Valg av tomt til biblioteket

Tomten ligger sentralt både for Tønsberg og Nøtterøy. I tillegg har det vært et ønske om å kunne bygge på historisk grunn. Arkeologiske utgravninger har avdekket klosterruiner i tilknytning til St. Olavs kirke fra det 12. århundre. Kombinert med bygging av nytt bibliotek har det også vært et ønske om å kunne ta vare på deler av vår historie inne i et offentlig bygg.

Tønsberg kommune investerte ca. 3 mill. kroner i disse utgravningene.

Arkitektkonkurransen

Våren 1988 ble det utlyst arkitektkonkurranse. Det innkom i alt 111 forslag og valget falt på arkitektfirmaet Lunde og

Løvseth AS. Vinnerutkastet hadde mottoet “Under kunnskapens trær”.

Juryen besto av: Ordfører Erik Carlsen, formannskapsmedlem Harald Andersen, formannskapsmedlem Finn A. Isaksen, sivilark. MNAL P.A.M. Mellbye og sivilark. MNAL Thomas Willoch. Fylkesbiblioteksjef Ivar Haug var observatør.

Høsten 1989 ble det vedtatt å gå videre i planleggingen med utgangspunkt i vinnerutkastet. Det ble også arbeidet med å se på mulighetene for alternativ finansiering. I januar 1990 ble det fra plankomitéens side lansert en finansieringsmåte basert på en ordning med ansvarlig selskap (ANS). Dette ble vedtatt av de to kommuner, og en avtale ble inngått med Eiendomsutvikling Vestfold AS på vegne av ANS Storgt. 16/18. Byggekostnad var 54 mill.

Byggeperioden

Det ble nedsatt følgende byggekomité: Ordfører Erik

Carlsen,bystyrerepresentant Rolf Storm-Solberg, Tønsberg. – forhenværende rådmann Finn Mjåland, Nøtterøy, fylkesordfører Sverre Nordby, Vestfold fylkeskommune og ddm. dir. Tor Johs. Hegna, Eiendomsutvikling Vestfold AS.

Byggekomitéen har vært supplert med følgende konsultative medlemmer: Bibliotekstyrets formann

Bjørg Wittek, kommunaldirektør Arne Solhaug, bibliotekar Turid Branstad, prosjektleder Arne Olaussen, arkitekt Ivar Lunde, rådmann Stein Seglen, Nøtterøy, fylkesbiblioteksjef Ivar Haug.

Olaussen AS rådg.ing.kontor har hatt prosjektadministrasjonen for bygget og har vært sekretariat for byggekomitéen Parallelt med byggekomitéen var en brukergruppe i arbeid med inventaret. Kostnadsramme var 8 mill.

Demontering av ruinene startet i juli 1990 og de første byggearbeidene startet 9. oktober 1990. Grunnstenen ble lagt ned 28. februar 1991. Bygget ble ferdig 31. desember 1991 som planlagt og overlevert til kommunene.

Utførelse - Idé

Det nye biblioteket er reist over rester av St. Olavs klosteret, grunnlagt av Premonstratenserordenen i 1180. Klosterets historie og form var inspirasjon for utformingen av 1. premieutkastet i arkitektkonkurransen. Biblioteket er derfor gitt en tidsmessig utforming som også appellerer til vår fantasi om klosteret og middelalderbyen Tunsberg. For å sette ruinene i sin historiske ramme er det anlagt en ny

“klostermur” i området hvor den opprinnelig kan ha ligget. Muren opptrer som et sirkelsegment med sentrum i ruinen av St. Olavskirken.

Den nye klostermuren deler bibliotekanlegget i to slik at personal- og driftsfunksjoner samt lukkede publikumsrom er lokalisert i et tyngre bygningsvolum mot syd, mens de åpne utlånsarealene ligger til Klostergården mot nord. Muren skjermer dermed de rolige avdelinger og henvender de åpne utlånsarealene mot gågatestrøket og et byrom som innbefatter Biblioteksplassen og St. Olavskirken.

De opprinnelige klostergårdene var utformet som hagerom med blomsterbed og trær. I samsvar med dette har Klostergården et lett og luftig tak formet av store hvelvkonstruksjoner i metall og glass, en utforming som kan tolkes som trekroner båret av et fåtall søyler med assosiasjoner til trær. De buede flatene gir dessuten tilknytning til romanske hvelv fra klosterets opprinnelsestid. Konstruksjonen kan dermed også tolkes som takhvelvinger over enkelte ruiner. Samtidig har hvelvene formal slektskap til “Klostermuren” og St. Olav-ruinens runde former.

Byggets utadvendthet og plassering som hjørnesten i bybildet eksponerer biblioteket og dets innhold på en måte som vil bidra til utvidet bruk.

Utforming

Hovedrommet overdekkes av lette stålhvelv av buebjelker og åser båret av “ståltrær”. Som kontrast er kontorfløyens vegger og dekker av bærende, plasstøpt betong forblendet med teglstein.

Man antar at klosteret i sin tid var oppført i sten og tegl med tak i trekonstruksjoner mens gårdsplassen var hellelagt. Materialbruken underbygger den historiske tilknytning, og den åpne publikumsdelen domineres derfor av teglsteinsvegger, skiferheller på gulv ved ruinene og lys bøkeparkett på de to galleriplanene. Søyletrærne fremheves av den mørkegrå farge som er knyttet til alt bærende stål i bygget.

Plater av korrugert aluminium utvendig på hvelvtak og alusinkbelagte stålplater i himling gir et lett uttrykk i kontrast til murens tyngde.

Glassfasaden er utført minimalistisk med bærende tverrstilte glasskiver fra sokkel til tak.

Ved klosteranleggets nordvendte store ruin er stedets historie og arkeologiske funn vist ved plansjer og gjenstander utstilt i montere. Båtgraver er markert i skifergulvet der de ble funnet. Historien kan også gjenfinnes i veggene der skrift fra runestikker og amuletter funnet i området er innrisset i den kurvede teglvegg. Veggens “baug” avsluttes med hode av St. Olav i brent leire, som gjengir profiltegl som var del av klosterets murverk.

Utomhusanlegget

Plassen mot Storgata er biblioteksområdets entre.

Sammenhengen med arealene innenfor glassveggene er understreket ved bruk av betong og skifer i plassens gulv og ved trær plassert i stålsøylenes forlengede linjer. Sjakkspill og andre brikkespill som er kjent fra middelalderen vil bli inkorporert i plassens gulv.

Voksenavdeling er lagt til 1. etasje og underetasje. I 1. etasje finnes dessuten hovedekspedisjon og With bok og kaffe, mens underetasje har musikk- og filmavdeling, lokalsamling og lokaler for arrangmenter. Barneavdeling ligger på 2. etasjes nivå sammen med lesesalen.

Byggesaken

Byggearbeidene har vært gjennomført som en byggherrestyrt delt entreprise. Entrepriseformen ble valgt fordi man ønsket å oppnå en kort totaltid, ved at planleggingsarbeidene kan gå parallellt” med byggearbeidene, samtidig som man ønsket i mest mulig grad å nå frem til lokale entreprenører.