Haubo 4 2019 32 sider

BO

tema: enøk og energi

magasinet NR. 4

/

2019

1797C

LEIEEIE – EN SUKSESS PÅ BOLIGMARKEDET side 7 HØYBLOKK VALGTE HAUBO side 28 HAUBOS SAMARBEIDSPARTNERE side 30

Sparte målrettet OG BENYTTET LEIEEIE SIDE 4–6

•Byggfornyelse •Innredninger •Oppgradering •Vedlikehold

ANNONSÉR I BOMAGASINET

OG TREFF MEDLEMMENE www.byggmesterkompaniet.no I DITT BOLIGBYGGELAG

NESTE UTGAVE: FEBRUAR 2020 KONTAKT OSS PÅ Tlf: 71 20 12 00 bomagasinet.no

ANNONSÉR I BOMAGASINET

OG TREFF MEDLEMMENE I DITT BOLIGBYGGELAG NESTE NESTE UTGAVE UTGAVE AVAV BOMAGASINET BOMAGASINET KOMMER KOMMER I NOVEMBER! I FEBRUAR!

Har du Felleskraft?

Flaks for deg!

Vår prissikring har gitt en gevinst på 10 millioner til våre kunder.

De fleste av våre kunder har Felleskraft. Er du en av disse, går gevinsten tilbake til deg i oktober, november, desember og januar 2020. Det betyr lavere strømregning i månedene med høyest strømpris, og penger spart for deg. Vil du også dra nytte av at våre folk sikrer prisen?

Bestill på hkraft.no/felleskraft

2

tema i dette nummeret: enøk og energi nummer 4 november

2019

haubo.no

1797C

Leder

Visste du at?

svend inge stueland

HAUBO har i dag har ca.

5.000 medlemmer.

Rekordstor økning i kundemassen

Innhold

I 2019 har vi kunnet glede oss over at stadig flere boligselskaper har bestemt seg for å la HAUBO ta seg av forvaltningsoppgavene.

Kundemassen vår har i løpet av året økt fra 139 til vel 165 boligselskaper. En så stor økning har vi aldri tidligere hatt på ett år.

Vi anbefaler deg også å lese om det unge paret som på rekordtid klarte å spare seg opp nok egenkapital til å kjøpe leiligheten de til da hadde leid av vår samarbeidspartner A. Utvik AS. LeieEie heter konseptet, som er nærmere omtalt i artikkelen.

Vi har blant annet merket oss at omkring 80 % av de nye kundene er etablerte borettslag og sameier som bytter fra sin tidligere forretningsfører. I mange av disse boligselskapene er det gjerne personer i styrene eller andre beboere som har tatt seg av regnskap og rapporteringer.

Det er forståelig at det til tider kan være arbeidskrevende, og at det blir noen utfordringer når den som har oppgaven flytter eller må si fra seg vervet av annen grunn.

På den tekniske siden har vi god pågang fra boligselskaper som vil skaffe seg HAUBO sitt nettbaserte HMS-system. Det samme gjelder også HAUBOs vedlikeholdsplan. For å styrke får tekniske avdeling har vi derfor ansatt en ny medarbeider, som vi gleder oss til å få i hus på nyåret.

I året som kommer ser vi spesielt fram til å kunne legge de nye leilighetene i den gamle brannstasjonen i Haugesund ut for salg, med fortrinnsrett for våre medlemmer. Vi håper at det kan skje i februar.

Det er her HAUBO kan komme inn og kan ta hånd om mange av de krevende oppgavene som styrene er pålagt. Det kan være tjenester som gjelder regnskap og økonomi, juridiske eller tekniske saker. Vi opererer alltid med faste priser på våre tjenester, noe som er med på å skape økonomisk forutsigbarhet.

Eller vil jeg benytte anledningen til å takke alle tillitsvalgte rundt om i boligselskapene for den viktige jobben dere gjør for fellesskapet.

Vi i HAUBO ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nyttår.

I dette nummer av Bomagasinet kan du blant annet lese om en av våre nye kunder, nemlig den ene av byens to høyblokker, kalt Fjellheim borettslag. Det var HAUBO som tok initiativet, som resulterte i det som styrelederen kaller en god forretningsmessig avtale for beboerne i de 102 leilighetene.

faste spalter

Tema ................................................................ 9 Mattipset .................................................. 18 Kryssord & Sudoku .............................. 21 Jusspalten ................................................ 22

Personlig økonomi ............................... 24 nyheter

Kjøpte leiligheten etter bare to års leie ........................................... 4 LeieEie – en suksess på boligmarkedet ........................................... 7 Få bonus på julegavene ..................... 27 Høyblokk valgte HAUBO: En god forretningsmessig avtale ................. 28 Stadig flere leverandører inngår avtaler ......................................... 30

Med vennlig hilsen

Svend Inge Stueland, Adm. dir. i HAUBO

» Kundemassen vår har i løpet av året økt fra 139 til vel 165 boligselskaper.

nr. 4, 2019

ansvarlig redaktør Adm. dir. Svend Inge Stueland, Haugesund Boligbyggelag

haugesund boligbyggelag

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

Tlf: 52 73 99 30

TIBE Molde AS Bjarte Amble.

Postadr.: Postboks 473, 6400 Molde

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

Ålgård Offset, Ålgård

Kirkegata 130, 5527 Haugesund.

E-post: post@haubo.no Hjemmeside: www.haubo.no

medarbeidere i dette nummeret utgitt av

E‑post: bomagasinet@tibe.no

BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

annonser

trykk M

24

1

Ø M E R KE T ILJ

Bomagasinet

8 Trykksak 6

4

MEDLEMSBLAD FOR HAUGESUND BOLIGBYGGELAG

Fyr mer effektivt – s. 12

nr. 4, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

3

SATTE SEG MÅL: Hardt arbeid og målrettet sparing resulterte i at det unge paret Malin Hernar og Bastian Arredondo skaffet seg nok egenkapital på under to år. Nå er de eier av leiligheten de startet med å leie.

4

SPARTE MÅLRETTET OG BENYTTET LEIEEIE:

Kjøpte leiligheten etter bare to års leie Noen unge er bare mer strukturert og målrettet enn andre. Som for eksempel Malin Hernar (22) og Bastian Arredondo (24). Etter snaut to år på en LeieEieavtale hadde de egenkapital nok til å kjøpe leiligheten de leide. bjarte amble

Det unge paret fra Haugesund tar imot Bomagasinet i leiligheten sin på Vassbrekke, bak Amanda storsenter på Raglamyr i Haugesund.

Her har A. Utvik AS bygget ut området med en rekke leiligheter og rekkehus. De flyttet inn i en flunkende ny leilighet 15. desember 2017 og var leietakere fram til september i år, da statusen kunne endres fra leietakere til eiere av den 85 m2 store moderne leiligheten til 2,8 millioner kroner.

– Da vi flyttet inn bestemte vi oss for at vi skulle klare å kjøpe leiligheten innen to år, og det klarte vi, stråler Malin.

har hun tre deltidsjobber – på treningssenter, i klesforretning og i en restaurant på Indre Kai. – Vi klarte derfor å spare ganske mye ekstra, i tillegg til det som ble satt av hos A. Utvik gjennom LeieEie-avtalen. I tillegg har vi en BSU-sparing som vi ikke har tatt ut, men som har fungert som en garanti i forhold til boliglånet vi fikk i banken, forteller Malin og Bastian.

Men sparing begynte de med allerede tidlig i samboerforholdet da de først bodde i kjellerleilighet hos Malins mormor, og etterpå sammen med Bastians mor.

mye jobbing ga resultat

prioriterer reising

De forteller videre hvordan det ble mulig å nå det målet: Bastian er utdannet tømrer, men har for en periode valgt å ta jobb som skiftarbeider på Bringterminalen i gangavstand fra hjemmet. Det gir en bra inntekt. Han tok for øvrig læretiden i tømrerfaget hos A. Utvik AS. Malin har fullført en bachelor-grad i biologisk kjemi, og tar nå ekstra fag på videregående nivå for å bedre framtidige studiemuligheter. Samtidig

Men ikke alle inntektene har gått opp i sparing og bolig. Reising er nemlig dere store lidenskap, og er blitt prioritert med et eget reisebudsjett.

Bastians familie kommer fra Chile, så derfor har de naturligvis hatt en lang tur til Chile og andre land i Sør-Amerika, foruten en rekke reisemål i Europa.

Som eiere av egen bolig, har de fortsatt med å sette av penger utenom det som går til boliglånet. Nå heter sparekontoene: Reise, ny bil og framtidig hus.

Bomagasinet

nr. 4, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

5

PERSONLIG PREG: Bastian og Malin fikk god mulighet til å sette personlig preg på leiligheten, både før de flyttet inn og etterpå.

– Vi bruker ikke mye penger på uteliv og dyre innkjøp. Følger med på tilbud i butikkene. Men når vi er på reise unner vi mye, som en slags belønning, sier Malin.

Målet er nemlig at de om noen år skal kjøpe seg en enebolig i Kvalsvik, der Malin er vokst opp. – Det er den flotteste plassen vi kan tenke oss, sier de begge to. personlig preg

Malin og Bastian skrev leieavtale med A. Utvik i februar 2017, og kunne flytte inn 15. desember samme året.

– Vi gikk og fulgte med på byggearbeidene hele tiden og gledet oss. Da vi til slutt sto der med nøkkelen i hånda var det helt fantastisk. Tenk å få flytte inn i en leilighet der ingen hadde bodd før, sier det unge paret.

I samarbeid med byggefirmaet fikk de sette sitt eget preg på leiligheten, med mørkere farger på veggene og andre fronter på kjøkkeninnredningen.

Spot´er i taket og listfri overgang mellom vegg og tak ble det også.

Her koser de seg med hverandre, pluss både katt og hund.

– Det er et utrolig sentralt boligområde, med kort veg til det meste og god tilgang på turterreng.

Men det vi kanskje liker aller mest er utsikten fra stuevinduet. Her kan vi bo i mange år, sier Malin og Bastian. ••

6

 NÆR NATUR: Selv om leiligheten ligger kort veg fra næringsområdet på Raglamyr, har Malin og Bastian flott utsikt til naturen fra terrassen.

VENTELISTE: LeieEie har slått veldig godt an, og A. Utvik har i dag venteliste på folk som vil inngå avtale, forteller salgssjef Kai Nordal.

Leier og sparer til egenkapital:

LeieEie – en suksess på boligmarkedet Stadig strengere krav til egenkapital og maks belåning på ny bolig, fikk byggefirma A. Utvik til å lansere et helt nytt tilbud som kalles LeieEie. Firmaet har til nå signert rundt 100 avtaler, som etter tre til fem år kan bidra til at kundene får banklån til egen bolig. bjarte amble

Bakgrunnen var at kommunene for noen år siden sluttet å gi startlån gjennom Husbanken til personer som hadde problemer med å skaffe det nødvendige topplånet ved kjøpe av egen bolig.

– I tillegg kommer myndighetenes krav om egenkapital på minimum 15 %, og at lånet ikke må overstige fem ganger låntakerens brutto årsinntekt. Dette siste kravet er nå foreslått innskjerpet til 4,5 ganger årsinntekten, forklarer salgssjef Kai Nordal i A. Utvik AS, som er en av HAUBOs samarbeidspartnere.

Innstrammingene gjorde det svært vanskelig for unge, enslige i alle aldre og par i etableringsfasen å komme seg inn på boligmarkedet.

Mange som har vært gjennom samlivsbrudd står også ofte uten egenkapital når de må etablere seg på nytt. mega suksess

Kai Nordal forklarer hvordan LeieEie virker: – Kunden gis mulighet til å flytte inn i en splitter ny leilighet som de har rett til, men ikke plikt til, å kjøpe når nødvendig egenkapital er på

plass. Husleien er beregnet slik at ca. halvparten av leien hver måned settes av som oppsparing til framtidig egenkapital. Etter en leieperiode på tre år (tidligere fem år) har de fleste spart opp nok kapital til kunne kjøpe boligen.

Nordal forteller at alle leiligheter og rekkehus som de bygger kan gå inn under ordningen, men at antall leiligheter på leiekontrakt i hvert sameie er begrenset til rundt en tredjedel.

– LeieEie har slått veldig godt an, og vi har i dag venteliste på folk som vil inngå avtale, forteller han. betjeningsevne

– Kan hvem som helst inngå i en slik leieavtale med dere?

– Når vi har møte med interesserte tar vi først en gjennomgang av hele økonomien deres for å finne ut om de har mulighet til å ta opp lån om noen år, og ikke minst økonomisk evne til å betjene et framtidig pantelån. Under gjennomgangen ser vi også på eventuelle smålån og kredittkortgjeld, for å få et riktig bilde av økonomien, sier Nordal.

Bomagasinet

Dersom vedkommende flytter ut og avslutter avtalen uten å være interessert i å kjøpe boligen, mister de det oppsparte beløpet.

– Dette er et punkt vi forklarer kunden veldig nøye, men det har til nå ikke hindret noen fra å inngå avtale om LeieEie, sier Nordal. fast pris

– En stor fordel for kundene er at prisen på leiligheten står fast i hele leieperioden. Du får med andre ord kjøpe boligen til samme pris som den hadde ved inngåelse av kontrakten flere år tidligere. Og prisen reduseres da selvsagt med den oppsparte egenkapitalen. De står dessuten i leieperioden fritt til å foreta endringer på farge og innredning i leiligheten, legger han til.

I dag har A. Utvik rundt 100 slike leieavtaler løpende. Etter flere års leieperiode har nå ti kunder overtatt leiligheten de har leid, mens ytterligere 20 er i gang med å overta som eiere, opplyser Nordal, som viser til nettsiden www. ­­ autvik.no for oversikt over ledige leiligheter og leiepriser. ••

nr. 4, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

7

VI FORNYER VI FORNYER AVLØPSRØRENE LØPSRØRENE DINE DINE

UTEN Å RIVE ELLER GRAVE UTEN Å RIVE ELLER GRAVE

HORFOR RØRFORNYELSE? HORFOR RØRFORNYELSE? RØRFORNYELSE? • Bytte av rør er svært omfattende er svært omfattende • Bytte av rør er svært omfattende

• Full fornyelse uten store inngrep se uten •store inngrep uten store inngrep Full fornyelse

• Dokumenterte og godkjente metoder rte og godkjente metoder • Dokumenterte og godkjente metoder

• Raskt, enkelt og skånsomt t og skånsomt • Raskt, enkelt og skånsomt

• Rimelig alternativ til bytte av rør rnativ til bytte avalternativ rør • Rimelig til bytte av rør

• Forventet levetid er lik nye rør vetid er• Forventet lik nye rør levetid er lik nye rør

Kontakt oss på telefon 40 00 65 00 telefon 40 00 65oss 00på telefon 40 00 65 00 Kontakt eller Søren René Hansen direkte på é Hanseneller direkte påRené Hansen direkte på Søren mail srh@tekb.no eller telefon 90 25 16 47 no eller telefon 90 25 16 47eller telefon 90 25 16 47 mail srh@tekb.no

www.tekb.no – vi leverer alt innen rørleggerarbeid. ww.tekb.no – vi leverer alt innen–rørleggerarbeid. www.tekb.no vi leverer alt innen rørleggerarbeid.

tema: enøk og energi

Varmtvann 20 % Oppvarming 55 %  Oppvarming står for 55 % av strømforbruket. Å senke innetemperaturen reduserer forbruket og regningen.

Belysning 6,8 % Annet 18,2 %

VI FØLGER

strømmen

Hvor mye strøm bruker vi, hva bruker vi den til, og hvordan bruke mindre strøm? ingrid kvande

6,8 % til belysning og 18,2 % til annet.

Det er altså oppvarming som stikker av med det meste av strømmen, og ettersom mer enn halvparten av all strøm går til å varme opp boligen, er det også her det er mest å spare.

kan være noe å hente på å ha varmtvannstank av nyere dato.

– Nyere varmtvannstanker varmer opp vannet raskere, og de er mer energieffektive enn eldre modeller. Men det aller enkleste tiltaket er nok å dusje litt kortere, tipser Sundermeier. ••

styr forbruket og spar penger

Strømforbruket til en husholdning avhenger av størrelsen på boligen, den energimessige standarden på boligen, hvor mange mennesker det er i husholdningen, og selvsagt hvor sparsom – eller bevisst man er når det gjelder strømbruk. Været vil også spille inn. I år med kalde vintre vil strømforbruket naturlig bli litt høyere enn om vinteren er av det milde slaget.

– Det du selv kan ha kontroll over, er forbruket ditt og prisen på strømavtalen din, sier Frank Sundermeier i Polarkraft. Han anbefaler tidsur for å styre oppvarmingen.

– Dersom du installerer tidsur som styrer varmeovnene slik at du kan senke temperaturen om natten og når du er på jobb, kan du spare inntil 20 % av forbruket som går til oppvarming per år. Da har du oppnådd mye, sier Sendermeier.

bruker mest til oppvarming

Hva bruker man så strømmen til? Polarkraft har i samarbeid med Enerconsult laget en oversikt over strømforbruket til en gjennomsnittsfamilie i en bolig på 150 m2 og et årlig strømforbruk på 25.000 kWh. Strømutgiftene til gjennomsnittsfamilien kunne grovt deles inn på følgende måte: 55 % til oppvarming, 20 % til varmtvann,

varmtvannet

Varmtvann tar også mye av strømmen, og dersom du er av de som liker å dusje lenge, kan du fort få en kalddusj når strømregningen kommer. En gjennomsnittsfamilie har et forbruk på ca. 5000 kWh i året i henhold til oversikten fra Polarkraft og Enerconsult. Sundermeier sier det

 Frank Sundermeier.

9

U-VERDI: U-verdien angir hvor god varme­ isolasjonen i vinduet er. Hvis du vet byggeåret for din bolig, kan du finne sannsynlig U-verdi til vinduene. Jo lavere U-verdi, desto bedre varmeisolering. Enova anbefaler U-verdi 1,0 eller bedre.

OPPGRADÉR ikke bare renover

– Vi hadde gjerne sett at flere strekker seg litt lenger når de først renoverer. Da får de attraktive bygg med økt verdi og bedre bokvalitet, sier Kjersti Gjervan, seniorrådgiver i Enova. ingrid kvande

enova

En god del borettslag i Norge er av eldre dato, og begynner å bli klar for rehabiliteringsprosjekter som skifte av vinduer, tak og bordkledning.

Dette er prosjekter alle i boligselskapet må gjennomføre i fellesskap, og da oppfordrer Enova til å være fremoverlent.

– Hvis borettslaget likevel skal i gang med rehabilitering, anbefaler vi at dere ser på muligheten for en mer omfattende energioppgradering. En oppgradering innebærer å tilføre bygget nye og økte kvaliteter, i motsetning til rehabilitering eller renovering som gjenoppretter byggets opprinnelige standard, sier seniorrådgiver Kjersti Gjervan i Enova. mange fordeler

Som eksempler på oppgraderinger nevner hun

10

å legge inn ekstra isolasjon i vegger, tak og loft, samt å bytte til vinduer med lav u-verdi (se faktaboks). Enova mener dette er tiltak som har flere fordeler.

– Man øker verdien på boligen gjennom å oppgradere bygget på denne måten. I tillegg sparer man utgifter til energibruk og får også økt komfort. Det kan derfor være lurt å være litt energiambisiøs når man likevel skal i gang med en jobb, sier Gjervan. støtte til kartlegging og tiltak

Enova har virkemidler rettet mot både virksomheter og privatpersoner. Et borettslag som helhet kan søke på en hel rekke program som har til hensikt å forbedre bygningskroppen og å få opp energinivået.

BESTE TILGJENGELIGE ­TEKNOLOGI  Når det gjelder ENØK, anbefaler Enova å ta de viktige tiltakene først, nemlig å redusere energibehovet.

For det første kan borettslaget få kartleggingsstøtte til eksisterende bygg. Dette er en helhetlig analyse som bidrar til å gi oversikt over aktuelle tiltak, og er et godt beslutningsgrunnlag ift hva man bør gjøre for å få best mulig resultat.

B: «beste» i forhold til teknologi, betyr den mest effektive for å oppnå høyt nivå på energiytelse i drift og lave klima­gassutslipp.

A: «tilgjengelig (available)» betyr at teknologien er utviklet i en skala som muliggjør implementering, og den er rimelig tilgjengelig for bestiller (byggherre, montør/ entreprenør).

«beste tilgjengelige teknologi» Å skifte til varmesentral basert på fornybar energi er et program boligselskap kan søke på. Enova kan også gi støtte til tiltak som kommer inn under «Beste tilgjengelige teknologi i eksisterende bygg». Man kan blant annet søke om støtte til etterisolering av yttertak og yttervegger og utskifting av vinduer. På Enovas nettside www.enova.no finnes en liste over predefinerte tiltak. ••

I Enova-programmet «Støtte til beste tilgjengelige teknologi i eksisterende bygg» defineres beste tilgjengelige teknologi (Best Available Technology – BAT) som den «mest effektive løsning for å forbedre energiytelsen og redusere utslipp av klimagasser knyttet til energibruk og lokal energiproduksjon i bygg» der:

T: «teknologi» inkluderer både teknologien i seg selv samt måten installasjonen er utformet (systemutforming).

Se mer på www.enova.no  Kjersti Gjervan, seniorrådgiver i Enova.

11

Fyr mer effektivt Med moderne ovn og rehabilitert pipe fyrer man ikke for kråka, men får mer husvarme ut av veden. ingrid kvande

istock

Å fyre med ved er en miljøvennlig måte å varme opp et rom på. For de som har vedovn, kan vedfyring fint være primær varmekilde, men også et bra supplement til annen oppvarming på de kaldeste dagene. Kvaliteten på ovnen og standarden på pipa vil avgjøre hvor effektiv vedfyringen er.

12

moderne ovn leverer

En gammel vedovn kan være sjarmerende og fin, men det negative er at den både slipper partikler ut i rommet og dermed gir dårlige inneklima, og at den utnytter veden dårligere enn nyere varianter. Til sammenligning kan en moderne, rentbrennende ovn omdanne opptil 80 % av energien fra veden til romvarme – særlig hvis skorsteinen også er i god stand. god pipe , mer varme

Kvaliteten på pipa spiller nemlig også en rolle når det gjelder hvor mye effekt man får ut av veden. En gammel pipe som ikke lenger er

tett, vil gi stort varmetap og dermed dårlig fyringsøkonomi. Motsatt vil en ny eller rehabilitert pipe gi mer varme i rommet utifra samme vedforbruk. God trekk og gode driftsforhold i pipa gir bedre utnyttelse av veden. kontrollere skorstein

– Skorstein må kontrolleres jevnlig for at den skal kunne virke som forutsatt og ikke medføre fare for brann til bygningen, sier feiermester/ Fagleder tilsyn Morten Kvam i Molde.

Som ved feiing skal skorsteinen kontrolleres etter behov. Ved varslet tilsyn med fyringsanlegget (skorstein, ildsted og røykkanaler) foretas

UNNGÅ PIPEBRANN En pipe med god standard er også en trygghet når det gjelder brannsikkerhet. Dårlig trekk og dårlig pipeløp kan nemlig føre til pipebrann, og konsekvensene av det kan være fatale.

 Rehabilitering av skorstein kan gjøres ved å montere nytt stålrør, montere keramisk rør eller ved å glidestøpe skorsteinen innvendig.

hovedoppvarming, forteller Kvam.

Siden risikoen er ulik medfører det at noen får tilsyn og feiing hvert år mens størsteparten vil oppleve at vi kommer hvert 4. eller kanskje helt opptil hvert. 8 år. rehabilitere pipen

det en risikovurdering og ut av denne bestemmes det om det er behov for feiing, hvor lenge det skal gå til neste feiing og det settes en dato/ år for neste tilsyn. Vurderingskriteriene for risiko vi ser på, er tilstand til fyringsanlegget, om det har feil eller mangler, alder, om det finnes dokumentasjon på anlegget og om det er atkomst på tak. Videre vurderes bruken, fyringsmønsteret, type brensel og kvalitet på brenselet, sier Kvam.

Etter et tilsyn kan man få pålegg om å rehabilitere skorsteinen, og det er tre metoder å gjøre dette på.

– Den ene måten er å montere et nytt stålrør i den gamle skorsteinen. Det kan også monteres rør av keramisk materiale, og tredje alternativ er at skorsteinen glidestøpes innvendig.

Rehabilitering med stålrør er i dag mest vanlig, men glidestøping begynner også å bli utbredt, opplyser Kvam.

HAR DU HØRT? I Bergen kommune er det forbud mot fyring i ikke-rentbrennende ildsteder fra 2021. Dette med bakgrunn i nye helseanbefalinger for svevestøv. Som kjent er bylufta i Bergen en utfordring på de kalde vinterdagene.

Tiltaket forteller oss med tydelighet at det er forskjeller på ovner, og det er noe å ta med seg også for Bomagasinets lesere.

Ildsted som ikke er rentbrennende, er åpne peiser, oljefyrte ildsteder og ved- og koksovner installert før 1998. For de som ønsker vedfyring i Bergen er løsningen dermed en ny rentbrennende ovn eller hvis man har åpen peis – å sette inn en rentbrennende innsats.

beste tiltak for sikkerhet stor og liten risiko

– Blant kjennetegnene på de med størst risiko er gammel bygning i flere etasjer med gammel skorstein oppført i teglstein, ett eller flere gamle ikke-rentbrennende ildsted der man fyrer med fuktig ved og har lite lufttilførsel. I motsatt ende er de nyere bygning med nyere elementskorstein tilkoblet ett rentbrennende ildsted fyrt med ved av god kvalitet og riktig lufttilførsel. Beboerne fyrer kanskje 2–4 kvelder i måneden og bruker varmepumpe som

Han mener en rehabilitert pipe gir et løft til boligen på flere måter.

– Du får en «ny» trygg og brannsikker skorstein som vil fungere i mange, mange år framover.

Rehabiliteringen gjør bl.a. at tverrsnittet i skorsteinen blir mindre og mye bedre tilpasset dagens rentbrennende ildsteder. Jeg vil si det så enkelt, at om du har en gammel teglsteinsskorstein vil rehabilitering være et av de beste tiltakene du gjør for å bedre sikkerheten hvis du bruker ved som oppvarming, sier feiermester Kvam. ••

Morten Kvam, feiermester.

13

Bruk medlemsfordelene på

julehandelen

Handle smart i julen, og sjekk medlems­fordelene dine før du kjøper årets julegaver. Du kan både få tips til gaveideer og spare gode penger! henning karlsen

pexels

FÅ BONUS PÅ ­JULEGAVENE 1. Logg inn på Min side via fordelerformedlemmer.no eller i appen til ditt boligbyggelag.

2. Godta medlemsbetingelsene.

3. Legg inn kontonummeret ditt på Min side for å få bonus på julehandelen.

4. Se hvor du får bonus i oversikten over dine medlemsfordeler på fordelerformedlemmer.no eller i a­ ppen til ditt boligbyggelag.

14

Til den frosne Bymarka dunjakke til dame og herre.

G-sport, G-max.

Til den minimalistiske Brooklyn bordlampe i sort med røykfarget glass fra Markslöjd. Lampehuset: 1 399 kr

Til feinschmeckeren Sky lommelerke fra Georg Jensen. Tilbords: 649 kr

Til vinterglade krabater Devold Duo Active ullundertøy til junior.

G-sport, G-max.

Til den miljøbevisste IT Marked har nesten nytt IT-utstyr og mobiler.

Kjøp en smart julegave og velg en renovert telefon til barna. Da sparer du penger og miljøet.

Til streberen Polar Ignite pulsklokke, hvit og sort.

G-sport, G-max.

Til den romantiske Cafe Paris bordlampe fra danske Dyberg Larsen. Lampehuset: 599 kr

» Prisene på produktene er veiledende, og kan endres.

15

Til den frosne Timbra strikkelue i ull og akryl.

Montér: 139 kr

Til friskusen Boje gutt skiløper og Datti jente skiløper fra Kay Bojesen. Tilbords: 999 kr

Til den presise Dewalt drill DCD771C2 18V med 2 stk batterier og LED-lampe. Montér: 1 799 kr

Til den praktiske

Til globetrotteren

Timbra Classic isolerende, elastisk og slitesterk fleece.

Montér: 749 kr

Globe bordlampe fra Trio Lighting.

Lampehuset: 399 kr

Til den lille håndverkeren Q Tools verktøysett barn. Montér: 219 kr

Prisene på produktene er veiledende, og kan endres.

16

Til den særegne Milano lysestake fra Design of Oslo.

Tilbords: 499 kr

DYRT Å LADE ELBILEN? Dersom du kjører 12.000 km og bruker 0,2 kWh i strøm per km, blir det 2.400 kWh i året. Gitt en ca. pris på kr 1 for kraftpris, nettleie og avgifter pr kWh, koster det 2.400,– å lade elbilen hjemme.

Kilde: Polarkraft

Noen strømsparetiltak:

UNNGÅ KALDE FØTTER Boligselskapet i fellesskap kan iverksette en del tiltak som reduserer energibehovet i byggene. Dette er store prosjekt som gir stor effekt.

Typisk er da å se på det ytre skallet, dvs. tak, vegger inklusive vinduer og kjeller.

Eksempler er å bytte til nye vinduer med lav u-verdi. Å etterisolere tak, vegger og gulv er også store og effektive tiltak i et boligselskap. Når det gjelder varmekilder, er montering av varmepumper populært – det kan være både luft til luft og luft til vann – avhengig av infrastrukturen i boligene i dag. Å bore etter grunnvarme kan også være aktuelt. Da borer man flere hundre meter ned i grunnen. Merk at grunnvarme og det som handler om ventilasjon er avhengig av å kobles på eksisterende føringsveier, og at det kan spille inn på hvor stor effekt man får.

Men du som beboer kan også gjøre en del tiltak selv. Noen av de er helt gratis, mens andre har en relativt lav kostnad. ••

Tiltak uten kostnad: 1 Dusje raskere 2 Senke romtemperaturen 3 Ta på ullsokker og en god genser 4 Ikke bruke vaskemaskinen og tørketrommelen mer enn nødvendig

Tiltak med lav kostnad: 1 Installere sparedusj 2 Å montere nye tetningslister rundt vinduer og dører vil redusere varmetapet dersom du har trekkfulle vinduer og dører 3 Installere ny varmtvannstank som er mer energi­effektiv. Den varmer også opp vannet raskere.

4 Montere EHV-ventil på badet. Det er en trykkstyrt takvifte som jobber mot kanalvifte. Resultatet er at du tørker ut badet fortere og sparer energi.

17

k

pål

ANERKJENTE MEDISTERKAKER:

ok

ken

t

en

– Jeg har tilpasset mammas oppskrift er

je knut

– Oppskriften har jeg etter moren min, forteller matentusiast og hobbykokk Pål Terje Knutsen. – Hun lærte å lage medisterkaker på husmorskolen i Oslo før krigen. Jeg har bare tilpasset oppskriften og gjort den til min egen. ole bjørn ulsnæs

18

s

mattipset

 Muskat og ingefær må til. Gjerne også litt nellik.

DU TRENGER: Ingredienser til 60–70 kaker • • • • • • • •

3.4 kg medisterdeig 0.7 kg kjøttdeig 1.1 kg karbonadedeig 1 l melk (kok gjerne melken) 10 ts salt 2 ts muskat 1.5 ts ingefær 10 ss potetmel

– Det går selvfølgelig an å halvere oppskriften dersom en ikke vil ha så mange, men jeg liker å ha godt med medisterkaker til julefrokoster og til andre måltider i høytiden, sier hobbykokken.  Med kokte grønnsaker, potet og rørte tyttebær til medisterkakene er måltidet komplett.

Det blir rett og slett ikke jul i heimen hos Knutsen før far har laget medisterkaker. Ungene truer med at de ikke vil komme hjem om ikke favorittjulematen står på bordet til familiemåltidet lille julaften.

– Det handler om råvarene, forklarer Knutsen.

– Jeg har i både medisterdeig, kjøttdeig og karbonadedeig. Alle deigene smaker forskjellig, og det er kombinasjonen av de ulike råvarene som sørger for den gode smaken. Og så gjelder det å være nøye med kryddermålet. Ikke for mye og ikke for lite – det er hemmeligheten.

Pål Terje Knutsen er en matentusiast og hobbykokk, og han kan lene seg på en familiebakgrunn i kjøttbransjen. Morfar var slakter, og mor jobbet i kjøttforretningen. – Det hendte at jeg var med mamma på jobben, og jeg lærte litt om kjøttfaget – blant annet å dele opp i ulike stykningsdeler. enkel framgangsmåte

– Jeg foretrekker å bruke kokt melk. Derfor starter jeg alltid med å koke melken, og så kan den stå og kjøle seg mens jeg jobber med deigen.

Noen ganger bruker jeg kjøleskapet for å få melken kald fort nok.

Knutsen blander ingrediensene i kjøkkenmaskin, og det første han har i er medisterdei-

gen. Deretter har han i kjøttdeig og karbonade og blander sammen kjøttet.

– Det er nå saltet skal i. Det gjør at deigen blir seig. Så tar jeg i muskatnøtt og ingefær. De siste årene har jeg også brukt å ha i litt malt nellik.

Det er et godt julekrydder som hever smaken.

På dette stadiet skal melken oppi blandingen. Melken bør ha noenlunde samme temperatur som de andre råvarene når den blandes inn. Maskinen skal jobbe til deigen blir jevn før prosessen avsluttes med at potetmelet blandes inn.

Så skal kakene stekes, og matentusiastens tips er å ikke steke medisterkakene helt gjennom.

– De kan godt være litt rosa i midten. Jeg foretrekker å varme dem opp i ribbefett. Vi tar alltid ut ribba og lar den hvile i 15 minutter før servering. Da varmer vi medisterkakene i langpanna som har stått under ribba, og da blir medisterkakene gjennomstekt under oppvarmingen. I den tiden trekker de også til seg noe av den gode ribbesmaken, og da blir kakene helt perfekte, smiler hobbykokken.

i Aperitif.no. Han sendte inn resepten for en del år siden og ventet spent i åtte måneder før tipset hans ble presentert under tittelen «Gode medisterkaker». – Jeg var ganske stolt da, for jeg vet at de lager alle oppskriftene de får inn før de presenteres i weben. Det var en skikkelig fjær i hatten for meg. ••

sendt til aperitif . no

Knutsens oppskrift har fått den anerkjennelsen å bli tatt inn i samlingen av gode oppskrifter

 I Knutsens oppskrift går det med en liter melk.

19

Lad elbilen i borettslaget ditt Vi gjør det enkelt å kjøre grønt Med Flexilader fra Grønn Kontakt får du en fremtidsrettet og smart ladeløsning.

Ladeboksen installeres med en lastbalansering som utnytter tilgjengelig kapasitet i bygget. Det er en trygg og sikker måte å lade bilen på, samtidig som man får opptil 10 ganger raskere lading sammenliknet med vanlig stikkontakt. I tillegg drifter Grønn Kontakt laderne, som sørger for rettferdig kostnadsfordeling, sømløs håndtering og 24/7 kundeservice.

Lastbalansering

Rettferdig kostnadsfordeling

Skalerbar ladeløsning

24/7 kundeservice

Vil du vite mer? Kontakt Kristoffer Hurv, Key Account Manager.

Tlf: 90 54 12 44 | kristoffer@gronnkontakt.no | www.gronnkontakt.no

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 4-2019 eller Sudoku 4-2019. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 20. januar 2020.

LØSNING KRYSSORD NR. 3, 2019

Vinnere kryssord 3/2019: Vigdis Kleiven Hamre, Arendal Liv Randi Aune, Skien Elisabeth Risan Mjelve, Molde Vinnere sudoku 3/2019: Siv Wulff, Tustna Hege Holmsnes, Haugesund Berit Thorsland, Arendal

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

21

jusspalten

Nå får også andelseiere i borettslag

ADGANG TIL KORTIDSUTLEIE Fra nyttår kan andelseiere i borettslag leie ut boligen sin i inntil 30 dager i året uten å spørre styret.

Lovendringen gir en kjærkommen mulighet til å leie ut boligen sin når man selv tar ferie.

22

De nye utleiereglene innebærer en oppmykning av den ellers begrensede muligheten til å leie ut bolig i borettslag. Hovedregelen i et borettslag er at eier skal bruke boligen selv, mens bor du i et sameie, er det fritt frem for deg å leie ut hele boligen. Forskjellige utleieregler er hovedårsaken til at utleieinvestorer kjøper leiligheter i sameier i stedet for i borettslag.

I et borettslag skal man alltid søke styret om tillatelse til utleie. Privatpersoner har som hovedregel rett til å leie ut boligen sin i inntil

tre år dersom man har bodd i den i ett av de to siste årene. Man har lov til å leie ut boligen sin for en lengre periode dersom man har særlige grunner til det. I både borettslag og sameier kan man leie ut deler av boligen sin dersom man selv bor i boligen, uten tidsbegrensning eller søknad til styret.

Uavhengig av om man bor i et borettslag eller sameie kan ikke boligen brukes til noe annet enn beboelse, men en viss næringsbruk i tillegg til at den brukes til bolig er greit. Det er

innlysende at man ikke kan gjøre boligen om til en pølsekiosk, men helt greit at en frisør tar imot en og annen kunde i boligen sin. Airbnb og annen korttidsutleie er å anse som næringsbruk. Det kan derfor skje i et visst omfang, men beboelse må være hovedbruken. Nøyaktig hvor grensen går er vanskelig å fastslå, men NBBLs vurdering er at er enn 2–3 måneder året er over grensen for hva som er lovlig. de nye reglene i borettslag

Med de nye reglene gis andelseiere i borettslag rett til å leie ut på døgn- og ukesbasis opp til 30 dager i året. Det er kun eiere som bor i boligen som gis mulighet til å leie ut på dags- eller ukesbasis. Dette betyr at kommuner og andre juridisk personer som eier boliger ikke får lov til å drive med korttidsutleie. Taket på 30 dager gjelder enten eier leier ut hele boligen eller bor i boligen mens utleien skjer. Det er ikke nødvendig å søke styret.

De nye reglene innebærer både en liberalisering og en innstramming. Liberalisering fordi eier ikke trenger å søke styret om korttidsutleie av hele boligen og innstramming fordi eier ikke kan drive med kortvarig utleie i mer enn 30 dager i året samtidig som eier bor i boligen. Det kan bli vanskelig å holde oversikt over hvor mye kortidsutleie som skjer. NBBL argumenterte for at eier burde ha en plikt til å sende melding til styret hver gang boligen ble leid ut, men flertallet på Stortinget mente det var unødvendig. de nye reglene i sameier

Ordinær utleie i borettslag og sameier berøres ikke av de nye reglene som innføres fra årsskiftet og kan derfor fortsette som før. I sameier er det satt et tak for korttidsutleie på 90 dager i året ved utleie av hele boligen. Man har beskrevet korttidsutleie som utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. Retten gjelder enten man

bor i boligen selv eller ikke. Man kan derfor se for seg at en utleier leier ut til studenter fra 15. august til 15. juni for deretter å leie ut til turister via Airbnb fra 15. juni til 15. august.

NBBL foreslo at normalregelen skulle settes til 60 dager i året, da 90 døgn i året kan bli ganske belastende for naboene og bomiljøet.

Det tilsvarer for eksempel nesten hver helg hele året. Mindretallet på Stortinget var enige med NBBL, men flertallet ønsket at hovedregelen skulle være 90 dager. Sameiets årsmøte gis mulighet til å redusere grensen for korttidsutleie til 60 dager i året eller øke den til 120 dager i året. Dette må i tilfelle skje gjennom en vedtektsendring som krever 2/3 flertall på årsmøtet. •• av henning lauridsen direktør interessepolitikk og jus, nbbl

23

personlig økonomi

HVORDAN VIL VI BO I 2020-ÅRENE?

– 6 TRENDER SOM VIL ENDRE BOLIGMARKEDET Fra artikkelserien «How we will live in the 2020s» i Financial Times har jeg trukket ut essensen av ekspertenes forventninger internasjonalt og koblet det opp mot utviklingen her hjemme. På noen av områdene er Norge allerede langt på vei, mens jeg mer usikker på om andre vil slå an.

1. grønne boliger vil bli statussymboler Det grønne skiftet er over oss og det blir stadig større bevissthet rundt klimaendringer og miljøkampen. Det er forventet at klimaforkjempere som Greta Thunberg også vil ha stor effekt på hvordan vi bygger, oppgraderer og vedlikeholder boligene våre.

Senest i forrige måned samlet fire millioner mennesker seg over hele kloden i det som omtales som tidenes største klimaprotest.

Generasjonen som vokser opp i dag stiller krav og forventer at både næringsliv og naboer lever bærekraftig. Flyskam er allerede et etablert begrep, kanskje er boligskam det neste? Eksperter FT snakket med mener i alle fall at det ikke vil være nok med et nyoppusset kjøkken, statussymbolet blir en bærekraftig bolig.

2. private selskap som skaper og styrer hele nabolag «Build-to-rent» sektoren har skutt fart de siste 10 årene og spredd seg fra USA til flere land i Europa. Stadig flere førstegangsetablerere presses ut av et dyrt boligmarked og blir permanente leietagere. Dette er et attraktivt marked for investeringsselskap på jakt etter langsiktige, stabil avkastning – slik som pensjonskasser.

Eksperter Financial Times har snakket med tror

24

at dette bare er begynnelsen. Og det begrenser seg ikke bare til boligen, etter hvert vil det finnes hele nabolag som styres av private selskap.

En slik organisering gir frihet til beboerne og er et godt utgangspunkt for delingsøkonomi.

Men fra et norsk perspektiv er det imidlertid lett å bli betenkt. Vi har lenge støttet opp under og sett fordelene av eierlinjen. Kritiske røster hevder også at leietagernes situasjon slettes ikke har blitt bedret i slike «buy-to-rent» konsepter. Selskapene har nemlig en tendens til å prioritere investorene fremfor beboerne.

3. boliger blir bygd i fabrikker Modulboligene er her. Det går kjapt og skal redusere byggekostnader. På lignende måte som at du velger farge og utstyr når du kjøper ny bil, kan vi kanskje snart gjøre det samme med vegger, gulv og innredning på nye boliger. Det blir kanskje ikke helt som Lego-hus, men prinsippet er det samme – boligbyggingen flyttes fra byggeplasser til fabrikker. Dette åpner blant annet for mer miljøvennlige boligbygging med mindre avfall og økt anvendelse/digitalisering av bygningsinformasjonen.

De nordiske landene er spydspissen når det kommer til modulbygging og det brukes allerede i stor skala. Ikea har blant annet lansert konseptet BoKlok. Nå er det ventet at også flere land hiver seg på denne utviklingen.

4. boliginvestorene kan gå tøffere tider i møte Høy boligprisvekst og fallende eierrater i mange land har ført til bekymring for førstegangs-

etablererne. Og nå begynner myndighetene å våkne. Den tredje boligsektor, regulerte priser og investorbegrensninger kommer stadig høyere på agendaen.

5. teknologi vil endre alt Investeringer i proptech, altså eiendomsteknologi på godt norsk, tar av. Her hjemme ser vi det blant annet med OBOS sitt Construction city, BOBs PropTech Innovation og OMTs Smart Arctic Building. Digitaliseringen i eiendomsbransjen er langt på overtid. Endres nå og boligbyggelagene leder an skiftet. Det forventes at proptech vil endre alt fra boligsalg, boligbygging til boligforvaltning de neste årene.

6. ingen vil bo i eldre-ghettoer Eldrebølgen treffer oss. Dagens pensjonister ønsker imidlertid ikke å bo i søvnige eldreghettoer. Tvert imot er de langt mer aktive enn tidligere generasjoner og har et behov for å bo i nabolag med en god miks av både eldre og yngre. Byggenæringen må derfor skape boligmiljø som muliggjør et aktivt sosialt liv også inn i alderdommen og samtidig som det møter de utfordringer alderdom bringer med seg. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

IVERSENSKOGEN.NO FOTO: GETT Y IMAGES

SKOGEN TAKKER DEG Varm huset med grønn teknologi og få inntil 0,25% lavere rente med Grønt boliglån.

Kan du få Grønt boliglån? Kontakt oss.

Telefon 52 70 50 00

haugesund-sparebank.no

Bomagasinet

nr. 4, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

25

MEDLEMMER I HAUBO HAR FAST MEDLEMSBONUS HOS MONTÉR! Hos Montér får du alt du behøver til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

Du som er medlem i Haubo samler opp bonus hos Montér. Bonus er kroner som kommer inn på din bonuskonto.

5 % FAST MEDLEMSBONUS

AKTIVER MEDLEMSKORTET – SPAR PENGER! 5 % BONUS PÅ ALLE VARER (GJELDER OGSÅ TILBUDSVARER) For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på www.fordelerformedlemmer.no

26

Få

bonus

på jule--

gavene LAST NED APPEN

Medlemmer av boligbyggelag har spart over 30 millioner kroner i bonus hittil i år.

Er du blant dem? bettina bjørn

Du kan lett få oversikt over hvor mye bonus du har spart ved å logge inn på Min side på fordelerformedlemmer.no, eller i appen.

Har du ikke opprettet en bonuskonto ennå? Det kan du gjøre ved å godta medlemsbetingelsene og registrere kontonummeret knyttet til bankkortet ditt på Min side. Da er du ikke avhengig å ha med deg det fysiske medlemskortet ditt når du handler. Det er fordi du automatisk får bonus når du betaler – enten du drar kortet eller tæpper det mot kortterminalen.

Det er enkelt å overføre bonus til bankkontoen din. Du logger bare inn på Min side og trykker på knappen der det står «Utbetal bonus». Innen et par dager vil beløpet stå på kontoen din.

Hvor kan du få bonus? Som medlem kan du få bonus på alt fra sportsutstyr til byggevare, interiør, maling og IT-utstyr. Medlemsfordelene kan du bruke over hele landet. Se alle dine medlemsfordeler i medlemsappen eller på fordelerformedlemmer.no.

FÅ BONUS PÅ ­JULEGAVENE 1. Logg inn på Min side via fordelerformedlemmer.no eller i appen.

2. Godta medlemsbetingelsene.

3. Legg inn kontonummeret ditt på Min side for å få bonus på julehandelen.

4. Se hvor du får bonus i oversikten over dine medlemsfordeler på fordelerformedlemmer.no eller i appen.

God jul! ••

Bomagasinet

nr. 4, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

27

 FJELLHEIM: Styreleder Sigurd Chr Brensholm ser mange fordeler med at Fjellheim b ­ orettslag får HAUBO som ny forretningsfører. Borettslaget består av 102 leiligheter i høyblokken Fjellvegen 25.

Til høyre skimtes den andre høyblokken, som er et helt separat borettslag.

 13 ETASJER: Fra 13. etasje har du god utsikt, enten du befinner deg på framsiden eller på siden som vender mot Vardafjellet.

Høyblokk valgte HAUBO:

– En god forretningsmessig avtale Fra 2018 til nå har antall boligselskaper som forvaltes av HAUBO økt fra 139 til 165. En av nykommerne er Fjellheim borettslag, som består av den nordligste av de to markante høyblokkene i Haugesund. bjarte amble

– Jeg er glad for at vi lyktes med å få borettslaget i høyblokken Fjellvegen 25 som vår kunde, og jeg vet vi kommer til å gjøre en god jobb for styret og beboerne i de 102 leilighetene, sier adm. dir. Svend Inge Stueland i HAUBO. Han legger til at det var HAUBO som tok initiativ til samarbeidet.

– Det har vært en god prosess, og vi har hatt flere møter med styret før vi kom fram til avtalen som nå er i havn, sier han.

Stueland minner om at selv om dette er et borettslag, står andelseierne like fritt som før til for eksempel å selge leilighetene til den de ønsker. De omfattes derfor ikke av forkjøpsretten, som gjelder i såkalt tilknyttede borettslag.

Andelseierne trenger heller ikke å bli medlem i HAUBO, selv om de oppnår flere fordeler ved å bli medlem, legger Stueland til. enstemmig styre

Styreleder Sigurd Chr Brensholm medgir at HAUBO i mange år har ønsket blir forretnings-

28

fører for Fjellheim borettslag, men at det har vært motforestillinger i borettslaget.

– Vi har nå skrevet en ren forretningsmessig avtale der det helt tydelig framgår hvilke oppgaver HAUBO skal utføre, og til hvilken pris. I tillegg til at vi nå får forretningsførsel for omtrent samme pris som tidligere, får vi nå en rekke andre fordeler, sier Brensholm.

– Hvilke fordeler har du og styret lagt mest vekt på?

– Det er mange ting som vi til nå har måttet ordne opp i selv, men som HAUBO nå kan bistå med. HAUBOs tilknytning til NBBL (Norske boligbyggelags landsforbund) gjør at vi får førstehånds kjennskap om lover og forskrifter. Forsikringsavtale gjennom HAUBOs samarbeidsselskap Partner, gir oss dessuten bedre og mer dekkende betingelser med gode rabattmuligheter.

Han trekker videre fram rammeavtalene som HAUBO har med en rekke leverandører og håndverkere som en stor fordel, likedan bi-

stand til kontraktsutforming mot leverandører.

HAUBO sitt skreddersydde HMS-system for boligselskaper og HAUBOs vedlikeholdsplan, er ytterligere fordeler som et enstemmig styre har lagt vekt på.

– Vi trenger absolutt en plan for vedlikeholdet, som kan gi oss både teknisk og økonomisk forutsigbarhet, tilføyer Brensholm, som ser veldig positivt på samarbeidsavtalen. god plass å bo

Sigurd Chr Brensholm og kona har bodd i den samme høyblokken i godt over ti år til sammen, men i to perioder. Først i noen år fram til 2005 og siste periode fra 2010. Da den nå 76-årige trønderen, utdannet sivilingeniør, sluttet som i Statoil ved Kårstø-anlegget i 2005, flyttet de nordover til hans hjemtrakter nær Steinkjær.

Men allerede etter to år flyttet de tilbake til Haugesund, til en leilighet i Svoldergata.

– Vi fant da etter hvert ut at det på mange måter var greiere å bo i høyblokka, så da det

Boligselskaper bytter til HAUBO

 SMEDASUNDET AMFI: Sameiet Smedasundet Amfi, med 58 leiligheter valgte HAUBO som forretningsfører. Beliggenhet like nord for det nye politihuset, ved innseilingen til Smedasundet.

 SOLSIDEN: Sameiet Solsiden med 64 leiligheter valgte HAUBO som forretningsfører. Beliggenhet sør i Karmsundet, ikke langt fra Norheim.

Mer satsing på markeds­føring og blest om nye boligprosjekter, er viktige årsaker til at HAUBOs kundemasse har økt betydelig de siste årene. Det mener adm. dir.

Svend Inge Stueland. bjarte amble

 SØRHAUGLEITE: Sørhaugleite Borettslag med 22 leiligheter, valgte å bytte til HAUBO som forretningsfører.

Beliggenhet ved Djupaskarsvegen oppe på høyden øst for Rogalandsgata.

ble ledig en leilighet som vi likte i tredje etasje, slo vi til. Det er veldig sentralt, og rikelig med bussforbindelser. Kort veg å gå til byen, og lett å komme seg ut i naturen. Leiligheten på 70 m2 er også stor nok for oss, sier Brensholm, som i denne omgang har vært styreleder siden mars i år, i tillegg til to år tidligere. tre størrelser

De 102 leilighetene er i tre forskjellige størrelser.

De største ligger i hver ende, og de minste på hver side av de to moderne heisene.

– Leilighetene dekker bobehovet til ganske mange, og prisene har også holdt seg relativt konstant og selvsagt avhengig av hvor mye den enkelte har gjort av oppgraderinger.

Felleskostnadene ligger fra 2.400 til 3.200 kroner i måneden, noe som er veldig gunstig. I snitt selges leilighetene for mellom 1,0 og 1,4 mill. kroner. For øyeblikket er markedet som kjent noe tregt, men vi har likevel bare fire leiligheter som ligger for salg, opplyser styrelederen.

Borettslaget har en pantegjeld på ca. 14 millioner kroner, som gir en fellesgjeld på i snitt bare 140.000 for hver boenhet.

Brannsikkerheten i høyblokkene har tidligere vært et diskusjonstema, men Brensholm mener den er svært god. Hver leilighet er adskilt

med betongvegger, og blir av brannvesenet betraktet som separate brannceller med tilgang til rømningsveger sideveis på blokkens forside og bakside i hver etasje. Ved siden av heissjakten er det trappeforbindelse fra 1. til 13. etasje, i tillegg til evakueringsmuligheter i hver ende av blokken. Han legger til at Haugesund brannvesen nå også har fått en stigebil med kurv som om nødvendig kan hente personer ned fra aller øverste etasje. markant i bybildet

De to høyblokkene er to helt separate borettslag, og har egentlig ikke noe med hverandre å gjøre, bortsett fra en felles lekeplass og litt samarbeid mellom vaktmestrene. De ble bygget av Urrang-gruppen og tatt i bruk i 1970.

Fjellvegen 25 og 33 er uten tvil de høyeste boligblokkene i Haugesund der de ligger ved foten av Vardafjellet, med front mot byen og havet lenger ute. De viser tydelig igjen i bybildet.

– Mange, også eiendomsmeglere, har trodd at begge blokkene har vært borettslag tilknyttet HAUBO, noe som ikke stemmer.

Det som stemmer er at HAUBO nå blir forretningsfører for borettslaget i den nordligste blokken, nemlig Fjellvegen 25, påpeker Svend Inge Stueland. ••

Bomagasinet

Han har merket seg at hele 80 % av de nye kundene er etablerte borettslag og sameier, som bytter fra sin tidligere forretningsfører til HAUBO. – Det begynner å bli mer og mer kjent at HAUBO er der for alle boligselskaper, og at en ikke er nødt å være medlem i boligbyggelaget. Samtidig har det vist seg at vi er konkurransedyktige på pris, noe som gir en forutsigbarhet for beboerne, som jo betaler regningen til sist. Vi opererer også med faste priser på våre tjenester, presiserer Stueland.

En annen kategori av nye kunder, er boligselskaper der personer i styrene eller andre beboere har ført regnskapet. Når disse flytter, blir det ofte en utfordring å skaffe nye til jobben.

– Et stort fortrinn er at vi i HAUBO har alt under ett tak, der vi tar hånd om styrene enten det gjelder økonomi, juridiske eller tekniske saker. Her kan tillitsvalgte og andre komme inn og be om råd, sier HAUBO-direktøren.

Til sommeren 2020 er det planlagt innflytting i Bygaarden, som nå viser godt igjen nord i Kirkegaten. Samtlige leiligheter er nå solgt.

For øvrig håper Stueland at det snart blir salgsstart på leilighetene som er planlagt i den tidligere brannstasjonen, også den i Kirkegata.

– Håpet vårt er at vi skal kunne starte salget i februar, sier Svend Inge Stueland.

 BRANNSTASJONEN: Adm. dir. Svend Inge Stueland håper at salget av leiligheter i den tidligere brannstasjonen i Kirkegata kan starte i februar 2020.

nr. 4, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

29

 FORDELER: Listen over bedrifter og leverandører som har inngått fordelsavtale med HAUBO blir stadig lengre. Fra venstre Frode Severinsen (Kjellesvik & Severinsen), Stian Nesse (BNK) og Jan Roger Hansen (Aibel Installasjon og Service).

Gode medlemsfordeler gjennom HAUBO:

STADIG FLERE LEVERANDØRER

INNGÅR AVTALER bjarte amble

Bomagasinet presenterer her ytterligere tre av HAUBOs mange samarbeidspartnere. Både enkeltmedlemmer og boligselskaper som HAUBO forvalter er sikret rabatter ved å benytte seg av avtalene som HAUBO har forhandlet fram.

30

Listen over bedrifter og leverandører som har inngått fordelsavtale med HAUBO blir stadig lengre.

– Boligselskapene står selvsagt fritt til å benytte hvilke leverandører og håndverkere de ønsker, men hvis noen spør hvem jeg anbefaler, viser jeg til listen over samarbeidspartnere. Den finner du på vår nettside haubo.no, sier teknisk ansvarlig i HAUBO, Thor-Arne Lie. Han forteller videre at HAUBO satser på avtaler med maksimum tre bedrifter i hvert fag, og at avtalene blir inngått med ett års varighet.

– Det er også en betingelse at HAUBOrabatten skal spesifiseres på fakturaen. Vi er enige om en minste rabatt på fem prosent,

både på arbeid og materialer, men bedriftene står selvsagt fritt til å gi endra bedre fordeler, sier Lie. Borettslagene eller sameiene kan kontakte bedriftene direkte, og må da opplyse at de vil benytte seg av HAUBO-avtalen.

I de to foregående numrene av Bomagasinet, presenterte vi til sammen seks avtalepartnere: Norelco, Hervik Rør, Signatur Bygg & Eiendom, Ramirent, TekniskBureau og Glass & Låsservice.

I dette nummer gir vi en kort presentasjon av Byggefirmaet Kjellesvik & Severinsen, Blikkenslager Nesse & Karlsen og Aibel Installasjon og Service.

Byggefirmaet Kjellesvik & Severinsen Ifølge bedriftens nettside jobber de under mottoet: «Vi bygger alt». Daglig leder Frode Severinsen bekrefter at dette har vært mottoet helt siden byggefirmaet ble etablert i 2004. Ingen jobb er for liten og ingen for stor. – Vi har erfaring fra jobber på store offentlige bygg og næringsbygg, og gjelder det private boliger har vi god kompetanse på både nybygg, tilbygg, renovering og småjobber, sier Severinsen.

Byggefirmaets logo har i flere år vært å se på boligblokker og rekkehus innen HAUBO-systemet, både i Haugesund og ellers på Haugalandet. De har på gang en større jobb med utskifting av vinduene på vestfasaden til tre av boligblokkene på Hemmingstad. Når det gjelder skifte av vinduer og dører har firmaet samarbeid med Førre Trevare i Tysvær.

Bedriften har 15 ansatte, hvorav to er lærlinger. Hvis oppdraget er omfattende leier de inn ekstra hjelp fra andre firma.

– Vi har også opparbeidet oss kompetanse på renovering av verneverdige bygg. I Haugesund har vi for tiden et slikt prosjekt, der vi samarbeider med Byantikvaren, forteller Kjellesvik.

Han oppfordrer samtidig framtidige kunder innen HAUBO-avtalen til å stikke innom kontoret på Raglamyr for en uforpliktende prat.

Blikkenslager Nesse & Karlsen AS, (BNK) Selskapet markedsfører seg under logoen BNK, som er en anerkjent kobber- og blikkenslagerbedrift med kontor og verksted på Kvala industriområde nord i Haugesund. Verkstedet er utrustet med en avansert maskinpark.

– Vi produserer alle produkter etter kundens ønske, enten det gjelder gesimser, takhatter, fasadeplater, takprofiler, renner, kjøkkenhetter, pipebeslag, takprofiler, og mye mer. Ja, vi pleier å si at vi driver med skreddersøm, sier daglig leder Stian Nesse.

Han legger til at selskapets mål er å ivareta gode blikkenslagertradisjoner, med gode tekniske løsninger.

Nå om dagen kan vi se blikkenslagerne i aksjon på taket til rådhuset i Haugesund, der de foretar en rehabilitering av kobbertaket på den historiske rosa bygningen.

– Jobben er så stor at vi gikk sammen med konkurrenten Spanne Blikk for å kunne påta oss oppdraget på anbud. For denne konkrete jobben etablerte vi derfor selskapet Haugesund Blikkenslagerkompani, forteller Nesse.

BNK har for tiden seks ansatte, hvorav én er lærling i det som heter kobber- og blikkenslagerfaget.

– Vi påtar oss både store og små jobber, og nå håper vi på at boligselskapene som HAUBO forvalter vil benytte oss, oppfordrer Stian Nesse.

Aibel Installasjon og Service Aibel er mer enn det som foregår i den blå Nordsjøhallen på Risøy eller ute på oljefeltene. Konsernet har i Haugesund en egen avdeling som heter Aibel installasjon og service, med hovedbase like nord for Nordsjøhallen.

Herfra leder rørleggermester Jan Roger Hansen en egen avdeling med 24 fagfolk (19 rørleggere og 5 lærlinger) som jobber både mot det private markedet og i tillegg driver vedlikehold av det store rørledningsnettet inne på Aibels eiendom.

– Våre folk påtar seg alt av rørleggeroppdrag, enten det gjelder jobber i eksisterende hus eller opplegg i nye hus og hytter, forteller Hansen.

Han viser blant annet til at Aibel har hatt flere oppdrag med rørfornying i boligblokker, en investering som kan forlenge avløpsrørenes levetid med opp til 50 år.

– Vi kan blant annet påta oss alt arbeid for totalrenovering av baderom, inkludert elektrisk arbeid og VVS-arbeid.

Sprinkleranlegg og varmepumper tar vi oss også gjerne av, sier Jan Roger Hansen, klar til å ta fatt på flere oppdrag for boligselskaper som forvaltes av HAUBO.

Bomagasinet

nr. 4, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

31

Den foretrukne vaktmesteren Hendersons Vaktmestertjenester AS inngikk nylig en avtale med HAUBO som innebærer at vi nå kan tilby våre tjenester for alle HAUBO borettslag og - sameier. Vi kan blant annet tilby:

HMS - Oppfølging av brannrapporter mot brannvesenet - Brannforebygging / brannøvelser og annet HMS-arbeid

Tilrettelegging - Innhenting av anbud - Oppfølging av jobber

24/7

Teknisk

VAKTTELEFO

N

- Betjene adgangskontroll / styringssystemer - Feilsøking på tekniske anlegg og installasjoner

Vedlikehold - Utarbeiding og oppfølging av vedlikeholdsplaner - Mur-, flis- og snekkerarbeid - Utvendig renhold og hagearbeid - Ettersyn og vedlikehold av eiendom og tekniske installasjoner

Jostein Åsheim Daglig leder

Tlf. 918 19 337 jostein@hendersonsvaktmestertjenester.no

www.hhvaktmester.no