Typisk norsk! - Nasjonale symboler

1

Velkommen!

Mai 1814 og grunnloven – innledningen til to hundre år med nasjonsbygging og et forsøk på å forme en nasjonal identitet på den nye grunnmuren fra Eidsvoll. Norge i rødt, hvitt og blått – i løpet av disse to hundre årene etableres gradvis symboler som skal si noe om hvem og hva denne unge, gamle nasjonen er. Noen av symbolene vedtas eller erklæres, andre dukker uventet opp og finner sin plass. Men hva slags forhold har vi til de nasjonale symbolene våre, og vilke er de egentlig? Hva betyr de? Hva sier de om oss nå? Og før? Og ikke minst: Hva tåler de når de blir utfordret? Er de ukrenkelige, eller er det nettopp de som bør forsøkes krenkes, som en prøve på deres kraft og eventuelle holdbarhet?

Vi har invitert fem kunstnere, som deretter har invitert kunstnerkolleger til å tolke det de mener utgjør våre nasjonale symboler. Typisk norsk! – Nasjonale symboler er en utstilling som rommer en rekke kunstneriske uttrykk fra kunstnere som alle har nærmet seg temaet med sine ulike bakgrunner som utgangspunkt. Vi er stolte av å markere grunnlovsjubileet på denne måten og ønsker velkommen til en utstilling som vi håper vil danne grunnlag for videre diskusjoner rundt hva som er typisk norsk.

Stian Omland Initiativtaker

Catrine Orr Danielsen Prosjektleder

Tom-Erik Lønnerød Arrangør

3

Symbolene og den norske folkesjela I år er det 200 år siden 1814, og Norge fikk sin egen Grunnlov. Årene som fulgte etter 1814 var preget av en ny norsk stats ønsker om å definere seg selv etter 434 år under Danmark. Det ble derfor igangsatt en storstilt jakt. En jakt på det typisk norske, en særegen norsk kultur som alle kunne enes om og samle seg rundt som ett folk – en folkesjel. Tanken om å finne folkesjela hadde sitt utgangspunkt i nasjonalismen og den var også i stor grad inspirert av den tyske filosofen, teologen og dikteren Johann Gottfried Herder, som mente at nasjoner burde bygges på et kulturelt fellesskap som innebefatter felles språk, historie, kultur og verdier – et kulturelt fellesskap han refererte til som «folkesjela». Jakten handlet derfor om å finne en nasjonal kultur, en kjernekultur, som skulle binde den nye nasjonalstaten sammen.

Men en nasjonal kultur, hva er det? En nasjonal kultur har som formål å skape et nasjonalt fellesskap, en følelse av å tilhøre et større vi. Og et nasjonalt fellesskap er på mange måter et forestilt fellesskap.

Et nasjonalt fellesskap eksisterer nemlig ikke som én 4

ting som du kan ta og føle på. Et nasjonalt fellesskap – en nasjonal kultur – er først og fremst tilgjengelig for oss som symboler. Den norske kulturen er derfor å regne som et symbolmiljø som omfatter alle tegn, normer, verdier, gester, begreper og uttrykk som ligger til grunn for akkurat norsk kultur. Og symboler er følelsesladde tegn, som vil si at symboler ikke betyr noe som helst med mindre du tillegger dem mening og følelser.

De nasjonale symbolene som ble viktige i årene etter 1814 var både politiske og kulturelle. Grunnlov, konge, flagg og nasjonalsang var viktige politiske symboler som ble skapt og konsolidert etter 1814. Ivar Aasen reiste rundt på statsstipend for å finne et norsk språk vi kunne enes om i den store dialektrikdommen i landet med så få mennesker. Han fant nynorsken. Asbjørnsen og Moe reiste rundt og samlet inn folkeeventyr og sagn som de mente var kulturelt særegne for Norge.

Tidemand og Gude fant fjorder og fjell og dokumenterte det de så i billedkunst som skulle symbolisere det typisk norske. Den norske bonden ble funnet, og ble på mange måter i årene etter 1814 det største

symbolet på det typisk norske. Grieg, Ibsen og Bjørnson satt også sitt preg over det som regnes som norsk kultur helt fram til i dag.

Norge er i dag et flerkulturelt og multietnisk land, som i tillegg til den generelle samfunnsutviklingen bidrar til endringer i symboltradisjonen og i hva som til enhver tid anses som «norsk». Den nasjonale symboltradisjonen er derfor i stadig forandring. Det er mange eksempler i dag på hva som anses som typisk norsk i dag. Det er typisk norsk å spise Kvikk Lunsj og appelsiner på tur.

Det er typisk norsk å sitte ute i solveggen til sola går ned selv om du fryser, fordi mørketida endelig er over.

Det er typisk norsk å snakke om og irritere seg over været. Det er typisk norsk å sitte ute i skiløypene to dager før skirennet begynner, og kjenne på følelsen av at man var med på å vinne når en nordmann står øverst på pallen med det norske flagget på brystet. Det har blitt ganske typisk norsk å spise kebab på vei hjem fra byen på en lørdagskveld også. Elgen er typisk norsk,

og spesielt elgskiltet! Og det er vel kanskje fortsatt ganske typisk norsk å være god. på en lørdagskveld også. Elgen er typisk norsk, og spesielt elgskiltet! Og det er vel kanskje fortsatt ganske typisk norsk å være god.

Men hva med de gamle nasjonale symbolene som konge, flagg, nasjonalsang, barnetog, Ibsen, hardingfele og bunad, er de like viktige i dag som før? Eller har Petter Northug, fredagstaco, gullrekka, olje, vann på flaske fra Voss og operaen i Oslo blitt vel så viktige nasjonale symboler i 2014? Er de gamle symbolene like viktige selv om nye kommer til?

Nasjonale symboler er altså følelsesladde tegn. Symboler er verdiløse for oss hvis vi ikke tillegger dem følelser og mening. Hvilke meningsfulle symboler på norsk kultur hadde vi funnet hvis vi skulle reist ut på jakt etter den norske folkesjela i 2014?

Mailin Alsø, Statsviter, Høgskolen i Telemark 5

“Brudeferden” 6

Pøbel Pøbels egentlige navn og alder er ikke offentlig kjent. Det kan tenkes at han bor i Stavanger. Eller kanskje ikke.

Han uttaler seg i hvert fall svært sjelden om arbeidene sine. Heller ikke nå. Pøbel er gatekunstner. Blant annet.

I 2008 gjennomførte Pøbel prosjektet “Ghetto Spedalsk” i Lofoten sammen med sin kollega Dolk. Sommeren 2012 kuraterte han “Komafest” i Vardø, en forlengelse og utvidelse av prosjektet i Lofoten. Arbeidene til Pøbel er dokumentert i en rekke bøker. For eksempel Street Art Norway (Kontur forlag). www.pobel.no

7



Fragmenter

          

Piano







6



Pno.

 

    

 

 

10





       



    

         

   



        





 



         





 

  

        



   



 







      

 

      

   

Fredrik Brattberg, 2014

   



 

     

 

 





   

3

Pno.

(  = 53)

 

 





     

             



    





 “Fragmenter”





Fredrik Brattberg “Fragmenter” er et pianostykke skrevet i anledning Typisk Norsk! Som tittelen indikerer har stykket et visst fragmentarisk preg. Tittelen kunne like godt vært ”Minner”, men det ble for klisjéfylt. Likefullt, den fragmentariske formen er i slekt med hvordan hjernen fungerer når vi mimrer. Når vi tenker tilbake, så hopper vi fra bilde til bilde.

Og slik fungerer stykket, ingen temaer rekker å komme til noen forløsning, intet motiv rekker å få en nødvendige behandling før et nytt dukker opp. Hele tiden spinner stykket videre. Det ene minnet avler det neste.

Stykket kombinerer norsk folketone med et mer moderne tonespråk, det tar i bruk klisjeene i folkemusikken, kvintene, det humpete og sprettende, og på den måten er stykket i seg selv et tilbakeblikk. Man står i vår tid og kikker tilbake. Dette forsterkes ved den fragmentariske stilen, som etterlikner hjernens måte å arbeide med minner på.

Fredrik Brattberg (f. 1978) bor på Osebakken i Porsgrunn. Etter å ha gått på musikklinja i Skien flyttet han til Oslo hvor han studerte komposisjon hos Wolfgang Plagge. Siden da har han skrevet omlag 50 opus som rommer musikk for fullt orkester, korverk, kammermusikk, musikk for solo instrumenter, filmmusikk, teatermusikk og opera.

Brattberg er også en habil dramatiker. Hans skuespill er spilt på en rekke norske og utenlandske scener og oversatt til syv språk. Hans stykke ”Tilbakekomstene” har blitt produsert fem ganger og gav ham Ibsenprisen i 2012.

Gudrun Klakegg Gudrun Klakegg er pianist. Hun er ansatt ved Skien videregåendes musikklinje og er dessuten aktiv som både solist, kammermusiker og akkompagnatør. Hun mottok i 2000 Rikskonsertenes lanseringsstøtte for solister, og hadde debutkonsert året etter i Universitetets Aula. Hun har spilt på bl a Festspillene i Bergen, Trondheim kammermusikkfestival og Vinterfestspill i Røros.

9

“Latviske votter” 10

Heidi Fasteraune Jeg har laget en serie tegninger av gjenstander og landskap som tilsynelatende er typisk norske, men som har sitt opphav utenfor Norge - i tillegg til et humoristisk sideblikk på norske souvenirer.

Heidi Fasteraune (f. 1970) bor i Kyrkjebygda i Nissedal, Telemark. Fasteraune er utdannet med bachelor fra Kunsthøyskolen i Oslo, Institutt for metall og Gerrit Rietveld Academie i Amsterdam, samt master i Autonoome kunst fra Sandberg Instituut, Amsterdam. Etter utdanning i Nederland har Fasteraune hatt en rekke separatutstillinger og deltatt på gruppeutstillinger i Norge. I 2011 åpnet Galleri Fasteraune i Nisseldal hvor Heidi Fasteraune arrangerer gruppe- og separatutstillinger i hjembygda. heidifasteraune.blogspot.com

11

“Uten tittel” 12

Tove Beate Grov Nordmannen har evnen til å gå i seg selv snarere enn å se utover verden. Den selvopplevde innsikten dette medfører gjør oss ofte skeptiske og en gang i blant mollstemte. Dette er blitt en del av vår nasjonale identitet og kanskje nettopp derfor er nordmannen selv et av de viktigste nasjonale symbolene.

Tove Beate Grov (f. 1968) bor i Drøbak og er utdannet fra Kunsthøyskolen i Oslo, hovedfag ved Institutt for metall.

De fleste av hennes arbeider omhandler identitet hvor hun ofte bruker seg selv som utgangspunkt. Verkene består som regel av tegning, fotografi, tredimensjonale objekter eller en kombinasjon av disse presentert i rominstallasjoner. www.tovegrov.com

13

“Pride” 14

Fanny Sophie Gjestland Jeg lagde “Pride” med tanke på vår stolthet. Jeg husker hvor norsk og stolt og rørt jeg følte meg da jeg så åpningsseremonien på Lillehammer i 1994. Da gikk jeg på loftet og tok på meg bunaden (jeg var alene hjemme...).

Jeg har forsøkt å fange denne følelsen og stoltheten i verket, på samme måte som man fryser minnet når små barnesko forsølves. Historien kapsles inn i en hyllest til stoltheten over vår kultur. Jeg har brukt rester av et bunadbelte som nervetråder som snor seg mellom rygghvirvlene, trådene har også klare referanser til håndverk og drakthistorikk, så som sølvet jo også har. På den annen side kan det jo også sees som en kommentar til vår overflod og rikdom. Vi har mer enn alle andre, vi er bedre enn alle andre… denne stoltheten igjen.

Fanny Sophie Gjestland (f. 1967) er utdannet gullsmed og edelmetallformgiver og arbeider i den nye tradisjonen av kunsthåndverkere. Hennes arbeider beveger seg stadig lenger vekk fra tradisjonell smykkekunst, og over mot skulptur og installasjon, med idé som et bærende element. Hun har et lekent forhold til materialet og materialets historiske referanser. I 2004 hadde hun sin første separatutstilling ved Telemark Kunstnersenter med prosjektet “Homo Shoppiens” - historien om det kjøpende mennesket. Samme år ble hun tildelt Kunsthåndverkprisen for verket “Happiness”, et humørfylt kunstverk med klar ironi til kommersielle holdninger i vår samtid. Med hensyn til problemstillinger og tematikk er det samfunnskritiske et karakteristisk trekk ved hennes arbeider. Tematikk hun har arbeidet med i tidligere prosjekter; forbruk, levevilkår, massemedie/mediaverdenen. Gjestland har gjennom sitt følelsesmessige engasjement og store bevissthet rundt den vestlige kultur, produsert en rekke prosjekter som kommenterer den vestlige verdens smykkebruk og smykketradisjon.

15

“Norske ikoner” 16

Marianne Moe “Norske ikoner” er et prosjekt jeg startet på da jeg tok hovedfag ved kunsthøgskolen i Bergen i 2003. Bunaden er en markør for identitet og nasjonalitet. Og i mine arbeider bearbeides elementer av nasjonaldrakten; bunadslue, -veske og -forkle får ny utforming og nytt innhold. I arbeidene bearbeides bunadselementer gjennom å påføre trykk på moderne tekstiler og andre (fremmede og forbudte) materialer, før det tilbakeføres til den kjente formen – med et nytt innhold. Bunaden som nasjonal og uforanderlig uniform, får dermed karakter av noe personlig og avvikende. Og spørsmål om autensitet og opprinnelse blir reist.

Marianne Moe er født på Herøy i Nordland i 1975 og bor nå i Bergen hvor hun tok hovedfag ved Kunsthøgskolen i Bergen, seksjon for tekstil. Identitet er hovedtematikk i Moes kunstprosjekter, utsmykkinger og brukstekstiler.

Inspirasjon finner hun i tradisjonelle tekstiler såvel som fra skriblerier i byrommene. mariannemoe.no

17

Illustrasjon: Monica Nestvold 18

Malmfrid Hovsveen Hallum “Urban Legend” handler om et menneske som har forvillet seg inn i et urbant ødeland. Samfunnets puls slår i takt med velstand og vekst, men bylandskapet preges av et personlig og sivilisatorisk forfall. Teksten er min respons til den norske.

“Urban Legend” er utviklet i samarbeid med Dramatikkens Hus og Gunnar Gjermundsson. Teksten har radiopremiere på NRK og scenisk urpremiere på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Til utstillingen Typisk Norsk! leser Hallum sin egen tekst til musikk komponert av Kjetil Schjander-Larsen.

Malmfrid Hovsveen Hallum (f. 1979) er en norsk dramatiker utdannet fra Rose Bruford College of Speech and Drama og Universitetet i Oslo. Hennes verker er framført ved NRK Radioteatret, Norsk Dramatikkfestival/Det Norske Teatret, Teater Innlandet, Black Box Teater, STUK Leuven (B), Brakke Grond og Bellevue Theater (NL).

Hallums tekst A Thing of Beauty vant Osloprisen 2013 for beste sceneforestilling. Hun var nominert til Plans jentepris (2012). Hun er mottaker av Statens kunstnerstipend (2011) og Skien kommunes kunstnerstipend (2014). Hun ble tildelt Dramatikerforbundets pris ”gledesglasset” for 2014. Hallums tekster berører politiske og filosofiske problemstillinger. Et gjennomgående tema er forholdet mellom sivilisatorisk og personlig forfall, og menneskets streben etter å slippe ut av ensomhetens fengsel.

19

“Norwegian Code I”

Oljeriket, bomullsgarn på aida 20

Shwan dler Qaradaki Mitt prosjekt handler primært om identitet og posisjon, hvor ulike situasjoner og holdninger rundt temaene er utgangspunkt for min kunstpraksis. Jeg trekker kulturelle og politiske referanser inn i kunsten. Jeg er opptatt av hva slags spor og minner bildet etterlater seg hos mennesket. Bak hvert bilde er det en fortelling - en fortelling om noe. I dette prosjektet har jeg forsøkt å realisere identiteter ved å iscenesette meg selv og andre i forskjellige situasjoner og posisjoner. Med en leken, og humoristisk og ironisk tone, har jeg gjennom gjensidig bruk av video og tekst forsøkt å belyse temaer som opptar meg som kurdisk-norsk og multikulturell innvandrer.

Shwan dler Qaradaki (f. 1977) er opprinnelig fra det irakiske Kurdistan og byen Sulaimani. Qaradaki er utdannet ved Sulaimani Instetitte of fint Art i fem år i Kurdistan. Han kom til Norge som politisk flyktning i des. 1999, og tok sin bachelor og mastergrad i Kunstfag på Kunst Høyskolen i Oslo i 2009. Qaradakis kunst problematiserer identiteter i en multietnisk og multikulturell verden. Han er en mixed media-kunstner, og drivkraften for hans prosjekter er ikke mediespesifikke. Han tar i bruk det mediet han anser som relevant i forhold til innhold, med utgangspunkt i tegning, maleri, foto, installasjon og video. www.qaradaki.com

21

“Oljeriket” 22

Stian Omland Jeg er opptatt av kontrasten mellom innhold og uttrykk, og liker muligheten som ligger i broderiets trygge, pietistiske tradisjon som middel til en moderne kommentar til kunst og samfunn. For tiden er jeg spesielt nysgjerrig på utfordringene som ligger i ukrenkelige, uslitelige nasjonale symboler som vi kjenner så godt at vi tar dem for gitt. Jeg har laget en serie broderte flagg og ett riksvåpen, og håper noen av dem er morsomme. Men ikke alle.

Stian Omland (f. 1966) bor og jobber i Skien. Omland er utdannet ved Universitet i Oslo og jobber til daglig som skjønnlitterær oversetter. I 2012 og 2013 sto Omland bak prosjektene Bybryderier og Bybryderier 2, hvor totalt 126 (84 egne) broderier ble hengt i gatene i Skien sentrum. Han debuterte i utstillingssammenheng som gjest i Exiles - All King, No Kingdom i Spriten Kunsthall i 2014. www.facebook.com/Bybryderier

23

24

Tor Åge Bringsværd I min anarkistiske roman “Den som har begge beina på jorda står stille” (1974) lot jeg de rabulistiske alveolene bruke et gjennomsiktig flagg:

“Et flagg!?” Carl Magnus Byzantroph vippet ordet av tungen så fort som mulig. “Symbolet på alt vi forakter: grenser, fedreland, eiendom, patriotisme…”

“Et anti-flagg,” sa Billy Ballantine.“Et banner som river i stykker all verdens flagg og vimpler.

DET SKAL VÆRE GJENNOMSIKTIG.”

Til Typisk norsk! har jeg skrevet en liten stubb om dette flagget.

Tor Åge Bringsværd (f. 1939) er fra Skien, men er nå bosatt i Hølen. Han er forfatter og dramatiker, og skriver like gjerne for barn som for voksne. Bringsværds bøker er oversatt til over tyve språk, og han har blant annet fått Kritikerprisen, Rivertonprisen, Aschehougprisen, Ibsenprisen, Brages hederspris og Norsk Kulturråds Ærespris.

25

GLOBAL FLAG

Tor Åge Bringsværd /Stian Omland/30 photographers GlobalFlag One world, one flag.

It began in the future: Perhaps, in the future – if it ever arrives – there will be no national symbols at all? All the people of Earth will have a flag in common, simply a transparent fabric (or a clear plastic rectangle). When gazing through the fabric/plastic rectangle, we will always see our dear homeland, no matter where in the world we are. For there are no borders anywhere – and we belong everywhere.

– Tor Åge Bringsværd (2014) (Translated by Stian Omland) Or rather, in the past, in 1974, when Norwegian author Tor Åge Bringsværd wrote about a transparent, global flag for the very first time. The thought stayed with him, and for the exhibition Typically Norwegian! he reworked the idea into the paragraph seen here.

Well, that set something else in motion: From Bringsværds wonderful concept came the idea to initiate an international photography relay project, where sheets of transparent acrylic “flags” would travel the world, from photo-grapher to photographer, allowing each one to photograph his global homeland through it. The photographers could take the photo in his or her own country, or abroad, and in one or several countries, before passing the flag on to another photographer elsewhere, and so on.

The photographs exhibited here are the result of the first phase of GlobalFlag. We mailed 12 transparent flags out into the world, a few more were added locally, and these are the images that came back to us.

And now, the flags keep moving around the globe, and the images will keep getting submitted and added to the project. This is just the beginning.

26

England - Grete Hjorth-Johansen (NOR)

Sweden - Nina Lundstrรถm (SWE)

Netherlands - Andreea Danila (ROM)

Wales - Stine Kiran (NOR)

Norway - Dag Jenssen (NOR)

USA - Peter Barreras (USA)

Poland - Marcin Nalbert (POL)

Spain - Manu Alonso (ESP)

Tanzania - Jay Collier (AUS)

Kenya - Jay Collier (AUS)

Germany - Stine Gonsholt (NOR)

Lebanon - Dalia Khamissy (LBN)

Northern Ireland – John Baucher (N-IRL)

Portugal - Inês d’Orey (PRT)

Croatia – Janez Franko (SVN)

Slovenia – Jošt Franko (SVN)

Lithuania – Nerijus Kuzmickas (LTU)

Italy – Valentina Bertuzzi (ITA)

Ireland - Shauneen Armstrong (IRL)

Denmark – Marianne Finne (NOR)

Hong Kong - Cornelia Erdmann (HKG)

United Arab Emirates - Tamara Abdul Hadi (UAE)

Singapore – Brendan Goh (SGP)

Papua New Guinea – Abraham Joffe (AUS)

South-Korea – Nicole Degenhardt (DEU)

Romania - Raducu Shu (ROM)

Iceland - Sólborg Gunnarsdóttir (ISL)

Latvia - Kaspars Goba (LVA)

Argentina - Juan Manuel Ipiña (ARG)

South Africa - Alice A. Buckley (ZAF)

31

Takk!

Typisk norsk! er et initiativ fra Stian Omland i anledning Grunnlovsjubileet 1814-2014.

Prosjektleder for utstillingen har vĂŚrt Catrine Orr Danielsen i samarbeid med Spriten Kunsthall.

Typisk norsk! er støttet av:

Tusen takk alle sammen!

32

OPPSETT OG DESIGN: