Skien 2 2019 40 sider

BO magasinet NR. 2

/

2019

Medlemsblad for

SKIEN BOLIGBYGGELAG

17. mai-bordet: DET ER LOV Å VÆRE KREATIV SIDE 8–9

OPPGRADERING GIR TRIVSEL OG BOKVALITET SIDE 30–31

LAG DIN EGEN SALATBAR tema: uterom/fellesareal

SIDE 16–17

Fra kollektiv til egen leilighet SIDE 4–6

FØLG OSS GJERNE!

NYHET! SKIEN BOLIGBYGGELAG LANSERER

JUNIORMEDLEMSKAP Vi spanderer årskontingenten frem til barnet fyller 18 år.

Du betaler kun andelskapital på kr 500,– ved innmelding.

tema i dette nummeret: uterom/fellesareal nummer 2 mai

2019

skien.bbl.no

Innhold faste spalter Tema ............................................................... 13

Leder

marianne hegna

Kryssord & Sudoku ................................. 19 Mattipset ..................................................... 22 Jusspalten ................................................... 26 Personlig økonomi .................................. 28

Grønt er skjønt

nyheter

Fra kollektiv i Oslo til egen leilighet i Skien ........................................... 4

Vi har hatt en fantastisk vår og det ble grønt på et blunk. Plutselig endrer vi fokus og blir mer utadvendte. Hagemøbler børstes støv av og blomsterkrukker byttes ut. Vi leser oss opp på nye trender og er like optimistisk hvert år på at dette året da skal det blomstre fra tidlig vår til sen sommer i balkongkasser og hager.

Kanskje er du en av de som er så heldig at du bare nyter å se grønne plener uten å gjøre så mye selv. Bare sitte på en benk med kaffekoppen og slå av en prat med naboene mens robotklipperen eller Bo-service ordner resten. Våren er en fin tid og vi må bruke dagene slik vi lyster, uansett hva du gjør så er det fint å hvile øynene på det grønne rundt oss og koble av fra stress og mas.

I denne utgaven av Bomagasinet vil du få tips og råd til å lage din egen salatbar. Mat kan dyrkes overalt sier Nora Fjeldkåsa på Århus gård. Er du en av dem som liker å kokkelere litt så kan du få gode tips av Jacob Fisher som er kjøkkensjef på Jacob &Gabriel i Skien. Trenger du tips til å dekke 17. mai bordet så har vi fått hjelp av Jeanett Thorsen på Palma Kaffehjørnet. Du kan også lese om Malin som har flyttet hjem fra studentliv og kollektiv i Oslo til egen borettslagsleilighet på 38 kvadratmeter i Skien.

17. mai-bordet: Det er lov å være kreativ ...................... 8 Ta en kinotur på tirsdagene .............. 10 Oppgradering gir trivsel og bokvalitet ............................................ 30 Kjøpte ny bolig i stedet for å pusse opp sitt gamle hus .................... 32 Nå går boligsalget så det suser ..... 34 Lokale medlemsfordeler ................... 39

God lesning og nyt våren enten du sitter på benken eller har nesa vendt mot jorda.

» HUSK Å SJEKKE MULIGHETEN FOR GODE KJØP GJENNOM DITT MEDLEMSKAP I SBBL.

nr. 2, 2019

ansvarlig redaktør Direktør Marianne Hegna, Skien Boligbyggelag

skien boligbyggelag

Cappelensgate 11, 3717 Skien.

Postadr.: Postboks 156, 3701 Skien Tlf: 35 50 45 00 Fax: 35 50 45 45 E-post: firmapost@skien.bbl.no Hjemmeside: www.skien.bbl.no

redaksjonell produksjon og grafisk utforming TIBE Reklamebyrå AS Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E‑post: bomagasinet@tibe.no

medarbeidere i dette nummeret Ole Bjørn Ulsnæs, Sylvia Erin Aarøli, Gunn-Heidi Kittilsen

annonser

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

utgitt av

trykk

BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

Ålgård Offset, Ålgård M

24

1

Ø M E R KE T ILJ

8 Trykksak 6

4

MEDLEMSBLAD FOR SKIEN BOLIGBYGGELAG

Tema: Uteområdet og fellesareal – s. 13

Bomagasinet nr. 2, 2019 medlemsblad for skien boligbyggelag

3

Fra kollektiv i Oslo til egen leilighet i Skien Malin Homleid flyttet hjem fra studieliv og kollektiv i Oslo til egen leilighet i Skien.

Hun stortrives i nyoppusset leilighet pü 38 kvadratmeter, og ny jobb i klesforretningen Gren i Porsgrunn. ole bjørn ulsnÌs

4

 KJØKKEN: Veggene inn til det gamle kjøkkenet er revet og nå har jeg en åpen løsning, sier Malin fornøyd.  SOVEROM: Den smarte hylleløsningen var her da jeg flyttet inn, sier Malin.

– Det var all right å bo i hovedstaden, men jeg følte at jeg var ferdig med Oslo. Jeg er jo fra Skien, så da bestemte jeg meg for å flytte hjem igjen til den hverdagen jeg var vant til, sier 25-åringen. – Det kan bli litt hektisk å bo i Oslo. I Skien har jeg mange gamle venner rundt meg, og familien – som betyr mye for meg. bodde først hos familien

– Jeg er veldig glad for å ha bodd i Oslo. Det oppholdet har vært med på å gjøre meg til den jeg er i dag. Men så følte jeg at jeg kom til et punkt der jeg enten måtte fortsette i samme sporet eller gjøre noe annet. Jeg tenkte at det var trygt og godt å komme hjem og heller dra inn igjen og besøke venner i helgene.

I Oslo bodde Malin i kollektiv sammen med to gode venninner, og da hun flyttet hjem, bodde hun først hos familien på Kleiva.

– Jeg bodde hjemme i tre måneder, til jeg ble sprø. Jeg tror mamma syntes det var veldig hyggelig å ha meg hjemme igjen, men når du har bodd aleine i over tre år, så har du fått dine egne rutiner og dine egne måter å gjøre ting på.

Da tenkte jeg at jeg trenger å bo aleine.

enkelt i skien

Det er mye enklere og ikke minst rimeligere å få kjøpt seg bolig i Skien enn det er i Oslo. Malin begynte å kikke på nettet og fant en leilighet i Mikkel Blikksgate, bare to kvartaler unna familien. – Der har jeg jo vokst opp, men jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle bo der.

Det var ikke en stor leilighet, og den var langt fra nyoppusset, men Malin syntes ikke det var vanskelig å se at det kunne bli en koselig leilighet. – Mamma ville gjerne ha meg i nærheten, og Kleiva er et koselig område, så da ble det den leiligheten.

– Jeg bor aleine for første gang og trenger ikke verdens største leilighet. Så lenge jeg får det slik jeg vil ha det, blir det koselig, sier Malin. Jeg klarer å gjøre det hyggelig rundt meg uansett.

Leiligheten var avlang med et lite kjøkken.

Malin ønsket en åpen løsning, så hun slo ned veggene, åpnet ut til stua og satte inn ny kjøkkeninnredning.

– Jeg la også nye gulver over alt og sparklet og malte alle vegger. Det var alt som trengtes. Det var ikke så omfattende, og jeg hadde god hjelp.

Det viste seg å være litt problematisk å fjerne

veggene, for hovedstrømledningene gikk i den ene veggen. – Da måtte jeg ha tak i en elektriker som la om hele systemet. Jeg hadde hjelp av mamma – som driver med innredning og styling av hus og leiligheter – til å velge farger og interiør.

– Jeg kjøpte leiligheten rett før jul, og takket være god hjelp klarte vi å få alt ferdig, så jeg flyttet inn to dager før jul for litt over ett år siden. det fornuftigste jeg har gjort

– Jeg trives veldig godt. Det må være noe av det fornuftigste jeg har gjort å flytte hjem og investere i denne leiligheten. Både personlig og økonomisk har det vært veldig fint for meg – en veldig riktig avgjørelse. I Skien er det trygt og godt å bo, og så har jeg mange venninner i Oslo jeg kan besøke om jeg har lyst.

– Hvem er Malin?

– Hva skal jeg si? Jeg er vel en blid og ganske sosial jente, svarer kleivjenta. – Omgjengelig og stort sett lett å ha med å gjøre. Jeg har vokst opp på Kleiva med familien min der. Jeg har alltid hatt et hjerte for butikk og shopping. Det er naturlig med mitt familieutgangspunkt, og så er jeg glad i interiør og å følge trender.

Bomagasinet nr. 2, 2019 medlemsblad for skien boligbyggelag

5

 STUE: 38 kvadrat – her bor jeg, sier Malin Homleid. Stua er fargesatt i samarbeid med mamma Gry, som jobber med boligstyling.

jobber i butikk i porsgrunn

 BUTIKK: Jeg kunne ikke si nei da jeg ble spurt om å jobbe i butikken sammen med venninnen min, sier Malin.

6

Etter videregående reiste Malin til New York for å studere mote i et halvt år. – Jeg opplevde storbyen der og utviklet meg mye som person.

Da jeg kom hjem, tok jeg retail management på BI i Oslo. Det var en bachelorgrad som jeg ble ferdig med sommeren 2017. Mens jeg gikk på skolen, jobbet jeg i en skobutikk og levde det glade hovedstadslivet.

Malin har butikkdrift i blodet. Bestefaren har drevet herreforretning i Skien, og hun er oppvokst i Trend-Sko- familien. – Jeg har jobbet i Trend-Sko det siste året. Der har jeg fått en del ansvar og har fått utvikle meg innenfor området jeg har studert.

Nå har jeg begynt å jobbe i Gren i Porsgrunn.

Den butikken eies av Vilde Lindgren, som jeg studerte sammen med på BI. Vi snakket sammen menge ganger under studiene om at det hadde vært gøy å starte butikk i Porsgrunn sammen. Men så ble det Vilde som startet opp, og jeg sa ja da hun spurte om jeg hadde lyst til å jobbe sammen med henne. ••

VI TAR JOBBEN! Vi vil bidra til å gjøre hverdagen enklere for deg. Det skal være enkelt å bruke Boservice og vi skal hjelpe deg med å løse oppgaver rundt drift og vedlikehold av eiendommen.

BYGGSERVICE

SESONGTJENESTER

FASTAVTALER

Større eller mindre utbedringer som løpende oppstår for deg som privat person eller for borettslag og sameier. Som f.eks Tømrer, rørlegger, maler, elektro m.m.

• • • • • • • •

Vi påtar oss gjerne ansvaret for det løpende vedlikehold, og oppfølging av din bygningsmasse. Vi tar også ansvaret for periodevise inspeksjoner av ulike bygningsdeler eller andre funksjoner i forbindelse med bygg og eiendom.

Kontakt Vidar på tlf. 915 18 008

Kontakt Geir på tlf 413 26967

ENTERPRISE

SKADE OG FORSIKRING

Vi gir fastpris på prosjekter ved direkte forespørsel, og vi opererer i det åpne anbudsmarkedet som eksempel: • Fasadeutbedring • Vindusutskiftning • Balkongrehabilitering • Boder, garasjer, oppussing bolig innvendig og utvendig m.m.

Bo-service skal tilby tjenester i forbindelse med skader, uavhengig om dette dekkes av forsikring eller ikke. Dette kan være skader som: • Vannskader • Innbrudd • Hærverk • Andre skader

Kontakt Vidar på tlf. 915 18 008

Kontakt Vidar på tlf. 915 18 008

Snørydding Strøing Soping Soping/vask av garasjeanlegg Gressklipping Opparbeiding av utearealer Tre felling og beskjæring Annet stell av uteområder m.m.

Tjenesten kan omfatte: Renholdtjeneste - Vaktmestertjenester Internkontroll / HMS, Brannvern - Lekeplasser - Tilstandsvurderinger/ vedlikeholdsplaner - Fyringsenheter - Tak sluk, takrenner, nedløp m.m.

Kontakt Geir på tlf 413 26967

ENKLERE HVERDAG

BO-SERVICE AS • Borgestadbakken 2, 3712 SKIEN • Tlf: 478 03 080 • E-post: post@bo-service.no • www.bo-service.no

Bomagasinet nr. 2, 2019 medlemsblad for skien boligbyggelag

7

 DEKORATØR: Jeanette Thorsen styler gjerne festbord for kunder.

17. mai-bordet:

det er lov å være kreativ – Vi bruker maten som en del av selve dekorasjonen. Det er lov å være kreativ, sier Jeanette Thorsen. Hun eier Palma Kaffehjørnet i Skien sentrum og hjelper gjerne med styling av festbord for konfirmasjoner, bryllup eller andre festlige anledninger. ole bjørn ulsnæs

8

– Her har jeg stylet et frokostbord med chiapudding, granola og gresk yoghurt, jordbær og blåbær for å få nasjonalfargene. Det gjelder å tenke kreativt. Vi liker ikke å være så tradisjonelle at vi utelukkende bruker nelliker i rødt, hvitt og blått.

Vi prøver å finne noen andre morsomme detaljer for å inspirere.

Siden det dreier seg om en 17. maifrokost, har Thorsen valgt å pynte bordet med litt hvitt og grønt. Hun ønsker ikke å bryte med nasjonalfargene, men kan tenke seg å pynte bordet på en mer kreativ måte.

– Vi bruker små-flagg i stedet for at hele bordet skal være i rødt, hvitt og blått. Det er slik jeg tenker når jeg styler ulike bord.

ulike årstider

bruk maten som dekor

– I den ene kuverten har vi benyttet iskjeks og pyntet oppi den som en del av dekorasjonen. Samtidig velger jeg å bruke planter, grønt og kvist og kvast, sier Thorsen.

Kafedriveren og gründeren anbefaler å benytte det som er tilgjengelig i årets ulike årstider. – Se hva som er i hagen, eller hva du kan finne i veikanten. Dekorative elementer finnes overalt. Spesielt nå om våren med bjørkekvister, puselabber og alt som springer ut.

Thorsen liker å kombinere mat og dekor til en helhet, og hun er ekstremt nøye på detaljer når hun styler bord. – Vi styler bord i kafeen, og folk kommer innom for å sjekke hvordan vi dekorerer våre bord. Utstillingen skiftes gjerne en gang i uka, og gjester får med seg tips og ideer til sine borddekorasjoner.

– Tenk om vi hadde tatt bort maten. Da hadde det blitt et tamt bord. Det er mange farger i matelementene, og jeg liker å utnytte alle de ulike uttrykkene maten kan gi.

Og så er det viktig å få med flagget i en 17. mai-setting. I denne sammenhengen har vi pyntet en kransekake med små flagg. Det gir mer enn nok 17. mai-preg på bordet.

Thorsen har også mikset vanlig porselen med trematerialer og tøyservietter. Hun setter sammen forskjellige materialer som i utgangspunktet ikke blir brukt sammen.

– Jakter du spesielt etter kontraster?

– Ja, jeg liker jo kontraster og farger. Det vises tydelig i arbeidet vårt når vi styler. Du finner ikke bare to farger hos meg. Det skal være gode mikser. Det gjelder både i matlagingen og borddekorasjonen.

– Dette bordet er til en 17. mai-frokost.

En trenger ikke å ha så masse på bordet, men heller velge seg ut noen få ting. Vær kreativ og nøye med detaljene. Den hvite linduken kan brytes med andre fargetoner på serviettene for kontrastens skyld. Det gir en god miks, avslutter Thorsen. ••

 FROKOST: Det trenger ikke å være så mange ting på bordet, men heller velge noen få, gode innslag på frokostbordet.  NUTELLA: Gråpapir og et bånd med nasjonalfargene gjør Nutellaboksen til et dekorativt innslag på frokostbordet.  ISKJEKS: Her er det benyttet iskjeks med pynt oppi den som en del av dekorasjonen.

JEANETTES TIPS TIL ET FLOTT BORD: • Gå litt utenfor boksen. Ikke brett en vifte av en papirserviett. Det er vi ferdig med. Brett heller servietten enkelt, og legg en grønn kvist over sammen med et lite flagg.

• En makron på hver kuvert kan gi et spennende bord.

• Det er lov å blande stiler. Sett sammen nytt og gammelt. Ikke tenk at du må ha en oppdekning der alt er likt.

• Kombiner dine egne favoritter med andre dekorelementer. Bruk favorittporselenet etter mormor og kombiner det med stålbestikk. Gammelt og nytt kan passe godt sammen.

Bomagasinet nr. 2, 2019 medlemsblad for skien boligbyggelag

9

 EGEN SAL: SBBL har sponset en sal hos Odeon Skien, sier kinosjef Espen Gundersen. Ta med mobilen med SBBL-appen installert, så får du 30 kroner i rabatt på to billetter på tirsdagene.

Ta en kinotur på tirsdagene Hver tirsdag kan SBBL-medlemmene ta med seg en venn og se film på Odeon Skien med 30 kroner i rabatt på kinobilletten. ole bjørn ulsnæs

10

– Vi har inngått et samarbeid med Skien Boligbyggelag, forteller kinosjef ved Odeon Skien Espen Gundersen. – For medlemmene betyr det at de får 30 kroner i rabatt på to billetter til forestillingene som går på tirsdager.

Det eneste medlemmene må passe på, er at de har med seg mobiltelefonen og har SBBLappen installert. Da er det bare å vise fram mobilen i luka for å få rabatten.

SBBL har sponset en sal. Det betyr at Sal 2 nå er tydelig merket med SBBLs logo og farger, og at salen bærer SBBLs navn. Men rabatten

medlemmene får, gjelder selvfølgelig i alle de fem salene i Odeon Skien.

– Det er litt tidlig å trekke noen konklusjoner når det gjelder besøket, men det er uten tvil stor interesse, sier kinosjef Gundersen. – Men det er tydelig at publikum har lagt merke til endringen, for vi får mange spørsmål om SBBLmerkingen av inngangen til Sal 2.

Kinoreklame er mer populært enn noensinne. Det kommer av at TV-tittingen går ned. Kino er stedet der SBBL og andre kan kommunisere direkte med sine unge medlemmer. ••

MEDLEMSFORDELER HOS CARLSEN FRITZØE

FÅ GODE TILBUD

OG 2% BONUS PÅ ALT!

I TRYGGE HENDER BLANT EKTE FAGFOLK

Modernisere hele huset, bygge ny terrasse eller bare pusse opp et rom? Hos Carlsen Fritzøe får du alt du trenger av trelast, byggevarer, verktøy, maling og mye mer. Du får gode råd og svar på dine spørsmål fra betjeningen med kunnskap, og vi kan hjelpe deg med alt fra planlegging og beregning til transport og finansiering. Trenger du en flink håndverker, har vi navn og nummer til de beste i ditt distrikt.

I trygge hender blant ekte fagfolk!

Husk å vise frem medlemskortet for å få rabatt og bonus.

Vi hjelper deg å aktivere fordelskortet.

Medlemsrabatt gjelder ikke varer på tilbud eller til fast lavpris.

CF0064_SKI_Annonse_210x262_Medlem_BBL.indd 1

SKIEN - Aasland - Kjørbekkdalen 5, 3735 Skien Tlf.: 35 50 31 50 - Åpent: 7-18 (9-15) BAMBLE - Havna - Skolegangen, 3960 Stathelle Tlf.: 35 96 88 00 - Åpent: 7-17 (9-14)

22.08.2017 10.06

Bomagasinet nr. 2, 2019 medlemsblad for skien boligbyggelag

11

Adgangskontroll Brannvern – Gravering ● Alarm ● Barnesikring ●

Ulefossvn. 40, 3730 Skien Tlf. 35 52 79 90 Faks: 35 52 79 91

HBM AS 959 43 270 Klyvevn. 9 3740 Skien

BYGG- OG SNEKKERTJENESTER

• MALING • TEPPER • GULVBELEGG • FLIS • VÅTROMSERTIFISERT

• BYGG- OG SNEKKERTJENESTER • MALING • TEPPER • GULVBELEGG • FLIS • VÅTROMSERTIFISERT

DU HAR FREMDELES TID TIL Å REDDE LIV! SEND SMS «FLUKT» TIL 2434 OG GI 200 KRONER!

HBM AS 959 43 270 Klyvevn. 9 3740 Skien

Vi står overfor den største humanitære katastrofen i Europa siden krigen. Barna på flukt lider. Mange er sultne, redde og syke.Vi møter fortvilte foreldre som er redd for at barna deres ikke skal klare seg en dag til. Redd Barna er tilstede og redder liv, men vi trenger din hjelp til å redde flere.

Full frihet for borettslag og sameier Hvorfor skal noen få bestemme hvilken bredbånds- og tv-pakke hver beboer skal ha, bare fordi man bor i borettslag eller sameie? Med Altibox kan dere få full frihet. Vi ser ingen grunn til at alle må ha samme løsning. Inngår dere avtale med Altibox, blir et av markedets mest fleksible internett- og tv-utvalg tilgjengelig for hver enkelt beboer. Det er bare å velge og vrake.

Og: med Altibox’ nye og banebrytende tv-løsning får hver og én mulighet til å velge sitt eget innhold.

Les mer og kontakt oss på altibox.no/boligselskap

12

tema: uterom/fellesareal

Årets vakreste eventyr er når jorden rister av seg vinterdrakten, når gråbrun døsig mark får et svakt gyldent skjær – før det hele – på noen dager – ­ eksploderer i et grønt fyrverkeri.

Våren. Endelig sliter den seg fri fra vinterens favntak, og er min, din – vår!

Med våren kommer gjerne lysten til å arbeide ute. Noen finner seg en rive, andre begynner å rote litt i jorden.

Kaffekoppen nytes utendørs, og solen som varmer huden frembringer smilet på folkene i nabolaget. De er ikke så verst, de naboene.

Derfor kunne det vært kjekt med noen flere sittegrupper, og kanskje skulle vi hatt noen blomsterbed der de voksne kan utfolde seg, og noen pallekarmer der barna kan lære seg å dyrke sine egne grønnsaker.

Det blir fint, ja.

Rakk dere ikke å gjøre noe med uteområdet i borettslaget i fjor?

Prøv i år!

13

 MILJØ: En bekk eller et vann kan være rammen i et hageanlegg.

– Viktig for gode boligområder Uteområdet er viktig bidrag til det å skape gode boligområder.

Man må tilrettelegge for ulike brukergrupper, og huske at natur er helsefremmende. ingrid kvande

bomiljøet, og Johansen har gode råd på veien.

– Et stikkord er å snakke med de det gjelder.

Dersom sameier eller boligselskap skal lage noe nytt rundt blokka, er det å prate med folk for å avdekke behov og få forslag, ofte et godt sted å begynne. På den måten involverer man beboerne også, og det kan gi hele prosjektet en god start, råder Johansen. rom for alle

 Bente Johansen i NBBL.

14

– Jeg er spesielt opptatt av gode boligområder for eldre, og det betyr stort sett gode boligområder for alle, sier Bente Johansen. Hun er spesialrådgiver og jobber med interessepolitikk og jus i NBBL. Mange borettslag går med planer om å oppgradere uteområdene sine for å gi økt kvalitet til

Når man skal lage utearealer rundt boliger og blokker, er det viktig at man tilrettelegger for alle. Det er likevel naturlig at man tar spesielt hensyn til noen grupper.

– Eldre er kanskje de vi tar mest hensyn til når vi lager uteareal, men barn trenger også sine steder å utfolde seg på. Her kan det være

 Sittegrupper og samlingsplasser er viktig.  Både store og små liker å arbeide med jord.

litt konflikt mellom behovene, så vi må tilpasse til flere grupper og det må være plass til alle, sier Johansen. viktig å ta hensyn til

I et «Prosjekt Uteareal» er det noen punkter som det er spesielt viktige å ha med allerede fra planleggingsfasen, mener spesialrådgiveren: • Tenk over stigningen der man skal gå. Det er viktig at det ikke er for bratt, og vi vil helst unngå trapper. Dersom det er trapper, må det være gelender. Tenk at det skal være greit å gå enten man har rullator eller barnevogn.

• Tenk kontraster, dvs forskjeller i farger og mellom lyse og mørke ting. Det gjør det enklere å se nivåer i terrenget, og kan gjøre at man unngår å snuble.

• Belysning er viktig, og det er ikke alltid vi tenker på det. Godt lys gjør det enklere og tryggere ved at man f. eks kan se helninger i underlaget selv når det er skumring, som vi har en del av mange måneder i året.

• Et godt uteareal har også steder der man kan sette seg, som benker og annet.

Lekeapparater er også viktig, og det finnes det egne krav for.

• Sikkerheten må også vurderes og ivaretas.

Det gjelder både når det gjelder hensyn til trafikk, vann, støy og annet.

• Så må det være blomster og pynt – det må være plass til å plante litt. Et godt råd er at bedene kommer litt opp fra bakken slik at også eldre kan jobbe i bedene uten å måtte bøye seg altfor mye. Det er en liten, men viktig detalj.

natur er helsefremmende

Det finnes mye forskning på at det å være i naturen er godt for mennesket. For de som er dårlig til beins, er et grønt uteområde kanskje det nærmeste de kommer et møte med naturen.

– Grønne områder og natur er veldig viktig. Det betyr ikke nødvendigvis at man skal ha så store plener, men at det finnes områder som er litt skjermet der man kan sitte i fred og nyte naturen, eller kanskje kan ta en prat med naboen, mener Johansen og nevner et eksempel fra helsevesenet.

– Ved Rikshospitalet har de bygd en liten hytte noen minutters gange fra barneklinikken – tett på skog og en rennende bekk. Der kan pasienter og pårørende ta et avbrekk fra sykehusoppholdet og nyte og oppleve natur – fordi det skal være helsefremmende. ••

15

 Maria Berg Hestad er selvforsynt med grønnsaker store deler av året. Hun har selv hage, men mener at alle som har plass til noen plastkasser på verandaen kan dyrke mat.

LAG DIN

egen salatbar I en plastkasse med lokk, kan du lage jord og dyrke dine egne grønnsaker på verandaen. Når du har spist opp innholdet kan du dyrke mer, og dermed ha tilgang på egendyrket grønt på brødskiva mange måneder i året. ingrid kvande

jens h. lyngstad, maria berg hestad

Maria Berg Hestad står bak bloggen «Det grønne skafferi», og er en populær foredragsholder.

Hun har en kjøkkenhage på 300 kvm i Molde, og er selvforsynt med grønnsaker store deler av året. Selv om hun har mange kvadratmeter med jord å boltre seg på, har hun også en lett tilgjengelig salatbar stående på verandaen. Når

16

hun vil ha litt grønt på brødskiva, kan hun bare stikke ut hånda og høste seg en neve. Det kan du også gjøre! lager egen jord

I tillegg til å dyrke grønnsaker til seg selv og familien, liker Maria Berg Hestad også å lage jord selv, og det gjør hun av eget matavfall. Med bokashi-kompost (se s. 18) kaster hun alt matavfall i bokashibøtta i stedet for å levere det til renovasjonsselskapet. Slik får hun verdifullt materiale å lage jord av. Dermed slipper hun å kjøpe så mye hagejord, som kan bli dyrt i lengden. jordfabrikk i plastboks

– Jeg bruker en gammel plastkasse med lokk til å lage en jordfabrikk av bokashi-kompost, og jeg dyrker direkte i denne. Plastkassen gir gode dyrkingsforhold ved at den blir som et lite minidrivhus. Den beskytter mot vind, og gir

dermed gode vekstforhold for frø og spirer. At jeg produserer jord av bokashi i kassen samtidig, er ren bonus. Om du ikke har bokashi eller annen kompost, kan du også bruke kjøpt jord i salatbaren, sier Berg Hestad som her gir sin oppskrift på salatbar – jordfabrikk: slik gjør du :

1: Utgangspunktet er en oppbevaringskasse i klar plast med lokk (uten hull). Jo større jo bedre, min måler 35x50x40 cm.

2: Lag noen hull i bunnen av kassen, for eksempel ved å skru en skrue eller benytte en skarp kniv som du vrir sakte rundt for å lage sirkulære hull.

3: Lag også noen hull oppe langs kanten slik at luft kan slippe inn. Eventuelt kan du legge en liten kile i lokket, så det blir en liten luftspalte.

Bare pass på at lokket ikke flyr avgårde.

4: Legg et 5 cm høyt lag med jord i bunnen

 Maria Berg Hestad sår i tette rader. – Fire eller fem rader får plass på 35 cm hos meg, litt avhengig av hva jeg vil så.

Her har jeg sådd fra venstre salat, reddik, spinat og reddik igjen.

 Lag flere kasser i året og prøv gjerne ulike vekster

av kassen. Du kan bruke gammel pottejord eller posejord, men aller helst kompost. For å omdanne bokashi må man tilføre noe «frisk» jord med mikro-organismer i. Om du ikke har kompost, let i hagen. Er det meitemark er det et sikkert tegn, og kun noen få never er nok for å få i gang prosessen (Har du ikke bokashi, fyller du hele kassen med plantejord eller kompost i bunn, og hopper over punkt 5 og 6).

5: Fyll så i et lag med bokashi som du blander litt med jordlaget i bunn. Legg deretter et nytt lag jord med mikroorganismer over bokashilaget, og bland for å få god kontakt.

6: Legg til slutt et 10 cm tykt lag med plantejord, eller så mye at det gjenstår ca. 10 cm opp til kanten på kassen. Plantene trenger dette luftlaget å vokse i. Denne plantejorden kan være ferdig omdannet bokashijord (f. eks fra en tidligere salatbar) eller du kan kjøpe ferdig plantejord på sekk.

 Sett kassen på et lyst sted til det spirer. Behold lokket på – da bevarer du fukten i kassen. Om du setter kassen i full sol, må du passe på å lufte slik at det ikke blir for varmt for spirene.

 Reddiken har vokst bra i plastboksen!

Jeg pleier å benytte 1/3-del bokashi, 1/3-del gammel jord og 1/3-del ny frisk kompostjord med mikroorgansimer fra kjøkkenhagen.

lag flere kasser i året

De plantene jeg anbefaler å satse på er blant andre spinat, salat, vårløk, hagemelde, ruccola, grønnkål og reddik. I hovedsak alt som vi spiser for bladenes skyld verdt å prøve. Sukkererter går også fint for de aller fleste – om du bor vindutsatt til, så velg de lave sortene.

Om du lager en ny kasse et par ganger til gjennom sesongen, med en måneds mellomrom, kan du ha salat til eget bruk gjennom hele sesongen til frosten kommer igjen! Når jorden er så full av næring som den er med bokashi, så orker vekstene å levere blader gang på gang, samt å vokse så tett, men det er alfa og omega at jorden er næringsrik. Har du ikke begynt med bokashi enda, så anbefaler jeg deg å gjøre det.

Selv har jeg holdt på med det i tre år.

slik sår du

plassering

Jeg sår i tette rader. Fire eller fem rader får plass på 35 cm hos meg, litt avhengig av hva jeg vil så.

På bildet over har jeg sådd fra venstre salat, reddik, spinat og reddik igjen. Tanken er at reddiken skal bli høsteklar først. Når den er ferdig høstet gir det plass til de andre som kan vokse seg større og bli en salatbar til tjeneste gjennom lang tid.

Sett kassen på et lyst sted til det spirer. Behold lokket på – da bevarer du fukten i kassen. Om du setter kassen i full sol, må du passe på å lufte slik at det ikke blir for varmt for spirene.

Når det blir varmere i været, eller når vekstene stanger i lokket, tar jeg av lokket helt. Husk å vanne om det blir tørt. ••

tid for å så

17

 Plastkassen blir som et lite vindu der man kan se prosessen som foregår i jordfabrikken. Matrestene som skal bli til jord vises tydelig. Dette er et perfekt prosjekt å bruke til å lære barn om livets kretsløp: om mikroorganismene som bryter ned matavfall, som så blir mat for plantene, som blir mat for oss! Foto: Maria Berg Hestad

FRA MATAVFALL

til næringsrik jord I stedet for å kaste matavfallet avfallsdunken, putter du det i bokashibøtta.

Etter noen uker kan matavfallet bidra til å skape næringsrik jord og gjødsel.

ingrid kvande

 Bokashibøtte full av matavfall.

18

Med bokashi er kjøkkenkompostering blitt mye enklere, og kan gjøres selv i små leilig­ heter. Renslige, praktiske bøtter gjør jobben – det eneste du må gjøre er å putte matavfall sammen med bokashistrø i bøtta en gang om dagen.

Bokashi er en 3-trinns rakett til næringsrik kompostjord. De to første trinnene skal foregå innendørs: Trinn 1: Du fyller bokashibøtta med matavfall en gang om dagen og strør bokashistrø over.

Trinn 2: Gjærings- eller fermenteringsperiode. Når du har fylt opp bokashibøtta, skal den stå med det lufttette lokket på og «hvile» innendørs i 2 uker.

Trinn 3: Fermentert bokashi blandes med annen jord for å bli til jord. Det kan skje inne eller ute – i en kasse med litt jord, i pallekarmer i hagen, eller rett i jorden. (Se egen sak om salatbar og jordfabrikk på forrige side).

Kilde: BokashiNorge

 I den øverste bøtta fyller man matavfall. Når den er full står bøtta og «hviler» i to uker (nederste bøtte) og avfallet fermenteres.

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 2-2019 eller Sudoku 2-2019. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 12. august 2019.

LØSNING KRYSSORD NR. 1, 2019

Vinnere kryssord 1/2019: Lillian Ørndahl, Kristiansund Halvard Rekaa, Skien Arne Halling, Egersund Vinnere sudoku 1/2019: Øistein Olsen, Arendal Henny Tysvær, Aksdal Bjørn Nilsen, Skien

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

19

 I BYEN: – Her dyrker vi bare i pallekasser, og vi har frukttrær, urter og grønnsaker, sier Tove Hoppestad, Anette Bjørntvedt og Nora Fjeldkåsa.

MAT KAN DYRKES OVERALT – Spørsmålet er ikke hvor det passer å dyrke mat, sier praktikant ved Århus gård Nora Fjeldkåsa.

– Det passer overalt – enten en tar i bruk pallekasser eller har en kjøkkenhage. ole bjørn ulsnæs

– Det burde nesten vært påbudt å dyrke noe som kan spises, sier koordinator ved Århus gård Tove Hoppestad med et smil. – Jeg synes det er trist å se de grønne, urørte plenene utenfor mange borettslag. Da ser jeg muligheter.

Der kunne det vært en parsell for eksempel, slik at alle får et areal til dyrking, eller at borettslagene anlegger en hage som de samarbeider om. Tenk på den aktiviteten det kunne vært om folk kunne gå ut for å ordne i hagen sammen. felles kjøkkenhage

I Skien sentrum, bare noen hundre meter fra busstorget i byen, har kommunen og Århus gård gått sammen om en urban kjøkkenhage som alle kan benytte.

– I fjor hadde vi masse forskjellige grønnsaker, og mange ansatte i kontorene rundt oss spiste lunsjen sin her. De kunne forsyne seg med salat og reddiker og ha i sin lunsj. I en

20

kantine rett i nærheten hentet de grønnsaker og urter fra kjøkkenhagen, forteller Hoppestad.

– Og folk som gikk forbi, ble oppfordret til å ta med seg det vi dyrker og bruke i middagen sin.

Tiltaket har fått en god mottakelse, og det var mange som stakk innom – både for å være i kjøkkenhagen og å finne noe å ta med seg hjem. pallehager kan være et godt alternativ

– Er pallehager også egnet for et borettslag?

– Det beste er å ha plantene direkte i jorda, men paller eller større binger med jord er også gode løsninger. De fleste borettslag har jo en plen, der noe av arealet godt kunne vært brukt til å dyrke matplanter og annet. I nyere borettslag med mindre uteområder kan pallehager være et godt alternativ. Moderne boligblokker har ofte en takterrasse, som kan brukes til palledyrking.

– Pallekasser kan brukes overalt. Og det blir en fantastisk møteplass når beboerne

går sammen om å dyrke urter eller hva det måtte være. Det er ikke bare urter som kan dyrkes i pallekasser. Gode vennskap «gror godt» når man gjør noe sammen, understreker Hoppestad. – Når vi tenker på parseller i tradisjonell forstand, er det ofte slik at folk får et stykke som de dyrker og passer på selv.

Men en kan jo også gå sammen om et område.

Det viktigste er at en finner en form som passer, enten det er i et borettslag eller en annen sammenheng.

– Hva kan dyrkes i kasser og bed?

– Alt, svarer de tre damene nærmest i kor mens de ser på journalisten som stiller et så dumt spørsmål. – Om en ikke skal dyrke grønnsaker, bør en satse på urter, mener Nora Fjeldkåsa. – Er det noe som fremmer sunt kosthold, så er det urter. Det brukes i mange matsammenhenger – i salat, på kjøtt og noe kan drikkes som te. Urter kan passe til alt mulig. ••

 TA MED: Det er bare å stikke innom og ta med seg noe spiselig, sier gartner Anette Bjørntvedt. Her gjør hun i stand en av pallekassene til planting.

 BERLIN: I den tyske hovedstaden er det vanlig at naboer og beboere går sammen om å dyrke mat plante blomster.

Inspirert av Berlin Interessen for å dyrke spiselige ting er stigende. Folk ser at balkongkasser kan brukes til andre ting enn petunia. Nyttevekster er flotte, og mye kan spises.

Den urbane kjøkkenhagen er en del av fokuset på et grønnere bysentrum. ole bjørn ulsnæs

– Jeg har bodd en periode i Berlin, og der har byboerne kommet mye lenger enn vi har her i landet, forteller praktikant Nora Fjeldkåsa.

– Spesielt i det gamle Øst-Berlin er det åpne områder som egner seg for byhager i boligområdene.

Det kan være private selskap eller folk i nabolagene som går sammen om prosjektene. Det er spesielt i veletablerte bomiljøer dette fungerer bra.

– Berlin er gründerhovedstaden i Europa, og det er her de grønne ideene vokser fram først, sier Fjeldkåsa. – Tilgangen til økologisk frukt og grønt fra regionen var god, og det var flott å se hvordan beboerne plantet og laget små minihager nesten ved hver inngangsdør. I området der jeg bodde, var det strømselskapet som hadde tatt initiativet.

Det var velorganisert, og en kunne gå på gratis kurs for å lære hva en kunne dyrke. Det tok folk i området godt imot. Studenter og andre som hadde litt interesse, hadde en liten jobb med å vanne og passe på. Beboerne kunne fritt bruke av alt som ble dyrket på området. ••

21

Marinert kyllingbryst

med

hjemmelaget potetsalat – Jeg liker å bruke vanlige, enkle råvarer og gi dem en behandling som hever maten opp på et høyere nivå, sier Jacob Fisher. – På grillen kan jeg anbefale kyllingbryst og hjemmelaget potetsalat. Det smaker fantastisk. ole bjørn ulsnæs

Jacob Fisher er kjøkkensjef på folkegourmet­ restauranten Jacob & Gabriel i Skien. På jobben håndterer engelskmannen de beste råvarene fra lokale produsenter, og når han skal grille, står også kvaliteten i fokus. Det trenger ikke å være de mest kostbare råvarene, og her har han tatt utgangspunkt i kyllingbryst.

– Men kjøp ordentlig kylling, presiserer kjøkkensjefen. – Prior er et glimrende utgangspunkt, men det finnes mange andre gode valg.

Det viktigste er å holde seg unna frosne kyllingbryst fra ferja til Sverige. marineringen

Jacob starter med å marinere kyllingen. Fire, fem fedd hakket hvitløk, ingefær, estragon, chili, paprikapulver og salt blandes med fem spiseskjeer olje. Enten kan kjøttet legges i en plastpose med marinaden, eller det kan marineres i en skål. Det viktigste er at kyllingen får

22

tid til å trekke til seg de gode smakene.

– Jeg anbefaler å snitte opp bryststykket og brette det ut. Da blir det tynnere og mye lettere å grille, sier kokken. – Når kjøttet er marinert, er det bare å legge på grillen. Tiden avhenger selvfølgelig av varmen, men jeg vil si at kyllingbrystet er ferdig etter anslagsvis fem minutter.

Det skal være gjennomgrillet, men ikke for mye grillet, for da blir kjøttet tørt. potetsalaten

– Ikke kjøp majones på pakke. Det er så enkelt å lage selv, og det blir mye bedre enn alt du finner i butikken, sier Jacob og går i gang.

– Fire egge­plommer piskes sammen med en spiseskje Dijon-sennep, eddik og salt før jeg tar i ca. 5 dl olje. Og oljen må has i litt etter litt slik at ikke eggene skiller seg. Det er bare å bruke mer sennep om en ønsker sterkere smak.

Oppi majonesen har han skiver av en halv

kilo poteter kokt i saltet vann. De kan has i mens de ennå er litt varme. Og til sist toppes potetsalaten med litt hakket gressløk. siste ingrediens

Grillmåltidet skal være enkelt og raskt å tilberede. Jacobs rett består ev tre ingredienser. I tillegg til kylling og potetsalat lager han en salat av sellerirot og fennikel.

– Det er også ganske enkelt. Jeg kutter opp sellerien på et mandolin-jern slik at jeg får tynne skiver. De skjærer jeg i strimler med kniv. Fennikelen skal også kuttes slik at det blir tynne strimler.

– Deretter kokes selleri og fennikel ett minutt eller to i saltet vann, før jeg klemmer jeg ut saften fra en halv sitron over. Dette er det siste jeg gjør før maten anrettes og serveres.

– Da er det bare å legge alt opp på tallerkenen, avslutter Jacob. – Dette er en smakfull grillrett basert på råvarer du får i nærbutikken. ••

mattipset

 KOKK: Jacob Fisher har kvaliteten i fokus når han skal grille.

 FOR HÅND: Jacob skiller plommene fra hvitene for hånd.

 SAKTE: Oljen skal has i litt etter litt.

 POTETER: Potetskivene has oppi majonesen.

23

 HAGE: Slik kan resultatet bli etter at Unni Janne Vaagland har utarbeidet sin plan for hagen. Foto: Unni Janne Vaagland

Eksperthjelp TIL EN FLOTT HAGE

Hvor er solforholdene best? Hva slags jord er bra for roser? Spørsmålene er mange når en hage skal planlegges, og mange søker råd hos en hagedesigner. ole bjørn ulsnæs

– Jeg hjelper kunder til å få en funksjonell hage, sier Unni Janne Vaagland. Hun er utdannet hagedesigner i England og har vært i bransjen siden 2007. – Etter en del år kan jeg mye om planter. Jeg vet hvor de skal stå, og jeg vet hvilke planter folk bør satse på i hagene sine. Og jeg kan hjelpe til med å finne god plassering for terrasser og veksthus.

Vaagland fungerer som en slags hagepsykolog. Hun skal kartlegge et behov som kundene kanskje ikke helt vet om selv. Ofte kommer det som et resultat av praten med hagedesigneren.

– Noen har veldig klare meninger, andre har ikke peiling i det hele tatt. Andre igjen har noen spredte ideer om hvordan de vil ha hagen sin.

Uansett så setter jeg tanker og ideer sammen til en praktisk hageløsning.

arbeidet starter med et møte

 SKISSER: Etter det første møtet med kundene går Unni Janne Vaagland i gang med å skissere forslag til løsninger.

24

– Når kundene kontakter meg, så avtaler vi først et møte hjemme hos dem, forteller Vaagland.

– Da ser jeg på hagen og forsøker å finne ut hva slags hage de ønsker seg. Det er viktig at jeg forstår hva de vil med uteområdet sitt, hva slags bruk de tenker seg, og om de har noen spesielle ønsker for materialbruk, beplantning og annet.

første forslag

Etter det første møtet er hagedesigneren tilbake alene og måler opp hele hagen og huset slik at bolig og hage ses i en sammenheng.

Resultatet av det første møtet og oppmåling­ ene blir en bunke tegninger, som er grunnlag for møte nummer to. – Da har jeg forsøkt å

FIRE TIPS TIL EN FIN HAGE: • Det første folk bør gjøre, er å rydde opp i hagen. Fjern gammelt skrot, så er mye gjort.

 PLAN: Fra skisse til ferdig prosjekt. Foto: Unni Janne Vaagland

lage forslag ut fra de ønskene og ideene jeg fikk. Jeg legger fram fordeler og ulemper med ulike valg, og så kommer vi fram til en løsning som er gjennomførbar.

Vaagland kommer med forslag basert på hva som er praktisk mulig. Dersom hageeierne ønsker planter som ikke passer på grunn av jordsmonnet, har hun alternativer som kan spenne fra å velge andre planter til å bytte ut jorden i hagen.

– Hender det at du overprøver ønsker?

– Det er ikke jeg som bestemmer. Min rolle er å gi råd, og så må kundene bestemme. Men som oftest så diskuterer vi oss fram til løsninger som er gode. Dette er en prosess, og det vanlige er et jeg endrer tegningene mine en gang før vi er i mål. På møte nummer to – visningsmøtet – kommer vi nesten alltid fram til en løsning.

detaljtegninger og plantelister

Etter visningsmøtet utarbeider Vaagland detalj­ tegningene med forslag til planter og materialvalg til belegningsstein, terrasse og alt annet som skal være en del av den ferdige hagen.

– Så har vi et overleveringsmøte, der kunden får åtte, ti tegninger som blir grunnlaget for arbeidet videre. Tegningene kan være utgangspunkt for å kontakte en anleggsgartner eller arbeidsgrunnlag for dem som skal opparbeide hagen selv. Jeg foreslår som regel å bruke vanlige planter som folk får tak i på et gartneri. Da kan de bare ta med seg lista når de skal handle, forklarer Vaagland.

De fleste kundene jobber med hagen sin selv, men noen gjør en del av arbeidet selv og får hjelp til f.eks. å legge belegningsstein. ••

• Kanter er viktig, og de bør være ordentlige og ryddige. Klare overganger mellom plen og grus gir et godt inntrykk

En hage må ha planter og busker, og den skal ha gulv, vegger og tak.

Plen, grus eller heller er gulvet.

Veggene gjør det lunt i hagen. Det kan være gjerder, levegger eller busker og trær. Taket kan være et tre eller noe annet som gir skygge.

•

Hagen bør ha forskjellige blomster på grunn av insektene.

Mangfoldet skaper en levende hage, og insektene er ikke glade i bare tujaer og roser.

•

25

jusspalten

Nabotrær og busker til besvær Busker og trær kan være kilde til stor irritasjon naboer imellom. Ett og samme tre kan være til glede for naboen fordi det skjermer mot sol og innsyn, samtidig som du sjeneres fordi det hindrer utsikt og fører til skygge på uteplassen. hvordan løser du tvisten ?

Irriterer du deg over naboens tre bør du først og fremst ta det opp med naboen. Kanskje dere kan komme til en minnelig ordning, for eksempel at treet beskjæres eller at begge parter er med på å dekke kostnaden ved fjerning.

Blir dere ikke enige, og du ønsker å forfølge kravet om fjerning, så må saken eventuelt bringes inn for domstolen. Å gå i gang med beskjæring eller hugging selv frarådes på det sterkeste. Dette er straffbart og kan medføre et betydelig erstatningsansvar. Uansett hva du bestemmer deg for å gjøre, er det viktig å ha oversikten over hvilke regler som gjelder. Vi har samlet de for deg: innad i borettslag og sameier :

Hvilke regler gjelder?

Naboloven gjelder kun mellom grunneiere.

Nabotrær innad i et borettslag eller eierseksjonssameie er derfor ikke omfattet av nabolovens regler. Spørsmål rundt trær og busker må da løses på grunnlag av de reglene som gjelder for borettslag og eierseksjonssameier, altså vedtekter, husordensregler, lovlige vedtak, samt borettslagsloven eller eierseksjonsloven.

Borettslagsloven og eierseksjonsloven Dersom boligselskapet ikke har fastsatt nærmere regler for trær og busker, må spørsmålet om et tre er lovlig eller ikke løses på bakgrunn av bestemmelsene i borettslagsloven eller eierseksjonsloven. Ingen av lovene inneholder regler som konkret omhandler trær, men det gjelder et generelt prinsipp om at bruken av boligen og fellesarealene ikke må være til urimelig eller unødvendig ulempe for de andre eierne (borettslagsloven § 5–11 første ledd og eierseksjonsloven § 19 første ledd).

Dersom et tre på boligselskapets område er til urimelig eller unødvendig ulempe for de andre eierne, vil det være i strid med loven.

Hva som skal til for at et tre eller en busk anses som til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe må vurderes konkret i det enkelte

26

tilfelle. Mindre ulemper må man som nabo finne seg i, men er treet for eksempel i en slik stand at det står i fare for å velte, og dermed er til fare for skade på personer eller eiendom, så vil det være ulovlig. Et tre som medfører store skyggevirkninger for en bolig, mye nedfall av blader o.l. vil nok, alt etter forholdene, også kunne anses for å være til urimelig ulempe.

Egne regler i borettslaget/sameiet Boligselskapet har anledning til å vedta eget regelverk om trær, mest hensiktsmessig i husordensreglene. I borettslag kan husordensreglene fastsettes av styret, jf. borettslagsloven § 5–11, mens det er sameiermøtet som har kompetanse til dette i eierseksjonssameier, jf. eierseksjonsloven § 19 sjette ledd.

Vedtak i styret eller generalforsamlingen/sameiermøtet Styret kan også få henvendelser fra beboere som mener at et tre bør fjernes. Dersom treet befinner seg på et fellesareal, må styret i utgangspunktet kunne beslutte hva som skal skje med treet.

Dette må anses som alminnelig vedlikehold og forvaltning av eiendommen og således være en del av styrets oppgaver, jf. borettslagsloven § 8–8 og eierseksjonsloven § 40. Det skal imidlertid nevnes at generalforsamlingen/sameiermøtet på vanlig måte har instruksjonsmyndighet over styret i slike saker. Har fellesskapet fattet vedtak om at et bestemt tre skal fjernes eller få stå, eller det er fastsatt generelle retningslinjer i slike saker, må styret forholde seg til det.

Befinner treet seg inne på tilleggsdelen til den enkelte seksjon, eller areal andelseieren har fått eksklusiv bruksrett til, står nok ikke styret like fritt. Men er treet til en slik skade eller ulempe som brl. § 5–1 første ledd og esl. § 19 første ledd legger ned forbud mot, eller i strid med vedtatte husordensregler, så kan styret beslutte at treet skal fjernes. nabotrær mellom eiendommer for øvrig

Dersom tvisten knytter seg til trær mellom borettslaget/sameiets grunneiendom, og andre

eiendommer, så er det naboloven (grannelova) som gjelder. Naboloven har ulike bestemmelser som kan komme til anvendelse på trær og busker.

Røtter og greiner som strekker seg inn på naboeiendommen Det følger av naboloven § 12 at tre, greiner og røtter som stikker inn på naboeiendommen, og som er til nevneverdig ulempe, kan naboen kreve fjernet. Dersom eieren av treet ikke selv gjør det etter varsel, så kan naboen fjerne dette selv.

Dersom selve trestammen står midt i grenselinjen, så er det imidlertid ikke slik at den ene naboen på egenhånd kan kutte stammen i grensen.

Et tre som står midt i grenselinjen anses som eid mellom naboene i sameie, og beslutninger om treet må da følge sameielovens regler.

Trær som står i nærheten av naboeiendommen, naboloven § 3 For trær som står nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrket jord enn en tredjedel av trehøyden, så følger det av nabolovens § 3 at disse kan være ulovlige etter nærmere bestemte vilkår.

Treet må være til skade eller særlig ulempe for naboen. Eksempler på dette er at treet skygger for sol, at det er mye nedfall fra treet, at tær eller greiner står i fare for å brekke eller velte og skade personer eller eiendom.

Selv om treet oppfyller både avstandskravet og er til skade eller ulempe, så er det likevel ikke ulovlig etter naboloven § 3 dersom det er nevneverdig om å gjøre for eieren å beholde treet. Dette er gjenstand for en objektiv vurdering, slik at det ikke er tilstrekkelig å eieren selv mener at treet har nevneverdig betydning for ham. For at vilkåret skal være oppfylt må treet også ha slike egenskaper at utenforstående kan ha forståelse for at det kan være av betydning for eieren å ta vare på det. Eksempler på dette kan være at treet har kulturhistorisk verdi, at det er pent å se på og at det skjermer mot innsyn.

Videre vil treet heller ikke være i strid med

naboloven § 3 dersom det er nevneverdig om å gjøre for naturmangfoldet på stedet at treet blir stående.

Hva med hekk?

Hekk vil i noen tilfeller bedømmes på samme måte som trær og omfattes av naboloven § 3. Men det gjelder bare dersom hekken er over 2 meter. Hekk lavere enn dette er ikke i strid med naboloven § 3. Befinner hekkes seg i grenselinjen mellom eiendommene, er den å anse som et nabogjerde og lovligheten reguleres da av grannegjerdelova, og ikke av naboloven.

Tre i strid med alminnelige naborettslige prinsipper, naboloven § 2 Selv om treet ikke er i strid med naboloven § 3, for eksempel fordi det befinner seg lengre unna nabogrensen enn vilkåret i § 3, eller at det er nevneverdig om å gjøre for eieren at treet blir stående, så kan likevel treet være ulovlig, jf. naboloven § 2. Naboloven § 2 inneholder et generelt forbud mot å ha noe på eiendommen som er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe på naboeiendommen. I rimelighetsvurderingen skal det vektlegges hva som er påregnelig og vanlig på stedet. Det finnes blant annet et eksempel fra rettspraksis hvor retten la avgjørende vekt på at det omtvistede treet var en del av hagelandskapet som var karakteristisk for dette villastrøket, samt at de negative virkningene av treet måtte anses som påregnelig i den typen strøk. Treet var dermed ikke i strid med naboloven § 2. ••

av line c. b. bjerkek advokatfullmektig, nbbl

27

personlig økonomi

BOLIGLÅNSRENTEN STIGER Hva betyr det for det deg? Og hvilken rente kan du kreve av banken?

Norges Bank satte opp styringsrenten fra 0,75 til 1,0 prosent i mars. Og de av oss med boliglån har sannsynligvis allerede fått brev fra banken om at også boliglånsrenten settes opp.

Renten stiger nå fordi det er god vekst i norsk økonomi. Norges Bank trykker derfor forsiktig på bremsen for å unngå at presset i norsk økonomi blir for stort.

Norges Bank har nå satt opp renten to ganger det siste halvåret, de første renteøkningene siden 2011. I løpet av disse åtte årene har om lag 350.000 kjøpt sin første bolig. 350.000 som aldri har opplevd annet enn fallende rente.

Snart vil de føle at renteoppgangen biter. neste renteøkning allerede før sommer ­ ferien ?

Tross renteøkningene, taler internasjonal usikkerhet og høy gjeld i norske husholdninger for at Norges Bank går varsomt frem.

Sentralbankens egne prognoser indikerer at styringsrenten settes opp én til to ganger til i løpet av 2019, kanskje allerede før sommeren.

Styringsrenten forventes imidlertid ikke å bli høyere enn 1,75 prosent mot slutten av Norges Banks prognoseperiode i 2022. nordmenn har mye gjeld

Norske husholdninger har i dag 3 700 milliarder i gjeld. Det utgjør om lag 1,5 millioner per husholdning, og langt over to ganger husholdningenes gjennomsnittsinntekt. En renteøkning på 0,75 prosentpoeng fra dagens nivåer gir dermed en årlig ekstraregning om lag 28 milliarder, før skatt. Eller i overkant av 10.000 per hushold-

28

ning. De gjennomsnittlige tallene skjuler imidlertid store forskjeller. Mange husholdninger er gjeldfrie, mens andre har økt gjelden såpass mye at det gir grunn til bekymring.

lag 1.000 kroner i måneden. Familien har imidlertid samtidig redusert sparingen sin med omtrent tilsvarende beløp, fordi annuitetslånet automatisk skyver avdragene ut i lånetiden.

hva betyr økt rente for deg ?

hva kan du kreve av banken ?

Vi har regnet på hva effekten av en renteøkning på henholdsvis ett og to prosentpoeng betyr i krone og øre for en familie med tre millioner i boliglån. Vi forutsetter at de i dag har et 20-års annuitetslån med 2,5 prosent i rente.

En slik beregning er jo i utgangspunktet enkel. Ett prosent rentehopp koster 10.000 kroner per million du har i lån. Men det er en litt forhastet konklusjon.

– For det første, for hver krone du betaler i økt rente, får du igjen 22 øre på skatten. Den reelle kostnaden av ett prosent rentehopp er dermed 7.800 kroner per million du har i lån, eller 23.400 for en familie med tre millioner i boliglån.

– For det andre så er det én ting til som har betydning for din hverdagsøkonomi når renten stiger, annuitetsprinsippet. Dine månedlige utgifter vil nemlig ikke øke like mye som rentekostnaden. Det skyldes at de aller fleste av oss har annuitetslån. Annuitetslån, i motsetning til serielån, betyr at du betaler et like stort terminbeløp (renter og avdrag) til banken hver måned. Når renten stiger reduseres dermed avdragene du betaler i dag, mot at de øker mot slutten av låneperioden.

De månedlige utgifter til en familie med tre millioner i boliglån øker dermed ikke med 30.000 kroner dersom boliglånsrentene øker ett prosentpoeng, men med 12.100. Altså om

Jeg vil anbefale å bruke finansportalen.no for å se hvilke banker som har de beste vilkårene for deg. Du kan spare mye penger på å en telefon til banken. Det er ingen grunn til at din bank skal gi deg dårligere betingelser enn du kan få hos andre. Selv har jeg fått beskjed fra min bank at de øker renten fra 1,95 til 2,10 prosent på mitt boliglån. Jeg mener at det er konkurransedyktig i dag, men jeg hører gjerne fra deg dersom du har bedre betingelser. fire tips til deg som er bekymret :

1. Prut på renten eller bytt bank hvis andre gir bedre vilkår.

2. Er du bekymret for renteøkninger, bind renten på hele eller deler av boliglånet.

3. Budsjett bedrer oversikten i privatøkonomien og gjør det lettere å se ha du kan spare.

4. Benytt dagens lave rente til å bygge deg opp en buffer i husholdningsbudsjettet. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

MEDLEMMER I SKIEN BBL HAR FAST MEDLEMSBONUS HOS MONTÉR! Hos Montér får du alt du behøver til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

Du som er medlem i Skien BBL samler opp bonus hos Montér. Bonus er kroner som kommer inn på din bonuskonto.

5 % FAST MEDLEMSBONUS

AKTIVER MEDLEMSKORTET – SPAR PENGER! 5 % BONUS PÅ ALLE VARER (GJELDER OGSÅ TILBUDSVARER) For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på www.fordelerformedlemmer.no

Bomagasinet nr. 2, 2019 medlemsblad for skien boligbyggelag

29

 REHABILITERING: Borettslaget Gimsøy VIII har byttet kledning, bygget terrasser og gjort andre utbedringer i borettslaget. Prosjektlederne Jim Langvannskåsa og Geir Helstedt er enige om at rehabiliteringen er vellykket.

OPPGRADERING gir trivsel og bokvalitet Rehabilitering av borettslag er lønnsomt. Men like viktig er den trivselen og bokvaliteten som følger med oppgradering av uteområder, balkonger, bad og kjøkken. ole bjørn ulsnæs

30

For tre år siden investerte borettslaget Gimsøy VIII 16 millioner kroner i en kraftig oppgradering av de 28 boenhetene i laget. Leilighetene ble etterisolert og kledningen byttet. Vinduene ble også skiftet, og pipene utbedret. valgte å bygge terrasser

– Vi valgte å bygge store terrasser utenfor leilighetene. Det var et vellykket grep, sier borettslagsleder Jan Inge Sæteren.

– Hva har oppgraderingen gjort for beboerne?

– Vi har fått et helt nytt areal til boligene våre som vi kan benytte om sommeren. 25 m2 med terrasse er helt fantastisk. Det ble bygd et halvtak som gjør at vi kan sitte ute selv om det skulle være litt vått i lufta. Det er praktisk, ikke minst fordi vi slipper å tenke på utemøblene

3 Nye terrasser: Byggene har fått ny kledning og det er bygget 25 kvm. store terrasser utenfor hver leilighet, forteller Jan Inge Sæteren.

nye vinduer og utbedring av pipene. ikke satt av penger til vedlikehold

– Vi valgte ikke den billigste løsningen.

Beboerne var enige om å satse på kvalitet og langvarige løsninger. Men borettslaget har ikke vært flinke til å sette av penger til framtidig vedlikehold. Det betyr at vi har måttet låne ganske mye, og at husleien har steget en del.

Det er konsekvensen av at tidligere beboere overlater kostnadene til sine etterkommere, mener Sæteren.

Arbeidene begynte i august 2015 og var ferdige på vårparten året etter. – Vi leide inn Olav Langåsdalen fra Teknisk avdeling i SBBL som prosjektleder. Det var et godt valg, for det er ikke enkelt for en borettslagsleder å følge opp denne typen arbeid, sier Sæteren. – Jeg hadde mye jobb med møter, befaringer, telefoner og mailer, og vi hadde mange styremøter i perioden. Likevel var det godt å ha en profesjonell prosjektleder med i prosessen.

OPPGRADERING GA

lavere fyringsutgifter

 FAKSIMILE: Bomagasinet skrev om o ­ ppgraderingene i Gimsøy VIII for to år siden. Da fokuserte vi på fyrings­ økonomi, men rehabiliteringen har også ført til at beboerne bruker uteområdene mer aktivt.

Lavere fyringsutgifter og mindre støy er de mest merkbare endringene etter at borettslaget Gimsøy VIII har skiftet vinduer, etterisolert veggene og fått ny kledning på byggene.

ole bjørn ulsnæs

Borettslaget, som består av 28 vertikaldelte leiligheter fordelt på syv bygg, har investert ca. 16 millioner kroner i en kraftig oppgradering av boligene. Det er også bygget nye inngangspartier og nye terrasser. tilstandsrapport og generalforsamlinger

Det var virkelig på tide å få tatt noen vedlikeholdsgrep i borettslaget. Opp gjennom årene har beboerne vært opptatt av lav husleie, og det var kun gjennomført helt nødvendig vedlikehold. Noe kledning var byttet, og det var gjort forsøk på etterisolering, men jobben var gjort klattvis og usystematisk.

– Denne prosessen begynte med en grundig tilstandsrapport gjennomført av Teknisk avdeling i SBBL, forteller lederen av borettslaget Jan Inge Sæteren. – Konklusjonen var at kledningen måtte byttes, vinduene skiftes, og det burde dreneres rundt byggene. Det var også rett før vi fikk fyringsforbud i de gamle pipene, så de måtte også utbedres.

Rapporten førte til at medlemmene i borettslaget gikk inn i en diskusjon om hva som skulle gjøres. Etter en ordinær og to ekstraordinære generalforsamlinger var det enighet om å droppe dreneringen og gå for oppgradering av byggene med ny kledning,

34

selv om det regner litt.

Det er ikke tvil om at beboerne i Gimsøy VIII er fornøyde med at byggene er oppgradert, og at borettslaget framstår i helt ny prakt.

– Har oppgraderingen ført til at uteområdene blir brukt mer?

– Ja, det synes jeg. Jeg ser i alle fall at beboerne er mer ute. Jeg kan ikke si sikkert om det sosiale livet blant naboene har blitt bedre, men jeg ser i alle fall at folk trives og liker å stelle i hagene sine. ser på helheten

– Kvaliteten og estetikken i bygget er mye bedre etter en skikkelig oppgradering, sier prosjekt­ leder Jim Langvannskåsa. – Får du fine uteom­ råder og flotte terrasser, så sitter folk ute. Det

Det var hensiktsmessig rent økonomisk å ta hele jobben samlet.

partier i alle boligene. Der valgte vi galvanisert metallrekkverk for å lette framtidig vedlikehold.

Sammen med nye pipeløp og lydisolerte lufteventiler betyr alt vi har gjort, en betydelig oppgradering av borettslaget vårt. Det var på tide,

Inngangsparti: Leder for borettslaget Gimsøy VIII Jan Inge Sæteren kan kose seg med bikkja på trappa i det nye inngangspartiet.

ny kledning og vinduer

Alle de syv byggene har fått ny kledning, og veggene er blitt etterisolert med 5+5 cm. isolasjon lagt i kryss. Planen var å legge vanlig kledning og så male, men entreprenøren, Veidekke, spurte om borettslaget ikke heller ville ha Vestlandskledning som var impregnert og innsatt med olje. Kostnaden ble den samme, for selv om kledningen var dyrere, sparte en kostnadene til maling.

– Det var et smart valg. Nå har vi fått en kledning med lang levetid og enkelt vedlikehold.

Det eneste vi bør gjøre, er å olje kledningen etter 10 år – ikke fordi det er påkrevet, men for utseendes skyld.

Det er også satt inn nye vinduer i alle leilighetene. Utgangsdørene ble byttet for få år siden, så de ble beholdt.

– I vinter merket vi helt klart at leilighetene er blitt mye varmere. Energiutgiftene har gått ned. Leilighetene har også blitt mye bedre med hensyn til støy utenfra, sier borettslagslederen. nye terrasser og inngangspartier

Alle leilighetene har fått nye terrasser på 25 kvm. Det er bygget nytt tak som går 2,5 meter ut fra veggen, slik at halve terrassen er overbygget.

– Vi har også bygget nye og større inngangs-

Bomagasinet

blir mer sosialt, og trivselen i borettslaget vil øke.

Jim Langvannskåsa er nyansatt som prosjekt­ leder i SBBL. Han er utdannet tømrer og bygningsingeniør og har jobbet for seg selv i mange år. Til SBBL kom han fra jobben som avdelings­leder for eiendomsavdelingen i Nome kommune.

– Oppgraderinger av fasader fører til at beboerne ser på resten av bomiljøet sitt også, legger prosjektlederkollega Geir Helstedt til. – Så fort byggene blir fine, så ser beboerne på helheten.

Nettopp det opplevde Jim Langvannskåsa i et borettslag på Gulset. – Så fort de så hvor fint det ble med fasadeoppgradering, ville de ha opp noen benker der de kan treffe naboene og ta en kopp kaffe sammen ute. Arbeidene er ikke ferdige, så vi må se på totaløkonomien før slike

men nå er vi godt fornøyde, sier Sæteren. –Det var hensiktsmessig rent økonomisk å ta hele jobben samlet. Om vi hadde delt opp dette i flere mindre prosjekter, hadde vi fått store ekstrakostnader til rigging. ••

nr. 2, 2017 medlemsblad for skien boligbyggelag

35

ting bestemmes, men det viser tydelig at når selve huset blir fint, så begynner folk å bry seg om uteområder også. Det er en synergieffekt. investeringene betaler seg

Borettslaget Klyve 2 har investert store summer i nye bad, nye kjøkken og oppgraderte uteområder. Hit valfarter barnehager, skoler og andre unger for å bruke områdene. Det har blitt en samlingsplass med et yrende liv.

– Har investeringene ført til at leilighetene har steget i pris?

– Det er litt for tidlig å si. Prosjektet er ikke ferdig ennå, forklarer Helstedt. – Men om et års tid vil vi nok se en effekt, og jeg er sikker på at prisene vil gå opp. Det ser vi i andre borettslag på Klyve, der de er ferdig med rehabilitering. ••

Bomagasinet nr. 2, 2019 medlemsblad for skien boligbyggelag

31

UTSIKT: Ekteparet ser ned til Heivannet, og tomten er solrik og frittliggende.

Kjøpte ny bolig i stedet for å pusse opp sitt gamle hus Kjell Morten Kamperhaug og Liv Berit Eikåsen skulle egentlig pusse opp huset. I stedet valgte paret å flytte til en av de tre nye boligene som SBBL har bygget i Siljan. ole bjørn ulsnæs

– Vi hadde en enebolig fra -85 rett borti her, på Holtesletta, så vi har ikke flyttet så langt, sier Kamperhaug. – Det var litt tilfeldig, utfyller Eikåsen. – Vi skulle til å gå i gang med å pusse opp kjøkkenet. Det var på tide etter noen og tretti år, og vi måtte ta resten av huset innvendig også. hadde ikke flytteplaner

– Så i stedet for nytt kjøkken ble det nytt hus?

– Ja, vi hadde ikke planer om å flytte, men så kom prospektet på de tre eneboligene i rekke her i det nye Heiveien byggefelt i Siljan. Vi likte løsningen, og beliggenheten var god, ikke minst

32

 TRAPP: Kjell Morten Kamperhaug og Liv Berit Eikåsen i trappa opp til andre etasje.

 KJØKKEN: Kjell Morten Kamperhaug og Liv Berit Eikåsen har oppgradert kjøkkenet med finere hvitevarer enn standard og med kjøkkenøy.

fordi vi går en del på tur.

Det gamle huset ligger rett ved riksveien.

Nå har paret bosatt seg i roligere omgivelser med lysløypa og turterreng rett utenfor døra.

– Vi syntes også at boligene så veldig fine ut.

Den moderne formen appellerte til oss med store vindusflater, gjennomlys og et helt annet materialvalg enn i det gamle huset. – Her er alt nytt med malte flater og høyt under taket i stue og kjøkken. I det gamle huset var alt trehvitt, og det var ikke jeg så glad i, sier Liv Berit. – Så nå er det jeg som har fått det slik jeg vil ha det.

– Hva var det dere falt for med denne boligen?

– Vi likte hustypen, svarer Liv Berit kjapt.

– Og så er beliggenheten veldig bra, legger Kjell Morten til. Vi ser ned til Heivannet, og tomten er solrik og frittliggende. åpen toppetasje

Den nye boligen er på 125 m2. I første etasje er det tre soverom, stue og bad. Toppetasjen er ganske åpen med kjøkken, stue og bad. Fra stua er det utgang til en 41 m2 stor veranda over carporten.

– Det eneste vi savner, er litt mer lagringsplass. Når en flytter fra et stort hus med kjeller og garasje, så er det litt av en overgang å flytte

hit. Det har vært en hard prosess å kvitte seg med ting, og vi er ikke helt ferdig ennå. Vi har bare bodd her en måned, så det står fremdeles noe igjen i det gamle huset, som datteren til Kjell Morten har overtatt.

– Vi kjøpte boligen for omtrent ett år siden, et par måneder før byggingen ble satt i gang.

Underveis har vi oppgradert kjøkkenet og fått en bolig vi kommer til å trives godt i. Fremdeles er det mye igjen å gjøre før alt er i orden, men det kommer etter hvert. Vi må bo oss inn før vi vet hvor alle bildene skal henge, og hvordan de andre detaljene skal være. ••

Bomagasinet nr. 2, 2019 medlemsblad for skien boligbyggelag

33

r Vi er der fo e en m m le med

– Nå går boligsalget så det suser – Det er litt ellevilt her nå. Rekkehusleiligheter og blokkleiligheter går for priser som er langt over prisantydning. Vi opplever priser som er «all time high», sier Bodil Edin, som er avdelingsleder hos medlemmenes egen borettslagmegler, Eiendomsmegler 1 Telemark. ole bjørn ulsnæs

Vi hjelper deg! Vurderer du å selge din bolig, ta kontakt med oss på tlf. 35 50 45 00. Vi gir deg gratis verdivurdering.

34

tone darrud

mona harstad

bodil edin

lene aanerød haugen

Eiendomsmegler MNEF Fagansvarlig

Eiendomsmegler MNEF

Avdelingsleder/ Eiendomsmegler MNEF

Eiendomsmegler MNEF

Medlemmenes egen Boligrådgiver – spør oss om tips og råd

Megleravdeling

Medlemmene er våre kunder, og de fortjener de beste betingelsene

FORNØYDE: Eiendomsmeglerne Mona Harstad og Lene Aanerød Haugen er strålende fornøyde med salget om dagen.

Budrundene går unna om dagen. Det er mange kjøpere på visning, og borettslagmeglerene i Eiendomsmegler 1 har travle dager. Kjøperne er der, og leilighetene omsettes raskere enn på lenge.

– Jeg vil si at det er en vårløsning i boligmarkedet. Folk er på boligjakt i hele området, og steder som Falkum, Gimsøy, Klyve og Kjørbekk er spesielt attraktive. ferdig pusset opp

– Vi ser tendenser til at det kommer kjøpere utenbys fra, som ønsker å ha en pendlerleilighet i Skien, sier eiendomsmegler Mona Harstad.

– Prisene innover mot Oslo er så høye at folk velger vårt område i stedet. Det er nok derfor vi opplever de høyeste prisene vi noensinne har sett i flere områder av byen.

De fleste ønsker å kunne flytte rett inn i en ferdig oppusset bolig. Det betyr at fint rehabili-

terte leiligheter får gode priser. Men det finnes også oppussingsobjekter i markedet for dem som ønsker å pusse opp selv. meglerne er boligrådgivere

For de aller fleste er et boligkjøp eller -salg stort og vanskelig. Mange lurer på hva som skjer i prosessen, og det er der boligrådgiverne kommer inn i bildet.

– Stikk innom kontoret i Cappelensgate, så får du all hjelpen du trenger. Meglerne våre er også dyktige boligrådgivere som ivaretar både selger og kjøper i prosessen. Selgerne ønsker selvfølgelig å oppå best mulig pris for sin bolig, og der er vi virkelig gode. Dette kan vi, understreker Edin.

– Vi skal ha omsorg for begge parter i prosessen, understreker Mona Harstad. – Vi er rådgivere gjennom hele prosessen, fra kjøperen ser annonsen på nett første gangen til han eller

hun står med nøkkelen i handa.

– Vi går «all in» og strekker oss lenger enn kundene forventer. Vi har en holdningskampanje #denfølelsen som sier noe om hvilke verdier vi legger til grunn for vårt arbeid. eksperter på bbl - leiligheter

– Vi er medlemmenes egen eiendomsmegler, vi selger mest og vi er eksperter på borettslag, sier Edin. – Vi samarbeider med SBBL og har fulgt boligene fra de ble bygget, så vi kjenner hver eneste bolig. Det betyr trygghet for både kjøper og selger.

Borettslagsmeglerne har meget god kunnskap om prisnivået på leiligheter. Våre medlemmer fortjener meglere som kjenner til akkurat «din» leilighet og de legger derfor stor vekt på riktig prising.

Det betyr at verdivurderingene er velfunderte og et godt utgangspunkt. ••

inger varøy

monica zimmermann

hanne holmberg

Oppgjørsansvarlig/ Eiendomsmegler MNEF

Salgssekretær

Eiendomsmegler MNEF

isabell heidenreich-riis Eiendomsmegler

Bomagasinet nr. 2, 2019 medlemsblad for skien boligbyggelag

35

MĂĽltilpasset solskjerming.

Gratis befaring og mĂĽltaging.

Skien 415 34 701 - Porsgrunn 415 34 707 36

PLANER OM Å PUSSE OPP BADET?

÷23% på baderomstilbehør

÷23% på rør- og rørdeler ordinær pris

÷15% på timepris

Rabatt gis ikke på nedsatte varer eller varer på kampanje. * Bonus gjelder ikke ved fakturerte varer og arbeid.

5% bonus på alle kontante

varekjøp!*

Bonus gis på alle kjøp i butikken med aktivert medlemskort ved betaling med bankkort eller kontanter. Husk å trekke medlemskortet i bankterminalen slik at bonus blir registrert.

PORSGRUNNSVN. 304 – 3740 SKIEN Tlf 35 91 35 00 • Vakttelefon 952 87 000 firmapost@rorleggern.no www.rorleggern.no

Bomagasinet nr. 2, 2019 medlemsblad for skien boligbyggelag

37

Juridisk førstehjelp

NYHET!

Nå får du juridisk hjelp hos oss.

Sammen med advokatfirmaet Legalis hjelper vi deg med typiske juridiske problemstillinger og gir deg gode råd.

sb1telemark.no/juridisk-hjelp

NESTE UTGAVE: SEPTEMBER 2019 KONTAKT OSS PÅ TLF: 71 20 12 00 www.bomagasinet.no

ANNONSÉR I BOMAGASINET

OG TREFF MEDLEMMENE I DITT BOLIGBYGGELAG NESTE UTGAVE AV BOMAGASINET KOMMER I SEPTEMBER!

38

HUSK! lemsAktiver med kortet ditt!

Et tr

ygt

valg

- he

le liv

et

MEDLEMSFORDELER

Medlemsfordeler

for deg som er medlem i sbbl Som medlem kan du gjøre deg nytte av en rekke lokale avtaler med faste rabatter og spesialtilbud.

Dessuten kan du oppnå store rabatter ved å benytte deg av landsdekkende avtaler for bbl-medlemmer.

Se oversikt over dine fordeler på www.skien.bbl.no.

dekkspesialisten Bøleveien 63 B

•

Tlf. 35 52 72 90

5 % bonus på alle kjøp

falkum bilvask www.alltidrenbil.no

•

Tlf. 91 11 91 19

Gode rabatter og abonnement for bilvask

15–50 % rabatt på dekk, felg og tilbehør

rørlegger’n as Porsgrunnsvn. 304

•

Tlf. 35 91 35 00

elektro 4 Borgeveien 5

•

Tlf. 35 90 01 00

30 % rabatt på el-materiell 7,5 % rabatt på timepris

carlsen fritzøe – aasland Kjørbekkdalen 5

•

Tlf. 35 50 31 50

5 % bonus på alle kjøp

2 % bonus på alle kjøp

fargerike c. christoffersen Skien tlf. 415 34 701

•

Porsgrunn tlf. 415 34 707

3 % bonus på alle kjøp

15 % på timepris

15 % på maling/jernvare

10 % rabatt på lagerførte produkter

23 % på rør, rørdeler og baderomstilbehør

25 % på trelast

15 % rabatt på Baron og Baronesse maling

kaba møller undall as

g-max herkules

actic gym og bad

10–25 % rabatt

Tlf. 35 90 50 20

Tlf. 35 50 09 49

5 % bonus på alle kjøp

Mnd. rabatt på årsavtale

10 % på ordinære varer

montér

eiendomsmegler1

teater ibsen

Tlf. 35 50 02 00

Billettene reserveres på tlf. 35 90 50 40

medlemskort. Gjelder også tilbudsvarer.

Medlemmer i Skien Boligbyggelag får gratis verdivurdering og kr 5000 i rabatt ved boligsalg.

forestillinger i 2017. Fordelskortet må vises.

sparebank1 telemark

omsorgstjenesten as

Tlf. 02610

Tlf. 35 10 02 50

Lavere rente – ingen gebyr!

10 % rabatt i 6 mnd på alle tjenester

Hagebyveien 33

•

Tlf.: 47 65 10 00

5 % bonus på hele kjøpet med aktivert

ibsenhuset Billettene reserveres på tlf. 35 90 54 90 Grupperabatt til våre medlemmer på de forestillinger som har denne priskategori (inntil 2 bill. pr. medlem). Skien disponerer 14–16 forestillinger i løpet av året. Hvilke forestillinger dette er ser du på våre nettsider www.skien.bbl.no

Rabatter på billettprisene på utvalgte

grenland minilager Skien tlf. 35 52 14 01

•

Porsgrunn tlf. 92 44 41 09

10–15 % rabatt

R

VERDENS SMARTESTE ELBILLADER

RØD

ANTRASITT

Laderoboten Easee Home:

Like smart som den ser ut Om du – eller borettslaget – trenger smart og skikkelig ladeutstyr til elbil, anbefaler vi Norskproduserte Easee Home. Multifag kan levere og montere omgående!

Pakketilbud: Ladeboks ferdig montert – fra kun kr 14.995 (ink. mva) Snakk med Marius!

Ring 467 67 949 hvis du har spørsmål eller vil sikre deg en Easee Home laderobot.

Krever overspenningsvern. Tibber-ready (lading når strømmen er billigst).

Kontaktperson: Marius Sandland – Multifags serivceleder elektro – e-post: marius.sandland@multifag.no

multifag.no

tlf: 800 35 500

BLÅ

HVIT

SORT