Motorfabrikken i Fredrikstad - restauranten til Hvaler Gjestgiveri i Fredrikstad

De aller fleste kjenner til idylliske Hvaler Gjestgiveri på Kirkøy. Viden kjent for sin gode mat, fredfulle omgivelser og «Vi på Saltkråkan»- følelse. Bak står vertskapet Lene og Øystein Elgheim. Nå gir de gjestene sine valget mellom sjøskvulp, hvitmalte vegger og florlette gardiner eller elvesus, mur, betong og store glassflater. Der mat, personale og atmosfære er den samme. For nå har de åpnet en filial i det tidligere Fredrikstad Motorfabrikk i sentrum av Fredrikstad.

Nygifte Den observante leser har kanskje fått med seg at vertskapet nå bærer samme navn.

– Ja, dette er veldig ferskt, i mars faktisk. Vi syntes det var på tide etter å ha holdt sammen siden 2001, forteller herr Elgheim med et lunt smil til sin fru.

Med kjærlighet nok til gjester og hverandre Tekst og foto: Trine Sirnes Hvaler Gjestgiveri ble for alvor kjent gjennom «Hver gang vi møtes».

Nå kan du få nøyktig samme matopplevelse i sentrum av Fredrikstad.

Den eneste forskjellen er beliggenheten.

2

3

Fredrikstad Motorfabrikk Begge løper litt frem og tilbake, for de venter gjester, som så ofte ellers. Denne kvelden til en smak av vår og forsommer, matglade mennesker som skal nyte seg gjennom fem retter i den hundre år gamle murbygningen helt inntil elven på Kråkerøysiden.

– Vi lette i tre år for å finne et sentrumsnært lokale, siden driften på Hvaler alene er så sesongbetont. Vi følte oss også motarbeidet av Hvaler kommune og skjønte etter 15 år at vi ikke ville få med dem på noe. Vi drev total rovdrift på oss selv i åtte uker hver sommer, som skulle sørge for at vi klarte oss til neste sommer.

Puslespill som falt på plass De ble kontaktet av Knut Syversen, som eier det flotte praktbygget rett mot bryggepromenaden. De fant hverandre med en gang. Den ene med hjerte for bygget, vertskapet med hjerte for å videreutvikle det.

– Syversen er en gammeldags mesèn, han liker å være med å skape noe. Vi føler oss så velkommen og godt tatt vare på, fortsetter verten med Lene nikkende enig ved siden av.

De flotte lokalene fikk Syversen pusset opp for flere år siden, men hadde ikke helt funnet den riktige leietageren.

Nå sto han på nippet til motvillig å leie det ut som kontorer.

– Det var et puslespill som falt på plass. Det er en rar ånd i bygget; hundre år med industri møter 2016. Her ble

4

FM-motorene prøvekjørt i hundre år. Du kan enda høre lyden i veggene her. Jeg fryder meg over å få være en parantes i dette byggets historie.

En ekstra snert ble det på historien da Øystein fikk vite at farmoren vokste opp i huset ved siden av, og antagelig hadde sniktittet inn vinduene i bygningen som liten jente.

Her og der De nye lokalene vil ikke påvirke driften på Hvaler, snarere utfylle. De vil drive begge steder og samkjøre det så godt det går med å være til stede begge steder. I visse tilfeller vil vertskapet dele på seg. Men tanken er klar; du skal få akkurat det samme i den urbane filialen i Fredrikstad som ute på Kirkøy; Samme mat, samme vertskap, samme drikke, samme personale og ikke minst bli like godt tatt vare på.

– Her og der er et fint uttrykk. Når gjester nå ringer for å bestille bord, spør vi «vil du bestille på Gjestgiveriet eller på Motorfabrikken?», smiler en tilbakelent og avslappet Elgheim minutter før han skal ut og presentere dagens meny med tilhørende drikke. Tilstedeværelse er viktig for dem begge.

Egen vingård Vinen er et kapittel for seg; Paret har et lite hus ved kysten i Italia. Rett ved har de skaffet seg sin egen vingård, og det er herfra mange av vinene de tilbyr kommer fra. Både hvite, røde og rosè.

Det er vel heller ikke utenkelig at det er nettopp her paret lader opp til resten av årets travle dager, omgitt av italiensk ånd som kan virke som har smittet over. Som igjen fort smitter over på gjestene.

Molo For er det noe Øystein Elgheim er god på og som han helt tydelig også trives med, så er det å være vert. Han sklir mellom bordene, slår av en prat, diskuterer mat, vin og opplevelser og innen andre rett er ryddet av ser gjestene ut som de er hjemme. Stemningen er munter og avslappet og de begynner til og med å mingle seg imellom.

– Jeg bir så engasjert og så opptatt av at alle skal ha det bra. Etter åtte uker på denne måten blir jeg nesten som et aspeløv. Da er det godt å ha Lene. Hun er min molo.

– Han har alltid så mange baller i luften, jeg hjelper han å plukke ned de som er viktige, fortsetter Lene.

Når det topper seg, kan Lene ta tak i mannen på ettermiddagen og si «nå skal vi på båttur».

– Og det holder med en time. Da får jeg hentet han inn og vi finner roen igjen.

– Jeg lever etter Ibsens ord; «Det du gjør, gjør det fullt og helt, ikke stykkevist og delt. Og det er nok en av grunnene til at vi matchet sånn med Syversen også; han lever og driver etter samme regel.

Ta med bikkja og en hundrelapp Både på Kirkøy og i sentrum tar de kun i mot spisegjester som har bestilt på forhånd. Men de har en spesielt gjestfri regel: Når det er lys i vinduet er alle velkommen inn i baren.

Her kan du få god drikke og pølse, skinke, patèer, syltet løk og brød.

– Flere av de som bor i nærheten stikker gjerne innom.

Og gjerne med hunden. Kom gjerne å si «du, jeg har med to hundre kroner, kan ikke jeg få litt godt å tygge på og drikke», så ordner vi det. Og hunden må gjerne ligge under bordet,

5

så lenge den kan oppføre seg. Det er bare tull at hunder ikke kan komme inn på spisesteder.

Mørket senker seg sakte over motorfabrikken. Og gjør stemningen enda lunere. Hvert vindu er som egne smykker, hver med sin unike utsikt til gress og trær, til elv og til bryggepromenade. Fergen flyter forbi og gir en følelse av at elven nærmest kommer inn. Flott kunst av blant annet Dag Thorenfeldt og Sverre Bjertnæs kler veggene. Og det er ingen tvil om at gjestene nyter kvelden etter fem lekre, lette retter med bud om sommer og smakfull drikke tilpasset hver rett.

6

7

8

9