MOBO 4 2020 40 sider

BO magasinet NR. 4

/

2020

Medlemsblad for

MØRE OG ROMSDAL BOLIGBYGGELAG

SOM MOBO-MEDLEM HAR DU FORKJØPSRETT TIL 95.000 BOLIGER side 32–33

Lader i egen garasje SIDE 6–9

tema: kjøkkenet

Bilde: OPUS

5 % BONUS PÅ HELE KJØPET Trenger du hjelp for å komme i gang – kom til Montér. Vi finner løsninger for deg!

Som medlem i MOBO får du medlemsbonus hos Montér. Bonus er kr rett inn på din bonuskonto. Montér har alt du trenger til ditt byggeog oppussingsprosjekt. For å få fullt utbytte av ditt medlemskap er det viktig at du registrerer ditt bankkort eller kredittkort.

Du får mer hos Montér

NESTE UTGAVE: FEBRUAR 2021

VI UTFØRER ALLE TYPER RØRLEGGERTJENESTER

KONTAKT OSS PÅ Tlf: 71 20 12 00 annonse@tibe.no

• Rørleggerservice • Bolig og industri • Bad med 10 års garanti • Tegning/prosjektering • Flislegging • Varmepumper/gulvvarme

ANNONSÉR I BOMAGASINET

vvs-team as

NESTE NESTE UTGAVE UTGAVE AVAV BOMAGASINET BOMAGASINET KOMMER KOMMER I NOVEMBER! I FEBRUAR!

Verftsgata 8, 6416 Molde • post@vvsteam.no • www.vvsteam.no

OG TREFF MEDLEMMENE I DITT BOLIGBYGGELAG

Tlf. 71 21 53 90 / 91 36 01 20

V i ti lb y r MOBOSMEDLEM T RABAT

SANS FOR KAFFE OG KJÆRLIGHET La deg forføre av Nordic Spirit Dark med de vakre mørke lamellene, som her brukt på en lekker kjøkkenøy. Den elegante stilen er gjennomført, med åpne vegghyller i samme vakre toner.

Se spesielt høyskapene, i modell Base, som er kledd med HTHs nye laminat. Et meget lekkert og holdbart materiale i en vakker grønn farge, brukt for å skape en lekker kontrast til det mørke naturmaterialet.

DESIGN NYHET

¬ NORDIC SPIRIT HARMONY DARK/BASE GRØNN Opplev nyhetene i din lokale HTH-butikk i Molde, hvor du alltid kan skape din kjøkkendrøm sammen med våre kjøkkeneksperter.

Du kan også lese mer på hth.no HTH MOLDE

Brunvollkvartalet, Kåre Solhjellsveg 6 • Tlf. 71 20 05 20

Bomagasinet

nr. 4, 2020 medlemsblad for møre og romsdal boligbyggelag

3

VÅRT MÅL ER Å VÆRE BILLIGST!

Vi jobber hver dag for at dine oppussingsprosjekter skal koste så lite som mulig, og vårt prisløfte er et tydelig bevis på at vi skal være billigst.

Les mer på obsbygg.no

Molde Storsenter Åpningstider: 7–20 (9–18)

4

molde.obsbygg@coop.no tlf: 979 95 105

tema i dette nummeret: kjøkkenet nummer 4 november

Leder

2020

mobo.no

Innhold

ole jakob strandhagen

faste spalter Tema ............................................................. 13

VI ER TIL FOR EIERNE VÅRE! Å være medlem betyr at du har investert andelskapital og at du er medeier i MOBO. I MOBO har vi hele 8 500 medlemmer og eiere. Alle har like stort eierskap. Med aktive og lojale eiere som gir oss gode innspill og korreksjoner, så er målet at Mobo skal være det naturlige, trygge og beste valget. Godt eierskap setter krav, gir støtte og viser tillit.

Det er også sammen vi kan skape verdier for felleskapet og for hver enkelt; gjennom å skaffe og forvalte boliger, levere gode tjenester og fremforhandle gode avtaler. Hva kan vi bli bedre på, hva ønsker dere? Målet vårt er å skape verdier for dere og at medlemskapet skal bli enda mer verdifullt i løpet av årene som kommer.

Vi forvalter i overkant av 100 boligselskaper hvorav de fleste er borettslag. Totalt har vi 3 600 boliger i kommunene Aukra, Hustadvika, Molde, Sykkylven, Vestnes og Ålesund. For å bli bedre kjent og for å lære, så har jeg de siste månedene besøkt de største borettslagene ved å invitere meg selv til en uforpliktende prat. Dette har vært veldig kjekt og lærerikt. Jeg har blitt tatt godt imot av styreledere, nestledere, vaktmestere og hele styrer. Vi har diskutert utfordringer i borettslagene, erfaringer på godt og vondt i samspillet med MOBO, og ikke minst, jeg har fått mange gode innspill til hvordan vi kan utvikle MOBO videre. Som jeg ofte sier, sammen er vi gode og sammen er vi sterke.

Dette er også et selvoppfyllende profeti. Jo

Mattipset ................................................... 22 Kryssord & Sudoku ............................... 25

flinkere dere er til å bruke eierskapet aktivt, komme med gode innspill og benytte oss, jo bedre blir tjenestene og jo større verdier skaper vi. Vi er til for dere, ikke motsatt.

2020 har vært et krevende år for mange. Det har det også vært for oss. Koronapandemien har medført utsettelser av prosjekt og lavere oppdragsmengde. I tillegg har vi vært gjennom en krevende prosess med Mobarn.

MOBO etablerte Mobarn som et eget selskap i 1987 og har siden den gang administrert selskapet. I dag består Mobarn av 12 barnehager med 300 ansatte og 750 barn.

Etter at Mobarn i større grad har bygd opp sin egen administrasjon, flyttet inn i egne lokaler, så har det kommet krav om mer selvstendighet. Dette har vi i stor grad innfridd, og vi holder på å utarbeide nye forretningsmessige avtaler oss imellom. For å sikre samvirkemodellen og for å sikre at verdiene som er bygd opp skal forbli i selskapet, til lokalsamfunnet og barnas beste, så har vi derimot ikke villet gi fra oss våre vedtektsfestede rettigheter. Etter en lengre rettsprosess så har vi fått medhold for dette av tingretten. Saken er ikke rettskraftig avgjort. Vi har mye til felles og ønsker et godt samarbeid med Mobarn.

Jusspalten ................................................. 26 Personlig økonomi ................................ 28

nyheter Lader i egen garasje ............................... 6 MOBO bistår ............................................... 8 Ladeanlegg for elbil ................................ 9 Stort løft på kjøkkenet ....................... 10 Lussekatter .............................................. 12 Gode og nyttige møter ....................... 30 Inn på boligmarkedet?

Skaff deg forkjøpsrett ........................ 32 Småstoff .................................................... 34 Koronafeber i boligmarkedet ......... 35 Boligstigens første trinn er ofte tyngst ........................................... 36 Lokale medlemsfordeler ................... 39

Vi er inne i ei spesiell tid. Oppfordrer alle til å ta ekstra godt vare på hverandre fremover. Ønsker dere alle god jul og et riktig godt nytt år!

Disk opp med lussekatter – s. 12

MEDLEMSBLAD FOR MØRE OG ROMSDAL BOLIGBYGGELAG

møre og romsdal boligbyggelag Strandgata 5, 6415 Molde.

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

nr. 4, 2020

Tlf: 71 25 93 00

TIBE Molde AS Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde

ansvarlig redaktør

E-post: mobo@mobo.no Hjemmeside: www.mobo.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

Direktør Ole Jakob Strandhagen, Møre og Romsdal Boligbyggelag

medarbeidere i dette nummeret Evy Strømme, Ingrid Kvande, Terje Heggem og Jens H. Lyngstad.

utgitt av

E-post: bomagasinet@tibe.no

Bomagasinet

BS Media AS, Postboks 452 Sentrum, 0104 Oslo

annonser Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

trykk Ålgård Offset, Ålgård

nr. 4, 2020 medlemsblad for møre og romsdal boligbyggelag

5

A rv e

Ha

tl e ve

d

te k

nis

ka

vd e l

in g i M O B O .

Lader

I EGEN GARASJE Stadig flere velger elbil, og med det kommer behovet for lading.

Farstadplassen og Sollia borettslag er blant borettslagene som har etablert infrastruktur for elbillading, og nå kan beboerne bare koble seg på. ingrid kvande

Hos Sollia borettslag er ladeanlegget til elbil i felles garasjekjeller, mens beboerne i Farstadplassen har fått lademulighet i egne garasjebygg ved siden av leilighetene. Begge har valgt MIFO som leverandør av infrastrukturen og Ladefabrikken som tredjepartsleverandør av ladebokser.

jens holsbøvåg-lyngstad

der Ladefabrikken leser av strømmen og sender faktura til den enkelte alt etter hvor mye de har brukt. Prisen dekker både strøm, nettleie, etablering og faste kostnader, og det er måleravlesing hver tredje måned, sier Norland.

MOBO PROSJEKTLEDER

SOLLIA BORETTSLAG

Inger Marie Norland er styreleder i Sollia borettslag. Hun forteller at anlegget i garasjekjelleren var klart for halvannet år siden, og det er tilrettelagt for at alle 50 boenheter kan koble seg på.

– Så langt har 7–8 stk kjøpt seg ladeboks, og interessen er økende. Vi har en ordning

6

Styret i Sollia borettslag gjorde vedtak om å etablere felles ladeanlegg i november 2018, og i januar 2019 hadde de signert avtale med MIFO om bygging av infrastruktur. Det var Teknisk avdeling i MOBO ved Arve Hatle som lagde forespørselen som ble sendt ut på anbud, og han tok seg også av prosjektog byggeledelse. Anlegget var ferdig i mai

2019, og infrastrukturen kostet da 150.000,– Beboerne som koblet seg på, betalte den gang kr 16.000,– for ladeboksen.

KOBLET TIL HELE TIDEN

Rolf Myhre er en av de som har ladeboks på sin parkeringsplass. – Jeg har hatt hybrid plugin-bil i 2,5 år, og før vi fikk eget anlegg, hadde jeg avtale om å bruke stikk-kontakt i garasjen her. Det er ikke heldig, så dette synes jeg er både lettvint og bra. Bilen står på lading i garasjen hele tiden når jeg ikke bruker den. Jeg kobler til laderen når jeg parkerer. Da kommer det grønne lyset på, og batteriet lader opp til et visst punkt før laderen kobler seg ut, forklarer Myhre.

 Styremedlem i Farstadplassen borettslag, Magne Orvik.

 Styreleder i Sollia borettslag, Inger Marie Norland.

 Rolf Myhre bor i Sollia borettslag og har egen ladeboks i garasjen.

ANLEGG PÅ EGEN KURS

Hos naboen rett over gata, i Farstadplassen borettslag, møter vi styremedlem Magne Orvik. Han var prosjektleder fra borettslagets side da de etablerte lade-infrastruktur, og den som hadde kontakten med MOBO og prosjektleder Arve Hatle.

– Vi hadde stor belastning på strømnettet allerede, så for oss var det viktig å få opp en felles ladeløsning raskt. Dette anlegget er på egen kurs, og hver enkelt bruker har egen måler og betaler for den strømmen de bruker, forteller Orvik.

1,– PR KILOWATT-TIME

 Strømtilførsel ved garasjene i Farstadplassen borettslag.

Så langt har ca. 25 % av andelseierne i borettslaget koblet seg på, og Orvik er selv en av disse. – Vi betaler 1,– kr kilowatt-time inklusive alt, og jeg bruker ca. 100,– i måneden. Med min hybridbil kan jeg kjøre 40 km på ren strøm, og jeg bruker omtrent 50/50 på strøm og bensin. Det er kjøremønsteret

Bomagasinet

som avgjør det, og småkjøring går stort sett på strøm, forteller Orvik.

ETABLERINGSKOSTNAD

Kostnaden med å etablere et fellesanlegg varierer med størrelsen, og ikke minst avhenger det av omgivelsene der anlegget skal plasseres.

– For oss kostet det kr 500.000,– å etablere infrastrukturen. Siden vi har utendørs garasjer måtte vi gjøre en del gravearbeid, og det koster. Når vi først var i gang med graving, passet vi på å legge fiberkabel i samme grøfta, sier Orvik som mener anlegget er et løft for borettslaget.

EKSTRAVERDI

– Interessen her er økende. En som nylig flyttet hit, valgte faktisk elbil da han byttet bil, fordi det var så enkelt å lade her. Det er også fint å kunne skilte med lademuligheter i borettslaget hvis noen skal selge leiligheten sin, mener Orvik. ••

nr. 4, 2020 medlemsblad for møre og romsdal boligbyggelag

7

MOBO BISTÅR Teknisk avdeling i MOBO bistår boligsselskapene når de skal etablere infrastruktur for elbillading. – Det er viktig å gjøre forespørselen så god og dekkende som mulig, sier Arve Hatle i MOBO. ingrid kvande

– Når et boligselskap tar kontakt med oss for å etablere system for elbil-lading, ser vi på fasilitetene og omgivelsene, trafoen, avstand til tavlerom etc. Utifra funnene lager vi en funksjonsbeskrivelse og sender forespørselen ut på anbud, sier Arve Hatle på teknisk avdeling i MOBO.

løsning kan være at alle ladekunder betaler et fast beløp på f.eks. 250,– pr måned. Da unngår man å betale gebyr til ladeboks-selskapet, men ladekostnaden vil ikke bli fordelt etter nøyaktig forbruk, men etter et snittforbruk, sier Hatle.

INFRASTRUKTUR OG LADEBOKS

GODE LADEVANER VIKTIG

– Funksjonsbeskrivelsen går ut til el-installatører som f.eks. MIFO. De undersøker blant annet kapasiteten på det elektriske anlegget, og sjekker om det må oppgraderes eller ikke. Når infrastrukturen er på plass, er det ladeboks-leverandøren som el-installatøren knytter til seg, som tar kontakt med hver enkelt ladekunde og gjør alt det praktiske, herunder fakturering av forbruk.

Styret har altså ikke noe arbeid med avlesning, innkreving etc. Ladeboks-selskapet har et påslag på f.eks. 70 kroner i måneden for å administrere dette. En annen

Han forteller at ladeanleggene kan programmeres på ulike måter, og at det kan bli enda viktigere i framtiden.

– Man kan programmere slik at elbilen f.eks. ikke skal ha mindre enn 40 % og ikke mer enn 80 % oppladet batteri. Dersom strømprisene er ulik på forskjellige tider på døgnet (dersom det etableres tariff-pris i nær framtid), kan man også programmere slik at bilen lader når strømprisen er lavest på døgnet. Dermed blir det lønnsomt med gode ladevaner, nemlig at man plugger inn ladekabelen når bilen er parkert, sier Hatle. ••

Bærekraftig system Ladeinfrastruktur med dynamisk lastfordeling er bærekraftig.

Man utnytter det eksisterende strømnettet på en bedre måte, slik at man kanskje ikke trenger å oppgradere det. ingrid kvande

– Dynamisk lastfordeling er et system som tar den ledige ladekapasiteten og fordeler den jevnt utover til ladepunktene etter behov. Dersom fem biler er koblet til et ladeanlegg fordeles kapasiteten på disse fem, og er det sju biler tilkoblet, fordeles kapasiteten litt bredere utover. Slik blir det ikke overbelastning, for man bruker bare den kapasiteten man har, sier Arve Hatle i MOBO. Han anbefaler boligselskapene å investere

8

i ladeanlegg med dynamisk lastfordeling.

– De aller fleste boligselskap tilknyttet MOBO er av en viss alder, og hvis ikke ladeinfrastrukturen bygges med dynamisk lastfordeling må de sannsynligvis oppgradere ny tilførsel av strøm inn mot borettslaget. I verste fall er det ikke kapasitet i trafoen. Da må nettselskapet (f.eks. Istad Nett) oppgradere fra den store trafoen med de anleggskostnader det medfører, forteller Hatle. ••

LADEANLEGG FOR ELBIL:

leie eller eie?

Et ladeanlegg for elbil i borettslaget gjør ladingen mye enklere, og er også et pluss den dagen man eventuelt skal selge. Men hvilken løsning skal man velge – abonnere eller eie? ingrid kvande

For noen få år siden kom ny eierseksjonslov som ga seksjonseiere i sameier som disponerer parkeringsplass, lovfestet rett til å lade elbil hjemme. Som forventet kommer det nå en lovendring som gjør at dette også vil gjelde borettslag. Det betyr at de boligselskap som ikke har etablert ladesystem allerede, må gjøre noen valg i nærmeste framtid. Ett av valgene de må ta, er om de skal etablere egen infrastruktur for lading, eller om de skal abonnere.

kobler seg på anlegget betaler for ladeboksen og får faktura på selve ladingen.

Ved abonnementsløsning forplikter eieren av infrastrukturen seg til å oppgradere anlegget slik at det er teknologisk oppdatert til enhver tid. Dersom boligselskapet likevel ønsker å eie infrastrukturen etter noen år, har det mulighet til å kjøpe seg ut av avtalen etter minimum tre år.

Betingelsene for dette avtales på forhånd.

det kan også være en fastpris på lading pr måned uavhengig av bruk.

I de boligselskap der det ikke er garasjer/faste parkeringsplasser, må man også ta stilling til hvor ladeanlegget skal plasseres. Det er viktig at ladeplassene ikke hindrer utrykningskjøretøy å passere.

Dersom det er nødvendig å ta av grønt­ arealer for å få p-plasser med lademulighet, må det behandles på generalforsamling i boligselskapet.

EIE SELV ABONNERE

En fordel med abonnementsløsning er at man slipper diskusjonen om fordeling av kostnader mellom de som har elbil og de uten. Med denne abonnementsløsning er det kun de som bruker ladeanlegget som betaler. Tilbyderen etablerer infrastrukturen for egen regning, og de som

Ved å investere i egen infrastruktur er boligselskapet selv eier av ladeanlegget, og betaler også for etableringen. Som eier må boligselskapet ta stilling til hvordan kostnadene for etableringen skal fordeles på andelseierne, og hvordan de som lader skal belastes. Som regel er det en måler til hver bruker der forbruket framgår, men

Bomagasinet

NOK STRØMKAPASITET?

Enten man velger å abonnere eller eie, er det første man må sjekke om det dagens strømanlegg tåler belastningen med et ladeanlegg.

Dersom fellesnettet må oppgraderes er det boligselskapet som finansierer det gjennom felleskostnaden. ••

nr. 4, 2020 medlemsblad for møre og romsdal boligbyggelag

9

Stort løft

PÅ KJØKKENET Da Elise Trana og Odd Øyvind Fjørtoft kjøpte seg hus i Nordbyen, var det kjøkkenet som fikk aller størst makeover – med ny plassering og helt ny look. ingrid kvande

Det var i august i år at Elise Trana, Odd Øyvind Fjørtoft og datteren Oline (1,5) flyttet fra vertikaldelt tomannsbolig i Årølia, og inn i huset de hadde kjøpt i Nordbyen. De tok over huset i mai, og da de flyttet inn, hadde de lagt bak seg fire måneder med oppussing.

FLYTTET RUNDT PÅ ROM

Den store eneboligen fra 1995 har gjennomgått store endringer. Elise og Odd Øyvind har blant annet flyttet kjøkkenet fra baksiden til framsiden av huset, og laget soverom av det gamle kjøkkenet.

– Den første kvelden etter at vi tok over huset, satte vi oss ned og tegnet en råskisse

10

jens holsbøvåg-lyngstad

av romplasseringen inklusive kjøkken i andre etasje, og i dag er det temmelig likt det vi planla den gangen, forteller Elise.

Huset har valmet tak, noe som gjorde at de slapp å tenke på bærevegger.

– Vi visste at vi egentlig kunne rive alle vegger, og med bajonettsaga tok vi ned de veggene vi ikke skulle ha allerede første kveld­en. Selv om det har vært mye arbeid med oppussingen, har det gått greit. Siden vi flyttet kjøkkenet måtte vi ha nytt røropplegg, men det gikk bedre enn vi trodde. Jeg har en bror som er snekker, og han var med og hjalp oss mange helger – i tillegg til innleid hjelp. Og siden vi hadde et sted å bo, stres-

set vi ikke. Det var ikke noe vi skulle rekke, sier Odd Øyvind.

HTH-KJØKKEN I LAMINAT OG EIK

Til kjøkkeninnredning valgte de å gå for et mørkt HTH-kjøkken i en kombinasjon av laminat og eik. På den delen av kjøkkenøya som vender mot stua er det svarte trelameller, som gir litt mer mykhet. Benkeplaten er av laminat i farge marmor natur, og her kan man ta plass i en av barstolene og holde kokken med selskap.

– En detalj som får en del oppmerksomhet, er at det er innfrest trådløs mobillader i benkeplaten. Det vil si at man kan lade mo-

 Det er god plass til matlaging og sosialt samvær på kjøkkenet. Koketoppen er 80 cm bred, og kjøkkenøya er 120 cm bred. Modellen heter Base fra HTH, og er i sort Fenix laminat i kombinasjon med eik.  Odd Øyvind Fjørtoft, Elise Trana og datteren Oline trives på ny-kjøkkenet.

biler som har trådløs lading på et punkt på benken. Det er litt artig det. Det er egentlig en rimelig detalj, men det er det folk blir opptatt av når vi har besøk, smiler Odd Øyvind.

RÅSKISSE FØRSTE KVELDEN

Av alle investeringer var kjøkkenet det enkeltprosjektet som kostet mest, og det de brukte mest tid på i forbindelse med oppussingen.

– Det var interiørkonsulent Therese Malmedal hos HTH & uno form som tegnet inn kjøkkenmodellen og alle detaljene.

Tegningen og sluttresultatet ble veldig likt og veldig bra. Vi fikk kjøkkenet akkurat på budsjett, og det ble montert på en dag. Det

er utrolig god service på HTH, og det var litt derfor vi valgte de også. Det er fint med

«Den første kvelden etter at vi tok over huset, satte vi oss ned og tegnet en råskisse av romplasseringen» lokal leverandør der vi kan se utstillingene i butikk, ta på skuffene og kjenne at det er kvalitet tvers gjennom, mener Elise.

Bomagasinet

MEDLEMSFORDEL GA BONUS

Det er Elise som er MOBO-medlem i husstanden, og takket være medlemskapet har oppussingen blitt rimeligere enn den kunne ha blitt.

– Jeg meldte meg inn i MOBO for å komme meg inn på boligmarkedet i 2014. Det var rett før jeg kjøpte meg leilighet i Elvegata. I oppussingsperioden har vi brukt flere av medlemsfordelene. Det blir en del rabatt og bonus når man kjøper så dyre ting som kjøkken, så det var fint for oss. Vi benyttet også medlemsfordelen da vi kjøpte materialer til oppussingen av huset, og for bonusen fikk vi robotgressklipper! ••

nr. 4, 2020 medlemsblad for møre og romsdal boligbyggelag

11

God jul!  13. desember er luciadagen. Disk opp med deilige lussekatter.

Lussekatter 20 stk

Ingredienser 150 g meierismør 5 dl helmelk 3,5 % fett 50 g gjær 1 g safran (evt. 1/2 ts gurkemeie) 150 g sukker ½ ts salt 2 ts kardemomme 13 dl hvetemel (ca.)

Slik gjør du 1: Smelt smør og tilsett melk. Ha i safran og sett til side. Smuldre gjær i en bakebolle og rør ut i litt av den lunkne melkeblandingen. Bland i resten av væsken.

Pensling og pynt 1 stk sammenvispet egg 1 dl rosiner

3: Strø litt mel på bordet, elt deigen godt. Del deigen i biter og trill dem til lange fingertykke pølser. Del i ca. 20 biter. Form ulike lussekatter, bare fantasien setter grenser.

2: Rør i mel, kardemomme, salt og sukker. Bruk en kjøkkenmaskin med eltekrok om du har det. La deigen heve under et klede eller plast på et lunt sted til den er dobbel størrelse, ca. 30 min.

Kilde: TINE 4: Legg de ferdig formede lussekattene på stekeplate med bakepapir, og la dem heve under et klede eller plast på et lunt sted i minst 15 min. Sett stekeovnen på 250 °C. 5: Pensle lussekatter med sammenvispet egg og pynt med rosiner. Stek midt i ovnen i 5–8 min. til de blir gylne. La dem avkjøles litt på rist før servering. De smaker aller best litt lunkne.

12

tema: kjøkkenet

Kjøkkenet Kjøkkenet; husets hjerte – samlingspunktet – arbeidsrommet. Kjært barn har mange navn. Kjært rom har også mange funksjoner; møtested, hjemmekontor, produksjonslokale og der alle havner til slutt på festen.

Nå i desember er kjøkkenet kanskje først og fremst et viktig verksted der små og store kan få utløp for litt kreativitet, og selvsagt en arena for den viktige prøvesmakingen av julens godsaker.

Les mer om kjøkkenet på de påfølgende sidene.

13

ER DET GAMLE KJØKKEN

fremtidens kjøkken?

– Selv liker jeg å lukke kjøkkendøra når jeg lager mat. Museumspedagog Elisabet Tangen ved Romsdalsmuseet er klar i sin tale når hun viser oss kjøkkenet på Erikgarden fra 1830. Et 190 år gammelt kjøkken fjernt fra dagens løsninger der maten lages i et hjørne i stua! terje heggem

Knapt noe rom i våre boliger har gjennomgått større endringer enn kjøkkenet. Fra å være boligens midtpunkt og nerve, har utviklingen akselerert i retning av kjøkkenløsninger med minimalt antall kvadratmeter.

DOKTORGRAD PÅ BYBOLIGER

Professor Bendik Manum ved NTNU og Arkitektur- og designhøgskolen, har i sin doktorgrad vist utviklingen av byboliger.

– Frem til midten av 1950-tallet hadde leilighetene separat kjøkken, og flere ganske jevnstore rom med adkomst fra en gang.

På slutten av 60-tallet begynte størrelsen på leiligheten å øke – som en reaksjon på at folk bodde trangt. Her var det ofte tre-fire rom i tillegg til kjøkken. På 1990-tallet kom løsningen som dominerer i dag. Leilighetene ble mindre, og for å spare areal er kjøkkenet plassert i stuen. Med kjøkkenet i stuen og små soverom, har man plutselig bare ett oppholdsrom. Det kan være problematisk hvis det er flere i husholdningen, Står TV-en på i stuen, må man sette seg i sengen for å få lest en bok i ro og fred, mener Manum.

jens holsbøvåg-lyngstad

dermed var arealeffektivt i forhold til den sammensatte bruken, sier Elisabet Tangen.

KJØKKENET FORTSATT MØTEPLASS

Dagens kjøkkendesignere mener at dagens løsninger ivaretar fortsatt mange av de gode sidene til de gamle kjøkken.

– Ved at kjøkkenet er lagt inn til stua med åpen løsning, har det ivaretatt sin funksjon som møteplass, sier Therese Malmedal ved HTH & uno form Molde. – Veggene har blitt borte, og kjøkken og spisestue har blitt ett rom. Det er ikke problem å holde samtalen i gang mellom den som sitter i stua og den som er i kjøkkenet – Men hva med støyen fra husholdningsapparatene?

– Det vi ser i dag er at mange velger å ha både finkjøkken og grovkjøkken. Det siste er nærmest en finere bod med egen dør der man har de apparat som gir en del støy, eksempelvis bakemaskiner. Ventilatorer og ovner er i dag så støydempet at de uten problem kan stå i finkjøkkenet.

BY OG LAND

SOSIALT LIV

TV var ikke noe problem i de boligene du kan skue på museet i Molde. Her er kjøkkenet møteplassen; både matlaging, spiseplass og oppholdsrom – og faktisk også plass til å legge seg nedpå for en ettermiddagslur.

– De eldre kjøkkenløsningene bidro sterkt til det sosiale liv, og var både menneske- og miljøvennlige – ettersom man holdt varme i ett rom som hadde flere funksjoner – og

14

Therese Malmedal i HTH & uno form Molde mener dessuten at det er store forskjeller i vårt land: – De som bygger i distrikts-Norge har det større og romsligere enn de som bor i stor-byene, og dette bestemmer også hvilke kjøkkenløsninger en kan realisere. I en trang byleilighet i Oslo er det selvsagt helt andre begrensninger i forhold til areal enn i en stor enebolig.

KRAV TIL LYS

Det faktum at byggereglene stiller krav til dagslys i alle oppholdsrom, har også virket inn på utviklingen. Når leilighetene blir mindre, har man også mindre fasade å sette vinduer på. Løsningen blir da å legge kjøkkenet i den indre enden av stuen/oppholdsrommet.

ROM FOR ALENETID?

Økt hjemmetid på grunn av covid 19, har for mange vist tydeligere de behov vi har i forhold til bolig. Dagens boliger har begrenset arealet; soverommet er kun for å sove i, stuekjøkkenet – som ofte også er en gjennomgangsone – skal det sees TV, høre musikk, gjøre lekser, arbeid, lage mat, leke, slappe av og ha gjester. Kjøkkenet er ikke lenger et eget rom å kunne trekke seg tilbake med en venn eller dyrke alenetid.

PLANLØSNINGER FOR DAGENS BEHOV

Dagens kjøkkenløsninger er resultat av økonomi og arealbegrensning. I forhold til klima er det mer miljøvennlig og økonomisk fornuftig å bygge slik at vi per person bruker mindre areal. Spørsmålet er om pendelen er i ferd å svinge; planløsningene dekker ikke de behov vi har i ulike livsfaser – og bidrar dermed til at vi flytter oftere.

Kjøkkenets endring over tid tilsier at det på et vis gjenspeiler samfunnsendringene.

Nå er vi inne i en periode der skillet mellom skole, arbeid og hjem viskes ut. Hva gjør det med planløsningene?

Vil kjøkkenet fra 1830 igjen bli modell for en oppdatert løsning? ••

 Museumspedagog Elisabet Tangen tror vi har noe å lære av de gamle kjøkkenløsningene.

 Kjøkkenet på Erikgarden fra 1830 hadde rom til det meste.

«Kjøkkenets endring over tid tilsier at det på et vis gjenspeiler samfunnsendringene»

 Therese Malmedal, HTH & uno form Molde: – I dag er det mange som har finkjøkken ved stua og grovkjøkken med egen dør.

15

INNRED SMART

– unngå kjøkkenkaos Frida Ramstedt mener at folk glemmer å se på plassen de har til rådighet når de planlegger innredning og møblering. Og da kan det som ser fint ut på et bilde i et magasin eller på nettet, bli veldig upraktisk i det virkelige liv. ingrid kvande

– Mitt mål er å hjelpe leserne mine å innrede mer funksjonelt, langsiktig og bærekraftig.

Jeg er mer opptatt av grunnprinsippene og verktøyene innenfor innredning, og mindre om trender, sier Frida Ramstedt.

41-åringen bor i Göteborg, der hun siden 2005 har drevet bloggen Trendenser. Dette er i dag en av Nordens største interiør­ designblogger med over 200 000 unike lesere i måneden. I fjor samlet hun sin kunnskap i boken «Håndbok i innredning og styling», som er utgitt i 25 land.

TIPS FOR Å LYKKES MED KJØKKENET

Ramstedt mener det er lett å gjøre feil på kjøkkenet, og at det i det store handler om nok plass, smart plassering og god belysning.

– Når du får muligheten til å pusse opp eller designe et helt nytt kjøkken, er det lett å fokusere på det estetiske som farger og detaljer. Men å planlegge det indre av et kjøkken handler mer om form enn funksjon. I alle fall, hvis du vil at resultatene og valgene skal tåle tidstesten.

BÆREKRAFTIG

Hun mener god planlegging er bærekraftig.

– Det snakkes mye om bærekraft akkurat nå, og planleggingen av funksjonene på et kjøkken må også være bærekraftig for å unngå behovet for å bytte ut kjøkkenet fordi det ikke fungerer i praksis. Er det er noe rom som virkelig trenger å fungere i hverdagen, er det stedet som så ofte kalles «hjemmets hjerte», sier Ramstedt.

16

jonas häll

FRIDAS FEM TIPS TIL KJØKKENET

Her deler hun sine fem beste tips når man skal planlegge og innrede et kjøkken med Bomagasinets lesere.

1) ARBEIDSTREKANTEN MÅ FUNGERE

Arbeidstrekanten er teorien om at avstanden mellom kjøkkenets tre viktigste noder 1) komfyren 2) vasken og 3) kjøleskapet ikke skal plasseres for langt (eller for kort) fra hverandre for at kjøkkenet skal fungere når vi lager mat. Det er mellom disse tre punktene vi vanligvis beveger oss når vi jobber på et kjøkken, og derfor bør du unngå å gjøre arbeidstrekanten for bred eller plassere den på et travelt sted, som mellom døråpninger eller på en måte du må krysse arbeidstrekanten for å komme inn og ut av rommet.

2) PLASS FOR BEVEGELSE

Er det plass til deg? Mange planlegger kjøkkenet sitt så trangt at det ikke er mulig å åpne kjøkkendørene, oppvaskmaskinen eller stekeovnsdøren samtidig som du har plass selv. Har du vanligvis flere som lager mat på kjøkkenet samtidig? Forsikre deg da om at korridorene er så brede at det er plass til to personer ved benken og at man kan jobbe og passere hverandre uten å kollidere med hverandre eller kjøkkeninnredningen. Hvis du flytter inn i et forhåndsplanlagt kjøkken – unngå å plassere kjøkkenmøbler som spisebord og stoler for nær kjøkkenskapene.

Konkret eksempel: Alle som har laget mat i

stekeovn vet at man må passe seg for varm damp når man åpner stekeovnsdøra. Det er også fint hvis det er nok plass til hele dørens åpningsradius, samt din egen kropp + et svingrom når du tar ut en varm form. Derfor har interiørdesignere siden 1950-tallet anbefalt at du skal ha 120 cm. ledig passasjeplass foran en komfyr med ovnsdør, av den enkle grunn at du skal kunne bevege deg fritt uten å treffe et møbel eller en vegg – eller verst av alt – skade seg 3) BELYSNING

Vær forsiktig med belysningen over arbeidsbenken, spesielt hvis du velger et kjøkken uten skap. Ikke se etter inspirasjon via internett! Det er altfor mange feilbelyste kjøkken på Pinterest og Instagram. Unngå nakne lyspærer som vil blende deg, og velg lamper som gir en nedadgående glød – der du trenger det. Det som er fint på et bilde og funksjonelt i virkeligheten er ikke alltid det samme.

4) BESLAG OG HÅNDTAK

Å velge nye håndtak og knotter er en enkel måte å oppdatere et eldre kjøkken på, men også en effektiv måte å ødelegge et helt nytt på. Både visuelt, men fremfor alt funksjonelt.

Tenk ikke bare på hvordan beslag og håndtak vil se ut – men også hvordan hånden din vil ha det når du bruker dem. Har du (og andre familiemedlemmer) små eller store hender?

Har du lette eller tunge skuffer og dører? Selv et

 FLOW STOPPER S: Pass d kjøleskap eg for sdøra! Her hadde det bedre flyt vært dersom kj øleskapsd var hengs øra let på den andre sid Foto: iSto en. ck

helt nybygd kjøkken kan ha integrerte hvitevarer som er sakte å åpne og lukke. Du er sjelden spesielt sterk med pinsettgrepet når du for eksempel tar tak i en glatt knott eller bruker bare pekefingeren når du trekker ut en boks med en liten skinnløkke. Derfor er det vanligvis mest komfortabelt på skap og skuffer som glir lett opp og ikke krever mye håndkraft. Skålhåndtak og vertikalt monterte håndtak er gode venner til tunge skuffer og skap.

5) UNNGÅ FLOWSTOPPERE

Jeg anbefaler alltid at du tar hjelp av fagpersoner og fagfolk, men de som vil begynne å tegne sitt eget kjøkken (eller som er i ferd med å kjøpe et hjem og vil ha tips om en viktig detalj) kan glede seg over det vet hva interiørdesignere vanligvis kaller «Flowstoppers». Dette er hindringer som blokkerer strømmen. Eksempel på det er en feilhengt kjøleskapdør som stopper trafikken på kjøkkenet eller gjør døra til et vanskelig hinder du må runde for å komme til arbeidsflaten. Det kan også være en oppvaskmaskindør som legger krokben og gir deg blåmerker på hoften hvis du ikke er klar over hva den andre gjør når det er flere på kjøkkenet samtidig. Flowstoppers altså – verdt å ha i tankene. Ikke minst på kjøkkenet, da dette ofte er et rom med veggmonterte løsninger som det kan være kostbart å justere etterpå.

«Det snakkes mye om bærekraft akkurat nå, og planleggingen av funksjonene på et kjøkken må også være bærekraftig for å unngå behovet for å bytte ut kjøkkenet fordi det ikke fungerer i praksis»

Følg Frida Ramstedt på @trendenser og @trendensereducation. ••

17

 JORDFARGER: De varme, gode jordfargene er kommet tilbake, og de skal gjerne kombineres med naturmaterialer, forteller Bjørn-Eirik Sinkaberg. Foto: Ole Bjørn Ulsnæs

Hverdagslivet flyttes til kjøkkenet – Aktivitetene flyttes til kjøkkenet, og kjøkkenet integreres i stua og resten av huset.

Den gamle spisestua er på vei ut. Det er den sterkeste trenden nå, sier Bjørn-Eirik Sinkaberg ole bjørn ulsnæs

Han er eier av Huseby Grenland og er naturlig nok en kjøkkenentusiast utenom det vanlige. – Jeg er nærmest oppvokst på kjøkkenet hos bestemor på Helgelandskysten. Alt skjedde der, og nå er kjøkkenet i ferd med å igjen bli senteret i folks hjem.

– Vårt hovedmarked er oppussing, og vi ser at når folk skal renovere boligen, slår de gjerne ut en vegg for å åpne opp kjøkkenet mot resten av huset. Folk vi ha kjøkkenøy og benkeventilator, slik at de slipper å ha avtrekksvifte. Det gjør innredningen mer fleksibel, for da kan koketoppen enkelt plasseres på en øy.

TRIVSEL RUNDT BORDET

– Når trives vi? spør kjøkkenentusiasten og hobbykokken før han svarer selv. – Jo, for mange er det på kjøkkenet, rundt bordet, sam-

18

let om det gode måltidet og med fyr på grua.

Det å samles rundt bålet er en mange hundre tusen år gammel tradisjon. Det er ved bålet maten ble laget, og det er der vi trives. Alle kan lage mat. Du trenger ikke å være tre-stjerners kokk, men alle kan lage et måltid med ganske høy standard. Vi har gode råvarer, så det er enklere enn noensinne å være vert og samle gjester til et måltid.

– Utviklingen går klart i retning av at vi bruker mer tid på kjøkkenet. Det er stas å lage mat, og det er en trend at kjøkkenet er hovedrommet. Spisestuen er på vei ut, sier Sinkaberg. – Det er den viktigste trenden nå. Vi samles på kjøkkenet, ikke i stua med serier fra Netflix på skjermen. Det er ikke i stua festen er. Når folk kommer på besøk, så er det på kjøkkenet det skjer. Det er der det er latter, der det er gråt, og der de store

beslutningene tas. Og det er på kjøkkenet vi bruker mest tid, i alle fall i våken tilstand.

STOR UTVIKLING PÅ HVITEVARER

Utviklingen har vært enorm på hvitevarefronten. I utstillingen i butikken i Skien står fire ovner montert i arbeidshøyde. Den ene er en ren dampovn. Den står ved siden av en vanlig stekeovn, som også er en mikrobølgeovn. Og alt kan styres fra apper på mobiltelefonen.

– Dette er overdrevet, men vi har det i utstillingen for å vise mulighetene, forklarer Sinkaberg. – Dette er trendy nå. Folk har en tendens til å gå litt «bananas» på hvitevarefronten, men vi prøver å gi råd. Det er mye «artig» å få kjøpt, men behøver du virkelig kamera inne i stekeovnen?

Den virkelig store nyheten de siste årene

 NATURSTEIN: Mange velge benkeplater i naturstein, forteller Bjørn-Eirik Sinkaberg.

er benkeventilator med kullfilter. De er enkle å rengjøre, for alle delene kan vaskes i oppvaskmaskinen. – Halvparten av koketoppene vi selger, er med benkeventilator, sier Sinkaberg. – Nå er kullfiltrene blitt så gode at stekosen kan trekkes ned i sokkelen før den sendes ut i rommet. Da er luften renset, og det går helt fint.

VARME FARGER

Harde benkeplater, gjerne av stein er også i skuddet. Benkeplater i treverk selges det lite av, ikke minst fordi tre må ha så mye vedlikehold for å holde seg pent.

En annen trend er at jordfargene kommer tilbake. – Også når det gjelder farger, er varme et stikkord. Det skal være varme farger, gjerne i kombinasjon med naturmaterialer som stein og treverk. Det er en kontinental

stil. Trenden kommer fra tyske og franske kjøkkenleverandører som bruker mer farger i ulike kombinasjoner enn vi tradisjonelt gjør i Norge og Norden.

– Nordmenn er ingen rebeller i trendutviklingen. Vi satser på kvalitet og en lang tidshorisont når vi investerer i et nytt kjøkken.

Huseby kjøkken er en motpol til bruk-og-kast holdningen. Våre kunder bruker gjerne noen ekstra kroner på et kvalitetskjøkken de skal ha resten av livet. Da velger de ikke et turkist og oransje kjøkken, men satser heller på en stil som er tidløs og varig.

– De valgene kan noen ganger bli litt kjedelige, men vi anbefaler å friske opp rommet med interiørdetaljer. Det kan være kunstgjenstander, belysning eller tekstiler med sterke farger. Og friske blomster er aldri feil, avrunder Sinkaberg. ••

 VENTILATOR Det absolutt hotteste i kjøkkenverdenen nå, er benkeventilator. Enkelt vedlikehold er viktig. Delene kan puttes rett i oppvaskmaskinen. Foto: Ole Bjørn Ulsnæs

19

Duppeditter på kjøkkenet Har du lyst på noe nytt og smart på ditt kjøkken, eller kanskje du trenger noen julegavetips?

Her er noen fine duppeditter i ulike prisklasser. ingrid kvande

Iskremmaskin Får du besøk av veganere i jula?

Og du har sju sorter fulle av deilige meieriprodukter? Fortvil ikke, med iskremmaskin kan du lage deilig vegansk iskrem.

Denne Kenwood Ice Cream Maker er et tilbehør til Kenwood Chef kjøkkenmaskin.

Kr 1.295,–

Se

Vegansk iskrem med salt karamell Antall porsjoner: 6 Forberedelser: Ca. 10 minutter, pluss tilberedning og frysetid Ingredienser: Salt karamellsaus 180 g stenfrie dadler, dynket 20 minutter i kokende vann 4 ss lønnesirup 1/2 ts havsalt 200 ml vann

20

oppskrift

Iskrem 225 g rå cashewnøtter, dynket i kaldt vann over natten og deretter tørket 400 ml kokosmelk 4 ss lønnesirup 3 ss kokosnøttolje 1 ts vaniljeekstrakt 75 g ristet pekannøtter, kuttet i biter Slik gjør du: Sett iskrembollen i fryseren et par timer før bruk. Start med å legge alle ingrediensene til karamellsausen i en blender og bland sammen alle ingrediensene til sausen er glatt, hell over i en annen sausskål og sett til side. Rengjør blenderen og tilsett alle ingrediensene til iskrem, unntatt pekannøttene og blend til massen blir jevn. Montér den frosne iskrembollen og start maskinen på laveste

hastighet slik at iskremspaden vender. Hell iskremblandingen forsiktig gjennom trakten i den frosne iskrembollen. La maskinen vende iskremblandingen til iskremen tykner (ca. 25 minutter). Fjern iskrembollen og spe halvparten av isblandingen over i en form.

Hell over 6ss av den salte karamellsausen og strø over med ristede pekannøtter. Spe den andre halvparten av isblandingen, etterfulgt av ytterligere 6ss karamellsaus. Bruk stor spiseskje og vend blandingen forsiktig et par ganger, topp med resterende pekannøtter. Frys iskremen i ca. 2 timer til den får en fast og ønsket konsistens. Du kan beholde resten av den salte karamellsausen og bruke den på andre desserter, eller ha litt ekstra saus til den som ønsker det.

Oppskrift: Kenwood

Krumkakejern Alle hjem må ha et krumkakejern, og å lage krumkaker er (nesten) like lett som å lage pannekaker! Et godt krumkakejern er ikke spesielt dyrt, og det er ganske kult å servere sine egne krumkaker. Kr 499,– Kanskje du trenger en krumkakepinne også? Kr 99,–

Neste generasjon kaffetrakter Våre kaffevaner endrer seg. Derfor lanserer Braun en helt ny kaffetrakter som gir deg en rekke muligheter du ikke før har sett fra en tradisjonell kaffetrakter.

For i tillegg til å trakte vanlig kaffe kan denne kaffetrakteren også lage iskaffe og brygge te. Braun MultiServe KF9170SI, 1750W. Kr 2.599,–

Hjemmekontorkran!

100 ˚C rett fra springen. Med kaldt, varmt og kokende vann fra samme kran gir Quooker nye m ­ uligheter. Til kaffe, te, matlaging og r­ engjøring. En enkel og sikker l­øsning til det moderne ­kjøkken som sparer tid, vann og strøm.

Fra kr 13.990,–

Automatisk sausvisp Savner du rørehjelp på kjøkkenet?

Her er den!

Kr 349,–

Kjenner du en sushielsker?

Eller kanskje du er det selv?

Dette er redskapen du MÅ ha! Sushirullene blir helt ­perfekte, så nå kan du imponere folk med ikke bare god, men også pen sushi! kr 199,–

Gullkopp Gull i munn? Ja, hvorfor ikke. Denne fine gullkoppen gir deg en gylden morgenstund, formiddagskaffe, ettermiddagsstund etc. Her støtter du også et godt formål, for overskuddet av salget av koppen går til barnekreftforeningen. Kr 399,–

21

r

dar

w

KEN

in

le

K

OK

køh



B RI

Julemiddag

BE :M ed en vri

med asiatisk vri

– Jeg mener vi må ha respekt for juletradisjonene, men den vanlige julematen kan godt varieres litt, sier kokken Darwin Køhler. ole bjørn ulsnæs

Han har satt sammen en julemeny med en franskinspirert appetittvekker basert på norske råvarer, fjellørret som forrett og ribbe som hovedrett.

TERTE MED FERSK OST

Den første retten er en liten terte med fersk ost, syltet grønn tomat og syltet rødløk. Det er en appetittvekker som kan nytes med et glass sjampanje.

– Jeg har laget terteskjell av quiche-deig.

Deigen ligger natta over i kjøleskapet før den kjevles tynn i pastamaskinen. Skjellene formes i sandkakeformer.

Ferskost med ramsløk og hvitløk legges i forma før den toppes med syltet tomat og rødløk. Tomatene og løken er syltet i lake av én del vann, én del sukker, én del eddik og litt krydder.

ges på litt smør, krydres med salt og pepper og pensles med ramsløkpuré. Dette stekes i ovnen i snaut 5 minutter på 150 °C. – Pureen er laget av havsalt, olje og ramsløk jeg plukket i våres.

– I sausen har jeg 1 dl hvitvin og 1 dl fløte, som kokes ned til halv mengde. Så pisker jeg inn ca. 50 gram kaldt smør før sausen smakes til med sitron og litt salt. Og aller sist har jeg i litt ørretrogn, men den må ikke koke.

Tilbehøret av grønnsaker er ganske enkelt finstrimlet purre, som stekes i smør med litt sitronsaft.

Fisken danderes oppå grønnsakene før sausen has over. Til sist pynter Darwin med friterte purre-strimler og et dryss av brente rester fra purren, så dette er en rett med purre i tre varianter.

RIBBE

FJELLØRRET

Utbeinet fjellrøye, eller en annen rød fisk, leg-

22

– Vi kan ikke ta fra folk ribba til jul, men vi kan gi den en egen, asiatisk vri, mener

Darwin. – Jeg starter med å bresere ribba i ovnen i tre dager. Bresering er en tilberedningsmetode der maten varmebehandles over tid i væske som også tilfører gode smaker. Tilberedningen krever tid, men ikke mye arbeid. Langtidstilberedt kjøtt blir veldig mørt og saftig.

Darwin har kokt opp vann med grønnsaksbuljong, gulrot, løk, sellerirot, tørket sopp, purre, laurbærblader og pepper Så har han lagt ribba i laken og satt alt i ovnen på 130 °C. Det er viktig at væsken er kokende varm, for ellers tar det en evighet å få opp temperaturen. Krafta som ribba er stekt i, blir en god saus. Den kokes inn og smaksettes med julekrydder som anis, nellikspiker og kanel.

– Ribba skal serveres med en asiatisk vri.

Jeg starter med å kutte opp rødkål, som stekes i en kjele. Det er viktig å starte med rødkålen, for den skal ha lengst tid. Så har jeg i litt oppkuttet pak choi, som er en asiatisk kåltype. Dette toppes med sesamolje, litt

mattipset



FJE LL ØR RE T

SALT: God olivenolje, salt og rett i ovnen. Mer skal ikke til.



T

ER TE

eddik for å gi syre, litt salt, pepper og til slutt lyse og mørke sesamfrø. Stekingen gir grønnsakene en karamellisert smak fra smøret.

I stedet for poteter serverer Darwin pastinakk-puré. Skrellet pastinakk kokes i melk og salt. Når den er mør, kjøres den til puré i foodprosessor sammen med litt smør, fløte og salt.

FORBEREDELSER GJENNOM SOMMEREN

Dette utvalget er hentet fra en av Darwins julemenyer. Noe kan være litt krevende, men kokken er sikker på at Bomagasinets lesere kan la seg inspirere.

– Det viktigste er kanskje at forberedelser er en viktig del av matlagingen. Jeg plukker urter, bær og sopp gjennom sesongen.

Råvarene blir syltet eller konservert på andre måter så alt er klart til bruk i mørke høstkvelder når du har lyst til å lage god mat.

Da er det enkelt å gi maten innslag av sommerens smaker og farger, og da imponerer du gjestene. ••

 KOKK: Jeg tok fagbrevet på Holmenkollen restaurant og har jobbet på en del av topprestaurantene i Oslo noen år før jeg flyttet hjem igjen, sier Darwin Køhler. Nå driver jeg Chef Catering og Bestul Jakthus utenfor Skien.

23

Spisestuestol Skandia Junior Design: Hans Brattrud Spisestuestol Skandia Junior Design: Hans Brattrud

www.fjordfiesta.com www.fjordfiesta.com

24

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 4-2020 eller Sudoku 4-2020. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 18. januar 2021.

LØSNING KRYSSORD NR. 3, 2020

Vinnere kryssord 3/2020: Inger Emanuelsen, Arendal Wenche B. Sagabakken, Skien Gunnar Block Røsand, Åndalsnes Vinnere sudoku 3/2020: Hans Kr. Lehmann, Sauland Liv B. Høidalen, Skien Jarl A. Røbech, Kristiansund

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

25

jusspalten

Bedre arealutnyttelse KAN GI MULIGHET FOR EN VOKSENDE FAMILIE I eldre leiligheter er kjøkkenet ofte plassert i et eget rom.

Mange ønsker å flytte kjøkkenet inn i stua, og frigjøre plass f.eks. til et ekstra soverom. I hvilken grad kan man gjøre dette og trenger man samtykke fra boligselskapet?

Trendene forandrer seg og i dag er det mer vanlig at stue og kjøkken henger sammen, slik at kjøkkenet er en integrert del av stua. Mange ønsker et felles «allrom» hvor familien kan være sammen, og gjøre ulike aktiviteter som å lage mat, spise, jobbe og slappe av. Et kjøkken har imidlertid kobling til vann og avløp, samt ofte til utlufting/ventilasjon. En flytting av et kjøkken er derfor teknisk mer komplisert enn å bytte bruk av andre rom i leiligheten.

Kan boligselskapet kreve at romløsningen skal være som den alltid har vært, f.eks. at «kjøkken skal være over kjøkken»?

Utgangspunktet er at boligeier kan bruke

26

boligen sin slik tiden og forholdene på stedet tilsier, og på en slik måte at de andre beboerne ikke utsettes for unødvendig ulempe eller skade. Dette følger av brl §§ 5-1 og 5-11 og esl § 25. Boligeier har i tillegg ansvaret for vedlikeholdet inne i egen bolig, herunder overflater som vegger, gulv og tak, rør og ledninger som ikke er bygget inn i bærende konstruksjoner, innvendige dører osv. Utskifting av vinduer og ytterdører vil normalt være boligselskapets ansvar og alt vedlikehold som gjelder bygningens bærende konstruksjoner, fasade eller andre fellesarealer eller felles anlegg.

Dette innebærer at boligeier kan pusse opp, og innrede leiligheten sin i den grad fellesskapets ansvarsområder ikke blir berørt.

Dersom ombyggingen av egen bolig innebærer at bærende konstruksjoner blir berørt, må du søke boligselskapet om samtykke til å gjøre en endring. Dette vil f.eks. være tilfelle dersom du vil fjerne veggen mellom kjøkken og stue, og denne viser seg å være en bærevegg. Er veggen derimot en lettvegg, vil du kunne fjerne denne uten å innhente samtykke fra styret. Å bytte bruk og funksjon av rom inne i egen leilighet, ligger innenfor det du som

eier kan råde over i egen bolig. Dette er også slått fast i rettspraksis. Det betyr at du kan flytte kjøkkenet internt i egen leilighet. Dette er også slått fast i en tingrettsdom fra Oslo i 2007. (TOSLO-2007-118844) Dersom du skal flytte kjøkkenet fra et rom til et annet, må du imidlertid sørge for å oppfylle de tekniske krav som stilles fra offentlige myndigheter. Du kan heller ikke kreve å få legge tekniske føringer/rør gjennom naboens leilighet, fellesareal eller bærende konstruksjoner. Du må finne en måte å gjennomføre ombyggingen på innenfor din egen leilighet, eller søke å få samtykke fra boligselskapet

eller din nærmeste nabo, dersom ombyggingen berører bærende konstruksjoner eller naboareal.

Husk også at du er ansvarlig dersom det skulle oppstå skader som følge av de arbeider du gjennomfører i egen bolig. Du er bare fri for ansvar dersom skaden skyldes et forhold utenfor din kontroll. Dersom du har benyttet profesjonell bistand av tredjemann, er du bare fri for ansvar dersom også den profesjonelle tredjemann får medhold i at skaden skyldes forhold utenfor dennes kontroll.

Dersom en ombygging av boligen utføres godt, og i tråd med tekniske krav, kan det

være en mulighet til å sikre bedre arealutnyttelse, gi mulighet for en voksende familie til å bo lengre i boligen, og til å øke verdien på boligen. ••

line bjerkek advokat, nbbl

27

personlig økonomi

Bygg flere boliger der folk vil bo Forskjellene øker stadig mellom de som har mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet, og de som ikke har det. Dette fører til uheldige sosiale ulikheter. Hvorfor har det blitt slik?

På oppdrag fra NBBL har Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) utført en omfattende analyse av 760.000 boligsalg i 45 norske kommuner. Undersøkelsen avdekker hvor stor andel av den faktiske bolig­ omsetningen en typisk førstegangs­kjøper historisk har hatt råd til. Resultatene er nedslående, men dessverre ikke overraskende.

Fra 2010 og frem til i dag har andelen boliger som førstegangskjøpere har råd til falt drastisk over hele landet. Som ventet er utviklingen mest dramatisk i de store byene. I Oslo, for eksempel, har en førstegangskjøper bare råd til tre prosent av boligene som er til salgs, og i Tromsø like under syv prosent.

For å finne løsningene må vi først ha en formening om hvorfor det har blitt slik.

Høye boligpriser kan i stor grad forklares av høy inntektsvekst, lave renter, et fordelaktig skatte­system og ikke minst at det er bygd for lite boliger i forhold til etterspørselen i pressområder. Her fokuserer jeg på sistnevnte.

Høye boligpriser er nemlig ikke kun en

28

konsekvens av markedskreftene, men også en konsekvens av politiske valg. Når det også skal tas hensyn til arkitektur, miljø, fortetting og dyrkbar jord, glemmes ofte boligbygg­ ingen – enda så viktig den er.

En stor by som skiller seg ut i NBBLs under­søkelse, er Kristiansand. Der har den typiske førstegangskjøperen råd til flere boliger i dag enn for tia år siden. Hvorfor er det slik?

Mange av de viktigste faktorene for boligprisutviklingen er nemlig like fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Renten er den samme.

Med unntak av kommunal eiendomsskatt så er hovedlinjene i skattesystemet likt.

Førstegangskjøpernes inntekt er også nokså lik. Disse faktorene kan altså ikke forklare hvorfor terskelen inn på boligmarkedet er overkommelig i Kristiansand, men ikke i andre større norske byer. Forklaringen kan derimot ligge på tilbudssiden.

Innbyggertallet i Oslo har økt med 200.000 de siste 20 årene. Samtidig har det

kun blitt bygd knappe 60.000 boliger – det gir et forholdstall på om lag 3,5 personer per nybygde bolig. I Kristiansand har befolkningen vokst med 25.000, der har det derimot blitt bygd 13.000 boliger. Det gir om lag 2 personer per nybygd bolig. Det harmonerer perfekt med gjennomsnittet på to personer per husholdning.

Boligmarkedet er sammensatt, men flere boliger vil utvilsomt gi færre boligtapere.

Housing lab anslår at 10.000 flere boliger i Oslo hadde redusert boligprisene med 10 prosent. For å unngå at boligmarkedet blir en ulikhetsmaskin er derfor rådet entydig – legg til rette for at det bygges flere boliger der folk vil bo. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

Når nettene blir lange og kulda setter inn Selv om juletiden ikke blir identisk med i fjor, kan du varme mange hjerter ved å dele fine ord.

«God jul, nyt dagen, savner deg» - tar to sekunder å si, men kanskje gleder du en nabo eller bestemora di.

Vi bygger fremtiden, står på, leverer fiber til ditt hjem, slik at hver og en kan sende ut sin virtuelle klem.

God jul Kontakt oss for et godt tilbud på 71 21 35 00 eller meld interesse på istadfiber.no.

 – Det var fint å få hilse på Ole Jakob og bli bedre kjent med ham. Vi fikk «brutt isen», samtidig som vi fikk informasjon og diskutert noen problemstillinger. Det var veldig nyttig, sier Vidar Frostad (t.h.), styreleder i Skrenten borettslag.

Gode og nyttige møter Siden Ole Jakob Strandhagen begynte som MOBO-direktør, har han brukt mye tid på å sette seg inn i driften. Blant annet har han hatt møter med flere av borettslagene for å bli kjent, og for å få innspill til hvordan vi sammen kan utvikle MOBO framover.

ingrid kvande

30

jens holsbøvåg-lyngstad

langsiktig. Det virker som om mye er bra, og så kan noe gjøres bedre. Jeg har ikke fått noen store overraskelser, men generelt gode innspill, forteller MOBO-direktøren.

JO MER VI GJØR JO BEDRE BLIR VI

Nye regler, pålegg, forskrifter og lovgivning, krever stadig mer profesjonalisering og systematikk også i borettslag og sameier.

MOBO ønsker å være en støttende medspiller og foretrukken leverandør av tjenester til boligselskapene.

– Gode råd og tjenester er viktigere enn tidligere når ting blir så komplekse. Vi er avhengig av å bli valgt som leverandør av våre egne skal vi bli gode nok. Men vi må selvfølgelig være konkurransedyktig, og derfor er dette samspillet så viktig. Jo flere som bruker oss, jo mer konkurransedyktig blir vi, og jo bedre blir vi sammen, mener Strandhagen.

BLI BEDRE FOR MEDLEMMENE

– For min del er det viktig å bli kjent med boligselskapene og hva som rører seg. Jeg får et innblikk i hva som fungerer bra og mindre bra hos dem og i samspillet med MOBO, og jeg får med meg nyttige innspill tilbake, sier Strandhagen.

Møtevirksomheten startet han etter sommeren, og det har fortsatt utover høsten – ca. to i uken.

– Jeg har møtt styreledere, nestledere, vaktmestre og noen ganger hele styrer.

Noen har lang erfaring, og andre er nye som meg. Dette er en pågående prosess, og det er viktig at alle skal bli hørt. Folk synes det er kjekt å få lov til å gi innspill, så vi har fått veldig positive tilbakemeldinger på invitasjonene, forteller Strandhagen.

Han forteller at de i samtalene har vært innom erfaringer med MOBO som selskap, tjenestene, forventninger om andre typer tjenester, medlemsfordeler, storkundefordeler, kommunikasjon og informa-

sjon generelt, samt hva boligselskapene tenker om MOBO framover.

MOBO er medlemseid, og målet er å skaffe boliger og levere gode tjenester til medlemmene.

– Verdiutviklingen i MOBO tilfaller medlemmer og boligselskapene. Det betyr at medlemmer, boligselskap og vi har samme målsetting. Og skal vi lykkes så er det viktig at vi leverer det som medlemmene og boligselskapene ønsker, og ikke omvendt, mener Strandhagen. ••

«Gode tjenester er viktigere enn tidligere når ting blir så komplekse»

VERKTØY

– Når vi sitter på kontoret, får vi som regel høre det når noe ikke fungerer. Det er da vi blir varslet. Men ved å møtes på denne måten kan vi ta en prat om det overordnede, vi kan diskutere mer strategisk og

Bomagasinet

 Ole Jakob Strandhagen har blitt bedre kjent med mange boligselskap. Her i samtale med Christian Karlsen Borgestrand i Berg borettslag.

nr. 4, 2020 medlemsblad for møre og romsdal boligbyggelag

31

Inn på boligmarkedet?

Skaff deg forkjøpsrett!

Som medlem i MOBO har du mange medlemsfordeler. Den viktigste er forkjøpsretten, som gjør det enklere å komme inn på boligmarkedet. ­Forkjøpsretten gjelder både i MOBO og 22 andre boligbyggelag. ingrid kvande

– Vårt formål er å forvalte og tilby boliger til medlemmene, og forkjøpsretten er dermed vår viktigste medlemsfordel. Flere av boligene som selges, går på forkjøpsrett, og det er den med høyest ansiennitet, det vil si den som har vært medlem lengst, som får tilbud om å kjøpe til høyeste pris, sier Evy Strømme i MOBO. GJELDER I 23 BORETTSLAG I NORGE

Evy Strømme. Foto: Ingrid Kvande

32

Hver uke kommer det nye muligheter til å bruke forkjøpsretten, og ikke bare i MOBOs geografiske nedslagsfelt.

– Som MOBO-medlem kan du også melde forkjøpsrett i 22 andre boligbyggelag i Norge. Denne ordningen heter felles forkjøpsrett, og trådte i kraft 1. januar 2003. De boligbyggelagene som er

med i ordningen har avtalt at ansiennitet regnes fra da ordningen ble etablert, så ansiennitet eldre enn fra 1.1.2003 gjelder ikke. Man må melde seg inn i det boligbyggelaget der man ønsker å bruke forkjøpsretten, forteller Strømme.

FELLES FORKJØPSRETT

MOBO-medlemmer kan bruke forkjøpsretten mange ganger, både vanlig og felles forkjøpsrett.

– Det er ikke så ofte at fordelen med felles forkjøpsrett blir brukt, og det kan tyde på at ikke alle er kjent med denne fordelen. Men vi hadde nylig et tilfelle der noen med medlemskap i et annet boligbyggelag kjøpte leilighet i Molde. Vedkommende var medlem i Sunnbo, og benyttet ansienniteten i det boligbyggelaget, sier Strømme. ••

ÅRETS JULEGAVETIPS! GI ET MEDLEMSSKAP I GAVE

Som medlem i MOBO har man forkjøpsrett ved kjøp av bolig i ­borettslag. Dette betyr at ­ansiennitet i boligbyggelaget er viktig.

Jo tidligere man blir medlem i MOBO, desto større er sjansen for å komme foran i køen til drømmeboligen.

Medlemsskap kan også gis som gave, og da kan f.eks. et barn samle ­ansiennitet fra fødselen av.

FELLES FORKJØPSRETT Disse boligbyggelagene rundt omkring i Norge samarbeider med MOBO om felles forkjøpsrett. På denne måten har du tilgang til forkjøpsrett på titusenvis av boliger!: Arendal Boligbyggelag Boligbyggelaget Midt BORI BBL GOBB Halden Boligbyggelag HAUBO KBBL KOBBL Kongsberg Boligbyggelag Kragerø Bolig- og Byggelag LABO

Medlemskap øker i verdi for hvert år som går, og ­ansienniteten gir en enklere vei inn i boligmarkedet.

Kjøp gavemedlemsskap på mobo.no

MOBO Helgeland Mosjøen og Omegn Boligbyggelag Nordkapp Boligbyggelag Notodden Boligbyggelag (NOBO) OMT BBL Polarlys Boligbyggelag RINGBO Skien Boligbyggelag SOBBL Sunndal Boligbyggelag Vansjø Boligbyggelag

Bomagasinet

nr. 4, 2020 medlemsblad for møre og romsdal boligbyggelag

33

småstoff

Populære tomter

på Eikrem

Utsiktstomtene på Eikrem har vært populære, og det er nå få tomter igjen. Det er stor aktivitet i området, som er i ferd med å utvikles til en ny boligdel i Molde.

Eikrem utbygging er i gang med å planlegge rekkehus på området som ligger øst for eneboligfeltet. ••

Leilighet

Heldigitalt medlemskontigentkrav Nytt sameie:

Når medlems­ kontingenten i MOBO for 2021 skal betales, kommer ­innkrevingen digitalt – enten som Vipps eller som eFaktura. De som ikke har eFaktura eller Vipps vil få papirfaktura i posten som før. MOBO kommer ikke til å sende ut flere plastkort, det siste vi sendte ut er gyldig til mai 2022. Fra nå blir det Min side og MOBO–Appen som gjelder.

Appen kan lastes ned i App Store eller på Google Play. ••

MOBO blir e s s a r forretningsfører r e vika T

Lille

Lillevika Terrasse Boligsameie er et splitter nytt sameie med 8 leiligheter fordelt på fire etasjer. Det er planlagt innflytting like Molde før jul, og Lillevika Terrasse Boligsameie har valgt MOBO som forretningsfører.

– Vi har fått oppdraget med å stifte og etablere boligsameiet, og i fortsettelsen skal vi ha ansvaret for forretningsførselen. Vi er veldig glade over at flere utbyggere velger å benytte seg av vår mangeårige brede kompetanse innenfor boligselskap. Dette samarbeidet er midt i blinken for oss, sier Randi Brokstad i MOBO. ••

34

Koronafeber i boligmarkedet?

For tiden er det mye snakk om eiendomsmarkedet, og mange steder har boligprisene økt etter at koronaviruset satte sitt preg på landet. Førstegangskjøperne har merket det aller mest. Hvordan er dette i Molde og omegn? ingrid kvande

Økte boligpriser har gjort det mer krevende for førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet, spesielt i de verste pressområdene.

– I vår region har markedet for små leiligheter generelt vært tregt det siste året, men fra juni i år har vi sett en oppgang i etterspørselen, sier Terese Nerland, eiendomsmegler og fagansvarlig ved Garanti Eiendomsmegling i Molde.

Terese Nerland ved Garanti Eiendomsmegling.

Hun mener det er flere grunner til dette.

– Dette har blant annet sammenheng med skolestart i august og studenter som flytter til byen, men vi ser også at flere lokale førstegangskjøpere har kommet på banen, sier Nerland.

STABIL PRIS PÅ SMÅ MOBO-LEILIGHETER

Den økte etterspørselen har ikke gitt merkbare utslag på prisen på mindre leiligheter.

– Prismessig har vi ikke opplevd det store hoppet i vår region, så førstegangskjøpere som ønsker seg inn på boligmarkedet her vil ikke oppleve større barriere enn tidligere.

Nå i høst ligger gjennomsnittlig kvadratmeterpris for 1- og 2-roms borettslagsleiligheter opp til 60 m2 ligger på ca. kr 35 000,–, og det har den gjort det siste året. Dette er pris sett bort i fra andel fellesgjeld, forteller Nerland. ••

Styrket staben – ny megler Garanti Eiendomsmegling har fire ansatte i Molde og to på Sunndalsøra. Siste tilskudd ved Moldekontoret er eiendomsmegler Christian Fredriksen, som begynte i jobben den 1. november.

Christian Fredriksen har flere års erfaring som eiendomsmegler, og har tidligere jobbet i Aktiv Eiendomsmegling og DnB Eiendom.

Han bor på Hjelset, og er godt kjent i markedet i Molde og omegn. ••

Bomagasinet

nr. 4, 2020 medlemsblad for møre og romsdal boligbyggelag

35

BOLIGSTIGENS

første trinn ER OFTE TYNGST

Eiendomsprisene stiger og stiger. Med få unntak har det vært en kontinuerlig vekst i eiendomsprisene i Norge etter krigen. Gunstige skatteregler har gjort at de fleste ønsker å eie egen bolig – og nyte godt av verdiøkningen – og tilsvarende mer egenkapital. terje heggem

De fleste føler at det er å kaste penger ut av vinduet når du leier. Dette kan være en riktig konklusjon dersom du tror at eiendomsprisene fortsatt vil stige. Skulle de falle, kan konklusjonen bli en helt annen. Også en dramatisk økning i renten, kan gjøre det mer attraktivt å leie enn eie.

SKATTEMESSIG GUNSTIG

Men dersom du mener at historien gjentar seg, er svaret gitt. Egenkapitalen skapes gjennom å eie – og det er den som gjør det mulig «klatre i boligstigen» med stadig bedre boligstandard både i forhold til størrelse, kvalitet og beliggenhet. Din egenkapital er avgjørende. Jo dyrere bolig du vil kjøpe, jo mer egenkapital må du ha. Det er slik de fleste klatrer i boligstigen.

DEN VANSKELIGE STARTEN

Dersom du skal kjøpe din første bolig, er problemet selve inngangsbilletten. En ung førstegangsetablerer har som regel liten eller ingen

36

egenkapital – kanskje tvert om; studiegjeld!

Går du i banken for å skaffe deg et finansieringsbevis (en avklaring i forkant på de økonomiske rammene du har for å kjøpe bolig), ser banken både på din lønn, levekostnader og gjeld. Det kreves i dag at du må stille 15 % av kjøpesum + omkostninger som egenkapital. For selveierboliger utgjør dokumentavgiften 2,5 %, mens for borettslagsleiligheter slipper du dokumentavgiften, og betaler bare en brøkdel i eierskifteregistrering.

HVORDAN BLIR DU VURDERT?

Det er ingen automatikk at du får lånt fem ganger inntekt. Har du en lav inntekt, vil de faste levekostnadene ta en forholdsmessig større del av din inntekt enn om du har høy lønn. Det betyr at en som tjener eksempelvis 1,5 millioner kroner i året har mer penger igjen til renter enn en som har bare 300 000 i årsinntekt. Dette er en vurdering som bankene gjør. Banken vektlegger også din betalingshistorikk; har du over tid vist at du har kontroll over en egen økonomi?

HJELP FRA FORELDRE

Dersom du ikke har spart 15 %, er det mange som får hjelp fra foreldre til å etablere tilstrekkelig egenkapital. Dette kan gjøres på flere måter; foreldre gir penger direkte til barna, de kan belåne egen bolig og gå inn som medeier i barnas bolig. Dersom det er ungt samboerpar som skal etablere seg, bør paret selv sette opp en egen avtale seg imellom i forhold til fremtidig eie – og låneforhold.

FØRSTE TRINN ER VIKTIGST

Det er viktig å vise realisme når man er førstegangskjøper. Har man lite egenkapital er det fornuftig å starte med begrensede forventninger til den første bolig. Gjennom nedbetaling av lån, godt vedlikehold – og dermed sjanse for prisøkning, kan man øke sin egenkapital og være klar til neste steg i boligstigen. ••

Bomagasinet

nr. 4, 2020 medlemsblad for møre og romsdal boligbyggelag

37

Hold deg underholdt

38

Foto: ©byAksel/Tinagent

Velg seriene, kanalene eller strømmefavorittene som gir deg følelsen du vil ha.

Alltid med TV-og strømmetjenesten T-We.

HUSK! lemsAktiver med kortet ditt!

MED LEM SKO Jan RT Jo Med hansen lems nr: 1 Gyld 850 ig til: 09/2 2 4 2

Kort

nr: 5

05 6 00

MEDLEMSFORDELER

370

Medlemsfordeler i MOBO 2020 Som medlem får du tilgang til en rekke gode medlemsfordeler. Det skal lønne seg å være medlem i MOBO! Medlemskortet må være aktivert for å få bonus og rabatt. Her er en oversikt over lokale medlemsfordeler.

Se oversikt over alle dine fordeler på www.fordelskortet.no/moreogromsdal/

WRIGHT TRAFIKKSKOLE

MONTÉR

TILBORDS

5 % bonus

5 % bonus på hele kjøpet (gjelder også tilbudsvarer)

5 % bonus på alle varer

ADVOKATFIRMAET LEGALIS

IT-MARKED

TEATRET VÅRT

5 % bonus på advokattjenester

5% bonus på alle varer

Gruppepris på kjøp av inntil to enkeltbilletter på Teatret Vårts egenproduserte forestillinger.

MODENA FLISER

HTH KJØKKEN MOLDE

5 % bonus på alle varer, også kampanjer.

2 % bonus på alle varer

5 % bonus

10 % rabatt på ordinære varer

10–20 % rabatt på enkelte varer

Medlemspris

AVARN SECURITY

HURTIGRUTEN/BOREAL REISER

COLOSSEUM TANNLEGE

MEDLEMSSTRØM FRA POLARKRAFT

5% bonus på alle reiser over et døgn med Hurtigruten.

5 % bonus

Spar opptil 40 % på reiser langs norskekysten. På reiser opptil 4½ døgn langs norskekysten har vi ekstra gode priser når du bestiller din reise 0–30 dager før avreise. Tilbudet gjelder året rundt.

10 % rabatt

En strømavtale for medlemmer som gir lave priser i lavprisperioder og stabile priser i høyprisperioden.

HOTELL FOR MEDLEMMER

THON HOTELS

FORSIKRING FOR MEDLEMMER

12 % rabatt på ordinær pris inkludert frokost

2 % bonus ved kjøp på nett

2 % bonus på alle bestillinger.

Rabatten gjelder alle dager. Fri kansellering samme dag frem til kl. 16.00. Oppholdet kan betales på hotellet. For å få tilbudet må du booke overnatting på Thon Hotels.

50 % startbonus på første bil

Opptil 50 % rabatt* på over 140.000 hoteller i hele verden med prisgaranti.

Innboforsikring til medlemspris Reiseforsikring fra Europeiske – en del av If

*Sammenlignet med andre bookingsider med like betingelser.

VVS TEAM AS

KREDITTKORT FOR MEDLEMMER

FLÜGGER FARVE

3 % bonus og 5 % rabatt på timesats dagtid

Gode forsikringer inklusive reiseforsikring, prisgaranti og uhellsforsikring

20 % rabatt (gjelder ordinære varer)

3 % bonus og 15 % rabatt på synlige produkter baderom og sanitærutstyr (enkelte nettoprisede varer er unntatt rabatt) 3 % bonus og 20 % rabatt på rør og deler Bonus gjelder ved bankterminal, ikke ved faktura.

Bonuskalender gir deg 5 % ekstra bonus hos en ny leverandør hver måned. Nettbonus i over 50 nettbutikker og rentefri kreditt i opptil 45 dager. Ingen årsavgift verken første eller påfølgende år.

5 % bonus på alle produkter (gjelder også kampanjer og tilbudsvarer)

Alle rabatter gjelder på ordinære priser. * Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.

Bomagasinet

nr. 4, 2020 medlemsblad for møre og romsdal boligbyggelag

39

GRATIS PRISVURDER ING til deg som bo r i borettslag!

SELGE BOLIG

Vårt fokus er best pris, lokalkunnskap, tilgjengelighet og trygghet – dette er vår GARANTI til deg!

GARANTI – førstevalget for alle MOBO-medlemmer!

Grete Heiseldal Tlf. 975 04 641

Terese Nerland Tlf. 915 44 447

Emma Mordal Tlf. 941 65 535

Christian Fredriksen Tlf. 971 80 405