Hyttefolket kommer til Hvaler

Hvaler Kulturvernforening INFORMERER

«Hyttefolket kommer»

– i Brottet til sommeren Botnekilen en lordagsmorgen, 1962

Hvaler Kulturvernforenings oppgave er å være en pådriver og formidler av kulturhistorisk informa­ sjon og verdier til Hvalersamfunnet og regionen.

Leder i Hvaler Kulturvernforening, Paul Henriksen, har sendt oss noen spennende innblikk om hytte­ folket som kommer til Hvaler på 1950-tallet. Dette på bakgrunn av stykket «Hyttefolket kommer» som har premiere på Brottet 15. juli i år. Paul forteller oss også om Kulturvernforeningens kamp om å bevare Brekke gamle skole på Kirkøy, og kystledhyttene på Hvaler som har gjort stor sukksess de siste par årene.

Se for deg situasjonene; året er 1957 og selv om det er lørdag får veslejenta på seg «søndagskjolen». Glad springer hun av sted med morens formanende ord klingende i øret; «husk å snakke pent, i dag kommer badegjestene!». I butikken er det allerede fullt av folk, jenta merker seg nye fjes, latter og «takk for sist» som fyller rommet. Det som imidlertid virkelig fanger veslejentas store oppmerksomhet er to godt voksne menn, av alle ting i kort bukse og med skjorta kneppet helt opp. Hun tverrvender og springer hjem; dette må jeg fortelle ho mor!

Lastet til ripa på sjekta han har lånt for en flaske «kjøpær-brennvin» ror en senesterk kar forskalings-materialer fra «Værste» ut til ny hyttetomt på Vesterøy. Tomta har han kjøpt etter en prat med fisker Ola Mo i Utgårdskilen. Leieprisen ble grei den, etter «en dram i det ene benet og så en i det andre»; kr 100,- i året i 50 år. «Jeg tror jeg tar en dram til for høyrearmen – her svir det ekstra etter roturen».

Advokat Anker fra Halden har nettopp hatt en prat med grunneier Henriksen og kommer hoderystende hjem til sin kone og forteller; «tro meg kjære, denne mannen skulle ha kr 500,- for et mål tomt der ute på flatfjellet som egentlig ikke er noe verdt. Ikke nok med det, tror du ikke størrelsen også ville belære meg om friluftsloven! Da satte jeg 33

mannen på plass og uttalte følgende; «ser klart at De ikke vil bringe noe godt inn i mitt liv». «Tror nok denne Henriksen har myknet når han forstår hvem vi er, skal møte ham igjen til uken».

Slike «bilder» på møter mellom den faste befolkningen på Hvaler og badegjestene sent på 50-tallet gjøres nå til gjenstand for manus til et musikkspill med foreløpig tittel «Hyttefolket kommer».

Onsdag 15. juli er det premiere på atter en nyskrevet forestilling i Brottet Amfi. Bakgrunnen er velferdsutviklingen etter krigen hvor Norges befolkning hadde fått mer fritid, romsligere økonomi og mange ønsket seg hytte i naturskjønne omgivelser. Dette passet som hånd i hanske for Hvalersamfunnet da hyttebyggingen demmet opp for fraflytting og færre industriarbeidsplasser i øykommunen.

I denne rammen – satt til året 1957 – møter vi spente Hvalerfolk som er klare for å ta imot årets badegjester. Hvalers landhandlere håper sommersesongens butikksalg skal kompensere den dårlige vintersesongen og vel så det. Bønder og grunneiere er klare for å selge og leie ut det de kan av tomter, med eller uten skriftlig avtale. Mens kommunens ansatte, som skal forvalte og administrere alle avtaler, ikke gleder seg like mye til sommeren de vet vil by på utfordringer.

Spent på ferien er også industriarbeiderfamiliene fra Fredrikstaddistriktet som fraktet både materialer og bagasje ut i sine snekker. Det samme med Oslo-folket som tok rutebåten fra Fredrikstad og dro med seg både hatte-esker, papegøyer i bur, og alskens rariteter, til stor forundring for det trauste Hvalerfolket. Felles for alle feriegjestene og «nybyggerne» var at de overnattet i telt til hytta var ferdigstilt, eller at de leide et anneks av en Hvalerfamilie, til stor glede for begge parter.

Som i de tidligere oppsetningene i Brottet Amfi vil sang og musikk stå sentralt også i årets forestilling der manus er skrevet av Hans Petter Thøgersen og musikken av Svein Gundersen. Regien har Ole-Hermann Gudim Lundberg. I den rette blandingen av skjemt og alvor vil det serveres feiende flotte sang- og dansenummer, store ensemblescener og magisk stemning i naturskjønne omgivelser.

Det er med andre ord en svært spennende og betydningsfull del av Hvalers historie – ja kulturhistorie, som skal settes i scene i løpet av våren og sommeren.

Ta vel imot «hyttefolket», når de kommer med premiere i Brottet onsdag 15. juli.

Paul Henriksen Leder i Hvaler Kulturvernforening

Etter krigen hvor Norges befolkning hadde fått mer fritid, romsligere økonomi, var det mange ønsket seg hytte i naturskjønne omgivelser.

34

Hvaler Kulturvernforening INFORMERER

SkjĂŚrhalden, Hvaler 35

Brekke gamle skole – et vindu mot Hvalers fortid

Ved starten av 2013 ble undertegnede intervjuet av Fredriksstad Blad. Bakgrunnen var at Brekke gamle skole på Kirkeøy, etablert som Hvalers første skole fra 1849, sto i fare for å bli revet.

Bygningen hadde stått tom i mange år, og nå ønsket kommunen området klargjort for annen virksomhet.

Som eier var derfor kulturvernforeningen nødt til å ta grep; var vi villig til å se bygningen revet eller skulle vi jobbe for fortsatt vern av en bygning med stor kulturhistorisk verdi for Hvalersamfunnet? Valget var egentlig ikke vanskelig, men vi trengte drahjelp. Og hjelpen skulle vise seg å bo både i Hvaler kommunes byggesaksavdeling og hos fylkeskonservatoren.

Gjennom dette engasjementet har det så blitt dokumentert at bygget har en langt mer innholdsrik historie tilbake til 1770-tallet enn vi først var klar over. I tillegg til å være Hvalers første skole, og en av landets første utenfor et bysamfunn, har huset en historie som bosted for enker etter prester på Hvaler (presteenkesete).

Men historien stopper ikke der. Senere fungerte huset også som posthus, bank og som lokale for offentlig møtevirksomhet. Med andre ord, det er viktige deler av Kirkeøys og Hvalers historie for øvrig som speiles gjennom «Brekke gamle skole».

To år etter intervjuet i Fredriksstad Blad kan vi således slå fast at situasjonen er totalt endret. Ikke bare har fylkeskonservatoren stadfestet byggets store kulturhistoriske verdi, fylkespolitikerne har i tillegg bevilget kr 40.000 til en byggteknisk kartlegging av bygget. Denne rapporten ble utarbeidet høsten 2014 og ligger nå til grunn for søknader både til Norsk kulturminnefond og Sparebankstiftelsen. Positivt svar fra slike kilder vil bety oppstart på arbeidet med å rehabilitere bygget i 2015, et arbeid som både skal ivareta det arkitektoniske ytre, men også 36

bevarer deler av det opprinnelige indre. Sist, men ikke minst vil huset bli satt i stand til å fylle en eller flere funksjoner i dagens Hvaler. Her er vi åpne for alle kreative ideer. Kanskje kan vi se et fremtidig senter for kunstnere vokse fram i dette historisk så spennende huset?

En venneforening for Brekke gamle skole vil bli stiftet 7. april i år. Med denne på plass som motor, håper vi en viktig forutsetning for fremdrift i arbeidet er sikret. Men, fortsatt er det et godt stykke igjen til nye leietakere kan ta denne historisk spennende bygningen i bruk. Målsettingen er å være ferdig innen 2020. Bare tiden og de manges engasjement vil vise om vi lykkes.

Paul Henriksen Leder i Hvaler Kulturvernforening

Brekke skole – Hvalers første faste skole fra 1849

Hvaler Kulturvernforening INFORMERER

Mot ny rekord for KYSTLEDHYTTENE på DYPEDAL? Fra vi startet samarbeidet med Oslofjordens friluftsråd i 2012 om utleie av kystledhyttene ved Brottet, har kurven gått bratt en vei – OPP. I 2014 ble det booket hele 210 døgn på kystledhyttene Klyven og Stenhoggerhytta, noe som ga Hvaler Kulturvernforening en inntekt godt over budsjettet. Det som ikke minst er svært gledelig, er at folk trives. Kommentarer i gjestebøkene bærer entydig bud om dette, og mange ønsker seg tilbake.

Inspirert av erfaringene fra de siste tre årene, har Hvaler kulturvernforening nå planer klare for en tredje kystledhytte i området ved Brottet. Til dette har vi fått verdifull støtte til innkjøp av materialer fra Østfold fylkeskommune. Etter planen skal den tredje hytta stå klar til sesongen 2016. Ønsker du å oppleve idyllen ved Skjelsbusundet, har booking for kommende sesong allerede startet, og det som er klart, er at vi allerede kan se at det går mot en ny rekord . Ved utløpet av januar er det booket hele 60 døgn, og det før de fleste har klart for seg når ferien kan tas. Hva er det som gjør disse hyttene på Spjærøy så populære? Av de tilbakemeldinger vi har fått, kan vi slå fast at:

• hyttene er lett tilgjengelig både fra sjø- og landsiden • det er gode turmuligheter i området • hyttene har robåter tilgjengelig • det er mulig å ha med husdyr • hyttene ligger i et kulturhistorisk spennende område • området fremstår som attraktivt for småbarnsfamilier • flere booker seg inn foran oppsettinger i Brottet Ønsker du å oppleve stillheten og idyllen ved Skjelsbusundet er det fortsatt mange døgn ledig. Bestille gjør du via nettsiden til Oslofjordens Friluftsråd Kystleden – Oslofjordens friluftsråd.

Paul Henriksen Leder i Hvaler Kulturvernforening

Kystledhyttene på Spjærøy 37

Et herlig miljø av kystkultur – Skjelsbusundet ved kystledhyttene på Dypedal.

38

Hvaler Kulturvernforening INFORMERER

39