Bomagasinet Skien 3-2021

BO magasinet NR. 3

/

2021

Totalrenovering ga god fortjeneste SIDE 31

Medlemmer FÅR VELGE FØRST

SIDE 6–7

Medlemsblad for

SKIEN BOLIGBYGGELAG

tema: vedlikehold og gjenbruk MEN IKKE GAMMEL SIDE 38–39

FØLG OSS GJERNE!

Størst

på gulv

Skien 415 34 701 – Porsgrunn 415 34 707 2

tema i dette nummeret: vedlikehold og gjenbruk nummer 3 september

2021

skien.bbl.no

Innhold

Leder

faste spalter

marianne hegna

Tema ........................................................... 15 Mattipset ................................................. 24 Kryssord & Sudoku ............................. 27 Jusspalten ............................................... 28

Litt nærmere normalen

Personlig økonomi .............................. 30

nyheter Medlemskapet er gull verdt............... 6

Når dette leses, har vi i SBBL kommet tilbake på kontorene og vi har en mer normal jobbhverdag igjen. Fremdeles er det å holde avstand som gjelder, smitten har i perioder vært høy i vårt område så vi forholder oss hele tiden til FHI sine regler.

Det er hyggelig å kunne møtes mer og se andre mennesker på flere arenaer. Vi er 75 år i år og det er flott å kunne møte medlemmer og tillitsvalgte på forskjellige arrangement i forbindelse med jubileet.

I høst inviterer vi tillitsvalgte i styrer i borettslag og sameier til høstkonferanse på Skjærgården hotell og Badepark. Her blir det faglig påfyll og underholdning. I august var vi med 200 medlemmer i Brekkeparken på konsert med Odd Nordstoga. Bilder fra konserten ser du i denne utgaven av Bomagasinet.

Nå 18. september har vi lagt ut 750 gratis billetter til fotballkamp på Skagerak arena, hvor Odd møter Lillestrøm, en fin mulighet til å ta med seg hele familien på kamp for å heie på Odd. SBBLs formål er å bygge boliger for medlemmene og i høst legger vi ut en rekke nye

boligprosjekter på Falkum, Lie og Strømdal.

Dere som medlemmer har forkjøpsrett og får velge først. Tenker du på boligbytte har du mange valgmuligheter nå. I denne utgaven av Bomagasinet kan du også kan lese om hvordan Helene og Ole Bjørn tilrettela den nye boligen sin slik at de passet til guttene som sitter i rullestol.

Totalrehabilitering av takene .......... 8

Tema denne utgaven er gjenbruk og vedlikehold. Vi er stolte av at våre boligselskaper, enten det er borettslag eller sameier, benytter seg av vår kompetanse når de skal i gang med vedlikehold av bygningsmassen.

I bladet kan du lese om Brekketun Sameie som har totalrehabilitere takene i sameiet.

Vår ordfører Hedda Foss Five er alltid flott i tøyet, derfor er det ekstra gøy å se at hun også er opptatt av gjenbruk av klær på klærne og vi har vært med henne på jakt etter noen bruktskatter på Fretex.

Gamle materialer får nytt liv .......... 34

Tilpasse boligen ................................... 10 Ordfører på Fretex-butikken ......... 12 Griller til beboerne ............................... 14 Megleravdeling .................................... 31 Lokale medlemsfordeler ................. 33

Teater Ibsens nyansatte sjef ......... 36 SBBL er 75 år, men ikke gammel ... 38 SBBL-huset ............................................. 40 Jubileumskonsert ................................. 41

Jeg ønsker deg en strålende flott høst!

God lesning!

Norske grønnsaker – s. 24

MEDLEMSBLAD FOR SKIEN BOLIGBYGGELAG

skien boligbyggelag

nr. 3, 2021

Cappelensgate 11, 3717 Skien Postadr.: Postboks 156, 3701 Skien

ansvarlig redaktør

Tlf: 35 50 45 00 Fax: 35 50 45 45

Direktør Marianne Hegna, Skien Boligbyggelag

E-post: firmapost@skien.bbl.no Hjemmeside: www.skien.bbl.no

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

medarbeidere i dette nummeret

annonser

TIBE Molde AS Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde

Ole Bjørn Ulsnæs, Sylvia Erin Aarli, Gunn-Heidi Kittilsen og Tage Le.

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

utgitt av

trykk

E-post: bomagasinet@tibe.no

BS Media AS, Postboks 452 Sentrum, 0104 Oslo

Ålgård Offset, Ålgård

Bomagasinet nr. 3, 2021 medlemsblad for skien boligbyggelag

3

Medlemsfordeler

VI TAR HÅNDVERKSJOBBENE! Teknisk leder Vidar B. Hansen

Utbedringer eller reparasjoner – mindre eller større?

Vi leverer byggservice-, entreprenør-, og skadeutbedringstjenester for bygg og eiendom til borettslag, sameier, privatpersoner og virksomheter! Vi har maskinkjører, rørlegger, snekkere, vaktmester, malere, brannvernleder, byggmester og ingeniør

Vi har sertifisert montør fra Norsk Varme!

• Piperehabilitering • Ovnsmontering • Peisombygging • Bygging av nye peiser BO-SERVICE AS • Borgestadbakken 2 • 3712 Skien • Tlf: 478 03 080 - 915 18 008 • Faks: 35 91 10 10 • E-post: post@bo-service.no • www.bo-service.no

5 % BONUS PÅ HELE KJØPET Trenger du hjelp for å komme i gang - kom til Montér. Vi finner løsninger for deg!

Som medlem i Skien BBL får du medlemsbonus hos Montér. Bonus er kroner rett inn på din bonuskonto. Montér har alt du trenger til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

For å få fullt utbytte av ditt medlemskap er det viktig at du registrerer ditt bankort eller kredittkort.

Gå inn på Skien BBL sin medlemsapp for å finne ditt nærmeste Montér byggevarehus.

TOMANNSBOLIG med takterrasse. Illustrasjon Børve Borchsenius Arkitekter AS

MEDLEMMER

får velge først –Medlemskapet er gull verdt når du skal kjøpe deg en bolig i et av våre boligprosjekter sier Sylvia Erin Aarli rådgiver i Privatavdelingen. ole bjørn ulsnæs

Det er alltid spennende når nye prosjekter lanseres, Vi ser at det er mange av våre medlemmer som melder seg inn når de får høre om et prosjekt, Da kan de være sikre på å være blant de som får velge først. Selvfølgelig er det også en del som har hatt medlemskapet i mange år og noen har arvet det, sier Sylvia Erin Aarli i Privat avdelingen hos SBBL. Medlemskapet gjør at du får informasjon

6

3d skisser fra prosjektene

tidligere når boligprosjekter lanseres.

En annen fordel er at nye boliger selges til faste priser. Det betyr at kjøpere ikke trenger å være med på budrunder som presser prisene oppover. Det er ansienniteten som avgjør hvem som får kjøpt de mest attraktive leilighetene.

I SBBL lanserer vi nye boligprosjekter flere ganger i året. Vårt hovedformål er å

skaffe boliger til våre medlemmer og da er det nybygg og boligutvikling som må til sier Prosjektutvikler Gunn-Heidi Kittilsen. Denne høsten jobber vi med lansering av trinn to på Lindemans Falkum, Strømdalspynten, L33 og Bovieran. Dette er varierte prosjekter som favner bredt i markedet. Mange gode grunner til å melde seg inn eller ikke minst beholde medlemskapet sier Gunn-Heidi. ••

L33

STRØMDALSPYNTEN

BOVIERAN

Vi er den ledende leverandør av ladestasjoner til borettslag, private og næringslivet i Vestfold og Telemark.

Som kunde hos Elektro 4 er du sikret fremtidsrettede produkter tilpasset dine behov. Det er jobben vår å se til at alt er på stell og at du får riktig ladekapasitet som også er fremtidsrettet. Verken mer eller mindre.

Kontakt oss i dag. Tlf 35 900 100 eller post@elektro4.no www.elektro4.no/privattjeneste/elbillader/

Bomagasinet nr. 3, 2021 medlemsblad for skien boligbyggelag

7

TOTALREHABILITERING AV TAKENE I BREKKETUN BOLIGSAMEIE:

Valgte SBBL til å styre takutbedringen SBBL var et naturlig valg som leverandør av prosjektledelse da styret i Brekketun boligsameie skulle utbedre takene. Nå er arbeidene ferdige, og partene er godt fornøyde med resultatet og byggeprosessen. ole bjørn ulsnæs

Prosjektet har en kostnadsramme på i overkant av åtte millioner.

PÅ TIDE MED EN OPPGRADERING

Etter mer enn 30 år var det behov for ny taktekking i sameiet. Alt av båndtekking og takbelegg er byttet ut, og takrenner, snøfangere, pipebeslag og tilhørende komponenter er fornyet.

– I tillegg dukket det opp andre forhold underveis, som måtte utbedres, forteller Erik Waldemarsen. Han er prosjektleder i SBBL og har fulgt opp arbeidene på vegne av sameiet. – Vi har forbedret lufting og rettet opp dårlige løsninger fra da byggene ble satt opp. Da var det ikke så strenge krav til for eksempel lufting og sekundærtetting som det er nå. I tillegg har vi avdekket noe dårlig reparasjonsarbeid.

Derfor var det hensiktsmessig å rette opp de forholdene nå.

Byggene i Brekketun begynte å få lekkasjer, og det var stadig behov for å tilkalle taktekkere. Sameiet har en avtale med SBBL, og det var en takstmann derfra som ga

8

rådet om at takene var modne for en grundig ­rehabilitering.

– Vi risikerte å få avkortning i utbetaling­ ene på eventuelle nye skader, sier nestleder i styret Knut Åge Refsdal. – Derfor besluttet vi at det var på tide å ta denne utbedringen nå.

SBBL VALGT SOM KONSULENT

Beslutningen ble tatt for omtrent tre år siden.

Teknisk avdeling i SBBL bistod i anbuds­ prosessen. – Vi hadde bruk for hjelp, for vi har ikke kompetanse til å styre et slikt prosjekt selv. Vi måtte ha fagfolk til den jobben, konstaterer styreleder i sameiet Thor Grønseth. – Vi bruker SBBL som forretningsfører, så det var naturlig for oss å få hjelp derfra til denne jobben også. I tillegg til at SBBL har byggteknisk kompetanse, fikk vi også hjelp med finansieringen i Sparebank 1.

– Jeg kom til dekket bord her, sier Waldemarsen. – Det var Per Furuheim som stod for forprosjekt, innhenting av tilbud på jobben og kontrahering av Multifag som entreprenør. Jeg kom inn i bildet under oppstart og har fulgt prosjektet fram til ferdigstillelse.

Waldemarsens oppgave har vært å være byggherrens representant på vegne av styret i sameiet. Han har hatt ansvar for at budsjettene er etterlevd, og at arbeidene blir levert i henhold til i kontrakt. – Det betyr at jeg har holdt byggherremøter gjennom byggeperioden, og at jeg har vært med på å ta avgjørelser på vegne av og i samarbeid med styret. Min rolle har vært å være et mellomledd mellom styret og Multifag og å sørge for at sameiet får det de betaler for.

GODT SAMARBEID

Samarbeidet mellom styret, SBBLs prosjekt­ leder og Multifag har gått på skinner gjennom hele prosessen. – Samarbeidet har vært så bra at de har fått kaffe og sveler her på verandaen, smiler Grønseth. – Hadde vi ikke vært fornøyd, så hadde jeg ikke servert dem det.

– Vi har følt oss veldig trygge, sier Refsdal.

– Vi har ikke kompetanse til å styre et så stort prosjekt. Derfor var det viktig at vi fikk inn kompetansen fra SBBL. – Det har vært gøy å jobbe med styret her,

SAMARBEID: Det har vært godt samarbeid gjennom hele prosjektet. Fra venstre styreleder Thor Grønseth, nestleder Knut Åge Refsdal, byggformann Remy Jønholt, prosjektleder fra Multifag Sonny Gustavsson og prosjektleder fra SBBL Erik Waldemarsen.

kompletterer Waldemarsen. – De har vært entusiastiske og hatt sterke meninger under­ veis. Og så har Multifag vært en veldig god leverandør. De har fulgt opp kontrakten. Det meste av tilleggsarbeid er det vi som har bestilt. Multifag har faktisk levert arbeider som ikke stod i kontrakten. Det er uvanlig.

«Vi har forbedret lufting og rettet opp dårlige løsninger fra da byggene ble satt opp.

Da var det ikke så strenge krav til for eksempel lufting og sekundærtetting som det er nå»

KOMPLISERT ARBEID

– Vi er ikke ute etter kortsiktig gevinst. Vi tenker langsiktig, og ønsker å jobbe med SBBL framover. Derfor er det viktig for oss å opptre som en seriøs aktør, sier Sonny Gustavsson.

Han er prosjektleder hos Multifag, som har hatt fem til syv mann på byggeplassen siden oppstarten for omtrent et år siden.

– Ikke bare er jobben omfattende. Den er også krevende, forklarer Gustavsson.

– Båndtekking er en komplisert teknikk, men når jobben blir gjort skikkelig, er båndtekking en bedre løsning enn takstein eller andre materialer.

I tillegg til selve båndtekkingen har Multi­fag hatt ansvaret for nødvendig tømrer­arbeid, etter­isolering og legging av ny papp. ••

Bomagasinet nr. 3, 2021 medlemsblad for skien boligbyggelag

9

RAMPE: Det er bygget ramper slik at Simen og Daniel Andersen enkelt kan kjøre inn med rullestolene sine.

Enkelt å tilpasse boligen til vårt behov – Vi valgte Lerken fordi boligen kunne tilpasses vårt behov, sier Helene Omland. Hun har to sønner som sitter i rullestol, og første etasje i bygget er tilpasset dem. ole bjørn ulsnæs

10

ingeborg ulsnæs

STUE: I andre etasje har Helene og Ole Bjørn Omland rigget til en TV-stue.

KJØKKEN: Helene Omland har satt sammen fargene i hele boligen.

Kjøkkenfrontene er mørke fordi kjøkkenet har en stuefunksjon når de yngste guttene er hjemme.

Hun og ektemannen flyttet inn i den nye boligen i Lerken i juni, bare en uke før de giftet seg. Paret bodde på Skjelsvik, men da plassen ble for liten, bestemte de seg for å finne et nytt sted å bo.

– Vi har jo noen barn, da. Mannen min, Ole Bjørn, har en sønn på 23, og jeg har to gutter på 17 og 19, som bor her innimellom.

Guttene mine sitter i rullestol, og vi har fått tilpasset boligen slik at hele første etasje er tilrettelagt for dem.

VANSKELIG Å FINNE

Ekteparet kikket på både hus og leiligheter i et halvt år, men fant ikke noe som passet – før de oppdaget boligen de var på jakt etter i Lerken-utbyggingen. – Vi var på noen visninger, men ofte gikk det bare noen minutter før vi så at boligen ikke var egnet for oss. Rullestolvennlig er ikke et av søkekriteriene på finn.no. Men her i Lerken kom vi inn i prosjektet så tidlig at boligen kunne tilpasses guttenes behov når den ble bygget.

– Her var det lagt opp til soverom, bad og mulighet for å ha stue og kjøkken i hovedetasjen. Vi kikket på en del hus før vi landet på leiligheten her på Tollnes. Lerken var det første prosjektet vi fant, der romløsningen

i første etasje ivaretok alle våre behov. Her har de yngste guttene soverom, det er bad, kjøkken og en TV-stue.

ENKELT Å GJØRE ENDRINGER

Det var også enkelt å gjøre de nødvendige endringene siden kjøperne kom inn tidsnok i byggeperioden. – Blinkhus, som bygger leilighetene, har vært på tilbyderen hele tiden.

De har funnet gode løsninger og har hjulpet oss gjennom hele prosessen.

Endringene har ikke vært så store, men veldig viktige for at boligen skal være funksjonell for alle. En trapp er smalnet inn med fem centimeter for å gjøre det enklere å svinge inn på badet. Dørstokker er fjernet, og det er satt inn skyvedører.

– I rommet til guttene har vi kuttet ned halve veggen og fått en sovealkove i stedet for en bod. Dermed fikk vi plass til to store senger og de hjelpemidlene som kreves.

RIKTIG TIDSPUNKT

– Vi kom inn i byggeprosessen i siste liten for å gjøre endringer, men det holdt. Og vi fikk utrolig god oppfølging fra utbyggerne.

Når vi hadde ønsker om tilpasninger, så var svaret alltid «det fikser vi». Det er godt å møte en slik holdning, for det er nok av ut-

fordringer i en slik hverdag ellers. Og det ble heller ikke dyrere siden endringene kunne gjøres underveis.

Resultatet er en bolig som er tilpasset alle som bor i huset permanent, og barna som kommer regelmessig på besøk. Guttene kommer til et hus som er tilpasset dem, og de som ikke har spesielle behov, har fått en leilighet akkurat slik de ville ha den.

BOMILJØ

– Jeg er mer enn gjennomsnittet interessert i farger og interiør, så jeg har vært ganske bestemt på hva vi ville ha av farger. Vi beholdt gulvene som var standard, men fargene og skapløsningen på kjøkkenet har vi bestemt.

Det samme gjelder fargene i resten av rommene og noen interiørdetaljer. Vi ga utbyggeren en oversikt over fargekodene vi ville ha, og så ble de malt etter våre ønsker. Enklere kunne det ikke vært.

– Vi har gjort noen endringer oppe for å få mere skapplass. Nå begynner vi å komme på plass, og vi trives godt i det nye borettslaget. Det er noe eget med et sted der alle flytter inn omtrent på likt. Vi blir kjent på en spesiell måte, og alle ønsker et godt naboskap. Det er veldig bra, mener Helene. ••­

Bomagasinet nr. 3, 2021 medlemsblad for skien boligbyggelag

11

KJOLE: Jeg tar denne, sier ordfører Hedda Foss Five til daglig leder av Fretex i Skien Marita Fredriksen.

– Jeg ser noe jeg har lyst på med en gang Skiensordfører Hedda Foss Five lyser opp så fort hun er innenfor dørene til Fretex-butikken.

– Den kunne jeg tenkt meg, sier hun og strener av gårde mot en utstillingsdukke i oransje kjole. ole bjørn ulsnæs

– Når jeg først handler klær, går jeg alltid til bruktbutikkene først. Der finner jeg litt sjeldne klær, plagg som ikke finnes andre steder. Og til en helt annen pris, selvfølgelig.

Nå skjønner jeg at jeg har veldig bruk for en oransje kjole.

MED UNGENE

Hedda tar gjerne med seg ungene på handleturene. De vokser fort, og derfor mener ordføreren at det er både praktisk og økonomisk å handle brukte klær. – Men så kommer vi ofte ut av butikken med flest klær til meg.

– Hva kommer det av?

– For det første så finner jeg klær som er litt unike. Og for det andre så kan jeg unne meg mer fordi det er billigere å handle brukt.

Om jeg gjør et bomkjøp eller kjøper noe til

12

ungene de ikke liker, så er det ikke så farlig.

Vi kan jo bare gi plaggene tilbake. Da putter vi det i konteineren, og så blir det solgt til noen andre.

VOKST OPP MED BRUKT

Hedda er klar på at det å handle brukt ikke bare er billig, men også et godt valg ut fra et miljøperspektiv. Produksjon av tøy bidrar til utslipp, så å finne brukt tøy gir henne en god følelse.

– Er det utvalget eller miljøaspektet som er viktigst for deg når du handler brukt?

– Jeg er vokst opp med en mor som handlet mye brukt. Det hadde sammenheng med trang økonomi. Da familien skulle flytte inn i eget hus, var det brukte møbler som gjaldt. Hun var bevisst på det,

og i tillegg arvet vi mye klær. Det var litt halleluja-stemning når kusinen kom med tre poser med tøy. Så jeg vil si at den økonomiske bevisstheten sitter i fra oppveksten. Og så har det med miljø og bærekraft kommet inn i bildet etter at jeg ble voksen og gikk inn i politiker-rollen.

VARIASJON

– For meg som ordfører, som hele tiden figu­ rerer på bilder i avisene, er det viktig å ha et utvalg av klær. Her finner jeg plagg som ingen har maken til. Det betyr mye for meg i jobben at jeg har noe som er unikt. Det er ikke så bra å bli avbildet i det samme skjørtet i tre aviser etter hverandre, så derfor må jeg ha noe å spille på. Da er det bra å finne et nytt skjørt til 49 kroner. Og når noen spør,

Vi har alt unntatt møbler Vi selger mye tøy, og så har vi det vi kaller «krimskrams», sier daglig leder av Fretex i Skien Marita Fredriksen.

– I tillegg har vi de blå skapene, der vi stiller ut «skattejakt-tingene» våre, de små godbitene som en ikke finner så ofte. Noe kan være sjeldent, noe kan koste litt eller være vrient å få tak i. Utover det selger vi alt fra interiør og tekstiler til sko, utstyr og fritidsartikler.

Møbler har Fretex sluttet å selge. Og elektriske artikler finnes heller ikke i hyllene. – Vi har et ansvar for at det vi selger, fungerer og er trygt. Derfor har vi valgt å ikke ha elektrisk utstyr i butikkene våre.

Butikken i Skien har 15 medarbeidere. Det omfatter heltidsansatte, deltidsstillinger og ekstrahjelper. I tillegg er noen personer inne på arbeidsinkludering og tiltak.

– Fellesnevneren for alle oss som jobber her, er at vi liker å jobbe med brukt, og at vi har et miljøperspektiv på det vi driver med, sier Fredriksen. ••

GODBITER: i har samlet godbitene i noen blå skap, forteller Marita Fredriksen.

«Det var litt halleluja-stemning når kusinen kom med tre poser med tøy»

så nøler jeg ikke med å fortelle at plaggene er handlet i bruktbutikker.

Ordføreren har alltid handlet brukt, og hun protesterer ikke da vi sier hun er en junkie etter brukt. – Jeg pleier å tenke at jeg ikke er avhengig av noe som helst, men jeg er kanskje det likevel. Om jeg kunne fått være her noen timer aleine, så hadde det nok blitt noen kjøp, ja. Og det er viktig å ha litt tid i bruktbutikkene, for en må leite litt. Det er ikke som i en vanlig butikk, der alle like jakker henger etter hverandre bortover. Det flotte er at da finner jeg plutselig noe jeg ikke ante at fantes eller var klar over at jeg hadde bruk for, sier Hedda. – Det gjør meg glad.

IKKE STIGMATISERENDE

– Jeg vet at det er mange tabuer knyttet til

gjenbruk. Noen mener det er mindreverdig og ikke så fint som å handle nytt. Det var derfor jeg fikk det innfallet i sommer da jeg la ut bilder av noen antrekk jeg hadde kjøpt brukt, blant annet her på Fretex. Det utspillet har jeg fått veldig mange positive tilbakemeldinger på.

Og publiseringen var ikke tilfeldig.

Hedda legger ut mye på Facebook, og det er gjerne en politisk tanke bak publiseringene. – Når jeg er ute og bader med ungene, så bruker jeg anledningen til å fortelle hvor fint det er på Bakkestranda, for eksempel. Denne gangen ville jeg promotere brukthandel. Jeg har nesten alltid en ordfører-baktanke med det jeg gjør. Det er for å vise et politisk engasjement som også preger privatlivet mitt. ••

Bomagasinet nr. 3, 2021 medlemsblad for skien boligbyggelag

13

Rørleggeren laget griller til beboerne Da borettslaget Klyve IV oppgraderte vann og avløp i alle kjøkkenene, fikk de rørleggerfirmaet som hadde jobben, til å lage griller av varmtvannstanker.

MIDDAG: Christian Elseth og Merete Svendsen lager gjerne middag på grillen når været er bra. Datteren er mest opptatt av å grille marshmallows. Til venstre står borettslagsleder Hanne Strandskog.

ole bjørn ulsnæs

– Det var Rørleggeren som hadde jobben, og de laget en grill til hver av de fem blokkene, sier leder i borettslaget Hanne Strandskog. – Grillene ble laget av utrangerte varmtvannstanker og fungerer godt fordi de er rustfrie og tåler det meste. Grillene har blitt sosiale samlingspunkt i borettslaget og blir mye brukt av alle beboerne.

STOR PLASS

De fem områdene der grillene står, er laget delvis på dugnad og delvis av vaktmesteren som jobbet i borettslaget.

Grillplassen på det store grøntområdet utenfor den ene blokka er større enn de andre. – Dersom det er flere som kommer

med store familier, så er det her de samles.

Her er det gode lekeområder rundt grillen, og det passer godt når det er mange sammen. Men de fire mindre grillene er også populære, selv om bruken har gått noe ned i coronaperioden. Vi håper at bruken tar seg opp til gamle høyder når smitte­ problematikken er over.

Borettslaget har lagt opp til at beboerne kan bidra til å forskjønne eller tilrettelegge fellesarealene. Medlemmene gjør jobben, og borettslaget betaler materialene.

– Noen har plantet blomster, andre har pusset og beiset utemøblene etter mange års slitasje, forteller Strandskog. – Foran en av blokkene er det plantet tujaer for å hindre

Fordeler for medlemmer i Skien Boligbyggelag 1. Gratis verdivurdering Vurderer du å bytte bolig? Dette tilbudet gjelder kun ut 2021, for medlemmer som eier bolig tilknyttet boligbyggelagsleilighet.

Navn?

2. Rabatt ved boligsalg Vi gir deg som skal selge kr. 5000 i rabatt ved boligsalg.

3. Utlån av henger Gratis utlån av skaphenger i ett døgn (kun ukedager). Dette gjelder kun når du skal selge bolig gjennom EiendomsMegler 1 Telemark.

4. Rabatt på hengere Leie valgfri henger med 20% avslag i pris.

Dette gjelder kun om du skal kjøpe bolig.

Les mer: www.eiendomsmegler1.no/telemark /medlemsfordeler-skien-boligbyggelag

innsyn. Medlemmene er flinke til å stille opp, og vi får gjort mye på denne måten.

GRILL

Borettslagslederen er opptatt av å skape gode uteområder og bidra til trivsel i området. Klyve IV er byens største borettslag med 210 leiligheter. Det er gode uteområder mellom blokkene.

– Vi satser på en felles lekeplass for alle blokkene, og vi er veldig glade for grillplassene våre. Vi har beboere fra mange forskjellige land, og grillene er gode samlingspunkt for alle. Matglede og gode lekeområder er attraktivt for alle, mener borettslagslederen. ••

tema: vedlikehold og gjenbruk

øp j k

r fo

2

1

Bruk og kast Ved å ta vare på det vi har, er vi snill både med lommeboken og med miljøet. Spørsmålene rundt miljø kan virke store og overveldende, men det er mye du kan gjøre selv. ingrid kvande

Biokapasitet er de ressurser jorda kan re­generere hvert år, hovedsakelig fra foto­ syntese i grønne vekster.

«KREDITT» ETTER 29. JULI

På et tidspunkt i løpet av et år, kommer dagen da vi har brukt opp jordens fornybare naturressurser.

I år var denne datoen torsdag 29. juli.

Etter dette har vi overkonsumert – eller for å si det på en annen måte – vi har brukt kredittkortet.

MINDRE BRUK OG KAST

I 2018 brukte vi som bor på jorda bio­ kapasiteten til mer enn 1,7 jordkloder, altså 0,7 jordkloder mer enn vi har. Dette er ikke bærekraftig, og vi må gjøre en endring. Vi må kaste mindre og ta vare på det vi har, både når det gjelder mat, klær og utstyr.

På de påfølgende sidene kan du blant annet møte Lisbeth som setter seg ned ved symaskinen og gir nytt liv til gamle klær, og få tips til hvordan du gir nytt liv til en litt sliten, gammel puff.

15

PÅ SYROMMET lar Lisbeth kreativiteten utfolde seg, og hun skaper nye plagg av det andre har gitt vekk.

Syr vakre klær

AV DET ANDRE KASTER For den nette sum av 850,- skapte Lisbeth en gjenbruksbunad av ting folk ikke vil ha, og med det har hun fått seg et unikt festplagg. Interessen for redesign ble vekket da hun skulle tømme morens klesskap. ingrid kvande

Lisbeth Stavik Tautra liker å være kreativ med symaskinen, og å gi nytt liv til gamle plagg.

Både skaperglede og miljøhensyn er viktig for henne når hun tilbringer time etter time på syrommet. Her får hun brukt sin sans for farger, form og fine detaljer.

MAMMAS KJOLER VAR STARTEN

– Interessen for redesign startet egentlig da vi skulle tømme huset etter at mamma døde. Da dukket det fram mange flotte kjoler fra klesskapet hennes. De var for store for både meg og søsteren min, men vi syntes de var for fine til å kastes. Etter hvert meldte jeg meg på Husflidslagets redesignkurs. Da sydde jeg inn og gjorde noen andre tilpas­ ninger på disse kjolene, og etter det fikk jeg fullstendig blod på tann! Dette var morsomt

16

og givende, sier Lisbeth.

Selv om hun sydde bunadsskjorta si i ung­ dommen, er det først de siste årene at hun har sydd mye.

– Jeg fikk egentlig en god del inspirasjon i oppveksten. Mora til en venninne av meg hadde et stort hobbyrom, og der fikk jeg prøve både å veve, sy og brodere. Jeg kjente jeg var veldig interessert, men tiden strakk ikke til. I årene som kom jobbet jeg i stedet mye, og fritiden ble brukt til trening og far­ ting i fjellet, forteller Lisbeth.

PRISVINNENDE KJOLE

Etter å ha deltatt på redesignkurset, kjøpte Lisbeth seg symaskin og var klar til å dyrke sin nye interesse. Den første maskinen var av den enklere typen som sydde vanlige sting og

sikksakk. Etter hvert har hun skaffet seg mer avanserte maskiner med kraftigere motor som kan sy f. eks dongeristoff. Det kom godt med da hun var med i en søm konkurranse i fjor – som hun vant.

– Det var Fretex som arrangerte en konkur­ ranse om redesign, og jeg bestemte meg for å sy en dongerikjole. Jeg endte opp med å bruke fire gamle dongeribukser! Det var mye jobb, men veldig artig, sier Lisbeth.

BRUKTBUTIKKER

Når hun skaper sine kreasjoner bruker hun bare gamle plagg.

– Jeg kjøper sjeldent nytt stoff, men bru­ ker utelukkende klær som andre skal kaste, eller duker, gardiner og sengetøy kjøpt på bruktbutikk. Med gjenbruk må jeg være

, sier Lisbeth om te er skattekammeret mitt SKATTEKAMMERE – Det t sengeteppe mel gam et av sydd er kjolen stoffsamlingen. Den gule tbutikk. bruk fra e kjol en og skulle kaste, fra 60-70-tallet som noen

LISBETH STAVIK TAUTRA sydde en donge rikjole av fire gamle dongeri­ bukser. Den vant hun pris for. Skjortekjole n har utgangspunkt i en Gant-skjorte Lisbeth har fått av søsteren.

For å få kjolen lang nok har hun brukt både knappestolper og mansjetter.

Se Lisbeths gjenbruksdrakt ekstra kreativ og finne kombinasjoner av stoff, duker, bånd etc. Det er utfordrende og artig, og jeg synes også at miljøaspektet er viktig. Vi må gjenbruke ting!

Hun gir også til Fretex og andre brukt­ butikker selv.

– I sommer ryddet jeg i klesskapet, og tok ut 14 bæreposer. Det gir en veldig god følelse på rydde og gi videre. Jeg er blitt mer kresen på hva jeg tar vare på, men gode stoff samler jeg på. 100 % bomull er det beste. Dersom jeg finner en altfor stor kjole i en bruktbutikk tenker jeg: her er det mye stoff!

Instagram­kontoen @lisbeths-redesign. Den plattformen har hun stor glede av.

– Jeg får mye inspirasjon når det gjelder redesign på Instagram. Da kan jeg også bli kjent med folk som har de samme interes­ sene som meg, og det er veldig artig, sier Lisbeth og røper at den yngre garde har påvirket hele familien når det gjelder miljø.

– Begge døtrene våre er glade i håndarbeid, og vi har strikket og heklet mye sammen.

Astrid, som er eldst, er i tillegg veldig enga­ sjert i Natur og ungdom, og hun har vært streng med oss i familien når det gjelder gjen­ bruk, smiler Lisbeth, som ikke har kjøpt et eneste nytt klesplagg de siste årene.

INSPIRASJON

GLAD HUN KAN SKAPE

Lisbeth legger ut sine kreasjoner på

– Jeg arver etter søsteren min som har behov

MILJØ ER VIKTIG

for å fornye seg i jobben. Selv går jeg mest i bade- og treningstøy på jobb – jeg har en liten jobb som instruktør på babysvømming på Moldebadet.

Lisbeth er utdannet sykepleier og har også jobbet på kontor, men måtte slutte med det etter at hun fikk kronisk bekkenbetennelse og bekhterevs.

– Det er viktig for meg å være kreativ, så jeg er veldig glad for at jeg har denne hob­ byen. Alle har behov for å skape noe, sier Lisbeth, som aller helst syr kjoler.

– Jeg blir aldri lei av å sy en kjole. Jeg skulle gjerne levd en tid da man gikk i fine kjoler hele tiden, men det er heldigvis masse kjo­ ler i motebildet nå. Jeg brukte også veldig mange av kjolene mine i sommer, da det var så fint vær. ••

17

GJENBRUKSDRAKT TIL FEST Da datteren lånte Lisbeths bunad, fikk hun selv behov for et nytt stasplagg. Da tenkte hun: Hvor billig kan jeg sy en bunad av ting som folk ikke vil ha? Det endte på ca. 850,-

tex

Pute fra Fre

Halsknapp

kr 290,-

ppe en Et sengete e kaste venn skull

på Svart belte 49,kk ti u b brukt

r fra bruktTo gardine ,- og 49,0 7 butikk: kr

apper Mansjettkn kjole rs fra mormo

tt på mansje Pyntebånd kk kr 20,ti fra bruktbu

til stakk, Svart stoff n venn e a fr en gave

jeg fant Veske som us h i mormors Gamle d bunadsbån 00,1 o .n n n fi å p

m fra rdangersø Biter av ha fra butikk kr 70,g mamma o

18

FRA LITEN OG SØT TIL

ny og tøff – Dette kan alle klare, oppmuntrer Lisbeth Stavik Tautra. Hun fant en gammel puff på en brukt­butikk, og fikk en god ide. Med gjenbruk av mormors gamle kåpe og en rest av zebra­mønstret stoff hun hadde liggende, ble puffen råkul! @lisbeths-redesign

Før

Nå kan du gjøre det samme – DU TRENGER:

En puff, saks eller andre hjelpemidler for å fjerne stoffet forsiktig fra puffen, stiftemaskin (f. eks fra Clas Ohlson), stoff til puff og lokk, hyssing, nål og tråd.

1.

Fjern forsiktig stoffet fra puffen.

Dette skal være mal/mønster for det nye stoffet du skal kle puffen med. Klipp ut stoffet som skal kle selve puffen og lokket med det gamle stoffet som mal/mønster.

2.

I stedet for å stifte fast stof­ fet til lokket, lagde Lisbeth en løpegang i ytterkant av det stoffet. Her tredde hun en hyssing og knytte godt til. Deretter er det bare å folde stoffet over lokket.

3.

Stift fast stoffet til puffen. Brett inn stoffet som du skal ha på selve puffen før du stifter det fast. Slik unngår du at det rakner.

Og vips! Den litt kjedelige puffen har fått nytt liv!

19

Stadig flere voksne får tannregulering – kosmetiske tannbehandlinger mer populære enn før Stadig flere nordmenn benytter anledningen til å fikse på tennene. Der regulering tidligere var forbeholdt ungdommen, og forbundet med store og ubehagelige klosser, er den morderne behandlingen rask, og nærmest helt usynlig. colosseum tannlege

Tidligere var fast, pålimt apparatur i form av klosser utenpå tennene det eneste alter­ nativet for regulering. I dag er regulerings­ tilbudet et helt annet. Det er én av grunnene til at stadig flere voksne velger å regulere tennene sine.

Hos Colosseum Tannlege Majorstuen merker de økt pågang fra voksne som ønsker å regulere tennene sine. – Før var det ikke så aktuelt for voksne pasienter å regulere tennene sine da det eneste tilbudet som fantes var fast apparatur som er ganske syn­ lig i tillegg til at det kan føles ubehagelig.

Nå som vi kan regulere tennene med en serie avtakbare og nærmest usynlige skin­ ner, har det blitt aktuelt for flere, sier Harald Eggen Linnebo, tannlege og fagleder ved Colosseum Tannlege Majorstuen.

«USYNLIG» TANNREGULERING

Den usynlige tannreguleringen «Invisalign» har blitt et populært alternativ for voksne som ønsker en diskré tannregulering med raskt synlige resultater.

– Behandlingen består av et sett med avtakbare skinner som er utviklet slik at de synes veldig lite. De du slipper veldig tett på

20

vil naturligvis kunne se de, men i praksis er det veldig få som oppdager at du har disse skinnene, fortsetter Linnebo.

For å avgjøre om behandlingen passer dine tenner gjennomføres en gratis konsulta­ sjon. Konsultasjonen vil gi deg informasjon om hvor lang tid det vil ta å få tennene slik du ønsker deg, og hva det vil koste. Før behand­ lingen vil tannlegen også lage en digital ani­ masjon som viser deg hvordan tennene dine vil bevege seg gjennom behandlingsløpet.

RASK OG HYGIENISK BEHANDLING

– I starten av behandlingen får pasienten utlevert de fleste, eller alle, skinnene. På den måten er det enkelt for pasienten selv å bytte skinnene i henhold til det som er avtalt med tannlegen, sier Linnebo.

Skinnene skal være på hele døgnet, men kan tas av når du spiser eller pusser tennene.

Det gjør Invisalign til den mest hygieniske tannreguleringen på markedet. Behandlingen er enkel, men krever likevel litt disiplin, da det er avgjørende at man bruker skinnene hele tiden for å oppnå ønsket resultat. Min erfaring er at alle får dette til uten problemer, avslutter tannlegen. ••

Colosseum Tannlege • Medlemmer i boligbyggelaget får 5 % bonus på alle behandlinger i tillegg til 10 % rabatt på tannsjekken. Husk å betale med ditt registrerte betalings­ kort for å få bonus.

COLOSSEUM TANNLEGE 5 % bonus på alle behandlinger, 10 % rabatt på tannsjekken

• Colosseum Tannlege er Norges ledende leverandør av tannhelse­ tjenester med 38 klinikker og over 700 medarbeidere. Selskapet tilbyr de beste og mest moderne metodene innenfor alt fra forebyggende tann­ helse, tannbehandling, reparasjoner og estetisk tannpleie. Hver klinikk ledes av en klinikkleder og har en egen fag­ leder som driver det faglige arbeidet.

Gjennom Colosseum Academy sikrer vi faglig utvikling av alle medarbei­ dere og tilbyr tidsriktige interne og eksterne kurs med høy kvalitet.

21

 GJENBRUK Det er ikke så mye som skal til for å fornye interiøret.

Kombinasjonen av gammelt og nytt gir ofte gode resultater, sier innehaver av ROMdesign Hanne Calmeyer Gauslaa.

 GAMLE VINDUER kan bli til drivhus. Foto: Privat

GJENBRUK:

Godt for miljøet OG BRA FOR LOMMEBOKA

– Jeg tenker at gjenbruk er bra for både miljøet og lommeboka, og kombinasjon av gammelt og nytt resulterer ofte i gode interiørløsninger, sier Hanne Calmeyer Gauslaa. ole bjørn ulsnæs

22

Før

Etter

 FØR OG ETTER Maling, nye knotter og litt rydding gjør det gamle kjøkkenet godt som nytt.

Foto: Privat

Ligg unna trender, er også ett av Hannes råd. – Trender skaper bare høyere forbruk.

Da er det bedre å prøve å finne en egen stil og følge den over tid.

KAN DET REPARERES?

Hun driver ROMdesign, som tar interiøropp­ drag for private og næringslivet.

– I interiørprosjektene mine, enten det er for bedrifter eller privatkunder, ser jeg alltid på muligheten for gjenbruk. Ofte tenker folk at de må kjøpe nytt når noe skal forandres eller oppgraderes. Det er bedre å se om det er noe som kan brukes, kanskje på en annen måte, i en ny funksjon eller endres på noen måter, sier Hanne.

VURDERE BEHOV

– Når jeg jobber, så starter jeg med å få kun­ dene mine til å tenke gjennom hvilke behov de har, og hvilken livsfase de er i. Jeg tar utgangspunkt i svarene jeg får når vi skal finne gode planløsninger og funksjon i rom­ mene i boligen. Jeg er mer opptatt av det enn av puter og gardiner.

Når interiørdesigneren jobber, er gjenbruk viktig. Hun mener det ikke er riktig at alt

gammelt må kastes til fordel for nyinnkjøpte møbler eller pyntegjenstander. – De fleste har kjøpt tingene sine fordi de liker dem eller at de har vært praktiske. Kanskje er det mulig å gjøre noen endringer slik at tingene får et nytt liv? Det er for eksempel ikke alltid det er nødvendig å rive ut alt på kjøkkenet og kjøpe ny innredning.

– Jeg hjelper ofte folk til å se potensialet i det de har, og kanskje kan jeg komme med noen forslag til at de kan supplere med noen nye innslag.

KJØPE BRUKT

Hanne mener at bruk-og-kast-mentaliteten har gått for langt. Lykken ligger ikke i å kjøpe nye ting, men heller satse på solide ting som holder en stund. – Og selvfølgelig er det en god løsning å kjøpe brukt. Det er mye fint å finne i bruktbutikkene, og materialene i gamle møbler er ofte veldig gode.

– Hva kan gjenbrukes?

– Alt kan gjenbrukes så lenge det funker, mener Hanne. Hun tenker at så lenge noe lar seg reparere, har det en nytteverdi. – Når jeg jobber med interiørforslag for kunder, har jeg alltid gjenbruk i tankene. Og jeg forsøker å få kundene til å bruke tingene videre. Ikke bare har mange av de gamle tingene affek­ sjonsverdi, men det er ofte vellykket og tøft å kombinere gammelt med nytt.

Hanne taler varmt for å gjøre små endrin­ ger for å gi møbler et oppgradert utseende.

Det kan være så enkelt som å sette nye bein på en gammel bordplate.

– Hjemme hadde vi et furubord som vi var lei av, men det var altfor godt til å kastes. Da malte jeg plata i en fancy farge og byttet ut beina med litt store hjul. Dermed fikk vi et lavt bord vi enkelt kunne flyttet rundt etter behov. Verre er det ikke, slår Hanne fast.

– For meg handler gjenbruk om å ta vare på minner. Det gjelder nok for alle. Gamle gjenstander plasserer oss i tid og rom så det gir mening å ta vare på og bruke tingene i innredningen. Kanskje skal de males eller endres for å passe inn. Det er ofte ikke så mye som skal til. En ny farge eller nye knotter på en kommode kan være nok. ••

23

K

SALAT AV

OK

KEN

J

BER

EN

VIL

Norske grønnsaker E

G LAR

S

Dagene blir kortere, temperaturen faller, og trærne skifter farge.

Høsten er her, og norske grønnsakene er på sitt aller beste. Er det en tid på året man skal fråtse i grønnsaker, er det nå, og det er bare fantasien som setter grenser for hva du kan bruke dem til. ingeborg ulsnæs

 DRESSING: Dressingen består av to deler hylleblomsteddik og en del purreolje.

24

mattipset

Slik sylter du grønnsaker: • En del eddik • To deler sukker • Tre deler vann Kok opp, og la koke til sukkeret er oppløst før du heller på grønnsakene du skal sylte.

Avhengig av størrelsen på det du sylter, er grønnsakene klare etter alt fra en dag til noen uker. Så det er bare å smake og finne ut av når du synes de smaker best. Desinfiserer du glassene, har de sylta grønnsakene lang holdbarhet.

Vilde anbefaler å bruke en eddik uten for mye smak, som klar eddik.

 I ÅKEREN: Bonden Sonja Kjær og kokkelærling Vilje Berg Larsen tok seg en tur i åkeren for å finne friske ingredienser til salaten.

Butikkene bugner av kortreiste, fargerike og smakfulle grønnsaker, som er proppfulle av næringsstoffer etter lange og lyse sommer­ dager.

Vilje Berg Larsen er kokkelærling på restau­ ranten Jacob og Gabriel i Skien, en restaurant som er opptatt av å bruke lokale råvarer fra små leverandører. Så lenge grønnsakene er i sesong og tilgjengelige, kjøper de råvarer Sonja Kjær, som holder til ti minutters kjøring unna restauranten.

utover sesongen, forklarer Vilje mens hun leg­ ger frem salatingrediensene hun skal bruke.

Dressingen Vilje blander sammen, består av to deler hylleblomsteddik og en del purre­ olje. Men her gjelder det samme som for salaten, at man kan bruke det man har for hånden. Så smaker du til med sukker for å balansere syra i eddiken, og litt salt til slutt.

– Både vanlig eddik og en god olje funge­ rer fint. Man kan også droppe olja om man ønsker, men jeg liker å bruke det for det gir så fin glans til salaten.

HØSTFRISK SALAT

– Jeg tenkte å lage en salat i dag. Det er lett å variere, og man bruker det man har og som man synes smaker godt. Jeg bruker hjertesalat, for det var det vi hadde på kjøl.

Vilje sier videre at hjertesalat også er veldig godt å slenge på grillen.

– Nå på høsten er det deilig med grønn­ saker som er sylta, og det gir en god krunsj i salaten. Det er veldig enkelt å lage, og det er en fin måte å bevare de norske grønnsakene

min egen del med kjøkkenhage, men så sår man jo alltid for mange planter forteller Sonja engasjert.

Nå har produksjonen økt, og i tillegg til å selge til privatpersoner gjennom gårdsbutik­ ken sin, leverer hun til utvalgte restauranter – blant annet Jacob og Gabriel i Skien. Om man er i Grenlandstraktene, er det mulig å dra innom gården til Sonja og kjøpe grønn­ saker i en urteduftende og frodig butikk på gården, som er åpen mandag til lørdag.

VILJES SALATINGREDIENSER:

GÅRDSIDYLL

I idylliske omgivelser med utsikt til den lille innsjøen Børsesjø i Skien dyrker Sonja Kjær det meste du kan få tak i av grønnsaker. På gården drev hun og mannen opprinnelig med kuer, men siden 2008 er det grønn­ sakene som har fått dominere.

– I 1996 var vi ferdig med å legge om til økologisk drift på gården, og det var da jeg begynte å dyrke. Det starta smått, mest for

• • • • • • •

Revet hjertesalat Gressløk Syltede grønne tomater Syltet blomkål Syltet rødløk Agurk Ringblomst

Men selvfølgelig kan du bruke andre ingredienser du har tilgjengelig. ••

25

NORGESFAVORITTEN Hymer er Norges mest solgte bobilmerke de siste seks årene, og er Norgesfavoritten blant bobilfolket her til lands.

Med et bredt spekter av modeller av svært høy kvalitet i ulike prisklasser, vil du garantert finne en Hymer som passer ditt behov.

Se Hymer på lager hos Norges største forhandlernett

HYMER MasterLine i

5 års Norgesgaranti hos merkeforhandler

26

HYMER selges gjennom Norges største forhandlernett.

Finn forhandler og se kampanjer på solidimport.no

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 3-2021 eller Sudoku 2-2021. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 29. oktober 2021.

LØSNING KRYSSORD NR. 2, 2021

Vinnere kryssord 2/2021: Bjørn Friisvold, Molde Liv Wenche Kristiansen, Skien Cecilie Grønnerød, Porsgrunn Vinnere sudoku 2/2021: Torunn Børresen, Skien Anne Lise Samuelsen, Arendal Kari C Tvedt, Færvik

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

27

jusspalten

Gjenbruk og vedlikehold Har du tenkt over at det å bo i stor grad er svært fornuftig gjenbruk? De aller fleste kjøper en bruktbolig, og boligene er ment å vare mye lengre enn boligeiers brukstid.

Boligene bygges for lange tidsperspektiv, og det er betydelig mer miljøvennlig å vedlikeholde og bruke den bygningsmasse man allerede har, enn å rive og bygge nytt.

Men hvor langt går egentlig styrets myndighet til å iverksette vedlikeholdstiltak?

Styret har myndighet i alle saker hvor ikke myndigheten er lagt til andre organer, i lov, vedtekter eller som følge av vedtak i gene­ ralforsamling eller årsmøte. Styrets myndig­ het er derfor ganske vid, men begrenses av reglene om hvilke vedtak som krever 2/3 flertall i årsmøte/generalforsamling. Disse finner vi i borettslagsloven § 8-9 og i eiersek­ sjonslovens § 49. Av disse reglene følger at styret kan utføre oppgaver og fatte vedta som er innenfor vanlig forvaltning eller vedlike­ hold, mens ombygging, påbygging og andre endringer av bebyggelsen eller tomten som ikke kan karakteriseres å være innenfor vanlig forvaltning eller vedlikehold må vedtas med 2/3 flertall av generalforsamlingen/årsmøtet.

Grensen mellom de ulike typer vedtak blir derfor viktig å trekke.

28

Grensen er skjønnsmessig og man må gjøre en helhetlig vurdering, hvor bygnings­ massens utforming og lokale forhold vil spille inn. Det er forskjell på hva som er van­ lig vedlikehold i en rekkehusbebyggelse av tre, og i en terrasseblokk av betong. Hva som har vært etablert som praksis i boligselskapet over lang tid, spiller også inn i vurderingen.

Hva som er vanlig nødvendig vedlikehold og forvaltning må også vurderes opp mot tiden man lever i. Tekniske krav, beboernes behov og de ulike tekniske løsninger for vedlikehold vil endre seg over tid. Man må vurdere hva som er nødvendig vedlikehold og innenfor vanlig forvaltning på det tidspunktet vedta­ ket fattes.

Helt ordinært vedlikehold som enkel maling, gartnerarbeider og småarbeider

er opplagt innenfor styrets myndighet å beslutte og iverksette. Men også prosjekter som har store kostnadsrammer, som for eks. maling eller annen fasadebehandling av hele bygningsmassen, rehabilitering av tak, totalrehabilitering av heis osv. vil være nød­ vendig vedlikehold som styret kan beslutte og sette i gang, uten vedtak med 2/3 flertall i generalforsamling/årsmøte. Det er ikke satt noen kostnadsramme i reglene. Skal man derimot bygge et nytt inngangsparti eller bygge på fasaden med et ekstra rom i hver etasje, samt ny innglasset balkong, samtidig som man legger inn ekstra isola­ sjon for å sikre en miljø- og energimessig forbedring, vil det måtte vedtas med 2/3 flertall. Det avgjørende er om det er innenfor normalt og nødvendig vedlikehold. Dersom

 GJENBRUK Rive og bygge nytt eller vedlikeholde?

prosjektet kan deles inn i flere deler, for eks. en del som er helt nødvendig vedlikehold, og et tilbygg, så vil det kun være tilbygget som krever vedtak med 2/3 flertall.

Styret har behov for å ha vide fullmakter til nødvendig vedlikehold. Det er styrets oppgave å sørge for at bygningsmassen holdes i for­ svarlig stand, og de vil kunne stilles til ansvar dersom de ikke utfører sine oppgaver. Det ligger til styrets oppgaver å gjøre vurderingen av om vedlikehold er nødvendig eller ikke. Det er ikke noe krav om at vurderingen bygger på faglige og dokumenterte anbefalinger, men det vil kunne gjøre det enklere for beboerne å forstå at vedlikeholdet er nødvendig, og derfor lojalt slutte opp om styrets beslutning. Styret har anledning til å forberede og utrede både vedlikeholdsbehov og forslag til utbygging og

andre forbedringer i boligselskapet, i forkant av en eventuell sak til generalforsamling/ årsmøte, uten å spørre generalforsamlingen eller årsmøtet på forhånd. Det er kun selve vedtaket om igangsetting av et tiltak som rammes av reglene om krav om 2/3 flertall i generalforsamling/årsmøte.

Dersom alminnelige vedlikeholdsoppga­ ver, som ligger innenfor styrets fullmakt å vedta, allikevel tas opp på årsmøte/gene­ ralforsamling, og man ikke får flertall for tiltaket, innebærer det i realiteten en mistil­ lit til styret. Styret har da egentlig ikke noe annet valg enn å trekke seg, når de ikke kan utføre sine lovpålagte oppgaver. Noen gan­ ger kan allikevel styret ønske å ta saken opp i generalforsamling/årsmøte, for å sikre god forankring i beboermassen for tiltaket. Dette

kan styret velge. Dersom denne typen saker tas opp, kreves det ikke 2/3 flertall, men kun alminnelig flertall for vedtak.

Godt vedlikehold er derfor godt gjenbruk.

Dette vil sikre bygningsmassen lang levetid, og spare miljøet. Vinn-vinn der altså. Lykke til med godt vedlikehold!

line c.b. bjerkek advokat, nbbl

29

personlig økonomi

Hva betyr økt rente for deg med boliglån?

SSB forventer syv renteøkninger de neste årene. Det vil påvirke både boligprisene og din egen lommebok.

Når denne artikkelen publiseres i begyn­ nelsen av oktober har du (sannsynligvis) allerede mottatt første brev fra banken din om at renten settes opp. Det meste tyder nemlig på at Norges Bank forbereder en rekke renteøkninger de neste årene. ÉN PROSENT HØYERE RENTE KAN GI 14 PROSENT LAVERE BOLIGPRISER

Boligprisene påvirkes av mange faktorer og renten er en av de viktigste. Vi setter alle pris på fordelene med lav rente. Baksiden av medaljen er imidlertid at boligprisene kan bli høye av varig nullrente. Det gir oss nemlig langt mer å rutte med i budrunder og investorene strømmer til ettersom selv dyre boliger med lav utleieyield er attraktivt når alternativet er nullrente i banken.

Vi må bevege oss til forskningens verden for å se nærmere på akkurat hvor mye rente­ endringer påvirker boligprisene. En rapport fra den amerikanske sentralbanken har gått gjennom 140 års rente- og boligprishistorikk fra 17 ulike land. Deres resultater tilsier at en renteøkning på ett prosentpoeng reduserer boligprisene med om lag 6–7 prosent, alt annet like.

Men resultatene varierer. Norske hus­ holdninger har dobbelt så høy gjeldsgrad som gjennomsnittet i OECD. Dette er altså

30

gjeld korrigert for våre relativt høye inntekter.

Samtidig har hele 93 prosent boliglån med flytende rente. Denne kombinasjonen tilsier at renteendringer biter mer her hjemme enn i våre naboland. Sågar har våre egne bolig­ forskere på Housing Lab estimert at effekten av renteendringer er om lag dobbelt så stor i Norge. Ett prosent rentehopp, reduserer boligprisene med 14 prosent, alt annet like.

Forskningsleder Erling Røed Larsen har rett når han kaller renten «atomknappen» i bolig­ markedet.

NBBL FRYKTER ALLIKEVEL IKKE BOLIGPRISFALL

Renteøkninger på rekke og rad tyder på en dempet boligprisutvikling den kommende tiden. Vi i NBBL ser allikevel ingen grunn til å bli veldig pessimistiske når det gjelder boligprisene. Driverne i boligmarkedet er nemlig sammensatt. Og renteoppgangen er et tegn på at det går bedre i norsk økonomi.

Arbeidsledigheten faller, lønnsveksten tiltar og økonomien går ut av pandemi og inn i en oppgangsperiode. Det taler for at bolig­ markedet tåler litt høyere rente.

DET ER TUSENER Å SPARE PÅ BOLIGLÅNET, FORSIKRINGER OG STRØMREGNINGEN

Selv om norsk økonomi tåler og kanskje

trenger høyere rente, så kan det allikevel bli vanskelig for den enkelte husholdning.

Renteoppgang i kombinasjon med dagens høye strømpriser betyr at vi må forberede oss på økte utgifter gjennom vinteren.

Jeg anbefaler derfor en årlig gjennomgang av privatøkonomien. Bankenes forbrukerø­ konomer råder deg gjerne til å kutte ned på antall caffè latte og lignende. De sier derimot lite om hvor de store besparelsene virkelig ligger, nemlig ved å forhandle på renter og forsikringer hos deres egen arbeidsgiver. Det samme gjelder strøm. Det er ingen grunn til at din bank eller strømleverandør skal gi deg dårligere betingelser enn du kan få hos andre. Det krever lite arbeid og du kan spare mange tusenlapper. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

Megleravdeling

FØR OG ETTER: Kjøkkenet er blitt lyst og moderne etter en total rehabilitering, sier Amalie Haugerud Enebakk og Robert Bertelsen Lundeberg. Bilde fra salgsprospektet fra 2018 viser utviklingen.

Totalrenovering ga god fortjeneste Stor egeninnsats, god hjelp fra venner og omtrent 250 000 kroner investert i oppgradering ga en fortjeneste på en halv million kroner. ole bjørn ulsnæs

For to og et halvt år siden kjøpte samboerne Amalie Haugerud Enebakk og Robert Bertelsen Lundeberg en leilighet på Maihaugen for 950 000 kroner. Nå er boligen solgt for 1,7 millioner. Det er langt over taksten, som var på 1,45 millioner kroner.

Samboerne fikk med seg en svært god fortjeneste da de kjøpte seg hus på Vallermyrene i Porsgrunn.

REIV NED ALT

– Det var en stor jobb, konstaterer Robert.

– Vi reiv ned alt som var av tapet, fjernet gulvtepper og kastet ut kjøkkeninnredningen og baderomsinnredningen før vi begynte arbeidet med å bygge alt opp igjen.

– Det var separat do og dusj, så vi slo de to rommene sammen til ett baderom, utfyller Amalie. – Vi har lagt nye gulver hele veien, veggene er tapetsert i lyse farger, og kjøkken­ veggene er malt.

Hele leiligheten er fullstendig rehabilitert.

70-tallspreget ble byttet ut med tidsriktige farger, nytt kjøkken, nytt bad og laminat på gulvene. I tillegg er det satt opp noen nye vegger, og dører er flyttet. Resultatet er en mer moderne og hensiktsmessig planløsning.

Trenger du hjelp til boligsalg eller en uforpliktende verdivurdering?

Ta kontakt

IKKE REDD

– Er dere spesielt håndverkskyndige som har kunnet gjøre denne jobben?

– Amalie er anleggsgartner, og jeg er sveiser. Vi har ikke noen snekkerbakgrunn, men vi er ikke redd for å bruke hammer og spiker, svarer Robert. – Og så har vi hatt fine folk til å hjelpe oss underveis.

– Vi jobbet veldig hardt i starten med å rive og pusse opp igjen. De to siste soverommene brukte vi lang tid på, for da var vi litt lei, forteller Amalie.

Framdriften i oppussingsarbeidet var også styrt av økonomien. – Vi hadde en sum i starten slik at vi kom godt i gang. Men etter hvert gikk framdriften fra lønning til lønning.

NYTT BAD

Totalt har samboerne investert 250 000 i rehab­iliteringen. De største utgiftene er knyttet til nytt bad og kjøkken.

– Målet med oppussingen var at leiligheten skulle framstå som enkel og skikkelig, slik at folk som skulle kjøpe den kunne se for seg sine egne løsninger og få lyst til å bo her. Vi pusset opp med tanke på salg, for vi ville videre til eget hus, sier Amalie. – Det er

hanne holmberg Eiendomsmegler MNEF 970 47 628

derfor du ikke ser et eneste bilde på veggene her, fyller Robert inn. – Vi ville ikke lage hull i veggene. Alt skulle legges mest mulig til rette for en ny eier.

GOD PRIS

Amalie og Robert har hatt en langsiktig plan.

– Vi hadde lyst til å få erfaring med å pusse opp, og da ville vi ikke starte med et hus.

Vi ville gå i gang med noe mindre. Det var fornuftig, for sannsynligvis kommer vi til å fortsette å pusse opp. Men det var nerve­ pirrende å gå i gang. Heldigvis gikk det bedre enn vi så for oss da vi begynte. Den viktigste lærdommen er at vi burde tatt ett rom av gangen, ikke starte på alt.

Og innsatsen ga gode resultater økonomisk også. Generell prisutvikling og rehabilitering ga en halv million i pluss.

– Vi er veldig godt fornøyde med prisen vi fikk. Det kunne ikke blitt bedre, mener Robert. – Men det trengte vi også, for vi kjøpte et hus som også gikk til over pris­ antydning. Og det er også et oppussingsobjekt, så nå er vi snart i gang igjen. Vi har lært mye og er ikke skremt av oppussingsprosessen. ••

isabell heidenreich-riis Eiendomsmegler 900 65 025

Bomagasinet nr. 3, 2021 medlemsblad for skien boligbyggelag

31

DESERT TONES

SENSERS

BEACH RESORT

La deg inspirere av høstens trendfarger Flügger har latt seg begeistre av interiør og møbeltrender og lanserer det nye fargekartet Tidens Tendenser. flügger farve

I samarbeid med Skeidar har Flügger utviklet fargekartet i tre nydelige fargepaletter som vi håper vil være med å spre inspirasjon og glede.

DESERT TONES

Vi ønsker i større grad å omgi oss med varme jordfarger. Paletten Desert Tones er den perfekte kombinasjonen av tidsriktige, varme nyanser som skaper et nydelig samspill i hjemmet.

Fargene Red Clay (3398) og Golden Wrapping (3367) heller mot årets store trend, nemlig rosatoner og terrakotta nyanser.

Fargene Smokey Moss (5367), Victorian Pink (4375) og Desert Dust (4354) er mer nedtonet, og sørger for at paletten også appellerer til deg som er mer forsiktig med fargebruken.

frank g. mo, bbl pivotal og susanne dahl, flügger farve

natur og kyst på en elegant og behagelig måte. Nyanser av blått har lenge vært en favoritt hos oss nordmenn, og i år kommer blåtonene med et friskt pust av spennende undertoner og variasjoner.

Blåfargene Blue Jay (4466), Wegner Blue (IN-804 ) og Cloudy Blue (3472) spiller på nyansene mellom himmel og hav, og kan enkelt kombineres med keramikk, treverk og lin som vi ser i trendbildet på interiørsiden. Fargene er myke, men har allikevel karakter. Paletten forankres med de grålige sandtonene Moonstone (5344) og Natural Linen (5333) som setter et elegant, tidsriktig touch på helhetsuttrykket.

SENSERS

BEACH RESORT

Paletten Beach Resort gir assosiasjoner til

32

Paletten Sensers er for de av oss som ønsker en tidløs, klassisk fornyelse med et hint av

årets trender. Her spiller fargene godt på lag i en herlig blanding av nøytrale og varme undertoner. Gule toner blir svært viktige i trendbildet fremover. Disse tonene gir oss energi og optimisme, og kommer nå i en nyanse av gulskalaen som er både delikat og dempet.

Fargene Golden Stone (4337)og Siena Claire (No.69 ) byr på disse varme, energirike undertonene, med et moderne preg. Sammen med Fashion White (IN-703), Dusty Wood (5377) og Neutral Grey 9 (IN-718 ) kan man spille på spennende kontraster i interiøret. ••

FLÜGGER FARVE 5 % bonus og 20 % rabatt

HUSK!

t talingskorte Registrer be r få u d ide og ditt på Min S bonus på sk ti a autom kjøpet.

MEDLEMSFORDELER I SKIEN BBL 2021 Som medlem kan du gjøre deg nytte av en rekke lokale avtaler med faste rabatter og spesialtilbud. Dessuten kan du oppnå store ­rabatter ved å benytte deg av landsdekkende avtaler for bbl-­medlemmer. Se oversikt over dine fordeler på skien.bbl.no.

BYGGMAKKER

FARGERIKE

ELEKTRO 4

EIENDOMSMEGLER1

2 % bonus på alle kjøp

3 % bonus på alle kjøp

30 % rabatt på el-materiell

15 % på maling/jernvare

10 % rabatt på lagerførte produkter

7,5 % rabatt på timepris

25 % på trelast

15 % rabatt på Baron og Baronesse maling

Medlemmer i Skien BBL får gratis verdivurdering og kr 5.000 i rabatt ved boligsalg.

DEKKSPESIALISTEN

SPAREBANK 1 SØRØST-NORGE

MONTÉR

GRENLAND MINILAGER

5 % bonus på alle kjøp

Knallgod rente på boliglån og billigere billån. Rådgivere som hjelper deg når du trenger det.

5 % bonus på hele kjøpet med aktivert medlemskort. Gjelder også tilbudsvarer.

10–15 % rabatt

PORSGRUNNSVN. 304 - 3736 SKIEN

Tlf. 35 91 35 00

Vakt: 952 87 000

www.rorleggern.no

RØRLEGGER’N AS

SKIEN FRITIDSPARK

OMSORGSTJENESTEN AS

MULTIFAG AS

5 % bonus på alle kjøp

Medlemspris på de fleste aktiviteter.

10 % rabatt i 6 mnd på alle tjenester

Opptil 35 % rabatt på materiell.

Opptil 17 % rabatt på timepris.

15 % på timepris 23 % på rør, rørdeler og ­baderomstilbehør

CANDIS ISBAR

E-CLEAN

SPORT 1 SKIEN

COLOSSEUM TANNLEGE

20 % på all is I butikk

10 % rabatt på alt av renhold

5 % bonus på toppen av kjøpet

5 % bonus på alle behandlinger, 10 % rabatt på tannsjekken

IBSENHUSET

TEATER IBSEN

Rabatt på utvalgte forestillinger. Grupperabatt på de ­forestillinger som har denne priskategori. Hvilke forestillinger du får rabatt på finner du på vår hjemmeside www. skien.bbl.no

Billettene reserveres på tlf. 359 05 040 Rabatter på billettprisene på utvalgte forestillinger i 2021.

Medlemskortet må vises.

WRIGHT TRAFIKKSKOLE 5 % bonus

Billetter reserverer du på telefon 359 05 490 eller klikk deg inn på forestillingene på hjemmesiden vår og bestill online

TILBORDS

FLÜGGER FARVE

ITMARKED.NO

POLARKRAFT

5 % bonus

5 % bonus

5 % bonus

2 % bonus Medlemsstrøm

ADVOKATFIRMAET LEGALIS 5 % bonus på advokattjenester

Alle rabatter gjelder på ordinære priser. * Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.

JOHNSENS TREVAREFABRIKK:

GAMLE MATERIALER FÅR NYTT LIV 34

SKAP: Dette hjørneskapet er pusset ned og klart for maling. Thor Jacob har laget nye føtter fordi de gamle var markspist.

«Det er viktig å ta seg tid til en prat. Hvis vi ikke tar oss tid til kundene, blir samfunnet trist og kaldt»

 GAMMEL: Båndsaga er like gammel som verkstedet. Det vil si fra 1894, men reimdriften er byttet ut med en elektromotor, forteller Thor Jacob.

 JULESTJERNE: Thor Jacob produserer julestjerner av gjenbrukt eikeved. De utstyres med lys før de er klare for salg.

Trenger det gamle skrivebordet en grundig restaurering? Eller har du lyst på ett nytt i eik, laget på spesialmål? Uansett får du hjelp av Thor Jacob Johnsen. ole bjørn ulsnæs

Thor Jacob er tredje generasjon som driver den tradisjonsrike trevarefabrikken på Bakken i Skien. På det meste, nærmere bestemt under krigen, var ti mann i arbeid. Da var det ikke mulig å få kjøpt møbler i butikkene, men Johnsen trevarefabrikk kunne levere.

GJENBRUK AV MATERIALER.

– Nå er jeg aleine her og trives godt med det, sier 61-åringen.

Tidligere var trevarefabrikken kjent for å­produsere pianokrakker, men den tiden er over. Nå står det ikke lenger skinnende blanke tangentinstrumenter i alle møblerte hjem, så produksjonen er endret for å møte etterspørselen etter andre produkter.

– Jeg lager en del nytt, men det blir veldig mye restaureringsjobber, forteller Thor Jacob. – Jeg produserer salongbord, blomsterbord, spisestuebord og andre møbler på bestilling. Da bruker jeg ofte materialer som har vært brukt før. Det er virkelig snakk om gjenbruk. Jeg bruker mye tid på å finne materialer som kan bli til nye produkter.

Derfor blir jeg glad når noen spør om jeg vi ha gamle gulvbord eller andre materialer.

Eik er spesielt attraktiv for meg. Jeg splitter materialene og limer dem sammen til dimensjoner jeg har bruk for.

Snekkeren opplever økt interesse for gjenbruk av materialer, særlig blant unge. – Vi blir jo påvirket hver eneste dag når det gjelder å ta miljøhensyn. Det er positivt for min virksomhet.

I verkstedet står flere kirkemøbler klar til levering. De står side om side med noen slitne bordbein som skal shines opp og utstyres med ny plate. Ved utgangsdøren står et eldgammelt hjørneskap, som snart blir hentet av en kunde. Thor Jacob har satt på nye føtter siden de originale var spist opp av mark. – Og så har jeg slipt ned overflaten og gjort det klart til maling. Det skal kunden gjøre selv, forklarer håndverkeren.

LANG HISTORIE OG GAMLE MASKINER

Johnsen Trevarefabrikk ble startet av John P. Isaksen i 1894, samme året som Odd ble stiftet. I 1939 overtok Thor Jacobs farfar virksomheten og skiftet navn på verkstedet.

Fabrikken laget både bygningsmateriell og møbler og spesialiserte seg på belysningsartikler i tre, leselamper, bordlamper og nattbordlamper.

– Jeg tror at båndsaga er like gammel som virksomheten her. I mange år var det reimdrift av alle maskinene. Det var en motor som dreiv reimene, og det var en voldsom

støy i lokalene her. Nå er båndsaga bygget om og har fått elektromotor. Egentlig er alle maskinene her gamle. De nyeste maskinene er fra 60-tallet. Det blir ikke laget så gode maskiner lenger, så jeg ser ingen grunn til å bytte dem ut. Det eneste nye jeg har, er en bag med batteridrevet håndverktøy, forteller Thor Jacob.

Lokalet har historie som bedehus, først for en baptistmenighet og senere for Frelses­ armeen. Så ble det snekkerverksted i 1894, og bygget er intakt innvendig.

Men ikke alt er gammeldags. Johnsen Trevarefabrikk markedsfører seg på Face­ book. Der legger snekkeren ut bilder av pro­duktene sine. Og spennvidden er stor, fra en barneseng utformet som en SAAB til restaurerte skrivebord og bedehuskrakker.

Det er markedsføring nok til at Thor Jacob har nok å gjøre.

Hos Johnsen Trevarefabrikk er det ikke bare produksjonen som er viktig. Kaffekroken i andre etasje er et mye brukt møtested. Faste gjester vet når det er kaffetid og dukker opp.

De har kaffekoppene sine hengende på spikre oppunder taket. – Det er viktig å ta seg tid til en prat. Hvis vi ikke tar oss tid til kundene, blir samfunnet trist og kaldt, fastslår Thor Jacob. ••

Bomagasinet nr. 3, 2021 medlemsblad for skien boligbyggelag

35

– Jeg vil at teateret en t, m . us ram g u g 1. a pro sen stens b I er å hø eat r T reg p o f p ret itt sva e s an sett e å k ris kket tne ns ar ru u h tk de e og d ok ert allere v t o der ted ds åne n m Su en o ers nd ng i n A i o sv B F: ti SJE vær NY har n ha

– Vi skal være et underholdende teater. Det betyr ikke at vi ikke skal være utfordrende eller smale, men at vi skal underholde i ordets aller beste betydning. ole bjørn ulsnæs

Det sier Teater Ibsens nyansatte sjef, Bo Anders Sundstedt. Han kommer fra jobben som teatersjef for Unge Viken Teater, tidligere Akershus teater, der han har vært ansatt

36

siden 2013. 1. august overtok han ansvaret for regionteateret i Telemark og Vestfold.

Kulturtilbudene er SBBLs mest populære medlemstilbud, og billettene går unna når Teater Ibsen setter opp nye forestillinger. Vi har tatt en prat med den nye teatersjefen for å høre hans tanker om teaterets oppsetninger framover.

GANSKE GOD «TEATERPOTET»

– Hvem er Bo Anders?

– Jeg er utdannet skuespiller ved Riks­ teatrets elevskole. I tillegg til å ha jobbet som teaterregissør har jeg erfaring fra de fleste medier, som film og TV, og jeg har hatt

oppgaver «foran og bak» på teateret. Jeg har gjort veldig mye forskjellig og pleier å si at jeg er en ganske god «teaterpotet». Det er kanskje en kvalifikasjon for å være teatersjef.

Sundstedt har som ambisjon å fortsette å gjøre Teater Ibsen betydningsfullt for innbyggerne i Skien, Grenland og Vestfold og Telemark. Han er opptatt av at teateret skal finne et fellesskap med sitt publikum. – Vi må møte det publikumet vi har i vårt nærområde, med forestillinger som har appell, og som bygger på de ressursene som finnes i området. Jeg er opptatt av at også kunst kan være kortreist. Det finnes veldig mange dyktige kunstnere, musikere og forskjellige

skal underholde «Jeg er opptatt av at også kunst kan være kortreist»

linger. Forklaringen er covid og kravene til forestillinger som ikke er så store i sitt format.

Den nye teatersjefen ble formelt ansatt fra 1. august, men han har vært i sving i noen måneder allerede og har rukket å sette sitt preg på høstens program.

– Jeg er veldig fornøyd med de forestillingene som ligger foran oss nå. Det var en glede å presentere «Refusert», som hadde premiere 27 august. Det er en monolog med Lars Sørbø på scenen. Broren, Tommy Sørbø, har skrevet stykket. Brødrene er vokst opp i Porsgrunn, så dette er definitivt en oppsetning basert på «lokale råvarer».

Det er ikke lenge siden «Snøbrun» hadde premiere. Det er også en monolog, skrevet og spilt av Julian Karenga.

– Han er en tromsøværing, som formidler hvordan det er å vokse opp med afrikansk bakgrunn i snøhvite omgivelser nord i landet.

Oppsetningen er et samarbeidsprosjekt med Hålogaland Teater og Unge Viken Teater, forteller Sundstedt.

KUNST

kategorier teaterarbeidere i både Grenland og Vestfold/Telemark. De vil vi gjerne gi en mulighet ved vårt teater.

KVALITET I ALLE LEDD

– Vi skal være gode håndverkere og vi må nå ut med det vi produserer, fortsetter teater­ sjefen. – Vi skal være profesjonelle og by publikum på et repertoar som favner vidt.

Det betyr at vi skal ha et kommersielt og tilgjengelig repertoar – det folk vi ha, samtidig som vi stiller strenge krav til kvaliteten i det arbeidet vi leverer.

Denne høsten har vært spesiell når det gjelder programmering av teaterets forestil-

– Sist, men ikke minst er jeg glad for å by SBBLs medlemmer på komedien «Kunst».

Stykket handler om tre herrer, som krangler om et bilde en av dem har kjøpt. Det er fryktelig dyrt, men er det kunst? Hvordan er det mulig å bruke så mye penger på noe som bare er en hvit ramme. Stykket problematiserer oppfatningen av hva som egentlig er kunst. Det er en diskusjon de fleste har hatt, og de vil kjenne seg igjen, mener teatersjefen.

«Kunst» hadde premiere i Paris i 1994 og er siden spilt på scener verden rundt. Nå kommer stykket til Skien for første gang.

Arvid Ones har regien. Han er kjent for skienspublikumet fra «Min venn fascisten».

I tillegg har Teater Ibsen flere produk-

sjoner, som ikke vises i åpne forestillinger.

Denne sesongen setter teateret opp stykker som spilles i barnehager, skoler og institusjoner.

SKAL NÅ BARN OG UNGE

– Hva er dine ambisjoner for teateret og oppsetningene framover?

– Målet mitt er at vi skal nå bredt ut, og at vi skal klare å øke publikumstilstrømningen til teateret. Vi skal sette et veldig tydelig avtrykk i Skien. Det er her teateret «bor», og det er her vi skal være mest synlig. Det er viktig at vi lykkes hjemme, mener Sundstedt.

Den nye sjefen er også opptatt av at teateret lykkes i satsingen mot barn og unge.

Familiepublikumet skal bli ivaretatt med gode, påkostede forestillinger. – Allerede i februar skal publikum kunne se hva dette løftet vi si i praksis, sier Sundstedt, som ikke vil røpe mer foreløpig.

– Ibsenprofilen vår skal også utvikles videre. Rent konkret jobber mange krefter sammen mot Ibsen-jubileet i 2028, og vi skal følge opp 200-årsmarkeringen av dikterens fødsel i et fellesskap med andre institusjoner i kommunen. Vårt hårete mål er å utvikle teaterhuset med en dedikert Ibsen-scene.

Vi har arealer som kan bli en slik scene med internasjonale gjester. Det er også et mål fram mot 2028, og i min periode, nærmere bestemt i 2025, skal vi markere teaterets 50-årsjubileum. Jeg håper at når min periode i sjefs-stolen er over, skal vi ha et solid og forsterket fotfeste i Skien, og at vi synes med vårt arbeid for barn og unge. Teater Ibsen skal også utvikle gode allianser med andre aktører i byen. Slik kan teateret bli et arnested, der lokale kunstnere innen ulike teaterfag kan utvikle seg og møte et publikum. Og jeg vil at teateret skal underholde, i ordets alle beste betydning, sier teatersjefen. ••

Slik kjøper du billett Billettene reserveres på tlf. 359 05 040 Rabatter på billettprisene på utvalgte forestillinger i 2021.

Medlemskortet må vises.

Bomagasinet nr. 3, 2021 medlemsblad for skien boligbyggelag

37

SKIEN BOLIGBYGGELAG

MEN IKKE GAMMEL – SBBL er 75 år i år, men vi er ikke en gammelmodig organisasjon. Tvert imot. Vi er en moderne virksomhet med høy kompetanse kombinert med erfarne medarbeidere. ole bjørn ulsnæs

 ANSATTE: SBBL har en stab med en kombinasjon av kunnskap og erfaring.

Til sammen har de ansatte 276 års erfaring i drift av organisasjonen.

38

– Som organisasjon er vi dynamisk, og vi har evnen til å utvikle og tilpasse oss nye tider og endrede krav. Det er administrerende direktør Marianne Hegna klinkende klar på.

STARTET PÅ GIMSØY

«Den lange erfaringen er styrket i form av svært høy kompetanse blant nyansatte»

Kompetanse og utvikling er nødvendig for å løse Boligbyggelagets oppgaver. Det er, før som nå, å skaffe medlemmene husvære og å forvalte boligene i årene etter at de er bygget.

– Kompetanse er svært viktig for oss, fastslår Hegna. – Og vi har en tilpasningsdyktig organisasjon. Det er egentlig så enkelt at SBBL ikke hadde kunnet feire 75 år med sammenhengende virksomhet for medlemmene våre om vi ikke hadde evnet å følge med i tiden.

SBBLs rolle har endret seg fra starten i 1946. Da skulle landet bygges opp etter krigen. Boligmangelen var stor, og det skulle skaffes leiligheter raskt og billig. Det startet på Gimsøy. Seinere har SBBL hatt ansvaret for utbygging av hele bydeler, først Falkum, så Klyve og Gulset. Nå er utbyggingen mer spredt, men målet er det samme: gode boliger som dekker medlemmenes behov og ønsker.

– SBBL har alltid tilpasset seg kravene, og organisasjonen har utviklet seg for å løse de oppgavene vi har hatt, sier Hegna. – Nå er vi inne i en, tid der kompetanse står i fokus.

Vi skal betjene borettslagene med økonomi­ tjenester, administrasjon og tekniske tjenester, og vi er en attraktiv samarbeidspartner for entreprenørene i området. Vi bygger nye boliger og har en viktig rolle i utviklingen av bydeler i Skien. Det krever kunnskap på mange områder, og vi er opptatt av at selskapet alltid skal ha kompetansen som kreves for å betjene medlemmene på best mulig måte.

OPTIMISTISK

– Vi har kvalitet i alle ledd, og vi jobber hardt for å gjøre en forskjell for medlemmene våre.

Det er medlemmene våre vi jobber for, og med det følger et stort ansvar, understreker Hegna. – I dag har vi en stab med en kombinasjon av kunnskap og erfaring. SBBL sitter med 276 års erfaring i drift av organisasjonen. Det er «gull», og derfor er jeg optimistisk med tanke på framtida.

Den lange erfaringen er styrket i form av svært høy kompetanse blant nyansatte.

Mange av boligbyggelagets oppgaver blir automatisert. De manuelle jobbene er borte og erstattet av rådgiving som krever erfaring og kompetanse. Regnskap er et illustrerende eksempel. Manuell føring av bilag er borte.

Jobben er endret til å analysere regnskapstallene og være gode rådgivere. Det illustreres av at den sist ansatte i avdelingen er sivil­ økonom.

RÅDGIVERE

– Vi må være gode rådgivere for bolig­ selskapene og medlemmene våre. Økonomi et ett område, men det gjelder også teknisk drift, bolig-jus og andre oppgaver, påpeker direktøren. – Kundene våre og samfunnet rundt oss krever mer og mer. Derfor må vi «følge med i timen».

Det betyr at når SBBL rekrutterer nye medarbeidere, så ser ledelsen etter kandidater med lang utdanning. – Samtidig er det viktig å balansere høy grad av utdanning med den realkompetansen som er i organisasjonen vår, understreker Hegna.

KUNDELØFTE

SBBL er ikke en utbygger som blir borte så snart byggene er solgt.

– SBBL har et kundeløfte som er formulert i «Et trygt valg – hele livet». Det betyr at det skal være trygt å kjøpe bolig av oss. Vi forlater ikke prosjektene. Vi følger boligene videre i tiår etter tiår. De første boligene SBBL bygde på Gimsøy, er over 70 år gamle, og vi har forvaltet byggene i alle disse årene. Det betyr at vi har fulgt opp økonomi, selvfølgelig, men vi har også vært der under oppgraderinger og vedlikehold i hele perioden. Borettslagene lever i beste velgående. Våre eldste boliger er fremdeles attraktive og populære.

SER FRAMOVER

Selv i jubileumsåret er det ikke slik at SBBL ser bakover og slår seg til ro med hva som er gjort. Boligbyggelaget er offensivt og satser videre som den største enkeltaktøren i sitt område.

– Vi har ca. 1 000 boliger i pipeline, det vil si fra tidlig planleggingsfase til utbygging.

Det omfatter prosjekter der SBBL er deleier og ene-eier. Vi er tilpasningsdyktige og kan bygge det medlemmene og markedet ønsker.

Det er også en av grunnene til at jeg ser lyst på framtida.

– Boligsamvirket får av og til kritikk for å bygge for kostbare boliger. Betyr det at boligsamvirket har endret seg?

– Nei, svarer Hegna kjapt. – Da Norge skulle bygges opp etter krigen, fikk vi subsidierte tomter og spesielle lån i Husbanken. Nå har vi ikke slike fordeler lenger. Vi er en aktør som konkurrerer på akkurat samme vilkår som andre utbyggere. Så det er ikke rollen vår som er endret, det er rammebetingelsene som er annerledes. Likevel er vi annerledes fordi vi er samvirkeorganisert. SBBL trenger ikke å tjene store penger på hvert enkelt prosjekt. Hos oss er det ingen investorer eller eiere som tar ut fortjeneste. Alt økonomisk overskudd går tilbake til virksomhetens formål – nemlig å bygge og forvalte boliger og skape gode bomiljø for våre medlemmer. ••

Bomagasinet nr. 3, 2021 medlemsblad for skien boligbyggelag

39

SBBL-huset SKAL BYGGES OM

 UTSIKT: Se på denne utsikten, sier administrerende direktør i SBBL Marianne Hegna entusiastisk.

Toppleiligheten får utsikt mot vestre deler av byen.

SBBLs hovedkvarter i Cappelens­ gate på Lie skal restaureres og bygges om. De øverste etasjene blir boliger. I første- og andre etasje kan administrasjonen flytte inn i nye og moderne kontorlokaler om halvannet år. ole bjørn ulsnæs

I byggeperioden kommer SBBL til å holde til i det ærverdige bygget fra 1891, der tidligere Skien Sparebank holdt til og DNB har hatt kontorer de siste årene. De midlertidige kontorlokalene ligger sentralt i Skien sentrum, rett ved Minneparken. Stedet er litt historisk for SBBL, for det var i de banklokalene stiftelsesdokumentene ble signert for 75 år siden.

I byggeperioden kommer SBBL til å holde til i det ærverdige bygget fra 1891, der tidligere Skien Sparebank holdt til. De midlertidige kontorlokalene ligger sentralt i Skien sentrum, rett ved Minneparken. Stedet er litt historisk for SBBL, for det var i de banklokalene stiftelsesdokumentene ble signert for 75 år siden.

PÅ FLYTTEFOT

– Flyttingen skjer i oktober, forteller admin­ istrerende direktør Marianne Hegna. – Vi skal være der i et drøyt år, kanskje halvannet år, mens lokalene i Cappelensgate blir pusset opp.

Bygget skal totalrehabiliteres. Det vil si at reisverket blir beholdt, men alt annet

40

blir i praksis byttet. Cappelensgate 11 får ny ­fasade, nye vinduer og ny ventilasjon.

– Vi har kartlagt hva vi kan ta vare på, og hva som må fornyes. Bygget er gammelt og trenger fornyelse, sier Hegna. – Og så endrer vi bruken av bygget. Første og andre etasje settes av til næringsformål. Det vil si at der skal vi ha våre kontorer. Vi skal ha en åpen løsning slik at vi opplever at vi er ett samlet lag.

Tredje, fjerde og femte etasje blir boliger.

Spiserommet i femte etasje blir revet, og det kommer en ny toppleilighet i stedet.

LEILIGHETER

SBBL har aldri disponert alle etasjene selv.

Lenge hadde LOG forretning i første etasje, og et konsulentselskap hadde store kontor­ arealer i bygget. Nå blir det ni leiligheter i lokalene SBBL ikke har behov for selv.

– Vi gleder oss veldig til å komme tilbake til nye, flotte og effektive lokaler. I mellom­ tiden treffer folk oss og borettslagsmeglerne i Eiendomsmegler 1 Telemark i bankbygget i sentrum, forklarer Hegna. ••

JUBILEUMSKONSERT I BREKKEPARKEN:

Utsolgt på en time

Billettene til SBBLs jubileumskonsert gikk unna som varme hveteboller. De 200 som var kjappe nok til å skaffe seg billetter, fikk med seg en stor konsertopplevelse i den lune augustkvelden i Brekkeparken. ole bjørn ulsnæs

Forklaringen var selvfølgelig at det var selveste Odd Nordstoga med band som skulle stå på scenen i Brekkeparken denne augustkvelden. Og hvilken konsert vi fikk oppleve.

Publikum klappet og sang med på de kjente låtene. Noen var litt overrasket over at de fikk møte en mer rocka Nordstoga enn på platene, men vi hørte ikke annet enn at det bare var en positiv overraskelse.

ALLSANG

SBBL hadde ønsket å tilby medlemmene og byens befolkning en konsert i et større format, men antall billetter måtte begrenses til 200 på grunn av koronasituasjonen.

Interessen var såpass stor at det kunne vært solgt det mangedobbelte, men vi tviler på at stemningen hadde vært bedre av den grunn. Konserten var en innertier, og selvfølgelig sang alle med når «Grisen står og hyler».

– SBBL er en medlemsorganisasjon, og derfor ville vi by medlemmene på en skikkelig

konsertopplevelse. Vår hovedjobb er å bygge boliger for medlemmene, men det er også fint å kunne by dere på en så flott konsert, sa administrerende direktør Marianne Hegna under en kort velkomsthilsen før konserten.

– Det var en fantastisk konsert og et utrolig flott arrangement, sa Svein Olav Ellingsen.

– Og den avslutningen med «Når tivoliet er over» satt i ryggmargen. Det er en av de flotteste låtene jeg vet om. Så dette var stort.

– Det var en helt rå konsert, mente Gry Auraaen. – Og jeg synes det er flott at SBBL rigger til en så fin konsert som markering av jubileet. Det er nettopp det bofellesskap handler om – å ta med alle.

– Konserten var helt annerledes enn jeg hadde tenkt, sa Birte Aas. – Nordstoga var mye mer rocka enn jeg hadde tenkt meg.

Men det var veldig bra. Og så var det deilig å komme på en konsert igjen, etter all isolasjonen i koronatiden. Det er kjempegøy at SBBL lager et åpent jubileumsarrangement på denne måten.

 SVEIN OLAV ELLINGSEN: Fantastisk konsert.

 GRY AURAAEN: Flott markering av jubileum.

 BIRTE AAS: Annerledes enn jeg hadde tenkt.

Bomagasinet nr. 3, 2021 medlemsblad for skien boligbyggelag

41

PLANER OM Å PUSSE OPP BADET?

÷23% på baderomstilbehør

÷23% på rør- og rørdeler ordinær pris

÷15% på timepris

5% bonus på alle kontante

varekjøp!*

*Rabatt gis ikke på nedsatte varer eller varer på kampanje. Bonus gis på alle varekjøp i butikk med registrert betalingskort. Bonus gjelder ikke ved fakturerte varer og arbeidstid.

42

PORSGRUNNSVN. 304 – 3740 SKIEN Tlf 35 91 35 00 • Vakttelefon 952 87 000 firmapost@rorleggern.no www.rorleggern.no

Gode bankavtaler gir deg økonomisk trygghet.

De fleste bankting fikser du enkelt selv, samtidig får du en rådgiver som vil hjelpe deg når du trenger det.

Som medlem i SBBL får du også knallgod rente på boliglån og billigere billån.

rad år på s mest e Norg under med k e d y fornø 020

EPSI 2

Perfeksjonér TikTok-dansen, du Så tar vi oss av internett og tv!

Med Altibox får du lynrask fiber og underholdningen du vil ha. Velg den tv- og internettpakken som passer akkurat deg, uavhengig av hva naboen velger!

Styret kan enkelt be om et tilbud, hvis du som beboer spiller det inn.

Kontakt oss på altibox.no/boligselskap

Bomagasinet nr. 3, 2021 medlemsblad for skien boligbyggelag

43

SLIPP LØS HÅNDVERKEREN I DEG Nordmenn er verdensmestre i oppussing, og alle verdensmestre trenger et støtteapparat.

• Dyktige fagfolk som gir gode råd • Bare produkter av høy kvalitet • Konkurransedyktige priser og gode tilbud • Formidling av de beste håndverkerne om du vil ha jobben gjort fiksferdig • Tilhengerutlån eller hjemtransport • Praktiske tjenester som gratis takog vindussjekk • Fleksible betalingsløsninger

SKIEN

Kjørbekkdalen 5, 3735 Skien Tlf: 35 50 31 50 - Åpent: 7-18 (9-15) www.byggmakker.no

Medlemsfordeler hos Byggmakker Skien Få gode tilbud og 2% bonus på alt*

*Husk å vise frem medlemskortet for å få rabatt og bonus. Vi hjelper deg å aktivere fordelskortet.

Medlemsrabatt gjelder ikke varer på tilbud eller til fast lavpris.