Bakgrunnsmateriale Hedda Gabler

Hedda Gabler Bakgrunns- og pedagogisk materiale, Trøndelag Teater, 2016.

Av: Emily F. Luthentun, student i drama/teater fagdidaktikk, Program for lĂŚrerutdanning, NTNU

Innhold Innledning ......................................................................................................................................... 2 Medvirkende ..................................................................................................................................... 4 Handlingsreferat ................................................................................................................................ 5 1890, Henrik og Hedda: Historisk kontekst .......................................................................................... 7 Hedda Gabler, fra 1890 til 2016 ........................................................................................................ 10 Tekstanalyse og språklige endringer.........................................................................................................10 En analyse av analysen: Å lete etter temaet i forestillingen.....................................................................11 Hedda Gabler eller Hedda Tesman? .........................................................................................................12 Avslutning ....................................................................................................................................... 13 Kilder............................................................................................................................................... 13 Til elever .......................................................................................................................................... 15 Elevoppgaver ................................................................................................................................... 16 Få oversikt over handlingen i det bearbeide stykket: ...............................................................................16 Hør på lydfil 1: «Introduksjon og manusendringer» .................................................................................17 Hør på lydfil 2: «Heddas verden og tema» ...............................................................................................17 Ibsen og symbolismen ..............................................................................................................................18 Tillegg 1: Handling, steg for steg slik det finner sted i manuset bearbeidet av Irina Malochevskaja. ..... 19 Rolleliste ...................................................................................................................................................19 Tillegg 2: Utdrag fra første akt .......................................................................................................... 22 Første akt ......................................................................................................................................................22

Innledning Dette dokumentet er delt inn i fire deler.

Del 1: Generell informasjon om medvirkende, rolleliste og handlingsreferat.

Del 2: I denne delen finner du informasjon om forfatteren Henrik Ibsen og Hedda Gablers historiske kontekst. Videre kan du lese om hvordan Ibsens originalmanus fra 1890 har blitt bearbeidet

og endret. Her

er

også informasjon om

manusendringer, om stykkets tematikk og om rollen Hedda Gabler.

Del 3: Del 3 er hovedsakelig tiltenkt lærere og elever. Her finner man en tekst som er skrevet med tanke på at elevene skal få et kort inntrykk av handlingen og temaet i stykket.

Elevoppgaver finnes også i denne delen.

Del 4: Her finner du teksttillegg tilhørende elevoppgavene.

Det må nevnes at dette dokumentet er skrevet mens forestillingen fremdeles utvikles. Med andre ord vil enkelte ting som publikum få se på scenen ikke være beskrevet eller diskutert her. I stedet fokuseres det på den tekstlige og tematiske bearbeidelsesprosessen som foregår når en skal sette opp et Ibsen stykke.

Til sist vil jeg anbefale å laste ned de to lydklippene som tilhører dette pedagogikk- og bakgrunnsdokumentet. Dette er to klipp fra et intervju som er gjort med regissør Kjersti Haugen, og belyser både tematikk, manusendringer og stykkets fiktive univers.

Del 1: Medvirkende og handlingsreferat

Medvirkende Regi Kjersti Haugen Scenografi og kostymer Bürd Lie Thorbjørnsen Lysdesign Eivind Myren Analyse Irina Malochevskaja Skuespillere:

Stine Fevik som Hedda Tesman

Andreas Stoltenberg Granerud som Assessor Brack

Endre Hellestveit som Eilert Løvborg

Christian Ruud Kallum som Jørgen Tesman

Silje Storstein som Fru Elvsted

Handlingsreferat Hedda Gabler har giftet seg og tatt etternavnet til sin nye ektemann, Jørgen Tesman. De har nettopp kommet hjem fra bryllupsreisen og flyttet inn i et hus på vestkanten som Jørgen har strukket seg økonomisk langt for å kjøpe. Det er også i dette huset vi befinner oss gjennom hele stykket. Selv om Hedda forblir her i løpet av forestillingen, er det andre som kommer og går. Thea Elvsted, en gammel skolevenninne av Hedda, er den første foruten Jørgen som entrer værelsene. Thea kommer med nyheten om at Eilert Løvborg er tilbake i byen. Han har tidligere hatt en del problemer med alkohol, men har i løpet av de tre siste årene klart å bli edruelig og har sammen med Thea skrevet og utgitt en bok som har blitt veldig godt mottatt. Det vitenskapelige miljøet er faktisk så fornøyd med Eilerts bok at han nå har muligheten for å få stipendet og professorstillingen som Jørgen så lenge har jobbet mot.

Foruten Eilert selv, får publikum også møte assessor Brack. Han har et godt øye til Hedda og ønsker å få innpass i hennes hjem.

Handlingen foregår over et døgn.1 I dette tidsrommet får publikum oppleve at Hedda og Eilert møtes igjen for første gang på mange år. De får også se at Eilert blir med Jørgen og Brack på et utdrikningslag for å bevise at han klarer å opprettholde fornuften han har funnet etter tre år hos Thea. Til Hedda og Theas store skuffelse klarer ikke Eilert å holde seg i skinnet. Han drikker seg fra sans og samling, ender opp på et bordell og mister det eneste manuskriptet til den nye boken som han og Thea har arbeidet med i lang tid. Hedda gir Eilert en av hennes fars gamle pistoler, og med denne blir han skutt og mister livet. Assessor Brack kommer med nyheten om Eilerts død, og truer Hedda med å avsløre for politiet at Eilert fikk pistolen fra henne. Mot slutten av stykket beslutter Jørgen og Thea seg for å gjenskape manuskriptet som Eilert mistet før hans død. Stykket avsluttes med at Hedda skyter seg selv med den andre av hennes fars pistoler.

1

Når hele stykket foregår på et sted over kort tid, slik det gjør i Hedda Gabler kalles slike klassiske stykker ofte for et kammerspill. Denne type teater ble opprinnelig skrevet for små, intime scener. Særlig populære var kammerspill på slutten av 1800-tallet, i krysningen mellom naturalistisk og symbolistisk teater.

Del 2: Hedda fra 1890 til 2016

1890, Henrik og Hedda: Historisk kontekst

Henrik Johan Ibsen

Henrik Ibsen, den norske dramatikeren, sitter bøyd

Født: 20. mars 1828

over skrivebordet en novemberdag i 1890. Han er i ferd med å avslutte renskriften av sitt nyeste

Død: 23. mai 1906 Pseudonym: Brynjolf Bjarne

stykke: Hedda Gabler. De siste månedene har forfatteren arbeidet iherdig med å fullføre dramaet som han påbegynte med følgende

Ibsen, norsk forfatter og dramatikere, som fikk internasjonal gjennombrudd med stykket Et dukkehjem i 1879. I dag spilles

setninger for over et år siden: «Den blege,

stykkene til Ibsen over hele verden. Han

tilsynelatende kolde skjønhed. Store fordringer til

regnes som grunnleggeren av det moderne, realistiske drama.

Kjente skuespill (utvalg): Brand, Peer Gynt, Et dukkehjem, Gjengangere, Vildanden, Hedda Gabler og Rosmersholm.

Informasjonen er hentet fra: https://snl.no/Henrik_Ibsen

livet og til livsglæden».2 Det er i løpet av høsten og vinteren i München3 at Hedda Gabler virkelig tar form. Det er dette stykket som kommer til å gjøre Ibsen kjent utenfor Norge.

I løpet av de siste tiårene har ikke bare forfatterens litteratur forflyttet seg til Europas storbyer – også bønder og landsbyboere har pakket sakene sine og flyttet inn til de stadig mer industrialiserte byene. Det er nemlig knappe hundre år siden industrialiseringen satte i gang store kulturelle, tekniske og sosiale omveltninger i vestens samfunn. 4 I Tyskland, hvor Ibsen, hans kone Suzannah og sønn Sigurd hadde bodd i flere år før han forfattet Hedda Gabler i 1890, hadde 1800-tallet bydd på en tilspisning av forholdet mellom aristokratene5 og den voksende middelklassen6. Videre hadde diskusjoner rundt arbeidernes og kvinners rettigheter bydd på sosiale uroligheter. Publikummet som satt spent i salen 31. januar 1891 for å se verdenspremieren på Hedda Gabler kunne muligens forstå hvorfor Hedda handlet som hun gjorde. Mulig var de enig med seinere analytikere som De Figueiredo – Hedda handlet fordi hun var fanget mellom sin aristokratiske oppvekst og en usikker fremtid styrt av en kynisk og kalkulerende middelklasse. Kanskje overklassekvinnene i teatersalen i München følte sympati for meningsløsheten og overflødigheten Hedda opplever på scenen.

Det er ikke godt å si hva den vanlige publikummer mente om stykket, men det man kan si noe om er hvordan kritikerne reagerte på Ibsens nyeste skuespill. Som med flere av Ibsens stykker var tilbakemeldingene delt. Flere syntes at Hedda Gabler var genialt. Andre mente heller at stykket var for kompakt og snevert til å forklare verkets budskap. 7 Det stemmer at teaterstykket som ble utgitt i 1890 var det mest kompakte stykket Ibsen så langt hadde skrevet. Replikkene er korte og meningsfylte, og det er få retrospektive8 glimt. Dette resulterte i at publikum måtte bruke fantasien og trekke egne slutninger om hvorfor rollene

2

De Figueiredo, 2007, s.378 Familien flyttet til München på grunn av Sigurd Ibsens skolegang. De hadde forlatt Norge i 1864, på jakt etter et land med en etablert og profesjonell teaterkultur. (De Figueiredo, 2006) 4 Gale og Deeney, 2010 5 Aristokrat: en adelsmann eller en person som tilhører overklassen.

6 Middelklasse: en gruppe mennesker i samfunnet som hverken hører til i overklassen eller arbeiderklassen. På slutten av 1800-tallet var det særlig økonomisk vekst blant de industrielle næringsdrivende/sjefene som gjorde at middelklassen vokste.

7 De Figueiredo, 2007, s.381 8 Ibsen er kjent for sin retroperspektive fortellermåte. Det vil si at karakterene i stykket ofte forteller om ting som har hendt tidligere for å forklare handlingen og avsløre hemmeligheter som driver fortellingen videre.

3

handler som de gjør. Forklaringen ble ikke nødvendigvis gitt gjennom dialoger eller monologer, men måtte oppfattes gjennom skuespillernes fremføring av undertekst.9 Parallelt med at Ibsens litteratur bredte seg over Europa, søkte forfatteren selv inn i menneskets sinn. Kort tid etter at han sendte fra seg det ferdige manuskriptet påpekte dramatikeren at han ikke ønsket å diskutere ulike samfunnsbaserte problemer men heller «at skildre mennesker, menneskestemninger og menneskæbner på grundlag af visse gældene samfunsforholde og anskuelser.»10 Dette innovervendte blikket hadde blitt særlig fremtreende i Ibsens dramatikk noen få år i forveien, og nyvendingen i forfatterskapet fortsatte i Hedda Gabler. Dette stykke kan nærmest sies å være en studie i det komplekse menneskesinnet.

Siden den gang Ibsen sendte fra seg sitt manuskript, i 1890, har Hedda Gabler blitt tolket, analysert og oppsatt på nesten 10.000 vidt forskjellige måter.11 I Trøndelag Teaters oppsetning i 2016 har manuset blitt strøket ned, og språket er modernisert. Ellers er denne versjonen på mange måter tro mot Ibsen, i den forstand at det handler om «at skildre mennesker, menneskestemninger og menneskæbner på grundlag af visse gældene samfunsforholde og oppfattelser anskuelser.»12 Det er verdt å nevne at de «gjeldene samfunnsforhold» ikke er de samme i dag som de var i 1890. Til tross for dette er kjernen i Ibsens stykker noe som fremdeles berører oss, over hundre år etter at tekstene ble forfattet. Mulig er dette fordi Ibsen i stor grad skrev om det grunnleggende, iboende i mennesket; han dykker ned i underbevisstheten og utforsker menneskesinnet og psykologien til individet. Ibsen beveger seg med dette dypdykket over til symbolismen13. I motsetning til de realistiske og naturalistiske14 tekstene som gjengir den ytre virkeligheten så nøyaktig som mulig, leter symbolske teaterstykker under og bak overflaten for å finne

9

Undertekst: Ikke det som står ordrett i en replikk, men det som menes med replikken. Ofte noe skjult under overflaten.

10 De Figueiredo, 2007, s.382-383 11 12

13

Nasjonalbiblioteket, 2016.

De Figueiredo, 2007, s.382-383

Symbolismen er en litterær retning som ble utbredt i Europa fra slutten av 1800-tallet som en reaksjon på realismen.

14 Realismen og naturalismen er litterære retninger som fikk grobunn på 1800-tallet i Europa. I realistisk og særlig naturalistisk teater ønsker man å gjengi virkeligheten så detaljert og nøyaktig som mulig. Her begynner man blant annet å snakke om den fiktive «fjerde veggen» som skiller publikum fra skuespillerne.

den egentlig, indre virkeligheten.15 Det er dette indre, det grunnleggende menneskelige, som regissør Kjersti Haugen retter søkelyset mot i sin tolkning av Ibsens Hedda Gabler ved Trøndelag Teater i 2016. Også denne oppsetning av Hedda Gabler handler nettopp om Hedda – om mennesket og masken.

Hedda Gabler, fra 1890 til 2016 Som nevnt var Ibsen opptatt, særlig i de seinere stykkene sine, interessert i menneskesinnet og i jakten på noe uspesifisert og metafysisk grunnleggende i mennesker. Dette har gjort at til tross for at samfunnet (de ytre faktorene i stykket) har gjennomgått forandringer, har Ibsens dramatikk holdt seg aktuell fordi essensen er tilknyttet noe dypere i mennesket, noe som både er gjenkjennbart og som er åpent for tolkning. En kan til og med argumentere for at mange av Ibsens stykker er klassikere nettopp fordi de kan tolkes på så mange forskjellige måter.

Det finnes utallige måter å bearbeide en tekst på. Hver av de 126 Hedda Gabler forestillingene som ble produsert mellom 2010 og 201416 ble tolket på forskjellige måter.

Prosessen og tematikken kan i noen grad ligne, men i detaljaspekter er hver enkelt produksjon unik. Her skal vi holde oss til bearbeidelsesprosessen og analysen som blir gjort i Trøndelag Teaters oppsetning i 2016. Det er også verdt å nevne at dette skrivet i stor grad baserer seg på et intervju med regissør Kjersti Haugen som ble gjort i begynnelsen av prøveperioden. Enkelte endringer har derfor forekommet siden denne teksten ble skrevet.

Tekstanalyse og språklige endringer En slik prosess begynner som oftest med originalverket. Ibsens tekst fra 1890 har her blitt studert i detalj av teaterpedagogen og forfatteren Irina Malochevskaja17.

Irina har kuttet to karakterer: Frøken Juliane Tesman, Jørgen Tesmans tante og Berte som er tjenestepike hos familien Tesman. Ved å fjerne disse karakterene blir også flere referanser til statusspill og klasseskiller borte. Kampen mellom aristokratiet og borgerskapet som klasser i samfunnet blir ikke lengre gjeldene ytre forhold. Ved å redusere antall karakterer flyttes oppmerksomheten til de resterende personene og til deres forhold og relasjoner. At 15

Kippersund, 2001.

Nasjonalbiblioteket, 2016.

17 Irina Malochevskaja er forfatter, doktor i kunstvitenskap og professor ved Det Statlige Teaterakademi i St Petersburg. Hun har i fjorten år ledet regilinjen ved Statens teaterhøgskole, og har i tillegg skrevet en bok om den Stanislavskij-baserte metoden hun underviser i, Regiskolen. (Bjørneboe, 2005).

16

akkurat Tesmans tante og tjenespike klippes vekk har en ganske konkret konsekvens: teksten blir kortere. I den originale teksten fra 1890 var introduksjonen til stykket mye lenger, da det var særlig her Frøken Juliane Tesman og Berte hadde replikker. I den nye utgaven drives derfor handlingene mye raskere frem, og en kommer raskere til stykkets kjerne: relasjonen mellom Eilert Løvborg og Hedda Gabler.

Analysen som Irina har foretatt preges naturligvis av pedagogens syn på samtiden. I neste fase av bearbeidelsen er det ikke bare Irinas ideer og tanker som kommer til å påvirke utviklingen av Hedda Gabler. Regissør Kjersti Haugen skal nå gjennomgå det endrede manuset for å finne ut hvilken tematikk som til slutt skal presenteres for publikum.

En analyse av analysen: Å lete etter temaet i forestillingen Det neste steget i prosessen som tar Ibsens originalmanus fra 1890 og transformerer det til en forestilling på Trøndelag Teater i 2016 er som nevnt at regissør Kjersti Haugen gjennomgår en bearbeidet versjon av Hedda Gabler. Teksten endres videre slik at den i større grad gjenspeiler tiden vi nå lever i. Et eksempel på dette er språket. I utgaven av Hedda Gabler fra 1890 ligger både enkeltord og formuleringer nærmere dansk. Språket i manuset som er ferdig analysert er endret slik at det ligger nærmere til måten man snakker på i dag.18 Gjennom å analysere analysen som Irina allerede har gjennomført, forsøker Kjersti videre å finne frem til hvilke elementer i teksten som resonnerer med tematikk som er viktig for henne i dag. Analysen og tolkningen Kjersti Haugen gjennomgår foregår ikke teoretisk, men er heller en søken etter noe som har en «resonans i hjertet, mellomgulvet og hodet»19.

Denne leting har resultert i en forståelse av at den verden vi finner i denne tolkningen av Hedda Gabler er en verden hvor det stadig er et jag etter komfort og materielle goder. I likhet med det norske samfunnet i 2016 er det utallige fristelser i Heddas verden. Media og ytre påvirkningskanaler trekker individene mot disse fristelsene som består av blant annet klær, fine biler, fine hus, flotte møbler, varmekabler, sminke, silikon. Med andre ord går det på krav til en viss standard av utseendet og av komfort. Hva skjer så om man gir etter for

18 19

Se tillegg 1 Intervju med Kjersti Haugen, se lydfil 1

alle fristelsene? Hva skjer om valgene en tar i livet kun baserer seg på søken etter komfort?

Sagt simpelt: en mister seg selv.20 Og midt i denne verdenen befinner Hedda seg, fanget mellom det som gjør henne til Hedda Tesman og det som skriker ut at hun burde være seg selv, være den hun egentlig er: Hedda Gabler.

Hedda Gabler eller Hedda Tesman?

Hedda Gabler er et av Ibsens tre stykker som har hovedpersonens navn som tittel. For å forstå en oppsetning av Hedda Gabler er det derfor nyttig å se på hvordan denne karakteren tolkes. Ettersom fokuset her er på Trøndelag Teaters bearbeidelse, vil den følgende omtalelsen av hovedpersonen basere seg på Kjersti Haugens tolkning.21 Hedda er ved stykkets start i god vei på å miste sin individualitet. Idet Hedda Gabler giftet seg med Jørgen Tesman tok hun et valg som hun trodde ville gi henne en trygg og sikker økonomisk og sosial tilværelse. Men da hun inngikk giftemålet var det ikke bare etternavnet hennes som forandret seg. Den modige og frie Hedda Gabler er i ferd med å endre seg i mer enn bare navnet til å bli Hedda Tesman. Hedde Gabler i ferd med å forsvinne. Hennes virkelige og sanne jeg drukner i en overflod av materiell luksus.

I kontrast til den komforten og tryggheten Jørgen Tesman står for, finner vi Eilert Løvborg.

Eilert er Heddas tidligere flamme og tvillingsjel. Med ham har hun opplevd en fysisk, psykisk og intellektuell tilknytning ulikt det hun har opplevd men noen andre. Han symboliserer en del av Heddas individualitet og sannhet som er i ferd med å forsvinne idet hun ikler seg rollen og masken Hedda Tesman. Men idet hun får vite at Eilert Løvborg, en tidligere destruktiv tvillingsjel, har utgitt en bok, kommet til byen og fått oppreising i de bedre kretser tennes et håp om at hun kan gjenoppstå som Hedda Gabler – som hennes egentlig jeg. Eilert gir henne håp om at hun kan legge fra seg masken og finne seg selv.

Den Hedda vi møter i Trøndelag Teaters oppsetning i 2016, er en Hedda som er desperat etter å gjenfinne seg selv. Denne desperasjonen samt frykten for å miste seg selv ligger til grunn for hennes handlinger.

20 21

Intervju med Kjersti Haugen, se lydfil 2 Intervju med Kjersti Haugen, se lydfil 2

Det er viktig å nevne at Hedda ikke er et offer i denne oppsetningen. En kan bruke de ytre omstendighetene – et materialistisk samfunn hvor individualitet er basert på hva du eier, ikke hvem du er – for å forklare de valg hovedpersonen har tatt før stykkets start. Men disse omstendighetene kan kun brukes for å forklare, ikke for å unnskylde, Heddas handlinger.

Avslutning Det har skjedd endringer med både samfunn og språk fra den gang da Ibsen skrev stykket Hedda Gabler i 1890. Originalmanuset har derfor gjennomgått en bearbeidelse slik at stykket som fremføres på Trøndelag Teater i 2016 tar opp tematikk som resonerer med dagens nordmenn. Verdenen publikum får se i stykket regissert av Kjersti Haugen er et hvor jakten på komfort er overveldende. I dette universet defineres man ut i fra gjenstandene man eier, ikke ut i fra ens indre overbevisninger og integritet. I skjæringspunktet mellom det materialistiske og behovet for ens egen sannhet finner vi derfor Hedda. Fanget bak den masken som er Hedda Tesman prøver hun desperat å søke hjelp fra sin tvillingsjel Eilert Løvborg for å kunne gjenfinne sitt sanne jeg, for å kunne kaste masken og igjen bli Hedda Gabler.

Kilder Bjørneboe, Therese, 2005. Det tar tid å frigjøre seg… Publisert i Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift. Hentet fra: http://www.shakespearetidsskrift.no/index.php?id=60 [Hentet 20.04.2016] De Figueiredo, Ivo, 2007. Henrik Ibsen: Masken. H. Aschehoug & Co: Oslo Kippersund, Stein, 2001. Teaterleksikon: Symbolismen. Hentet fra: http://www.teaternett.no/leksikon/s/symbolismen.htm [Hentet: 09.05.2016] Maggie B. Gale og John, F. Deeney (red.), 2010. The Routledge Drama Anthology and Sourcebook: From Modernism to Contemporary Performance. Routledge: Oxon Nasjonalbiblioteket, 2016. Reportoarbase. Hentet fra: http://ibsen.nb.no/id/1998.0?result=true&stype= [Hentet 25.04.2016]

Store Norske Leksikon, 2015. Integritet. Hentet fra: https://snl.no/integritet [Hentet 20.04.2016]

Del 3: Hedda i skolen: Til elever og lĂŚrere

Til elever Hvor mange reklamer har du sett i dag? Har du lagt merke til reklamen på bussholdeplassen? På selve bussen? På høyre side av Facebook? Som eget bilde på Instagram? Har du kanskje fått lyst til å kjøpe et par sko eller en jakke etter at du har sett noe legge ut et bilde på nettopp Instagram? Har du noen gang gjort noe sprøtt mest fordi noen av vennene dine sa du burde gjøre det?

Hedda Gabler, hovedpersonen som vi møter i teaterstykket med samme navn på Trøndelag Teaters hovedscene i 2016, lever i en verden hvor man hele tiden er på jakt etter komfort. På mange måter likner den virkeligheten man ser på scenen med det norske samfunnet i dag. Vi skal hele tiden ha flere ting; dyrere vesker, klokker, og sørg for all del for at du har den nyeste typen iPhone. I et forsøk på å skaffe seg en sikker, behagelig og materialistisk fremtid har Hedda giftet seg med Jørgen

Tesman. Han er en flink akademiker som forventer å få et stipend som kan sikre hans og Heddas økonomiske fremtid. Jørgen har til og med kjøpt et hus på vestkanten fordi Hedda sa hun ønsket seg det.

Problemet er bare at Hedda egentlig ikke ville ha huset. Hun er ikke forelsket i mannen hun nettopp har giftet seg med heller. Hun er i ferd med å finne ut at alle tingene hun trodde hun ville ha, egentlig ikke gjør henne lykkelig. Tvert imot føler Hedda at hun er i ferd med å miste seg selv. Hun har blitt Hedda Tesman – men Hedda Temsan er bare en maske. Noen hun later som hun er. I løpet av teaterstykket får publikum se at Hedda sloss for å klare å kaste fra seg masken og bli seg selv igjen. Men dette får hun ikke til alene. Hun vil ha hjelp fra Eilert Løvborg, hennes tvillingsjel. Eilert og Hedda var forelsket før, og Hedda var kanskje aldri mer seg selv enn når hun var sammen med ham.

Nå som Eilert er i tilbake i byen hvor Hedda og Jørgen bor, håper hun at han kan være nøkkelen til hennes individualitet – til hennes sanne jeg som hun er i ferd med å miste.

Henrik Ibsen skrev opprinnelig stykket Hedda Gabler i 1890. Siden den gang har mye forandret seg i samfunnet. For at vi som skal se stykket i 2016 skal kjenne oss igjen i karakterene og de problemene de har, har regissør Kjersti Haugen bearbeidet og analysert teksten. Språket og verdenen i denne versjonen av Hedda Gabler er kanskje ikke helt den samme som det var i versjonen fra 1890, men det grunnleggende temaet er fremdeles svært likt. Hvor farlig er det å ikke være seg selv? Hva skjer når man slutter å være seg selv i jakten på komfort og dyre ting? Hva skjer når Hedda Gabler og blir Hedda Tesman?

Elevoppgaver Få oversikt over handlingen i det bearbeide stykket: Bruk tillegg 1: «Handling, steg for steg slik det finner sted i manuset bearbeidet av Irina Malochevskaja.» Del klassen inn i 5 grupper. Hver gruppe tar for seg en del av handlingen.

Gruppe 1 tar for seg handlingen før stykke starter, gruppe 2 tar for seg første akt, gruppe 3 arbeider med andre akt, gruppe 4 jobber med tredje akt, og gruppe 5 bruker fjerde og siste akt som utgangspunkt for oppgaven.

Hver av gruppene skal lese gjennom sin del av handlingen. Be dem deretter å lage tre stillbilder (også kalt frysbilder) med utgangspunkt i handling i sin akt.

Gruppene viser stillbildene i rekkefølgen som de står i dokumentet. Etter at en gruppe har vist sine bilder kan lærer eller gruppen forklare handlingen muntlig, for å legge til detaljer av hva som skjer i stykket.

Hør på lydfil 1: «Introduksjon og manusendringer» -

Hva mener Kjersti Haugen når hun sier at «stykket speiler samtida»?

-

Se på tekst-utdraget i tillegg 2. Dette er fra den Trøndelag Teaters manus. o Skriv om teksten til slik du ville sagt det, om du skulle ha fortalt det til en venn. o Skriv om tekstutdraget slik at det bare består av emoji

-

Kjersti Haugen sier at hun må finne resonans i mellomgulvet, i hjertet og i hodet, for å finne ut hva det er viktig å si for henne i dag. o Tenk over: Hva syns du er det vanskeligste i hverdagen din? o Tenk over: hva syns du er det mest urettferdige i samfunnet i dag? o Snakk med sidemannen: er dere enig om hva som er mest urettferdig? Syns dere det samme er vanskelig i hverdagen? o Kjenner dere igjen noen av det dere selv syns er vanskelig eller urettferdig i Hedda Gabler?

Hør på lydfil 2: «Heddas verden og tema» -

Diskuter: Hvorfor tror du stykket heter Hedda Gabler når hovedpersonen vi møter i teaterstykket allerede har giftet seg og byttet navn til Hedda Tesman?

-

«Man må være bevisst og modig for å klare å være seg sjøl» sies det i intervjuet. o Jobb med å bli bevisst hvem du er. Prøv å skrive fem faktasetninger om deg selv. Hvem er du? Hva er viktig for deg?

-

Hva er individualitet som sannhet? o Det er vanskelig å forklare. Hva sier Kjersti Haugen? Hva tenker du er sannhet?

-

Hva skjer om man lever som at materialitet, ting, komfort er det viktigste i verden («som om det er Gud»)? Man mister seg selv, sier Kjersti Haugen. Hva tenker du?

Kan man glemme de tingene man selv syns er viktig, om man fokuserer for mye på hvilke ting man vil ha? o Lag en liste over tre ting du virkelig ønsker deg. Det kan være ting eller opplevelser. o Sammenlikn denne listen med dine fem faktasetninger. Er det noe som ikke passer sammen? Eventuelt noe som henger sammen?

Ibsen og symbolismen -

I par: les gjennom dialogen i tillegg 2: «Utdrag fra første akt»

-

Ibsens senere teaterstykker, inkludert Hedda Gabler, var kjent for å befinne seg innenfor sjangeren symbolismen. Store Norske Leksikon skriver følgende om symbolismen: «Kunsten skulle søke å uttrykke de ideer som skjulte seg bak den ytre sanseverden ved å tale til intuisjon og følelse gjennom utstrakt bruk av symboler.»

(2011: https://snl.no/symbolisme)

-

Se igjennom dialogen en gang til: Hva slags symboler kan løvet og pianoet være? Hva betyr disse litterære bildene egentlig? o Hint: Gule Løv -> Høsten -> Slutt på vår og ungdom -> død o Hint: Gammelt piano passer ikke inn sammen med nye ting i nytt hus, men Hedda vil ikke gi slipp på det gamle pianoet -> Hedda klarer ikke helt å gi slipp på fortiden, på den gamle seg -> klarer ikke å gi slipp å Hedda Gabler.

Del 4: Tillegg

Tillegg 1: Handling, steg for steg slik det finner sted i manuset bearbeidet av Irina Malochevskaja.

Rolleliste I det originale stykket, publisert i 1890 var det flere roller med, men her begrenses listen til de rollene som er med i versjonen som settes opp på Trøndelag Teater i 2016.22 Jørgen Tesman, stipendiat i kulturhistorie. Dyktig og dedikert i faget sitt.

22

For mer informasjon om dette, se «Tekstanalyse og språklige endringer» på side 11 i dette dokumentet.

Hedda Tesman, tidligere Hedda Gabler. Nygift med Jørgen Tesman. Stykkets hovedperson.

Kommer fra en velstående familie.

Thea Elvsted, gift med den mye eldre Sheriff Elvsted. Thea har nylig forlatt Sheriffen for å følge etter Eilert Løvborg til byen. Hun er forelsket i Eilert.

Eilert Løvborg, Heddas tidligere kjæreste. Har et alkoholproblem, men har i løpet av de siste tre årene blitt avholds og skrevet en bok om kulturhistorie i samarbeid med Thea Elvsted.

Assessor Brack, har god greie på økonomi. Har mye makt. Ønsker ikke å gifte seg, men heller få innpass hjemme hos noen.

Før stykket starter: 1) Hedda Gabler og Eilert Løvborg har et dypt og intenst forhold. De er på samme plan psykisk, fysisk og intellektuelt.

2) Eilert får et alkoholproblem, og Hedda truer Eilert med en pistol. Dette er siste gang de ses på mange år.

3) Eilert Løvborg forsetter med drikkingen og går nesten til grunne. Han begynner å arbeide for Sheriff Elvsted, og får sakte med sikkert sitt gode rykte tilbake med hjelp fra Thea Elvsted.

4) Eilert Løvborg og Thea Elvsted skriver en bok om kulturhistorie og får den publisert. I tillegg lager de et manuskript til en ny og mer kontroversiell bok.

5) Hedda Gabler gifter seg med fagpersonen Jørgen Tesman, tar hans etternavn og drar på en lang og dyr bryllupsreise, hvor Jørgen samler inn fagstoff og Hedda kjeder seg.

6) Eilerts Løvborgs bok får gode tilbakemeldinger, han får en del penger og flytter inn til byen.

Thea Elvsted, som for øvrig har forelsket seg i Løvborg, drar inn til byen etter ham. Thea Elvsted er bekymret for at Eilert Løvborg skal falle tilbake til gamle, alkoholiserte vaner.

7) Hedda Tesman og Jørgen Tesman returnerer fra bryllupsreisen.

Stykket starter Første akt 8) Hedda og Jørgen er hjemme, Thea kommer på besøk for å be om at Jørgen hjelper Eilert så godt han kan.

9) Thea og Hedda snakker i fortrolighet. Thea har reist fra sin ektemann. Hedda får vite at Eilert har blitt oppreist, og det ikke er noe romantisk forhold mellom Eilert og Thea. Thea skulle nok gjerne ha hatt det slik, men Eilert klarer ikke å gi slipp på en kvinne som en gang i fortiden truet ham med pistol (Hedda) 10) Assessor Brack kommer på besøk og Thea drar med forsikringer om at Jørgen vil gjøre det han kan for å ta imot Eilert.

11) Assessor Brack snakker med Jørgen om penger, og advarer om at Eilert er en kandidat for samme stipend som Jørgen. Etter Eilerts bok-suksess er det ikke sikkert stipendet som Jørgen hadde regnet med for å dekke han siste økonomiske utgifter blir hans likevel.

Annen akt 12) Brack snakker med Hedda på tomannshånd, ettersom Jørgen er på besøk hos tantene sine.

Hedda forteller at hun har kjedet seg fryktelig på bryllupsreisen, og forklarer at hun ikke giftet seg med Jørgen fordi hun elsket ham, men fordi han kunne forsørge henne.

13) Jørgen kommer tilbake. De tre diskuterer kveldens fremtidige hendelse – et ‘ungkarsgilde’ (fest), og kommer frem til at det kanskje er best om Eilert ikke deltar. Hedda foreslår at han kan være igjen hos henne og Thea mens de andre er ute.

14) Eilert kommer inn. De diskuterer Eilerts nye bok og fortsettelsen som han akter å utgi om kort tid. De blir enige om at Eilert skal bli igjen hos Hedda for å følge Thea hjem etter middagen i stedet for å bli med på Bracks fest.

15) Brack og Jørgen går til bakværelset for å ta seg et glass punsj før festen. Eilert og Hedda blir igjen og snakker sammen om deres fortid.

16) Thea kommer inn til Hedda og Eilert. Hedda overtaler Eilert om å ta et glass punsj og bli med på Bracks fest likevel. Brack, Jørgen og Eilert drar, etter at Eilert har lovet å komme tilbake til klokken ti for å følge Thea hjem.

Tredje akt 17) Det er sent. Thea og Hedda ligger halvsovende i stuen. Ingen har kommet hjem enda. Thea blir overtatt til å gå inn og legge seg på Heddas værelse. Kort tid etter at Thea har lagt seg, kommer Jørgen hjem. Han forteller at Eilert ble alt for full og at han hadde mistet manuskriptet til den nye boken. Heldigvis fant Jørgen manuskriptet, og ettersom han ikke turte å gi det tilbake til Eilert i den forfatningen han var i, tok Jørgen med seg manuskriptet hjem. Jørgen får nyheter om at hans ene syke tante ligger for døden, og haster bort dit for et siste farvel.

18) Brack kommer inn. Han forteller Hedda om hva som har skjedd i løpet av natten – Eilert dro til frøken Dianas salonger (horehus). Der oppstod det et spetakkel da Eilert ikke fant manuskriptet, og han ble til slutt arrestert av politiet.

19) Brack går. Eilert kommer inn. Thea våkner og kommer ut i stuen. Eilert sier at han har revet manuskriptet i stykker. Thea går. Eilert forteller Hedda at han løy til Thea. Manuskriptet er ikke revet i stykker, han mistet det og nå ønsker han bare å «få slutt på alt sammen» (ikke leve mer). Hedda gir Eilert en pistol og ber om at det skal skje i skjønnhet. Eilert går.

20) Hedda brenner manuskriptet.

Fjerde akt 21) Jørgen kommer inn. Hedda forteller at hun har brent manuskriptet for hans del, at hun er gravid og at hun forgår i alt dette latterlige.

22) Thea kommer inn. Hun tror at Eilert har blitt utsatt for en ulykke. Brack kommer inn. Han forteller at Eilert har blitt fraktet til sykehuset og ligger for døden. Eilert har skutt seg selv i brystet sier assessoren videre.

23) Thea forteller at hun har notater fra det ødelagte manuskriptet. Jørgen sier at han vil bruke sitt liv på å sette dem sammen til en bok igjen, med hjelp fra Thea. Thea og Jørgen går for å undersøke notatene.

24) Hedda og Brack snakker. Brack innrømmer at han løy – Eilert har ikke skutt seg selv i brystet.

Han fyrte pistolen av med et uhell som traff ham dødelig i underlivet. Brack forteller videre at han har gjenkjent pistolen som en av Heddas. Han har nå makt over Hedda i den forstand at han kan fortelle politiet om hvem pistolen tilhørte.

25) Jørgen kommer tilbake og forteller at han og Thea vil måtte arbeide med notatene til manuskriptet i flere måneder. Hedda spør om det er noe de to kan bruke henne til. «Nei, ingen verdens ting» svarer Jørgen og går ut til Thea. Brack går.

26) Hedda skyter seg.

Tillegg 2: Utdrag fra første akt Første akt Hedda alene. Står og ser ut gjennom vinduet.

Tesman [Jørgen] kommer.

TESMAN Hva er det du står og ser på, Hedda?

HEDDA Jeg står bare og ser på løvet. Det er så gult.

TESMAN Ja, vi er jo også ute i september nå.

HEDDA Ja tenk, – nå er vi allerede i – i september.

TESMAN Er det noe i veien med deg, Hedda? Hva? HEDDA Jeg ser bare på det gamle pianoet mitt. Det står ikke riktig godt sammen med alt dette andre.

TESMAN Når jeg får første lønning, så skal vi få det byttet.

HEDDA Ikke byttet. Jeg vil ikke kvitte meg med det. Vi kan heller stille det inne i bakværelset. Og så kan vi jo få et annet her i stedet.

TESMAN Ja, – det kan vi jo også gjøre.