Bakgrunnsmateriale Tordenskjold - alle tiders trønder

Bakgrunnsmateriale

Tordenskjold – alle tiders trønder En skrønike av Mads Bones, Kyrre Havdal og Olve Løseth Trøndelag Teater, Hovedscenen Premiere 26. januar 2019

1

Innholdsfortegnelse: Innledning

3.

Hvem var Tordenskjold?

4.

En skrønike, hva er det?

6.

Karakterer, hvem er oppdiktet?

7.

Musikalen i fortid og nĂĽtid

8.

Kunstnerisk team

10.

Foto: Erika Hebbert

2

Innledning: I denne fartsfylte og nyskrevne musikalen – går teppet opp for en kamp om troner og sverd, makt og ære – i et tøyelig spenn mellom her og nå, og den gang da.

Under oppveksten i Wesselgården i trygge og trivelige Trondheim blir Peter Wessel Tordenskjold fortalt at man ikke skal stikke seg ut og frem. Men det er ut Peter vil. Ut av Trondheim og fremad på kontinentet. Der har de brune strømninger blitt sterkere, kongeriket Danmark-Norge er i krig og det mytiske Olavsverdet har nylig blitt observert. Tordenskjolds utfartstrang fører ham ut på en halsbrekkende reise – fra bedagelige og ambisiøse Trondheim til begivenhetenes sentrum.

Mads Bones, Kyrre Havdal og Olve Løseth er skaperne bak Tordenskjold – alle tiders trønder, og de har tidligere hatt stor suksess med Nøtteknekkeren, Juleevangeliet – The Smash Hit Musical og Robin Hood – Rai Rai i Sherwoodskogen.

For å favne spennet mellom virkelige og uvirkelige røverhistoriske hendelser har de denne gangen skapt en egen sjanger: Skrøniken. Dette bakgrunnsmateriale vil blant annet løfte sløret for hva dette begrepet inneholder, samt fortelle om den historiske figuren Tordenskjold og kontekstualiserer musikalen i fortid og nåtid.

Bakgrunnsmaterialet er ubearbeidet av: Kristoffer Spender Dramaturg Trøndelag Teater

FAKTABOKS Peter Wessel Tordenskiold / Tordenskjold Født: 28. oktober 1690, Trondheim, Norge Død: 12. november 1720, Gleidingen, Laatzen, Tyskland

3

Hvem var Tordenskjold?

Peter Wessel Tordenskjold var en dansk-norsk sjøoffiser som ble en av de store heltene i norsk historie. Den store nordiske krig var en serie med kriger som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor og skiftende koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge (1700 og 1709-1720) og Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700 og ble avsluttet ved freden i Nystad i 1721. Norge ble krigsskueplass i 1716 og 1718, da svenskekongen Karl XII invaderte landet. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, og Tordenskjold gjennomførte i denne krigen en rekke snarrådige og dristige aksjoner, og han ble snart folkehelt.

Peter Wessel Tordenskjold var sønn av rådmann Jan Wessel. Han vokste opp i Trondheim og på foreldrenes lystgård Ringve, der han var det fjortende av i alt 18 barn. Han vokste opp i en by hvor tidligere statsminister Peder Schumacher Griffenfeldt satt som statsfange på Munkholmen. Den unge Peter var på hyppig besøk hos Griffenfeldt både på Munkholmen og når Griffenfeldt var på land, at han nærmest så på ham en læremester. Som 14-åring i forbindelse med at kong Frederik IV avla et besøk med flåten i Trondheim, reiste Wessel hjemmefra med kongens følge til København. Med i følget hadde Kongen hatt flåteadmiral Gyldenløve. I 1704 rømte han hjemmefra i Frederik IV’s følge, kom til København i 1704 og dro til sjøs. Han ble sjøkadett i 1709. Under Den store nordiske krig ble han underløytnant og sjef på snaufregatten «Ormen». Han var allerede som 15-åring skipsgutt på det danske slaveskipet Christianus Quintus som seilte fra København til Dansk Vestindia, og i 1708–10 tjente han om bord på Fridericus Quartus som seilte til Trankebar i India. Femten år gammel skrev Peter egenhendig til Kongen i København og ba om opptak på Sjøkadettakademiet, den 28. mars 1706 Wessel førte i en periode konvoier mellom Nederland og Norge. På grunn av sin snarrådighet, dristighet og hell pådrog han seg både kritikk og misunnelse. Han ble stilt for krigsrett, men ble frifunnet og forfremmet til kaptein i 1714. Han ble utnevnt til kommandør i 1716, da han gjennomførte sin mest berømte bedrift. 8. juli 1716 angrep han en svensk transportflåte i Dynekilen, erobret ni krigsfartøyer og fem transportskip og ødela sju andre. Etter fredsslutningen i 1720 dro Tordenskjold utenlands, og i november ble han drept i en duell i Hildesheim (nær Hannover) med den livlandske obersten J. A. Staël von Holstein, som hadde vært i svensk krigstjeneste. Flere omstendigheter ved denne duellen er fremdeles uklare. Tordenskjolds lik ble brakt til Holmens kirke i København. Først 275 år etter hans død, i 1995, ble den kirkelige seremonien rundt gravferden gjennomført.

Tordenskjolds ettermæle har vært preget av hans eventyrlige liv. Han var utvilsomt en dyktig sjøstrateg, som ved siden av Niels Juel regnes som Danmark-Norges største sjøhelt. I tillegg gav hans karriere grobunn for en rik folkelig tradisjon, og flere vandresagn og viser er knyttet til hans navn. Blant annet fortelles det at han ved erobringen av Marstrand i 1719 lot sine soldater marsjere på kryss og tvers i byen, slik at han fikk innbilt en svensk offiser at hans styrker var mye større enn de var, derav uttrykket «Tordenskiolds soldater».

Kilde: Det Store Norske Leksikon: https://snl.no/Peter_Wessel_Tordenskiold

4

Forslag til oppgaver eller videre diskusjon: Forarbeid: 1) Lag en tidslinje over Peter Wessels sitt liv.

2) Myter omgikk Peter Wessels liv, diskuter hvilke som er sanne og hvilke som kanskje er løgn.

3) Er det steder i Trondheim som har noe å gjøre med Peter Wessel? Plasser dem på et kart over Trondheim.

Etterarbeid: 1) Hvilke likheter og ulikheter er det å finne mellom den historiske Tordenskjold og Tordenskjold som dere så ham i Tordenskjold – alle tiders trønder?

2) Hva er Tordenskjold-karakterens ønske i musikalen?

3) Lykkes Tordenskjold med dette målet?

5

En skrønike, hva er det?

Skrøniken er en for anledningen oppdiktet sjanger, og det er et sammensatt ord av skrøne og krønike. En skrøne betyr rett og slett en oppdiktet historie, hvor utrolige hendelser og fantasifulle begivenheter preger fortellingen. Det finnes masse skrøner, og mange av dem involverer Tordenskjold, blant annet er det en historie som forteller hvordan han som spion får rede på svenskenes planer ved å kle seg ut som fisker.

En krønike er derimot en tidlig variant av historieskrivning som tar form av en kronologisk fortegnelse over historiske hendelser. Et eksempel på en krønike er Saxo’s store Danmarkskrønike som blant annet beskriver overgangen fra Åsatru til troen på kristendommen. Dessuten er mange av de islandske sagaer også krøniker.

Ved å sammensette disse to ordene, skapes en ny sjanger hvor forskjellen mellom fantasi (fiksjon) og virkelighet (historisk) flettes sammen. Dette gir også mulighet for å leke med tidsspennet mellom fortid og nåtid, da det er referanser til nåtidige hendelser.

Forslag til oppgaver eller videre diskusjon: Forarbeid: 1) Skriv selv en kort skrønike på maks 1 side.

Etterarbeid: 2) Identifiser og diskuter hvilke nåtidige referanser du registrerte i forestillingen.

3) Diskuter gjerne hva spennet mellom fortid og nåtid gjør for opplevelsen av forestillingen.

4) Diskuter hvilke scener som hadde elementer tog utgangspunkt i historiske hendelser og hvilke som var ren fiksjon/fantasi.

5) Diskuter hva denne flytende grense gjør for opplevelsen av musikalen.

6

Karakterer I Tordenskjold – alle tiders trønder finner man et bredt utvalg av karakterer. Noen er oppdiktet og fiktive karakterer, noen er historiske og virkelige personer og noen er inspirert av nåtiden. Nedenfor er det et skjema som plasserer de ulike figurene i disse fire boksene.

Historiske:

Fiktive:

Virkelige

Fra andre litterære

mennesker fra

kilder

nåtiden: Peter Wessel Tordenskjold Jan Wessel Thomas Angell Adrian Posepilt Live Maren Wessel Terje Teitsvåg Tone Sofie Vinglern Rita Ordfører Kong Fredrik Gyldenløve Kung Karl XII Jacob Axel Stål Griffenfeldt Kaptein Alfahann Maria von Slapp Den Lille Havfrue Liv

Forslag til oppgaver eller videre diskusjon: Forarbeid: 1) Gjør research på de ulike karakterene, og presenter dem.

2) Diskuter om noen av de fiktive karakterene minner dere om noen? Kanskje noen av karakterene burde plasseres i en annen kategori?

Etterarbeid: 1) Diskuter hva dette sammenflettede persongalleriet gjør for opplevelsen av musikalen.

7

Musikalen i fortid og nåtid En musikal er en musikkdramatisk sceneoppsetning hvor musikk, sang og dansenummer spiller en ledende rolle. Musikalen er som regel av komediekarakter og har ofte en lykkelig slutt. Dialogen binder sammen de forskjellige musikkinnslagene, og replikkene er som regel korte og humoristisk anlagt med driv og dynamikk. Musikalens emne kan spenne vidt, fra historisk og mytisk stoff til samtidsaktuelle emner.

Musikalen er en videreutvikling av operetten (liten opera), som er av lettere og lysere karakter enn operaen. Den kan være et storslått utstyrsdrama med oppvisninger av store kor og danseensembler, prangende kostymer og dekor. Ofte veksler dette med stemningsfulle intime og neddempede duetter mellom f.eks. de to unge elskende.

Denne sjangeren får i USA en blomstringsperiode i 1920-tallets Broadway, og slår seg senere fast som en av de aller mest populære sjangre, man kjenner kanskje Jesus Christ Superstar (1971), Cats (1982), West Side Story (1957), for bare å nevne noen få.

Musikalen er ofte komisk og folkelig, og i sentrum av et folkelig teater står kampen mellom det gode og det vonde, de rike og de fattige, det falske og det naturlige, det høye og det lave. Karakterene er ofte prototyper fra hverdagen, og lett å identifisere seg med, og det er ofte musikalsk underholdning og karakterdannelsen som står i sentrum. Ofte står hovedkarakteren i et oppgjør mot autoriteter (ofte en far). Musikalen er i dag stadig en garanti for å samle mennesker, det er teater for alle. Da handlingen er enkel og umiddelbar er behandlingen av tema ofte også lett og flere undervurderer musikalene i forhold til det seriøse teatret. Men, musikalen er noe av det mest ressurskrevende vi lager, med hele teatermaskineriet i spill.

Kilde: Litteraturvitenskabelig leksikon

8

Forslag til oppgaver eller videre diskusjon: Forarbeid: 1) Hva er deres forventinger til stykket? Skriv ned noen punkter.

Etterarbeid: 1) Innfridde forestillingen deres forventinger?

2) Hvilke temaer tas opp i forestillingen?

3) Hvilke typiske musikalske sjangertrekk så dere i Tordenskjold – alle tiders trønder?

4) Hvordan opplevde dere forholdet mellom det gode og det onde? Det høye og det lave?

5) Diskuter hvordan Tordenskjolds fortelling om å bli større ville se ut i dag?

9

Kunstnerisk team Mads Bones, Olve Løseth og Kyrre Havdal har tidligere gjort stor suksess på Trøndelag Teater med Nøtteknekkeren, Juleevangeliet – The Smash Hit Musical og Robin Hood – Rai Rai i Sherwoodskogen. En av trioens mest markante grep er å la seg inspirere av en historie av klassisk karakter – for så at benytte anledningen til å sette en trøndersk selvforståelse og identiteten under lupen.

Mads Bones er utdannet skuespiller ved Det Statlige Russiske Akademi for Teaterkunst, og i Tordenskjold – alle tiders trønder står han både bak manus, sangtekster og regi. Sammen med Kyrre Havdal står han bak den fylkeskommunale superhiten Trønder.

Olve Løseth er utdannet skuespiller ved Det Statlige Russiske Akademi for Teaterkunst, og i Tordenskjold – alle tiders trønder har han skrevet manus sammen med Mads Bones. Han spiller også flere karakterer i forestillingen.

Kyrre Havdal er utdannet ved NTNU, institutt for musikk hvor han til daglig er ansatt som pianist. På Trøndelag Teater har han været kapellmester på en lang rekke forestillinger, han har i tillegg skrevet musikken til både Tordenskjold – alle tiders trønder og de andre forestillingene av denne trioen.

Scenografien er utarbeidet av Katja Margrethe Ebbel Frederiksen, og hun er utdannet scenograf og kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo og Dramatiske Institutet i Stockholm.

Lysdesignen står Eivind Myren bak, og han er fast lysdesigner på Trøndelag Teater. For arbeidet med Fedra ble han nominert til Heddapris for beste lysdesign i 2013, og han var ansvarlig for lysdesignet under åpningsseremonien under Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016.

Christina Lovery har laget kostymer, og er utdannet med hovedfag fra KHiO innen klær og kostyme i 2003. På Trøndelag Teater har hun laget kostymer til både Robin Hood – Rai Rai i Sherwoodskogen og Nøtteknekkeren.

Belinda Braza er ansatt som koreograf ved Det Norske Teatret, der er hun også kunstnerisk leder for Bikubekveld, samt fagkoordinator for Bevegelsesfaget ved Det Multinorske. I år er hun aktuell med regi på Heddaprisen og koreografi på Lazarus og Charlie og Sjokoladefabrikken på Det Norske Teatret og selvfølgelig også på Tordenskjold – alle tiders trønder

10