Lakselv

Når høsten kommer begynner det et nytt skoleår og ungdommer flytter til Lakselv for å gå på videregående skole. iPorsanger har tatt en prat med en av dem, Lilja Kuznetsova (16). Hun heter Lilja, men blir kalt Lilly av venner og familie, og er en av de som må flytte for å gå videre på skole.

TEKST OG FOTO: ANETTE BOLAND ØVERVOLD

Når Lilly skulle flytte, sto valget mellom Honningsvåg, Tromsø og Lakselv. Hun følte Tromsø var litt for stort og Honningsvåg passet ikke henne, så derfor falt valget på Lakselv.

Før hun flyttet var hun mye i Lakselv for å bli kjent med folk. Dette mener hun alle burde gjøre fordi da blir du fortere en del av samfunnet der.

Å flytte til Lakselv har vært en fin opplevelse. Det er et annet miljø i Lakselv enn i Gamvik, men jeg har funnet meg til rette her. – Jeg har fått gode venner og en fin klasse, sier Lilly. – På fritiden er jeg som regel med ven ner eller på CircleK, der jeg jobber.

Den største forskjellen fra Gamvik til Lakselv er nok vennemiljøet. I Gamvik er alle med hverandre og alle kjenner alle. Siden det er en liten plass er vi med hver andre uansett alder. I Lakselv er det flere vennegjen ger fordi det er en større plass, men jeg har tilpasset meg godt.

Det å bo alene kan være utfordrende med tanke på penger, men heldigvis jobber jeg og får støtte av for eldre og familie når det trengs.

– Det er et hybelbygg her som vi borteboere kan bo i. Her lager jeg som oftest middag alene, eller noen gan ger med de andre i bygget, forteller hun. Lilly håper på å finne en leilighet hun kan bo i etter det første året.

Lilly planlegger å gå alle tre årene i Lakselv på studiespesialisering Etter årene i Lakselv har jeg lyst å stu dere juss, men synes også politi høres interessant ut, sier hun.

Etter å ha gått noen måneder på videregående har det vært en stor forandring fra ungdomskolen. På videre gående må du være mye mer selvstendig, bestemme mer selv og ta ansvar for å gjøre leksene. Selv om det er en stor overgang, blir man fort vant til det, avslutter Lilly

Lilly anbefaler alle som skal flytte til et annet sted å prøve å bli kjent med folk og å være mest mulig sosial.

Vi gjør det enklere å være pro

Elkontroll med termografering

Elektriske anlegg og elektrisk utstyr skal være trygge i bruk. Da må alle sikkerhetstiltakene som kreves være på plass. Feil i elektriske anlegg eller elektrisk utstyr kan gi livsfarlige støt og forårsake brann. Å sjekke det elek triske anlegget kan være noe av det viktigste du gjør! Mangelfullt vedlikehold, mørke og kalde vintre, stort strømforbruk og en stor trehusbebyggelse er medvirkende faktorer til at tekniske feil ofte fører til omfattende branner i Norge. Feil kan imidlertid også oppstå på nyere elek triske anlegg.

Elektrotermografering er et effektivt virkemiddel til å av dekke svakheter i elektriske anlegg i en tidlig fase. Tilløp til varmegang, skadelige termiske virkninger eller andre uønskede hendelser kan identifiseres og håndteres før de utgjør fare.

– Når du trenger elektriker

Hjelp nissefar og nissemor å finne veien igjennom labyrinten

Fargelegg rutene med riktig farge Finn 10 feil

Karolina flyttet fra helt

sør til helt nord i Norge

Bare dritvær hele året.

Folk er frekke i kjeften og liker ikke fremmede. Ingen blir.

Ja, dette fant Karolina Ulfig på internett. Hun er fra Flekkefjord, som er den vestligste kommunen på Sørlandet. I september flyttet 20-åringen til Lakselv for å begynne som jour nalist i avisa Ságat.

TEKST OG FOTO: HANNE KLEMETSEN

Verdens ende

Tidligere har hun jobbet et år i Avisen Agder i Flekkefjord, men så ville hun noe annet og så etter ledige stillinger. Karolina ble obs på Ságat sin annonse, men måtte undersøke hvor avisen holder til. For Karolina var Lakselv ver dens ende.

Den unge sørlendingen syntes det virket spen nende, men det kom mange spørsmål og det ble vanskelig å sovne den kvelden: – Hvordan klarer man seg så langt nord? Er det ikke kaldt der? Og mye sne?

Da hun holdt på å pakke for ferden nord over, googlet Karolina: «Hvordan er det å bo i Nord-Norge?». Der fant hun mange negative kommentarer.

– Og den ene etter den andre skrev at de aldri skulle tilbake. Det virket som at ingen blir her.

– Inkluderende

Men selv om jenta fra sørvest i Norge syntes det hun hadde lest virket dramatisk, ville hun selv undersøke saken. Etter en måned har hun funnet ut at det er bedre enn det hun leste på nett.

– Folk her er jo kjempeinkluderende, fastslår hun, og legger til: – Man er selv ansvarlig for å trives. Hvis du ikke gjør det, kan du bare dra tilbake dit du kom fra. Det kalde høstværet er hun dog ikke fornøyd med, men for flekke fjordingen er det likevel luksus uten regn hver

eneste dag.

«Farlig på veien» Ságat sin unge journalist har allerede reist rundt til flere steder i nærområdet og laget saker. – Men jeg er «farlig på veien», sier hun og gliser.

Det er ikke fart hun sikter til. Sørlendingen er nemlig så fascinert av naturen i Finnmark, at hun nesten ikke klarer å holde blikket på veien når hun kjører bil. – Det er så åpent, så stort, så mye plass, fjorden, fjellene, sier Karolina be geistret.

Og så venter hun på å se nordlyset. Når dette skrives har Karolina fra sør ennå ikke opplevd de grønne flammene, men hun gleder seg vel dig til det.

Bannskap-sjokk

Karolina Ulfig er fra det såkalte Bibelbeltet på Sørlandet. Å komme til Finnmark ble derfor et språklig kulturkræsj.

– Det gjør inntrykk med all bannskapen, og kom mest som et sjokk. Jeg har aldri brukt et eneste banneord i hele mitt liv. Språket er kjempeforskjellig fra det jeg er vant med, men bannskapen ser jeg på som et kulturtrekk.

Den unge damen sier hun nå er i oppvarmings fasen, og gleder seg til å oppleve Finnmark. – Jeg gir meg ikke før jeg har opplevd alle års tider.

Og hun vil ha pesk av reinskinn!

– Jeg skal bestille noen å sy skaller for meg, sier flekkefjordingen som kommer fra en by hvor det altså, ifølge henne, regner nesten hele tiden.

Karolina Ulfig tok sjansen og flyttet fra Sørvestlandet til «Verdens ende».

Stol-og-base-design som alltid lar deg montere bilbarnestolen horisontalt, uansett hvor bratt bilens sete erTwo-Fit Cushions™; puter som gir små barn ekstra komfort og stabilitet, men kan tas ut etter som barnet vokser. Innovativ beskyttende og myk hodestøtte

Din totalleverandør

Arctic Entreprenør AS er en lokal entreprenørbedrift med hoved kontor i Lakselv. Vi har i dag 25 ansatte og utfører tradisjonelle utførelsesentrepriser for både private og offentlige byggherrer.

Vi har sentral godkjenning og besitter kompetanse til å ta på oss de fleste typer entrepriseformer. Som totalentreprenør tar vi gjerne ansvar for hele byggeprosessen.

Hjemkomsten

Vetle Langedahl (26) valgte å flytte hjem til Lakselv for å jobbe med jakt, fiske og eiendom i FeFo.

- Prøv å bo sørpå. Du snubler i private grunnei ere og dyre jakt- og fiskekort. Da er det bedre med én felles grunneier, som er demokratisk styrt, har et samfunnsansvar, som ikke skal maksimere profitt og hvor overskuddet blir i Finnmark.

26-åringen blir ivrig når han snakker om ar beidsplassen sin. I 2021 tok han juridisk em betseksamen ved Universitetet i Tromsø.

Derfra gikk veien til Lakselv og jobb i FeFo som jurist.

Faglige utfordringer og naturen avgjorde Vetle sin karriere kunne fort endt et annet sted.

Han har vært leder av Hammerfest Unge Høyre (2013-2015), medlem av Finnmark fylkesting og varamedlem av Hammerfest kommunestyre (2015-2017), vara for Finnmark Høyre på stortin get (2017-2021) og politisk rådgiver for utenriks minister Ine Marie Søreide Eriksen (2021).

- Oppveksten har preget meg som den preger andre. I Porsanger fikk jeg oppleve fisketurer i Luostejok, Hálkavárre, Loftevárre og Lemmivár re. Bitevillig fisk og sprøstekt fangst på bålet. Slike øyeblikk setter seg fast i sjela di. Så da jeg fikk muligheten til å jobbe i FeFo, var det ikke vanskelig å si ja.

Jobb med stor mening FeFo ble opprettet i 2006 som et resultat av Finnmarksloven. Hovedkontoret ligger i Lakselv og har 15 ansatte, med underkontorer i Alta og Vadsø.

For Vetle gir det stor mening å ha en jobb som skal sette naturtilgangen for finnmarkingene først.

- Vi sikrer at naturen ikke blir feilaktig privati sert, at finnmarkingene har den sterkeste rett en til naturressursene og Norges laveste jaktog fiskepriser. For eksempel fortalte en lokal laksefisker at det kosta han 27 kroner om han fiska hver dag med sesongkort på FeFo-grunn

i Lakselva. Å fiske på vann er også gratis for folk i Finnmark, mens på statens grunn må du betale. Ingen kan jage deg bort fra multebær myra på Finnmarkseiendommen fordi multene følger grunneierretten, og som bosatt i Finn mark er du grunneier og vår sjef.

Nærhet til naturbrukerne

Jobben i FeFo medfører mye debatt. Vetle har fått med seg at noen ønsker seg kommunal forvaltning eller Statskog tilbake til Finnmark, noe 26-åringen forstår godt – fordi han synes Statskog gjør mye bra.

Han er likevel blitt overbevist om at dagens ordning er god for folk i Finnmark.

- Vi er nær naturbrukerne og avhengige av dem for å kunne forvalte laksefiske, rypejakta og elgjakta. Det gir mere jakt og fiske på finn markingene sine vilkår. Det er også en styrke at styret vårt er demokratisk oppnevnt fra fyl ke og sametinget, og at de bor og lever sine liv i Finnmark – hos staten har du jo ikke ga

ranti for det. Finnmarksloven gir sterkest rett til naturressursene for de som bor nærmest dem, mens på statsgrunn er det ikke et skil le på hvor folk bor. Det betyr at dersom det blir ressursknapphet, så kan vi begrense folk utenfra sin tilgang til finnmarksnaturen. Det gjorde vi med isfiske for folk bosatt utenlands og for laksefiskere som ikke bor i Finnmark da Tanaelva stengte. Vi er også lovpålagt å ta samiske hensyn og reindrifta har fast plass i FeFo-styret.

- Dessuten skal overskuddet vårt tilbakeføres til finnmarkingene, mens på statsgrunn går pengene til staten. I fjor gikk 4,2 millioner til friluftsliv, folkehelse og kultur – både til norske, samiske og kvenske prosjekter.

Viktig med kompetansearbeidsplasser Kommunal forvaltning av Finnmark kan han forstå at mange ønsker seg.

- Men kommunal forvaltning er å gå fra en for valtning og ett regelsett - til 18 ulike forvaltnin ger og 18 ulike regelsett som alle blir styrt av

skiftende politiske flertall. Forvaltningen ville blitt mindre helhetlig. Samiske hensyn ville blitt vanskeligere å ivareta og det ville skapt ulikhet mellom finnmarkinger fordi alle kommuner er ikke like rike på lakseelver og jaktterreng. Det ville også blitt mer byråkrati med 18 nye na turforvaltere, mens i FeFo klarer oss med seks og har stordriftsfordel. Trolig ville det ha blitt slutt på finnmarkingene sitt gratisfiske i 60.000 fiskevann, eksemplifiserer han.

- For Porsanger, Vadsø og Alta ville det også bety lavere skatteinntekter og en kompetan searbeidsplass og en lokal innkjøper mindre.

- Rimelig sjans for kilosfisk Etter ett år hjemme i Porsanger er ikke Vetle i tvil om at han valgte rett. Nå har han også fått samboeren Amalie med på flyttelasset. Til daglig er hun i full sving som sykepleier på Helsetun.

Helga brukes med familie og venner. Ikke langt unna ligger barndommens fiskeperler med det

han beskriver som «en rimelig god sjanse til å få fisk over kiloet».

- Norges mest fantastiske natur eier vi finn markinger i fellesskap, overskuddet deler vi og samiske hensyn ivaretas. Alt dette får jeg lov til å jobbe med. Jeg kan ikke annet enn å være fornøyd. Vi trives, understreker Vetle.

Han tror fremtida er lys for hjemplassen gjen nom gjenreisinga av Forsvaret og liker også det han opplever som en revitalisering av det flerkulturelle Porsanger.

- Jeg er som mange andre et resultat av de tre stammers møte, og det gleder meg å se at finskforeninga er i vigør og at Samisk språk- og kultursenter har høyt aktivitetsnivå under den samiske språkuka. Også må vi ikke glemme at Porsanger både har og vil få flere kulturer i tillegg. I Porsangers historie har det flerkulturelle vært vår identitet og styrke. Det skal vi være bevisste på og ønske våre nye na boer velkommen.

EU-kontroll

FOR SERVICE?

(alle merker inntil 3,5t) 895,-

Ailo - Teknisk leder SERVICE OG REPARASJON PÅ ALLE MERKER AV BIL, ATV OG SKUTER

Ailo - Teknisk leder SERVICE OG REPARASJON PÅ ALLE MERKER AV BIL, ATV OG SKUTER TID FOR SERVICE?

TID FOR

EU-kontroll (alle merker inntil 3,5t) 895,Daniel Valstad Kundemottaker

OG REPARASJON PÅ ALLE MERKER AV BIL, ATV OG SKUTER AJ Bil & Motor AS

DIAGNOSE/FEILSØKING

Ailo Johnsen Teknisk leder TID FOR SERVICE?

Ørjan - Mekaniker Kristoffer - Lærling Stig Tore - Lærling

Betalte 500 kroner for sneskuteren

RAGNAR JOHANSEN HAR HATT MANGE SNESKUTERE. DEN FØRSTE OMBYGDE HAN FRA MOPED. DEN ANDRE VAR DET LITT STYR MED.

I 1965 var Ragnar Johansen fra Kjæs 16 år. Han kjøpte seg moped, en Corvette 49 kubikk. På 60-tallet begynte også flere og flere i Finnmark å kjøpe seg sneskuter. Ragnar skulle ikke være dårligere, og bygde om mopeden til sneskuter to år senere.

Han skrudde, sveisa og bora. Med sitt nye kjøretøy far tet han til fiskevannene i nærområdet. Den ble også brukt til å frakte høy på slede fra Kjæs til småbruket hjemme i Kjæsdalen. Etter hvert skrudde han den om til moped igjen. «Scomoped» kalte en av naboene den.

Reparasjonsobjekt

Da Ragnar hadde bikket 25 år og gikk på yrkesskolen i Alta, kjøpte han sin første skuter. Mikkel Gaup (Beste faren til skuespilleren) i Eiby skulle ha 500 kroner for sin brukte Polaris Colt. – Den var uten motor, så dette var et reparasjonsobjekt for meg. Og jeg fikk noen til å frakte den til Kjæs.

Motor kjøpte han hos en reindriftssame på Børselv fjellet. Det var en Sachs motor, 20 hesting. Variatoren var gått i stykker, så det måtte ny aksling til. Men det

te fikset yrkesskoleelevene på maskin og mek i Alta, som en del av læringa.

På moped i 15 minus

Den nye skutereieren var så ivrig med sitt ferske pro sjekt, at han kunne nesten ikke komme tidsnok til sku teren oppe i Kjæsdalen. I midten av februar satte han seg på mopeden med skuterdelene på bagasjebrettet for å kjøre 260 kilometer. Godt kledd og ytterst iført «oljehyra» suste han av gårde over Sennalandet. Det var 15 minusgrader og snefokk. – Det var forferdelig kaldt, minnes Ragnar. – Bilene tutet, og sjåførene tenkte sikkert: «Hvor i h… er han på tur? Han kan ikke ha mye vett - må ha rømt».

Betalte med røykalaks

Den første motoren varte i to år, før det igjen var å jakte på en ny. I løpet av andreåret på yrkesskolen, kom Ragnar over en 25 hester Kohler i Alta. – Jeg fiska sjølaks om sommeren, så vi ble enige om at han skulle få en 10 kilos røykalaks som betaling. Det var stas med egen sneskuter. Han brukte skuteren blant annet for å komme seg på jakt. Rev, oter og rype var byttene. –Den gangen var det lov å kjøre over alt, så jeg kjørte til vikene i området og til Kjæsvannet.

TEKST OG FOTO: HANNE KLEMETSEN

Ragnar Johansen ser i fotoalbum og mimrer om gamle sneskutere.

sneskuteren

Men hvor lenge var Adam i Paradis?

Motorstopp på fjellet

En fin vinterdag var familien på skutertur fra Kjæs til Veidnes. Ungene satt i sleden. Da det var cirka en kilometer igjen til de skulle starte nedstigninga fra Øyfjellet til Veidnes, var også motoren som var betalt med røykalaks, kaputt.

Dette var lenge før mobiltelefonens tid, så hva nå? Jo, da sleden med ungene i løsnet fra sneskuteren, og pappa måtte begi seg til fots noen kilometer ned til bygda, med sleden etter. Men da var det også slutt på moroa. Fra nå var det ny skuter som gjaldt! En svart Arctic Cat Jaglong 44 gjorde susen, og Ragnar sier at han følte seg ganske kul med den.

For mye fart for «gamlingen»

Tre skutere senere - i 2014 -, kjøpte den da 65-årige Ragnar en helt ny Ski-Doo Renegade 600. Men den ble ikke lenge i hans eie. Ikke for at det var noe feil på skuteren. – Dette var en fartsskuter. Bare man trykket litt på gassen, reiste skuteren seg på skiene. Nei, dette var ikke noe for en som var begynt å kom me opp i årene, flirer han.

Sneskuter er for Ragnar Johansen - som for så mange andre finnmarkinger - en naturlig del av friluftslivet. (Foto: Privat)

Fronten på sneskuteren som ble kjøpt i Eiby og tatt med til Kjæs.

Denne skuteren, en Polaris Colt, var den første Ragnar kjøpte. På bildet et av barna hans.

Det går for alvor mot vinter, og i nord er det ensbetydende med mørketid. Slik er det også i øl-verdenen. De lyse og lette sommerølene blir byttet ut med mørkere og kraftige varianter. Det er mer malt, mer sødme, mer krydder og ofte merk alkohol. Øl som absolutt ikke er laget for å slukke tørsten eller å kjøle seg ned meg. Tvert imot er de laget for at en skal ha noe å varme seg på mens man sitter under pledd eller foran peisen med en litt for stor boks pepperkaker. Men slik trenger det ikke nødvendigvis å væra. Selv når det er mørkt og kaldt, kan det passe vel så godt med noe lett og leskende i glasset, for eksempel etter en lang dag på ski eller scootere, eller en tung økt med snøskuffen.

Her er tre tyskere og to nordlendinger som oppfyller rollen som vinterøl perfekt!

En klassiker som strengt tatt ikke trenger noen introduk sjon. Mange forbinder nok Mack Arctic med sol og som mer, men det er naturligvis et vel så godt alternativ resten av året, inkludert på vinteren. Etter en slitsom dag i snøen er det aldri feil å komme hjem til en iskald boks arktisk lager. Fargen er gyllen med hvitt skum. Aromaen er preget av lys malt og ikke alt for mye annet fiksfakseri. Smaken er frisk med en god balanse mel lom sødme og bitterhet og et lite hint av urter og karamell. Et øl som på ingen måter for søker å overraske, men en god tørsteslukker som det er

Klosterøl er langt på veg en egen øltype og som regel forbundet med kraftige og komplekse overgjærede øl. Her dreier det seg derimot om en klassisk tysk pilsner. Weltenbur ger-klosteret ligger sentralt i Bayern og drevet bryggeriet sitt siden 1050, noe som gjør det til et av verdens aller eldste klosterbryggeri. Ølet har en klar gyllengul farge og lukter av malt, korn, urter og nybakt brød. Smaken er fyldig og frisk med mode rat bitterhet. Mye lys malt og korn og litt urter. En god og frisk lager med lange tradisjoner.

Også denne gangen skal vi til et klassisk tysk bryggeri, denne gangen Tucher i Nürnberg. For alle som har hatt minst ett år med tysk på skolen, kommer det nok ikke som en overraskelse at kellerbier betyr kjellerøl. Øltypen har aner helt tilbake fra middelalderen og kjennetegnes av lang og kjølig lagring, tradisjonelt sett i en kjeller. I liket med pils dreier det seg om et lyst og un dergjæret øl, men det er verken filtrert eller pasteurisert. Ølet er tåkete som et resultat av gjærrestene og har en gyllen farge med et hvitt til offwhite skum. Aromaen har mye malt og gress samt litt frukt og skog. Smaken er forfris kende med en silkemyk munnfølelse. Naturligvis mye lys mat, men også syr lige frukter, nøtter, urter og godt med humle. Et spennende, men gjenkjennelig alternativ til den vanlige pilsen.

Også bryggeriet Sünner er tysk, men denne gangen skal vi lenger nord. Byen Köln har ikke bare gitt navn til den tradisjonelle øltypen, det er også et krav at ølet må være brygget i byen eller området rundt for å kunne kalles en kölsh. I lag med en rekke andre krav til hvordan ølet skal brygges, er kölsch en av de strengest definerte øltypene i Tyskland. Ølet er overgjæret for så å ha blitt lagret over lang tid på lav temperatur. Fargen er brungul med hvitt skum. Lukten preges av lys malt og humle, men med tydelige innslag av høy, krydder og blomster. Smaken er ren og elegant. Mye lys malt, korn og strå. Innslag av krydder, tørket frukt og en mild karamellsød me. Middels bitter og med god fylde. Perfekt kveldskos etter en lang dag i løypa.

Etter en rundtur i Tyskland er det på tide å vende tilbake til Nord-Norge. Mannen bak bryggeriet, Marius Graff, lagde sitt første øl alt som 15 åring. To år senere ble han norges mester i brygging og i 2015 ble Graff Brygghus offisielt åpnet. Siden da har de lansert en lang rekke ulike øl og New England IPAen Dead Cat er absolutt et av høydepunktene. Ølet har en tåkete lys gyllen farge. Lukten er herlig fruk tig med mye sitrus og tropisk frukt. Ølet er fyldig med mye humlebitterhet og et tydelig preg av tropisk frukt, malt, gran og kanskje litt grønn te. Et øl med en så klar fruktig og tropisk profil virker kanskje som et rart valg til snø og vinter, men tross alt gir det minst like mye mening som appelsiner i påska. Dead Cat er et frisk og smakrikt øl som får deg på bedre tanker samme hvor kald og nedsnødd en måtte være.

SÁGAT - SAM ISK AVIS AS SØ KER

JOUR NA LIST

KARASJOK

Vi søker etter journalister til vår hovedredaksjon i Lakselv og vårt distriktskontor i Karasjok. Alternativt kontorsted kan vurderes.

Ságats ambisjon er å være den viktigste samiske nyhetsformidleren i Norge. Målet er å være avisa som setter dagsorden, og som tør der andre tier. En veldig sentral del av vårt samfunnsoppdrag er å avsløre kritikkverdige forhold i samfunnet.

Vi søker deg som:

Er initiativrik og nysgjerrig, og alltid på leting etter de gode sakene.

Vet hva en god nyhetssak er, og raskt finner de beste nyhetspoengene.

Trives med å jobbe innenfor ulike stoffområder.

Er konkurranseinnstilt, og blir motivert av å vinne nyhetskampen.

Liker å jobbe selvstendig såvel som i team.

Er språksikker og kjenner presseetikken.

Har førerkort og disponerer egen bil.

JOUR NA LISTAS PI RANT

Vil du prøve deg som skribent i avisa? Søkere uten relevant utdanning/er faring kan ansettes som journalistaspirant for opplæring i bedriften. Hvis aspiranttida på inntil seks måneder er vellykka, får du tilbud om fast jobb som journalist.

Felles for alle stillinger

Vi kan tilby:

Spennende, varier te og interessante arbeidsoppgaver.

Lønn etter avtale. Minstelønn for aspirant fra kr 31.610 per måned.

4 % pensjonsinnskudd uten egenandel.

Seks måneders prøvetid.

Etter nærmere regler vedtatt av Stor tinget får arbeidstakere i Finnmark og NordTroms redusert skatt og ettergitt lån i Statens lånekasse for utdanning.

Søknadsfrist: 01.12.2022.

Alt du trenger til en

Liker du å skrive og ta bilder?

Vi

søker etter

FRILANSERE

i Karasjok, Porsanger og ellers i Sápmi/Sábme/Saepmie.

Har du lyst på interessante og utfordrende oppgaver? Ságat ønsker å komme i kontakt med personer som liker å skrive og ta bilder, og som kan tenke seg å produsere aktuelt nyhets- og reportasjestoff for oss.

Aktuelle oppdrag kan for eksempel være dekning av hendelser, arrangementer og lignende ettermiddag/kveld/helg. Nødvendig opplæring vil bli gitt.

Vi tilbyr interessante og utfordrende oppdrag, for å videreutvikle Ságat som ledende samisk nyhetsformidler og debattorgan. Bli med på et vinnerteam i Sápmi/Sábme/Saepmie!

Lønn etter nærmere avtale i hht. bedriftens frilansregulativ. Frilansere kan være selvstendig næringsdrivende.

Etter nærmere regler vedtatt av Stortinget får arbeidstakere i Finnmark og NordTroms redusert skatt og ettergitt lån i Statens lånekasse for utdanning.

Søknadsfrist: Snarest.

Nærmere opplysninger:

Sjefredaktør/daglig leder Geir Wulff: 918 00 117 / geir@sagat.no

Kontorsjef Hans Arne Wulff: 977 06 786 / hans@sagat.no

Redaksjonssjef Irene Andersen: 416 12 295 / irene@sagat.no

Søknad med CV og kopi av vitnemål og attester sendes geir@sagat.no, eller per brevpost til: Ságat - Samisk avis AS, Postboks 53, 9711 LAKSELV Ved innsending på e-post bes alle vedlegg lagt i ett dokument.

Ságat er en landsdekkende, norskspråklig samisk dagsavis med bekreftet opplag på 3.116. Hovedkontor i Lakselv og journalister Karasjok, Tana, Nordre Varanger, Kirkenes, Alta, Hammerfest, Tromsø og Evenes, samt frilansere fra Nordkapp til Oslo. Ságat ble etablert i 1956 og utkommer i dag både som nettavis og med fem ukentlige utgaver på papir.

Vi påtar oss det meste innen rørleggerfaget, og spesialiserer oss på disse rørleggertjenestene:

Bygging og reparasjon av varmeanlegg i nybygg eller ved rehabilitering av eldre bygg.

Nybygging og rehabilitering av sanitæranlegg.

Rørleggertjenester i forbindelse med nybygg eller modernisering av hus, hytter, industribygg og andre næringsbygg.

Montering og service på varmepumper. Oppussing og modernisering eller helrenovering av badet. Fra mindre utskiftninger av f. eks toalett eller dusjløsning, til helrenovering av baderom, vaskerom og andre våtrom. Ta kontakt for tilbud og tilgjengelighet

Norconsult er Norges og en av Nordens største tverrfag lige rådgiver innen samfunnsplanlegging og prosjektering, og bidrar til et bærekraftig samfunn gjennom forankret og målrettet rådgivning. Våre tjenester omfatter utvikling, prosjektering og oppfølging av alle faser i et prosjekt, fra idé til ferdig anlegg. Vår brede lokale tilstedeværelse gjør den samlede kompetansen tilgjengelig uavhengig av geografisk tilhørighet.

K JØKKEN BAD · GARDEROBE

Klar for skutermessa

Porsanger Arbeidssamvirke prioriterer alltid skuter messa i Lakselv, og har mange julegaver for salg.

TEKST OG FOTO: HANNE KLEMETSEN

– Ja, her liker jeg meg, sier Kristina Jakobsen, som har jobbet på Porsanger Arbeidssamvirke (ASVO Lakselv) i 10 år. Nå holder hun på å strikke et par herrevotter i to ulike blåfarger.

– Det er jeg som har bestemt fargene. Blått passer jo for menn, sier hun smilende.

Vottene blir å finne på ASVO sin stand under årets skutermesse. Ja, såfremt de ikke alt er solgt i bu tikken før det.

Hildur Pedersen, avdelingsleder på møbel- og grov sømavdelingen, forteller nemlig at det er mange populære egenproduserte varer i butikken deres. Mange er høvelige som julegaver. Blant annet diver se strikkeprodukter og kopper med trykk.

I butikkavdelingen er det både egenproduserte varer og gaveartikler som er bestilt fra leverandører. ASVO deltar på skutermessa hvert år, og det er god butikk. Fra venstre: Hilde Olsen, Kristina Jacobsen, Lill Hege Sundal og avdelingsleder Hildur Pedersen.

Hvis de mister ei maske i strikketøyet eller ikke får til mønsteret, kan de bli ganske irriterte. Men ellers gjeng på tekstilavdelingen på ASVO i Lakselv. Det beste med jobben er det sosiale, mener de. Fra venstre: Svein Solisen, Hilde Olsen, Lill Hege Sundal, Kristina Jakobsen og Elisabeth Thon.

Mats Bjerke er lærling med planer om å ta svennebrev som møbelsnekker. Hans første produkt er dette skapet. Arbeidsleder og møbelsnekker Jo-Inge Vidal er fornøyd med eleven sin. – Han har brukt mye håndverktøy og limt alt selv, skryter Vidal.

Mona Bråthen er avdelingsleder på tekstilavdelingen. Her eller reparerer skuterseter, og det blir mange i løpet av en

Elisabeth Thon i gang med grytekluter ved symaskinen.

Mange har etterspurt beskytter til isbor, og ASVO holder

syr hun kalesje til skuterslede. Bedriften trekker også om nå på å utvikle og teste ut et slikt produkt, forteller

Kvæntøfler

Et annet populært produkt er de såkalte kvæntøflene. Ja, såpass populære er de, at bedriften ikke klarer å levere nok. – Er det du som er spesialisten? spør vi Lill Hege Sundal som strikker på en kvæntøffel. – Spesialist og spesialist, flirer hun. – Men jeg har nå strikket en del par.

Hun forteller at i motsetning til lester/ullsokker, begynner man med hælen når man skal strikke kvæntøffelen. – Det var litt styr til å begynne med. Men det kom seg, for jeg ga meg ikke. Også er jeg så nøye! Men jeg har lært hos arbeidslederen å slippe litt løs. – Jeg er helt enig i at du er nøye, skyter kollega Hilde Olsen inn. –Men det er jo egentlig det viktigste av alt.

Sesongprodukter

Når vi er innom ASVO, holder Hildur Pedersen på å trekke om en gammel stol som etter hvert skal selges. Hun forteller at gjengen på tekstilavdelingen også er med på slike prosjekt. De demon terer, spretter opp trekk, trekker stifter og klipper til stoff etter mal.

Nå i høst- og vintersesongen er det mange som trenger repara sjon av skuterseter eller ny sledekalesje. Og det er mye å gjøre.

Om sommeren går det mest i reparasjon av båtkalesjer og båt puter. Det er også mye fiksing av telt, mc- og mopedseter og hagestoler.

På snekkeravdelingen går det for tiden mye i produksjon av tør kebur. Men alt fra utedo og isolert vannnpumpehus, ølbrikker, kjellerluke og blomsterkasser er levert på bestilling fra kunder.

– Her skjer det noe nytt hele tida, så det er aldri kjedelig, fastslår avdelingsleder Jo-Inge Vidal.

Bedriften har også avtale med søppelanlegget på Gairasmoen, og får småmøbler, stoler og kommoder derfra. Disse reparerer verkstedfolkene på ASVO, og så selges de videre. Altså gjenbruk. I tillegg fikses møbler for privatpersoner.

Pene greske gutter ASVO-gjengen er også på overnattingstur et par ganger i året, med det sosiale i fokus. Et år reiste de så langt som til Kreta. – Der var det vel mange pene greske gutter å se, blunker vi. – Nei, nei, bare glem det, blåser Kristina, også skratter hun og alle de andre.

Som eneste hane i kurven, sitter Svein Solisen med strikketøy et stykke unna og humrer til damenes kommentarer. – Ja ja, jeg må vel være med på et bilde da, skøyer han og prøver å være kostbar, når «hønene» har rigget seg til rundt bordet for

Logo på arbeidstøyet?

Skal du pusse opp badet ditt?

Kanskje er DU vår nye selger

Stillinga medfører aktivt salg og markedsføring, med fokus på annonsesalg, opplagsvekst, grafiske produkter og kundebehandling. Nødvendig opplæring vil bli gitt.

Vi kan tilby:

• Spennende, interessante og varierte oppgaver. Bli med på et vinnerteam!

• Resultatbasert lønn etter nærmere avtale.

Selger kan være selvstendig næringsdrivende.

• Seks måneders prøvetid.

Etter nærmere regler vedtatt av Stortinget får arbeidstakere i Finnmark og Nord-Troms redusert skatt og ettergitt lån i Statens lånekasse for utdanning.

Nærmere opplysninger:

Sjefredaktør/daglig leder Geir Wulff: 918 00 117 / geir@sagat.no

Kontorsjef Hans Arne Wulff: 977 06 786 / hans@sagat.no

Søknad med CV og kopi av vitnemål og attester sendes geir@sagat.no eller per brevpost til: Ságat - Samisk avis AS, Postboks 53, 9711 LAKSELV/LEAVDNJA

Ved innsending på e-post bes alle vedlegg lagt i ett dokument.

Søknadsfrist: 01.12.2022.

Få bedre veigrep med nye vinterdekk

Til deg som ikke tar sjanser

kjører

gamle og utslitte vinterdekk på vinte øre, har du både lengre bremselengde og dårligere grep. Husk å bytte i tide, slik at du er trygg på veien.

Dårlige vinterdekk

Gode vinterdekk

Flere avganger!

Lakselv

Tromsø

LAKSELV TROMSØ

Avgang Ankomst Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn 06:50 07:40 10:10 11:00 12:00 12:50 13:55 14:45 14:30 15:20 17:00 17:50 18:10 19:00 TROMSØ – LAKSELV

Florø Stord Oslo

Vår nye rutetabell flydat.no Studenter og seniorer reiser til spesialpriser. Flybilletter kan bestilles på

Avgang Ankomst Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn 10:35 11:25 12:10 13:00 14:10 15:00 15:15 16:05 16:30 17:20 19:50 20:40 21:25 22:15