Bomagasinet KBBL 4-2021

BO magasinet NR. 4

/

2021

Medlemsblad for

KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

BRITT STOKKE, 44 ÅR I KBBL SIDE 6–7

God Jul & godt nytt år!

DE FLYTTER INN I PORT ARTHUR 1 SIDE 30–31

BÆREKRAFTIG

Solenergi SIDE 33

tema: dugnad og frivillighet

SPAR PENGER SOM KBBL-MEDLEM! Vi utfører alle typer rørleggertjenester,og er også totalleverandør av komplette bad og våtrom.

Hos oss finner du rørlegger og butikk på samme sted!

La oss hjelpe deg med installasjon av varmepumpe, gulvvarme, utstyrsmontering og serviceoppdrag.

Vi kommer gjerne hjem til deg på befaring.

Kom innom, eller kontakt oss for et godt tilbud.

DINE MEDLEMSFORDELER:

• Inntil 7% rabatt på timesats dagtid • Inntil 15% rabatt på synlige produkter baderom og sanitærutstyr • 20% rabatt på rør og deler • 3% bonus (med aktivert medlemskort)

MEDL EMSK ORT Jan Jo hansen Medlem snr: 1 8 5024 Gyldig til: 09 /22

Kortnr:

505 6 00 37 0

VELKOMMEN TIL VÅR BUTIKK I INDUSTRIVEIEN 4B Du finner oss også på Facebook og bademiljo.no

BADEMILJØ ØIVIND LYSTAD AS 71 57 25 10

firmapost@olystad.no Industriveien 4B, 6517 Kristiansund

Nå kan du laste ned den nye medlemsappen og få hele medlemskapet rett i lomma.

• • • • • • •

Last ned den nye medlemsappen!

Medlemsbevis Boliger på forkjøpsrett Oversikt over medlemsfordeler Registrer betalingskortet ditt Opptjent bonus Overfør bonus Styreportal

Tips!

Registrer betalingskortene dine på Min side for å samle bonus

Last ned Kristiansund Boligbyggelag i App Store og Google Play!

ANNONSÉR I BOMAGASINET OG TREFF MEDLEMMENE I DITT BOLIGBYGGELAG

NESTE UTGAVE: FEBRUAR 2022 KONTAKT OSS PÅ Tlf: 71 20 12 00 annonse@tibe.no

5 % BONUS PÅ HELE KJØPET Trenger du hjelp for å komme i gang - kom til Montér. Vi finner løsninger for deg!

Som medlem i KBBL får du medlemsbonus hos Montér. Bonus er kroner rett inn på din bonuskonto. Montér har alt du trenger til ditt bygge- og oppussingsprosjekt. For å få fullt utbytte av ditt medlemskap er det viktig at du registrerer ditt bankort eller kredittkort.

Gå inn på KBBL byggevarehus.

sin

medlemsapp

for

å

finne

ditt

nærmeste

Montér

tema i dette nummeret: dugnad og frivillighet nummer 4 nov/des

kbbl.no

Visste du at?

Leder

vidar fagerheim

KBBL har egen app for sine medlemmer! Last den ned fra App Store eller Google play og du har medlemskortet og fordelene dine lett tilgjengelig i lomma.

75 000 KR. TIL Å STYRKE BO­MILJØENE I Statistisk Sentralbyrå sitt siste satellitt­ regnskap for ideelle og frivillige organisasjo­ ner, så anslår man at frivillig arbeid i Norge er verdt 78 milliarder kroner i året – hvorav ulønnet innsats er beregnet til 142 000 års­ verk. Kultur og fritid med idretten i spissen står for over halvparten av disse årsverkene.

Vi i KBBL ønsker i et utvidet bomiljøperspektiv å støtte frivilligheten og positive tiltak rundt nettopp kultur og fritid i vårt lokalsamfunn.

Gjennom dette får vi gleden av å bli bedre kjent med flere av disse hverdagsheltene - de frivillige som står på for at barn og unge skal ha meningsfulle aktiviteter hvor de kan utfolde seg og knytte varige vennskap. Vi er imponert og ydmyk over hvor mye tid som legges ned, og ikke minst hvor mange dyktige frivillige vi har rundt oss. KBBL har siden oppstarten også vært en sentral bidragsyter til både KBK og Nordic Light, som begge baserer mye av sin aktivitet på frivillighet. Betydningen av å ha slike tilbud å samle oss rundt og være stolt av, mener vi i KBBL er helt essensielt skal vi bidra til å gjøre Kristiansundsregionen til verdens beste bosted.

Som et ledd i vår 75års jubileum delte vi i år ut kr 75 000,- til formål for å styrke

2021

bo­miljøene­hos flere av våre borettslag.

Nettopp frivillighet, samhold og tanker om nærområdet utover eget område var utslags­ givende for tildelingene. Det er mye frivillig­ het og samhold i våre borettslag, som på dugnader både vedlikeholder og skaper flotte uteområder for seg selv og nærområdet.

Dette er viktige tiltak som knytter boligområ­ der og naboer sammen til det beste for barn og voksne. Erfaringsmessig skal det ikke så mye til for å utgjøre en forskjell. I planlegging av nye boligområder og leilighetsprosjekter er vi i KBBL også opptatt av å legge til rette for disse naturlige møteplassene for avslap­ ping, lek og aktivitet for våre beboere. Husk at KBBL derfor kan være en god samtale­ partner og rådgiver i planleggingen av bedre utnyttelse av uteområder hos våre borettslag.

Sammen kan vi ta frem de gode eksemplene til etterfølgelse for flere til det beste for alle.

I KBBL heier vi på frivilligheten og flotte bomiljø, og vi vil også i årene fremover etter beste evne fortsette å støtte positive tiltak i Kristiansundsregionen og for våre borettslag.

Innhold faste spalter Tema ........................................................... 13 Mattipset ................................................. 22 Kryssord & Sudoku ............................. 25 Jusspalten ............................................... 26 Personlig økonomi .............................. 28

nyheter Britt Stokke, 44 år i KBBL ................... 6 Disse fikk KBBLs Bomiljøpris............ 8 Olve Thomasgård, ny driftsleder..... 9 KBK – medspillerne ............................. 10 Holder byen ren .................................... 11 Lederen – Per Dagfinn Fagerli....... 12 Sparing til pensjon ............................... 29 Flytter inn i Port Arthur 1.................. 30 Port Arthur trinn 2 .............................. 32 Solenergi ................................................... 33

Vidar Fagerheim – Styreleder KBBL

Julegavetips – forkjøpsrett ................ 34 Ny og bedre APP og Min Side ........ 35 Nye trender på badet ......................... 36

Dette er viktige tiltak som knytter boligområder og naboer sammen til det beste for barn og voksne.

Lokale medlemsfordeler ................. 37 Lussekatter.............................................. 38

MEDLEMSBLAD FOR KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

nr. 4, 2021

ansvarlig redaktør Adm. Dir. Vidar Solli, Kristiansund Boligbyggelag AL

kristiansund boligbyggelag Langveien 16, 6509 Kristiansund Tlf: 71 58 74 00 E-post: firmapost@kbbl.no Hjemmeside: kbbl.no

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

medarbeidere i dette nummeret

TIBE Molde AS Postadr.: Postboks 473, 6401 Molde

Heidi Sæther, Randi Kvisvik Hansen og Ingrid Kvande.

Tlf: 71 20 12 00

utgitt av

E-post: bomagasinet@tibe.no

BS Media AS, Postboks 452 Sentrum, 0104 Oslo

annonser Tlf: 71 20 12 00 E-post: annonse@tibe.no

trykk Ålgård Offset, Ålgård

Bomagasinet nr. 4, 2021 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

5

44

fine år i KBBL Få har vært så tett på så mye av KBBLs historie som Britt Stokke. Hun begynte i regionens boligbyggelag i 1977, og har tatt del i både nedturer og oppturer.

Uansett storm eller stille, så har hun bestandig hatt det kjekt på jobb! ingrid kvande

 GODE KOLLEGER PÅ 90-TALLET Inger Lise Ber g, Vidar Solli, Per Dagfinn Inger Wikan, Britt Stokke Fagerli, og Marie Golmen. Foto: Privat

Britt Stokke har hatt mange roller og titler i KBBL. Hun startet som kontorassistent, har vært fullmektig, leder på forvaltnings­ avdelinga, og har også vært nestleder. I dag jobber hun som seniorkonsulent, og er tett på det som skjer i boligselskapene.

– Det er en sosial jobb, og det synes jeg er veldig kjekt. Jeg har en portefølje av borettslag, og er med på alle årsmøter og budsjettmøter hvis styrene ønsker det. Jeg møter mange ko­ selige og flinke folk i boligselskapene. Det er en litt annen dugnadsånd nå enn før, men det er likevel mange som gjør mye for bomiljøet.

Andelseierne kan absolutt vise takknemlig­ het for de som er i styrene – de fortjener litt oppbacking for jobben de gjør, mener Britt.

UTVIKLET SEG I TAKT MED SAMFUNNET

Fra Britt troppet opp på kontoret til KBBL i 1977, har hun vært med på en utrolig ut­ vikling. Ikke bare driftsmessig, men også teknisk sett.

– En periode hadde vi en bokholderimaskin som bråkte så mye at vi måtte slå den av hvis vi skulle ta telefonen. Data har vi måttet lære oss selv, og jeg husker jeg kjøpte en lærebok i Excel.

Alt går mye fortere nå. Fra vi sendte brev, deretter fax, og til nå som epostene hagler inn. Det er mer hektisk på et vis, og det er også mer som skal gjøres. Nå skal i alt dokumenteres, og vi skal ha systemer for alt, forteller KBBL-veteranen.

SKULLE BYGGE OPP BYEN

Da Britt fikk jobb i KBBL, var Arne F. Kvendset forretningsfører og Bjarne Malm ansatt som arkitekt. De hadde begynt i 1947–1948, bare noen få etter av KBBL var etablert.

– De var veldig ivrige i jobben sin, for de skulle bygge opp byen. Alt av bygg ble tegnet på huset. Vi lagde anbud, og det var en kjempejobb. Vi skrev på skrivema­ skin, og stensilerte (stensilering er en slags

kopiering) opp. Det var arbeidskrevende prosesser for å få ut ting den gangen, for­ teller Britt.

FINANSKRISE PÅ SLUTTEN AV 80-TALLET

Fra 1980 til 1996 fulgte en periode med lite bygging. For KBBL ble det mest forvalting, regnskap og vedlikehold av de boligene som var. De måtte holde det gående, og det var noen tøffe år.

– Åttitallet var en veldig vanskelig tid.

Samtidig med finanskrisa på slutten av 80-tal­ let, ble en av våre utbyggingsprosjekter stå­ ende usolgt, og vi måtte redusere staben fra 9 til 4 ansatte. Finanskrisen preget hele landet, og i 1992/1993 kom Staten med en rednings­ pakke for å redde boligkooperasjonen. Nå var Per Dagfinn Fagerli blitt KBBL-leder. Vi fikk ikke ta del i redningspakken, men sammen med det nye styret fikk vi snudd skuta, og vi klarte oss – uten statsstøtte, forteller Britt.

hvert barnebarn. Neste år blir hun 67 år, og nå skal hun prøve å ha fri to dager i uka.

– Jeg har fått litt behageligere dager med hensyn til ansvar. I det siste har det kom­ met tre nye medarbeidere på forvaltninga, så jeg har hatt mye opplæring i noen måneder.

Mannen min er pensjonist, og nå har vi mer tid til å være hytta på Tustna. Da tar vi gjerne med barnebarna. Den eldste er så stor at hun kan ligge over, og det er veldig stas, smiler Britt.

REISELYST

Kanskje får hun også litt mer tid til å dra på tur. Britt liker å reise, og da kan det gjerne være litt tempo.

– Jeg reiser gjerne i gruppereise. Det er fint, for da ordner arrangøren alt. I sommer var jeg i Lofoten. Da tok vi fly til Evenes og buss ut derfra.

Jeg føler jeg fikk se alt. Gruppereiser er kjempebra når du skal se og oppleve mye. Det er travelt, men det er bare å henge på, smiler Britt.

FIKK MYE STØTTE

HÅNDARBEID BLE HOBBY

Fra midt på 90-tallet har utviklingen gått bare en vei for KBBL, og Britt og de andre kan bruke tiden på å være til tjeneste for boligselskapene.

– Markedet ble etter hvert bedre, og i 1996 ansatte vi dagens KBBL-sjef Vidar Solli. På denne tiden begynte vi å få det artig igjen.

Alt i alt har jeg vært med på både oppturer og nedturer med KBBL, og jeg har hatt det kjempefint på jobb uansett. Det er nydelige folk i boligselskapene, og vi har fått mye støtte.

Enkelte kom med kaker til oss i den tøffeste tida. Vi var veldig glade for det positive vi opp­ levde den gangen, forteller Britt.

Britt er ofte kledd i fine strikkeplagg, og de er fra egen produksjon.

– Strikking er min hobby, og jeg har alltid et strikketøy for hånden. Jeg lærte å strikke da jeg var 6–7 år, og siden har jeg holdt på med det.

Mor er 95 år, og hun har lært meg alt innen håndarbeid. Hun er sprek, og hun broderer fremdeles bunadsskjorter, forteller Britt.

GLEDER SEG TIL MER FRI

Britt er født og oppvokst på Tustna, men har bodd i Kristiansund etter at hun ble voksen.

Her har hun giftet seg, fått tre barn og etter

GYMNAS, HÅNDARBEID, HANDELSSKOLE

Faktisk hadde Britt store planer om å bli håndarbeidslærer, og etter gymnaset gikk veien til håndarbeidsskole på Kviltorp i Molde. Men da hun fikk et vikariat i en bank, tok yrkeslivet en annen retning, og Britt tok handelsskole på kveldstid.

– Etter jobben i banken begynte jeg i KBBL, og siden har jeg blitt her og utviklet meg i takt med oppgavene, sier Britt. ••

Bomagasinet nr. 4, 2021 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

7

NYTT FRA ADMINISTRASJONEN

Ledelse, stab og utvikling

vidar l. solli Administrerende direktør Tlf. 902 04 259 vidar@kbbl.no

DISSE FIKK KBBLs BOMILJØPRIS

heidi sæther Eiendomsutvikler Tlf. 952 04 699 heidi@kbbl.no

Regnskap

inger øksenvåg Leder regnskap og forvaltning Tlf. 71 58 74 04 inger@kbbl.no

brynjar jacobsen Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 19 brynjar@kbbl.no

karianne h. strand Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 07 karianne@kbbl.no

iren gimnes Regnskapsmedarbeider Tlf. 71 58 74 13 iren@kbbl.no

Forvaltning og medlem

britt stokke Seniorrådgiver Tlf. 971 77 679 britt@kbbl.no

anita larsen Kunderådgiver forvaltning Tlf. 71 58 74 24 anita@kbbl.no

Fem aktive borettslag har fått midler til tiltak som skal gjøre bomiljøet enda bedre!

I forbindelse med vårt 75 års jubileum, annonserte vi KBBLs Bomiljøpris på kr 75.000,-. Prisen ble opprettet med den hen­ sikt å støtte gode prosjekter og kreative tiltak i nærmiljøene til våre boligselskap.

Vi mottok i alt 21 søknader, og en jury bestående av styreleder Vidar Fagerheim, adm.dir Vidar Solli og ansattes represen­ tant i styret Heidi Sæther ble satt til å avgjø­ re hvem som skulle motta Bomiljøprisen, og om den skulle gis til en, eller fordeles på flere av søkerne.

Juryen valgte å dele prisen på 75 000,-­ på flere mottakere som bidrar til å styrke bomiljøet og nærmiljøet i flere av bolig­ selskapene.

DISSE BORETTSLAGENE DELTE PRISEN:

• • • • •

Fløya Terrasse Borettslag kr 25 000,Omagata Borettslag kr 25 000,Rensviktunet Borettslag kr 5 000,Vestre Bydel 1 Borettslag kr 10 000,Marcussundet Borettslag kr 10 000,-

Vi i KBBL gratulerer borettslagene, og ønsker dem lykke til i arbeidet for godt bomiljø! ••

tina helen s. otterlei Kunderådgiver, forvaltning og medlem (I permisjon)

randi kvisvik hansen Kunderådgiver, forvaltning og medlem Tlf. 988 18 506 randi@kbbl.no

8

fredrik kvisvik megaard Kunderådgiver forvaltning Tlf. 93 66 60 45 fredrik@kbbl.no

camilla thomassen Kunderådgiver, forvaltning og medlem Tlf. 92 44 63 03 camilla@kbbl.no

NYTT FRA ADMINISTRASJONEN

Tekniske tjenester

johan h. grønvik Teknisk sjef, byggmester og takstingeniør Tlf. 952 48 631 – johan@kbbl.no

DRIFTSLEDEREN ER PÅ PLASS

pål sæther Prosjektleder, byggmester og takstingeniør Tlf. 922 43 567 – pal@kbbl.no

roger storsæther Prosjektleder, byggmester og takstingeniør Tlf. 480 05 744 – roger@kbbl.no

nils tormod tyrhaug Prosjektleder og HMS-rådgiver Tlf. 90 66 44 66 nilstormod@kbbl.no

elias ganitsjev Prosjektleder og byggmester Tlf. 995 90 154 elias@kbbl.no  Olve Thomasgård er ny driftsleder i KBBL servicesentral.

Sameiet KBBL Servicesentral

Olve Thomasgård er ny driftsleder i KBBL servicesentral, og opplever at det er stor etterspørsel etter tjenestene de tilbyr.

Den 1. oktober var Olve Thomasgård på plass som ny driftsleder i Sameiet KBBL servicesentral. 33-åringen er oppvokst på Byåsen i Trondheim, men han har bodd i Kristiansund siden 2016. Etter at han kom til nordmørsbyen har han blitt både ekte­ mann, tvillingpappa og huseier!

TRAVELT OG TRIVELIG

Olve Thomasgård har fagbrev som tømrer, og kom nå fra en jobb hos M. Romuld & Sønner.

– Jeg har vært tømrer veldig lenge, og

jeg hadde lyst på en ny og spennende arbeidshverdag. Jeg har aldri jobbet på kontor før, så den første tiden har det vært mye nytt når det gjelder personal, økonomi og den biten. Så langt har det vært travle dager, og jeg har egentlig fått alt jeg håpte på. I tillegg til interessante oppgaver har jeg også trivelige kolleger i KBBL, sier Olve.

olve thomasgård Driftsleder Tlf. 971 35 975 firmapost@kbblservicesentral.no

per gunnar iversen Servicemedarbeider Tlf. 907 36 654 per@kbblservicesentral.no

SEKS MEDARBEIDERE

I KBBL servicesentral er Olve en av seks medarbeidere, og det er stor aktivitet i selskapet.

– Vi har en stor kundegruppe, og det er mange som tar kontakt. Det vi holder på med, er på en måte en uendelig tjeneste, så vi har alltid oppgaver som skal gjøres, forteller den nye driftslederen. ••

gabbe kantor Servicemedarbeider Tlf. 917 09 643 gabbe@kbblservicesentral.no

viggo ørnvik Servicemedarbeider Tlf. 905 00 103 viggo@kbblservicesentral.no

KBBL Bygg AS

alf-ivar aslaksen Daglig leder Tlf. 958 78 467 alf-ivar@kbbl.no

Bomagasinet nr. 4, 2021 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

9

tema: dugnad og frivillighet

Medspillerne ingrid kvande

KBK har 11 spillere på banen, men langt flere utenfor. Flere hundre frivillige er med og gjør det umulige mulig for byens eliteserieklubb.

Jan Einar Hansen og Edvin Torkildsen er to av de mange frivillige som gjør det mulig for KBK å holde ballen i gang i Tippeligaen.

LIKER Å TA I ET TAK

Edvin har vært engasjert i KBK siden klubben gikk til eliteserien for fem år siden, mens Jan Einar meldte seg til tjeneste for åtte år siden.

Jan Einar jobber med drift, og har ansvar for vedlikehold av banen og tribuneanlegget. Det handler om alt fra vanning om sommeren til å sette på strømmen når det er kaldt.

– Vi må gjøre alt som skal til for at det skal fungere – jeg tenker nesten ikke over alle opp­ gavene, det går på automatikk, sier Jan Einar.

– Vi er en god gjeng, det er veldig godt miljø her. Alle er positive, og vi klarer å løse det meste. Vi leier bare inn rørleggere og elektrikere – det er oppgaver vi ikke har lov til å gjøre selv, sier Jan Einar. Han har bakgrunn fra teknisk avdeling på sykehuset, og er vant til å være løsningsorientert.

– Etter at jeg ble pensjonist var det fint å komme hit på dagtid, legger han til.

– Det er kjekt med samhold og å ha noe å gå til, og det får man her. Til syvende og sist hand­ ler det om at alle frivillige ønsker å støtte laget.

Og vi mener at alt løser seg i Kristiansund. Vi skal være litt annerledes, sier Edvin.

MYE FRIVILLIGHET

ALT MÅ VÆRE I ORDEN

 Edvin Torkildsen  Jan Einar Hansen

Begge er styreledere i sine respektive boretts­ lag, og de er vant til å ta i tak for fellesskapet.

Edvin har vært i ulike grupper blant de fri­ villige: fra stadiongruppa, via frivilliggruppa og nå er kioskansvarlig.

– For meg er det viktig å passe på at alle har det de trenger slik at vi kan selge varer før kamp og i pausen. Det er to muligheter for salg, og vi må være klare når folket kommer, forklarer Edvin.

GODT MILJØ

De to mener det er flere årsaker til at de selv og andre bruker så mye tid som frivillige for KBK.

10

Jan Einar har sett en fotballbane før. Han var fotballtrener da sønnen spilte fotball, og han er morfar til Stian Gregersen, som i august gikk fra MFK til den franske klub­ ben Bordeaux. Ski har også vært viktig i familien, og da ungene var små kjørte han opp langrennsløyper på Fursetfjellet for Hjelset/Fram.

Frivillighet må til sommer som vinter, og i fotballsesongen er det eksamen annenhver helg. Når det er hjemmekamp kommer de frivillige til stadion med sine KBK-klær, og er like klare som spillerne.

– Hver eneste KBK-kamp er som et even­ tyr, mener Edvin. ••

tema: dugnad og frivillighet med re til å ta blitt flinke ne. Da si e en Folk har d n oser til hu ep oksida sj bo bæ ce g Fa se bildet på te et d es, og t lik u 0 jeg la et 1200 ye ren fikk d ar blitt m h et Hold byen D r. mmentare t. masse ko va Pri rpå. Foto: bedre ette

Vi ha r en fin by litt ord entlig ru så det må væ re ndt oss voldso . Det va mm r begynte e mengder sø ppel da , nå er de vi er flink ere til å t mye bedre. F o bruke b rundt. ossdun lk Foto: P kene rivat.

Ingvar og Sylvia liker å rydde. Jeg kan gå ute en hel dag, man kan ikke bare være inne og strikke, mener Sylvia. Jeg har aldri fått så mye skryt som etter at jeg begynte med dette, forteller Ingvar.

Holder byen ren I snart åtte år har en liten gruppe frivillige brukt fritiden sin til å plukke rusk og rask i byen – til glede for byens fastboende og besøkende. ingrid kvande

Mange har kanskje sett Ingvar Sæther og Sylvia Laterza gående rundt i byen med klype og søppeltralle. Sammen med Magne Aasgård, Grethe Svendson og Ola Knudseth danner de foreningen Hold byen ren, som gjør nettopp det.

STORT OMRÅDE

Hold byen ren rydder blant annet i sentrum, Brunsvika, Karihola, Myra, ved svømme­ hallen, i folkeparken og i Wilhelm Dalls vei.

– Jeg går fast på mandager i sentrum. Vi har ei som går på Dale og Torvhaugen om søndagene, og en annen på Torvhaugen går fra Løkkemyra til Frei. Han jobber skift, så han tar seg økter når han har fri, fortel­ ler Ingvar.

– Vi følger alltid med når vi er ute og går.

Hvis vi ser det er mye søppel et sted, så kommer vi igjen neste dag med klype. Jeg har alltid med meg pose når jeg er ute og går i skogen, sier Sylvia.

I starten hadde de sponset bil fra Slatlem bil, og da fikk de tatt unna mye.

– Da kunne vi kjøre en del, og i skogen fant vi både gamle sofaer, stoler etc. Kommunen måtte komme med lastebil i førsten, for det var så mye avfall. Det er ikke så stort behov nå lenger, sier de to rydderne.

FÅR GOD STØTTE

De opplever mye støtte. Sekker, klyper, klær og sko får de sponset, og Kristiansund kom­ mune, Mesta, Ralf Skram og Max reklame er blant de som har vært med siden starten.

– Det er aldri nei hvis vi tar oss en tur og spør. Fra kommunen har vi fått parke­ ringskort som gjør at vi kan stå gratis på oppmerkede plasser. Det gjør det veldig enkelt for oss, og vi får brukt tida til det som er viktig, sier Ingvar.

Søppelet de samler sammen må tømmes,

og også der blir de møtt med velvilje.

– Jeg bor i nærheten av Bunnpris i Bruns­ vika, og får lov til å bruke deres container.

Bak svømmehallen har jeg også lov å hive, og fra dag 1 har vi hatt gratis levering på Hagelin, forteller Sylvia.

SNUSESKER PÅ GATA

Hold byen ren har holdt på i snart åtte år, de konkluderer med at 95 % av det de pluk­ ker opp er plast. Etter en helg er det mye fastfoodbeger, drikkebeger og sugerør som ligger og slenger.

– Heldigvis kommer mindre plast nå.

Men også sigarettstumper med filter, snus­ pakker og snusesker blir kastet rett ned på gata. Det verste er når folk kaster det ut gjennom bilvinduet. Når tomme snus­ bokser blir kjørt på av bil, så blir de knust i tusen biter, og vi klarer ikke plukke de opp med klypa, forteller Ingvar.

– Det har vært perioder der vi har vært veldig oppgitt. Men det går mye bedre nå.

Vi ser stor forskjell om vi skal si det selv, sier Sylvia. ••

Bomagasinet nr. 4, 2021 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

11

tema: dugnad og frivillighet

Lederen – Mens drivkrafta er forebyggende barne- og ungdomsarbeid og å skape gode oppvekstmiljø, er styrken min å få struktur i ting, sier Per Dagfinn Fagerli.

Siden 1989 har han tatt på seg lederverv i idretten. ingrid kvande

Helt siden treneren på sønnens fotballag ringte og lurte på om han ville være opp­ mann for laget, har Per Dagfinn Fagerli vært frivillig i idretten.

– Jeg var aldri en idrettsmann selv. Jeg drev heller med rock og blues, og det gjør jeg ennå. Likevel har jeg hatt verv i idretten siden jeg fikk den telefonen i 1989. En gjen­ nomsnittlig tillitsvalgt varer i 1,8 år, så slik sett er jeg ikke gjennomsnittlig. Etter seks måneder som oppmann fikk jeg en ny tele­ fon: kan jeg møte for AK i idrettsrådet? Det kunne jeg. Jeg kom til Averøy ungdomsskole, fant rommet, og ble valgt til leder av Averøy idrettsråd. Halvannet år etter ringte Møre og Romsdal idrettskrets og lurte på om jeg ville være styremedlem? Jeg sier ja før dere ombestemmer dere, svarte Fagerli. Han var der helt til 2012, de siste fire årene som leder.

FRIIDRETT

Etter en avsluttende runde i valgkomiteen

12

i idrettskretsen kunne det kanskje roet seg.

Men så kom sønnen og barnebarnet hjem fra utlandet og lurte på hvor de kunne drive med friidrett. Per Dagfinn foreslo Norodd.

Og det gikk som det måtte gå.

– Jeg ble spurt om å bli leder i Norodd, og sa ja til det. Etter en stund tok Møre og Romsdal friidrettskrets kontakt. De hadde problemer med å få folk til å stille i styret.

– Vi kan finne noen, skrev jeg i en e-post.

– Hva med deg da? Kan du tenke deg å være leder? – Ja, jeg kan ikke tenke meg noe annet, svarte Per Dagfinn, og ble leder for halvan­ net år siden.

– Kanskje går barnebarnet mitt ut av fri­ idretten før meg. Ho er 15 år nå.

OPPVEKSTMILJØ ER VIKTIG

Siden 2000 har han også vært styreleder i Freihallen. Så hvorfor har musikeren og byggmannen Per Dagfinn Fagerli engasjert seg i idrett i 30 år?

– Det er store ressurser i foreldre- og beste­foreldregruppa. Det gir trygghet i opp­ veksten at disse er involvert, og de får selv god oversikt over miljøet. Det viktigste for meg er å skape et godt miljø. Jeg trenger ikke vinne noe. Jeg håper flere kan bidra og få oppleve det positive som jeg har opplevd.

Du engasjerer hele familien. Tidligere var det sønnen min, nå er det barnebarnet. Du blir også kjent med folk, og det kan gagne deg både i jobben og ellers. Hvis du kommer utenfra tror jeg frivilligheten/idretten er rette stedet, sier Per Dagfinn.

SATT PRIS PÅ

Per Dagfinn Fagerlis innsats i idretten gjen­ nom vel 30 år er satt pris på. I 2011 fikk han Møre og Romsdal idrettskrets sin innsatspo­ kal for administrativ innsats i idretten. Dette er den høyeste prisen innen idretten i Møre og Romsdal. I 2015 fikk han Norges idretts­ forbunds hederstegn med diplom. ••

Verdifullt samarbeid

tema: dugnad og frivillighet

Nordmenn legger ned frivillig innsats verdt 78 milliarder, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Ulønnet innsats er beregnet til omtrent 142 000 årsverk! ingrid kvande

I boligselskapene er det vanlig at beboerne samles for både vår- og høstdugnad, og ellers deler oppgaver mellom seg – det er jo fordelene med å bo sammen – man trenger ikke gjøre alt alene. Slik sparer man penger sammenlignet med om man skulle leid inn hjelp til å få oppgavene gjort.

I tillegg skaper samarbeid trivsel, for som Per Ola Harstad i Fløya Terrasse Borettslag i Kristiansund sier: – Hvis man

gjør ting sammen, kommer også praten etterhvert. Du kan lese mer om dit og andre borettslag med god dugnadsånd på de neste sidene.

Ansvaret for å sørge for at boligmassen i boligselskapene blir tatt vare på, er overlatt til styrene. Sånt sett påligger det dem et stort ansvar. Vi har snakket med en av de mange styreledere rundt om i boligbyggelagene, og hørt hvordan det er å gjøre denne formen for frivillig arbeid.

13

FLØYA'S VENNER Gjennom Fløyas Venner får vi gjort mye bra i nabolaget og naboene blir kjent med hverandre, sier Kjeld- Erik og Per Ola i Fløyas Venner

Samhandling er viktig ingrid kvande

fløya terrasse borettslag

Med seks enheter er Fløya Terrasse Bo­retts­­lag et av de minste borettslagene i Kristiansund. Det grenser inn mot et friområde som brukes aktivt av store og små, og i hele boområdet bor det ca. 50 personer.

De har felles tilhørighet gjennom gruppa «Fløyas venner».

– Fløyas venner er en gruppe som jevnlig arrangerer dugnader og sammenkomster for å ta vare på bomiljøet. Vi inngår i en sammenheng, og naboene kjenner hverandre uavhengig av om de bor i borettslaget eller i private boliger, sier styreleder i Fløya Terrasse Borrettslag, Per Ola Harstad.

TA UTGANGSPUNKT I SITT OMRÅDE

Harstad har bodd i borettslaget i knapt fem

14

Å finne noe felles å involvere seg i, å glede seg over et fint fellesområde, og ha respekt for at alle er forskjellige, er gode tips til engasjement i nabolaget.

år, og kjenner området godt også fra tidligere.

– Jeg har alltid engasjert meg i nabolaget mitt uansett hvor jeg har bodd. Men verken jeg eller de andre i Fløyas venner føler oss om bomiljøeksperter. det finnes nok ikke bare èn måte – eller bare èn oppskrift – på hvordan man skal engasjere folk. Alle må ta utgangspunkt i det området man bor i, og der har vi våre erfaringer, sier Harstad.

ERFARINGER FRA FLØYA

– Hvis det skal være et miljø, må det være en eller annen form for samhandling mellom folk. I det daglige kan det være ting som å hilse på hverandre, hjelpe til, og ha et positivt språk overfor hverandre. Det tror jeg er viktig.

På individnivå må man også være opptatt av fellesområdet man er en del av – at det ikke skal preges av forfall, men være fint.

Så er det viktig å finne felles aktiviteter å samhandle om. Det kan være å beplante, klippe gress, og andre større og mindre ting som gjør det kjekt å komme hjem til området sitt. Hvis man gjør ting sammen, kommer også praten etterhvert. Vi har gjerne 2–3 rydde­dugnader i året, med kaffe, boller og prat rundt bordet etterpå, forteller Harstad.

OPPMUNTRING OG RESPEKT

Den engasjerte styrelederen mener det er viktig å ha respekt for at folk er forskjellige.

– Noen er aktive og andre ikke fullt så aktive. Noen vil helst ha fred, mens andre

RYDDEDUGNAD Vel blåst etter ryddedugnad. Aktivitet og samhandling gjør at folk blir kjent og får mye gjort.

PLANLEGGING av ryddesjau i Fløyaskogen.

vil ha masse aktiviteter hele tiden. Vi har funnet ut at det er viktig å oppmuntre fri­ villigheten. Vi dytter ikke de som ikke deltar, men pådriverne kan oppmuntres til å fortsette, sier Harstad, som forteller at naboene også møtes digitalt.

TILLIT

– Vi har gjort noe så enkelt som å lage en gruppe på Facebook der vi utveksler ting.

Det kan være noen som har verktøy til låns, noen som trenger hjelp med en tilhenger og annet praktisk. Slikt bidrar til at vi føler mer tilhørighet til hverandre. Når man blir bedre kjent, får man mer tillit til hverandre.

Da har man også reserver å møte vanskelige situasjoner med, mener Harstad. ••

NABOTREFF og rådslagningsmøter oppe ved gapahuken vår. Fløyas venner består av folk fra borettslaget og nabolaget i Fløya.

15

Ta vare på hekken Tross litt regn møter vi en ivrig dugnads gjeng i Fannebo borettslag. Borettslaget er MOBOs eldste borettslag, og ligger som en grønn og landlig lunge i Molde sentrum. tonje sætre

Fannebo borettslag huser 44 leiligheter, fordelt på 11 hus. – Vi startet med dugnad før 17. mai for mange år siden, og det var så stort engasjement at vi har nå også en på høsten forteller det ivrige styremedlemmet BrittInger Årønes. Hun sitter i styret sammen med fire andre beboere, hvor alle har ulike ansvarsområder. Britt-Inger er ansvarlig for dugnadene i borettslaget, i tillegg arrangerer de også andre sosiale sammenkomster igjennom året.

KLAR FOR DUGNAD

På gressplenen samler det seg flere og flere ivrige beboere i småregnet, klar for høst­ ens dugnad. Det er tydelig at borettslaget har et godt samhold. Småpraten går lett, og naboene ser ut til å kjenne hverandre godt. Til og med de firbente dukker opp for å hilse på.

– Vi fikk plantet en del hekker tidligere, så nå må vi lære oss hvordan vi klipper og tar vare på dem, informerer dugnads­lederen

16

til de oppmøte etter å ha ønsket alle velkommen.

EKSPERTHJELP

Gartner Jostein Gridseth fra Slætta Hagebruk har kommet for å gi borettslaget gode tips og råd i forhold til klipping av hekk. Den erfarne gartneren anbefaler spesielt to redskaper en håndholdt hekksaks, og en elektrisk hekksaks til større områder.

Gridseth tar med seg dugnadsgjengen rundt til de forskjellige hekkene som er plantet i området, og viser hva som er viktig passe på.

Det noteres hyppig, og den kunnskapsrike gartneren svarer på alle spørsmål som kommer.

BEHOV FOR Å MØTES

Britt-Inger forteller at dugnadene bruker å ha godt oppmøte – Normalt er vi rundt 15–20 stk.

Vi har vel aldri hatt så mye dugnader som i koronatiden, folk har et behov for å møtes.

– Det bor så mange dyktige og nevenyttige folk i borettslaget, og så er det jo så trivelig å

møtes. Den livlige dugnadslederen erklærer seg selv som et meget sosialt vesen som elsker å møte folk.

– Du har vel bodd her siden du ble født!

Skytter en nabo spøkefullt inn, på spørsmålet om hvor lenge hun har bodd her. Britt-Inger ler og sier at det er mer eller mindre sant.

De tre yngste oppmøte til dugnaden er nyinnflyttet i borettslaget og klar for å legge ned en innsatts for felleskapet. De har ikke vært med på dugnad før, men synes det er kjekt og kunne være med å bidra til et pent og ryddig nabolag.

GODE NABOER

Etter en runde sammen med hekk-klipping er det klart for det viktigste, en kopp kaffe og noe å bite i. – Det blir ikke noe hjemmebakst, her gjør vi det enkelt og kjøper inn på butikken erkjenner Britt-Inger. – Vi må jo støtte de lokale arbeidsplassene, ler og nikker naboene samstemt. Kaffepraten er fort i gang blant de gode naboene i Fannebo borettslag. ••

 SAMHOLD er viktig for fellesskapet.

- og fellesskapet  BRITT-INGER er fornøyd med dugnadsinnsatsen.

 DUGNAD De ny innflytta ungdommene stiller ivrig opp på dugnad.

GODE RÅD Gartner Jostein Gridseth kommer med gode tips.

17

HVA ØNSKER DU DEG

til jul?

Er du også en av de som har alt? Ved nærmere ettertanke så blir det allikevel noen fornyelser og kjøp gjennom året. Her kommer noen tips på hva du kan gi eller hva du kan ønske deg under jule­treet i år. Og husk at mange av våre samarbeidspartnere gir medlemmene 5 % bonus tilbake uansett hvor gode tilbud du finner.

Thon Hotels Leter du etter den perfekte julegaven til noen som har alt?

Kjøp et gavekort hos Thon Hotels, og overrask med et fargerikt hotellopphold under juletreet i år. Hos Thon Hotels får du inntil 12 % rabatt ved bestilling av hotellrom gjennom boligbyggelagets hjemmesider.

Inntil 12 % rabatt

IT Marked Hva med en iPad som julegave? Perfekt gave til barna. Nå kan du kjøpe rimelige iPads hos IT Marked. Hos IT Marked finner du også nesten nytt og renovert IT-utstyr som iPhone og PC til sterkt reduserte priser. Tenk bærekraft og få 30 dagers åpent kjøp og 1 års garanti. Hos IT Marked får du 5 % bonus. Husk å oppgi ditt medlemskortnummer (9 siffer) ved bestilling.

Se itmarked.no/fordel

18

E Special Edition 9,- til 1699,ROCKS JUBILE nstglass. Fra 69 ku og rk ve nd ekte hå

Tilbords Julegaver eller en hyggelig oppmerksomhet, en vertinnegave eller det lille ekstra. Noen ganger passer det å gi bort noe lite og fint, en lekker gavepose eller en spiselig herlighet. Eller kanskje finner du en liten ting du har ønsket deg selv?

Hos Tilbords får du 5 % bonus når du betaler med ditt registrert betalingskort. 5 % bonus

Amundsen Spesial leverer matvarer av beste kvalitet med «det lille ekstra». Fra 79 kr

Golden Honey er en nydelige champagnefarget glasserie. Vin-, champagne-, vannglass, 399 kr

BONUS I NETTBUTIKKER Boligbyggelagenes medlemsfordeler har inngått avtaler med flere ulike n­ ettbutikker. I disse nettbutikkene får du også inntil 5 % bonus når du handler. Logg deg inn på ‘’Min side’’ på nett eller i ditt boligbyggelags medlemsapp for å se utvalget av nettbutikker.

HVORDAN FÅ BONUS? Registrer ditt betalingskort (debet- eller kredittkort) på ‘’Min side’’ for å få bonus når du handler. Du som er medlem får bonus når du handler hos mange av våre samarbeidspartnere. Oppspart bonus kan du overføre fra ‘’Min side’’ direkte til din bankkonto. For å finne flere samarbeidspartnere som du får bonus hos, les mer på boligbyggelagets hjemmesider.

Uyuni lightning batteridrevne ly s, skaper en varm, avslap pende glød. Fr a 149,-

19

– Vår jobb er viktig for beboerne

– Det er viktig at styret gjør en god jobb. Beslutningene våre påvirker beboernes økonomi, sier Kristian Meidel Hansen. ole bjørn ulsnæs

20

 LEDER Styrejobben er en dugnadsjobb, som gjøres for beboerne i borettslaget. Styrelederen har en godtgjørelse for jobben. – Hadde vi regnet på antall timer, hadde det blitt en lav timelønn, men det er gode penger for meg som er student, sier sier Kristian Meidel Hansen.

Han er styreleder i Falkumhagen borettslag skal gjøres, sier Kristian om jobben som og har ansvar for et foretak med omsetning styreleder. – Men det går greit. Vi er bare på i underkant av to millioner kroner. I år tre medlemmer i styret, så beslutningsproer det enda større sessen er effektiv summer i omløp og grei. Vi møtes « Borettslaget er litt siden borettslaget ganske fast en er inne i et oppusgang i måneden, spesielt siden en må være singsprosjekt. og det fungerer 24-åringen ble under 30 år for å kunne kjøpe bra. Vi i styret valgt til leder i på at de leilighet. Og boligene selges passer april i år, så han er ulike byggene ganske fersk i rolblir vedlikeholdt til fastsatt pris. Her er det len. Borettslaget og utbedret når ikke markedet som styrer» det skulle være har 24 boenheter og er litt spesielt nødvendig. siden en må være under 30 år for å kunne Styret behandler eventuelle klager, håndkjøpe leilighet. Og boligene selges til fastsatt terer fakturaer og tar oss av andre spørspris. Her er det ikke markedet som styrer. mål som måtte dukke opp. Styrereferatene publiseres i styreportalen til SBBL. Styret BRATT LÆREKURVE sørger også for innkalling til møter, general– Det er ikke tvil om at jeg er inne i en bratt forsamling og de årlige dugnadene. Det er lærekurve, men jeg må jo bare lære under- dugnad hver høst, der uteområdene gjøres veis. Det er viktig å være motivert for å lære klar for vinteren. når en går inn i en slik rolle. Jeg kunne ikke tatt på meg ansvaret om jeg ikke hadde vært REHABILITERING AV LEILIGHETENE villig til å sette meg inn i hvordan tingene – Nå har styret akkurat godkjent budsjettet

for neste år. Det er en viktig jobb vi gjør, for våre beslutninger påvirker økonomien til beboerne. Alt koster penger, og vi må sørge for riktige beslutninger for medlemmene våre, understreker Kristian. – Vi forøker å bruke hverandres kompetanse mest mulig, og vi tar avgjørelser i fellesskap. Det er ikke slik at jeg bestemmer aleine, men jeg signerer på fakturaer for flere hundre tusen. Det er litt unaturlig for meg som er student å forholde meg til så store regninger.

De store summene henger sammen med at borettslaget er midt inne i jobben med å bytte vinduer, sette inn nye lufteventiler og bytte alle utgangsdører.

– Jeg lærer noe nytt hele tiden, sier Kristian. – I forbindelse med oppussingsprosjektet har vi fått en tilstandsrapport. Den skal vi jobbe videre med som et grunnlag for vedlikeholdet av borettslaget framover.

BYGGEMØTER

Det er det forrige styret som har tatt beslutning om å gjennomføre rehabiliterings­ prosjektet. Kristian ble valgt til styreleder da kontrakten ble signert. Han er med i byggemøter hver annen uke. Der møter han prosjektleden fra Boligbyggelaget og representanter fra entreprenøren. – Jeg får råd fra de andre, og så er det min rolle å ha siste ordet i beslutningene som tas. Det er ikke så krevende, for det er fornuftige innspill som kommer i byggemøtene.

Styrejobben er en dugnadsjobb, som gjøres for beboerne i borettslaget. Styrelederen har en godtgjørelse for jobben. – Hadde vi regnet på antall timer som legges ned i jobben, så hadde det blitt en lav timelønn, men det er gode penger for meg som er student. Og jobben kan lett kombineres med studiene. ••

21

AK

EREN

SIV

RU

B

Smørkjeks EN KAKE FOR HELE juletiden SVOL

SB

Julen nærmer seg, og nå er det tiden for å virkelig fråtse i god mat og nydelige smaker. Vi er inne i den mørke førjulstiden, og da er de ekstra godt å unne seg en pause fra juleforberedelsene med noen enkle, smakfulle, hjemmelagde kjeks. ingeborg ulsnæs

– Denne kjeksen blir ikke bedre enn rå­varene du bruker, og dette er en oppskrift hvor de virkelig får skinne, smiler bakeren Siv Svolsbru.

IRSK SHORTBREAD

– Dette er klassisk shortbread, som jeg lærte å bake på kokkeskolen i Irland, forteller Siv. – Der bakes den hele året og nytes gjerne sammen med ettermiddagsteen.

Kjeksene er enkle å lage med få ingredienser og passer til alt!

22

– Godt smør er viktig. Jeg bruker Røros­ smør, for det er akkurat passe syrna, noe som gir en mer interessant smak. Samtidig er det behagelig salt, og det balanserer sødmen i kjeksen. Smøret skal være kaldt når du skal bake med det. Hvis råvarene blir for varme, så flyter kjeksen ut.

Videre trenger du en god vaniljestang.­ – Etter at du har fjerna frøa til vaniljestanga, kan du legge den i et glass med sukker og la den tørke i noen dager. Dette putter du i en blender, og så har du hjemmelaga vanilje­

sukker.­Vaniljesukkeret er også perfekt til å strø over kjeksen når den er ferdig, tipser Siv. URKORN

– Vi baker kun med urkorn. Her har jeg brukt sikta emmer, men du kan også bruke spelt og landhvete, forteller Siv. Dette får du kjøpt på matbutikken, i helsekostforretninger eller i bakeriet til Siv. Siste ingrediens er sukker, Siv baker med rårørsukker for smakens skyld. Når alle ingrediensene er blanda, strør du litt mel på­

mattipset

 VANILJESUKKER: Dryss over vaniljesukker når kjeksene kommer ut av ovnen.

 TIPS: Etter at frøa er fjerna, kan vaniljestanga legge i et glass med sukker og tørke noen dager. Dette males i en blender til hjemmelaga vaniljesukker.  VEIES: Jeg veier alle kulene sånn at jeg vet at de er like store, da blir jo alle ferdig stekt på likt sier Siv Svolsbru.  GODE RÅVARER: Kjeksen blir ikke bedre enn råvare som brukes.

Sivs smørkjeks • Smør 225 gram • Sukker 100 gram • S iktet emmer, spelt eller landhvete 225 gram • Bakepulver 2 ts • Vaniljestang 1 stk • Vaniljesukker 2 ss

bordet der du legger deigen og fordeler den i kuler som legges på et bakebrett. – Jeg veier alle kulene sånn at jeg vet at de er like store, da blir jo alle ferdig stekt på likt.

Oppskriften kan varieres nesten i det ­uendelige. Vaniljen kan byttes ut med det aller meste, for eksempel sitron, appelsinskall, nøtter eller sjokolade. ØKOLOGISK BAKST

– Smørkjeksene er helt fantastiske til en god kopp te, forteller Siv entusiastisk mens hun

står i det lille bakeriet sitt «Ikke bare brød», som ligger i Keims Gård i Porsgrunn sentrum. – Vi baker økologisk og med de gamle urkornsortene. De smaker godt, flere tåler dem, og jeg synes det er viktig å bevare de gamle artene, forsetter hun.

Bakeriet har i de siste ni årene forsynt Grenlands befolkning med nydelige brød og fersk bakst. – Vi har helt fantastiske kunder, avslutter Siv. – Ikke bare her fra Porsgrunn og Skien, men faktisk fra hele landet! ••

Pisk smør og sukker sammen med frøene fra vaniljestangen. Bland mel og bakepulver godt sammen og miks dette inn til deigen kommer sammen.

Trill små kuler på 30 gram, trykk dem litt ned med 2 fingre, og bruk en gaffel til å lage mønster oppå (dypp gaffelen i vann). Bakes på 180 grader 12–14 minutter Dryss over vaniljesukker når kjeksene kommer ut av ovnen.

23

Gode opplevelser.

Bedre pris.

Du trenger ikke nødvendigvis betale mye for å nyte bobillivet. Tyske Carado er en prisgunstig, solid bygget og pålitelig bobil med smarte løsninger og tidløst design. Kos deg på tur med en trofast følgesvenn.

Se Carado på lager hos Norges største forhandlernett

5 års Norgesgaranti hos merkeforhandler

24

Carado selges gjennom Norges største forhandlernett.

Finn forhandler og se kampanjer på solidimport.no

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 4-2021 eller Sudoku 4-2021. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 17. januar 2022.

LØSNING KRYSSORD NR. 3, 2021

Vinnere kryssord 3/2021: May Britt Nilsen, Arendal Johan Hagerup, Elnesvågen Else-Marie Saxegaard, Skien Vinnere sudoku 3/2021: Inger Elisabeth Lønset, Molde Siri Hoem Ingeberg, Kristiansund Tore Fromreide, Skien

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

25

jusspalten

10

GODE GRUNNER TIL Å DELTA PÅ DUGNADEN I BAKGÅRDEN

Vår og høst er gjerne dugnadstid i boligselskapene, da er det ofte behov for arbeid på fellesarealene for å klargjøre for en ny sesong. Men også ellers i året kan enkle arbeidsoppgaver utføres på dugnad, som enkelt malearbeid. Noen synes dugnad er veldig hyggelig og fint, mens andre forsøker å unngå den som best de kan. Hvilke fordeler har boligselskapet av dugnaden, må man delta, kan man straffes for å ikke delta, hva med HMS-regler osv. Dette får du svar på her:

26

1.

DUGNADEN SKAPER TRIVSEL OG FINE ­FELLESAREALER.

Hyggelige og godt vedlikeholdte fellesarealer, som inngangsparti, bakgård osv. gir god trivsel for beboerne og besøkende.

2.

ENKLE OPPGAVER LØSES UTEN Å MÅTTE GJENNOMFØRE STØRRE ANSKAFFELSESPROSESSER, VURDERE TILBUD OG FØLGE OPP ULIKE LEVERANDØRER.

Boligselskapet sparer på denne måten både kostnader til administrasjon og tid for styrets arbeid.

4.

5.

Styret må i forkant av dugnaden gjøre en vurdering av hvilke oppgaver som skal utføres, og om noen av de eventuelt innebærer en sikker­ hetsrisiko. Ved potensiale for stor fare, som store høyder og mulighet for å falle ned, bør man sette ut oppgaven til profesjonelle. Men å male garasjeporter, gjerder eller rake og plante blomster, er oppgaver som innebærer lav risiko for skade, og som gjerne kan gjøres på dugnad.

Det er en fin anledning til å bli bedre kjent med naboene. Dette vil kunne være forebyggende på nabokonflikter og gi et bedre bomiljøet. Dugnaden gir også gode muligheter for god integrering og samhandling mellom naboer med ulik bakgrunn eller ulike forutsetninger. Mange benytter anledningen til å tilby litt lett servering underveis, noe som gjerne gir god stemning.

OPPGAVENE SKAL KUNNE UTFØRES UTEN FORKUNNSKAPER, IKKE KREVE SPESIAL­ UTSTYR OG IKKE VÆRE FARLIGE.

DUGNADEN KAN VÆRE EN FIN SOSIAL MØTEPLASS OG ET HYGGELIG TREFFPUNKT FOR BEBOERNE

3.

DUGNADEN BIDRAR TIL AT FELLES­ KOSTNADENE KAN HOLDES NEDE

Beboerne bidrar med sin egen arbeids­ innsats, og boligselskapet betaler kun kostnader til materialer og enkelt utstyr.

Dette kan innebære større besparelser.

6.

BEBOERNES ARBEID PÅ FELLESAREALER GIR MER FORSIKTIG BRUK AV FELLESAREALENE

Gjennom beboernes arbeid og egeninnsats for fellesarealene, skapes et ønske om å beholde det fint, og en større forståelse for at beboernes måte å bruke fellesarealene på har betydning for de andre beboerne.

Man vil naturlig kvie seg for å kaste sneiper og søppel i fellesarealene, når du selv har ryddet søppel der.

7.

8.

9.

DUGNAD ER EN MULIG FOR DEG TIL ÅP ­ ÅVIRKE UTFORMINGEN AV FELLES­ AREALENE OG KOMME MED GODE IDEER

DUGNAD ER IKKE ARBEIDSPLIKT, ­ MEN FRIVILLIG ARBEID

DU KAN DELTA PÅ ULIKE MÅTER

Er du spesielt interessert i blomster og hagebruk, eller er en god hobbysnekker som har lyst til å lage en benk til bakgården, ja, så er det flott. Dine tjenester har boligselskapet bruk for. Kanskje har du en god ide for et mørkt hjørne med mye villniss, som med enkle midler kan bli en fin uteplass. Gi beskjed til styret i forkant av dugnaden, slik at de får mulighet til å kjøpe inn de materialer som trengs.

10.

DUGNAD KAN UTFØRES I KOMBINASJON MED INNHENTING AV PROFESJONELL BISTAND

Forarbeider som utjevning av underlag før etablering av ny plen eller en ny bod, kan være godt egnet for dugnadsarbeid. Dette kan man gjerne invitere til utenom de mer faste dugnadstidspunkter vår og høst.

Ingen kan trues til å delta i dugnaden eller ilegges straffegebyr eller annet straff for ikke å delta. Det er imidlertid akseptert i rettspraksis at man legger inn kostnadene for vedlikehold og drift av fellesarealer i regnskapet, og gir de som deltar en reduksjon i felles­kostnadene tilsvarende arbeidsinn­ satsen på dugnaden.

Det er gjerne forskjell på beboernes helse og forutsetninger for å kunne bidra. Dette er imidlertid ingen hindring. Er du gammel og skral, kan du kanskje koke kaffe og bidra til serveringen på dugnaden. Alle monner drar.

Kan du ikke delta på den oppsatte dagen, så gjør gjerne en avtale med styret at du gjør din del i forkant eller etterkant, med en spesielt avtalt oppgave.

«Samarbeid og frivillighet er sentrale verdier i borettslag og boligbyggelag»

line c.b. bjerkek advokat, nbbl

27

personlig økonomi

Inflasjonen er

tilbake

Økonomien går så det suser igjen, men «sand i maskineriet» skaper flaskehalser og prisoppgang på en rekke varer. Sentralbankene kan bli tvunget til å tråkke litt hardere på bremsen enn de egentlig ønsker.

Global økonomi fikk en bråstopp da myndighetene stengte store deler av økonomien for ett og et halvt år siden. Når samfunnet har åpnet igjen, lider verdenshandelen og økonomien av utfordringer på tilbudssiden, eller «sand i maskineriet».

Dette kan sammenlignes med kø på motor­veien. Dersom en bil i høy fart bråstopper i tett trafikk for deretter å starte opp igjen vil ringvirkningene spre seg bakover. Til slutt dannes det kø og saktegående trafikk.

Analogien minner om det vi nå opplever i verdenshandelen.

HØY ETTERSPØRSEL SKAPER INFLASJON

Da økonomien stengte ned sluttet bedriftene å bestille varer til lager. Forståelig nok, ingen ønsker å sitte med fulle lager de kanskje ikke får solgt. Det fører imidlertid til at bedriftene havner på bakfoten når økonomien kommer på fote langt raskere enn ventet. I motsetning til det mange fryktet forsvant nemlig aldri etterspørselen under nedstengingen.

Tvert imot har mange spart mye penger mens de har sittet hjemme og nå ønsker de å bruke dem. Problemet er at når alle produksjonsbedrifter nå øker bestillingene av innsatsfaktorer samtidig blir det trangt i døra, stappfulle containerskip og mangel på varer. Derfor opererer ikke økonomiens tilbudsside for fullt ennå. Konsekvensen er at det blir mere penger som jakter færre varer.

28

Dermed har vi fått besøk av en gammel og nesten glemt følgesvenn, høy inflasjon.

BRUKER MINDRE OLJEPENGER

Statsbudsjettet for 2022 reflekterer oppgangen i norsk økonomi. Oljepengebruken er på nøkterne 2,6 %, altså under handlings­ regelen. En fornuftig tilnærming gitt utviklingen i norsk økonomi. Veksten er høy og sysselsettingen god. De fleste næringer venter god vekst fremover. Særlig tjeneste­ næringene naturligvis. De har var hardt rammet av nedstengningene. Varekonsumet derimot gikk i taket, og kommer nå naturlig noe ned når vi også får andre ting å bruke penger på. Byggenæring har vært robust gjennom hele pandemien.

FLASKEHALSER

Det vi imidlertid ser, er at veksten er så god og mange har spart opp såpass mye penger gjennom pandemien, at stadig flere bedrifter nå melder om at de sliter med å møte etterspørselen. Det skaper flaskehalser. Nye tall fra SSB viser at det er hele 93.000 ledige stillinger, det høyeste noen gang.

Pandemien ble som kjent vår tids dypeste resesjon, men altså av det kortvarige slaget.

Det ble aldri en etterspørselsdrevet krise.

Sentralbanktiltak både hjemme og internasjonalt hindret en nedadgående spiral. I tillegg mobiliserte finansministre over hele

Vesten som vi aldri før har sett. Staten tok regningen og risikoen. Det reddet dagen.

Men det er klart at det har et «moral hazard» aspekt ved seg. Vi kludrer med grunnleggende kapitalistiske prinsipper om at den som tar risiko og gevinst også tar tap. Det kan få langsiktige konsekvenser.

RENTEN SOM VERKTØY

Med utsikter til tiltagende inflasjon og god etterspørsel i økonomien har sentralbankene begynt normaliseringen av pengepolitikken.

Norges Bank er i front. De satte opp styringsrenten fra null til 0,25 prosent i september og det ventes ytterligere en renteøkning i desember. I løpet av de neste årene ventes styringsrenten å krype opp mot 1,75 prosent.

Hvor raskt dette skjer avhenger styrken i økonomien og hvorvidt inflasjonsoppgangen er midlertidig eller ei. Dersom inflasjonen biter seg fast kan sentralbankene bli tvunget til å øke renten raskere og mer enn de tidligere har sett for seg. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

ALDRI FOR SENT Å STARTE

SPARING TIL PENSJON Mange tror det er for sent å begynne å spare til pensjon når du har få år igjen i arbeidslivet. Men det er ikke helt riktig.

En undersøkelse Respons Analyse har utført for SpareBank 1 viser at én av tre i alderen 55–67 år som ikke sparer til pensjon, oppgir at årsaken er at de synes de er for gamle til å starte pensjonssparing.

Mange har også litt for høye forventninger om hva de får i pensjon, eller de vet ikke hvor store utbetalinger de får. Samtidig har de kanskje store drømmer om alt vil gjøre og oppleve som pensjonist. For disse vil over­ gangen fra yrkesaktiv til pensjonist kunne bli brutal dersom de ikke tar grep i tide.

PENSJONSSPARING I 12 ÅR

For de aller fleste betyr overgang fra løn­ net arbeid til pensjon en betydelig og merk­ bar nedgang i inntekten på 40–50 prosent.

Sparing til pensjon gir den enkelte mer å rutte med når de en dag skal leve av folke­ trygden og tjenestepensjon.

For eksempel, så gir pensjonssparing fra 55 til 67 år hele 12 år med sparing, avkast­ ning og rentesrente. Det blir det penger av.

SÅ MYE VOKSER AKSJESPARINGEN SPARING I 12 ÅR I PERIODEN 55–67 ÅR:

• I aksjefond eller pensjonskonto med 100 % aksjer • Forventet avkastning per år 5,75 % • Månedlig sparebeløp 5 000 kroner

PENSJON FØR 67 ÅR

En ekstra grunn til å spare, selv om det be­ gynner å bli få år igjen til pensjonsalder, er at planene dine eller helsa plutselig kan endre seg. Kanskje kroppen begynner å bli sliten, motivasjonen for å stå i arbeid synker eller skal ektefellen pensjonere seg? Det kan være mange ulike grunner til at man ønsker å gå av før 67 år. Jo tidligere du går av, desto la­ vere blir de årlige utbetalingene fra folketrygd og tjenestepensjon. Da er det godt å ha hatt noen år med sparing slik at du faktisk får råd til å gå av tidlig.

NÅR DU FYLLER 67 ÅR:

• Du har totalt spart 720 000 kroner • Du har fått en avkastning på 320 000 kroner • Din sparesaldo er 1 040 000 kroner* Beregnet saldo før kostnader og skatt er trukket fra. Sparing i fond vil alltid ha noe usikkerhet. Du tar selv risikoen for at saldoen kan falle i verdi på grunn av negativ avkast­ ning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Fem tusen kroner i måneden i 12 år kan gi deg en million ekstra. Sparer du halvparten, sitter du igjen med en halv million etter 12 år. Det er penger det og.

Hvor mye en million kroner er verdt om 12 år vet ingen, men det er uansett en mil­ lion mer enn ingenting og en sum som garantert kommer godt med når pensjo­ nistlivet skal nytes. *

HVORDAN BØR DU SPARE TIL PENSJON NÅR DU ER 55+?

Du kan gjøre som i regneeksempelet – spare i ett eller flere aksjefond eller på en pensjons­ konto med 100 % aksjer. Sparing i aksjer innebærer risiko, men samtidig får du mu­ ligheten til å få en avkastning som er langt bedre enn renta du får på sparekonto i bank. Ønsker du mindre risiko kan du vurdere en Alderstilpasset spareprofil som automatisk tilpasser aksjeandelen til alderen din.

«For de aller fleste betyr overgang fra lønnet arbeid til pensjon en betydelig og merkbar nedgang i inntekten på 40–50 prosent»

HVORDAN FINNER JEG UT HVOR MYE JEG FÅR I PENSJON?

Logg deg inn på norskpensjon.no, eventuelt på spk.no eller klp.no for de som jobber i offentlig sektor. Da vil du få en god oversikt over dine opptjente pensjonsrettigheter og se hvor mye du ligger an til å motta i pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon.

øystein aandahl aut. finansiell rådgiver, sparebank1 nordvest

Bomagasinet nr. 4, 2021 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

29

 Glade leilighetseiere Turid og Hans Cato Høyer Hansen og Sylvi og John Heggem. Foto: Ingrid Kvande

Ny vår i høst! ingrid kvande

Turid og Hans Cato Høyer Hansen og Sylvi og John Heggem er naboer på Rensvik. Her har barna deres vokst opp, og hit kommer barnebarna på besøk. Men nå skal landlige omgivelser, robotplenklippere og velfylte garasjer vike for sentrale leiligheter. Parene flytter nemlig inn i Port Arthur 1 til sommeren!

– Jeg har lyst til å bare kunne låse døra og reise til Syden når jeg vil. For ikke å snakke om at jeg er glad for å slippe hagearbeid.

Med tiden må huset beises igjen, og det baller på seg, sier John Heggem.

Det var han som begynte å snakke om leilighet i Port Arthur først. Kona Sylvi har vært litt mer tilbakeholden. Sylvi forteller at

30

det var en telefon fra Turid Høyer Hansen som satte fart i sakene, og som gjør at nabo­ ene på Rensvik nå blir naboer i Port Arthur.

– Turid ringte meg en kveld i september: – Jeg må fortelle noe. – Du er ikke syk, vel?

– Nei, vi skal legge ut hytta på Oppdal for salg. – Ja, det skjønner jeg. – Men ikke nok med det, vi har kjøpt oss leilighet! – Ikke Port Arthur, vel?

Port Arthur var det. Og så John som har ønsket det hele tiden, tenkte Sylvi og gikk mot ytterdøra med Turid fremdeles på øret.

– Jeg kommer bort!

På plass i sofaen hos Turid kikket de på prospektet, og stemningen var meget god.

Sylvi oppdaget en leilighet hun kunne tenke seg, og hun kjente at tvilen fra tidligere var i ferd med å slippe taket.

AVGJORT PÅ 30 MINUTTER

– Da jeg kom hjem igjen fortalte jeg John hva

som hadde skjedd. Han var rask og sendte melding til megleren med en gang, og vi fikk et møte dagen etter.

Det viste seg at leilighet 401 var ledig, og Sylvi og John fikk tilbud om å reservere den i 24 timer.

– Vi ble mer og mer oppglødd etter hvert som megleren fortalte, så vi brukte bare 30 minutter på å bestemme oss for å kjøpe, forteller de ferske leilighetseierne.

FLYTTER FRA FINT OMRÅDE

De muntre parene medgir at det blir en over­ gang å flytte fra det trivelige boligfeltet på Rensvik, men at alt har sin tid.

– Det var 32 unger her da vi flyttet inn for 41 år siden. Det har vært et stabilt og fint bomiljø, og vi har fine turmuligheter.

I mange år var jeg den eneste som gikk til Breilia, men nå er det bestandig folk der. Det er lysgate med hodelykter om kveldene. Vi har

 Sylvi og John sendte et bilde til Turid og Hans Cato på Oppdal etter at de hadde kjøpt seg leilighet. – Gjett hva vi har gjort! Da ante nok Turid lunta, for hun svarte: – Ikke leilighet i Port Arthur, vel? Foto: Privat

fått sti rundt Rensvikvatnet også, så det er et veldig fint område, sier John.

da blir det ikke samme nytten. Vi brukte mye av sommeren i år til å beise og gjøre klart for salg, og nå er det et avsluttet kapittel.

ENKLERE LIV

– Vi er i 70-årene alle sammen med unntak av ho, sier Turid og kikker bort på Sylvi. – Alderen og at vi har plikter når det gjelder vedlikehold gjør at det føles riktig å flytte. Jeg har leddgikt og klarer ikke å klippe så mye som en busk lenger. Alt det tyngste blir på han, sier Turid og sikter til ektemannen Hans Cato.

– Det er lettstelt her inne, med alt på ett plan, men vi må jo holde på ute, forklarer Hans Cato.

HUS I SPANIA

Turid og Hans Cato gjør flere endringer i livet. De har investert i hus i Spania sammen med datter og svigersønn, og har solgt hytta på Oppdal.

– Vi bygde hytta på Oppdal selv, men med leddgikt og vonde knær, blir det få skiturer, og

«Jeg har lyst til å bare kunne låse døra og reise til Syden når jeg vil. For ikke å snakke om at jeg er glad for å slippe hagearbeid»

PORT ARTHUR PERFEKT

Begge parene hadde sett litt på andre lei­ ligheter i byen, men de har ikke trigget den samme interessen som her. Det er kombina­ sjonen mellom sentralt og helt nytt som gjør at prosjektet scorer høyt blant rensvikingene.

– Det er butikk rett opp i gata, vi kan spise på Dødeladen eller på hotellet, og vi kan spasere ned til Sundbåten for en tur over til Kirkelandet.

– Jeg er jo Innlending, så jeg flytter hjem igjen nå. Etter fire tiår i enebolig blir det rydde­sjau før flytting. Jeg har allerede begynt i garasjen, sier John.

– Det blir en ny, frisk opplevelse å flytte inn i et helt nytt prosjekt. Og så er det jo det lekreste prosjektet i Kristiansund, mener Turid. ••

Bomagasinet nr. 4, 2021 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

31

2

NÅ KOMMER

PORT ARTHUR

TRINN

 Det er planlagt en 6-mannsbolig i et tredje byggetrinn.

Det flotte leilighetsprosjektet Port Arthur på Innlandet begynner virkelig å reise seg. De første leilighetene er innflyttingsklare til sommeren, og nå legges trinn 2 ut for salg. ingrid kvande

Byggetrinn 2 i Port Arthur består av 25 leilig­ heter fordelt på to bygg. Byggene i boretts­ laget har historiske navn, og i byggetrinn 2 inngår Heinsa og Sørom. Leilighetene er av varierende størrelse. Her er det både 2, 3 og 4-roms leiligheter – den minste er 52 kvm, og de største har et bruttoareal på hele 118 kvm.

– Vi har solgt 22 av de 27 leilighetene i første salgstrinn, og det er naturlig å legge bygge­ trinn 2 ut for salg nå. Det er også planlagt en 6-mannsbolig i et tredje byggetrinn, forteller Heidi Sæther i KBBL. EN DEL AV SAMME BORETTSLAG

De to byggene i salgstrinn 2, Heinsa og Sørom, vil være vestvendt mot Sørsundet.

Alle leilighetene har balkonger, heis og garasje­anlegg. Det er også en ekstra kva­ litet at det er vannbåren varme, og det er inkludert i felleskostnaden.

ROM FOR Å VÆRE SOSIAL

– Byggene blir en del av samme borettslag som trinn 1. Her er det flotte fellesarealer som møterom med kjøkken, trimrom og et hotellrom med plass til fire personer. De fine fellesarealene vil være utmerket både til å feire bursdager, men også mindre arran­

32

gement som å se en fotballkamp sammen, eller kanskje bare spise vafler og spille kort.

Det er mange muligheter for de som har lyst til å være litt sosial, mener Sæther.

FIN ARKITEKTUR

Hun forteller at de har fått mange positive tilbakemeldinger på arkitekturen – både fra kjøpere og andre.

– Port Arthur er tegnet av arkitekten Arnheidur Ofelgsdottir, og vi synes hun har gjort en god jobb. Hun har hatt en plan på hvorfor hun har tegnet byggene som hun har gjort, og hun har lykkes godt. Selv om det er godt med leiligheter, framstår ikke hvert bygg som én stor blokk. Det liker folk, mener Sæther. ••

INTERESSERT? Det er Notar som forestår salget, og byggingen av trinn 2 settes i gang når det er solgt 6 leiligheter. Les mer på port-arthur.no PS! Det er fem leiligheter ledig i byggetrinn 1. Les om Turid, Hans Cato, Sylvi og John som flytter inn i Havna og Norom til sommeren, på forrige side.

 Daglig leder i West Elektro, Alf Hjelmaas, ved solcellepanelet. Foto: West Elektro  Hanne Vikene Nedal er nyansatt i West Elektro, og er en forsterkning i markedsarbeidet. Foto: Ingrid Kvande

W

MEDL EM FORD SEL ES

TE LEKTRO

Solenergi kommer!

Jobben vår er å arbeide med bærekraft. Vi skal bidra til at kundene når bærekraftsmålene sine, og at samfunnet blir et bedre sted å være, sier daglig leder i West Elektro, Alf Hjelmaas. ingrid kvande

Produksjon av strøm er viktigere og viktigere, og nå kommer solcelleanleggene.

– Der har vi mange prosjekter. Først og fremst innen industri og landbruk, men også til private boliger. Etter hvert vil dette bli helt vanlig. Her oppe har vi ikke like mye sol som lenger sør, men kaldere luft er bra for produk­ sjon av solstrøm, forteller Hjelmaas.

LAGRE I BATTERI

I fremtiden vil solcellepanel i mange områ­ der erstatte tradisjonell takstein, men i dag er frittstående panel eller panel montert på vegg det mest energieffektive – det er også den rimeligste løsningen i dag.

– Panelene kan integreres som en del av taket. Etter hvert vil man kunne koble sol­ celleanlegget til et batteri for å lagre over­ skuddsstrømmen. Da vil det også være ­mulighet for å kjøpe strøm på tidspunkt

der strømmen er rimelig, og lagre i batteriet, forteller Hjelmaas. ØNSKER PROSJEKTER

Helt konkret jobber West Elektro nå med et prosjekt sammen med Vestbase, som skal produsere strøm gjennom et solcelleanlegg på vegg.

– Vi er også veldig åpen for prosjekt med borettslag. Det er soleklart, smiler Hjelmaas.

Han forteller at West Elektro selv har et eget testpanel på bygget. Slik høster de erfaring hele tiden. – Det er mange som er ivrige og følger med på hvor mye strøm vi produserer.

Solcellepanelet har fått opp interessen for teknologien hos oss.

STYRKET PÅ MARKED

West Elektro ble etablert i 1990, og har omlag 65 faste ansatte. Sist ankomne er Hanne

Vikene Nedal som begynte som markeds­ koordinator i West Elektro i september.

– Vi har styrket markedssida med at Hanne kom. Vi jobber i et bredt spekter i elektromar­ kedet. Det er ikke lenger bare tradisjonell in­ stallasjon, men elbillading, solcelleanlegg, smarte hus, adgangskontroll, kamerasystemer, it-løsninger etc. Vi er allsidige, og må henge med kompetansemessig dersom vi skal hevde oss lokalt. Det gjør vi, og så er det en ressurs for oss at Hanne kan være med og fortelle, sier Hjelmaas.

25-åringen fra Averøy er utdannet innen internasjonal markedsføring, og var KOM Trainee før hun kom til West Elektro.

– Jeg har brukt den første tiden til å sette meg inn i produktene og tjenestene som West Elektro tilbyr, og nå ser jeg fram til å komme ut og møte kunder og samarbeidspartnere, sier Hanne Vikene Nedal. ••

Bomagasinet nr. 4, 2021 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

33

Årets julegavetips!

GI JUNIOR EN FORDEL I BOLIGMARKEDET

De siste årene har flere benyttet forkjøpsretten ved kjøp av bolig i borettslag. Dette betyr at ansiennitet i boligbyggelaget er viktig.

Jo tidligere man blir medlem i KBBL, desto større er sjansen for å komme foran i køen til drømmeboligen.

Med juniormedlemskap kan et barn samle ansiennitet fra fødselen av og frem til fylte 18 år, uten å betale annet enn inn­ meldingsavgiften i alle disse årene! Medlemskap øker altså i verdi for hvert år som går, og ansienniteten gir barnet en enklere vei inn i boligmarkedet.

KJØP GAVEMEDLEMSSKAP PÅ KBBL.NO

kbbl.no/medlemskap/medlem/gavemedlemskap/ eller inne på KBBL-appen.

34

Ny og bedre APP og Min Side Min Side og appen KBBL BBL er selve navet i kommunikasjonen mellom deg og KBBL. Nå har appen og Min Side fått flere funksjoner, og forholdet mellom appen og Portalen har blitt mer sømløs. Kort fortalt så har det blitt enda enklere for deg som bruker. ingrid kvande

Er du medlem i KBBL, er du beboer i bo­ rettslag eller sameie forvaltet av KBBL eller kanskje du er styremedlem i boligselskapet?

Her er kjapp info om hva som er nytt, uan­ sett hvilken rolle du har: KBBL-MEDLEM FULL OVERSIKT OVER MEDLEMSKAPET

Inne på appen KBBL er ditt medlemsbevis.

Her kan du se medlemsfordelene dine, og det er enkelt å utbetale og se alle bonustran­ saksjonene dine.

• Som medlem kan du se din ansiennitet – når ble du egentlig medlem i KBBL? Via appen kommer du også til innhold som finnes i Portalen, som f. eks det som har med forkjøpsrett å gjøre.

• En nyhet er at du kan gi gavemedlemskap direkte i appen. Du kan også enkelt følge med på gavemedlemskapet og endre ­betalingsinformasjon.

• Overføring av medlemskap kan du også gjøre i appen.

BEBOER MIN BOLIG OG MITT BOLIGSELSKAP

Alle som bor i et boligselskap som er for­ valtet av KBBL får nå bedre oversikt over sitt forhold til boligselskapet. Under over­ skriften «Min bolig» får du som beboer infor­masjon om boligselskapet du bor i, oppslag og dokumenter, samt kontakt­ informasjon til styret.

• I appen får du oversikt over felleskost­ nadene, og du kan se om noe står ubetalt.

STYREMEDLEM ALT DU TRENGER TIL STYREVERVET RETT I LOMMA

SLIK LAGER DU EN BBLiD: 1.

Gå til Min Side fra kbbl.no

2.

Trykk på «registrer bruker» på innloggingssiden

3.

Legg inn din e-postadresse eller mobilnr og opprett passord.

4.

Klikk på «registrer bruker»

5.

Du får nå tilsendt en kode på fire siffer som du så taster inn.

Du som er styremedlem får tilgang til hele Portalen via appen.

BBLID

KBBL-appen kan både oppdateres og lastes ned i App Store og Google Play. For å logge deg på, benytter du din boligbyggelags-id: BBLiD, som du også bruker når du logger deg inn i Portalen.

FERDIG!

Du har forkjøpsrett!

Som KBBL-medlem har du forkjøpsrett når det selges leiligheter i boligselskap forvaltet av KBBL, samt i 22 andre boligbyggelag rundt omkring i landet.

Forkjøpsretten er din aller viktigste medlemsfordel.

Leiligheter til salgs på forkjøpsrett legges ut hver uke.

De ser du til enhver tid på kbbl.no og på KBBL-appen.

Bomagasinet nr. 4, 2021 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

35

Perspektivtegning gjør planleggingen enklere.

Butikkmedarbeider Trude Bjerkelund og butikksjef Åge Svanemsli inviterer baderomskundene inn til rundt 400 kvm med inspirasjon og gode råd.

I bakgrunnen, innredning i svart og natur fra Halvor Bakke.

MSMEDLE L FORDE B A D E M IL

JØ

Sort amatur og dusj.

NYE TRENDER PÅ

badet

I den store bademiljø-butikken på Løkkemyra får du se det nyeste innen badetrender, og gode råd til hva du skal tenke på når du pusser opp badet.

ingrid kvande

Vi utfordret Trude Bjerkelund og Åge Svanemsli hos Bademiljø til å si hva som er populært på badet nå, og de forteller at det er noen tydelige trender.

36

Bakke liker å si at han tar naturen inn i hu­ set. Han har baderomsmøbler i en nordisk stil med trestruktur i kombinasjon med det mørke, forteller Bjerkelund.

SVART OG NATUR

DUSJTOALETT

– Vi merker at det svarte virkelig slår til nå.

Halvparten av baderomsinnredningene vi selger er svart, mens lys trestruktur og hvitt deler den andre halvparten. Armatur er gjerne også svart, men de fleste vil ha hvit vask siden den er enklere å holde ren, sier Svanemsli.

Det viser seg at svart foretrekkes av folk i alle aldre.

– Vi trodde det i hovedsak var de yngre som ville ha svart baderomsinnredning, men dette gjelder alle. Folk vil ha spa, men ingen spa er hvite! Det har Halvor Bakke forkynnet i sine populære tv-programmer om «Eventyrlig oppussing», og det har folk også skjønt.

Halvor Bakkes baderomsinn­redning er for­ resten midt i blinken i den mørke trenden.

En annen trend på badet er dusjtoalett. Hos Bademiljø selger de mer og mer av det.

– Før hadde man kanskje et bidet på ba­ det, men nå velger man dusjtoalett istedet.

Det koster fra 25.000,- og oppover med cisterne og trykknapp. Fordelen er at det er hygienisk og frisk. På institusjoner er det populært både blant beboerne og de ansatte. Beboerne kan klare seg selv, og de ansatte kan bruke tiden på noe annet.

– Vi anbefaler at folk i hvert fall trekker elektrisk ledning når de pusser opp badet.

Da er det enklere å installere et dusjtoalett senere, legger Bjerkelund til.

STORE FLIS

Det er slutt på tiden der baderomsflisene

var på 20 × 20 cm. Nå skal de være så store som mulig, ifølge fagfolkene hos Bademiljø.

– Baderomsflisene har blitt veldig store.

60 × 60 cm er den nye standarden, men vi selger mer og mer 80 × 80 cm. Det blir mer romfølelse med så store flis, og det blir også færre fuger å vaske. Det er også en trend med samme farge på gulv og vegg, sier Bjerkelund.

HJELPER TIL MED PLANLEGGINGEN

Åge Svanemsli forteller at man må regne 4–5 uker til rehabilitering av bad med flis.

Det tar litt kortere tid hvis man velger vegg­ plater. Bademiljø bistår med hele prosessen med snekker, rørlegger og elektriker i tillegg til flislegger, noe som er en effektiv måte å organisere arbeidet på.

– Det er lurt å planlegge godt. Vi hjelper til med planleggingen, og lager tegning av badet slik at det er lett å se for seg hvor­ dan det blir. Når baderomskunden har gjort valget sitt kjører vi i gang, og det er bare å glede seg til nytt bad, smiler Svanemsli. ••

Medlemsfordeler i KBBL 2021 Som medlem får du tilgang til en rekke gode medlemsfordeler.

Det skal lønne seg å være medlem i KBBL! Medlemskortet må være aktivert for å få bonus og rabatt. Her er en oversikt over medlemsfordelene, disse finner du også på www.kbbl.no/fordel

SPAREBANK1 NORDMØRE

EIENDOMSMEGLER1

MALIA

Gunstig bilfinansiering og 0,10 prosentpoeng lavere rente enn bankens beste/laveste rente i prislisten på boliglån. Søk elektronisk via www.kbbl.no/fordel

Beboerfordel: Vi dekker 2 måneders felleskostnader etter gjennomført salgsoppdrag. Gjelder for boliger forvaltet av KBBL, og begrenset til kr 4000 pr. mnd.

Opptil 25% rabatt på alle varer, for eksempel maling, tapet, gulv og annet nødvendig oppussingsutstyr.

MAXBO KRISTIANSUND

NEAS

ODIN

Inntil 25 % rabatt på veiledende leverandørpriser.

Ved kampanjer gis KBBLs medlemmer alltid beste pris. Borettslag tilbys proffkunderabatt.

Gode rabatter på tv, bredbånd og strøm for både borettslag og enkeltmedlemmer.

20% rabatt på leie av alle våre maskiner og personløftere, inkl. alt annet småutstyr i vår utleiepark.

ACTIC

ADVOKATFIRMAET ØVERBØ GJØRTZ

JON SÆTER AS

15 % rabatt på medlemskap.

Medlemsprisen gjelder kun på standardpriser.

Fri tilgang til Atlanterhavbadets fasiliteter er inkludert i medlemskapet.

15 % rabatt på timepris Borettslag tilbys 10 % rabatt Gratis første konsultasjonstime.

10 % rabatt på bygningsventiler, sentralstøvsugere, takstiger, snøfangere, pipeplattformer, ventilasjon, takrenner og nedløp.

20 % rabatt på beslag og takhatter

WEST ELEKTRO

KREDITTKORT FOR MEDLEMMER

ATLANTERHAVSBADET

10 % rabatt på elektromontør + svakstrøm

Bonus i nettbutikker

15 % rabatt på badebutikken Klor

15 % rabatt på belysning

Reiseforsikring og uhellsforsikring

15 % rabatt på enkeltbilletter

20 % rabatt på standardmateriell

Prisgaranti

15 % på bursdagspakken

IT MARKED

MONTÉR RØSAND

THON HOTELS

5 % bonus

5 % bonus*

12 % rabatt

3% bonus*

DEKKTEAM

BADEMILJØ ØIVIND LYSTAD

HTH KJØKKENFORUM

Min 42 % rabatt på lagerførte dekk og felger

Inntil 7 % rabatt på timesats dagtid

Medlemmene får den beste rabatten som er oppnåelig under kampanjeperioder.

Inntil 15 % rabatt på synlige produkter, baderom og sanitærutstyr.

10 % rabatt på Spekva, Stein, Marbré, Ka Skyvedører 15 % rabatt på HTH gruppe 5, 6, 7 + Implast

10 % rabatt på dekkhotell

20 % rabatt på rør og deler

20 % rabatt på HTH gruppe 1, 2, 3 og 4

10 % rabatt på bilpleie

3 % bonus*

2 % bonus*

FORSIKRING FOR MEDLEMMER

HOTELL FOR MEDLEMMER

HURTIGRUTEN

Medlemspriser

Medlemspriser

Medlemspriser

2 % bonus på nett

2 % bonus

5 % bonus

FLÜGGER FARVE

WRIGHT TRAFIKKSKOLE

COLOSSEUM TANNLEGE

5 % bonus – gjelder hele kjøpet, også tilbudsvarer.

Gjelder ikke kjøp på nett. Kan ikke kombineres med andre kundeprogrammer.

5 % bonus

20 % rabatt – gjelder alle Flügger- og Fiona-produkter ved fremvisning av medlemskort.

5 % bonus 10 % rabatt

MÆTT & GO / SMIA Mætt & go: 10 % rabatt på dagens middag Smia: 10 % rabatt på på lunsj

Alle rabatter gjelder på ordinære priser.

37 * Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.

Bomagasinet nr. 4, 2021 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

 13. desember er luciadagen. Disk opp med deilige lussekatter.

Lussekatter 20 stk.

Ingredienser 150 g meierismør 5 dl helmelk 3,5 % fett 50 g gjær 1 g safran 150 g sukker ½ ts salt 2 ts kardemomme 13 dl hvetemel (ca.)

Slik gjør du 1: Smelt smør og tilsett melk. Ha i safran og sett til side. Smuldre gjær i en bakebolle og rør ut i litt av den lunkne melkeblandingen. Bland i resten av væsken.

Pensling og pynt 1 stk sammenvispet egg 1 dl rosiner

3: Strø litt mel på bordet, elt deigen godt. Del deigen i biter og trill dem til lange fingertykke pølser. Del i ca. 20 biter. Form ulike lussekatter, bare fantasien setter grenser.

2: Rør i mel, kardemomme, salt og sukker. Bruk en kjøkkenmaskin med eltekrok om du har det. La deigen heve under et klede eller plast på et lunt sted til den er dobbel størrelse, ca. 30 min.

Kilde: TINE 4: Legg de ferdig formede lussekattene på stekeplate med bakepapir, og la dem heve under et klede eller plast på et lunt sted i minst 15 min. Sett stekeovnen på 250 °C. 5: Pensle lussekatter med sammenvispet egg og pynt med rosiner. Stek midt i ovnen i 5–8 min. til de blir gylne. La dem avkjøles litt på rist før servering. De smaker aller best litt lunkne.

38

God jul!

Spisestuestol Skandia Junior Design: Hans Brattrud

www.fjordfiesta.com

Hos oss får du alt du trenger av

MALING – INTERIØR – VERKTØY Tid for innekos

RT MSKO MEDLE hansen Jan Jo 50 24 snr: 18 Medlem /22 til: 03 Gyldig

Kortnr:

0 37 0 50 5 60

r seg! e n n lø t – de

Med KBBLs medlemskort får du inntil gjelder ikke kampanjer eller tilbudsvarer

– din lokale fargehandel og malingsekspert Tlf. Åpningstider: NB! Vi har flyttet til Wilhelm Dalls vei 42 www.maliakristiansund.no

Følg oss på Facebook