Sesongprogram Trøndelag Teater våren 2009

ANNONSEBILAG

Teateravisa våren 2009

John Gabriel Borkman av Henrik Ibsen Om mus og menn av John Steinbeck Jeg er vinden i trærne av Jesper Halle Chicago av Fred Ebb, Bob Fosse og John Kander Karius og Baktus av Thorbjørn Egner Gjestespill Lørdagscafé

Frekke damer i Chicago

ANNONSEBILAG

trondelagteater.no Oppdatert teaterinformasjon 24 timer i døgnet • • • • •

informasjon og bilder fra forestillingene om skuespillerne teaternyheter oppdaterte spillleplaner mm.

Alt bare noen tastetrykk unna!

Kjøp billetter på nettet - til samme pris som i billettluka!

• TicketFast: Kjøp billettene på nettsidene og skriv dem ut hjemme • Kjøp billettene på nettsidene og få dem tilsendt i posten • Reserver billettene på nettsidene - og hent dem i teatrets billettluke, på Posten, Narvesen eller 7-Eleven Billettsalget skjer i samarbeid med

Lørdagscafé våren 2009 Januar

Februar

Mars

April / Mai

10. januar

7. februar

7. mars

18. april

Stine Mari Langstrand presentrer sanger av blant andre Kurt Weill, George Gershwin, Richard Rodgers, Cole Porter & Knut Anders Vestad, som også trakterer klaveret i samspill med Strykekvartetten Hickory.

Dette er navnet på visebandet som består av Ine Hoem (vokal), Jo Skaansar (bass), Martin Högberg (gitar/mandolin) og Viktor Wilhelmsen (gitarer). Kvartetten inviterer til flott musikk - av og med flere kjente navn.

Forsker Jorun Solheim foredrar om dramatikerens forståelse av forhold mellom kjønnene i det moderne samfunnet.

Anne-Lise Berntsen og Trygve Brøske presenterer siste del i sin musikktriologi. Her følges –ismene og arbeideren gjennom det 20. århundre. Musikkutvalget er bredt anlagt: Revy og chanson, filmmusikk og musikaler mm.

17. januar

28. februar

Lady in the Dark

Sødersang

Johan Daniel Berlin

Vinterlys

Petter Andreas Kjeldsberg forteller om 1700-tallets universalgeni i Trondheim, Johan Daniel Berlin, og medlemmer av Trondheim Kammermusikalske Selskap byr på smakebiter av Berlinfamiliens musikalske verker.

Det vakre. Det skjøre. En drøm… Dette er stikkord for forestillingen. Repertoaret er nøye valgt ut - med det for øye å skape en helhetlig konsertopplevelse – som skal fremheve det vakre i mennesket og vår verden.

Et titalls musikere og sangere er med, blant dem Ragnhild Sølvberg, Marthe Werring Holmern og Espen Berg.

24. januar

Massemorderen fra Øya Forfatter Fredrik Skagen foredrar om sitt forfatterskap, - samt gir til beste noen numre ved klaveret. Deretter er det fritt fram for spørsmål fra publikum.

31. januar

Improvisasjon: Mellom panikk og kjedsomhet

En rund time i samvær med Bjørn Alterhaug & John Pål Inderberg, - to av våre velkjente musikere, komponister og humorister.

Ibsens kjønnsunivers

14. mars

Det kreolske klaver Klaverguruen Dr. Bekken spiller og forteller!

Seansen har en ram duft av New Orleans – av sin blues, sin tango, sin ragtime, jazz og spirituals…

21. mars

I skyggen av Nora

Odd B. Grønli har skrevet en monolog av 17-årige Laura Kielers historie, som Ibsen bygget sitt ”Dukkehjem” på. Stykket blir fremført av skuespiller Anitra Terese Eriksen og musikeren Per Christian Revholt.

28. mars

Høydepunkter fra operaens verden Denne lørdagen er viet en kammerversjon av Guiseppe Verdis La Traviata, som er bygget på Alexandre Dumas’ roman Kameliadamen - med tre sangere og en pianist!

Arbeideren. Føreren

25. april

Gullkorn fra revyarkivet En hyggelig time for godt voksne i alle aldre!

Her blir det nostalgi for alle penga. Hvem hører vel ikke gjerne igjen viseskatter av Otto Nielsen, Alv Schiefloe, Rolv Just Nielsen – og flere av gullalderens revyartister.

9. mai

Fryd & Stillsamme steg

Duoen Skin med Ann Kristin Andersson (sang) og Berit Lillevold (trekkspill/akkordeon) har denne gang med seg gjesteartist Gaute Skrove på fiolin i sitt nylagede lyrikk- og musikkprogram med tekster av kjente forfattere. Komponist Asgeir Skrove har satt tone til disse tekstene.

Når dette skrives

Når dette skrives er det ikke jul enda, og allikevel skal disse ordene være aktuelle helt til vi tenner St. Hans-bålet.

Jeg satser på at siden teatret som kunstart - slik vi kjenner det i europeisk kulturhistorie - har bestått i 2500 år, så holder det vel i et halvt år til. Giske, Sandvik og Ottervik har latt milde pekuniære gaver drysse over oss også i 2009.Vi stoler på at de synes teater er viktig og at folk i Trøndelags-regionen fortjener mulighetene til å berike sine liv med de mørkets opplevelser Trøndelag Teater kan gi dem. Og her snakker jeg selvfølgelig om teatersalongens mørke, og ikke sinnets.

Når dette skrives faller aksjekursene, bankene må hjelpes og boligprisene stuper. Forskning og statistikk forteller at når vi må stramme inn livreima trenger vi trøst, glede og fellesskap. Følgelig går teaterbesøket ikke ned. Det avhenger selvfølgelig av at vi har noe å tilby som er på høyde med det beste i Trøndelag Teaters stort sett ærerike historie.Vi er veldig ambisiøse og optimistiske, vi teaterfolk. Det er vi uansett nødt til å være, siden ingenting er mer pinlig enn å dumme seg ut i fullt lys på en scene mens mennesker som vi har avkrevet penger for å slippe inn, sitter og glor på oss. Og selv om økonomien er anstrengt både hos oss og mange andre steder for tiden, blir det veldig bakstreversk og kjedelig og begynne å bremse i oppoverbakke. Derfor serverer vi et rikholdig og sammensatt repertoar for vinteren og våren.

Gripende drama (det er godt å få klump i halsen eller bli blank i øynene).

Dagsaktuell Ibsen (den mannen kan fortsatt fortelle oss noe om dagens samfunn). Nytt poetisk, norsk drama (skjønnhet og vemod om levd liv).

Ny barnekomedie ned til de aller minste. Sang og dans blandet opp med bramfri humor (trønderne har alltid likt musikaler). Dette er hovedstikkordene til det vi har å by på. Les videre i denne avisen.Vi håper det vil gi deg lyst til å besøke oss.

Velkommen i teatret!

The Sound of Musicals - et humoristisk skråblikk på de vakreste perler i musikalrepertoaret Etter 14 fulle hus på Gamle Scene i 2008 gjester Stephen teatret på nytt. Han har med seg tre musikere og noen syngende overraskelser.

Gjestespill av og med Stephen Brandt-Hansen på Gamle Scene 8. – 14. mai

Ladyen av Burma

En monolog av Richard Shannon oversatt av Janneke Flem

Regi: Liv Hege Nylund, Scenografi: Renata Wyss, Musikk: Frode Fjellheim Det er vel ingen som er i tvil om hvilken kvinne dette dreier seg om.

Det handler om Aung San Suu Kyi. Uredd opponerer hun mot Burmas militærjunta, og hennes historie er uforglemmelig. I stykket møter vi henne i fengslet i Rangoon. Strømmen av minner fra fortiden bruker hun med hensikt for ikke å miste forstanden i den ørkesløse isolasjonen.

Med stor besluttsomhet, raseri og sorg uttrykker hun sin urokkelige tro på en bedre fremtid.

I rollen som Aung San Suu Kyi møter vi Ingunn Øyen i dette gjestespillet fra Nord-Trøndelag Teater, som er et samarbeid med Nobel Fredsprissenter i Oslo og Falstadsenteret på Levanger.

Spilles på Studioscenen 26., 27. og 28. mars kl. 20.00.

Lørdag kl. 18.30.

Reservasjon og kjøp av teaterbilletter Billettprisen er den samme uansett hvilken av disse tjenestene du velger: Reservasjon og kjøp av billetter Billettluka telefon 73 80 50 00 Gruppebestilling (fra 15 personer) telefon 73 80 50 50 Billettservice telefon 815 33 133 Internett: trondelagteater.no og billettservice.no Åpningstider i billettluka Mandag - fredag 11.00 - 20.00, lørdag 11.00 - 18.30.

Hentefrist syv dager etter reservasjon og tre dager etter reservasjon på nett.

TicketFast Til Trøndelag Teaters saler kan billetter kjøpes på internett og skrives ut på egen skriver. Kjøp billetter på vanlig måte på internett og velg betalingsmåte TicketFast. Du mottar først en bekreftelse på e-post.

Etter kort tid får du tilsendt billettene på den e-postadressen som du har oppgitt.

Posten, Narvesen og 7-Eleven Nå er det mulig å kjøpe og hente ut reserverte teaterbilletter hos Posten, Narvesen og 7-Eleven.

Spilleplan På baksiden finner du spilleplan frem til og med juni 2009.

Rabatter • Grupperabatt fra 15 personer • Honnørrabatt • Grupperabatt honnør • Rabatt for skoleelever/studenter/vernepliktige

Otto Homlung teatersjef teatersjef@trondelag-teater.no

Gjestespill

ANNONSEBILAG En innstikksavis i Adresseavisen og Trønder-Avisa 5. januar 2009 fra Trøndelag Teater

Funksjonshemmede Vi har teleslynge for hørselshemmede på Hovedscenen, Gamle Scene og Studioscenen. Rullestolbrukere kan få egne plasser. Gi beskjed ved billettbestilling om du er hørselshemmet eller rullestolbruker, og henvend deg til en av våre teaterverter ved ankomst, så hjelper de deg til din plass.

Ledsagerbevis Trøndelag Teater aksepterer ledsagerbevis. Innehaveren av beviset betaler vanlig pris (med eventuelle rabatter).

Teaterkortet 2008/2009 Ditt personlige teaterkort som gir rett til billetter til sterkt reduserte priser på inntil åtte av våre forestillinger.

Du bestemmer selv når du vil se forestillingene. Kortet koster kr 500 (kr 300 for honnør/student). Gjelder for egenproduserte forestillinger til og med juni 2009.

Teaterkortet Bedrift Teaterkort for bedrifter: 20 klipp til kr 4 100. Kortet passer for bedrifter som ønsker å ta med kunder på teater eller som vil ha et teatertilbud for sine ansatte. Kortet kan brukes av flere personer, til en eller flere forestillinger, over flere sesonger. Dere velger selv hva dere vil se og når dere vil gå.

Trøndelag Teater Besøksadresse: Prinsens gate 18-20,Trondheim.

Postadresse: Postboks 3549, Hospitalsløkkan, 7419 Trondheim Telefon 73 80 51 00, telefaks 73 80 51 01 Mer informasjon om forestillingene på våre nettsider trondelagteater.no Våre samarbeidspartnere:

Utgiver: Otto Homlung Redaksjon: Otto Homlung, May Selmer, Sissel Grønlie, Geir Schønberg, Bente Dyrseth og Heidi Strand Forsidefoto: GT Nergaard Plakatfoto: GT Nergaard HOVED

SCENEN

THEATER

CAFÉEN

TEATER

KJELLEREN

ANNONSEBILAG

John Gabriel Borkman

av Henrik Ibsen

Regi: Bentein Baardson, Scenografi: Milja Salovaara, Lysdesign:Torkel Skjærven, Dramaturg: Bodil Kvamme

De som er med:

John Gabriel Borkman, tidligere banksjef Gunhild Borkman, hans hustru Erhart Borkman, deres sønn Ella Rentheim, Gunhild søster Fanny Wilton, Erharts kjæreste Vilhelm Foldal, en av dem som mistet pengene sine Frida Foldal, hans datter

Erik Hivju Hildegunn Eggen Kristofer Hivju Hilde Olausson Mona Jacobsen Harald Brenna Gunnhild Sundli

Premiere på Gamle Scene 10. januar 2009

"Det mektigste snelandskap i all nordisk kunst"

Edvard Munch, som laget bl.a. teaterplakaten til Borkman på Nouveau Theatre i Paris november 1897

En mann.To søstre. Han vraket den ene, Ella, som han elsket. Han giftet seg med den andre, Gunhild, av kjærlighet til rikdom, ære og makt. Det kostet ham lykken.

John Gabriel Borkman kom seg høyt på strå ved inngåelse av dette ekteskapet. Som ambisiøs banksjef spekulerte han med kundenes penger, og alle mistet det de hadde spart. Han rakk ikke betale tilbake "lånene" i tide, og ble fengslet for økonomisk utroskap…

Nå er han løslatt og tilbake i familiegården Rentheim. Han har isolert seg i 2. etasje uten kontakt med sin kone – bitter og alene med gamle drømmer og storhetstanker. En iskald vinterdag ankommer Ella for å snakke med Gunhild. Søstrene har ikke vært på talefot på åtte år. Det er duket for et oppgjør med adresse til fortiden. Hvem har sveket hvem?

Er Borkman den eneste skyldige i avdekningen av de familiære konfliktene?

John Gabriel Borkman var Ibsens største teatersuksess siden Et dukkehjem, og intrigen utvikler seg til en rik og spennende menneskeskildring. Urpremieren fant sted i Helsingfors i 1897.

Tekst: May Selmer

Spelet, helt til jeg endelig fikk alderen til å spille Gamal-Jostein.

- I mange år var du norsk teaters mest velbrukte stemme i Radioteatret.

- Fordi han har norsk teaters vakreste stemme, i tillegg til at han er en eminent tekstformidler skyter Bentein inn. Litteraturprofessor Vigdis Ystad mener han er landets beste.

- Hva med TV? - Følger du ikke med? Jeg er med i Hvaler, Bentein er instruktøren, sentral i norsk der har jeg hytte også forresten. Og over jul teaterliv gjennom 35 år. Han var direktør kommer en serie i NRK: Mano og Lillebror. for Ibsenåret 2006, Kommandør av 1. Klasse - Men nå er du nok en gang sammen St. Olav, ansvarlig for åpning og avslutning med Bentein? under Lillehammer OL, tidligere teatersjef - Og det er jeg glad for. Erfaringene med både i Stavanger og Bergen. Hans skuespiller- ham er bare positive. Han er en skikkelig bakgrunn i yngre år – en av landets beste skuespillerinstruktør som gir oss trygghet. der også – har i tillegg gjort ham til en verd- - Nå kommer det klassiske spørsmålet: satt pedagog for skuespillere når det gjelder Hva har John Gabriel Borkman å si oss tekst og formidling. i dag?

Begge to lener seg frem over bordet og så De senere år har han også vært flere ganger braker det løs etter at stikkordene finanskrise, i Trondheim. Hans merittliste er svært lang økonomisk svik, overmot, vilje til makt, og forestillingene hans er preget av kultivert karrierekynisme, prestisjejag og forfengelighet kunstnerisk innsikt, teatral og litterær tyngde er nevnt. og ikke minst folkelig appell. Kristin Lavrans- Ibsen skrev dette stykket sent i livet? datter og Taube er to suksesser fra senere år Er det et selvoppgjør? her i byen.

- Helt klart, sier Bentein. Ibsen holder dommedag over seg selv. Og grumset i Erik er sentral skuespiller på Nationalmenneskesinnet kommer frem når det går theatret med sterke røtter i Trondheim. Han galt, og fordi det går galt.Vi tilgir vinneren svarte fort ja da tilbudet kom om å spille og torturerer taperen. Stykket handler om Borkman i fødebyen. Moren, Inger Worren å lykkes eller ikke. Sannheten er vi mer var en av de store på scenen i Prinsens gate lemfeldige med. Samtidig er dette et psykoi mange år. Etter noen barneår i Stavanger logisk kammerspill hvor dialogen går som en der mor og far begge arbeidet på Rogaland tennismatch i en intens nærstudie mellom Teater – faren som økonomisjef – kom mennesker. han som 13-åring tilbake, og ble her til han - Borkman har ikke bare revet med seg i begynte på Statens Teaterskole, men også fallet sine økonomiske kompanjonger? på Trøndelag Teater som elev og hospitant.

- Nei, dette er også en brutal kjønnskamp Heller ikke her nytter det å ramse opp om kjærlighetssvik og en maktkamp melantall hovedroller. lom Borkman og de to kvinnene i hans liv, - Så forlot du Trondheim og begynte på søstrene Gunhild Borkman og Ella RentNationaltheatret. heim. De er mildt sagt ganske direkte med - Ja herregud, til sommeren blir det 40 år hverandre når oppgjørets time kommer. siden, men det har vært mange avbrudd, Kvinnene dyrker også suksessen og anklager egentlig har jeg spilt på alle landets den falne. Den egentlig kvinnekjære Ibsen teatre. Men spør ikke om mer. Egentlig har her skildret to ganske brutale kvinnevil jeg helst se fremover, og nå er det skikkelser som bruker alle midler i krigen.

Borkman.

- Dette høres nesten ut som Strindberg?

- Stiklestad må vel nevnes. Du har bodd - Gjerne det. Og de misbruker barnet, mye på Verdal Hotell? sønnen Erhart for alt det er verdt i kampen - Jada – alle de store mannsrollene i om makt over ham. (En rolle som for øvrig

Det er leseprøve på John Gabriel Borkman.

To av nøkkelpersonene plukkes tilside for en prat.

Det gjelder Bentein Baardson og Erik Hivju.

skal spilles av Eriks sønn Kristofer Hivju.)

Når han ikke orker mer og reiser, sitter de eldre igjen med skammen. John Gabriel er utelukket fra det gode selskap. Han blir ikke lenger invitert til sin gamle kompanjong som sønnen blir.

- Det er dermed også en sterk generasjonskonflikt i stykket?

- De unge krever å leve sitt eget liv, frigjort fra de eldres svik og maktkamp. Kampen om barnet er jo også et viktig motiv hos Ibsen, men i motsetning til Hedvig og Lille Eyolf som ofres, klarer Erhart å komme seg unna.

- Blir det plysjmøbler, draperier og gammelmodig Ibsenspråk?

- Å neida, forestillingen spilles verken historisk eller i dag, og språket har en muntlighet, men samtidig en distanse som legger disse menneskene på et plan hvor store tanker og følelser hører hjemme. Når katastrofene inntreffer i denne kampen, håper vi språket løftes opp til en dimensjon som føles riktig.

Dette kan oppleves av alle generasjoner.

Her fins karakterer som alle kan identifisere seg med.

Tekst: Otto Homlung

Foto:Vegard Eggen

Sterk Ibsen-duo

ANNONSEBILAG

Foto: GT Nergaard

Dramaturgen – usynlig - men uunnværlig I teaterverdenen opererer vi med en del yrkestitler som er særegne. Dette har vi felles med TV, film og andre sceniske medier.

Vi antar at noen av disse arbeidsoppgavene er ukjente blant "utenforstående", i og med at de ikke eksisterer i andre virksomheter. Hva er en sufflør? Hva er en inspisient? Hva er en rekvisitør?

Og hva er en dramaturg?

I avisen du nå leser har vi tatt for oss DRAMATURGEN. Over en kaffekopp har vi tatt oss en prat med den mest profilerte i profesjonen her til lands, Bodil Kvamme. Hun er bergenser, men en lavmelt og behagelig sådan - og kunnskapsrik så det rekker! Nå er hun på Trøndelag Teater for n’te gang, i skrivende stund som regissør Bentein Baardsons høyre hånd og hjernehalvdel. Nå er det Ibsens John Gabriel Borkman som for første gang settes iscene på Trøndelag Teater.

- Hva gjør en dramaturg?

- Det er flere forskjellige funksjoner en dramaturg kan ha, ifølge teatervitenskaplige læreverk. Jeg har vært innom et par av dem, men jeg arbeider hovedsakelig som produksjonsdramaturg. Det innebærer at mitt hovedansvar er tekst, analyse og ut-

vikling av den i samarbeid med instruktør.

- Hvilke krav til utdannelse stilles det for å fylle denne stillingen?

- Egentlig finnes det ingen formelle krav, men det vanligste er å ha en studiebakgrunn fra universitetet. Det finnes ingen spesifikk dramaturgutdannelse i Norge.

- Og din utdannelse består av?

- Jeg har teatervitenskap og litteraturvitenskap som fag fra universitetet i Bergen, og årskurs i drama. Og jeg har studert ved institutt for dramaturgi i Århus. Dessuten var jeg ett år som regielev på Max Reinhardt-seminaret ved Hochschule für Musik und darstellende Kunst i Wien.

- Hvorfor valgte du denne yrkesveien?

- Mine foreldre tok oss unger med i teatret fra vi var ganske små. Så teaterinteressen ble tidlig vekket. Jeg har også

alltid vært glad i å lese. Ibsens skuespill åpnet for meg en ny litterær verden, og en dypere interesse for teatret. Etter gymnas var jeg usikker på hva jeg skulle ta meg.

Planen var å studere historie, men da jeg tilfeldigvis kom over en katalog fra universitetet i Bergen, oppdaget jeg et studium som het Teatervitenskap. Jeg hadde aldri hørt om dette faget, men YES, nå kan jeg få lese og studere verdens største dramatikere. Det fantes ikke tvil i min sjel!

- Hvordan var ditt første møte med "virkelighetens realiteter" etter en studenttilværelse?

- Det gikk veldig greit. Jeg fikk anledning til å være assistent for Bentein Baardson, som hadde regien på en krimkomedie av Gunnar Staalesen ved Den Nationale Scene i 1985. Da Bentein ble teatersjef ved Rogaland Teater året etter, spurte han om jeg ville være produksjonsdramaturg på Hamlet, hans første oppsetning i sjefsstolen. Da takket jeg selvfølgelig ja, og var overlykkelig. Bentein var et av, ja etter min mening, det mest spennende teatermenneske i Norge, og å få det tilbudet rett fra skolebenken – det var som å få komme inn i Aladdins hule og få oppfylt alle sine drømmer oppfylt.

- Du har samarbeidet med en rekke, navngjetne iscenesettere. Men det er Bentein som har vært regissøren du har hatt den vesenligste tilknytning til. Dere betegnes som norsk teaterlivs symbiotiske tospann – eller radarpar – som man sier i dagligtale. Hva er det med den mannen som fascinerer deg?

- Først og fremst er han en stor kunstner.

I tillegg er han et utrolig menneske som jeg setter veldig stor pris på. Det er alltid en utfordring å jobbe med ham. Han setter store krav til sine medarbeidere, kanskje fordi han selv er så kunnskapsrik, og har en helt spesifikk kunstnerisk integritet. Bentein er lojal og til å stole på – så åpen og lydhør. Dessuten er han en god kamerat som skaper trygghet i arbeidssituasjonen og sørger for at alle involverte trekker i samme retning. Jeg personlig lærer stadig nye ting om teaterog skuespillerkunst når jeg ser hvordan han arbeider. Det en fornøyelse å være til stede på prøvene – aldri kjedelig.

- Hva har vært din største utfordring som dramaturg?

- Det er uten tvil gigantprosjektet Hellemyrsfolket med Bentein på Den Nationale Scene. Det er en romansyklus i fire bind av Amalie Skram. Forestillingen hadde premiere i 1992.Til tross for at den varte i ni timer, ble den en enorm publikumssuksess.

- Hvis du skulle nevne ett verk i teaterlitteraturen, hvilket ville du ha valgt?

- Desidert Peer Gynt, som jeg mener er et av de beste drama som er skrevet. Jeg blir aldri lei av det, selv om jeg har jobbet med stykket i fem forskjellige oppsetninger – de fire siste av dem med Bentein.

I Ibsen-året 2006 satte han opp Peer Gynt foran sfinksen i Giza utenfor Kairo. Det var en fantastisk opplevelse å få delta i det prosjektet.

- Til slutt: Er det noe annet yrke du kunne tenke deg?

- Nei! Som sagt, jeg har vært heldig. Jeg får spennende oppgaver, jeg møter mange hyggelig mennesker i forbindelse med jobben, og jeg får tilfredstilt mitt behov om stadig å lese nye historier. Av og til har jeg til og med tid til å gå tur med hunden min… og av og til blir Bentein med.

Tekst: May Selmer

ANNONSEBILAG

Bentein Baardson om Bodil Kvamme

En hyllest til en åndsfrende - I intervjuet med Bodil Kvamme, går det frem at dere to har hatt en lang fartstid innen scenekunsten. Du kan sikkert fylle ut en del "huller" i samarbeidet som ikke ble nevnt?

- Hun har jo vært dramaturg for meg ved de største prosjekter jeg har gjort i over tyve år, innen teater, opera, fjernsyn, film osv… Hun har også fulgt meg ved større nasjonale kulturmarkeringer, som OL på Lillehammer, Ibsen-årets hovedmarkeringer i inn- og utland, den internasjonale åpningen av biblioteket i Alexandria osv…

Og sammen har vi dramatisert en rekke romaner, som Hellemyrsfolket, Garman og Worse, Kristin Lavransdatter osv… Jeg legger merke til at jeg sier "og så videre" hele tiden… det er blitt en del etter hvert! Jeg skjønner ikke at vi har hatt tid til det alt sammen...

- Og valget av Bodil som partner?

- Hun er profesjonell - et arbeidsjern!

Og utrolig lojal overfor de regissører hun arbeider med. Hun er lydhør, til tross for en meget bergensk påståelighet (som faktisk kan virke ganske irriterende, eller i hvert fall overdøvende…)

- Hvilke andre egenskaper har hun som dramaturg, og som du setter spesiell pris på?

- Bodil er en god samtalepartner, og dette er viktig for en regissør, ikke minst under forberedelsesprosessen. Det er jo på dette stadiet (som ofte skjer to/tre år før selve produksjonen av forestillingen settes i gang) at det må foretas valg som får store konsekvenser – for både det kunstneriske arbeidet og det mer produksjonstekniske apparatet – som igjen får økonomiske og organisatoriske konsekvenser. Her har Bodil utviklet en stor evne til konsekvenstenkning. Hun oversetter raskt idéer til praktisk virkelighet, nettopp fordi hun har fulgt produksjonene i det daglige arbeidet – og ikke har valgt å være "skrivebordsdramaturg".

Intet galt sagt om sistnevnte funksjon, den er like viktig. Noen må gjøre den også! Men Bodils talent og oppdrift har først og fremst vært knyttet til arbeidet som produksjonsdramaturg. Hun har hatt en basal trang til å være involvert i den daglige prosessen, i møtet mellom regissør og skuespiller. Det er jeg dypt

La ikke den gode følelsen stoppe etter teateret – unn deg og din kjære noe ekstra!

takknemlig for – at jeg har fått oppleve en sånn støtte og tilstedeværelse i den kunstneriske prosessen.

- Har hun kvaliteter du savner hos deg selv?

- Jeg har alltid satt stor pris på Bodils uredde reaksjoner, når jeg har hatt behov for å dele min analyse, mitt kunstneriske valg – eller konseptskisse for en iscenesettelse.

Til tross for hennes akademiske bakgrunn har hun en spesiell pedagogisk/kunstnerisk forståelse i slike sammenhenger. For meg har denne egenskap vært viktig, jeg kan lett føle meg sårbar i slike situasjoner – og det har ikke vært mange dramaturger jeg har "funnet meg tilrette med", sånn sett.

Det er vanskelig å forklare hva en slik kreativ prosess egentlig går ut på – kanskje det handler om noe så enkelt som en menneskelig kjemi? Den er jo ellers komplisert nok, det er ikke det jeg mener... så kanskje du bør spørre Bodil om nettopp dette? (Hun kan sikkert sette bedre ord på det en jeg).

- Unik og uerstattelig?

- Bodil har stor kunnskap, og en solid erfaring i å formidle kunnskap. Hun

arbeider praktisk i det konkrete og på en måte som inngir stor tillit blant de medvirkende kunstnere og teknikere uten dette talentet ved "min høyre hånd" hadde jeg nok ikke klart de store oppgaver jeg gjennom årenes løp har vært gær´n nok å takke ja til! Men – gudskjelov – Bodil har også fått meg til å si nei til en del oppgaver som jeg verken ville hatt tid, talent eller evne til å gjennomføre.... Så for meg må hun jo også ha hatt en viss privat psykiatrisk/dramaturgisk funksjon, eller hva tror du? (Ikke spør henne om dette er du snill, jeg er livredd svaret...)

- Kan du kort oppsummere hva Bodil har gitt deg?

- Aner ikke hvordan jeg skulle satt riktige ord på dette – bortsett fra at jeg ikke er dummere enn at jeg forstår at jeg er henne stor takk skyldig. Men hun holder jo forsatt tritt med meg!? Med mindre hun har fortalt deg noe annet da. I så fall – jeg ville forstått henne godt.Vi har jo vært scenisk gift – i flere år enn de fleste…

Tekst: May Selmer / Bentein Baardson

Kjøp Teaterpakken hos Britannia Hotel og få stimulert alle sansene.

Teaterbillett og overnatting i dobbeltrom med stor frokostbuffet i Palmehaven fra kr 905,- pr. pers.

(Enkeltrom fra kr 1205,-) Besøk også våre restauranter for gode opplevelser.

Før eller etter teaterbesøket kan du nyte et 3-retters gourmetmåltid i Palmehaven til kr 555,- eller kjellerbiff og karamellpudding i Jonathan Mat & Vinkjeller for 395,-

...en opplevelse i seg selv.

Bestilling av Teaterpakken: Britannia Hotel Postboks 191, 7401 Trondheim Telefon: 73 800 810, telefax: 73 800 801 E-post: britannia@britannia.no Internett: www.britannia.no

www.trondelagteater.no

ANNONSEBILAG

Om mus og menn av John Steinbeck

Regi / oversettelse: Harry Guttormsen, Scenografi: Bård Thorbjørnsen, Lysdesign: Eivind Myren

John Steinbeck fikk sitt store gjennombrudd med Of Mice and Men i 1937. Han dramatiserte straks romanen, og stykket fikk kritikerprisen i New York året etter.

George Lennie Slim Sjefen Curley Curleys kone Carlsson Candy Whit Crooks Hunden

Med forestillingen Om mus og menn har vi beveget oss til det amerikanske kontinent – til en samfunnsgruppe som lever under kummerlige kår som følge av depresjonens ettervirkninger. Miljøet som skildres har liten plass for menneskelige følelser, hardt og kynisk som det er. Kampen for å overleve synes å være det vesentligste.

De som er med:

Torgeir Reiten Øyvind Brandtzæg Pål Christian Eggen Hallbjørn Rønning Hermann Sabado Cici Henriksen Jan Erik Berntsen Arne O. Reitan Mads Bones Richard Sseruwagi Macka

HOVED

v

Premiere på Hovedscenen 17. januar 2009

SCENEN

Rettigheter:Teaterförlag Arvid Englind AB

I kontrast til dette avdekkes forholdet mellom to omstreifende landarbeidere, George og Lennie. De har holdt sammen i tykt og tynt, og en gjensidig avhengighet har vokst frem. George har tatt seg av den tilbakestående Lennie fra han var liten.

Egentlig er han harmløs i sin naivitet, men når den fysisk sterke Lennie blir skremt, blir han helt uberegnelig. Han har en ulykksalig forkjærlighet til myke ting – mus, kaniner, hundvalper, bløte stoffer og kvinnehår – som dessverre lett kommer til skade i de kraftige nevene. Det er Georges oppgave å beskytte Lennie mot hans destruktive tendenser, mot samfunnet rundt dem og mot hans egen styrke – som blir hans svakhet.

Tekst: May Selmer

Vredens - og gledens forfatter John Ernst Steinbeck er en av de ledende amerikanske forfattere i det forrige århundre. Han blir av mange kvalitetsmessig likestilt med forfatterkollegaene Ernest Hemingway,William Faulkner og Sinclair Lewis – alle fire Nobelpristagere i litteratur.

De mest kritiske forståsegpåere deler slett ikke denne "forherligelsen" av Steinbecks verker, og er ikke snaue i sine uttalelser: Forfatterskapet rommer nesten alle ingredienser som preger billig kiosklitteratur. Han har hang til sentimentalitet, har en smakløs, ensidig politisk vurderingsevne og er "filosofisk som et kålhode". Ja vel. Dem om det. Alle vi, og det er mange, verdsetter hans fortellerkunst og hans dype medfølelse med samfunnets stebarn, skildret med varme og humor.

Han skriver med indignasjon om de store gruppene av befolkningen som ble holdt nede av arbeidsgivere og myndigheter, med mennesker fra hans barndoms dal, Salinas, som modeller.

Han slo igjennom med Dagdrivergjengen (Tortilla Flat). Den er morsom og lettlest, og det skulle komme flere bøker av samme

1902 Født i Salinas, California 1919 Eksamen fra Salinas Highschool.

Begynner på Stanford University 1920 Studerer marinbiologi.

Tar strøjobber i studietiden 1926 Flytter til New York. Jobber bl.a som reporter 1930 Tilbake i California. Gifter seg med Carol Henning og flytter til Pacific Grove 1935 Tortilla Flat

kaliber underholdningslektyre. Hans litterære kvaliteter er mest åpenbare i romanene skrevet i 30-årene. I disse tar han med slagkraft for seg sosiale konflikter i tilspissede situasjoner. Her er Steinbeck på sitt beste: Om mus og menn (Of Mice and Men), Det ukuelige sinn (In Dubious Battle) og vi tar med Vår misnøyes vinter (The Winter of Our Discontent), som imidlertid er skrevet så sent som 1961.

Steinbecks mest anerkjente roman, Vredens druer (The Grapes of Wrath) fra 1939, regnes som et av hovedverkene i amerikansk litteratur. Det er historien om fattigfolk som må reise fra gård og grunn for å livnære seg som fruktplukkere i California. For denne beretningen fra depresjonsårene fikk han Pulitzerprisen. Det var sterkt medvirkende til at Steinbeck ble tildelt Nobels litteraturpris i 1962 for "både realistisk og fantasifull fortellerkunst, karakterisert av medfølende humor og sosialt skarpsinn."

Tekst: May Selmer

1936 Paret bygger et eget hjem i Los Catos. Skriver In Dubious Battle 1937 Of Mice and Men. Første besøk i Europa og Sovjetunionen.

1939 The Grapes of Wrath 1941 Separert. Skriver Forgotten Village 1942 The Moon is Down * 1943 Gifter seg med Gwyndolyn Conger.

Flytter til New York. Krigskorrespondent i Europa og Nord-Afrika 1944 Sønnen Thom blir født

1945 Cannery Row 1946 Sønnen John blir født 1947 Besøker Sovjetunionen. Skriver reiseskildring fra oppholdet 1948 Blir skilt. Medlem av American A cademy of Arts and Letters 1950 Inngår sitt tredje ekteskap - med Elaine Scott 1952 East of Eden 1954 Sweet Thursday 1955 Kjøper sommerhus på Long Island

1960 Amerikatur. Skriver Travels with Charlie 1962 – en reiseskildring 1961 The Winter of Our Discontent 1962 Får Nobels litteraturpris 1963 Reiser i Skandinavia og Øst-Europa 1964 Mottar Presidentens frihetsmedalje fra Lyndon B. Johnson 1968 Dør i New York.

Gravlegges i Salinas

* For sin litterære innsats under krigen i Norge – dvs. romanen Natt uten måne, skrevet i 1942, ble Steinbeck tildelt Haakon VII Frihetskors i 1945. I 1963 tar han kontakt med Gyldendals direktør, Harald Grieg, med spørsmål om han kunne skaffe et nytt eksemplar av medaljen, da Steinbecks sønn hadde tatt den med seg på skolen og mistet den…

ANNONSEBILAG

Vennskap – omsorg – drøm Øyvind Brandtzæg og Torgeir Reiten setter hverandre stevne på teatersjefens kontor. Det skal snakkes Steinbeck og Om mus og menn, vinterens store hovedscenepremiere. Det flires først og hilses pent siden det merkelig nok er en stund siden de jobbet sammen.

- I Taube knivet vi riktignok om Rosa (Kathrine Strugstad), men hun ble jo gravid med bassisten!

- Og før det - ikke siden Les Misérables, men der hadde vi ingen scener sammen.

Til tross for dette har Øyvind og Torgeir mange likhetspunkter i sin karriere, selv om Øyvind ligger noen år foran i løypa. Begge er de musikalske, synger godt og spiller flere instrumenter.Torgeir var rockestjerne, hekta på Kiss-videoer og ellers den vanlige jobberunden med Burger King, sykepleie og anleggsarbeid før siviltjeneste og Statens Teaterhøgskole. Deretter rett til Trøndelag Teater.Til våren forlater han Trondheim enn så lenge, siden dama hans Line Verndal tok med seg ungen og stakk. Hun er stjerna i Himmelblå på TV, og nå jobber i Oslo.

- Slik må det bli, men det har vært fine år i Trondheim med flotte oppgaver på teatret. Øyvind og undertegnede er enige om at Torgeir nok kommer til å klare seg bra i hovedstadens teaterjungel. Øyvind derimot har ingen umiddelbare planer om å flytte på seg, Steinkjer-gutt og godt etablert i midtnorsk teaterverden. En lang merittliste på teatret har han allerede, etter utdannelse i drama og musikk på Universitetet og engelsk teaterskole. De er begge to glade for at de nå har fått bærende hovedroller i et sterkt og menneskelig psykologisk-realistisk drama på Hovedscenen.

Historien om landarbeiderne George og Lennie i amerikansk depresjonstid i mellomkrigstiden brakte forfatteren Nobelprisen i litteratur. George passer på den tilbakestående Lennie, men på grunn av ham klarer de ikke å holde så lenge på hver jobb der de må streife fra gård til gård for å tjene seg opp penger til å skaffe seg noe eget.

- Hvorfor spille dette stykket nå?

- Svært mange grunner, sier de nærmest i kor.

- Vår egen plutselige finanskrise og økonomiske depresjon får oss til å sammenligne George og Lennie med hele innvandringsproblematikken og polske gjestearbeidere som er de første til å miste jobben når det går dårlig.

Foto:Vegard Eggen

Jeg tror ikke jeg har lest et sterkere stykke om vennskap noen gang.

Dette er virkelig et forhold som går helt til døden skiller oss?

- Hadde dere noe forhold til Steinbeck fra før av?

- Jeg leste Vredens druer alt på ungdomsskolen.

En fantastisk roman med sterkere politiske overtoner enn Om mus og menn, men også den om fattige arbeidere på vandring etter jobb og lykke, sier Øyvind.

- Jeg hadde ikke lest noe av ham før, for meg var det mye Bjørneboe i ungdomstiden, men også han sto sterkt på de svakes side, sier Torgeir.

- Men dette er jo et skikkelig machomiljø?

- Det er det. Her er det menn som lever i stor usikkerhet i kampen for å skaffe seg et liv. Deres måte å uttrykke seg på er brutal, direkte og til dels voldelig. Men samtidig har George ansvaret for et medmenneske, den tilbakestående Lennie. Han er som et barn som må høre det samme eventyret om og om igjen, om hvordan de skal skaffe seg en

gård med dyr, et økonomisk utkomme og et hjem for hverandre.

- Tror han på det, med Lennie på slep?

- Det spørs, sier Torgeir. - Men midt i sin rotløshet lever de i en vakker og gripende symbiose, hvor de har en uttalt hemmelighet sammen: Den lojaliteten som et dypt vennskap gir.

- Jeg tror ikke jeg har lest et sterkere stykke om vennskap noen gang. Dette er virkelig et forhold som går helt til "døden skiller oss?"

- Men uproblematisk er det ikke?

- George er frustrert, men tanken på å svikte vennen sin streifer ham aldri. Det er derfor denne historien berører publikum i alle aldre så sterkt. Det ringte mange bjeller også hos studentene da stykket ble presentert på Dragvoll i høst.

- Øyvind, Lennie skal være stor og sterk samtidig som han trenger noe mykt å

kose med. Hans hardhendte behandling av dyr og ikke minst den eneste kvinnen i stykket får fatale konsekvenser?

Samtidig så har han jobb fordi han kan lempe tunge sekker med bygg?

- Jeg må overbevise både meg selv, kroppen min og publikum om at jeg er det. Og så må jeg sette ned tempoet. Alt dette blir spennende utfordringer for meg som skuespiller.

Sammen med sine kolleger i et mangslungent miljø ser de to frem til å formidle en historie som med sin aktualitet og menneskelighet ikke kan unnlate å gripe et stort publikum.

Tekst: Otto Homlung

ANNONSEBILAG

Nytt navn på Trøndelag Teater Skuespiller Richard Sseruwagi skal spille Crooks i forestillingen Om mus og menn av John Steinbeck.

Vi ba ham presentere seg selv.

Richard Sseruwagi Född: 1954 Längd: 174 cm Jäg er en svensk skådespelare och musiker ursprungligen från Uganda. Har jobbat på många av Sveriges teatrar. Har varit på Stockholms Stadsteater i nästan fem år med uppsättningar som En midsommarnattsdröm, Din stund på jorden, Tolvskillingsoperan, Utrota varenda jävel av Sven Lindquist som Sven. På Dramaten i föreställningen Tillbaka till öknen av Bernard-Marie Koltès, turnerad med Riksteatern från 1993 - 2000 med olika pjäser, jobbat på Västanå teater i Nils Holgersson och Kejsaren av Portugallien i regi av Leif Stinnerbom och i Norge på Den Nationale Scene i Bergen som Horse i I blanke messingen 2003.

Film och TV bland annat; TV-serien Tre Kronor (42 avsnitt) på TV4, filmen Den vita Lejoninnan, Tolken, Lasermannen och snart TV-serien Familjen Babajou i tre avsnitt på SVT. Har just slutfilmat en dokumentärfilm Om sufflörer och sufflering som kommer att visas på SVT (Sveriges Television). CD, Racing The Clouds kom i 2005.

Mer om mig hittar ni här: www.musicseruwagi.com

Bli en av over 1000 teatervenner som får: • • • • •

20 % rabatt på Teaterkortet Vennetreff hvor du møter teatersjef, skuespillere og instruktører Reserverte forestillinger med gode plasser og rabatt Teaterbladet “På første rad” 4 ganger i året Teaternyheter tilsendt på e-post

Alt dette får du for 200 kroner pr. år! (par kr. 300) Du kan også bli teatrets “Bestevenn” (kr 500 pr år) Som “Bestevenn” får du eksklusiv tilgang til å kjøpe 2 stk billetter til dagen etter premieren på alle Trøndelag Teaters oppsetninger for kun kr. 100 pr. stk!

Mer informasjon får du i billettluka eller på www.teatervenn.no

www.teatervenn.no

12

ANNONSEBILAG TIL ADRESSEAVISEN

Plakatmotiv kommer:

JEG ER VINDEN I TRÆRNE

ANNONSEBILAG

Jeg er vinden i trærne av Jesper Halle

Regi: Jon Tombre, Scenografi: Milja Salovaara, Lysdesign: Morten Reinan

De som er med:

Andreas Monica, Andreas’ første kone Kristian, sønn av Monica og Andreas Iris, Andreas’ andre kone Bengt Fredriksen, venn av Andreas Tone-Siri, gift med Bengt H.C, kollega av Andreas Gunn, Monicas søster

Trond-Ove Skrødal Marianne Meløy Børge Bruteig Ingrid Bergstrøm Ola G. Furuseth Ane Skumsvoll Hans Petter Nilsen Wenche Strømdahl

Urpremiere på Studioscenen 4. februar 2009

"Hjertet tåler bare begynnelser" Andreas er på torpet der han pleide å tilbringe somrene. Nå skal huset rives. Mye har skjedd i løpet av årene han har feriert der. Han må nå gjøre opp sitt regnskap fra fortiden: Med gjentatte tilbakeblikk avsløres svakhet og sårbarhet, og hvor skjørt livet kan føles.

Antihelten Andreas er "seriemonogam". Han forelsker seg, sviker og blir sveket. Hans forhold til kvinner er flyktig. Kjærlighet, omsorg og lojalitet blir satt på prøve, og den består han ikke. I det øyeblikk han innser at han er kommet til kort, trenger minnene på.

Indre bilder dukker glimtvis opp fra fortiden – episoder han har glemt? – bilder han ikke ønsker å fremkalle…

Det er en bittersøt beretning om kjærlighetens vilkår i vår tid som Jesper Halle nå har skrevet. I en direkte, ukunstlet språkdrakt – men hvor poesien klarer å smette seg inn i dialogen uten å virke påtatt. De vi møter i Jeg er vinden i trærne, og de konfrontasjonene de kommer opp i, er ubehagelig kjente for alle som har levd en stund i nære forhold.

Det er en vakker, men vemodig skildring av hvor uberegnelig kjærlighet kan arte seg.

Tekst: May Selmer

Finsk femisisuscenograf

Milja Salovaara er finsk scenograf, bor i Bergen og jobber stort sett i Trondheim. I 2009 skal hun ha ansvaret for hele fire av teatrets egenproduksjoner når det gjelder scenografi og kostymer.

Først ute er John Gabriel Borkman av Henrik Ibsen i januar og Jesper Halles Jeg er vinden i trærne i februar. De to siste er i høstsesongen og fortsatt hemmelige.Tre forskjellige instruktører skal hun samarbeide med, og stykkene er også vidt forskjellige, både i sjanger og tidsepoke.

De nærmeste samarbeidspartnerne hennes er instruktørene. Det krever en tett og kreativ dialog i utarbeidelsen av det visuelle uttrykket i en forestilling.

- Er ikke instruktører veldig forskjellige?

- Det er de, og jeg bør nok være ganske fleksibel. Det er svært ulike måter å bruke en scenograf på. Samtidig liker jeg godt at instruktørene ikke er for egenrådige - og har for mange fastlåste meninger om hvordan det skal være. Da bremser jeg min egen kreativitet og ender opp som en som bare tegner ut og gjennomfører.

- Hvordan liker du best å nærme deg en oppgave?

- Jeg er veldig glad i ord, et teater som har tekst som utgangspunkt. Derfor nærmer jeg meg alltid et uttrykk via teksten. Jeg liker å jobbe med eldre instruktører. Enkelte av de yngre synes jeg noen ganger er opptatt av å markere seg selv istedet for å fortelle en historie. Overtydelige påfunn er jeg lite glad i.

- Du ender ofte opp med et minimalistisk uttrykk. Hva kan det komme av?

- Kanskje fordi jeg prøver å finne en metafor, et bilde som symboliserer og forteller noe enhetlig om hele stykket.

- Slik som for eksempel det svevende skeive huset i Ligge i grønne enger? Et trønderlån ser jo ikke akkurat slik ut?

- Nei. Men huset på Neshov hang der som et knugende uttrykk over den ødelagte

familien, og fortalte noe om Torunns indre tilstand. For meg ville et realistisk trønderlån være noe filmen kunne ta seg av. Jeg leter etter et indre landskap i karakterenes sinn, teksten under teksten, det personene tenker, men ikke sier. All god dramatikk har en slik undertekst. Men det er ikke alltid jeg helt får det til. Jeg tror ikke folk skjønte at jeg i forrige sesongs Vildanden ville at personene skulle oppleves å være på mørkeloftet hele tiden, i nærkamp med undergangskreftene i deres eget sinn.

- Det høres dystert ut. Gjør du ikke farser eller komedier?

- Joda. I Oslo skal jeg gjøre farse på et privatteater. Jeg har for høyt boliglån til å takke nei til slike jobber. De kan ofte være vanskeligst fordi du ikke får noe inspirasjon noe steds fra.

- Hvor tett på er du i prøvetiden når konseptet er lagt?

- Jeg sitter ikke på fanget til instruktøren (når det er en mann), men jeg vil gjerne bli brukt og ha en dialog, føle at jeg er en del av et team helt frem til premieren.

- Og så følger du opp skuespillerne når det gjelder kostymer?

- Jeg er glad i skuespillere (er samboer med en, Gard Skagestad i Bergen). Det er viktig at skuespillerne trives og er fornøyd når de ser seg selv i speilet.

- Hva hvis de ikke er det? Hvem vinner?

- Da forandrer jeg til de er fornøyd innen rimelighetens grenser. Det er de som skal ha på seg det jeg har laget kveld etter kveld.

Det er ingenting jeg blir mer glad for enn kompliment fra skuespillerne for det jeg har laget.

- Du er en populær dame i huset, ikke bare hos skuespillerne men også bak og rundt.

- Takk for det. Jeg trives på Trøndelag Teater.

Det er et profesjonelt, varmt og godt miljø her.

Dessuten trives jeg i Trondheim.

- Men du bor i Bergen? Og har din utdannelse fra Venezia hvor du bodde i tre år?

- Begge byene er som en teaterkulisse, men i Trondheim er det et roligere miljø.

- Har du noe mer pent å si om Trondheim og Trøndelag Teater?

- Det får greie seg, men på Det Norske Teatret hvor jeg også har jobbet endel, kaller de meg for Otto-babe siden jeg er så mye her.

- Jeg tar det med under sterk tvil.

Foto:Vegard Eggen

- Det får du avgjøre.

- Har du noen hobby?

- De fleste teaterfolk har jobben som hobby.

Og jeg er definitivt arbeidsnarkoman. Jeg kjøpte et byggesett av ”Titanic”, men det ligger fortsatt i esken sin. Det ble for dumt siden noe av jobben min er å bygge modell til dekorasjoner. Ellers liker jeg å lage mat, og har noen få gode venner som ikke går på teater. En av dem er lege, men så er jeg til gjengjeld ikke opptatt av hans pasienter.

- Du har glemt å nevne hunden din, et lite ovnsrør som følger deg overalt?

- Takk for påminnelsen. Den gir meg litt mosjon, og er ellers et miljøskadd og sjarmerende lite vesen som holder seg i ro når hun ser at mamma jobber. Men hun føler seg involvert og trygg. Det er det viktigste.

- Men du har 200 reisedøgn i året?

- Hun er i en veske og får bli med inn i flyet.

- Samboeren kan du ikke frakte på den måten?

- Nei, men vi har et drømmehus i Wales.

Vi har ikke kjøpt den ennå, men vurderer å gjøre det.

Tekst: Otto Homlung

ANNONSEBILAG

Dramatikeren Han kom til Trøndelag Teater med kilovis av manus i bagasjen, som på scenene ble realisert til en av de mest spektakulære teaterseanser landet hadde sett: 24 mislykte nordmenn fra 2003. Jesper Halle var for oss et nytt og spennende bekjentskap. Og året etter kom nok et nytt skuespill fra hans poetiske penn, Lilleskogen, som ga ham Hedda-prisen i åpen klasse og Wilhelm Hansen Fondens førstepris for beste nye nordiske skuespill. Det var da gått 20 år siden han hadde begynte å skrive for teater

og radio – etter hvert monologer – og manus til bl.a fjernsynets TV-serier. Alt i alt har han skrevet bortimot et 20-talls verker for forskjellige media. For Dagenes lys, som ble spilt på Oslo Nye Teater, fikk han Ibsenprisen i 1997. Flere av hans skuespill er utgitt i bokform, og er blitt satt opp på scener utenfor landets – og Europas grenser.

Lilleskogen er blitt vist i Sverige, USA, Tyskland, Danmark og Portugal. Jesper Halle ble født i 1956 i Oslo, og bor der fortsatt.

Tekst: May Selmer

Redd meg, Joe Louis!

– Et slags jubileum I høst var jeg på mimrefest med Bikuben musikkteater.

Jeg oppdaget da at jeg hadde et slags jubileum, det var 25 år siden det første stykket mitt Redd meg, Joe Louis! ble oppført av dem.

Det var et ungdomsstykke om døden(!) Jeg skrev det fordi døden er av de tingene det er vanskelig å forstå og akseptere, men som en likevel må leve med.

Planen min for prosjektet var å skape en stor, symbolistisk fabel. Så jeg dro av gårde til et iskaldt sommerhus i Danmark, fyrte opp peisen og reiseskrivemaskinen og satte i gang. Det vil si, det gjorde jeg ikke, for fabelen fungerte ikke! Så i stedet reiste jeg hjem til kollektivet mitt i Hegdehaugsveien og skrev

en slags metahistorie om to ungdommer som skriver kabaret om døden og ikke får det til. Og den historien fikk jeg til.

om de bærer eller ikke, og skrivingen er forsatt en måte å forstå på, og kanskje en slags forsoningsprosess.

Det rare er at etter 25 år som dramatiker, er både motivasjonen min for å skrive og skriveprosessene fortsatt så like det de var den gangen. Jeg prøver å få form på noe jeg ikke har form på. Jeg prøver og feiler og prøver igjen, gjerne i et sommerhus om vinteren, eller bare hjemme ved skrivebordet.

Jeg vet aldri før idéene mine har blitt ord

Og jeg skriver fortsatt dramatikk fordi jeg tror en av teatrets opprinnelige funksjoner er å være et felles helbredende ritual, noe som gjør mennesker rikere, helere, mer levende. Målet mitt er å bidra til at det ritualet fungerer.

Tekst: Jesper Halle

Suksessen fortsetter

Fra 299.900,-

Foto: GT

*K REKLAMEBYRÅ H

365 akter

størst på MOtE, sKO OG LIVsstIL | 77 butIKKEr | åpEnt 9-20 (18) | trOnDHEIMtOrG.nO

ANNONSEBILAG

Chicago

Velkommen til tyveårenes lovløse Chicago! Byen uten hjerte. Selvforsynt med en syndflod av forbuden børst. Sex & crime, løgn og bedrag – krydret med korrupsjon og bestikkelser. Her møter vi oppsopet. Sleipe mannfolk og et par fengselsfugler av noen gærne kvinnebein. Et stalltips til PR-kåte: Berømmelse oppnår du lettere innenfor fengselsmurene enn utenfor!

På scenen rulles historien opp til fremragende forlystelse for folk i alle aldersklasser.

Chicago byr på et fyrverkeri av sang, dans og musikk. Altså - showtime og glitter og stas på Hovedscenen fra en vårlørdag i mars.

Manus: Fred Ebb & Bob Fosse Musikk: John Kander Sangtekster: Fred Ebb Basert på skuespillet Chicago av Maurine Dallas Watkins Oversatt av: Svein Selvig Musikalsk ansvarlig: Åsmund Flaten Regi / koreografi / bearbeidelse : Tomas Adrian Glans Scenografi: Even Børsum Kostymer: Anette Werenskiold Lysdesign: Eivind Myren

HOVED

Premiere på Hovedscenen 21. mars 2009

SCENEN

Rettigheter: Nordiska ApS København

Evelyn Jons og Silje Lundblad spiller erkerivalene Velma Kelly og Roxie Hart som begge deler på advokaten og jålebukken Billy Flynn (Pål Christian Eggen). Amos Hart, Roxies ektemann, elsker henne, morder eller ikke morder (Mads Bones). Fengslets overkikkador, Mama Morton, tar seg godt betalt for det meste (Helle Ottesen). Den kjekke politimannen Fogarty spilles av Hallbjørn Rønning. Mary Sunshine, er reporter, og Chicagos svar på "Se og Hør" (Toril Busk Vinje Kolberg). I tillegg befolkes scenen av ti håndplukkede og spreke dansere fra inn- og utland, og profesjonelle musikere i et orkester på ni. Komponisten John Kander har satt sammen et konglomerat av forskjellige musikksjangre: Smektende tangorytmer, taktfast ragtime, livlig charleston og svingende gla´jazz – og ytterlige suggererende låter for ethvert lydhørt øre.

Tekst: May Selmer

Hvordan har du det Evelyn Jons?

Evelyn Jons er endelig tilbake på Trøndelag Teater.

Sist sett som Fantine i Les Misérables, nå som den syngende, dansende og forførende Velma Kelly i Chicago.

Nunn. Första akten avslutas med att hela ensemblen – inklusive de sjuttioåriga komiska birollerna – kommer i sjömanskostymer steppandes högklassigt på vågorna genom ett fiktivt hav samtidigt som den sjukt svängiga blåsorkestern går lös på Cole Porters musik i vita kostymer. Jag grät så jag skakade!

- Beste musikkopplevelse?

- Hjälp, det klarar jag inte att svara på... Just idag skulle jag vilja säga mitt relativt nyupp- Navn/Alder/Sivilstatus täckta intresse för att lyssna till levande - Evelyn Jons, 32 år, sambo med Sten klassiska konserter. Som när jag hörde LeifCranner, aktuell under hösten med Ove Andsnes spela Grieg i Bergen. Eller när inspelning av min första platta samt soloGöteborgs Symfoniker gör ouvertyren till föreställningen Det är synd att jag blev Candide av Bernstein. Det är fina grejer, det. vacker istället för rik!

- Hva er din drømmerolle?

- Hva gjør du nå?

- Drömmerollen har jag gjort: Anita i West - Mailar och ringer och försöker förtvivlat Side Story. producera en skivinspelning samtidigt som - Hva eller hvem provoserer deg? jag renoverar vårt gamla hus i Göteborg och - Dagens egoistiska västerländska människa. försöker förvandla det till ett palats!

Vi påstår att vi vill ha bättre miljö, men om - Beste teateropplevelse? någon försöker införa skatt på flygbränsle Anything Goes i London i regi av Trevor eller vågar påstå att vi kanske inte kan få äta

färska apelsiner hela vinterhalvåret så slår vi bakut och ställer till med så mycket bråk och gnäll att man snabbt ändrar tillbaka så att allt blir som vi egentligen vill. Och vi älskar invandrare men röstar på partier som ska se till att de inte blir fler. Då blir jag trött.

- Hva eller hvem gjør deg glad?

- Ungdomar med engagemang och vilja. Det finns hopp! Samt godis och dvd-maraton med Buffy the Vampire Slayer och annan underskattad tv-sciencefiction.

- Din yndlingsrett?

- Oj. Ingen aning... Stens tomatsås, kanske...

- Hva gjør du om fem år?

- Bor i ett fantastiskt färdigrenoverat hus dit jag kan bjuda mina vänner och inimellom sjunger jag en sång så jag kan betala räntorna.

- Noe du vil tilføye?

- Vill bara tillägga att det ska bli himla kul att träffa Tröndelag Teater igen! Har bara goda minnen av er alla sen sist, ser verkligen fram mot våren och Chicago!

Tekst: Sissel Grønlie

Hvordan har du det Silje Lundblad?

Silje Lundblad har "bodd" på Hovedscenen siden hun ble engasjert ved teatret våren 2007. Hun har sunget seg gjennom Ingen nordmenn savnet, Et juleeventyr, Cabaret og Jul i Prøysenland. Nå er det tid for mer sang og sexy dansing, som Roxie Hart i Chicago.

- Navn/Alder/Sivilstatus - Silje Lundblad, 27 år, kjæreste.

- Hva gjør du nå?

- I skrivende stund spiller jeg lille Esther på 5 år som lesper på dagtid og danske, lesbiske Lizzie på kveldstid.

- Beste teateropplevelse?

- Jeg har så mange gode minner! Carl Frode Tillers Skråninga i Tyra Tønnesens regi på Det Norske Teatret var utrolig bra. Kulde av Lars Norén her på teatret var også veldig sterkt.

- Beste musikkopplevelse?

- Oslo Spektrum, 1997. Der sto jeg to meter unna scenen og pustet i samme luft som Michael Jackson. Stort!

- Hva er din drømmerolle?

- Har ingen spesiell favoritt, men prøver å la hver rolle bli en "slags" drømmerolle.

- Hva eller hvem provoserer deg?

- Urettferdighet. Rett og slett.

- Hva eller hvem gjør deg glad?

- Å gå tur til Sponhuset på Lade med kjæresten og gode venner.

- Din yndlingsrett?

- Nr. 6 på Bangkok Cafe - Hva gjør du om fem år?

- Det aner jeg ikke.Tar det som det kommer, men forhåpentligvis fortsatt lykkelig.

- Noe du vil tilføye?

- Ja, smil og vær glad for hver dag som går!

Philip Olsen

Johanna Irving

Daniel Larsson

Anne Guri Tvedt

DANSERE:

Katarina Bakkedal Bozic

Tekst: Sissel Grønlie

Foto: Lasse Berre

ANNONSEBILAG

enden. Men det beste var å se skuespillere blomstre i oppgaver de ikke hadde gjort før.

- Hvordan var det å bli skuespiller igjen på samme teater etter sjefstiden?

- Vi gjorde jo ikke det. Barna var blitt store.

Sigurd og jeg startet vårt eget teater og dro på turne: "Teater Vi-To".Vi hadde mange produksjoner og klarte til og med å leve av det.Vi tjente mer enn som fast ansatte skuespillere. Sigurd og jeg hadde felles språk og syn på teater, så de neste fire årene ble en fin tid.Vi hadde små kunstneriske øyer av frihet hvor vi kunne disponere vår egen tid.

- Så var det tilbake i tredemølla.

- Alt har sin tid, står det i Bibelen. Og det er sant.

- Sigurd døde.

- Ja – og nå er det godt å jobbe.Vet du at jeg likte så godt å spille Skalle-Per i Ronja Røverdatter, så mye livsvisdom og varme.

- Men det handlet om døden.

- Hva så, - sier Helle som har mange år igjen som en sprudlende og svært allsidig sentral skuespiller på trønderscenen. God kollega og fullstendig fri for primadonnanykker.Vi gleder oss til å se henne i Chicago!

Tekst: Otto Homlung

Kristin Berg

Martha Standal

DANSERE:

- Da måtte vi ha skrevet om verdenshistorien?

- Sant nok, og det er kjempegøy å få være med i denne musikalen fra Barack Obamas hjemby en gang til.

- Hvorfor det?

- Den er så full av barsk humor og sang og dans fra alle sjangere. En skikkelig gladmusikal!

- Er det musikaler som ligger ditt hjerte nærmest?

- Til det har jeg vært med på for mye, men musikaler og operetter har vært en viktig del av min karriere.

- Også i Spelemann på taket har du gjort to roller?

- Jada, både datteren Hodel og mamma Golde med tyve års mellomrom.

- Din klassiske sangskolering har også gjort deg i stand til den krevende Adele i Flaggermusen?

- Jada, både her og i Bergen. Den er jo perlen blant operettene, men i dag er det bare operascenene som tør å gi seg i kast med den.

- La oss nevne et par andre "höjdare"

Brecht under Festspillene med Arturo Ui. - Hvorfor ble dere ikke i Bergen?

- Telemark Teater (senere Teater Ibsen) startet i 1975, og som Skiensjente måtte jeg jo bli med der og. Men med Sigurd og meg på turné og to små barn gikk ikke det i lengden. Så da Ola B. ble sjef i 1979 og ga oss tilbud, dro vi hit igjen, men meningen var lenge at vi skulle tilbake til Bergen. Inntil vi fant ut at det var hyggeligere å være innflytter i Trondheim enn i Bergen. Det ble mange fine år på 80-tallet. Ikke minst det årelange samarbeidet med Jakob Margido Esp og Svein Wickstrøm som startet med Store lille Otto. Sigurd og jeg slo oss til i Bymarka fordi vi var glade i ski og friluftsliv. Og så ble det ikke noe mer Bergen.

- Og så ble du teatersjef fra 1989 til 1993.

- Det var også en tid jeg ikke ville vært foruten.

- Hva var det verste med jobben.

- De forestillingene som ikke ble det man hadde håpet på. Å gi ifra seg et lite barn til en instruktør som mishandler det, og så kommer det ut et monster i den andre

Tom Arild Hansen

Den er så full av barsk humor og sang og dans fra alle sjangere. En skikkelig gladmusikal!

Solveig Andsnes

- Årene går?

- Ja, nå er jeg gammel nok til å spille den herlige Mama Morton. Hun som lar seg bestikke for å hjelpe jenter som har kverket sine ektemenn av forskjellige grunner. De trenger å bli forbryterhelter med berømmelse i media. Du vet sånn et kvarters berømmelse som det er så mye av for tiden.

Dessuten har hun gode kontakter til stjerneadvokaten Billy Flynn som tar seg godt betalt for å redde jentene fra galgen. Han mener jo også at han kunne reddet Jesus hvis han hadde levd på den tiden, og Jesus kunne ha betalt for seg…

som for eksempel Blood-brothers her i huset, og ikke minst Cunegonde i Candide av Leonard Bernstein i Bergen.

- Et fantastisk verk med så høy vanskelighetsgrad at ingen andre teatre har turt å gjøre den.

- Eliza i My Fair Lady har du også gjort, men hva med senere år?

- Fru Thénardier i Les Misérables og Fräulein Schneider i Cabaret er to musikalroller som jeg har hatt stor glede av og som jeg fikk i riktig alder.

- Mange av musikalene her i huset var på den gamle hovedscenen?

- Det er utrolig at det gikk an med opptil 15 musikere i orkestergraven og fullt av dansere uten plass på sidescenene. I Guys and Dolls skiftet jeg til brudestas fra innerst til ytterst på 30 sekunder. Den legendariske påklederen "Gunvora" hadde lagt opp logistikken, var lynrask og bad meg stå stille og gjøre som hun sa.

- Du ble aldri noen Oslo-stjerne?

- Nei, og det har virkelig heller ikke vært noe savn. Jeg var russeteatersjef i hjembyen Skien, ble med i Oslo-studentenes revy som gjestet Samfundet i 1966. Daværende sjef Erik Pierstorff så meg og så var det rett inn i jubileumscollagen Uten en tråd, og samtidig opptak på teatrets elevskole. Pierstorff bad skuespiller Sigurd Werring om at han skulle ta seg av meg.

- Og det ble ikke bare pedagogikk?

- Nei. Han ble min ektemann.Vi ble gift i april 1969.

- Wesensteen ville også ha tak i deg?

- De hadde startet Lysthuset i Oslo og ville ha meg med på laget, men Pierstorff som ga meg fast jobb, engasjerte heller de to komikerne til Trondheim hvor vi laget Kanskje en revy sammen, som også gikk om sommeren i Tønsberg.

- Har du vært i Trondheim helt siden 1966?

- Neida. Sigurd og jeg dro til Bergen hvor vi grodde skikkelig fast med mange fine oppgaver.Våre to barn ble født der.

- Du var blomsterbarn i Hair i 1970?

- Og det ble bråk med nakenhet på scenen – ikke jeg da – og protestdemonstrasjoner fra Brødremenigheten. Det veltet inn både med publikum og unge hippiefrelste skuespillere. Seks av oss tilhørte ensemblet, ellers var det unge håpefulle helt ned til en på 15 år som løy på alderen. Diskusjonene gikk høyt både internt og eksternt.

- Men så ble det ikke bare musikaler?

- Det vet jo du som instruktør både for Fluene av Sartre, Hilde i Byggmester Solness og et russisk stykke Stakkars helt i Fjernsynsteatret. (Der viste hun også sitt store talent som dramatisk karakterskuespiller.) Også

Mats Brattlie

Helle Ottesen er i vår aktuell som den tøffe, grådige og svært så direkte sjefen i kvinnefengslet i suksessmusikalen Chicago.

Folk med god hukommelse husker henne som Roxie Hart i samme musikal fra våren 1980.

Foto:Vegard Eggen

Primadonna?

– Så langt ifra!

ANNONSEBILAG

Chicago

- fra virkelighet via skuespill til musikal ville være i rampelyset, og bildene av dem ble spredt til alle landets aviser. Mrs. Annan var ikke akkurat prototypen på en morder, og innrømmet frekt og freidig sin skyld.

Hun sørget for at rettsaken ble et sirkus, og sjarmerte "publikum" i senk. Blomster, brev og ekteskapstilbud strømmet inn, og da hun påsto å være gravid, var lovverket på hennes side.

The Brave Little Woman er forløperen til stykket Chicago, som igjen er bygget på en sann historie: Mrs. Annan skjøt elskeren Harry i fylla, og påsto at det var for å bevare sin dydighet. I fengslet møtte hun urokråka Mrs. Gaertner, også anklaget for mord - på søsteren og på mannen. Begge

fulgte rettsaken, og skrev i 1924 om den i The Brave Little Woman.To år senere ble det til skuespillet Chicago, med glimrende anmeldelser. New York Times karakteriserte det som "en satirisk komedie om rettsapparatet slik det fremstår gjennom de stinkende kanalene representerer – med fotografer, gråtekoner, fete overskrifter og vulgaritet". Stykket gikk hele 172 ganger – Annan var modellen til rollen Roxie Hart, og Gaertner kabaretsangerinnen Velma Kelly. Advokatene ble til én rolle: Billy Flynn.

Hun flørtet og Året etter kom stumfilmen, produsert (og smilte og gråt co-regissert) av den største av de store i bransjen, Cecil B. DeMille. Han var også og spilte teater ansvarlig for 1942 versjonen av Chicago, kalt Roxy Hart, med Ginger Rogers i tittelrollen. Den siste filmatiseringen hadde "Omstendighetene" reddet henne fra galgen. premiere i 2002, med en haug av OscarRettsaken kom opp, juryen var håndplukkete nominasjoner (bl.a for beste film 2002) unge menn, og forsvarsadvokaten den beste og topplasseringer på musikklister i USA. i staten Illinois. Hun flørtet og smilte og Renée Zellweger hadde rollen som Roxie gråt og spilte teater: Harry var full og hun Hart, Catherine Zeta-Jones spilte Velma gikk angivelig for å ringe sin mann for hjelp. Kelly og Richard Gere Billy Flynn. Filmen er En revolver lå tilfeldigvis fremme. Hun og betegnet som det friskeste som er kommet Harry prøvde å få tak i den samtidig, og så fra Hollywood på lang tid. Den er basert gikk den bare av… Og juryens kjennelse? på musikalversjonen fra 1975 av Kander, "Ikke skyldig". En måned senere spaserte Ebb og Fosse – tre samkjørte, begavede hun ut av fengslet som en fri kvinne. herrer som også ga oss Cabaret.

Journalist og forfatter Maurine Watkins Bob Fosse (norsk far), regissør og koreo-

D E N T O TA L E

OPPLEVELSEN

graf i dette trekløveret, hadde tidligere gjort mange forsøk på å få rettighetene til Watkins skuespill, men uten hell. Drømmen om å lage en musikalversjon av historien ble til virkelighet etter forfatterinnens død. Hun "testamenterte" Chicago til Fosse i 1969. Og med komponisten John Kander, tekstforfatter Fred Ebb, og Fosse, selvfølgelig, var eliteteamet på plass, alle med tidligere utmerkelser og priser som musikalverdenen kan hoste opp. Den første produksjonen på Broadway (1975) hadde hele 936 forestillinger. Den neste oppsetningen der tok kaka! Fra 14. november 1996 til 2. mars 2008 hadde Chicago spilt 4 684 forestillinger, og har nå rekorden for den lengste spilleperioden i verden.

Noe i nærheten av slike uslåelige rekorder kan vi ikke vente oss, men så mange som mulig som vil oppleve the Razzle and the Dazzle and all that jazz.

Tekst: May Selmer

Nye premierer hver dag – også søNdag!

P Å T E AT R E T

TA E N K O P P K A F F E E L L E R E T G L A S S F Ø R F O R E S T I L L I N G

H VA M E D E T M Å LT I D P Å T E AT R E T FOR SMÅ OG STORE SELSKAPER

T R Ø N D E L A G

TELEFON

988

70

006

T E A T E R

kafe@trondelag-teater.no

Søndagsåpne butikker: Bunnpris & Gourmet Nidarvoll Bunnpris & Gourmet Tyholt • Bunnpris Angeltrøa • Bunnpris Bakklandet Bunnpris Flatåsen • Bunnpris Hundhamaren • Bunnpris Ila • Bunnpris Klæbu Bunnpris Leüthen • Bunnpris Oppdal • Bunnpris Orkanger Bunnpris Sandmoen • Bunnpris Tonstad • Bunnpris Ugla

ANNONSEBILAG

Karius og Baktus - skrevet og tegnet av Thorbjørn Egner

Regi: Rita Abrahamsen, Scenografi: Einar Dahl

De som er med:

Karius: Baktus: Fortelleren:

Hermann Sabado Kristofer Hivju Jan Frostad

Premiere 27. mars 2009 Er du flink til å pusse tennene dine? Hvis ikke går det med deg som med Jens, en gutt som er veldig glad i sukkertøy og karameller og loff med sirup på. Og det er også tanntrollene Karius og Baktus. Jens har et hull i ei tann, og der bor disse to små fyrene. De koser seg, traller og synger og når de har tid, hakker og banker de i tanna for å gjøre hjemmet sitt stort og flott. Men Baktus har store planer om å lage hus i alle tennene. Han har allerede flyttet opp i ei hjørnetann, mens Karius holder på med å lage en underjordisk gang fra tanna si til Baktus sitt nye hus.

Plutselig en dag hører de noen rare lyder. De kommer fra Jens, som skriker at han har så vondt i tenne sine. Mora hans sier at han måtte pusse dem! Hva skal de gjøre hvis den ekle tannbørsten og den forferdelig tannkremen ødelegger hjemmene deres? De prøver å rope til Jens: ”Ikke gjør som mora di sier!” Men han gjør det allikevel.

Det er ikke lenger noe koselig å bo i tennene til Jens…

Alt som var så søtt og godt det er borte, stort og smått.

Alt har børsten feiet bort, det var veldig dårlig gjort.

Her er ikke noe nå, ingen karameller små, ingen loff med sirup på. Å, hvordan skal dette gå.

Ja, kan du gjette hvordan det går med de små tanntrollene?

Og hva med Jens, og det gode rådet mora hans fant på?

Fortsettelsen får du på teatret fra 27. mars.

"Ikke gjør som mora di sier, Jens!"

Boken Karius og Baktus er særlig kjent for ovenstående sitat. Den ble utgitt første gang i 1949 og kom i en nyillustrert utgave få år seinere.

Egners figurer var både søte og litt skremmende, med muntre tegninger og et aktuelt tema. Karius og Baktus hadde mye å si for holdningene til tannhelse og tannpuss blant ungene da den kom ut.

I dag er boken blitt en klassiker i norsk barnelitteratur.

Den ble svært populær og utbredt, med et stort antall

nye opplag – ikke minst takket være Caprinos filmversjon.

Under visningen på filmfestivalen i Cannes 1956 vakte de utstilte dukkene spesiell medieoppmerksomhet da de på mystisk måte ble stjålet. Dagen etter kom de imidlertid på plass igjen – og den kjente amerikanske filmkomikeren Danny Kaye gjorde figurene ytterligere kjent ved å bruke dem i ett av sine show der nede…

"Pappaen" til tanntrollene Karius og Baktus,Thorbjørn Egner (1912–1990), har også "grunnlagt" Kardemomme by og satt Hakkebakkeskogen på norgeskartet. Han var en allsidig multikunstner – forfatter, tegner, grafiker, scenograf, dramatiker og visekomponist. Den opprinnelige utdannelsen fikk han ved Statens kunst- og håndverkskole. Etter krigen hadde han faste barneprogrammer i radio. Han skrev også lesebøker for grunnskolen. Egners

sanger er utgitt på plater solgt i store opplag. Både bøker og skuespill, som han selv dramatiserte for teater, er oversatt til en lang rekke språk og blir oppført på scener rundt om i hele verden.

Da det ble bestemt at Karius og Baktus skulle settes opp på teatret i vår, måtte vi få tak i boken, for å oppdatere oss om handlingsgangen fra vår barndoms litteraturverden.Vi gikk fra bokhandel til bokhandel. Utsolgt! I en forretning hadde de kun én versjon – på urdu – en annen på engelsk. I den siste butikken lette de høyt og lavt – og fant til slutt et siste eksemplar. Populær, eller… Nytt opplag kommer visst i løpet av noen uker.

Tekst: May Selmer

ANNONSEBILAG TIL ADRESSEAVISEN

Nyt forestillingen - den starter og slutter pĂĽ bussen

Over 2.500 avganger daglig til og fra sentrum Rutetidene finner du pĂĽ team-trafikk.no eller send SMS til 1939. Begynn alltid med Team.

SMS-tjenesten koster kun kr 1.

te a m - t r a f i k k . n o

21

KLÆR TIL ALLE ANLEDNINGER

Kello Bison Saki Alexandra Melka Tenson Calida Van Heusen Barbour Falbe State of Art Allsize Eterna Meyer Wrangler Frislid Giovani Carla du Nord Dranella Fransa Bäumler

Trondheim: Arne Rønning AS (Herre) Nordre gate 10 73 53 13 30 Bisón (Dame) Nordre gate 5 73 87 67 50 Stjørdal: Arne Rønning AS (Herre) Torgkvartalet 74 82 03 70 Levanger: Arne Rønning AS (Dame og herre) Magneten

74 05 68 00

TRONDHEIM: 9-18 (16)

STJØRDAL: 9-20 (18)

LEVANGER: 10-20 (18)

ANNONSEBILAG

Skuespillere våren 2009 Kine Bendixen Ingrid Bergstrøm Jan Erik Berntsen Mads Bones Øyvind Brandtzæg

Børge Bruteig Harald Brenna Hildegunn Eggen Pål Christian Eggen

Jakob Margido Esp John Yngvar Fearnley Jan Frostad Ola G. Furuseth Tor Ivar Hagen

Cici Henriksen Erik Hivju Kristofer Hivju Mona Jacobsen Evelyn Jons

Janne Kokkin Silje Lundblad Marianne Meløy Trond Peter Stamsø Munch

Hans Petter Nilsen Hilde Olausson Helle Ottesen Arne O. Reitan Torgeir Reiten

Hallbjørn Rønning Hermann Sabado Ane Skumsvoll Trond-Ove Skrødal

Richard Sseruwagi Wenche Strømdahl Gunnhild Sundli Ragnhild Sølvberg Helga Wendelborg

ANNONSEBILAG

Spilleplan våren 2009 Billettbestilling: 73 80 50 00, trondelagteater.no (Med forbehold om endringer)

Dag

Dato

Hovedscenen

Studioscenen

Theatercaféen

Gamle Scene

JANUAR

Dag

Dato

Hovedscenen

Studioscenen

Theatercaféen

Gamle Scene

APRIL

Lørdag

10. januar

18:30 John Gabriel Borkman

Onsdag

01. april

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Mandag

12. januar

14:00 Lørdagscafé

20:00 John Gabriel Borkman

Torsdag

02. april

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Tirsdag

13. januar

20:00 John Gabriel Borkman

Tirsdag

14. april

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Onsdag

14. januar

20:00 John Gabriel Borkman

Onsdag

15. april

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Torsdag

15. januar

20:00 John Gabriel Borkman

Torsdag

16. april

19:30 Chicago

12:00 og 18:00 Karius og Baktus

Fredag

16. januar

20:00 John Gabriel Borkman

Fredag

17. april

19:30 Chicago

Lørdag

17. januar

18:00 Om mus og menn

NB 12:00 John Gabriel Borkman

Lørdag

18. april

18:00 Chicago

Mandag

19. januar

19:30 Om mus og menn

20:00 John Gabriel Borkman

Mandag

20. april

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus 18:00 Karius og Baktus

14:00 Lørdagscafé

18:00 Karius og Baktus 14:00 Lørdagscafé

16:30 Karius og Baktus

Tirsdag

20. januar

19:30 Om mus og menn

20:00 John Gabriel Borkman

Tirsdag

21. april

NB 12:00 Chicago

Onsdag

21. januar

19:30 Om mus og menn

20:00 John Gabriel Borkman

Onsdag

22. april

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Torsdag

22. januar

19:30 Om mus og menn

20:00 John Gabriel Borkman

Torsdag

23. april

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Fredag

23. januar

19:30 Om mus og menn

Lørdag

24. januar

18:00 Om mus og menn

14:00 Lørdagscafé

20:00 John Gabriel Borkman

Fredag

24. april

19:30 Chicago

18:30 John Gabriel Borkman

Lørdag

25. april

18:00 Chicago

18:00 Karius og Baktus 14:00 Lørdagscafé

16:30 Karius og Baktus

Mandag

26. januar

19:30 Om mus og menn

20:00 John Gabriel Borkman

Mandag

27. april

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Tirsdag

27. januar

19:30 Om mus og menn

20:00 John Gabriel Borkman

Tirsadg

28. april

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Onsdag

28. januar

19:30 Om mus og menn

20:00 John Gabriel Borkman

Onsdag

29. april

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Torsdag

29. januar

19:30 Om mus og menn

20:00 John Gabriel Borkman

Torsdag

30. april

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

20:00 John Gabriel Borkman

MAI Mandag

4. mai

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Fredag

30. januar

19:30 Om mus og menn

Lørdag

31. januar

18:00 Om mus og menn

Tirsdag

5. mai

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Mandag

02. februar

19:30 Om mus og menn

20:00 John Gabriel Borkman

Onsdag

6. mai

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Tirsdag

03. februar

NB 12:00 Om mus og menn

20:00 John Gabriel Borkman

Torsdag

7. mai

19:30 Chicago

14:00 Lørdagscafé

FEBRUAR

Onsdag

04. februar

19:30 Om mus og menn

19:00 Jeg er vinden i trærne

20:00 John Gabriel Borkman

Fredag

8. mai

19:30 Chicago

Torsdag

05. februar

19:30 Om mus og menn

19:00 Jeg er vinden i trærne

20:00 John Gabriel Borkman

Lørdag

9. mai

18:00 Chicago

20:00 Sound of Musicals 14:00 Lørdagscafé

18:30 Sound of Musicals

20:00 John Gabriel Borkman

Mandag

11. mai

19:30 Chicago

18:30 John Gabriel Borkman

Tirsdag

12. mai

19:30 Chicago

20:00 John Gabriel Borkman

Onsdag

13. mai

19:30 Chicago

20:00 Sound of Musicals

19:00 Jeg er vinden i trærne

20:00 John Gabriel Borkman

Torsdag

14. mai

19:30 Chicago

20:00 Sound of Musicals

19:00 Jeg er vinden i trærne

20:00 John Gabriel Borkman

Fredag

15. mai

19:30 Chicago

20:00 Sound of Musicals

Fredag

06. februar

19:30 Om mus og menn

19:00 Jeg er vinden i trærne

Lørdag

07. februar

18:00 Om mus og menn

17:30 Jeg er vinden i trærne

Mandag

09. februar

19:30 Om mus og menn

Tirsdag

10. februar

19:30 Om mus og menn

Onsdag

11. februar

19:30 Om mus og menn

14:00 Lørdagscafé

Torsdag

12. februar

19:30 Om mus og menn

19:00 Jeg er vinden i trærne

20:00 John Gabriel Borkman

Mandag

18. mai

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Fredag

13. februar

19:30 Om mus og menn

19:00 Jeg er vinden i trærne

20:00 John Gabriel Borkman

Tirsadg

19. mai

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Lørdag

14. februar

18:00 Om mus og menn

17:30 Jeg er vinden i trærne

18:30 John Gabriel Borkman

Onsdag

20. mai

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Mandag

16. februar

19:30 Om mus og menn

Torsdag

21. mai

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Tirsdag

17. februar

19:30 Om mus og menn

Fredag

22. mai

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

19:00 Jeg er vinden i trærne

20:00 John Gabriel Borkman

Onsdag

18. februar

19:30 Om mus og menn

19:00 Jeg er vinden i trærne

20:00 John Gabriel Borkman

Lørdag

23. mai

18:00 Chicago

16:30 Karius og Baktus

Torsdag

19. februar

19:30 Om mus og menn

19:00 Jeg er vinden i trærne

20:00 John Gabriel Borkman

Mandag

25. mai

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Fredag

20. februar

19:30 Om mus og menn

19:00 Jeg er vinden i trærne

20:00 John Gabriel Borkman

Tirsdag

26. mai

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Lørdag

21. februar

18:00 Om mus og menn

17:30 Jeg er vinden i trærne

18:30 John Gabriel Borkman

Onsdag

27. mai

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Mandag

23. februar

19:30 Om mus og menn

20:00 John Gabriel Borkman

Torsadg

28. mai

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Tirsdag

24. februar

19:30 Om mus og menn

20:00 John Gabriel Borkman

Fredag

29. mai

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

19:00 Jeg er vinden i trærne

Onsdag

25. februar

19:30 Om mus og menn

19:00 Jeg er vinden i trærne

20:00 John Gabriel Borkman

JUNI

Torsdag

26. februar

19:30 Om mus og menn

19:00 Jeg er vinden i trærne

20:00 John Gabriel Borkman

Tirsdag

02. juni

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Fredag

27. februar

19:30 Om mus og menn

19:00 Jeg er vinden i trærne

20:00 John Gabriel Borkman

Onsdag

03. juni

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Lørdag

28. februar

18:00 Om mus og menn

17:30 Jeg er vinden i trærne

18:30 John Gabriel Borkman

Torsdag

04. juni

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Fredag

05. juni

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

14:00 Lørdagscafé

MARS Mandag

02. mars

20:00 John Gabriel Borkman

Lørdag

06. juni

18:00 Chicago

16:30 Karius og Baktus

Tirsdag

03. mars

19:00 Jeg er vinden i trærne

20:00 John Gabriel Borkman

Mandag

08. juni

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Onsdag

04. mars

19:00 Jeg er vinden i trærne

20:00 John Gabriel Borkman

Tirsdag

09. juni

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Torsdag

05. mars

19:00 Jeg er vinden i trærne

20:00 John Gabriel Borkman

Onsdag

10. juni

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Fredag

06. mars

19:00 Jeg er vinden i trærne

20:00 John Gabriel Borkman

Torsdag

11. juni

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Lørdag

07. mars

17:30 Jeg er vinden i trærne

Fredag

12. juni

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Tirsdag

10. mars

19:00 Jeg er vinden i trærne

14:00 Lørdagscafé

18:30 John Gabriel Borkman

Lørdag

13. juni

18:00 Chicago

16:30 Karius og Baktus

Onsdag

11. mars

19:00 Jeg er vinden i trærne

Mandag

15. juni

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Torsdag

12. mars

19:00 Jeg er vinden i trærne

Tirsdag

16. juni

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Fredag

13. mars

19:00 Jeg er vinden i trærne

Onsdag

17. juni

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Lørdag

14. mars

17:30 Jeg er vinden i trærne

Torsdag

18. juni

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Tirsdag

17. mars

19:00 Jeg er vinden i trærne

Fredag

19. juni

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus

Onsdag

18. mars

19:00 Jeg er vinden i trærne

Lørdag

20. juni

18:00 Chicago

16:30 Karius og Baktus

Torsdag

19. mars

19:00 Jeg er vinden i trærne

Fredag

20. mars

Lørdag

21. mars

18:00 Chicago

Mandag

23. mars

19:30 Chicago

Tirsdag

24. mars

19:30 Chicago

Onsdag

25. mars

19:30 Chicago

Torsdag

26. mars

19:30 Chicago

20:00 Ladyen av Burma

Fredag

27. mars

19:30 Chicago

20:00 Ladyen av Burma 18:30 Ladyen av Burma

14:00 Lørdagscafé

19:00 Jeg er vinden i trærne 17:30 Jeg er vinden i trærne

14:00 Lørdagscafé

18:00 Karius og Baktus

Lørdag

28. mars

18:00 Chicago

Mandag

30. mars

19:30 Chicago

14:00 Lørdagscafé

18:00 Karius og Baktus

16:30 Karius og Baktus

Tirsdag

31. mars

19:30 Chicago

18:00 Karius og Baktus