Haubo 3 2019 32 sider

BO

tema: smarthusteknologi

magasinet NR. 3

/

2019

1797C

HAUBOS VEDLIKEHOLDSPLAN side 6 SMART BELYSNING – RIKTIG ENERGI side 12 HAUBOS SAMARBEIDSPARTNERE side 28

Vamp spilte opp FOR STYREMEDLEMMENE SIDE 4

NESTE UTGAVE: NOVEMBER 2019

•Byggfornyelse •Innredninger •Oppgradering •Vedlikehold

KONTAKT OSS PÅ Tlf: 71 20 12 00 www.bomagasinet.no

ANNONSÉR I BOMAGASINET

OG TREFF MEDLEMMENE I DITT BOLIGBYGGELAG

www.byggmesterkompaniet.no

NESTE UTGAVE AV BOMAGASINET KOMMER I NOVEMBER!

HYTTEKRAFT GRINDE

SKÅNEVIK

Hyttekraft Dine hus og hytter har innlagt strøm.

Gå direkte til et godt tilbud fra Haugaland Kraft!

Har du strømavtale hos Haugaland Kraft til boligen din?

Da kan du få et ekstra godt tilbud på Hyttekraft også.

Besøk oss på nett og få lokal og rimelig strøm på hytta. hkraft.no/hyttekraft

2

VALEVÅG

tema i dette nummeret: smarthusteknologi nummer 3 september

2019

haubo.no

1797C

Leder

Visste du at?

svend inge stueland

HAUBO har i dag har ca.

5.000 medlemmer.

HAUBO fortsetter å vokse HAUBO har fortsatt stor pågang fra nye kunder, noe vi er veldig glad for. Alle boligselskap – både «nye» og «gamle» er velkommen inn i varmen!

Vi har nå passert 160 boligselskap med nærmere 5.000 leiligheter som benytter seg av våre tjenester. Dette er en formidabel vekst på over 75 prosent siden 2014. Årsaken tror jeg ligger i at vi har fornøyde kunder som vet at når de velger HAUBO får de profesjonelle tjenester både på regnskap og forvaltning. Dette uten at man må være redd for å få ekstraregninger om man for eksempel ønsker å kopiere opp informasjon til beboere, har spørsmål om juridiske problemstillinger eller tar en tur innom for å få råd om økonomien i borettslaget eller sameiet, kort sagt; det er ikke noe som heter «tilleggsavtaler» hos HAUBO.

Innhold faste spalter

Men vi har også vært her for tillitsvalgte i boligselskap i regionen hele denne perioden og på den måten sørget for at beboere i leiligheter i Haugesund har kunnet føle seg trygge på at noen har tatt hånd om styret i sitt boligselskap.

Tema ................................................................ 9

Det skal vi fortsette å gjøre og vi ser fram til å ta i mot flere boligselskap i tiden som kommer.

Personlig økonomi ............................... 24

PS. Om du vil se «Historien om HAUBO» ­anbefaler jeg å ta en kikk på våre nettsider (­haubo.no), hvor du i tillegg til mye relevant ­informasjon også kan se filmen om HAUBO.

nyheter

Mattipset .................................................. 18 Kryssord & Sudoku .............................. 21 Jusspalten ................................................ 22

Vamp toppet sommerfesten .............. 4 Haubos vedlikeholdsplan ..................... 6 Få tilbud på Haubo HMS ....................... 7 Gode fordeler til medlemmer og boligselskaper ................................... 28

Med vennlig hilsen

10 enkle forberedelser til høsten og vinteren ................................ 30

HAUBO har en stolt tradisjon som det eneste lokale boligbyggelaget, med en historie som strekker seg helt tilbake til 1946. HAUBO har satt sitt preg på byen i snart 75 år, og fortsetter å gjøre akkurat det, bl.a. gjennom bygging av Bygaarden og etter hvert et borettslag på Brannstasjonstomten.

Svend Inge Stueland, Adm. dir. i HAUBO

» HAUBO har satt sitt preg på byen i snart 75 år, og fortsetter å gjøre akkurat det.

nr. 3, 2019

ansvarlig redaktør Adm. dir. Svend Inge Stueland, Haugesund Boligbyggelag

haugesund boligbyggelag

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

Tlf: 52 73 99 30

TIBE Molde AS Bjarte Amble.

Postadr.: Postboks 473, 6400 Molde

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E-post: annonse@tibe.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

Ålgård Offset, Ålgård

Kirkegata 130, 5527 Haugesund.

E-post: post@haubo.no Hjemmeside: www.haubo.no

medarbeidere i dette nummeret utgitt av

E‑post: bomagasinet@tibe.no

BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

annonser

trykk M

24

1

Ø M E R KE T ILJ

Bomagasinet

8 Trykksak 6

4

MEDLEMSBLAD FOR HAUGESUND BOLIGBYGGELAG

Tema: Smarthusteknologi – side 9

nr. 3, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

3

 LOKALE HELTER: Konserten med bandet Vamp var en honnør til de tillitsvalgte for den gode jobben de utfører for boligselskapene.

EN PÅSKJØNNELSE TIL DE TILLITSVALGTE I HAUBO:

Vamp toppet sommerfesten HAUBOs aller første sommeravslutning ble en storstilt markering av boligbyggelagets lokale forankring. Høydepunktet for de fleste var uten tvil da VAMP avsluttet kvelden med en forrykende konsert i Maritim Hall, helt gratis for de nærmere 300 som var til stede. bjarte amble

4

 INFORMASJON: Svend Inge Stueland orienterte om status for HAUBO og aktuelle byggeprosjekter. Her en skisse over prosjektet som bygger på den gamle brannstasjonen i Haugesund.

 STEMNING: Det var god stemning blant de nærmere 300 frammøtte, også under den faglige delen av arrangementet.

– Det har ikke manglet på positive tilbakemeldinger etter den vellykkede juni-kvelden, bekrefter adm. dir. Svend Inge Stueland. Han er veldig glad for at kvelden ble en suksess og at folk hadde det kjekt.

Samtlige styre- og vararemedlemmer i boligselskapene som HAUBO forvalter var invitert, og i tillegg fikk alle samarbeidende leverandører presentere seg med stands i foajeen utenfor Maritim Hall.

– Formålet med arrangementet var å gi noe tilbake til alle dem som påtar seg verv som tillitsvalgte i boligselskapene – en liten påskjønnelse for den viktige jobben de utfører. Og det føler jeg vi lyktes med, sier Stueland. også nyttig

Men kvelden var ikke bare underholdning, med konsert og god mat og drikke. Første del av arrangementet var satt av til informasjon og nyheter om HAUBOs arbeid for boligselskapene.

Teknisk ansvarlig i HAUBO, Thor-Arne Lie, er både byggmester og sertifisert takstmann. Han tok en gjennomgang av HAUBO HMS, en ny web-basert løsning for lovpålagt internkontroll i borettslag og sameier som boligselskapene kan knytte seg til for et fast beløp.

Et HMS-system skal blant annet inneholde informasjon om aktuelle risikoområder, lover

og forskrifter og beskrive rutiner for forebyggende arbeid og hvem som har ansvar for hva.

– Risikoen for at noe går galt, og at styret stilles til ansvar, er mye mindre dersom styret har et HMS-system som brukes, påpekte Thor-Arne Lie. Han presenterte deretter HAUBOs nye webbaserte vedlikeholdssystem, spesielt tilpasset de lokale boligselskapene. (Systemet er presentert i egen artikkel på s. 6 i dette Bomagasinet). framgang

Svend Inge Stueland ga de tillitsvalgte en orientering om HAUBOs utvikling de siste fem årene, og tok en rask gjennomgang av byggeprosjekter som er fullført, i gang og på planstadiet, alt i regi av boligbyggelaget.

Antall boligselskaper som forvaltes av HAUBO har i denne perioden økt kraftig, opplyste Stueland. Han ga mye av æren for framgangen til de ansatte i HAUBO, som ble presentert foran publikum.

Han minnet også om det nye tilbudet om vaktmestertjenester for boligselskapene, som drives under navnet «HAUBO & Henderson vaktmester». film

Som en avslutning på denne delen av arrangementet, fikk en flunkende ny reklamefilm

Bomagasinet

for HAUBO sin aller første visning. Filmen er produsert av TV Haugaland, og er allerede vist en rekke ganger på kanalen.

– De som ønsker å se filmen, finner den på HAUBOs nettside haubo.no, sier Stueland.

Som en oppsummering av kvelden, poengterer HAUBO-sjefen det lokale særpreget over arrangementet: Vamp, som en lokal gruppe, en rekke lokale leverandører til boligselskapene og medlemmene – og til slutt det lokale boligbyggelaget: HAUBO. ••

 PRESENTASJON: Haubo-sjefen presenterte staben i HAUBO fra scenen. Fra venstre Solveig Halvorsen, Evelyn Røyland, Annette Einarsen, Erik Tindeland, Eli S. Severinsen, Tove Bruksås og Thor-Arne Lie. (Kari Ann Haugeland og Tove M. Rød var ikke til stede).

nr. 3, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

5

10 års oversikt med HAUBOs vedlikeholdsplan:

Gir styret kontroll på kostnadene Flere borettslag og sameier har allerede valgt å skaffe seg HAUBOs nye nettbaserte vedlikeholdsplan.

Takket være tilskudd fra Husbanken og rabatt på forsikringspremien for bygningsmassen, koster det normalt bare noen få tusenlapper å komme i gang med et opplegg tilpasset eget boligselskap. bjarte amble

6

Teknisk ansvarlig i HAUBO, Thor-Arne Lie, presenterte vedlikeholdsplanen for nærmere 300 tillitsvalgte under årets sommeravslutning.

I tillegg ligger nødvendig info tilgjengelig på nettsiden haubo.no.

Vedlikeholdsplanen er nettbasert, og er spesialutviklet av HAUBO til å dekke behovet til lokale borettslag og sameier.

– Lovverket slår tydelig fast at det er styrets ansvar at bygningsmassen holdes ved like og er i forsvarlig stand. Som en hjelp for styrene har vi utviklet HAUBOs vedlikeholdsplan. Den gir styrene oversikt over hvilke vedlikeholdsarbeider som må utføres i løpet av de neste ti årene,

hvilket år arbeidet må utføres og hvor mye det omtrent vil koste, forklarer Lie. På den måten vil styrene ha et pålitelig verktøy til å planlegge nødvendig vedlikehold og å sette av tilstrekkelige midler i de årlige budsjettene. haubo hjelper

– Hvordan kommer boligselskapene i gang med systemet?

– Når et styre har bestemt seg for å kjøpe vedlikeholdssystemet sender HAUBO søknad til Husbanken om tilskudd til en tilstandsvurdering av bygningene til borettslaget eller sameiet. HAUBO fyller ut søknaden, som kan

SYSTEM: De fleste boligselskaper setter allerede i dag av en sum til vedlikehold, men de vet gjerne ikke hva hver jobb vil koste og når tid arbeidet bør utføres. Det er dette som settes i system i HAUBOs vedlikeholdsplan, sier Thor-Arne Lie.

GODT HJELPEMIDDEL FOR BOLIGSELSKAPENE:

Få tilbud på HAUBO HMS Nærmere 30 boligselskaper har nå tatt i bruk HAUBO sitt nettbaserte HMS-system. Systemet er en god hjelp for styrene til å sikre en tilfredsstillende internkontroll i boligselskapet. bjarte amble

Nå kan HAUBO tilby lisens for sitt HMS-program, HAUBO HMS. – Det databaserte systemet er bygget opp som sjekklister, med punktvis gjennomgang ved egenkontroll av bygninger og lekeplass.

Er forholdet i orden, hukes det av for det. Hvis ikke, skrives det inn en merknad med hva som er galt og hvordan det skal rettes opp.

Dette kalles avvik, og vil bli stående helt til feilen eller mangelen er utbedret. Både styret og HAUBO har tilgang til oversikten, og vil kunne følge med på om avviket er ordnet opp i innen en fastsatt dato, opplyser teknisk ansvarlig Thor-Arne Lie. unngå skader og ulykker

være g­ anske omfattende. Banken svarer normalt i løpet av en ukes tid, og dekker vanligvis inntil 50 % av kostnaden, forteller Lie. Han viser til et eksempel der vedlikeholdsplanen vil koste brutto 69.000 kr.

Husbanken bidro her med 34.000 kr.

Forsikringsselskapet belønner en slik vedlikeholdsplan med 5 % rabatt på den årlige premien, noe som kan beløpe seg til nærmere 30.000 kr. Netto kostnad for boligselskapet blir dermed bare noen få tusen. I noen tilfeller går regnestykket i pluss, slik at boligselskapet faktisk tjener penger på å ta i bruk vedlikeholdsplanen. opplæring

Teknisk ansvarlig Thor-Arne Lie hjelper styret med å komme i gang, og følger opp bruk av vedlikeholdssystemet underveis. Han har nødvendige opplysninger for å kunne budsjettere hva forskjellige vedlikeholdsarbeider vil koste, som

for eksempel utskifting av vinduer og dører, utvendig maling, reparasjon av tak eller yttervegger, felles rørsystem, sluker o.l.

– De fleste boligselskaper setter allerede i dag av en sum til vedlikehold, men de vet gjerne ikke hva hver jobb vil koste og når tid arbeidet bør utføres, legger han til. Det er dette som settes i system i vedlikeholdsplanen.

Han mener for øvrig det er en stor fordel at systemet er nettbasert og online. Dermed får både teknisk ansvarlig i HAUBO og styreleder i boligselskapet samme oppdaterte informasjon når de logger seg inn på nettsiden.

– Mange styrer skifter gjerne tillitsvalgte annethvert år. Med en nettbasert oversikt over utført og planlagt vedlikehold, vil det være mye enklere for nye tillitsvalgte som overtar vervene, sier teknisk ansvarlig Thor-Arne Lie, som oppfordrer styrene: – Ta kontakt med meg for tilbud og mer veiledning. ••

Bomagasinet

Sjekklistene handler om egenkontroll av forhold som kan forårsake brann eller vannskader, og at beboerne skal unngå skader eller ulykker i sitt borettslag eller sameie.

– Risikoen for at noe går galt, og at styret stilles til ansvar, er mye mindre dersom styret har et HMS-system som brukes, påpeker Thor-Arne Lie. Han viser blant annet til brann i et borettslag der forsikringsselskapet foretok avkortning i erstatningen fordi borettslaget ikke hadde opprettet et system for internkontroll.

– Når boligselskapet inngår en avtale om å benytte HAUBO sitt HMS-system, vil jeg foreta en muntlig risikovurdering sammen med styreleder og tilpasse sjekkpunktene til det som er relevant for boligselskapet, sier Lie. kan overlate jobben

Hvis ikke styreleder eller andre i styret selv føler seg kompetent til å utføre den årlige kontrollen, inkludert oppfølging av eventuelle avvikspunkter, kan jobben overlates til den nye HAUBOvaktmesteren, «HAUBO & Hendersons vaktmester».

HAUBO er medeier i dette selskapet, som har kompetanse til å påta seg ansvaret med å ta den årlige sjekken for det enkelte boligselskap for en fast sum. ••

nr. 3, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

7

VI FORNYER VI FORNYER AVLØPSRØRENE LØPSRØRENE DINE DINE

UTEN Å RIVE ELLER GRAVE UTEN Å RIVE ELLER GRAVE

HORFOR RØRFORNYELSE? HORFOR RØRFORNYELSE? RØRFORNYELSE? • Bytte av rør er svært omfattende er svært • Bytte omfattende av rør er svært omfattende

• Full fornyelse uten store inngrep se uten •store Full fornyelse inngrep uten store inngrep

• Dokumenterte og godkjente metoder rte og godkjente • Dokumenterte metoder og godkjente metoder

• Raskt, enkelt og skånsomt t og skånsomt • Raskt, enkelt og skånsomt

• Rimelig alternativ til bytte av rør rnativ til • Rimelig bytte avalternativ rør til bytte av rør

• Forventet levetid er lik nye rør vetid er• Forventet lik nye rør levetid er lik nye rør

Kontakt oss på telefon 40 00 65 00 telefon 40 Kontakt 00 65oss 00på telefon 40 00 65 00 eller Søren René Hansen direkte på é Hanseneller direkte Søren påRené Hansen direkte på mail srh@tekb.no eller telefon 90 25 16 47 no eller telefon mail srh@tekb.no 90 25 16 47eller telefon 90 25 16 47

www.tekb.no – vi leverer alt innen rørleggerarbeid. ww.tekb.no – vi leverer www.tekb.no alt innen–rørleggerarbeid. vi leverer alt innen rørleggerarbeid.

tema: smarthusteknologi

 Jan Marius Grønseth.

Maskinene tar over:

Hva er smart utstyr og hva trengs for at det skal virke? Ønsker du å gjøre huset ditt smartere, er det ikke nødvendig å kvitte seg med alt av gammel teknologi. Med internettilgang, noen smartplugger, sensorer og Google Chromecast eller Apple TV er du godt i gang – bare pass på at alle dingsene dine snakker samme «språk». sunniva i. nerbøvik

Roboter med ulike funksjoner blir stadig vanlig­ ere i norske hjem, ofte i form av støvsugere eller gressklippere. De kan styres via apper og smart­assistenter, noe de aller fleste har lett tilgjengelig i lomma i form av Google Assistent og Apples Siri. Selv om du bor i et gammelt hus, er det enklere enn du tror å gjøre hjemmet ditt smartere. smart skal være enklere

I dag finnes de fleste produktene i en «smart» utgave, noe som egentlig betyr at de kan ko­ bles til nettet og styres via mobilen. Selv om man har mange såkalte smarte produkter i hjemmet, er det ikke dermed sagt at det kan karakteriseres som smart – det er først når en­ hetene dine kan kommunisere med hverandre og forutse ønskede løsninger at de faktisk er smarte. Om man kobler opp hjemmet, men må bruke mange forskjellige apper for å styre de ulike enhetene, er vel heller ikke hverdagen blitt særlig smartere.

Grunntanken bak et smart hjem er å erstatte gamle apparater med nyere og bedre, som gjerne også skal hjelpe deg å spare strøm. Det finnes nærmest utallige smartdingser på mar­ kedet og da er det er greit å vite at mange av dem snakker forskjellig «språk». finn ditt system

Ønsker du å gjøre hjemmet sitt smartere, fin­ nes det flere ulike system å velge blant, hvor de tre mest kjente er Amazon Alexa, Apple Home Kit og Google Assistant. Det kan være praktisk – og betydelig enklere – å holde seg til et av disse systemene eller i alle fall sørge for at de ulike dingsene dine er kompatible til systemet du velger.

– Et smart sted å starte er hos Google, da det aller meste i dag er Google-støttet. Enhetene snakker norsk og blir stadig enklere å kom­ munisere med, sier Jan Marius Grønseth, avdelingsleder for tech hos Elkjøp i Molde.

Han forteller at det er størst etterspørsel etter

Google Home, Home mini og Chromecast, men at det er opp til forbrukerne hvordan de går frem for å gjøre hjemmet sitt smart.

– Vi opplever en jevn etterspørsel etter smar­ te produkter, men vi tror dette vil øke i årene som kommer. Det er et fokusområde som står sentralt nå og man får stadig mer kunnskap og flere produkter, i tillegg til at det hele tiden blir mer tilrettelagt, sier han. start i stikkontakten

Den enkleste måten å begynne utviklingen av smarthjemmet ditt, er via smartkontakter. De er billige, enkle å installere og har en svært en­ kel funksjon, nemlig å styre vekslingen mellom å ha strømmen av og på. Mange produkter hjelp­er deg også gjennom oppsettet – det ­viktigste å huske på er at de fleste smartdings­ ene treng­er internettilgang for å fungere. Dette sikrer også at du kan styre enhetene dine – selv fra andre siden av jorda. Rett og slett skikkelig smart!

9

En enkel vei til et smart hus:

7 SMARTE DINGSER SOM FÅR DEG I GANG sunniva i. nerbøvik

produsentene

Uavhengig om Alexa, Siri eller Google er din foretrukne assistent, har man som teknologientusiast mye å henge fingrene i. Å gjøre smarte valg kan være vanskelig når man ikke vet hvor man skal starte – her er 7 smarte dingser som får deg godt på vei mot et smartere hus.

Philips Hue Start kit Den enkleste måten å gjøre huset ditt en tanke smartere er lyspærer.

Bytt de gamle med Philips Hue, som kan kommunisere med de fleste systemer og kan styres via en app på mobilen. I startpakken får du også en bridge, som gir deg mange flere funksjoner og muligheter enn i app-versjonen. Plugg i strøm og internettkabel – og du er i gang!

Lampemesteren.no: Kr 849,–

10

Philips Hue bevegelsessensor

Smart WiFi plugg

Når man har installert Philips Hue lyspærene, er det neste skrittet en bevegelsessensor. Som et effektivt tiltak for å spare strøm, skrur enheten på lyset når du kommer inn i rommet. Sensoren går på batteri og har innstillinger som kan tilpasses de daglige rutinene dine.

Skal du oppgradere eksisterende utstyr og gjøre det smartere er en smart plugg en god start. Den lar deg fjernstyre strømuttaket fra mobiler og er svært enkel i bruk og å installere. Bare plugg den i veggen, velg den fra lista i «Clas Ohlson Home»-appen og etter et par minutter er den klar for bruk.

Elkjøp og Komplett.no: Kr 295,–

Clas Ohlson: Kr 299,–

Google Chromecast (3 generasjon) Er TV-en god, men mangler smartfunksjoner? En Chromecast kan kobles i HDMI-inngangen og lar deg «caste» innhold fra f.eks. din smarttelefon. Chromecast er et langt rimeligere alternativ enn Apple TV og finnes også i audioutgave, som kan gjøre gamle FMradioer og høyttaler smarte, så lenge de har jackinngang.

Elkjøp og Power: Kr 349,–

Google Home Mini Liten og diskret smarthøyttaler, som også kan fungere som en «hub» og lar deg styre ulike smartprodukter i hjemmet ditt. Den har Google Assistent som gjør at du kan fjernstyre både TV og eksterne høyttalere tilkob­let samme system. En god investering for pengene.

Elkjøp, Power og Net-on-net: Kr 449,–

Yale Doorman Vil du ha en mindre ting å huske på når du går ut av døren, kan en elektrisk dørlås være løsningen. Velg mellom kode, nøkkel­ brikke og app. I tillegg finnes det også flere smarte funksjoner som gjør hverdagen enklere om f.eks. e­ lektrikeren kommer på besøk. Denne er dessuten enkel å montere selv og passer de fleste dører montert etter 1980.

Elkjøp: Kr 2799,–

Apple TV 4 K Er du Applebruker er det lurt å fortsette i samme økosystem og med Apple TV. Det er et underholdningssenter som gir deg spill, filmer, strømmetjenester i ett og som i tillegg kan stemmestyres via Siri. Sammenlignet med vanlige smart tv-er, er den betydelig raskere og 4K-modellen har også støtte for bruk av spillkontroller fra Xbox og Playstation.

Elkjøp og Power: Kr 1690,–

11

 Lys er stemningsskaper og det påvirker også hormonene i kroppen. Varmt lys er bra om kvelden når kroppen skal roe seg ned mot natten. Foto: iStock

SMART BELYSNING – RIKTIG ENERGI:

Lys opp livet Lys påvirker kroppen, og med moderne styringssystemer kan man tilpasse lyset slik at det gir den virkningen man ønsker – både på dagen og på kvelden. ingrid kvande

Lys er viktig for at vi skal se godt – slik at vi kan utføre de oppgavene vi skal i de ulike miljøene – enten det er å lage mat på kjøkkenet, eller å lese en god bok i lenestolen. De siste årene har også de ikke-visuelle effektene av lys fått mer oppmerksomhet – hvordan lyset påvirker hormonene i kroppen.

Anders Bru er Concept Manager innen Human Centric Lighting, eller menneskeori­ entert belysning, hos lysarmaturprodusenten Glamox. kopiere det naturlige lyset

– Lyset påvirker velværet, produktiviteten og døgnrytmen vår. Gjennom Human Centric Ligtning (HCL) løsninger tar vi egenskapene fra det naturlige lyset ute og gjenskaper de inne

12

i bygg. Til det må vi ha lysarmatur som blant an­ net evner å endre fargetemperatur – fra det kald­ hvite om morgenen til det varmhvite som skal kopiere en solnedgang om kvelden, sier Bru. arbeid eller søvn ?

Kaldhvitt lys gjør kroppen klar for arbeid, mens varmhvitt gjør kroppen klar for å roe ned mot natten. Sentralt her er hormonene melatonin og kortisol. Melatonin er kroppens søvnhor­ mon, mens kortisol gjør oss våkne. Det siste skilles ut når øyet utsettes for dagslys.

– Det kaldhvite lyset har mer blå fargetoner, som bidrar til å hemme melatoninproduksjo­ nen man naturlig har på kveldstid. Mye blåhvitt lys om kvelden vil forsinke søvnprosessen, og den siste timen før man legger seg, bør

man derfor ikke utsette seg for denne typen lys. Skjerm og nettbrett har samme effekt som blått lys. På iPhone kan man ta vekk blå fargeto­ ner og dimme lyset i skjermen ved funksjonen nightshift, og andre smarttelefoner har tilsva­ rende funksjoner, forteller Bru. synkronisere døgnrytmen

Alle mennesker har en innebygd biologisk klokke, og denne avviker noe fra en 24-timers døgnrytme.

Forskjellen er størst blant såkalt B-mennesker.

– A-mennesker har en syklus på 24,2 timer i snitt, mens B-mennesker har opptil 26 timers døgnsyklus, altså en forsinket døgnrytme. Hvis et B-menneske hadde bodd i en mørk hule og aldri sett dagslys, ville vedkommende ha snudd døgnet. Lyset er det viktigste virkemidlet for

 Rom belyst i varmt hvitt lys (3000 Kelvin). Det er bra lys på kveldstid når kroppen skal roe seg ned.

 Rom belyst i kaldt hvitt lys (6500 Kelvin), som er bra for en energiboost tidlig på dagen når man skal være produktiv.

FORSKNING PÅGÅR Kunnskapen om lys og lysets betydning for kroppen øker hele tiden. Så sent som i 2002 ble man klar over at lyset tas opp av ganglieceller på netthinnen i øyet.

I 2017 fikk de amerikanske forskerne Jeffrey C. Hall, Michael Rosbash og Michael W. Young nobelprisen i medisin for oppdagel­ sen av den biologiske klokka som påvirkes av lyset.

 Rom belyst i nøytralt hvitt lys (4000 Kelvin).

LYSTIPS • Det beste er å gå ut og være i dagslys på dagtid. Men det kan være en utfordring i arbeidsdagen.

• For energi – få 2 timer intenst kaldt lys på dagtid.

• For god søvn, unngå intenst kaldt lys på kveldstid, da slikt lys forsinker utskillelsen av søvnhormonet melatonin.

å synkronisere oss opp mot en 24-timers døgnrytme, og med dagens teknologi er det mulig, sier Bru. to timer kaldt energirikt lys

– I et kontorbygg er det anbefalt at man leg­ ger opp til 2 timer med kaldhvitt lys hver dag.

Det er forslaget i en amerikansk guide som er ute til høring nå. Et godt råd er derfor å eksponere seg for kaldhvitt, energirikt lys mellom klokka 09 og 11, og så kanskje ta en boost med kaldhvitt lys igjen etter lunsj for å unngå en «post-lunsj-dupp», sier Bru. boligprosjekter

Programmering av lyset får altså kroppen til å fungere optimalt, og menneskeorientert

lysstyring kan man også tenke på når det gjelder utvikling av boligprosjekter. Eldre og mennesker med begrenset mobilitet kan ha spesielt god nytte av det. Hvis man opphol­ der seg mye inne og ikke kommer seg ut i dagslys i særlig grad, kan man kompensere med lysstyring.

– Mange har fått øynene opp for HCL og tar det med i utviklingen av nye leiligheter og prosjekter. Når vi designer og planlegger HCL, er det spesielt fire ting vi tenker på.

Dette er spektrum (at man kan endre farge­ temperatur), intensitet, timing og varighet, dvs når og hvor lenge lyset skal være hhv. varm og kald tone. Lysdistribusjon, dvs hvor­ dan lyset treffer øyet, er også viktig for at lyset skal være optimal for kroppen, forteller Bru. ••

Glamox samarbeider med Universi­tetet i Bergen, som både har lyslaboratorium og gjør feltstudier. I samarbeid med Bergen kommune har UiB installert Human Centric Lightning på seks eldresenter i Bergen, og studerer nå hvordan det påvir­ ker demenspasienter.

Ved NTNU forsker de på hvordan blåblok­ kert lys påvirker psykiatriske pasienter. I et forprosjekt var studenter fem dager på avdeling med hhv blåblokkert og ikke blåblokkert lys, og leger målte melatonin­ produksjonen deres. Resultatet viste at det var tidligere utskillelse av melatonin når studentene bodde på avdeling med blåblokkert lys.

Anders Bru hos Glamox.

13

En stemmestyrt smartassistent som f. eks. demper lyset på kommando kan være til hjelp for de som er dårlig til beins.

87 % AV BEFOLKNINGEN TROR DE VIL FÅ EN BEDRE ALDERDOM VED Å BRUKE NY TEKNOLOGI.

Kan

smarte hjem gjøre at folk kan

bo hjemme lenger?

Moderne medisin, bedre behandlinger og teknologisk utvikling bidrar til at den eldre befolkningen i Norge er i stadig vekst. Vi lever lenger og bedre helse gjør at flere også ønsker å bo hjemme lenger. Smart utnyttelse av nettopp teknologi kan være nøkkelen for å oppfylle ønsket. sunniva i. nerbøvik

Selv om man kan begynne å «dra på åra», er ikke dette ensbetydende med at man ikke liker ting som er «kule». Både for godt voksne og eldre som ønsker å bo hjemme lenger, kan smart teknologi være en avgjørende brikke for en følelse av trygghet i hjemmet. I dag mulighe­ tene mange når vi har teknologien på vår side. flere muligheter for trygghet

Trygghetsalarmen har vært en kjent følgesvenn for mange som har ønske om å bo hjemme lengst mulig. I dag trenger det ikke lenger å være sånn, og mulighetene er mange om man ønsker å skape seg en trygg og lettere hverdag.

Som kjent er det kun kreativiteten som set­ ter grenser og teknologi som de unge ser på som underholdende og praktisk, kan være en avgjørende faktor for at eldre kan bo hjemme og beholde en selvstendig og trygg hverdag.

– Dagens velferdsteknologi-løsninger leg­ ger til rette for at man kan mestre hverdagen hjemme bedre enn før, i en trygg og sikker til­ værelse. Dette bidrar til at eldre kan bo hjemme lenger samtidig som de får en bedre livskvalitet, sier Alanna Solberg, markedssjef for e-helse i Telenor. Nylig gjennomførte Telenor en un­ dersøkelse i samarbeid med TNS Gallup som viser at 87 % av befolkningen tror de vil få en bedre alderdom ved å bruke ny teknologi. Om man ønsker å oppgradere til et «smart hus» er det greit å vite at alt kan tilpasses helt etter den enkeltes behov. avhengig av godt nett

– Telenor er en sentral samarbeidspartner for både kommuner og sykehus i digitaliseringsar­ beidet. Vi har en dedikert e-helse satsing som ut­ vikler nye innovative løsninger for helsehjelp på nye måter, sier Solberg. Hun forteller at Telenor leverer digital velferdsteknologi til over 130 kom­ muner i Norge og tilbyr løsninger som skal gi bedre trygghet og mestring i eget hjem. Første

steg på veien er uansett en god nettløsning som er grunnlaget for at alt skal fungere optimalt.

– Godt hjemmenett og bredbånd i alle rom i hele huset er avgjørende for å lykkes med smar­ te sensorer og ting koblet til nett hjemme, sier Solberg. Med sensorer installert rundt om i huset, kan man skape automatiske varslingssys­ temer som kan tilkalle hjelp om man f.eks. faller eller har problemer med å komme ut av sengen. finn alltid nøklene dine

Dersom man ikke trenger trygghetsalarm, men heller ønsker å prøve noe nytt, kan en stem­ mestyrt smartassistent som Google Assistent eller Apples Siri være en god løsning. Da slip­ per man å lære seg mange nye apper og kan heller bare si hva man trenger, rett ut i luften.

Assistentene kan kobles sammen med flere an­ dre dingser – Chromecast, Apple TV, høyttalere o.l. – og kan fungere som en styringsenhet. Selv om et stemmestyrt smarthjem bli være en stor overgang, kan det også være svært fordelaktig.

Er man plaget med kne- eller ryggsmerter vil det ha mye å si å kunne dempe belysningen kun ved å be smart-assistenten gjøre det og dermed slippe å reise seg.

Smartassistenten gir også muligheter som å skrive handleliste, gi påminnelser når man skal ta medisin eller starte robotstøvsugeren eller -gressklipperen som lar deg få unnagjort husarbeidet rett fra sofaen. Man kan også bruke den til å huske hvor man la fra seg f.eks. hus­ nøklene, ved å fortelle smart assistenten hvor du legger dem når du kommer hjem.

Forlegger du nøklene ofte, kan en Tile være løsningen – en liten firkantet dings man kan feste på de viktigste eiendelene sine. Med et smarthus delt inn i soner, trenger man bare spørre smartassistenten hvor husnøklene, veska eller lommeboka er, så vil assistenten får man vite i hvilket rom de befinner seg i ved hjelp av Tile-enheten.

tryggere i hjemmet

Tilbake til den gamle trygghetsalarmen, har også den blitt smartere. De nye digitale utga­ vene kan bl.a. kobles opp mot en helsefaglig alarmsentral, hvor kyndige medarbeidere sitter klare til å hjelpe. I tillegg til at det er praktisk for brukerne, som kanskje får løst problemet sitt via en samtale, kan det også spare ressurser for helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

– Den digitale trygghetsalarmen er fort­ satt en vesentlig del av trygghetsløsningen.

Trygghetsalarmen fra Telenor kan ha flere ti­ talls ulike sensorer og utstyr innen forebygging og varsling, medisinske oppfølging og GPSsporing, avslutter Solberg. Når alarmen går via slike sentre, finner man fort ut hva som haster, noe som sikrer at hjemmetjenesten kan bruke tiden sin på dem som virkelig trenger det. ••

 Alanna Solberg, markedssjef for e-helse i Telenor.

15

 NYT HØSTEN UTE: Du trenger ikke rydde bort alle utemøblene samtidig. La litt være igjen i tilfelle det kommer en varm ettermiddag og overrasker deg.  ALLE HJELPER TIL: Er du heldig å ha hage eller tilgang på uteområder er det fint å la hele familien slippe til. Det kan være en god investering å ha litt utstyr som er tilpasset flere aldersgrupper og størrelser.

LØNNSOMME TIPS TIL GODE FORBEREDELSER

Den store høstsjekken Høsten er tid for skolestart, hverdag og forberedelser. Rydding av hager og uteplasser. Klargjøring for vinteropplag av gressklippere, båter og annet motorisert. Planlegging for økonomi og budsjetter for neste år. henning karlsen

pexels

Det er en kjent sak at ved å planlegge i forkant for å få orden på saker og ting, så er det penger å spare. bli klar til skolestart

Mange barnefamilier erfarer at de små skyter i været som solsikker i løpet av ferien. Ofte trenger de nye sko og nytt treningstøy før de rekker å slite ut det de har. Innkjøp av skolesek­ ker, bager eller vesker til første skoledag er et hyggelig shopping-ritual. Våre samarbeidende sportsbutikker har gode tilbud. Husk også å

16

aktivere medlemsfordelene dine på Min side i appen til ditt boligbyggelag eller på fordeler­ formedlemmer.no. Da får du bonus når du handler der du har medlemsfordeler. sjekk priser og betingelser

Ordne opp i avtaler og forpliktelser knyttet til hjemmet. Er du riktig forsikret med alt du og dere har? Får du de beste prisene og betin­ gelsene på strømmen? Som boligbyggelagmedlem får du tilgang til gode avtaler innen både forsikring og strøm. Kanskje du også skal bruke høsten til å få på plass juridiske avtaler?

Mange tror at det kun er ved konflikter man trenger advokat eller juridisk bistand, men det kan være vel så smart å søke råd nettopp for å forebygge potensielle konflikter. Når du vet hva du og dere har avtalt er det én bekymring mindre, eksempelvis arv og skifte. ta en digital

«detox»

Etter ferien kan det være greit å rydde litt i al­ bumene, både på telefonen og i sosiale medier.

Når du sletter bilder, og særlig videoer, vil du

oppdage at telefonen og datamaskinen blir raskere og mer klar for høstens arbeidsinnsats.

Skulle du trenge å bytte utstyret trenger du ikke nødvendigvis kjøpe splitter nytt. Ditt boligbyg­ gelag har gunstige avtaler som gir deg gode priser på nesten nytt datautstyr. Det er både rimeligere og mer miljøvennlig. gjør det ekstra trygt hjemme

Forhåpentligvis har du ikke opplevd innbrudd i sommerferien. Allikevel er det stadig flere som skaffer seg alarm hjemme, fordi det gir en ekstra trygghet. Om du planlegger alarm er det fint å huske på at du får gode betingelser som medlem i boligbyggelaget gjennom vår nye samarbeidspartner Nokas. Og mens du først er i gang med sikkerhet hjemme kan du jo vurdere en elektronisk lås på inngangsdøren? Har du barn og unge som låser ut og inn er det kjekt å slippe nøkler. De små har ofte hodet sitt et annet sted og mister nøkler og andre ting. Dessuten har noen av de nye låsene funksjoner som gir deg beskjed når de har låst seg inn og er trygt hjemme. Det er en ekstra trygghet for deg også.

MEDL EM FORD SEL

 RETT UTSTYR LETTER ARBEIDET: Tar du vare på utstyret, slipper du å bruke tid på å reparere. Enkel rengjøring, smøring og riktig vinterlagring gjør at du har ting i mange år.  SKOLESTARTERE MED ENERGI: La de små få utfolde seg også utover høsten. Mange trenger nye sko eller annet utstyr før de rekker å slite ut det gamle. Det kan være smart og lønnsomt å sjekke medlemsfordelene.

BRUK MEDLEMSFORDELENE I HØST! G-Sport og G-MAX: 5 % bonus Intersport: 5 % bonus velg de viktigste uteaktivitetene

rens takrennene

Det finnes utallige forberedelser du kan gjøre utenfor boligen din, enten for å klargjøre for vinteren eller rydde opp etter sommeren.

Etter at løvet har falt er det lurt å rense takrennene. Du trenger egentlig ikke mer enn et par hansker og en god stige.

Høsten er også tiden når alt utstyr og alle redskaper skal i hus for vinteren.

Da kan det fort bli fullt i boden. Hyller og forskjellige oppheng gjør at du får mest mulig opp fra gulvet. Alt sammen finner du der du handler byggevarer.

vask lett ute

Det kan være en god investering å vaske utvendige flater lett om høs­ ten, særlig hvis de er hvite. Tenk bare på de enorme mengdene med pollen og støv som har klebet seg til huset.

Godt vedlikehold forlenger også leve­ tiden på maling og beis. Som medlem i boligbyggelaget får du god hjelp og gode betingelser hos våre forhandlere av maling og byggevarer.

Om du trenger å beise eller male før vinteren er tidlig høst en god tid å gjøre det på. Da er det mer behage­ lige temperaturer, og maling og beis fester seg bedre. Husk å gjøre det før det blir for kaldt. Spør gjerne i butik­ ken om råd.

få orden i boden

Hvis boden ikke er isolert, er det lurt å sette inn en liten varmeovn, slik at du unngår frostskader på maling og andre ting som ikke liker minusgra­ der. Redskaper bør vaskes, renses og smøres før vinteren, i alle fall det som oppbevares ute. Sjekk om utemøblene tåler å stå ute om vinteren. Noen typer tåler å stå ute, men da bør de dekkes til godt, og putene bør i alle fall inn.

Montér: 5 % bonus Legalis: 5 % bonus IT Marked: 5 % bonus Certego: 5 % bonus Flügger farve: 5 % bonus og 20 % rabatt Nyhet! Nokas Alarm: Medlemspris kr 379 per måned og 5 % bonus Polar Kraft: Medlemspriser og 2 % bonus Forsikring for medlemmer levert av If: Medlemspriser, 15 % samlerabatt og 2 % bonus på nye forsikringer

AKTIVER FORDELENE PÅ MIN SIDE På BOLIGBYGGELAG.fordelerformedlemmer.no logger du deg inn på Min side med BBLiD, som er din person­ lige innlogging. Der må du aktivere medlemsfordelene ved å godta betingelsene og legge inn kontonummeret knyttet til bankkortet ditt. Da får du bonus på alle kjøp du gjør hos medlemsleverandørene.

Lykke til! ••

17

 Jorid Vale er museumsstyrer ved Evju Bygdetun og er berømt for sin eplekake.

Jorids fest-eplekake Eller Norsk Eplefestkake fra Jorid, som er det offisielle navnet.

Bakgrunnen er at Gvarv i Telemark kaller seg fruktbygda i Norge. Hvert år i september arrangeres Norsk Eplefest, og der ble Jorids eplekake servert første gang. ole bjørn ulsnæs

Jorid Vale er museumsstyrer ved Evju Bygdetun, som er bygdegarden midt i fruktbygda. Garden har en historisk eplehage, og epler brukes mye i formidlingsarbeidet – spesielt mot barn og unge. oppskriften

Det finnes utallige varianter av eplekaker. Det er bare fantasien som setter grenser. Dette er en enkel langpanne-kake som alltid blir bra, og som kan fryses. – Og jeg har i mye epler. Det skal smake epler og ikke bare deig, mener Jorid.

• 10 store epler • 500 gram sukker • 300 gram romtemperert smør • 6 egg • 430 gram hvetemel • 2 ts bakepulver • 2 ts vaniljesukker Kaka stekes i ca. 35 minutter på 180 °C med over-

18

og undervarme. Kaka skal stå nederst i ovnen.

Jorid starter med å piske smør og sukker til det er hvitt og luftig. Deretter har hun oppi 6 egg og rører deigen jevn.

Bakepulveret og vaniljesukkeret blandes med melet før det has i bollen, og deigen røres litt mer.

– Dette er en enkel og kjapp kake å bake, sier Jorid. – Nå er vi ferdige, og da heller vi deigen i langpanna, der jeg har lagt bakepapir.

Så deles eplene opp og båtene trykkes litt ned i deigen med skallet ned. Jorid lar skallet være med, for det sitter mye god smak rett under epleskallet. – Hadde kaka blitt bakt ved juletider, hadde jeg bare drysset noen frosne tyt­ tebær over. Da hadde jeg hatt en jule-eplekake, sier Jorid. Blåbær og bringebær kan også bru­ kes i kaka for å skape variasjon.

– Jeg bruker ikke kanel i kaka, men rører av og til kanel inn i noe rømme som serveres ved

siden av. Den syrlige smaken passer godt mot den søte kaka. Men jeg har litt rørsukker over eplene for å få en karamellisert overflate.

– Dette er en oppskrift med hvetemel, men jeg har også brukt fibra-mel og byggmel. Og skal kaka serveres til folk med glutenintole­ ranse, kan melet erstattes med glutenfritt mel, maismel eller noe annet. varianter og tips

Epler kan brukes i mer enn kaker. Det gir sød­ me, og i oppskrifter der det brukes ananas, kan det like gjerne brukes epler. – Eple på pizza er kjempegodt, sier Jorid.

Et annet tips er å fryse eplene i båter. Det er bare å dele frukten med en epledeler, putte båtene i en plastpose og ha dem i fryseren.

– Jeg putter de frosne eplebitene rett i deigen og baker eplekake hele året.

mattipset

 Siste hånd på verket før steking.  Klar, ferdig nyt!

epler symboliserer noe helt spesielt

Vale er praktisk talt vokst opp i en eplehage og har alltid hatt et forhold til frukten. – Jeg synes det er noe helt spesielt med epler. Eplet blir brukt som symbol i så mange sammenhenger.

Eplet møter vi første gang i Edens hage, og det er med oss videre som både fruktbarhets­ symbol og maktsymbol, som i rikseplet. Når vi sier at eplet ikke faller langt fra stammen, så er frukten symbolet på slekters gang.

– Og når vi snakker om generasjoner, er det slektstreet vi snakker om. Epletreet kan bli vel­ dig gammelt. Det er mulig å pode på nye grei­ ner av ulike slag – epletreet er en grunnstamme der det kan podes på nye ting.

– Det å ha en hage med et epletre har en helt spesiell verdi. Treet kan leve gjennom flere generasjoner bare en bruker eplene og steller treet, filosoferer Vale.

 Etter at smør og sukker rørt hvitt, tilsettes egg.

 Ha røra over i stor langpanne kledd med bakepapir.

 Epler i båter. Tips: Disse kan også fryses og tas opp gjennom hele året når du får lyst på eplekake.

 Når eplene er på plass strør Jorid på litt sukker for å få en karamellisert overflate.

hvert fjerde eple

I Gvarv, som ligger idyllisk til ved Norsjø, er det omlag 100 bønder som til sammen produserer 4 000 tonn eple, moreller, plommer og kirse­ bær årlig. Hvert fjerde eple som dyrkes for salg i Norge, kommer fra fruktbygda, som er landets nest største fruktdistrikt.

Og nettopp innsjøen er mye av forklaringen på det. Gvarv har et mikroklima som passer perfekt for fruktdyrking. Vannet magasinerer varme, som gir epler og annen frukt optimale forhold fra våren og fram til innhøstingen. ••

19

Lad elbilen i borettslaget ditt Vi gjør det enkelt å kjøre grønt Med Flexilader fra Grønn Kontakt får du en fremtidsrettet og smart ladeløsning.

Ladeboksen installeres med en lastbalansering som utnytter tilgjengelig kapasitet i bygget. Det er en trygg og sikker måte å lade bilen på, samtidig som man får opptil 10 ganger raskere lading sammenliknet med vanlig stikkontakt. I tillegg drifter Grønn Kontakt laderne, som sørger for rettferdig kostnadsfordeling, sømløs håndtering og 24/7 kundeservice.

Lastbalansering

Rettferdig kostnadsfordeling

Skalerbar ladeløsning

24/7 kundeservice

Vil du vite mer? Kontakt Kristoffer Hurv, Key Account Manager.

Tlf: 90 54 12 44 | kristoffer@gronnkontakt.no | www.gronnkontakt.no

kryssord og sudoku

Kryssord & Sudoku Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Merk konvolutten med Kryssord 3-2019 eller Sudoku 3-2019. Svaret sendes til TIBE, postboks 473, 6401 Molde.

Svar kan også sendes på epost til: bomagasinet@tibe.no.

Innsendingsfrist 14. oktober 2019.

LØSNING KRYSSORD NR. 2, 2019

Vinnere kryssord 2/2019: Grethe Aarøe, Vestnes Elin Tollefsen, Skien Merete Ildahl, Færvik Vinnere sudoku 2/2019: Anne M. Todal, Skien Hans Førre, Aksdal Terje Sund, Kristiansund

Lett

Middels

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

21

jusspalten

Hvem bestemmer vedlikehold og oppgraderinger?

Ofte kommer spørsmålet om hvem som har ansvaret for vedlikehold, endringer og oppgradering i borettslaget opp til diskusjon. «Grønn» rehabilitering av eksisterende boliger kan gjøre det enda vanskeligere å vurdere skillet mellom vedlikehold og oppgradering – og vite hvem som har beslutningsmyndighet.

Nasjonale mål og folks ønske om godt inne­ klima gjør spørsmålet om boligselskapet skal velge «grønn» rehabilitering høyaktuell.

Energioptimalisering er økonomisk lønnsomt og gir merverdi for boligen. Reglene i TEK og an­ dre miljøstandarder som benyttes av utbyggere stiller strenge krav om energieffektive boliger.

Innovasjon og krav til bransjen tilsier at det etter­ spørres mer helhetlige og bærekraftige løsninger,

22

og det forventes at de er holdbare over lang tid.

Regler om hvem som tar avgjørelser om vedlikehold og oppgraderinger er fortsatt de samme. Med mindre annen ansvarsfordeling er oppgitt i borettslagets vedtekter, har hver andelseier vedlikeholdsansvar for sin bolig inn­ vendig, mens borettslaget har ansvaret for re­ sten av eiendommen. Nye felleskapsløsninger for blokkbebyggelse og nye miljøkrav kan imid­

lertid skape tvilstilfeller som gjør det vanskeli­ gere å tolke loven, både rundt hva anses som «vedlikehold» og hva som er «oppgradering», slik begrepene er definert i borettslagsloven. guide til tvilstilfellene

Iblant kan det oppstå tvil om hvorvidt et ved­ likeholdstiltak er under borettslagstyrets myn­ dighet eller om det krever et generalforsam­

I lovens forarbeider (Ot prp nr. 30 2002– 2003) er det imidlertid gitt et viss åpning for unntak slik at felles rehabilitering i boligene kan gjennomføres uten samtykke. Forutsetningen er tiltaket fører med seg store fordeler for felles­ kapet. Forarbeidene viser til at tekniske årsaker kan underbygge dette.

Forståelsen kan være aktuell for å iverksette «Grønn» rehabilitering, for eksempel boliger med balansert ventilasjon eller lignende, hvor tilgang til og visse endringer er helt nødvendig.

Foreløpig har dette unntaket først og fremst vært benyttet ved oppussing av baderom hvor felles rør og ledninger skiftes samtidig.

3. Borettslagets styre har vedlikeholdsansvaret for resten av eiendommen.

Det er borettslagets styre som beslutter ved­ likehold av alt som det ikke påhviler andelsei­ eren å vedlikeholde. Regnes tiltaket som vanlig vedlikehold er det styret som gjør vedtak alene, jf. brl §8–8. Dette gjelder selv om kostnadene må anses som vesentlige.

Styret gjør vedtak om vedlikehold av alt fel­ lesareal, bygningskroppen, etasjeskiller, trap­ peoppganger, fasader og utvendig areal. Felles rør, ledninger, kanaler og andre felles instal­ lasjoner som går gjennom boligen, skal laget også holdes ved like.

4. Generalforsamlingen gjør vedtak om ombygging, påbygging og andre endringer med 2/3 flertall.

Det er generalforsamlingen som gir samtykke med minst 2/3 flertall for å gjøre vedtak om ombygging, påbygging eller andre endringer av bygg eller grunn som etter forholdene i laget går ut over vanlig forvaltning, jf. brl. § 8–9 nr.1.

Generalforsamlingen kan ikke gi et generelt forhåndssamtykke som skal gjelde alle påbyg­ gingssaker fremover. I følge lovens forarbeider kan generalforsamlingen heller ikke overføre sin myndighet til styret eller en byggekomite. Styret gis som regel fullmakt til å følge opp prosjektet i etterkant, som for øvrig harmonerer godt med den generelle forvaltningsplikten styret alltid har.

lingsvedtak. Under følger lovens utgangspunkt.

1. Andelseieren har vedlikeholdsplikt for egen bolig.

Andelseieren skal selv holde egen bolig forsvar­ lig ved like og tar avgjørelser om vedlikehold selv. Andelseierens ansvar for vedlikehold om­ fatter også tilhørende rom og areal andelsei­ eren disponerer eksklusivt, som f.eks. boligens kjeller- og loftsboder. Andelseieren har ansvaret for alt av innvendige flater; vinduer, rør, lednin­ ger, inventar, utstyr og apparat som befinner seg inne i boligen.

Dårlig vedlikehold av egen bolig går først og fremst ut over andelseieren selv, men boretts­

lagsloven setter en nedre grense for vedlikehol­ det når den krever at andelseieren skal holde egen bolig i forsvarlig stand. Det sentrale er at vedlikeholdet må holdes på et slikt nivå at det ikke er til skade eller ulempe for andre.

2. Borettslagets styre kan normalt ikke beslutte vedlikehold, oppgradering og endringer inne i andelseierens bolig.

Spørsmålet er hvilken rett styret i borettslag har til å beslutte vedlikehold og endringer inne andelseierens egen bolig uten beboerens sam­ tykke. Det klare utgangspunktet er at styret ikke foreta seg noe som helst inne i boligen uten andelseierens samtykke.

5. Det er forbud mot at generalforsamlingen gir visse andelseiere en urimelig fordel.

Borettslagsloven §7–13 setter visse grens­­er for hva borettslaget kan vedta. General­for­ samlingen må følge et likhetsprinsipp som normalt krever at ulik behandling av beboerne må ha en saklig grunn.

(Lov om burettslag – 6. juni 003. nr. 39) ••

av laila marie bendiksen advokat, nbbl

23

personlig økonomi

EIE ELLER LEIE BOLIG – HVA LØNNER SEG?

Mange drømmer om å kjøpe sin egen bolig så snart de flytter hjemmefra, men for enkelte kan det faktisk være lurt å leie en periode. Nøkkelordet er tidsperspektiv.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt venner og kjente si «det er bedre å betale til seg selv enn til banken». Det er egentlig en litt for enkel tilnærming. Framtidsplaner, livs­ situasjon og økonomi spiller en viktig rolle.

Dermed er det ikke slik at det ene eller det an­ dre alltid er best. Jeg har sett på fordelene både ved å leie og å eie. fordeler ved å eie :

Skatt. Skattesystemet favoriserer boligeiere. Du får 1) skattefradrag for gjeldsrenter, 2) ingen beskatning av fordelen av å bo i egen bolig, 3) gunstig formuesverdi typisk 20–30% av reell verdi, samt 4) skattefri gevinst ved salg.

Lave renter. Rentene er rekordlave og det gir lave bokostnader for de med boliglån. Nå kan du i tillegg få forutsigbarhet ved å binde renten de neste 10 årene så lavt som 2,49 %.

Giring. Boliginvesteringer er ofte belånte, noe som girer opp avkastningen/gevinsten når boligprisene stiger, og boligprisene stiger stort sett over tid.

Du er med i markedet. Kontra å ha penger i banken er bolig en god inflasjonsforsikring.

Lite leiemarked. Leiemarkedet i Norge er

24

lite og ofte uprofesjonelt. Å eie egen bolig gir stabilitet i hverdagen mange setter pris på, for eksempel barnefamilier.

Du bestemmer. Som boligeier står du fritt til å pusse opp og innrede boligen etter eget ønske.

Psykologi. Vi skal ikke undervurdere den psy­ kologiske verdien av å eie egen bolig. fordeler ved å leie :

Risiko for prisfall. Du slipper å bekymre deg for fallende boligpriser Kostnader ved kjøp og salg. Det er enklere og ikke minst billigere å flytte. En eiendomsmegler tar typisk 1–3 % av salgssum, samt kostnader til annonsering, fotografering, takst av bolig etc. I tillegg må kjøper betale 2,5 % av kjøpe­ summen til staten i dokumentavgift. (Kjøper du borettslagsbolig slipper du imidlertid unna dokumentavgiften.)

Faste og uforutsette kostnader. Forsikring, eiendomsskatt, vedlikehold osv. kan ofte bli betydelige summer. Som leietaker er dette al­ lerede reflektert i leieprisen og du slipper over­ raskende vedlikeholdskostnader.

Fleksibilitet. Som leietaker er du langt mer fleksibel.

Det er altså fordeler både ved å eie og å leie bo­ lig. Hva som er mest attraktivt for deg, vet bare du. Jeg vil imidlertid fraråde å time boligkjøp et­ ter forventninger til prisutvikling. Boligprisene er høye i dag, men venter du på et boligprisfall kan du risikere å vente for alltid.

Det samme gjelder andre veien. Ingen vet sikkert hvor boligprisene går. Jeg ville derfor ikke latt meg stresse til å fremskynde kjøp i perioder der boligprisene stiger mye. Behovene dine kan endre seg raskt, f.eks. hvis du begynner å studere eller flytter sammen med kjæresten.

Tidsperspektivet blir helt avgjørende ved boligkjøp. Kostnadene ved å kjøpe og selge er såpass høye at du helst bør bo i boligen i noen år for at det skal være lønnsomt, forutsatt nor­ mal prisvekst. Har du en lang tidshorisont på boligkjøpet ditt, er det derimot mye som taler for å kjøpe egen bolig – det er i alle fall det jeg har gjort selv. ••

christian f. bjerknes sjeføkonom, nbbl

IVERSENSKOGEN.NO FOTO: GETT Y IMAGES

SKOGEN TAKKER DEG Varm huset med grønn teknologi og få inntil 0,25% lavere rente med Grønt boliglån.

Kan du få Grønt boliglån? Kontakt oss.

Telefon 52 70 50 00

haugesund-sparebank.no

Bomagasinet

nr. 3, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

25

MEDLEMMER I HAUBO HAR FAST MEDLEMSBONUS HOS MONTÉR! Hos Montér får du alt du behøver til ditt bygge- og oppussingsprosjekt.

Du som er medlem i Haubo samler opp bonus hos Montér. Bonus er kroner som kommer inn på din bonuskonto.

5 % FAST MEDLEMSBONUS

AKTIVER MEDLEMSKORTET – SPAR PENGER! 5 % BONUS PÅ ALLE VARER (GJELDER OGSÅ TILBUDSVARER) For ytterligere informasjon om medlemsfordelene, ta kontakt med ditt nærmeste Montér byggevarehus eller gå inn på www.fordelerformedlemmer.no

26

Spisestuestol Skandia Junior Design: Hans Brattrud Spisestuestol Skandia Junior Design: Hans Brattrud

www.fjordfiesta.com www.fjordfiesta.com

Bomagasinet

nr. 3, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

27

 FORDELER: Her er representanter for tre av leverandørene som har inngått leverandøravtale med HAUBO. Fra venstre: Reidar Kittang (Ramirent), Gro Tjøsvoll (TekniskBureau AS) og Karl Arne Hagen (Glass & Låsservice), sammen med Thor-Arne Lie i HAUBO.

HAUBOs samarbeidspartnere:

GODE FORDELER TIL MEDLEMMER OG BOLIGSELSKAPER bjarte amble

HAUBO har inngått avtaler med en rekke leverandører, som gir gode rabatter til deg som enkeltmedlem eller til borettslag og sameier som HAUBO forvalter. Så hvorfor ikke benytte seg av tilbudene, oppfordrer teknisk ansvarlig Thor-Arne Lie.

28

– Vi satser på avtaler med maks tre bedrifter i hvert fag. Avtalene er inngått med ett års varighet, og det er en betingelse at HAUBO-rabatten skal spesifiseres på fakturaen. Vi er enige om en minste rabatt på fem prosent, både på arbeid og materialer, men bedriftene står fritt til å gi enda bedre fordeler, opplyser Lie. – Må kontakten med disse gå gjennom HAUBO? – Nei, borettslagene eller sameiene kan kontakte bedriftene direkte, og opplyse at de vil be-

nytte seg av HAUBO-avtalen. Boligselskapene står likevel helt fritt til om de vil benytte disse håndverkerne eller andre, men hvis noen spør meg hvem HAUBO anbefaler, er det listen som ligger på vår nettside haubo.no jeg viser til, sier Thor-Arne Lie. Bomagasinet presenterte tre av samarbeidspartnerne i forrige utgave, og gir i dette nummer plass til litt informasjon om ytterligere tre leverandører; Ramirent, TekniskBureau AS og Glass & Låsservice AS.

Ramirent Ramirent tilbyr utleie av maskiner og utstyr til bygg og anlegg, både til private og bedrifter.

Lokalt har selskapet avdelinger i Haugesund og på Stord, med henholdsvis 5 og fire ansatte, og med felles ledelse. Ramirent er et internasjonalt konsern, med 2.900 ansatte på verdensbasis og 319 i Norge.

I Norge startet det som et datterselskap under Veidekke i 1997. Flere selskaper ble etter hvert kjøpt opp, før selskapet ble solgt til et finsk selskap som nylig solgte konsernet videre til det franske, privateide Loxam i samme bransje. Dette selskapet det største i Europa i bransjen og tredje størst på verdensbasis.

Reidar Kittang, som er salgsrådgiver i Hauge­ sund, forteller at kundemassen fordeler seg på både bedrifter og private kunder. I sommerhalv­

året går det mye på utleie av lifter og stillaser til private som skal male boligene sine.

Han forteller at leverandøravtalen med HAUBO ga en tydelig økning i utleie til borettslag og sameier. Foruten lifter er gravemaskiner i alle størrelser, boremaskiner for betong, teleskoptrucker og kompressorer populære produkter.

Når kundene får overlevert maskinene, gir vi nødvendig opplæring i de tilfellene der det ikke kreves sertifikater.

– Foruten utleie, tilbyr vi også forskjellige typer kurs, forteller Kittang, og nevner som eksempler kurs i montering av stillaser i forskjellige høyder, fallsikringskurs, klatrekurs for stolper og mast. Han viser til fyldigere oversikt på bedriftens nettside ramirent.no.

Han legger til at Ramirents filosofi og slagord er: «Smidig service med et smil».

Kvalamarka i Haugesund, på Stord og i Bergen og Stavanger med til sammen ca. 500 ansatte.

Avdelingen i Haugesund har ca. 100 ansatte, mens staben på Stord teller ca. 145.

Selskapet ble etablert som TekniskBureau så tidlig som i 1893, men gikk etter en fusjon inn i Apply AS. Fra 2013 har imidlertid selskapet stått på egne bein, og driver med samme tjenester som før, under sitt opprinnelig navn TekniskBureau.

Gro Tjøsvoll, som er serviceøkonom i bedrift­ en, forteller at røravdelingen allerede har hatt store oppdrag for borettslag innen HAUBO, som for eksempel en fullstendig fornying av rørsys­ temet i Hemmingstad borettslag med 192 leiligheter. Det samme er utført i Skåre borettslag sør i Haugesund med sine 20 enheter. TekniskBureau har for øvrig fått jobben med en omfattende rørfornying på sykehuset i Haugesund.

Elektroavdelingen er nå veldig aktuell med in-

stallasjon av ladestasjoner og ladepunkter for el-biler i boligselskaper, og merker en økende etterspørsel på dette området. Avdelingen har også en kampanje gående på installasjon av brannforebyggende Komfyrvakt og utskifting av downlights.

Telekom-avdelingen påtar seg montering av datapunkter, og har for øvrig ansvar for installasjon av Altibox i regi av Haugaland Kraft.

Bedriften installerer også brann- og innbruddsalarmer og kameraovervåking til små og store brukere. Levering og service på varmepumper hører også med i sortimentet.

Gro Tjøsvoll påpeker den store fordelen ved at TekniskBureau er en totalleverandør. Det gjør jobben enklere for kundene, som bare trenger å forholde seg til en enkelt part i løpet av et prosjekt, sier hun.

– Vi tar både store og små jobber, og har vakttelefon som ordner hjelp dersom det skulle skje noe akutt, sier Tjøsvoll.

vi monterer dører og vinduer – og ikke minst hagestuer i glass, som vi har produsert og montert flere hundre av her lokalt, forteller Hagen. I de fleste tilfeller er dette hagestuer som henger fast i bolighuset, eller det kan være en ren innglassing av balkonger.

Han minner om at det i mange boligselskaper kan være aktuelt å skifte rekkverk på terrassene fra tre til glass, eller å bytte ut gamle glassrekkverk. Her er det viktig at kravene til sikkerhet for beboerne blir oppfylt.

Glass & Låsservice utfører, som navnet forteller, også arbeider innen låsfaget. I låsesmedfaget har bedriften én person med mesterbrev og to med fagbrev. – Vi hjelper ellers boligselskaper med å montere nye, eller bytte ut gamle låssystemer. En slik jobb gjorde vi i Presthaugblokkene for noen år siden, sier Hagen.

Han legger til at bedriften har ordning med

døgnvakt, klar for utrykning. Det kan for eksempel være for sikring av vinduer som knuses under innbrudd, før nytt glass kan settes inn.

TekniskBureau AS TekniskBureau er en totalentreprenør og servicebedrift innenfor en rekke forskjellige fag, som for eksempel rør, ventilasjon, elektro og telekommunikasjon. Bedriften har avdelinger på

Glass & Låsservice Glass & Låsservice er en solid håndverksbedrift, med røtter i både Odda og Haugesund.

I 2012 fusjonerte det tradisjonsrike glassmesterfirmaet Glassmester Aspaas AS med Glass & Låsservice AS. Etter at avdelingen i Odda ble solgt, drives firmaet nå kun ut fra nye lokaler på Raglamyr i Haugesund, med glassmester Karl Arne Hagen som daglig leder og eier. Han er for øvrig også låsesmedmester.

– Vår store fordel er at vi er et solid firma med mange år bak oss i bransjen. Det gir kunden en sikkerhet for god kvalitet og utførelse, og at vi ordner opp for oss dersom noe ikke er som det skal være, sier Karl Arne Hagen.

Han trekker fram sine totalt 17 ansatte, hvorav to har mesterbrev og fire kan skilte med svennebrev. Bedriften har for tiden også én læring som vil bli glassfagarbeider.

– Vi har også flere tømrere, som trengs når

Bomagasinet

nr. 3, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

29

 TAKRENNE: Å sjekke takrenner og nedløp årlig kan spare deg for kostbare husskader. Mens du står i stigen kan det også være en fordel å sjekke resten av taket for eventuelle skader, særlig på takstein og beslag.

10 enkle forberedelser

til høsten og vinteren Sommeren er over og tempoet i Norge er i ferd med å ta seg opp igjen etter late og varme sommerdager.

De færreste av oss er helt klare for høsten når den kommer, og like lite – om ikke mindre, når vinteren kommer. leverandørene

Men kanskje i år er året du kommer årstidene i forkjøpet? Det er flere ting du kan gjøre for å være bedre forberedt når kulda kommer krypende. For ikke å snakke om når varmen finner på å komme tilbake igjen. Tar du denne sjekkrunden før frosten og snøen kommer, kan du spare deg for både tid, penger og frustrasjon når snøen etter hvert smelter igjen.

1. ta vare på hagemøblene dine, så varer de lenger !

Det er lurt å vaske og vedlikeholde utemøblene før høsten setter ordentlig inn. Har du en bod eller garasje, er ingenting bedre enn å sette

30

dem inn der. Har du ikke plass og skal lagre møblene utendørs, bør de pakkes inn i en skikkelig og robust presenning.

stående ute, men som ikke er frostsikre bør disse tømmes for jord, vaskes, veltes (så ikke snø, vann og is samler seg) eller settes inn.

2. neste års hage kan klargjøres ­allerede på høsten

3. pass godt på grillen din , så blir det

Å behandle gresset på høsten kan faktisk ha en avgjørende effekt for å få en grønn og fin plen til neste sommer. Men det må gjøres før frosten setter inn. Ønsker du i tillegg at hagen din skal blomstre fint på våren kan du allerede midt i høstsesongen (før frosten kommer) plante løk, som vil sette farge på hagen din tidlig.

Husk at utekranen bør tømmes og stenges, og at hageslangen bør tas inn, så den ikke blir ødelagt av frost. Har du fine potter og krukker

Tro det eller ei, men du kan la matrester og fett ligge. Det impregnerer risten til neste sesong.

Til våren fyrer du bare opp og svir av restene.

Enkelt og greit.

Men: Du bør fjerne fettet som har rent ned i drypptrauet før du pakker bort grillen!

Har du en bod eller garasje med god plass bør grillen flyttes inn hit. Skal den stå ute bør du ha på grilltrekk, og eventuelt presenning hvis grilltrekket ikke er laget for å brukes om vinteren.

grillfest neste år også

 HUSET: En årlig vask eller spyling av boligen kan også forlenge levetiden på malingen og kledningen. Er det noen områder med bart treverk, bør dette males over for bedre beskyttelse mot været.

4. tøm høytrykkspyleren godt for vann

Høytrykkspyleren bør tømmes for vann og lagres tørt og frostfritt. Det samme gjelder all type vanningsutstyr der vann blir liggende igjen i slangen eller beholdere. Gjør du det ikke, kan både pumpen og slangen bli skadet når vannet fryser (i verste fall må delene erstattes med nye).

5. sjekk om dører og vinduer er ­tilstrekkelig tette

Sjekk at karmer og fuger rundt dører og vinduer er intakte og i god stand for å hindre at kulde og vind i siver inn i huset – da holder du bedre på varmen og betaler mindre for oppvarming.

Har du et punktert vindu bør dette skiftes ut. Får du dugg mellom glassene kan du være ganske sikker på at ruten din er punktert, da dette kommer av utettheter mellom glass og bunnlist. Skal du da først bytte vindu anbefaler vi et vindu med energiriktig glass så du taper minst mulig varme. Hvis overnevnte punkter ikke er som det skal vil isoleringsevnen svekkes og det kan bli trekkfullt og kaldt i huset.

6. er det tørt i kjelleren din ?

Kjelleren er svært utsatt for fuktskader grunnet påvirkning av fukt innenfra og utenfra. Her er det viktig å se etter skader på utvendig vegg, og at vann blir drevet vekk fra muren. Har du sluk i kjeller bør du sjekke at det ikke er tett. I tillegg bør ventilasjonsristen rengjøres før vinteren.

7. sjekk takrennene !

skader. Takrenna kan komme til å flomme over ved nedbør, og det kan gjøre mer enn nok skade på fasaden alene, men hva verre er: Når vinteren kommer og vannet fryser, kan røret rett og slett sprekke.

For å unngå dette, bør man fjerne løv, skitt, kvist og lignende i god tid før kuldegradene gjør sin ankomst.

8. når du først er der oppe og titter …

Sjekk også resten av taket for uregelmessigheter og skader – særlig takstein og beslag.

All stein eller plater skal ligge på plass. Hvis en av disse har forflyttet seg må du sjekke at undertaket er intakt før du legger ny stein på plass.

Det er særdeles viktig at snø sikringen er i orden.

Børst eller spyl taket forsiktig hvis det er nødvendig, og sjekk om du må beskjære trær som kan skrape eller på andre måter gjøre skade.

DIN MEDLEMSFORDEL HOS MONTÉR 5 % bonus på alt du handler, uansett hvor gode tilbud du får i butikken.

Dra aktivert medlemskort eller registrert bankkort i betalingsterminalen for å få bonus. Aktiver medlemsfordelene dine på Min side i medlemsappen eller via haubo.fordelerformedlemmer.no.

Tette takrenner og nedløp kan gi kostbare hus-

9. ta en runde rundt huset eller hytta

Legg merke til om malingen flasser, om det er blærer eller andre skader i malingsoverflaten.

Fordi: Dårlig vær på vinteren kan gjøre stor ­skade på kledning og mur som ikke er i ordentlig stand. Finner du slikt skal du vite at flassende maling helst bør utbedres på våren, sommeren, eller tidlig høst, på grunn av tørketid.

Når du tusler rundt kan du også vurdere om huset bør vaskes eller spyles (en årlig vask kan forlenge levetiden både på malingen og kledningen). Men husk at dette bør skje tidlig på høsten, slik at fasaden får tørket skikkelig.

Har du bart treverk noe sted, bør dette m ­ ales over så det får beskyttelse mot høst- og vinterværet.

10. ikke glem gressklipperen Hent gressklipperen eller robotklipperen inn og gi den en overhaling før det blir for kaldt.

Dersom den er motorisert, bør tanken bør fylles opp med bensin for å unngå kondens. Fyll på litt olje på sylinderen – Dette gjelder for alt motorisert utstyr.

Gi den også en god vask med børste og vann, men vær forsiktig med høytrykkspyler. Tøm beholder og rens eventuelle filtre før du setter den bort. Gressklipperen bør lagres tørt og horisontalt på hjulene, til våren kommer igjen.

Husk at det er mye bedre å fikse de små tingene nå, før ulykken treffer, enn å måtte gjøre det i all hast og med større regning når våren kommer.

God høst! ••

Bomagasinet

nr. 3, 2019 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

31

Den foretrukne vaktmesteren Hendersons Vaktmestertjenester AS inngikk nylig en avtale med HAUBO som innebærer at vi nå kan tilby våre tjenester for alle HAUBO borettslag og - sameier. Vi kan blant annet tilby:

HMS - Oppfølging av brannrapporter mot brannvesenet - Brannforebygging / brannøvelser og annet HMS-arbeid

Tilrettelegging - Innhenting av anbud - Oppfølging av jobber

24/7

Teknisk

VAKTTELEFO

N

- Betjene adgangskontroll / styringssystemer - Feilsøking på tekniske anlegg og installasjoner

Vedlikehold - Utarbeiding og oppfølging av vedlikeholdsplaner - Mur-, flis- og snekkerarbeid - Utvendig renhold og hagearbeid - Ettersyn og vedlikehold av eiendom og tekniske installasjoner

Jostein Åsheim Daglig leder

Tlf. 918 19 337 jostein@hendersonsvaktmestertjenester.no

www.hhvaktmester.no