Kbbl 3 2018 40 sider

BO magasinet NR.3

/

2018

Medlemsblad for

KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

TID FOR LEILIGHET SIDE 32

Gjør klart for

ELBILLADING SIDE 6

KBBL STØTTET BARNELØPET

Løpeglede SIDE 34

SPAR PENGER SOM KBBL-MEDLEM! Vi utfører alle typer rørleggertjenester,og er også totalleverandør av komplette bad og våtrom. Hos oss finner du rørlegger og butikk på samme sted!

La oss hjelpe deg med installasjon av varmepumper, gulvvarme, utstyrsmontering og serviceoppdrag. Vi kommer gjerne hjem til deg på befaring. Kom innom, eller kontakt oss for et godt tilbud.

DINE MEDLEMSFORDELER:

SVEDBERGS

• Inntil 7% rabatt på timesats dagtid • Inntil 15% rabatt på synlige produkter baderom og sanitærutstyr • 20% rabatt på rør og deler • 3% bonus (med aktivert medlemskort)

MEDL EMSK ORT Jan Jo hanse n Medle msnr: 180 Gyldig til: 03 5 2 4 /18

Kortnr:

505 6 00 88 7

VELKOMMEN TIL VÅR NYE BUTIKK I INDUSTRIVEIEN 4B Du finner oss også på Facebook og bademiljo.no

BADEMILJØ ØIVIND LYSTAD AS 71 57 25 10 firmapost@olystad.no Industriveien 4B, 6517 Kristiansund

Levering på dagen - best garanti!

Kia Niro Plug-in hybrid Active Led 58 km el. rekkevidde Hengervekt 1300 kg Adaptiv cruisekontroll Automatgir 7” Navi med Apple CarPlaytm Oppvarmet multifunksjonsratt

Fra 351.190.-

Kia Optima Plug-in hybrid Active Business 62 km el. rekkevidde Hengervekt 1500 kg Adaptiv cruisekontroll Automatgir 8” Navi med Apple CarPlaytm og Harman/Kardon lydsystem

Fra 415.290.-

Årsavgift tilkommer. Alle priser er inkl. mva. Niro Plug-in Hybrid: Bilpris fra 351.190,-, Optima plug-in Hybrid: bilpris fra 415.290.-. Bil levert fra Kristiansund.

Rune Brevik Selger Nyttekjøretøy og Kia Telefon: 488 87 371 E-post: rune.brevik@slatlem.no

Slatlem Kristiansund AS Verkstedveien 4, 6517 Kristiansund Tlf: 71 58 06 80 Åpningstider: Mandag-Fredag 07.30-16.30 Torsdag 07.30-18.00 Lørdag 10.00-15.00

RABATTER FOR KBBLMEDLEMMER

NESTE UTGAVE: NOVEMBER  KONTAKT OSS PÅ Tlf: 71 20 12 00 www.bomagasinet.no

Du får

ANNONSÉR I BOMAGASINET

- engangsbillett - alt i badebutikken «KLOR» - barnebursdag

FRA 3990,-

Eggedosis

på:

OG TREFF MEDLEMMENE I DITT BOLIGBYGGELAG NESTE UTGAVE AV BOMAGASINET KOMMER I NOVEMBER!

FRA 4500,-

VI TAR VARE PÅ BILEN DIN!

Vi hjelper deg med dekk, felg, understellsbeskyttelse, lakkbeskyttelse og gjør bilen ren innvendig.

Vi har dekkhotell FRA 806,- for KBBLs medlemmer

4

tema i dette nummeret: delingsøkonomi nummer 3 september

2018

kbbl.no

Visste du at?

Leder

Det er kommet en ny app for KBBLs medlemmer! Last den ned fra App Store eller Google play og du har medlemskortet og fordelene dine lett tilgjengelig i lomma.

anders marthinussen

DELINGSØKONOMI! Det har gjennom alle generasjoner vært vanlig å gi ting man ikke behøver lenger til venner og familie. Det å arve klær sparer husholdning­ ene for flere og dyre innkjøp samt at klærne gjerne blir helt utslitt før den har vært gjen­ nom søskenflokken. En god ressursutnyttelse med andre ord.

ser i økende grad i noen av de 119 boretts­ lagene/boligselskapene KBBL forvalter at dette behovet melder seg, og gir gjerne råd omkring dette.

Det er alltid kjekt å stifte nye bekjentskaper, og i Sørsundveien 37 BRL. Kan du lese om hvor­ dan de tar imot nye andelseiere. Det handler om trygghet, dele informasjon og eventuelle goder som skaper fellesskapsfølelse. Trygghet for personvern har stått høyt på agendaen av oppgaver i KBBL de senere månedene og du kan lese mer om «GDPR» og hvordan dette er løst av administrasjonen.

I forbindelse med å bo i borettslag ligger det å dele på goder naturlig til rette. Alle har en felles interesse i å ha gode fellesarealer, eller å dele på noe med en eller flere av naboene.

Bor man sentralt og ikke er avhengig av bil i det daglige, hvorfor ikke kjøpe eller leie en bil sammen? Det finnes andre eksempler også, men i bunn og grunn handler delingsøkonomi om å få større tilgang til varer og tjenester samt å utnytte disse mer effektivt. «Mer til overs» heter det i en reklame, og dersom det gir deg som forbruker større muligheter, hvorfor ikke?

Det er viktig å bygge broer for å knytte oss sammen. Ta turen ut til Skorpa å se den nye forbindelsen til dette flott bolig- og friluftsom­ rådet. Helt lokalt har jeg utvidet plenområdet mitt over til naboen, og vi har delt på innkjøp av en robotplenklipper.

I Kristiansund har KBBL flere leilighetspro­ sjekt på gang. I dette nummeret kan du lese bakgrunnen for at en kjøper har lagt enebo­ ligtilværelsen bak seg og ser frem mot livet i en lettstelt leilighet i et moderne borettslag i Storskarven. Her melder kanskje behovet for å ta med seg en El-bil til garasje­anlegget. Vi

Delingsøknomi gir mao. rom for gode innkjøp eventuelt mer latskap, alt ettersom man ser det…

Innhold faste spalter

Tema .............................................................. 13 Mattipset .................................................... 20 Reisetipset ................................................ 22 Kryssord & Sudoku ................................ 25 Jusspalten ................................................... 26 Personlig økonomi ................................. 28 nyheter

Gjør klart for elbillading ........................ 6 Nytt fra administrasjonen .................... 8 En allsidig bryter ..................................... 10 Godt mottatt! ............................................ 12 Lokale medlemsfordeler .................... 29 Medlemsfordeler ................................... 30 Tid for leilighet! ........................................ 32 Løpeglede! .................................................. 34

Ha en fin høst!

Anders Marthinussen Styreleder KBBL

Slik øker du brannsikkerheten hjemme ........................................................ 38

» I FORBINDELSE MED Å BO I BORETTSLAG LIGGER DET Å DELE PÅ GODER NATURLIG TIL RETTE.

kristiansund boligbyggelag

Langveien 16, 6509 Kristiansund.

nr. 3, 2018

Tlf: 71 58 74 00 Fax: 71 58 74 01

ansvarlig redaktør

E-post: firmapost@kbbl.no Hjemmeside: www.kbbl.no

Adm. Dir. Vidar Solli, Kristiansund Boligbyggelag AL

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

medarbeidere i dette nummeret

annonser

TIBE Reklamebyrå AS Liv Berit Bach, Tina Helen R. Postadr.: Postboks 473, 6400 Molde Sakshaug og Ingrid Kvande.

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

Ålgård Offset, Ålgård

utgitt av

E‑post: bomagasinet@tibe.no

Bomagasinet

trykk M

1

Ø M E R KE T ILJ

24

BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

8 Trykksak 6

4

MEDLEMSBLAD FOR KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

nr. 3, 2018 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

5

Gjør klart for

elbillading Sannsynligvis vil borettslag bli pålagt å legge til rette for elbillading. KBBL står klar til å gi råd. ingrid kvande

 Roger Storsæther ved teknisk avdeling i KBBL.

I januar i år kom den nye eierseksjonsloven, og ifølge denne kan ikke styret i et sameie nekte en seksjonseier å etablere ladepunkt for elbil eller ladbar hybridbil uten saklig grunn. Loven gjelder ikke borettslag, men det er forventet at tilsvarende lov vil komme også her. kbbl står til tjeneste

– Vi bistår gjerne om man vil ha elbillading. Vi har tett samarbeid med NEAS og West Elektro, og sammen kan vi bistå boligselskap og finne ut om de kan ha lading for elbil, hvordan det kan settes opp, og gi et prisestimat på hva det vil koste, sier Roger Storsæther ved teknisk avdeling i KBBL. skisseprosjekt

Å etablere ladesteder for elbil er helt i start­ gropa i KBBL, men noen borettslag har startet å skissere opp prosjekt.

– Vi bistår nå et boligselskap som har begynt med prøveprosjekt på papiret, der de ser hvor­ dan lading kan løses, hvor det kan settes opp

6

ladepunkter etc. Det er ingen av beboerne som har elbil der i dag, men de vil være forberedt.

Andelseierne ser også verdien i å tilføre dette til borettslaget, da fremtidige kjøpere mest sann­ synlig vil etterspørre dette og nærmest forvente at det er tilrettelagt for el-billading. Kostnaden for tilretteleggingen kan nærmest ansees som en verdiøkning, forteller Storsæther. skreddersydd

Dersom noen i et borettslag vil ha elbillading, må styret behandle saken, og se om det er muligheter for å få det til innenfor gitte øko­ nomiske rammer. Prisen vil avhenge av ulike forhold, som antall ladesteder, infrastruktur/ plassering og om man må oppgradere elanleg­ get for å ha nok kapasitet.

– Dette er skreddersøm i hvert enkelt tilfelle, og vanskelig å prise på forhånd. Det verste er uansett om folk lader direkte fra stikk-kontakt­ en. Med hensyn til brannsikkerhet, må man ha egen ladestasjon om man skal lade elbil, sier Storsæther. ••

KOSTNADSFORDELING Ved etablering av ladepunkter for elbil i borettslag og sameier, vil noen kostnader belastes alle over felleskostnaden, mens noe tas av brukeren.

Borettslag/sameiet: Tilrettelegging for å kunne lade elbiler.

Eventuell oppgradering av elanlegget til bedre strøminntak

Bruker: Bruker av laderen betaler for strømmen, enten ved at ladeplassen har egen strømmåler eller en brikkeløsning.

e-Golf - en elbil med mer enn bare lang rekkevidde.

Norges mest populære elbil - Inntil 300 km rekkevidde - Elmotor på 136 hk - Hurtiglader - Adaptiv Cruise Control - Discover Pro navigasjon med 9,2” skjerm som standardutstyr - LED-lys foran og bak - Varmepumpesystem for kalde vinterdager

Med lengre rekkevidde, enkel lading og kraftig motor.

Nye e-Golf kommer standard med et svært høyt komfort- og sikkerhetsnivå.

Husk dette når du sammenligner elbiler og vurder nøye hva de ulike prisene inkluderer.

I prisen på e-Golf får du latterlig mye - i tillegg til rekkevidden. e-Golf er verdens første elbil med et bevegelseskontrollert navigasjonssystem som standardutstyr, og assistentsystemer som Adaptiv Cruise Control og parkeringssensorer foran og bak sørger for økt sikkerhet.

Kom innom for mer informasjon eller les mer på våre nettsider.

Volkswagen. Innovasjoner du har bruk for.

Volkswagen e-Golf fra kr 334.500.* Prisen gjelder bil ferdig levert fra forhandler inkl frakt og lev.omkost. Årsavgift kommer i tillegg. Strømforbruk blandet kjøring 12,7 kWh/100 km. CO2-utslipp 0 g/km.

Anders Aasprong

Selger Volkswagen Telefon: 452 04 477 E-post: anders.aasprong@moller.no

Roger Gundersen

Selger Selger Volkswagen Telefon: 915 43 130 E-post: roger.gundersen@moller.no

Bomagasinet

Slatlem Bilsentrum AS Bedriftsveien 11, 6517 Kristiansund. Tlf. 715 72 440. Åpningstider: Mandag-Fredag 07.30-16.30 Torsdag 07.30-18.00 Lørdag 11.00-14.00

nr. 3, 2018 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

7

nytt fra administrasjonen

Ledelse, stab og utvikling

vidar l. solli Administrerende direktør Tlf. 902 04 259 vidar@kbbl.no

liv berit bach Tlf. 926 03 616 livberit@kbbl.no

Regnskap

inger øksenvåg Leder regnskap og forvaltning Tlf. 71 58 74 04 inger@kbbl.no

KBBL-MEDLEMSKAP ER ÅPENT FOR ALLE! Som KBBL-medlem får du mange fordeler, både bonus og rabatt på kjøp hos våre samarbeidspartnere. Som medlem i KBBL kan du også benytte forkjøpsrett ved kjøp av borettslagsbolig – ikke bare i Kristiansund og omegn, og men også andre deler av landet.

Medlemskap i KBBL er altså uavhengig av om du bor i et borettslag eller ikke. Dette betyr også at dersom du flytter ut av et borettslag, blir du ikke au­ tomatisk utmeldt av KBBL. Du kan fremdeles nyte godt av medlemsfordelene, og så lenge du er medlem fortsetter du å samle ansiennitet til du eventuelt skal bytte bolig neste gang.

brynjar jacobsen Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 19 brynjar@kbbl.no

karianne h. strand Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 07 karianne@kbbl.no

KURS FOR TILLITSVALGTE TIL HØSTEN Torsdag 22.11.18 i Braatthallen – hold av datoen, invitasjon kommer

TEMA NABOSKAP & BRANNSIKKERHET

iren gimnes

tema naboskap

Regnskapsmedarbeider Tlf. 71 58 74 13 iren@kbbl.no

Forvaltning og medlem

britt stokke Teamleder forvaltning Tlf. 971 77 679 britt@kbbl.no

anita larsen Kunderådgiver forvaltning Tlf. 71 58 74 24 anita@kbbl.no

mali ørbog Kunderådgiver forvaltning og medlem Permisjon.

Christina Skreiberg fikk prisen Årets frilanser 2016 fra Norsk Journalist for sitt arbeid med boken Hei nabo. Hun kommer til Kristiansund i november.

Foto: Marte Vike Arnesen.

Med oppfølging av suksessen fra i fjor med «den jævla ­naboen», kommer Christina Skreiberg og forteller oss om sitt arbeid med boken «Hei Nabo» hvor hun har gått fra dør til dør og blitt kjent med sine naboer i en høyblokk på Tøyen i Oslo. Hun har møtt mennesker med ulike historier, nasjonaliteter og bakgrunn.

– Sprøtt tenker du – mens Nabi, en av Christinas naboer lurte på hvorfor hun ikke hadde kommet før, og hvorfor ikke flere nordmenn gjør det samme. Det er nok mange grunner til at vi nordmenn er som vi er, men noe kan vi gjøre for samholdet i vårt borettslag.

Enkelte styrer tar seg tid til å banke på døren og ønske nye andelseier velkommen til borettslaget. Kurset vil inneholde en seanse hvor vi diskuterer dette litt nærmere og avveksler erfaringer. tema brannsikkerhet

Vi vil også ha fokus på brannsikkerhet, med informasjon om hva er styrets plikter og ansvar når det gjelder dette.

Assisterende brannsjef kommer og forteller oss om typiske brannfeller i borettslag.

Nils Tormod Tyrhaug leder for KBBL Servicesentral forteller om hva de kan hjelpe borettslagene med, for å opprettholde sikkerhet og ha en god og oppdatert hms-perm.

Velkommen!

tina helen r. sakshaug Kunderådgiver forvaltning og medlem Tlf. 71 58 74 02 tinahelen@kbbl.no

8

joakim øksenvåg Tlf. 71 58 74 11 joakim@kbbl.no

nytt fra administrasjonen

Eiendomsmegling

heidi sæther

DETTE ER GDPR

Fagansvarlig/eiendomsmegler MNEF Tlf. 952 04 699 heidi@kbbl.no

karen heggset monge GDPR, General Data Protection Regulation, har vært mye omtalt i året vi er inne i. Dette er nye personvernregler som ble innført i juli 2018. Hensikten med regelverket er at folks personlige opplysninger skal beskyttes og ikke skal misbrukes.

GDPR angår alle, og boligbyggelagene startet tidlig et samlet arbeid, slik at de skulle være klare til de nye reglene trådte i kraft. Våre systemleverandører sit­ ter heldigvis på mye juridisk kompetanse og det er godt å få kompetent hjelp i nettverket når et såpass omfattende arbeid skal igangsettes, sier Liv Berit Bach hos KBBL. – Vi i KBBL har bl.a. en del informasjon om medlemmene i vårt register. Når du blir medlem i KBBL registreres opplysninger som navn, fødselsdato, kontakt­ informasjon og dato for når du ble medlem i vårt system. Disse opplysningene trenger vi blant annet for at vi kan levere våre basistjenester. I tillegg ber vi om samtykker fra våre medlemmer til å kommunisere med dem om fordelene de har gjennom vårt fordelsprogram. Alle våre medlemmer kan føle seg sikre på at vi håndterer personopplysningene i henhold til det nye regelverket og at vi har forsvarlige og sikre rutiner på dette, sier Bach.

Eiendomsmegler MNEF Tlf. 481 53 306 karen@kbbl.no

rune johansen Eiendomsmegler Tlf. 478 58 541 rune@kbbl.no

ansgar løvold Eiendomsmegler Tlf. 901 12 045 ansgar@kbbl.no

randi kvisvik hansen Eiendomsrådgiver Tlf. 988 18 506 randi@kbbl.no

gunnar andreas kjønnøy Eiendomsmegler MNEF Tlf. 452 77 617 gunnar@kbbl.no

Tekniske tjenester

johan h. grønvik Teknisk sjef Tlf. 952 48 631 johan@kbbl.no

pål sæther Byggmester og takstmann Tlf. 922 43 567 pal@kbbl.no

roger storsæther  Liv Berit Bach, leder for medlemstjenester og har jobbet mye med det nye GDPR-regelverket det siste året. Tina Helen R. Sakshaug er medlemsansvarlig, og håndterer medlemsregistret i det daglige.

Byggmester og takstmann Tlf. 480 05 744 roger@kbbl.no

bjørn blakstad Ingeniør og takstmann Tlf. 950 78 386 bjorn@kbbl.no

Bomagasinet

nr. 3, 2018 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

9

En allsidig bryter

Arbeidskapasitet, disiplin og tålmodighet er viktig for å lykkes på brytematta, og det er også viktig i arbeidslivet, mener Gabbe Kantor. ingrid kvande

 Gabbe Kantor er en av medarbeiderne i KBBL Servicesentral.

Gabbe Kantor er en av medarbeiderne i KBBL Servicesentral. Han begynte i fast stilling i mars i år, men han har vært i KBBL også tidligere, så han er godt kjent med både kollegene og arbeidsoppgavene. kom som brytetrener

Gabbe er opprinnelig fra Ungarn, og er opp­ vokst 23 km fra grensen til Østerrike. Det var brytingen som brakte ham til Nordmørsbyen.

– Jeg fikk mulighet til å begynne som bryte­ trener, derfor flyttet jeg hit. Jeg begynte med bryting da jeg var sju år, og de siste ti årene har jeg vært trener, sier 32-åringen.

Grunnen til at han begynte med bryting er enkel: Jeg gadd ikke løpe etter fotballen, smiler Gabbe lurt. elev i europatoppen

I løpet av trenerkarrieren i Kristiansund har

10

Gabbe blant annet vært trener for Gudrun Høie, og nå er Silje Kippernes, som fikk bronse og sølv i EM, en av hans dyktige elever. På spørsmålet om hva som er viktigst for å lykkes i bryting, har Gabbe svaret klart.

– Det er arbeidskapasitet, disiplin og tålmo­ dighet. Og det er også de samme tingene som er viktig i arbeidslivet.

legge oppussing av leiligheter. Det er prosjekt vi skal jobbe med utover høsten og vinteren.

Da gjør jeg alt, bortsett fra rør og elektro – det er det andre som tar seg av. Vi har også avtale om vaktmester­tjenester for en del bo­ rettslag, og så blir det selvsagt snømåking, sier Gabbe. dårlig vær , men bra ellers

allsidig arbeid

I Servicesentralen i KBBL får Gabbe brynt seg på forskjellige arbeidsoppgaver.

– Jeg synes det er fint at jeg har en variert arbeidsdag – jeg jobber med alt mulig. Om sommeren er det mest hagearbeid, gressklipp­ ing etc., og dette varer fram til september – litt avhengig av været.

Jeg har også ansvaret for alle malingsjob­ ber som Servicesentralen utfører til sine Borettslag hvert år. Nå holder vi på å plan­

Selv er han ikke spesielt glad i sistnevnte. _ Jeg er ikke så begeistret for været her i Kristiansund, men det er helt ok ellers. Det er fin natur og det er rolig. Brytinga tar det meste av fritida mi, men innimellom tar jeg meg en fisketur eller en fjelltur i nærområdet.

Gjennom året blir det litt reising i forbindelse med bryte-stevner, så jeg trenger ikke plan­ legge andre turer. Men jeg passer på å besøke min mor og mine to søsken i Ungarn inni­ mellom, forteller Gabbe. ••

Sameiet KBBL Servicesentral

nils tormod tyrhaug Driftsleder Tlf. 971 35 975 nils@kbblservicesentral.no

paul hovde Servicemedarbeider Tlf. 901 36 638 paul@kbblservicesentral.no

per gunnar iversen Servicemedarbeider Tlf. 907 36 654 per@kbblservicesentral.no

jan erik dahle Servicemedarbeider Tlf. 905 00 103

gabbe kantor Servicemedarbeider Tlf. 917 09 643 gabbe@kbblservicesentral.no

 Her ser vi Gabbe som bryte­ trener sammen med både tidligere og nåværende utøvere. Fra venstre Silje Kippernes, Ida Rønninghaug og Julie Grønvik.

TRE KJAPPE: Favorittmat: Spaghetti. Men jeg prøver å spise mye frukt og grønt, og kanskje ender jeg opp som veganer. På grunn av idretten har jeg passet på kostholdet hele livet. I bryting må vi holde oss innenfor riktig vektklasse.

Musikk: Gjerne latinsk musikk – litt rytmisk.

Ikke rock!

Reisemål: Maldivene, kanskje?

Bomagasinet

nr. 3, 2018 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

11

GODT MOTTATT! – Det er en fordel å bli tatt i mot på en god måte, sier Håvard Johnsen, styreleder i Sørsundveien 37 borettslag. ingrid kvande

 Når nye beboere flytter til Sørsundveien 37 borettslag, inviterer styret til møte. – God mulighet til å bli kjent, sier styreleder Håvard Johnsen.

I borettslaget på idylliske Innlandet i Kristiansund gjør de sitt ytterste for at alle som flytter inn får en god mottakelse.

– Vi inviterer til møte med vedkommende helt i starten, gjerne før de flytter inn. Da går vi gjennom de viktigste tingene, som hvordan det fungerer med avfallshånd­tering, hvor de forskjellige bodene er, hvordan man stenger av vannet, hvor sykkel­boden er etc, sier styreleder Håvard Johnsen. tid til prat også

Han forteller at de også går gjennom andre praktiske ting, som når det skal være stille i bygget, at man ikke skal henge vasken over verandarekkverket, og annet som betyr en del for trivselen. Alt dette står også i husordens­ reglene og vedtektene til borettslaget, som de deler ut under møtet.

12

– Vi beregner minst en time til et slikt møte.

Det blir alltid litt spørsmål underveis, og så blir det som regel litt prating om andre ting samtidig. Dette møtet er også en fin anledning til å bli litt kjent, smiler Johnsen. stor aktivitet

I Sørsundveien 37 borettslag er det 40 enheter, og aktiviteten er stor. Blokka er fra 70-tallet, og mye har skjedd siden da. Et av de større prosjektene ble tatt i 2015.

Da ble det utvidet slik at alle fikk hver sin parkerings­plass, samt at det ble plass til gjeste­parkering.

– Vi måtte sprenge vekk mye berg for å få det til, og til tross for mye bråk mens det stod på, ble vi veldig fornøyd med resultatet. Nå skal vi i gang med å pusse på fasaden, fortel­ ler Johnsen.

lærerikt

Han har bodd i borettslaget i sju år, vært sty­ remedlem i fem år, og styreleder de fire siste årene. Johnsen beskriver styrevervet som lære­ rikt, og til tider hektisk. Selv om han nylig har flyttet til enebolig på Dale, som er kort vei fra jobben, fortsetter han som styreleder en tid til.

Han minnes at han selv satte pris på vel­ komstmøtet med styret da han selv flyttet inn, og har valgt å fortsette med det etter at han tok over som styreleder.

– Jeg syntes det var veldig greit å bli kjent med de som satt i styret og å treffe vaktmeste­ ren. Da jeg var her på visning, fikk jeg ikke med meg all informasjon om boder etc, så det var veldig greit med en ekstra runde. Og når jeg kjente ansiktet på styremedlemmene, visste jeg hvem jeg skulle henvende meg til om det var noe, avslutter Johnsen. ••

tema: delingsøkonomi

fr

tro

e

for sm

nd? tiansu

sser?

? teltet

pa

ty ar

Kris

tp

r en k veld? g fo n i ok

Behov

i ing

me d

tt na

Lei eu

Leie hund e

m m es

priv at ov er

Få noen ti l å ta

Finne

et tt

til Stavanger? und s e g au H a

Delingsøkonomi Ny teknologi har gjort delingsøkonomi mulig. Digitale plattformer legger til rette for at underutnyttede ressurser, dvs. varer og tjenester, kan settes i sirkulasjon ved å matche dem med de som ønsker eller trenger slikt.

13

Arne Krokan er professor i sosiologi ved NTNU og har en doktorgrad i medievitenskap. Han har skrevet flere bøker om digitale tjenester og delingsøkonomi. Den siste, Deling plattform tillit, kom ut i sommer.

Et tegn på samfunnsendring I motsetning til for bare ti år siden, er de største selskapene på verdensbasis i dag plattformselskaper. Delingsøkonomi flytter mange oppgaver fra institusjoner til privatsfæren, og skaper også nye monopolister. ingrid kvande

Delingsøkonomi defineres som «System av desentraliserte nettverk og markedsplasser som setter underutnyttede ressurser i sirkula­ sjon ved å matche dem med som disponerer ressursene med dem som ønsker eller trenger slikt». de to største

De største og mest kjente aktørene innen de­ lingsøkonomien, er Uber og Airbnb. Sistnevnte er verdens største tilbyder av rom for overnatt­ ing, mens Uber tilbyr transport – i konkurranse med drosjenæringen. Felles er at tjenestene til­ bys og bestilles gjennom en app/et nettsted der man både kan søke informasjon, se referanser, booke og betale. Ingen tredjepart er involvert.

astrid hexeberg

komponenter i delingsøkonomi

Han sier at det er flere faktorer som inngår i delingsøkonomi – eller plattformøkonomi.

– For det første må det være en plattform – en infrastruktur slik at det er lett å gjøre mar­ kedsplassen tilgjengelig. Så må det være en mekanisme som gjør at du kan matche behovet til den som skal handle. Videre må det være en måte å overføre penger på, og en ratingmeka­ nisme som gjør at man kan ha nytte av andre personers erfaringer.

På Ebay (auksjonsnettsted) får de med høy rating bedre betalt. Man er villig til å betale en slags forsikringspremie. Erfaringene formidles gjennom plattformen. Dette er nettverkseffekter – andre personers erfaringer er nyttige for meg, forklarer Krokan.

plattformøkonomi bedre ord

Arne Krokan er professor i sosiologi ved NTNU, og har skrevet flere bøker om digitale tjenester og delingsøkonomi. Den siste, «Deling platt­ form tillit», kom ut i sommer.

– Plattformøkonomi er en bedre betegnelse enn delingsøkonomi. Det handler om hvordan man forstår infrastrukturen som gjør det mulig.

Mange har irritert seg over begrepet delings­ økonomi, for det har ordet deling i seg, og dette handler ikke om deling slik folk flest forstår ordet, sier Krokan.

the winner takes it all

Han mener det å bygge plattformen er det en­ kleste, fordi teknologien er så lett tilgjengelig i dag. Å skape vekst er vanskeligere, og helt nødvendig for å lykkes.

– Man må ha både høner og egg – polere ideen og få markedet om bord. Airbnb, som i starten hadde mange konkurrenter, hjalp husvertene med å lage fine presentasjoner av leilighetene slik at det ble attraktivt for vertene å velge akkurat deres plattform.

Størrelse gjør det også enkelt for kundene.

– Det er en fordel at finn.no er så store i Norge Det senker transaksjonskostnaden for meg. Jeg slipper å lete gjennom så mange nett­ sider eller plattformer. Likedan dersom jeg er i en stor by og skal ha taxi. I stedet for å forholde meg til 25 ulike taxiselskaper, går jeg inn på Uber for å finne det jeg skal ha, i dette tilfellet transport, forklarer Krokan og legger til at det åpnes mange muligheter når plattformen har blitt så dominerende.

– På Airbnb er det f. eks ikke bare overnatt­ ing som formidles. Her er det mange ekstra­ tilbud som matlagingskurs, omvisninger etc.

Og plattformen kan brukes til alt. New York Times har skrevet at Airbnb kan bli fremtidens jobbformidler. Det blir som Amazon, verdens største selskap, som startet som bokhandel på nett, og i dag selger alt mulig, sier Krokan. samfunnsendring

For sosiologen Krokan er det mange aspekter ved delingsøkonomi og det digitale som er interessant.

– Det er først og fremst at man skaper flek­ sible organisasjoner med lave transaksjons­ kostnader og nettverkseffekter. Før vi begynte å bygge fabrikker, før den industrielle revolusjon, hadde vi ikke hierarkiske organisasjoner.

15

Verdens største tilbyder av rom for overnatting. Dette er en tosidig markedsplass der tilbyder av rom og den som trenger overnatting møtes. All kontakt foregår via plattformen airbnb.com, som dermed formidler tillit, som er sentralt i delingsøkonomien. Airbnb er en plattform som blir mer attraktiv jo flere som tilbydere som er med, og vekst og volum er derfor sentralt for suksess.

Har du en tilhenger til overs i helga?

Det er ingen grunn til å la den stå ubrukt. På leieting.no kan de som har noe å leie ut møte folk som er interessert i å leie. «Lei det du trenger – Tjen penger på det du eier»

Da var det mange små bedrifter, og varer ble omsatt på torget. Etter hvert som man ble spe­ sialisert i arbeidet, var det fornuftig å organisere annerledes. Henry Ford kom med samlebånd­ et og hierarkisk organisasjon. Den mangler imidlertid fleksibilitet. En plattformøkonomi har både lave transaksjonskostnader og i til­ legg høy fleksibilitet. Nå skapes en annen type organisasjoner og annen måte å produsere på.

Det gjør noe med arbeidslivet. Man trenger ikke ansatte på samme måte, sier Krokan. organisatorisk innovasjon

Professoren forteller at i Sverige har Falun kommune organisert de ansatte gjennom plattform, og at man på nyby.no kan hanke inn frivillige ressurser til bruk i offentlig sektor.

– Hvis vi ser 10 år fram i tid kan du tenke deg hvilke oppgaver man kunne fått gjort dersom man fikk opplæring. For hva skal offentlig sek­ tor egentlig gjøre? Produktivitetskommisjonen

16

Har du en dritlekker kjole, men den henger bare i skapet? Den kan du leie ut på fjong.co. Selskapet drives av norske kvinner, og folk har tro på ideen, for de fikk inn hele 8 millioner på crowdfun­ ding i vår.

Gjennom couchsurfing kan du bo gratis hos andre folk. «Stay with Locals and Meet Travelers» er slagordet til couchsurfing. Her kan du spare penger og samtidig dyrke sosialt samvær med lokalbefolkningen og andre reisende dit du kommer.

(oppnevnt av regjeringen) slo fast at i 2033 ville det være flere over 65 år enn under. De sa også at dersom vi fortsetter å drifte offentlig sektor som nå og skal yte det samme som nå, må folk i år 2060 betale hele 60 % skatt. Uten organisatorisk innovasjon vil ikke regnestykk­ ene gå opp i framtiden. Vi må gjøre noe an­ nerledes. En maskin må ta over det den kan, mener Krokan.

I et land med mer enn 100 elbilprodusenter er det ikke umulig, tror Krokan.

– En av de kinesiske bilene, Byton, ble vist i Norge i sommer, og det er en datamaskin på hjul, som vil koste 350.000,– når den kom­ mer på markedet. Den vil bli solgt direkte fra fabrikk. Til sammenligning koster en Tesla 800.000,–. optimalisering av konsum

europa er forbigått

Utviklingen innen delingsøkonomi går fort. I Norge vokser delingsøkonomien med 60 % årlig, men vi blir likevel små.

– I dag er bare 4 % av verdiene i plattform­ ene i Europa. Det er Kina, India og USA som dominerer. I Europa er vi i ferd med å bli koblet av. Kineserne har vedtatt å bli verdensledende på kunstig intelligens innen 2030. De har også vedtatt at innen 2020 skal halvparten av solgte biler være selvkjørende.

Delingsøkonomi er også et bidrag til sirku­ lærøkonomi – å holde ressurser i sirkulasjon lengst mulig.

– Mens den industrielle økonomien har gått ut på å optimalisere produksjonsprosessen, er delingsøkonomien heller en optimalise­ ring av konsum. Hvis drillen din er ledig, så hvorfor ikke leie den ut? Slik kan man utnytte ressursene bedre – man kan produsere min­ dre og bruke mindre ressurser. Men det får også konsekvenser for vekst, og kan dermed

Uber er et alternativ til drosje eller annen transport. Gjennom en app kan man be­ stille bil og betale for reisen. Her møtes de som har lyst til å kjøre bil og tjene noen kroner på det, og de som har behov for transport fra A til B.

Nimber er en sosial leveringstjeneste der folk kan hjelpe noen andre og tjene noen kroner. Dersom du har en gitar som skulle vært transportert fra Molde til Oslo, kan du legge ut forespørsel på Nimber, og så får gitaren kanskje haik med en som skal samme veien.

få dramatiske konsekvenser for økonomien, mener Krokan.

Bilkollektivet er for de som ikke er avhengig av bil daglig, men har behov for bil av og til. Her melder man seg inn, og kan da bestille bil akkurat når man trenger det. Man betaler en pris per kjøretur, og prisen inkluderer alle utgifter til bilhold.

Bilkollektivet er Norges største bilpool med over 700 bruker, 4.500 husstander og bedrifter som medlem. Bilkollektivet fikk prisen som årets samvirkeforetak 2017.

NYTTIGE ORD OG UTTRYKK:

plattformøkonomien dominerer

NTNU-professoren mener delingsøkonomi er det første symptomet på samfunnsendring der markedene og organisasjonene endres.

– På 10 år har det skjedd mye. I 2008 hadde vi fått iPhone, men ikke iPad. Fem av de seks største selskapene i verden var da industrisel­ skaper. Nå er det bare plattformselskaper som Amazon, Apple, Google etc. på topplisten, og de vokser mest i verden.

– Det er ingenting som tyder på at utvik­ lingen kommer til å gå saktere enn den har gjort. Det spørs hvor mye reguleringer som henger igjen. På 60-tallet måtte han ha løyve for å kjøpe seg bil. For å kjøre drosje må du i dag ha løyve med visse krav. Reguleringer beskytter det gamle mot det nye, i hvert fall inntil videre, sier Krokan. ••

Tillitsøkonomi og plattformøkonomi: Andre utrykk for delingsøkonomi.

Transaksjonskostnader: De ressurser som går med til å gjennomføre en handel. Før plattformene kom har de vært lavest når handelen har vært organisert i bedrift. I dag kan dette ses på som beskrivelse av selve kjøpsprosessen: søkekostnader, informasjonskostnader, forhandlingskostnader, beslutningskostander, evalueringskostnader.

Tillit: Kreves for at delingsøkonomi skal fungere.

Når folk ikke kjenner hverandre, vil tillit forvaltes av plattformen, f. eks Airbnb. Tillit kan oppnås blant annet gjennom åpenhet og deling av erfaringer.

Nettverkseffekt: Jo flere som er del av nettverket, jo større nytte har vi av den. Nettverkseffekt oppstår når mine handlinger skaper en fordel for andre personer uten at dette er intendert av meg. Eksempel på dette er rating og referanser.

Metcalfs lov: Nytten av å være en del av et nettverk øker eksponentielt med nettverkets størrelse.

Matteuseffekten: Vinneren tar alt. Fortjenesten aktørene i den digitale økonomien kan regne med øker, og øker med antall brukere. Den største plattformen er den som står igjen, og den har nærmest en monopolsituasjon.

17

Har over

5500 biler til utleie

Nabobil.no har 5.500 biler for utleie på sin webside. Skal du leie bil gjennom denne ordningen, oppretter du en bruker på nettsiden og søker etter bil ved å legge inn ulike ønsker om størrelse, tidspunkt, sted og andre ønsker.

Søket resulterer i en liste med tilgjengelige biler sammen med en prisoversikt. Da er det bare å kon­ takte eieren for å avtale henting av bilen.

– Vi mener at nabobil.no er et godt alternativ til vanlig bilutleie fordi leietakerne har bilene tilgjenge­ lig i sitt nabolag og slipper å hente på en flyplass, togstasjon eller ved et kontor i sentrum. I de store byene i Norge har vi nå en så stor tetthet av biler at alle finner en aktuell bil i nærheten, sier August Grønli i nabobil.no.

Det er vanlige bileiere som leier ut bilene sine gjennom nabobil.no. Det betyr at bredden i tilbudet tilsvarer bredden i den norske bilparken med alt fra små el-biler til store varebiler.

– Vår visjon er at tjenesten vi leverer, kan føre til at folk kan kvitte seg med sin egen bil, eller at folk utsetter eller dropper kjøp av egen bil. Det kan være en god løsning å kombinere bruk av kollektivtransport med å leie bil når det er behov for det, sier Grønli.

Generelt ligger nabobil.no lavere i pris enn regulære bilutleieselskap, men prisene varierer selvfølgelig med alder og størrelse på bilene. ••

18

ole bjørn ulsnæs

– VI HADDE BRUK FOR BIL MED HENGERFESTE – Vi var fem venner som skulle på tur med campingvogn. Alle hadde bil, men ingen hadde hengerfeste. Derfor leide vi bil av Øystein, sier Marie Grue fra Skien.

– Vi kikket etter leiebiler, men fant fort ut at det var rimeligere å låne bil gjennom nabobil.no enn hos de tradisjonelle utleiebyråene. Øysteins bil med firhjulstrekk og hengerfeste passet bra til vårt formål, og den var ledig når vi skulle feriere, så da valgte vi den.

Når en skal leie bil gjennom nabobil.no, så krysser en av for det utstyret en ønsker at bilen skal ha, hvilken periode en ønsker bil og en anslått kjørelengde. Da får en treff på de bilene som passer søket, og biler i nærheten av hjemstedet kommer opp først.

– Det var en kjekk måte å skaffe bil på. Øystein svarte på henvendelsen med en gang, og det var kort vei for oss å hente bilen. Vi tastet inn 200 kilometer som kjørelengde, men bilen vi leide hadde kjørelengde på 800 kilometer, så da slapp vi garantert å betale kjøretillegg.

I tillegg til avtalt pris dekket leietakerne drivstoffutgifter og bompenger.

– Vi leier gjerne bil igjen dersom vi har behov for det, avslutter Marie. ••

Det er god økonomi i å leie bil – Lei bil ved behov. Da får du akkurat den bilen du har bruk for i de periodene du trenger bil. Dessuten er det god økonomi, sier Øystein Hagen.

Drosjeeier Øystein Hagen leier ut sin Nissan X-Trail gjennom nettstedet www.nabobil.no. De som er på jakt etter bil, får treff på bilen om de legger inn søkekriterier som firehjulsdrift, hengerfeste, sykkelstativ og takboks. står mye stille

– Jeg har flere drosjer i virksomheten min, så jeg får kjørt nok bil på jobb, sier Hagen. Dette

er en bil jeg må ha fordi jeg trenger en bil med firehjulstrekk og hengerfeste når jeg reiser på hytta og setter ut båten. I tillegg leier jeg ut hus og leiligheter som en del av næringsvirk­ somheten min og må ha en bil som kan trekke en tung henger til det bruket. Men den står mye stille, og da kan jeg like godt tjene noen kroner på utleie.

Bilen blir leid ut noen ganger i året, og Hagen er glad for at han kan hjelpe noen gjen­ nom nabobil-ordningen.

– Det er ikke tvil om at folk må redusere bruken av privatbil og finne andre løsninger som kollektivtilbud og sykkel. Antall privatbiler må ned. Når jeg leier ut en bil som kan trekke tunge tilhengere eller løse andre transport­

behov, så er det mitt lille bidrag til et grønnere samfunn.

Drosjekusken er klar på at husstandene må klare seg med færre biler og heller løse ekstra­ ordinære behov ved å leie bil i kortere perioder.

Det er både økonomisk og miljøvennlig. fortjeneste?

– Er det penger å tjene på utleievirksomhet?

– Nei, bilen er ikke nok utleid til at det blir fortjeneste på virksomheten, men det kommer inn noen kroner som er med på å dekke kostna­ dene. Det er jo bra, sier Hagen. – I større byer der kunde­grunnlaget er større, er det kanskje mulig å sitte igjen med noe, men da må bilen være utleid oftere enn det jeg klarer. ••

19

Dugnad, samarbeid og friske grønnsaker hentet rett fra åkeren – det er stikkordene for Århus andelsgård.

Andelshaverne går sammen om økologisk dyrking av grønnsakene, urtene og bærene de har bruk for gjennom sesongen. ole bjørn ulsnæs

– Prinsippet for en andelsgård er felles avling, felles risiko, direktekontakt med bonden og gjennomsiktig økonomi, forteller daglig leder for andelsgården i Skien Tove Hoppestad.

– Vi er 150 andelshavere fordelt på enkeltper­ soner og familier. En andel tilsvarer en persons forbruk av grønt gjennom sesongen fra april til snøen kommer, og en familieandel skal forsyne en familie.

For å lykkes med avlingen har a­ ndelsgården en gartner, men det er forventet at andels­

20

eierne deltar på dugnad gjennom sesongen.

Dugnadsarbeidet kan være alt fra luking til arbeid i pr-gruppa eller annet som kreves for å få en andelsgård til å fungere. Årsmøtet bestemmer hva som skal dyrkes, og det er stor åpenhet for å forsøke nye sorter.

– Vi sender ut en høstemelding hver uke med informasjon om hva som kan høstes, og hvor mye som kan høstes, forteller Hoppestad.

– Selve innhøstingen er tillitsbasert. Det betyr at andelshaverne høster det de har bruk for til seg selv eller familien.

– I tillegg til matauken er andelsgården en god møteplass. Og jeg har en oppfordring til alle borettslag som har grønne områder.

Beboerne kan gå sammen om å dyrke urter, grønnsaker eller noe annet spiselig på felles­ arealet. Det er ikke slik at alle må være med, men de beboerne som ønsker noe slikt, kan få både gode råvarer og et godt fellesskap, sier Hoppestad. grønnkålchips og grønnsaker med dipp

– På denne tiden av året passer det fint å bruke de ferske, flotte grønnsakene til litt kosemat,

sier Tove Hoppestad. Vi har så utrolig mange gode råvarer tilgjengelig nå. chips av grønnkål

Hoppestad foretrekker å lage chips av grønnkål.

Den smaker utrolig godt og er mye sunnere enn potetchipsen.

– Denne chipsen blir man avhengig av.

Tørketiden kan variere ut fra av hvor mye væske som finnes i grønnkålen.

Du trenger: • Frisk grønnkål • Sesamfrø • Olivenolje • Maldonsalt Skyll grønnkålen nøye, og bryt bladene av fra stammen. Hakk bladene grovt, og legg dem i en bolle. Drypp over olje, og strø på sesamfrø og litt salt. Så masserer du bladene med hend­ ene til de begynner å bli myke. Tørk dem i ovn med varmluft på 100 grader C i ca. 15 min. Ta kålen ut når den er sprø. Spis som chips, eller strø på suppe eller salat. ••

mattipset

Rotgrønnsaker med dipp Rotgrønnsaker deles opp og spises rå sammen med en rømmebasert dipp eller en tzatziki.

– Det er så mange gode rotgrønnsaker å velge i, mener Hoppestad. – Bruk det du l­iker, og sett sammen et fat til kos foran TV’en eller ute på verandaen i en lun høstkveld.

– Jeg vil anbefale budalsnepe. Det er en nepe fra Røros-kanten som vi dyrker på an­ delsgården. Andre typer nepe kan selvføl­ gelig også benyttes. Og så er gulerøtter godt.

Hoppestad anbefaler også knutekål. Den finnes både som rød og hvit kål og har kom­ met i de fleste butikkene nå. Kålrota er spe­ sielt god på denne tiden.

– Mange synes at reddiker er for sterkt, men det er bare å la dem stå til de blomstrer.

Da gror det fram noen frøbelger som kan spises. Blomkål og agurk er godt med dipp.

Det er også spisskål, men jeg skulle ønske at utvalget av kål var større i butikkene.

For å pynte på fatet legger Hoppestad på en ringblomst hun plukket i åkeren. Den setter farge til rotgrønnsakene og er spiselig.

Dipp • 1 beger rømme • Urter som gressløk, dill og oregano (bergmynte). Bruk friske urter eller tørk­ ede, smak deg til.

Tzatziki • 1 stk slangeagurk • 2 båter hvitløk • 1 beger gresk yoghurt • salt og pepper Del agurken i to, og bruk en skje for å skrape ut kjernen. Riv deretter agurken grovt på et rivjern. Finhakk hvitløksfeddene. Bland agurk og hvitløk inn i yoghurten, og smak til med salt og pepper.

21

8

22

Tenerife: 30 tips!

Mange ønsker å forlenge sommeren eller forkorte vinteren med en tur til sydligere strøk. Som en av kanariøyene er Tenerife et populært turmål, og øya byr på mer enn sol og strender. ingrid kvande

1: Fisk og kanaripoteter På Tenerife er det godt utvalg av fersk fisk på omtrent alle restauranter. Prøv det sammen med spesialiteten papas arrugadas: kanari­ poteter, med mojo.

2: Klimaet Gjennomsnittstemperaturen på Tenerife er 24 grader. Her unngår man sprengvarme om sommeren og kan få en pause fra norsk is og kulde om vinteren.

3: Kikke på stjernene Tenerife er kjent for sin flotte stjernehimmel, og fjellplatået Las Cañadas inne i Teide nasjo­ nalpark er et populært sted å dra til for å se på stjern­ene, enten man kjører selv eller booker seg inn hos selskaper som byr på nattlige eks­ kursjoner.

22

4: Paragliding Ettersom Tenerife har høye fjell, ligger forhold­ ene også til rette for paragliding. På sørsiden av øya er det tilbud flere ganger daglig. De som melder seg på blir hentet og transportert opp i fjellet, før man svever sakte, men sikkert ned mot havet og lander på stranda Playa de Enrada like ved La Caleta.

7: Teide nasjonalpark Besøk Teide, Spanias høyeste fjell. Teide er 3718 moh, og er den tredje høyeste vulkanen i ver­ den. Å nye den flotte utsikten herfra, medfører lite anstrengelse. Det går nemlig gondolbane til like under toppen. For å gå helt opp, må man søke på forhånd. Teide nasjonalpark er den mest besøkte nasjonalparken i Europa.

5: Vindsurfing Tenerife er et populært reisemål for de som er glad i vann- og vindsport. I El Medano er det gode forhold for kiting og brettseiling, og her samles de aktive året rundt. Her er det også fin strand og flotte serveringssteder for de som bare vil kikke på.

8: Badelandet Siam Park Badelandet Siam Park er kåret til verdens beste vannpark, og har både et rikt utvalg av aktivitet­ er og et stort bassengområde som innbyr til avslapning mellom slagene. Her er det noe for både barn, foreldre og besteforeldre.

6: Karneval Når det ukelange karnevalet starter i Santa Cruz 40 dager før påske hvert år, står byen på hodet. Karnevalet er blant de største i verden.

9: Vandring i fjellet/høyden Turnettet er stort på Tenerife: her er det 900 kilometer med sti. I mai hvert år arrangeres Tenerife Walking Festival der man kan melde seg på en rekke guidede turer.

reisetipset

10

10: Las Teresitas Utenfor hovedstaden Santa Cruz ligger Las Teresitas. Denne stranda ligger utenfor turist­ stripa i sør, og er også en av de få strendene med gylden strand.

11: Yoga Her kan du gjøre yoga på stranda. Vil du ha in­ struktør? Sjekk for eksempel yoga_vibe_tenerife.

12: Golf Med sitt gode klima er Tenerife også attraktivt for golfspillere, og golfbanene er mange.

13: Jogge Her kan man jogge i shorts hele året. På sør­ siden kan man legge joggeturen til de milelange strandpromenadene.

14: Mascadalen Vandre nedover den vakre Mascadalen! Start i den lille fjelllandsbyen Masca, nord for Los Gigantes og gå ned til havet. Husk mat og drikke på turen, for her er det ingen butikker.

Beregn tre timer hver vei.

er også Michelinrestauranter i Los Gigantes og Santa Cruz.

18: Lokal vin I den nordlige delen av Tenerife produseres det vin, og her man kan være med på en vintur. En typisk vinrute starter i byen Tacoronte.

26: Anagafjellene Ca. en time i bil fra La Laguna og hovedsta­ den og Santa Cruz, ligger Anaga som er et fjellmassiv med spisse egger, mange juv og frodig laurbærskog. Anaga landsbygdpark er utgangspunkt for mange turer.

19: Grottetur Besøk grotten Barranco los Arcos i La Orotava.

Dette må gjøres med guide, f. eks fra Tenerife Vertikal.

20: Verdensarven La Laguna San Cristóbal de La Laguna, eller bare La Laguna, er den den største byen på Tenerife og var tidligere hovedstaden på øya. Byen på 550 moh ble grunnlagt i 1496. Gamlebyen står i dag på UNESCOs verdensarvliste.

27: Leie bil og kjøre rundt Den beste måten å oppleve Tenerife er med bil. Da kan man kjøre rundt øya og også opp i høyden.

28: Los Gigantes Besøk Los Gigantes på vestsiden av øya og se de enorme klippene som stuper opptil 800 meter rett ned i havet.

21: Klatrepark i skogen Hele familien kan være med på mer eller min­ dre luftige opplevelser i den store klatreparken Forestal Park Tenerife ved Santa Cruz.

29: Puerto de la Cruz Havnebyen på nordsiden av Tenerife var tid­ ligere den største feriebyen på øya. Her er ­klimaet litt kaldere, og turistene har derfor trukket til sørsiden av øya. Men Puerto de la Cruz er f­ avoritten til mange.

22: La Orotava På nordsiden av øya er det flere historiske byer, og La Orotava er en av de. I gamlebyen er det herskapelige hus, barokk-kirker og store parker.

15: Santa Cruz Hovedstaden og storbyen på Tenerife med 250.000 innbyggere, byr på det man kan for­ vente i en storby. Her er butikker, restauranter, operahus, teater og alt man måtte behage.

23: Pyramidene i Guimar Pyramidene i Guimar er en park med seks pyramider. Thor Heyerdahl er æresborger av Guimar etter sitt arbeid med disse pyramidene.

16: Variert og frodig natur Variasjonen er stor. Tenerife er den grønne øya med høye fjell, dype daler, lavastrømmer, måne­ landskap, grønne skoger og sorte strender.

24: Bananfarm Selv om landbruk er mindre viktig enn før, er det fremdeles mange bananplantasjer langs kysten.

Det finnes 18 typer bananer på kanariøyene.

17: Delfin- og hvalsafari Det er både delfiner og ulike typer hval rett utenfor øya Tenerife, og ved å melde seg på safari har man mulighet for å komme i nær­ kontakt.

25: Michelinrestaurant For den som er ute etter kulinariske opp­ levelser, er Tenerife også interessant. Her er det nemlig flere Michelinrestauranter. Siste tilskudd er restaurant Nub i La Laguna. Det

7

5

30: Loro Parque Til dyreparken Loro Parque i Puerto de la Cruz kommer millioner av turister hvert år for å se på dyr. I fjor ble dyreparken kåret til det «best Zoo in the World» av Trip Advisor.

30

4

BESTILL BUNAD

– til livets høydepunkter

Sjå vårt store utval av bunader og finn din næraste forhandlar på solhjell.no

WWW.SOLHJELL.NO Nordmøre

Romsdal

Vest-Telemark

Rogaland

Aust-Agder

Leveringstid på bunader er 6 - 8 veker.

Til treverk som skal bevares i generasjoner.

Wood Tex fra Flügger. En ny generasjon trebeskyttelse.

15054 33/18

Husk at du som medlem alltid får 20 % rabatt og 5 % bonus* hos Flügger farve.

24

* Bonus oppnås med aktivert medlemskort.

15054_bbl_ads_bomagasinet_180x128mm_no.indd 1

21/8/18 8:19 PM

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 3-2018 eller Sudoku 3-2018. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 22. oktober 2018.

LØSNING KRYSSORD NR. 2, 2018

Vinnere kryssord 2/2018: Anfred Endresen, 5529 HAUGESUND Merete Ildahl, 4818 FÆRVIK Astri M. Hagen, 3735 SKIEN Vinnere sudoku 2/2018: Siv Wulff, 6590 TUSTNA Marit A. Nerland, 6413 MOLDE Lene Gloppen, 5537 HAUGESUND

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

25

jusspalten

26

REGLER FOR KORTIDSUTLEIE PÅ TRAPPENE Korttidsutleie via Airbnb og lignende har blitt et velkjent fenomen i mange boligselskaper. For mange boligeiere er dette en god mulighet til å tjene litt ekstra når man likevel er bortreist.

I tillegg til de økonomiske fordelene, vil en bedre utnyttelse av boligmassen være fornuftig i et miljømessig perspektiv. Men når et stort antall boliger leies ut på hotellignende vilkår får dette konsekvenser for bomiljøet i boligselskapet. Som i mange andre land har Airbnb blitt et politisk tema, og regjeringen har nå kommet med forslag til hvordan dette skal reguleres. hva menes med korttidsutleie ?

Med kortidsutleie tenkes det normalt på utleie på døgn- eller ukesbasis. I følge Kommunaldepartementet er de nye reglene for kortidsutleie ikke ment å gjelde sammenheng­ ende utleie i mer enn 30 dager. For slike tilfeller kommer de alminnelige reglene om utleie til anvendelse. ikke adgang til fulltids kortidsutleie

Både borettslagsboliger og seksjoner med bo­ ligformål skal hovedsakelig benyttes til bolig.

Utleie på døgn- eller ukesbasis har mer preg av hotellvirksomhet, og er etter NBBLs oppfatning er å anse som næring. Driver man korttidsutleie i stort omfang, vil bruken av boligen derfor ikke hovedsakelig være til boligformål. NBBL mener derfor at fulltids kortidsutleie ikke er tillatt etter dagens regelverk. Men på dette området her­ sker det ulike oppfatninger og vi ser behovet for klarere regler. eierseksjoner : nbbl foreslår

60-dagers

grense

I sameier er utgangspunktet at eier står fritt til å leie ut boligen. Dette er en av de grunnleggende rettighetene man har som seksjonseier, og en av hovedforskjellene mellom sameier og borettslag.

Det er derfor i sameiene problemene med inten­ siv kortidsutleie har oppstått.

Fra regjeringens side er det derfor foreslått at det skal være tillatt med kortidsutleie i maksimalt 90 dager per år. Begrensningen skal ikke gjelde dersom seksjonseier kun leier ut deler av bolig­ en (for eksempel ett rom) eller låner ut boligen vederlagsfritt.

Begrensningen på 90 dager er et utgangs­ punkt, og det foreslås at det skal kunne vedtekts­ festes andre regler. Grensen skal ikke være lavere

enn 60 dager. Det er foreslått en maksgrense på 120 dager, alternativt at det ikke skal være noen begrensning på korttidsuteleien i det hele tatt.

NBBL mener at grensen bør ligge på 60 dag­ er. Dette er på nivå med det vi oppfatter å være innenfor dagens regelverk. Vi er opptatt av å sikre et best mulig bomiljø for beboerne i boligselskap­ ene, og utstrakt «hotellvirksomhet» i boligene er ikke forenelig med det. En 60-dagersgrense vil heller ikke ramme Airbnb-utleiere flest da tall derfra viser en gjennomsnittlig utleie på 26 dager per år. borettslag : forslag om

30-dagersgrense

I borettslag er utgangspunktet at eier selv skal bruke boligen som egen bolig.

Adgangen til utleie er derfor begrenset. I følge Kommunaldepartementet så oppleves dagens regler for rigide, og det er ønskelig med regler som uttrykkelig åpner for denne typen utleie.

Det er derfor foreslått at andelseier som bor i boligen selv skal kunne overlate bruken av bo­ ligen til andre på døgn eller ukesbasis i opptil 30 dager per år.

Slik NBBL ser det, så innebærer ikke forslaget noen realitetsendring i forhold til dagens regler.

Det følger av borettslagsloven § 5–4 at en an­ delseier som selv bor i boligen kan overlate deler av boligen til andre. Det er imidlertid ikke noe vilkår at andelseieren selv er tilstede i boligen når utleien skjer, og etter det vi kjenner til, praktiseres regelen slik at utleie aksepteres når eier er borte i forbindelse med ferie o.l. En uttrykkelig regel om dette kan likevel være fornuftig for å hindre usikkerhet blant styremedlemmer og andelseiere om hva som faktisk gjelder.

Når dette skrives er regjeringens forslag ute på høring og det blir spennende å se hvilke regler vi til slutt ender opp med. Men det virker å være bred politisk vilje til å gjøre noe med dette, og ­boligselskapene er forhåpentligvis snart bedre rustet i kampen for et godt bomiljø. ••

av elisabeth aas nilsen advokat, nbbl

27

personlig økonomi

Spennende høst i boligmarkedet Renteøkninger, høy boligbygging og lavere befolkningsvekst kan gi motvind i boligmarkedet. NBBLs ­boligmarkedsbarometer viser ­allikevel fortsatt optimisme.

Boligmarkedsbarometeret tar for seg befolk­ ningens forventninger til tre faktorer; bolig­ prisene, rentene og arbeidsmarkedet. Disse gir oss et godt temperaturmål på stemningen i boligmarkedet.

Det heteste tema akkurat nå er den kom­ mende renteøkningen. Trykker sentralbanksjef Øystein Olsen på «atomknappen» når han – ­etter all sannsynlighet – øker renta i s­ eptember?

Rentenedgangen har vært en viktig faktor for den sterke boligprisoppgangen. Det er delte meninger om boligprisene tåler den kom­ mende renteoppgangen. doblet rente innen tre år ?

Etter renteøkningen i september ser Norges Bank for seg to renteøkninger per år, frem til utgangen av 2021. Det betyr i så fall at ­beste bolig­lånsrente dobles innen tre år, fra to ­prosent i dag til fire prosent. Det er betydelig.

Etter finanskrisen i 2008 har mange andre land redusert gjeldsveksten, mens gjelden i norske husholdninger har økt langt mer enn inntektene. Våre husholdninger har i snitt 230

28

prosent gjeld i forhold til inntekt. Tredje høyest i hele OECD. Det er nå 7 år siden forrige renteøkning, og bortimot 350.000 nye boligeiere som aldri har opplevd renteøkning. Er de forberedt? ja , faktisk . åtte av ti forventer økt rente

Til tross for at Norges Bank stadig har utsatt renteøkningen viser Boligmarkedsbarometeret at befolkningen har forstått at renten skal opp.

Riktignok er det noen «djevler i detaljene».

Troen på økt rente er lavest blant de yngste, typisk de som er mest utsatt i en renteoppgang pga høy belåning. Men alt i alt så blir det en ventet renteøkning.

En moderat renteøkning går greit for de fleste. Utfordringen er ringvirkningene i ­makro. Vi betaler boliglånene våre, men kutter ned på annet forbruk. Når vi slutter å handle, så rammer det næringslivet, som igjen må ­redusere bemanning. Og der ligger risikoen.

Inntektsbortfall. Strammer Norges Bank inn for mye, rammes realøkonomien. en motvekt i norsk økonomi

Jeg skal imidlertid ikke male fanden på vegg­en. Renten øker ikke uten grunn. Den stiger pga sterk utvikling i norsk økonomi.

Arbeidsledigheten faller og sysselsettingen øker. Samtidig viser Boligmarkedsbarometeret stor jobbtrygghet. Kun seks prosent er bekym­ ret for å miste jobben. Det er viktig. For svært

få gjør en så stor investering som boligkjøp dersom de frykter for å miste jobben. kan boligprisene stige allikevel da ?

Med en motvekt i norsk økonomi, så er de kanskje mulig at boligprisene kan øke allikevel.

La oss ta en titt på historien. Siden bankkrisen tidlig på 90-tallet og frem til i dag har vi opplevd fire perioder med renteoppgang. Felles for alle periodene er at økt rente har gått hånd i hånd med høyere boligpriser. Hvorfor? Fordi den positive påvirkningen fra sterk økonomi har trumfet den negative effekten av høyere rente. seks av ti forventer stigende boligpriser

Nå viser Boligmarkedsbarometeret at 58 pro­ sent av befolkningen forventer stigende bolig­ priser det kommende året. Kun seks prosent tror at boligprisene skal falle. Befolkningen er dermed fortsatt optimister og tror at boligpris­ ene skal stige til tross for renteoppgangen.

Andelen er imidlertid litt lavere nå enn før sommeren. Og historien viser at stemningen i markedet svinger raskt. Vi går en spennende tid i møte. ••

christian f. bjerknes rådgiver, nbbl

MEDLEMSFORDELER

Medlemsfordeler i KBBL 2018 Som medlem får du tilgang til en rekke gode medlemsfordeler. Det skal lønne seg å være medlem i KBBL! Medlemskortet må være aktivert for å få bonus og rabatt. Her er en oversikt over lokale medlemsfordeler. Se oversikt over alle dine fordeler på www.kbbl.no/fordel

atlanterhavsbadet

odin

malia

15 % rabatt på badebutikken Klor

20% rabatt på leie av alle våre maskiner og personløftere, inkl. alt annet småutstyr i vår utleiepark.

18-25% rabatt på alle varer, for eksempel maling, tapet, gulv og annet nødvendig oppussingsutstyr.

15 % rabatt på enkeltbilletter 15% på bursdagspakken

maxbo kristiansund

glassmester solbjør

sparebank 1 nordvest

Inntil 25 % rabatt på veiledende leverandørpriser.

Ved kampanjer gis KBBLs medlemmer alltid beste pris. Borettslag tilbys proffkunderabatt.

15 % rabatt på speil/interiørglass

Gunstig rente på lån til bil og bolig.

Søk elektronisk via www.kbbl.no/fordel

20 % rabatt på balkonginnglassing 25 % rabatt på isolerglass, vinduer og dører

neas

advokatfirmaet øverbø gjørtz

jon sæter as

Jevnlig tilbud på strømavtaler med gode rabatter.

Innenfor bredbånd får medlemmer rabatt på både etableringer og bredbåndsrelaterte produkter.

15 % rabatt på timepris på første «konsultasjonstime» til KBBLs medlemmer.

10 % rabatt på bygningsventiler, sentralstøvsugere, takstiger, snøfangere, pipeplattformer, ventilasjon, takrenner og nedløp.

Borettslag tilbys 10% rabatt

20 % rabatt på beslag og takhatter

west elektro

lampehuset

nordmørskafeen

10% rabatt på elektromontør + svakstrøm

5 % bonus*

10% rabatt på catering - kald mat

15% rabatt på belysning

Gjelder også nettbutikk

15% rabatt på catering - varm mat

20% rabatt på standardmateriell 3% bonus*

kbbl eiendomsmegling

montér røsand

power

20% rabatt på meglerprovisjon

5% bonus*

5% bonus*

dekkteam

bademiljø øivind lystad

hth kjøkkenforum

Min 42 % rabatt på lagerførte dekk og felger

Inntil 7% rabatt på timesats dagtid

Medlemmene får den beste rabatten som er oppnåelig under kampanjeperioder.

Inntil 15% rabatt på synlige produkter, baderom og sanitærutstyr.

10% rabatt på Spekva, Stein, Marbré, Ka, Skyvedører 15% rabatt på HTH gruppe 5, 6, 7 + Implast

10 % rabatt på dekkhotell

20% rabatt på rør og deler

20% rabatt på HTH gruppe 1, 2, 3 og 4

10 % rabatt på bilpleie

3% bonus*

2% bonus*

Alle rabatter gjelder på ordinære priser. * Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.

Bomagasinet

nr. 3, 2018 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

29

POWER! I den 1.600 kvadratmeter store Power-butikken på Løkkemyra er det fylt opp med elektronikk og hvitevarer, og alle som er medlem i KBBL, får 5 % bonus på alt de handler hele året gjennom. ingrid kvande

 Velkommen til 1600 kvadratmeter på Løkkemyra!

MEDL EM FORD SEL

 Jeanette Espvik og kollegene hos Power på Løkkemyra trives med utfordringene i Power, og gleder seg over å gi kundene god service.

 Jeanette Espvik har jobbet i Power i snart ni år, og passer på å minne KBBL-medlemmene om å bruke bonuskortet.

– Uavhengig av om KBBL medlemmene hand­ ler rimelige eller dyrere varer, innen alt fra mobil­ladere til vaskemaskiner er de flinke til å bruke medlemskortet sitt, sier Jeanette Espvik, salgsleder hvitt og smått.

et registrert på bankkortet. Slik går de ikke glipp av bonus ved at de ikke har med seg kortet, eller ved å glemme å bruke kortet, sier Espvik.

varmesesong flott kjede

bonus og rabatt

Nedslagsfeltet for Power på Løkkemyra er Kristiansund, Batnfjord, Tustna, Smøla, Averøy og deler av Eide. Foruten at KBBL-medlemmene får 5 % bonus på alt de handler, er det også kampanjer gjennom året med ekstra rabatt.

– Vi merker at flere og flere har bonuskort­

30

oss med kampanjer, mål, visjoner og verdier, og vi opplever at vi er en del av et fellesskap, sier Espvik.

Hun har vært hos Power i snart ni år. Fram til i fjor het kjeden Expert, men den ble omprofilert og reåpnet som Power i mai for vel et år siden.

– Det var utrolig artig å være med på om­ profileringen, og det er gøy å jobbe med en så sterk merkevare. Her er det alltid nye ut­ fordringer. Vi har kjeden i ryggen som hjelper

Nå går hun og kollegene hos Power inn i varme­sesongen, med ekstra etterspørsel et­ ter varmeovner, panelovner og etc., etter en sommer med uvanlig godt salg av vifter og aircondition-anlegg. Utover noen slike typiske sesongvarer er hvitevarer, tv produkter, mobil­ telefoner og datamaskiner som går jevnt året rundt, forteller Espvik. ••

MEDL EM FORD SEL

 Jørn Rønne, Tommy Eikrem, Lone Mogensen tar imot for en hyggelig kjøkkenprat i lokalene sentralt på Løkkemyra.

Husets triveligste rom!

Når man kommer inn på HTH på Løkkemyra, får man lyst til å bli værende. Og det allerede før man har møtt folkene som jobber der. ingrid kvande

– Ja, folk tror faktisk av og til at de har kommet til et hotell når de kommer inn her. Det er litt lobbyfølelse i inngangspartiet, og disken vår som er tydelig merket resepsjon, bidrar også til inntrykket, sier butikksjef Lone Mogensen.

Det er klart at trivsel er viktig når man skal snakke om et så viktig rom som kjøkkenet. Og innredningen kommer i ulike former.

– Vi selger både ferdig sammensatte element og flatpakkede kjøkken, og kunden ender ofte opp med en miks av de to. Alle som er medlem i KBBL har rabatt på ferdig sammensatte ele­ ment. Fordelen med den løsningen er ikke bare at elementene er ferdig skrudd sammen. Her er det også veldig stort utvalg av hvitevarer og benkeplater, og alt kommer i samlet leveranse, forteller Jørn Rønne. kunden kan styre prisen

Prisen på et kjøkken avhenger av valg av hvite­ varer, og hvilke løsninger man velger. Hos HTH i Kristiansund koster de fleste kjøkken mellom 70.000 kr. og 300.000 kr., og snittet ligger på rundt 150.000 kroner.

– I HTH er sortimentet veldig stort, og vi synes det er viktig å veilede kunden. Dersom

Bomagasinet

vi vet hvor mye kunden ønsker å bruke, kan vi foreslå løsninger som gir kunden mest kjøkken for pengene. Vi tegner til behovet, og stiller masse spørsmål for å kunne lage den beste løsningen for den enkelte, forteller Mogensen. trender

Interiørtrendene er bestandig i bevegelse, og også på kjøkkensiden skjer det ting.

– Folk tør å tenke litt mer utenfor boksen nå enn tidligere. De mange oppussingspro­ grammene på TV har nok bidratt, tror Tommy Eikrem.

– Det har vært sagt en stund at hvitt er på tur ut fra hjemmene, og nå tror vi det slår til. I hvert fall selger vi 50/50 med hvitt og annet nå.

«Annet» er da malte flater, foliefronter og andre ulike overflatebehandlinger. Når det gjeld­er farger, selger vi mye mørkegrått, svart og sand.

Vi ser også at litt gyldent og lunere toner er trendy nå, og det kan være lurt. For det er en fin kontrast til det kalde lyset vi har her oppe om vinteren. Ellers selger vi lite profilfronter, det er mye rette flater og veldig mye usynlige grep på skuffer og skap, sier kjøkkenselgerne hos HTH. ••

nr. 3, 2018 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

31

Tid for leilighet!

Elsa Nerdal Nekstad er en av de som har kjøpt seg leilighet i Storskarven borettslag i Brunsvika.

Etter 50 år i eneboligen i Kvalvikveien, tar hun nå steget over til et enklere liv i leilighet. ingrid kvande

– Det blir spennende. Det er litt skrekkblandet fryd, men jeg gleder meg! Dette er riktig tids­ punkt å gjøre det på.

Elsa er oppvokst like ved boligen hun nå skal flytte fra, og har to brødre som også bor i om­ rådet. De siste årene har hun bodd alene i det store huset med hage. Hun har vært enke i snart åtte år, og barna bor på andre steder i landet. riktig tidspunkt

– Jeg begynte å snakke om å flytte i leilighet for fire år siden, så avgjørelsen er ikke tatt over natt­ en. Barna er også enige i valget jeg har tatt. Nå kan jeg tenke meg å bare ha en nøkkel i døra, og så er jeg ferdig med det. Man blir jo ikke yngre med årene, sier Elsa, som flytter inn i leiligheten om et år. Tiden fram til det, skal hun bruke til rydding og full gjennomgang av det hun eier.

32

– Noe blir nok kastet, solgt eller gitt vekk, og det viktigste tar jeg med meg. Men det skal bare være slikt jeg trenger. to verandaer

Hagen blir imidlertid ikke med på lasset, men Elsa tror det går helt fint.

– De siste årene har jeg begynt mer og mer med blomster i potter i stedet for i bed i ha­ gen, og pottene får jeg heldigvis tatt med meg.

Det er to verandaer i leiligheten min, så jeg får både brukt hagemøblene, og kost meg med å stelle blomster. førstevalget

Storskarven borettslag består av seks leiligheter i toetasjes bygg i Brunsvika. Herfra er det kort vei både til byen og til store turområder.

– For meg passer det med litt avstand til sentrum. Men det er fint at det er gåavstand.

Jeg fikk akkurat den leiligheten jeg ønsket: tre­ roms leilighet i andre etasje og midt i. Det er perfekt for meg. Det er garasje i kjelleren, og derfra går det heis rett opp i leiligheten, så det blir veldig praktisk, sier Elsa som ser fram til å flytte om et år. får gjøre tilvalg

– Det blir godt med noe helt nytt også. Jeg kjøpte leiligheten i god tid, og da kan jeg be­ stemme mye mer selv – jeg kan velge kjøkken, gulv etc., og får satt litt personlig preg på leilig­ heten. Men aller best blir det å kunne bruke tiden til det jeg vil. Det er mer forpliktelser med hus enn med leilighet – tror jeg i hvert fall. Jeg har jo ikke prøvd det før, ler Elsa.••

 Direkte heisadkomst til leilighetene og store terrasser er noe av det man får i Storskarven.  Det er flott natur i Brunsvika, og utsikten kan nytes både fra stuevinduene og turområdene.

Populært konsept

«Dette er et konsept vi har god erfaring med.»

Leilighetsprosjektet i Storskarven 65 består av seks leiligheter fordelt på to boligetasjer; tre stk. pr. etasje. Leilighetene er fra 81 til 112 kvm BRA, har to eller tre soverom, og parke­ ring i underetasjen. Rune Johansen i KBBL Eiendomsmegling forteller at denne typen bygg er en fortsettelse av et allerede utprøvd konsept i Kristiansund, som KBBL har god erfaring med.

– Vi har tilsvarende prosjekt ferdig i Norddalsveien på Nordlandet, og under bygg­

ing i Lofotgata på St. Hanshaugen, og det er flere grunner til at dette er populære prosjekt.

Seksmannskonsept er en fin størrelse – det er verken for lite eller for stort. At det er parkering og bod i kjeller, samt heisadkomst direkte opp til etasjene er også noe kundene setter pris på.

En ekstra kvalitet ved nye prosjekt generelt, er at folk får gjøre valg selv. Da kan folk sette et personlig preg på det og gi leiligheten sin egen identitet, og det ser vi blir verdsatt. ••

 Rune Johansen i KBBL Eiendomsmegling nyter utsikten fra mønet i Lofotgata 5, der et leilighetsbygg med seks leiligheter er under oppføring. Dette er leiligheter med samme konsept som Storskarven og i Norddalsveien.

Bomagasinet

nr. 3, 2018 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

33

 Spente løpere på startstreken.

Løpeglede!

Lørdag den 25. august en svært sprek dag i Kristiansund. Da samlet nemlig det aller første Folkeløpet, Jenteløpet og Barneløpet mer enn hundre deltagere i bygatene. ingrid kvande

– Vi fikk veldig stor sans for arrangementet da Øyvind Kvernen presenterte det for oss tidligere i år. Folkeløpet handler om å få flere ut i sunn aktivitet, det er et lavterskeltilbud hvor flere står sammen for å bedre folkehelsen. I tillegg til et løp med tidtaking for voksne, er det også Jenteløp og Barneløp for ulike årsklasser, sier Liv Berit Bach i KBBL. kbbl støttet

Barneløpet er et løp for barn mellom 5 og 16 år,

34

kbbl

og deltakerne kunne velge mellom distansene 800 meter, 1600 meter og 3000 meter. KBBL var i år stolt sponsor i av Barneløpet.

– Vi var tilstede på arrangementet med blant annet stand og giveaways. Overskuddet fra arrangementet går til tiltak for å bedre Mental Helse. Flere av bedriftene på sponsorsiden hjalp også til med selve gjennomføringen av arrangementet, sammen med flere frivillige organisasjoner. Braatt, Norodd og KBK var også til stede. Vi er god på å dra lasset sammen i

Kristiansund, og vi i KBBL liker veldig godt slike samarbeidsprosjekter. Nå er vi inspirert – neste år skal vi delta på løpet også!, sier Bach. den som deltar er en vinner

– Det er viktig for oss at dette skal være et lavterskeltilbud for alle – her skal ingen føle at de ikke er i god nok form til å delta. Den som deltar er en vinner, sier Øyvind Kvernen.

Den tidligere Norodd-atleten er den som står bak løpene denne helga. Han bor i dag i

Drøbak, der han blant annet jobber som trener til bedrifter, men er også opptatt av å få folk fra barndomsbyen opp av sofaen.

– Jeg har gode minner fra Kristiansund og Frei, og vil gjerne gi noe tilbake ved å inspi­ rere og gi tilbud slik at det blir lettere for folk å bevege seg mer. Bare 32 % av befolkningen i Norge når minstekravet om 30 minutter fysisk aktivitet hver dag, og jeg ønsker å bidra til at vi kan gjøre noe med det, sier Kvernen. fotball og friidrett

Selv har han bestandig vært aktiv. I tenårene spil­ te han fotball på Clausenengen med Ole Gunnar Solskjær, Arild Stavrum og Trond Andersen. På friidrettsbanen trente han til korte distanser som 400 meter og 800 meter, men har likevel løpt New York maraton. Han konkurrerer også i triatlon, selv om han før start vet at han ikke har hatt tid til å trene og restituere like mye som de beste. Han lever og ånder for at det viktigste er å delta – og for å flette aktivitet inn i hverdagen. lur inn aktivitet i hverdagen

– Lavterskel er viktig. Ikke bare i konkurranser, men også for å være mer aktiv. Kanskje har du ikke så mye tid til det folk kaller trening, men prøv å gå 10 minutter i lunsjen, gå av bussen litt før du egentlig skal av, ta trappa og let etter mu­ ligheter for å bevege kroppen, råder Kvernen. ••

Øyvind Kvernen står bak Folkeløpet.

Den utflyttede kristiansunderen vil få folk i aktivitet.

Premie fra KBBL!

KBBL-rabatter: 10% rabatt på catering kald mat 15% rabatt på catering varm mat

Koldtbord

Tlf: 71 67 45 47

Snitter

Selskapsmat

www.nordmorskafeen.no

Bomagasinet

nr. 3, 2018 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

35

i kjelleren pĂĽ Futura

LEK E L A ND

5d kino g n i r e v r e S www.fun-park.no

36

g a t r e s La

ilj a

rd

Med KBBL i lommen

Slik kommer du i gang med appen 1

I App Store eller Google Play søker du på «KBBL»

4

Vis medlemskortet for rabatt.

Du får automatisk bonus når du betaler med betalingskortet du har registrert.

2

Registrer deg med din e-postadresse og passordet du fikk ved aktivering av medlemskortet.

5

Få enkelt oversikt over alle medlemsfordeler i appen.

Hvis du ikke ønsker å bruke app, kan du bruke det vanlige medlemskortet som før.

3

Gå til Min side og registrer kontonummeret til ditt bankkort for opptjening og utbetaling av bonus.

Har røykvarsleren din gått ut på dato?

Når sjekket du røykvarsleren sist? Moderne røykvarslere er optiske, og oppdager røykpartikler i lufta på et tidlig tidspunkt.

SLIK ØKER DU BRANNSIKKERHETEN HJEMME HOS DEG SELV Annenhver nordmann frykter at det skal brenne hjemme, men er likevel dårlig forberedt ved brann.

Det går fram av en undersøkelse TNS Gallup har gjort for forsikringsselskapet If, Norsk brannvernforening og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). redaksjonen/if

viktig å øve

– De fleste vet ikke at røykvarslere, brann­ slukkere og brannslanger har holdbarhets­ dato og må kontrolleres jevnlig, sier Jan Olav Nilssen, ansvarlig for skadeforebygging i If. Han peker på at det er viktig å øve på brann, uansett om du bor i en enebolig eller i en blokk­ oppgang i et borettslag.

38

– Hvis det skulle begynne å brenne, stiller du sterkere hvis du har tenkt gjennom og øvd på hva du bør gjøre, sier Nilssen. ha nok røykvarslere

Den viktigste funksjonen til røykvarslere er å vekke deg hvis det skulle begynne å brenne.

– Følgene hvis det begynner å brenne mens

du sover kan bli mye større enn hvis du er våken. All røyk er giftig, og røykvarsleren får deg til å våkne før det er for sent. Derfor er det viktig å ha tilstrekkelig med røykvarslere i boligen din, understreker Nilssen Minimumskravet fra myndighetene er minst én røykvarsler i hver etasje hvis du bor i ene­ bolig, rekkehus eller flermannsbolig. I leilig­

heter er det krav om én eller to røykvarslere inni boenheten, avhengig av størrelsen på leilig­ heten. I likhet med andre boliger skal varslingen kunne høres med minst 60 desibel i alle rom.

– I praksis betyr det at det aldri kan være mer enn en dør mellom deg og røykvarsleren. Dette tror jeg ikke mange er klar over. Vi i If anbefaler derfor røykvarslere i alle oppholds- og soverom.

Bruk røykvarslere som er optiske og kan kobles sammen, gjerne trådløst. Piper én, piper alle, sier Nilssen. test jevnlig

Røykvarslere bør plasseres mest mulig midt i taket, og ikke i hjørner eller for nær vegg, på grunn av hvordan røyken beveger seg.

– Røykvarslere går ut på dato, og skal skif­ tes ut hvert tiende år. Så det kan være nyttig å gjøre en datosjekk samtidig med at du tester røykvarslerne og bytter batterier. Datoen står inni røykvarsleren, sier han.

Røykvarslerne som er i handelen i dag er optiske. De oppdager røyken ved hjelp av sen­ sorer som ser røykpartikler i lufta på et tidlig tidspunkt, noe som er viktig ved de skumle ulmebrannene.

– Det er lurt å rengjøre røykvarslerne med jevne mellomrom med forsiktig støvsuging.

Det hindrer at støv og skitt setter seg i dem, sier han.

I to av boligens rom bør du ikke bruke vanlig røykvarsler: Bad og kjøkken. Damp fra dusjen og matos fra baconsteking vil garantert gi ut­ slag og falske alarmer.

– Men på kjøkkenet er komfyrvakt viktig. Den kan kutte strømmen til komfyren hvis maten svir seg og du får det brannvesenet kaller tørr­ koking. Alle kan glemme en kjele på plata. Hvis du legger inn en ny kurs på kjøkkenet eller gjør en nyinstallasjon, er det krav om at du må ha komfyrvakt. Jeg anbefaler at du skaffer deg det uansett. En stor del av brannene i norske hjem begynner nemlig på kjøkkenet, sier brannsikker­ hetseksperten.

De fleste komfyrvakter krever installasjon av en elektriker, men det finnes også produkter i handelen som du kan montere selv.

Komfyrvakt ble påbudt som fastinstallasjon i alle nye boliger fra 2011. sjekk datoen

Brannslukkerens viktigste oppgave er å skape en rømningsvei ved å slå ned flammene. Derfor sier lovverket at det skal være minst én brann­ slukker i hver boenhet – helst plassert nær soverommene.

Brannslukkere er egnet for å slukke mindre branntilløp i en tidlig fase. Får brannen tak, er slukking en oppgave for brannvesenet.

– Vi i If anbefaler å ha flere slukke­apparater – pulverapparater med 6 kilo pulver av god kvalitet. Gjerne ett i hver etasje, slik at du får rask tilgang hvis det begynner å brenne.

Plasser slukker i eller nært soverommet der

det er voksne. Et godt tillegg kan være en boks med slukkespray på kjøkkenet. Pass på at den er egnet for kjøkken, det vil si at sprayen kan slukke brann i fett, sier Nilssen.

Brannslukningsapparater skal kontrolleres av fagfolk hvert femte år, og ha full service hvert tiende år. Produksjonsdatoen står nederst på produktet. pulvertrikset

DSB anbefaler at du vender pulverslukkere opp ned én gang i kvartalet og legger øret inntil. Lytt etter lyden av pulver som sildrer nedover. Dette er en fin kontroll, som samtidig motvirker at pulveret forsteiner seg. I tillegg bør du sjekke at pilen står på grønt og at plomberingen er intakt.

Hver tredje husstand har fortsatt husbrann­ slange. Selv om de fleste velger slukkeapparater med pulver eller skum, sidestiller lovverket brannslange med slukkeapparater så lenge brannslangen når alle rom i boligen.

– Det er viktig å teste brannslangen årlig, for å se at den virker. Slangen skal være fast og rund, ikke flatpakket. Da er den vanskeligere å få vann gjennom, sier Jan Olav Nilssen, ansvar­ lig for skadeforebygging i If.

Ettersyn og bytte av batteri i røykvarslere er viktig, under streker ekspert på brannforebygging i forsikringsselskapet If, Jan Olav Nilssen

øv på brann , avtal møteplass

Én av tre har opplevd brann eller nesten-brann nært innpå seg. Men få har brannøvelse. Det viser en undersøkelse forsikringsselskapet If har gjennomført.

– Brannøvelse handler ikke bare om eva­ kuering, men like mye om å ha tenkt igjen­ nom hvordan man kan forhindre branner, og hva man skal gjøre hvis røykvarsleren uler, sier Sigmund Clementz, kommunikasjons­ rådgiver i If. – Det er viktig både å avtale hvem som har ansvar for hvilket barn i tilfelle brann, og bli enige om et fast møtested utenfor boligen. Det gjelder enten du bor i enebolig eller blokk. Bor du i en leilighet er det viktig at du har satt deg inn i brann­ instruksen. Der står det hvordan du skal oppføre deg hvis det begynner å brenne, sier han.

De som bor i blokker og borettslag øver svært sjelden på brann.

76 prosent av de som bor i blokk sier at de aldri har vært med på en felles brannøvelse i borettslagets regi der de bor nå. Av de som bor i sameier, svarer 64 prosent det samme. Det viser en spørreundersøkelse som TNS Gallup gjorde for forsikringsselskapet If for noen år siden.

– I en boligblokk kan det være beboere som trenger hjelp til å komme seg ut hvis det bren­ ner. Det er gjennom øvelser man finner ut om teoretiske branninstrukser fungerer i praksis, Clementz.

– Mange styrer er nok usikre på hvordan en brannøvelse avholdes, hvilke elementer som bør trenes på og hvilket nivå de skal legge seg på. Samtidig tror jeg det er mange som under­ vurderer hvor viktige slike øvelser faktisk er, sier han.••

Bomagasinet

Sigmund Clementz, kommunikasjonsrådgiver i If.

branner i norge

– I fjor ble verdier for over 1,8 milliarder kroner skadet i brann i privatboliger i Norge, viser tall fra Finans Norge.

– I 2017 omkom 25 personer i brann i Norge, viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Året før var tallet 39 omkomne. brannvernuka

– Den årlige Brannvernuka i september – i uke 38 – arrangeres av Brannvernforeningen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered­ skap (DSB) og forsikringsselskapet If, sammen med de fleste av landets brannvesen og el-tilsyn.

– Uka avsluttes med Åpen brann­ stasjon på over 300 steder over hele landet lørdag 22. september.

Sjekk din lokale brann­stasjon her: if.no/brannvernuka

nr. 3, 2018 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

39

Puss opp med

i høst s og tilbud: Følg oss på facebook for tip nd nsu tia ris liak facebook/ma

M a le u te?

M a le in ne?

«Byens største utvalg i parkettgulv, laminatgulv, vinylgulv med mer.

Med KBBLs medlemskort får du inntil 25% rabatt hos MALIA» Hos oss får du alt du trenger av maling, interiør og verktøy!

Besøk oss på Storkaia.

Vi forblir i sentrum – hjertet av Kristiansund!

Kristiansund, Arnulf Øverlandsgt. 14 Tlf. 71 67 25 40 Man–Fre: 9–18 (9–15)